DOCSLIB.ORG

Ferdsel Og Sårbar Vegetasjon I Trollheimen, Eksisterende

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ferdsel Og Sårbar Vegetasjon I Trollheimen, Eksisterende John Bjarne Jordal Sårbare naturtyper, vegetasjon og flora i Trollheimen, eksisterende informasjon og utprøving av feltmetodikk Rapport J. B. Jordal nr. 6 - 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 6 - 2015 Utførende konsulent: Kontaktperson: ISBN-nummer: Biolog J.B. Jordal AS John Bjarne Jordal 978-82-92647-43-0 (pdf) Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: År: Verneområdestyret for Trollheimen Hege Sæther Moen 2015 Referanse: Jordal, J. B. 2015. Sårbare naturtyper, vegetasjon og flora i Trollheimen, eksisterende informasjon og utprøving av feltmetodikk. Rapport J.B. Jordal nr. 6 - 2015. 67 s. Referat: På oppdrag fra Verneområdestyret for Trollheimen er eksisterende informasjon om flora, funga, rødlistede leddyr, vegetasjon og naturtyper i verneområdene i Trollheimen sammenstilt fra tilgjengelige kilder som Artskart, Naturbase og litteratur. Kunnskapsstatus for potensielt sårbar natur drøftes i lys av datakvalitet og forvaltningens behov. Metodikk for sårbarhetsanalyser av flora og naturtyper er utprøvd i noen områder langs turiststier ved eget feltarbeid i 2015. Beskrivelser av åtte nye naturtypelokaliteter presenteres (alle rikmyr), og 18 områder med potensielle naturtypelokaliteter er listet opp basert på eksisterende informasjon. Et generelt problem med store deler av eksisterende informasjon er dårlig stedfesting. Med utgangspunkt i dette drøftes behov for tiltak og videre undersøkelser. Emneord: Biologisk mangfold Naturtyper Ferdsel, sårbar vegetasjon Karplanter, moser, lav, sopp Rødlistearter Framside: Utsikt mot Tyrikvamsfjell i Oppdal som rommer en del av det Trollheimen er kjent for: rike fjellplanteområder, setre, bjørkeskog som har vært utnyttet til beiting i lang tid, og Gjevilvatnet i forgrunnen. Nederst: gulsildre, en art som noen ganger påvirkes av tråkk i rikmyr og rike kildesamfunn. Foto: John Bjarne Jordal. 2 Forord I Trollheimen ligger følgende verneområder: Trollheimen landskapsvernområde, Innerdalen landskapsvernområde, Svartåmoen naturreservat og Minilldalmyrene naturreservat. Disse forvaltes av Verneområdestyret for Trollheimen, som i 2015 også har utarbeidet en forvaltningsplan for verneområdene. Undertegnede har i 2015 utført et oppdrag for Verneområdestyret som gikk ut på kartlegging og systematisering av eksisterende data om flora og funga, naturtyper og vegetasjon, og utprøving av metodikk for sårbarhetsvurdering i noen utvalgte deler av Trollheimen, alt i samsvar med anbefalinger i forvaltningsplanen. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært verneområdeforvalter Hege Sæther Moen. Takk til Harald Bratli, NINA, for hjelp med noen av GIS-analysene. Sunndalsøra, 01.12.2015 John Bjarne Jordal 3 Innhold 1 Innledning ........................................................................................................................... 5 1.1 Bakgrunn ..................................................................................................................... 5 1.2 Formål .......................................................................................................................... 5 2 Metode ................................................................................................................................ 6 2.1 Sårbarhetsvurderinger .................................................................................................. 6 2.2 Eksisterende kunnskap om naturtyper og vegetasjon .................................................. 6 2.3 Eksisterende kunnskap om arter .................................................................................. 6 2.4 Feltundersøkelser i 2015 .............................................................................................. 6 3 Resultat ............................................................................................................................... 8 3.1 Sårbarhetsvurderinger .................................................................................................. 8 3.1.1 Naturtyper og vegetasjon ..................................................................................... 8 3.1.2 Arter ..................................................................................................................... 9 3.2 Kunnskap om naturtyper og vegetasjon .................................................................... 