DOCSLIB.ORG

Strinda Bygdebok Bind 1, 1939

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strinda Bygdebok Bind 1, 1939 , . , L O H LT Ol. matr.nr. 73, løpenT. 211. Ol. jSkyld 1 spand. Nawu . Q. Rygh: 'cft~ dtn nuværend,e form kunde man formode at • første ledd inneholder, del f;a Mel us kj enttelvenavn Loa, men . noe sikkert kan Ikke sis om det, nir skriftfonnene fra 10.' lrh. er sl vaklend~ or min ikke kjenner andre.' Skrivemlte: LofftlOld (efter lIors~e regnskaper og jordebøker fra 1514- 1521). LandlioldL Liøhol 1550, LOffattt 1590. I..echoll 1624. Loeholt 1626. Loeltolt 1631. LohoJit 1()67. Lothor! 1723. Eu" OK. b n. • I jordebo~ av 1061 finnts opte 2 ,lrder,Loholt. btgge like store, nemUg l apand, o&, liI~øren e konien - krongods. I 1683 ~ den ene av glrdene l være gl pvtT i privat eie, idej. Kasper Wiedlhagen da er optert som eier. Wieidthagen eide ogsl Drag­ voll, og hans eiendom Loholdt bl slAtt sammen med Dragvoll ti l ett bruk, 02 siJedes gir denne Loholtglrd ul av matrikkel­ fortegnel~ som aelvstendit i1r<\ · (det det samlede bruk Ur navnet Dragv<>11. Anilende eierne ~r · l683 henvises til denne glrd. Det føliende iielder ~den an e IV de i 1661 opførte gArder , av navnet LoholL for 1645 er brukertn optert 50 hl)vilrdsmann. Hans navn er Anders Loeholdt; hin fl" iift, m~ hustruens navn ikke anført. , Dessuten bor pl ilrdfll OUttff 0i lrett; men om diSSC' er barn • 272 .' av Anders Oi hustru eller tjenere pl gArden kan ikke avgjøres. Oll,uff ml antagelig være sønn av Anders, da den næste brukers navn er Qlluff. r 1661 er opfert 2 brukere, nemlig Anders og OJluff. Denne Andm ml antagelig være den samme som i 1645 , var brokeT, og Olluff er formodenttig ogsS. den samme so m er nevnt boende pA girden del ir. Glrden er fremdeles krongods. Men i 1683 er den gitt oveT i privat eie, idet Loho1t da er op­ ført som Kristoffer Kaspersens odel. Brukeren hetter Ollull. l 1701 er Ingebrigt Olsen bruker. l 1722 eiedes Laholt av mad. Anna Friis, f. Lerehe, enke efter Wincenl friis (se under Tyholt). Brukeren hette den gang Ole, mulig en senn av den i 1701 nevnte bruker Ingebrigt Olsen. Enkemadame Anna Friis døde i 1726, og Melchior Bøcticher kjøpte Lohol! pA auksjon efter henne. Bodicher so lgte girden allerede i 1727 til r!dmann Hans Hornemann , som igjen i 1737 solgte lil Ole Larsen. fra 1738 er overtollbetjent OttoArnu eier og fra 1751 Valentin Veigner. Efter dennes død kjøpte Breda1 Møinichen girden i 1767, og han solgte til cancellier!d Schande i 1783. Efter Schanckes død blev Hans Btrnhoft Øvre eier i 1788. Øvre makeskiftet samme lr Loholl på l spand mot Tungen pl In spand til Frue kirke efter kgl. tillaleist. Ifølge dette makeskifte blevalts! Frue kirke eier av Loh ol l, og pastor Wille bygslet bort gArden først til Ole Eriksen Vasskleven og senere til Fredrik Jørgensen. Dennes sønner Jørgen og John etterfulgte faren som bygslere fra 1814. Disse 2 brødre kjøpte i 1846 hver si n halvpart av gArden efter kgl. skj øte. Jørgen blev eier