Results and Activities 2014
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry the Government’S Tourism Strategy
The Government’s Tourism Strategy Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry The Government’s Tourism Strategy Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry Preface 6 1 Introduction 8 1.1 The Government’s visions and objectives for tourism policy 9 1.2 Dialogue with the tourism industry 11 1.3 Trends in tourism 13 Contents 2 Innovation 16 2.1 Stricter requirements for a comprehensive tourism product 17 2.2 The Government’s role in facilitating innovation 18 2.3 Innovation in networks 22 2.4 Measures 24 3 Sustainable tourism 26 3.1 Natural and cultural landscapes – our main source of experiences 27 3.2 Developing sustainable destinations 29 3.3 Challenges linked to emissions and sustainable management of natural resources 31 3.4 Using and protecting valuable natural areas 33 3.5 Environmental standards 33 3.6 Visual impact of wind farms, small hydro-electric power (HEP) stations and power lines on the landscape 34 3.7 Measures 35 4 Quality 36 4.1 Quality assurance scheme for the tourism industry 37 4.2 High-quality, distinctive food products 39 4.3 Measures 40 5 Expertise 42 5.1 The employees – the tourism industry’s main resource 43 5.2 Expertise in the industry 44 5.2.1 Upper secondary education 44 5.2.2 Higher education 45 5.2.3 Training in the tourism industry 46 5.3 Knowledge and information about the tourism industry 47 5.4 Measures 48 6 Destination development 50 6.1 Public assets as a precondition for destination development 52 6.1.1 Transport 52 6.1.2 Nature and culture -
KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 Samfunnsdel (Vedtatt 12.6.2019) Visjon for Nordre Follo Kommune
Ski kommune KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 Samfunnsdel (Vedtatt 12.6.2019) Visjon for Nordre Follo Kommune I juni 2018 vedtok fellesnemnda for Nordre Follo en oppgradering av Østfoldbanen gjør kommunen mer visjon for den nye kommunen. tilgjengelig og attraktiv. NORDRE FOLLO – NÆR OG NYSKAPENDE Å skape en ny kommune gir oss mulighet til å utvikle sterke fagmiljøer og nye måter å jobbe på. Samarbeid Visjonen skal inspirere og gi retning for hvor vi vil med mellom kommune, innbyggere, frivillighet og den nye kommunen. næringsliv, regionale og statlige aktører er viktig. De Forord Arealdelen beste løsningene skaper vi sammen. I tillegg til samfunnsdelen består kommuneplanen av Nær en arealdel med plankart og planbestemmelser. Ski Vi utvikler trygge og grønne nærmiljøer med Oppegård og Ski har inngått en avtale om å etablere Ski og Oppegård er på vei mot Nordre Follo kommune. og Oppegård har jobbet med overordnet strategi for gode kommunale tjenester som oppleves som Nordre Follo kommune. Det å slå sammen to store organisasjoner byr på utbygging, arealbruk og planbestemmelser. lett tilgjengelige. Vi legger til rette for samarbeid spennende og krevende utfordringer og muligheter. I tillegg har den enkelte kommune vurdert konkrete med lag og foreninger og videreutvikler et levende I avtalen er det formulert fire hovedmål : Arbeidet med et nytt felles styringsdokument – en innspill og behov for å endre bruken av arealer. lokaldemokrati. Vi utvikler lokalsamfunn med et kommuneplan - har gitt gode faglige og politiske godt tilbud innen idrett og kultur, og legger til rette • Nordre Follo kommune gir et godt, likeverdig og diskusjoner og lagt grunnlaget for en ny organisasjon. -
Musk Compounds in the Nordic Environment
