Innst. 285 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Dokument 8:96 S (2009–2010)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- K o m i t e e n viser til brev fra statsråd Erik Sol- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil heim datert 23. april 2010, som er vedlagt, hvor han Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll, Oskar Jarle bl.a. viser til rapporten om Klimakur. Her er det skis- Grimstad, , og Harald sert ulike valgmuligheter som myndighetene har for

T. Nesvik om å endre krav om umiddelbar CO2- å nå målet om nasjonale utslippsreduksjoner i 2020, rensing ved nye gasskraftverk og CO2-håndtering er her ett av flere mulige tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at krav om

CO2-håndtering ved nye gasskraftverk er en del av Sammendrag regjeringens politikk. Dette fremgår blant annet av regjeringens politiske plattform for perioden 2009– Følgende forslag fremmes i dokumentet: 2013, hvor det står at: «Stortinget ber regjeringen stille de samme krav «Regjeringen vil at alle nye gasskraftkonsesjoner i Norge som i EU til CO -rensing ved gasskraftverk.» skal basere seg på rensing og deponering av CO2 ved 2 oppstart.»

Utslipp fra nye store enkeltkilder ville vanskelig- Komiteens merknader gjøre mulighetene for å oppnå de nasjonale målset- Komiteen, medlemmene fra Arbei- tingene om utslippsreduksjoner som er satt. Fangst derpartiet, , Mari- og lagring av CO2 er en viktig strategi for å oppnå anne Marthinsen, , reduksjoner i CO2-utslippene. Tor-Arne Strøm og , F l e r t a l l e t viser til at for å oppfylle togra- fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle dersmålet mener det internasjonale energibyrået Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil (IEA) at en betydelig andel av utslippsreduksjonene

Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai på verdensbasis i 2030 kan komme fra CO2-håndte- Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. ring. Gjennom å stille krav om CO2-håndtering til Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, nye gasskraftverk vil Norge fortsette å styrke sin Snorre Serigstad Valen, fra Senterpar- kompetanse på dette området, og på sikt bidra til en tiet, lederen , og fra Kris- bredere spredning av teknologien. telig Folkeparti, Line Henriette Hjem- d a l , viser til forslag fra stortingsrepresentantene Komiteens medlemmer fra Frem- Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll, Oskar Jarle skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- Grimstad, Tord Lien, Robert Eriksson og Harald T. k e p a r t i mener at man ved valg av renseteknologi

Nesvik om å endre praksisen med krav om CO2- ved fullskala fangst og lagring av CO2 må ha en åpen håndtering ved nye gasskraftverk. prosess der alle alternative teknologier blir vurdert, 2 Innst. 285 S – 2009–2010

og den teknologien som ut fra en totalvurdering, der to mobile gasskraftverk uten noe krav om CO2-ren- det teknologiske potensial er inkludert, vil være den sing, og når regjeringen aksepterer gasskraftverk mest kostnadseffektive, blir valgt. D i s s e m e d - uten rensing på norsk sokkel. l e m m e r viser her til at det både i EU og i Canada Disse medlemmer viser til at kraftsituasjo- pågår et betydelig arbeid med utvikling av teknologi nen i Midt-Norge er svært vanskelig. I regionen er 3 for fangst og lagring av CO2, og viser til prosessene gasskraftprosjekter skrinlagt eller avlyst under rundt valg av teknologi i disse landene. dagens regjering. Industrikraft Møres prosjekt har fått konsesjon, men med utslippstillatelse som forut- Komiteens medlemmer fra Frem- setter rensing ved oppstart. Dette kravet gjør et slikt s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at gasskraft- gasskraftverk til en umulighet, selv om regionen har verk vil kunne bidra betydelig til energiproduksjon i et betydelig behov for ny kraftproduksjon. Globale