av Loh olt nordre, og John av Loholt søndre. Loholl nordre solgtes igjen samme Ar av Jørgen Fredriksen til sønnen Fredrik Jørgensen. Denne delte sin glrdpart i lo deler - Loholt vestre og Loholt østre. Lohol! vestre solgte han til Olaus jørgensen og den annen halvdel, Loholl østre, ti l Engelbrekt Thun, eier av Dragvoll. Fra denne glrdpart blev stnere en parsell utskill og lagt til Hegdalen. Olaus jørgen­ sen solgte si n glrd, Loholt vestre, i 1851 lil Hermod Kaspersen Kvaal, hvi s enke i 1885 overdrog den til sønnen Karl H. Kvaal. (Denne glrd sees ogd l vltre kalt Loholt nordre). Loh o!t søndre, som i 1846 blev kjøpt av john Fredriksen, blev av ham i 1848 solgt til Iver Mathiesen, far til den kjenle gransker Henrik Mathiesen. Iver Mathiesen, f. 1815, var, sønn av kjøpm. Henrik Mathiesen i Trondheim. Han mistet sine foreldre da han var Il l r, og hans onkel I~r Iversen på Moholt blev hans fonn ynder. Han blev ut­ dannet for handelen og drev ogs! egen forretning et lrs tid i 273 , I Trondheim. Hans sterkeste inten:skr var imidlerfd landbruket, , og han sluttet derfor sem handelsmann. I n~n l r drtv han som forpakter av Berg bispeglrd, men kiøpte så Lahol! so m nev nt i 1848. Denne gArd var, da MathieSen overtok (,len, i en dårl ig forfatn ing bide hvad. hus Of jord ~ ng i kk. Mathiesen bygget nye , hu s og rydd,et nyland og drevet modeme jordbruk. Han var en t kunnskapsrik mann og innehadde mange offentlige hverv. I 1847 va r dn- fra. Loh olt søndre utskil t en parsell og solgt til rldstuevaktmester BeUevold, men parsellen blev ti lbakekjøp! av Mathiesen og igjen lagt til hovedbrl1ket. r 1876 kjøpte lærer Ole Andrus Åsved gArden, og i 1890 blev Hans Fines eier av den. J657.! Besetning: 2 hester, 8 kyr, 2 geiter, 4 sauer, I .svin. t folketelling av 170 1 er bare nJvnt Ingtbrigt QlstTl, 44 i r. 1723. Utsed: l Id. bygg, () tdr. havre. Iksetning: 2 hes t~, 5 kyr, lungnaut, 6 sauer, 4 geiter. HøiavE ng: 50 Jass, Beskrivelse: [ solli, mAtelig til kom, noget mislig, skarp til eng, tu ngvunden. Skog til brennefang. 1801, Samlet fol ketall I l. Opsitter: fnklrik Jørgensen. 42 l r; 1 tjene­ stepike. 1819-20. Besetning: 2 hester, 6 store og 6 smlfe. Utsed : 6 tdr. kom, 1 Id. poteter, avler 4 0i 8 fold. Beskrivelse: Komet modnes sent og er ikke frilt for Irost. Driften ~ ikke besværlig. Enget ~r temmelig sten- og skogfullt . l Ijler avhøster det. O1rden mllJ1gl ~ brenneskog og har util­ strekkelig havnegang. 18l5! Olrden er bebodd av de to brukere. Jørgen og John Fredriks­ sonn~, og disse bruker, slvidt skjønnes, hver si n ha lvpa rt av gården. Opgavene nedenfor er slAtt sa mmen for begge og gjeld et sIledes den hele glrd. Samlet folketall 19, derav 2 leilendi nger, 2 daglønnere. Utse<!: 1 Id. bygi, 8 Idr. hav re,18 tdr. poleter. Besetning: 2 hester, 6 storfe.I_ 6 ta uer. rA Loholt søndre (l ver Math ie$e ns glrd) var beseiningen : 2 274 I I I hester,8 kyr, 3 sauer, og avlingen: 25 td r. I:!ygg, 35 tdr. havre, 110 tdr. poteter, lOO ·tdr. turnips, 110 lass høi. Det dyrkede areal er pA 160 mlL Gården har ingen havnegang eller skog. Den er lettbruk! og vel dyrket. 