DOCSLIB.ORG

Svenevig, Indre Gårdsnr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Svenevig, Indre Gårdsnr Svenevig, Ytre 33 Henrik Olsen, g.m. GunhiZcZ g. 1884 m. Anne Bertine Torkildsdtr. JonscZtr., fikk sønnen Abraham her i ZVenninpsZand y., f. 1857. 1818. Barn: Johannes f. 1885 (ant. d. liten), Finkel Osmundsen, g.m. Åselene Torkild f. 1887, Johannes f. 1890. Osmundsdtr., fikk sønnen Hans Ja­ De to eldste barna var født på Sve­ kob i 1819. nevig. Deretter flyttet familien til Ole Olsen, g.m. MapdaZene Er- Spinderåsen. Ved folketellinga 1900 ifcsdtr., bodde her da de i 1820 fikk var de igjen tilbake på ytre Svenevig. dattera Tonette Elisabet. Enka Anne Bertine bodde her da Ved folketellinga 1875 bodde det to sammen med sin mor og de to sønne­ enker på et sted som ble kalt Rid- ne. De hadde tidligere samme år fått dersZetta på eiendommen til det se­ skriftlig tillatelse av Anen Abraham­ nere bnr. 7. Begge to ble kalt spin- sen til å sette opp et hus på grunnen nersker. Den ene var Gunhild Osea til bnr. 3. Årlig grunnleie skulle være Jafcobsdtr., f. 1814, enka etter Abra­ 50 øre. Når alle fire. ville fraflytte ham Berntsen Svenevig (se bnr. 9). huset eller var døde, skulle tomta Den andre het GunhiZd Tonette An- ryddes igjen. dersdtr., f. ca. 1820. Hun hadde søn­ Hans Mikalsen Krågestøl, Austad, nen Johannes Ja/cobsen, f. ca. 1848 i f. ca. 1835, og kona Åselene Mi- Landvik, som også bodde på plassen i kalsdtr., f. ca. 1836, boddg i et hus 1875. under bnr. 1 ved folketellinga 1900. Følgende familie bodde på ytre Hans er da kalt fisker og husmann. I Svenevig i 1880-åra: samme hus bodde også sønnen Hans Ja/cob Johannessen Spinderåsen, f. Alfred, som året etter kjøpte bnr. 10 1863, d. 1891, på gården (s.d.). Svenevig, Indre Gårdsnr. 63 Indre Svenevig ligger ved ei lita vik i en gammel varde på øyas høyeste Rosfjorden rett innenfor ytre Svene- punkt og en rund steinsetting på ca. 7 vikbukta. Det byttes med ytre Svene­ m i diameter. I forbindelse med omre­ vig i sørvest, Bruseland og Spinderåsen guleringen av det ytre havneområdet i i vest, den nedlagte gården Åsen i Ag- Agnefest, ble holmen i 1976 gransket nefestfjellet i nord og Rosf jord i nord­ på nytt av folk fra Universitetets Old­ øst. Gården innrammer dessuten Salt- saksamling i Oslo. De fant da at varden haug på tre kanter. Den delen av indre sto på toppen av ei godt bevart grav­ Svenevig som ligger på østsida av Salt- røys, mens steinlegningen enten kunne haug kalles for Sundet. være et gravanlegg eller ei hustuft. I fjorden like utenfor Sundet ligger Fornminnene ble vurdert som relativt Sundholmen, også bare kalt Holmen. ubetydelige, uten særlig verneverdi. Her ble i 1967 registrert to fornminner: Inn- og utmarka til indre Svenevig - Lyngdal I 34 Svenevig, Indre ble i 1835 utskiftet mellom oppsitterne av slettere bonitet og takseres Sakarias Jensen, Henrik Tostensen og for 450 rdl. pr. hud. Tobias Henriksen. Matrikkelen 1889 fastsatte den revi­ Ny utskiftning ble foretatt 1863-64. derte skylda til 7 mark 60 øre. Den gamle utskiftningen ble da satt ut av kraft, bortsett fra bestemmelsene FoZfcetcdZ: om beitemarka. I 1865 ble holdt over- 1666 