DOCSLIB.ORG

Virkninger Av Lovmessige Begrensninger for Statsforetak

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Virkninger Av Lovmessige Begrensninger for Statsforetak Virkningen av lovmessige begrensninger for statsforetak i samarbeidsforhold. Kandidatnr: 183 Veileder: Ola Mestad Leveringsfrist: 25. april 2003 (V-03) Til sammen 17925 ord 14.05.2003 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 INTRODUKSJON 1 1.2 DE FORSKJELLIGE STATSFORETAKENE 2 1.2.1 STATKRAFT SF 3 1.2.2 STATNETT SF 4 1.2.3 STATSKOG SF 5 1.2.4 SIVA SF 5 1.2.5 ENOVA SF 6 1.2.6 MEDINNOVA SF 6 1.3 DEN VIDERE FREMSTILLING 7 2 STYRETS MYNDIGHETSBEGRENSNING 8 2.1 INNLEDNING 8 2.2 PRESENTASJON AV BESTEMMELSEN 9 2.3 HVA SLAGS SAMARBEIDSFORHOLD SOM OMFATTES 10 2.3.1 SELSKAP 10 2.3.2 JOINT VENTURES 14 2.3.3 ANDRE SAMARBEIDSFORHOLD 18 2.3.4 ADGANGEN TIL Å UTFØRE ET PROSJEKT ALENE 20 2.4 DE RETTSLIGE VIRKNINGENE AV AT BESTEMMELSEN IKKE OVERHOLDES 22 2.4.1 VIRKNING FOR LEDELSEN 22 2.4.2 VIRKNING FOR AVTALEN 24 2.5 KRAVET TIL SAMTYKKE 26 2.5.1 FORETAKSMØTET 28 2.6 OPPSUMMERING 30 3 HELSEFORETAKSLOVENS REGEL 33 3.1 INNLEDNING 33 3.2 EN SAMMENLIGNING AV HELSEFORETAKENE OG STATSFORETAKENES SAMARBEIDSADGANG 33 I 3.3 PARALLELLER TIL STATSFORETAKSLOVEN 35 4 FORHOLDET TIL ANNEN LOVGIVNING 37 4.1 SELSKAPSLOVGIVNINGEN 37 4.2 STATSAKSJESELSKAP 37 4.3 SÆRLOVSSELSKAP 40 5 FAKTISKE VIRKNINGER AV DE LOVBESTEMTE BEGRENSNINGENE 41 5.1 INNLEDNING 41 5.2 DE ULIKE SAMARBEIDS ALTERNATIVER 42 5.2.1 AVSTÅ FRA SAMARBEIDSFORHOLD OG AVTALEINNGÅELSER 42 5.2.2 FORELEGGE FOR FORETAKSMØTET. 42 5.2.3 INNGÅ AVTALER GJENNOM AKSJESELSKAP ELLER DATTERSELSKAP 44 5.2.4 NORNED PROSJEKTET 46 5.2.5 LØSE FORBINDELSER 48 5.3 ADGANGEN TIL Å SKILLE UT VIRKSOMHET 48 5.4 FORMÅLSOPPNÅELSEN 49 6 STATENS EIERSKAPSPOLITIKK 51 6.1 FORMÅLET MED STATLIG EIERSKAP 51 6.2 MÅTER Å ORGANISERE STATLIG EIERSKAP PÅ 52 6.3 FREMTIDIG EIERSKAP 53 6.4 STATENS FREMTIDIGE EIERSKAP I FORHOLD TIL STATSFORETAKENE 55 6.5 OPPSUMMERING 55 7 OPPSUMMERING: HAR STATSFORETAKSLOVEN EN FREMTID? 56 8 LITTERATURLISTE 59 II 1 Innledning 1.1 Introduksjon Det er seks statsforetak i Norge i dag. Disse er Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Selskapet for industrivekstanlegg (SIVA SF), Medinnova SF og Enova SF. Det er stor forskjell på foretakene med hensyn til både størrelse, omsetning og finansiering,1 men felles for disse foretakene er at de er opprettet og organisert med hjemmel i lov av 30. august 1991 nr. 71 Lov om statsforetak (statsforetaksloven). Statsforetaksformen er en særlig organisasjonsform for statlig næringsvirksomhet, og gjelder etter statsforetaksloven § 1 bare for foretak som eies av staten alene, og som Kongen har bestemt at loven skal gjelde for. Etter statsforetakslovens § 4, 2. ledd, kan konkurs eller gjeldsforhandling ikke åpnes i et statsforetak. Hvis foretaket kommer i en situasjon der det ikke lenger er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, er det særskilte bestemmelser i statsforetaksloven som gjelder. Etter disse bestemmelsene har staten en lovbestemt plikt til å sikre fordringshaverne fullt ut, slik at staten i realiteten garanterer fordringshaverne fullt oppgjør. Dette er hovedårsaken til at staten i denne forbindelse har funnet det nødvendig å legge enkelte begrensninger på statsforetakene med hensyn til inngåelse av avtaler, eller deltakelse