1875. Samlet Folketall 8. Besetning: 2 hester, 12 kyr, 2 ungnau!, 1 sauer, 3 svin. Utsed : 2 tdr. bygg. 3 tdr. havre, 12 kg gressfrø, 7 tdr. poteter, Ilt mil til andre rotfrukter. Pli Lohol! nordre (Hermod Kaspersen Kv.\ls gA rd) var i 1866 besetningen: I hest, 4 kyr, og avlingen, 15 tdr. bygg. 30 tdr. havre, 80 tdr. poteter, 45 lass hei. Det dyrkede areal utgjorde 65 mll. Gården har havnegang for 2 kyr, har ingen skog, er veldyrket. I 1875 vaT besetningen pl denne glrd: 1 hest, 4 kyr, l svi n. og utseden: l Id. bygg, 2 tdr. hav re, 71/1 kg gressfrø, 6 tdr. poteter. Karl H. Kvaa! solgte i 1906 Loholt nordre (vestre), g.nr. 41, b.nr. I, ti l Konrad Meyer Mot. I 1932 solgte Moe's enke Gudrun Mot li l Hilmar Prylz. l 1892 var skylden 3,68 mark og i 1932 2,41. mark Hans f5nes solgte i 1S96 Loholl søndre, g.nr. 47, b.nr.2, til sønnen Anthon f5nes. Stntre eiere : Kristofftr Johnsen Singstad fra 1903, Anton Isaksen Melhus fra 1909 og Ivar Melhus fra 1923. I 1892 var skyldmarken 1,18 og i 1932 5,35. 275 I I DRAGVOLL Ol. matr.nr. 586. Nytt matr.nr. 72, lø penr. 210. 01. skyl d op­ ri""eljg 2 øre. NQ~nel. Efter O. Rygh: .OArden ligge ~ næT en av de bek ker som danner den ved Orilslad u\løpende Ielv . Første IC9d kunde derfor mlskje inn eholde el elvenavn av stammen drag', Det skal anføres al d~ oas! ha r vært uttalt den tanke al første ledd kunde lyde pl at der pl stedet har vært holdt dragkamper, alt$5 al der har vært en slags idrettsplass eller lekeplass. GArden ligger høit og fritt til med utsyn over bygden og fjorden og sk ulde sA lcdes innbyde til samlina-ssted. • •• Skrivemlten: DraghauelIe (A s l a~ Bolls jordebok). Drauholdt 1559. Droguoldt 1590. Drauold IW4. Draugoldt .1631. Dragwold 1667. Dragvold. 1723. Eun DE bruun. I skattem antall for 1645 er opsitlerens nav n Jooo Or.guo[, halvgårdsmann ; hans hustru heler Ingeborg. I jordebok av 1661 er kongen opført som eier av l " re i ,Dragvoll og pastor lil frue kirke I øre. Anm.: Efter e~ av stiftsprovst Wille forevist fortegnelse lV 15. mars 1657, attestej't av notarius publikus i Trond· hjem 7. august 1657, er 'ovennev~ le l øre i Dragvoll ikke Vår frue kirke tilhørende, men sognepf't'Slen til f rue kirke benifi cercl. Som opsitter pl alrden er for 1661 opfert enken, muligens 276 r ('nkC' efter den i 1645 nevnte bruker Joon Drag-ua!. I 1683 sees glrden ! være gått over i privat eie, idet Kas per Widthagen er I optert med odel i eiendommen av 1 ore, men presteembedet i frue ki rke rider fremdeles over l ore. Kasper Widthagen var ogsl eier aven av Loholdtglrdene, av sky ld I spand - attsl større enn Dragvoll. Dragvoll blev senere sUtt sammen med denne, og det samlede bruk Ur navnet Dragvoll. 11 701 er Dragvoll oplort som magister Sebastians av l,glrd. Mag. Sebastian fikk gArden til · skjøtet av oberst Johan von Lem fart, som således ml ha vært eier av glrden mellem Widthagen og mag.
