Kyrkjebladet Kyrkjebladetfor og Nr. 5 - 2002 - Årgang 46

Torvastad Prestegåd 150 år

I forbindelse med at hovedbygningen på Torvastad prestegård er 150 år, setter vi i dette nummeret av Kyrkjebladet fokus på prestegårdens historie. Vi har også utfordret noen av dem som har vokst opp på pres- tegården til å dele noen minner med oss – og mange av dem hadde så mye på hjertet at vi måtte utvide det- te nummeret med fire sider. For vi ville gjerne at dere også skulle få med et kritisk innlegg om den tiltakende Halloween-feiring, og lese om vellykket konfirmant-weekend til Olalia og flott respons på Barentsburg- aksjonen med mere. DET GODE LIV

Det er mange i min omgangskrets som diskuterer hva Mange av ”mine” speiderledere står på for vekst i det gode liv er. Guds rike - i år etter år. Spør du dem hvorfor de orker, får du ofte dette svaret: Ungene vokser til, noen flytter ut, økonomien blir - Dette er det gode liv! Å hjelpe barn og unge til romsligere og tiden strekker plutselig til. Kristus. Når hverdagene blir roligere, kan vi lettere se hva som har gitt og gir livet mening. Halvveis i livet kan Man trenger slett ikke være speiderleder for å utføre man plutselig velge å bruke tiden sin annerledes. den oppgaven. Jesus har pålagt oss alle å gå ut, lære Noen drømmer om å være oftere på hytta, reise mer og døpe medmennesker. Han forsto nok mer enn og lengre, sitte i godstolen foran Tven eller bli opp- noen at man både kan bli motløs og lei av oppgaven. slukt av hobbyen. Derfor lovet han å være med oss alle dager underveis i det oppdraget. Ikke bare i de gode og enkle etap- Som landssjef i Norges KFUK-speidere møter jeg pene, men også i de mer vanskelige og kronglete. mange og ulike mennesker. Fellesnevneren er at mange har brukt tid og krefter for vekst i Guds rike. Her ligger nøkkelen. Først når vi er til for våre med- mennesker, opplever vi det gode liv! Strevsomt? Da kan det gode livet leves og vi kan synge høyt:

Ja, spesielt når regn og gjørme gjør speiderleiren nesten uframkommelig, og man ser mørkt på å fyre opp i den regnvåte grua for å få middag. Himmelske Far, du har skapt oss Og dannet oss etter ditt ord, Ansvarsfullt? Evner og krefter du gav oss Ja, å dra avgårde med 20 – 30 unge speidere i ei heil Og myndighet over din jord. leiruke er mye ansvar. Hele vårt liv skulle tjene Deg og vår neste til gavn. Gledelig? Herre gjør hjertene rene Og lær oss å ære ditt navn. Ja, når bibeltimen tar av, og 7000 speidere synes at dette er dagens høydepunkt på leiren. Takk at du gav oss det største Sterkt? Da Menneskesønnen ble født. Han er vår bror og den første Ja, når nye unge finner veien til nattverdsgudstjenes- Med fullverdig liv vi har møtt. ten i kveldsmørket. Nå vil vi ofre deg penger, Vie deg krefter og tid. Voksne som gir mye av sin fritid til kristent barne- og ungdomsarbeid vil oftest finne at dette gir like mye Så skal ditt rike nå lenger, igjen til dem selv. Jeg har til gode å møte en leder din hær rustes bedre til strid. som ikke opplever verdien av å være der for de unge. De mest fornøyde menneskene jeg møter, er de som gjør noe for andre mennesker.

Andakten er skrevet av Mary Anne R. Vestre fra . Hun er lærer i ungdomsskolen, på vei fra Haraldsvang til nye Skåredalen skole. Hun er 44 år, og har vært ivrig speider i 35 av disse. Er nå landssjef i Norges KFUK-speidere på 2. året, og er pådriver for fusjoneringen mellom KFUK- og KFUM-speiderne. Hun har 3 barn og mann fra Utsira og setter umåtelig pris på fredelige dager i feriehuset på Utsira, både sommer- og vinterstid.

2 KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira Redakt¿r: John Kristian Hausken Torvastad, E-mail: [email protected] I redaksjonen: Elise Fossum, Siv Storesund, Geir Styve,Roald ¯stensj¿ og den siste Lars-Johannes Liknes. Grafisk utforming og produksjon: A1 Grafisk Karm¿y Trykkeri Kardemommeby? Distribusjon: Martin Nilsen Jeg var 15 år og en pingle. Jeg var her. Be om at de også skal høre kallet KYRKJEBLADET: både mørkeredd og sjenert. De andre – til fellesskap. Klart vi kunne be. Postgiro: 05321482629 var to meter høyere og hadde dun Bønnelister ble fordelt og vi fikk tildelt Postadresse: 4260 TORVASTAD under leppene. Jeg hadde ikke sjangs forskjellige personer vi hadde ansvar til å snike meg inn på kino på voksen- for å be spesielt for. Etter kort tid ble Torvastad menighet: film og kjøpte uten problemer barne- vi så mange i bibelgruppa at den måt- Kontor: Torvastad Aktivitetshus billett på bussen. te deles i to… Tilfeldig? Neppe. Tlf. 52 84 53 80 - Fax 52 84 53 81 Kontortid: Aldri mer skulle jeg mer opp på den Når jeg forteller andre om Torvastad i Tirsdag - fredag kl. 08.30 - 11.30. dumme Ten Sing-øvelsen, klart det var dag, forteller jeg kardemommehistori- Sokneprest: Geir Styve kult å synge, backet av et band med er. Jeg forteller om ei bygd der over Privat - utenom kontortid tlf.52 83 80 33 kule typer som spilte el –gitar, trom- halvparten av befolkningen er aktive Mobiltlf.: 91 84 19 49 E-post: [email protected] mer og bass, men den lange pausen enten i ungdoms- eller idrettslag, eller ble en lidelse, mine kamerater hadde helst begge deler. Jeg forteller om et Menighetsprest: Arnfred Lunde Privat - utenom kontortid, tlf.52 83 11 40 slutta og jeg stod igjen alene. Jeg ble rødt hus like ved teknisk etat som var Mobiltlf.: 92 82 68 80 heller sittende hjemme hos mamma mitt annet hjem. Jeg forteller om ånd, E-post: [email protected] og pappa på fredagskvelden og så på sjel og legeme; Ten Sing , Klubb, vol- Organist: Steinar Alvsaker Derrick… leyball, onsdagsmøter, Unge Voksne, Tlf. 52 72 84 71 kristenrock-band og nyttårsfester. For Kontorfullmektig: Hadde noen funnet ut at jeg var mør- et fantastisk sted å vokse opp. Bj¿rg Areklett, keredd? Noen lokket og lurte… kontortid: Menighetskontoret Dirigenten Håkon lot meg sitte på Noen var der. Noen voksne brydde Tirsdag - fredag kl. 08.30 - 11.30, hjem i bilen etter øvelsen og etter seg. Håkon var ingen helgen, men en Privat tlf.: 52 83 94 11 hvert løsnet redselen både for mørket voksen som så en mørkeredd pingle. Kirketjener: og de lange lurkene i kortrappa. Jeg For meg utgjorde han hele forskjellen Sonny Torvestad, tlf. 52 83 95 69. rykket opp fra første rad opp til bass- akkurat der og da. Knut Bendik var Kirkegårdsarbeider: rekka på bakerste rad. Der var de bes- ikke Jesus, men han levendegjorde tro John Terje Hagland te historiene… for oss gutta. Han brant for en sak, og Mob. tlf. 911 49 538 fikk det til å brenne litt inne i oss også. Formann i menighetsrådet: Jeg endte i bibelgruppe hos naboen Det var også mange andre voksne bak Gerd Vikingstad, tlf. 52 83 93 59 Knut Bendik. Vi sleit oss gjennom der, men det er ”trikkefører” Areklett Kirkeverge i Karm¿y: bibelopplegg fra ungdomsforbundet og Storesund ”i tårnet” jeg husker Marta L. Medhaug, Rådh., tlf. 52 85 71 27 og forsvant fort på viddene. Det var best. gode kvelder med mye gutteprat. Det Utsira menighet: var fint med rein guttegruppe. For meg vil Torvastad alltid være ung- Sokneprest: Øynene til Knut Bendik strålte da han domstidas Kardemommeby. Takk. Geir Styve, tlf. 52 83 80 33. utfordra oss – Tør dere å ta evangeliet på alvor? Hva med å starte å be for de Torstein Ihle Kirketjener: Sigurd Nordvik, tlf. 52 74 91 70. av kameratene deres som ikke er med Formann i menighetsrådet: Torstein Ihle bor nå i Hurum, like utenfor Oslo og driver sitt lille Arnstein Eek tlf. 52 74 92 74 enmannsbyrå, ihlcom som lager informasjonsmatriell og magasiner for Kirkeverge: organisasjoner som KFUK-KFUM, Bymisjonen, Kirkens Nødhjelp og andre. Han har tidligere arbeidet ni år som informasjonskonsulent i Norges KFUK-KFUM.

KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira 3 Fra prestegårdens

”Den gamle Torvastad prestegård 1816” Historien til Torvastad prestegård re ubeleilig i prestegaarden.., baa- gården. går helt tilbake til middelalderen. de med hans fægang og andet Allerede i 1519 hører vi om preste- nødtørft.” I 1622 er det befaring i Den forrige hovedbygningen ble gården på Hovland. Det er ikke prestegården i forbindelse med at bygget av presten Caspar Dreyer i utenkelig at dette navnet skriver presten Peder Hansson Hjorteland 1774 eller 1775, kort tid etter at seg fra et gammelt gudehov. Vi skulle overta gården. Da var løa og han kom til Torvastad. Mange finner også navnet Haugland knyt- fjøset i orden, men både fehus, kjenner denne bygningen fra bildet tet til gården. Magnus Olsen, en smalehus, kammerset, storstua og som i 1816 ble malt av Johan F.L. kjent navnegransker, mener at nav- nyestua trengte å repareres. Dreier. Det var i presten Adam net kan skrive seg fra en gammel Eldhuset skulle utvidet med en Pedersen Jalles tid. Selv om byg- gravhaug på bruket. Hvis vi følger liten hestestall. Så behovet for ningen er staselig å se til, var Jalles gårdens historie gjennom århun- oppussing er ikke noe nytt. Ole av den formening at bygningen var dene, kan vi i 1591 lese at presten Hanssen Normann var prest i i en dårlig forfatning. Nå er denne Rasmus Ottesøn klager til kongen Torvastad 1708-1715. I hans tid bygningen borte, men Fridtjof ”hvorledes det skal være ham svæ- brant det som den gang var preste- Øvrebø mener at noe fra denne bygningen ble tatt vare på og fin- nes i den nåværende hovedbyg- ningen. Han skriver i en artikkel i Haugesunds Avis i 1921 at det ” i kontoret ovenpaa findes detaljer (vakre dørindfatninger etc.), som Loftet på sikkert skriver sig fra den ældre Torvastad prestegård. prestegaard. ” Disse helt særegne De gamle dørinnfatningene kan vi også finne dørinnfat- i dag. ningene kan skimtes til høyre. Også i fjøset som ble bygget i 1853

4 KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira historie

finnes rester fra den gamle hoved- Den ble oppført i laftet tømmer kulturminner. I forbindelse med bygningen. Her var det tømmeret med utvendig panel og slik byg- fredningen la departement og som ble brukt. Noe av det eldste ningen fremstår i dag har den stå- riksantikvar vekt på den kulturhis- på den nåværende prestegården ende panel på tre sider og lig- torie som knytter seg til samspillet er stabburet. Alderen er ukjent, gende panel mot sør. Det stående kirke og prestegård som en enhet. men både i 1708 og i 1798 omtales panelet er trolig det opprinnelige. Fredningen setter klare begrens- et stabbur. Noe av det vi legger I 1923 fikk presten elektrisk lys og ninger for hva som kan gjøres, merke til på bildet er hagen. Den i 1932 ble det installert telefon. men har samtidig utløst midler er gjenskapt i Norsk Folkemuseum Den nåværende garasjen ble opp- som finansierte den omfattende på Bygdøy foran hovedbygningen ført i 1930 som vognskjul og ute- innvendige restaureringen i 1999. på Leikanger gamle prestegård. do. Oppslag i Haugesunds Avis beskrev noe av problematikken med verneinteresser kontra moderne krav til en bolig. Men resultatet ble bra. Nåværende prestegårdsinspektør Gunnar Birkeland mener det i dag er tyde- lig at restaureringen ble gjennom- ført med profesjonell hånd og at sluttresultatet kan være et eksem- pel for andre prestegårder som er fredet. I 2002 er det bygget en steingard mot vest og alle byg- ningene er malt. I jubileumsåret fremstår derfor Torvastad preste- gård kanskje i bedre stand enn noen gang før. Det som nå ligger Torvastad prestegård ca.1950 foran er en restaurering av stab- Den nåværende hovedbygningen Både hovedbygningen og stabbu- buret. Med det er restaureringsar- på prestegården ble bygget i ret ble fredet i 1991. Daværende beidet sluttført og bygningene 1852/1853 av presten Jens Jensen, riksantikvar Stephan Tschudi- kan med forsvarlig vedlikehold året etter at han kom til bygda. Madsen mente at bygningene var være et kulturminne Torvastad i Ved kongelig resolution av 30.juni av meget høy arkitektonisk verdi fremtiden kan være stolt av. 1852 blev det bestemt ”At der af og de ble vurdert som verdifulle gs det ved Salg af Statens Gods dan- nede Fond tilstaaes Sogneprest til Torvestad Jens Jensen et Laan stort 1200 Spdlr. som Bidrag til Bestridelse af Udgifterne ved fore- staaende Bygningsarbeider og navnlig ved Opførelse af en ny Hovedbygning paa Torvastad Preæstegaard overensstemmende med en fremlagt Plan”. Bygningen ble oppført etter agro- nom Sverdrup og slottsarkitekt Linstows normalplan for preste- gårdsbebyggelse fra 1834, og Torvastad prestegård er en av de få bevarte presteboliger hvor disse tegningene ble lagt til grunn. Bygging av steingard på Torvstad prestegård 2002

KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira 5 En oppvekst på prest

Kyrkjebladet har tatt kon- skjer for tåbakksrasjonen sin. Dei sko takt med noen av dem som Men det varde ikkje lenge før eg reiv me gøyma og feira med når krigen va har bodd på prestegården, meg laus og begynte å bada i lag slutt. Men då va etikettane for lenje og spurt om de kunne skrive med mennene og dei større gutane. sio revne av og bytte bort i andre litt om hvordan det var å Då va eg sterkt plaga av ein bade- merkjer. vokse opp på en prestegård. drakt som mor mi hadde utstyrt meg med. Den hadde tverrstriper i kvitt, Endå verra va det å skaffa brus- og Ingjerd Skaadel bodde på preste- gult, blått og svart. Kameratane mine ølkorkar. Dei og samla me på, og gården fra 1935-1946. Hun send- hadde badeboksa, og dei vaksne brokte di te å hiva på strek med. Eg te et kåseri som broren Jardar ikkje det heller. Med eine neven stra- va flinke te å hiva på strek, og auka holdt på dialekt i NRK i 1987. tegisk plasserte sprong de øve berjet formuo mi – eg trur det va frå fire te Ingjerd er bosatt i Skien og har og hopte uti. Onkel Jonas totte ditta tolv korkar. en sønn. Jardar døde dessverre i va for gale.., og reiste te Haugesund fjor. og kjypte badeboksa te drenjen Så måtte eg vara med mor mi på feri Tandrop. Han kom te Skudesneshavn. Ein dag rusla eg heim med ei knall- ein liten tur åleina. På baksida av ein raude, som kafé fekk eg ei verkelege sjokkopple- Tandrop va nokså ving. Der låg det ein heile haug med flaue øve å gå med. bruskorkar, ein heilt ufattelige rik- Så han for til byen dom. Slik blei det slutt på den hobbi- sjøl og fekk tak i ei en. blå ei. Den brukte han utanpå den Krigen tok endeleg slutt. Far min rauda, serligt når kom him frå Grini og hadde mykje å det va kaldt i vat- fortelja. Det gjorde han i dei fleste net. Og det va det lag og foreningar i bygda. Hima som oftast. gjekk han rundt og song ”det har vi, Onkel Jonas lovde det har vi, det har de ikke der ute”, meg 5 kr., ein svim- og sette oss ungane grundig på plass lande sum den gon- dersom me hadde noko å utsetja på jen, dersom eg lær- maten. Var ei sild lakabrend, eller ei de meg å symja den kjøtkake hadde lege litt for lenge i Familien Skaadel i 1946 med barna fra venstre Ingjerd, sommaren eg fylte ti skapet, fekk me alltid høyra kor glad Jardar, Johannes og Signe. år. Sjøl gjorde han alt dei hadde vore dersom dei hadde Eg voks opp utmed havet, på han konne for å tapa pengane. Kvar fått nett den silda eller den kjøtkako Torvastad nordvest på Karmøy. Det einaste sundag va han med meg te på Grini. va ikkje slik som nå den gonjen. Nei, sjøen. Sjøl gjekk han på land med ei den gonjen va det møkje sol om som- long bambusstong med eit tau i Det var denne sommaren fotballen rane. Den fyste soldajen ende alltid enden. Nedst i tauet hong eg og plas- for alvor kom inn i livet mitt. Rett med at eg kom him med ryggjen fud- ka i ei lykkja. Fyste og siste gonjen eg nok hadde eg og eit par kameratar le av solblører. Mor mi smurde meg har hatt egen trenar. drive litt med innandørs fotball på med salve og strødde meg med loftet heime i prestegarden. Ballen potetmjøl, og eg låg på majen om Sysjenbodna mine budde på Syre og var ein avlagde tevarmar godt surra notte. hadde fiskasjøyta og grammofon. med hyssing. Med den fekk me av og Om somrane va di hima og spelte til i veg eit skikkeleg kanonskot. Men Onde 2. verdskrigen va det ikkje så krokket og plater. Serligt populere va innandørsfotballen tok slutt ein dag monje tilbod til oss ungane. Nåke av sjømannsvalsane med Jens Book den tyngste av kameratane trakka det som eg hogsa best, va badelivet. Jensen og Harry Brandelius. Eg likte gjennom golvet. Den lengste foten Mor mi va den einaste vaksna damo best den siste. stakk ned gjennom taket på badet, som gjekk i sjøen, men så va ho og så der mor mi nett dreiv og bada små- godt som bydama. Ho kom frå Me hadde ikkje så monje ting den systrene mine. Dette sette ein brå og sa møl og melk i gonjen. Me samla på tordivlar og stopp for innandørsfotballen. staden for mjøl og mjelk. Ho tok oss egg, på til-fra-kort og sardinetiket- ungane med, og la på søm i ei bort- tar. Dei siste va det vansjeligt å få tak Me gjekk og sturte ei vekes tid. Eit gjømde vik. i. Far min bytte te seg nåken fyrstey- nytt bevis på at idretten hadde

