DOCSLIB.ORG

Sulitjelmavassdraget. Tverrelva

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT FOR 698 SUL I TJELMA VASSDRAGET 06 TVERRELVA OVF. MAI 1984 ISBN 82-7243-452-0 FORORD Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samlet Plcin­ arbeidet i Nordland fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Sulitjema-vassdraget (Tverrelva), beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvens­ ene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell ut­ bygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige og gjort ut fra en vurdering av pro­ sjektet sett isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødven­ dig å se flere vassdrag i sammenheng. Disse foreløpige konsekvensvurderingene vil derfor kunne bli endret når pro­ sjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter/vass­ drag. Vassdragsrapporten er satt sammen og redigert av Morten Sel­ nes i samarbeid med Samlet Plan-medarbeider i Nordland, Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på ulike fagom­ råder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Kontaktgrup­ pen for Samlet Plan i Nordland fylke er kjent med vassdrags­ rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Tverrelva-prosjektet i Samlet Plan. Bodø, 12. mai 19B4 Sel nes INNHOLD side 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag l-l 1.1.1 Beliggenhet l-l 1.1. 2 Geologi l-l 1.1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-2 1.1. 4 Vegetasjon 1-2 1.1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-3 l. 2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-3 l. 2.2 Næringsliv og sysselsetting 1-4 l. 2.3 Kommunale ressurser 1-6 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av i sen 2-1 2. l Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-4 2.3 Vilt og jakt 2-5 2.4 Fisk og fiske 2-6 2.5 Vannforsyning 2-7 2.6 Vern mot forurensning 2-8 2.7 Kulturminnevern 2-8 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-9 2.9 Reindrift 2-9 2.10 Flom- og erosjonssikring 2-9 2.11 Transport 2-10 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3 . l Utbyggingsplaner i 698 Sulitjelmavassdraget 02-Tverrelva 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-1 3.3 Vannveier 3-2 3.4 Kraftstasjon 3-2 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-4 side 3.6 Kompenserende tiltak 3-4 3. 7 Innpassing i produksjonssystemet, linje­ tilknytning 3-4 3.8 Kostnader 3-4 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger for naturmiljøet 4-1 4. 0.1 Arealkonsekvenser 4-1 4.0.2 Lokale klimaendringer 4-1 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-1 4.1 Naturvern 4-1 4.2 Friluftsliv 4-2 4.3 Vi 1t og jakt 4-3 4.4 Fisk og fiske 4-3 4.5 Vannforsyning 4-4 4.6 Vern mot forurensning 4-5 4. 7 Kulturminnevern 4-5 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-5 4.9 Reindrift 4-5 4.10 Flom- og erosjonssikring 4-6 4.11 Transport 4-6 4.12 Regional økonomi 4-6 5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1 6. KILDER 6-1 698-06 KARTVEDLEGG Tema: Kartvedlegg nr.: Utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier, tipper, linjer Bosetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vi l t 4 Fisk 5 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift 9 Transport 9 Alle kartvedleggene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartvedleggene for utbyggingsplan og anleggsveier/tipper/ linjer som følger etter kap. 3. 1-1 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag. Prosjektet ligger i Fauske kommune. Tverrelva er sideelv til Sjønståelva med innløp fra nord på Tverråmoen. Den har sitt utspring i Skoffedalsfjellene. Nedbørsfeltet er ca. 23 km 2 stort og grenser mot Sjønstå• elva i sØr og Laksågas felt i nord. Berggrunnsgeologi Nedbørsfeltet dominereres av kambrosilurske sedimentbergarter, hovedsakelig glimmerskifer, men marmor fins i Skoffedalsfjellet. Ellers kan nevnes forekomster av gabbro og granitt. Kvartærgeologi Skoffedalen er en brei U-dal som fikk sin grunnform under istida. Etter at dalen ble fylt opp med lausmasser, har elva skåret seg gjel i disse og i det faste fjellet. Ved Skoffedalsvatnet fins interessante avsmeltingsterrasser fra slutten av siste istid. Tverrelva har et interessant dreneringsforløp som er blitt utviklet avhengig aven rekke geologiske og gemorfologiske faktorer, hvor også landskapets detaljutforming har spilt inn. Geomorfologi Storformene i vassdraget viser et klart skille mellom de øvre og nedre delene. Elva begynner som et antall fjellbekker ned i botnen med Skoffedalsvatnet. Den øst-vestlige breie Skoffedalen med lite fall og rolig, slyngende elv når skoggrensa på ca. 450 m høgde og bøyer av mot sør i Tverrlia og faller raskt. I den nedre delen kalt Trolldalen, veksler elva mellom dels fosser, stryk og gjel i fast fjell, dels stille slyngende partier i lausmasser og myr. Ved samløpet med Sjønståelva er marine terrasser skåret gjennom. 