Svenevig, Ytre 33 Henrik Olsen, g.m. GunhiZcZ g. 1884 m. Anne Bertine Torkildsdtr. JonscZtr., fikk sønnen Abraham her i ZVenninpsZand y., f. 1857. 1818. Barn: Johannes f. 1885 (ant. d. liten), Finkel Osmundsen, g.m. Åselene Torkild f. 1887, Johannes f. 1890. Osmundsdtr., fikk sønnen Hans Ja­ De to eldste barna var født på Sve­ kob i 1819. nevig. Deretter flyttet familien til Ole Olsen, g.m. MapdaZene Er- Spinderåsen. Ved folketellinga 1900 ifcsdtr., bodde her da de i 1820 fikk var de igjen tilbake på ytre Svenevig. dattera Tonette Elisabet. Enka Anne Bertine bodde her da Ved folketellinga 1875 bodde det to sammen med sin mor og de to sønne­ enker på et sted som ble kalt Rid- ne. De hadde tidligere samme år fått dersZetta på eiendommen til det se­ skriftlig tillatelse av Anen Abraham­ nere bnr. 7. Begge to ble kalt spin- sen til å sette opp et hus på grunnen nersker. Den ene var Gunhild Osea til bnr. 3. Årlig grunnleie skulle være Jafcobsdtr., f. 1814, enka etter Abra­ 50 øre. Når alle fire. ville fraflytte ham Berntsen Svenevig (se bnr. 9). huset eller var døde, skulle tomta Den andre het GunhiZd Tonette An- ryddes igjen. dersdtr., f. ca. 1820. Hun hadde søn­ Hans Mikalsen Krågestøl, Austad, nen Johannes Ja/cobsen, f. ca. 1848 i f. ca. 1835, og kona Åselene Mi- Landvik, som også bodde på plassen i kalsdtr., f. ca. 1836, boddg i et hus 1875. under bnr. 1 ved folketellinga 1900. Følgende familie bodde på ytre Hans er da kalt fisker og husmann. I Svenevig i 1880-åra: samme hus bodde også sønnen Hans Ja/cob Johannessen Spinderåsen, f. Alfred, som året etter kjøpte bnr. 10 1863, d. 1891, på gården (s.d.).

Svenevig, Indre Gårdsnr. 63

Indre Svenevig ligger ved ei lita vik i en gammel varde på øyas høyeste Rosfjorden rett innenfor ytre Svene- punkt og en rund steinsetting på ca. 7 vikbukta. Det byttes med ytre Svene­ m i diameter. I forbindelse med omre­ vig i sørvest, Bruseland og Spinderåsen guleringen av det ytre havneområdet i i vest, den nedlagte gården Åsen i Ag- Agnefest, ble holmen i 1976 gransket nefestfjellet i nord og Rosf jord i nord­ på nytt av folk fra Universitetets Old­ øst. Gården innrammer dessuten Salt- saksamling i Oslo. De fant da at varden haug på tre kanter. Den delen av indre sto på toppen av ei godt bevart grav­ Svenevig som ligger på østsida av Salt- røys, mens steinlegningen enten kunne haug kalles for Sundet. være et gravanlegg eller ei hustuft. I fjorden like utenfor Sundet ligger Fornminnene ble vurdert som relativt Sundholmen, også bare kalt Holmen. ubetydelige, uten særlig verneverdi. Her ble i 1967 registrert to fornminner: Inn- og utmarka til indre Svenevig - Lyngdal I 34 Svenevig, Indre ble i 1835 utskiftet mellom oppsitterne av slettere bonitet og takseres Sakarias Jensen, Henrik Tostensen og for 450 rdl. pr. hud. Tobias Henriksen. Matrikkelen 1889 fastsatte den revi­ Ny utskiftning ble foretatt 1863-64. derte skylda til 7 mark 60 øre. Den gamle utskiftningen ble da satt ut av kraft, bortsett fra bestemmelsene FoZfcetcdZ: om beitemarka. I 1865 ble holdt over- 1666 2 oppsittere m/2 sønner, ialt 4 utskiftning. Eieren av det ene bruket i mannlige personer, 1801 4 husstander, Åsen, Torjus Pedersen Klungland, var 15 personer, 1835 3 husstander, 20 misfornøyd med den fastsatte grensen personer, 1865 6 bruk, 30 personer, mellom hans eiendom og enka etter 1875 7 husstander, 32 personer, 1900 6 Knud Ånensen sitt stykke i Sundet (se­ husstander, 19 personer, 1930 28 per­ nere bnr. 5). Kravet om ny grense ble soner, 1960 19 personer. awist ved overutskiftningen, men en I de senere år er folketallet økt en god del andre bestemmelser fra året før ble del p.g.a. boligbygging på gården, og forandret. en stor del av Svenevig-gårdene er også På grunnen til bnr. 2 er et sted som regulert til boligformål i framtida. kalles FaZ/cerhusd/ceren. Den nåvæ­ Antall bruksnr. var 18 pr. 1/1 1960, 48 rende eier (M. Øy moen) mener dette pr. 1/1 1970 og 75 i september 1980. navnet kan komme av at tidligere ti­ ders falkefangere oppbevarte falkene i HusdprhoZd, årlig utsæd, arealer: et hus her. Senere ble de solgt til uten­ 1668 1 hest, 14 naut, 16 smaler, 5 tøn­ landske skuter og brukt som jaktfalker ner korn. på kontinentet. Vi vet at det på 1600- 1723 2 hopper, 12 naut, 20 fenner, 7 tallet ble fanget falker iallfall på Sol- tønner korn. skår i Lyngdal (se gnr. 89), så tolk­ 1802 3 hester, 18 naut, 30 små krøtter, ningen av navnet er vel ikke urimelig. 6 tønner korn, 2 tønner poteter. Oppe i utmarka til bnr. 2 er ellers et 1835 1 hest, 15 storfe, 10 sauer, 6 gei­ sted som heter KjurinpssZetta. Her er ter, 3 griser, 51/» tønne korn, 9 merker etter ei steinhytte, antagelig til tønner poteter. bruk for gjetere. Før var her også ei stor 1865 2 hester, 28 storfe, 20 sauer, 9 «kve» — en plass inngjerdet av en rund tønner korn, 19 tønner poteter. steingard som vel skulle beskytte hus­ 1866 1 hest, 15-16 storfe, 8 sauer, 6 2/3 dyrene mot rovdyr. Murene ble sprengt tønne korn, 14 tønner poteter vekk da stedet ble oppdyrket for noen (utsædoppgaver mangler for ett år siden. bruk). 1875 1 hest, 17 storfe, 20 sauer, 5 5/8 tønne korn, 17 tønner poteter. Matri/c/ceZoppZpsmnper: 1939 1 hest, 16 storfe, derav 12 kyr, 2 Den gamle skylda var 2 huder. Øde­ griser, 72 høns og kyllinger, 2 en­ gården Salthaug ble utskilt fra indre der, 80,4 dekar jordbruksareal, Svenevig i 1689, uten at dette førte til derav 2,0 dekar hvete, 4,2 dekar noen skyldnedsettelse. havre, 1,0 dekar grønnfor, 6,3 1723: sjøgård i solli, tungvunnen jord, dekar poteter, 59,2 dekar eng til beleilig beliggenhet, 1 flom- slått og 4,0 dekar eng til beite. kvern, intet fiskeri. 1959 7 storfe, derav 3 kyr, 8 kyllinger, 1802: av samme beliggenhet og be­ 9 bikuber, 57,9 dekar jordbruks­ skaffenhet som ytre Svenevig, areal, derav 1,4 dekar grønnfor, takst: 500 rdl. pr. hud, unntatt 9,2 dekar poteter, 24,1 dekar eng Henrik Tostensens bruk, som er til slått og 4 dekar kulturbeite. Ramsland, indre med Berget Gårdsnr. 184

Gårdsnavnet har ? vært skrevet ikke med i utskiftningen i 1877. År­ Ramsland nesten helt konsekvent saken var at dette bruket i sytti- like fra 1500-tallet, og ut fra skri­ åtti år hadde hørt sammen med lø­ vemåten er det naturlig å tolke førs­ penr. 464 (senere bnr. 2) på ytre te ledd enten som plantenavnet Ramsland. Senere skilte disse to rams eller mannsnavnet Rafn. I eiendommene på nytt lag, og i «Norske Gaardnavne» er imidlertid 1892-93 ble avholdt utskiftning ba­ anført at navnet lokalt uttales re mellom bnr. 2 på indre Rams­ «raumtlann», og både der og i de land og bnr. 2 på ytre Ramsland. siste offisielle matrikler er brukt Eier av førstnevnte bruk var Nils formen Raumsland. Opphavet til et Danielsen, men det var naboen Ga­ slikt navn er høyst uklart, men pro­ briel Sørensen som hadde forlangt fessor Rygh antyder en mulig utskiftningen. sammenheng med et eldre navn på I utskiftningskontraktene fra det nærliggende Åveslandsvannet. 1877 og 1893 er gjengitt en god del Kjøreveien som tar av fra Mad- lokale stedsnavn på Ramsland: land og fortsetter til Træland, pas­ Kjødna, Nesågeren, Hauen, Bløde- serer Ramsland-gårdene. Indre kjærbakken, Husefjellet, Ponsgrova, Ramsland ligger på østsida av ytre Læga, Kjørkeveien, Torvemyra, Kari- Ramsland, og i kildene blir gården skora, Kjørkeledet, Espefladen, Lun- også omtalt som øvre eller østre deskoran, Hestebeidet, lille Dragåsen, Ramsland. De andre nabogårdene Bagjordet, Trodalen, Kvernhusægra, er ytre Madland i nord, Træland i Kjødnestykket, Kartestykket, Kjelle- øst, og i sør øvre Ballestad i Austad. feda, Øigemyra, Ikondalen, Grisen, Ødegården Berget på nordsida av Tupteheia, Tuptebrodan, Reiersbro- Ramslandstjødna eksisterte som dan, Bjørkehauen, Somundsholet, egen matrikkelgård fra 1668 til Ulsholmen (i Åveslandsvannet), lille 1838, men var åpenbart bosatt bare Skarsågeren, Hauågerreina, Klov- en kort del av dette tidsrommet. steinslia, Feda, Klovsteinen, Klov- For det meste ble den drevet som steinsheia, Kjellebakken, Kvernebek- underbruk til indre Ramsland. ken, Litlebakken, Klomra, Jesperås- I 1877 ble det foretatt utskiftning myra. av både innmarka og utmarka på gården. De involverte eierne var: Løpenr. 465 Ole Tønnessen 5 eng. Matrikkelopplysninger: Løpenr. 467a2 Salve Ellingsen Trælands . Den gamle skylda var 1 hud for enke 1 2/3 eng. Løpenr. 467b Jørgen Abrahamsen 2 V2 indre Ramsland, mens ødegården eng. Berget ble skyldsatt til 1/4 hud i Løpenr. 468 Jørgen Abrahamsen 2 V2 eng. 1668. Utskiftningen medførte blant annet 1723: indre Ramsland — landgård i at Salve Ellingsens enke måtte flyt­ sol- og bakli, tungvunnen te løa si. jord. Berget - landgård i solli, Løpenr. 466 (senere bnr. 2) var tungvunnen ring jord. Ramsland, indre med Berget 109

1802: indre Ramsland - har ingen 1866 9 kyr, 1 kvige, 7 sauer, 4 tøn­ skog, må male kornet hos ner havre, 4 3/4 tønne poteter andre av mangel på kvern- (medregnet det ene bruket på bruk, takst: 200 rdl. pr. hud. ytre Ramsland). Berget - ingen herligheter, 1875 13 storfe, 17 sauer, 3 3/4 tønne takst: 50 rdl. (pr. hud). korn, 9 tønner poteter. Som tidligere nevnt ble indre 1939 se under Eiesland. Ramsland og Berget sammenføyd 1959 se under Fokvelland. til en matrikkelgård i 1838. Den samlede reviderte skylda ble satt til EIERE OG BRUKERE AV INDRE 2 mark 46 øre i 1889. RAMSLAND Erik Ramsland skattet av. en Folketall: kvartgård i 1594 og 1600. Høyst 1666 1 oppsitter m/ 2 sønner, ialt 3 sannsynlig var dette Erik Ljølsen på mannlige personer, 1801 2 husstan­ øvre Berge. Han hadde også jord i der, 8 personer, 1835 indre og ytre Røydland og bodde der i 1611, later Ramsland tilsammen 3 husstander, det til. Det ble ei søster til Erik 11 personer, 1875 3 husstander, 13 Ljølsen som overtok indre Rams­ personer, 1900 3 husstander, 8 per­ land: soner, 1930 indre Ramsland, ytre Karen (Karine, ■ Kari) Ljølsdtr. Ramsland og Træland tilsammen 7 Ramsland, d. ca. 1620. Hun var trolig personer, 1960 indre Ramsland, gift to ganger, første gang med ytre Ramsland og Træland tilsam­ Bjørn . . . Fra dette ekteskapet men 6 personer. kjennes tre sønner og ei datter: Omund, Ljøl (se nedenfor), Ånon (soldat i 1611, ble i 1612/13 bøtelagt Husdyrhold, årlig utsæd, arealer: for leiermål med sin festekvinne før 1668 indre Ramsland: 1 hest, 7 naut, bryllupet) og Turi (se nedenfor). 8 smaler, 2 14 tønne korn. Den andre ektemannen til Karen Berget: 3 naut, 4 smaler, 1 het Eivind Torjesen, men det er tønne korn. uvisst om de hadde barn sammen. 1723 indre Ramsland: 8 naut, 18 Eivind bodde etter alt å dømme på fenner, 4 tønner korn. Røydland omkring 1600-09, men Berget: 1 naut, 14 tønne korn. skattet av indre Ramsland som 1802 indre Ramsland: 4 naut, 3 små «ødegårdsmann» i årene 1612-15. krøtter, 214 tønne korn, 14 Av et brev fra 1601 går det fram at tønne poteter. Intet husdyr­ Karen Ljølsdtr. hadde kjøpt en søs- hold eller utsæd på halve går­ terpart i gården av Birgitte (Berte) den, og høyet derfra føres til Ljølsdtr., men hadde solgt dette en annen gård. godset videre til ei tredje søster, Berget: Intet husdyrhold eller Siri (Sigri) Ljølsdtr. Vi kjenner ellers utsæd, brukes til høyslåtte av til enda ei søster, Signe Ljølsdtr., de to oppsitterne på indre som var g. m. Erik. Bjørnsen Flese- Ramsland. land i Spangereid. 1835 indre Ramsland og ytre Rams­ Nils Helvig på Lista var sannsyn­ land: 1 hest, 13 storfe, 2 griser, ligvis svigersønn til nevnte Siri 3 tønner havre, 4 tønner pote­ Ljølsdtr. En tvist mellom Nils Hel­ ter. vig og Karen Ramsland om jorde­ Berget oppført under Fokvel- gods i indre Ramsland og øvre Ber­ land og Træland. ge ble brakt inn for lagmannen i namsland, indre med Berget

1608, men ble utsatt i påvente av at godset etter Eriks sønner og sviger­ partene skulle skifte godset seg sønn, Bjørn Eriksen, Gunder Eriksen imellom. Nils hevdet bl.a. at hans og Anon Moland i Sør-Audnedal, og værmor i sin tid også hadde kjøpt 2 de tre ga dessuten Omund fullmakt eng. av Karens egen arvepart, men til å løse inn en brorpart i gården. I Karen påsto at hun bare hadde 1623 pantsatte også Guttorm Einar­ pantsatt dette godset. I 1609 kom sen den gårdsparten han selv i 1619 det til semje om at Nils Helvig hadde tilpantet seg fra Ljøl Bjørn­ skulle få halve indre Ramsland og sen, til Omund Røydland for 30 rdl. ¥2 hud i øvre Berge på konas vegne. Gunder Ljølsen, som vel var en eldre Så lenge Karen var i stand til å bror av Omund, skjøtet i 1626 sin drive gårdern, skulle hun også bru­ part i halve Ramsland for 10 rdl. til ke Nils Helvigs part i Ramsland i Omund og skjøtet samtidig bort sin tillegg til sin egen part. I Lister lens rett til godset som eldste bror. jordebok fra ca. 1617 er Karen og Bjørn Ånonsen (Omundsen?) Rams­ Nils ført opp som eiere av hver sin land, sønnesønn til Karen Ramsland, halvpart på ¥2 hud i indre Rams­ må ha bodd på indre Ramsland ei tid land. i 1630-årene. En udatert kontrakt I 1611 pantsatte forøvrig Karen forteller om et forlik han inngikk Ljølsdtr. og hennes tre sønner hen­ med Omund Røydland etter at sist­ nes arvepart i Ramsland for 14 rdl. nevnte hadde gått til sak. Omund be­ til Øyu Kvelland. talte Bjørn 40 rdl. for at han aldri mer Ljøl Bjørnsen Ramsland ble i 1606/ skulle befatte seg med gårdsparten 07 bøtelagt for å ha slått utei tann etter Ljøl Bjørnsen. på Amund Fleselands kone to år Nils Helvig mente seg nærmere tidligere. Han var soldat under åsetesberettiget til Ramsland enn Kalmar-krigen (1611—13), men røm­ Bjørn, og. brakte saken inn for ret­ te fra leiren ved Svinesund og ble ten sammen med Tollef (Tollak) bøtelagt for dette i 1617/18. I årene Gunsteinsen. Ved lagmannsdom i 1613-22 finner vi Ljøl Ramsland 1633 måtte han svare landskyld og som skattebonde i klassen «øde- annen rettighet til Bjørn og hans gårdsmenn». Et pantebrev fra 1619 medarvinger, men disse måtte vike forteller at han pantsatte for 40 rdl. fra gården. til Guttorm Einarsen både de to de­ Under saken mot den beryktede lene av Ramsland som han selv Tofta-banden i 1636 kom det fram brukte og den delen som ble brukt at Einar Nilsen Tofta var kommet av Tosten «Widewattenn» (ved van­ til Bjørn Ramsland midt på natta net, d.v.s. Åveslandsvannet?, muli­ og hadde truet med å drepe ham gens bosatt på ytre Ramsland). dersom han ikke fikk komme inn Omund Ljølsen Røydland, muli­ og ta hva han ville. Dagen etter gens en yngre bror av Erik Ljølsen møttes de to i et bryllup, og Einar og Karen Ljølsdtr., fikk hånd om hadde da gitt Bjørn et knivstikk i halve indre Ramsland gjennom fle­ arthen. Nærmere detaljer i saken er re transaksjoner i 1620- og 1630- gjengitt i første bind, s. 268, men årene. Ved kontrakt i 1620 sikret nevnte Bjørn er der feilaktig omtalt han seg arveparten til Anon Bjørn­ som Børu Ramsland. sen for 20 rdl. Den som bodde på Turi Bjørnsdtr. Ramsland ble gift godset het forøvrig Torkild, er det med Tommes Davidsen Nenningsland opplyst i brevet. I 1623 tilpantet 0. Tommes er nevnt som skatte­ Omund Røydland seg videre arve­ bonde på Nenningsland i årene Ramsland, indre med Berget 111

1604-22 og på indre Ramsland fra vegne), Sigri Rasmusdtr., Birgitte 1625 og utover. Han kjøpte halve Rasmusdtr., Ingeborg Rasmusdtr., indre Ramsland av Hans Kristoffer­ Tollak (Tollef) Gunsteinsen, Erik sen Sudland på Lista, trolig en svi­ Tommesen (Ramsland), Tore Rym- gersønn til Nils Helvig. Allerede i teland (på egne og barnas vegne), 1622 hadde imidlertid Tommes Johannes på Madlands ødegård (på Nenningsland og svogeren Ånon konas vegne) og Torbjørn Biktjønn Bjørnsen pantsatt halvparten av. (på konas vegne). indre Ramsland for 30 rdl. til sog­ Saksøkerne mente å ha lidt urett neprest Rasmus Madsen. og hevdet at de saksøkte hadde Vi kjenner til tre sønner etter tilintetgjort den skrevne lagmanns- Tommes Davidsen: Erik f. ca. 1604 dommen fra 1633. De krevde øko­ (se nedenfor), Henrik f. ca. 1614 (til nomisk oppreisning fordi Bjørn øvre Nenningsland) og Bjørn (var Ånonsen og hans arvinger ikke med i den såkalte Tofta-banden hadde mottatt landskyld crg annen som ble dømt for en rekke forbry­ rettighet, slik dommen påla Nils telser i 1636). I 1636 skjøtet Tom­ Helvig og hans arvinger. Omund mes, med samtykke av Hans Sud­ Røydland hadde betalt 40 rdl. til land, halve indre Ramsland for 83 nevnte Bjørn Ramsland, 9 rdl. til rdl. til sønnen Erik. Erik Fleselands arvinger (to Sønner og ei datter), 14 rdl. i pantepenger * til Tommes Ramsland og 7 rdl. til En betydelig del av de hittil Kristoffer Skeie (i Eiken) — tilsam- framlagte opplysninger finner i en men 70 rdl. Nils Helvig hadde der­ lagmannsdom fra 1638 (avskrift på etter tatt godset i Ramsland tilbake Statsarkivet i Kr.sand). I denne fra Bjørn, som igjen hadde krevd domsakten er nemlig referert eller Omund for sine penger. gjengitt i sin helhet en rekke tidli­ Omund Røydland mente at kon­ gere dokumenter fra tidsrommet trakten fra 1609 ikke var helt lovlig, 1601-36. ettersom den manglet skriverens Dommen i 1638 ble avsagt etter at hånd og segl. Karen Ramsland var de før omtalte Bjørn Ånonsen død nesten 20 år tidligere, og den Ramsland og Omund Ljølsen semjen som kontrakten inneholdt Røydland hadde innstevnet en rek­ var siden ikke blitt forkynt for ar­ ke av Nils Helvigs barn og arvinger vingene. på grunn av en tidligere lagmanns­ Lagmannsdommen fra 1638 ga dom fra 1633 etter en angivelig Nils Helvigs barn og arvinger rett ulovlig semje fra 1609. Semjen til Nils Helvigs arvepart på V2 hud i skulle ha vært ukjent i lang tid, indre Ramsland, mens de davæ­ men var så blitt trukket fram fra rende besittere skulle beholde den glemselen, noe som hadde påført halvparten av gården som Karen saksøkerne stor trette og penge- Ramsland hadde hatt. Sorenskriver spille. De saksøkte var Tollak Nil­ og seks lagrettes menn skulle sene­ sen (Helvig), Siver Nilsen, Nils Nil­ re foreta den endelige deling av sen, Gunder Nilsen (Helvig), Peder gården på åstedet. Nilsen (Beiskje på Lista), Turi * Nilsdtr., Mali Nilsdtr., Birgitte Marta Justsdtr. Røydland, enka et­ Nilsdtr., Gunhild Nilsdtr., Gjertrud ter Omund Ljølsen, skattet av V2 Nilsdtr., Tarald Vinneim, Hans hud i indre Ramsland i 1644 og (Kristoffersen) Sudland (på konas 1647. Dette var den halvparten av 164 Eiesland ved folketellinga 1865 var dette en ANDRE SOM HAR BODD av de flere gårdspartene som ble PÅ NEDRE EIESLAND drevet av I manntallet 1666 finner vi Knud Tønnes Sonesen FiesZand (se «Tjøl Olsen, f. ca. 1650, som tjenestedreng Gundersens bruk»). Ved tellinga i på nedre Eiesland. Gunder Siversen, 1875 var her imidlertid kommet nye f. ca. 1641, var samtidig husmann folk på løpenr. 456, forøvrig en og «knekt» (soldat) under gården. yngre bror av ovenfor nevnte Elias: Tollef Kristensen, f. ca. 1646 i Sør- Øyu Andreas Øyusen FiesZancZ ø., f. Audnedal, var i 1706 husmann un­ 1833. Han var enkemann og bodde der nedre Eiesland. Han hadde sammen med sin elleve år gamle sønnen Kristen, f. ca. 1691 på Kid- datter. De hadde 5 naut og sådde 1 delsnes i Spangereid. tønne bygg og 2 tønner poteter. * Familien er ellers nærmere omtalt Osmund Svendsen, f. ca. 1699, d. under bnr. 9 (s.d.). 1735, g. 1732 m. Sissel Simonsdtr. Ole Tønnessen Eiesland, sønn av (Grobo, Spind?). omtalte Tønnes Sonesen, eide bnr. Barn: Ingeborg f. 1732, Svend f. 7 ved utskiftningen i 1878 og er og­ 1734. så ført opp som oppsitter i matrik­ Denne familien bodde på Eiga i kelen 1889. Han hadde dessuten Spangereid i 1732, men hadde til­ både bnr. 1 (s.d.), 2, 3 og 6. De siste hold i Åsan (østre) i 1733, da Os­ årene har bnr. 7 utgjort en bruks­ mund ble bøtelagt for «sammen- enhet sammen med bnr. 2 (s.d.), 3 gang» med kona før bryllupet. I og 6. 1734 oppholdt de seg på Træland, men ektemannen døde året etter på Eiesland. Han var kanskje identisk med den Omund Svendsen som tid­ ligere hadde hatt et bruk på nedre Eiesland (se «Fokvellands part»)?