10 3.2.1 Naturtyper fra Naturbase .................................................................................... 10 3.2.2 Vegetasjon .......................................................................................................... 13 3.3 Kunnskap om forvaltningsmessig interessante arter - Artskart-data ......................... 14 3.3.1 Rødlistearter: karplanter, moser, lav og sopp ..................................................... 14 3.3.2 Rødlistearter: ledd-dyr ........................................................................................ 17 3.3.3 Andre forvaltningsmessige interessante arter (flora og funga) .......................... 20 3.3.4 Kartframstilling av rødlistearter og andre forvaltningsmessige arter ................. 30 3.4 Kunnskap om naturtyper og arter - litteratur ............................................................. 37 3.5 Feltarbeid 2015 .......................................................................................................... 39 3.5.1 Undersøkte områder ........................................................................................... 39 3.5.2 Rødlistearter ....................................................................................................... 39 3.5.3 Vurderinger av sårbarhet og behov for tiltak i befarte områder ......................... 40 3.6 Nye naturtypelokaliteter 2015 ................................................................................... 42 3.6.1 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: ved Gravbekken .................................................. 42 3.6.2 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: Tyrikvamfjellet nordvest 1 .................................. 43 3.6.3 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: Tyrikvamfjellet nordvest 2 .................................. 44 3.6.4 ST Oppdal: Gjevilvassdalen: Høghøa vest ......................................................... 45 3.6.5 ST Rennebu: Ondusfjellet vest ........................................................................... 45 3.6.6 ST Rennebu: Vaultjønnbekken .......................................................................... 46 3.6.7 ST Rennebu: Gråfjellet vest ............................................................................... 47 3.6.8 ST Rennebu: Vaulan nord .................................................................................. 48 3.6.9 Lokaliteter som ikke beskrives ........................................................................... 49 3.7 Potensielle nye lokaliteter basert på ulike kilder ....................................................... 49 3.7.1 Potensielle nye naturtypelokaliteter ved analyse av Artskart og litteratur ......... 49 3.8 Bilder ......................................................................................................................... 51 4 Diskusjon .......................................................................................................................... 60 4.1 Vurdering av sårbarhet og tiltaksbehov ..................................................................... 60 4.2 Kvalitet på Artskart og litteratur ................................................................................ 60 4.3 Noen erfaringer fra feltarbeidet ................................................................................. 61 4.4 Generelle tilrådinger .................................................................................................. 62 4.4.1 Tiltak i sårbare områder ..................................................................................... 62 4.4.2 Heving av kunnskapsnivået ................................................................................ 63 5 Kilder ................................................................................................................................ 65 4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det foreligger en forvaltningsplan for Trollheimen (Moen 2015). Som et ledd i forvaltninga av verneområdene her har Verneområdestyret for Trollheimen sett behov for mer og bedre stedfestet kunnskap om sårbare arter og sårbar vegetasjon og naturtyper, i forhold til den aktuelle og kommende bruken av områdene, for på den måten å kunne utøve en god og kunnskapsbasert forvaltning. Etter finansiering av et prosjekt på sensommeren 2015 ble undertegnede kontaktet om å gjøre et oppdrag med dette som tema. 1.2 Formål Formålet med den foreliggende rapporten er for det første å systematisere eksisterende data om naturtyper og sårbare arter, deretter å skaffe fram nye data gjennom feltarbeid om samme tema, for å kunne foreta en sårbarhetsvurdering av viktige deler av Trollheimen i forhold til aktuell og forventet bruk, og vurdere om det er behov for tiltak. Figur 1. Oversikt over verneområdene i Trollheimen, som er fordelt på to fylker (Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag) og seks kommuner: Meldal, Rennebu, Oppdal, Sunndal, Surnadal og Rindal. Fra Moen (2015). 