2 oppsittere m/2 sønner, ialt 4 utskiftning. Eieren av det ene bruket i mannlige personer, 1801 4 husstander, Åsen, Torjus Pedersen Klungland, var 15 personer, 1835 3 husstander, 20 misfornøyd med den fastsatte grensen personer, 1865 6 bruk, 30 personer, mellom hans eiendom og enka etter 1875 7 husstander, 32 personer, 1900 6 Knud Ånensen sitt stykke i Sundet (se­ husstander, 19 personer, 1930 28 per­ nere bnr. 5). Kravet om ny grense ble soner, 1960 19 personer. awist ved overutskiftningen, men en I de senere år er folketallet økt en god del andre bestemmelser fra året før ble del p.g.a. boligbygging på gården, og forandret. en stor del av Svenevig-gårdene er også På grunnen til bnr. 2 er et sted som regulert til boligformål i framtida. kalles FaZ/cerhusd/ceren. Den nåvæ­ Antall bruksnr. var 18 pr. 1/1 1960, 48 rende eier (M. Øy moen) mener dette pr. 1/1 1970 og 75 i september 1980. navnet kan komme av at tidligere ti­ ders falkefangere oppbevarte falkene i HusdprhoZd, årlig utsæd, arealer: et hus her. Senere ble de solgt til uten­ 1668 1 hest, 14 naut, 16 smaler, 5 tøn­ landske skuter og brukt som jaktfalker ner korn. på kontinentet. Vi vet at det på 1600- 1723 2 hopper, 12 naut, 20 fenner, 7 tallet ble fanget falker iallfall på Sol- tønner korn. skår i Lyngdal (se gnr. 89), så tolk­ 1802 3 hester, 18 naut, 30 små krøtter, ningen av navnet er vel ikke urimelig. 6 tønner korn, 2 tønner poteter. Oppe i utmarka til bnr. 2 er ellers et 1835 1 hest, 15 storfe, 10 sauer, 6 gei­ sted som heter KjurinpssZetta. Her er ter, 3 griser, 51/» tønne korn, 9 merker etter ei steinhytte, antagelig til tønner poteter. bruk for gjetere. Før var her også ei stor 1865 2 hester, 28 storfe, 20 sauer, 9 «kve» — en plass inngjerdet av en rund tønner korn, 19 tønner poteter. steingard som vel skulle beskytte hus­ 1866 1 hest, 15-16 storfe, 8 sauer, 6 2/3 dyrene mot rovdyr. Murene ble sprengt tønne korn, 14 tønner poteter vekk da stedet ble oppdyrket for noen (utsædoppgaver mangler for ett år siden. bruk). 1875 1 hest, 17 storfe, 20 sauer, 5 5/8 tønne korn, 17 tønner poteter. Matri/c/ceZoppZpsmnper: 1939 1 hest, 16 storfe, derav 12 kyr, 2 Den gamle skylda var 2 huder. Øde­ griser, 72 høns og kyllinger, 2 en­ gården Salthaug ble utskilt fra indre der, 80,4 dekar jordbruksareal, Svenevig i 1689, uten at dette førte til derav 2,0 dekar hvete, 4,2 dekar noen skyldnedsettelse. havre, 1,0 dekar grønnfor, 6,3 1723: sjøgård i solli, tungvunnen jord, dekar poteter, 59,2 dekar eng til beleilig beliggenhet, 1 flom- slått og 4,0 dekar eng til beite. kvern, intet fiskeri. 1959 7 storfe, derav 3 kyr, 8 kyllinger, 1802: av samme beliggenhet og be­ 9 bikuber, 57,9 dekar jordbruks­ skaffenhet som ytre Svenevig, areal, derav 1,4 dekar grønnfor, takst: 500 rdl. pr. hud, unntatt 9,2 dekar poteter, 24,1 dekar eng Henrik Tostensens bruk, som er til slått og 4 dekar kulturbeite. Ramsland, indre med Berget Gårdsnr. 