Øvre Eiesland 4 huder før 1668 3 huder 1668-1838

. Ansten Bjørnsen Eiesland er den I 1585 var Ansten Eiesland (på første kjente oppsitteren av gården. egne vegne) innstevnt sammen Han var gift med Gjertrud Bør- med Reier Torkildsen Bjodland (på gesdtr. (Bergesdtr.), og de to etterlot sine egne og brødrenes vegne) på seg mange barn: Berge el. Børge (se Egelands lagting i Kvinesdal. Sa­ nedenfor), Bjørn (kom til Opsal), ken gjaldt retten til nordre Vere på Oluf (til Neset i Eiken), Knud (til Lista, og saksøkeren het Laurids østre Vik i Eiken), datter (g. 1) Lauridsen. Han la fram tre provs- m...... g. 2) m. Ståle Neset i Eiken), brev fra 1561, 1574 og 1581 som Torborg (g.m. Stener Tjølsen Bel- angivelig skulle bevise hans odel til land, Austad), Todne, Gunhild (g. 1) gården. Ansten og Reier hevdet at m. Sveinung Jonsen Augland, g. 2) deres «foreldre» (forfedre?) hadde m. Oluf Garsen Hægebostad, Hæ- hatt gården i lange tider og viste ge bostad). fram flere gamle kjøpebrev, mellom • Eiesland 165 dem ett fra 1460 og ett fra 1470. vet stykke av broren Olufs part i Laurids Lauridsens odelskrav ble Neset, dessuten 1 hud i Meland og foreløpig awist av retten inntil han 7/8 hud i Våge. Ståle Neset fikk 7/8 kunne framskaffe endelig bevis for hud i Våge og 1 1/2 hud i Neset, sin odel. Ansten og Reier var muli­ men skulle avgi noe i Neset til svo­ gens svogre, gift med hver sin søs­ geren Oluf som vederlag for det ter? stykket av gården som var lagt til Ansten Bjørnsen Eiesland var Knud. Endelig skulle Stener Bel den ene av de to lokale lagrette s- land ha 3 huder i Skeibrokk og 1/2 mennene som ble utpekt som hyl- hud i Opsal på vegne av kona og lingsmenn fra Lyngdal ved konge- værsøstera Todne Anstensdtr. hyllingen i 1591. Han skattet av en Børge Anstensen og sønnen An­ fullgård i årene 1594-1604. Det ble sten var åpenbart i ganske «løftet» foretatt et skifte i 1618, men det stemning ved delingen av jorde­ endelige arveoppgjøret etter An­ godset. Sorenskriver Michel Block sten og kona fant ikke sted før i fortalte senere i lagretten at der 1635. Omfanget av det jordegodset hadde vært «så stor bulder, ulyd og som da ble delt plasserer Ansten alarm at den ene med nød kunne Eiesland blant samtidas to-tre rike­ vel høre eller forstå den annen». ste menn i Lyngdal, i klasse med Under arbeidet med skiftebrevet Ståle Karlsen på østre Bringsjord kom han derfor i skade for å gjøre og Øyu Amundsen Kvelland. Til­ en mindre formuleringsfeil. Samti­ sammen var der 17 huder 8 eng. dig hadde Børges søsken og svogre fordelt på ni forskjellige gårder: 4 samlet seg ute og var der kommet huder i øvre Eiesland, 2 1/2 hud i fram til en semje om en noe anner­ Opsal, 3 huder i Neset i Eiken, 1 ledes fordeling innbyrdes av sine hud i østre Vik i Eiken, 1 hud i arveparter. Disse forhold gjorde at Meland med underliggende «Waar- de seks lagrettes mennene som var dall» i Eiken, 3 huder i Skeibrokk til stede vegret seg for å sette sine på Lista, 1 hud i nordre Vere på segl under det ferdigskrevne skif­ Lista, 1% hud i øvre Våge i Span­ tebrevet. For å få dokumentet be­ gereid og 3 eng. i Sjævesland i Øy- seglet og rettsgyldig måtte Børge slebø. bringe saken inn for lagretten, og i Under skiftesamlingen på øvre 1636 avsa lagmannen dom om at Eiesland 25. september 1635 valgte både skiftebrevet (med en liten for­ eldstesønnen Børge Anstensen seg andring) og semjen mellom Børges Eiesland som sitt hovedbøle. Hans søsken skulle godkjennes. arvepart utgjorde 2/3 av gården, el­ Børge (Berge) Anstensen Eiesland ler 2 2/3 hud, men han fikk også var gift med ei datter av Jon Svei- bruksrett til de øvrige 1 1/3 hud nungsen Augland, og vi kjenner til mot å svare landskyld til søstera følgende barn etter dem: Ansten f. Gunhild Augland, som fikk denne ca. 1605 (se nedenfor), Karen (g.m. parten som sitt arvegods. Bjørn Omund Bentsen Rugland, Halse, Anstensen ble tildelt 2 huder i Op­ bodde først på Helle i Holum og så sal og fikk dessuten også bruksrett Vatne i Eiken), Gunvor (g.m. Os- til resten av gården (1/2 hud), Oluf mund Haraldsen Åvesland), Randi Anstensen fikk 1 1/2 hud i Neset, 1 (g. 1) m. Iver Pallesen Eigeland ø., hud i nordre Vere og 3 eng. i Sjæ­ g. 2) m. Ole Torkildsen Svenevig vesland. Knud Anstensen skulle ha y.), Jon f. ca. 1624 (kom til Hagestad 1 hud i Vik og et nærmere beskre­ i Austad). 166 Eiesland

Vi finner Børge Eiesland flere stad), Magnhild (bodde på øvre ganger i lensregnskapenes bøtere- Nenningsland, g. 1) m. Didrik Nil­ gistre. I 1607/08 ble han bøtelagt for sen Støle, g. 2) m. Gulu Anbjørnsen å ha tatt en lås fra ei dbr som han Barstad, Konsmo), Ragni el. Ranni flyttet på Ågedal. Da det ble holdt (d. før 1676 uten livsarvinger). våpenting på Kvåvig for å ta ut sol­ Ansten Bergesen og kona bodde dater til Kalmar-krigen, ga han på øvre Nenningsland ved midten Oluf Haugeland et hogg i hodet og av 1630-årene. Ved skiftet etter svi­ «Bersuend» Tønnesland et økse- gerfaren på Kvelland i 1635 arvet hammerslag. Disse forseelsene ble Ansten på konas vegne 1 hud i belønnet med bot i 1611/12. I Nenningsland med Birkestøl, 3 eng. 1614/15 får vi videre greie på at i Kvelland, 1 hud i Røydland og 1 Børge hadde gitt Herman Johansen hud i Ågsed i Bjelland (nå Laudal). et slag i hodet hos Rasmus Torger­ Det var likevel svigerfarens etter­ sen i Selør. Endelig finner vi i 1639/ latte halvpart i ytre Foss som An­ 40 en bot for «urettferdig tiendes sten helst ville overta, men ved besvikelse». lagmannsdotn i 1636 ble det stad­ I skattelistene opptrer Børge festet at dette var svogeren Bjørn Eiesland fra 1611 og omkring førti Stålesen Kvellands arvegods (se år framover. Han er oppført i Lister bind II, s. 246). lens jordebok fra ca. 1617 med føl­ I 1639 hadde far til Ansten Berge­ gende jordegods: 4 huder i øvre sen kjøpt halvparten av Hagestad i Eiesland (sammen med sine med­ Austad med ødegårdene ytre eiere), 3 huder i Skeibrokk på Lista, Skomrag og Skåra, tilsammen 1 14 3 huder i Neset i Eiken (sammen hud, og ei kort tid bodde Ansten på med sine søsken) og 1 hud i. østre Hagestad. Han flyttet imidlertid til Vik i Eiken (sammen med sine søs­ øvre Eiesland i 1644, og i 1647 eide ken). Dette var imidlertid før det og brukte han tredjeparten av går­ endelige skiftet av jordegodset etter den (1 ’/3 hud). Samtidig skattet foreldrene i 1635. han av 1 hud i Nenningsland, ca. 3 Kona til Børge Anstensen var eng. i Kvelland, 1 14 hud i Røyd­ nok død før 1645, for da bodde han land, 1 hud i Ågsed og dessuten 1 bare sammen med to tjenestejenter hud i Haddeland. I 1661 eide og på bruket. Sønnen Ansten hadde brukte han hele øvre Eiesland ale­ da overtatt tredjeparten av øvre ne, men i 1666 hadde sønnen Øyu Eiesland. Det ble skiftet etter Børge overtatt halve gården. i 1651. Ansten Eiesland ble bøtelagt i Ansten Bergesen (Børgesen) Eies­ 1651/52 «formedelst tilhjelp ved land, f. ca. 1605, sk. 1676, vurdering etter loven» hos Tore g. m. Torborg Øyusdtr. Kvelland. Haddeland. I 1655/56 ble han straf­ Barn: Øyu f. ca. 1638 (se nedenfor), fet for å ha skadet Gunder Kin­ Berge f. ca. 1642 (soldat i 1666, fra­ nungsland, og i 1656/57 bøtelagt værende ved skiftet i 1676, dro sammen med Torjus Skomaker for utenlands og døde uten livsar­ ulovlig «tag». vinger, sk. 1724), Tollak f. ca. 1650 Det ble holdt skifte etter Ansten (dro utenlands, d. uten livsarvinger, Bergesen i 1676. Jordegodset, som sk. 1724), Torborg (g. m. Peder tilsammen utgjorde 6 huder 8 eng., Kinnungsland), Gjertrud (g. 1) m. var tidligere blitt skiftet mellom Tjøl Gundersen Eiesland n., g. 2) m. barna, men ny utlodning måtte Torkild Einarsen Hagestad, Au­ foretas fordi dattera Ragni var død i Eiesland 167 mellomtida. Sønnen Øyu ble tillagt og i om lag åtte år (ca. 1684—92) ble 1 hud 8 eng. i øvre Eiesland, Berge bruket drevet av en Kornelius. Han og Tollak delte 1 hud 12 eng. i øvre hadde sønnen Tolli f. ca. 1672 (g. 1) Eiesland, 1 hud i Kinnungsland, 3 m. Anna Torkildsdtr. Træland, en­ eng. i Kvelland og 1 eng i Nen­ ke på Trolleskei i Spangereid, g. 2) ningsland likt mellom seg, Torborg 1736 m. Gunhild Øyusdtr. Eiesland og Gjertrud fikk like mye hver i 1 tø ø., bodde da på Hagestad i Austad). hud i Røydland, og Magnhild ble Pantegodset ble innfridd i 1696, tildelt 14 eng. i Nenningsland. da Øyus svigersønn Gunder Svend­ Øyu Anstensen Eiesland, f. ca. sen betalte 100 rdl. til Einar Fidjas 1638, sk. 1694, arvinger (ved Odd Hågensen Kod- g. m. Anna Kristoffersdtr. Hundings- deland): land, Austad, sk. 1714. Torborg Øyusdtr. d.e. Eiesland, f. Barn: Kristoffer f. 1665 (d. før 1694 ca. 1670, d. 1748, uten livsarvinger), Ansten f. ca. g. m. Gunder Svendsen Leland, Vig­ 1669 (se nedenfor), Ånon f. ca. 1676 mostad, f. ca. 1651, sk. 1724. (se nedenfor), Torborg d.e. f. ca. Barn: Øyu f. ca. 1709 (se nedenfor), 1670 (se nedenfor), Gjertrud (g. m. Asgjer (g. 1728 m. Jens Kolbeinsen Ole Tjodjesen Eigeland ø.), Randi f. Kinnungsland), Anna (g. 1747 m. ca. 1695? (g. m. Reier Toresen Ole Jonsen Hagestad, Austad), Madland y.), Torborg d.y. f. ca. 1681 Kirsten, Torborg, Gjertrud f. ca. (g. m. Torkild Andersen Træland), 1718 (g. 1764 m. Peder Osmundsen Gunhild (g. 1) 1736 m. Tolli Korne- Rudjord, Vilshammer). liussen Hagestad, Austad, g. 2) 1742 Straks etter at Gunder Svendsen m. Palle Villumsen Biktjønn), Olu f. hadde innløst 1 hud pantegods et­ ca. 1684 (g. m. Sigbjørn Øyusen ter svigerfaren, ble det i 1696 holdt Augland). synsforretning over gårdsparten. Øyu Anstensen, som var soldat i Husene besto av ei gammel stue 1664, hadde overtatt halve øvre med forråtnet tak, ei «meget brøst­ Eiesland i 1666. Ei tid etter farens feldig» gammel stolpebu, et gam­ død drev han hele gården, men i melt hus med smie, flor og løe, to 1679 ble 1 hud pantsatt, og senere parter i ei kornløe og tredjeparten i overtok sønnen Ansten dessuten Vz en låve. Samlet takst for byg- hud av farsbruket. Ved skiftet etter ningene ble satt til 34 tø rdl. I 1710 Øyu i 1694 ble boet ført til inntekt overlot Gunder Svendsen halve de gjenværende 1 tø hud i gården. pantegodset til svogeren Ånon I 1706 var øvre Eiesland delt i fire Øyusen for 52 rdl. og satt dermed bruk. Enka Anna Kristoffersdtr. igjen med et bruk på tø hud i øvre brukte % hud, hennes sønner An­ Eiesland. Dessuten kjøpte han i sten og Ånon hadde henholdsvis 1 1711 tø hud i Kinnungsland, men hud og % hud, mens svigersønnen den eiendommen ble for det meste Gunder Svendsen satt med Vz hud. leid bort til andre. Utover 1700-tallet varierte antall Øyu Gundersen Eiesland, f. ca. bruk mellom tre og fire, men i slut­ 1709, d. 1761, ten av århundret ble hele gården g. 1741 m. Inger Sigbjørnsdtr. Aug­ igjen samlet under en eier. land, f. ca. 1713, d. 1746. * Barn: Torborg f. ca. 1743 (g. 1765 m. I 1679 pantsatte Øyu Anstensen 1 Kristoffer Øyusen Eiesland). hud for 100 rdl. til Einar Gundersen I 1743 var Øyu Gundersen matros Fidja v. Han leide bort pantegodset, i København og svarte formueskatt 178 AugZand

Tjølsen Eiesland (på vegne av søn­ og kona Katrine Sigbjørnsdtr. Aug­ nen Tjøl Toijussen i København) og land, f. 1795, var ved folketellinga flere andre arvingér etter forlengst 1865 leieboere i et hus på bruket til avdøde Torjus i Kleivan gående en Ole Tobias Øyusen (Eigehaugen). odelssak om jordegods i øvre De hadde tidligere hatt gårdsbruk Vemmestad. Saksøkerne vant ikke på Augland (s.d.) Huset som de fram med sine krav. leide på Eiesland var kanskje det Toxjus Tjølsen døde på Eiesland i samme som Ole Tobias Øyusen 1733. selv bodde i ved folketellinga 1900, * da han hadde overlatt hovedbruket Sigbjørn Siversen Auqland, f. 1789, til sønnen.

AngZand

Gårdsnr. 188

Den opprinnelige formen av bortsett fra i nord, hvor det går en gårdsnavnet er dannet av det gam­ sti nesten helt opp til toppen. Både melnorske verbet auka, d.v.s. øke, navnet og topografien peker stedet gjøre større. Betydningen blir altså ut som en naturlig bygdeborg fra økningsland eller tilleggsland, jord forhistorisk tid. Grunneieren Arne som er lagt til ved rydding og ny­ Augland (1907-74) hadde dessuten dyrking. I Vest-Agder finnes en alltid hørt at murene i et skar på rekke gårder som bærer navnet sørsida skulle være rester av et Augland eller Aukland, blant annet gammelt forsvarsanlegg. Stedet ble både i Konsmo og Vigmostad. Dis­ undersøkt av arkeologer sommeren se er neppe så svært gamle, men 1973, uten at disse hverken kunne skriver seg nok fra middelalderen. avvise eller bekrefte bygdeborg- Augland i Lyngdal ligger på teorien. landstripa mellom Auglandsvannet Augland har fremdeles i behold i vest og Leneflorden i øst. Nabo­ et synlig minne fra den tida da det gårdene er østre Eigeland og Holta i ennå var ulv og bjørn i distriktet. nord, Eiesland i sørvest. På toppen av bakken ned mot Le­ Rett ut for eiendommen Paradis nefjorden ligger en innhegning som (bnr. 5) ligger holmen Hornsøya i kalles «Bjødnehajen». I slike inn­ Lenefjorden. Her er registrert for­ hegninger ble husdyrene samlet om tidsminner, og sagnet vil ha det til kvelden for å beskytte dem mot at Olav Trygvason skal ha hatt til­ rovdyr. hold der ei tid. Inne på fastlandet Tidlig på 1600-tallet var der sag rett nord for Hornsøya, ligger det på Augland, sikkert i vassdraget bratte SZossberget eller Slottsfjellet. mellom Auglandsvannet og fjor­ Fjelltoppen er steil på alle sider, den. I 1611 heter det imidlertid at Augland 179 intet var skåret på denne flomsaga Øyusen Augland som brukspant samme år, og i 1613 og 1614 blir for 240 rdl. Pantebrevet ble inn­ Auglands sag omtalt som «øde og fridd i 1800, men samme år kjøpte ubrukelig». Senere bleden kanskje Heiberg igjen et stykke slåttemark i tatt opp igjen, for ifølge manntallet Lindelia av Siver Sigbjørnsen fra 1664 bodde det da en sagmester Augland for 400 rdl. Grensen ble som husmann under nabogården gått opp, og det ble bestemt at det Holta. skulle settes opp gjerde mellom de Den gamle hovedveien, «Konge­ to slåttene. I 1810 kjøpte selgerens veien» som den gjerne ble kalt, eldste sønn, Sigbjørn Siversen, til­ gikk innom Augland. Gården bake Heibergs slåttestykke for 500 Sandnes på østsida av Lenefjorden rdl. var gjestgiveri og skysskiftestasjon, Buskogen på Augland ble i 1802 og de reisende måtte fraktes med delt mellom de daværende oppsit­ båt over fjorden. Ferjemannen terne, Siver Sigbjørnsen, Tønnes hadde tilhold i Lindelia under Øyusen og Sigbjørn Øyusen (på Augland, og derfra var kjørevei vi­ vegne av mora Guri Tjølsdtr.). Sam­ dere over heia til Lyngdal sentrum. tidig ble inngått avtale om feije- Posten ble også fraktet denne plass, sjøbutomt, båtstø, vei og veien, og ved folketellinga 1801 var beite. I kontrakten er nevnt lokale ferjemannen postfører, mens to av stedsnavn som Postveien, Kalveskå- oppsitterne på Augland er kalt ra, Lindåsen og Myrbakken. postbønder. Da kjøreveien rundt I en delingsforretning fra 1813, da Lenefjorden kom i 1820-årene, ble Siver Sigbjørnsen overlot halve det slutt på ferjevirksomheten, og bruket sitt til sønnen Sigbjørn Si­ Augland ble bokstavelig talt lig­ versen, er gjengitt en rekke åker- gende utenfor allfarvei. Helt til et­ navn: Storågeren, Veiågeren, Dold- ter siste krig gikk kjøreveien fra egra, Bertasågeren, Lillestien, Tver- Bergsager bare til Eiesland, og folk ågeren, Eigågeren, Ågeren under fjel­ på Augland måtte frakte både hest, let, Stiågeren, Krogebakken, Asal- karjol (som var demontert), mel- flekken, Melkestien, Brattågeren, «en sekker og andre varer i båt over liden åger østen på veien», Floråge- Auglandsvannet. ren, lille Dannemark, Hampågeren, Nederst ved strandkanten i Lin­ Dugen øst på Hjemmefeda, Tofta, delia hadde ferjemannen huset sitt i Skjærågeren, «et stykke bag stuen», årene omkring 1800. Området i Bakken, «en liden åger på Bakken» nærheten ble gjerne også benevnt og Sandvigdugen. Nesten hver en­ med flertallsformen Lindeliene, et­ kelt av åkrene ble delt mellom de to tersom det var delt i to stykker, brukene; engstykkene likeledes. indre og ytre Lindelia. Tomas Øyu- Den såkalte Håndsholmen (Horns- sen Holta, som senere flyttet over øya) ble utskiftet mellom lotteierne fjorden til Sandnes, fikk i 1798 tilla­ av Augland i 1857. Elias Tomassen telse fra oppsitterne av Augland til Sandnes fikk den østre del av hol­ å sette opp ei sjøbu i ytre Lindelia. men, mens resten ble delt mellom Årlig grunnleie ble fastsatt til 48 Tønnes Øyusen, Kristoffer Sig­ skilling. Kammerråd Heiberg i bjørnsen og Arian Larsen. Angersmyr, som drev et utstrakt I årene 1860-62 ble det foretatt februk og hadde flere underbruk utskiftning mellom de fire brukene oppe på heia, tilpantet seg i 1797 på gården. Eiere var disse: den såkalte Lindelislåtta av Tønnes 180 Augland

På tur til Paradis 1919. Foran fra venstre: Abraham EiesZand, Emil Holta, Karl EiesZand, Torleif Madland, Kristine Eiesland, Isak Ødegård, Torvald Støle, Jenny Madland, Martin MadZand, Malena Støle og Tora Biktjønn. Bak fra venstre: Inga Eigeland, Anette (Netta) Eiesland, Kristine Røydland, Signe Røydland, Anna Tobiasdatter Støle og Maria Ødegård.