5 2 Metode 2.1 Sårbarhetsvurderinger Det er søkt etter litteratur om sårbarhet, naturverdi, og konsekvens av bruk/inngrep/tiltak i lignende områder som Trollheimen. Det som er funnet mest relevant for dette prosjektet (Hagen m.fl. 2014, Eide m.fl. 2011) er forsøkt tilpasset Trollheimen, testet i felt og drøftet videre. 2.2 Eksisterende kunnskap om naturtyper og vegetasjon
Load more

Recommended publications
  • Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ L N
    GEOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE OPDAL-SUNNDAL-TROLLHEIMEN DISTRICT By OLAF HOLTEDAHL With 20 figures in the text. Abst rac t. Based on observations made during an excursion together with Prof. T. Barth in the Opdai-Sunndai district in the north-western part of Southern Norway in 1936, the conciusion has been arrived at that rock masses of the said district, hitherto generally regarded as beionging to the Archæan, must represent younger rocks, Iargeiy Eocambrian feidspathic sandstone (sparagmite) in highiy metamorphic facies. The present contribution gives the results of more comprehensive fieid investigations undertaken in 1937 with the object of settling more de finiteiy the question of the age, and aiso of the structurai conditions, of the rock-compiexes. In a following paper, Prof. Barth deais with the petroiogical and chemical character of rocks from the area. Contents. P age In troduction . .. .. .. .. .. 29 Å The Road Sections lbu-Gjøra .. .. ............ ......... .... ...... 34 The Mountain District between Driva River and Gjevii Vann .... ........... 41 Å The District North-East and South-East of ibu . .. ............. ...... ... 45 General Remarks on the Structure of the Districts deait with above ... .. ... 46 The District North of Gjevil Vann . .. .... ........ ... ....... .... .... 48 Remarks on Structural Correiations .......... .. .. .... ... ........ .... 51 Summary of Resuits . .. 52 Introduction. During a short sta y in the Overhalla district of Namdalen (somewhat north of the Trondheimsfjord) in June 1935 I took the opportunity of making a couple of small excursions to the Grong district somewhat further east in Namdalen, where on geological maps of Norway the boundary line between the (Cambro-Silurian) Trond- 30 OLAF HOLTEDAHL heim schists, to the east, and the supposed Archæan 1 to the west, is drawn, in a N.
    [Show full text]
  • Litt Om Trollheimen Under Siste Istid 169
    �ORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 32 LITT OM TROLLHEIMEN UNDER SISTE ISTID AV ARNE GRØNLIE. Det har i de siste åra vært ført en livlig diskusjon i Naturen om det var isfri områder i Trollheimen under siste istid. Diskusjonen ble reist av NILS A. SøRENSEN som i mars 1949 hadde en artikkel med tittel: <<Gjevilvasskammene- nunatakker i Trollheimens midte?>>. SøRENSEN peker her på at det på Hemre Gjelvilvasskam i ei høgd på ca. 1400 m o.h. er 3 steinfri jordlag som han meiner er fra siste interglasialtid. På toppen av Midtre Gjevilvasskam (1640 m o.h.) er et liknende jordlag. Vi skal ha å gjøre med dannelser av noenlunde samme slag som ROLF NORDHAGEN har påvist bl.a. på Sørøya (NORD­ HAGE� 1945 og seinere).l Han konkluderer med at dersom forvit­ ringsjordrestene i Gjevilvasskammene er interglasiale, kunne siste istids kåpebre i disse områda ikke ha nådd høgre opp enn til et nivå som i dag ligger ca. 1350 m o.h. Dette meiner han ikke står i strid med resultata av den kvartærologiske forsking på Møre og i Sør­ Trøndelag. For å vise dette finner SøRENSEN gradienten for breen fra Gjevilvasskammene til Ørlandsstadiet og til UNDAs' Rundestadium. 2 Dersom han forutsetter at Ørlandsstadiet representerer yttergrensa for siste istids ismasser, får han en gradient som varierer mellom 1! 70 og 1!100. (Han rekner da gradienten langs de naturlige passa­ sjer og daler som isen måtte følge). Dette meiner han er for store verdier. Der::.om Rundestadiet representerer den ytre grensa, får han en gradient som varierer mellom 1/120 og 1/160 .