6 KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira tegården

tronge kår i bygda. Ein medisinarstu- Himafrontkarane hadde signalpisto- Ofte var det overnattingsgjester, dent dreiv med fri-idrett og hadde så lar, og denne kvelden sparte de ikkje emissærer f.eks., ei uke om gangen. smått teke til å springa litt langs på rakettane. Ein annan ny oppleving I den tida var det bare kjekke ung- vegane og i utmarka. Dei vaksne tok var det å sjå fudle folk. Det hadde dommer i hele bygda, så vi fikk ha sterk avstand frå slike aktivitetar. det vore lite av på Torvastad onda venner på besøk både natt og dag. Naboen stopte han ein dag med des- krigen. Helst når ”presten var på Sira”. se orda: Ka du fer og fyk itte far. Heldigvis traff jeg han Oddvar Floen frå Bakarøynå, før foreldrene mine Men den fyrste etterkrigssommaren Elisabeth Floen f.Vaula bodde på flytta til Fåberg. Etter det har jeg kom gjennombrotet. Ei dag kom far prestegården fra 1947-1956. brukt mesteparten av livet på 2 barn, min him frå Haugesund med ein skik- Elisabeth bor nå på Salhus. Hun 2 svigerbarn og 7 barnebarn. keleg fotball av ler. Billige var han sendte oss denne hilsenen: ikkje, men far gjekk enno rundt i etterkrigsrusen. Dette førte til ei Håkon Areklett er godt kjent som intens fotballspeling i bygda. Me mangeårig organist i Torvastad gutane, og til og med fleire vaksne, kirke. Han arbeider i forsikrings- samla oss kvar sundag og eit par kvel- bransjen, er gift med Sissel Tove dar i veka på den ujamne grassletta og har tre gutter. Han bodde på utanfor ungdomshuset. Der gjekk prestegården fra 1957-1971. kyrne hans Tomas på beite. Men dei hadde vet til å halda seg på avstand Torvastad Prestegård var for meg når ballane og kampropa svirra i luf- som et Soria Moria slott! ta. Problemet var å finna høvelege Far hadde søkt Torvastad – en ikke sko. Dei fleste brukte klogger, eit helt akseptabel sak for en gutt som slags beksomsstøvlar med trebotnar. hadde sin virkelighet og tilhørighet i Med dei kunne me få i veg verkelege kystbyen Kristiandsund N. kanoner med eit godt treff midt på tåne. Eg gløymer aldri fyrste gongen Bendik Torvestad, som var kirketje- eg stod i mål og slengde meg og red- ner i Torvastad kirke sendte oss et fly- da eit slikt kanonskot. Verre var det foto av Prestegården og det var det- viss spelaren bomma på ballen og te bildet som satte min fantasi i traff motspelaren på leggen. sving. Og fantasien løp og det dan- net seg bilder om hvordan huset var Ein kveld var det heradstyremøte på både innvendig og utvendig, hvor- ungdomshuset. Det varte ikkje lenge, dan hagen og området rundt huset for ordførar Lars var den ivrigaste så ut. Og da vi kom til Torvastad en Familien Vaula foran prestegården i fotballspelaren av alle dei vaksne. 1947, Elisabeth bak til venstre. kveld på forsommeren i 1957, var det Med nyvaska kvitskorte storma han i dobbel forstand å komme hjem. ned trappa og tok plassen i målet, der han fylte godt opp og var vanske- Vi kom hit fra Halsa på Nordmøre i Torvastad prestegård er et staselig leg å skåra på. Det var han denne 1946. Jeg var ni år, og bodde i det da hus og jeg husker godt bildet som kvelden og. Men så kom det ein verk- 100 år gamle huset til jeg var tjue, hang på prestekontoret, som den eleg susar i brysthøgde. Lars stod der sammen med to søstre og verdens gang holdt til i prestegården. Bildet han skulle. Men ballen hadde nett beste foreldre. viser huset slik det fremstår i dag, vore innom ein diger og blaut kuskit. Huset hadde sjel og sjarm. I grunnen men hagen var annerledes: Kanskje Den kvite skjorta fekk aldri oppleva husker jeg bare latter og glede. har hagen sett slik ut engang eller er fleire heradstyremøte. Hver dag skulle det hentes melkes- det slik arkitekten hadde tenkt seg at pann i fjøsen hos forpakteren. hagen skulle se ut: For å illustrere Heltane våre dinna seinsommaren En gang i måneden kom Marta Dale dette nærmere, så såg hagen ut som var himafrontsoldatane. Dei låg på og fyrte opp en diger kobberkjel i en miniatyr av Baronihagen i ungdomshuset og hadde mykje spen- grua i kjelleren og vaska klær hele Rosendal. nande å visa fram og foretlja. Denne dagen, og hver fredag kom hun fra Men tilbake til min barndoms pres- perioden kulminerte med ein storar- Vaøynå og vaska huset. Ja, henne var tegård. Den skulle være bolig for ta jonsokfest. Då fekk eg for fyrste vi glad i! presten og familien, her var preste- gong oppleva fyrverkeri. kontoret , og huset skulle være sam-

KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira 7 kommet skikkelig kaffe og livlig prat laget en utrolig ut av kurs. fin atmosfære. Likevel er det julefeiringen jeg hus- Foruten å være ker best. Da ble hele huset nedvasket bolig for vår fami- og alle rom ble pyntet til fest og med lie, hadde preste- lys og varme i alle rom. Og med kon- gården en viktig gelig røkelse anget det av jul i hele sosial funksjon. huset. Den gang var det Jeg skrev innledningsvis at prestegår- ofte slik at tilrei- den var et levende hus. Det skjedde sende emisærer alltid noe der, fra folk som kom på overnattet i preste- besøk i ulike ærender til ungdom- gården. I og for mens uhøytidelige ablegøyer inne seg var dette ikke som ute. unaturlig, da vi hadde det største Som mitt hjem under oppveksten var Familien Acklett, 1957. huset med de det et godt sted å være, og det sitter lingssted for andre ulike aktiviteter. ”mange” rommene. Så jeg husker bare gode minner tilbake etter alle I første etasje var 4 store stuer etter godt Jens Rognsvåg som bodde hos de årene jeg fikk anledning å bo i hverandre. Disse stuene har sikkert oss under vekkelsen i slutten av fem- dette særegne huset. hatt ulike funksjoner under de for- tiårene. Men også forkynnere fra skjellige prestefamiliene, men hos oss ”alle misjonene”, Ungdomsfor- hadde disse fire stuene følgende bundet og MF bodde her i lengre Kristin Viste Byberg bodde på funksjon: Soverom, dagligstue, spise- eller kortere tid. prestegården fra 1979-1989. Hun stue og storstue. er gift med Kai Rune, har tre Videre inneholdt etasjen et kammers, Men det var noe helt spesielt når det barn, er sykepleier og er bosatt i spisekammers, kjøkken, drengestue, skulle være bispevisitas. Da var det . Kristin skriver: gang, kontor og bispestue. På loftet en ekstra høytid i huset. Og det var et stort åpen rom, med 2 soverom på spennende å få sitte til bords sam- Vi hadde et annerledes hus enn alle hver sin ende. Og trappa opp til lof- men med personligheter som: Karl andre på godt og vondt. tet var som overrennet i Marthinussen, Olav Hagesæther, Det første jeg tenkte på av minner Holmenkollen, bratt og glatt! Fritjof Birkeli og domprost Christian var Misjonsforeningen sin basar i stu- Men det meste spektakulære for Svanholm. Svanholm var en fargerik ene med mannskoret til stede. Vi meg var nok at det var utedo – og mann, med sans for de danske hede ungene syntes det var fantastisk gøy. slikt hadde jeg ikke opplevd andre og HC Andersen. Han var til og med Ellers er jula i prestegården gode plasser enn i Masfjorden! Men gan- interessert i den unge manns ve og minner om høytid og glede. Det var ske snart ble det moderne faciliteter vel og tok seg tid til en ”mann til stas når vi åpnet de store dørene til som bad og vannklosett som ble plas- mann prat.” ”finstua” for å pynte til jul. sert i deler av det som en gang var Konfirmantene var ofte samlet i Søndagene spiste vi alltid frokost i drengestuen. huset og ikke minst konfirmasjons- den midterste stua før vi gikk i kirka. I kjelleren var det rom med jordgolv festen hvor det og antydning til levende dyr. Det gikk med hau- syntes som om det i prestegården var ger av boller og plass for alle! kakao og hvor hele huset ble Jeg fikk mitt første rom mot nord- brukt i konkur- vest, et skråkammers. Senere ble jeg ranser og lek. forfremmet til det store rommet i nord-vest, før jeg i de senere år flyt- Hver nyttårsdag tet over til sør-øst. var kommune- Prestegården med gardsbruk og hyg- styret i gelige forpaktere i Kåre og Nils, ble Torvastad invi- etter hvert et eldorado for en yngling tert på kirke- som meg. Ansvar fikk jeg og lærte kaffe. Flere for- fort å kjøre traktor og håndtere red- eninger hadde skaper og dyr. Våre hunder fikk vi sine faste møter også derfra og de bar alle navnet hos oss. Jeg Labbus. I 60 årene og utover var det syntes dette var skogsduer bak i hagen og jeg husker kjekt, for da at jeg en gang til og med kom over vanket det en fasan som forvirret kom løpende gode smørbrød Familien Viste samlet rundt bordet i midtstuen julen 1985 nede ved garasjen. Den hadde nok og duften av

