Torvastad Prestegåd 150 År
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Early Break-Up of the Norwegian Channel Ice Stream During the Last Glacial Maximum
Quaternary Science Reviews 107 (2015) 231e242 Contents lists available at ScienceDirect Quaternary Science Reviews journal homepage: www.elsevier.com/locate/quascirev Early break-up of the Norwegian Channel Ice Stream during the Last Glacial Maximum * John Inge Svendsen a, , Jason P. Briner b, Jan Mangerud a, Nicolas E. Young c a Department of Earth Science, University of Bergen and Bjerknes Centre for Climate Research, Postbox 7803, N-5020 Bergen, Norway b Department of Geology, University at Buffalo, Buffalo, NY 14260, USA c Lamont-Doherty Earth Observatory, Columbia University, Palisades, NY, USA article info abstract Article history: We present 18 new cosmogenic 10Be exposure ages that constrain the breakup time of the Norwegian Received 11 June 2014 Channel Ice Stream (NCIS) and the initial retreat of the Scandinavian Ice Sheet from the Southwest coast Received in revised form of Norway following the Last Glacial Maximum (LGM). Seven samples from glacially transported erratics 31 October 2014 on the island Utsira, located in the path of the NCIS about 400 km up-flow from the LGM ice front Accepted 3 November 2014 position, yielded an average 10Be age of 22.0 ± 2.0 ka. The distribution of the ages is skewed with the 4 Available online youngest all within the range 20.2e20.8 ka. We place most confidence on this cluster of ages to constrain the timing of ice sheet retreat as we suspect the 3 oldest ages have some inheritance from a previous ice Keywords: Norwegian Channel Ice Stream free period. Three additional ages from the adjacent island Karmøy provided an average age of ± 10 Scandinavian Ice Sheet 20.9 0.7 ka, further supporting the new timing of retreat for the NCIS. -
Western Karmøy, an Integral Part of the Precambrian Basement of South Norway
WESTERN KARMØY, AN INTEGRAL PART OF THE PRECAMBRIAN BASEMENT OF SOUTH NORWAY TOR BIRKELAND Birkeland, T.: Western Karmøy, an integral part of the Precambrian basement of south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 55, pp. 213-241. Oslo 1975. Geologically, the western side of Karmøy differs greatly from the eastern one, but has until recently been considered to be contemporaneous with the latter, i.e. of Caledonian age and origin. The rocks of western Karmøy often have a distinctly granitoid appearance, but both field geological studies and labora tory work indicate that most of them are in fact metamorphosed arenaceous rudites which have been subjected to strong regional metamorphism under PT conditions that correspond to the upper stability field of the amphibolite facies, whereas the Cambro-Ordovician rocks of the Haugesund-Bokn area to the east have been metamorphosed under the physical conditions of the green schist facies. From the general impression of lithology, structure, and meta morphic grade, the author advances the hypothesis that the rocks of western Karmøy should be related to a Precambrian event rather than to rock-forming processes that took place during the Caledonian orogeny. T. Birkeland, Liang 6, Auklend, 4000 Stavanger, Norway. Previous investigations The first detailed description of the rocks of western Karmøy was given by Reusch in his pioneer work from 1888. Discussing the mode of development of these rocks, he seems to have inclined to the opinion that the so-called 'quartz augen gneiss' and the other closely related rocks represent regionally metamorphosed clastic sediments. Additional information of the rocks con cerned is found in his paper from 1913. -
Det-Norske-Myrselskap-1949
MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 6 Desember 1949 47. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I KYSTHERREDENE I NORD-ROGALAND. Av konsulent Ose. Hovde. Nord-Rogaland er vanlig benevnelse for den del av Rogala,nd fylke som ligger nord for Boknafjorden. De typiske kystherreder i Nord-Rogaland - regnet nordfra -- er følgende 8: Skåre, Torvastad, Avaldsnes, Utsira, Åkra, Stangaland, Skudenes og Bokn. Innen dette kystområde ligger også 3 bykommuner, nemlig Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Nærmere geografisk bestemt ligger disse herreder mellom 59°08' og 59°31' nordlig bredde og mellom 5~10' og 6° vestlig lengde (Oslo meridian). Herredenes totalareal er 407,96 km2 og land• arealet 392,02 km2• Av hele Rogaland fylke utgjør dette område 4,50 %. Det meste av Skåre og Avaldsnes herreder med Haugesund by og en mindre del av Torvastad ligger på fastland (Haugalandet), men for øvrig ligger de andre herreder på øyer. Den største av disse er Karmøya. Her ligger de tre herreder Skudenes, Akra og Stanga• land i sin helhet og dessuten det meste av Torvastad og en del av Avaldsnes. Her er dessuten de to bykommuner Kopervik og Skude·• neshavn. Karmøya er således Norges folkerikeste og tettest bebodde øy. Bokn herred ligger på flere øyer øst for Karmøya, og Utsira her• red ligger langt ute i havet (16 km) rett vest av Karmøya, Kommunikasjonene innen området er stort sett gode, men den svære trafikk over Karmsundet ·gjør krav om bru eller bedre ferje• forbindelse berettiget. Ruten på Karmøya trafikeres med busser av Norges Statsbaner. F j e 11 grunnen innen området består stort sett av 3 temmelig skarpt atskilte områder. -
Norway Maps.Pdf
Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Romanifolkets Kulturminner 2007
Romanifolkets kulturminner Rapport fra registreringer i Utsira kommune, Haugesund kommune, Karmøy kommune og Bokn kommune 2007 Etne Ølen VINDAFJORD Vikedal HAUGESUND TYSVÆR UTSIRA KARMØY BOKN - 2 - Innhold Forord . 6 Innledning . .7 Utsira 1 . Sørevågen . 11 2 . Sjøhuset til Mikal L . Klovning . 13 Haugesund 3 . Hansavåg . 15 4 . ”Saen” . 17 5 . ”Blikken” . .19 6 . Raknesverven . .21 7 . Ballastkaien . .23 8 . ”Fantastrandå” . 25 9 . ”Fantebekkhuset”, Flotmyrgata 123 . 27 10 . Bolighus i Djupaskarveien 90 . .29 11 . Bolighus i Skillebekkgata 39b . .31 12 . ”Hestadrikkå” ved Skjoldaveien . .33 Karmøy 13 . ”Fantaheia” på Visnes . 35 14 . Haugavågen . .37 15 . Teglverket på Bø . 39 16 . Bukkøy . .41 17 . Husøy . 43 18 . Treholmen på Husøy . .45 19 . Havn på Vormedal . .47 - 3 - 20 . Røyksund . .51 21 . Dragøy . .53 22 . Høyevarde . .55 23 . Todnevik . 57 24 . Teltplass ved Vestre Veaveg . 59 25 . ”Fantahålå” ved Vestre Veaveg . .61 26 . ”Fantaståvå” i Garpavik . 63 27 . Eidsbotn . 65 28 . Torskhammar . .67 29 . Planteholmen . 69 30 . ”Fantahålå” ved Solstrand . .71 31 . Solstrand . 73 32 . Skjersund . 75 33 . ”Fantaskogen” ved Aureveien . 77 34 . Bolighus i Øyavegen 3, Åkrehamn . .79 35 . Bolighus i Åkravegen 150, Åkrehamn . 81 36 . Bolighus i Dr . Jensens veg 32, Skudeneshavn . .83 37 . Hustuft på Vaholmen . .85 38 . Korneliusholmen . 87 Bokn 39 . Grønnestadvågen . .89 40 . Sunnalandsstraumen . .91 41 . Austre Arsvågen . 93 - 4 - Haugalandmuseene Skåregt . 142 5501 Haugesund Telefon: 52 70 93 60 Faks: 52 70 93 69 postmottak@haugalandmuseene .no www .haugalandmuseene .no Trykk/layout: Karmøy trykkeri Foto på framsida: Bukkøy, Karmøy kommune Kart på innsider av omslag: Ellen Jepson ©Haugalandmuseene 2007 ISBN 978-82-994760-2-7 ISSN 1890-355X - 5 - Forord Pilotprosjektet Romanifolkets kulturminner på Haugalandet har som mål å kartlegge havner, overnattingssteder og møteplasser som ble brukt av romanifolket, og registrere steder som har navn knyttet til deres kultur . -
Preikestolen Nr. 3