Musk Compounds in the Nordic environment Musk Compounds in the Nordic environment Betty Bügel Mogensen, Gunnar Pritzl, Suresh Rastogi, Ola Glesne, Britta Hedlund, Juha-Pekka Hirvi, Alf Lundgren & Albert Sigurdsson TemaNord 2004:503 Musk Compounds in the Nordic environment TemaNord 2004:503 © Nordic Council of Ministers, Copenhagen 2004 ISBN 92-893-0981-4 ISSN 0908-6692 Print: Ekspressen Tryk & Kopicenter Copies: 400 Printed on paper approved by the Nordic Environmental Labelling. This publication may be purchased from any of the sales agents listed on the last page. Nordic Council of Ministers Nordic Council Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 DK-1255 Copenhagen K DK-1255 Copenhagen K Phone (+45) 3396 0200 Phone (+45) 3396 0400 Fax (+45) 3396 0202 Fax (+45) 3311 1870 www.norden.org Nordic Environmental Co-operation Environmental co-operation is aimed at contributing to the improvement of the environment and forestall problems in the Nordic countries as well as on the international scene. The co- operation is conducted by the Nordic Committee of Senior Officials for Environmental Affairs. The co-operation endeavours to advance joint aims for Action Plans and joint projects, exchange of information and assistance, e.g. to Eastern Europe, through the Nordic Environmental Finance Corporation (NEFCO). The Nordic Council of Ministers was established in 1971. It submits proposals on co-operation between the governments of the five Nordic countries to the Nordic Council, implements the Council's recommendations and reports on results, while directing the work carried out in the targeted areas. The Prime Ministers of the five Nordic countries assume overall responsibility for the co-operation measures, which are co-ordinated by the ministers for co-operation and the Nordic Co-operation committee. -
ANNUAL REPORT 2017 THERE NOW ARE 4,256 SATELLITES ORBITING the PLANET, “There Was Nowhere to Go but 179 More Than a Year Ago
ANNUAL REPORT 2017 THERE NOW ARE 4,256 SATELLITES ORBITING THE PLANET, “There was nowhere to go but 179 more than a year ago. Of the current total, 1,419 are operational. everywhere, so just keep on The number of satellites has grown impressively since KSAT had its rolling under the stars.” first satellite contact the night of May 17, 1968. JACK KEROUAC (1922-1969) IN “ON THE ROAD” KSAT has changed over the 15 years success for KSAT depends on its teams, Station in 1967 and the first contact we have been in operation. We’ve and partly because experience suggests in 1968. It’s worth remembering that consistently added to our portfolio of that we should take the best of the past this took place only 10 years after the That first satellite contact from Tromsø, Los Angeles, USA. Lamentably, our activities and sought synergies between with us when we prepare for the future. first satellites were launched. One of Norway triggered an industrial develop- Canadian station in Inuvik, NWT still our business areas. Whenever Satellite Hence, in 2017, we continued to focus the first Norwegian computers was ment that became Kongsberg Satellite awaits Canadian Government licenses Operations supports a new mission, it on customers, unconventional and installed at KSAT and paved the way Services (KSAT), now the world’s largest to attain operational status. The total also creates an opportunity for the flexible solutions, and technological for the digital revolution in Norway. ground station service provider. That number of antennas has grown to 138 Energy, Environment and Security development. -
Planprogram Innherredsveien