Load more

Recommended publications
  • Premieliste Skogn Tier'n 2007
    Premieliste – Skogn Tier’n Klasse 1 15 Skudd 1 Lise Nervik Mosvik 49 50 48 147 Kr 114 2 Espen Tangstad Mosvik 49 48 49 146 Kr 69 2 Oddmund Rognli Leksvik 47 49 50 146 Kr 69 4 Anita Lynum Skogn 47 48 50 145 5 Marte Løvli Skogn 50 46 46 142 6 Olaus Nyeng Mosvik 48 46 47 141 7 Karen Lynum Skogn 37 45 45 127 Klasse 2 15 Skudd 1 Ola Valstad Mære 49 43 49 141 Kr 138 2 Tore Green Helgådal 47 45 46 138 Kr 91 3 Torbjørn Skjerve Skogn 45 42 49 136 Kr 59 4 Ellen Løvli Skogn 44 43 48 135 5 Morten Reitan Skogn 47 38 47 132 6 Ola Haugskott Helgådal 47 43 42 132 7 Stig Hermo Steinkjer 46 37 47 130 8 Henrik Reitan Skogn 42 45 43 130 Klasse 3 15 Skudd 1 John Andre Sverkmo Lyngen (Inntr) 48 48 49 145 Kr 171 2 Bjørnar Ulvik Frosta 49 46 45 140 Kr 114 3 Bjørn Bylund Verdal Søndre 47 43 48 138 Kr 85 4 Lilly Nerenget Skogn 48 44 46 138 Kr 78 5 Kjell Pettersen Inderøy 49 43 46 138 Kr 71 6 Ole Jørgen Grytten Holsen 48 42 47 137 Kr 57 7 Jo Morten Lyng Inderøy 49 42 45 136 8 Inge Storholmen Helgådal 47 41 48 136 9 John Olav Skei Skogn 49 41 45 135 10 Morten Lynum Skogn 49 42 44 135 11 Arne Mørkved Levanger og Frol 48 44 42 134 12 Sigmund Nerenget Skogn 47 41 46 134 13 Bjarne Ulvik Frosta 47 44 42 133 14 Jan Otto Brænne Frosta 49 32 47 128 15 Bernt Røkke Meråker 49 36 39 124 16 Øystein Sjevelås Markabygda 47 26 47 120 Klasse 4 15 Skudd 1 Kolbjørn Damås Verdal Søndre 50 46 49 145 Kr 151 2 Kjersti Brøndbo Wettre Levanger og Frol 50 45 49 144 Kr 112 3 Ann Cathrine Sverkmo Lyngen (Inntr) 50 46 48 144 Kr 93 4 Mary Vannebo Inderøy 50 48 46 144 Kr 84 5 Nina Sjevelås Levanger og Frol 48 47 48 143 Kr 64 6 Per Gunnar Tønne Inderøy 50 45 47 142 7 Olav Gran jr.
    [Show full text]
  • From Waste to Value
    4 New path development for forest- based value creation in Norway Antje Klitkou, Marco Capasso, Teis Hansen and Julia Szulecka 4.1 Introduction This chapter focuses on path development in the forest-based industries of Norway, based on the valorisation of side- streams and residues. Forest- based value creation is one of the main avenues for the emerging bioeconomy in Norway and the neighbouring Nordic countries Sweden and Finland. Historically, the forestry sector has been an important part of the Norwegian economy, both in terms of GDP and employment. The sector contributed 10.4% of Norwegian GDP in 1845 (Grytten, 2004, p. 254). After the discovery of oil and natural gas on the Norwegian shelf, the importance of the forestry sector has diminished. And over the last decade this negative trend has multiplied. For decades, the forestry- based industry in Norway has specialised in pulp and paper production, especially newsprint paper. Therefore, huge volumes of forest resources, including residues and side- streams, have been poured into this industry. However, due to changing global market conditions – the massive deployment of the Internet reducing demand for newspapers – and the rise of competitors in other parts of the world, European pulp and paper production has declined significantly in the last decade (Karltorp & Sandén, 2012). This development has had a tremendous impact on the market possib- ilities of forestry residues, since they can now be processed for pulp and paper to a much lesser degree. Nevertheless, other valorisation pathways exist besides pulp and paper production, such as the wooden construction industry, wooden furniture manufacturing, bioenergy – including solid bioenergy and liquid biofuels – and the production of lignocellulosic chemicals and mater- ials.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Fredning Av Øvre Forra Naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal Og Meråker Kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt Ved Kronprinsreg.Res
    Forskrift om fredning av Øvre Forra naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990. Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et myrlandskap i Øvre Forradalsområdet i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag fylke, fredet som naturreservat ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990, under betegnelsen Øvre Forra naturreservat. II Det fredete området berører følgende eiendommer: Levanger kommune: Reinsjø statsalmenning; gnr/bnr 372/1, Grønning statsalmenning; gnr/bnr 371/1,Frol bygdealmenning; gnr/bnr 292/8,9, Skogn bygdealmenning; gnr/bnr 99/1. Verdal kommune: A/S Værdalsbruket; gnr/bnr 236/1. Stjørdal kommune: Vigda statsalmenning; 348/1, Elgvadfoss statsalmenning; gnr/bnr 349/1 Meråker kommune: Meråker Bruk A/S; gnr/bnr 45/1, 50/1 Naturreservatet dekker et areal på ca. 108 km², hvorav 106 km² er landareal. Grensen for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet september 1990. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et stort og særpreget myrlandskap med en naturskjønn elvestrekning og å verne om det spesielt rike og interessante fuglelivet, vegetasjonen og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser, jf likevel V og VI. 1.