Preikestolen Preikestolen Preikestolen Preikestolen KYRKJEBLAD FOR HJELMELAND, FISTER, ÅRDAL, STRAND, JØRPELAND OG FORSAND SOKN NR.3, JUNI 2020. 81. ÅRG. Preikestolen Preikestolen Innhald nr. 3-2020: «Trua er Adresse: Postboks 188 Dåp i all enkelhet...................................................................... Side 4 pantet på 4126 Jørpeland Konfirmant i koronaens tid....................................................... Side 6 Konfirmanthelsingar.................................................................. Side 8 Min song Neste nummer av det me å farmor levde, sat me mykje i Preikestolen kjem Konfirmantar 2020................................................................... Side 10 samanD og song og spelte i stova. Ho i postkassen Ungdomsarbeid på nett........................................................... Side 11 ca. 06. Poktober.reikestolen spelte mandolin og eg trø-orgel. Me Frist for innlevering av Med Bjarte på rette staden..................................................... Side 12 vonar.» hadde mange gode songstunder stoff er 28. august. Blind............................................................................................ Side 14 saman. Livsnyter, idealist og Reodor Felgen - type............................ Side 16 Redaksjon: Den fyrste songen ho lærde meg, var RedaktørP Olavr Frantzeneikestolen Om å lytta til korona og Martin Luther................................... Side 19 «Da Jesus satte sjelen fri». Den synest Tlf. 977 55 271 ommaren er her. Dei lyse kveldane. er ikkje det – han var ganske så strid eg er så fin. Refrenget er så befriande, [email protected] S både musikalsk og tekstmessig. Det Sola som varmar. Sommarregnet i sine talar til dei som kom og høyrde har eg sunge mange gonger, både Jon Vogt Engeland som gjer graset vått og friskt. Denne på han. Men folk lytta. Dei ana at han heime og i opptredenar ute. Liv Åse Gaard sommaren er litt annleis. Me kan ikkje snakka ekte og sant om livet. Om det Yvonne Langeland Meltveit flykte frå den norske sommaren til me sviktar i, og om det me håpar på. -
Kyrkjebladet 04•2004.Indd
for Torvastad og Utsira Nr. 4 - 2004 - Årgang 48 KyrkjebladetKyrkjebladet Høsten er over oss, enten vi liker det eller ikke. I høstens første Kyrkjeblad har vi satt fokus på Feøy, og vi takker dere som bor der vest for mange gode bidrag! I mangel av et godt Feøy-bilde til forsiden, har vi valgt et høstbilde av Torvastad kirke. Kirken sees godt fra Feøy, og kan fungere som et seilingsmerke når er reiser gjennom Kjerkesundet og innover mot fastlandet. Slik som Kirken til alle tider har vært et seilingsmerke for folk på vei mot ”frelsens trygge havn” 1 KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira Her høyrer eg heime Er det ”mimrestund” no igjen? Kommentaren kjem frå eit av borna i huset når eg tar til med å hente fram hendingar som høyrer med i mi livsforteljing. Det har lett for å bli litt slik kvar gong eg har vore ”hima” på Føyne. Slik var det og då denne utfordringa kom om å skrive noko til Kyrkjebladet sitt tema-nummer om ja, nettopp ”Føyne”. Akkurat tilbake på Tysnes etter siste besøk på ”vestrehaven”. Då er det nødt til å bli litt mimring for slike besøk rører ved noko i mitt liv. Minner dukke opp. Og på eit vis tar dei meg med på ei reise, ei reise tilbake innover i mitt livs forteljing. For det var her forteljinga starta, her er mine røter, her kjem eg frå. Her vart renninga i min livsvev sett og livet sin skyttel tok til å veve inn store og små hendingar av dette som er blitt mitt liv. -
Svendsen Et Al 2015.Pdf
Quaternary Science Reviews 107 (2015) 231e242 Contents lists available at ScienceDirect Quaternary Science Reviews journal homepage: www.elsevier.com/locate/quascirev Early break-up of the Norwegian Channel Ice Stream during the Last Glacial Maximum * John Inge Svendsen a, , Jason P. Briner b, Jan Mangerud a, Nicolas E. Young c a Department of Earth Science, University of Bergen and Bjerknes Centre for Climate Research, Postbox 7803, N-5020 Bergen, Norway b Department of Geology, University at Buffalo, Buffalo, NY 14260, USA c Lamont-Doherty Earth Observatory, Columbia University, Palisades, NY, USA article info abstract Article history: We present 18 new cosmogenic 10Be exposure ages that constrain the breakup time of the Norwegian Received 11 June 2014 Channel Ice Stream (NCIS) and the initial retreat of the Scandinavian Ice Sheet from the Southwest coast Received in revised form of Norway following the Last Glacial Maximum (LGM). Seven samples from glacially transported erratics 31 October 2014 on the island