i andre samarbeidsforhold. Begrensningene er lovfestet og finnes i forhold til statsforetakene hovedsakelig i statsforetakslovens § 23, 3. ledd. Begrensningene innebærer at foretakene i flere tilfeller vil kunne være avskåret fra å samarbeide og inngå avtaler med andre aktører. Det er disse begrensningene og de faktiske virkningene disse begrensningene har for statsforetakene jeg ønsker å se nærmere på her. En følge av statsforetaksformen er som nevnt ovenfor, at bare staten kan eie foretaket. En overføring av eierinteresser i foretaket hvor andre private eller offentlige rettsubjekter får eierandeler er ikke mulig å gjennomføre innenfor rammen av statsforetaksloven. Styrings- og ansvarsmessig er statsforetaksformen en selskapsform 1 Dette kommer jeg nærmere inn på i pkt. 1.2. 1 som ligger mellom forvaltningsbedriftsformen og statsaksjeselskapsformen. Selskapsformen brukes gjerne i tilfeller der både forretningsmessige og sektorpolitiske hensyn skal ivaretas. Et meget sentralt element i statsforetaksformen er at staten har et bakenforliggende økonomisk ansvar for at foretaket kan dekke sine forpliktelser. Denne ordningen gjør det mulig for staten å pålegge foretaket samfunnsoppgaver som ikke nødvendigvis er i samsvar med rent forretningsmessige vurderinger. Statsforetakene er egne rettsubjekter, og foretakene og foretakenes formue og inntekter er ikke en del av statskassen. Et statsforetak er rettslig og økonomisk skilt fra staten. Dette innebærer at det er foretaket selv, og ikke staten, som er avtalepart i de avtaler foretaket måtte inngå. Foretaket er part i rettssaker, og inndrivelse av krav mot foretaket må rettes mot dette, ikke staten. Statsforetakene ledes av et styre og en administrerende direktør. Som eneeier utøver staten ved statsråden i det enkelte departementet den øverste myndighet i foretaket gjennom et såkalt fortaksmøte. Her er representanter fra det departementet foretaket hører innunder, samt administrerende direktør, styrets leder og revisjonsansvarlig tilstede. Departementet skal formelt ikke utøve sin eiermyndighet på annen måte enn gjennom foretaksmøtet. Bestemmelsene om foretakets ledelse er utformet med den hensikt å gi foretaket tilnærmet samme forretningsmessige handlefrihet som ledelsen i et aksjeselskap har. Styringsmodellen er imidlertid noe redusert i forhold til aksjeloven, da statsforetakene, som nevnt ovenfor, primært fungerer som redskap for å nå sektorpolitiske mål. 1.2 De forskjellige statsforetakene2 De seks statsforetakene vi har i Norge i dag er, som nevnt ovenfor, veldig forskjellige med hensyn til størrelse, formål, omsetning og finansiering. Noen av foretakene er små, og har få ansatte, andre er store konserner. Tre av foretakene (Statskog SF, SIVA SF og 2 Opplysningene i dette punktet er hentet fra foretakenes hjemmesider; www.statkraft.no, www.statnett.no, www.statskog.no, www.siva.no, www.enova.no og www.medinnova.no, samt st.meld. nr. 22 (2001 – 2002) ”Et mindre og bedre statlig eierskap”. 