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
    [Show full text]
  • Experiment in Trollheimen Rystet På Hodet Før Han Tok Seg Av Neste Kunde
    med en grei eske, en litt langstrakt margarineske. Det forekom meg at han virket litt irritert. Esken ble helt full, og så var det å betale og si takk og adjø og gå sin vei. Med en kraftanstrengelse fikk jeg. plasert esken under armen og forlot butikken anstrengt uanfektet. Bestyreren måpte og Experiment in Trollheimen rystet på hodet før han tok seg av neste kunde. Det ble en stri tørn gjennom byen, og jeg måtte «skifte arm» Experiment in International Living ofte og sette fra meg esken her og der på trapper og hydranter, for JOHN VROOM, U.S.A. å få de nødvendige kvilepauser. Men selv om jeg slet hardt og snart var varm av svette, var det å gå med en slik margarineske likevel en mer nøytral akt, sosialt sett — og det var ingen som sjikanerte We were a group of ten Americans who came to Norway, through min tungt belessede person. the Experiment In International Living, in order to learn something En halv time omtrent gikk det før jeg var tilbake på «gjemme- about the Norwegian way of life. Part of our seven week program stedet», og nå var det såpass jevn trafikk her, at jeg måtte få med involved a ten day hiking trip through Trollheimen with two expert meg esken borti buskene og foreta «omlastingen» der i skjul. Det guides, Kristen Mo and Berit Skirstad. Little did we realize what gikk forresten greit. Jeg la hermetikk, flasker og margarin nederst an adventure it would be for us. Most of us expected a rather i sekken, og egg og brød øverst, slik det skal gjøres.
    [Show full text]
  • Quaternary Glaciations and Their Variations in Norway and on the Norwegian Continental Shelf
    Quaternary glaciations and their variations in Norway and on the Norwegian continental shelf Lars Olsen1, Harald Sveian1, Bjørn Bergstrøm1, Dag Ottesen1,2 and Leif Rise1 1Geological Survey of Norway, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norway. 2Present address: Exploro AS, Stiklestadveien 1a, 7041 Trondheim, Norway. E-mail address (corresponding author): [email protected] In this paper our present knowledge of the glacial history of Norway is briefly reviewed. Ice sheets have grown in Scandinavia tens of times during the Quaternary, and each time starting from glaciers forming initial ice-growth centres in or not far from the Scandes (the Norwegian and Swedish mountains). During phases of maximum ice extension, the main ice centres and ice divides were located a few hundred kilometres east and southeast of the Caledonian mountain chain, and the ice margins terminated at the edge of the Norwegian continental shelf in the west, well off the coast, and into the Barents Sea in the north, east of Arkhangelsk in Northwest Russia in the east, and reached to the middle and southern parts of Germany and Poland in the south. Interglacials and interstadials with moderate to minimum glacier extensions are also briefly mentioned due to their importance as sources for dateable organic as well as inorganic material, and as biological and other climatic indicators. Engabreen, an outlet glacier from Svartisen (Nordland, North Norway), which is the second largest of the c. 2500 modern ice caps in Norway. Present-day glaciers cover to- gether c. 0.7 % of Norway, and this is less (ice cover) than during >90–95 % of the Quater nary Period in Norway.