1-2 Klima Området som berøres har en kombinasjon mellom et konti­ nentalt og et maritimt klima. Hydrologi Avløpet i Tverrelva er i middel 1,5 m3/sek. og er beregn­ et etter vannmerkene Fjell i Sjønståelva og Daja i Balmielva. øvrevatn er for det meste islagt, men med råk et stykke utover fra Sjønstå kraftstasjon. Nedbørsfeltet domineres av skog opp til 450 - 520 m o.h. I Trolldalen har skogen frodig utforming, hovedsakelig som høgstaudebjørkeskog og rik fuktbjørkeskog med rogn og gråor. Høgre opp er det mest lågurtbjørkeskog og skrub­ bærdominert bjørkeskog. Fattigmyrer fins spredt langs elva, særlig i Skoffe­ dalen. Noe rikere myrer fins i nedre dalsider i Troll­ dalen. Her er også godt utvikla elvekantvegetasjon og sannsynligvis vassvegetasjon. Fje11vegetasjonen er for det meste fattig, men rikere innslag fins som engsnøleier rundt Skoffedalsvatnet og som rike rabber f.eks. i sørskråningen av Sveåtinden. !:!:§_~~~~~!~~~~~~~~: (Kartbilag 9) Tverrelvas nedbørsfelt er på 23 km 2• Av dette omfattes 21,8 km 2 av reguleringen. Reguleringen vil ikke legge be­ slag på arealer hverken ved neddemming eller andre an­ legg. Arealer av lauvskog på middels bonitet er på 0,725 km 2• Utenom dette vil reguleringen ikke berøre landbruksareal. 1-3 1 .2 Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsvirksomheten vil foregå i Fauske kommune. Dag ­ pendlingsområdet avg renses til Fauske og som fellesbetegnelse på Fauske og de to nabokommunene Sørfo ld og Saltdal bruker vi heretter "regionen". Tabe 11 1.1 Utvikling i fol ketallet fra 1900 fram til 1982, ut9anen av året . Ar Saltdal Faus ke Sørfold Regionen 1900 3164 4646 2720 10530 1946 4586 7953 3351 15890 1970 4308 8650 2846 15804 1980 5266 9721 2849 17836 1982 5315 9949 3025 18289 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabel l 1.2 Nat ur l ig tilvekst, flytting og samla t ilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82 . Saltdal Faus ke Sørfold Fylket Naturlig tilvekst 0,3 0,3 0,4 0,3 Netto flytting 0,3 1,1 1,9 -0 ,2 S am l a ti lvekst 0,5 1,3 2,2 0,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Av tabellene 1.1 og 1.2 går det fram at Fauske og Sørfold har hatt en meget sterk vekst i folketallet de siste årene. Saltdal har hatt en noe svakere vekst. Det er ventet (tabell 1.3) at Fauske og Saltdal fortsatt vil ha en jevn positiv befolkningsutvikling, mens Sørfold vil kunne tape en del fram mot år 2000. Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr . 31 .12 .1982 og fram­ skriving av folketallet i kommunene, fordelt på 1-4 aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år. 1982 1990 2000 0- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Saltdal 5315 24 62 14 5464 22 63 14 5689 22 64 14 Fau s ke 9949 25 62 13 10941 23 63 14 11933 23 65 12 Sørfold 3025 24 59 17 2853 21 61 19 2747 20 64 16 Regionen 18289 25 61 14 19258 22 63 15 20369 22 65 13 Fylket 244974 25 63 13 248562 21 64 14 251760 21 65 14 Kilde: Statistisk sentralbyrå Det er ikke fast bosetting i anleggets nedbørsfelt. Riksveg 830, Fauske - Sulitjelma, passerer de nedre deler av vassdraget, men anleggsområdet ligger forholdsvis avsides og utilgjengelig fra riksvegen. Det går veg fram til Sjønstå ved øvrevatnet, og herfra er det ca. 20 km til kommunesenteret i Fauske (Fauske). Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parantes) og 1980. Over 500 timer. ------------------------------------------------------------------------------------------------- Kommune 1'1enn Ku i n ne r ------------------------------------------------------------------------------------------------- ::;,,1 td a l 1158( 1176) 698( 48'j) 1856( 1(65) 6(25) 18( 17) 13( 16) 8( 7) 7( 9) 48(2:4) F"u5~;e zzvz : 248'1) 1195( 876) 3487( 33(5) 5(11) 21(27) 15(14) 14(12) 8(11) 36(22) Silde,ld 655( 841) 254( 306) 909( 1147) 12(39) 27(16) 18(16) 6( 4) 8(11) l8(13) Re gior,er,------4105(--4506)--Z147(--1671)--6Z5Z(--6177)--6( ZO)- zl <22)-15<151-11<-91--8<111-38<211- ------------------------------------------------------------------------------------------------- Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB 1-5 Tabell 1. 5 Arbe idskraftregnskap for kommunene . Alle tall fo r 1980 Saltdal Fau s ke Sørfold Ti l bud arb . kraf t 1988 3666 954 - Ar be i dsløshet 132 179 45 Sys sel satte bo- s at t i kommunen 1856 3487 909 - Utpe ndl i ng 180 554 184 + I nnp e nd l ing 47 214 200 Etters p.
Recommended publications
  • «Te Ka Slags Nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon Perfekt – Nå Litt Mer Uperfekt?

    «Te Ka Slags Nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon Perfekt – Nå Litt Mer Uperfekt?

    FAGMAGASIN FRA KORUS-NORD, KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN 2 • 2018 • ÅRGANG 21 2 • 2018 ÅRGANG «Te ka slags nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon perfekt – nå litt mer uperfekt? 8 I gang med fylkesvise Ungdata-undersøkelser 11 Setter fokus på barna uten bremser 14 Barn som pårørende 19 Fra prat til praksis 21 Brukerplanprisen 2018 til Alstahaug ” 23 Ser bare toppen av isfjellet 28 Overdosestrategien videreføres Kommunene bør være spesielt 31 Helsehjelp gjennom konkrete råd opptatt av barn og unge med atferdsvansker. 34 Brukerne inn i tjenestene – på godt og vondt 37 Kort om nytt 43 Nytt om nett ” 4” Et ukjent antall barn i Norge Vi kan fortsatt si at de fleste lever med konsekvensene av unge i dag er veltilpasset og mors bruk av alkohol under lever gode liv. svangerskapet. Redaksjonen: Marit Andreassen Carina Kaljord Trude Aalmen Redaksjon er avsluttet Forsidefoto: Shutterstock Teknologiveien 10, Virksomhetsleder Kommunikasjonsrådgiver Seniorrådgiver 17.09.2018 ISSN: 0808-3207 N-8517 Narvik (ansv. redaktør) (redaktør) Design/førtrykk: (trykt utgave) Telefon +47 76 96 73 10 Bente Evensen Nor-Trykk Narvik AS ISSN: 1890-6540 E-mail: [email protected] Øystein Gravrok Beate Steinkjer Rådgiver Trykk: Nor-Trykk Narvik AS (elektronisk utgave) www.korusnord.no Nestleder Seniorrådgiver Opplag: 5000 Påfyll og inspirasjon Vi liker å kalle vår konferanse «Te ka slags nøtte?» for høsten s Seniorforsker Marianne V. Trondsen ved Nasjonalt senter for vakreste eventyr. I oktober kan vi for 18. året ønske velkommen e-helseforskning i Tromsø er på sin side opptatt av hvordan til to dager med faglig påfyll fra landets fremste innen sitt felt.
  • Faktaark Om Sjønstå Gård

    Faktaark Om Sjønstå Gård

    FAKTAARK OM SJØNSTÅ GÅRD Klyngetun. Sjønstå Gård er et fredet klyngetun som ligger i Fauske kommune i Nordland. Gårdens beliggenhet framgår av oversiktskartet nedenfor. Sjønstå Klyngetun er en betegnelse på en tettbygd samling av gårdsbruk som var vanlig i landsdelen fram til siste halvdel av 1800-tallet . Klyngetunet har paralleller til tradisjonell landsbybebyggelse ellers i Europa med små og store bygninger i en uregelmessig klynge omgitt av dyrket mark. Fredning. I 2005 vedtok Riksantikvaren fredning av bebyggelsen, brua, innmarken og den nærmeste utmarken på Sjønstå Gård. Begrunnelsen for fredningen var at gården er et nasjonalt viktig kulturminne på grunn av tun-formen som nesten ikke er bevart i landsdelen og gårdens betydning i forbindelse med gruvedriften i Sulitjelma. Historikk . I skattemanntallet for 1665 nevnes Sjønstå gård for første gang med to oppsittere, Bård og Guttorm Pedersøn. Disse to forsvinner ut av historien på 1770-tallet, og Enoch Anderssøn overtar. I 1776 ble gården delt i to like store deler, bruk nr 1 Nergården og bruk nr 2 Øvergården. Begge ble i 1891 solgt til Sulitjelma Aktiebolags Gruber, men gårdene ble drevet videre på festekontrakt med de opprinnelige eierne. Nergården var i drift fram til 1959. Øvergården ble drevet fram til 1973 av Andor Hansen som var etterkommer etter Enoch Anderssøn. Levevei . Sjønstå gård ligger like ved Øvervatn. Beboerne har opp gjennom historien livnært seg på jordbruk og fiske slik det var vanlig for folk langs Skjerstadfjorden. Gården hadde sjøbruk med fiskeutstyr og båter både på Sjønstå og Finneid. Gården eide i sin tid halvparten av en rorbu på Skrova i Lofoten.
  • A Frame - for Community, Celebration and Everyday Life Diploma Program FALL 2017

    A Frame - for Community, Celebration and Everyday Life Diploma Program FALL 2017

    A Frame - for community, celebration and everyday life Diploma program FALL 2017 Jon Bjørn Dundas Morå Main Supervisor: Catherine Sunter Institute of Architecture Fauske Population: Fauske City: 6 138 Fauske Municipality: 9729 Fauske is a town and municipality located in Nordland county, Norway. It is part of the traditional district of Salten. The administrative centre of the municipality is the town of Fauske. Other villages include Nystad, Straumsnes, and Sulitjelma. The municipality borders Sweden in the east and the municipalities of Sørfold to the north, Bodø to the west, and Saltdal to the southeast. The town is located on the northern shore of Skjerstad Fjord. The Coat of arms was chosen to represent Fauske’s legacy as a center for trade and transportation along the fjord. There are several Marble quarries located in the municipality, which alongside Salten Kraftsamband and Fauske Lysverk make up the largest employers in the area. Source: Wikipedia Fauske is a community teeming with activity behind closed doors. Cafés and classrooms are home to clubs of everything from radio enthusiasts to dance troupes. A clarinet case on the bus, or an antiquated military jeep passing you on the street might be your only clues to the life transpiring around you. The activities are shaped by the space in which they are performed. Can these everyday activities be made extraordinary simply by providing a new spatial context for the performance? Fauske Municipality has for several years desired a community center for it’s cultural activities. Rodeo and Dyrø Moen architects won a competition for a new “Allaktivitetshus” in Fauske back in 2008 titled “Turbinen”1 The estimated size of their proposal was 4000m2 containing a very broad program: Multipurpose hall, cinema, Library, Youth center, offices and more.
  • Minerals from the the Sulitjelma Copper Mines, North Norway

    Minerals from the the Sulitjelma Copper Mines, North Norway

    Kongsberg MineralsVmposium 1999 Norsk Bergverksmuseum Skrift, 15,47-56 Minerals from the the Sulitjelma Copper Mines, North Norway Fred Steinar Nordrum The Sulitjelma Copper Mines (1891-1991) Mining history ranks as the largest mining enterprise in The first deposit discovered in SUlitjelma Norway in the 20th centrury. DUring the was found by a lapp, Mons Petter, about mining operations and also later, fine 1858. The Swedish consul Nils Persson mineral specimens have been collected in was granted a mining lease in 1886, and the district. after investigations and preliminary mining from 1887 he established a mining Introduction company, the Sulitelma Aktiebolag, in Copper has been mined in Norway for 1891. The Sulitjelma mines became the several hundred years, the first largest mining enterprise in Norway in the documented copper mine being the 20th century, with an estimate of 75 000 Verlohrne Sohn Mine in Kongsberg 1490. man years of labour. The largest number of Several types of copper ore deposits have employees was reached in 1913, been exploited, but the major ore type has amounting to 1 737. The company was been the Caledonian, massive, strata­ reorganized in 1933, under the name of bound sulphide deposits. Vigsnes, Stordl2J, AJS Sulitjelma Gruber, and from 1937 the Folldal, Rl2Jros, Ll2Jkken, and Grong are major shareholders were Norwegians. The other well-known ore districts with deposits mining operations ended June 28, 1991. of this type. In this paper, however, the Sulitjelma district will be focused on. It is Figur 1. Simplified geological map of the situated about 80 km east-southeast of the Su/itjelma area with the location ofthe most town Bodl2J in Nordland county.
  • The Geology of the Northern Sulitjelma Area and Its Relationship to the Sulitjelma Ophiolite

    The Geology of the Northern Sulitjelma Area and Its Relationship to the Sulitjelma Ophiolite

    The geology of the northern Sulitjelma area and its relationship to the Sulitjelma Ophiolite MICHAEL F. BILLETI Billett, M. F.: The geology of the northern Sulitjelma area and its relationship to the Sulitjelma Ophiolite, Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 67, pp. 71-83. Oslo 1987. ISSN 0029-196X. The geology of the area to the north of Sulitjelma is dominated by the Skaiti Supergroup, which occurs at the top of the Upper Allochthon beneath overthrust rocks of the Uppermost Allochthon. The regional geology comprises a locally inverted, stratified ophiolite, the Sulitjelma Ophiolite, which partly intrudes the overlying rocks of the Skaiti Supergroup. These older higher grade rocks consist of a continuous l km thick sequence of gneisses, quartzites, semipelites, graphitic and calcareous schists, which are associated with several levels of metaigneous rocks. The most important of these are the Rupsielven Amphibolites, which are geochemically analogous to within-plate oceanic island basalts and are therefore distinct from the metabasic rocks of the Sulitjelma Ophiolite. The main period of regional deformation and metamorphism occurred during the Scandian event of the Caledonian Orogeny. Evidence is presented to show that the older metasediments and metabasites of the Supergroup retain the signa ture of an earlier orogenic event of possible Finnmarkian age or older. The Skaiti Supergroup therefore represents a fragment of pre-Scandian continental crust through which the ophiolitic rocks were originally intruded and onto which they were locally erupted. M. F. Billett, Department of Soil Science, University of Aberdeen, Meston Walk, Aberdeen, AB9 2UE, Scotland. The Sulitjelma area (67° 10'N, 15" 21' S) is situated the Skaiti Supergroup after an area to the south approximately 70 km north of the Arctic Circle (Boyle et al.
  • A Regional Lithostratigraphy for Southern and Eastern Sulitjelma, North Norway

    A Regional Lithostratigraphy for Southern and Eastern Sulitjelma, North Norway

    A regional lithostratigraphy for southern and eastern Sulitjelma, north Norway ROBERT H. FINDLA Y Findlay ' R . H.: A regional lithostratigraphy for southern and eastern Sulitjelma, north Norway . Norsk . Geologtsk Ttdsskrift, Vol. 60, pp. 223-234, Oslo 1980. ISSN 0029-196X. A revised regional lithostratigraphy is described for the Sulitjelma region. T ectonic boundaries occur at two levels i� the lithostratigraphic column; these tectonic boundaries correlate with the soles of the Gasak and P1eske Nappes. R. H. Findlay, 45 Leitch St., Christchurch 2, New Zealand. Early work (Sjøgren 1896, 1900a, 1900b, Holm­ Sulitjelma Amphibolites sen 1917), culminating in the regional study of Greater Furulund Group - Pieske Nappe Vogt (1927) identified the major rock types and Inferior their distribution within the Sulitjelma region. SjØnstå Group The Sulitjelma area was visited briefly by Pieske Marble Kautsky (1953) who, on the basis of extensive Sparagmite-Gneiss Formation mapping in Sweden, considered the region to be Lower Mica Schist Formation formed by four superimposed thrust nappes, Basement Gneiss identifiable in Sweden as the Pieske, Salo, Vas­ ten and Gasak Nappes. The regional outcrop pattern (Fig. 2) is domi­ These and later studies (Nicholson 1966, Ma­ nated by large basin-and-dome structures caused son 1967, Wilson 1968, Henley 1970) were ably by interference of two sets of folding on north reviewed by Nicholson & Rutland (1969) who and northeast trends; these folds refold early revised the regional lithostratigraphy, identified recumbent folds. Sulitjelma township Iies in the the sole of the Gasak Nappe, and confirmed the core of an east-west trending antiform with the conclusions of Wilson (1968) that the sole of the basin-like Baldoiavve structure to the south; to Vasten Nappe does not occur at Sulitjelma.
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015

    Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015

    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
  • Operations and Company Update Sulitjelma Copper Zinc Project

    Operations and Company Update Sulitjelma Copper Zinc Project

    283 Rokeby Road Subiaco WA 6008 P: +61 8 6141 3500 F: +61 8 9481 1947 E: [email protected] 6 March 2017 Operations and Company Update Drake Resources Limited (Drake, or the Company) provides this update to the market concerning its base metal projects in Scandinavia: • Sulitjelma, Norway • Joma-Gjersvik, Norway • Granmuren, Sweden Drake has maintained its interest in the tenements making up these projects in good standing since 2016 and has where necessary applied for renewal of relevant tenements. The Company is awaiting confirmation of the renewal of one of its tenements, Tullsta nr 1, but expects to receive this in due course. The Company has today released a Notice of Meeting in relation to its proposed capital raising and recapitalisation. Reinstatement of the Company’s securities to trading on ASX will be subject to completion of the capital raising. Subject to successful completion of the capital raising, Drake proposes to devote a total amount of up to approximately $500,000 to evaluation and exploration activities in respect of its three base metal projects during 2017. The exact amount of exploration expenditure will depend on, among other things, access to funds, exploration results, and any other financial commitments. (The expenditure under the 2017 program can be carried out regardless of when the renewal of the Tullsta nr 1 tenement area is received ,and the amount, if any, that it commits to the Joma joint venture.) A summary of the Company’s activities on these projects and its proposed exploration activities in respect of each of them is set out below.
  • VERNEPLAN for SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG 1.1 Hjemmelsgrunnlag

    VERNEPLAN for SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG 1.1 Hjemmelsgrunnlag

    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: VERNEPLAN FOR SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Sjunkhatten nasjonalpark i Bodø, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland fylke. Den foreslåtte na- sjonalparken omfatter et areal på totalt ca 417,5 km2. Av dette er ca 39,8 km2 sjøareal. 34,7 % (inkludert sjøareal) er statlig grunn og 65,3 % er privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et større, egenartet og vakkert naturområde, som i det vesentlige er fritt for tekniske inngrep og med stor variasjonsbredde av naturtyper og landskap. Nasjonalparken skal bidra til bevaringsmålene i § 33 bl.a. bokstavene a, c, d, e og g. På denne bakgrunn foreslås dette særegne nordnorske fjord- og fjellandskapet etab- lert som nasjonalpark i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmang- foldloven) §§ 34 og 77, jf §§ 35 og 62. Vern av den foreslåtte nasjonalparken vil bidra til å oppfylle nasjonale mål og internasjo- nale plikter i • St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneom- råde i Norge, • St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Miljøverndepartementet og • Verdens naturvernunion (IUCN) og Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), jf. naturmangfoldloven § 46, 1. ledd. Verneområdet skal bidra til å oppfylle nasjonale mål som bl.a. ”Eit representativt utval av norsk natur skal vernast for kommande generasjonar” og ”Halde oppe eller byggje opp att truga arter til livskraftige nivå”. Vernet sikrer urørt natur, tar vare på noen av de største villmarkspregede områdene som er igjen i Nordland (og i Norge) og sikrer flere svært viktige naturtyper og en rekke rødlistearter1.
  • Stedsnavn I Nord-Østerdal

    Stedsnavn I Nord-Østerdal

    Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ....................................................
  • Rapport Bredvatn Kraftverk

    Rapport Bredvatn Kraftverk

    NSG AS Ny drift i Sulitjelma gruver Fagrapport kulturminner og kulturmiljø Konsekvensutredning 2014-10-31 Oppdragsnr.: 5134749 Oppdragsnr.: 5134749 Dokument nr.: Ny drift i Sulitjelma gruver | Fagrapport kulturminner og kulturmiljø Revisjon: 00 2014-10-31 Rapport m/ kulturminnefaglig KS olnot maknu MoSel Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Pb. 1199, NO-5811 Bergen | Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsnr.: 5134749 Dokument nr.: Ny drift i Sulitjelma gruver | Fagrapport kulturminner og kulturmiljø Revisjon: Innhold 1 Innledning 6 1.1 Målsetting - deltema kulturminner og kulturmiljø 6 1.2 Planprosess og planområde 7 1.3 Alternativer som skal utredes 7 2 Tiltaksbeskrivelse 8 2.1 Innledning 8 2.2 Planområdets lokalisering og avgrensing 8 2.3 Beskrivelse av den planlagte gruvedriften 8 2.4 Influensområde 9 3 Metode kulturminne og kulturmiljø 10 3.1 Definisjoner 10 3.2 Avgrensing mot andre tema 11 3.3 Innhente data og Beskrive eksisterende kunnskap 11 3.4 Verdivurdering av kulturminnemiljøer 12 3.5 Omfangsvurdering 13 3.6 Konsekvensvurdering 14 3.7 Avbøtende tiltak og miljøoppfølging 14 3.8 Potensialvurdering 15 4 Konsekvensvurdering – Kulturminner/-miljø 16 4.1 Sulitjelma i forhistorisk og
  • Rapport Områderegulering Med

    Rapport Områderegulering Med

    Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver Utslipp til vann 2015-03-16 Oppdragsnr.: 5134749 Oppdragsnr.: 5134749 Dokument nr.: KU-vann Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver | Utslipp til vann Revisjon: D05 20150703 Endelig MoSel D05 20150112 For gjennomgang oppdragsgiver /Ketut/Bakil Bakil Mosel Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 20150302 Opprettet MoSel Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Pb. 234, NO-8001 Bodø | Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø n:\513\47\5134749\4 resultatdokumenter\41 rapporter\utslipp til vann\2015-07-03 rapport ku nye sulitjelma gruver - utslipp til vann_201501012.docx Oppdragsnr.: 5134749 Dokument nr.: KU-vann Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver | Utslipp til vann Revisjon: D05 Innhold 1 Innledning 6 1.1 Lokalisering og avgrensning 6 1.2 Tidligere Gruvedrift og gjenåpning 8 2 Tiltak – utvinning av kobber og sink 11 2.1 OmrådeRegulering og AVGRENSING vann 11 2.2 Omfang planlagt gruvedrift 14 3 Metode og datagrunnlag KU 17 3.1 Generelt 17 3.2 Usikkerhet utslipp til vann 27 4 Analyse av dagens situasjon 0-alternativet 29 4.1 Generelt 30 4.2 Gjennomførte tiltak 30 4.3 Karakterisering av vannforekomstene