2 Enova SF) får, uavhengig av størrelse og antall ansatte, bevilget et direkte tilskudd over statsbudsjettet. Dette tilskuddet er individuelt og varierer mellom foretakene sett prosentvis ut ifra omsetningen. De tre andre foretakene (Statkraft SF, Statnett SF og Medinnova SF) finansierer sin virksomhet alene og får ingen tilsvarende bevilgning over statsbudsjettet per i dag. Foretakene er også forskjellige med tanke på hva slags virksomhet de driver, både med hensyn til hvilken bransje de har tilknytning til og også med hensyn til hva slags virksomhet de driver innen sin bransje. De forskjellige foretakene er opprettet på ulike tidspunkt. Flere av de seks statsforetakene vi har i Norge i dag eksisterte også før Stortinget vedtok statsforetaksloven. Statkraft SF har vært organisert som statsforetak siden loven ble opprettet, mens andre av de foretakene som eksisterte før statsforetaksloven trådte i kraft har blitt omdannet til statsforetak i senere tid. Et av foretakene (Statnett SF) ble opprettet i forbindelse med at statsforetaksen ble vedtatt, mens et annet foretak (Enova SF) er et helt nyopprettet foretak (2001) organisert etter statsforetaksloven. På bakgrunn av de ovenfor nevnte ulikheter og variasjoner følger det derfor nedenfor en kort introduksjon av de enkelte statsforetakene. 1.2.1 Statkraft SF Statkraft SF er det største av de seks statsforetakene vi har i Norge i dag. Statkraft var i utgangspunktet et direktorat underlagt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), men ble i 1985 omorganisert til en forvaltningsbedrift, underlagt Olje- og energidepartementet. I 1990 ble energiloven vedtatt.3 Denne innledet den store omformingen av kraftforsyningen. Statkraftverkene og Statkraft var på denne tiden samfunnsbyggere som skulle skaffe alminnelig forsyning, billig kraft og drive nøkkelindustri. I forbindelse med omformingen ble formålet derimot å drive økonomisk og tjene penger. Som følge av den nye energiloven ble Statkraft splittet opp.4 Statkraft ble 1. januar 1992 omorganisert fra forvaltningsbedrift til statsforetak. Statkraft har som hovedformål å utvikle Norges kraftforsyning, samt utjevne 3 Lov av 29. juni 1990 nr. 50 Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning fordeling og bruk av energi m.m. 4 For mer om denne omorganiseringen se Ulf Hammer (1999) s. 113 flg. 3 kraftdekningen og kraftprisen på landsbasis. Statkraft skal også sørge for, selv gjennom deltakelse i eller samarbeid med andre selskaper, å planlegge, prosjektere, oppføre og drive energianlegg, kjøpe og selge energi, samt drive virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette jf. foretakets vedtekter. Statkraft har sitt hovedkontor på Lilleaker i Oslo og har i overkant av 1100 ansatte. Statkraft omsatte i 2001 for mer enn seks milliarder kroner. Etter et fremsatt ønske om å samle statsforetakene i ett eierdepartement har Statkraft fra 1. januar 2002 vært underlagt Nærings- og handelsdepartementet.5 Regjeringen har videre gått inn for å omdanne Statkraft SF til et statsaksjeselskap, og tar sikte på at en omdanning vil skje med virkning fra 1. januar 2003. Statkraft er blant de statsforetakene som finansierer sin virksomhet uten å få direkte bevilgninger over statsbudsjettet. 1.2.2 Statnett SF Statnett SF ble opprettet i 1992 i forbindelse med omdanningen av Statkraft. Statnett SF har som oppgave å drive, utvikle og koordinere landets overføringsnett for kraft (det såkalte sentralnettet) så effektivt
Load more

Recommended publications
  • Del 1 – Hovedblankett