    [Show full text]
  • Sträcka 38. Levanger
    Sträcka 38. Levanger - Skogn 7,5 km Plac Namn Lag Tid 1 Björn Nilsson Jämtkraft 00:27:40 2 Frode Jermstad Equinor BIL-D 00:28:07 3 Daniel Westergren Röde Runners 00:28:52 4 Brage Bergrem Aker BP BIL 00:30:00 5 Christian Fjærli Aune Sliper-Sæther familielag / 00:30:20 Bratsberg IL 6 Bjørn Erik Rolseth Ole Vig Videregående Skole 00:31:00 7 Morten Åge Storrø Klæbu Løpeklubb - Lag 1 00:32:50 8 Christian Henning Skumsvoll Equinor BIL-B 00:32:57 9 Kristoffer Evensen Equinor BIL-C 00:33:06 10 Lars Norlander Teknikens Under 00:33:22 11 Rune Hønnås Rapp IL 00:34:17 12 Hampus "Bus Björn" Björn IK Skabbräven Lag 375 00:34:42 13 Bengt- Peder "Stora björn" Björn IK Skabbräven Lag 275 00:34:57 14 Bjørn Nilssen Frosta IL 00:35:13 15 Gunn Marie Kjørsvik Byneset IL 00:35:21 16 Ida Nääs Länsförsäkringar Jämtland 00:35:50 17 Morten Bøstein-Melhus Leinstrand IL 00:36:10 18 Hanne Nordgård Klæbu Løpeklubb - Lag 2 00:36:19 19 Lena Spitthoff EPTraining 00:37:16 20 Sofi Rönnestrand Team Rönnestrand 00:38:19 21 Jonna Persson Kjellgren Stimmet Älvservice 00:39:00 22 Hermann Storflor IL Dalebrand 00:39:24 23 Hans Arvid Hellan Levanger kommune 00:40:07 24 Silje Marie Finstad Finstad-Eliten 00:42:13 25 Morten Hegseth Equinor BIL-A 00:43:16 26 Maria Odén Uhrenius Primärvården Jämtland 00:44:10 27 Harald J Overrein Henning IL 00:44:46 28 Kai Michael Malkenes Superman-laget 00:45:53 29 Anna Fohlin Ramisbrudarna 00:49:30 30 Emma "Anden" Anderberg IK Skabbräven Lag 475 00:49:45 31 Jan Inge Olsen Skatteetaten Steinkjer 00:50:00 32 Björn Weman Trångsvikens IF Motion 00:50:58 33 Lars Refseth SV/Vänsterpartiet 00:59:14 34 Charlotte Esping Swarc Marieby GIF 01:04:03 35 Julia Berg Bring Team Peter Bring 01:39:00 Sträcka 39.
    [Show full text]
  • Jernbanen I Nye Trøndelag Terje Sivertsvoll, Jernbanedirektoratet En Reformert Sektor 3 Togtilbud Tilbud
    Jernbanen i nye Trøndelag Terje Sivertsvoll, Jernbanedirektoratet En reformert sektor 3 Togtilbud Tilbud • Frekvens • Reisetid • Komfort • Kundeinformasjon • Universell utforming • Sømløse overganger • Miljøvennlig • M.m. 5 Tiltak • Dobbeltspor, kryssingsspor, vendespor, servicespor, hensetting, verksted, driftsbase, plattformheving, elektrifisering, kurveutretting, planovergangstiltak, ERTMS, takstsamarbeid, sanntidsinfo... osv. (Foto: Hilde Lillejord) 6 Hold fokus på tilbudsutvikling • Utvikle et relevant tilbud tilpasset etterspørselen på de ulike strekningene • Nødvendig infrastruktur er «kun» en konsekvens av ønsket tilbud 7 Togkategorier Ulike kollektivtransportmidler rolle og funksjon Prinsippskisse over ulike regionale offentlige kollektivtransportmidlers rolle og funksjon (Aarhaug og Tennøy, TØI, 2016) Prinsippskisse over ulike lokale offentlige kollektivtransportmidlers rolle og funksjon (drosjer inkludert) (Aarhaug og Tennøy, TØI, 2016) Ulike kollektivtransportmidler rolle og funksjon Prinsippskisse over ulike regionale offentlige kollektivtransportmidlers rolle og funksjon (Aarhaug og Tennøy, TØI, 2016) Jernbanen Prinsippskisse over ulike lokale offentlige kollektivtransportmidlers rolle og funksjon (drosjer inkludert) (Aarhaug og Tennøy, TØI, 2016) Fjerntog (FJ) Fjerntog på Nordlandsbanen, Trondheim-Bodø (Foto: Njål Svingheim) 11 Regiontog (R) Regiontog Trønderbanen, Lundamo-Steinkjer (Foto: Njål Svingheim) 12 Lokaltog (L) Lokaltog på Jærbanen, Sandnes-Stavanger (Foto: Odd Furenes) 13 Andre • Tilbringer til lufthavn (F) •
