John Bjarne Jordal
Sårbare naturtyper, vegetasjon og flora i Trollheimen, eksisterende informasjon og utprøving av feltmetodikk
Rapport J. B. Jordal nr. 6 - 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 6 - 2015
Utførende konsulent: Kontaktperson: ISBN-nummer: Biolog J.B. Jordal AS John Bjarne Jordal 978-82-92647-43-0 (pdf) Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: År: Verneområdestyret for Trollheimen Hege Sæther Moen 2015
Referanse:
Jordal, J. B. 2015. Sårbare naturtyper, vegetasjon og flora i Trollheimen, eksisterende informasjon og utprøving av feltmetodikk. Rapport J.B. Jordal nr. 6 - 2015. 67 s.
Referat: På oppdrag fra Verneområdestyret for Trollheimen er eksisterende informasjon om flora, funga, rødlistede leddyr, vegetasjon og naturtyper i verneområdene i Trollheimen sammenstilt fra tilgjengelige kilder som Artskart, Naturbase og litteratur. Kunnskapsstatus for potensielt sårbar natur drøftes i lys av datakvalitet og forvaltningens behov. Metodikk for sårbarhetsanalyser av flora og naturtyper er utprøvd i noen områder langs turiststier ved eget feltarbeid i 2015. Beskrivelser av åtte nye naturtypelokaliteter presenteres (alle rikmyr), og 18 områder med potensielle naturtypelokaliteter er listet opp basert på eksisterende informasjon. Et generelt problem med store deler av eksisterende informasjon er dårlig stedfesting. Med utgangspunkt i dette drøftes behov for tiltak og videre undersøkelser.
Emneord: Biologisk mangfold Naturtyper Ferdsel, sårbar vegetasjon Karplanter, moser, lav, sopp Rødlistearter
Framside: Utsikt mot Tyrikvamsfjell i Oppdal som rommer en del av det Trollheimen er kjent for: rike fjellplanteområder, setre, bjørkeskog som har vært utnyttet til beiting i lang tid, og Gjevilvatnet i forgrunnen. Nederst: gulsildre, en art som noen ganger påvirkes av tråkk i rikmyr og rike kildesamfunn. Foto: John Bjarne Jordal.
2 Forord
I Trollheimen ligger følgende verneområder: Trollheimen landskapsvernområde, Innerdalen landskapsvernområde, Svartåmoen naturreservat og Minilldalmyrene naturreservat. Disse forvaltes av Verneområdestyret for Trollheimen, som i 2015 også har utarbeidet en forvaltningsplan for verneområdene. Undertegnede har i 2015 utført et oppdrag for Verneområdestyret som gikk ut på kartlegging og systematisering av eksisterende data om flora og funga, naturtyper og vegetasjon, og utprøving av metodikk for sårbarhetsvurdering i noen utvalgte deler av Trollheimen, alt i samsvar med anbefalinger i forvaltningsplanen.
Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært verneområdeforvalter Hege Sæther Moen. Takk til Harald Bratli, NINA, for hjelp med noen av GIS-analysene.
Sunndalsøra, 01.12.2015
John Bjarne Jordal
3 Innhold
1 Innledning ...... 5 1.1 Bakgrunn ...... 5 1.2 Formål ...... 5 2 Metode ...... 6 2.1 Sårbarhetsvurderinger ...... 6 2.2 Eksisterende kunnskap om naturtyper og vegetasjon ...... 6 2.3 Eksisterende kunnskap om arter ...... 6 2.4 Feltundersøkelser i 2015 ...... 6 3 Resultat ...... 8 3.1 Sårbarhetsvurderinger ...... 8 3.1.1 Naturtyper og vegetasjon ...... 8 3.1.2 Arter ...... 9 3.2 Kunnskap om naturtyper og vegetasjon ...... 10 3.2.1 Naturtyper fra Naturbase ...... 10 3.2.2 Vegetasjon ...... 13 3.3 Kunnskap om forvaltningsmessig interessante arter - Artskart-data ...... 14 3.3.1 Rødlistearter: karplanter, moser, lav og sopp ...... 14 3.3.2 Rødlistearter: ledd-dyr ...... 17 3.3.3 Andre forvaltningsmessige interessante arter (flora og funga) ...... 20 3.3.4 Kartframstilling av rødlistearter og andre forvaltningsmessige arter ...... 30 3.4 Kunnskap om naturtyper og arter - litteratur ...... 37 3.5 Feltarbeid 2015 ...... 39 3.5.1 Undersøkte områder ...... 39 3.5.2 Rødlistearter ...... 39 3.5.3 Vurderinger av sårbarhet og behov for tiltak i befarte områder ...... 40 3.6 Nye naturtypelokaliteter 2015 ...... 42 3.6.1 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: ved Gravbekken ...... 42 3.6.2 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: Tyrikvamfjellet nordvest 1 ...... 43 3.6.3 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: Tyrikvamfjellet nordvest 2 ...... 44 3.6.4 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: Høghøa vest ...... 45 3.6.5 ST Rennebu: Ondusfjellet vest ...... 45 3.6.6 ST Rennebu: Vaultjønnbekken ...... 46 3.6.7 ST Rennebu: Gråfjellet vest ...... 47 3.6.8 ST Rennebu: Vaulan nord ...... 48 3.6.9 Lokaliteter som ikke beskrives ...... 49 3.7 Potensielle nye lokaliteter basert på ulike kilder ...... 49 3.7.1 Potensielle nye naturtypelokaliteter ved analyse av Artskart og litteratur ...... 49 3.8 Bilder ...... 51 4 Diskusjon ...... 60 4.1 Vurdering av sårbarhet og tiltaksbehov ...... 60 4.2 Kvalitet på Artskart og litteratur ...... 60 4.3 Noen erfaringer fra feltarbeidet ...... 61 4.4 Generelle tilrådinger ...... 62 4.4.1 Tiltak i sårbare områder ...... 62 4.4.2 Heving av kunnskapsnivået ...... 63 5 Kilder ...... 65
4 1 Innledning
1.1 Bakgrunn
Det foreligger en forvaltningsplan for Trollheimen (Moen 2015). Som et ledd i forvaltninga av verneområdene her har Verneområdestyret for Trollheimen sett behov for mer og bedre stedfestet kunnskap om sårbare arter og sårbar vegetasjon og naturtyper, i forhold til den aktuelle og kommende bruken av områdene, for på den måten å kunne utøve en god og kunnskapsbasert forvaltning. Etter finansiering av et prosjekt på sensommeren 2015 ble undertegnede kontaktet om å gjøre et oppdrag med dette som tema.
1.2 Formål
Formålet med den foreliggende rapporten er for det første å systematisere eksisterende data om naturtyper og sårbare arter, deretter å skaffe fram nye data gjennom feltarbeid om samme tema, for å kunne foreta en sårbarhetsvurdering av viktige deler av Trollheimen i forhold til aktuell og forventet bruk, og vurdere om det er behov for tiltak.
Figur 1. Oversikt over verneområdene i Trollheimen, som er fordelt på to fylker (Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag) og seks kommuner: Meldal, Rennebu, Oppdal, Sunndal, Surnadal og Rindal. Fra Moen (2015).
5 2 Metode
2.1 Sårbarhetsvurderinger
Det er søkt etter litteratur om sårbarhet, naturverdi, og konsekvens av bruk/inngrep/tiltak i lignende områder som Trollheimen. Det som er funnet mest relevant for dette prosjektet (Hagen m.fl. 2014, Eide m.fl. 2011) er forsøkt tilpasset Trollheimen, testet i felt og drøftet videre. 2.2 Eksisterende kunnskap om naturtyper og vegetasjon
Eksisterende informasjon er samlet og gjennomgått. For naturtyper gjelder dette først og fremst lokaliteter som ligger i Naturbase (Miljødirektoratet 2015). Litteratur som omhandler rike fjellplanteområder og arter er også brukt i forhold til naturtyper. Når det gjelder vegetasjon foreligger vegetasjonskart for østre deler av Trollheimen (Moen & Moen 1975, NIJOS 1989, 1990, Nordsteien 1982). Rødlistede naturtyper er behandlet etter Lindgaard & Henriksen (2011). 2.3 Eksisterende kunnskap om arter
Informasjon om arter finnes først og fremst i Artskart (Artsdatabanken & GBIF 2015). Det er lastet ned funndata fra Artskart av karplanter, moser, sopp og lav for de aktuelle kommunene. Nedlastinga ble gjennomført 05.12.2014. Vel 172.500 funn er importert i en database (Microsoft Access) og analysert videre der. Funn med posisjoner innenfor eller nær vernegrensene i Trollheimen er sortert ut med GIS-analyse og bearbeidet videre. Det er laget en liste over forvaltningsmessig interessante arter som inneholder rødlistearter og en del arter som er av spesiell interesse ellers, særlig kalkkrevende arter, visse sjeldne (men ikke rødlistede) arter, gammelskogsarter mm. Man har brukt rødlista 2010 (Kålås m.fl. 2010) i alt analysearbeid. Rødlista 2015 (Henriksen & Hilmo 2015) kom i sluttfasen av rapportskrivinga - 18.11.2015 - og er lite brukt, unntatt at endret kategori er nevnt for et par arter. Funn av forvaltningsmessig interessante arter innenfor verneområdegrensene er sortert ut og analysert videre på digitalt kart. Bl.a. vil konsentrasjoner av kalkkrevende fjellplanter gi grunnlag for å antyde potensielle naturtypelokaliteter. Også rødlistede leddyr er omtalt.
Videre er en rekke litteraturkilder gjennomgått. Det viktigste som er sjekket her, er om disse inneholder vesentlig tilleggsinformasjon i forhold til Artskart og Naturbase. 2.4 Feltundersøkelser i 2015
Følgende stistrekninger er undersøkt langs turistlinja i den såkalte Trekanten (som ble prioritert av oppdragsgiver): Gjevilvasshytta-Nordre Kamtjønn, Gjevilvasshytta-Jøldalshytta, Jøldalshytta-grensa til Svartåmoen naturreservat. Her har man gått stien, vurdert stibredde og påvirkning, sjekket naturtyper i umiddelbar nærhet av stien, og notert interessante arter. Hvis man finner en naturtype som skal kartlegges i henhold til faktaark utarbeidet av Miljødirektoratet (pr. desember 2014), så er denne kartlagt med full karplanteliste, avgrensing, beskrivelse og verdisetting etter gjeldende metodikk i de tilfeller at arealet er lite og strekker seg kun kort avstand (<50-100 m) bort fra stien. Naturtyper som dekker større
6 arealer og strekker seg langt ut fra stien (eks. beiteskog, kalkrike fjellområder) krever imidlertid at man beveger seg langt ut i terrenget for å avgrense dem, og dette ble ikke prioritert, da det ikke ble ansett som en del av oppdraget.
7 3 Resultat
3.1 Sårbarhetsvurderinger
Naturtyper, vegetasjon og arter av f.eks. karplanter, moser, lav og sopp har varierende toleranse for ulike påvirkninger, noe som i Trollheimen bør vurderes opp mot forskrifter og bevaringsmål for verneområdene (Moen 2015), og mot generelle bestemmelser ellers, bl.a. naturmangfoldloven med forskrifter. Vurderinger av sårbarhet bør generelt baseres på et best mulig kunnskapsgrunnlag om naturtyper, vegetasjon og arter. Retningslinjer for sårbarhetsvurderinger finnes bl.a. for Svalbard (Hagen m.fl. 2014), et område med visse fellestrekk med de alpine områdene i Trollheimen. Det pekes her på to generelle trekk som gjør vegetasjon eller arter sårbar for ferdsel: slitestyrke eller toleranse: hvor mye tåler vegetasjonsdekket eller artene før det oppstår effekter eller skader repareringsevne: hvor god er gjenveksten etter at det har oppstått slitasje Det legges her videre betydelig vekt på om påvirkninga vedrører rødlistede naturtyper, prioriterte naturtyper etter DN-håndbok nr. 13, rødlistede arter eller andre forvaltningsmessig interessante arter. Påvirkning på andre naturtyper (eks. fattige rabber, fattige snøleier og fattig myr) nevnes også, men vektlegges lavere. 3.1.1 Naturtyper og vegetasjon Vegetasjon med en kombinasjon av dårlig slitestyrke og svak gjenvekst er særlig sårbar for tråkk (Eide m.fl. 2011, Hagen m.fl. 2014). I arktiske og alpine områder har de fleste vegetasjonstypene dårlig gjenvekst. Mange har i tillegg dårlig slitestyrke. Noen naturtyper står på rødlista for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) og fortjener et særlig fokus. I Trollheimen gjelder dette antakelig dem som er listet opp i tabell 1. Av disse er kanskje våtmarkstypene (myr mm.) og noen typer i høyfjellet særlig sårbare i forhold til ferdsel.
Sårbare vegetasjonsenheter kan beskrives ut fra at de har en kombinasjon av jordforhold, vanntilgang, terreng og tilstand som enten gir dårlig slitestyrke, dårlig gjenvekstevne – eller en kombinasjon av begge (Hagen m.fl. 2014).
Tabell 1. Rødlistede naturtyper som forekommer eller kan finnes i verneområdene i Trollheimen, med rødlistekategori (Kat, jf. Lindgaard & Henriksen 2011) og kommentar til antatt sårbarhet. Typene er basert på Naturtyper i Norge versjon 1.0 og korresponderer ikke direkte med Miljødirektoratets kartleggingsenheter for naturtypekartlegging. Naturtype Kat Kommentar Elveløp NT Lite aktuell for ferdsel til fots Kroksjøer, meandere og flomløp EN Lite aktuell for ferdsel hvis vannet er dypt, som det ofte er i stilleflytende elvestrekninger Innsjø NT Lite aktuell for ferdsel til fots Klar kalkfattig innsjø VU Lite aktuell for ferdsel til fots Våtmarksmassiv NT Dårlig slitestyrke, moderat gjenvekstevne, noe sårbar for ferdsel Sentrisk nedbørsmyr VU Dårlig slitestyrke, moderat gjenvekstevne, noe sårbar for ferdsel Svak kilde og kildeskogsmark NT Dårlig slitestyrke, moderat gjenvekstevne, noe sårbar for ferdsel Åpen låglandskildemyr VU Dårlig slitestyrke, moderat gjenvekstevne, noe sårbar for ferdsel Sterk kaldkilde i låglandet DD Dårlig slitestyrke, moderat gjenvekstevne, noe sårbar for ferdsel Åpen myrflate NT Dårlig slitestyrke, moderat gjenvekstevne, noe sårbar for ferdsel Rikere myrflate i låglandet EN Dårlig slitestyrke, moderat gjenvekstevne, noe sårbar for ferdsel
8 Naturtype Kat Kommentar Slåttemyrflate EN Dårlig slitestyrke, moderat gjenvekstevne, noe sårbar for ferdsel Flommyr. myrkant og NT Dårlig slitestyrke, moderat gjenvekstevne, noe sårbar for ferdsel myrskogsmark Rikere myrkantmark i låglandet EN Dårlig slitestyrke, moderat gjenvekstevne, noe sårbar for ferdsel Arktisk-alpin grunn våtmark NT Dårlig slitestyrke, moderat gjenvekstevne, noe sårbar for ferdsel Kulturmarkseng VU God slitestyrke, god gjenvekstevne, lite sårbar for ferdsel Slåtteeng EN God slitestyrke, god gjenvekstevne, lite sårbar for ferdsel Boreal hei DD God slitestyrke, god gjenvekstevne, lite sårbar for ferdsel Kontinentale skogsbekkekløfter NT God slitestyrke, god gjenvekstevne, lite sårbar for ferdsel Rik boreal frisk lauvskog DD Høystauder har moderat til liten slitestyrke mot tråkk, bra gjenvekstevne, er noe sårbar for ferdsel; typen er ofte mye beitepåvirket, og blir da mer dominert av lave urter og gras (beiteskog, hagemark) Åpen flomfastmark NT Stor dynamikk i utgangspunktet, effekter av ferdsel underordnet Fosseberg og fosse-eng NT Lite aktuell for ferdsel Isinnfrysingsmark DD Lite aktuell for ferdsel
Som det går fram av tabell 1, er det særlig typene under våtmark (myr, kilder) som har dårlig til svært dårlig slitestyrke. Ellers har de en viss gjenvekstevne (som minker med høyde over havet). Men ved gjentatt slitasje, som i forbindelse med permanente turstier, vil gjenveksten være for dårlig i forhold til de skadene som oppstår på nytt hele tiden. Våtmark vil derfor kunne være utsatt for en økende påvirkning med tida som kan føre til betydelige skader. På Svalbard oppfattes også rabber, skråninger mm. som sårbare (særlig ved finkornet substrat) fordi de ofte ikke har godt vegetasjonsdekke i utgangspunktet og har dårlig gjenvekstevne (Hagen m.fl. 2014). Noe lignende kan nok anføres for stier på snaufjellet i Trollheimen, men naturtypene her er ikke rødlistet (unntatt Arktisk-alpin grunn våtmark), stiene utvider seg kanskje ikke nevneverdig på fastmark, og når folk følger en sti (i stedet for å gå fritt som på ilandstigningssteder på Svalbard), blir omfanget av påvirkninga lite i forhold til totalarealet.
Som potensielt sårbare naturtyper foreslår man her å inkludere naturtyper som enten står på rødlista for naturtyper eller som regnes som naturtyper i Miljødirektoratets naturtypekartlegging (Naturbase). De som i realiteten er mest sårbare for ferdselspåvirkning, synes å være våte typer (myr, våte snøleier, alpin grunn våtmark), men også i noen grad fastmarkstyper på kalkrik grunn. 3.1.2 Arter I denne rapporten behandles ikke virveldyr (pattedyr, fugl mm.) som opplagt kan være sårbare overfor ferdsel og forstyrrelser som følge av turstier. Her omtales bl.a. rødlistearter av karplanter, moser, lav og sopp (tabell 7-9), hvorav enkelte kan være spesielt sårbare for tråkk. Antakelig gjelder dette som ovenfor særlig arter i myr, kilder og alpine våtmarker og sene snøleier. Eksempler fra Trollheimen kan være dvergsyre (NT), grannsildre (NT), grynsildre (NT), jøkelstarr (NT), snøgras (VU), snøsoleie (NT), myrtust (NT) og grassigd (VU). De fleste av disse karplantene er i hovedsak knyttet til alpine våte snøleier og våtmarker, mens myrtust og grassigd er knyttet til rikmyr. Denne lista tilsier at turiststier gjennom sent utsmeltede snøleier (særlig på kalkrik grunn) eller rikmyrer kan ha større potensiell påvirkning enn andre steder i snaufjellet. Men hovedtrusselen mot de nevnte artene er likevel varmere somre som gjør at disse snøleiene tørker ut fordi breene krymper, eller grøfting, nedbygging eller oppdyrking av nordboreale rikmyrer. Ellers har man plukket ut et utvalg av andre forvaltningsinteressante arter som også er vurdert (kapittel 3.3.3).
Et spesialtilfelle er „Trollheimsarten“ sørlig tusenbeinkreps, som omtales senere i rapporten (kapittel 3.3.2). Den er sårbar for utsetting av fisk. Men forøvrig forekommer den særlig i
9 mindre fjelldammer som tørker ut på ettersommeren ihvertfall enkelte år, og som derfor kanskje ikke er så aktuelle for fiskeutsetting.
Som potensielt sårbare arter foreslår man her å inkludere alle rødlistearter, og videre i denne rapporten også andre forvaltningsmessig interessante arter (omtales senere). De som i realiteten er mest sårbare for ferdsel og tråkk, synes å være arter knyttet til våte typer (myr, våte snøleier, grunn alpin våtmark), samt sjeldne arter i kalkrike fjellområder. 3.2 Kunnskap om naturtyper og vegetasjon 3.2.1 Naturtyper fra Naturbase I tabell 2 listes naturtype-lokaliteter i verneområdene i Trollheimen, basert på Naturbase. I Naturbase beskrives vegetasjonen mer i detalj innenfor hver av disse lokalitetene.