    Samordnet registermelding Del 1 – Hovedblankett for registrering i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, NAV Aa-registeret, SSBs Bedrifts- og foretaksregister, Stiftelsesregisteret og Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere 1. Navn/foretaksnavn 1.1 Enhetens fullstendige navn/foretaksnavn (fylles alltid ut) Organisasjonsnummer: ı ı ı ı ı ı ı ı ı ı 1.2 Eventuelt nytt navn/foretaksnavn. For enheter registrert i Foretaksregisteret er navne-/foretaksnavneendringen gebyrbelagt 1.3 Eget navn på virksomheten (oppgis bare hvis selve virksomheten drives under et annet navn enn enhetens fullstendige navn/foretaksnavn) 2. Meldingen gjelder 2.1 Enhet som ikke er registrert tidligere 2.3 Beslutning om (enhet som ikke har eget organisasjonsnummer) oppløsning av enhet Ved kjøp, salg eller nedleggelse > av virksomhet må felt 9 og 10 2.2 Endringer/nye opplysninger 2.4 Sletting av enhet fylles ut. (fyll bare ut de felt endringen gjelder) 3. Registrering i andre registre (i tillegg til registrering i Enhetsregisteret) 3.1 Skal enheten registreres i Foretaksregisteret? Nei Ja > Se veiledningen om registrerings- Det er gebyr på registreringen. rett/-plikt i Foretaksregisteret. 3.2 Har virksomheten omsetning som kommer inn under Nei Ja > Hvis ja, sender du inn blankettens merverdiavgiftslovens bestemmelser? del 2 når beløpsgrensen er nådd. Se egen veiledning for del 2. 3.3 Enheten - har eller venter å få arbeidstakere Nei Ja - betaler/skal betale andre enn arbeidstakere Nei Ja vederlag som det skal betales arbeidsgiveravgift > Hvis ja, får du nærmere informasjon av etter folketrygdloven § 23-2 tilsendt. 3.4 Har eller venter enheten å få virksomhet på flere adresser? Nei Ja 4. Hovedkontorets adresse (forretningsadresse/besøksadresse) Gate, husnummer eller sted Postnummer Poststed Kommune Land Telefonnummer Telefaksnummer Mobiltelefonnummer Hjemmeside 5.
    [Show full text]
  • Doing Business in Norway
    Doing Business in Norway 2020 Edition 1 Norway • Hammerfest • Tromsø 5.4 million Population • 119th most populous country on earth Constitutional monarchy Form of government • Constitution day: 17 May • Head of State: King Harald V • Prime Minister: Erna Solberg, conservative • Member of the EEA from 1 January 1994 • Member of the EU: No Oslo Capital of Norway • 5 regions • Highest mountain: Galdhøpiggen 2,469 m. • Largest lake: Mjøsa 365 sq.m. • The distance from Oslo to Hammerfest is as far as from Oslo to Athens Gross domestic product ca. NOK 3300 billion Economy • Trondheim • Currency: Krone (NOK) • GDP per capita: ca. NOK 615,000 • The largest source of income is the extraction and export of subsea oil and natural gas • Bergen Norway • Oslo • Stavanger ISBN2 978-82-93788-00-3 3 Contents 8 I Why invest in Norway 11 II Civil Law 23 III Business Entities 35 IV Acquisition Finance 43 V Real Estate 59 VI Energy 69 VII Employment 83 VIII Tax 103 IX Intellectual Property 113 X Public Procurement 121 XI Dispute Resolution 4 5 Norway is known for nature attractions like fjords, mountains, northern lights and the midnight sun. Because of the Gulf Stream, Norway has a friendlier climate than the latitude indicates, leaving it with ice-free ports all year round. The Gulf Stream is a warm ocean current leading water from the Caribbean north easterly across the Atlantic Ocean, and then follows the Norwegian coast northwards. 6 7 I. Why invest in Norway In spite of being a small nation, Norway is a highly developed and modern country with a very strong, open and buoyant economy.
