LANDSKAPSANALYSE

FLESELAND – STØA

DELER AV GNR.28 BNR.3,4-5 OG 9

LYNGDAL KOMMUNE

12/2013

1

Tittel: Landskapsanalyse for Fleseland – Støa deler av gnr.28 bnr.3, 4-5 og 8, Lyngdal kommune.

Antall sider: 20

Utgivelse: 12/2013

Stikkord: landskapsanalyse, landskapskarakter, verdi, konsekvens

Oppdragsgiver: David Igland og Knut Daniel Fleseland

Produksjon og formgivning: Kristiansen & Selmer-Olsen AS

Forsidebilde: Ragnhild Tamburstuen

2 Forord Landskapsanalyse for Støa er utarbeidet av Kristiansen & Selmer- Olsen AS Sivilarkitekter i 2013, som bakgrunn for regulering av fritidsbebyggelse på Fleseland i Lyngdal kommune.

Formålet med landskapsanalysen er å få faglige kriterier som vurderingsgrunnlag for fremtidige planer for området.

Analysen er utarbeidet av arealplanlegger/ naturforvalter Torhild Hessevik Eikeland og landskapsarkitekt/ arealplanlegger Ragnhild Kaggestad Tamburstuen. Illustrasjoner er laget av Torhild Hessevik Eikeland der annet ikke er oppgitt.

Lyngdal, 17.12.2013

Torhild Hessevik Eikeland Kristiansen & Selmer-Olsen AS

3 Sammendrag Støa på Fleseland ligger nord på Austadhalvøya i Lyngdal kommune. Lyngdal kommune er nå midt i planprosessen med ny kommunedelplan for Austadhalvøya, og skal i denne sammenheng synliggjøre områdets kvaliteter, samt legge et formelt grunnlag for framtidig forvaltning av landskap, natur- og kulturverdier på Austadhalvøya.

Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for en del av analyseområdet Støa gnr. 287 bnr. 9, blei utført og planforslag innsendt til kommunen før planprosessen med kommunedelplanen kom i gang. Kravet om utredning av landskap kom i forbindelse med kommunedelplanen. Analyseområdet omfatter kommunedelplanens foreslåtte utbyggingsområde FB23.

Landskapsanalysen belyser kvaliteter og særpreg i det synlige landskapet i Støaområdet. Selve analyseområdet utgjør et areal på ca. 57 daa. Området består av skogmark, delvis med plantet granskog. Foruten tre mindre hytter er arealet ubebygd.

Området er en del av et større helhetlig landskap med variasjonsrikdom og opplevelsespotensial. Analyseområdets landskapskarakter, også sett i en større sammenheng, er utfyllende beskrevet, hvor det er gjort rede for landformer, vegetasjonsdekke, arealbruk og bebyggelse, kulturhistorien i landskapet samt romlige- og estetiske forhold. Området er gitt en verdi basert på fastsetting av landskapskarakter og Figur 1: Analyseområdet - Støa ved Fleseland. et sett med verdikriterier (mangfold og variasjon, Kartkilde: Listerkart. tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast samt tilstand og hevd).

Analyseområdet er vurdert med tanke på muligheter og begrensninger, hvor foreslåtte utbyggingsområder i kommundelplanen for Austadhalvøya er vurdert med tanke på konsekvenser for landskapskarakteren i det berørte delområde.

Foreslått Verdi Påvirkning på Konsekvenser for landskap utbyggings- landskapskarakter i av foreslått område berørte delområde utbyggingsområde FB23 Liten Middels Middels - liten negativ Figur 2: Oppsummering av verdi, påvirkning på landskapskarakter og konsekvens av foreslåtte utbyggingsområder for analyseområdet.