Tabell 2. Eksisterende kunnskap - naturtypelokaliteter i verneområdene i Trollheimen, hentet fra Naturbase 01.11.2015. Lokalitetene er sortert etter verneområde, kommune og lokalitetsnavn. IID=identitetsnummer i Naturbase. K=naturtypekode, V=verdi (A, B eller C). Verneområde IID Komm Lok-navn Kode Naturtype V Dato Innerdalen LVO BN00020435 Sunndal Innerdalen: Kringelhøa C01 Kalkrike områder i B 20.08.1948 fjellet Innerdalen LVO BN00081128 Sunndal Innerdalen: Renndølsetra D04 Naturbeitemark B 02.07.2011 Innerdalen LVO BN00038775 Sunndal Innerdalen: Stygghaugan A05 Rikmyr B 15.07.2005 Innerdalen LVO BN00020428 Sunndal Innerdalen: sørvest for F08 Gammel barskog B 01.01.1999 Innerdalsvatnet Innerdalen LVO BN00020437 Sunndal Viromdalen: C01 Kalkrike områder i B 15.08.1979 Grasdalen/vestsida av Trolla fjellet Svartåmoen NR BN00018167 Surnadal Svartåmoen F08 Gammel barskog A 14.09.1989 Trollheimen LVO BN00086568 Oppdal Gjevilvassdalen: Brandegga F08 Gammel barskog B 06.07.2011 Trollheimen LVO BN00086566 Oppdal Gjevilvassdalen: Hammerhøa D06 Beiteskog B 14.07.2011 vest Trollheimen LVO BN00086574 Oppdal Gjevilvatnet: Reinsbekksætra D04 Naturbeitemark C 16.07.2011 vest Trollheimen LVO BN00042562 Oppdal Minilldalen: nord for E10 Naturlig A 01.08.2004 Solhaugtjørna fisketomme innsjøer og tjern Trollheimen LVO BN00086563 Oppdal Minilldalssætrin D04 Naturbeitemark B 07.07.2011 Trollheimen LVO BN00086052 Oppdal Reinsbekkdalen C1 Kalkrike områder i A 31.07.2010 fjellet Trollheimen LVO BN00086576 Rennebu Jøldalen: Bortstugusætra D04 Naturbeitemark C 09.07.2011 Trollheimen LVO BN00086567 Rennebu Jøldalen: Haugasætra D04 Naturbeitemark C 09.07.2011 Trollheimen LVO BN00086571 Rennebu Jøldalen: Jelsætra D04 Naturbeitemark C 09.07.2011 Trollheimen LVO BN00086565 Rennebu Jøldalen: Meåsvollen D05 Hagemark C 09.07.2011 Trollheimen LVO BN00086581 Rennebu Jøldalen: Myrmosetra- D04 Naturbeitemark C 09.07.2011 Innstuggusetra Trollheimen LVO BN00086575 Rennebu Jøldalen: Reitsætrin D04 Naturbeitemark C 09.07.2011 Trollheimen LVO BN00086579 Rennebu Jøldalen: Øyasætra D04 Naturbeitemark C 09.07.2011 Trollheimen LVO BN00086570 Rennebu Jøldalen: Åssetra D04 Naturbeitemark C 09.07.2011 Trollheimen LVO BN00086578 Rennebu Minillkroken: Bakksetra D04 Naturbeitemark B 07.07.2011 nedre
10 Verneområde IID Komm Lok-navn Kode Naturtype V Dato Trollheimen LVO BN00086564 Rennebu Minillkroken: Bakksetra øvre D04 Naturbeitemark B 07.07.2011 Trollheimen LVO BN00086572 Rennebu Minillkroken: D04 Naturbeitemark B 07.07.2011 Hårstadgjerdsetra Trollheimen LVO BN00086580 Rennebu Rogogjerdsetra D04 Naturbeitemark C 07.07.2011 (Rishaugsetra) Trollheimen LVO BN00086577 Rennebu Svartdalssætra vest D04 Naturbeitemark B 07.07.2011 Trollheimen LVO BN00018525 Rindal Langfjellet C01 Kalkrike områder i A 01.07.1959 fjellet Trollheimen LVO BN00081129 Rindal Rindalen: Kjerkholtsetra vest D04 Naturbeitemark C 03.07.2011 Trollheimen LVO BN00081130 Rindal Rindalen: Kjerkholtsetra øst D04 Naturbeitemark C 03.07.2011 Trollheimen LVO BN00018527 Rindal Rindhatten C01 Kalkrike områder i B 27.07.1929 fjellet Trollheimen LVO BN00062520 Sunndal Erga - bekkekløft F09 Bekkekløft og A 23.09.2008 bergvegg Trollheimen LVO BN00062477 Sunndal Erga ved Langbekksetra F09 Bekkekløft og B 23.09.2008 bergvegg Trollheimen LVO BN00020501 Sunndal Gjøra: Langbakksetra D04 Naturbeitemark A 05.08.1994 Trollheimen LVO BN00020483 Sunndal Gjøra: Volladalen: C01 Kalkrike områder i B 11.08.1979 Kråkvasshalsen/Slettfjell fjellet Trollheimen LVO BN00020498 Sunndal Gjøra: Volladalen: ved Erga C01 Kalkrike områder i C 02.08.1994 V for Vollasetra fjellet Trollheimen LVO BN00062506 Sunndal Gjøra: Vollasetra D04 Naturbeitemark A 23.09.2008 Trollheimen LVO BN00020463 Sunndal Sunndalen: Almhjell: C01 Kalkrike områder i B 13.08.1979 Somrungbekken fjellet Trollheimen LVO BN00020445 Sunndal Sunndalen: Hoås: Fossbotn C01 Kalkrike områder i B 14.08.1979 fjellet Trollheimen LVO BN00020446 Sunndal Sunndalen: Såtbakkollen C01 Kalkrike områder i B 15.07.1973 fjellet Trollheimen LVO BN00018172 Surnadal Botnnebba, sørsida F04 Bjørkeskog med C 16.07.1974 høgstauder Trollheimen LVO BN00018136 Surnadal Kvennbøtela og Fjellenden A08 Kystmyr C 25.07.1975 Trollheimen LVO BN00081132 Surnadal Kvenndalen: Gartsetra D04 Naturbeitemark C 07.07.2011 Trollheimen LVO BN00081131 Surnadal Kvenndalen: Kvennbøsetra D04 Naturbeitemark C 07.07.2011 øst Trollheimen LVO BN00081133 Surnadal Kvenndalen: Trettsetra D04 Naturbeitemark C 07.07.2011 Trollheimen LVO BN00018170 Surnadal Litlgrinaren C01 Kalkrike områder i B 10.07.1980 fjellet Trollheimen LVO BN00018168 Surnadal Mellomfjellet C01 Kalkrike områder i A 08.06.1974 fjellet Trollheimen LVO BN00018126 Surnadal Myrar i Kvenndalen A05 Rikmyr B 22.06.1979 (Kvennbødalen) Trollheimen LVO BN00018132 Surnadal Myrar i Romådalen A08 Kystmyr B 01.01.1984 Trollheimen LVO BN00018175 Surnadal Neådalen F04 Bjørkeskog med C 14.08.1981 høgstauder Trollheimen LVO BN00081125 Surnadal Romådalen: Austistusetra D04 Naturbeitemark C 05.07.2011 Trollheimen LVO BN00081138 Surnadal Romådalen: Gammelsetra D06 Beiteskog C 05.07.2011 vest Trollheimen LVO BN00081124 Surnadal Romådalen: Husbysetra aust D04 Naturbeitemark B 05.07.2011 Trollheimen LVO BN00081135 Surnadal Romådalen: Husbysetra D06 Beiteskog C 05.07.2011 beiteskog Trollheimen LVO BN00081123 Surnadal Romådalen: Husbysetra vest D04 Naturbeitemark C 05.07.2011 Trollheimen LVO BN00081126 Surnadal Romådalen: Steinarstusetra D04 Naturbeitemark C 05.07.2011
11 Verneområde IID Komm Lok-navn Kode Naturtype V Dato Trollheimen LVO BN00081134 Surnadal Romådalen: Ytre Halasetra D04 Naturbeitemark C 05.07.2011 Trollheimen LVO BN00081137 Surnadal Romådalen: ytre Halasetra D06 Beiteskog C 05.07.2011 beiteskog vest Trollheimen LVO BN00081136 Surnadal Romådalen: ytre Halasetra D06 Beiteskog C 05.07.2011 beiteskog øst Trollheimen LVO BN00081127 Surnadal Romådalen: Øyasetra D04 Naturbeitemark B 05.07.2011 Trollheimen LVO BN00018174 Surnadal Skardnebba C01 Kalkrike områder i B 01.01.1981 fjellet Trollheimen LVO BN00018173 Surnadal Snota C01 Kalkrike områder i B 24.07.1979 fjellet Trollheimen LVO BN00018169 Surnadal Storlifjellet C01 Kalkrike områder i C 01.01.1979 fjellet Trollheimen LVO BN00018176 Surnadal Øvre Vinddøldalen F04 Bjørkeskog med B 19.08.1979 høgstauder Trollheimen LVO BN00018171 Surnadal/ Geithøtta C01 Kalkrike områder i B 06.08.1972 Rindal fjellet
Kommune Antall Naturtype Antall Oppdal 6 Naturlig fisketomme innsjøer og 1 Meldal 0 tjern Rennebu 13 Rikmyr 2 Rindal 4 Tabell 5. Eksisterende kunnskap - Sunndal 14 naturtypelokaliteter: Antall lokaliteter for Surnadal 25 hver av de registrerte naturtypene. Surnadal/Rindal 1
Tabell 3. Eksisterende kunnskap - naturtypelokaliteter: Antall lokaliteter pr. kommune. Årstall Antall 1929 1 1948 1 Verneområde Antall 1959 1 Innerdalen LVO 5 1972 1 Minilldalsmyrene NR 0 1973 1 Svartåmoen NR 1 1974 2 Trollheimen LVO 57 1975 1 Tabell 4. Eksisterende kunnskap - 1979 8 1980 1 naturtypelokaliteter: Antall lokaliteter pr. 1981 2 verneområde. 1984 1 1989 1 1994 2 Naturtype Antall 1999 1 Beiteskog 5 2004 1 Bekkekløft og bergvegg 2 2005 1 Bjørkeskog med høgstauder 3 2008 3 2010 1 Gammel barskog 3 2011 33 Hagemark 1 Tabell 6. Eksisterende kunnskap - Kalkrike områder i fjellet 16 Kystmyr 2 naturtypelokaliteter: Antall lokaliteter Naturbeitemark 28 sortert etter årstall for siste undersøkelse.
12 Naturbase inneholdt (pr. 16.11.2015) 63 naturtypelokaliteter innenfor verneområdene i Trollheimen. Noen av lokalitetene har deler av arealet utenfor verneområdegrensa (BN00062506 Sunndal: Gjøra: Vollasetra, BN00020428 Sunndal: Innerdalen: sørvest for Innerdalsvatnet, BN00018147 Surnadal: Gammelseterdalen, BN00018132 Surnadal: Myrar i Romådalen, BN00018136 Surnadal: Kvennbøtela og Fjellenden, BN00081131 Surnadal: Kvenndalen: Kvennbøsetra øst). Som det går fram av tabell 3 er det flest naturtype-lokaliteter i Surnadal (25), deretter kommer Sunndal (14) og Rennebu (13), mens det er veldig få lokaliteter i Oppdal - som er en kommune med veldig mye kalkrike områder og dermed burde ha mange flere lokaliteter. Dette skyldes som nevnt andre steder at lokaliteter i verneområder ikke var en del av oppdraget i naturtypekartlegginga for Oppdal (Jordal & Gaarder 2007a). Velkjente, svært rike fjellplanteområder i Oppdals del av Trollheimen som Kamtjønnområdet, Blåhø, Gjevilvasskamman og Tyrikvamsfjell er ikke avgrenset og beskrevet med unntak av Reinsbekkdalen som ble undersøkt som et ledd i kartlegging av svartkurle (prioritert art med handlingsplan; Jordal 2012). Ellers var det ingen lokaliteter i Meldal. Tabell 4 viser at Trollheimen LVO har 57 kjente lokaliteter i Naturbase, mens Innerdalen har fem, Svårtåmoen har en og Minilldalsmyrene ingen. Tabell 5 viser at blant eksisterende naturtype-lokaliteter er det flest av naturbeitemark (28), kalkrike områder i fjellet (16) og beiteskog (5), mens det totalt er beskrevet lokaliteter fra 10 ulike naturtyper, hvorav de sju andre har 1-3 lokaliteter hver. Tabell 6 viser at undersøkelser før 2000 har gitt 24 Naturbase-lokaliteter som ikke er undersøkt på nytt i forbindelse med naturtypekartlegging, mens målrettede kulturlandskapsundersøkelser i 2011 til sammenligning ga 38 lokaliteter til Naturbase (Hanssen & Jordal 2012). Statistikken viser at verneområdene i Trollheimen har lite oppdatert kunnskap om naturtyper med unntak av kulturlandskap (først og fremst naturbeitemark) og noen få andre lokaliteter som er registrert de siste årene. Man må også anta at avgrensingen av de gamle lokalitetene er upresis og at beskrivelsene er mangelfulle. 3.2.2 Vegetasjon Lokaliteter som ligger i Naturbase (se ovenfor) har omtale av vegetasjon. De viktigste kildene til vegetasjon i Trollheimen er imidlertid tre vegetasjonskart som dekker store deler av østre Trollheimen: 1. Moen & Moen (1975) har vegetasjonskart (på nedfotografert økonomisk kart) for nærområdene til Nerskogen, mest i Rennebu men også Oppdal, herunder Minilldalen NR og delvis innenfor Trollheimen LVO 2. NIJOS (1989) er vegetasjonkart i 1:50000, dekker hele kartblad 1520 III Oppdal 3. NIJOS (1990) er vegetasjonkart i 1:50000, dekker hele kartblad 1520 IV Trollhetta 4. Nordsteien (1982) vegetasjonskart i 1:25000 for Blåhø-Gjevilvasskamman
I tillegg finnes et vegetasjonskart over deler av Vindøldalen (1:35000) hos Gjærevoll (1980), og Vold (1981) har et ikke fargelagt vegetasjonskart (1:50000) for Todalen. Ut fra disse kartene er det grunnlag for å identifisere mange viktige typer som kan brukes bl.a. i naturtypekartlegging. Moen & Moen (1975) har best oppløsning og flest vegetasjonstyper, og omfatter bl.a. rikmyr/ekstremrikmyr, rikkilder, gras-urterik bjørkeskog og høystaudebjørkeskog, reinrosehei, åpen elveør, rikengsnøleie og setervoller. NIJOS sine kart er grovere og med annen inndeling av vegetasjon. De kan brukes til å finne bl.a. reinrosehei, engsnøleier, engbjørkeskog, hagemarkskog, engfuruskog, «grasmyr», beitevoller og «ødeenger». Disse kartene kan være til betydelig hjelp i eventuell naturtypekartlegging.
13 3.3 Kunnskap om forvaltningsmessig interessante arter - Artskart-data
Trollheimen er i mange sammenhenger (eks. Gjærevoll 1980, Moen 1996) framhevet som et område med uvanlig stor variasjonsbredde – her finnes suboseaniske (kysttilknyttede) eller vestlige arter som bjønnkam, klokkelyng, rome, smørtelg, heisiv, heimose, heitorvmose m.fl., østlige arter som åkerbær og dvergtettegras, i de lavereliggende områdene varmekjære (sørlige arter) som alm og i fjellområdene dels sjeldne fjellplanter med interessant utbredelse, noen av disse er mest vanlige i Nord-Norge. I forhold til tidligere kan det bl.a. være verdt å merke seg at den såkalte «trollheimsvalmuen» ikke eksisterer lenger. Den er nå betraktet som en del av variasjonsbredden innenfor arten fjellvalmue, som ikke gir grunnlag for videre oppsplitting (Solstad 1998, Elven m.fl. 2005). Av 172500 funn nedlastet fra Artskart fra de kommunene som berører Trollheimen (karplanter, moser, lav og sopp), lå 12843 innenfor eller på/nært inntil vernegrensene for verneområdene ifølge GIS-analyse. Disse er analysert videre i to utvalg: ett med rødlistearter og ett med andre forvaltningsmessig interessante arter.
3.3.1 Rødlistearter: karplanter, moser, lav og sopp Basert på databasen over funn av karplanter, moser, lav og sopp i verneområdene i Trollheimen er det laget en oversikt over funn av rødlistearter etter rødlista 2010 (Kålås m.fl. 2010). Man har etter nedlasting slått sammen myrtust og stor myrtust (art/underart, begge rødlistet), fjernet storvendelrot (Valeriana sambucifolia sambucifolia; DD) som sannsynligvis er feil, samt fjernet noen funn som tilfeldigvis er oppdaget hvor koordinaten er feil og har plassert dem innenfor vernegrensene, mens stedsangivelsen tydelig viser at de hører til et annet sted.
Tabell 7. Oversikt over rødlistearter (rødlista 2010) av karplanter, moser, lav og sopp i Trollheimen (sorterte etter organismegruppe og norsk navn) basert på Artskart, med antall funn pr. kommune. Gruppe Norsk navn Latinsk navn Status Oppdal Rennebu Rindal Sunndal Surnadal Sum Karplanter alm Ulmus glabra NT 2 2 Karplanter ask Fraxinus excelsior NT 1 1 Karplanter blindurt Silene wahlbergella NT 18 6 1 1 26 Karplanter dovreløvetann Taraxacum dovrense VU 2 2 Karplanter dvergsyre Koenigia islandica NT 19 9 2 1 31 Karplanter engbakkesøte Gentianella campestris NT 9 7 20 1 37 campestris Karplanter fjellnøkleblom Primula scandinavica NT 28 4 32 Karplanter grannsildre Micranthes tenuis NT 22 2 1 1 1 27 Karplanter grynsildre Micranthes foliolosa NT 1 1 Karplanter gullrublom Draba alpina NT 15 2 17 Karplanter handmarinøkkel Botrychium NT 5 5 lanceolatum Karplanter hvitkurle Pseudorchis albida NT 7 4 3 14 Karplanter jemtlandsrapp Poa ×jemtlandica NT 7 7 Karplanter jøkelstarr Carex rufina NT 20 1 1 22 Karplanter lapprublom Draba lactea NT 16 1 17 Karplanter mogop Pulsatilla vernalis NT 6 6
14 Gruppe Norsk navn Latinsk navn Status Oppdal Rennebu Rindal Sunndal Surnadal Sum Karplanter myrtust Kobresia NT 15 10 25 simpliciuscula Karplanter norsk malurt Artemisia norvegica VU 48 18 1 1 9 77 Karplanter småsøte Comastoma tenellum NT 8 1 9 Karplanter snøarve Cerastium nigrescens NT 1 1 Karplanter snøfrytle Luzula nivalis NT 15 15 Karplanter snøgras Phippsia algida VU 23 11 2 2 38 Karplanter snøsoleie Ranunculus nivalis NT 3 1 4 Karplanter stuttsmåarve Sagina caespitosa NT 3 3 Karplanter tinderublom Draba cacuminum EN 1 1 Lav blanknål Calicium denigratum NT 1 1 Lav furuskjell Cladonia parasitica NT 1 1 Lav gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT 1 1 Lav skjellrosettlav Phaeophyscia NT 1 1 kairamoi Moser flogtranemose Trematodon EN 1 1 laetevirens Moser grassigd Dicranum angustum VU 5 5 Moser krølltustmose Tortula leucostoma DD 2 2 Sopp fiolett Clavaria zollingeri VU 2 2 greinkøllesopp Sopp fjærsopp Onygena corvina NT 1 1 Sopp lillabrun rødspore Entoloma VU 1 1 porphyrophaeum Sopp lutvokssopp Hygrocybe nitrata NT 1 3 11 15 Sopp mørkskjellet Hygrocybe turunda VU 1 3 1 5 vokssopp SUM 295 80 7 53 21 456
I tabell 7 framgår at det er gjort 456 funn av 37 rødlistearter i verneområdene i Trollheimen. To arter er sterkt truet (EN) (tinderublom og flogtranemose), sju er sårbare (VU), 27 er nær truet (NT) og én er i kategori datamangel (DD) (krølltustmose). Det er totalt 25 rødlistede karplantearter, fire lavarter, tre mosearter og fem sopparter. Når det gjelder geografisk spredning på kommuner er 295 funn av 26 arter gjort i Oppdal, 80 funn av 15 arter gjort i Rennebu, 7 funn av 6 arter gjort i Rindal, 53 funn av 15 arter gjort i Sunndal og 21 funn av 10 arter gjort i Surnadal, mens det ikke er gjort funn av rødlistearter i Meldal. Når det gjelder fordeling på verneområder (tabell 8 og 9 nedenfor), er det 11 funn av sju arter i Innerdalen LVO, ett funn av én art i Minilldalsmyrene NR, to funn av to arter i Svartåmoen NR og 442 funn av 32 arter i Trollheimen LVO. Når det gjelder artenes økologi, er det to varmekjære skogarter (alm, ask) av planter, mens de fleste andre planter er enten fjellarter (de fleste er generelt kalkkrevende, men noen er knyttet til sene snøleier), eller kulturmarksarter (engbakkesøte, handmarinøkkel, hvitkurle, delvis fjellnøkleblom og mogop). Når det gjelder bakkesøte, er det ofte tvil om det er underarten fjellbakkesøte (forventet i fjellet og på setervoller, ikke rødlistet 2010, men med på rødlista 2015) eller engbakkesøte (lavlandsplante, rødlistet 2010 og 2015). Når det gjelder lav er det to som er gammelskogsarter (blanknål, furuskjell), mens de to andre er funnet på berg (når gubbeskjegg vokser på trær regnes den også som gammelskogsart). Blant mosene er det bare tre sjeldne arter. Av soppene er de fleste kulturmarkstilknyttede beitemarkssopp som er funnet på setervoller, mens fjærsopp vokser på fuglefjær.