    [Show full text]
  • Den Norske Advokatforening (PDF, 237KB)
    Finansdepartementet Sendt elektronisk Deres ref.: 15/2550 SL AEI/KR Dato: 19. juni 2017 Vår ref.: 243776 Høring - Forslag om endring av skatteloven § 2-2 første ledd 1. Innledning Vi viser til departementets høringsbrev av 16.3.2017 vedrørende ovennevnte høring. Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet. Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen. I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen. I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skatterett. Lovutvalget består av Hanne Kristin Skaarberg Holen (elder), Cecilie Amdahl. Andreas Bullen, Thor Leegaard, Stine Lettrem-Eliassen, Amund Noss. Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse: 2. Sakens bakgrunn Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet en regel om at selskaper som er stiftet i Norge er hjemmehørende i Norge for skatteformål. I tillegg foreslås at selskaper som har reell ledelse i Norge er hjemmehørende her. Unntak fra dette skal etter forslaget gjelde der hvor et selskap er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.
    [Show full text]
  • Norway: Assessment by the EITI International Secretariat
    EITI International Secretariat 15 April 2021 Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat EITI International Secretariat 1 Phone: +47 222 00 800 E-mail: [email protected] Twitter: @EITIorg www.eiti.org Address: Rådhusgata 26, 0151 Oslo, Norway Validation of Requirement 2.5 – Norway Assessment by the EITI International Secretariat Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat Contents 1. Summary ................................................................................................................................................. 2 2. Background ............................................................................................................................................. 2 3. Assessment of Requirement 2.5 on beneficial ownership .................................................................. 4 Annex A: Technical assessment ................................................................................................................ 6 1. Summary The International Secretariat’s assessment is that Norway has made “inadequate progress” in meeting the initial criteria for implementing Requirement 2.5 on beneficial ownership. Norway has enacted legislation to establish a publicly accessible ultimate beneficial ownership (UBO) registry. It will apply to all companies that apply for or hold a participating interest in exploration or production oil, gas or mining licenses. Regulations supplementing the act were subject to public
    [Show full text]
  • Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006
    Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ...................................................................................................
    [Show full text]
  • Form 8832 (Rev. December 2013)
    Form 8832 (Rev. 12-2013) Page 4 General Instructions Domestic default rule. Unless an election is entity classification election sought under made on Form 8832, a domestic eligible entity Revenue Procedure 2010-32, is filed and Section references are to the Internal is: attached to the amended tax returns. See Revenue Code unless otherwise noted. 1. A partnership if it has two or more Rev. Proc. 2010-32, 2010-36 I.R.B. 320 for Future Developments members. details. For the latest information about developments 2. Disregarded as an entity separate from Definitions related to Form 8832 and its instructions, its owner if it has a single owner. such as legislation enacted after they were Association. For purposes of this form, an published, go to www.irs.gov/form8832. A change in the number of members of an association is an eligible entity taxable as a eligible entity classified as an association corporation by election or, for foreign eligible What's New (defined below) does not affect the entity’s entities, under the default rules (see For entities formed on or after July 1, 2013, classification. However, an eligible entity Regulations section 301.7701-3). the Croatian Dionicko Drustvo will always be classified as a partnership will become a Business entity. A business entity is any treated as a corporation. See Notice 2013-44, disregarded entity when the entity’s entity recognized for federal tax purposes 2013-29, I.R.B. 62 for more information. membership is reduced to one member and a that is not properly classified as a trust under disregarded entity will be classified as a Regulations section 301.7701-4 or otherwise Purpose of Form partnership when the entity has more than subject to special treatment under the Code An eligible entity uses Form 8832 to elect one member.