8 KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira Denne markeringen av søndagen hadde vært luk- som noe annerledes og litt høytidelig ket denne dagen, er gode minner som jeg har savnet ville huset endt etter at jeg flyttet hjemmefra. som statistikk- materiale i over- På loftet spilte vi bordtennis og sikten over bran- kurong. Loftet var både spennende ner som startet på og skummelt. Papp-peisen var gøy å grunn av fjollete leke i. Det var ikke så kjekt å legge juledekorasjoner. seg. Da sprang vi gjennom det mørke I stedet slapp og kalde loftet til soverommene våre. huset unna med Rommene var trygge. Vi våget sjel- noen svarte stri- dent å gå opp å legge oss aleine. per oppover veg- gene, og blir Om vinteren måtte vi sitte med vot- beæret med en ter og lue når vi skulle gjøre lekser på spesialutgave rommene våre. Nede var det bare en også i gamle pres- stue og kjøkken som det var godt og tegårder. varmt i. Det trakk fra alle vinduene. Vi holdt oss derfor mye på disse to Derimot er det rommene. Trangt, men koselig når vi ikke kort vei Innerst i denne kroken hutret Åsmund H. Ådnøy seg var samla slik alle syv. mellom hver ende gjennom seks vintre på begynnelsen av 90-tallet. Loftet i av huset, noe som prestegården anbefales ikke for lettfrosne sjeler. De store vinduene, dobbeltdørene sørget for økt mellom stuene og de skeive gulvene stemmevolum for var sjarmerende. Etterhvert fikk vi et hele familien nydelig kjøkken med peis. Vi ble vel- Haugland Ådnøy i alle retninger at 90-tallet. Prestegården var et sted dig glade i huset. Det var trist å flytte maten var klar, men budskapet had- hvor man kunne sitte på haugen, kla- fra det, selv om det var et tungvint de ofte vanskelig for å nå frem til tre i trær, finne en fløy av huset helt og kaldt hus. familiemedlemmene, som gjerne for seg selv, og sende langpasninger i befant seg i hver sin krok av huset, retning en benk 20 meter unna. En Hagen var også en stor og spennende under et ullteppe og en dyne, for å samling steder hvor man kunne klar- tumleplass. Det foregikk mange mor- verne seg mot den friske brisen som ne hodet, i en periode av livet hvor somme leker i haugen oppfor huset, i peip gjennom vinduskarmen. det ikke er bare enkelt. stabburet, i hagen og i skogen. Plenklipping tok mange timer, noe Prestegården er en eiendom som ikke som etterhvert ble en betalt jobb for gir ved dørene (bortsett fra kjellerdø- oss ungene. ren, som lot seg sparke opp selv om den var låst). For å Det var et hjem med god plass til mye trives i prestegården kreves folk både inne og ute. Misjons- følgende av beboerne: foreningen hadde ei egen stue. - Gressklipper, hagesaks, ljå, Pappa hadde kontor i huset og et sag og øks – og lysten til å eget kontor til menighetssekretær / bruke dem kontordame. Det var et hjem hvor - Ullsokker, stillongs og det gikk mye folk inn og ut, et hus strikkegenser det gikk an å ha åpent for alle slags - Møbler nok til tre stuer arrangement. - Minimalt behov for nære menneskelige naboer (kyr får holde) Vi avslutter med en hittil ukjent og noe dramatisk beretning fra Prestegården har verken Åsmund Haugland Ådnøy som beliggenheten eller utfor- bodde på prestegården fra 1989- mingen som vil gi eiendoms- 1997. Åsmund er nå bosatt i meglere dollartegn i øynene. . Det store huset er upraktisk og ligger omringet av tre Hvis ikke stuedøren en julaften på husdyrbeiter og tre tusen midten av 1990-tallet hadde vært fluer. Likevel var denne åpen, ville ikke prestegården på ”huset på prærien”-følelsen Til slutt tar vi også med en representant for de Torvastad feiret 150 år. Dersom noe av det beste med det å som bor i prestegården i dag – en fornøyd Are, døren mellom stue nummer to og tre vokse opp i huset på tidlig yngstemann i familien Styve.

KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira 9 Halloween-feiring - noe for oss?

ne. Halloween er den kule måten å Halloween er noe amerikansk noe som feire allehelgensdagen på, er før- har med uthulte, lysende gresskar å gjøre. ste linja i boka. «Spøk eller godte- Det er den voksne nordmanns kunnskap ri!» lyder ropet. Snopet er vi vant fra barnsben av. Halloween er masker og til, men godlynt spøk er det en skummelt og skremmegreier, er hva viss frykt for at kan utarte. dagens barn vet. For noen år siden øynet en oppfinnsom Kommersielt er det blitt, men mes- leketøysprodusent muligheten til å gjøre teparten av det kramset som trengs gode penger på diverse Halloween-klær, kan lages selv, leser vi. Feiringen av ” masker og effekter, og plutselig er All Hallows Evening ”er vanlig i Halloween på full fart til å bli en ny mer- USA, en utvandret hedensk skikk kedag også i Norge. fra det keltiske Skottland og Irland, hvor store og små feirer den også i vår tid. Den eldre leser av KB fikk sin lille kunnskap mest gjennom TV og Vår kristne middelalderske tradisjon med pynting av gravene tegneserier; den yngre garde til Allehelgensdag, faller på første søndagen i november. kanskje mest fra leketøys- Halloween er kvelden før den gamle katolske messedagen reklamen og butikkene? Et 30 og følger datoen 31. oktober. Forfatteren av boka spør: år gammelt leksikon spanderer Hvorfor ikke feire begge to? Og det er vel her vi står, og veier 3 linjer og viser til Alle Helgens dem begge for og/eller mot. Gjøres noen lykkelig av en eks- dag. Med det begynner vi å kjen- tra feiring i norsk høstmørke, så har vi et pluss. Kelternes ne oss igjen i norsk kultur og tradi- tenning av lys på det som for dem var nyttårsaften, skulle sjon. Cappelens lille leksikon på skremme bort slemme sjeler. Troen deres var nemlig at de nett opplyser om følgende: døde sjelene kunne vende tilbake til jorden for å besøke sine Ingen treff i søket gamle hjem akkurat den kvelden.