15 Tabell 8. Oversikt over rødlistearter (rødlista 2010) av karplanter, moser, lav og sopp i Trollheimen (sorterte etter organismegruppe og norsk navn) basert på Artskart, med antall funn pr. verneområde.
Inner- Minilldals- Svartå- Troll- Gruppe Norsk navn Latinsk navn Status dalen myrene moen heimen Karplanter alm Ulmus glabra NT 2 Karplanter ask Fraxinus excelsior NT 1 Karplanter blindurt Silene wahlbergella NT 26 Karplanter dovreløvetann Taraxacum dovrense VU 2 Karplanter dvergsyre Koenigia islandica NT 31 Karplanter engbakkesøte Gentianella campestris NT 37 campestris Karplanter fjellnøkleblom Primula scandinavica NT 32 Karplanter grannsildre Micranthes tenuis NT 1 26 Karplanter grynsildre Micranthes foliolosa NT 1 Karplanter gullrublom Draba alpina NT 17 Karplanter handmarinøkkel Botrychium lanceolatum NT 5 Karplanter hvitkurle Pseudorchis albida NT 3 11 Karplanter jemtlandsrapp Poa ×jemtlandica NT 7 Karplanter jøkelstarr Carex rufina NT 22 Karplanter lapprublom Draba lactea NT 17 Karplanter mogop Pulsatilla vernalis NT 6 Karplanter myrtust Kobresia simpliciuscula NT 1 24 Karplanter norsk malurt Artemisia norvegica VU 1 76 Karplanter småsøte Comastoma tenellum NT 9 Karplanter snøarve Cerastium nigrescens NT 1 Karplanter snøfrytle Luzula nivalis NT 15 Karplanter snøgras Phippsia algida VU 1 37 Karplanter snøsoleie Ranunculus nivalis NT 4 Karplanter stuttsmåarve Sagina caespitosa NT 3 Karplanter tinderublom Draba cacuminum EN 1 Lav blanknål Calicium denigratum NT 1 Lav furuskjell Cladonia parasitica NT 1 Lav gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT 1 Lav skjellrosettlav Phaeophyscia kairamoi NT 1 Moser flogtranemose Trematodon laetevirens EN 1 Moser grassigd Dicranum angustum VU 5 Moser krølltustmose Tortula leucostoma DD 2 Sopp fiolett Clavaria zollingeri VU 2 greinkøllesopp Sopp fjærsopp Onygena corvina NT 1 Sopp lillabrun Entoloma porphyrophaeum VU 1 rødspore Sopp lutvokssopp Hygrocybe nitrata NT 15 Sopp mørkskjellet Hygrocybe turunda VU 5 vokssopp SUM 11 1 2 442
16 Tabell 9. Antall arter og funn (parentes) av rødlistearter (rødlista 2010) i hvert av verneområdene, basert på Artskart. Gruppe Innerdalen Minilldalsmyrene Svartåmoen Trollheimen Karplanter 6 (9) 1 (1) 23 (413) Lav 2 (2) 2 (2) Moser 3 (8) Sopp 1 (2) 4 (23) SUM 7 (11) 1 (1) 2 (2) 32 (442)
Funn av svartkurle (EN) i Trollheimen LVO mangler i oversikta, fordi posisjoner av funn av denne arten transformeres til kommunemidtpunkt i Artskart av såkalte sikkerhetsgrunner (regnes som sårbar for innsamling). Arten finnes i Reinsbekkdalen i Oppdal (Sørensen 1949, Jordal 2012). Av andre rødlistearter som er funnet, men ikke kommet med i Artskart enda, gjelder bl.a. funn av flere furutilknyttede rødlistearter av sopp i Vindøldalen (kilde: Geir Gaarder, Miljøfaglig utredning), men disse rapporteres annet sted og nevnes ikke videre her. Som man ser er det avgjort mest data om rødlistearter i Trollheimen LVO, mens det er lite fra de tre andre områdene. Dette har trolig delvis å gjøre med areal og variasjon i naturtyper, men kan også skyldes kunnskapsstatus, siden det må antas å være flere arter som ikke er oppdaget enda, særlig innenfor dårlig undersøkte grupper som lav, moser og sopp. 3.3.2 Rødlistearter: ledd-dyr Kunnskapsnivået for ledd-dyr (insekter, edderkoppdyr, krepsdyr mm.) er mye lavere enn for flora og funga. Rødlistearter av alle organismegrupper i Oppdal er sammenstilt av Jordal & Gaarder (2007b), men var basert på rødlista for 2006, og av leddyr nevnes bare sørlig tusenbeinkreps fra Trollheimen. Ifølge Artskart (pr. 16.11.2015) er det bare funnet to rødlistede leddyr-arter i verneområdene i Trollheimen. Den ene er spretthalearten Scutisotoma subarctica (NT) som ifølge Artskart er funnet i ST Oppdal: Heimre Gjevilvasskammen 06.07.1975 av Arne Fjellberg. Dette er en sjelden, alpin spretthale som er kjent både fra sørnorske og nordnorske fjell.
Den viktigste arten er imidlertid sørlig tusenbeinkreps Tanymastix stagnalis (CR på rødlista 2010), som i Norge bare er kjent fra Trollheimen med nærområder, og som er knyttet til dammer som er fisketomme og kan tørke ut på ettersommeren. Første funn av denne arten i Norge var MR Surnadal: Knyken (Gurney 1914). Ifølge Engdal (1978) var posisjonen ca. MQ 90 81, dvs. Honnstadknyken og dermed utenfor Trollheimen LVO (dette funnet ligger ikke i Artskart; arten ble ikke gjenfunnet av Langeland 2004). Engdal (1978) omtaler så et funn fra ST Oppdal: Minilldalen 06.09.1974, i posisjon NQ 271 626 (ED50), men i 1975 og 1976 var denne dammen uttørket og ingen dyr ble funnet. Langeland (2004) rapporterer tre lokaliteter basert på undersøkelser av 150 temporære fjelldammer juli-september 1999-2004 i Trollheimen, Sunndalsfjella, Snøhetta-området og Oppdalsfjella på østsida av Nerskogen. De tre lokalitetene var: 1. MR Rindal: Geithetta øst, august 2001-2003, én fisketom dam, 5x10 m stor og 50 cm dyp, posisjon NQ 16885 66461, 1244 moh. (innenfor Trollheimen LVO); ligger ikke i Artskart eller Naturbase 2. ST Rennebu: Gråfjellet [sør for Jøldalshytta; nær toppen], tre fisketomme dammer, posisjon NQ 26481 66632, 1231 moh., juni-september 2001-2004; i Artskart men ingen Naturbase-lokalitet
17 3. ST Oppdal: Minilldalen: nord for Solhaugtjørna (kalt Rastedam), mai-september 1999- 2004, én fisketom dam, posisjon NQ 26436 63767, 904 moh.; i Artskart; kontakt mellom Langeland og Engdal bekrefter at dette er den samme dammen som ble funnet av Engdal (1978) tross avvik i oppgitt posisjon (Arukwe & Langeland 2013).
Den siste lokaliteten er beskrevet og lagt inn i Naturbase av Jordal (2008), men uten å være undersøkt i felt (BN00042562). Dammene er 0,2-0,5 m dype (unntaksvis 1,5 m ved flom), fra 5-10 m til 40-50 m i diameter, med lav konduktivitet og nøytral surhetsgrad (pH 6,5-7), dvs. helst i områder med noe kalkrik berggrunn. Temperaturen er svært variabel, med opptil 20 graders variasjon i løpet av døgnet, og de fleste tørker helt eller nesten ut om høsten. Hvileeggene tåler tørke og innfrysing i is. De aktuelle dammene har trolig en internasjonal verneverdi, og det viktigste forvaltningstiltaket vil være å forby utsetting av fisk (Langeland 2004).
Sørlig tusenbeinkreps stod i kategori kritisk truet (CR) på rødlista 2010, men er flyttet ned i kategori nær truet (NT) i rødlista 2015, selv om den fortsatt bare er kjent fra få lokaliteter i og rundt Trollheimen. Tekst fra rødlista 2010 for sørlig tusenbeinkreps: «Arten lever isolert og er i dag registrert i tre lokaliteter på topper i Trollheimen. Den er sannsynligvis utdødd i en lokalitet der den ble funnet på 30-tallet. Den er svært sårbar overfor eventuell utsetting/spredning av fisk. DNA- analyser viser stor likhet mellom populasjonene i Trollheimen men forskjeller sammenlignet med populasjoner fra andre deler av Europa.» I sluttfasen av rapportskrivinga (18.11.2015) kom rødlista 2015, som har følgende omtale: «Arten lever isolert og har vært kjent fra tre lokaliteter på topper i Trollheimen. Den er sannsynligvis utdødd i en lokalitet der den ble funnet på 30-tallet. Siden 2010 er T. stagnalis funnet i en ny lokalitet, det vil si at pr i dag er den kjent fra fire lokaliteter. Disse ligger innenfor en radius på ca 10 km som medfører at arten har et svært lite utbredelsesområde i Norge. DNA-analyser viser stor likhet mellom disse populasjonene, men med forskjeller sammenlignet med populasjoner fra andre deler av Europa. Funnene er gjort i små vann/dammer som er fisketomme og der det er registrert store temperatursvingninger gjennom døgnet. I hovedsak tørker vanndammene ut om høsten og arten overvintrer som hvileegg. Etter klekking om våren utvikles dyrene i løpet av 3-4 uker. Det kan være store svingninger i bestanden. Arten er svært sårbar overfor eventuell utsetting/spredning av fisk. Erfaringer annetsteds fra har vist at ved utsetting av fisk blir arten utryddet etter kort tid (Langeland 2004). Andre invertebrater som for eksempel slektningen Branchinecta paludosa, kan også være en trussel. En mulig forklaring til at T. stagnalis blir funnet i de aktuelle dammene og ikke B. paludosa, kan være at førstnevnte er ennå mer tolerant i forhold til ekstremsituasjoner. Arten er revurdert og vurderes nå til kategori nær truet (NT), også med basis i funn i en ny lokalitet. Mulig utsetting av fisk i vannene (menneskelig forstyrrelse) vil være en sterk trussel mot arten».
Den lokaliteten som er funnet etter 2010 er ifølge Artskart: ST Oppdal: Levra (nord for Blåøret) 28.06.2013 (Arnfinn Langeland), dette er øst for Skarvatnet og sørøst for Nerskogen, og dermed utenfor Trollheimen LVO.
18
Figur 2. Sørlig tusenbeinkreps Tanymastix stagnalis – en meget sjelden art som i Norge bare er kjent fra Trollheimen med nærområder. Over til høyre: tegning av hann (øverst) og hunn (nederst), fra Engdal (1978). Nederst til høyre: utbredelse i Skandinavia etter Arukwe & Langeland (2013). Til venstre: bilder av lokaliteter hvor sørlig tusenbeinkreps er funnet innenfor Trollheimen LVO (foto fra Langeland 2004). Øverst til venstre: dam ved Geithetta (MR Rindal) 1244 moh., med Trollhetta i bakgrunnen. Midten til venstre: dam nær toppen av Gråfjellet (sør for Jøldalshytta) (ST Rennebu), 1231 moh. Nederst til venstre: «Rastedam» nord for Solhaugtjørna i Minilldalen (ST Oppdal), 904 moh.
19 3.3.3 Andre forvaltningsmessige interessante arter (flora og funga) Av en total artsliste på ca. 1150 arter av karplanter, lav, sopp og moser (nedlastet fra Artskart), er 227 ikke-rødlistede arter plukket ut som forvaltningsmessig interessante (i tillegg til rødlisteartene). Dette er arter som enten er kalkkrevende knyttet til spesielle prioriterte naturtyper, som seminaturlig eng, edellauvskog eller gammel barskog er sjeldne, eller i utkanten av sitt utbredelsesområde (suboseaniske eller østlige arter)
Av disse 227 artene inneholder databasen ca. 2600 funn. Disse er lagt inn på kart og analysert sammen med rødlisteartene, totalt vel 3000 funn. De er videre analysert i forhold til forekomst i kommunene (tabell 10) og verneområdene (tabell 11).
Tabell 10. Oversikt over forvaltningsmessig interessante arter (ikke inkludert rødlistearter) av karplanter, moser, lav og sopp i Trollheimen (sorterte etter organismegruppe og norsk navn) basert på Artskart, med antall funn pr. kommune. Gruppe Norsk navn Latinsk navn Meldal Oppdal Rennebu Rindal Sunndal Surnadal Karplanter agnorstarr Carex microglochin 4 2 1 Karplanter alperublom Draba fladnizensis 24 7 1 Karplanter aurskrinneblom Arabidopsis petraea 15 1 Karplanter bakkestjerne Erigeron acris 2 2 Karplanter bakkesøte Gentianella campestris 10 2 4 Karplanter bergrublom Draba norvegica 26 3 2 Karplanter bergstarr Carex rupestris 24 5 2 1 2 Karplanter blankstarr Carex saxatilis 12 2 1 Karplanter bleikrublom Draba oxycarpa 18 4 1 Karplanter bleikvier Salix hastata 5 5 3 8 3 Karplanter blystarr Carex livida 2 Karplanter blyttsveve Pilosella blyttiana 1 23 Karplanter blåfjær Polygala vulgaris 3 Karplanter blåmjelt Astragalus norvegicus 24 7 1 Karplanter breimyrull Eriophorum latifolium 5 1 9 9 Karplanter brudespore Gymnadenia conopsea 8 3 5 3 Karplanter brunrot Scrophularia nodosa 2 Karplanter dovrerublom Draba dovrensis 11 2 Karplanter dubbestarr Carex fuliginosa misandra 37 6 3 2 Karplanter dunhavre Avenula pubescens 1 11 Karplanter dunkjempe Plantago media 1 Karplanter dvergmaure Galium trifidum 1 Karplanter enghumleblom Geum rivale 4 6 1 1 Karplanter engmarihand Dactylorhiza incarnata 3 Karplanter engstarr Carex hostiana 1 Karplanter fingerstarr Carex digitata 1 1 Karplanter finnmarkssiv Juncus arcticus 1 1 Karplanter fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum 29 7 15 6 Karplanter fjellhvitkurle Pseudorchis straminea 16 5 1 1 Karplanter fjellkurle Chamorchis alpina 1 33 7 2 Karplanter fjellkveke Elymus alaskanus 6 3
20 Gruppe Norsk navn Latinsk navn Meldal Oppdal Rennebu Rindal Sunndal Surnadal Karplanter fjell-lodnebregne Woodsia alpina 6 1 1 Karplanter fjell-lok Cystopteris montana 2 Karplanter fjellmarinøkkel Botrychium boreale 9 4 5 Karplanter fjellpestrot Petasites frigidus 4 1 Karplanter fjellsmelle Silene acaulis 32 3 2 6 4 Karplanter fjellsnelle Equisetum variegatum 23 1 1 Karplanter fjellstarr Carex norvegica 11 8 Karplanter fjelltistel Saussurea alpina 1 23 7 23 6 Karplanter fjelltjæreblom Viscaria alpina 2 20 6 5 5 Karplanter fjellvalmue Papaver radicatum 27 Karplanter flekkmure Potentilla crantzii 27 9 4 3 Karplanter fuglestarr Carex ornithopoda 1 1 Karplanter geittelg Dryopteris dilatata 8 1 Karplanter grannarve Minuartia stricta 12 3 Karplanter grønnburkne Asplenium viride 14 4 1 2 Karplanter grønnkurle Coeloglossum viride 14 9 1 8 4 Karplanter gullmyrklegg Pedicularis oederi 1 43 9 16 13 Karplanter gulmjelt Astragalus frigidus 16 5 Karplanter gulsildre Saxifraga aizoides 1 23 7 2 24 3 Karplanter gulstarr Carex flava 8 4 12 9 Karplanter hengefrytle Luzula parviflora 5 Karplanter herjedalsrapp Poa ×herjedalica 6 1 Karplanter hvitkurleslekta Pseudorchis 3 Karplanter høyfjellsklokke Campanula uniflora 4 Karplanter hårstarr Carex capillaris 20 10 5 2 Karplanter jemtlandsrapp Poa x jemtlandica 1 Karplanter jervrapp Poa arctica 10 1 4 1 Karplanter jordnøtt Conopodium majus 1 Karplanter jøkelsmåarve Sagina nivalis 7 2 1 1 Karplanter jåblom Parnassia palustris 2 16 9 15 1 Karplanter kastanjesiv Juncus castaneus 16 8 5 5 Karplanter kjerteløyentrøst Euphrasia stricta 2 7 3 Karplanter klubbestarr Carex buxbaumii 1 1 1 1 Karplanter knoppsildre Saxifraga cernua 15 1 1 1 3 Karplanter kranskonvall Polygonatum verticillatum 2 5 5 Karplanter krattfiol Viola mirabilis 1 Karplanter kratthumleblom Geum urbanum 2 1 Karplanter kvass-starr Carex acuta 1 Karplanter lappøyentrøst Euphrasia salisburgensis 5 4 1 Karplanter legevintergrønn Pyrola rotundifolia 1 1 Karplanter liljekonvall Convallaria majalis 3 2 6 Karplanter linmjølke Epilobium davuricum 1 2 Karplanter lodnerublom Draba incana 10 Karplanter marigras Hierochloë odorata 3 3 Karplanter marinøkkel Botrychium lunaria 21 13 63 3 Karplanter myggblom Hammarbya paludosa 1 Karplanter myrkråkefot Lycopodiella inundata 4 Karplanter myrsauløk Triglochin palustris 5 2
21 Gruppe Norsk navn Latinsk navn Meldal Oppdal Rennebu Rindal Sunndal Surnadal Karplanter myrsnelle Equisetum palustre 5 1 3 1 Karplanter myrtevier Salix myrsinites 9 6 Karplanter myske Galium odoratum 3 Karplanter myskegras Milium effusum 7 1 5 3 Karplanter nattfiol Platanthera bifolia 1 1 Karplanter nordlandsstarr Carex aquatilis 1 11 4 2 1 Karplanter norsk marikåpe Alchemilla norvegica 1 1 2 Karplanter norsk vintergrønn Pyrola grandiflora 14 4 1 1 1 norvegica Karplanter nålearve Minuartia rubella 8 Karplanter olavsskjegg Asplenium septentrionale 1 Karplanter olavsstake Moneses uniflora 1 1 1 Karplanter polarvier Salix polaris 18 5 1 4 Karplanter prestekrage Leucanthemum vulgare 3 12 Karplanter rabbestarr Carex glacialis 16 5 Karplanter rabbetust Kobresia myosuroides 19 1 1 Karplanter reinmjelt Oxytropis lapponica 36 3 1 Karplanter reinrose Dryas octopetala 1 42 7 6 1 2 Karplanter rundstarr Carex rotundata 1 2 Karplanter rustjerneblom Stellaria longifolia 1 Karplanter rynkevier Salix reticulata 20 2 1 11 4 Karplanter rødknapp Knautia arvensis 1 8 Karplanter rødsildre Saxifraga oppositifolia 25 2 1 2 Karplanter sandfiol Viola rupestris 3 Karplanter sennegras Carex vesicaria 2 Karplanter setermjelt Astragalus alpinus 29 1 1 1 Karplanter shetlandsøyentrøst Euphrasia arctica borealis 1 Karplanter skavgras Equisetum hyemale 9 3 5 Karplanter skogstarr Carex sylvatica 1 Karplanter skogsvinerot Stachys sylvatica 1 2 Karplanter skogvikke Vicia sylvatica 2 Karplanter skredarve Arenaria norvegica 7 Karplanter skredrublom Draba glabella 6 1 Karplanter skåresildre Saxifraga adscendens 8 1 Karplanter smalnøkleblom Primula stricta 1 Karplanter smalstarr Carex parallela 11 Karplanter smårørkvein Calamagrostis neglecta 1 1 Karplanter småsivaks Eleocharis quinqueflora 3 1 1 Karplanter småvier Salix arbuscula 4 1 1 Karplanter snøbakkestjerne Erigeron uniflorus 17 2 2 3 Karplanter snømure Potentilla nivea 2 42 7 1 1 Karplanter snøsildre Micranthes nivalis 11 2 1 2 Karplanter snøsøte Gentiana nivalis 14 3 1 4 3 Karplanter soleinøkkerose Nuphar pumila 1 1 Karplanter sotstarr Carex atrofusca 1 26 12 2 2 1 Karplanter strengstarr Carex chordorrhiza 2 5 2 Karplanter svartaks Trisetum spicatum 15 3 3 Karplanter svartburkne Asplenium trichomanes 1 Karplanter svarttopp Bartsia alpina 27 4 1 41 18