184 Gårdsnavnet har ? vært skrevet ikke med i utskiftningen i 1877. År­ Ramsland nesten helt konsekvent saken var at dette bruket i sytti- like fra 1500-tallet, og ut fra skri­ åtti år hadde hørt sammen med lø­ vemåten er det naturlig å tolke førs­ penr. 464 (senere bnr. 2) på ytre te ledd enten som plantenavnet Ramsland. Senere skilte disse to rams eller mannsnavnet Rafn. I eiendommene på nytt lag, og i «Norske Gaardnavne» er imidlertid 1892-93 ble avholdt utskiftning ba­ anført at navnet lokalt uttales re mellom bnr. 2 på indre Rams­ «raumtlann», og både der og i de land og bnr. 2 på ytre Ramsland. siste offisielle matrikler er brukt Eier av førstnevnte bruk var Nils formen Raumsland. Opphavet til et Danielsen, men det var naboen Ga­ slikt navn er høyst uklart, men pro­ briel Sørensen som hadde forlangt fessor Rygh antyder en mulig utskiftningen. sammenheng med et eldre navn på I utskiftningskontraktene fra det nærliggende Åveslandsvannet. 1877 og 1893 er gjengitt en god del Kjøreveien som tar av fra Mad- lokale stedsnavn på Ramsland: land og fortsetter til Træland, pas­ Kjødna, Nesågeren, Hauen, Bløde- serer Ramsland-gårdene. Indre kjærbakken, Husefjellet, Ponsgrova, Ramsland ligger på østsida av ytre Læga, Kjørkeveien, Torvemyra, Kari- Ramsland, og i kildene blir gården skora, Kjørkeledet, Espefladen, Lun- også omtalt som øvre eller østre deskoran, Hestebeidet, lille Dragåsen, Ramsland. De andre nabogårdene Bagjordet, Trodalen, Kvernhusægra, er ytre Madland i nord, Træland i Kjødnestykket, Kartestykket, Kjelle- øst, og i sør øvre Ballestad i Austad. feda, Øigemyra, Ikondalen, Grisen, Ødegården Berget på nordsida av Tupteheia, Tuptebrodan, Reiersbro- Ramslandstjødna eksisterte som dan, Bjørkehauen, Somundsholet, egen matrikkelgård fra 1668 til Ulsholmen (i Åveslandsvannet), lille 1838, men var åpenbart bosatt bare Skarsågeren, Hauågerreina, Klov- en kort del av dette tidsrommet. steinslia, Feda, Klovsteinen, Klov- For det meste ble den drevet som steinsheia, Kjellebakken, Kvernebek- underbruk til indre Ramsland. ken, Litlebakken, Klomra, Jesperås- I 1877 ble det foretatt utskiftning myra. av både innmarka og utmarka på gården. De involverte eierne var: Løpenr. 465 Ole Tønnessen 5 eng. Matrikkelopplysninger: Løpenr. 467a2 Salve Ellingsen Trælands . Den gamle skylda var 1 hud for enke 1 2/3 eng. Løpenr. 467b Jørgen Abrahamsen 2 V2 indre Ramsland, mens ødegården eng. Berget ble skyldsatt til 1/4 hud i Løpenr. 468 Jørgen Abrahamsen 2 V2 eng. 1668. Utskiftningen medførte blant annet 1723: indre Ramsland — landgård i at Salve Ellingsens enke måtte flyt­ sol- og bakli, tungvunnen te løa si. jord. Berget - landgård i solli, Løpenr. 466 (senere bnr. 2) var tungvunnen ring jord. Ramsland, indre med Berget 109 1802: indre Ramsland - har ingen 1866 9 kyr, 1 kvige, 7 sauer, 4 tøn­ skog, må male kornet hos ner havre, 4 3/4 tønne poteter andre av mangel på kvern- (medregnet det ene bruket på bruk, takst: 200 rdl. pr. hud. ytre Ramsland). Berget - ingen herligheter, 1875 13 storfe, 17 sauer, 3 3/4 tønne takst: 50 rdl. (pr. hud). korn, 9 tønner poteter. Som tidligere nevnt ble indre 1939 se under Eiesland. Ramsland og Berget sammenføyd 1959 se under Fokvelland. til en matrikkelgård i 1838. Den samlede reviderte skylda ble satt til EIERE OG BRUKERE AV INDRE 2 mark 46 øre i 1889. RAMSLAND Erik Ramsland skattet av. en Folketall: kvartgård i 1594 og 1600.