    [Show full text]
  • I Godt Selskap? Statlig Eierstyring I Teori Og Praksis
    Rapport 1998:21 I godt selskap? Statlig eierstyring i teori og praksis Forord Den norske staten eier flere store og mindre selskaper. Selskapene driver ulike former for forretnings- eller næringsvirksomhet, men mange av dem ivaretar også viktige samfunnsmessige oppgaver innen ulike sektorer. Flere tidligere forvaltningsorganer er blitt omstilt til selskaper de siste årene, og andre kan bli endret. Departementene er ansvarlige for å utøve eierstyringen av selskapene og har en viktig rolle i omdanning fra forvaltningsorgan til selskap. I Norge har vi imidlertid flere ulike statlige selskapsformer: statsaksjeselskaper, statsforetak og selskaper som er organisert etter egen lov - særlovsselskaper. Statens ansvar som eier er i utgangspunktet noe forskjellig, avhengig av hvilken selskapsform som er valgt. Selskapsformen skal også avspeile i hvilken grad selskapets virksomhet skal ivareta viktige samfunnsmessige oppgaver eller om det i hovedsak skal drive forretning. Det er derfor viktig med mer kunnskap om likheter og forskjeller mellom selskapsformene og om mulige konsekvenser av valg av selskapsform. Statskonsult har satt i gang flere prosjekter for å kunne øke kunnskapen om endringer av forvaltningsorganer til selskaper og om organiseringen og styringen av selskapene. Formålet med dette er å kunne bidra i utviklingen av forvaltningspolitikken og å bistå departementene med råd i forbindelse med eventuelle omstillinger av virksomheter. Rapporten baserer seg på kartlegging og analyse av 19 heleide statlige selskaper og to selskaper der staten eier mer enn 50 %. Dette utgjør alle statsforetak og særlovsselskapene, unntatt fond, samt de fleste heleide statlige aksjeselskapene. Statskonsult skal benytte resultatene til sitt arbeid med utvikling av forvaltningen. Men vi håper at departementer, statlige selskaper og andre virksomheter kan ha nytte av rapporten i forbindelse med omstillinger og i utøvelsen av eierstyringen.
    [Show full text]
  • Taxation of Partnerships - Legal General Report for the Nordic Tax Research Council´S Annual Meeting on 22 May 2015 in Aarhus
    Nordic Tax J. 2015 2:47–56 Report Open Access Liselotte Madsen Taxation of Partnerships - Legal general report for the Nordic Tax Research Council´s annual meeting on 22 May 2015 in Aarhus DOI 10.1515/ntaxj-2015-0005 though the similar Norwegian word is “utdeling”, and so Received Sep 08, 2015; accepted Sep 18, 2015 on. In English translation, the word “distribution” is used. I hope that it does not provide any linguistic challenges. The term partnership is used to the extent that it is not found necessary to indicate the national name, and ex- 1 Introduction and terminology presses only that it is a transparent business. First, a short review of the company law rules regard- This report has been written on the basis of a number of ing the establishment of partnerships will be carried out, Nordic national reports on the subject: Taxation of part- after which, the tax rules will be reviewed. nerships. The contributions from Denmark, Norway, Swe- den, and Iceland have been incorporated in the report to the best of my ability and by relevance. 2 Company law matters The term "partnership" is a general term for a num- ber of companies that have a common characteristic - First, it is relevant to relate to the company law rules ap- namely that they are not taxable entities, but rather trans- plicable to partnerships. A description of this has been parent for tax purposes. The company type, partnership, deemed important for the understanding of the civil law which is not a separate tax subject, can be found in all rules for partnerships, both in relation to the third parties the Nordic countries.