4 Innhold

Forord ...... 3 Sammendrag ...... 4 Innhold ...... 5 1 Innledning ...... 6 1.1 Bakgrunn ...... 6 1.2 Målsetting ...... 6 1.3 Metode ...... 6 2 Beskrivelse ...... 7 2.1 Det overordnede landskapet ...... 7 2.2 Det regionale landskapet ...... 8 2.3 Det lokale landskapet...... 8 3 Analyse av landskapet...... 9 3.1 Inndeling i delområder ...... 9 3.2 Fastsetting av landskapskarakter og verdi ...... 9 3.3 Helhet og sammenheng i det lokale landskapet ...... 15 4 Muligheter og begrensninger ...... 16 4.1 Vurdering av konsekvens av foreslåtte utbyggingsområder i kommunedelplan...... 16 5 Kilder ...... 19

5 1 Innledning

1.1 Bakgrunn I forbindelse med kommunedelplan for Austadhalvøya i Lyngdal har kommunen bedt grunneiere i noen aktuelle utbyggingsområder om å fremlegge landskapsanalyse for sin eiendom. Bakgrunnen for dette er at Fylkesmannen og Fylkeskommunen har reist innsigelse til noen utvalgte byggeområder på grunn av manglende landskapsvurdering. Denne analysen omfatter kommunedelplanens område FB23 (fritidsbebyggelse), samt en ønsket utvidelse av FB23 mot øst. I høringsprosessen blei det sendt inn et innspill fra nabo på bnr. 4-5, hvor det ønskes at FB23 utvides slik at et område på ca. 6 daa mot øst, utenfor 100 m beltet, tas med i FB23. Det har tidligere vært fremmet et reguleringsplanforslag av Kristiansen & Selmer-Olsen AS på en del av arealet, kalt Hyttefelt på Fleseland gnr.287 bnr.9, men forslaget blei stoppet i påvente av en avklaring gjennom kommunedelplan.

1.2 Målsetting Landskapsanalysen ser på hvilke kvaliteter og særpreg som finnes i de synlige omgivelsene i landskapet. Analysen skal være et redskap i forbindelse med planlegging og utforming av analyseområdet. Samtidig skal den brukes som beslutnings- og vurderingsgrunnlag, samt gi faglige kriterier til å vurdere fremtidige planer for området.

1.3 Metode Rapporten er utarbeidet ved hjelp av egne befaringer, samtale med tiltakshavere, analyser av topografiske kart, flyfoto og andre tilgjengelige skriftlige kilder. Befaring er gjennomført i oktober. Illustrasjonene er utarbeidet på bakgrunn av digitalt kartgrunnlag, ortofoto, skråfoto og egne foto, der annet ikke er angitt.

Det er hentet elementer og tema fra ulike analysemetoder, men i hovedsak er rapporten bygget opp med bakgrunn i veilederen fra DN/RA Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. Metoden bygger på følgende: Inndeling av analyseområdet i delområder Fastsetting av landskapskarakter for det enkelte delområde Verdi- og sårbarhetsvurdering av delområdene Vurdering av konsekvens

Registrering av landskapet i analyseområdet er gjort gjennom kartanalyser og befaringer. På bakgrunn av registreringene er analyseområdet delt inn i mindre delområder med sammenfallende karakter - et enhetlig visuelt landskapsuttrykk.

Beskrivelse av landskapskarakter bygger på en helhetlig forståelse og oppfattelse av landskapet.

I verdisettingen vurderes landskapskarakteren med tanke på sårbarhet for endringer. Hvert delområde er gitt en verdi basert på fastsetting av landskapskarakter og et sett med verdikriterier; mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast samt tilstand og hevd. I verdivurderingen er for eksempel økologisk verdi, kulturhistorisk verdi, bruksverdi etc ikke vektlagt, da det er landskapets visuelle kvaliteter som skal vurderes.

Vurdering av konsekvens belyser i hvilken grad delområdene blir påvirket av en arealbruksendring sett i forhold til landskapskarakter og verdi.

6 2 Beskrivelse

2.1 Det overordnede landskapet Analyseområdet inngår i landskapsregionen Skagerakkysten. Regionen består av fem underregioner, hvorav planområdet inngår i Lyngdalsfjordane. Skagerakkysten strekker seg fra svenskegrensen til Hidra i Vest-Agder. Landskapet i regionen varierer, men kan i grove trekk deles inn i følgende hovedtyper; ytre skjærgård, indre skjærgård, storsund og fjordløp, samt et bakenforliggende jordbruks- og skoglandskap.