    [Show full text]
  • Distribution and Spread of the Invasive Slug Arion Vulgaris Moquin- Tandon in Norway
    Fauna norvegica 2013 Vol. 32: 13-26. ISSN: 1502-4873 Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin- Tandon in Norway Bjørn A. Hatteland1,2, Steffen Roth1,3, Arild Andersen4, Kristin Kaasa1‡, Bente Støa5 and Torstein Solhøy1 Hatteland BA, Roth S, Andersen A, Kaasa K, Støa B and Solhøy T. 2013. Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32 ����13-2�. The present distribution of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon was studied in Norway. This important pest species has spread to many parts of Europe during the last decades, inflicting damage to agriculture and domestic gardens. It was first recorded in Norway in 1988, and has since spread to many parts of the country and is now recorded in 192 municipalities. We surveyed the cur- rent distribution by sampling and gathering species records in cooperation with garden societies and local authorities. Based on these records, we present distributional data as well as relative predictions of future distributions based on geoclimatic parameters. Currently, A. vulgaris covers most of coastal southern Norway while it shows a patchy distribution in northern Norway, recorded as far north as Finnsnes in Troms County. doi 10.5324/fn.v31i0.1473. Received 2012-03-30. Accepted 2012-10-18. Published on paper and online 2013-02-13. Keywords Arionidae, ArcGIS, invasive species, climate, Maxent analysis 1. Department of Biology, University of Bergen, P.O. Box 7800, 5020 Bergen, Norway 2. Horticulture and Urban Greening, Bioforsk Ullensvang - Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, 5781 Lofthus, Norway 3.
    [Show full text]
  • Annual Report
    Contents This is Norske Skog 2 1995 Highlights 3 Aims and Activitiy in 1996 3 The Structural Development of Europe’s Forest Industry 4 Main Financial Figures 6 Board of Directors’ Report 9 Accounts 1995 Consolidated 22 Accounting Principles 24 Notes Consolidated 26 Accounts 1995 Norske Skogindustrier ASA 38 Notes Norske Skogindustrier ASA 40 Auditor’s Statement 42 The Corporate Assembly’s Statement 42 Administration’s Comments 45 Area Paper 46 Area Fibre 51 Area Building Materials 54 Area Resources 58 Norske Skog Finance 59 1 Research and Development 60 Norske Skog 63 Organisation 64 Articles of Association 66 Strategy 67 Shareholder Policy, Share Capital and Shareholder Structure 68 Key Figures 71 Basis for Value Estimates 73 Socio-Economic Accounts 1995 74 Statistics 75 Historical Landmarks 76 Addresses 77 Sales Representatives 79 Shareholders’ General Meeting The ordinary General Meeting will be held on Wednesday May 8, 1996 at 12 o’clock at Festiviteten, Kirkegt. 18, Levanger. Financial information 1996 General Meeting on May 8 Shares are quoted exclusive of dividend on May 9 Dividend paid to shareholders registered at the VPS as of May 8, 1996 on May 29 Publication of results for January-March on May 8 Publication of results for January-June on August 22 Publication of results for January-September on November 7 This is Norske Skog Activity Norske Skog is one of the world’s leading producers of printing paper, with total output capacity of nearly 2.3 million tonnes at mills in Norway, France and Austria. In newsprint, Norske Skog is the third largest supplier in Western Europe and the fifth largest in the world.
