TRØNDELAG Rejoin Thee6atgrong
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
The Integrated Dial-A-Ride Problem with Timetabled Fixed Route Service Marcus Posada, Henrik Andersson and Carl Henrik Häll
The integrated dial-a-ride problem with timetabled fixed route service Marcus Posada, Henrik Andersson and Carl Henrik Häll The self-archived postprint version of this journal article is available at Linköping University Institutional Repository (DiVA): http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:liu:diva-132947 N.B.: When citing this work, cite the original publication. The original publication is available at www.springerlink.com: Posada, M., Andersson, H., Häll, C. H., (2016), The integrated dial-a-ride problem with timetabled fixed route service, Public Transport, 1-25. https://doi.org/10.1007/s12469-016-0128-9 Original publication available at: https://doi.org/10.1007/s12469-016-0128-9 Copyright: Springer Verlag (Germany) http://www.springerlink.com/?MUD=MP The integrated dial-a-ride problem with timetabled fixed route service Marcus Posada∗ Department of Science and Technology (ITN), Linköping University, Norrköping, Sweden [email protected] Henrik Andersson Department of Industrial Economics and Technology Management, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway Carl H. Häll Department of Science and Technology (ITN), Linköping University, Norrköping, Sweden Abstract This paper concerns operational planning of door-to-door transportation systems for the elderly and/or disabled, who often need a more flexible transportation system than the rest of the population. Highly flexible, but very costly direct transportation is often offered as a complement to standard fixed route public transport service. In the integrated dial-a-ride problem (IDARP), these modes of transport are combined and certain legs of the passengers journeys may be performed with the fixed route public transport system. -
Dagliglivets Kulturminner S. 2–3 Digitalt Fortalt S. 8–9 Kulturminneløypa S
Hele dette bilaget er en annonse fra Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet 2009SPORENE FRA FORTIDEN Dagliglivets kulturminner s. 2–3 Digitalt fortalt s. 8–9 Kulturminneløypa s. 20–21 HELE DETTEE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET Velkommen til Kulturminneåret Dagliglivets iljøverndepartementet og Kultur- og mange minner være knyttet til andre land Mkirkedepartementet ønsker velkom- og kontinenter. Polske, svenske og pakis- mmen til Kulturminneåret 2009. I år skal vi tanske bestemødre kan ha noe til felles, ssamle hele vår kulturarv til ett rike. Vi øn- men neppe kakeoppskriftene. Vi har derfor ssker å gi folk over hele landet opplevelser lansert temaet «Kulturminner på vandring» ggjennom mangfoldet av kulturminner som som en del av Kulturminneåret. kulturminner oomgir oss. I Kulturminneåret oppfordres du til å fi nne DDagliglivets kulturminner er hovedtema for ditt personlige kulturminne og dele din for- Kulturminner er mer enn stavkirker og historiske gjen- kkulturminneåret. Det er mye i vår hverdag telling med andre. Vi har alle noe å bidra stander. Det er alt som skaper vår felles hukommelse. ssom også kan være kulturminner. I bladet med. Det er særlig viktig at vi slipper til barn ppresenterer vi eksempler på kulturminner og unge fordi det er de som skal ta kulturar- Kulturminneåret 2009 skal trekke frem de nære og ssom kan vekke ettertanke. Kan en oljeplatt- ven med videre inn i fremtiden. kjære historiene slik at vi kan se mangfoldet i vår felles fform være et kulturminne? Kan en grabb fra een gravemaskin være et kulturminne? Frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig kulturarv på mange nivåer. -
Possible Solutions for Zero Emission Railways. Case Study