A. Elias Tomassen, løpenr. 451a2 (senere Kjerringkleiva, fortsatte fra sørkan- bnr. 4) og løpenr. 452a, 452b og 453 ten av dette etter upser og steiner, (senere bnr. 6, 7 og 8). B. Jon Pedersen/Peder Jonsen, løpenr. over veien og endte i Auglandsvan- 451al (senere bnr. 2 og 3). net. Mot Eiesland ble grensen dan­ C. Tønnes Øyusen, løpenr. 450 (senere net av Auglandsbekken et stykke, bnr. 1). gikk så over ei ur og fulgte upser og D. Arian Larsens enke, løpenr. 451b (se­ steingjerde ned til sjøen. nere bnr. 5). Utskiftningskontrakten nevner ellers disse stedsnavnene: Skare- Egentlig var det meningen at bare bakken, Deildugen, Netråbakken, innmarka skulle skiftes, men lott- Vallehaugen, Skjeie, Sjelseda, Kring- eieren Jon Pedersen forlangte også lehaugen, Bronnebakken, Stavågeren, å få utskiftet i forholdet 3 : 2 den delen av beitemarka og skogen som Skjottefidja, Bjødnekleiva eller han eide sammen med Arian Lar­ BjønskZerøa, Rinnan, Kråvan, Kråve- sens enke (Auglandsstranda eller -myr, Kråfjellene, Eigelandsegra, Badstutofta, Sauehagen, Litle Slots- Paradis). Innmarka i Lindeliene og fjellet,Kjærran, Stubakkholet, Mjons- Paradis ble ikke utskiftet. Auglands grense mot Holta gikk lia og Hamøyna. opp fra Qorden og fulgte fjellupse- ne til en byttestein i Einerbakken, Matrikkelopplysninger: som var endestav mellom Holta og I Lister lens jordebok fra ca. 1617 østre Eigeland. Byttet mot Eigeland er Augland med Holta ført opp med gikk videre over heia til gjerdet i 5 -huder i skyld og to underliggende Augland 181

ødegårder, trolig Lindelia og Skåd. kyr), 11 sauer og lam, 25 høns I samme jordebok er forøvrig Holta og kyllinger, 3 bikuber, 102,5 i tillegg ført opp som egen matrik- dekar jordbruksareal (derav kelgård med 1 1/2 hud i skyld. Aug- 0,8 dekar hvete, 1,0 dekar rug, lands skyld var nedsatt til 3 huder i 5,0 dekar havre, 8,5 dekar 1640-årene, og denne sto uforandret blandkorn, 3,1 dekar poteter, i omkring to hundre år framover. 61,1 dekar eng til slått og 21,0 1661: en flomkvern med Eiesland, dekar eng til beite). skog til brensel. 1959 Augland og østre Eigeland: 1 1723: landgård i sol- og bakli, hest, 13 storfe (derav 9 kyr), 3 tungvunnen jord, skog til sauer og lam, 1 hane, 33 høns brensel, 1 flomkvern, intet fis­ og kyllinger, 70,9 dekar jord­ keri. bruksareal (derav 0,5 dekar 1802: har fornødent kvernbruk, litt grønnfor, 1,4 dekar poteter, skog som med torvmyrer an­ 35,0 dekar eng til slått og 33,0 vendes til brensel, takst: 320 dekar kulturbeité). rdl. pr. hud, unntatt Siver Sigbjørnsens bruk, som tak­ seres til 280 rdl. pr. hud. EIERE OG BRUKERE AV Gårdens samlede reviderte skyld AUGLAND ble i matrikkelen 1889 satt til 10 Sveinung Ånonsen AitgZand er den mark 59 øre. første vi kjenner til på gården. Sammen med Omund Salvesen Folketall: Rosfjord var han odelsmann til 1666 4 oppsittere m/ 5 sønner, ialt Brådland og Røydland i Vigmo­ 9 mannlige personer, 1801 4 hus­ stad. De to løste inn begge gårdene stander, 16 personer, 1835 4 hus­ etter at kronen hadde konfiskert stander, 15 personer, 1875 4 hus­ jordegodset på grunn av den forrige stander, 31 personer, 1900 4 hus­ eieren Nils Povelsens tre ganger stander, 18 personer, 1930 11 perso­ gjentatte horforseelse. I et brev fra ner, 1960 4 personer. 1570 (DN XI 826) erkjenner Nils og hans søster Ragnhild Povelsdatter Husdyrhold, årlig utsæd, arealer: å ha mottatt oppgjør for salget, et­ 1668 2 hester, 21 naut, 24 smaler, ter tilspørsel fra kjøpernes sønner. 7 1/2 tønne korn. En Sveinung Ånonsen, trolig den 1723 2 hopper, 16 naut, 20 fenner, samme som bodde på Augland, 10 tønner korn. opptrer ellers som lagrettesmann 1802 3 hester, 13 naut, 17 små krøt­ under et jordebytte på Belland i ter, 8 tønner korn, 1 1/2 tønne 1557 (DN XII 809, 810). I et brev fra poteter. 1558 finner vi også Sveinung Aug­ 1835 3 hester, 12 storfe, 12 sauer, 9 land som lagrettesmann. Det kan se tønner havre, 7 tønner pote- ut for at han var død i 1570. Vi vet ter. om tre barn etter Sveinung Aug­ 1866 2 hester, 11 kyr, 2 kalver, 10 land: Tollak (se nedenfor), Jon (se sauer, 55/s tønne korn, 9 tøn­ nedenfor), Odlu (hennes arvinger ner poteter. var bl.a. Bertel Henningsen Stokka, 1875 1 hest, 25 storfe, 22 sauer, 6 «Jerick» el. «Iericke» Stokka og tønner korn, 24 1/2 tønne po­ Gunnu Gare, alle i Spangereid). teter. To//a/c Sveinungsen Augland opp­ 1939 4 hester, 28 storfe (derav 12 trer som Sveinung Auglands sønn i Augland det nevnte brevet fra 1570. Han var uten Ranni og hennes søster Siri lagrettes mann ved kongehy Ilingen Bringsjord 8 eng. i østre Gare og 6 i 1591 og skattet av fullgården eng. i Grønsfjord i Spangereid. Augland i 1594 og 1600. Det kjennes Ranni Torkildsdtr. var død i 1619, ikke til barn etter Tollak, og gården og da ble det skiftet etter både ble overtatt av bror hans, henne og før avdøde Jon Svei­ Jon Sveinungsen Augland, g.m. nungsen. Svigersønnen Børge Eies­ Ranni (Ragni, Ragnhild) Torkildsdtr. land fikk tredjeparten av Augland Gare, Spangereid. med Lindelia som konas arvepart. Barn: Sveinung (se nedenfor), Sveinung Jonsen Augland, g.m. Ånon (bodde på Brådland i Vigmo­ Gunhild Anstensdtr. Eiesland. stad), Torkild (til Holta), datter Barn: Jon f. ca. 1614 (se nedenfor), (g.m. Børge Anstensen Eiesland), Kristoffer f. ca. 1614 (kom til Lene), datter (g.m. Salve Øydna, Grind­ Torkild f. ca. 1624 (kom til Dåla), heim), datter (g.m. Tore lille Le­ Tollak f. ca. 1634 (kom til Kvelland), land, Vigmostad), Olu (g.m. Tollak Ole f. ca. 1635 (se nedenfor), Gjert­ Vrålsen Kvås ø., Kvås), datter (g.m. rud (levde i 1673), Gunvor (d. før Huje Håreksen, Gyberg i Hægebo- 1673, trolig g.m. Tarald Olsen stad?). Saudland, Austad), Mali el. Malene Jon og Ranni bodde på Brådland (d. før 1673, trolig g. 1) m. Karl i Vigmostad i 1596, da kona og Bjørnsen Kvelland, g. 2) m. Nils hennes tre søsken skiftet noe jor­ Bjørnsen). degods mellom seg. Brødrene Tol­ I 1619 ble ialt ti personer i Lyng­ lef og Arne Torkildsønner fikk 3 dal, Austad og Spangereid hardt huder i Gare med ødegårclen straffet fordi de i strid med Grønsfjord i Spangereid, mens kongens forbud hadde solgt eike- Ranni og hennes søster Siri tømmer til en hollandsk skipper Bringsjord ble tildelt 1 hud i Bryg- ved navn- Cornelius Thimandsen. geså, 1 hud i Eiken og 12 eng. i Samtlige ble dømt til å bøte halv­ Skårdal. parten av boet sitt til kronen, og Familien var flyttet til Augland i blant de dømte var Sveinung Aug­ 1604, og Jon er nevnt her i skatteli­ land. stene til og med 1614. I 1611/12 ble Vi finner Sveinung Augland i både han og svigersønnen Børge skattelistene i tidsrommet 1617-31, Eiesland bøtelagt for å ha gitt Ber- og omkring 1617 eide han også 2 1/2 svend Tønnesland fra Bjelland et hud i ytre Øydna i Grindheim. Skif­ par øksehammerslag under uttak- tet etter foreldrene hans fra 1619 ningen av militært mannskap på skulle angivelig ikke være foretatt Kvåvig. Videre måtte Jon Augland på Augland med alle arvingers vi­ i 1613/14 betale bot fordi han hadde tende og vilje, og ved to hjemme- hogd Tore Eigeland i leppa med ei tingsdommer i 1631 og 1633 fikk øks på Berge. Sveinung satt skiftebrevet ut av Jon Sveinungsen døde etter all kraft. Samtidig ble han selv tilkjent sannsynlighet i 1614 eller 1615, og i hele Augland «innen fire håndsta- årene 1615-18 er det enka hans som ver» alene. Svogeren Børge Eies­ er å finne i skattelistene. Hun land, som ved skiftet i 1619 hadde overlot ei av de fem hudene i Aug­ fått tredjeparten i Augland, brakte land med Holta til sønnen Svei­ saken inn for lagmannen i 1633. Her nung, og sønnen Torkild fikk åsete ble dommene fra 1631 og 1633 opp­ i Holta. Omkring 1617 eide dess­ hevet, og det ble stadfestet at skif- Augland 183 tebrevet fra 1619 fortsatt skulle væ­ makeskiftet i 1667 sine 14 eng. i re gyldig. Augland mot 2 huder 2 eng. i Sveinung Augland døde etter alt Kvelland med Jon og slo seg ned å dømme i 1633 eller 1634, for enka på Kvelland (se bind I, s. 259). Gunhild Anstensdtr. svarte skatt av Dermed var det bare brødrene Jon gården fra 1635. Hun ble i 1639/40 og Ole som fortsatt ble boende på bøtelagt for «uretferdig tiendes be- Augland. svikelse». Senere giftet hun seg på’ nytt med Ole (Oluf) Garsen Hægebo­ Ole (Oluf) Sveinungsen Augland, f. stad i Hægebostad. ca. 1635, sk. 1674 på indre Rams­ Sønnen Jon drev Augland sam­ land, g.m.GunvorHågensdtr. Berge y^_ men med mora og søsknene ei tid. I Barn: Sveinung f. ca. 1663 (kom til 1645 bodde det to husstander på Bedringås i Herad og deretter til gården. Den ene besto av Jon, kona Øygarden (Vassbotn», Hågen f. og ei tjenestejente, mens den andre 1664, Gunhild. ble utgjort av Oluf, Tollak og ei an­ Ved skiftet etter Ole Sveinungsen nen tjenestejente. Oluf og Tollak i 1674 eide boet 10 % eng. i Augland (Tollef) var nok to av de mindreåri­ og 1 eng. i øvre Berge (konas ge brødrene til Jon, og mor deres odel). Som ombudsmann for de hadde vel nylig giftet seg og flyttet umyndige barna ble oppnevnt Ole fra Augland i 1645. Torbjørnsen Vassbotn (Øygarden). Tollef (Tollak) Augland ble bøte­ Skiftet ble holdt på indre Ramsland lagt for slagsmål i 1651/52. Samme fordi Gunvor Hågensdtr. kort tid mann ble ellers straffet på samme etter mannens død hadde giftet seg vis i 1655/56 for leiermål med Tor- på nytt med Somund Eriksen Rams­ borg Ånonsdtr., hans slektning i land og flyttet fra Augland. I 1682 tredje og fjerde ledd, som han siden pantsatte barna og arvingene etter giftet seg med i Holland. Ole Augland (Sveinung Olsen, Hå­ I 1647 eide Oluf Hægebostad hal­ gen Olsen og Ole Torbjørnsen) sin ve Augland på konas vegne, men odel og arv i Augland med Lindelia som brukere er oppført Jon (1 1/2 for 164 rdl. til farbroren Jon. hud), Oluf (3/4 hud) og Tollak (3/4 Jon Sveinungsen Augland, f. ca. hud). I 1661 var situasjonen den 1614, sk. 1695, g.m. Ingri Øyusdtr., samme, bortsett fra at det nå var «uekte» datter av Øyu Bjørnsen Ole (Oluf) som hadde det største Kvelland og Åse Bergsdtr. bruket av de tre brødrene. Imidler­ Barn: Sveinung f. ca. 1654 (kom til tid var Jon da flyttet til Kvelland, Dale i Austad og senere Stokka i og i 1664 var det bare Tollak og Ole Spangereid), Øyu f. ca. 1657 (se som bodde på Augland. To år sene­ nedenfor), Bjørn f. ca. 1662 (var i re, i 1666, bodde Jon fremdeles på København i 1695), Adlu eller Olu Kvelland, men brukte også 1/2 hud (g.m. Peder Pedersen Lene), Gun­ i Augland. Tollak og Ole brukte 1 hild, Anna (g.m. Peder Karstensen hud hver, mens en fjerde bror, Kri­ Gare, Spangereid), Ragnhild, Gjert­ stoffer, drev 1/2 hud. Sistnevnte rud (g.m. Reier Oddsen Dalland, hadde i mange år bygslet krongods Spangereid). i Lene (s.d.), men var blitt fortrengt Det ble holdt skifte etter Jons far fra den gården da krongodset ble i 1644, men endelig skifte etter beg­ solgt. Kort etter fikk likevel Kri­ ge foreldrene ble først foretatt i stoffer løse inn bruket på Lene og 1673. Odelsgodset omfattet angive­ flyttet tilbake dit. Broren Tollak lig hele Augland og Lindelia, 3 hu- 184 Augland

Seglmerker fra Augland. Fra venstre Sveinung Jonsen 1616, Jon Sveinungsen 1672 og Jon Øyusen 1723.

der, men enka etter Ansten Berge- for 164 rdl. Ved skiftet i 1695 ble sen Eiesland hevdet å ha odelsrett odelsgodset beregnet til 2 huder til 1 hud etter mannen. Hun viste til 3 % eng., mens pantegodset ble lagmannsdommen fra 1633, og Jon oppgitt til 16 V2 eng. Noen år tidli­ Augland og hans medarvinger gikk gere hadde sønnen Øyu tatt en del med på å løse henne ut. av gården i bruk. I en arvesak på Saudland i Au­ Øyu Jonsen Augland, f. ca. 1657, d. stad i 1674 vitnet Jon Augland om 1734, g.m. Inqer Siqbiørnsdtr. Revøy at han bl.a. brukte 4 V2 eng. i Aug­ m., Austad, d. 1733. land som Tarald Olsen Saudlands Barn: Sigbjørn f. ca. 1678 (se neden­ barn hadde arvet etter sin far, mor for), Anna (g.m. Ansten Øyusen og «godmor». Jon hadde betalt Ta- Eiesland ø.), Otlu f. ca. 1684 (g.m. ralds svigersønn Vrål Sigmundsen Ånon Øyusen Eiesland ø.), Jon f. 38 rdl. for godset, og sistnevnte ble ca. 1686 (se nedenfor), Ingri (g.m. dømt til å svare mesteparten av Gunder Jensen Revøy m., Austad), summen til svogrene Sveinung Ta- Tollak f. ca. 1700 (kom til Holta). raldsen Hille i Halse og Ansten Ta- Øyu Jonsen og far hans drev hele raldsen Saudland. Ved skiftet etter Augland i 1689. Egentlig var det Jon Augland i 1695 er også omtalt Øyus eldre bror Sveinung som var «Saudlandsparten» i gården men odelsgutt, men i 1699 foretok de to da var den bare 3 eng. Jon var blitt brødrene et makeskifte slik at enig med Ansten Taraldsen, Anne Sveinung fikk et bruk på Dale i Hille (på sine barns vegne) og Knud Austad, som hadde tilhørt Øyus Omundsen Kvås (g.m. datter av av­ svigerfar. Til gjengjeld overtok Øyu døde Ole Taraldsen Saudland) om brorens gods i Augland. 1 1709 løste betaling for bruken av godset. han dessuten inn en del arveparter i Det ser ut for at Jon Sveinungsen . gården for 50 rdl. fra Peder Kar- etter hvert løste inn de fleste av stensen Gare i Spangereid (g.m. sine medarvinger i Augland. For­ Anna Jonsdtr.), Adlu Jonsdtr. Le­ uten sin egen arvepart etter forel­ ne, Knud Omundsen Fleseland i drene, makeskiftet han til seg 14 Spangereid, Nils Ljølsen Røydland eng. fra broren Tollak i 1667 og fikk (g.m. Randi Jonsdtr.), Reier Oddsen pantebrev fra søstera Gjertrud på Dalland i Spangereid (g.m. Gjert­ 4 V2 eng. for 55 rdl. i 1676. I 1682 rud Jonsdtr.), Salve Finkelsen Fle- tilpantet han seg dessuten 13 Vt selandsheia i Spangereid (g.m. Siri eng. av arvingene etter broren Ole Omundsdtr. Fleseland), Tore Tol- 197 Eigeland, østre Gårdsnr. 189

Den opprinnelige navneformen, nen, Kalvehagen, Kalveskora, Tytte- Eikiland, er sammensatt av de bærsteinen, Eigekauen, Vassågeren, gammelnorske ordene eiki (eike­ Kjebrokka, Askehauen, Kjellehauen, skog) og landir (land, jordstykker, Skrømtesteinen, Bergebakken, Gras­ grunn). Bare i Lyngdal og Kvås dalen, Gorhola, Løågeren, Badstu- finnes ialt seks matrikkelgårder sletta, Badstuågeren; Litlebekken, med dette navnet. Lokal uttale er Sjelseda, Storågeren, Kålgardågeren, «eijelann» eller «ejjelann», mens Kålgardfeda, Træan, Nebetrøbakken, skrivemåten de siste to-tre hundre Staksvollfeda, Bekkeageren, Okla, år har variert mellom Egeland, Kyrehagen, Kvernebekken, Hesleda- Eegeland, Eigeland og Eikeland. len, Auglandsfeda, Trækleiva, Gun- Østre Eigeland ligger på nordsida hildsågeren, Stølekleiva, Ormebrodet, av Auglandsvannet. Nabogårdene Voddebakkskaret, Husebakken, Lam- er Augland i sørøst, Holta i nordøst, mekjødna, Lammekjødnbekken, Røy- Støle i nord, Fokvelland, Brørås og sehagen, Tarjerskniben, Reibakken, Heia i nordvest og vest, og Eiesland Skora, Klomra, Koddekniben, Fede- i sørvest. Den gamle «Kongeveien» ledet, Veremyr, Seljarbrodet, Seljar- gikk forbi Eigeland under fjellet fladen, Klivemyra, Høgeheia, Hoi- nordøst for husene. Den fortsatte starbakken, Olasbakken, Træborg- videre ned til Auglandsvannet og skarmyra, Svartekjødn, Svartekjødn- tok så opp et skar, hvor Eigeland myra, Småmyrhelleren, Altarsteinen hadde et område som ble kalt Kal- og Huldehola. vehagen. Senere ble gjerne brukt Mellom Eigeland og Augland er en sti nede ved vannet, men i flom- et sted som kalles Ivarkrossen, trolig vær kunne denne være oversvøm­ et grensemerke. Både omkring 1650 met. Først etter krigen kom det kjø­ og på slutten av 1700-tallet het en revei langs Auglandsvannet mel­ av bøndene på Eigeland Ivar eller lom Eiesland, Eigeland og Augland. Iver, og navnet skriver seg sikkert Både innmarka og utmarka på fra en av disse. Eigeland ble utskiftet i 1872. Går­ Ved siden av «Kongeveien», den var da delt i fem bruk: mellom Eigeland og Støle, er en stor heller som heter Høysteinen. Løpenr. 444, Inger Tønnesdtr., 15 eng. Navnet kommer av at en mann på Løpenr. 445, Reinert T. Kolbeinsen, 15 Eigeland brukte helleren som høy- eng. løe. En stein inne i helleren ble Løpenr. 446a, Ole Tobias Øyusen Eies­ skutt vekk av Jakob Berntsen, som land (tidl. Jon Iversen), 7‘/2 eng. laget det til så han kunne ha kyr Løpenr. 446b, Lars Kristiansen Hovden, der. 7>/2 eng. I fjellet nordøst for husene på Løpenr. 447, Jakob Berntsen, 15 eng. gården er en feltspatgruve som har vært i drift et par perioder. Om­ En del lokale stedsnavn er nevnt i kring siste århundreskifte ble det utskiftningskontrakten: Kålvestei- skutt ut prøver, og driften kom i Finnemisjonsstevne ved skolehuset på Eigeland 1925. I første rekke f.v.: Tobias Støle, Maria Jakobsdatter Eigeland, Inga Brøderås, Kitty Kvås (Augland), Toralv Eiesland, Ruth Augland, Tora Eiesland og Einar Augland. Andre rekke: Elene Brøderås, Theodora og August Kvås, Tønnes Nilsen Augland, Kristine Eiesland (Eigehauen), Regine og Kristian Nilsen Eigeland, Andreas Eiesland (Strånnågeren) og Adriane Augland. Tredje rekke: Severine Fokvelland, Inga Eiesland (på Feda), Kristine Eiesland, Abraham Eiesland (Hautun), Gunhild Træland, Tonette Eiesland, Elisabeth Andreasdatter Holta, Andreas Holta, Gunilla Jakobsdatter Eigeland, Gudrun Augland, Anna Augland, Riga Holta, Bertine Holta, Tobine Madland, Inga Eigeland, Johan Augland, Selmer Brøderås, Håkon Madland (emissær), Abraham Eiesland, Peder Madland, Edvard Holta, Thorvald Holta og Ragnvald ... Foto: Hangård gang fra ca. 1910. Fredrik Ekeland på denne er ukjent. Skylda var 3 (1889-1978) fortalte at han arbeidet i huder, og denne sto uforandret helt gruva ett års tid, men den var bare i til 1838. drift i to år. Det ble bygd kjerrevei 1723: landgård i sol- og bakli, ned til Lenefjorden, hvor flatbun­ tungvunnen jord, skog til nede danske fartøyer hentet mal­ brensel, 2 flomkverner til men og fraktet den til Tyskland. husfornødenhet, intet fiskeri. Omkring 1930 tok Tønnes Jensen, 1802: har fornødent kvernbruk og Kvåvig ut en last med kvarts i den­ skog samt torvmyrer til for­ ne gruva. nøden brensel, takst: 350 rdl. pr. hud. Matrikkelopplysninger: Gårdens samlede reviderte skyld Omkring 1617 omfattet østre ble fastsatt til 7 mark 60 øre i 1889. Eigeland en ødegård, men navnet Eigeland, østre 199

Folketall: telse Berge med ødegården lille 1666 3 oppsittere m/5 sønner, 1 Aurebekk i Halse, som tilhørte tjenestedreng, ialt 9 mannlige per­ brødrenes far. soner, 1801 4 husstander, 16 perso­ ' Laurids (Lars) Eigeland skattet av ner, 1835 7 husstander, 30 personer, en halvgård i 1594. Han var i 1600 1875 4 husstander, 11 personer, avløst av 1900 4 husstander, 16 personer, Tore Eigeland, som også finnes i 1930 5 personer, 1960 ingen oppga­ skattemanntall fra 1604 og 1611. I ver. det siste manntallet er han oppført blant «ødegårdsmenn». I 1606/07 Husdyrhold, årlig utsæd, arealer: ble forøvrig Tore Eigeland bøtelagt 1668 2 hester, 21 naut, 24 smaler, for ikke å ha møtt på tinget etter 7»/2 tønne korn. stevning av Didrik Årnes. 1723 1 hoppe, 17 naut, 24 fenner, Povel Eigeland er også oppført 9% tønne korn. blant «ødegårdsmenn» i manntallet 1802 4 hester, 16 kyr, 40 små krøt­ fra 1611, og det samme er en Gun- ter, 10 tønner korn, 2 tønner der Eigeland. Det er noe usikkert poteter. om disse bodde på østre Eigeland 1835 (medregnet Brørås) 3 hester, eller en av de andre Eigeland-går- 19 storfe, 24 sauer, 5 geiter, dene i Lyngdal. 7