Planprogram for fornying av Innherredsveien. Høringsutgave Videre prosess for Gateprosjekt Innherredsveien Side 2 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 Innhold 1 Bakgrunn, formål og rammer 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formål 3 1.3 Gjeldende politiske vedtak 3 1.4 Premisser 4 1.5 Målsetninger 5 2 Dagens situasjon og framtidig behov 6 2.1 Planområdet/berørt område 6 2.2 Gjeldende plangrunnlag 6 2.3 Bystruktur, byrom, byliv 7 2.4 Kulturmiljø/-minne 9 2.5 Gatetrær 11 2.6 Luft og støy 11 2.7 Trafikksituasjon/mobilitet 14 2.8 Tekniske forhold 20 2.9 Samlet behov og begrunnelse for tiltak i Innherredsveien 21 2.10 Prøveprosjekt miljøgate innført sommer 2017 21 3 Problemstillinger og målkonflikter 22 3.1 Framtidig reisemønster, dimensjoneringsgrunnlag 22 3.2 Prioritering av trafikantgrupper 23 3.3 Pågående planer og grensesnitt 25 3.4 Måloppnåelse skal vurderes som en del av planarbeidet 25 4 Planlagt produksjon og leveranser 26 4.1 Programmering av gater og byrom 26 4.2 Modellbasert planlegging 26 5 Prosess og medvirkning 27 5.1 Milepæler i prosessen, medvirkning og beslutningspunkt 27 6 Utredningstemaer 29 Side 3 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 1 Bakgrunn, formål og rammer 1.1 Bakgrunn Innherredsveien er et av de store gateprosjektene i Miljøpakken, sammen med Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate. Statens vegvesen Region Midt skal på vegne av Miljøpakken utarbeide plangrunnlag for fornying av i hovedtrasé for kollektivtrafikk til og fra øst. Strekningen som inngår er Innherredsveien fra Bakke bru til Statsing. -
E10 Trondheim Norway
E10TRONDHEIM_NORWAY EUROPAN 10 TRONDHEIM_NORWAY 2 DEAR EUROPAN CONTENDERS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx -
Xii 214 1965
OGES OISIEE SAISIKK II 24 SAMESESSAISIKK 6 ASO A COMMUICAIO SAISICS 6 SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 Tidligere utkommet Norges skipsfart 1871-1930 (For årene 1931-1936 se Statistiske Meddelelser.) Norske skip i utenriksfart 1937 NOS IX 177, 1938 og 1939 X 101, 1946-1948 XI 73, 1949 og 1950 XI 133. Statistisk oversikt over 750 fraktefartøyer i løsfart på kysten 1946. (Stensil.) Trafikkulykker 1939 og 1940 NOS X 69, 1941-1947 X 198, 1948 XI 43, 1949 XI 85, 1950 XI 110. Veitrafikkulykker 1951-1953 NOS XI 219, 1961 A 61, 1962 A 79, 1963 A 107, 1964 A 131, 1965 A 172. Rutebilstatistikk 1962 NOS A 81, 1963 A 110, 1964 A 135, 1965 A 168. Lastebiltransport. Utvalgsundersøkelse 1963 NOS A 84. Hotellstatistikk 1963 NOS A 104, 1964 A 122, 1965 A 154. Samferdselsstatistikk 1958 NOS XI 310, 1959 hefte I XI 329, 1959 hefte II XI 351, 1960 XII 34, 1961 hefte I XII 77, 1961 hefte II XII 100, 1962 XII 134, 1963 XII 164, 1964 XII 192. Det vises ellers til de forskjellige årganger av Statistiske Meldinger og Statistisk årbok og til Statistiske oversikter 1948 og 1958. REKLAMETRYKK A.S - BERGEN Forord Samferdselsstatistikk 1965 følger stort sett samme opplegg som årgang 1964. Av nye opplysninger som er tatt inn, nevnes et aysnitt med tabeller fra Norsk Rikskringkasting. Rutebilstatistikken, hotellstatistikken og statistikken over veitra fikkulykker har i de siste år vært utgitt i Byråets serie av stensilpublikasjoner. Utdrag av disse publikasjoner er tatt med. Konsulent Gunnar Furuholmen-Jenssen har stått for redaksjonen av publika- sjonen. -
Annual Report 2013
