SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT FOR 698 SUL I TJELMA VASSDRAGET 06 TVERRELVA OVF. MAI 1984 ISBN 82-7243-452-0 FORORD Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samlet Plcin­ arbeidet i Nordland fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Sulitjema-vassdraget (Tverrelva), beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvens­ ene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell ut­ bygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige og gjort ut fra en vurdering av pro­ sjektet sett isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødven­ dig å se flere vassdrag i sammenheng. Disse foreløpige konsekvensvurderingene vil derfor kunne bli endret når pro­ sjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter/vass­ drag. Vassdragsrapporten er satt sammen og redigert av Morten Sel­ nes i samarbeid med Samlet Plan-medarbeider i Nordland, Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på ulike fagom­ råder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Kontaktgrup­ pen for Samlet Plan i Nordland fylke er kjent med vassdrags­ rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Tverrelva-prosjektet i Samlet Plan. Bodø, 12. mai 19B4 Sel nes INNHOLD side 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag l-l 1.1.1 Beliggenhet l-l 1.1. 2 Geologi l-l 1.1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-2 1.1. 4 Vegetasjon 1-2 1.1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-3 l. 2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-3 l. 2.2 Næringsliv og sysselsetting 1-4 l. 2.3 Kommunale ressurser 1-6 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av i sen 2-1 2. l Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-4 2.3 Vilt og jakt 2-5 2.4 Fisk og fiske 2-6 2.5 Vannforsyning 2-7 2.6 Vern mot forurensning 2-8 2.7 Kulturminnevern 2-8 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-9 2.9 Reindrift 2-9 2.10 Flom- og erosjonssikring 2-9 2.11 Transport 2-10 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3 . l Utbyggingsplaner i 698 Sulitjelmavassdraget 02-Tverrelva 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-1 3.3 Vannveier 3-2 3.4 Kraftstasjon 3-2 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-4 side 3.6 Kompenserende tiltak 3-4 3. 7 Innpassing i produksjonssystemet, linje­ tilknytning 3-4 3.8 Kostnader 3-4 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger for naturmiljøet 4-1 4. 0.1 Arealkonsekvenser 4-1 4.0.2 Lokale klimaendringer 4-1 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-1 4.1 Naturvern 4-1 4.2 Friluftsliv 4-2 4.3 Vi 1t og jakt 4-3 4.4 Fisk og fiske 4-3 4.5 Vannforsyning 4-4 4.6 Vern mot forurensning 4-5 4. 7 Kulturminnevern 4-5 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-5 4.9 Reindrift 4-5 4.10 Flom- og erosjonssikring 4-6 4.11 Transport 4-6 4.12 Regional økonomi 4-6 5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1 6. KILDER 6-1 698-06 KARTVEDLEGG Tema: Kartvedlegg nr.: Utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier, tipper, linjer Bosetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vi l t 4 Fisk 5 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift 9 Transport 9 Alle kartvedleggene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartvedleggene for utbyggingsplan og anleggsveier/tipper/ linjer som følger etter kap. 3. 1-1 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag. Prosjektet ligger i Fauske kommune. Tverrelva er sideelv til Sjønståelva med innløp fra nord på Tverråmoen. Den har sitt utspring i Skoffedalsfjellene. Nedbørsfeltet er ca. 23 km 2 stort og grenser mot Sjønstå• elva i sØr og Laksågas felt i nord. Berggrunnsgeologi Nedbørsfeltet dominereres av kambrosilurske sedimentbergarter, hovedsakelig glimmerskifer, men marmor fins i Skoffedalsfjellet. Ellers kan nevnes forekomster av gabbro og granitt. Kvartærgeologi Skoffedalen er en brei U-dal som fikk sin grunnform under istida. Etter at dalen ble fylt opp med lausmasser, har elva skåret seg gjel i disse og i det faste fjellet. Ved Skoffedalsvatnet fins interessante avsmeltingsterrasser fra slutten av siste istid. Tverrelva har et interessant dreneringsforløp som er blitt utviklet avhengig aven rekke geologiske og gemorfologiske faktorer, hvor også landskapets detaljutforming har spilt inn. Geomorfologi Storformene i vassdraget viser et klart skille mellom de øvre og nedre delene. Elva begynner som et antall fjellbekker ned i botnen med Skoffedalsvatnet. Den øst-vestlige breie Skoffedalen med lite fall og rolig, slyngende elv når skoggrensa på ca. 450 m høgde og bøyer av mot sør i Tverrlia og faller raskt. I den nedre delen kalt Trolldalen, veksler elva mellom dels fosser, stryk og gjel i fast fjell, dels stille slyngende partier i lausmasser og myr. Ved samløpet med Sjønståelva er marine terrasser skåret gjennom. 