omtales Palle Eigeland som Palle Kristen- m. Jon Siversen Holmen, Herad, g. sen. Dette må være feilaktig, ettersom vi 2) m. Karl Karlsen Møskeland), har god dokumentasjon for at hans fars- Gjertrud (g. 1) m. Stigan Andersen navn var Iversen. Imidlertid hadde Palle Tofteland ø., Kvås, g. 2) m. Anen en halvbror som het Iver og som bodde Nilsen Eigebø, Konsmo). Enda ei på ytre Vere i 1647. Denne halvbrorens fulle navn var vel gjerne Iver Rristensen, datter var i live i 1652, men navnet som i så fall må ha vært sønn av Palles hennes er ukjent. mor i hennes ekteskap med Kristen Iver, «en dreng på Egeland», ble i Bergsager. Hun fulgte altså vanlig navne- 1606/07 bøtelagt for å ha hogd sin skikk og kalte opp sønnen etter den tidli­ søster med et vedtre. I 1607/08 måt­ gere avdøde ektemannen. te han betale bot for å ha stukket Det omtalte skiftet fra 1713-15 var for­ Gammel Børgesen Håland fra Hæ- øvrig etter Todne Iversdtr., datter av Iver gebostad i handa med kniv under Vere. Hun døde barnløs, og skiftet regner et bryllup på Gyberg i jula. Dess­ opp hennes nærmeste arvinger både på uten hadde han slått Peder Skram i farssida og morssida. Her er, således fyl­ dige opplysninger om barna etter farens hodet med ei skål. halvbror pa østre Eigeland, men ingen Iver Pallesen og far hans ble bø­ andre søsken eller halvsøsken av faren er telagt i 1639/40 for «urettferdig nevnt. tiendes besvikelse». I 1645 var Iver bosatt på østre Eigeland sammen I Lister lens jordebok fra ca. 1617 med kona og ei tjenestejente. Han heter det at Palle eide selv 5 eng. i skattet i 1644 av % hud i Eigeland, østre Eigeland, men hadde tilpantet og søstrene Birgitte og Guri hadde seg resten av de 3 hudene. Han samtidig % hud sammen som bro­ hadde ellers odel i Holmen (Sig- ren og faren brukte. I 1647 er Iver valdstøl) i Herad, og i 1628 innløste alene oppført som eier av IV2 hud, han hele den gården fra sine søsken men brukte bare 1 hud. I tillegg og medarvinger. I 1643 overdro han eide han hele Holmen i Herad p/3 så Holmen til sønnen Iver. hud), 14 hud i Hagestad i Austad og I 1640-årene eide Palle Eigeland en mindre part i ytre Skomrag ellers hele Biktjønn, som han leide sammesteds. Det ble skiftet etter bort. Han bodde på Eigeland sam­ Iver Pallesen i 1652, og hver av de men med kona og ei datter i 1645, tre brødrene arvet verdier for 21 men da hadde sønnen Iver overtatt rdl., de fire søstrene det halve. Iver en betydelig del av gården. I 1647 hadde i 1651 tilpantet seg 1 hud i eide far og sønn halvparten hver, Eigeland fra Eilef Hagestad for 100 men de brukte henholdsvis 2 huder rdl., heter det ellers. og 1 hud. Palle overlevde sønnen Enka Randi Bergesdtr. giftet seg Iver, og først i 1661 ble visstnok snart på nytt med Ole (Oluf) Tor- skiftet holdt. Samme år heter det at kildsen Svenevig y., f. ca. 1624, sk. enka Gunhild Villumsdtr. brukte 1669. Barn: Iver f. ca. 1655 (ant. d. halve Eigeland med sine barn. uten livsarvinger før 1683), Torkild Iver Pallesen Eigeland, sk. 1652, f. ca. 1658 (kom først til vestre g.m. Randi Bergesdtr. Eiesland ø., sk. Bringsjord og senere til Birkestøl), 1700. Berge f. ca. 1661 (ant. d. før 1700), Barn: Jon f. ca. 1642 (d. 1665), Ole Aslak f. ca. 1664 (sk. 1683, ugift), (var i København i 1669, trolig d. før Guri (ant. d. før 1683). 1700), Kristen f. ca. 1651 (se neden­ Oluf Eigeland ble i 1653/54 bøte­ for), Signe (g.m. Steffen Eilefsen lagt for å ha «besovet» sin hustru Hagestad, Austad), Torborg (g. 1) før vielsen. I 1654/55 måtte både han og naboen Palle Eigeland bøte for ulydighet i skyssferd. I 1661 eide og brukte Ole Torkild­ sen 1 hud i Eigeland på sine egne og stebarnas vegne, men i 1666 var bruket hans 1(4 hud. Ved skiftet i 1669 eide boet 15 eng. i Holmen i Herad, men åsetesretten til den Seglmerker fra østre Eigeland: Tomas Tjodjesen gården hadde Randis datter Tor- 1674 (t.v.) og Kristen Iversen 1699. borg fra første ekteskap arvet. Ole Torkildsen eide ellers 13% eng. odelsgods i Slevdal på Lista, men denne parten skulle hans far ha trolig til østre Eigeland i slutten av makeskiftet bort mot 18 eng. i vest­ 1680-årene. I 1711 var Kristen en­ re Bringsjord. Enka Randi Ber- kemann og bodde sammen med to gesdtr. eide selv Birkestøl (% hud) av barna. Ved skiftet etter kona aret og beholdt den gården etter skiftet. før er opplyst at boet tilkom 1(4 Hun ble boende på Eigeland til sin hud odelsgods i Eigeland. Etter at død og skattet i 1688/89 av 12(4 eng. Kristen Iversen var død, ble eien­ i gården. Svigersønnen Stigan Tof- dommen delt likt mellom to av svi­ teland eide da 2(4 eng., mens søn­ gersønnene. nen Kristen Iversen hadde overtatt * de resterende 15 eng. av det opp­ I 1661 satt enka Gunhild Vil- rinnelige bruket. lumsdtr. med 1(4 hud i østre Eige­ Det ble skiftet etter Randi Ber- land, mens Ole Torkildsen og hans gesdtr. i 1700, og boet ble da ført til stebarn hadde 1 hud. Den resteren­ inntekt 10'/i<> eng. i Birkestøl og 314 de gårdsparten på (4 hud eide og eng. i Eigeland (makeskiftet fra brukte ei av døtrene til Palle Iver­ sønnen Kristen for 314 eng. i Hol­ sen sammen med sin ektemann: men). Ytterligere 5 eng. i Eigeland Ingeborg Pallesdtr. Eigeland, g.m. var pantsatt til Steffen Hagestad. Torkild Tjodjesen Bjelland, Sør- Kristen Iversen Eigeland 0., f. ca. Audnedal, f. ca. 1618. 1651, sk. 1713, g.m. Maren Kri- Barn: Tjodje f. ca. 1663 (kom anta­ stensdtr. Rosfjord, sk. 1710, enke et­ gelig til Bjelland i Sør-Audnedal, ter Peder Rasmussen Rom. hvor det ble skiftet etter en Tjodje Barn: Peder (var i København i Torkildsen i 1710. Han var g.m. Ås- 1710, i Holland i 1713), Iver (var i ne Eriksdtr. Høyland, Sør-Audne- København 1710, Holland 1713, dø­ dal og etterlot seg sønnene Torkild de i Østersjøen ca. 1715 på reise fra og Reier. I skiftet er nevnt at Tjodje Holland til København, sk. 1720, hadde tre søstre). ugift), Mette f. ca. 1682 (se «Peder I 1666 brukte Torkild Tjodjesen % Lenes bruk»), Randi f. ca. 1684 (se hud i østre Eigeland, men det er «Ånen Olsens bruk»), Torborg f. ca. uvisst hvor han og familien senere 1684 (se «Peder Lenes bruk»). ble av. Ingeborg Pallesdtr. var I 1676 fikk Kristen Iversen skjøte fremdeles i live i 1715. Det later til fra sin eldre bror Ole Iversen på at bruket på Eigeland var blitt over­ «alle hans rett og adgang» til Eige­ tatt av ei søster og hennes arvinger: land. Etter at Kristen giftet seg, Birgitte Pallesdtr. Eigeland, sk. bodde han først noen år på vestre 1669, g.m. Gunbjørn Tjodjesen Bjel­ Rom (se bind II, s. 288), men flyttet land, Sør-Audnedal, f. ca. 1616. Eigeland, østre 203 bruker på Eigeland identisk med østre Eigeland til en verdi av 105 Birgittes sønn, Tjodje Gunbjørnsen rdl. Enkemannens halvsøstre Anna Bjelland. Kona hans var vel og Åse Olsdøtre ble utlagt 66/7 eng. kanskje den Anna som bodde alene for innestående arv, Anen Olsen på Eigeland i 1711 og som i så fall Eigeland lh eng. for en fordring i var blitt enke da. Vi vet ellers om boet, Tyge Olsen arvet 3 tø eng., fire barn: Ole f. ca. 1678 (se neden­ mens sønnene Abraham og Ole ar­ for), Berte, Ingeborg f. ca. 1683 (d. vet 1% eng. hver. Det ble senere 1743 på Eigeland) og ei datter til Abraham som tok over hele bruket. (navn ukjent). Sønnen overtok bru­ Abraham Tygesen Eigeland, f. 1757, ket på Eigeland. d. 1789, Ole Tjodjesen (Tygesen) Eigeland, f. g. 1784 m. Marte Marie Toresdtr. Of­ ca. 1678, d. 1755, tedal, f. 1760, sk. 1810 på Oftedal. g. 1) m. Gjertrud Øyusdtr. Eiesland Barn: Tønnes f. 1785 (se nedenfor), ø., sk. 1719. Kirstine 1788-1793. Barn: Anna, Åse, en sønn (døde et­ Det ble skiftet etter Abraham Ty­ ter mora, før skiftet i 1719). gesen i 1789, og bruket på % hud g. 2) m. Kari (Karen) Torjesdtr. Eies­ ble da taksert til 150 rdl. Enka Mar­ land n. ta Marie Toresdtr. giftet seg på nytt Barn: Tjodje (Tyge) f. ca. 1722 (se i 1790 med enkemannen Abraham nedenfor), Torborg f. 1727 (d. liten), Vrålsen Her dalen, som hadde et Toije f. 1729 (d. liten), Torborg bruk på Kinnungsland. De flyttet 1733-1789 (ugift), Toqe f. 1736, Ole imidlertid til Oftedal (s.d.), hvor f. 1740. Marte Marie hadde arvet bruket et­ I det såkalte skoskattemanntallet ter faren. fra 1711 er «Oles kone og to barn» Tønnes Abrahamsen Eigeland, f. ført opp som en av de fire husstan­ 1785, overtok bruket etter mora på dene på østre Eigeland. Mannen var Oftedal (s.d.). Bruket hans på østre vel gjerne fraværende som soldat Eigeland ble i flere år drevet av en under den pågående nordiske kri­ lottbruker: gen. Det samme var etter alt å Odd Børusen Li, Sør-Audnedal, f. dømme naboen Kjell Andersen. ca. 1769, d. 1818, Ennå i 1718 er Ole Tjodjesen opp­ g. 1796 rri. Berte Asea Karlsdtr. Asan ført som soldat i manntallet. Boets v., f. 1775 på vestre Eigeland. gjeld var omtrent 7 rdl. større enn Barn: Bernt Kristian f. 1797 (d. inntektene ved skiftet etter Ole i samme år), Abel Syrene f. 1797 (d. 1755. Gårdsbruket ble overtatt av samme år), Inger Åsea f. 1798, Abel eldste sønn, Serine f. 1801, Berte Katrine f. 1804 Tyge (Tjodje) Olsen Eigeland, f. ca. (g. 1826 m, Anders Tollaksen Balle- 1722, d. 1785, stad, Austad), Berte Åsea f. 1806 (g. g. 1) 1746 m. Asne Omundsdtr Kvel­ 1822 m. Ole Tollaksen Ballestad, land, f. ca. 1711(7), d. 1761. Austad), Trine Elisabet 1809—1810, Barn: Ester 1746-1749, Ester f. 1750, Trine Elisabet f. 1811, Olene Marie Ole 1753-1759, Abraham f 1757 (se f. 1815 (g. 1837 m. styrmann Peter nedenfor), Ole f. 1759. Petersen Fidje, Spind). g. 2) 1762 m. Ingri Hellingsdtr. Gull- Familien bodde på østre Eigeland sletta, f. ca. 1715. så tidlig som i 1797, og ved folke­ Ingen barn. tellinga 1801 er Odd Børusen kalt Ved skiftet etter Asne Om­ soldat og lottbruker. Foreldrene til undsdtr. i 1761 eide boet % hud i kona, Karl Bjørnsen Åsan og Astri 204 E’igeland, østre

Håversdtr., bodde ber også da. De men flyttet kort etter til Augland fleste barna ble født på Eigeland, (s.d.). men Odd og kona hadde tilhold i Åsan i 1806 og 1815 og på Aunevig i Løpenr. 444 - 1809. Disse oppholdene må ha vært Bnr. 1 («Under Kleiva») kortvarige, for i 1810 fikk Odd Bø- Øyu. Tollaksen Holta, f. 1801, fikk rusen skjøte på % hud i Eigeland i 1846 skjøte på bruket for 455 spd. fra Tønnes Abrahamsen Oftedal for fra den mindreårige Kristian Olaus 1.050 rdl. Av kjøpesummen var 50 Tobiassen (ved hans verge Kolbein rdl. betaling for de gamle og «brøst- To massen Eigeland). Øyu, som var feldige» husene. gift med guttens moster, tok follog Ved skiftet etter Odd Børusen i for seg og kona hos sønnen Hågen 1818 ble gårdsbruket taksert til 500 og overlot bruket til ham. spd. I 1819 solgte enka Berte Åsea Hågen Tobias Øyusen Holta, f. Karlsdtr. eiendommen for denne 1835, fødde 5 naut og 3 sauer på summen til Eigeland ved folketellinga 1865 og Elins Siversen Augland, f. 1792, sådde IF2 tønne korn og 3 tønner g.m. Sille Marie Anensdlr. poteter. Han flyttet senere tilbake Barn: Oline f. 1821 (g. 1846 m. Elias til Holta (s.d.) med kone, barn og Sigbjørnsen Eiesland), Anen f. 1823 foreldre. I 1870 ble det gitt tvangs- (kom til Eiesland). auksjonsskjøte på bruket på Eige­ Elias Siversen hadde tidligere land for 380 spd. til drevet ferjestedet Lindelia under Inger Tønnesdtr. Augland, f. 1811, Augland (s.d.). Han og familien ble d. 1879. Ved folketellinga 1875 had­ ikke boende så mange år på østre de hun 3 naut og 3 sauer, mens årlig Eigeland, men flyttet til Mandal utsæd var 1 tønne korn og 6 tønner omkring 1824. I 1825 skjøtet Elias poteter. gårdsbruket for 600 spd. til broren Under utskiftningen på gården i 1872, sa Tobias. I 1853 var forøvrig Elias bo­ Inger til formannen: «Anten må eg ha det satt på Lindland (i Spangereid?). eg he, hell må eg få noge ant i plassen!» Tobias Siversen Augland, f. 1801, d. Da utskiftningen var ferdig, var der en rik 1836, mann med pant i et lite bruk som ville ha g. 1831 m. Gunhild. Tonette To~ overskjønn. Inger uttalte da: «Sjå te å få masdlr. Eigeland, f. 1807, d. 1878. fornøyd han. De kan ta noge frå meg!» Barn: Kristian Olaus f. 1832 (kom til Inger døde ugift i 1878, og bruket vestre Bringsjord), Anne Tomine f. ble overtatt av en brorsønn: 1833 fg. 1858 m. Jakob Matias Fin- Gabriel Nilsen Augland, f. ca. 1846, kelsen Dragland), Oline f. 1835 (g. d. 1885. Han druknet i Auglands­ 1858 tn. enkemann Ståle Tollaksen vannet, men er likevel oppført som Bringsjord). oppsitter av bnr. 1 i matrikkelen Det ble skiftet etter Tobias Siver­ 1889. Da hadde nok en yngre bror sen i 1837. Boet eide % hud i Eige­ forlengst overtatt: land til en verdi av 530 spd. og V2 Kristian Nilsen Augland, f. 1855, d. hud i Brørås verdsatt til 150 spd. 1940. Enka Gunhild Tonette Tomasdtr. er g.m. Regine Elisabet Simonsdtr. Ud- ført opp som oppsitter av bruket på land, Sør-Audnedal, f. 1851, d. 1941. Eigeland (løpenr. 444) i matrikkelen Barn: Nils Kristian f. 1883 (d. sam­ 1838. Samme år giftet hun seg på me år), Nils Kristian f. 1885 (til nytt med Øyu Sigbjørnsen Augland. Augland, senere USA), Inger Sofie De fikk ei datter på Eigeland i 1838, f. 1888 (d. samme år), Gabriel Au- Eigeland, østre 205 gust f. 1890 (gift i USA), Simon Eigeland for 130 rdl. til en av sine Emanuel 1892-1953 (d. i USA), Inga sønner, Katrine f, 1896 (g. 1927 m. Selmer Kristen Pedersen Lene, f. ca. 1704, Tobias Tuen). d. 1787 på Bergsager, De to eldste barna var født på g. 1729 m. Ingri Stillusdtr. Bjerga. Augland, men fra 1888 eller noe før Barn: Lisbet Marie f. 1730, Samuel bodde familien på Eigeland. Kri­ f. 1733, Peder f. 1735, Daniel f. 1738, stian Nilsen og kona fikk i 1893 Torborg f. 1740 (g. 1) 1766 m. Nils skjøte på bnr. 1 fra de øvrige ar­ Steffensen Bergsager, g. 2) 1770 m. vingene etter Inger Tønnesdtr. for Ansten Jonsen Kvelland, til Tosås i 2.000 kr. Ved folketellinga 1900 Herad), Abigal f. 1743 (g. 1) 1768 tTL bodde her i tillegg til familien: Ja­ Tønnes Torkildsen Ramsland i., kob Andreas Abrahamsen, f. ca. bodde på Biktjønn og Træland, g. 1826 i Lyngdal, fattiglem, ugift. 2) 1781 m. Nils Salvesen, bosatt på Kristian Nilsen overtok senere Biktjønn, Træland og indre Rams­ også farsbruket på Augland, og det­ land), Gabriel f. 1746, Rebekka f. te gikk videre til sønnen Nils. De 1749 (g. 1783 m. Ole Jonsen d.e. tre gjenlevende barna, Nils Kri­ Landrud, kom til ytre Ramsland), stian, Gabriel August og Inga Ka­ Arian f. 1752 (skipsfører, bodde på trine, overdro i 1956 bnr. 1 på Jåsund i Spangereid). Eigeland som gave til Inga Katrines I 1743 svarte Kristen Pedersen eldste datter, formueskatt av 35 rdl. i gods. Han Anne Torbjørg Tuen, f. 1928, g. makeskiftet bort bruket på Eige­ 1955 ru. Sverre Nilsen, Hidra. De land i 1746 og betalte dessuten 154 skjøtet i 1974 eiendommen over på rdl. i mellomlegg for et større sønnene, gårdsbruk på Bergsager. Senere Einar Nilsen, f. 1956, og Olav Nil­ bodde Kristen på Kinnungsland, sen, f. 1959. De siste årene er for det Ramsland og Biktjønn. meste jorda blitt leid bort til beite. Den som overtok bruket på Eigeland ved makeskiftet i 1746 var Tomas Karlsen Kvelland, «Peder Lenes bruk» g. 1) 1733 m. Kari (Karen) Jonsdtr. % hud Bergsager, f. ca. 1669, d. 1738, enke Melte Kristensdtr. Eigeland ble gift etter Jens Jensen Revsvollen, øvre med Osmund Osmundsen Fokvel- Berge. Ingen barn. land, og de bodde på østre Eigeland g. 2) 1739 m. Berte Jonsdtr. Herdalen, i årene 1718-20. Kort etter flyttet de f. ca. 1704, d. 1781. til nedre Eiesland (s.d.), og bruket Barn: Karen f. 1740 (g. 1765 m. Øyu på Eigeland ble da overtatt av Met­ Tollaksen Holta), Jon f. 1743 (se tes yngre søster, nedenfor). Torborg Kristensdtr. Eigeland, g.m. Familien hadde tidligere bodd på Peder Pedersen Lene. I 1720 fikk Bergsager (se bind II, s. 516), og Peder kjøpebrev fra svogeren og begge barna var født der. I 1779 tok odelsarvingen Peder Kristensen på Tomas og Berte follog hos sønnen ca. 10% eng. med åsetesrett til •% Jon mot å overdra alt sitt løsøre og hud. Det er vel tvilsomt om Tor­ bruket på % hud til ham. borg og Peder bodde på Eigeland; Jon Tomassen Eigeland, f. 1743, d. de hadde i lengre tid hatt et bruk på 1821, Lene (s.d.) og beholdt dette. I 1730 g. 1771 m. Elisabet Markusdtr. Mø- skjøtet Peder Pedersen % hud i skedal, f. 1742, d. 1818. t ! 243

Kvelland

Gårdsnr. 153

Lokalt blir gårdsnavnet uttalt Andre fortidsminner eller funn av «kvællann». De vanligste skrivemåter oldsaker på gården er ikke kjent. i kilder fra 1600- og 1700-tallet er Lengst øst i Kvellands utmark går «Quellandt» eller «Qvelland», men dalføret Londalen i nordøstlig retning også former som «Quadland» og innover mot Madland. Der hvor dalen «Qvedan» ble brukt. Navnet byr på er på sitt smaleste ligger en grushaug flere tolkningsmuligheter. Som nevnt som kalles Røsetua. Litt lenger inne, under Lillekvelland (gnr. 147) gir på vestsida av dalføret, ligger et sted professor Rygh i «Norske Gaardnav- som bærer navnet Haugri (tidligere ne» ikke noen forklaring som passer, muligens Haugareid). Det er gammel men Magnus Olsen har tolket navnet tradisjon på Kvelland at der skal ha som Kvernland etter vanndrevet bodd en mann som het Odd (noen kvern. En annen mulighet er det mener han het Øyu). Etter sigende slo gammelnorske verbet kvetia, kvede han seg ned som eneboer her inne på eller synge, som kanskje kan henspille heia p.g.a. religiøse grublerier. I nær­ på lyden fra Kvellandsfossen i elva. heten av Haugri finnes idag både Gårdens tun og innmark ligger i ei rydningsrøyser og rester etter stein­ stor gryte eller nesten innelukket dal, murer. På motsatt side av Londalen, og dette gjør det fristende å koble omtrent på høyde med Haugri, var navnet sammen med det gamle ordet Karl Kvelland med sin far under kvæv, som ifølge Ivar Aasen betyr et første verdenskrig og pløyde opp et lavtliggende, innesluttet sted, liten par dekar jord. Oppdyrkingen hadde dal omringet av fjell. sammenheng med forsøket på å øke Kvelland ligger ved Riksvei 43, to- kornavlen i landet. Under pløyinga tre kilometer nord for krysset med kom for dagen fin, gammel jbrd som E-18 på Rom. På sletta sør for gården tydelig bar preg av å ha vært dyrket er funnet steinheller som viser hvor tidligere. I lang tid etterpå kunne den den gamle rideveien gikk. Nord for gamle kultur jorda sees som en firkant gården var det ikke farbart langs elva i åkeren. Eventuelle husmurer i nær­ før den nye veien kom i begynnelsen heten kan ha blitt slettet ut ved ras. I av vårt århundre. Veien fra Kvelland 1846 var det f.eks. flere ras i Lyng- til Foss gikk da opp den bratte Geite­ dalsdistriktet, og ett av dem gikk i stien og over heia. Londalen. Alt i alt tyder flere ting på Nabogårdene til Kvelland er ytre at det har vært fast bosetting i områ­ Foss i nord, Risbakken i nordøst, det ved Haugri, men en tidfesting av Nenningsland i øst, østre Høyland i denne er vanskelig. I Lister lens jor­ sørøst, Prestegården i sør, Bringsjord debok for ca. 1617 fer Kvelland opp­ og Grimshammer i vest. ført med en ødegård, og i 1666 er På et lite høydedrag på sletta mel­ nevnt en husmann under gården. lom veien og elva, sørvest for Tvør- Kanskje er dette spor som peker inn­ åsen, ligger to-tre gamle gravhauger. over mot Haugri? Kvelland 245

1723 2 hopper, 30 naut, 54 fenner, Bjermod Tostensen Foss. På nytt 16'A tønne korn. hadde så Amund innløst jorda, denne 1802 5 hester, 26 naut, 85 små krøt­ gang for 6 daler. ter, 18 tønner korn, 4 ¥2 tønne Foruten den vidløftige dattera Turi, poteter. kjenner vi til to barn etter Amund 1835 6 hester, 50 storfe, 11 sauer, 7 Kvelland: Øyu (se nedenfor) og Tor- griser, 21% tønne korn, 37 tøn­ borg (g.m. Laurids Madsen Foss y.). ner poteter. Blant de lagrettesmenn i Lyngdal 1866 3 hester, 22 storle, 11 '/« tønne som i 1591 underskrev hyllingsbrevet korn, 19*/2-221/2 tønne poteter. til kong Christian IV var også Bent 1875 4 hester, 26 storfe, 23 sauer, Kvelland og Peder Jensen Kvelland. 177/24 tønne korn, 3114 tønne En Bjermod Kvelland skattet i klasse poteter. med «husmenn og innerster» i tids- 1939 4 hester, 39 storfe (derav 23 rommet 1611—18. kyr), 22 sauer og lam, 3 geiter, 6 Øyu Amundsen (Ånonsen) Kvel­ kaniner, 61 høns og kyllinger, land, sk. 1635, 347,0 dekar jordbruksareal (der­ g. 1) m. Åse Bergsdtr. Berge ø. av 6,5 dekar hvete, 4,5 dekar Barn: Adlu el. Otlu (se nedenfor), rug, 17,0 dekar havre, 9,0 dekar g. 2) m. Gjøa Davidsdtr. poteter, 3,5 dekar forbete, 290,0 Barn: Torborg (g.m. Ansten Børgesen dekar eng til slått og 10,0 dekar Eiesland, bodde ei tid på Nennings- eng til beite). land ø.). 1959 Kvelland og østre Høyland: 5 Øyu Kvelland skattet av en fullgård hester, 47 storfe (derav 22 kyr), i 1594 og er ellers nevnt i skatteliste­ 9 sauer og lam, 2 haner, 114 ne til og med 1625. Han var utvilsomt høns og kyllinger, 226,3 dekar en av samtidas aller rikeste menn i jordbruksareal (derav 7,5 dekar Lyngdal og eide omkring 1617 jorde­ bygg, 3,5 dekar havn*, 2,7 dekar gods i følgende gårder: 3 huder i grønnfor, 14,0 dekar poteter, 5,8 Kvelland, 2 huder i Nenningsland ø. dekar forbete, 2,4 dekar for- sammen med svogeren Laurids Foss, margkål, 148,5 dekar eng til % hud i Ramsland, P/2 hud i Røyd- slått og 33,0 dekar kulturbeite). land, 1% hud i øvre Berge, 2 huder i ytre Foss, 1 hud i øvre Blåka i Eiken, 3 huder i Skeie i Eiken (sammen med EIERE OG BRUKERE «sine medeiere») og 1 hud i Ågsed i AV KVELLAND Bjelland (nå Laudal). Tilsammen blir Amund (Ånon) Reidulvsen (Reier- dette 15% hud (eller noe mindre p.g.a. sen) Kvelland er nevnt i et gammelt at noe av godset var sameie med brev fra 1566. Her kunngjør han hvor andre). mye hans datter Turi Amundsdtr. I 1619 utstedte Øyu Kvelland gave­ skylder ham og som hun etter hans brev til sin datter fra første ekteskap død plikter å betale til boet. Turi på fjerdeparten av alt sitt løsøre og hadde bl.a. fått 1 hud i ytre Foss i tiendeparten av sitt jordegods. Den hjemmefølge (heimefye) av far sin, sistnevnte parten utgjorde 14 engelsk, men etter en leiermålsforseelse var som dattera Adlu og hennes mann denne gårdsparten blitt konfiskert av overtok i hovedbølet Kvelland. kronen. Faren hadde senere innløst Det ble holdt skifte etter Øyu godset for 24 lodd sølv og igjen over­ Kvelland på ytre Berge den 8. oktober latt det til dattera. Kort etter hadde 1635. Boets jordegods var som følger: hun pantsatt den ene huda i Foss til 6 eng. i Kvelland, 1 hud i Nennings- 244 Kvelland Det har vært flere utskiftningsfor- Hegebrådet, Pramstøa, Spannstein, retninger på Kvelland. Den første ble Vollen, Stislåtta, Høgemonbrådet, holdt i årene 1837-39 og omfattet bå­ Mannekloppen, Bjørnåsen, Prestle- de innmarka og utmarka. Oppsittere det, Brydneledet, Flintemonen, Lak- var da Karl Karlsen, Abraham To- sevollen, Høylandsbekken, Grims- biassen, Samuel Sigbjørnsen og enka hammerbekken, Fædnerhusbekken, Maren Finkelsdatter. Midvollen, Agreflådtomta, Store Græs- Ny utskiftning ble holdt i 1882 åsen, Bronebakken, Kleppåsen, Kjen- mellom følgende partseiere: nevollen.