Norge. Norges elektrisitetsproduksjon består hoved- CO2-utslipp endres ikke som følge av et slikt gass- sakelig av vannkraft. Dette medfører at vi er sårbare kraftverk, da norsk produksjon av gass ville vært i perioder med lite nedbør. Gasskraftverk vil således uendret uavhengig av om gassen brennes i Norge representere en diversifisering av vår energiproduk- eller eksporteres til EU. Dermed viser regjeringen at sjon og dermed gjøre kraftbalansen mer robust. de ikke klarer å ivareta norsk kraftsituasjon i sin Disse medlemmer er opptatt av klimautfor- klimapolitikk. dringen og mener at satsing på teknologiutvikling for Disse medlemmer viser også til at Arbeider-

å rense gasskraftverk vil være et viktig bidrag i så partiet i opposisjon mente begrensning av CO2- henseende. utslipp fra gasskraftverk utmerket godt ville ivaretas

Disse medlemmer peker på at det er betyde- i et CO2-kvotesystem. lige tekniske utfordringer knyttet til teknologi for Disse medlemmer vil presisere at man støt- fangst og lagring av CO2, og dagens teknologiske løs- ter arbeidet med å utvikle CO2-renseteknologi. Dog ninger for rensing av gasskraftverk fremstår derfor må man evne å se forskjell på utviklingsprosjekt og ikke som kommersielle. Disse medlemmer har kommersiell teknologi. Norges evne til å utvikle merket seg at regjeringens planer om fullskala ren- CO2-renseteknologi styrkes ikke av at man nekter sing av varmekraftverket på Mongstad fra 2014 ikke bygging av ytterligere gasskraftverk. har vist seg å holde, og at fangst og lagring av CO2 fra Disse medlemmer mener at bygging av full- varmekraftverket derfor er utsatt i minst fire år. skala CO2-rensing først bør legges til de utslippskil- Disse medlemmer har videre merket seg at der hvor nytteverdien av rensing er størst. D i s s e regjeringens planer om fangst og lagring av CO2 fra m e d l e m m e r stiller seg tvilende til om rensing av gasskraftverket på Kårstø er utsatt på ubestemt tid. gasskraftverk er fornuftig før man har renset verdens Begge deler skyldes store tekniske og kommersielle store kullkraftverk. utfordringer knyttet til fullskala fangst og lagring av På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - CO2 med de teknologier som er vurdert. m e r forslaget fra Dokument 8:96 S (2009–2010). Disse medlemmer vil derfor ikke pålegge gasskraftverk rensing fra første dag, men vil kreve at Komiteens medlemmer fra Høyre og anleggene bygges med tanke på at rensing skal på K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til klimaforliket på plass på et senere tidspunkt. Stortinget mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og regjeringspartiene fra januar 2008, og Komiteens medlemmer fra Frem- målsettingen der om å redusere de norske klimagass- skrittspartiet mener myndighetene har et ansvar utslippene med 15–17 millioner tonn CO2 ekvivalen- for å opptre forutsigbart, sikre prinsipiell likebehand- ter i forhold til referansebanen slik den er presentert i ling og ivareta flere interesser på en god måte. nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Disse medlemmer mener dette ikke ivaretas i Disse medlemmer vil peke på at fullskala regjeringens politikk hva gjelder krav om CO2-ren- rensing av gasskraftverket på Kårstø og energiverket sing ved oppstart av nye gasskraftverk. på Mongstad, samt av eventuelle nye gasskraftverk Disse medlemmer mener Mongstad-saken utover dette, ligger inne i referansebanen for utvik- viser at prinsipiell likebehandling ikke ivaretas. lingen i norske klimagassutslipp mot 2020 som Regjeringen har varslet at utslippstillatelse for utslippsmålet i klimaforliket refererer seg til. Skal Mongstad vil endres slik at krav om rensing etter man nå utslippsmålet i klimaforliket, må derfor even- 2014 ikke lenger skal gjelde. Samtidig nektes tilsva- tuelle utslipp fra nye gasskraftverk uten rensing, eller rende renseforsinkelser på andre gasskraftprosjekt, utslipp fra Kårstø og Mongstad dersom fullskala ren- til tross for at Mongstad-utsettelsen er en innrøm- sing ikke har latt seg realisere innen 2020, kompen- melse om at teknologien ikke er kommersielt tilgjen- seres med tilsvarende utslippsreduksjoner innen gelig. Tilsvarende ser man når regjeringen har bygget andre sektorer. Innst. 285 S – 2009–2010 3