Possible Solutions For Zero Emission Railways MOZEES Workshop - 22nd – 23rd October: CIENS, Oslo – Forum Dag Aarsland, Senior Advisor Possible Solutions for Zero Emission Railways MANDAT Forprosjekt NULLFIB- NULLutslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte Baner Non-electrified lines • 1395 km (approx. 1/3rd) of total 4150 km is non- electrified. • Estimated cost for electrification for Nordlandsbanen would be = 1- 1,3 Billion €. Other lines (Meråker line and Trondheim- Stjørdal) will be electrified. • Diesel consumption for all lines per year is approx. 16 mill/litre • Fuel consumption for a Cargo-train for example, Trondheim-Bodø is approx. 8000 litres (roundtrip). Freight train passing mountain Saltfjellet on the Nordland line. Considering four alternatives Transition from fossil-based to zero-carbon for passenger-trains, freight-trains and on-track- machines. Study of: • Hydrogen • Biogas • Biodiesel • Battery Deadline for the feasibility study is end of 2019. Bodø, terminus of the Nordland line Hydrogen operation – assessment by the end of 2019 • The Norwegian Government Transport Committee has requested the Railway Directorate to investigate the possibility of a test project with hydrogen operation of railway vehicles. • The directorate shall before end of 2019 assess the cost and feasibility of a pilot project. Alstom hydrogen powered train Feasibility study of battery operation • Feasibility study of battery-operation for Nordlandsbanen (Trondheim – Bodø). • Length 728km, 162 tunnels, 256 bridges, challenging operation conditions. • Including the line from Rana mines to Mo I Rana. Snow clearing on tracks on the mountain Saltfjellet on the Nordland line Contributors Electrification Is it possible in a cost-effective way only to electrify sections of the line? Horisontal profile – Nordland line What do the train manufacturers think? Consepts for passenger train with locomotive and coaches. -
Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners. -
Manudeep Singh Bhuller Inndeling Av Norge I Arbeidsmarkedsregioner
2009/24 Notater Manudeep Singh Bhuller Inndeling av Norge i Notaterarbeidsmarkedsregioner Forskningsavdelingen/Gruppe for offentlig økonomi 1 Innledning1 Formålet med dette arbeidet har vært å lage en inndeling av Norge i arbeidsmarkedsregioner som et alternativ til den inndelingen som foreslås i Standard for økonomiske regioner (NOS C 616) fra 2002. Mens SSBs inndeling av Norge i 90 økonomiske regioner hovedsakelig er ment som et hensiktsmessig publiseringsnivå for statistikk på et nivå mellom fylke og kommune, har den også blitt benyttet i arbeidsmarkedsanalyser (Hustoft m.fl. 1999). En svakhet ved denne inndelingen er at hver av regionene ikke tillates å inneholde områder fra mer en ett fylke. Som ledd i analyse av arbeidsmarkedet er det imidlertid ønskelig med en regional inndeling som er uavhengig av fylkesgrenser og samtidig er rimelig stabil over tid. Vi vil derfor understreke at inndelingen som foreslås i dette notatet er ment som et supple- ment til og ikke en erstatning for Standard for økonomiske regioner. Arbeidet med inndel- ingen av arbeidsmarkedsregioner er hovedsakelig basert på pendlingsstatistikk for norske kommuner for perioden 2000-2006. Datamaterialet som er brukt ligger tilgjengelig for alle på SSBs nettsted. For å operasjonalisere inndelingen for bruk i empirisk arbeid, settes det også en nedre grense på antall bosatte i hver region. Lie (2000) skiller mellom oppdelende og sammenslående prosedyrer for å danne regionale inndelinger. Ved oppdelende prosedyrer blir det en vil dele inn delt opp etter nærmere bestemte retningslinjer, basert på en teori eller idé om hva som skiller de ulike regionene fra hverandre. Inndelingsmetodene som kan kategoriseres som oppdelende begynner ofte med en identifisering av et senterhierarki basert på tettstedsstørrelse og pendlingsstrømmer. -
Strinda Bygdebok Bind 1, 1939