Load more

Recommended publications
  • Jørn Henrik Sønstebø1†, Adam Vivian-Smith1, Kalev Adamson2, Rein Drenkhan2, Halvor Solheim1 and Ari M
    Jørn Henrik Sønstebø1†, Adam Vivian-Smith1, Kalev Adamson2, Rein Drenkhan2, Halvor Solheim1 and Ari M. Hietala1 Genome-wide population diversity in Hymenoscyphus fraxineus points to an eastern Russian origin of European Ash dieback Supporting Information Contents 1.0 Supplementary Tables • Supplementary Table 1. Isolate list, GPS locations, ENA accession number and metadata. In a separate Excel table (Supplementary_table1.xlsx). 2.0 Supplementary Figures • Supplementary. Figure 1. PstI-MspI ddRAD coverage of the H. fraxineus genome (Hfv2). Inaccessible regions of the genome as assessed by to ddRADs. • Supplementary. Figure 2. Boxplot giving the overview of the percentage of the sequenced reads mapping to the genome. • Supplementary. Figure 3. Splitstree Neighbor network including European H fraxineus and H. albidus. • Supplementary. Figure 4. Genetic differentiation (FST) between H. fraxineus and H. albidus and pairs of populations of H. fraxineus. • Supplementary. Figure 5. The K-mer distribution volume and estimations of the genome size for H. albidus and H. fraxineus. • Supplementary. Figure 6. Principle components analysis at scaffold 1 to 20 of H. fraxineus individuals. • Supplementary. Figure 7. Splitstree Neighbor network including only European H. fraxineus isolates. • Supplementary. Figure 8. Nucleotide diversity π at each scaffold. • Supplementary. Figure 9. Distribution of fixed and polymorphic blocks. • Supplementary. Figure 10. Average genetic differentiation (FST) between pair of Russian samples and Norway and Estonia. 3.0 Supplementary Material and Methods • Method of Whole Genome Amplification (WGA) • Method for calculating genomic fixation 4.0 References 1 Supplementary table 1 Species Sample code Accession number ENA sequence type Country Locality Latitude Longitude Collection date Host species Tissue type Sample type1 DNA isolation2 Collector/sample provider Bayescan group H.
    [Show full text]
  • Befaring Med Fokus På MC- Sikkerhet 2020 F.V 460 Vigeland - Lindesnes, Fv
    Trafikant og kjøretøy Trafikant Trafikant sør 07.10.2020 Befaring med fokus på MC- sikkerhet 2020 F.v 460 Vigeland - Lindesnes, fv. 4078 Spangereid - Skomrag Statens vegvesen Statens Innhold 1. Innledning ......................................................................................................................... 2 1.1 Bakgrunn for befaringen ............................................................................................... 2 1.2 Formål med befaringen ................................................................................................ 3 1.3 Metode ......................................................................................................................... 3 1.4 Forhold som er vurdert under befaringen ..................................................................... 4 2. Fv. 460 fra Vigeland til Lindesnes ...................................................................................... 5 2.1 Registrerte ulykker på strekningen ............................................................................... 6 2.2 Observasjoner og forslag til tiltak - Fv. 460 Vigeland til Lindesnes .............................. 7 3. Fv.4078 Spangereid til Skomrag .................................................................................... 27 3.1 Registrerte ulykker på strekningen ............................................................................. 28 3.2 Observasjoner og forslag til tiltak fv.4078 Spangereid - Skomrag .............................. 29 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for
    [Show full text]
  • Kommunen Vår
    KOMMUNEN VÅR Lyngdal.kommune.no Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune – 2 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Innhold Forord ........................................................................................................................................... 4 Geografi ........................................................................................................................................ 5 Jordbruk ........................................................................................................................................ 8 Industri og handel ....................................................................................................................... 11 Besøksnæring.............................................................................................................................. 15 Lyngdal kirke ............................................................................................................................... 17 Klokkergården bygdetun ............................................................................................................ 18 Glimt fra Lyngdals historie .......................................................................................................... 19 Kjente lyngdøler .......................................................................................................................... 22 Folkeminner ................................................................................................................................ 25 Ordforklaringer
    [Show full text]
  • Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