22 Gruppe Norsk navn Latinsk navn Meldal Oppdal Rennebu Rindal Sunndal Surnadal Karplanter sveltull Trichophorum alpinum 6 1 4 1 Karplanter sylblad Subularia aquatica 2 Karplanter sølvmure Potentilla argentea 3 Karplanter taggbregne Polystichum lonchitis 12 1 6 5 Karplanter taigastarr Carex media 1 Karplanter trillingsiv Juncus triglumis 22 5 3 Karplanter trollbær Actaea spicata 2 Karplanter tromsøyentrøst Euphrasia hyperborea 1 Karplanter tuearve Minuartia biflora 37 5 3 Karplanter tuesildre Saxifraga cespitosa 18 1 1 1 2 Karplanter tårnurt Turritis glabra 1 Karplanter ullvier Salix lanata 17 5 1 4 2 Karplanter vassreverumpe Alopecurus aequalis 2 1 Karplanter vierstarr Carex ×stenolepis 2 4 1 1 Karplanter vårmarihand Orchis mascula 1 Karplanter åkerbær Rubus arcticus 3 Lav Caloplaca flavovirescens 1 Lav Lecidella stigmatea 2 1 Lav bleik skriblelav Alyxoria varia 1 Lav brunnever Peltigera rufescens 1 Lav glatt lærlav Dermatocarpon miniatum 1 Lav grønn rosettlav Phaeophyscia orbicularis 1 Lav grønnsotnål Calicium viride 1 Lav hoderosettlav Physcia caesia 4 Lav kalkdogglav Physconia muscigena 2 Lav kalkkorkje Ochrolechia upsaliensis 3 Lav kalknever Peltigera venosa 2 Lav kalkpolster Cladonia symphycarpia 1 Lav lungenever Lobaria pulmonaria 2 Lav raudberglav Rusavskia elegans 4 2 1 Lav skrubbenever Lobaria scrobiculata 1 1 1 Lav vanlig skållav Solorina saccata 3 Moser beitetorvmose Sphagnum teres 2 1 Moser bekblomstermose Schistidium trichodon 2 Moser bergtornemose Mnium thomsonii 2 2 Moser blodflik Lophozia grandiretis 1 Moser brundymose Gymnocolea borealis 2 Moser brunmakkmose Scorpidium cossonii 2 Moser fjellklokkemose Encalypta alpina 1 Moser fjellpolstermose Amphidium lapponicum 1 Moser fjelltrompetmose Tayloria froelichiana 1 Moser fjærtuffmose Palustriella decipiens 1 Moser glansblomstermose Schistidium pulchrum 1 Moser grannkrekmose Lepidozia pearsonii 1 Moser grottehoggtann Tritomaria scitula 1 Moser gullklokkemose Encalypta ciliata 1 Moser gullmose Tomentypnum nitens 2 1 Moser heimose Anastrepta orcadensis 1
23 Gruppe Norsk navn Latinsk navn Meldal Oppdal Rennebu Rindal Sunndal Surnadal Moser hjulbekkemose Hygrohypnum smithii 2 Moser holeblygmose Seligeria donniana 1 Moser jøkelflette Hypnum revolutum 2 Moser kalkflette Hypnum recurvatum 1 Moser kammose Ctenidium molluscum 1 Moser kantblomstermose Schistidium recurvum 1 Moser klippeblomstermose Schistidium umbrosum 2 Moser kloskjeggmose Barbilophozia quadriloba 1 Moser kvapgulmose Pseudocalliergon 1 turgescens Moser labbmose Rhytidium rugosum 1 Moser luggsigd Dicranum acutifolium 5 Moser messingmose Loeskypnum badium 2 Moser myrgittermose Cinclidium stygium 2 Moser myrstjernemose Campylium stellatum 1 Moser myrtrompetmose Tayloria lingulata 2 Moser nervesvanemose Meesia uliginosa 2 1 1 Moser piperensermose Paludella squarrosa 1 1 Moser pusledraugmose Anastrophyllum hellerianum 1 Moser putehårstjerne Syntrichia ruralis 1 Moser putevrimose Tortella tortuosa 2 Moser rødblomstermose Schistidium papillosum 1 Moser rødmakkmose Scorpidium revolvens 2 1 Moser rødsliremose Timmia austriaca 1 Moser skjøtmose Preissia quadrata 1 1 Moser skyggeraggmose Anomodon rugelii 1 Moser stivlommemose Fissidens osmundoides 1 Moser stormakkmose Scorpidium scorpioides 2 Moser tuetrollmose Cyrtomnium 1 hymenophyllum Moser tungeblomstermose Schistidium agassizii 1 Moser vortesliremose Timmia norvegica 1 Sopp engvokssopp Hygrocybe pratensis 1 1 12 Sopp grå vokssopp Hygrocybe irrigata 2 Sopp gul vokssopp Hygrocybe chlorophana 2 Sopp hetterødspore Entoloma infula 1 1 Sopp honningvokssopp Hygrocybe reidii 1 Sopp jordtunge Geoglossum starbaeckii 1 Sopp kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus 2 Sopp krittvokssopp Hygrocybe virginea 1 1 Sopp liten Hygrocybe miniata 1 mønjevokssopp Sopp liten vokssopp Hygrocybe insipida 1 1 Sopp mønjevokssopp Hygrocybe coccinea 3 Sopp mørktannet Entoloma serrulatum 2 1 rødspore Sopp papegøyevokssopp Hygrocybe psittacina 1 Sopp reinroseriske Lactarius dryadophilus 9 Sopp reinroseseigsopp Mycetinis epidryas 2
24 Gruppe Norsk navn Latinsk navn Meldal Oppdal Rennebu Rindal Sunndal Surnadal Sopp seig vokssopp Hygrocybe laeta 2 4 Sopp skjelljordtunge Geoglossum fallax 1 Sopp skjør vokssopp Hygrocybe ceracea 1 Sopp spiss vokssopp Hygrocybe acutoconica 1 Sopp tjærerødspore Entoloma poliopus 1 Sopp vorterødspore Entoloma papillatum 1 1 SUM 18 1472 377 36 483 210
Av kommunene har Oppdal langt flest funn av forvaltningsmessig interessante arter i Artskart, 1472 funn av 161 arter. Sunndal har 483 funn av 98 arter, Rennebu har 377 funn av 113 arter, Surnadal har 210 funn av 84 arter, Rindal har 36 funn av 23 arter og Meldal har 18 funn av 13 arter. Nedenfor følger en oversikt over artenes forekomst i verneområdene.
Tabell 11. Oversikt over forvaltningsmessig interessante arter (ikke inkludert rødlistearter) av karplanter, moser, lav og sopp i Trollheimen (sorterte etter organismegruppe og norsk navn) basert på Artskart, med antall funn pr. verneområde. Inner- Minilldals- Svartå- Troll- Sum Gruppe Norsk navn Latinsk navn dalen myrene moen heimen Karplanter agnorstarr Carex microglochin 7 7 Karplanter alperublom Draba fladnizensis 32 32 Karplanter aurskrinneblom Arabidopsis petraea 16 16 Karplanter bakkestjerne Erigeron acris 4 4 Karplanter bakkesøte Gentianella campestris 16 16 Karplanter bergrublom Draba norvegica 31 31 Karplanter bergstarr Carex rupestris 1 33 34 Karplanter blankstarr Carex saxatilis 1 14 15 Karplanter bleikrublom Draba oxycarpa 23 23 Karplanter bleikvier Salix hastata 3 3 18 24 Karplanter blystarr Carex livida 2 2 Karplanter blyttsveve Pilosella blyttiana 24 24 Karplanter blåfjær Polygala vulgaris 3 3 Karplanter blåmjelt Astragalus norvegicus 32 32 Karplanter breimyrull Eriophorum latifolium 9 15 24 Karplanter brudespore Gymnadenia conopsea 3 16 19 Karplanter brunrot Scrophularia nodosa 2 2 Karplanter dovrerublom Draba dovrensis 13 13 Karplanter dubbestarr Carex fuliginosa 48 48 misandra Karplanter dunhavre Avenula pubescens 12 12 Karplanter dunkjempe Plantago media 1 1 Karplanter dvergmaure Galium trifidum 1 1 Karplanter enghumleblom Geum rivale 1 11 12 Karplanter engmarihand Dactylorhiza incarnata 3 3 Karplanter engstarr Carex hostiana 1 1 Karplanter fingerstarr Carex digitata 1 1 2 Karplanter finnmarkssiv Juncus arcticus 1 1 2 Karplanter fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum 4 53 57 Karplanter fjellhvitkurle Pseudorchis straminea 1 22 23
25 Inner- Minilldals- Svartå- Troll- Sum Gruppe Norsk navn Latinsk navn dalen myrene moen heimen Karplanter fjellkurle Chamorchis alpina 43 43 Karplanter fjellkveke Elymus alaskanus 9 9 Karplanter fjell-lodnebregne Woodsia alpina 8 8 Karplanter fjell-lok Cystopteris montana 2 2 Karplanter fjellmarinøkkel Botrychium boreale 18 18 Karplanter fjellpestrot Petasites frigidus 5 5 Karplanter fjellsmelle Silene acaulis 4 43 47 Karplanter fjellsnelle Equisetum variegatum 25 25 Karplanter fjellstarr Carex norvegica 19 19 Karplanter fjelltistel Saussurea alpina 15 1 44 60 Karplanter fjelltjæreblom Viscaria alpina 5 33 38 Karplanter fjellvalmue Papaver radicatum 27 27 Karplanter flekkmure Potentilla crantzii 1 42 43 Karplanter fuglestarr Carex ornithopoda 2 2 Karplanter geittelg Dryopteris dilatata 9 9 Karplanter grannarve Minuartia stricta 15 15 Karplanter grønnburkne Asplenium viride 21 21 Karplanter grønnkurle Coeloglossum viride 1 35 36 Karplanter gullmyrklegg Pedicularis oederi 7 75 82 Karplanter gulmjelt Astragalus frigidus 21 21 Karplanter gulsildre Saxifraga aizoides 9 1 50 60 Karplanter gulstarr Carex flava 11 1 21 33 Karplanter hengefrytle Luzula parviflora 5 5 Karplanter herjedalsrapp Poa ×herjedalica 1 6 7 Karplanter hvitkurleslekta Pseudorchis 3 3 Karplanter høyfjellsklokke Campanula uniflora 4 4 Karplanter hårstarr Carex capillaris 4 33 37 Karplanter jemtlandsrapp Poa x jemtlandica 1 1 Karplanter jervrapp Poa arctica 1 15 16 Karplanter jordnøtt Conopodium majus 1 1 Karplanter jøkelsmåarve Sagina nivalis 11 11 Karplanter jåblom Parnassia palustris 4 1 38 43 Karplanter kastanjesiv Juncus castaneus 2 32 34 Karplanter kjerteløyentrøst Euphrasia stricta 1 11 12 Karplanter klubbestarr Carex buxbaumii 1 3 4 Karplanter knoppsildre Saxifraga cernua 1 20 21 Karplanter kranskonvall Polygonatum 5 1 6 12 verticillatum Karplanter krattfiol Viola mirabilis 1 1 Karplanter kratthumleblom Geum urbanum 2 1 3 Karplanter kvass-starr Carex acuta 1 1 Karplanter lappøyentrøst Euphrasia salisburgensis 10 10 Karplanter legevintergrønn Pyrola rotundifolia 2 2 Karplanter liljekonvall Convallaria majalis 5 6 11 Karplanter linmjølke Epilobium davuricum 3 3 Karplanter lodnerublom Draba incana 10 10 Karplanter marigras Hierochloë odorata 6 6 Karplanter marinøkkel Botrychium lunaria 100 100
26 Inner- Minilldals- Svartå- Troll- Sum Gruppe Norsk navn Latinsk navn dalen myrene moen heimen Karplanter myggblom Hammarbya paludosa 1 1 Karplanter myrkråkefot Lycopodiella inundata 4 4 Karplanter myrsauløk Triglochin palustris 7 7 Karplanter myrsnelle Equisetum palustre 2 8 10 Karplanter myrtevier Salix myrsinites 15 15 Karplanter myske Galium odoratum 3 3 Karplanter myskegras Milium effusum 5 1 10 16 Karplanter nattfiol Platanthera bifolia 2 2 Karplanter nordlandsstarr Carex aquatilis 1 18 19 Karplanter norsk marikåpe Alchemilla norvegica 1 3 4 Karplanter norsk vintergrønn Pyrola grandiflora 21 21 norvegica Karplanter nålearve Minuartia rubella 8 8 Karplanter olavsskjegg Asplenium 1 1 septentrionale Karplanter olavsstake Moneses uniflora 1 2 3 Karplanter polarvier Salix polaris 1 27 28 Karplanter prestekrage Leucanthemum vulgare 2 13 15 Karplanter rabbestarr Carex glacialis 21 21 Karplanter rabbetust Kobresia myosuroides 21 21 Karplanter reinmjelt Oxytropis lapponica 40 40 Karplanter reinrose Dryas octopetala 59 59 Karplanter rundstarr Carex rotundata 1 2 3 Karplanter rustjerneblom Stellaria longifolia 1 1 Karplanter rynkevier Salix reticulata 1 37 38 Karplanter rødknapp Knautia arvensis 9 9 Karplanter rødsildre Saxifraga oppositifolia 30 30 Karplanter sandfiol Viola rupestris 3 3 Karplanter sennegras Carex vesicaria 2 2 Karplanter setermjelt Astragalus alpinus 32 32 Karplanter shetlandsøyentrøst Euphrasia arctica 1 1 borealis Karplanter skavgras Equisetum hyemale 17 17 Karplanter skogstarr Carex sylvatica 1 1 Karplanter skogsvinerot Stachys sylvatica 2 1 3 Karplanter skogvikke Vicia sylvatica 2 2 Karplanter skredarve Arenaria norvegica 7 7 Karplanter skredrublom Draba glabella 7 7 Karplanter skåresildre Saxifraga adscendens 9 9 Karplanter smalnøkleblom Primula stricta 1 1 Karplanter smalstarr Carex parallela 11 11 Karplanter smårørkvein Calamagrostis neglecta 2 2 Karplanter småsivaks Eleocharis quinqueflora 5 5 Karplanter småvier Salix arbuscula 6 6 Karplanter snøbakkestjerne Erigeron uniflorus 24 24 Karplanter snømure Potentilla nivea 53 53 Karplanter snøsildre Micranthes nivalis 16 16 Karplanter snøsøte Gentiana nivalis 1 24 25
27 Inner- Minilldals- Svartå- Troll- Sum Gruppe Norsk navn Latinsk navn dalen myrene moen heimen Karplanter soleinøkkerose Nuphar pumila 2 2 Karplanter sotstarr Carex atrofusca 44 44 Karplanter strengstarr Carex chordorrhiza 9 9 Karplanter svartaks Trisetum spicatum 21 21 Karplanter svartburkne Asplenium trichomanes 1 1 Karplanter svarttopp Bartsia alpina 20 1 70 91 Karplanter sveltull Trichophorum alpinum 4 1 7 12 Karplanter sylblad Subularia aquatica 2 2 Karplanter sølvmure Potentilla argentea 3 3 Karplanter taggbregne Polystichum lonchitis 3 21 24 Karplanter taigastarr Carex media 1 1 Karplanter trillingsiv Juncus triglumis 1 29 30 Karplanter trollbær Actaea spicata 2 2 Karplanter tromsøyentrøst Euphrasia hyperborea 1 1 Karplanter tuearve Minuartia biflora 45 45 Karplanter tuesildre Saxifraga cespitosa 1 22 23 Karplanter tårnurt Turritis glabra 1 1 Karplanter ullvier Salix lanata 3 26 29 Karplanter vassreverumpe Alopecurus aequalis 3 3 Karplanter vierstarr Carex ×stenolepis 8 8 Karplanter vårmarihand Orchis mascula 1 1 Karplanter åkerbær Rubus arcticus 3 3 Lav Gyalolechia 1 1 flavovirescens Lav Lecidella stigmatea 3 3 Lav bleik skriblelav Alyxoria varia 1 1 Lav brunnever Peltigera rufescens 1 1 Lav glatt lærlav Dermatocarpon 1 1 miniatum Lav grønn rosettlav Phaeophyscia 1 1 orbicularis Lav grønnsotnål Calicium viride 1 1 Lav hoderosettlav Physcia caesia 4 4 Lav kalkdogglav Physconia muscigena 2 2 Lav kalkkorkje Ochrolechia upsaliensis 3 3 Lav kalknever Peltigera venosa 2 2 Lav kalkpolster Cladonia symphycarpia 1 1 Lav lungenever Lobaria pulmonaria 2 2 Lav skrubbenever Lobaria scrobiculata 1 2 3 Lav raudberglav Rusavskia elegans 7 7 Lav vanlig skållav Solorina saccata 3 3 Moser beitetorvmose Sphagnum teres 1 2 3 Moser bekblomstermose Schistidium trichodon 2 2 Moser bergtornemose Mnium thomsonii 4 4 Moser blodflik Lophozia grandiretis 1 1 Moser brundymose Gymnocolea borealis 2 2 Moser brunmakkmose Scorpidium cossonii 2 2 Moser fjellklokkemose Encalypta alpina 1 1
28 Inner- Minilldals- Svartå- Troll- Sum Gruppe Norsk navn Latinsk navn dalen myrene moen heimen Moser fjellpolstermose Amphidium lapponicum 1 1 Moser fjelltrompetmose Tayloria froelichiana 1 1 Moser fjærtuffmose Palustriella decipiens 1 1 Moser glansblomstermose Schistidium pulchrum 1 1 Moser grannkrekmose Lepidozia pearsonii 1 1 Moser grottehoggtann Tritomaria scitula 1 1 Moser gullklokkemose Encalypta ciliata 1 1 Moser gullmose Tomentypnum nitens 3 3 Moser heimose Anastrepta orcadensis 1 1 Moser hjulbekkemose Hygrohypnum smithii 2 2 Moser holeblygmose Seligeria donniana 1 1 Moser jøkelflette Hypnum revolutum 2 2 Moser kalkflette Hypnum recurvatum 1 1 Moser kammose Ctenidium molluscum 1 1 Moser kantblomstermose Schistidium recurvum 1 1 Moser klippeblomstermose Schistidium umbrosum 2 2 Moser kloskjeggmose Barbilophozia 1 1 quadriloba Moser kvapgulmose Pseudocalliergon 1 1 turgescens Moser labbmose Rhytidium rugosum 1 1 Moser luggsigd Dicranum acutifolium 5 5 Moser messingmose Loeskypnum badium 2 2 Moser myrgittermose Cinclidium stygium 2 2 Moser myrstjernemose Campylium stellatum 1 1 Moser myrtrompetmose Tayloria lingulata 2 2 Moser nervesvanemose Meesia uliginosa 4 4 Moser piperensermose Paludella squarrosa 2 2 Moser pusledraugmose Anastrophyllum 1 1 hellerianum Moser putehårstjerne Syntrichia ruralis 1 1 Moser putevrimose Tortella tortuosa 2 2 Moser rødblomstermose Schistidium papillosum 1 1 Moser rødmakkmose Scorpidium revolvens 3 3 Moser rødsliremose Timmia austriaca 1 1 Moser skjøtmose Preissia quadrata 2 2 Moser skyggeraggmose Anomodon rugelii 1 1 Moser stivlommemose Fissidens osmundoides 1 1 Moser stormakkmose Scorpidium scorpioides 2 2 Moser tuetrollmose Cyrtomnium 1 1 hymenophyllum Moser tungeblomstermose Schistidium agassizii 1 1 Moser vortesliremose Timmia norvegica 1 1 Sopp engvokssopp Hygrocybe pratensis 14 14 Sopp grå vokssopp Hygrocybe irrigata 2 2 Sopp gul vokssopp Hygrocybe chlorophana 2 2 Sopp hetterødspore Entoloma infula 2 2 Sopp honningvokssopp Hygrocybe reidii 1 1
29 Inner- Minilldals- Svartå- Troll- Sum Gruppe Norsk navn Latinsk navn dalen myrene moen heimen Sopp jordtunge Geoglossum starbaeckii 1 1 Sopp kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus 2 2 Sopp krittvokssopp Hygrocybe virginea 2 2 Sopp liten Hygrocybe miniata 1 1 mønjevokssopp Sopp liten vokssopp Hygrocybe insipida 2 2 Sopp mønjevokssopp Hygrocybe coccinea 3 3 Sopp mørktannet rødspore Entoloma serrulatum 3 3 Sopp papegøyevokssopp Hygrocybe psittacina 1 1 Sopp reinroseriske Lactarius dryadophilus 9 9 Sopp reinroseseigsopp Mycetinis epidryas 2 2 Sopp seig vokssopp Hygrocybe laeta 1 5 6 Sopp skjelljordtunge Geoglossum fallax 1 1 Sopp skjør vokssopp Hygrocybe ceracea 1 1 Sopp spiss vokssopp Hygrocybe acutoconica 1 1 Sopp tjærerødspore Entoloma poliopus 1 1 Sopp vorterødspore Entoloma papillatum 2 2 SUM 174 4 15 2403 2596
Her kan man igjen se at Trollheimen LVO er dominerende når det gjelder funn av disse artene. Det er 174 funn av 57 arter i Innerdalen LVO, fire funn av fire arter i Minilldalsmyrene NR, 15 funn av 12 arter i Svartåmoen NR og 2403 funn av 211 arter i Trollheimen LVO.