    [Show full text]
  • Extension of Trollheimen Tectono-Stratigraphic Sequence in Deep Synclines Near Molde and Brattvåg, Western Gneiss Region, Southern Norway
    Extension of Trollheimen tectono-stratigraphic sequence in deep synclines near Molde and Brattvåg, Western Gneiss Region, southern Norway PETER ROBINSON Robinson, P.: Extension of Trollheimen tectono-stratigraphic sequence in deep synclines near Molde and Brattvåg, Western Gneiss Region, southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 75, pp. 181-198. Oslo 1995. ISSN 0029-196X. A 70 km-long belt along Moldefjord contains a well-defined sequence of Caledonide thrust nappes infolded into Baltica basement, corresponding exactly to the sequence in the Surnadal syncline and Trollheimen, from base to top, the Risberget, Sætra, Blåhø-Surna, and Støren Nappes. Quartzites in areas of basement rnay correspond to Åmotsdal Quartzite tectonically sandwiched with basement in Trollheimen. The metamorphic discontinuity, previously described in the Surnadal area, between high amphibolite facies Surna Nappe and low amphibolite facies Støren Nappe, persists through the area, and newly discovered zoisite-phengite eclogite boudins in the Sætra Nappe and locally in the Risberget suggest discontinuities at lower levels. All levels are pervaded by subhorizontal lineation parallel to fo ld axes. Lineation is related to sinistral shear features including porphyroclast tails, S-C fabrics, shear bands, tilted boudins, mylonite, ultramylonite, and sheath and tubular fo lds superimposed on earlier structural features and indicating a phase of late Scandian sinistral shear under low amphibolite conditions parallel to the length of the orogen. Peter Robinson, Department of Geology and Geography, Box 35820, University of Massachusetts, Amherst, MA 01003-5820, U.S.A. Introduction have been retrograded by shearing and still contain relics of high grade minerals. The status of medium- to low-grade supracrustal rocks Present investigations began in 1990 along the south­ exposed in the Western Gneiss Region of southern Nor­ western trend from the Surnadal syncline near Molde way (Fig.
    [Show full text]
  • Trollheimen Sijte
    Trollheimen Sijte Distriktsplan driftsåret 2014 – 2015 1 Innhold: 1. Beskrivelse av distriktet side 3. 1.2. Beitebruk side 4. 1.2.1 Vinterbeiter 1.2.2 Senvinter/vårbeiter side 6. 1.2.3 Kalvingsland og vårbeiter side 7. 1.2.4 Sommerbeiter side 8. 1.2.5 Brunstområder side 9. 1.2.6 Høst/tidlig vinterbeite 1.2.7 Flytt og trekkmønster side 10. 1.3 Reintall og produksjon side 11. 1.4 Gjerder og anlegg side 14. 1.4.1 Gjerdeanlegg Skrikhøa side 15. 1.4.2 Gjerdeanlegg Telmyra 1.4.3 Gjerdeanlegg Nerskogen side 16. 1.5 Gjeterhytter side 17. 2. Inngrep og forstyrrelser side 18. 2.1 Hytter og fritidsboliger 2.2 Turistforeningene i Trollheimen 3. Rovvilt side 20. 4. Motorferdsel side 22. 5. Verneområder side 22. 2 1.Beskrivelse av distriktet Med Trollheimen menes her fjellområdene innen følgende geografiske avgrensning: Mot nord Surnadalsføret fra Skei til Rindalsskogen og Storås, mot øst Orkladalføret til Berkåk, og videre dalføret til Oppdal, mot sør Sunndalen og mot vest riksvei 16 til Ålvund og derfra riksvei 670 tilbake til Skei. Området ligger i sin helhet innen Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylker i deler av kommunene Meldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal. Landskapsmessig er området svært variert med store høydeforskjeller og lange dalganger. Mot øst er topografien forholdsvis avrunda, mot vest sterkt opprevet. Trollheimen har store geologiske variasjoner, og fjellgrunnen domineres av grunnfjell, sparagmitt og kambrosilur. Videre opptrer Trollheimen som grense mellom innlandsklima og kystklima. Reindrifta i Trollheimen er sikret gjennom særloven for Trollheimen, og reguleres gjennom leieavtalen av 1985, ekspropiasjonsvedtaket i 1987 og konsesjonsbehandlingen i 2002.