    169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan Lyngdal Kommune 2019.Pdf
    Kulturminneplan for Lyngdal kommune 2019 – 2025 lyngdal.kommune.no Innhold Om plan og prosess .......................................................................................................................................4 Mål .......................................................................................................................................................................4 Plantype og avgrensning .............................................................................................................................4 Prosess og medvirkning ...............................................................................................................................4 Forholdet til andre planer og lovverket .................................................................................................4 Konsekvenser av planen ...............................................................................................................................5 Rullering ............................................................................................................................................................6 Lyngdal i historisk perspektiv .....................................................................................................................6 Lyngdal og lyngdølene .................................................................................................................................6 De eldste tider .................................................................................................................................................8
    [Show full text]
  • D2-S20 Nyanlegg
    Statens vegvesen Region Sør. D/v elektriske anlegg. Kontrakt 1005 Vest-Agder distrikt 2012-2016 D2-S20 Nyanlegg Filnavn: 1001-D2-S20 Nyanlegg – 20111101 Henvisning: Blant annet A3-Orientering om prosjektet punkt 3. Innhold I vedlegget finnes oversikt over nyanlegg og andre endringer i vegnettet som byggherren forventer vil komme før oppstart av kontraktsarbeidet eller på ulike tidspunkt i kontraktsperioden, i forhold til den ordinære vegnettsbeskrivelsen som ligger i D2-V. Opplysningene i vedlegget om forventet tilgang, avgang og omklassifisering av veglenker med tilhørende vegobjekter skal ligge til grunn for tilbudsprisene. Veg. Tidspunkt - Hp / km Sted Type/ beskrivelse nr ferdigstillelse Kolsdalen – Ca 2300 m ny veg. 1300m 2-løps tunnel med Ev39/ Hp 1 km 0 – Hp1 km Hannevika - ramper. 2014 FV456 1000 Lumber Se spesifikasjon av elementer nedenfor. Driftskontrakt D2-S20 Side 1 av 3 Nyanlegg 2011-11-01 Statens vegvesen Region Sør. D/v elektriske anlegg. Kontrakt 1005 Vest-Agder distrikt 2012-2016 Prosess 38 Tunnelutstyr Vest-Agder distrikt Fra Fra Vegnr: Vegtype Byggeår Lengde: Tunnelnavn: Tunnelklasse: Hp: km: Vågsbygd E-39 og FV-456 2012 porten A/B Objektnavn: Antall: Utstyr Merknad Montert Kabelbro Belysning Armatur 400W 272 Defa Armatur 250W 42 Defa Armatur 150W 48 Defa Armatur 1 x 58W lysrør 1736 Defa Evakueringslys 67 Scandesign Brann og telefon Telefonsentral Telefonkiosker 13 Catena Brannskap 25 Catena Brannsl.apparat ABC 76 Skuteng Brannsl.apparat CO 3 Skuteng Nødtelefon 43 Catena Vifter 36 Systemair Måleutstyr CO-måler 4 NO2 måler 4 Siktmåler 2 Vindmåler 2 Lysmåler (lux måler) 2 Temperaturmålere 17 Fordelinger Brakke/teknisk rom 3 Kjøleanlegg 3 Nødstrøm/UPS 3 PLS 3 Skilt Skilt 605/606 32 Euroskilt Andre innv.
    [Show full text]
  • Landskapsanalyse Fleseland – Støa Deler Av Gnr.28 Bnr.3
    LANDSKAPSANALYSE FLESELAND – STØA DELER AV GNR.28 BNR.3,4-5 OG 9 LYNGDAL KOMMUNE 12/2013 1 Tittel: Landskapsanalyse for Fleseland – Støa deler av gnr.28 bnr.3, 4-5 og 8, Lyngdal kommune. Antall sider: 20 Utgivelse: 12/2013 Stikkord: landskapsanalyse, landskapskarakter, verdi, konsekvens Oppdragsgiver: David Igland og Knut Daniel Fleseland Produksjon og formgivning: Kristiansen & Selmer-Olsen AS Forsidebilde: Ragnhild Tamburstuen 2 Forord Landskapsanalyse for Støa er utarbeidet av Kristiansen & Selmer- Olsen AS Sivilarkitekter i 2013, som bakgrunn for regulering av fritidsbebyggelse på Fleseland i Lyngdal kommune. Formålet med landskapsanalysen er å få faglige kriterier som vurderingsgrunnlag for fremtidige planer for området. Analysen er utarbeidet av arealplanlegger/ naturforvalter Torhild Hessevik Eikeland og landskapsarkitekt/ arealplanlegger Ragnhild Kaggestad Tamburstuen. Illustrasjoner er laget av Torhild Hessevik Eikeland der annet ikke er oppgitt. Lyngdal, 17.12.2013 Torhild Hessevik Eikeland Kristiansen & Selmer-Olsen AS 3 Sammendrag Støa på Fleseland ligger nord på Austadhalvøya i Lyngdal kommune. Lyngdal kommune er nå midt i planprosessen med ny kommunedelplan for Austadhalvøya, og skal i denne sammenheng synliggjøre områdets kvaliteter, samt legge et formelt grunnlag for framtidig forvaltning av landskap, natur- og kulturverdier på Austadhalvøya. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for en del av analyseområdet Støa gnr. 287 bnr. 9, blei utført og planforslag innsendt til kommunen før planprosessen med kommunedelplanen kom i gang. Kravet om utredning av landskap kom i forbindelse med kommunedelplanen. Analyseområdet omfatter kommunedelplanens foreslåtte utbyggingsområde FB23. Landskapsanalysen belyser kvaliteter og særpreg i det synlige landskapet i Støaområdet. Selve analyseområdet utgjør et areal på ca. 57 daa. Området består av skogmark, delvis med plantet granskog.