    [Show full text]
  • The Deglaciation History of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia 415
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia 415 The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia, Central Norway Leif Rise, Reidulv Bøe, Harald Sveian, Astrid Lyså & Heidi A. Olsen Rise, L., Bøe, R., Sveian, H., Lyså, A. & Olsen, H.A.: The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia, Central Norway. Norwegian Journal of Geology, Vol. 86, pp. 419-438. Trondheim 2006. ISSN 029-196X. A dense grid of seismic data and core data from several boreholes up to 70 m deep, have been studied to determine the Quaternary stratigraphy in Trondheimsfjorden and Trondheimsleia. In the outer part of Trondheimsfjorden with water depths of 600 m, the basement rocks were glacially eroded to nearly 1300 m below sea level, and up to 750 m of sediments are present. Most of the sedimentary succession is acoustically stratified and was deposited during the last deglaciation when ice and water from a large sector of the Scandinavian ice sheet drained into the fjord. Chaotic seismic reflection patterns show that mass-wasting processes were common in some areas. At 13-12.5 ka 14C BP, the ice margin was located near the coastline west of Trondheimsfjorden, and up to 360 m of stratified sediments were deposited in the northern part of Trondheimsleia. The ice calved and receded rapidly in the deepest part of Trondheimsfjorden, and glaciomarine conditions were established near Trondheim around 12 ka 14C BP. The maximum sedimentation rate was probably 0.5-1 m/year both in Trondheimsleia and between Trondheim and Agdenes. During Allerød time the ice recession continued east- and southwards from Trondheim, and glaciomarine sediments were also trapped in the inner basin west of Skogn.
    [Show full text]
  • Ny 132 Kv Kraftledningfra Sutterøvia Frostatil Skogn
    NVEs bakgrunnsnotatforfastsettingav utredningsprogramfor ny 132 kV kraftledningfra Sutterøvia Frostatil Skogn StjørdallFrostaog Levangerkommuneri Nord-Trøndelagfylke Side 2 Bakgrunn for utredningsprogram Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Søker/sak: NTE Nett AS/132 kV kraftledning Suttero-Frosta-Skogn Telefon: 09575 Stjørdal, Frosta og Levanger/Nord- Telefaks: 22 95 90 00 Fylke/kommune: Trøndelag E-post: [email protected] Internett: www.nve.no Ansvarlig: Siv Sannem Inderberg bindor Org. nr.: Saksbehandler: Frode B. Johansen Sign.. rwOe- NO 970 205 039 MVA Bankkonto: Dato: 2-8 CiK iL013 0827 10 14156 Vår ref.: NVE 201301154-35 KN: 30/2013 Sendes til: Tiltakshaver og offentliggjøres på w,ww,.nve.no/kraftledninger Orientering sendes til: Grunneiere, rettighetshavere, hørings- og orienteringsinstanser Innhold 1 Meldingen 3 2 Behandling 6 2.1 Høring 6 2.2 Møter 6 3 Innkomne merknader 7 3.1 Lokale myndigheter 7 3.2 Regionale myndigheter 7 3.3 Sentrale myndigheter 7 3.4 Regionale og sentrale lag og foreninger 8 3.5 Uttalelser fra grunneiere, rettighetshavere, berørte naboer og lokale lag 8 3.5.1 Stjørdalkommune 8 3.5.2 Frosta kommune 10 3.5.3 Levanger kommune 10 4 NVEs vurdering 10 4.1 Supplering og presisering av utredningskrav til foreslått utredningsprogram I I 4.1.1 Innledning 11 4.1.2 Prosess og metode 11 4.1.3 Beskrivelse av anleggene 13 4.1.4 Alternativer som ikke skal vurderes i utredningsarbeidet 14 4.1.5 Alternativer som skal vurderes i utredningsarbeidet 14 4.1.6 Tiltakets virkninger for miljø og samfunn 14 4.2 Utredningskrav som ikke er inkludert i utredningsprogrammet 18 5 Forelegging av utredningsprogram 19 6 Oppsummering 19 Side 3 1 Meldingen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mottok den 06.02.2013 en melding fra NTE Nett AS om bygging av ny 132 kV kraftledning mellom Sutterø transformatorstasjon i Stjørdal kommune, via Frosta transformatorstasjon til en ny transformatorstasjon i Skogn i Levanger kommuner.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Forord Forord