Men nå er det helt sikkert bare dager igjen til nytt oppstyr Tradisjonene er blitt mange, det siste i USA er at ungene ber rundt kostymer og ”feiring”. Hva er det vi egentlig diskuterer om penger til UNICEFs barnefond i stedet for godteri til seg med barna i den forbindelse? For diskusjon, med tendenser selv. SPØKEN var opprinnelig på ramme alvor. De irske bøn- til krangel, og helt sikkert usakligheter, blir konse- dene var ufattelig fattige, og kunne med utkledning og spø- kvensen selv om det nå er minst tredje året på rad keri, feste et grep rundt sine despoter, de rike godseierne. at fenomenet viser seg. Saken, eller saklighetene, De mange ufattelig fattige i denne fortsatt skjevt rike verden kan avdekkes i nye bøker, på biblioteket, eller har ikke noe å feste grep med for å sikre hos bokhandleren, og det kan googles på net- mer mat og litt innflytelse på tilvæ- tet. (å google er et nytt verb og betyr å søke relsen. Det er fortsatt mange med søkemotoren Google.com) Med litt surfing områder på kloden at det ikke mellom treffene der, blir man også klokere. er mange levende sjelene som går mette og tilfredse ”Vi feirer Halloween”, 100 inn i drømmeland hver lettleste sider i ei ny opp- kveld. En fremmed ver- havlig svensk bok, om den for oss trauste nord- skikkene, menn som vet hvordan overtroen, romling i magen skal stan- skumlingene, lekene, ses. kostymene og maten, rø kan lånes, og den er god, og godt egnet for barn så vel som for voks-

10 KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira AKSJON BARENTSBURG Tusen takk til alle som tok seg tid til å bidra med gaver til De siste 1000 kronene kjøpte Rebekka kjøpe frukt for. Barentsburg! Det var en god opplevelse å få så solidarisk respons! Tusen takk til alle som hjalp til med lasting og transport! TAKK! Flott gjort at vi fikk fyllt en container på så kort varsel! Siv I flott høstvær gikk arbeidet som en lek. Jeg har dessverre ikke fått snakket med de involverte på Svalbard før Kjerkebladet går i trykken. Mine kontaktperso- ner der oppe reiste på Sydenferie like etter at de hadde fått sendt innholdet av containeren ut til Barentsburg.

Det kom inn kr. 1348,- under aksjonen. Blomster er avsendt til Rebekka Nordtømme på Svalbard og Marianne hos NorCargo.

TAR DU UTFORDRINGEN? Høstsemesteret er for lengst i gang og en rekke frivil- gangerne. I skolekorpset er det ikke så veldig mange lige ledere i Torvastads mangfoldige foreningsliv sør- å velge mellom. I Idrettslaget må det jobbes endel for ger for at vi som bor i bygda kan velge mellom en å få folk, menss kabalen går som regel opp til sist. rekke positive fritidsaktiviteter. Torvastad KFUK/M har 13 seksten-syttenåringer på Samtidig går det mot årsmøtetid rundt om i de ulike lederkurs i regi av Krets, og håper dermed lag og foreninger, og det er ikke få valgkomiteer å kunne se framtida lyst i møte. som er i aktivitet. Alle verv skal bemannes eller Men alle kan nok ønske seg flere JA-mennesker. Hele bekvinnes. organisasjonen går så lett når alle verv er besatt av positive folk. Folk står ikke i kø Vi har tatt en ringerunde og snakket med folk i Er du ikke blitt spurt? idrettslaget, korpset, helselaget og ungdomslaget Kanskje du kan ta direkte kontakt med om hvordan rekrutteringen er. Ingen rapporterer om ”din” forening, eller hviske kø for å ta på seg oppgaver. Når det gjelder ”prosjek- noen i øret at du er inter- ter”, det vil si kortsiktige arbeidsoppgaver, er folk essert i å gjøre en jobb? Det er bedre å sette lette å be, men til deltakelse i tyngre verv er det van- Ja, gjør det! Det er faktisk ”ti mann i arbeid enn skeligere. både sosialt og kjekt! selv å utføre Torvastad Helselag sliter på de samme trofaste gjen- ss ” ti manns arbeid

KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira 11 Smånytt......

BRUK GIROEN! - Dette er svært gledelige tall, og i bygda som har lyst til å strikke Sammen med dette Kyrkjebladet de viser at religiøse spørsmål er noen par til årets messe? får du en giro som vi håper du vil mer interessante enn mange bruke. I fjor økte den frivillige mediefolk er klar over. I tillegg TAKK TIL REIDUN HAUGLAND kontigenten med over 20 % til kr har det vært mye fokus på kriser På familiegudstjenesten på Utsira 38.640,-. Annonseinntektene økte både i inn- og utland i den senere 29.september ble Reidun Haug- også, til kr. 25.350,-, slik at de tid, og i slike tider øker interessen land takket for trofast tjeneste samlede inntektene våre var på kr for åndelige spørsmål, sier gene- som renholder gjennom mer enn 70.295,- Samtidig reduserte vi ralsekretær Geir Magnus Nyborg i 25 år. Menighetsrådsformann utgiftene til lay-out, trykking og Kristelig Kringkastingslag (KKL) i Arnstein Eek talte og overrakte en porto med et par tusen kroner til en kommentar til KPK. gave. Som ny renholder er Pham kr 72.727,- Han er ikke i tvil om at radioen Thu Huong ansatt. En stor takk til De som er kjappe i hoderegning spiller en stor rolle for mange Reidun og velkommen til Huong. ser dermed at vi gikk med et mennesker, og han vil gi honnør underskudd på kr 2.432 i fjor – til de som arbeider med religiøse mot et underskudd på over 20.000 programmer i NRK-Radio. KPK ETTERLYSNING året før. Så vi er på rett vei! Anne Marie Bentsen fra Torvastad Men som dere forstår betyr dette UNGDOMSTING Helselag savner kakefatene sine. at vi er avhengig av at mange 22-24.november arrangerer Helselaget har mistet flere av sine benytter giroen. Skulle giroen ha Stavanger biskop og Stavanger blad-mønstrede kakefat med dia- falt ut av bladet ditt, finner du bispedømmeråd ungdomsting. På meter 33cm. Dessuten har et rundt gironummeret på side 3. programmet står spennende semi- stålfat forduftet. Det er fort gjort narer og konsert med bl.a.Voice of å ta med en kake som er igjen SANGRIA OG Joy. Det blir også valg av ung- etter festen, og så glemme seg ut, KORFORENING domsråd. Både menighetsråd og men fatene er dyre og Helselaget skal ha konsert i Vår Frelsers kirke organisasjoner kan sende inn trenger dem, sier Anne Marie. 25. oktober og på Byscenen 26. delegater. I tillegg kan det sendes Hun kan nås på 52 83 80 66. oktober. Konserten har fått titte- observatører uten tale/stemme- len ”En sang om frihet” og inne- rett. Menighetskontoret har nær- VILLMARKSNYTT holder sanger av Mikis Theo- mere informasjon. Fra de dype skoger meldes det om dorakis. Billettprisene blir hen- voldsomt mange fuglunger i kas- holdsvis kr.150,- og 200,- og selges GLAD I Å STRIKKE? sene, og borti tredve ulvunger i ved Shellstasjonene, hos kormed- Det årlige julemarkedet til flokk med fire voksne i oppstarten lemmene eller ved inngangen. KFUK/M samler hvert år mange denne høsten. Sang-Ria har hatt Theodorakis på kjøpelystne. Det er altså stor interesse for spei- plakaten tidligere også, med suk- ”Skikkelige himastrikte lubber og ding blant de yngste og med det sess, og ønsker alle velkommen til vanter” ble etterlyst av flere i fjor. også god hjelp for dyrelivet med konserten. KB-smånytt er med på å etterlyse fuglekasser til de av sorten som stikkepinneføre som fører dette ikke bygger rede på kvist. 443.000 NORDMENN HØRER urtradisjonelle vestlandshåndver- MORGENANDAKTEN ket videre og spør om det er noen Kristne programmer i NRK-Radio har imponerende lyttertall, og de øker. Hele 443.000 nordmenn hør- GAVER te i gjennomsnitt på morgenan- dakten, og 315.000 fikk med seg Torvastad: radiogudstjenesten på søndager, i 25.08. Misjonsselskapet 3.435,50 første kvartal i år. 01.09. Ungdomsmisjonen 7.100,00 Det går fram av en undersøkelse 08.09. Stiftelsen Håpets Dør, Haugesund 2.575,00 som NRK-Forskning har gjort for 15.09. Norges KFUK/M 4.159,00 Kristelig Pressekontor (KPK). 15.09. Menighetsarbeidet (søndagsmøte i kirken) 881,50 Tallene forteller at det er 10.000 22.09. Norsk Muslimmisjon 3.203,00 flere som lytter på morgenandak- ten, og hele 63.000 flere lyttere til UTSIRA: gudstjenesten enn på samme tid i 01.09. Kirkens SOS i 983,50 fjor. 29.09. IKO (Institutt for kristen oppseding) 902,00