Løpenr. 565a- Olaus Paulsen « 565b Sofie Olausdtr. Matrikke lopp lysninger: « 566 Karl Karlsen d.e. og Jens Kilder fra første halvpart av 1600- Karlsen (bruket delt) tallet har noe forskjellige angivelser « 567a og 568b Tollak Larsen av Kvellands gamle skyld: 6 huder 6 « 567b Karl Karlsen d.y. eng. (ca. 1617), 6 huder 3V2 eng. (1647, « 568a Karl Karlsen d.e. og Jens 1666), 6 huder 53/4 ks. (1661). Kanni­ Karlsen (delt) kene i Stavanger eide 3 huder, mens 3 huder var bondegods. Resten tilhørte Utskiftningen var innskrenket til å Å kirke. Matrikkelen 1668 satte ned omfatte en del forandringer av tidli­ skylda til 5V2 hud, og kannikenes part gere gjeldende forhold, forøvrig ble dermed redusert til 2% hud. skulle de eldre bestemmelser gjelde. 1723: landgård i sol- og bakli, skog Ved overutskiftning i 1883 ble det til husbehov og brensel, noe ei­ imidlertid bestemt at underutskift- keskog til salg, 3 flomkverner, ningen skulle oppheves og settes fiskeri av 2 laksekar og 1 not i fullstendig ut av kraft. elva, lett- og tungvunnen jord. Ny utskiftning av gårdens innmark 1802: har et laksefiskeri, foruten ble avsluttet i 1926. kvernbruk og brenselskog, Utskiftningskontrakten fra 1837-39 takst: 500 rdl. pr. hud. «Går­ inneholder en god del lokale steds­ den er ualminnelig høyt navn: Kvernebekken, Salebakkene, skyldsatt og svarer, for ube- Einerhola, Stormyra, Høylandsdalen, kjente årsaker forhen, meget Små-Lauskaren, Lauskarfjellet, Kjer­ mere skatt enn andre gårder.» ret eller Prestestemmen, Londraget, I matrikkelen 1889 fikk Kvelland Londalsslåttene, Mossebjerg, Stak- 18 mark 83 øre i revidert skyld. kemyra, Røybakkleiva, Veisebekken, Sankestigjerdet, Svinefjellet, Selje- fjellet, Hunneskåret, Husefjellet, Folketall: Karten, Kartebekken, Rugmoen, Rug- 1666 4 oppsittere m/7 sønner, 2 monåkeren, Haueskaret, Brydnebak- tjenestedrenger, 1 husmann, ialt 14 kane, Agsteveien, Lågemonkroa, Tvør- mannlige personer, 1801 5 husstan­ åslia, Dugan, Hesvad, Lyglemonbrå- der, 24 personer, 1835 6 husstander, det, Sølberlia, Lågemonen, Høgemo- 27 personer, 1875 7 husstander, 27 nen, Graderhaugen, Skiljerbakken, personer, 1900 6 husstander, 23 per­ Heiebrådet, Stødalen, Pramstykket, soner, 1930 23 personer, 1960 28 Stuestykket, Sommeldammel eller personer. Sommeldommel, Eigedalen, Grostøl- slåtta, Hesteskåret, Gildrehaugen, Husdyrhold, årlig utsæd, arealer: Rentlehaugen, Skodhoggene, Høybrå- 1668 4 hester, 36 naut, 50 smaler, det, Flegevollen, Ærdalen, Siljeblen, 13% tønne korn. Kvelland

Bumerker fra Kvelland. Fra venstre Peder Jensen 1591, Øyu Amundsen 1610 og Karl Karlsen 1713. land med underliggende Birkestøl, 1 Kvelland senere samme år ble Bjørn hud i Røydland, 2 huder i ytre Foss, 1 tildelt 2 huder i ytre Foss, 3 eng. hud i Ågsed i Bjelland og 1 hud i Kvelland og 1 hud i Vågsvoll. Ansten Vågsvoll på Lista. Godset, som samlet fikk 1 hud i Nenningsland med Bir­ utgjorde 6 huder 6 eng., ble delt like kestøl, 3 eng. i Kvelland, 1 hud i mellom halvsøstrene Adlu og Torborg Røydland og 1 hud i Ågsed, men var Øyusdøtre og deres ektemenn. åpenbart ikke tilfreds med denne for­ Adlu (Otlu) Øyusdtr. Kvelland, delingen. Særlig var det eiendommen g.m. Bjørn Stålesen Møskeland. på Foss han var ute etter. Ansten fikk Barn: Øyu (se nedenfor), Helge (se nesten lurt svogeren med på en semje nedenfor), Karl (se nedenfor), Joran om nytt skifte av arvegodset, men (g.m. Sigmund Vrålsen Kvås ø.,Kvås). Bjørns hustru og arvinger satte seg på I 1598 fikk Bjørn Stålesen, Adlu bakbeina. Saken kom opp for retten, Øyusdtr. og ett av deres barn bygsel- men i lagmannsdom 21. september brev fra Domkapitlet i Stavanger på 1636 ble det slått fast at den nye den halvparten av Kvelland som til­ skiftekontrakten som Ansten Nen­ hørte domkapitlet og som sognepres­ ningsland la fram ikke var rettsgyl­ ten i Stavanger hadde inntektene av. dig. Derimot gikk Bjørn Kvelland fri­ Bygselbrevet skulle gjelde for deres villig med på at svogeren skulle få livstid. Som nevnt ovenfor fikk Bjørn tilbake det han året før hadde sådd og Adlu i 1619 gavebrev på ytterligere på ytre Foss. 14 eng. bondegods i Kvelland fra I 1638 ville Bjørn Kvelland overlate gamle Øyu Kvelland. Omkring 1617 halve bruket i Kvelland til sønnen eide dessuten Bjørn Kvelland 1 hud i Helge. En del av godset tilhørte kan­ Vågsvoll på Lista. Denne gårdsparten nikene ved domkapitlet i Stavanger, solgte han i 1639 til Lars Gundersen og en del forhold omkring bygselret- Sande (i Feda?). ten av gården måtte bringes i orden. Da gamle Øyu Kvelland var død, Bjørn Kvelland skattet av 2 huder ble det krangel og rettssaker mellom 8V2 eng. i Kvelland så sent som i 1644, hans to svigersønner Bjørn Kvelland men hadde da etter alt å dømme og Ansten Nenningsland. Allerede før overlatt gårdsdriften helt til sønnene formuen etter Øyu var blitt skiftet og sine. I 1647 eide Bjørn dessuten IV2 delt mellom arvingene, hadde Ansten hud V2 eng. i Håland. tatt i bruk en del av ytre Foss. På I 1655 var Bjørn død, og arvingene tinget 29. juni 1635 ble han dømt til å etter han og kona Adlu skiftet ialt 2 avstå både utsæd og avling til Bjørn huder 18 eng. i Kvelland mellom seg. Kvelland. Ved skiftet etter Øyu Godset ble utloddet slik: Jon Svei- Kvelland 247 nungsen Augland (på konas vegne) 2 Reiersdtr., og de hadde minst to barn: huder, Ansten Eiesland 3 eng., Øyu Øyu f. ca. 1634 (kom til ytre Foss) og Helgesen 6 eng., Karl Kvellands barn Adlu. P/2 eng., Sigmund Kvås P/2 eng., I 1647 eide Helge 2 huder 10’At eng. Anbjørn Øysteinsland P/2 eng., Lars fedevare i Kvelland sammen med fa­ Hesteland P/2 eng., Torkild Birkeland ren, men brukte bare P/2 hud P/e P/2 eng. og Ansten Bjørnsen Opsal og eng. selv. Samtidig eide han 2 eng. i hans medarvinger 1 ¥2 eng. Karl Kvel­ ytre Foss og ¥4 hud i Vågsvoll på lands barn ble tilbyttet 1 hud i Kvel­ Lista. land. Vi skal videre ta for oss de Helge Kvelland døde i første halv­ nærmeste arvinger og etterfølgere til part av 1650-årene. I 1655 solgte enka Bjørn Stålesen på Kvelland. Astri Reiersdtr., sønnen Øyu og dat­ * tera Adlu 6 eng. bondegods i Kvel­ land for 60 rdl. og ei ku til Jon Svei­ Øyu Bjørnsen Kvelland var blant nungsen Augland. Enka Astri fikk lov oppsitterne på Kvelland i 1645 og var av Jon til å bruke ¥2 hud kannikgods i da en gift mann. Kona var visstnok gården så lenge hun var ugift. Snart datter av Sveinung Augland, og de giftet hun seg imidlertid på nytt med hadde sønnen Ansten, som døde ung Nottung Tjølsen Grøvan og flyttet til og barnløs. Øyu brukte i 1647 P/2 hud ytre Foss (s.d.). P/6 eng. fedevare i Kvelland, nøyak­ * tig like mye som brødrene Helge og Karl. Han bodde ennå på gården i Karl Bjørnsen Kvelland er nevnt på 1648, men flyttet omkring 1650 til gården i tidsrommet 1644 1651/52. ytre Foss. I 1644 eide han 1 hud i ytre Foss Allerede i 1618/19 var Øyu Kvel­ sammen med brødrene Øyu og Helge land blitt bøtelagt for leiermål, trolig samt Jon Augland. Karis bruk på med Åse Bergsdtr. (senere g.m. Nils Kvelland var i 1647 like stort som Sal vesen Berge). Resultatet av denne brødrenes, d.v.s. IV2 hud 1 Ve eng. forseelsen ble ei datter, Ingri Øyusdtr., g.m. Jon Sveinung- Karl Bjørnsen var etter alt å demme den første i ei lang, sammenhengende rekke av sen Augland, f.ca. 1614, sk. 1695. Jon Karl’er på Kvelland. Fra ham har navnet Sveinungsen flyttet til Kvelland om­ Karl gått fra far til sønn i slektsledd etter kring 1655. I 1661 brukte han i alt 2 slektsledd helt opp i vår tid, og siste skudd huder 12 ¥2 ks. i gården. Av dette eide på stammen er foreløpig den ellevte Karl han selv 1 hud 7 ks. og leide dessuten Kvelland i rekkefølge. 1 hud av kannikene i Stavanger, 3 ks. I kilder fra 1640-årene er navnet gjeme av Ansten Eiesland og 2¥z ks. av Å skrevet «Kalff», og Karl er vel egentlig en kirke. Hele bruket hans var i 1666 på «europeisering» av det gamle norske navnet 2 huder 2 eng. Kort etter flyttet fa­ Kalv. På Kvelland ble navnet helt opp mot milien tilbake til Augland og vil bli våre dager uttalt «Kall», altså uten r-lyd. nærmere omtalt i tredje bind. Jons part i Kvelland ble overtatt av broren Karl Bjørnsen var gift og hadde Tollak (se videre under Tollak Aug- minst to barn: Karl f.ca. 1655 (se lands bruk»). «Karl Karisens bruk») og Ranni (g.m. * Torkild Mikkelsen Foss y.). Kona hans ble trolig enke omkring 1655. Helge Bjørnsen Kvelland bodde i Hun giftet seg på nytt med 1636 på ytre Foss, men overtok trolig Nils Bjørnsen, f. ca. 1632, sk. 1701 halve farens bruk på Kvelland et par på Møskeland. år senere. Kona til Helge het Astri Barn: Bjørn f. ca. 1659 (se «Bjørn 263 Lene Gårdsnr. 195

Gården Lene ligger innerst i den Funnet ble gjort ved tørrlegging av smale og ca. 10 km lange Lenefjor­ myrlendt område, og gjenstanden den, en fjord som er nesten helt oppbevares på gården. innelukket. Bare gjennom det Lensregnskapene fra begynnel­ smale og grunne Jåsundet er Lene­ sen av 1600-årene vitner om en fjorden forbundet med Grønsfj or­ ganske livlig trafikk i Lenefjorden den og havet utenfor. Det antas at på denne tida. Hvert år anløp gjer­ gårdsnavnet Lene opprinnelig kan ne et titalls skuter fra utlandet, ha vært navnet på selve fjorden og helst danske, hollandske, engelske avledet av det gammelnorske ad- og skotske fartøyer med en drek­ jeklivet linr, dvs. linn, mild, rolig. tighet på 7-30 lester. De lastet med Dette måtte da sikte til at Lenefjor­ seg trelast fra distriktet, oftest bjel­ den vanligvis var roligere på over­ ker, stolper, knær, krumholt og flaten enn den utenforliggende andre materialer til skipsbygging, Grønsfj orden eller havet utenfor men også pumpetrær til bruk i Spangereid. pumpeanlegg og bandstaker til Lenes eiendom strekker seg et tønneband. Det meste av trelasten stykke utover på begge sider av var eik, men denne eksporten var fjorden. Nabogårdene er Dåla i sør­ underlagt strenge restriksjoner, så øst, Haddeland både i sørøst og også osp og lønn ble tatt. Omkring nordøst, Grummedal i øst, Home- 1605 var det Nils Lene som var tol­ land i nordøst, Grubbelia, Fidja, ler i ljorden, og han krevde inn bå­ nedre Eigeland og Fladen i nord, de rorstoll (toll på anløp, beregnet Oftedal og Kinnungsland i nord­ etter fartøyets drektighet) og i til­ vest, Skåd i vest, og endelig Holta i legg lastetoll av utlendinger. Dess­ sørvest. Ødegårdene Grummedal uten hadde han selv krav på en og Fladen lå i Lenes utmark da de ytelse som ble kalt sko og lerret, ble oppryddet på 1600-tallet og ble men i stedet for disse varene ble regnet som plasser under Lene til vanligvis gitt en fast avgift i penger. langt inn på 1700-tallet. Den nedre Også Jåsund ved utløpet av fjorden delen av Fladen ble skyldsatt som var tollsted. egen matrikkelgård. Den øvre de­ Det meste av ferdselen over land len, som strekker seg inn til utløpet gikk også om Lene. Den gamle ri- av Grubbevannet, ble imidlertid deveien tok utover på østsida av liggende under hovedgården og har fjorden til Urviga, der den fortsatte i dag bnr. 4 under Lene. opp i heia og videre østover. På Bosettingen på Lene går ganske Lene hadde de også større båter sikkert langt tilbake i tida, men som kunne ta med både folk og gravhauger eller andre fortidsmin­ hester ut fjorden. I en periode ble ner er ikke registrert på gården. Li­ de som reiste med kjøretøyer frak­ ke sør for hovedbygningen på br. 1 tet over fjorden med ferje mellom er imidlertid funnet underliggeren Lindelia og Sandnes, men fra 1820- til ei gammel dreiekvern av granitt. årene ble denne virksomheten 264 Lene overflødigjort av den nye kjøre­ der et kraftig haglvær ble kornet veien om Lene. Ellers var det gjest­ ødelagt på Lene, men ikke på Fla­ giveri på Lene så tidlig som i 1720- den. Lene fikk noe korn fra Fladen, årene, og denne geskjeften eksister­ som til gjengjeld fikk almetreet. En te også på 1800-tallet. annen tradisjon forteller at eien­ Like ved E-18, et stykke opp i domsforholdet skriver seg fra «bar- Lenebakken, sto inntil for ganske kebrødstida», da folkene på Fladen få år siden restene av et gammelt ble gitt tillatelse til å bruke alme- almetre. Treet befant seg på Lenes barken i brødet. Av utskiftnings- grunn, men tilhørte nabogården kontrakten fra 1845 går det forøvrig Fladen. Det ble regnet som et min­ fram at Fladen eide mer enn ett ne fra nødstida i krigsårene 1807- almetre på Lenes eiendom: 14, da man måtte blande bark i «Det bemerkes at hver haver sin brødmelet. Minst et par ganger ble Hugsteskov paa sin tildeelte Eiendom treet spart ved veiutbedringer, men med Undtagelse af Almetræer, hvor Fla- en bil som kjørte utfor i 1976 gjorde demanden beholder sin gamle Eiendom i Almer som er staaende paa Peder Nielsen ende på de siste restene av «Fla- og John Gabriels Eiendom ...» dens alm». På folkemunne er det Innmarka og utmarka på Lene litt forskjellig tradisjon om bak­ ble utskiftet ved overskjønn sfor- grunnen for Fladens eiendomsrett retning i årene 1844-45. Utskift- til treet. En versjon forteller at un- ningskontrakten er rik på lokale stedsnavn: Buledet, Postveien, Rore- heia, Kalvehagen, Slibesteinslia, Blø- dekjerret, Helvedesdalen, Kvernebek- ken, Eplehagen, Sellvollen, Skålveien, Naudevollågeren, Leirbekken, Flade- fjellet, Kildalen, Kildalsbakken, Skjeggmyra, Lillemyrhagen, Steggen, Steggågeren, Kirkeledet, Librodet, Saltvollen, Storågeren, Krogen, Kro- gensslåtta, Sletta, Vaglikjerret, Bås- myra, Lierbakken, Rognlia, Steggle- den, Ådneshella, Ødegårdsvollen, Rø- sefjellet, Nodevollen, Ødegårdsstyk- ket, Flegetangen, Panterheia, Vromy- ra, Svines, Syvertshagen. I 1911 ble foretatt utskiftning av Panterheia mellom Karl Pedersen (bnr. 1), Peder K. Pedersen (bnr. 2) og Jakob Eilertsen Fladen, sist­ nevnte som eier av Hestebeite. For­ øvrig er nevnt stedsnavnene Johns- knodden, Johnsmyra, Skoghola, Kletjørnet, Kletjørnsheia, Åsaslåtta, Brynningsdalen, Loftstjørnet, Lofts- bergan og Rådnemyra.

Matrikkelopplysninger: Fladens alm i Lenebakken, foto fra 1930-årene. Lene skyldte 2 huder først på Lene w 265

Lene 1986. Foto: O. Lian.