    Forord Forord Menneskers identitet opphører ikke ved livets slutt, men eksisterer så lenge deres minne blir bevart. Likevel er kunnskapen om avdøde personer - deres navn og handlinger - ofte av be- grenset holdbarhet. Det finnes unntak – mennesker som blir vidkjente – enten for stordåd eller udåd. Men for de aller fleste av oss vil vår eksistens med tiden endres fra ”kjent” til ”glemt”. Gjennom livets seilas kan det være vanskelig nok å holde rede på dager, måneder og år, - men når individet dør forlater det tidsdimensjonen – billedlig som når passasjeren går fra borde mens skipet seiler videre på Tidens hav. Vi er i tid, men forblir i evighet.Tid er og blir et fen- omen som er upåvirkelig av oss. Til en viss grad kan vi kontrollere kunnskapen om vår egen slekt. Denne boka har til hensikt å bevare minnet om mennesker som førte en beskjeden tilvæ- relse - personer som hverken hadde posisjon eller midler til å yte stort mer enn hardt arbeid og nødtørftig omsorg. Den omtaler også historiske begivenheter som dannet bakgrunn for disse menneskenes levekår og kultur. Boka omhandler kvinner og menn som i sannhet fikk streve for det daglige brød og som møtte livets prøvelser med ydmykhet, - iherdige personer som kan identifiseres ved navn, bosted og slektskapsforhold. Boka handler dessuten om menneskeverd: retten til å bli sett og respektert, - behovet for tilhørighet. Livsløpet for de personene som her blir omtalt faller inn under perio- den fra 1700-tallet fram til vår tid. De fleste av dem levde og virket under karrige kår i Trøn- delag. De var tjenestefolk, inderster, husmenn, håndverkere, gråsteinsmurere, kullsviere, kjør- ere, anleggs- og fabrikkarbeidere.
    [Show full text]
  • Stokkmyrstevnet 2018 - Aasen Sk.Lag 150 År
    Stokkmyrstevnet 2018 - Aasen sk.lag 150 år Mesterskap, 35-skudd: Klasse 3-5: 1. Tore Byberg, Rissa 346, 2. Sander Hustad Engevik, Stord 345, 3. Espen By Dyrendahl, Rissa 343, 4. Knut Øien, Byneset 342, 5. Erlend Aas, Mostadmark 341, 6. Erland Haugen, Røros 341, 7. Ole Erik Thoresen, Hommelvik 340, 8. Daniel Dretvik, Leksvik 340, 9. Hilde Kjøsnes Thoresen, Hommelvik 340, 10. Kristian Andersen, Øvre Ogndal 339, 11. Sindre Jule, Overhalla 339, 12. Roar Saksvik, Orkla 338, 13. Arnfinn Tangstad, Mosvik 337, 14. Hans Erling Øien, Byneset 336, 15. Vegar Forbord Grendal, Mostadmark 336, 16. Håkon Rognstad, Byneset 335, 17. Håvard M. Ellefsen, Byneset 334, 18. Ståle S. Reinsborg, Selbu 334, 19. Kai-Aleksander Kristiansen, Lånke 333, 20. Bjørnar Ulvik, Frosta 333, 21. Morten Island, Malvik 333, 22. Morten Egil Olsen, Skjelstadmark 332, 23. Dag Myklebust, Forr 332, 24. Karl-Henrik Lund Brinch, Byneset 331, 25. Rolf Eldstad, Overhalla 331, 26. Gyda Iren Furnes Brembu, Overhalla 331, 27. Arve Vassli, Stjørdal 329, 28. Anton Jenssen, Mosvik 327, 29. Svein Buland, Skjelstadmark 325, 30. Martin Skamfer Bjerkås, Rennebu 324, 31. Stig Arve Klefsås, Skjelstadmark 323, 32. Oda Innvær, Bremnes 321, 33. Bjørnulf Røli, Øvre Ogndal 318, 34. Dag Rune Faanes, Frosta 315, 35. Roar Aakervik, Øvre Ogndal 314, 36. Frank Egil Dahl, Frosta 308, 37. Håvard Valstad, Mære 237, 38. Frank Bilstad, Øvre Ogndal 233, 39. Tore Brandtzæg, Mære 229, 40. Jørund Oskar Ertsås, Mære 226, 41. Tommy K. Brandtzæg, Mære 224. V55: 1. Arne Grøtting, Oslo Østre 344, 2. Knut Bakken, Stjørdal 343, 3. Kjell Magne Lervik, Halsa (Nordmør) 342, 4.
    [Show full text]