    [Show full text]
  • Sport&EU 2017 Conference Molde, Norway (29Th-30Th of June)
    Sport&EU 2017 conference Molde, Norway (29th-30th of June) Conference venue: Molde University College – Specialized University in Logistics Molde University College Founded in 1994, Molde University College - Specialized University in Logistics is among the leading institutions in Scandinavia within the field of logistics. It offer education on bachelor's, master's and PhD-level in logistics, as well as bachelor's and master's programs in economics and business administration, management, sports management, social sciences and health sciences. Our mission is provide knowledge to the local, regional and national society, through research and development and education based on our research. Out of a student body of 2700, about 250 are international students representing about 65 nationalities. The Sport & EU 2017 Conference The Sport & EU 2017 Conference Scientific Committee Organizing Committee Dr Oskar Solenes, Molde University College Birnir Egilsson, Molde University College Dr Christos Anagnostopoulos, Molde Berit Svendsvik, Molde University College University College Geir Arne Svenning, Molde University Odd Anders Bøyum-Folkeseth, Molde College University College Recommended accommodation, Scandic Seilet Hotel Scandic Seilet Hotel is a high rise building in Molde centrum. The building is a 16-story hotel that opened on 11 October 2002. The sail-shaped building has become a major landmark in Molde. The hotel contains 224 rooms, 15 meeting rooms, two bars and a restaurant. Next door to the hotel, with entrance through its lobby, is the cultural center Bjørnsonhuset. Large parts of the hotel stands on stilts in the sea. Kjell Kosberg in KOSBERG Arkitektkontor AS is the architect. August 5, 2001, Princess Märtha Louise laid the foundation stone for the hotel and the associated Bjørnsonhuset.
    [Show full text]
  • References Arthaud, F., and M
    References Arthaud, F., and M. Mattauer: Presentation d'un nouveau mode de description tectonique: la notion de sous-facies tectonique. C. R. Acad. Sci. Paris 268, 1019- 1022 (1969). Balk, R.: Structure of Grand Saline salt dome, Van Zandt County, Texas. Bull. Am. Assoc. Petrol. Geologists, 33, 1791-1829 (1949). - Salt structure of Jefferson Island salt dome, Iberia and Vermilion parishes, Louisiana. Bull. Am. Assoc. Petrol. Geologists, 37, 2455-2474 (1953). Barth, T. F. W.: Progressive metamorphism of sparagmite ro<ks of southern Norway. Norsk Geol. Tidsskr., 18, 54-65 (1938). Billings, M. P.: Structural geology. 2nd ed., 514 pp., New York: Prentice-Hall (1954). Bloss, F. D.: Anisotropy of fracture in quartz. Am. J. Sci., 255, 214-225 (1957). Carey, S. W.: The Rheid concept in geotectonics. J. Geol. Soc. Australia, 1, 67- 117 (1954). - Folding, J. Alberta Soc. Petrol. Geologists, 10, 95-144 (1962). Carstens, H.: Stratigraphy and volcanism of the Trondheimsfjord area. Norg. Geol. Unders0kelse No. 212b, 23 pp. (1960). Carter, N. L., and M. Friedman: Dynamic analysis of deformed quartz and calcite from the Dry Creek Ridge anticline, Montana. Am. J. Sci., 263, 747- 785 (1965). Clark, R. H.: A study of calcite twinning in the Strathavon marble, Banffshire. Geol. Mag., 91, 121-128 (1954). - , and D. B. McIntyre: The use of the terms pitch and plunge. Am. J. Sci., 249, 591-599 (1951). Dahlstrom, C. D. A.: Statistical analysis of cylindrical folds. Trans. Can. Inst. Mining Met., 57, 140-145 (1954). Davies, O. L.: Statistical methods in researm and production. 396 pp. New York: Hafner (1957).