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    * * " " " " " " " " " " " " " " " " " " * " " * " Ý " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " * " " " " " " " " " " " * " " " " " " * " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " * " " " " 3 4 * 81 82 83 84 " * 02 " 85 86 87 88 89 90 91 92 93 " 94 95 96 97 98 99 00 01 " " 7°0'E * 7°20'E Trælsgård 7°10'E " " £ * " " * 257 " 363 " " Bastelivatnet " Myglestøl " " " " " ! " " Stemmevatnet Standheia " Kvartærgeologisk kart " Lonane " 58 " " " " £ Nordhelle- Brådland " Heptevatnet Moi " " 293 " " " " " Ørneknipen 235 Eikjebø " " " " " " " " 232 " " * lonen " " 255 330 " råstjørna Sørhelle e " Fe " " " " Gusevatnet " ! Quaternary geological map " " " 281 " " " Eitland " Epte- " " " " " " * 57 " 242 378 209 " " " * " 337 øvre " " Gusa vatnet Skår " " Håvetoft " * Fiskelausvatn Gluggevatn " " 307 " Heiknuten " " 253 Moi 277 Dyngjevatnet Røydland " " " " " " " " " Sørhellevatn " " " " " £ " " Brådlandsvatnet " 293 Feråsen " " 297 57 " " 272 " * " " 417 "" Røynestøl Homevatnet " " ! " " 256 Li Stemmen " " nedre Høyland " Torskår- " Markeland " * Hompland " 270 56 " vannet Rudlend * * 335 * 351 " " Brådlandsvatnet
    [Show full text]
  • Argang 27 Nummer 1- 1997
    EPlJEPlll]ru mm 0 Argang 27 Nummer 1- 1997 UTGITT AV NORSK ORNITOLOGISK FORENING AVDELING VEST-AGDER Redaksjonelt Medlemsblad for: Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder 7~~ ISSN 0807-1160 Utgiver: NOF avd. Vest-Agder NOF Vest-Agder er en fylkesavdeling av Postboks 475 Norsk Ornitologisk Forening som igjen 4501 Mandal er en del av den internasjonale fuglevern­ organisasjonen Birdl,(fe /11tematio11al Postgiro: 0824.03 94341 Følgende lokallag sorterer under NOF­ Bankgiro: 7319 05 080 I 0 Vest-Agder Redaktør: Knut Sigbjørn Olsen, Neset 4 NOF Kristiansand lokallag 4800 Arendal. Tlf 948 34 578 Postboks 2112 - Posebyen 4602 Kristiansand Formann: Runar Jåbekk, Jåbekk Bankgiro 6319.12.56176 4500 Mandal. Tlf 38 26 I O 53 Leder: Birger Westergren, Sømskleiva 11 4637 Kristiansand Tlf 38 04 69 87 Piplerka kommer ut med 3 ordinære nummer i året. Årsrapporten fra Usta F11glestm1011 NOF Mandal lokallag utgis som supplement til Piplerka Rapporten Postboks 196, 450 I Mandal kan bestilles hos Usta Fi1glesta.~1m1 og koster Postgiro 080735.69258 kr 40,- (se adresse på nest siste side) Bankgiro: 73 19 05 09777 Leder: Gunnar Gundersen, Sånum Abonnement: 4500 Mandal Tlf 38 26 54 95 Abonnementsprisen er kr 100,- Beløpet innbetales til bank eller postgiro Medlemmer NOF Lista lokallag av lokallagene i Vest-Agder mottar Piplerka Postboks I 71, 4 560 Vanse gratis. Postgiro: 080337.06058 Leder: Kåre Olsen, Brekne Opplag: 400 4563 Borhaug Tlf 38 39 72 05 Trykk: Hegland Trykkeri AS, Flekkefjord Annonsepriser: Carl A Jacobsens minnefond Helside kr 500,- og halvside kr 250,- gir tilskudd til fuglevernarbeid Søknadsfrist for tilskudd 3 I desember Forsiden: Spettmeis av Odd Jørgensen Bidrag kan sendes bankgiro 7319.42.00096 Side 2 Piplerka i 1997 Redaksjonelt Redaktøren har ordet: lange artikler, disse vil vi selvfølgelig Så er nok en årgang av Piplerka på fortsatt sette pris på å få trykke, men det vingene - noe forsinket som vanlig.
    [Show full text]