Annual report 2013 1 RESULTS AND ACTIVITIES 2013 Content Key figures 2013 3 Part 5 | Reporting – the Energy Fund 35 The CEO speaks 4 2012 and 2013 Enova’s main objective 36 Part 1 | Enova’s outlook 5 Objectives and results of the Energy Fund 38 Green competitiveness 6 Management of the Energy Fund’s resources 40 New energy and climate technology 41 Part 2 | Enova’s activities 9 Climate reporting 52 Social responsibility 10 In-depth reporting 54 Organization 10 Energy results 54 Management 12 Funding level 55 Energy results by project category 56 Portfolio composition 58 Part 3 | Market descriptions 13 Activities 62 Enova – market team player 14 International 65 Indicators 14 Geographical distribution and the largest Renewable heating: 67 16 projects From new establishment to growth Tasks outside the Energy Fund 70 Industry and non-industrial plants and facilities: 18 More companies are cooperating with Enova Energy Technology Data Exchange (ETDE) 70 Non-residential buildings: Intelligent Energy Europe (IEE) 70 20 Energy smart buildings for the future Natural gas 70 Residential buildings: 22 From advice to action Part 6 | Reporting – the Energy Fund New energy and climate technology: 71 24 An innovation perspective 2001-2011 Bioenergy: Energy results and allocations 2001-2011 72 26 Small steps towards a stronger market Climate reporting 78 Part 4 | New energy and climate Appendices 80 27 technology Consultation submissions 81 New technology for the future’s non-residential 28 Publications 81 buildings Definitions and explanation of terminology 82 Symbol key Investigated Renewable Industry Interaction Advicing New energy and Financing Non-residential climate technology buildings Graphs/tables Renewable heating Projects Resedential buildings 2 Key figures 2013 30% RENEWABLE HEATING 5% 1% RESIDENTIAL RENEWABLE BUILDINGS P O W E R PRODUCTION 1,4 TWh In 2013, Enova supported projects with a total energy result of 1.4 TWh through the Energy Fund, distributed over energy efficiency measures, conversion and increased utilization of renewable energy. -
Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6. -
Byvekstavtale Mellom Oslo Kommune, Viken Fylkeskommune, Bærum
Byvekstavtale mellom Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Bærum kommune, Lillestrøm kommune, Nordre Follo kommune og Staten v/Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bakgrunn og formål Det er framforhandlet en byvekstavtale mellom staten, Oslo kommune, daværende Akershus fylkeskommune og kommunene Bærum, daværende Skedsmo og daværende Oppegård, jf vedlegg datert 26.06.2019. Den framforhandlede byvekstavtalen legger til grunn et nullvekstmål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Byvekstavtalen er et virkemiddel for å nå dette målet. Byvekstavtalen skal også bidra til mer effektiv arealbruk og mer attraktive by- og tettstedssentre. Staten v/Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Bærum kommune, Lillestrøm kommune og Nordre Follo kommune inngår med dette byvekstavtale for Osloområdet for perioden 2019-2029 i tråd med vedlagte dokument. Lokalpolitisk behandling Det ble gitt tilslutning til den framforhandlede byvekstavtalen ved vedtak i Oslo bystyre 13.11.2019, Viken fylkesting 13.12.2019, Bærum kommunestyre 27.11.2019, daværende Skedsmo kommunestyre (nåværende Lillestrøm kommune) 21.11.2019 og daværende Oppegård kommunestyre (nåværende Nordre Follo kommune) 23.09.2019. Samferdselsdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets behandling Etter drøftinger i regjeringen slutter Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet seg til den framforhandlede byvekstavtalen. Fornebubanen -
Internasjonale Spillere - Menn