3.3.4 Kartframstilling av rødlistearter og andre forvaltningsmessige arter Nedenfor presenteres rødlistearter (2010) og andre forvaltningsmessige interessante arter av karplanter, moser, sopp og lav (eget utvalg) på et kartgrunnlag (målestokk ca. 1:70.000) med synlige naturtypelokaliteter. Dette er de samme artene som inngår i tabell 7-11 ovenfor, og som er et skjønnsmessig artsutvalg av arter etter kriterier presentert i metodikk-kapitlet. Som man ser er det en rekke slike arter som finnes utenfor avgrensede naturtypelokaliteter. Noen ganger kan man på grunnlag av konsentrasjoner av funn få en mistanke om at her finnes en naturtypelokalitet. Et godt slikt eksempel er Tyrikvamsfjell nordøst for Gjevilvasshytta (figur 3). Andre ganger er det ikke så enkelt å se hvordan man kan avgrense kalkrike områder i fjellet, f.eks. Gjevilvasskammane-Blåhø med nærområder. Sannsynligvis vil slike områder måtte avgrenses som mange naturtypelokaliteter på grunnlag av feltarbeid med GPS.
30 Figur 3. Rødlistearter (røde prikker) og andre forvaltningsmessig interessante arter (blå prikker, eget utvalg) av karplanter, moser, sopp og lav i Artskart: Gjevilvasshytta- Gjevilvasskammene.
Figur 4. Rødlistearter (røde prikker) og andre forvaltningsmessig interessante arter (blå prikker, eget utvalg) av karplanter, moser, sopp og lav i Artskart: Minilldalen-Svartådalen.
31 Figur 5. Rødlistearter (røde prikker) og andre forvaltningsmessig interessante arter (blå prikker, eget utvalg) av karplanter, moser, sopp og lav i Artskart: Rinnhatten-Meldal.
Figur 6. Rødlistearter (røde prikker) og andre forvaltningsmessig interessante arter (blå prikker, eget utvalg) av karplanter, moser, sopp og lav i Artskart: Folldalen-Vindøldalen.
32 Figur 7. Rødlistearter (røde prikker) og andre forvaltningsmessig interessante arter (blå prikker, eget utvalg) av karplanter, moser, sopp og lav i Artskart: Fagerlidalen-Romådalen.
Figur 8. Rødlistearter (røde prikker) og andre forvaltningsmessig interessante arter (blå prikker, eget utvalg) av karplanter, moser, sopp og lav i Artskart: Todalen.
33 Figur 9. Rødlistearter (røde prikker) og andre forvaltningsmessig interessante arter (blå prikker, eget utvalg) av karplanter, moser, sopp og lav i Artskart: Innerdalen-Sunndalen.
Figur 10. Rødlistearter (røde prikker) og andre forvaltningsmessig interessante arter (blå prikker, eget utvalg) av karplanter, moser, sopp og lav i Artskart: Øvre Sunndal-Storlidalen sør.
34 Figur 11. Rødlistearter (røde prikker) og andre forvaltningsmessig interessante arter (blå prikker, eget utvalg) av karplanter, moser, sopp og lav i Artskart: Innerdalen-Tovatna- Storlidalen.
Figur 12. Rødlistearter (røde prikker) og andre forvaltningsmessig interessante arter (blå prikker, eget utvalg) av karplanter, moser, sopp og lav i Artskart: Tovatna-Neådalssnota- Gjevilvasskamman.
35 Figur 13. Rødlistearter (røde prikker) og andre forvaltningsmessig interessante arter (blå prikker, eget utvalg) av karplanter, moser, sopp og lav i Artskart: Trollheimshytta-Mellomfjell.
Figur 14. Arter av nasjonal forvaltningsinteresse i Trollheimen med nærområder, fra Naturbase (nedlastet 24.08.2015).
Figur 14 viser arter av nasjonal forvaltningsmessig interesse i Trollheimen med nærområder, nedlastet fra Naturbase. Utvalget inkluderer de fleste større organismegrupper som pattedyr, fugl, fisk, karplanter, sopp, moser, lav, virvelløse dyr osv. Det er flere problemer med å bruke dette utvalget som helhet til formålet med denne rapporten. I utvalget inngår mange vidt utbredte og dels trivielle arter som indikerer høyst ulike miljøforhold. Eksempler relevante for Trollheimen er at alle observasjoner av fugler som strandsnipe, heipiplerke, gråsisik, bjørkefink, lirype, fjellrype, blåstrupe, stær og gråtrost inkluderes. Videre inngår vidt utbredte karplanter som bergfrue, bleikmyrklegg, blålyng, dvergbjørk, dvergsoleie, fjellbjørk, fjellblåklokke (den få-enblomstra underarten av blåklokke som er vanlig på snaufjellet),
36 fjellbunke, fjellpryd, fjellveronika, fjelløyentrøst, geitsvingel, greplyng, issoleie, lappvier, molte, moselyng, mykrapp, rabbesiv, rabbestivstarr (den underarten av stivstarr som er vanlig i Fastlands-Norge, også kalt vanlig stivstarr, til forskjell fra underarten sibirstarr på Svalbard), rypebær, rypestarr, slirestarr, snømyrull, trefingerurt og vardefrytle. I tillegg inngår en rekke fremmede arter som er uønskede i det samme kartlaget. Med et slikt artsutvalg kan kartlaget «arter av nasjonal forvaltningsinteresse» egentlig bare si oss noe om hvilke deler av Trollheimen som er undersøkt og tilgjengeliggjort i Artskart. For at et slikt artsutvalg skal bli nyttig visualisert på kart, bør det deles opp i flere kartlag, eksempelvis ett for fremmede arter, ett for antatte internasjonale «ansvarsarter» (eksempelvis vidt utbredte fjellplanter og boreale/alpine fugler), ett for rødlistearter mm. I tillegg ville det være svært nyttig om man kunne velge hvilke organismegrupper som vises. 3.4 Kunnskap om naturtyper og arter - litteratur
Et utvalg viktige litteraturkilder til informasjon om flora og vegetasjon i Trollheimen er gjennomgått, noe som framgår av tabell 12. Disse kildene har noen ganger viktige supplement til kunnskapen om enkeltarter, som ofte ikke er tilgjengelig i Artskart. Når det gjelder litteratur er det i tillegg sjekket en del kilder som ikke er brukt til arts- eller naturtypedata, men mer generelt om flora, brukshistorie og bakgrunnskunnskap: Brox (1982), Folden (1997, 1998, 1999), Gåsvand (2014), Jakobsen (2014), Melby & Gaarder (2000), Nordhagen (1923), Odland m. fl. (1992), og Trollheimsutvalget (1980). Tabell 12. Litteraturkilder som er gjennomgått for å sjekke om de har tilleggsinformasjon til Artskart-databasen og naturtyper i Naturbase. Kilde Kommentar
Baadsvik (1970, Data om først og fremst om vegetasjon i et mindre område ved Søndre Kamtjønn. Svært få 1974) artsfunn ligger i Artskart.
Dahl (1891) Svartådalen: frodig høystaudeveg. Trollhetta små arealer reinroseheier. Geithetta, Rinnhatten, Mellomfjell har rik fjellvegetasjon. Videre samme på Storbekkhø, litt på Såtbakkollen og Ekretind. Liene i Innerdalen noen varmekjære arter. Nevner blyttsveve på Vollasetra (fortsatt intakt, kom inn på rødlista 2015).
Dahl (1892) Rik vegetasjon: Skrikhø, Langfjellet mot østre og vestre Rinnvatn, under Storbekkhø og Halsbekkhø mot Gjevilvatnet (Carex pedata), Kringlehø (bl.a. mye Artemisia norvegica), Hyttedalen/Hyttdals-kammen øst, Homannsbekken, Homannshytten-Indre Gjevilvasskam, Heimre Gj.kam, Blåhø vest, Svarthammeren SV, Falkfangerhø, Tyrikvamsfjell, Hammerhø, Svahø, Høghø, Grønhø
Dahl (1893) Vegetasjonen på fjellet ovenfor Hol og Hoås (MR Sunndal) var «ytterst tarvelig».
Engdal (1978) Omtaler to lokaliteter for sørlig tusenbeinkreps, hvorav én ny.
Folden & Botanisk kartlegging av noen seterlokaliteter i 2012, ligger pr. november 2015 fortsatt ikke Oldervik (2013) i Naturbase (Liabøsetra, Langbakksetra, Vollasetra, Renndølssetra, Naustådalssetra, Husbysetra austre, Øyåsetra, Øvre & Nedre Kløftsetra).
Gjærevoll (1979) Behandler floraen i Oppdal kommune, nevner en rekke arter fra Trollheimen, men relativt grov stedfesting.
37 Gjærevoll (1980) Gjennomgang av flora i Trollheimen. Rikt: N til Rinnhatten; Trollhøtta, Langfjellet, Ø til: Grønhøa, Skrikhøa, Høghøa, Svahøa, Tyrikvamsfjell, V til Fossådalen-Fagerlitjønnene, noen fine områder på Snota og Grøafjellet. Kjernen er fra Håmannshytten i V til Tyrikvamfjellet i Ø. V for Gjevilvatnet: Hyttdalskammen, Halsbekkhø, Storbekkhø, videre V: Kringelhø & Litjgrinaren. S for Gjevilvatnet: Buslettkammen-Veslhornet; Storhaugen- Gjerdhøa-Sandåfjellet. Mindre omr. ved Slettfjell (Volladalen), Grytvatnet-Lille Somrungvatnet + Såtbakk-kollen. Lengst nord i Vindøldalen: Bollin. Viktig område utenfor foreslått verneområde: Finnpiggan-Leverkinna, særlig Skuggeliberga-Leverkinna.
Gjærevoll (1982) Nevner mange enkeltfunn av fjellplanter.
Gjærevoll (1990) Mange artsvise utbredelseskart (grove).
Gjærevoll & Stor og viktig fjellplanteartikkel, trolig er en god del viktige funn tilgjengelig i Artskart. Sørensen (1954)
Hanssen & Jordal Naturtypekartlegging med undersøkelser av flora og vegetasjon på 38 (2012) kulturlandskapslokaliteter innenfor verneområdene, hovedsakelig setervoller og beiteskog.
Haugen (1948) Botaniske undersøkelser på begge sider av Storlidalen, særlig viktige var undersøkelsene på sørvestsida.
Holten (1979) Slettfjell: norsk malurt; 400 m SØ for Tverrbekktjønna (MQ 059,427): snøgras, dvergsyre, gullmyrklegg, norsk malurt, blankstarr, fjellpestrot; Volladalen: kastanjesiv, gullmyrklegg; Langbakksetra Ø mot Erga: sotstarr, trillingsiv; Ottdalen: kastanjesiv, svartstarr, gulsildre, ullvier, bleikvier; bekken fra Klingråkvatna (910 m): sotstarr. Ottemsetra, dam: vassreverumpe. 500 m Ø for Store Somrungvatnet (1180 m): lang artsliste (BN00020463). Flatvaddalen, rik myr (MQ 88,48): kastanjesiv, blankstarr, gullmyrklegg. Hoåsnebba V (1100-1200 m, MQ 868,490): artsliste. Grasdalen S MQ 855,515, 1000-1200 (BN00020437): artsliste.
Høeg (1942) Ekskursjonsreferat Trøndelagsavd. av botanisk forening 1941. Lite konkrete funndata.
Jordal (2011) Naturtype-beskrivelse av ST Oppdal: Reinsbekkdalen + flora. Har data om svartkurle.
Jordal (2012) Svartkurle-gjenfunn i ST Oppdal: Reinsbekkdalen
Kongshaug Nevner funn av svartkurle i Reinsbekkdalen i 1996 og 1998. (1998)
Langeland (2004) Beskriver tre lokaliteter med funn av sørlig tusenbeinkreps.
Moen A. (1979) Omtaler myrer i østre del av Trollheimen: Minilldalsmyrene og 14 andre myrlokaliteter i Rennebu og Meldal.
Moen A. (1983) Omtaler myrer i østre del av Trollheimen (mest Rennebu og Meldal).
Moen A. & Moen Omtaler området ved Nerskogen, bl.a. Minilldalsmyrene, med et vegetasjonskart som B.F. (1975) berører deler av Øst-Trollheimen (Oppdal, Rennebu).
Moen B.F. (1974) Omtaler botanisk interessante områder i Rennebu, hvorav noen ligger innenfor verneområder.
NIJOS (1989) Vegetasjonskart 1:50000 kartblad 1520 III Oppdal. Identifiserer reinrosehei og andre rike vegetasjonstyper.
NIJOS (1990) Vegetasjonskart 1:50000 kartblad 1520 IV Trollhetta. Identifiserer reinrosehei og andre rike vegetasjonstyper.
Nordsteien Omtaler flora og vegetasjon i Blåhø og Gjevilvasskammene i Oppdal med vegetasjonskart. (1982) Bare tilgjengelig som mikrofilm.
38 Ranes (1938) Floristisk registrering m. utbredelseskart i og utenfor Trollheimen på 1930-tallet, noe finnes i Artskart.
Skogen (1967) Rike lokaliteter: 20 Snotas SØ-side 1100-1668 m, 21 Grøåfjell til Sprikletjønn 785-1139, 22 Sollirabben 650-850, 23 Svartådalen dalsida opp mot Trollhetta 600-1642, 24 Svartådalen dalsida under Geithetta 560-1100 m, 25 Geithetta topp-platået 1100-1306
Sæther m. fl. Mye generelt, men har artsliste for delområdene Grøa og Gjevilvatnet, omtale av få (1981) konkrete lokaliteter, bl.a. Gjevilvasskamman-Blåhø.
Sørensen (1949) Om floraen på Gjevilvasskammene. Nevner 33 individer av svartkurle i Reinsbekkdalen i 1948.
Vatne (2013a) Flora og vegetasjon ST Rennebu: Jelsetra
Vatne (2013b) Flora og vegetasjon ST Rennebu: Svartdalssetra
Vesterbukt Flora og vegetasjon MR Surnadal: Alvstusetra (2013)
Vold (1981) Generell omtale av Toåas nedbørfelt og plantelister for fire delområder. Stedfestet informasjon bare i omtale av noen lokaliteter, hvorav disse ligger i Trollheimen LVO: Gammelseterdalen (høystaudebjørkeskog), Neådalen (høystaudebjørkeskog, rik fjellveg.), Skardnebba (rik fjellveg.), Høa ved Tovatna (rik fjellveg.), Litj-Grinaren (rik fjellveg.).
Wischmann Botanisk forenings hovedekskursjon 1960. 26.7. Tyrikvamsfjell: fjellmarinøkkel, (1961) fjellkurle, blindurt, myrtust, rabbetust, agnorstarr, dubbestarr, bergstarr, norsk malurt, jøkelstarr. 27.07. Svahø dvergsyre, 28.07. Kamtjønn/Blåhø nordlandsstarr, v. Kamtjønn snøgras, fjellvalmue. 30.07. Til Reinsbekkseter: nattfiol. Reinsbekkvatnet: skredarve.
Øien (2010) Omtaler flora og vegetasjon på 14 setre i Jøldalen.
3.5 Feltarbeid 2015 3.5.1 Undersøkte områder Følgende stistrekninger er undersøkt langs Trekanten (som ble prioritert av oppdragsgiver): Gjevilvasshytta-Nordre Kamtjønn, Gjevilvasshytta-Jøldalshytta, Jøldalshytta-grensa til Svartåmoen naturreservat. Det er funnet åtte nye lokaliteter av rikmyr langs «Trekanten» i Oppdal og Rennebu, disse er for det meste ikke særlig store og er avgrenset og beskrevet til Naturbase (kapittel 3.6 Nye naturtypelokaliteter). I tillegg er det funnet flere områder som ikke er avgrenset og beskrevet fordi de er store og strekker seg langt ut fra stien (og stiene hadde hovedprioritet i oppdraget). Disse lokalitetene er omtalt i tabell 15 (avsnitt 3.6.9). 3.5.2 Rødlistearter Tabell 13. Oversikt over funn av rødlistearter i Trollheimen i 2015. Kat er kategori i rødlista 2010 (Kålås m.fl. 2010). Gr=organismegruppe, P=karplanter. Kat=rødlistekategori, NT=nær truet. Nøyaktighet i posisjonsmåling regnes til 7 m. Alle funn er gjort av John Bjarne Jordal.
Natur- Hoh Kommune Lokalitet Gr Latinsk navn norsk navn Kat Dato Øst Nord type (m) Oppdal Ved Søndre P Primula fjellnøkle- NT alpin 25.08.2015 515493 6956581 1125 Kamtjønn scandinavica blom rikhei Oppdal Flatfjellet sør for P Kobresia myrtust NT alpin 25.08.2015 515735 6956532 1110 Blåhø simpliciuscula rikmyr
39 Natur- Hoh Kommune Lokalitet Gr Latinsk navn norsk navn Kat Dato Øst Nord type (m) Oppdal Flatfjellet sør for P Kobresia myrtust NT alpin 25.08.2015 515871 6956521 1054 Blåhø simpliciuscula rikmyr Oppdal Nord for P Kobresia myrtust NT alpin 26.08.2015 521857 6955795 952 Tyrikvamsfjell simpliciuscula rikmyr Rennebu Vaulan mellom P Kobresia myrtust NT alpin 03.09.2015 525328 6966764 920 Skrikhø og simpliciuscula rikmyr Gråfjellet Rennebu Mellom Vaulan P Kobresia myrtust NT alpin 03.09.2015 525433 6967169 915 og Vaultjørna simpliciuscula rikmyr (Gråfjellet V)
3.5.3 Vurderinger av sårbarhet og behov for tiltak i befarte områder Generelt utvider stiene seg i myrer og andre fuktige områder, maksimal bredde er målt til ca. 40 meter ett sted vest for Jøldalshytta, men naturtypen er i dette tilfellet fattig myr og dermed ikke en prioritert naturtype (regnes ikke som sårbar). Sårbar natur er konstatert i noen områder på fuktig mark bl.a. i rikmyrer/rikkilder. I slike tilfeller vider stiene seg ut og skader vegetasjonen, målt bredde er i rikmyrer opp til 7-8 meter.