1-2 Klima Området som berøres har en kombinasjon mellom et konti­ nentalt og et maritimt klima. Hydrologi Avløpet i Tverrelva er i middel 1,5 m3/sek. og er beregn­ et etter vannmerkene Fjell i Sjønståelva og Daja i Balmielva. øvrevatn er for det meste islagt, men med råk et stykke utover fra Sjønstå kraftstasjon. Nedbørsfeltet domineres av skog opp til 450 - 520 m o.h. I Trolldalen har skogen frodig utforming, hovedsakelig som høgstaudebjørkeskog og rik fuktbjørkeskog med rogn og gråor. Høgre opp er det mest lågurtbjørkeskog og skrub­ bærdominert bjørkeskog. Fattigmyrer fins spredt langs elva, særlig i Skoffe­ dalen. Noe rikere myrer fins i nedre dalsider i Troll­ dalen. Her er også godt utvikla elvekantvegetasjon og sannsynligvis vassvegetasjon. Fje11vegetasjonen er for det meste fattig, men rikere innslag fins som engsnøleier rundt Skoffedalsvatnet og som rike rabber f.eks. i sørskråningen av Sveåtinden. !:!:§_~~~~~!~~~~~~~~: (Kartbilag 9) Tverrelvas nedbørsfelt er på 23 km 2• Av dette omfattes 21,8 km 2 av reguleringen. Reguleringen vil ikke legge be­ slag på arealer hverken ved neddemming eller andre an­ legg. Arealer av lauvskog på middels bonitet er på 0,725 km 2• Utenom dette vil reguleringen ikke berøre landbruksareal. 1-3 1 .2 Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsvirksomheten vil foregå i Fauske kommune. Dag ­ pendlingsområdet avg renses til Fauske og som fellesbetegnelse på Fauske og de to nabokommunene Sørfo ld og Saltdal bruker vi heretter "regionen". Tabe 11 1.1 Utvikling i fol ketallet fra 1900 fram til 1982, ut9anen av året . Ar Saltdal Faus ke Sørfold Regionen 1900 3164 4646 2720 10530 1946 4586 7953 3351 15890 1970 4308 8650 2846 15804 1980 5266 9721 2849 17836 1982 5315 9949 3025 18289 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabel l 1.2 Nat ur l ig tilvekst, flytting og samla t ilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82 . Saltdal Faus ke Sørfold Fylket Naturlig tilvekst 0,3 0,3 0,4 0,3 Netto flytting 0,3 1,1 1,9 -0 ,2 S am l a ti lvekst 0,5 1,3 2,2 0,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Av tabellene 1.1 og 1.2 går det fram at Fauske og Sørfold har hatt en meget sterk vekst i folketallet de siste årene. Saltdal har hatt en noe svakere vekst. Det er ventet (tabell 1.3) at Fauske og Saltdal fortsatt vil ha en jevn positiv befolkningsutvikling, mens Sørfold vil kunne tape en del fram mot år 2000. Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr . 31 .12 .1982 og fram­ skriving av folketallet i kommunene, fordelt på 1-4 aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år. 1982 1990 2000 0- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Saltdal 5315 24 62 14 5464 22 63 14 5689 22 64 14 Fau s ke 9949 25 62 13 10941 23 63 14 11933 23 65 12 Sørfold 3025 24 59 17 2853 21 61 19 2747 20 64 16 Regionen 18289 25 61 14 19258 22 63 15 20369 22 65 13 Fylket 244974 25 63 13 248562 21 64 14 251760 21 65 14 Kilde: Statistisk sentralbyrå Det er ikke fast bosetting i anleggets nedbørsfelt. Riksveg 830, Fauske - Sulitjelma, passerer de nedre deler av vassdraget, men anleggsområdet ligger forholdsvis avsides og utilgjengelig fra riksvegen. Det går veg fram til Sjønstå ved øvrevatnet, og herfra er det ca. 20 km til kommunesenteret i Fauske (Fauske). Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parantes) og 1980. Over 500 timer. ------------------------------------------------------------------------------------------------- Kommune 1'1enn Ku i n ne r ------------------------------------------------------------------------------------------------- ::;,,1 td a l 1158( 1176) 698( 48'j) 1856( 1(65) 6(25) 18( 17) 13( 16) 8( 7) 7( 9) 48(2:4) F"u5~;e zzvz : 248'1) 1195( 876) 3487( 33(5) 5(11) 21(27) 15(14) 14(12) 8(11) 36(22) Silde,ld 655( 841) 254( 306) 909( 1147) 12(39) 27(16) 18(16) 6( 4) 8(11) l8(13) Re gior,er,------4105(--4506)--Z147(--1671)--6Z5Z(--6177)--6( ZO)- zl <22)-15<151-11<-91--8<111-38<211- ------------------------------------------------------------------------------------------------- Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB 1-5 Tabell 1. 5 Arbe idskraftregnskap for kommunene . Alle tall fo r 1980 Saltdal Fau s ke Sørfold Ti l bud arb . kraf t 1988 3666 954 - Ar be i dsløshet 132 179 45 Sys sel satte bo- s at t i kommunen 1856 3487 909 - Utpe ndl i ng 180 554 184 + I nnp e nd l ing 47 214 200 Etters p.