, . , L O H LT Ol. matr.nr. 73, løpenT. 211. Ol. jSkyld 1 spand. Nawu . Q. Rygh: 'cft~ dtn nuværend,e form kunde man formode at • første ledd inneholder, del f;a Mel us kj enttelvenavn Loa, men . noe sikkert kan Ikke sis om det, nir skriftfonnene fra 10.' lrh. er sl vaklend~ or min ikke kjenner andre.' Skrivemlte: LofftlOld (efter lIors~e regnskaper og jordebøker fra 1514- 1521). LandlioldL Liøhol 1550, LOffattt 1590. I..echoll 1624. Loeholt 1626. Loeltolt 1631. LohoJit 1()67. Lothor! 1723. Eu" OK. b n. • I jordebo~ av 1061 finnts opte 2 ,lrder,Loholt. btgge like store, nemUg l apand, o&, liI~øren e konien - krongods. I 1683 ~ den ene av glrdene l være gl pvtT i privat eie, idej. Kasper Wiedlhagen da er optert som eier. Wieidthagen eide ogsl Drag voll, og hans eiendom Loholdt bl slAtt sammen med Dragvoll ti l ett bruk, 02 siJedes gir denne Loholtglrd ul av matrikkel fortegnel~ som aelvstendit i1r<\ · (det det samlede bruk Ur navnet Dragv<>11. Anilende eierne ~r · l683 henvises til denne glrd. Det føliende iielder ~den an e IV de i 1661 opførte gArder , av navnet LoholL for 1645 er brukertn optert 50 hl)vilrdsmann. Hans navn er Anders Loeholdt; hin fl" iift, m~ hustruens navn ikke anført. , Dessuten bor pl ilrdfll OUttff 0i lrett; men om diSSC' er barn • 272 .' av Anders Oi hustru eller tjenere pl gArden kan ikke avgjøres. Oll,uff ml antagelig være sønn av Anders, da den næste brukers navn er Qlluff. r 1661 er opfert 2 brukere, nemlig Anders og OJluff. -
Horg, Hov and Ve – a Pre-Christian Cult Place at Ranheim in Trønde- Lag, Norway, in the 4Rd – 10Th Centuries AD
Preben Rønne Horg, hov and ve – a pre-Christian cult place at Ranheim in Trønde- lag, Norway, in the 4rd – 10th centuries AD Abstract In the summer of 2010 a well-preserved cult place was excavated at Ranheim on Trondheim Fjord, in the county of Sør-Trøndelag, Norway. The site consisted of a horg in the form of a flat, roughly circular stone cairn c.15 m in diameter and just under 1 m high, a hov in the form of an almost rectangular building with strong foundations, and a processional avenue marked by two stone rows. The horg is presumed to be later than c. AD 400. The dating of the hov is AD 895–990 or later, during a period when several Norwegian kings reigned, including Harald Hårfager (AD 872–933), and when large numbers of Norwegians emigrated and colonized Iceland and other North Atlantic islands between AD 874 and AD 930 in response to his ruth- less regime. The posts belonging to the hov at Ranheim had been pulled out and all of the wood removed, and the horg had been carefully covered with stones and clay. Thereafter, the cult place had been entirely covered with earth, presumably during the time of transition to Christianity, and was thus effectively concealed and forgotten until it was excavated in 2010. Introduction Since the mid-1960s until about 2000 there has have been briefly mentioned by Lars Larsson been relatively little research in Scandinavia fo- in Antiquity in connection with his report on cusing on concrete evidence for Norse religion a ritual building at Uppåkra in Skåne (Larsson from religious sites, with the exception of Olaf 2007: 11–25). -
ANNUAL REPORT 1997 1 Main Figures Per Area
NORSKE SKOG ANNUAL REPORT 1997 1 Main figures per Area 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 Area Paper Operating revenue NOK million 9,284 9,493 8,066 5,831 4,731 4,773 5,855 6,733 5,768 Operating profit NOK million 1,134 2,078 1,708 454 469 95 656 721 398 Operating margin % 12.2 21.9 21.2 7.8 9.9 2.0 11.2 10.7 6.9 Area Fibre Operating revenue NOK million 1,376 1,222 2,171 1,498 1,052 1,202 1,247 1,709 2,025 Operating profit NOK million 49 -127 682 178 -187 -176 -164 327 615 Operating margin % 3.6 -10.4 31.4 11.9 -17.8 -14.6 -13.2 19.1 30.4 Area Building Materials Operating revenue NOK million 2,667 2,579 2,333 2,048 1,704 1,688 1,725 1,960 1,911 Operating profit NOK million -16 27 96 146 85 64 9 107 93 Operating margin % -0.6 1.0 4.1 7.1 5.0 3.8 0.5 5.5 4.9 Operating revenue per market Operating revenue per product Rest of Other world 8% 2% Pulp 8% Norway 23% Newsprint Special grades 1% USA 10% 40% SC magazine paper 20% Other Europe 25% Germany 15% LWC magazine paper 9% UK 11% France 8% Building materials 20% 2 NORSKE SKOG ANNUAL REPORT 1997 1997 Highlights Price decline caused weaker result Growth in sawn timber Expansion in Eastern Europe Prices of paper and pulp fell during the In September, Norske Skog took over In November, Norske Skog took over first quarter of 1997. -