Den ytre skjærgård består av lave øyer, holmer og skjær hvor landarealene oppstykkes av utallige kiler og sund. Skjærgården går så over i en bratt klippekyst med fjorder innenfor. Områdene er eksponert for vær og vind, noe som gir et relativt sparsomt jordsmonn i regionen. Lenger inn i baklandet i regionen, er jordsmonnet bedre. Klimatisk sett er regionen Skagerakkysten blant de gunstigste i landet, med høy årsmiddeltemperatur og mange soldager.

Figur 3: Landskapsregioner i Norge. Kartkilde: Norsk referansesystem for landskap. Norsk institutt for skog og landskap - kilden

7 2.2 Det regionale landskapet Analyseområdet ligger nord på Austadhalvøya, som er et attraktivt område for fritidsbebyggelse, friluftsliv og rekreasjon. Hoveddalføret går fra Åveslandsvannet til Bervannet, i tillegg går mange sidedalfører ut fra dette. Terrenget stiger mot nord, og de høyeste toppene finnes i nordre del av halvøya. Terrenget langs strandlinjen er variert, fra stupbratte skrenter på 200 meter til slake skråninger.

Austadhalvøya har et fremtredende kulturlandskap med innslag av små Figur 4: Planforslag for kommunedelplan Austadhalvøya drapert gårder og bygdesamfunn. Halvøya over landskap i Google Earth. Kartkilde: Google Earth består av store sammenhengende skogsområder, men også snaumark med skrinn vegetasjon. Snaumark er i imidlertid på de mest værutsatte områder ved sjøen og på noen av de høyeste fjellområdene.

2.3 Det lokale landskapet Området Støa deler av gnr.3, 4-5 og 9 (FB23 + del av bnr.4-5) ligger ved Fleseland, og utgjør et areal på ca. 57 daa, hvorav FB23 med avgrensning slik området blei lagt ut til høring utgjør ca. 51 daa. I området som ønskes tillagt FB23 øst for den kommunale vegen, finnes allerede i dag 2 hytter. Disse beslaglegger ca. 2,5 daa. Området ligger i sin helhet utenfor 100 m sonen langs sjøen. Det meste av området har en jevn stigning med helning på ca. 1:5 noe som er ideelt for denne typen bebyggelse og medfører at fritidsboligene blir liggende i skråningen uten å skjerme for hverandres utsikt. Spesielt for dette området er at et klart definert område har en helningsgrad som beskrevet, mens områdene rundt er brattere og uegnet for bebyggelse.

Vegetasjonen i området består av skog. Skogen er en kombinasjon av lauvskog, barskog og blandingsskog, i hovedsak med Figur 5: Analyseområdet, innenfor rød stiplet linje. Kartkilde: særs høy bonitet, men med innslag av høy Listerkart bonitet og uproduktiv skog. Området sør

8 for vegen inngår i et stort område registrert som edelløvskog, som går langs strandlinja fra Espenesodden i sør helt til Paradis i nord, en strekning på ca. 4,5 km.

Løsmassene i området består i følge løsmassekart i hovedsak av tynt humus-/ torvdekke. Sør for den kommunale vegen er det imidlertid tykk morene.

Området er ikke attraktivt for friluftsliv pga tett skog, kratt og Figur 6: Utsnitt av forslag til kommunedelplan for Austadhalvøya blokkmark. Det finnes en kort drapert over landkskap. Kartkilde: Google Earth traktorveg inn i området. Inntil området langs bekken i nord finnes en sti som går videre vestover og kobles sammen med «Mannevegen». Denne stien er avmerket like utenfor FB23 i kommunedelplanen, og ivaretas. For øvrig er det flere turmuligheter i nærheten, med utgangspunkt i Fleseland.