1600-tallet, og denne skylda ble Matrikkelen 1889 fastsatte går­ stående uforandret også etter at dens samlede reviderte skyld til 10 Grummedal og Fladen ble matri­ mark 52 øre. kulert som egne gårder. Fram til ca. 1660 var hele gården krongods. Folketall: 1723: Lene - sjøgård i solli, lett- og tungvunnen skarp jord, tre 1666 1 oppsitter, 3 tjeneste­ husmannsplasser (øvre Fla­ drenger, 2 husmenn, ialt 6 mannlige den, nedre Fladen og Grum­ personer, 1801 4 husstander, 22 per­ medal), skog til brensel og litt soner, 1835 7 husstander, 27 perso til utsalg av brenneved, 1 ner, 1875 4 husstander, 25 personer, flomkvern til husbehov og 1900 4 husstander, 19 personer, noe hjelp for almuen. 1930 Lene og Grummedal tilsam- Øvre Fladen - landgård i sol- men 19 personer, 1960 Lene og Grummedal tilsammen 10 perso­ og bakli, tungvunnen jord, ner. ringe skog til brensel, fore­ slått skyldsatt til 4 eng. 1802: Lene - har fornøden skog til Husdyrhold, årlig utsæd, arealer: brensel og kvernbruk, ligger 1668 1 hest, 14 naut, 16 smaler, 5 ved Lenefjorden, bekvemt tønner korn. for sjøfiskeri, takst: 550 rdl. 1723 Lene: 2 hopper, 10 naut, 40 (pr. hud). fenner, 6 tønner korn. Øvre Fladen - ingen herlighe­ Øvre Fladen: 4 naut, 10 fenner, ter, takst: 60 rdl. 214 tønne korn. 266 Lene 1802 Lene: 3 hester, 13 naut, 86 små nevnt er i regnskapsåret 1607/08. Vi krøtter, 6-7 tønner korn, 3 vet om to sønner: Jørgen (se neden­ tønner poteter. for) og Nils (nevnt 1612/13, da Tron Øvre Fladen: 1-2 kyr, 1 tønne Torkildsen østre Rom ble bøtelagt korn, 'Is tønne poteter. for å ha hogd til ham med ei øks). 1835 3 hester, 13 storfe, 13 sauer, Jørgen Nilsen Lene bygslet i 1608/ 6s/s tønne korn, 8V2 tønne po- 09 halve Lene, 1 hud krongods, et­ teter. ter faren, men i 1611 var han eneste 1866 1 hest, 16 kyr, 16 sauer, 8’/6 skattebonde på gården. Han hadde i tønne korn, 17-18 tønner po­ 1607/08 bygslet .gården øvre Foss i teter. Kvås sammen med Kristen Laurid- 1875 2 hester, 25 storfe, 26 sauer, sen, men i 1610/11 overlot han sin 75/s tønne korn, 17 tønner po­ halvpart der til Kristen. teter. I lensregnskapenes sakefallslister 1939 Lene og Grummedal: 4 hester, (bøteregistere) finner vi flere gan­ 32 storfe (derav 17 kyr), 17 ger Jørgen Lene. Han ble i 1610/11 sauer og lam, 5 griser, 186 'bøtelagt for å ha hogd Sveinung høns og kyllinger, 1 bikube, Stenersen i handa på Lene og sam­ 140,0 dekar jordbruksareal tidig ha slått til Halvor Osmundsen (derav 5,0 dekar hvete, 11,0 Moland i ansiktet. I 1611/12 hadde dekar havre, 8,0 dekar poteter, han slått i hjel en Tommes Ander­ 1,0 dekar forbete, 100,5 dekar sen, men saken ble regnet som eng til slått og 10,0 dekar eng oppgjort etter at Jørgen hadde be­ til beite). talt 13V2 rdl. i bot og 10 rdl. i fred- 1959 3 hester, 16 storfe (derav 6 kjøp til kongen. I 1612/13 vanket kyr), 16 sauer og lam, 27 gri­ det bøter fordi Jørgen hadde stuk­ ser, 43 høns og kyllinger, 30 ket drengen til Didrik Årnes med bikuber, 108,0 dekar jord­ kniv og dessuten hadde slått bruksareal (derav 5,5 dekar drengen til herr Peder i Sør-Aud- poteter, 9,5 dekar brakk åker, nedal med et glass så han mistet ei 72,5 dekar eng til slått og 18,0 tann i et festensøl (festerøl) på Gå­ dekar kulturbeite). re i Spangereid. Disse forseelsene gjorde nok sitt til at Jørgen ble en «forarmet» EIERE OG BRUKERE AV LENE mann og restet på skattene både for Nils Jakobsen Lene er den første 1611 og 1612. Han mistet bygselen kjente av kronens leilendinger på til Lene, og en ny mann, Peder Po- gården. Han opptrådte som lens­ velsen, ble innsatt som kronens mann i Lyngdal ved hyllingen av leilending på gården. Naturlig nok Kristian IV i 1591. Lene er ikke satte dette vondt blod, og i 1618/19 rned i skattelista fra 1594, men både ble Jørgen Lene ilagt en bot på hele i 1600 og 1604 svarte Nils Lene 33 rdl. for å ha overfalt Peder Po- skatt av en halvgård. I 1601 er en velsens folk i hans eget hus og ville annen person, Simon på øvre Foss i drepe dem. Kvås, omtalt som lensmann i dis­ Jørgen Nilsen dukker opp igjen triktet, men iallfall fra 1604 var det på øvre Foss i 1630-årene, og der igjen Nils Lene som var lensmann. var han siden kronens leilending til Han var samtidig tollfogd med an­ han døde omkring 1658. Han var svar for tolloppkrevingen i Lene­ gift "med Guri Stålesdtr. Bringsjord fjorden. Siste gang han finnes 0., men hadde trolig vært gift også Lene 267 en gang før. Av barna kjennes dis­ leilendingene og kreve førstebygsel se: Nils f. ca. 1616 (til Grøvan), Gut­ på nytt. Ennå da manntallet ble tatt torm f. ca. 1634 (til øvre Foss), Ståle opp i 1664 ble Peder Skåning, søn­ f. ca. 1637 (til øvre Foss), Guri (g.m. nen Peder og svigersønnen Kristof­ Kristen Torjussen Madland ø.). fer regnet som oppsittere på Lene, Peder Povelsen Skåning, f.ca. 1579, men kort etter måtte de flytte. En­ bygslet hele Lene av kronen i 1614/ delig dom i saken ble avsagt av 15. Tilnavnet hans tyder på at han lagmannen i Kristiansand 6. sep­ opprinnelig var fra Skåne i Sør- tember 1664. Sverige. Lene var på denne tida I sin store nød visste ikke Peder «ganske ringe på åker og eng», og Povelsen noe annet enn å klage di­ Peder la fram for kongen hvordan rekte til kongen. I et brev datert 26. han aktet å opprydde gården så den april 1665 fortalte han at han nå var på lengre sikt kunne forbedres. Et gammel og blind, men han hadde kongebrev fra 1635 innvilget hans bodd på Lene i 54 år, hadde forbe­ søknad om at han selv, hans hustru, dret gården og ryddet åker og eng barn og etterkommere måtte «be­ for 2 huders skyld, og dessuten vi­ komme, nyde og beholde» kron­ ste han til kongebrevet fra 1635, ut­ godset for deres livstid, såfremt de gitt av far til den nåværende holdt gården vedlike og betalte kongen. Hele familien på 16 perso­ landskyld og andre avgifter. Noe ner var blitt jaget vekk av kaptein senere overlot Peder Povelsen Kruse, «och nu maa Beboe i Schau- halvparten av Lene til svigersønnen fen som vilde och forlatte menne­ Kristoffer Sveinungsen. sker under en liden hytte Indtaget». Etter at Peder Skåning og hans Til slutt i brevet ba han kongen om familie hadde brukt gården i å få Lene tilbake eller eventuelt bli bortimot et par mannsaldre, over­ tildelt en annen gård. dro så kongen både Lene og en del Fredrik III innså nok den store annet krongods i distriktet til en uretten som var skjedd, for han reformert dansk sjøkaptein, Corne­ reagerte raskt på Peder Povelsens lius Kru.sc (den eldre), som betaling bønneskrift. Ved brev datert 30. for gjeld. Våren 1662 fikk han per­ mai 1665 fikk Mogens Friis konge­ misjon for å dra til Norge og overta lig befaling om å bistå Peder i sa­ godset sitt. Han valgte seg ut Lene ken mot Kruse, og ved nytt konge­ som en passende setegård, men de brev 26. juli 1665 ble Peder Povel­ gamle leilendingene var naturlig sen og Kristoffer Sveinungsen gitt nok lite villige til å oppgi den jorda rett til å løse inn igjen Lene fra de hadde drevet i en årrekke. Den kaptein Kruse. Han skulle få tilba­ 30. september 1663 møtte Peder ke sine utlegg for bygselen og and­ Povelsens sønn Peder og hans svi­ re omkostninger, men ble selv på­ gersønn Kristoffer Sveinungsen på lagt å svare erstatning for den ska­ hjemmetinget, innstevnet av Kruse de han hadde gjort på skog og fordi de brukte gården hans uten mark. tillatelse mens han selv trengte en I det såkalte preste manntallet fra gård til besittelse. Den nye eieren la 1666 (datert 30. mars) er fremdeles fram sitt skjøte fra kongen, mens Cornelius Kruse regnet som oppsit­ leilendingene på sin side nektet å ter av Lene. Han hadde tre tjene­ legge fram sine bygselbrev før fog­ stedrenger på gården: Rasmus den var til stede. Kruse fikk der­ Sveinungsen f. ca. 1644, Ståle Tor- med rettens medhold til å si opp sen f. ca. 1650 og Anders Persen f. 268 Lene ca. 1651. Samtidig er også Kruse Lene og ble selveier av halve går­ ført opp som oppsitter av østre den med tilhørende part i ryd- Rom, og der bodde han senere (se ningsplassene eller ødegårdene bind II, s.'277-78). Fladen og Grummedal. Ved skiftet Peder Povelsen ble regnet som i 1706 eide boet 1 hud odelsgods, husmann under Lene i 1666 og men halvparten var pantsatt til bodde sikkert fremdeles i den usle, sønnen Peder for 80 rdl. Enka Olu lille hytta i skogen da. Sønnen Pe­ Jonsdtr. beholdt 1/2 hud til eget der var antagelig gårdbruker på bruk ei tid framover, men i 1715 var Kvelland i 1666, mens svigersønnen det eldste sønn som forsørget hen­ Kristoffer bodde midlertidig på ne. farsgården Augland. Alle tre flyttet Peder Pedersen d.y. Lene, f. ca. tilbake til Lene da kaptein Kruse 1674, d. 1744, forlot gården. g. 1) m. Gunhild Tollaksdtr. Belland, Navnet på kona til Peder Povel­ Austad, sk. 1705. sen er ikke kjent, men de hadde Barn: Tollak f. ca. 1700 (til plassen minst tre barn: Maren (se «Kristof- øvre Fladen under Lene), Peder f. fers bruk»), Peder f. ca. 1634 (se ca. 1703 (til nedre Fladen), Randi «Peders bruk»), Anne (g. m. Siver (g.m. Omund Eriksen Rom v.), Ma­ Salvesen Skrelia). Maren og hennes ren (d. før 1745). mann overtok først halve Lene, og g. 2) m. Torborg Krislensdtr. Eige­ senere fikk Peder den andre halv­ land ø., f. ca. 1684, d. 1764. parten av gården. Barn: Kristen f. ca. 1704 (til østre Eigeland), Iver (se «Anbjørn Mad- «Peders bruk» lands bruk»), Jakob (til Kollevoll), 1 hud Daniel f., ca. 1712 (se nedenfor), Jon Peder Pedersen Lene, f. ca. 1634, f. ca. 1718 (se «Kristoffer Ådnesens sk. 1706, bruk»), Peder f. ca. 1724 (til Djup- g. m. Adlu (Olu) Jonsdtr. Augland. vig). Barn: Peder f. ca. 1674 (se neden­ Skiftet etter Gunhild Tollaksdtr. i for), Jakob f. ca. 1678 (var utenlands 1705 ble holdt på Fladen, og jorde­ i 1706), Povel f. ca. 1684 (var i 1718 godset besto av 1/2 hud pantegods i matros i København), Valborg (g.m. Lene med ødegården Fladen. Fa­ Hågen Reiersen Madland y.), Marta milien bodde på Lene i 1706, og i (g.m. Jon Bjørnsen Holta), Jon (d. 1711 later det til at Peder hadde før 1706 uten livsarvinger). overtatt hele bruket etter foreldre­ I 1664 finner vi Peder Pedersen ne. som oppsitter på Lene sammen Peder Pedersen var innrullert med faren og svogeren. Etter at fa­ som matros, og som så mange and­ milien var blitt jaget bort fra gården re fryktet han å bli innkalt til av kaptein Kruse, bodde Peder et­ kongens tjeneste under den store ter alt å dømme ei kort tid på nordiske krigen. I håp om å bli fri­ Kvelland, hvor svigerfaren hadde et tatt fra tjenesten fikk han på som- bruk. I manntallet 1666 er ført opp mertinget 1715 fire menn til å be­ to brukere på Kvelland som begge krefte sine mange grunner til å het Peder og var 32 år gamle. Den slippe fri. I tingsvitnet heter det at ene av disse var Peder Olsen (se Peder Pedersen Lene hadde huset bind II, s. 248), og den andre høyst fullt av små barn og dessuten ei sannsynlig Peder Pedersen. gammel mor å forsørge. Han bodde Kort etter kom Peder tilbake til midt i allfarveien og måtte skysse Lene 269 og føre mange reisende til lands og «Marte Holte hun ligger inde i Sinde, vanns både natt og dag. I tillegg var og i Guldsletten gjør de deris behov inde. han beheftet med en del besværlige Paa Ougland der er Kæcke Huus, ombud og brukte ialt P/2 hud på to Marte Grummedal hun dricker Aske i steder (Lene og østre Eigeland), Snus. Lisbeth Madland hun bær bees, hvilket krevde hans stadige tilste­ og Omund Biodland hand gir lystig Fees. deværelse. Sist vinter holdt han el­ De fore over de Heede, lers på å miste livet da han falt ut­ i Sønder gik deris Rohne Slede, for ei fjellups, og han var ennå ikke See dig ud Svend Vanvig. helt restituert. På grunn av gårdens sentrale be­ Paa Ougeland har de store Øger, liggenhet var Peder Lene pålagt av de farer frem som andre Brøyde, øvrigheten (amtmannen) å drive der de kom ad en Vreede gjestgiveri «for de reisendes store falt den Sugge af Slæde. nødtørft og skysses besørgelse». Tiøl Eyesland hand er liden og Sort, Dette går fram av en rettssak i 1726, og Trøyen er baade Ragget og Kort.» da flere personer i prestegjeldet var innstevnt for ikke å ha betalt kon- Som vi ser er ingen høyere rang- sumpsjonsskatt av sin nærings­ personer omtalt i de versene som virksomhet. Peder Lene, som had­ ble ført inn i tingboka, hva nå de et gårdsbruk på ialt 1 hud 7 eng. grunnen kan være til det. da, var gift og hadde to hjemmevæ­ Gamle Peder Lene og sønnen rende barn over tolv år og ei tjene­ Peder Pedersen Fladen kunne ikke stejente til hjelp på gården. Han ut­ si seg fri for å ha medvirket til noen talte at helst ville han være kvitt vers av visa. Tollak Pedersen hadde hele gjestgiverplikten, ettersom også satt økenavn på folk i bygda - han hadde mer skade enn gagn av Gunhild Olsdtr. hadde fått tilnav­ den. Både Peder Lene og Jens Jen­ net «Orreknuden», Adriane Gam- sen Revsvoll ble frikjent fra å svare melsdtr. Årnes ble kalt «Høn- konsumpsjonsskatt fordi de var på­ seøyet», mens hennes mor Katrina tvunget gjestehold og skyssplikt og Danielsdtr. Årnes gikk under øke­ dermed kom i en annen stilling enn navnet «Trespetten». Tollak ble til de av kongen privilegerte gjestgive­ slutt dømt til å bøte 5 rdl. til de re. fattige i sognet, gamle Peder Lene En ganske fornøyelig rettssak ble ilagt en bot på 4 rdl., og Peder verserte i 1730 på tingene i Berg og Fladen slapp med 2 rdl. De tre måt­ Foss tinglag. Peder Pedersen Lene te også svare 14 rdl. i saksomkost­ og sønnene Tollak, Peder, Daniel ninger. Ellers ble de formant av ret­ og Jakob var mistenkt for å ha laget ten til å avholde seg fra lignende «en vise som her i tingstedet (Berg) viser og vers i framtida, under tru­ skal være diktet og sunget om ad­ sel av å måtte svare ytterligere 10 skillige både høye og nedrige per­ rdl. til de fattige. soner». Lensmannen innkalte en Peder Pedersen Lene var en rekke personer til vitneforhør og ganske holden mann, så han tålte forklaring. Noen hadde bare hørt nok noen bøter fra tid til annen. I 3-4 vers av visa, andre opptil 20 1743 svarte han formueskatt av 100 vers ved forskjellige anledninger. rdl. i gods, 48 rdl. i bearbeidet sølv Bruddstykker av visa ble sitert av og 350 rdl. i utlånte penger. Ved en del vitner: skiftet i 1745 ble boets 1 hud jorde- 270 Lene gods verdsatt til 220 rdl. Brutto­ delingsbrev i 1779 fikk Peder rett til formuen utgjorde ca. 1.270 rdl.; å løse inn hele bruket udelt. Han netto ble det igjen ca. 515 rdl. til overtok halvparten med det sam­ deling mellom arvingene. Enka me, mens dattera Torborg og hen­ Torborg Kristensdtr. ‘beholdt V2 nes ektemann fikk plassen øvre hud, og da det ble skiftet etter hen­ Fladen. ne i 1762, ble denne halvparten av Det ble skiftet etter Berte Olsdtr. bruket taksert til 90 rdl. Det ble en i 1788, og boets Vz hud i Lene ble da av de yngre sønnene, Daniel, som verdsatt til 140 rdl. Enkemannen overtok hele hovedbruket på Lene. Daniel Pedersen tok follog hos Daniel Pedersen Lene, f. ca. 1712, sønnen Peder, som årlig skulle for­ d. 1797, syne ham med 4 tønner korn, 2 g. 1737 m. Berte Olsdtr. Bringsjord skjepper rug, 2 skjepper malt med v., f. ca. 1718, d. 1788. fornøden humle, 1 skjeppe salt og Barn: Peder 1738-1749, Ase f. 1740 for til 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter. (d. samme år), Åse f. 1741 (se ned­ Faren skulle ellers ha et varmt væ­ enfor), Anna Elene f. 1744 (g. 1770 relse hos sønnen og vanlig forplei­ m. Peder Jonsen Lene, se «Kristof­ ning og tilsyn i sin alderdom. fer Ådnesens bruk»), Torborg f. Peder Danielsen Lene, f. 1753, 1747 (se «Tollak Vrålsens bruk»), g. 1776 m. Tale Margrete Vrålsdtr. Pernille f. 1750 (g. 1777 m. Gjest Herdal, f. 1752. Vrålsen Herdal, kom til Kinnungs­ Barn: Villum Kristian f. 1776 (se land), Peder f. 1753 (se nedenfor), «Villum Kristians bruk»), Daniel f. Olea Marie f. 1757 (g. 1779 m. Abra­ 1778, Berte f. 1781, Inger Maria f. ham Vrålsen Herdal, til Kinnungs­ 1783, Peder Ulrik 1785-1786, Asele- land). ne f. 1787, Kristian Didrik f. 1789, De sju første barna ble født på Lisabet Katrine f. 1792. Lene, men i årene 1753-1767 bodde I 1798 kjøpte Peder Danielsen et familien på Årnes. I siste del av bruk på øvre Lone i Sør-Audnedal denne perioden ble bruket på Lene og flyttet dit. Samme år delte han drevet av Daniels eldste datter og bruket på Lene og solgte den ene hennes ektemann: halvparten til svogeren Tollak Vrål­ Åse Danielsdtr. Lene, f. 1741, sen, den andre halvparten til svoge­ g. 1761 m. Kristen Olsen Udland, ren Peder Jonsen. Sør-Audnedal. Barn: Ole f. 1762, Ingeborg f. 1766. Begge barna var født på Lene, «Tollak Vrålsens bruk» men familien flyttet vel til Sør- */2 hud Audnedal da konas foreldre kom Torborg Danielsdtr. Lene, f. 1747, tilbake til gården. giftet seg i 1767 med Tollak Vrålsen Ved delingsbrev i 1776 bestemte Herdal, f. 1746. De bodde i flere år Daniel Pedersen at hans 1 hud i på plassen øvre Fladen (se senere), Lene med tilhørende halvpart av men i 1798 fikk Tollak Vrålsen øvre Fladen skulle deles mellom tre skjøte fra svogeren Peder Daniel­ av barna. Sønnen Peder skulle ha V2 sen på V2 hud i hovedgården Lene hud til odel og eie, mens døtrene for 500 rdl. Familien flyttet videre Anna Elene og Torborg fikk 1/4 til østre Høyland i 1803, da bruket hud hver. Løsningstaksten skulle på Lene med slåtta Blødekjerret ble være 14 rdl. pr. engelsk. Senere innløst for 500 rdl. av odelsmannen, ombestemte Daniel seg, og ved nytt Villum Kristian Pedersen Lene i Lene 271

Svinør. Han skjøtet straks i-1803 Løpenr. 418 og 420b - Bnr. 1 eiendommen videre for 590 rdl. til Peder Nilsen Lene, f. 1807, d. 1872, Nils Ånensen Bringsjord v., f. ca. g. 1847 m. Anne Olsdtr. Bjørndalen, 1766, d. 1831, Kvås, f. ca. 1825, d. 1895. g. 1804 m. Anne Kirstine Pedersdtr. Barn: Anne Kristine f. 1848, Nils f. Lene, f. 1786, d. 1846 på Møskeland. 1851 (druknet visstnok i ung alder), Barn: Gunhild f. 1805 (g. 1835 m. Ole Tobias f. 1854 (sjømann, til Torkild Ånensen Bringsjord v., Spangereid i 1882, senere til USA, kom til Rosfjord), Peder f. 1807 (se var gift og døde der), Karen Johan­ bnr. 1), Anen f. 1810 (d. samme år), ne f. 1856 (d. samme år), Peder Anen f. 1812 (d. samme år), Anna Andreas f. 1860 (til USA, d. der, Elene 1814-1839 (ugift), Anen 1817— ugift), Abraham Andreas 1862-1884, 1837 (bøkker, døde på Loga i Nes, Karl Johan f. 1862 (se nedenfor). ugift), Jon f. 1820 (kom til Møske­ Ved folketellinga 1865 hadde Pe­ land), Anne Elisabet f. 1824 (g. 1848 der Nilsen en besetning på 4 naut m. Sakarias Olsen Bjørndalen, og 9 sauer, mens årlig utsæd var 2‘å Kvås), Anne Bertine (Bertea) f. 1830 tønne korn og 3 tønner poteter. En­ (g. 1851 m. Hans Jakob Henriksen ka Anne Olsdtr. satt med bruket Svenevig i.). ved neste telling i 1875. Hun hadde Høsten 1809 ble Nils Ånensens V2 5 naut og 5 sauer og sådde l7/s tøn­ hud i Lene tatt igjen på odel av ne korn og 3 tønner poteter. I 1884 Daniel Pedersen Lone, og det ko­ skjøtet hun bruket for 3.000 kr. til stet Nils ytterligere 200 rdl. å få nytt yngste sønn, skjøte fra Daniel i 1810. Senere Karl Johan Pedersen Lehne, f. samme år ble bruket enda en gang 1862, d. 1951, tatt igjen på odel, denne gangen av g. 1890 m.' Karen Tomine Kris- Kristian Didrik Pedersen for 790 tiansdtr. lille Opshus, Sør-Audnedal, rdl. Han var utkommandert som f. 1867, d. 1946. matros på krigskutteren «Brig Sea- Barn: Petra Alvilde f. 1891 (g. 1919 gull» og solgte straks gårdsparten m. Hans Olsen Rom v.), Conrad på */2 hud tilbake til Nils Ånensen Torvald f. 1893 (se nedenfor), Peder for 1.500 rdl. Det ble med andre ord f. 1895 (til vestre Rom), Anna Kri­ en dyr affære for Nils å løse ut stine f. 1898 (ant. d. liten), Karl odelshaverne. Trygve f. 1901 (prest, g. 1940 m. Opprinnelig hørte fjerdeparten i Gladys Amanda Herdal, nå bosatt i øvre Fladen, IV2 eng., til bruket. Romskogen), Tora 1902-1970 (syke­ Denne parten ble solgt til selveie, pleierske i Oslo, ugift), Håkon og ved skiftet etter Nils Ånensen i Normann 1905-1938 (ugift), Klara 1831 eide boet 8% eng. i Lene til en Josefa f. 1908 (bosatt på Lene), Olga verdi av 350 spd. I matrikkelen 1838 f. 1912 (d. liten). er eiendommen gitt løpenr. 418, og Karl Johan Pedersen var sjø­ sønnen Peder Nilsen er da oppført mann da han giftet seg. Ved folke­ som bruker. Han fikk imidlertid tellinga 1900 er han kalt gårdbruker først skjøte på bruket fra sin mor i og barkehandler. På selve tellings- 1844 for 250 spd. I tillegg kjøpte dagen var to personer på besøk hos Peder i 1840 tredjedelen i en min­ familien: Tomine Pettersdtr. Ops­ dre part i gården, løpenr. 420b, som hus, f. ca. 1831, husmannskone fra ble sammenføyd med hovedbruket. Sør-Audnedal, og Hans Tobiassen Kleiven, f. ca. 1859, emissær fra Vigmostad. 272 Lene

skjøtet eiendommen over på datte­ ra i 1974. Enka hans, Gudrun Bringsjord, er trygdesjef i Lyngdal. Anne Marie Bringsjord, f. 1946, g.m. Jan Vik, er også bosatt på Lene nå. «Villum Kristians bruk» l/2 hud I 1798 skjøtet Peder Danielsen Va hud for 400 rdl. til en annen av sine svogre, Peder Jonsen Lene. Bruket ble i 1801 innløst på odel av Peder Danielsens eldste sønn, Villum Kristian Pedersen Lene, f. 1776. Han bosatte seg på Svinør i Sør-Audnedal. I 1801 solgte han fra 2/3 av bruket på Lene, og i 1805 solgte han også den siste tredjepar­ ten. * Karl P. Lehne (1862-1951). Vrål Tollaksen øvre Fladen kjøp­ te i 1801 62/3 eng. i Lene for 299 rdl. av Villum Kristian Pedersen, men Karl Lehne, som var ordfører i solgte videre allerede samme år for Lyngdal 1914-1916, skjøtet i 1944 320 rdl. til en fetter, bnr. 1 for 15.300 kr. til eldste sønn, Jon Pedersen Lene, f. 1779, d. 1810, Conrad Torvald Lehne, f. 1893, d. g. 1803 m. Apelone Ånensdtr. Brings­ 1966, jord v., f. 1781, d. 1838. g. 1918 m. Ragna Melhus, Lastad, f. Barn: Anna Elene f. 1804 (g. 1831 m. 1894, d. 1975. Kristen Jensen Oftedal, kom til Op- Conrad Lehne startet distriktets sal), Peder f. 1806 (d. samme år), første rutebilselskap, Lyngdal Au- Peder f. 1807 (se bnr. 2), Jon f. 1811 tomobilselskap, sammen med Rein- (d. samme år), Anen f. 1811 (kom til hardt Christensen og Reinert Rom i vestre Bringsjord og siden Eige- 1917. Familien bodde i Alleen, og i landsdalen under Bringsjord). 1951 skjøtet Conrad Lehne bruket Jon Pedersen hadde store gjelds­ på Lene for 15.000 kr. til svigersøn­ forpliktelser å stri med, og ved skif­ nen tet i 1812 var boet hele 1.111 rdl. i Ole Bringsjord Lehne, f. 1917, d. underskudd. Bruket på Lene var 1979, blitt solgt på auksjon for 1.000 rdl., g. 1944 m. Gudrun Lehne, f. 1921. og den som kjøpte det var etter alt å Barn: Anne Marie f. 1946 (se neden­ dømme en fetter av Jon, for). Villum Kristian Abrahamsen Her- Norges Bebyggelse (1957) oppgir dal. Iallfall var det han som i 1815 arealet av bnr. 1 til 28 dekar dyrket skjøtet eiendommen for 50 spd. til­ mark og 200 dekar produktiv skog. bake til han som hadde hatt bruket Hovedbygningen ble oppført i 1947, ei kort tid i 1801, driftsbygning i 1950. Ole Bringsjord Vrål Tollaksen øvre Fladen, f. 1776, Lene 273

tte- g. 1) 1799 m. Anne Elene .Johan- * run nesdtr. Jørenstad, Spangereid. Tobias Iversen Lene kjøpte i 1805 lai. Barn: Torborg f. ca. 1799 (g. 1819 m. 3>/3 eng. av Villum Kristian Peder­ >46, Abraham Gjestsen Kinnungsland), sen for 250 rdl. Selgeren løste inn ine Berte Asea (g.m. Rasmus Hansen gårdsparten for samme sum i 1811, Tredal, Sør-Audnedal), Johannes men utstedte nytt skjøte til Tobias Tobias f. ca. 1806 (se nedenfor), Iversen i 1812 for 550 rdl. Tobias Tollak, Daniel f. 1813 (dro i 1841 til Iversen overtok også farsbruket på Stavanger, hvor han var bøkker), ’/2 hud (se «Anbjørn Madlands i */2 Nils Gabriel 1815-1816. bruk») og eide dermed ialt 13'/3 av g. 2) 1840 m. Elisabet Torjesdtr. eng. Rymteland, Sør-Audnedal, f. 1794. ne. * av Fra omkring 1801 hadde familien bodd i flere år på Jørenstad i I matrikkelen 1838 er Vrål Tol­ f. Spangereid, og bare de to yngste laksen oppført som oppsitter av lø­ r i barna var født på Lene. Det ble penr. 422 med 3 eng. skinnvare i fra skiftet etter Vrål Tollaksen på skyld (øvre Fladen). Tobias Iversen 105 Spangereid moen i 1846. Alt i 1821 brukte løpenr. 421 med 125/6 eng., ar- hadde han solgt bruket på Lene for og Are Toresen Fladen satt med lø­ 430 spd. til penr. 420, 52/a eng. Disse opplys­ Lars Andersen Reiarsdal, Øvrebø. ningene er unektelig litt forvirren­ Han flyttet noen få år senere til de, sett på bakgrunn av det som er *p- Heia (se under Brørås), og i 1828 gjengitt ovenfor. Sikkert er det dl. skjøtet han eiendommen på Lene imidlertid at Theis Lundegård i en for 150 spd. til 1840 solgte løpenr. 420 til tre av for Theis Lundegård i Austad. I noen bøndene på Lene, som fikk hver sin år ble etter alt å dømme parten i tredjepart for 100 spd. Peder Nilsen 0, Lene drevet av eldste sønn til en kjøpte løpenr. 420b, som dermed 7S- tidligere eier: ble en del av det senere bnr. 1. Pe­ Johannes Tobias Vrålsen Lene, f. der Jonsen kjøpte løpenr. 420c, som m. ca. 1806, ble en del av bnr. 2. Tobias Iversen >p- g. 1826 m. Åselene Rasmusdtr. Hom- kjøpte løpenr. 420a, som ble en del r), men ø., f. 1802. av bnr. 3. 11 Barn: Anne Elene f. 1826 (dro i 1845 til til Mandal for å tjene), Reinert To­ «Kristoffers bruk» ,'e- bias f. 1829, Martine f. 1832, Villum 1 hud f. 1836, Ole Andreas 1841-1842, Jo­ Maren Pedersdtr. Lene, Is- hanne Tomine f. 1843 (d. samme år), g.m. Kristoffer Sveinungsen Augland, if- Johannes Andreas f. 1845, Johan­ f. ca. 1614, sk. 1669. . i nes Andreas f. 1847. Barn: Sveinung f. ca. 1645 (var i ar Tre av barna var født på Lene, Holland i 1669), Mari el. Mali f. ca. 1-, Anne Elene, Martine og Villum. 1646 (g.m. Nils Gassesen Skogs- ;å Ellers flyttet familien fra gård til fjord ø., Halse, bodde på Lene gård som lottbrukere. De bodde i 1673-74), Karen f. ca. 1650 (se ned­ Grummedal i 1829, på Fokvelland enfor), Lisabet f. ca. 1660 (g.m. 15 1841-42 og 1845, på østre Eigeland Aslak Steffensen Madland y.), Mar­ il- 1843 og Skåd i 1847. Ved folketel- ta f. ca. 1662 (g. 1) m. Hans Lyder- et linga 1865 var de plassfolk på Ber- sen Grummedal, g. 2) m. Jens Lø- gemyr under øvre Berge (se bind II, dusen Grummedal), Peder f. ca. 3, s. 573). 1663 (d. 1664). LYNGDAL III-18 274 Lene