    [Show full text]
  • International Swaps and Derivatives Association, Inc. 10 East 53Rd Street
    International Swaps and Derivatives Association, Inc. Oslo, 23 October 2018 10 East 53rd Street, 9th Floor Lawyer in charge: NEW YORK NY 10022 Kaare P. Sverdrup United States of America ("ISDA") LEGAL OPINION Dear Sirs, VALIDITY AND ENFORCEMENT OF COLLATERAL ARRANGEMENTS UNDER THE ISDA CREDIT SUPPORT DOCUMENTS UNDER NORWEGIAN LAW — COLLATERAL TAKER INSOLVENCY 1. INTRODUCTION (a) We refer to your email of 19 September 2018 in which we were requested to provide you with a collateral taker insolvency opinion - validity and enforceability under Norwegian law of collateral arrangements under the following ISDA documents: (i) the 2002 ISDA Master Agreement (the "2002 Master Agreement"); (ii) the 1992 ISDA Multicurrency-Cross Border Master Agreement (the "1992 Master Agreement"); (iii) the 2016 Phase One Credit Support Annex for Initial Margin (IM) governed by New York law (the "IM NY Annex"); (iv) the 2016 Phase One IM Credit Support Deed, governed by English law (the "IM Deed", and together with the IM NY Annex, the "IM Security Documents"); (v) the 2018 ISDA Euroclear Security Agreement subject to Belgian Law (the "2018 Euroclear Security Agreement"); (vi) the 2018 ISDA Euroclear Collateral Transfer Agreement Subject to New York Law (Multi-Regime Scope) (the "2018 Euroclear NY CTA"); (vii) the 2018 ISDA Euroclear Collateral Transfer Agreement Subject to English Law (Multi-Regime Scope) (the "2018 Euroclear English CTA"); (viii) the 2017 ISDA Euroclear Collateral Transfer Agreement Subject to English Law (Multi-Regime) (the "2017 Euroclear English CTA"); Advokatfirmaet Wiersholm AS Dokkveien 1 i PO Box 1400 Vika, NO-0115 Oslo I T. +47210 210 001 wiersholm.no Bank Account No: 6011.0543908.
    [Show full text]
  • Regulatory Reform in Norway
    Regulatory Reform in Norway MARKETISATION OF GOVERNMENT SERVICES – STATE-OWNED ENTERPRISES © OECD (2003). All rights reserved. 1 ORGANISATION FOR ECONOMIC CO-OPERATION AND DEVELOPMENT Pursuant to Article 1 of the Convention signed in Paris on 14th December 1960, and which came into force on 30th September 1961, the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) shall promote policies designed: • to achieve the highest sustainable economic growth and employment and a rising standard of living in Member countries, while maintaining financial stability, and thus to contribute to the development of the world economy; • to contribute to sound economic expansion in Member as well as non-member countries in the process of economic development; and • to contribute to the expansion of world trade on a multilateral, non-discriminatory basis in accordance with international obligations. The original Member countries of the OECD are Austria, Belgium, Canada, Denmark, France, Germany, Greece, Iceland, Ireland, Italy, Luxembourg, the Netherlands, Norway, Portugal, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, the United Kingdom and the United States. The following countries became Members subsequently through accession at the dates indicated hereafter: Japan (28th April 1964), Finland (28th January 1969), Australia (7th June 1971), New Zealand (29th May 1973), Mexico (18th May 1994), the Czech Republic (21st December 1995), Hungary (7th May 1996), Poland (22nd November 1996), Korea (12th December 1996) and the Slovak Republic (14th December 2000). The Commission of the European Communities takes part in the work of the OECD (Article 13 of the OECD Convention). © OECD 2003 Permission to reproduce a portion of this work for non-commercial purposes or classroom use should be obtained through the Centre français d’exploitation du droit de copie (CFC), 20, rue des Grands-Augustins, 75006 Paris, France, tel.
    [Show full text]
  • Corporate Acquisitions and Mergers Editor-In-Chief: Peter F.C. Begg Supplement 3 of 2013
    Corporate Acquisitions and Mergers Editor-in-Chief: Peter F.C. Begg Supplement 3 of 2013 Corporate Acquisitions and Mergers represents the largest database of M&A know-how available anywhere in the world. Top firms from the largest 50 economies in the world have provided a concise legal analysis of the cultural, legal, regulatory, tax and accounting regimes affecting transactions in their home jurisdictions. Please find enclosed the following completely updated chapters: • Brazil Guilherme Leite & Fábio Contente Pinheiro Neto Advogados, São Paulo, Brazil • Israel Ehud Sol Herzog Fox & Neeman • Nigeria Ladi Taiwo & Alayo Ogunbiyi Abdulai, Taiwo & Co. • Norway Arne Didrik Kjørnæs, Susanne Munch Thore & Anders Myklebust Wikborg Rein & Co. • Spain Fernando de las Cuevas & Álvaro Mateo Gómez-Acebo & Pombo Abogados, S.L.P • Switzerland Hans-Jakob Diem & Jacques Iffland Lenz & Staehelin • United Kingdom Nilufer von Bismarck Slaughter and May 9888002863 Corporate Acquisitions and Mergers Volume 2 Editor-in-Chief: Peter F.C. Begg Supp 3/2013 CORPORATE ACQUISITIONS AND MERGERS Published by Kluwer Law International P.O. Box 316 2400 AH Alphen aan den Rijn The Netherlands Sold and distributed in North, Central and South America by Aspen Publishers, Inc. 7201 McKinney Circle Frederick MD 21704 USA In all other countries, sold and distributed by Kluwer Law International c/o Turpin Distribution Services Ltd. Stratton Business Park Pegasus Drive Biggleswade Bedfordshire SG18 8TQ United Kingdom DISCLAIMER: The material in this volume is in the nature of general comment only. It is not offered as advice on any particular matter and should not be taken as such. The editor and the contributing authors expressly disclaim all liability to any person with regard to any- thing done or omitted to be done, and with respect to the consequences of anything done or omitted to be done wholly or partly in reliance upon the whole or any part of the contents of this volume.
    [Show full text]
  • State Owned Enterprises and the Principle of Competitive Neutrality 2009
    State Owned Enterprises and the Principle of Competitive Neutrality 2009 The OECD Competition Committee debated the application of competition rules to state owned enterprises and the principle of competitive neutrality in October 2009. This document includes an executive summary, a background note and an issues paper by Mr. Antonio Capobianco for the OECD and country contributions from Brazil, Canada, Chile, China, Czech Republic, European Commission, Finland, France, Germany, Greece, India, Indonesia, Korea, Lithuania, Netherlands, Norway, Poland, Romania, Russia, Spain, Sweden, Switzerland, Chinese Taipei, Turkey, United Kingdom, United States and BIAC, as well as two aides memoires for the discussions. Due to their privileged position SOEs may negatively affect competition and it is therefore important to ensure that, to the greatest extent possible consistent with their public service responsibilities, they are subject to similar competition disciplines as private enterprises. Although enforcing competition rules against SOEs presents enforcers with particular challenges, competition rules should, and generally do, apply to both private and state-owned enterprises, subject to very limited exceptions. Competition law alone is not sufficient in ensuring a level playing field for SOEs and private enterprises, which is why policies aimed at achieving competitive neutrality between the two play an essential role. Competitive neutrality can be understood as a regulatory framework (i) within which public and private enterprises face the same set of rules and (ii) where no contact with the state brings competitive advantage to any market participant. Presence of competitive neutrality policies is of particular importance in recently liberalised sectors, where they play a crucial role in leveling the playing field between former state monopoly incumbents and private entrants.
    [Show full text]