12 KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira KIRKENE DANKER UT KINOENE I GLEDE Det blir ofte hevdet at kirkene er nesten tomme under guds- OG SORG tjenestene. Men i fjor var det 100 nordmenn i gjennomsnitt på hver hovedgudstjeneste i Den norske kirke. Dette er dobbelt DØPTE: så mange som besøker hver kinoforestilling her i landet! Det Torvastad: viser tall som Kristelig Pressekontor har innhentet fra Norsk 18.08. Thom Robert Kroken Næsse () Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), og fra FILM & KINO som er fellesbetegnelsen for Kommunale Kinemato- 29.08. Kent Jarle Larsen grafers Landsforbund, Norsk kino- og filmfond og 01.09. Amalie Kristine Grønnevik Bygdekinoen. 22.09. Hanne Sofie Holm Hausken - Vi hører ofte at det er stor oppslutning til kino og fotball- 29.09. Marte Økland kamper – mens det er liten interesse for det som skjer i kirken. Natalie-Synova Alvestad Sæther Men disse tallene viser at dette ikke er riktig, sier kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i en kommentar til 13.10. Mathias Gåsland KPK. Hun er ikke overrasket over at det er så pass godt opp- møte til gudstjenestene, og at tallene er jevne fra år til år. Utsira: 29.09. Isak Grimsby Tallet på deltagere ved gudstjenestene viser en liten nedgang sist år. Mens det i 2001 var i gjennomsnitt 100 personer på VIGDE: hver gudstjeneste, var tallene følgende for årene før: 103 per- Torvastad: soner i 2000, 101 i 1999 og 103 i 1998. Når det gjelder besøkstallene for landets kinoer, var det i år 28.09. Sigve Sæbø og 2000 i gjennomsnitt 49 personer på hver forestilling. Tallene Valborg Irene Fosen (Spania) for årene før var 48 personer i 1999, 52 i 1998 og 51 i 1997. Med andre ord var frammøtet dobbelt så høyt på gudstjenes- DØDE: ter som på kinoforestillinger! Torvastad: - Jeg er glad for at det er så pass mange som kommer til guds- 22.08. Henny Kristine Vikshåland f. 1925 tjenestene. Dette viser at folkekirken står sterkt i landet vårt. Og i tillegg kommer virksomheten i frikirker og frivillige orga- nisasjoner, sier Svarstad Haugland. KPK

Feøy Bedehus 100 år

Rundt 1900 var det samlet en mengde sildefiskere på Feøy under vårsildfisket, det sies at det kunne være opp mot 3000 fiskere på en gang!! Etter at det var blitt bygget bedehus både på Utsira og Røvær, syntes fiskerne at det kunne vært godt å ha et forsamlingshus på Feøy også. De hadde dårlige legges fram i ”leseværelset”, og i tillegg hadde båter og behov for et sted å gå inn; en fiskarheim. huset en stor forsamlingssal hvor det ble holdt opp- Oppfordringen kom derfor fra tilreisende fiskere byggelige møter. om å sette opp et forsamlingshus. En komite ble nedsatt, og søknad om penger ble sendt til både Nå som vi er bare ca.50 fastboende på Feøy, er stat og amt, samt til kommunene i nærområdet. det stort sett ”leseværelset” vi bruker til vanlig. Det ble også startet pengeinnsamling på Feøy ( inn Storsalen brukes kun til basarer, juletrefest og kr.300,-) og på Torvastad (kr.100,-). Men det var eventuelle andre arrangement med mange tilrei- Vårsildavgiftsfondet som bekostet storparten av sende. beløpet. Men 10.november i år skal storsalen i bruk. Da Bedehuset ble bygget i 1902, på ei tomt gitt av skal vi nemlig arrangere stor 100-årsfest med Endre Mathiassen. Anbudet på huset gikk til mange inviterte gjester. Huset er blitt fullstendig høvleri og trelastforretning for kr.3.700,- oppusset utvendig i løpet av sommeren, all råtten mens grunnmuren ble laget av lokale menn. kledning er skiftet, og det er nymalt og fint. Selv Bedehuset ble innviet 11.november 1902 og fikk om mye arbeid gjenstår innvendig, kan vi ikke la navnet Nain, som betyr ”et yndet sted”. det legge noen demper på festen. Vi håper på en Bedehuset skulle den gang være oppvarmet og fin markering! fungere som fiskarheim i fisketida. Aviser skulle Liv Marit Mathiassen

KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira 13 TORVASTAD Åpningstider: Hverdag 08.00-21.00 Lørdag 08.00-18.00 Telefon 52 84 59 50 - Telefax 52 84 59 51 Vi har tipping, Lotto, Extra, odds POSTFILIAL www.heckettmultiserv.com

Norheim

Tlf 52 84 86 86 - fax 52 84 86 96 Trappeverksted A.s. Salhusvn. 333 - Tlf. 52 83 18 33

Lorentz Storesund Torvastad Stein a.s & Sønner Gravmonumenter Oljebunkers Vedlikehold på kirkegårder Tlf. 52 83 98 83 - Storesund Påføring av navn 4260 Torvastad Telefon 52 83 98 24 - Mobil 946 05210

Advokat

Haraldsgt. tlf. 52 71 55 85 Leif Egil Holstad Oasen tlf. 52 85 20 66

Alt innen VVS MURMESTER Bademøbler m.m. ÅDNE AMDAL 4260 Torvastad - Tlf. 52 84 26 71

OASEN - KOPERVIK- ÅKREHAMN - SKUDENESHAVNB Telefon 52 86 64 04

5547 UTSIRA Sildakongen Landhandel Postfilial Produksjon as Nær Tippe- kommisjonær Begravelsesbyrå 5547 Utsira Butikken Tlf. 52 74 92 20 Strandgt. 192 - Tlf. 52 72 33 52 Tlf. 52 74 92 92 Fax 52 74 92 90 Telefaks 52 71 58 95 Vi ordner alt ved begravelser og Mob 932 12 321 Leif Klovning bisettelser i byen og distriktet