Så tidlig som i 1638/39 svarte Kri­ Barn: Ranni (g.m. Torbjørn Vrålsen stoffer og svigerfaren bygselavgift Herdal, kom til Stiland). til kronen for hele Lene. Kristoffer g. 2) m. Ådne Torkildsen Erikstad, brukte halve gården i omkring tret­ Austad, f. ca. 1660, sk. 1721. ti år framover, bare avbrutt av den Barn: Klaus f. ca. 1680 (til nedre korte «landflyktigheten» som kap­ (midtre) Eigeland), Kristoffer f. ca. tein Kruse forårsaket midt i 1660- 1684 (se «Kristoffer Ådnesens årene. 1 den tida hadde familien til­ bruk»), Sveinung (trolig d. i ung al­ hold på Augland. der), Malene el. Mali (d. 1745 på Kristoffer Lene ble i 1660/61 bø­ nedre Eigeland), Karen (d. før 1721). telagt for å ha skadet Nils Angers- Ådne Torkildsen giftet seg på myr i hodet med kniv. Det ble skif­ nytt med Åse Svendsdtr. Eigeland tet etter Kristoffer Sveinungsen i nedre (midtre), f. ca. 1670, d. 1756. 1669, og boet eide da 1 hud kjøpe- Barn: Peder f. ca. 1697 (kom til Of- gods i Lene. Enka Maren Pe- tenes og Møskeland), Sveinung f. dersdtr. levde ennå i 1680. ca. 1702, Svend f. ca. 1708, Olu (g. Den eneste sønnen, Sveinung 1737 m. Bjermod Rasmussen Kristoffersen, dro til Holland et par Hommen ø.). år før faren døde. Hans eiendeler Ved skiftet etter Klaus Helgesen i ble derfor inndratt av kronen, men 1675 eide boet 14 hud i Lene og 114 mora nektet å legge fram skiftebre- hud i Stiland med ødegården Tjor- vet som viste hvor mye sønnen tenes. Enka arvet 16 hud i vestre hadde arvet. Saken kom opp på Stiland etter mannen og giftet seg tinget i 1680, og det ble da hevdet at snart om igjen. Det ble skiftet etter Sveinung hadde reist utenlands på Karen Kristoffersdtr. i 1693. Hen­ grunn av svak helse og ikke for å gå nes arv etter faren ble oppgitt til i fremmed tjeneste. Robert Sander- 31/3 eng. i Lene, men i tillegg hadde sen Holta, opprinnelig fra Høyland hun innløst 216 eng. av skriveren i Austad, vitnet at Sveinung hadde Peder Hansen og 3'/3 eng. av svo­ vært hos ham en halv vinter som geren Aslak Madland. I 1706 brukte lærer for Roberts bror. Han hadde Ådne Torkildsen halve Lene, d.v.s 1 da klaget over helsa og sagt at han hud. ville reise utenlands av den grunn. Poståpneren Rasmus Nilsen på Det var tretten år siden. Like etter øvre Berge, på vegne av selveste hadde Søren Åvesland truffet Svei­ postdirektør Ulrik F. Undahl, gikk i nung i København. Da hadde han 1703 til sak på tinget mot Ådne og sluttet ombord i en galeas på grunn Peder Lene og noen av sønnene av sin «svaghed». I Holland tok han deres, Klaus og Kristoffer Ådne- ny hyre som båtsmann på en galeas sønner og Peder, Povel og Jon Pe- som skulle til Spania og slo følge dersønner. Bakgrunnen var at med Søren. Ellers hadde Siver postbæreren Reier Rollufsen Ofte­ Høyland truffet Sveinung i Holland dal ble trakassert av ungdommen tolv år tidligere. Han vendte aldri og barna på Lene nesten hver gang tilbake til gamlelandet, og det ble han brakte posten forbi gården på søstera Karen som overtok bruket vei mot Osestad. Guttene hadde på Lene. slengt «utilbørlige og skammelige» Karen Kristoffersdtr. Lene, f. ca. ord etter ham, blant annet hadde de 1650, sk. 1693, kalt ham en «merreflåer», og ellers g. 1) m. Klaus Helgesen Stiland, Sør- hadde de sunget viser om ham til Audnedal, sk. 1675. spott. Ådne Lene var i tillegg an- Lene 275 i klaget for å ha tatt hesten til post­ i Lene. Som resultat ble eiendom­ budet og plassert den over ei halv men delt i to like store parter. Enka mils vei borte «i fremmed mark», Åse Svendsdtr. og stesønnen Kri­ uten å ville fortelle Reier hvor den stoffer Ådnesen beholdt 14 hud var. Etter flere vitneprov i saken («Kristoffer Ådnesens bruk»), mens ble Klaus Ådnesen og Peder Peder­ Lisabets svigersønn Anbjørn Tore- sen Fladen hver idømt 2 rdl. i bot. sen Madland fikk hånd om den øvri­ Foreldrene ble pålagt å straffe de ge (4 hud («Anbjørn Madlands a øvrige, umyndige barna. Ådne Le­ bruk»), ne ble frifunnet. a Ådne Torkildsen Lene finner vi «Kristoffer Ådnesens bruk» i forøvrig ganske ofte innblandet i 14 hud saker på tinget, oftest i forbindelse Kristoffer Ådnesen Lene, f. ca. med krangel og slagsmål. I 1707 ble 1684, var i 1718 matros i Køben­ han f.eks. ilagt ei bot på 9 lodd sølv havn. Kort før faren døde, overtok for å ha revet Ståle Kleivan i skjeg­ han bruket på 1 hud, og i 1723 var i get, og i 1710 hadde han vært i han den ene av de to oppsitterne på slagsmål på Spangereid med aud- Lene. i nedølen Knud Knudsen Mjølhus I 1721 gikk Kristoffer og halvbro­ under prekenen en søndag. I 1712 ren Peder til odelssak mot Mikkel ble Ådne stevnet av naboen Peder Tostensen, Mari Mikkelsdtr. og e Pedersen Lene, som var blitt over­ Halkjell Rolfsen Foss om 114 hud i &o falt med ljå mens han gikk og slo Grønsfjord i Spangereid. Saksøke­ r på enga si. Ådne ba om unnskyld­ rens farfar, Torkild Ådnesen Erik- i- i ning offentlig, og saken ble løst ved stad (senere Kjepsøy), var sønn av 11 forlik. Ådne-, Grønsfjord og Gunvor e Det ble skiftet etter Ådne Tor­ Hansdtr. De to halvbrødrene ble i n kildsen i 1721. Lagverge for enka 1723 kjent løsningsberettiget til >- var Torje Olsen Dåla, mens for­ halvparten av det påstevnete god­ e mynder for dattera Olu Ådnesdtr. set. Peder kom senere til Møske­ 1 ble hennes slektning Halkjell Rolf- land, men det er mulig at Kristoffer sen Foss i Sør-Audnedal. Før han flyttet til Grønsfjord. Iallfall finnes å døde hadde Ådne avstått 1 hud i han siste gang nevnt på Lene i 1728. e Lene med øvre Fladen til bruk for Det ble eldste bror, Klaus Ådnesen i sønnen Kristoffer, men av dette Lene, som så overtok bruket på Le­ g bruket var 6 eng. blitt pantsatt til ne. Han hadde forlengst slått seg e fogden for 21% rdl. i 1712 og andre ned på nedre (midtre) Eigeland 6 eng. til prosten Jens Schytte for (s.d.) og drev vel stort sett parten i 30 rdl. i 1716. Lene derfra. I 1727 fikk han kvitte­ it L Lisabet Kristoffersdtr. Madland, ring fra broren Kristoffer og halv­ søster til Ådne Torkildsens første broren Peder på betalingen for der­ n kone, gikk i 1720 til odelssak mot es arveparter i Lene. Enka etter g den tidligere svogeren og gjorde Ådne Torkildsen, Åse Svendsdtr., å krav på en del gods i Lene. Ådne ble boende på gården til 1737. Da e døde under rettssaken, men i 1722 tok hun follog hos svigersønnen » ble Lisabet kjent løsningsberettiget Bjermod Rasmussen Hommen, e til en del av bruket. Ved kontrakt i som fikk 30 rdl. i penger og 10 rdl. i •s 1725 ble Lisabet og Klaus Ådnesen løsøre mot å forsørge henne så il m. fl. enige om en del ting vedrø­ lenge hun levde. Hun døde i Hom­ i- rende løsning og besittelse av 1 hud men i 1756. 276 Lene

Klaus Ådnesen pantsatte i 1747 V2 ling i 1779, og sønnen Peder over­ hud i Lene til Jon Pedersen for et tok gårdsbruket. lån på 140 rdl., og i 1758 skjøtet han Peder Jonsen Lene, f. 1743, d. 1828, bruket med tilhørende fjerdepart i g. 1770 m. Anna Elene Danielsdtr. ødegården Fladen (øvre) til samme Lene, f. 1744, d. 1812. mann for 280 rdl. Eiendommen ble Barn: Jon f. 1779 (se «Villum Kri- gjerne kalt Salvollen. stians bruk»), Daniel f. 1782 (d. li­ Jon Pedersen Lene, f. ca. 1718, d. ten), Daniel 1783-1785, Anne Kir­ 1775, stine f. 1786 (g. 1804 m. Nils Ånen- g. 1743 m. Anna Bjørnsdtr. store sen, se «Tollak Vrålsens bruk»). Bjodland, f. ca. 1716, d. 1788. Peder og Anna Elene ble forlovet Barn: Peder f. 1743 (se nedenfor), i 1765, men hun reiste så til Hol­ Bernt f. 1745 (ant. d. liten), Bernt f. land. Først da hun kom hjem igjen 1746 (kom til Vilshammer), Iver f. ble det giftermål, nesten fem år et­ 1750 (kom til østre Eigeland), Agne­ ter trolovelsen. Ved folketellinga te f. 1753, Anne Marie f. 1757. 1801 var Peder Jonsen gårdbruker De to første barna ble født på øst­ og gjestgiver på Lene. re Høyland, der Jon Pedersen had­ Sønnen Jon, som hadde et annet de et bruk som pant noen få år. Ved bruk på gården, døde allerede i skiftet etter Jon i 1775 eide boet Vz 1810. Ved disposisjonsbrev i 1811 hud i Lene med tilhørende fjerde­ bestemte Peder Jonsen at hans part i plassen øvre Fladen. Enka eiendom på Vz hud skulle settes til Anna Bjørnsdtr. oppga boet til de­ 800 rdl. i løsningstakst for ar­

Peder og Randine Lene med barna omkring 1900. Mellom foreldrene (bak) står sønnen John og foran til venstre Alfred. Lene 277 vingene etter hans og konas død. ■ ■, Dersom kona overlevde ham, skulle hun ha rett til å løse halve bruket for 400 rdl. Hun døde alt året etter, og i 1816 skjøtet Peder Jonsen hele eiendommen for 300 rdl. til sin ni-årige sønnesønn med samme navn. Da han ble gammel nok, tok han bestefaren i follog. Ifølge matrikkelen 1838 brukte Pe­ der Jonsen (den yngre) V2 hud, som ble gitt løpenr. 419. Han kjøpte dessuten en mindre gårdspart, lø­ penr. 420c, for 100 spd. i 1840.

Løpenr. 419 og 420c - Bnr. 2 Peder Jonsen Lene, f. 1807, g. 1831 rn. Sara Katrine Abra- hamsdtr. Støle, f. 1810, d. 1878. Barn: Jon f. 1832, Gunhild f. 1834 (g. 1864 m. Tobias Jonsen Støle), Abraham 1837-1859 (druknet, ugift), Apelone 1840-1859 (druknet sammen med broren ' Abraham, ugift), Peder Kristian f. 1842 (se Huset til John Lehne (bnr. 2). Trolig er det man­ nedenfor), Simon Andreas f. 1845 nen til ei søsterdatter, Erling Alfred Abrahamsen (til Farsund), Severine Petrine f. Kleiven, som står med fiskestang i forgrunnen. 1848 (g. 1876 m. kontorist Sakarias Olsen Hundsøyna, Moseid i Venne­ sla. De tok utflytting til Øvrebø sogn i 1877), Jakob Johan f. 1851, sund, Spangereid, f. ca. 1851, d. Anne Regine f. 1854 (d. samme år), 1874. Ingen barn. Lise Anne Gurine f. 1855 (g. 1876 m. g. 2) 1879 m. Randine (Randi) Olsdtr. Anders Olsen Finsland, kom til Finsland, f. 1846 i Finsland, d. 1925. Herdal). Barn: Salvine f. 1879 (d. liten), Anne Peder Jonsen Lene er omtalt som f. 1879 (d. liten), Petrine Salvine f. gjestgiver i 1844. Ved folketellinga 1880 (g. 1906: m. Torvald Bertinus 1865 hadde han 1 hest, 5 naut, 7 Tobiassen Oftedal), Oline Amalia f. sauer og 3 geiter, mens årlig utsæd 1880, Abraham f. 1883, Pauline Ka- var 1% tønne korn og 5 tønner pote­ tinka f. 1884 (g. 1901 m. Ole An­ ter. De tilsvarende oppgavene var 1 dreas Olsen Grummedal), Randine hest, 7 naut og 6 sauer, 1% tønne (Randi) Åsine 1884-1959, Alma korn og 4 tønner poteter ved fel­ Anette f. 1887 (g. m. Ole Tobias Ga- linga i 1875. I 1877 skjøtet Peder brielsen Nebdal, Kvås), John f. 1888 Jonsen gårdsbruket for 4.800 kr. til (se nedenfor), Hjalmar Tobias f. en av sønnene, 1890, Alfred 1893-1957. Peder Kristian Pedersen Lene, f. Peder Kristian Pedersen var sjø­ 1842, mann i flere år. Ved folketellinga g. 1) 1873 m. Bertea Olausdtr. Jå- 1900 er han kalt gårdbruker og 278 Lene skøyteskipper. I 1927 ble det gitt hud i Lene fra svigerfaren i 1738. skifteskjøte på bnr. 2 for 12.600 kr. Ved skiftet i 1740 ble bruket verd­ til en av sønnene, satt til 240 rdl. John Lehne, f. 1888, d. 1973. Nor­ Torbjørn Madsen eide intet å sva­ ges Bebyggelse (1957) oppgir area­ re formueskatt av i 1743. Det ble let av eiendommen til 30 dekar skiftet etter han i 1757, og boet eide dyrket mark. Hovedbygningen ble fremdeles 14 hud i Lene. Den tilhø­ oppført i 1918. John Lehne var ugift rende fjerdeparten i øvre Fladen og bodde sine siste år på gamle­ ble taksert til 20 rdl. Enka Malene hjemmet på Rom. I 1972 skjøtet Anbjørnsdtr. oppga boet til deling i han bnr. 2 på Lene for 130.000 kr. til 1778, og eldste sønn overtok gårds­ ei søsterdatter, bruket. Borghild Oftedal, f. 1908, g. m. Si­ Iver Torbjørnsen Lene, f. 1743, d. vert Bernhard Lohne. De hadde 1813, overtatt eiendommen etter hennes g. 1776 m. Gunhild Hågensdtr. Mad­ foreldre på Oftedal (s.d.), og i 1974 land y., f. 1753, d. 1820.' skjøtet de bruket på Lene for 40.000 Barn: Gretelene f. 1778 (g. 1814 m. kr. til sønnen, Salve Torkildsen lille Bjodland), Ingvald Lohne, f. 1938. Han over­ Tobias f. 1781 (se nedenfor), Henrik tok samme år eiendommen på Of­ f. 1785 (kom til Åvesland), Malene f. tedal, men er bosatt på Jæren. 1789 (g. 1815 m. Abraham Tobias Tønnessen Nenningsland ø.), Abra­ «Anbjørn Madlånds bruk» ham f. 1798. (4 hud I 1810 skjøtet Iver Torbjørnsen Som før nevnt ble Lisabet Kri- halve bruket, 14 hud, for 175 rdl. til stoffersdtr. Madland tilkjent løs­ sønnen Tobias. Når faren var død, ningsretten til en part i Lene i 1722. skulle sønnen kunne innløse den Hun døde på ytre Madland i 1727, andre halvparten for 175 rdl. og bruket på Lene tilfalt da en av Tobias Iversen Lene, f. 1781, d. svigersønnene hennes, 1840, Anbjørn Toresen Madland. Han ble g. 1811 m. Berte Åsea Karlsdtr. boende på ytre Madland (s.d.) og Kvelland, f. 1792, d. 1872. overlot senere eiendommen på Le­ Barn: Gunhild f. 1825 (se bnr. 3). ne til eldste datter, Tobias Iversen hadde alt i 1805 Malene Anbjørnsdtr. Madland y., f. kjøpt en part på 3'A eng. av nabo- ca. 1714, d. 1802, bruket på Lene. Senere overtok g. 1) 1738 m. Iver Pedersen Lene, sk. han altså hele farsbruket i to etap­ 1740. per. I matrikkelen 1838 er han ført Barn: Torborg 1739-1749. opp som bruker av løpenr. 421 med g. 2) 1741 m. Torbjørn Madsen 12s/6 eng. i skyld. I tillegg kjøpte han Angermyr, f. ca. 1716, d. 1756. i 1840 en mindre gårdspart, løpenr. Barn: Karen f. 1742 (d. samme år), 420a, for 100 spd. Det ble dattera og Iver f. 1743 (se nedenfor), Karen hennes mann som overtok hele 1745-1749, Anne f. 1747 (g. 1789 m. eiendommen. Arian Tønnes Tønnessen Birke­ land, Austad), Kristen (bodde i 1778 Løpenr. 421 og 420a - Bnr. 3 på plassen Steinsund i Oddernes), Gunhild Tobiasdtr. Lene, f. 1825, d. Torborg 1754-1818 (ugift), Karen f. 1895, 1756. g. 1842 m. Jan Gabriel Pedersen Gå­ Iver Pedersen fikk skjøte på 14 re, Spangereid, f. ca. 1821, d. 1889. - Lene 279