Aktuelle tiltak kan være enkle, som f.eks. å legge ut steinheller til å gå på, eller legge om stien. Der stien går gjennom spesielt rik fjellvegetasjon med mange sjeldne arter, slik som Kamtjønn-området, kan man legge ut overvåkingsfelt for å følge med om stiene utvider seg.
Tabell 14. Oversikt over befarte stistrekninger med informasjon om naturtyper mm. G- T=strekninga Gjevilvasshytta-Trollheimshytta, G-J=strekninga Gjevilvasshytta-Jøldalshytta, J-T=strekninga Jøldalshytta-Trollheimshytta. Alle posisjoner er UTM (sone 32V, storrute NQ). Stibredde er i meter. Naturtypelokalitet (Miljødirektoratets typer) Naturtypelokalitet med anbefalte tiltak
Sti Fra sted Fra posisjon Naturtype Stibred- Kommentar (Hoh.) de (m) G-T (Fra Gjevilvass- 20170-52671 Lyngdominert bjørkeskog 1-1,5 blåbær/røsslyng el. hytta) inn i (673) blåbær/fugle-telg verneområde v.Raudøra- G-T ved Gravbekken 19408-53377 Rikmyr 2-3 se naturtype-beskrivelse, (762) stien går i kanten, liten påvirkning G-T ved Gravbekken 19343-53427 Lyngdominert bjørkeskog 1-3 blåbær, røsslyng, (770) krekling, blålyng G-T ved Gravbekken 18774-53450 Fattig fjellhei 1-3 dvergbjørk, krekling, (860) røsslyng G-T ved Gravbekken 18530-53555 Nedbørsmyr 2-8 (890) G-T ved Gravbekken 18200-53876 Einer/vierkratt 2-5 (963) G-T ved Gravbekken 17957-54198 Fattig fjellhei 1-3 (995) G-T ved Gravbekken 17920-54300 Intermediær myr 2-10 vekslende myrflekker og (1000) fastmark
40 Sti Fra sted Fra posisjon Naturtype Stibred- Kommentar (Hoh.) de (m) G-T saltstein ved 17789-55733 Erodert rabb 1-2 15x50 m bredt erodert Gravbekken (1040) parti av sau og rein, nord for triviell vegetasjon Tverrbekken G-T nord for 17770-55767 Elv, åpen flomfastmark, 0,5-2 Tverrbekken (1038) fjellhei G-T nord for 17775-54694 Fattig fjellhei 1-2 mest krekling/ greplyng Tverrbekken (1040) og dvergbjørkhei, litt myrkanter G-T nord for 17631-55826 Fjellgrashei, snøleier, 1-5 Flatt, dels kreklingdom., Tverrbekken (1039) kreklinghei dels grasdominert, dels musøresnøleie G-T Blåhø sør 17065-56239 Hei og intermediær myr på 0,5-2 (1065) solifluksjons-mark G-T Blåhø sør 16552-56557 Kalkrik fast-mark, rikmyr- 0,5-2 start på stort område med (1119) flekker, bekker kalkkrevende flora, generelt liten påvirkning, men mindre rikmyr- partier med tråkkskader. G-T Kamtjønn- 15565-56576 Kalkrik fast-mark 0,5-2 stort område med svært området sør (1123) kalkkrevende og rik flora, stislitasje bør overvåkes. G-T Kamtjønnom- 15452-56746 Kalkrik fast-mark, rikmyr- 0,5-2 stort område med rådet nord- (1152), snudde flekker, bekker, rasmark kalkkrevende flora, liten Riarskardet v. 14351- og våte, rike snøleier påvirkning 58418 (1232) G-J (Fra Gjevilvass- 21100-52716 Beiteskog (3) traktorvei hytta) inn i (740) verneområde v.Rolvsjordsetra G-J Nord for 21042-52884 Beiteskog ca. 0,5 over i sti Rolvsjordsetra (750) G-J Nord for 20954-53125 Beiteskog (3) traktorvei igjen Rolvsjordsetra (766) G-J Nord for 20881-53461 Beiteskog, enkelte riksig 0,5-2 over i sti Rolvsjordsetra (771) og små rikmyrer G-J Tyrikvamfjellet 21842-55776 Rikmyr 0,5-2 se naturtype-beskrivelse, NV 1 (952) relativt beskjeden påvirkning G-J Tyrikvamfjellet 21864-55803 Beiteskog 0,5-2 fastmark NV (952) G-J Tyrikvamfjellet 22060-56062 Rikmyr 1-6 se naturtype-beskrivelse, NV 2 (955) treklopper/steinheller bør vurderes G-J Tyrikvamfjellet 22108-56165 Beiteskog, rikmyrflekker 0,5-2 mest fastmark NV (960) G-J Tyrikvamlia N 22403-56622 Åpen fjellhei 1-3 (4) fastmark dvergbjørk- (1001) krekling G-J Tyrikvamlia N 22541-56880 Erodert rabb (saltstein 1-2 (-7) 20x40 m bredt erodert (1010) utenfor stien), videre fattig parti av sau, triviell fjellhei, rabber og snøleier vegetasjon; 7 m brei sti langs stien ved 22490.57027 (971) G-J Høghøa vest 22766-58112 Rikmyr 1-4 relativt beskjeden (974) påvirkning
41 Sti Fra sted Fra posisjon Naturtype Stibred- Kommentar (Hoh.) de (m) G-J Høghøa vest- 22772-58196 Fattig fjellhei, rabber, 1-5(-14) Fattigmyrer 22893- Minilla- (974) fattig myr og fattige 58514: 14m brei sti, Skrikhøa- snøleier, solifluksjonsmark 22993-59133: 3-6m, på begge sider av Minilla 22987-59367: 3-7m, 23060-59697: 8-10m, 25225-66521: 8-10m G-J Vaulan nord 25242-66558 Rikmyr 3-5(-10) beskrevet naturtypelok., treklopper/steinheller bør vurderes over minimum 20 m lengde ved 525242- 6966558 G-J Gråfjellet 25295-66762 fattig -intermediær fjellhei, 0,5-2 sørvest (919) fattig-intermediær myr G-J Gråfjellet vest 25303-66695 Rikmyr 1-5 mest beskjeden påvirk- (920) ning, men bør vurdere planker/steinheller ved bl.a. 525298-6966716 og 525303-6966695 G-J Gråfjellet 23332-67208 fattig -intermediær fjellhei, 0,5-2 nordvest fattig-intermediær myr G-J Vaultjønn- 25376-67187 Rikmyr 1-3 beskjeden påvirkning bekken (915) G-J Vaultjønn- 25365-67217 fattig -intermediær fjellhei, 0,5-2 bekken nord fattig-intermediær myr G-J Ondusfjellet 24365-68887 Rikmyr 1-3 ubetydelig påvirkning, vest stien i kanten av myra G-J Ondusfjellet 24346-68913 fattig -intermediær 0,5-2 fra 25102-69690 (746) vest- (811) til bjørkeskog, fjellhei, fattig- overgang til traktorvei Jøldalshytta 25897-70352 intermediær myr fram til Jøldalshytta (730) J-T Jøldalshytta 25897-70352 fattig -intermediær (3), 1-3 fra Jøldalshytta til (730) bjørkeskog, fattig boreal (-40) Hosetsetra delvis hei, fattig-intermediær myr traktorvei, fattig myr 25027-69959: 40m brei sti J-T Svartådalen 18410-67635 Beiteskog/ høystaude- 0,5-2 dels svakt beitet (635), snudde bjørkeskog høystaude-bjørkeskog v. 17705- 67489 (630)
3.6 Nye naturtypelokaliteter 2015
Det er funnet mange naturtype-lokaliteter som ikke finnes som naturtyper i Naturbase. Dette gjelder særlig rikmyrer, beiteskoger, men også kalkrike fjellområder, og særlig utstrekningen av sistnevnte har ofte vist seg å være annerledes enn man antok i utgangspunktet basert på eksisterende informasjon. Forøvrig finnes andre naturtyper som fattige fjellheier, fattige snøleier, fattige myrer, blåbærskog mm. som det ikke er lagt mye vekt på siden de ikke skal registreres som prioriterte naturtyper.
3.6.1 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: ved Gravbekken IID: (ny) Posisjon: 519346, 6953408
42 Naturtype(r): A05 rikmyr Delnaturtype(r): A0504 skog- og krattbevokst rikmyr i høgereliggende strøk Verdi: C (lokalt viktig) Undersøkt sist: 25.08.2015 Avgrensingspresisjon: <20 meter
Områdebeskrivelse: Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 16.11.2015, basert på eget feltarbeid 25.08.2015, etter oppdrag fra Verneområdestyret i Trollheimen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Gjevilvatnet ved turiststien fra Gjevilvasshytta mot Trollheimshytta, på nordsida av Gravbekken ved ca. 780-790 m o.h. Den er omgitt av og grenser til fattigere, lyngdominert bjørkeskog. Berggrunnen består av gneis (ikke inndelt) (www.ngu.no). Løsmassene består av noe torvjord med morene under. Lokaliteten ligger i nordboreal vegetasjonssone (NB) og dessuten i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Avgrensinga er basert på ortofoto og GPS-målinger i felt og er bedre enn 20 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rikmyr av delnaturtype skog- og krattbevokst rikmyr i høgereliggende strøk. Vegetasjonen er dominert av rik fastmattemyr, men med innslag av mykmatte. Litt bjørk (særlig i kantene). Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. blankstarr, dvergjamne, fjellfrøstjerne, gullmyrklegg, gulstarr, hårstarr, sveltull og tranestarr, ellers bl.a. myrstjernemose. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten virket lite påvirket, men har nok vært litt beitet tidligere. Turiststien går forbi i skogkanten og har liten påvirkning. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Skjøtsel og hensyn: Drenering og andre fysiske inngrep bør unngås, noe som også virker lite aktuelt. Del av helhetlig landskap: Rikmyrer forekommer relativt hyppig i kommunen, avhengig av berggrunn og innhold av mineraler i sigevannet. Verdibegrunnelse: Vurderinga er gjort etter revidert faktaark pr. desember 2014. Lokaliteten får lav vekt på størrelse, lav vekt på kjennetegnende arter, lav vekt på rødlistearter og høy vekt på tilstand/hydrologi. Den får derfor verdi C (lokalt viktig).
3.6.2 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: Tyrikvamfjellet nordvest 1 IID: (ny) Posisjon: 521857, 6955795 Naturtype(r): A05 rikmyr Delnaturtype(r): A0502 åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk Verdi: B (viktig) Undersøkt sist: 26.08.2015 Avgrensingspresisjon: <20 meter
Områdebeskrivelse: Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 16.11.2015, basert på eget feltarbeid 26.08.2015, etter oppdrag fra Verneområdestyret i Trollheimen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved stien fra Gjevilvasshytta til Jøldalshytta, på nordvestsida av Tyrikvamsfjell. Den grenser til grasdominert bjørkeskog ellers. Berggrunnen består av kalkspatholdig fyllitt, granatglimmerskifer, garbenskifer og gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av noe torvjord med morene under. Lokaliteten
43 ligger i nordboreal vegetasjonssone (NB) og dessuten i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Avgrensinga er basert på ortofoto og GPS-målinger i felt og er bedre enn 20 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rikmyr. Delnaturtypen er åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk. Vegetasjonen er dominert av kalkrik fastmattemyr med stedvis litt kildepreg fra svake kilder i øverkant (kilder som tørker ut om sommeren). Lokaliteten er åpen, bare med noen lave sølvvier-busker. Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. bjønnbrodd, blankstarr, fjellstarr, grønnstarr, gullmyrklegg, gulsildre, hårstarr, kastanjesiv, myrsauløk, myrtust (NT) og sotstarr. Flere av disse er ekstremrikmyr-indikatorer. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har trolig vært noe beitet, særlig tidligere. Turiststi går gjennom lokaliteten og gir noe påvirkning. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Skjøtsel og hensyn: Drenering og andre fysiske inngrep bør unngås, noe som også virker lite aktuelt. Erosjon av ferdsel kan reduseres med steinheller eller treklopper. Del av helhetlig landskap: Rikmyrer forekommer relativt hyppig i kommunen, avhengig av berggrunn og innhold av mineraler i sigevannet, men ekstremrikmyrer er mer spredt og begrenset til de rikeste områdene. Verdibegrunnelse: Vurderinga er gjort etter revidert faktaark pr. desember 2014. Lokaliteten får lav vekt på størrelse, middels vekt på kjennetegnende arter, lav vekt på rødlistearter, og høy vekt på tilstand/hydrologi. Den får derfor verdi B (viktig). 3.6.3 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: Tyrikvamfjellet nordvest 2 IID: (ny) Posisjon: 522057, 6956099 Naturtype(r): A05 rikmyr Delnaturtype(r): A0502 åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk Verdi: B (viktig) Undersøkt sist: 26.08.2015 Avgrensingspresisjon: <20 meter
Områdebeskrivelse: Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 16.11.2015, basert på eget feltarbeid 26.08.2015, etter oppdrag fra Verneområdestyret i Trollheimen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved stien fra Gjevilvasshytta til Jøldalshytta, på nordvestsida av Tyrikvamsfjell. Den grenser til grasdominert bjørkeskog ellers. Berggrunnen består av kalkspatholdig fyllitt, granatglimmerskifer, garbenskifer og gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av noe torvjord med morene under. Lokaliteten ligger i nordboreal vegetasjonssone (NB) og dessuten i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Avgrensinga er basert på ortofoto og GPS-målinger i felt og er bedre enn 20 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rikmyr. Delnaturtypen er åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk. Vegetasjonen er dominert av rik fastmattemyr med stedvis litt kildepreg fra svake kilder i øverkant (kilder som tørker ut om sommeren). Lokaliteten er åpen, bare med noen lave sølvvier-busker. Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. blankstarr, fjellfrøstjerne, fjellsmelle, fjellstarr, flekkmure, grønnstarr, gulsildre, gulstarr, hårstarr, jåblom, kastanjesiv, myrsauløk, rødsildre, sotstarr, særbustarr, trillingsiv, og ellers myrstjernemose. Flere av disse er ekstremrikmyr- indikatorer. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har trolig vært noe beitet, særlig tidligere. Turiststi går gjennom lokaliteten og gir noe tråkk- og erosjonspåvirkning. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert.
44 Skjøtsel og hensyn: Drenering og andre fysiske inngrep bør unngås, noe som også virker lite aktuelt. Erosjon av ferdsel kan reduseres med steinheller eller treklopper. Del av helhetlig landskap: Rikmyrer forekommer relativt hyppig i kommunen, avhengig av berggrunn og innhold av mineraler i sigevannet, men ekstremrikmyrer er mer spredt og begrenset til de rikeste områdene. Verdibegrunnelse: Vurderinga er gjort etter revidert faktaark pr. desember 2014. Lokaliteten får lav vekt på størrelse, middels vekt på kjennetegnende arter, lav vekt på rødlistearter, og høy vekt på tilstand/hydrologi. Den får derfor verdi B (viktig). 3.6.4 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: Høghøa vest IID: (ny) Posisjon: 522768, 6958119 Naturtype(r): A05 rikmyr Delnaturtype(r): A0502 åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk Verdi: B (viktig) Undersøkt sist: 26.08.2015 Avgrensingspresisjon: <20 meter
Områdebeskrivelse: Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 16.11.2015, basert på eget feltarbeid 26.08.2015, etter oppdrag fra Verneområdestyret i Trollheimen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved stien fra Gjevilvasshytta til Jøldalshytta, på vestsida av Høghøa og nord for Høghøtjønna. Den grenser til åpen fjellfastmark ellers. Berggrunnen består av metaarkose, feltspatholdig kvartsitt og helleskifer (www.ngu.no). Løsmassene består av noe torvjord med morene under. Lokaliteten ligger i lavalpin vegetasjonssone (LA) og dessuten i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Avgrensinga er basert på ortofoto og GPS-målinger i felt og er bedre enn 20 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rikmyr. Delnaturtypen er åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk. Vegetasjonen er dominert av kalkrik fastmattemyr med stedvis litt kildepreg fra svake kilder i øverkant (kilder som tørker ut om sommeren). Lokaliteten er åpen, bare med noen lave sølvvier-busker. Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. blankstarr, fjellstarr, fjelltistel, gulsildre, hårstarr, klubbestarr, myrtevier, sotstarr, særbustarr og trillingsiv. Flere av disse er ekstremrikmyr- indikatorer. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten virket lite påvirket, men er trolig litt beitet. Turiststien går gjennom lokaliteten og gir litt påvirkning (1-4 m bred). Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Skjøtsel og hensyn: Drenering og andre fysiske inngrep bør unngås, noe som også virker lite aktuelt. Erosjon av ferdsel kan reduseres med f.eks. steinheller. Del av helhetlig landskap: Rikmyrer forekommer relativt hyppig i kommunen, avhengig av berggrunn og innhold av mineraler i sigevannet, men ekstremrikmyrer er mer spredt og begrenset til de rikeste områdene. Verdibegrunnelse: Vurderinga er gjort etter revidert faktaark pr. desember 2014. Lokaliteten får lav vekt på størrelse, middels vekt på kjennetegnende arter, lav vekt på rødlistearter, og høy vekt på tilstand/hydrologi. Den får derfor verdi B (viktig). 3.6.5 ST Rennebu: Ondusfjellet vest IID: (ny) Posisjon: 525311, 6968927 Naturtype(r): A05 rikmyr
45 Delnaturtype(r): A0502 åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk Verdi: B (viktig) Undersøkt sist: 03.09.2015 Avgrensingspresisjon: <20 meter
Områdebeskrivelse: Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 17.11.2015, basert på eget feltarbeid 03.09.2015, etter oppdrag fra Verneområdestyret i Trollheimen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsida av Ondusfjellet ca. 1,5 km sør for Jøldalshytta ved stien mellom Jøldalshytta og Gjevilvasshytta. Den grenser til fattigere myrer i nord og fjellbjørkeskog med blåbær og stedvis engpreg ellers. Berggrunnen består av metaarkose, feltspatholdig kvartsitt og helleskifer, men nær områder med kalkspatholdig fyllitt, granatglimmerskifer, garbenskifer og gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av noe torvjord med morene under. Lokaliteten ligger i nordboreal vegetasjonssone (NB) nær skoggrensa (810-820 moh.) og dessuten i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Avgrensinga er basert på ortofoto og GPS-målinger i felt og er bedre enn 20 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rikmyr. Delnaturtypen er åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk. Vegetasjonen er dominert av kalkrik fastmattemyr med stedvis litt kildepreg fra svake kilder i øverkant (kilder som tørker ut om sommeren). Lokaliteten er åpen, bare med noen lave sølvvier-busker. Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. bjønnbrodd, dvergjamne, enghumleblom, fjellfrøstjerne, fjelltistel, grønnstarr, gullmyrklegg, gulsildre, jåblom, kastanjesiv, myrtevier, sotstarr, særbustarr, tranestarr, trillingsiv, og ellers myrstjernemose. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten virket lite påvirket, men har trolig vært litt beitet tidligere. Turiststi går i kanten av lokaliteten og har liten innvirkning. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Skjøtsel og hensyn: Drenering og andre fysiske inngrep bør unngås, noe som også virker lite aktuelt. Del av helhetlig landskap: Rikmyrer forekommer relativt hyppig i kommunen, avhengig av berggrunn og innhold av mineraler i sigevannet, men ekstremrikmyrer er noe sjeldnere. Verdibegrunnelse: Vurderinga er gjort etter revidert faktaark pr. desember 2014. Lokaliteten får lav vekt på størrelse, middels vekt på kjennetegnende arter, lav vekt på rødlistearter, og høy vekt på tilstand/hydrologi. Den får derfor verdi B (viktig). 3.6.6 ST Rennebu: Vaultjønnbekken IID: (ny) Posisjon: 525365, 6968217 Naturtype(r): A05 rikmyr Delnaturtype(r): A0502 åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk Verdi: B (viktig) Undersøkt sist: 03.09.2015 Avgrensingspresisjon: <20 meter
Områdebeskrivelse: Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 17.11.2015, basert på eget feltarbeid 03.09.2015, etter oppdrag fra Verneområdestyret i Trollheimen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nær bekken fra Vaultjønna vel 2 km sør for Jøldalshytta ved stien mellom Jøldalshytta og Gjevilvasshytta, ca. 900 m oh. Den grenser til fattigere lyngdominerte fjellheier. Berggrunnen består av metaarkose, feltspatholdig kvartsitt og helleskifer, men nær områder med kalkspatholdig fyllitt, granatglimmerskifer,
46 garbenskifer og gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av noe torvjord med morene under. Lokaliteten ligger i lavalpin vegetasjonssone (LA) like over skoggrensa og dessuten i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Avgrensinga er basert på ortofoto og GPS-målinger i felt og er bedre enn 20 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rikmyr. Delnaturtypen er åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk. Vegetasjonen er dominert av kalkrik fastmattemyr med stedvis litt kildepreg fra svake kilder i øverkant (kilder som tørker ut om sommeren). Lokaliteten er åpen, bare med noen lave sølvvier-busker. Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. dvergjamne, enghumleblom, fjellrapp, fjellsmelle, fjellsnelle, fjellstarr, grønnstarr, gullmyrklegg, gulsildre, gulstarr, hårstarr, jåblom, myrtevier, myrtust (NT), nordlandsstarr, sotstarr, særbustarr, trillingsiv, tvillingsiv, ullvier og vierstarr. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har trolig vært noe beitet, særlig tidligere. Turiststi går gjennom lokaliteten og har liten innvirkning. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Skjøtsel og hensyn: Drenering og andre fysiske inngrep bør unngås, noe som også virker lite aktuelt. Del av helhetlig landskap: Rikmyrer forekommer relativt hyppig i kommunen, avhengig av berggrunn og innhold av mineraler i sigevannet, men ekstremrikmyrer er noe sjeldnere. Verdibegrunnelse: Vurderinga er gjort etter revidert faktaark pr. desember 2014. Lokaliteten får lav vekt på størrelse, middels vekt på kjennetegnende arter, lav vekt på rødlistearter, og høy vekt på tilstand/hydrologi. Den får derfor verdi B (viktig). 3.6.7 ST Rennebu: Gråfjellet vest IID: (ny) Posisjon: 525295, 6966762 Naturtype(r): A05 rikmyr Delnaturtype(r): A0502 åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk Verdi: B (viktig) Undersøkt sist: 03.09.2015 Avgrensingspresisjon: <20 meter
Områdebeskrivelse: Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 17.11.2015, basert på eget feltarbeid 03.09.2015, etter oppdrag fra Verneområdestyret i Trollheimen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Vaulan på vestsida av Gråfjellet vel 3,5 km sør for Jøldalshytta ved stien mellom Jøldalshytta og Gjevilvasshytta, ca. 920 m oh. Den grenser til fattigere lyngdominerte fjellheier. Berggrunnen består av metaarkose, feltspatholdig kvartsitt og helleskifer, men nær områder med kalkspatholdig fyllitt, granatglimmerskifer, garbenskifer og gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av noe torvjord med morene under. Lokaliteten ligger i lavalpin vegetasjonssone (LA) over skoggrensa og dessuten i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Avgrensinga er basert på ortofoto og GPS- målinger i felt og er bedre enn 20 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rikmyr. Delnaturtypen er åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk. Vegetasjonen er dominert av kalkrik fastmattemyr med stedvis litt kildepreg fra svake kilder i øverkant (kilder som tørker ut om sommeren). Lokaliteten er åpen, bare med noen lave vier-busker. Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. bjønnbrodd, fjellfrøstjerne, fjellrapp, fjellsmelle, fjellsnelle, flekkmure, gulmjelt, gulsildre, gulstarr, hvitmaure, hårstarr, jåblom, kastanjesiv, kildemjølke, myrsauløk, myrtevier, myrtust (NT), nordlandstarr, reinrose, sotstarr, svarttopp, særbustarr, tranestarr, trillingsiv, ullvier og ellers myrstjernemose.