INTERNASJONALE SPILLERE - MENN Adelskalender - ajour etter VM 2019 NORWEGIAN NATIONAL TEAM PLAYERS Kun VM og OL-kamper regnes som offisielle landskamper Ant.kamper Etternavn Fornavn Klubb - debut Debut i kamp nr. 139 Jakobsen Tommy Furuset IF 273 136 Trygg Mats IL Manglerud/Star 315 116 Bastiansen Anders IFK Arboga Hockey 376 114 Holøs Jonas IHK Sparta Sarpsborg 387 114 Marthinsen Jim Vålerengens IF 190 113 Martinsen Thor Frisk 74 113 Skrøder Per Åge Lillehammer IK 318 110 Hansen Mads Storhamar IL 342 105 Forsberg Kristian Storhamar Ishockey 393 102 Røymark Martin IHK Sparta Sarpsborg 399 101 Olimb Mathis Vålerenga Ishockey Elite 393 97 Kristiansen Erik Storhamar IL 209 96 Ask Morten Vålerenga Ishockey 352 96 Dahlstrøm Ole Eskild Furuset IF 249 96 Thoresen Petter Vålerengens IF 190 94 Thoresen Patrick Mörrums GoIS IK 371 92 Salsten Petter Furuset IF 230 88 Magnussen Trond Stjernen IL 280 88 Vikingstad Tore Stjenen Hockey 315 85 Bonsaksen Alexander Vålerenga Ishockey Elite 406 83 Løvdal Ørjan IL Stjernen 195 82 Trygg Marius IL Manglerud/Star 318 82 Schistad Robert Viking IHK 266 81 Røymark Tom IL Manglerud/Star 120 79 Olsen Per Skjerwen Vålerengens IF 42 78 Dalsøren Olav Frisk 40 77 Nørstebø Svein Enok Trondheim IK 280 75 Olimb Ken Andre IF Frisk Asker 419 75 Hoff Geir Furuset IF 223 73 Jansen Roy Vålerengens IF 110 72 Olsen Øystein IL VIF Ishockey 266 72 Petersen Christian SK Forward 43 72 Mikkelsen Arne Vålerengens IF 68 71 Sethereng Morten Frisk 132 69 Hansen Svein Normann Vålerengens IF 64 69 Goldstein Jørn IL Manglerud/Star 142 69 Bilkvam Arne Vålerengens IF 223 68 Spets Lars Erik Trondheim Ishockeyklubb 379 67 Molberg Rune IL Manglerud/Star 142 67 Ellingsen Åge Storhamar IL 209 66 Haugen Lars IL Manglerud Star Ishockey 425 63 Martinsen Andreas Lillehammer Ishockeyklubb 422 62 Smefjell Georg Frisk 40 62 Myrvold Anders Grums 299 62 Foyn Stephen IL Sparta 190 61 Østensen Kåre N. -
MULTICONSULT ASA Initial Public Offering of up to 10,600,000 Shares
MULTICONSULT ASA Initial public offering of up to 10,600,000 Shares with an indicative price range of NOK 75 to NOK 78 per Share Listing of the Company's Shares on Oslo Børs This Prospectus (the "Prospectus") has been prepared by Multiconsult ASA, a public limited liability company incorporated under the laws of Norway (the "Company" and together with its subsidiaries and affiliated companies "Multiconsult" or the "Group"), solely for use in connection with (i) the initial public offering of up to 10,600,000 shares of the Company (the "Offering") and (ii) the related listing of the Company's shares (the "Shares") on Oslo Børs (the "Listing"). The Shares included in the Offering (the "Offer Shares") are offered by Stiftelsen Multiconsult (the "Lead Selling Shareholder"), a financial foundation organised under the laws of Norway and certain other shareholders as listed and described in Section 11 "The selling shareholders" (collectively, the "Selling Shareholders"). The Company will not receive any of the proceeds from the Offer Shares sold by the Selling Shareholders. The Offering consists of: (i) a private placement to (a) investors in Norway, (b) institutional investors outside Norway and the United States of America (the "U.S." or the "United States"), subject to applicable exemptions from applicable prospectus requirements, and (c) "qualified institutional buyers" ("QIBs") in the United States as defined in, and in reliance on, Rule 144A ("Rule 144A") under the U.S. Securities Act of 1933, as amended (the "U.S. Securities Act") (the "Institutional Offering"), and (ii) a retail offering to the public in Norway (the "Retail Offering").