Barn: Malene f. 1843 (g. 1863 m. Jakob Kristiansen Bringsjord, bodde først på Bringsjord, deretter østre Rom og siden Trolleskei i Spangereid), Tobias f. 1845 (se ned­ enfor), Karen Gurine f. 1848 (flyttet til Sør-Audnedal i 1866, g. m. Ga­ briel Kiddelsnes, Spangereid), Ber­ te Åsea f. 1851 (til Spangereid i 1870), Peder f. 1853 (var sjømann i 1875), Abraham Tobias f. 1855 (sjø­ mann i 1875, dro til Mandal som styrmann i 1881, kom senere til Skrumoen under Prestegården), Jakob Johan f. 1858 (sjømann i 1875, kom senere til Kvåvig), Jørgi- ne Gesine f. 1860 (til Mandal i 1881, g.m. Anen Olsen Høie, Prestjord i Austad), Gabriel Severin f. 1863 (var gift tre ganger, sønnen Emil kom til Syrdal i Sør-Audnedal), Guline Judit f. 1866 (til Spangereid Tobias Jahnsen Lehne (1845-1917). i 1885, g. m. Ole Osestad, bosatt på Reme), Anne Severine 1870-1871. Ved folketellinga 1865 hadde fa­ milien 1 hest, 6 naut og 7 sauer på USA), Tobias Bergman 1881-1920 gården, mens utsæden lå på 3 tøn­ (d. i USA, ugift), Trine Marie 1883- ner korn og 5 tønner poteter. Mor 1969 (g. m. lærer Øverland, bosatt i til ektemannen bodde da hos dem. Mandal), Tora Bertine 1885-1888, Besetning og utsæd i 1875 var 1 Alvilda Jakobine 1887-1979 (ugift), hest, 9 naut og 7 sauer, 2V2 tønne Tom Bernhard 1890-1969 (var i korn og 6 tønner poteter. Som USA, ugift). legdslem på gården bodde Alette Familien bodde først flere år i (Alta) Marie Abrahamsdtr., f. ca. Spangereid, og bare de to yngste 1793 i Å, d. 1884, ugift. barna ble født på Lene. Tobias I matrikkelen 1889 er Jan Gabriel hadde reist til sjøs straks etter kon­ Pedersen ennå regnet som oppsit­ firmasjonen, og han er fremdeles ter av bnr. 3, men et par år tidligere kalt sjømann da han i 1887 flyttet hadde eldstesønnen Tobias overtatt tilbake til Lene med kone og seks gårdsdriften. barn. Ved folketellinga 1900 var Tobias Jahnsen Lehne, f. 1845, d. han gårdbruker og barkehandler, i 1917, likhet med naboen Karl J. Lehne g. 1871 m. Berte Marie Eilertsdtr. Jå- på bnr. 1. Fra 1890-årene reiste el­ sund, Spangereid, f. 1846, d. 1934. lers Tobias Lehne en del rundt som Barn: Gunhild 1872-1874, Edvard f. forkynner, både i Lyngdal og byg­ 1873 (se nedenfor), Gunhild Gulov- dene omkring. na f. 1876 (g. 1895 m. Edvard Tobias Eldste sønn overtok bruket Gundersen Sandnes, Sør-Audne- samme år som han giftet seg, i 1908. dal), Jahn Gabriel 1878-1960 (til Edvard Tobiassen Lehne, f. 1873 i Amerika i 1896, var gift og døde i Spangereid, d. 1957, 280 Lene ØVRE FLADEN Både Fladen og Grummedal var trolig gamle ødegårder som ble un­ derlagt Lene etter at stedene hadde vært avfolket et lengre tidsrom. De ble ryddet på 1600-tallet, og i løpet av det følgende århundret ble både Grummedal og den nederste delen av Fladen skyldsatt og matrikulert som selvstendige gårder. Det øvers­ te stykket av Fladen, området fra nordøstsida av Furuheia og innover til Grubbevannet, ble imidlertid liggende som husmannsplass under Lene fortsatt, som felles eiendom for bøndene på Lene. Det var omkring 1686—87 at plas­ sen øvre Fladen ble ryddet i Lenes mark av Ungdomsbilde fra Amerika av Edvard Tobiassen Vrei Knudsen Li, f. ca. 1638, sk. , Le Kne. 1709, g. m. Ingeborg Finkelsdtr. (Trelskår, Kvinesdal?). g. 1908 m. Ingeborg Eliasdtr. Foss, Barn: Gunhild (g.m. Daniel Aslak­ ytre Berge, f. 1873, d. 1915. sen Eiesland n.), Asgjer (Hun ble i Barn: Elisabeth f. 1909 (g.m. Hjelm 1706 innstevnet på tinget tiltalt for Emanuelsen, Arendal), Torbjørg leiermål med Karsten Dåla, som Marie f. 1911 (se nedenfor). innrømte «løsagtig omgiengelse» I 1947 overtok den yngste dattera med henne, men benektet farska­ og hennes mann bnr. 3 for 21.300 pet. Asgjer møtte ikke på tinget, kr. ettersom hun var i tjeneste hos kap- Torbjørg Marie Lehne, f. 1911, teinløytnant Undahl i Kr.sand, og g. 1937 m. Torleiv Laundal, Kvel­ saken ble utsatt. Asgjer døde på land, f. 1910. Fladen i 1741), Knud f. ca. 1672 (var Barn: Ingebjørg f. 1938 (g. 1963 m. utenlands i 1706, i Holland 1709), Jon Magnus Kvalbein, Oslo), Odd­ Finkel f. ca. 1674 (se nedenfor), Gu­ run f. 1944 (d. samme år), Jan Olav ri (d. 1730 i Brørås), Anna (g.m. f. 1946 (se nedenfor). Osmund Svendsen Oftenes). Ved midten av 1950-årene ble Vrei Knudsen hadde flakket en arealet av bnr. 3 oppgitt til 196 de­ del omkring før han kom til Fladen. kar, hvorav 34 dekar dyrket mark 1 1664 og 1666 finner vi ham på og 150 dekar produktiv skog. Ho­ Egilstad, men de to sønnene ble vedbygningen var oppført i 1887. født på Trelskår ca. 1672 og på Li Eieren Torleiv Laundal var lærer og ca. 1674. I 1685 er Vrei omtalt med senere skolestyrer i Lyngdal. Han gårdsnavnet Fidja (østre eller vest­ og kona overdro i 1974 bnr. 3 for re?). 70.000 kr. til sønnen, Kort etter fikk Vrei Knudsen lov Jan Olav Laundal, f. 1946. Han av oppsitterne på Lene, Maren Pe­ hadde tidligere overtatt bnr. 4 (Fla­ dersdtr., Ådne Torkildsen og Peder den). Pedersen, til å rydde og dyrke plas- Lene 281 sen øvre Fladen og bygge ség hus Finkel Vreisen Fladen, f. ca. 1674 der. De to første årene skulle han på Li, sk. 1752, svare 1 rdl. i årlig leie, deretter P/2 g. m. Astri Tjølsdtr., sk. 1739. rdl. Ei tid etter at han hadde slått Barn: Vrei f. ca. 1714 (se nedenfor), seg ned på Fladen, ba Vrei Ådne Tjøl f. ca. 1715 (var i 1?52 i kongens Lene om å få en seddel eller byg- tjeneste i København), Ingeborg selbrev som viste at han hadde rett (tjente i 1752 «øster» mellom Aren­ til å bo på plassen. Ådne svarte at dal og Risør, var visstnok utenlands når de andre medeierne hadde gitt i 1770). ham seddel med nærmere angivel­ I 1706 heter det om Finkel Vrei­ se av bygselvilkårene, skulle han sen at han «er pucklig», hvilket selv også gjøre det. Dermed ble det trolig må bety at han var rammet av ikke satt opp noen skriftlig kon­ en koppesykdom eller muligens var trakt. pukkelrygget. Han var husmann på En dom i 1692 ga Hans Lydersen øvre Fladen under Lene i 1718, og Grummedal eiendomsrett til halv­ da er anmerket at han ikke hadde parten i ødegårdene Grummedal og gjort militærtjeneste. Dette hadde Fladen i Lenes mark. Han fikk med vel sin årsak i den nevnte fysiske seg noen menn og satt i gang med å skavanken. skifte ut halvparten av plassen øvre Finkel Fladen gikk i 1729 til Fladen, uten ordre fra fogden. Åke­ odelssak om en gårdspart i Li, og ren ble delt i to like store parter, året etter ble han tilkjent løsnings­ men hverken eng eller hus ble be­ retten til 514 eng. i den gården. Han rørt. bodde ennå på øvre Fladen i 1731, Vrei Knudsen stevnet Hans Ly­ men kort etter flyttet han til Kin- dersen inn for tinget i 1693 og hev­ nungsland. Der ble det senere skif­ det at han etter loven burde behol­ tet etter både han og kona. de hele plassen så lenge han levde, Som nevnt var det oppsitterne av ettersom det var han selv som had­ Lene som også eide grunnen på øv­ de ryddet og dyrket den. I løpet av re Fladen, og i 1732 pantsatte Peder rettssaken døde Hans Grummedal. Lene, Klaus Eigeland og Anbjørn Dommen gikk ut på at Vrei skulle Madland plassen for 80 rdl. til beholde hele øvre Fladen for seg og førstnevntes eldste sønn, sine arvinger. Enka etter Hans Tollak Pedersen Lene, f. ca. 1700, Grummedal ble derimot gitt rett til sk. 1745, halvparten av nedre Fladen, der g. 1729 m. Ester Olsdtr. Bringsjord «ingen rydningsmann nu bor». v., f. ca. 108, d. 1744. Det ble skiftet etter husmannen Barn: Peder f. ca. 1730 (d. i Holland Vrei Knudsen Fladen i 1709. Brut­ ca. 1761, sk. 1764—65 og 1769, ugift). toformuen utgjorde ca. 43 rdl., men Ole f. 1732 (sk. 1755, ugift), Jakob boets netto verdier var ca. 914 rdl. 1735-1752 (d. på Rom, ugift). Delingen mellom arvingene ble ut­ Tollak Pedersen bodde på satt i påvente av at sønnen Knud Bringsjord i 1730, men de to yngste skulle komme hjem fra Holland. sønnene ble født på Fladen. Ved Sannsynligvis vendte han aldri til­ skiftet etter Ester Olsdtr. i 1744 ble bake. det opplyst at Tollak Pedersen var Enka Ingeborg bodde på øvre utenlands. Året etter var han også Fladen i 1711 sammen med to av død, og da ble det holdt endelig barna. Noen få år senere ble plas­ skifte etter begge ektefellene. sen overtatt av yngste sønn, I årene som fulgte var det en sta- 282 Lene dig «gjennomtrekk» av nye familier dersen, Kristen Olsen og Malene på øvre Fladen: Anbjørnsdtr.) pantsatte i 1765 5 Asbjørn Hågensen Grimshammer eng., d.v.s. 1/4 hud, i ødegården øv­ og kona Marta Rasmusdtr. Hommen re Fladen under Lene som bruks- ø. bodde her i 1745 og 1750-55, men pant for 80 rdl. til Vrei Finkelsen. I flyttet senere til Grimshammer (se tillegg fikk Vrei bruke slåtta bind II, s. 215). >*' j «Haalledallen» mot å svare P/2 rdl i Anders Omundsen, g. m. Gunhild årlig leie. Rasmusdtr. Hommen ø., fikk to barn Torborg Omundsdtr. var søster til på øvre Fladen i 1747 og 1750. Fa­ Tjøl Omundsen Heia (under Brø­ milien er dessuten nevnt her i 1749, rås), som samtidig var søskenbarn men kom siden til Ramsland (se til Vrei Finkelsen. I 1766 fikk Tjøl, ytre Ramsland). som befant seg «i yderste armod», Torkild Torkildsen Landrud og både hus, klær, mat og varme hos kona Torborg Jonsdtr. Gullknuden Vrei mot å arbeide på Fladen som bodde på øvre Fladen i 1756 og fikk tjenestekar eller dreng. Samtidig dessuten et barn her i 1757 (døpt i slo Vrei en strek over 20 rdl. som februar). Kort etter slo de seg ned i Tjøl skyldte ham og innsatte svoge­ Heia under Brørås (s.d.). ren og kona hans som enearvinger. Gunstein Siversen Li, Sør-Audne­ Vrei Finkelsen var i 1767 bosatt dal, og kona Maren Ånensdtr. fikk to på Romsmoen, i 1768 i Angersmyr barn mens de bodde på øvre Fla­ og døde året deretter på Oftedal. den: Rasmus f. 1757 (trolig d. før Plassen øvre Fladen var i 1767 blitt 1778) og Sara f. 1759. Senere fikk de overtatt av også dattera Ingeborg f. ca. 1768, Tollak Vrålsen Herdal, f. 1746, d. men det er ikke kjent hvor de da 1815, holdt til. Gunstein Siversen døde g. 1767 m. Torborg Danielsdtr. Lene, før 1778. Det året ble det skiftet f. 1747, d. 1809. etter faren hans, Siver Rasmussen, Barn: Berte Åsea 1769-1775, Daniel som etter at han var blitt enkemann f. 1775, Vrål f. 1776 (se «Villum Kri- hadde giftet seg til et bruk på nedre stians bruk»), Berte Åsea 1779-1796 Eiesland. Gunstein hadde ellers ei (g. 1795 m. Berge Bergesen Gåse- søster, Gjertrud Siversdtr., f. ca. land, Sør-Audnedal, senere til 1742, ugift i 1778. Skrumoen under Prestegården). Peder er nevnt som husmann på Martelene f. 1781 (g. m. Ole Berge­ øvre Fladen i 1759 og 1760. Sann­ sen, Mandal), Inger Maria 1783- synligvis var han identisk med 1853 (var trolovet med den gamle eldste sønn til Tollak Pedersen, enkemannen Lars Knudsen Nen­ Peder Tollaksen, som døde i Hol­ ningsland y., men forlovelsen ble land omkring 1761. I tidsrommet hevet i 1826. Inger Maria døde se­ 1761-66 ble øvre Fladen bebodd av nere som ugift legdslem på Skru­ sønnen til en annen tidligere hus­ moen), Åselene f. 1786 (ant. d. liten), mann: Aselene 1787-1788, Jon 1789-1792, Vrei Finkelsen Fladen, f. ca. 1714, Tobias f. 1791. d. 1769, Lensmann Nils Madsen Berge g. 1741 m. Torborg Omundsdtr. var i 1768 på øvre Fladen sammen Ingen barn. med to lagrettesmenn for å taksere Vrei og Torborg bodde først i den forbedring som Tollak Vrålsen mange år på Kinnungsland. Eierne og hans forgjenger Vrei Finkelsen av Lene (Jon Pedersen, Daniel Pe­ haddé gjort på hus og jord. Det var Lene 283

Tollak som hadde forlangt taksten, skinn vare, og taksten ble satt til 100 og den totale forbedring ble vurdert spd. Ellers hadde løsøret innbrakt til 77*/2 rdl. Derav var 33 rdl. for ca. 58 spd. på auksjon, og boet had­ jordas forbedring og 44’/2 rdl. for de til gode 9 spd. hos Vrål Tollak­ husenes forbedring. sen Lene. Gjeld og omkostninger Ikke lenge etter flyttet Tollak utgjorde ialt 61 spd., og dermed ble Vrålsen til Kinnungsland, og de to det igjen verdier for 106 spd. til de­ eldste barna ble født der. I tids­ ling mellom barna. I noen år ble så rommet 1769—74 var det ei som het øvre Fladen drevet av en leilen­ Anna som bodde på øvre Fladen, ding: men mer kjennes ikke til henne. Tobias Jakobsen Sandal, f. 1786, Tollak flyttet tilbake til øvre Fla­ g. 1816 m. Rakel Sigbjørnsdtr. Rei- den i 1775. 1 1779 fikk han skjøte fra skar, Spind, f. ca. 1794. svigerfaren Daniel Pedersen Lene Barn: Sibilla f. 1817 (g. 1857 m. Ja­ på hans halvpart i Fladen samt slåt- kob Tobias Jakobsen Farbrot, ta Holedalen eller Blaudekjerret for Spind), Maria f. ca. 1818, Jakob To­ tilsammen 70 rdl. Familien bodde bias f. ca. 1821 (d. 1826), Berte Seri­ deretter på plassen til 1798. Da ne f. 1824 (trolig d. liten), Abraham overtok de halve bruket etter konas 1826-1827, Berte Serine f. 1828 (til far på Lene. De flyttet videre til Kopervik i 1851), Severine f. ca. østre Høyland i 1803, og både Tol­ 1834 i Spangereid (g. m. Osmund lak og Torborg døde der. Jakobsen Farbrot, Spind). I 1798 skjøtet Tollak Vrålsen sin Tobias Jakobsen var husmann halvpart i øvre Fladen for. 210 rdl. under Opsal i 1816, men bodde på til øvre Fladen iallfall i tidsrommet Abraham Hansen Kleivan ø., f. 1824-28. Senere kom visstnok fa­ 1760, d. 1816, milien til Spangereid, og i 1857 later g. 1793 m. Stina Stålesdtr. Kin­ det til at Tobias Jakobsen hadde nungsland, f. ca. 1771, d. 1816. tilhold på Bringsjord. Barn: Anne Elisabet f. 1794 (se ned­ Hans Kristian Abrahamsen Fladen, enfor), Åselene f. 1797, Sibilla f. f. 1794, d. 1826, var ikke gift, og de 1800, Olea (Olene) f. 1803 (se bnr. 4), fem søsknene arvet ham. Ved skif­ Hans Kristian f. 1807 (se nedenfor), tet i 1827 ble det opplyst at boets Sakarias f. 1810 (til Flekkefjord i jordegods hadde innbrakt 129 spd. 1835). og løsøret ca. 3 spd. på auksjon. I De to eldste barna var født hen­ 1827 ble tinglyst auksjonsskjøte på holdsvis i Kleivan og på Opsal. Ved Fladen for snaue 141 spd. til Hans folketellinga 1801 er Abraham Han­ Kristians eldste søster, sen ført opp under Lene som hus­ Anne Elisabet Abrahamsdtr. Fla­ mann med jord. I 1814 fikk han den, f. 1794, g. 1829 m. Ole Tollaksen tingsvitne på at han aldeles ikke Hellevann, f. 1807. De flyttet til kunne fø to kyr på sin ikke skyld- Røydland (s.d.) og skjøtet i 1832 satte plass, selv om han ikke holdt Fladen for 100 spd. til andre dyr. Dermed håpet han på å Are (Arne, Arnt) Toresen Hævåger, bli fritatt for jordavgift. Søgne, f. ca. 1794, g. m. Gunvor Det ble skiftet etter både Abra­ Nilsdtr. (Vrålsdtr.?), f. ca. "1800. Først ham og Stina i 1817. Den halvpar­ i 1837 tok familien innflytting fra ten av øvre Fladen som Abraham Røyseland i Harkmark, men da eide selv ble oppgitt til 14/5 eng. hadde de allerede bodd flere år i fedevare i skyld, d.v.s. 3 eng. Lyngdal. De fikk to barn på Fladen 284 Lene i 1832 og 1835 og ytterligere to barn en part av øvre Fladen fra Are To- på Lene i 1836 og 1838. Kort etter resen for 100 spd. i 1840. Resten av flyttet de videre til Heia under Brø- den gamle husmannsplassen hørte rås (s.d.). ennå til et par av brukene på Lene, Ifølge matrikkelen 1838 var Are men Jon Abrahamsen kjøpte opp Fladen bruker av løpenr. 420, med også disse partene. I 1843 fikk han ei skyld på 5 2/3 eng. skinnvare. skjøte på P/2 eng. fra Berte Åsea Denne eiendommen må ha vært Karlsdtr. (enka etter Tobias Iversen I sammensatt av en part i øvre Fla­ Lene) for 50 spd. og samme år skjø- f den og en part i hovedgården Lene. te fra Peder Jonsen Lene på P/2 ( Samtidig er Vrål Tollaksen (se eng. for samme sum. ( «Villum Kristians bruk») ført opp Den andre kona til Jon Abrahan- som bruker av løpenr. 422, med 3 sen hadde ei datter fra sitt første eng. skinnvare i skyld. Dette må ekteskap som het Guline Hansdtr. være resten av øvre Fladen/ Hun bodde på Fladen i 1858, da Senere ble hele øvre Fladen hun fikk ei datter: Severine Amalia samlet på ei hånd av en svigersønn Abrahamsdtr. f. 1858 (dro til Sør- til tidligere nevnte Abraham Han­ Audnedal i 1891). sen. Ved folketellinga 1865 hadde Jon Abrahamsen 4 naut og 6 sauer på øvre Fladen og sådde 1 3/4 tønne Løpenr. 422 - Bnr. 4 - Fladen korn og 4 tønner poteter. Ved fel­ Olea (Olene) Abrahamsdtr. Fladen, linga i 1875 var besetningen 4 naut f. 1803, d. 1837, og 8 sauer, årlig utsæd P/2 tønne g. 1828 m. Jon Abrahamsen Landrud, korn og 4 tønner poteter. I 1885 f. 1800, d. 1885. overdro Jon bruket til dattera Anne Barn: Reinert Olaus 1829-1861 Kristine for 1.600 kr. og forbeholdt (omkom på sjøen), Stine Marie f. livsvarig underhold for seg og ko­ 1832, Anne Kristine 1834-1835, An­ na. Han døde bare et halvt års tid ne Regine f. 1836 (d. samme år). senere. Jon Abrahamsen var lottbruker i Anne Kristine Jonsdtr. Fladen, f. Gauksåsen i 1828, på Ramsland i 1843, d. 1925, hadde to barn: Adolf 1829 og på Landrud 1832-37. Den Konrad Reinertsen f. 1867 og Ed­ første kona hans døde på Landrud, vard Jakobsen f. 1879. Ingen av men Jon Abrahamsen var kommet barna var lenger bosatt på Fladen til øvre Fladen da han i 1839 giftet ved folketellinga 1900. Anne Kristi­ seg på nytt med Anne Talene Hen- ne var da husholderske for Martin riksdtr. Skåd, f. 1803, enke etter Emil Johannessen, f. ca. 1873 i Kri­ Hans Sakarias Osmundsen Rym- stiania, og det var tydeligvis han teland, Sør-Audnedal. som drev gården. På selve tellings- Barn: Lise Regine f. 1840 (flyttet til dagen var han midlertidig fravæ­ Sverige i 1875, hadde to døtre: Ma­ rende i Skien. Også i matrikkelen ria Jakobsdtr. f. 1865, vokste opp 1906 er Martin Johannessen ført hos faren på øvre Nenningsland, og opp som bruker av bnr. 4. Han dø­ Regine Elisabet Ravsdtr. f. 1869), de i 1923 på Vieland. Hanne Oline f. 1841 (g. 1873 m. en­ Anne Kristine, som flere år sene­ kemann Isak Jakobsen Opsal, kom re døde på gamleheimen i Agnefest, til Dåla), Anne Kristine f. 1843 (se hadde i 1888 pantsatt bruket for 240 nedenfor). kr. til en søstersønn. Han kjøpte Jon Abrahamsen fikk skjøte på eiendommen på tvangsauksjon i Høyland, østre 273 østre Høyland i 1740, 1754 og 1755, Katrine (Karoline), f. 1864 (dro i 1892 da tre av barna deres ble født. Fami­ til Vanse). lien bodde på Fladen i 1742, på Bir­ Johannes Gundersen var i sin ung­ kestøl i 1745, 1748 og 1751, og kom dom i tjeneste i Helleland i Rogaland, senere til Gjeidebu (s.d.). men flyttet tilbake til Lyngdal i 1840. Jørgen Jørgensen Madland ø., g. Senere førte han en nokså omflak­ 1738 m. Anna Omundsdtr., fikk i kende tilværelse i flere år. I 1846 var 1741 dattera Mette på Høyland. han innerst (leieboer) på lille Eige­ * land, i 1848 lottbruker på Eiesland, i For noe over hundre år siden bodde 1852 lottbruker på Holta, i 1855 lott­ også en husmannsfamilie på Høyland. bruker på Øyhovden i Vanse, i 1857 Det var innerst på Møskeland og i 1860 in­ Johannes Gundersen lille Birke­ nerst på Rom. Det yngste barnet ble land, f. 1823, født på østre Høyland i 1864, og Jo­ g. 1846 m. Åselene Andersdtr. Land- hannes Gundersen var da husmann rud, f. 1819. med jord her. Ved folketellinga 1865 Barn: Bergitte Regine f. 1846 (ant. d. fødde han 1 ku og satte 1 tønne pote­ liten), Bergitte Gurine f. 1848, Ga­ ter. Ved neste telling i 1975 var beset­ briel 1852-1874 (sjømann, ugift), ningen 1 ku og 2 sauer, årlig utsæd 1/s Andreas f. 1855 (lærer i 1875, dro i tønne korn og P/2 tønne poteter. Det 1877 til Vanse, bodde først på Tveit heter da at Johannes var husmann med og senere Jørstad der), Anne Martine jord og drev med husbygging i tillegg. f. 1857 (tjente i Kleven ved Mandal i Stedet der Johannes Gundersen 1875, g.m. Tosten Tostensen Madland bodde på Høyland kalles ennå Johan- y.), Anne Eline Josefine f. 1860, Anne nesplassen eller bare Plassen. Det lig­ ger like øst for Kjørkeknodden.

Rom, østre

Gårdsnr. 155

I «Norske Gaardnavne» er navnet graving av hustomt i 1934 gjorde Rom tolket som opprinnelig dativ av Torleif Vintland et gravfunn fra vi­ ra (ro), som betyr vrå, krå eller krok. kingtida på bureisingsbruket sitt Bakgrunnen for dette må være går­ (bnr. 4). Funnet besto av et tve-egget dens beliggenhet øverst i det nord­ jernsverd og en spydspiss av jern østre hjørnet av slettelandet ved Lyg- (C.25827 a-b). På et platå oppe i heia nas utløp. på samme eiendom, nær grensen mot Funn og fornminner vitner om Høyland, ligger et gravfelt bestående gammel bosetting på Rom. Under ut­ av fire langhauger og en rundhaug.

Lyngdal 11-18 Rom, østre

Pa grunnen til bnr. 3, omtrent 50 på nordsida av KzrfceZedet Nord for meter nord-nordøst for våningshuset, denne linja eide østre Rom, og stykket har også ligget en gammel gravhaug, ble begrenset av vestre Rom i nord, men denne ble utplanert i 1920-årene. øst og sør og av Prestegården i vest. Det ble da visstnok funnet et helle- Hogsteskogen på det tilbyttede styk­ kledt og dekket steinkammer med ket Degen skulle hogges ut av vestre potteskår og brente bein, men intet av Roms oppsittere innen 14. april 1851, dette er bevart. . og deretter skulle enhver eie hogste­ Østre Rom grenser i nord mot østre skogen på sine tildelte stykker. Det Høyland, i nordøst mot lille Bjodland, ble også gjort bestemmelser om veier, i øst mot Herdalen, og i sør og vest gjerder og led. Noen få andre steds­ mot vestre Rom. En mindre del av navn er nevnt: «øster Roms Volden gården ligger adskilt lenger vest på eller Krogen», Stueteigvollen, Alleen, Romsmonen, omgitt av Prestegården i Postledet. vest og vestre Rom på de øvrige tre Lokale stedsnavn samlet av Bertine kanter. Eldre folk mener at det gamle Akersmyr: I heimejordet — Krogen, hovedtunet på østre Rom lå her. Vollan (bnr. 1 og 4), Markusægra, Så langt tilbake som vi har skriftli­ Kjørgardsægra, Sjelsedstykket, Øyna, ge kilder i behold har Rom vært delt i Hauen (bnr. 3). I utmarka - Kalveha- to matrikkelgårder. Fra gammelt av gen, Slåttemork, Sagægra. I skogen — hadde østre og vestre Rom felles bu- Jovannet, Gråkodden, Eigåsen, Asal- beite, men nærmere bestemmelser om kleiva, Slaie, Langmyran, Skrane- antall dyr etter bruk og skyld ble ikke fjellet. skrevet ned før i 1800 (1808?). En­ kefru Røyem på østre Rom og de tre Matrz/ckeZoppZz/snznper; oppsitterne på vestre Rom (Torkild Den.gamle skylda til østre Rom var Reiersen, Peder Stenersen og Omund 4 huder, og halve gården var Tollaksen) ble da enige om at 1 hud krongods. I 1668 ble Herdalen utskilt, jordegods skulle gi beiterett for mak­ og hovedgårdens skyld ble dermed simum 1 hest, 8 voksne naut og 20 satt ned til 3 huder. Etter besiktigel- sauer. Ellers skulle 5 sauer eller 2 sesforretning i 1689 ble skylda ytter­ ungnaut (inntil to år) regnes som 1 ligere redusert til l1/? hud. Det heter voksen ku og 3 voksne naut regnes da at innmarka var av «megen ring- som 1 hest. het og liten verdi», og gården hadde Ved overutskiftning i årene 1850— hverken utslåtter eller skog av betyd­ 54 ble fellesskapet utskiftet mellom ning, bortsett fra den lille utslåtta østre og vestre Rom. Den ene delelinja Ærefeda i Dragedalen. Denne var i mellom de to gårdene begynte ved gammel tid blitt tillagt østre Rom fra Litleåna og fulgte den gamle delelinja Egilstad i et søsterbytte p.g.a. gårdens til det sørøstlige hjørnet av østre «ringhet». Roms frukthage, deretter vestover et 1723: landgård i solli, lettvunnen stykke etter opplagt gjerde, videre jord, torv til brensel, 1 flom­ vestover på nordsida av veien til kvern, 1 husmannsplass (Kro­ Stueteigen, bøyde omtrent nordlig gen). etter det gamle byttet så langt åkeren 1802: utilstrekkelig torv til brensel, varte, og endelig i rett linje til utmar­ overflødig kvernbruk i fuktige ka. Den andre delelinja begynte ved åringer, kan undertiden male umarka nord for husene til Nils for naboene, takst: 40b rdl. pr >m, derfra over den såkalte Ospåger- hud. imtrent sørlig til en nedsatt stein . Matrikkelen 1889 fastsatte den re