47 Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har trolig vært litt beitet, særlig tidligere. Turiststi går gjennom lokaliteten. To punkter har noe tråkkskader: 525298-6966716 (3 m brei sti) og 525303-6966695 (5 m brei sti). Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Skjøtsel og hensyn: Drenering og andre fysiske inngrep bør unngås, noe som også virker lite aktuelt. Del av helhetlig landskap: Rikmyrer forekommer relativt hyppig i kommunen, avhengig av berggrunn og innhold av mineraler i sigevannet, men ekstremrikmyrer er noe sjeldnere. Verdibegrunnelse: Vurderinga er gjort etter revidert faktaark pr. desember 2014. Lokaliteten får lav vekt på størrelse, middels vekt på kjennetegnende arter, lav vekt på rødlistearter, og høy vekt på tilstand/hydrologi. Den får derfor verdi B (viktig). 3.6.8 ST Rennebu: Vaulan nord IID: (ny) Posisjon: 525275, 6966619 Naturtype(r): A05 rikmyr Delnaturtype(r): A0502 åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk Verdi: B (viktig) Undersøkt sist: 03.09.2015 Avgrensingspresisjon: <20 meter
Områdebeskrivelse: Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 17.11.2015, basert på eget feltarbeid 03.09.2015, etter oppdrag fra Verneområdestyret i Trollheimen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Vaulan på vestsida av Gråfjellet knapt 4 km sør for Jøldalshytta ved stien mellom Jøldalshytta og Gjevilvasshytta, ca. 905 m oh. Den grenser til lita elv og fattigere myrer i sør og vest og fastmark med fjellhei ellers. Berggrunnen består av metaarkose, feltspatholdig kvartsitt og helleskifer, men nær områder med kalkspatholdig fyllitt, granatglimmerskifer, garbenskifer og gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av noe torvjord med morene under. Lokaliteten ligger i lavalpin vegetasjonssone (LA) over skoggrensa og dessuten i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Avgrensinga er basert på ortofoto og GPS-målinger i felt og er bedre enn 20 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rikmyr. Delnaturtypen er åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk. Vegetasjonen er dominert av kalkrik fastmattemyr med stedvis litt kildepreg fra svake kilder i øverkant (kilder som tørker ut om sommeren). Lokaliteten er åpen, bare med noen lave vier-busker. Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. bjønnbrodd, dvergjamne, fjellsmelle, fjelltistel, grønnkurle, gullmyrklegg, gulsildre, gulstarr, hårstarr, jåblom, kastanjesiv, myrtevier, nordlandstarr, skavgras og sotstarr. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har trolig vært noe beitet, særlig tidligere. Turiststi går gjennom lokaliteten og gir noe tråkkskader særlig ved 525242-6966558 (3-5 m brei sti). Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Skjøtsel og hensyn: Drenering og andre fysiske inngrep bør unngås, noe som også virker lite aktuelt. Del av helhetlig landskap: Rikmyrer forekommer relativt hyppig i kommunen, avhengig av berggrunn og innhold av mineraler i sigevannet, men ekstremrikmyrer er noe sjeldnere. Verdibegrunnelse: Vurderinga er gjort etter revidert faktaark pr. desember 2014. Lokaliteten får lav vekt på størrelse, middels vekt på kjennetegnende arter, lav vekt på rødlistearter, og høy vekt på tilstand/hydrologi. Den får derfor verdi B (viktig).
48 3.6.9 Lokaliteter som ikke beskrives Siden fokus under feltarbeidet i 2015 var naturtyper langs stiene, ble det for tidkrevende å avgrense noen av lokalitetene, vist i tabell 15 nedenfor.
Tabell 15. Lokaliteter delvis undersøkt i 2015, som ikke er avgrenset og beskrevet (fordi de strekker seg langt ut fra stien). Kommune Lokalitet Naturtype Posisjon Dato Kommentar Oppdal Kamtjønn- rik fastmark i fjellet Langs stien fra 25.08.2015 Stort og svært området mm. 516552-6956557 kalkrikt område, (Blåhø sør- (ekstremrikmyrer, til 514351- klassisk fjellplante- Nordre rikkilder, ras-marker, 6958418 (snudde område. Klar verdi A. Kamtjønn) reinrose-heier og her) rike snø-leier) Oppdal Tyrikvam- beiteskog Grenser i sør mot 26.08.2015 Større bjørkeskogs- fjellet vest lok. Hammerhøa område med engpreg vest, går i nord til fra lok. Hammerhøa ca. 522300, vest og nordover 6956500 nesten så langt skogen går Oppdal Tyrikvam- rik fastmark i fjellet Ca. NQ 21-23, 26.08.2015 Stort og svært fjellet mm. (eks- 52-56, bare kalkrikt område, tremrikmyrer, undersøkt der klassisk fjellplante- rikkilder, ras-marker, fjellvegeta-sjonen område. Klar verdi A. reinrose-heier og går ned til stien v. rike snø-leier) 521636-6955499, 960 m Rindal Svartå- Rik boreal lauvskog, vestgrense ikke 04.09.2015 Bjørkeskogsli med dalen delnaturtyper fastlagt, øst til ca. høgstauder og urterik Høgstaude- 518410, 6967635 vegetasjon, delvis bjørkeskog og Rik (635 moh.) kildepåvirka. lauvskog i rasmarker 3.7 Potensielle nye lokaliteter basert på ulike kilder 3.7.1 Potensielle nye naturtypelokaliteter ved analyse av Artskart og litteratur Basert på nedlasting og bearbeiding av data fra Artskart er det laget en kartframstilling av forekomster av rødlistearter og andre forvaltningsmessig interessante arter (figur 3-13). Når disse forekomstene sammenholdes med litteratur og kjente naturtypelokaliteter, framkommer en del mangler i form av potensielle lokaliteter som burde vært oppsøkt, avgrenset og beskrevet (tabell 16). Gjennomgått litteratur er vist i tabell 12. Noen av disse kildene har relativt god informasjon om bl.a. rike fjellplanteområder. Den mer presise avgrensinga må derimot undersøkes i felt.
Tabell 16. Noen potensielle nye naturtypelokaliteter basert på eksisterende kunnskap (Artskart jf. figur 3-13, og litteratur jf. tabell 12) med kommentar. Kommune Lokalitet Naturtype Kilder Kommentar Meldal Grønli- rik fastmark Artskart Område med kalkrike parti hammaren i fjellet Oppdal Gjevilvass- rik fastmark Artskart, Dahl (1892), Et av de viktigste botaniske kamman i fjellet Gjærevoll & Sørensen områdene som ikke er (1954), Gjærevoll avgrenset som (1980), Nordsteien naturtypelokaliteter (trolig (1982) m.fl. flere)
49 Kommune Lokalitet Naturtype Kilder Kommentar Oppdal Falkfangarhøa rik fastmark Artskart, Dahl (1892) Område med kalkrike parti i fjellet Oppdal Gråfjellet- rik fastmark Artskart, Ranes (1937), Område med kalkrike parti SV Roksdals- i fjellet Haugen (1948), for Storlidalen kammen- Gjærevoll & Sørensen Kråkvass-tinden (1954), Gjærevoll (1980) Oppdal Holbruna- rik fastmark Artskart, Dahl (1891, Område med kalkrike parti vest Fluren- i fjellet 1892), Ranes (1937), for Gjevilvatnet (trolig mange Storbekkhø- Gjærevoll & Sørensen lokaliteter) Halsbekkhø- (1954), Gjærevoll Hyttdalskamben (1980) Oppdal Hovmanns- rik fastmark Artskart, Dahl (1892), Område med kalkrike parti hytten i fjellet Gjærevoll (1980), Nordsteien (1982) Oppdal Høa ved rik fastmark Vold (1981) Område med kalkrike parti Tovatna i fjellet Oppdal Høghøa- rik fastmark Artskart, Dahl (1892), Område med kalkrike parti Grønhøa i fjellet Gjærevoll (1980) Oppdal Kamtjønnin- rik fastmark Artskart, Dahl (1892), Et av de viktigste botaniske Blåhø i fjellet Gjærevoll & Sørensen områdene som ikke er (1954), Gjærevoll avgrenset som (1980), Baadsvik naturtypelokaliteter (trolig flere, (1974), Nordsteien jf. bl.a. Nordsteiens delområder (1982) m.fl. og detaljbeskrivelser) Oppdal Tyrikvams-fjell rik fastmark Artskart, Gjærevoll Et av de viktigste botaniske i fjellet (1980) m.fl. områdene som ikke er avgrenset som naturtypelokalitet Rennebu Gråfjellet øst fisketomme Langeland (2004) Lokalitet for sørlig dammer? tusenbeinkreps Rennebu Skrikhøa- rik fastmark Artskart, Dahl (1892), Område med kalkrike parti Svarthetta i fjellet Gjærevoll (1980) Rindal Geithetta øst fisketomme Langeland (2004) Lokalitet for sørlig dammer? tusenbeinkreps Rindal Trollhøtta rik fastmark Ranes (1937) Område med kalkrike parti i fjellet Rindal/Surnadal Trollhetta- rik fastmark Artskart, Dahl (1891), Område med kalkrike parti Piksteinhøa i fjellet Skogen (1967), Gjærevoll (1980) Rindal/Surnadal Svartådalen rik boreal Artskart, Dahl (1891), Høystaudebjørkeskog og evt. lauvskog Skogen (1967), beiteskog Gjærevoll (1980), denne rapporten Sunndal Ekretind- rik fastmark Artskart, Dahl (1891), Område med kalkrike parti Graslitind i fjellet Ranes (1937), Holten (1979) Surnadal Grøafjellet rik fastmark Skogen (1967) Område med kalkrike parti i fjellet
I tillegg til de 18 potensielle lokalitetene/områdene i tabell 16 viser diverse funn i Artskart (figur 3-13) og litteraturkilder at det kan være verdt å undersøke flere områder nærmere, uten at det er så lett å forutsi om det finnes naturtypelokaliteter der.
50 3.8 Bilder
Nedenfor vises noen bilder tatt under feltarbeidet i 2015. Alle foto: J.B. Jordal. Gjevilvasshytta- Trollheimshytta ved Gravbekken i oppstigninga fra Gjevilvatnet. Stien går her på fast morene gjennom fattig blåbærbjørkeskog, som ikke regnes som sårbar vegetasjon.
Gjevilvasshytta- Trollheimshytta over skoggrensa ved Gravbekken (med Gjevilvatnet i bakgrunnen). Fattig fjellhei med krekling, røsslyng, dvergbjørk på fast morene, dette regnes ikke som sårbar vegetasjon.
Gjevilvasshytta- Trollheimshytta langs Gravbekken. Her går stien gjennom fattige morenerabber (regnes ikke som sårbar vegetasjon) hvor vind og snøfokk bremser gjenveksten. Det er derfor en viss erosjon.
51 Gjevilvasshytta- Trollheimshytta, saltsteinplass der turistlinja krysser Gravbekken. Plassen ligger på en tørr og fast, fattig morenerabb (regnes ikke som sårbar vegetasjon), men har noe erodert mark.
Gjevilvasshytta- Trollheimshytta der stien krysser Gravbekken. Dette er naturlig erodert mark - flommark langs elva, med litt fattige snøleier på høyre side av snøen.
Gjevilvasshytta- Trollheimshytta, turiststien klatrer opp på en solifluksjonsvalk på sørsida av Blåhø. Disse dannes når vannmettede løsmasser sklir på underlaget.
52 Gjevilvasshytta- Trollheimshytta på sørsida av Blåhø, stien passerer her gjennom bløte rikmyrpartier (sårbar vegetasjon) og utvider seg. Erosjonen kan bremses ved f.eks. steinheller.
Gjevilvasshytta- Trollheimshytta, stigning opp til Søndre Kamtjønn gjennom svært kalkrike områder med rik og sjelden fjellflora (sårbar vegetasjon og flora). Stort sett gir stien beskjeden påvirkning, men det anbefales å overvåke om den utvider seg.
Gjevilvasshytta- Trollheimshytta ved Søndre Kamtjønn der det tar av en merket sti til Blåhø, som er et kjent, kalkrikt plantefjell. Det er fast og steinet mark, men stislitasjen bør overvåkes.
53 Gjevilvasshytta- Trollheimshytta ved Nordre Kamtjønn. Dette er kalkrike områder med rike snøleier, rasmarker og fjellhei (sårbar vegetasjon). Stort sett går stien gjennom steinet fastmark og gir liten påvirkning, men utvider seg i bløte partier.
Gjevilvasshytta- Jøldalshytta i sørenden av Trollheimen landskapsvernområde litt nord for Gjevilvasshytta. Dette er rik, beitet bjørkeskog (naturtype beiteskog eller høystaude- bjørkeskog), men stien er stort sett smal og har liten påvirkning.
Gjevilvasshytta- Jøldalshytta på vestsida av Tyrikvams-fjell, med rik, beitet fjellbjørkeskog. Stien er for det meste smal.
54 Gjevilvasshytta- Jøldalshytta, i et åpent, kalkrikt fjellhei-parti på vestsida av Tyrikvams-fjell, der den rike fjell- vegetasjonen når helt ned til stien (sårbar vegetasjon). Her er litt erosjon og dårlig gjenvekst på en kort strekning.
Gjevilvasshytta- Jøldalshytta. Ekstremrik myr nordvest for Tyrikvamsfjell (lokalitet 3) med en viss erosjon (sårbar vegetasjon). Her kan man vurdere å legge ut f.eks. steinheller til å gå på.
Gjevilvasshytta- Jøldalshytta nord for Tyrikvamsfjell. Her er fattig fjellhei med en viss slitasje (regnes ikke som spesielt sårbar vegetasjon).
55 Gjevilvasshytta- Jøldalshytta. Saltsteinplass på berg sør for Høghøtjønna. Litt erosjon på grusrabbene, men fattig vegetasjon uten spesielle arter.
Gjevilvasshytta- Jøldalshytta sør for Høghøtjønna. Tendens til litt erosjon på avblåste rabber der vind forsinker revegetering, men dette regnes ikke som spesielt sårbar vegetasjon.
Gjevilvasshytta- Jøldalshytta. Ekstremrik myr ved Høghøtjønna (sårbar vegetasjon, lokalitet 4). Stien går her i kanten og har liten påvirkning.
56 Gjevilvasshytta- Jøldalshytta. Steinet, fattig snøleie ved Høghødalen (vest for Høghø). Vegetasjonen er her naturlig sparsom, men i tillegg utsatt for erosjon (regnes ikke som spesielt sårbar vegetasjon).
Gjevilvasshytta- Jøldalshytta. Bløtt parti i intermediær myr ved Høghøa, da pleier stien å utvide seg.
Gjevilvasshytta- Jøldalshytta ved Minilla, her er det utlagt treplanker som minker erosjonen. Vegetasjonen er fattig myr, og regnes ikke som spesielt sårbar.
57 Gjevilvasshytta- Jøldalshytta. Samlekve for tamrein ved Skrikhø.
Gjevilvasshytta- Jøldalshytta. Rikmyr nord for Vaulan (mellom Skrikhøa og Gråfjellet, lokalitet 8) med tråkkerosjon i bløte partier (sårbar vegetasjon). Her kan man vurdere å legge ut steinheller.
Gjevilvasshytta- Jøldalshytta. Ekstremrikmyr med kilder på vestsida av Gråfjellet (lokalitet 7, sårbar vegetasjon). Stien har liten påvirkning her fordi den går mest på fastmark.
58 Gjevilvasshytta- Jøldalshytta. Ekstremrikmyr vest for Ondusfjellet (lokalitet 5, et par km sør for Jøldalshytta, sårbar vegetasjon). Stien går her i kanten og har minimal påvirkning.
Jøldalshytta- Trollheimshytta like vest for Jøldalshytta. Stien går her delvis på traktorvei, og gir dermed ingen ekstra påvirkning. Visse partier går imidlertid gjennom bløt fattigmyr med en del tråkkskader (regnes ikke som spesielt sårbar vegetasjon).
Jøldalshytta- Trollheimshytta ved Bruholtsetra (Svartådalen øst for reservatet). Stien går på fast morene gjennom blåbærbjørkeskog og har liten påvirkning (ikke sårbar vegetasjon).