Premieliste Skogn Tier'n 2007
Premieliste – Skogn Tier’n Klasse 1 15 Skudd 1 Lise Nervik Mosvik 49 50 48 147 Kr 114 2 Espen Tangstad Mosvik 49 48 49 146 Kr 69 2 Oddmund Rognli Leksvik 47 49 50 146 Kr 69 4 Anita Lynum Skogn 47 48 50 145 5 Marte Løvli Skogn 50 46 46 142 6 Olaus Nyeng Mosvik 48 46 47 141 7 Karen Lynum Skogn 37 45 45 127 Klasse 2 15 Skudd 1 Ola Valstad Mære 49 43 49 141 Kr 138 2 Tore Green Helgådal 47 45 46 138 Kr 91 3 Torbjørn Skjerve Skogn 45 42 49 136 Kr 59 4 Ellen Løvli Skogn 44 43 48 135 5 Morten Reitan Skogn 47 38 47 132 6 Ola Haugskott Helgådal 47 43 42 132 7 Stig Hermo Steinkjer 46 37 47 130 8 Henrik Reitan Skogn 42 45 43 130 Klasse 3 15 Skudd 1 John Andre Sverkmo Lyngen (Inntr) 48 48 49 145 Kr 171 2 Bjørnar Ulvik Frosta 49 46 45 140 Kr 114 3 Bjørn Bylund Verdal Søndre 47 43 48 138 Kr 85 4 Lilly Nerenget Skogn 48 44 46 138 Kr 78 5 Kjell Pettersen Inderøy 49 43 46 138 Kr 71 6 Ole Jørgen Grytten Holsen 48 42 47 137 Kr 57 7 Jo Morten Lyng Inderøy 49 42 45 136 8 Inge Storholmen Helgådal 47 41 48 136 9 John Olav Skei Skogn 49 41 45 135 10 Morten Lynum Skogn 49 42 44 135 11 Arne Mørkved Levanger og Frol 48 44 42 134 12 Sigmund Nerenget Skogn 47 41 46 134 13 Bjarne Ulvik Frosta 47 44 42 133 14 Jan Otto Brænne Frosta 49 32 47 128 15 Bernt Røkke Meråker 49 36 39 124 16 Øystein Sjevelås Markabygda 47 26 47 120 Klasse 4 15 Skudd 1 Kolbjørn Damås Verdal Søndre 50 46 49 145 Kr 151 2 Kjersti Brøndbo Wettre Levanger og Frol 50 45 49 144 Kr 112 3 Ann Cathrine Sverkmo Lyngen (Inntr) 50 46 48 144 Kr 93 4 Mary Vannebo Inderøy 50 48 46 144 Kr 84 5 Nina Sjevelås Levanger og Frol 48 47 48 143 Kr 64 6 Per Gunnar Tønne Inderøy 50 45 47 142 7 Olav Gran jr. -
Fv. 17/720 Dyrstad-Sprova-Malm. Søknad Om Permanent Utslippstillatelse Av Vaskevann Fra Strømnestunnelen Og Holmviktunnelen
Fylkesmannen i Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Hogne Heir / 91133851 17/3770-52 30.10.2018 Fv. 17/720 Dyrstad-Sprova-Malm. Søknad om permanent utslippstillatelse av vaskevann fra Strømnestunnelen og Holmviktunnelen. I prosjektet Fv.17/720 Dyrstad-Sprova-Malm bygges det to tunneler, Strømnestunnelen og Holmviktunnelen, på ny fv. 17 Strømnes - Sprova. Begge tunnelene ligger i Verran kommune. Se vedlagt kart og tegninger. Strømnestunnelen er ca. 1000 meter og Holmviktunnelen ca. 600 meter. Driving av tunnelene ble avsluttet september 2018. Det er planlagt åpning av ny fv. 17 i november 2019. Vedlagt «Søknad om permanent utslippstillatelse fra Strømnestunnelen og Holmviktunnelen på Fv. 17 Strømnes – Sprova» gir en detaljert beskrivelse av behandling av vaskevann og drensvann fra tunnelene. Søknaden bygger på «Planbeskrivelse -Reguleringsplan for fv. 17 Beitstadsundet-Alhusøra og fv.720 Strømnes-Malm i Verran kommune, 15.04.2015». Skulle det være behov for ytterligere informasjon om saken, ta kontakt med undertegnede. Vedlegg: 1. Søknad om permanent utslippstillatelse fra Strømnestunnelen og Holmviktunnelen på Fv. 17 Strømnes – Sprova 2. Reguleringsplan fv. 17 Beitstadsundet-Alhusøra og fv. 720 Strømnes-Malm revidert 15.04.2015 3. Oversiktstegning som viser plassering av tunnelene 4. Utdrag av GH3002 (viser plassering av vaskevannsanlegg Strømnestunnelen øst) 5. Utdrag av GH3003 (viser plassering av vaskevannsanlegg Strømnestunnelen vest) 6. Utdrag av GH3005 rev. B (viser plassering av vaskevannsanlegg Holmviktunnelen) 7. GH3020 (Strømnestunnelen øst - vaskevannsanlegg) Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Asphaugvegen 32 Statens vegvesen 7715 STEINKJER Regnskap Postboks 702 Org.nr: 971032081 9815 Vadsø 2 8. -