Utsira, located in the path of the NCIS about 400 km up-flow from the LGM ice front Accepted 3 November 2014 position, yielded an average 10Be age of 22.0 ± 2.0 ka. The distribution of the ages is skewed with the 4 Available online youngest all within the range 20.2e20.8 ka. We place most confidence on this cluster of ages to constrain the timing of ice sheet retreat as we suspect the 3 oldest ages have some inheritance from a previous ice Keywords: Norwegian Channel Ice Stream free period. Three additional ages from the adjacent island Karmøy provided an average age of ± 10 Scandinavian Ice Sheet 20.9 0.7 ka, further supporting the new timing of retreat for the NCIS. -
Port of Haugesund Norway
THE WHITE HAVEN BY THE SEA HOMELAND NORWAY´S OF THE VIKING BIRTHPLACE KINGS SHORE EXCURSIONS PORT OF HAUGESUND NORWAY WATERFALL AND FJORDS HIKING GLACIER CRUISE DESTINATION HAUGESUND, NORWAY CRUISE DESTINATION HAUGESUND, NORWAY NORDVEGEN HISTORY CENTRE tells the story about how Avaldsnes became The First Royal Throne of Norway. HOMELAND OF THE VIKING KINGS, FROM The Viking Farm. NORWAY´S BIRTHPLACE In Norway, and at the heart of Fjord Norway, you will find the Haugesund region. This is the Homeland of the Viking Kings – Norway’s birthplace. Here you can discover the island of Karmøy, where Avaldsnes is situated – Norway’s oldest throne. PRIOR TO the Viking Age, Avaldsnes was a seat of Avaldsnes is therefore a key point in understanding power. This is where the Vikings ruled the route the fundamental importance of voyage by sea in that gave its name to Norway – the way north. terms of Norway’s earliest history. The foundation Around 870 AD, King Harald the Fairhaired made stone of modern Norway was laid in 1814, but the Avaldsnes his main royal estate, which was country’s historical foundation is located at Avaldsnes. to become Norway’s oldest throne. Today, one can visit St. Olav’s church at Avaldsnes, From the time the first seafaring vessels were built as well as Nordvegen History Center, and the in the late Stone Age and up to the Middle Ages, Viking Farm. These are all places of importance the seat of power of the reigning princes and kings for the Vikings and the history of Norway. has been located at Avaldsnes. -
M/S ”Sandnes” I Rute. Båten Blei Ofte Kalla ”Kystens Perle” Noko Biletet Fortel Betre Enn Mange Ord. Foto: Nattrutens Venner
HAUGALeNDINGeN 2009–2010 M/S ”Sandnes” i rute. Båten blei ofte kalla ”Kystens perle” noko biletet fortel betre enn mange ord. Foto: Nattrutens venner 14 SjøvertS KoMMuNiKaSjoN på HaugalaNdet Willy Edvin Mjånes ”ByeN Lå så BeLeILIG tIL…”1 av det 19. hundreåret var Haugesund anløpsstad for Det er Reidar Østensjø som skriv dette i Haugesund Hamburgruta og etter kvart ruta til Newcastle, begge byhistorie. Det han peikar på, er at Haugesund får fleire med start i Bergen. Det same galdt Stettinruta med skipsanløp enn varemengd og passasjertal skulle tilseia, start i Trondheim. Med andre ord, det fanst opning ut i men sidan byen ligg slik til som han gjer, tar skip i verda frå byen ved Smedasundet alt på 1800talet. rutefart seg tid til anløp her. Ruter mellom Bergen og Kystrutetrafikken vil eg og nemna utan å gå for Stavanger vil dess meir ha ”ankomst mykje i detalj. Gjennom eit nettverk Haugesund” både på veg nordover og av kystruteskip, også kalla ”hurtig sørover. Haugesund får to anløp, ruta”, var det så godt som daglege medan dei to store berre får eitt kvar. I anløp i Haugesund og ofte og så måte har Østensjø rett. Det var like Kopervik og/eller Skudenes havn. vel ikkje slik at byen ved ”sonne” låg Skipa tilhøyrde ulike damp skips like høveleg til i alle samanhengar. selskap med heimstavn i dei sentrale Kor ”beleilig” byen låg, vil eg koma kystbyane mellom Oslo og Tromsø.2 attende til seinare i framstillinga. Ein heilt spesiell plass i kystrute Artikkelen vil ha som mål å gi eit floraen hadde nattruta Stavanger rimeleg detaljert oversyn over sjø Bergen med mellomstader. -
Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.