    [Show full text]
  • Geology of Norway
    Quaternary Geology of Norway QUATERNARY GEOLOGY OF NORWAY Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Special Publication Survey Geological of Norway Lars Olsen, Ola Fredin & Odleiv Olesen (eds.) Lars Olsen, Ola Fredin ISBN 978-82-7385-153-6 Olsen, Fredin & Olesen (eds.) 9 788273 851536 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 The NGU Special Publication series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia; and in some cases papers of particular value to the international geosciences community, or collections of thematic articles. The language of the Special Publication series is English. Series Editor: Trond Slagstad ©2013 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) NO–7491 Norway All Rights reserved ISSN: 0801–5961 ISBN: 978-82-7385-153-6 Design and print: Skipnes kommunikasjon 120552/0413 Cover illustration: Jostedalsbreen ASTER false colour satellite image Contents Introduction Lars Olsen, Ola Fredin and Odleiv Olesen ................................................................................................................................................... 3 Glacial landforms and Quaternary landscape development in Norway Ola Fredin, Bjørn Bergstrøm, Raymond Eilertsen, Louise Hansen, Oddvar Longva,
    [Show full text]
  • Destination Norway
    The government’s tourism strategy Destination Norway National strategy for the tourism industry 2 The government’s tourism strategy Destination Norway National strategy for the tourism industry 3 Foreword The tourism industry is one of the world’s fastest Increase the number of year-round jobs and develop growing business sectors, and Norway is well placed more robust companies, particularly in rural areas. to capture its share of this global growth. In view of the Increase the number of unique, good-quality experi- tourism industry’s potential for future value creation, ences that attract more guests with a high willingness the natural advantages that Norway has, and the indus- to pay. try’s considerable importance to the rural economy, the Norwegian government has chosen to give a high These objectives can be achieved through long-term priority to the sector. Consequently, the government and effective efforts to boost the tourism industry, intends to pursue a particularly vigorous policy for the promote sustainable development and increase col- promotion of tourism in Norway. laboration. Norway has the wherewithal to offer extremely The tourism industry is one of the business sectors attractive tourism products. The Norwegian land- that will contribute to Norway’s future economic suc- scape is unique, and forms the basis for a wealth of cess. The government’s tourism policy will contribute experiences. By exploiting our natural competitive to the development of a highly productive, knowledge- advantages and providing an exceptional, high-quality based industry. experience, Norwegian tourism companies will be able to justify the price level necessary to increase the The Royal Norwegian Ministry of Trade and Industry sector’s profitability.
    [Show full text]
  • Trollheimen Til Kårvatn, Eller Fra Fra Ålvundeid Til In- Oversikt Over Kvarterer Og Ruter
    Trollheimen til Kårvatn, eller fra fra Ålvundeid til In- Oversikt over kvarterer og ruter. derdalen eller fra Fale i Sunndal til Inderdal. Fra Lønset i Opdal er der kjørevei opp- over til Storli. Fra Grindal kan man ta kjø- Mellom Trøndelag Og Nordmøre ligger det fjellparti som bærer reveien over Nersko- navnet Trollheimen. Det er et firkantet område på omtrent 6 mil gen og derfra gå til Jøl- hver vei og gjennomskåret av dype daler hvor fjellene tar seg dalshytta eller fortsette imponerende ut. Mange av de mest nyttede turistruter har meget kjøreveien til Opdal. Jøldalshytta. Fot. Ludvig Sivertsen vakre fjelloverganger, særlig bør nevnes rutene over Geithetta og Mellemfjell. Nettopp kontrasten mellom de frodige daler og høy- Karter. fjellet gir rutene i Trollheimen sin store sjarme. Fjellfloraen er Når De skal gå i Trollheimen får De særlig bruk for rektangel- usedvanlig rik. Den går den berømte Dovre-floraen en høy gang. kartet Trollhetta, men også kartene Opdal og Rindal kan De få Nede i dalene, som f. eks i Svartådalen, støter man på vegetasjon bruk for. Skal De så langt vest som Kårvatn fins ikke rektangelkart, med nesten tropisk preg, og isranunkelen finner man sammen med og da er De henvist til fylkeskartene: Møre fylkes nordøstlige og andre typiske fjellplanter på de høyeste topper. sydøstlige blad. Terrenget er godt å gå i, vardingen er tydelig, dagsmarsjene er Det oversiktskart som ledsager denne rutebeskrivelse bør De rimelige, og hyttene er hyggelige og rummelige. Det er like gode studere, for der er de mest nyttede ruter prikket og viktige fjell, betingelser for vellykkede turer, såvel sommer som vinter, enten daler etc.
    [Show full text]