Anleggsgartner og entreprenør 52 83 94 60 – 913 74 744 Bø Vest, postboks 130 - 4299 Avaldsnes Graving – Betongarbeid – Naturstein

14 KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira 27.10. kl. 18.00: Misjonsselskapet Søndagens 03.11. kl. 18.00: tekster Indre Sjømannsmisjon 06.11. kl. 18.00: Basar – barnelag 22. s.e. pinse: 10.11. kl. 18.00: TORVASTAD Matt 11, 25-30; Sal UTSIRA Normisjon 20.10. 22. s.e. pinse: 100; Rom 8, 31-39 27.10. Bots- og bede- 17.11. kl. 11.00: Familiegudstjeneste på dag: Gudstjeneste kl. Indre Sjømannsmisjon Grendahuset kl. 11.00. 24.11. kl. 18.00: Menighetsprest Arnfred 11.00. Bots- og bededag: Misjonssambandet Lunde. Offer til Prost Gunnar Luk 13, 23-30; Jes 55, 01.12. kl. 18.00: Søndagsskolene i Torvastad. Salamonsen. Nattverd. ABR-senteret 6-7; Gal 6, 7-10 27.10. Bots- og bededag: Offer. 08.12. kl. 10.30: Gudstjeneste kl. 11.00. 24.11. Siste s. i kirkeå- Bedehusfrokost Menighetsprest Arnfred Allehelgensdag: ret: Høymesse kl. Lunde. Skriftemål. Offer til HÅLAND BEDEHUS Matt 5, 13-16; Jes 60, Kristent Innvandrerarbeid. – 11.00. Sokneprest Geir 20.10. kl. 11.00: Kirkeskyss. Styve. Offer. 18-22; Hebr 12, 1-3 Misjonssambandet. 03.11. Allehelgensdag: Avsl. offeruke. Felles. Høymesse kl. 11.00. Søndagsmøter i kirken: 27.10. kveld: 25. s.e. pinse: Sokneprest Geir Styve. 20.10. kl. 19.30: Misjonsselskapet Nattverd. Offer til menig- Joh 6, 37-40; Dan 12, Taler: Kjell Pedersen. 03.11. kveld: hetsarbeidet. - Kirkeskyss. 1-3; 1 Kor 15, 42-49 Indre Sjømannsmisjon 10.11. 25. s.e. pinse: Tema: ”Hellig Ånd, vis oss 10.11. kveld: Høymesse kl. 11.00. Jesus, hans godhet og Normisjon Sokneprest Geir Styve. Dåp. makt.” Unge musikere og 26. s.e. pinse: 17.11. kl. 11.00: Offer til Ungdomsmisjonen. 1 Tess 5, 1-5; Am 4, 6- forsangergruppe deltar. Misjonsselskapet – Kirkeskyss. 17.11. kl. 19.30: 24.11. kveld: 8.12-13; Luk 17, 20-30 17.11. 26. s.e. pinse: Taler: Berit Helgøy Misjonssambandet Familiegudstjeneste på Siste søndag i 01.12. kveld: Grendahuset kl. 11.00. Kloster. Tema: ”Sannhets Indre Sjømannsmisjon Menighetsprest Arnfred Ånd, vis oss klart hva som 08.12. kl. 11.00: kirkeåret: Lunde. Offer til Haugaland hindrer ditt verk.” Sang Normisjon Matt 25, 1-13; Jes 51, krets av KFUK/M. av Torvastad Musikkor. Offer til ABR Karmsund. – 11-15; Åp 22, 12-17 HAUGE BEDEHUS Kirkeskyss. 20.10. kl. 11.00: 24.11. Siste s. i kirkeå- Misjonssambandet. ret: Høymesse kl. 11.00. 1. s. i advent: Avsl. offeruke. Felles. Menighetsprest Arnfred Matt 21, 1-9; Jes 62, 27.10. kl. 19.30: Lunde. Nattverd. Offer til Indre Sjømannsmisjon 10-12; Rom 13, 11-14 ABR Karmsund. - Kirkeskyss 03.11. kl. 19.30: 01.12. 1. s.i advent: Normisjon Familiegudstjeneste 2. s. i advent: UNGDOMSHUSET: 10.11. kl. 19.30: kl. 11.00. Onsdagsmøter 06. Misjonsselskapet Luk 21, 25-33; Mal 3, Sokneprest Geir Styve. Dåp. november og 04. desem- 17.11. kl. 11.00: Offer til menighetsarbeidet. 17 – 4,2a; Rom 15, 4-7 ber kl. 19.30. Misjonssambandet – Kirkeskyss. Onsdagstreff 13. novem- 24.11. kl. 19.30: 08.12. 2. s. i advent: ber kl. 19.30. Indre Sjømannsmisjon 3. s. i advent: Lysmesse kl. 17.00. 01.12. kl. 19.30: Menighetsprest Arnfred Matt 11, 2-10; Jes 35, Misjonsselskapet Lunde. Offer til Den norske 3-10; 1 Kor 4, 1-5 08.12. kl. 11.00: Israelsmisjon. – Kirkeskyss. BEDE- Familiemøte? 15.12. 3. s. i advent: HUSENE Høymesse kl. 11.00. NB! Når det gjelder fellesmø- Sokneprest Geir Styve. ter – se annonse i avisen ang. Nattverd. Offer til Håpets NORDBØ BEDEHUS sted og tid. Dør. – Kirkeskyss. 20.10. kl. 11.00: Avslutning offerveke. Felles med Hauge og Håland.

KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira 15 PORTO BETALT VED INNLEVERINGA B-blad P.P.

NORGE/NOREG Konfirmant-weekend til Olalihytta

Lørdag 21. september dro over 40 av årets konfirman- ter på overnattingstur til Olalihytta sammen med prest Arnfred og noen andre ledere. De fikk en nydelig helg på fjellet med et tett- pakket program. Foruten litt undervisning var de uten- dørs og drev med vardebyg- ging, rappellering, bading med mer. De deltok med matlaging og kjøkkentjenes- te og stod for programmet på kvelden. Natta ble svært kort for de fleste, men det var bare blide fjes å se søndags morgen. Søndagsprogrammet bestod av gudstjeneste, skattejakt, rappellering og opprydding før turen gikk hjemover med innlagt rast. Og alle (både konfirmanter og ledere) var visstnok enig om at de hadde hatt en flott helg!

Det var klart for konfirmasjon, det var bare overhøringen igjen. Presten var fornøyd med konfirmantene bortsett fra Espen. Espen klarte aldri helt å få med seg hva presten hadde å fortelle. Presten skjønte at han måtte stille et enkelt spørsmål på overhøringen til Espen, dersom det ikke skulle gå rett vest. Dagen kom og presten skulle stille Espen et spørsmål, og spurte: Hvorfor er du her i dag, Espen? Espen ble forvirret og svarte: -Var det ikke i dag jeg skulle komme?

Vi sier takk for bidraget til Øyvind Selsås, som sender stafettpinnen videre til Torbjørn Hausken.

Siste KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira