DOCSLIB.ORG

Isforholdene I Øvrevatnet. Etter Oppstart Av Lomi Kraftverk På Slutten

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Isforholdene I Øvrevatnet. Etter Oppstart Av Lomi Kraftverk På Slutten VEDLEGGTIL HØRING OM KRAFTUTBYGGING I SULITJELMAVASSDRAGET desember 2013 Isforholdene i Øvrevatnet. Etter oppstart av Lomi kraftverk på slutten av 1970 årene og spesielt med oppstart av Sjønstå kraftverk først på 1980 tallet registrerte vi at sesongen med farbar is ble betydelig kortere. Før de store vannkraftutbyggingene i Sulitjelma var det vanlig med farbar is til Lakså i god tid før jul. Dette er det rikelig med dokumentasjon på. Etter disse utbyggingene ble det mere vanlig at isen først frøs til omkring 1. januar og var farbar til godt ut i april. Isen var dog av en tykkelse som gjorde at det var forsvarlig å bruke traktor og bil for transport av trevirke fra Lakså/Nordal og til Solvik. I 2006 fikk Salten Kraftsamband (SKS)etter søknad til NVE og Fauske kommune lov til å utvide løpet av Finneidstrømmen. Lakså Grunneierlag fikk nabovarsel av Fauske kommune dat.17.02.2006. LaksåGrunneierlag sendte svar på nabovarslet til kommunen (vedlagt) der vi uttrykte bekymring for hva dette tiltaket kunne ha å si for isforholdene i Øvrevann. Uten at dette ble særlig vektlagt i behandlingen av inngrepet av Plan/Næring, Fauske kommune. I vedtaket (tillatelsen) fra kommunen, er det likevel bemerket at: «dersom tiltaket motformodning skulle bli ugunstigfor interessenter som har tilknytning_tilyanneneforutsetter kommunen at SKSPgjør de endringer som må til slik at_ingenblir skadelidende» Det vi har registrert de siste årene etter dette inngrepet er betydelig forverret isforhold, med åpne partier der isen vanligvis har hvert godt farbar. Isveien fra Storvika og over til Lakså har vi måttet slutte å bruke. Ferdselen vinterstid er nå fra Solvik og til Lakså. Men denne vinterveien duger nå bare en kort periode, fra ca. midten av januar og til i beste fall slutten av mars. Resten av vinteren er vi avskåret fra våre eiendommer i Lakså/Nordal. Bruk av tyngre kjøretøyer (bil, traktor) er ikke lengre forsvarlig på isen. DOMINOEFFEKT: Det er sendt søknad om konsesjon på 8 småkraftverk som alle vil ha avrenning til Øvrevatnet. Flere av disse kraftverkene vil ha utløp direkte i Sjønståelva. Den kjølende virkning som nedre del av Sjønståelva med sideelver, har på vannet fra Sjønstå kraftverk vil etter vår mening da bli borte. Det skal veldig lite til av nye reguleringer i vassdraget for det etter vår mening ikke er mulig med noen form for trygg ferdsel på Øvrevatnet vinterstid. Denne problematikken med ferdsel vinterstid mener vi som grunneiere må utredes nærmere. Ettersom NVE, hydrologisk avd. har kompetanse på dette området ber vi om at de utreder dette. Eventuelle kostnader til en slik utredning må bæres av tiltakshaverne. rReyrvatn Rundvassfjellet Holtan minikraftverk Kraftutbygging i Fauske T c.1-ra Fauskeeidet kommune, Nordland fylke N‘tverra- 5 1 fjelt 1.100 000 Nevevatnet kraft>14 iiji•Mas Blafjellet 0 2 ,11krn vlen ' Vestre 1 Østre . / FAUSKE _....-1 sovasstmden Rishaugfj et ,"" / Eksisterende inntak/til behandling/til vurdering Finneidfjellet.1 Aktuelle under konsesjonsbehandling .- / 1.'......... Konses>anssøknader i ke t" Skjebelii-^- . / ,6Laksåga kraftverk Avslått ( ../ Blåmannen Gitt konsesjon Finneid \,..,.......•••• Vedlatt konsesjonspliktig Nordda I Kjerringa Vatnan Ristnalstuva Vedtatt konsesjonstritt "auske ' Os Utbygd Gjerngang Laksatuva Eksisterende vannvei Stigfjellet Laksa Utkast vannvei Batsvika Moen Gjensangenga Konsesjon gitt vannvei , Sveatinden Storskardfjelle't ' Vika Skoffedalstjellet Skåhpulvårre Storvika S3se Sjenståfossen kraftverk Sjønstå Stormfjellet iTverråmo kraftverk Tvernlmt, Bulifjellet Raudtind Sårjåstjåhkkå Storelva kraftverk Galbmejohka kraftverk Siormo Kokedaltinden , I tel lanno fielk - Kvannelva og Littj Tverråga kraftverk Dversetelva Bureim arka Koppartop Tjares Setsit erset rumbaugen Raudfjellet 1 Lille Sulitjelma Tverraftellet Siamnes Sulisjielmma Stortoppen n ; Bahttsoajvve Granheibekken kraftverk Langset 1 onuihyna Sandnes Sorfasciden N fkjalberget Qjertrud- '''Valffarjohka Lomi mV a4raftverk fjellet Fage Storelvvatnet kraftvtfkotereivar rk kagatjaftveahkka Stallebakte agmoen ..£Saksenvik småkraftverk \ 1.1 Anna Saltdal , Soksens ika Sltetiuktz hkka Jakohsbakken Bom Raudsiind 'Skihync, 'Bonwainet lonsnes Os Tjalmmebielle Vatnfjellet Våssjåvårre.
Load more

Recommended publications
  • Stable Isotope Records for the Last 10 000 Years from Okshola Cave (Fauske, Northern Norway) and Regional Comparisons
    Clim. Past, 5, 667–682, 2009 www.clim-past.net/5/667/2009/ Climate © Author(s) 2009. This work is distributed under of the Past the Creative Commons Attribution 3.0 License. Stable isotope records for the last 10 000 years from Okshola cave (Fauske, northern Norway) and regional comparisons H. Linge1,2, S.-E. Lauritzen1,5, C. Andersson2,1, J. K. Hansen1, R. Ø. Skoglund1, and H. S. Sundqvist3,4 1Department of Earth Science, University of Bergen, Allegaten´ 41, 5007 Bergen, Norway 2Bjerknes Centre for Climate Research, Allegaten´ 55, 5007 Bergen, Norway 3Department of Physical Geography and Quaternary Geology, Stockholm University, 10691 Stockholm, Sweden 4Bert Bolin Centre for Climate Research, Stockholm University, 10691 Stockholm, Sweden 5Department of Plant and Environmental Sciences, Norwegian University of Life Sciences, 1432 As,˚ Norway Received: 8 June 2009 – Published in Clim. Past Discuss.: 1 July 2009 Revised: 14 October 2009 – Accepted: 23 October 2009 – Published: 3 November 2009 18 Abstract. The sensitivity of terrestrial environments to past development for the last millennium. Although the δ Oc changes in heat transport is expected to be manifested in records show similar patterns and amplitudes of change, Holocene climate proxy records on millennial to seasonal the main challenges for utilising high-latitude stalagmites as timescales. Stalagmite formation in the Okshola cave near palaeoclimate archives are i) the accuracy of the age mod- Fauske (northern Norway) began at about 10.4 ka, soon after els, ii) the ambiguity of the proxy signals, and iii) calibration the valley was deglaciated. Past monitoring of the cave and with monitoring data.
    [Show full text]
  • Fauske Kommune
    Møtebok Fauske Kommune PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Møtedato: 28.08.2013 Fra kl. 08:00 Til behandling: Sakene 053/13 - 061/13 Møte nr: 6/2013 Til kl. 09:00 Møtested: Administrasjonsbygget, kantina TILSTEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Ottar Skjellhaug, Linn Normann Godtfredsen, Janne Hatlebrekke, Erling Palmar, Kjetil Sørbotten. Varamedlemmer: Svein Roger Bådsvik, Gry Janne Rugås, Tore Stemland. Andre: Kommunalsjef, enhetsleder plan og utvikling, enhetsleder VVA, prosjektleder Bolystprosjektet, formannskapssekretær, presse. UNDERSKRIFTER: Vi bekrefter med våre underskrifter at møteboken er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet: Fauske 28.08.13 Berit Vestvann Johnsen formannskapssekretør Ottar Skjellhaug representant representant utvalgsleder Protokollen er godkjent av plan- og utviklingsutvalget i møte nr den Hovedutskrift sendes: Ordfører - Rådmann - Kommunalsjefer - Personalsjef - Økonomisjef Salten Kommunerevisjon Bibliotekene Lokal presse Politiske partier Gruppeledere Utskrift er foretatt den 28.08.13 MERKNADER: 8 av 9 representanter tilstede. Orientering: Bolystprosjektet 2013-2016 v/prosjektleder Bror Myrvang. Det var ingen merknader til innkallinga. Merknader til dagsorden: Kjetil Sørbotten: Utbygging vann Bringsli. Mangler vann i Strømhaugveien. Når blir vannutbyggingen ferdig? Svar i neste møte. Plan- og utviklingsutvalget, dro etter sakslista var behandlet, på befaring til Lakså og Lomi. Saksliste Sak nr.: Sakstittel: 053/13 GODKJENNING AV MØTEBOK 054/13 DELEGERTE SAKER I PERIODEN 055/13 REFERATSAKER I PERIODEN 056/13 REVISJON
    [Show full text]
  • Faktaark Om Sjønstå Gård
    FAKTAARK OM SJØNSTÅ GÅRD Klyngetun. Sjønstå Gård er et fredet klyngetun som ligger i Fauske kommune i Nordland. Gårdens beliggenhet framgår av oversiktskartet nedenfor. Sjønstå Klyngetun er en betegnelse på en tettbygd samling av gårdsbruk som var vanlig i landsdelen fram til siste halvdel av 1800-tallet . Klyngetunet har paralleller til tradisjonell landsbybebyggelse ellers i Europa med små og store bygninger i en uregelmessig klynge omgitt av dyrket mark. Fredning. I 2005 vedtok Riksantikvaren fredning av bebyggelsen, brua, innmarken og den nærmeste utmarken på Sjønstå Gård. Begrunnelsen for fredningen var at gården er et nasjonalt viktig kulturminne på grunn av tun-formen som nesten ikke er bevart i landsdelen og gårdens betydning i forbindelse med gruvedriften i Sulitjelma. Historikk . I skattemanntallet for 1665 nevnes Sjønstå gård for første gang med to oppsittere, Bård og Guttorm Pedersøn. Disse to forsvinner ut av historien på 1770-tallet, og Enoch Anderssøn overtar. I 1776 ble gården delt i to like store deler, bruk nr 1 Nergården og bruk nr 2 Øvergården. Begge ble i 1891 solgt til Sulitjelma Aktiebolags Gruber, men gårdene ble drevet videre på festekontrakt med de opprinnelige eierne. Nergården var i drift fram til 1959. Øvergården ble drevet fram til 1973 av Andor Hansen som var etterkommer etter Enoch Anderssøn. Levevei . Sjønstå gård ligger like ved Øvervatn. Beboerne har opp gjennom historien livnært seg på jordbruk og fiske slik det var vanlig for folk langs Skjerstadfjorden. Gården hadde sjøbruk med fiskeutstyr og båter både på Sjønstå og Finneid. Gården eide i sin tid halvparten av en rorbu på Skrova i Lofoten.
    [Show full text]
  • A Frame - for Community, Celebration and Everyday Life Diploma Program FALL 2017
    A Frame - for community, celebration and everyday life Diploma program FALL 2017 Jon Bjørn Dundas Morå Main Supervisor: Catherine Sunter Institute of Architecture Fauske Population: Fauske City: 6 138 Fauske Municipality: 9729 Fauske is a town and municipality located in Nordland county, Norway. It is part of the traditional district of Salten. The administrative centre of the municipality is the town of Fauske. Other villages include Nystad, Straumsnes, and Sulitjelma. The municipality borders Sweden in the east and the municipalities of Sørfold to the north, Bodø to the west, and Saltdal to the southeast. The town is located on the northern shore of Skjerstad Fjord. The Coat of arms was chosen to represent Fauske’s legacy as a center for trade and transportation along the fjord. There are several Marble quarries located in the municipality, which alongside Salten Kraftsamband and Fauske Lysverk make up the largest employers in the area. Source: Wikipedia Fauske is a community teeming with activity behind closed doors. Cafés and classrooms are home to clubs of everything from radio enthusiasts to dance troupes. A clarinet case on the bus, or an antiquated military jeep passing you on the street might be your only clues to the life transpiring around you. The activities are shaped by the space in which they are performed. Can these everyday activities be made extraordinary simply by providing a new spatial context for the performance? Fauske Municipality has for several years desired a community center for it’s cultural activities. Rodeo and Dyrø Moen architects won a competition for a new “Allaktivitetshus” in Fauske back in 2008 titled “Turbinen”1 The estimated size of their proposal was 4000m2 containing a very broad program: Multipurpose hall, cinema, Library, Youth center, offices and more.
    [Show full text]
  • Morphology and Speleogenesis of Okshola, Fauske, Northern Norway: Example of a Multi-Stage Network Cave in a Glacial Landscape
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Morphology and speleogenesis of Okshola 123 Morphology and speleogenesis of Okshola, Fauske, northern Norway: example of a multi-stage network cave in a glacial landscape Rannveig Øvrevik Skoglund & Stein-Erik Lauritzen Skoglund, R.Ø. & Lauritzen, S.E.: Morphology and speleogenesis of Okshola (Fauske, northern Norway): example of a multi-stage network cave in a glacial landscape. Norwegian Journal of Geology, Vol. 90, pp 123-139. Trondheim 2010. ISSN 029-196X Maze, or labyrinth, caves are high-porosity zones in karst. Reticular networks may arise through different speleogenetic processes. Here, we present and discuss an apparently multi-stage labyrinthal development in a stripe karst setting in the Norwegian Caledonides. Okshola (the upper part of the Okshola-Kristihola cave system at Fauske, Nordland) displays a network of preserved, essentially phreatic tubes intersected by four distinct, vadose inlet passages. The cave developed along a low-angle fracture (thrust) zone, which is sub-parallel with the foliation. Scallops in the walls of phreatic conduits demonstrate that water flow was directed down-dip into the rock mass, and thus that the phreatic network developed during the last active stage as a groundwater recharge zone. This flow function is consistent with the proximal location of the cave with respect to former topo- graphically directed glacial flow. Cyclic and strong fluctuations in the hydraulic regime are evident from cave interior deposits. We suggest that Oks- hola developed in concert with the glacial erosion of the surface topography and that a process of caprock stripping resulted in progressive lowering of both sink and spring levels.
    [Show full text]
  • Minerals from the the Sulitjelma Copper Mines, North Norway
    Kongsberg MineralsVmposium 1999 Norsk Bergverksmuseum Skrift, 15,47-56 Minerals from the the Sulitjelma Copper Mines, North Norway Fred Steinar Nordrum The Sulitjelma Copper Mines (1891-1991) Mining history ranks as the largest mining enterprise in The first deposit discovered in SUlitjelma Norway in the 20th centrury. DUring the was found by a lapp, Mons Petter, about mining operations and also later, fine 1858. The Swedish consul Nils Persson mineral specimens have been collected in was granted a mining lease in 1886, and the district. after investigations and preliminary mining from 1887 he established a mining Introduction company, the Sulitelma Aktiebolag, in Copper has been mined in Norway for 1891. The Sulitjelma mines became the several hundred years, the first largest mining enterprise in Norway in the documented copper mine being the 20th century, with an estimate of 75 000 Verlohrne Sohn Mine in Kongsberg 1490. man years of labour. The largest number of Several types of copper ore deposits have employees was reached in 1913, been exploited, but the major ore type has amounting to 1 737. The company was been the Caledonian, massive, strata­ reorganized in 1933, under the name of bound sulphide deposits. Vigsnes, Stordl2J, AJS Sulitjelma Gruber, and from 1937 the Folldal, Rl2Jros, Ll2Jkken, and Grong are major shareholders were Norwegians. The other well-known ore districts with deposits mining operations ended June 28, 1991. of this type. In this paper, however, the Sulitjelma district will be focused on. It is Figur 1. Simplified geological map of the situated about 80 km east-southeast of the Su/itjelma area with the location ofthe most town Bodl2J in Nordland county.
    [Show full text]
  • The Geology of the Northern Sulitjelma Area and Its Relationship to the Sulitjelma Ophiolite
    The geology of the northern Sulitjelma area and its relationship to the Sulitjelma Ophiolite MICHAEL F. BILLETI Billett, M. F.: The geology of the northern Sulitjelma area and its relationship to the Sulitjelma Ophiolite, Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 67, pp. 71-83. Oslo 1987. ISSN 0029-196X. The geology of the area to the north of Sulitjelma is dominated by the Skaiti Supergroup, which occurs at the top of the Upper Allochthon beneath overthrust rocks of the Uppermost Allochthon. The regional geology comprises a locally inverted, stratified ophiolite, the Sulitjelma Ophiolite, which partly intrudes the overlying rocks of the Skaiti Supergroup. These older higher grade rocks consist of a continuous l km thick sequence of gneisses, quartzites, semipelites, graphitic and calcareous schists, which are associated with several levels of metaigneous rocks. The most important of these are the Rupsielven Amphibolites, which are geochemically analogous to within-plate oceanic island basalts and are therefore distinct from the metabasic rocks of the Sulitjelma Ophiolite. The main period of regional deformation and metamorphism occurred during the Scandian event of the Caledonian Orogeny. Evidence is presented to show that the older metasediments and metabasites of the Supergroup retain the signa ture of an earlier orogenic event of possible Finnmarkian age or older. The Skaiti Supergroup therefore represents a fragment of pre-Scandian continental crust through which the ophiolitic rocks were originally intruded and onto which they were locally erupted. M. F. Billett, Department of Soil Science, University of Aberdeen, Meston Walk, Aberdeen, AB9 2UE, Scotland. The Sulitjelma area (67° 10'N, 15" 21' S) is situated the Skaiti Supergroup after an area to the south approximately 70 km north of the Arctic Circle (Boyle et al.
    [Show full text]
  • A Regional Lithostratigraphy for Southern and Eastern Sulitjelma, North Norway
    A regional lithostratigraphy for southern and eastern Sulitjelma, north Norway ROBERT H. FINDLA Y Findlay ' R . H.: A regional lithostratigraphy for southern and eastern Sulitjelma, north Norway . Norsk . Geologtsk Ttdsskrift, Vol. 60, pp. 223-234, Oslo 1980. ISSN 0029-196X. A revised regional lithostratigraphy is described for the Sulitjelma region. T ectonic boundaries occur at two levels i� the lithostratigraphic column; these tectonic boundaries correlate with the soles of the Gasak and P1eske Nappes. R. H. Findlay, 45 Leitch St., Christchurch 2, New Zealand. Early work (Sjøgren 1896, 1900a, 1900b, Holm­ Sulitjelma Amphibolites sen 1917), culminating in the regional study of Greater Furulund Group - Pieske Nappe Vogt (1927) identified the major rock types and Inferior their distribution within the Sulitjelma region. SjØnstå Group The Sulitjelma area was visited briefly by Pieske Marble Kautsky (1953) who, on the basis of extensive Sparagmite-Gneiss Formation mapping in Sweden, considered the region to be Lower Mica Schist Formation formed by four superimposed thrust nappes, Basement Gneiss identifiable in Sweden as the Pieske, Salo, Vas­ ten and Gasak Nappes. The regional outcrop pattern (Fig. 2) is domi­ These and later studies (Nicholson 1966, Ma­ nated by large basin-and-dome structures caused son 1967, Wilson 1968, Henley 1970) were ably by interference of two sets of folding on north reviewed by Nicholson & Rutland (1969) who and northeast trends; these folds refold early revised the regional lithostratigraphy, identified recumbent folds. Sulitjelma township Iies in the the sole of the Gasak Nappe, and confirmed the core of an east-west trending antiform with the conclusions of Wilson (1968) that the sole of the basin-like Baldoiavve structure to the south; to Vasten Nappe does not occur at Sulitjelma.
    [Show full text]
  • Operations and Company Update Sulitjelma Copper Zinc Project
    283 Rokeby Road Subiaco WA 6008 P: +61 8 6141 3500 F: +61 8 9481 1947 E: [email protected] 6 March 2017 Operations and Company Update Drake Resources Limited (Drake, or the Company) provides this update to the market concerning its base metal projects in Scandinavia: • Sulitjelma, Norway • Joma-Gjersvik, Norway • Granmuren, Sweden Drake has maintained its interest in the tenements making up these projects in good standing since 2016 and has where necessary applied for renewal of relevant tenements. The Company is awaiting confirmation of the renewal of one of its tenements, Tullsta nr 1, but expects to receive this in due course. The Company has today released a Notice of Meeting in relation to its proposed capital raising and recapitalisation. Reinstatement of the Company’s securities to trading on ASX will be subject to completion of the capital raising. Subject to successful completion of the capital raising, Drake proposes to devote a total amount of up to approximately $500,000 to evaluation and exploration activities in respect of its three base metal projects during 2017. The exact amount of exploration expenditure will depend on, among other things, access to funds, exploration results, and any other financial commitments. (The expenditure under the 2017 program can be carried out regardless of when the renewal of the Tullsta nr 1 tenement area is received ,and the amount, if any, that it commits to the Joma joint venture.) A summary of the Company’s activities on these projects and its proposed exploration activities in respect of each of them is set out below.
    [Show full text]
  • 9/11 1902 10/7 1904 I Fauske Kirke Konfirmerte I Sulitjelma Kirke 1900
    Konfirmerte i Sulitjelma kirke 1900-1934 Fornavn Etternavn Fødeår Fødested Bopel Fornavn Etternavn Fødeår Fødested Bopel 8/7 1900 Gutter: Piker: Helbert Kristian Berge 5/7 1885 Vigsnes, Avaldsnes Furulund Kristine Johanne Erikson 15/8 1885 Bodø Furulund Karl Vilhelm Olstad 13/6 1886 Olstad, Vefsen Furulund Marie Kristine Lund 3/9 1885 Lund i Svean Furulund Gerhard Martin Aarthun 19/9 1883 Storvik Furulund Olea Dorothea Sørensen 2/6 1885 Fagerlid Fagerlid Agnes Thaline Mjåset 4/8 1885 Vigsnes, Avaldsnes Fagerlid Anna Kristine Anfindsen 14/12 1884 Vigsnes, Avaldsnes Furulund 23/6 1901 i Fauske Kirke Gutter: Piker: Aksel Emil Anderson 27/5 1886 Fagerdal, Mo i Rana Giken Petra Emilie Eriksen 23/3 1887 Bodø Sulitjelma Gerda Elisabeth Nilsson 4/6 1886 Gøteborg Fagerli Guri Hoff 22/11 1886 Hoff, Aalen Furuhaugen Karen Vestly 31/5 1886 Brettesnes, Vaagan Fagerli 22/6 1902 i Fauske kirke Gutter: Piker: Georg Dobak 28/8 1887 Trondenæs Sulitjelma Hildur Alfrida Larsen 17/8 1887 Grønli Grønli 9/11 1902 Gutter Piker: Martin Severin Sivertsen 28/2 1888 Skålsvik, Gildeskål Giken Ingeborg Kristiansen 11/9 1887 Unset i øvre Rendalen Sandnes Hanna Kristine Mjåset 25/3 1888 Vigsnes, Avaldsnes Fagerlid Alma Lovisa Viktoria Bäckström 6/6 1887 Tegelfors i Jämtlands län Sandnes Magda Fredrikke Madsen 15/11 1886 Børelv, Bodin Furulund 16/8 1903 i følge biskopens tillatelse Gutter: Hans Müller 15/6 1887 Bergen Furulund 4/10 1903 Gutter: Piker: Karl Vestly 16/3 1889 Nydalen i Frosten Fagerlid Marie Konstanse Jensen 23/9 1889 Bodø Charlotte Severin Andreas Sakariasen 4/6 1888 Storli Storli Petra Konstanse Berge 9/3 1888 Vigsnes, Avaldsnes Charlotte Nils Johan Norum 4/5 1889 Tømmerdal, Saltdal Giken Selma Bjørkbom 26/7 1889 Fagerli Fagerli Claudia Maria Lovise Madsen 30/12 1888 Øynes, Beiarn Giken Eli Maria Josefina Johansen 10/1 1889 Malå förs.
    [Show full text]
  • Artikkelindeks for Fauskeboka 1980-2004
    ARTIKKELINDEKS FOR FAUSKEBOKA 1980-2004 Forfatterindeks FORFATTER TITTEL EMNE ÅR Andersen, Ola Minner fra frigjøringsvåren Minner 1995 Andersen, Unni Fauske Blandakor 50 år Musikk 1998 Andreassen og Øines 22. mai 1940 Krigshistorie 1991 Arntzen, Hauk Plante- og dyrelivet i Fauske Flora/fauna 1982 Bakkegård, Sonja K. Petters erindringer Minner 2004 Bakken, Kjell Bygdekraftverket i Vatnbygda Kraftverk 1990 Bartnes, Lornts Fauskemann og toppolitiker Biografi 1993 Bartnes, Lornts Fauskeværing i US styrker i 2. v.krig. Krigshistorie 1994 Bartnes, Lornts Finske flyktninger og Finlandshjelp Krigshistorie 1990/1 Bartnes, Lornts Flyktning og soldat i Sverige. Krigshistorie 1989 Bartnes, Lornts Forhandlingene om overenskomst 1907 Politikk 1997 Bartnes, Lornts Frigjøringsvåren Minner 1995 Bartnes, Lornts Håkon Utheim, grunnlegger -. Biografi 1986 Bartnes, Lornts Litt om gamle elvemøller i Fauske Gårdsdrift 1986 Bartnes, Lornts På nøytralitetsvakt 1940 Krigshistorie 1990/1 Bartnes, Lornts Stortingsrepresentanter fra bl a Fauske. Politikk 1990 Bartnes, Lornts Stortingsrepresentanter fra Nordland Politikk 1990 Bartnes, Lornts To fauskeværinger i Sverige, Finnmark.. Krigshistorie 1992 Bartnes, Unni Prolog år 2000 Dikt 1999 Berg, Gunnar Da telegraf og telefon kom... Samferdsel 1992 Berg, Gunnar En tallrik Jordbru- klan i Canada Migrasjon 2004 Berg, Gunnar Fauskeeide-veiens lange tilblivelseshist Politikk 1989 Berg, Gunnar Minneord om Harald Solbakk Minneord 1983 Berg, Gunnar Postforbindelsen til Indre Salten Samferdsel 1997 Berg, Gunnar Quindens gangklæder
    [Show full text]
  • Otherareaswherewe Were Told of Mineralisation: Vandet (Cu) 4765,74468 Strømzensheet • 2029- III Middagsfj.(Pe)472, 74435
    Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV2283 Fortrolig Kommer fra ..arkiv Ekstem rapport nr Oversendt 1ra Fortrorigpga Fortrolig tra dato: Sulitjelma Bergverk A/S "522200005" Tittel Geological Investigations in the Gildeski)I district. Forfatter Dato Bedrift - - ---, ' Sulitjelma Gruber A/S MASON H. i , Kommune ' Fylke ' Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Fagområde Dokument type Forekomster Råstofftype Emneord Sammendrag Rapport fra forskjellige geologiske arbeider i Gildeskel. Geokjemisk undersokelse av et granittmassiv ved Bjellötind, molybdenglans og kopper. Arbeider i Sorfinset - omradet i samband med marmor - og kvarts -forekomst, wolfram som schelitt. Kistnineraliseringer pa Sandhomoya er undersokt. Mjemesfjell-Pb-Zn omrade kort omtalt. Kjemiske analyser mangler. Beiarn GeologicalInvestigationsinthe GildeskålDistrict. p_unman A descriptionofgeochemicalworkaroundthe BjellatindGranite GneissMassifis followedby a geologicalreporton the mineralisation(Mo32and Cu) associatedwiththe Massif. The geol- ogy of the Sørfinsetareais describedwithspecialreference to mineralisationandthe possibleeconomiesof the Quartsand Marbleof the area. Finally,the knownpointsof mineralisation in the Sør-Sandhornøenareaare describedwitha brief description of the regionalgeology. • A brief descriptionofthe MjønesfjellPb/Znarea is also in- cluded(Bodø-Fauskeroad). Introduction: The work in the Gildeskåldistrictwas undertakenfrom26th June
    [Show full text]