Using Optimization and Simulation to Evaluate Differentiated Stroke Treatment
Using optimization and simulation to evaluate differentiated stroke treatment Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov Industrial Economics and Technology Management Submission date: June 2018 Supervisor: Henrik Andersson, IØT Norwegian University of Science and Technology Department of Industrial Economics and Technology Management Preface This thesis concludes our Master of Science in Industrial Economics and Technology Manage- ment at the Norwegian University of Science and Technology. The objective of this thesis is to implement a model that enables differentiated treatment paths for stroke patients based on their diagnosis. At the same time, the general demand for emergency resources must be cov- ered. By supplementing existing models and methods, optimization will be used to determine optimal allocation of the available emergency units. A comprehensive simulation program is also developed for this thesis. This is used to evaluate the performance of the different opti- mization solutions. The work on this Master’s Thesis in Managerial Economics and Operations Research (TIØ4905) was carried out in the Spring 2018. We would like to thank the personnel at the Ambulance Service at St. Olav Hospital for providing us with necessary data and valuable inputs. We also would like to thank our supervisor, Professor Henrik Andersson, at the Department of Industrial Economics and Technology Management, for constructive discussions and his in- valuable guidance. Trondheim, 2018-06-10 Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov i Sammendrag En av samfunnets viktigste oppgaver er å tilby et velfungerende helsevesen til sine innbyggere. En stor del av helsevesenet omhandler akuttmedisinske tjenester, et samlebegrep som innbe- fatter blant annet AMK-sentraler, ambulanser og luftambulanser. -
Konsesjonssøknad Delstrekning Klæbu-Namsos
Konsesjonssøknad Spenningsoppgradering i Midt-Norge Delstrekning Klæbu-Namsos Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV Juni 2010 Fosnes Høylandet Flatanger Namsos OverhallaGrong Osen Grong Namdalseid Roan Snåsa Steinkjer Åfjord Verran Inderøy Bjugn Mosvik Rissa Verdal Levanger Leksvik Frosta Stjørdal Trondheim Malvik Meråker Skaun Melhus Klæbu Selbu Juni 2010 Konsesjonssøknad. Spenningsoppgradering. 300/420 kV-ledning Klæbu - Namsos Forord Som følge av behovet for å sikre en stabil strømforsyning, ønsket om tilrettelegging for utbygging av ny grønn kraft samt målet om en felles kraftpris i Norge, er det nødvendig å øke overføringskapasiteten i sentralnettet. Statnett SF legger derfor med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning Klæbu – Verdal – Ogndal – Namsos fra Klæbu transformatorstasjon i Klæbu kommune, via Verdal og Ogndal transformatorstasjoner i henholdsvis Verdal og Steinkjer kommuner, til Namsos transformatorstasjon i Overhalla kommune. Ledningen vil etter ombygging kunne drives med 420 kV spenning. Søknaden omfatter også utvidelse av Klæbu transformatorstasjon samt ombygging av Verdal, Ogndal og Namsos transformatorstasjoner, og nødvendige omlegginger av eksisterende ledninger ved inn- og eventuelt utføring til nevnte transformatorstasjoner. Denne strekningen utgjør et av flere trinn i spenningsoppgraderingen av sentralnettet i Midt-Norge. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Klæbu, Trondheim og Malvik kommuner i Sør-Trøndelag fylke og Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Overhalla kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Statnett har i 2008/2009 søkt konsesjon for en ny 420 kV-ledning fra Namsos transformatorstasjon til Storheia i Åfjord kommune. Videreføring fra Storheia via Snillfjord til Orkdal eventuelt Trollheim i Surnadal kommune ble konsesjonssøkt i mai 2010.