59 4 Diskusjon
4.1 Vurdering av sårbarhet og tiltaksbehov
Som svar på oppdragsgivers behov har man fokusert på eventuelle skader/påvirkning på «sårbar natur» forårsaket av bruk, hovedsakelig menneskelig ferdsel langs stiene innenfor verneområdene. Sårbar natur er her foreslått definert som enten forekomster av rødlistede naturtyper eller prioriterte naturtyper (Miljødirektoratets typer), eller forekomster av rødlistearter eller andre forvaltningsmessig interessante arter. Deretter vurderes disse forekomstene i forhold til toleranse for påvirkninger i form av ferdsel. Dette har gitt særlig fokus på våtmarker, i form av rikmyr og evt. alpine grunne våtmarker og våte snøleier - og arter som finnes i disse naturtypene, men også fastmark i kalkrike områder (rike rabber, lesider mm.). Denne forståelsen kan diskuteres. Oppdragsgiver bør også vurdere dette i forhold til bevaringsmålene for verneområdene, jf. også detaljerte bevaringsmål for vegetasjon i verneområder i fjellet drøftet i Eide m.fl. (2011, s. 20), bl.a. bevaringsmålet «bar mark skal forekomme i liten grad». Det kan tenkes at også andre arter og naturtyper kan vurderes. Hvis skader på «annen natur», f.eks. fattige rabber eller fattige og intermediære myrer, lett kan unngås ved enkle tiltak (eks. steinheller, omlegging av sti), kan dette også vurderes. Vegetasjon med mange rødlistearter (bl.a. kalkrik fastmark i fjellet) foreslås overvåket for å se om det foregår en eventuell utvidelse av det området som påvirkes av tråkkslitasje. Behovet for særskilte tiltak i forhold til sørlig tusenbeinkreps bør vurderes.
På Svalbard har Hagen m. fl. (2014) foreslått et poengsystem for vekting av sårbarhet mot ferdsel. Dette er ikke forsøkt her. Det antas at man kommer langt med mindre tiltak for å skjerme og overvåke visse arter/vegetasjonstyper og naturtyper. 4.2 Kvalitet på Artskart og litteratur
Nedenfor er det foretatt en enkel sammenligning av Artskart og litteratur for to interessante fjellplanter, reinrose (figur 14) og norsk malurt (figur 15).
Figur 14. Utbredelse av reinrose i Artskart (til venstre) og hos Gjærevoll (1980, til høyre).
60 Figur 15. Utbredelse av norsk malurt i Artskart (til venstre) og hos Gjærevoll (1980, til høyre).
Sånn som det ser ut er det gjort en god del funn av begge disse artene av Gjærevoll (og hans eventuelle andre kilder) som ikke finnes i Artskart. Særlig gjelder dette fjellene ved Svartådalen, som Geithetta. Motsatt finnes det også noen funn i Artskart som ikke er med i kartene til Gjærevoll. Felles for begge kildene er at et flertall av funnene er gamle og med mangelfull presisjon i stedfestinga. Men figurene viser at det kan være meningsfullt å supplere Artskart med litteraturopplysninger. Et annet eksempel er Mellomfjell som ble karakterisert som meget rikt av bl.a. Dahl (1891) og Gjærevoll (1980), mens det er få funn i Artskart herfra.
4.3 Noen erfaringer fra feltarbeidet
Eksisterende kunnskap er nyttig, og kan gi grunnlag for visse antakelser og prioriteringer. De eldre opplysningene i grove trekk har avdekket hvor de viktigste fjellplanteområdene finnes. Feltarbeidet har imidlertid vist at selv de sterkt beferdete turistlinjene er mangelfullt undersøkt når det gjelder flora, vegetasjon og naturtyper. Rike områder er funnet utenfor det som er kjent fra tidligere (f.eks. flere ekstremrik-myrer langs stien Jøldalshytta-Minilla). Generelt har verneområder vært nedprioritert i arbeidet med naturtypekartlegging, og dette gjelder så absolutt også i Trollheimen. Jeg har selv utført naturtypekartlegging i Oppdal og Sunndal (Jordal & Gaarder 2007a, Jordal 2004) og kjenner tilsvarende arbeid i Surnadal og Rindal (Aune 2005a, 2005b) – og det som er lagt inn i Naturbase er stort sett noen få grove avgrensinger basert på gamle plantedata og antakelser – uten feltbefaring. Så viser det seg nå i tillegg at eksisterende data gir et nokså ufullstendig bilde av det som faktisk finnes. Basiskartlegging av verneområder (etter NiN-systemet) er ikke gjennomført i Trollheimen, og vil trolig bli svært omfattende. Det er derfor grunn til å anta at videre feltarbeid med sikte på naturtypekartlegging i utvalgte områder vil være kostnadseffektivt, gi mye ny kunnskap som både er oppdatert, presist avmerket på kart og vil gi et godt grunnlag for målrettet og kunnskapsbasert forvaltning. I tilfelle de nye naturtype-lokalitetene er små, kan de beskrives og avgrenses for innlegging i Naturbase (som rikmyrer). De som er store og strekker seg langt ut fra turiststien (beiteskoger,
61 rik fjellvegetasjon) vil imidlertid kreve tid til å undersøke områder lengre fra stien om de skal avgrenses/beskrives, og det er ikke prioritert i 2015. Tidsforbruket i 2015 tilsier at man grovt sett kan greie 5-10 km sti pr. dag om det er kalkrikt/mange naturtypelokaliteter eller høydeforskjellene er store, mens hvis det er kalkfattig/få lokaliteter kan man antakelig greie 10-20 km hvis høydeforskjellene ikke er for store. Da forutsettes det at man ikke beveger seg noe særlig ut fra stien, og det forutsetter gode arbeidsforhold uten tett tåke, vind eller mye nedbør. Et utvidet alternativ er at man setter av tid til å kartlegge også større naturtypelokaliteter som strekker seg godt ut fra stien. Da vil tidsbehovet bli noe større, men man vil også få mer forvaltningsrelevant kunnskap inn i Naturbase for ettertida.
4.4 Generelle tilrådinger 4.4.1 Tiltak i sårbare områder De behov for tiltak i forhold til spesielt sårbar natur som er konstatert og vektlagt til nå kan oppsummeres slik: avbøtende tiltak i bløtt lende overvåking av stistrekninger i områder med spesielle artsforekomster Avbøtende tiltak i bløtt lende er særlig viktige der sårbare naturtyper i form av f.eks. rikmyr eller alpine våtsnøleier er registrert. Tiltakene her er enten å legge om stien hvis mulig, eller sørge for noe å trå på annet enn den opprinnelige vegetasjonen. Det mest aktuelle er da trolig enten treklopper eller steinheller. F.eks. er stien til Treriksrøysa gjennom Øvre Pasvik nasjonalpark lagt på lange treklopper over store myrområder (foto). I Trollheimen er det bare snakk om småstrekninger på noen titalls meter hvert sted i de områdene som er sett til nå. Et godt og kanskje mer permanent tiltak er å legge ut steinheller som er såpass tykke at de ligger over vannet i de våte periodene, og såpass tunge og store at de er stødige å gå på.
I Øvre Pasvik nasjonalpark er det bygd gangveier av tre over store myrområder. Fi Sør-Varanger: Øvre Pasvik 18.08.2011. Foto: JBJ.
62 Overvåking av stislitasje med uttrekkbar målestang, der endepunktene markeres med nedslåtte aluminiums- rør, og vegetasjon samt avstand ned til marka måles for hver 10. cm. MR Sunndal: Grøvudalen 29.07.2008. Fra Jordal & Bratli (2009).
Overvåking av stislitasje anbefales på steder med spesielt interessante artsforekomster, som f.eks. ved Kamtjønn-området ved Gjevilvasskamman (Oppdal). En metode som er både presis, relativt lite arbeidskrevende og krever lite spesialkompetanse er vist på foto ovenfor. En teleskopstang som i uttrukket tilstand fungerer som en stiv målestav legges over stien. Endepunkter markeres med nedslåtte aluminiumsrør (kan gjenfinnes med metalldetektor), og kan markeres ekstra med f.eks. steiner eller merkepåler. Man noterer GPS-posisjon for endene, lengde og kompassretning på transektet. For hver 10. cm registreres vegetasjonsdekke og avstand ned til marka, og alle data noteres på et skjema. For å få sikrere data bør man ha flere transekter (3-5) i hvert overvåkingsområde. Jf. Jordal & Bratli (2009).
4.4.2 Heving av kunnskapsnivået Både feltarbeidet og analyser av eksisterende kunnskap har klart vist at kunnskapsnivået om flora og naturtyper i Trollheimen er lavere enn det burde være. Det er noe tilfeldig hva som er registrert fra før og den geografiske presisjonen på eldre funndata, - og naturtypelokaliteter som er basert på gamle data - er generelt for dårlig. Det anbefales derfor at det gjennomføres feltarbeid som bøter på dette, slik at både faglig innhold og geografisk presisjon blir av tilfredsstillende kvalitet for en kunnskapsbasert forvaltning. Det bør trolig ha stor interesse for forvaltninga av Trollheimen å få god avgrensing og beskrivelse på en del kjente lokaliteter som hittil ikke er beskrevet i Naturbase. Derfor bør man vurdere å naturtypekartlegge ihvertfall de viktigste fjellplanteområdene i Trollheimen, samt kartfeste nøyaktig en del enkeltartsforekomster, hvor rødlistearter bør ha høyest prioritet. I tillegg bør man vurdere å få til en bedre dekning av naturtypelokaliteter i verneområdene generelt, gjennom naturtypekartlegging av andre naturtyper enn kalkrik fastmark i fjellet. Det er da naturlig å prioritere de områdene som er mest i bruk i dag.
Forslag til prioriteringer i videre kartlegging av sårbare arter og naturtyper: Resterende stiområder, med høyest prioritet på de områdene hvor man vet det finnes kalkholdig berggrunn og rik flora Kalkrike områder som er kjent fra Artskart/litteratur, men hvor det ikke er naturtypekartlegging, høyest prioritet foreslås på området nord for Gjevilvatnet
63 (Tyrikvamsfjell-Blåhø-Gjevilvasskamman-Hovmannshytten), ellers finnes kjente områder med rik flora spredt over nesten hele Trollheimen Ny og mer presis avgrensing og beskrivelse av naturtypelokaliteter (i Naturbase) kartlagt før år 2000 Generell naturtypekartlegging av resterende områder
64 5 Kilder
Arukwe, A. & Langeland, A. 2013. Mitochondrial DNA inference between European populations of Tanymastix stagnalis and their glacial survival in Scandinavia. Ecol Evol. 3(11): 3868–3878. Aune, E.I. 2005a. Kartlegging av biologisk mangfold (naturtyper) i Rindal kommune. NTNU Vitenskapsmuseet, rapport botanisk serie 2005-4. 39 s. Aune, E.I. 2005b. Kartlegging av biologisk mangfald (naturtypar) i Surnadal kommune. NTNU Vitenskapsmuseet, rapport botanisk serie 2005-1. 52 s. Artsdatabanken & GBIF 2015. Artskart. Tilgjengelig fra: http://artskart.artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx. Sist besøkt 20.11.2015. Brox, K.H. (red.) 1982. Trollheimen. Gyldendal, Oslo. Baadsvik, K. 1970. Plantesosiologiske og økologiske undersøkelser innen et alpint område ved Kamtjern i Trollheimen. Hovedfagsoppg. Univ. i Trondheim. Baadsvik, K. 1974. Phytosociological and ecological investigations in an alpine area at Lake Kamtjern, Trollheimen Mts, Central Norway. K. norske Vidensk. Selsk. Skr. 1974: 5. Dahl, O. 1891. Vegetationen i Trollheimen (Surendalen-Sundalfjeldene). Christiania Vidensk. Selsk. Forh. 1891 No. 4:3-21. Dahl, O. 1892. Nye bidrag til kundskaben om vegetationen i Troldheimen. Christiania Vidensk. Selsk. Forh. 1892 No 11. Dahl, O. 1894. Plantegeografiske undersøkelser i det indre av Romsdals amt med tilstøtende fjelltrakter. I. Stipendieindberetning til Videnskabsselskabet i Trondhjem. Kgl. norske vidensk. selsk. skr. 1893:77-113. Eide, N.E., Evju, M., Hagen, D., Blumenthrat, S., Wold, L.C., Fangel K. & Gundersen, V. 2011. Pilotprosjekt bevaringsmål i store verneområder. Utvikling av metoder for å overvåke bevaringsmål i store verneområder – tema fjell og landskap. NINA Rapport 652. Elven, R. (red.), Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utgåve. Det Norske Samlaget, Oslo. Engdal, J. 1978. Nytt funn av tusenbeinkreps, Tanymastix stagnalis, i Norge. Fauna 31: 196- 198. Folden, H.E. (red.) 1997. Trollheimen. 1. Folldalen og Vindøldalen. Bygdeforlaget. Folden, H.E. (red.) 1998. Trollheimen. 2. Østlige områder. Bygdeforlaget. 192 s. Folden, H.E. (red.) 1999. Trollheimen. 3. Gjevilvassdalen og Innerdalen. Bygdeforlaget. 192 s. Folden, Ø. & Oldervik, F.G. 2012. Tilleggsundersøkelser av Biologisk mangfald i ein del utvalgte seterlokaliteter innan Trollheimen verneområde. Bioreg AS Rapport 2012: 40. Gjærevoll, O. 1979. Oversikt over flora og vegetasjon i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag. Kgl. norske vidensk. selsk. Mus. Rapp. Bot ser. 1979: 2. Gjærevoll, O. 1980. Oversikt over flora og vegetasjon i Trollheimen. Kgl. norske vidensk. selsk. Mus. Rapp. Bot ser. 1980-2:1-42. Gjærevoll, O. 1982. Plantelivet i Trollheimen. I: K. H. Brox (red.): Trollheimen. s. 55-80. Gjærevoll, O. 1990. Alpine plants. Berg, R. et al. (eds.): Maps of distribution of Norwegian vascular plants. Vol. II. Tapir, Trondheim. 126 s. + 37 pl. Gjærevoll, O. & Sørensen, N.A. 1954. Plantegeografiske problemer i Oppdalsfjellene. Blyttia 12:117-152. Gurney, R. 1914. Tanymastix stagnalis Linn. and its occurence in Norway. Intern. Revue der gesamt. Hydrobiol. und Hydrogr. Biologisches Supplement. 6 (6): 1-2. Gåsvand, M. 2014. Furukjempene i Trollheimen. Letingen etter Norges største furutrær! Eget forlag.
65 Hagen, D., Eide, N.E., Flyen, A.-C., Fangel, K. & Vistad, O.I. 2014. Håndbok for sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter på Svalbard. NINA Temahefte 56. 68 s. Hanssen, U. & Jordal, J.B. 2012. Kartlegging av naturtyper i kulturlandskapet i Trollheimen landskapsvernområde. Miljøfaglig Utredning AS. Rapport J.B. Jordal 2012:01. Haugen, J. 1948. Frå floraen i Oppdal, serleg Storlidalen. Kgl. norske vidensk. selsk. Skr. 1948: 2. Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken. 193 s. med supplerende informasjon på http://data.artsdatabanken.no/Rodliste/Sok Holten, J.I. 1979. Botaniske undersøkelser i sørvestlige del av Trollheimen sommeren 1979. Kgl. norske vidensk. selsk. Mus. Bot avd. 8 s. Jakobsen, A. 2014. Fjellplanter: Dovrefjell og Trollheimen. Akademika. Høeg, O.A. 1942. Plantejakt i Trollheimen. Trondhjems Turistforenings Årbok 1942. 64-70 Jordal, J.B. 2008. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune 2007. Rapport J.B. Jordal nr. 1-2008. 49 s. Jordal, J.B. 2011. Kartlegging og overvåking med vekt på svartkurle i Oppdal kommune i 2010. Rapport J.B. Jordal nr. 1-2011. 42 s. Jordal, J.B. 2012. Kartlegging og overvåking med vekt på svartkurle i Oppdal kommune i 2011. Rapport J.B. Jordal nr. 2-2012. 21 s. Jordal, J.B. & Bratli, H. 2009. Skjøtsel og overvåking av biologisk verdifullt kulturlandskap i Grøvudalen, Sunndal. Rapport J.B. Jordal nr. 1 - 2009. 55 s. Jordal, J.B. & Gaarder, G. 2007a. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2005:66. 116 s. Jordal, J.B. & Gaarder, G. 2007b. Rødlistearter i Oppdal etter rødlista av 2006. Rapport J.B. Jordal nr. 3-2007. 155 s. Kongshaug, E. 1998. Svartkurle i Oppdals «alpeenger». Medlemsblad for Norsk Botanisk Forening, Trøndelagsavdelingen, nr. 1: 9. Kålås. J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Langeland, A. 2004. Nye funn av sydlig tusenbeinkreps Tanymastix stagnalis i Norge. Fauna 57(2): 62-68. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Melby, M.W. & Gaarder, G. 2000. Verdier i Toåa, Surnadal kommune i Møre og Romsdal. VVV-rapport 2000-25. Utgitt av Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 46 s. + vedlegg. Miljødirektoratet 2015. Naturbase. Tilgjengelig fra http://kart.naturbase.no/. Sist besøkt 16.11.2015. Moen, A. 1979. Verneverdige myrområder i Øst-Trollheimen. Notat til Trollheimenutvalget. DKNVS Museet, botanisk avd. 17 s. Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Kgl. norske vidensk. selsk. Mus. Rapp. Bot ser. 1983-4. 138 s. Moen, A. 1996. Vår mest varierte fjellheim? I: Lauritzen, P.R. (red.). Trollheimen. Fjell og Vidde 1996-7: 34-40. Moen, A. & Moen, B.F. 1975. Vegetasjonskart som hjelpemiddel i arealplanleggingen på Nerskogen, Sør-Trøndelag. K. norske vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1975: 5. 168 s. Moen, B.F. 1974. Undersøkelser av botaniske verneverdier i Rennebu kommune, Sør- Trøndelag. K. norske vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1974: 5. 52 s. Moen, H.S. 2015. Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelingen, rapport 2015: 1. 121 s.
66 Nordhagen, R. 1923. Litt om den utdøende furuskog i Trollheimen. Tidsskrift for skogbruk 31:25-29. Nordsteien, J.H. 1982. Flora og vegetasjon i den alpine del av Blåhø-Gjevilvasskammene i Trollheimen. Hovedfagsoppg. Univ. i Trondheim. upubl. 130 s. + vegetasjonskart. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) 1989. Vegetasjonskart 1:50000 kartblad 1520 III Oppdal. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) 1990. Vegetasjonskart 1:50000 kartblad 1520 IV Trollhetta. Odland, A., Bevanger, K., Fremstad, E., Hanssen, O., Reitan, O. & Aagaard, K. 1992. Fjellskog i Sør-Norge: biologi og forvaltning. NINA Oppdragsmelding 123: 1-90. Ranes, O. 1938. Um floraen i Trollheimen. Hovedfagsoppg. Univ. i Oslo (upubl.) Skogen, A. 1967. Karplanteflora og vegetasjon i Folldalen, Trollheimen, Møre og Romsdal. Kgl. norske vidensk. selsk. Mus. Årb. 1967: 7-63. Solstad, H. 1998. Genetical and ecological variation in S Norwegian Papaver radicatum Rottb. Comparisons with related species, and implications for taxonomy and phytogeography. University of Oslo, Dep. of biology. Cand. scient. thesis. 109 pp. Sæther, B., Bretten, S., Hagen, M., Taagvold, H. & Vold, L.E. 1981. Flora og vegetasjon i Drivas nedbørfelt, Møre og Romsdal, Oppland og Sør-Trøndelag. Botaniske undersøkelser i 10-års verna vassdrag. Delrapport 4. DKNVSM rapport, Botanisk Serie 1981-6. 127 s. + vedlegg. Sørensen, N.A. 1949. Gjevilvasskammene – nunatakker i Trollheimens midte? Naturen 1949: 3. Trollheimsutvalet 1980. Verneplan for Trollheimen. Vatne, S. 2013a. Skjøtselsplan for Jelsetra. Økolog Vatne, Rapport 2-2013. Vatne, S. 2013b. Skjøtselsplan for Svartdalssetra. Økolog Vatne, Rapport 3-2013. Vesterbukt, P. 2013. Skjøtselsplan for Alvstusetra. Bioforsk Rapport 2013 Vol. 8 Nr. 175. Vold, L.E. 1981. Flora og vegetasjon i Toåas nedbørfelt, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Botaniske undersøkelser i 10-års verna vassdrag. Delrapport 6. Kgl. norske vidensk. selsk. Mus. Rapp. Bot ser. 1981-10:1-58. Wischmann, F. 1961. Hovedforeningens ekskursjoner 1960. 24.-31. juli sommerekskursjon til Gjevilvasshytta. Blyttia 19:20-21. Øien, D.-I. 2009. Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde. NTNU Vitenskapsmuseet. Botanisk notat 2010-2, 18 s.
67