Komiteens medlem fra Kristelig Fol- Komiteens tilråding k e p a r t i viser til Kristelig Folkepartis program for K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser denne perioden, hvor det heter at Kristelig Folkeparti til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre vil at gasskraftanlegget på Melkøya må få CO -ren- 2 slikt sing, at det ikke gis nye tillatelser eller forlengelse av nåværende konsesjoner til bygging av gasskraftverk vedtak: uten håndtering av CO2, og at en må stå fast ved kra- vet om CO -rensing av gasskraftverkene på Kårstø 2 Dokument 8:96 S (2009–2010) – representant- og Mongstad. forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik- D e t t e m e d l e m viser til at tiår av gasskraft- Olsen, Henning Skumsvoll, , kampen har gått tapt pga. politisk uenighet om nød- Tord Lien, Robert Eriksson og Harald T. Nesvik om vendigheten av CO2-rensing av gasskraft. å endre krav om umiddelbar CO2-rensing ved nye gasskraftverk – bifalles ikke. Forslag fra mindretall Forslag fra Fremskrittspartiet: Stortinget ber regjeringen stille de samme krav i

Norge som i EU til CO2-rensing ved gasskraftverk.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 27. mai 2010

Erling Sande leder ordfører 4 Innst. 285 S – 2009–2010

Vedlegg

Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 23. april 2010

Representantforslag 96 S (2009-2010) – forslag plattform for perioden 2009-2013, hvor det står at

om å endre krav om umiddelbar CO2-rensing ved ”Regjeringen vil at alle nye gasskraftkonsesjoner nye gasskraftverk skal basere seg på rensing og deponering av CO2 ved Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene oppstart.” Utslipp fra store nye enkeltkilder ville van- Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll, Oskar Jarle skeliggjøre mulighetene for å oppnå de nasjonale Grimstad, Tord Lien, Robert Eriksson og Harald T. målsettingene om utslippsreduksjoner som er satt. Fangst og lagring av CO2 er en viktig strategi for Nesvik om å endre praksisen med krav om CO2- håndtering ved nye gasskraftverk. Regjeringen for å oppnå reduksjoner i CO2-utslip- Norge har ambisiøse målsettinger i klimapolitik- pene. Både i Norge og i andre land (blant annet i EU) ken. Når det gjelder utslippene i Norge mener regje- pågår det høyt prioritert arbeid for å kunne ta i bruk ringen det er realistisk å ha et mål om at disse utslip- og videreutvikle denne teknologien. Teknologi for CO -fangst må regnes som tilgjengelig, samtidig som pene skal reduseres med 15-17 millioner tonn CO2- 2 ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er det er ventet at nye og mer effektive løsninger vil bli presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er utviklet de nærmeste årene. inkludert. For å nå de nasjonale målsettingene må det Regjeringen ønsker også å bidra til teknologiut- gjennomføres tiltak og virkemidler for å redusere kli- vikling og reduserte kostnader på sikt for karbon- magassutslipp på en rekke samfunnsområder. Det er fangst og lagring, slik at norske prosjekter kan være allerede gjennomført og vil bli gjennomført tiltak i nyttige for andre land. stort omfang. Jeg viser i denne forbindelse til rappor- For å oppfylle det såkalte togradersmålet mener ten fra etatsgruppen Klimakur, som har skissert ulike det internasjonale energibyrået (IEA) at en betydelig valgmuligheter myndighetene har for å nå målet om andel av utslippsreduksjonene på verdensbasis i 2030

nasjonale utslippsreduksjoner i 2020. CO2-håndte- kan komme fra CO2-håndtering. Gjennom å stille ring er her ett av flere mulige tiltak. krav om CO2-håndtering til nye gasskraftverk vil Regjeringen har en klar politikk når det gjelder Norge fortsette å styrke sin kompetanse på dette

krav om CO2-håndtering ved nye gasskraftverk. området, og på sikt bidra til en bredere spredning av Dette fremgår blant annet av regjeringens politiske teknologien. A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. www.stortinget.no www.stortinget.no