Nærmeste tettsted er Skomrak / Rosfjord. Rosfjordområdet er i noen sammenhenger betegnet som Lyngdals «turistby». Her finnes hotell, campingplasser, hyttefelt, badelandet Sørlandsbadet og boligfelt. Opplevelsesparken «Knertenland» vil også komme i dette området.

3 Analyse av landskapet

Et landskap er satt sammen av svært ulike områder med varierte karaktertrekk. Landskapet har lang historisk kontinuitet, hvor det er stor variasjon mellom ulike arealbruksformål og landskapstyper. De ulike variasjonene påvirker opplevelsen av landskapet.

3.1 Inndeling i delområder For å systematisere landskapsbilde og opplevelsesverdien av landskapet, kan landskapet deles inn i enhetlige delområder. På grunn av den svært begrensede størrelsen på analyseområdet har en i dette tilfellet valgt ikke å dele området inn i delområder.

3.2 Fastsetting av landskapskarakter og verdi Landskapskarakter er definert på følgende måte: ”Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap” (DN/RA). Fastsetting av landskapskarakter bygger på en helhetlig tolkning av landskapet slik det forstås og oppfattes.

Med landskapets verdi menes: ”Den verdi som tillegges landskapskarakteren som er satt for et delområde. Verdivurderingen bygger på en verbal fremstilling av forhold som gir området verdi, og knyttes til et sett verdikriterier. Gjennom bruken av kriteriene kommer summen av landskapskarakterens verdier fram” (DN/RA).

9

FASTSETTELSE AV LANDSKAPSKARAKTER

Forhold ved Beskrivelse Betydning landskapet

Landskapets innhold

Landformer og sjø Analyseområdet ligger i småkupert landskap med stedvis tett vegetasjon middels og lite bart fjell. De mindre terrengformene danner usymmetriske linjer i landskapet. En stor del av området vest for vegen består av gammel steinur som er delvis tilgrodd. Terrenget øst for hovedvegen i Støa- Volleskogen området, er stedvis bratt og ulendt ned mot sjøen

Vegetasjon Vegetasjonen i området består av stedvis tett skog. Skogen er en Middels - kombinasjon av lauvskog, barskog og blandingsskog, i hovedsak med særs liten høy bonitet, men med innslag av høy bonitet og uproduktiv skog. Deler av området vest for hovedvegen er benyttet som plantefelt for gran. For øvrig finnes mye blokkmark med lite vegetasjon. Området øst for hovedvegen inngår i et stort område registrert som edelløvskog, som går langs strandlinja fra Espenesodden i sør helt til Paradis i nord, en strekning på ca. 4,5 km. Miljøregistreringer i skog har også avdekket rik bakkevegetasjon i dette området på nærliggende eiendommer. Området like nedenfor eksisterende hytter er imidlertid kulturpåvirket. Løsmassene i området består i følge løsmassekart i hovedsak av tynt humus-/ torvdekke. Øst for den kommunale vegen er det tykk morene.

Arealbruk og Arealet nyttes i dag delvis som plantefelt for gran. For øvrig er det ikke i liten bebyggelse bruk til næring. Det finnes tre hytter i området øst for hovedvegen.

Figur 7: Eksisterende hytter øst for hovedvegen. Foto: Ragnhild Tamburstuen

Kulturhistorien i Kulturhistorien er ikke fremtredende i landskapet. Det finnes steingjerder liten landskapet og en gammel sti. Området er delvis i bruk som plantefelt for gran. Vegetasjonen og steinrøys / blokkmark dominerer.

10 Kulturelle referanser Ikke relevant -

Romlig – estetiske Området inngår i et landskapsrom som dannes av Kleivåsen og stor forhold Duehammeren i nord, Leksbøheia i vest og sør, og sjøen i øst. Inne i analyseområdet finnes høyden som kalles Støa og som deler opp landskapsrommet vest for hovedvegen. Et klart definert område, som omfatter store deler av analyseområdet har en helningsgrad på rundt 1:5, mens områdene rundt er brattere. Tett og ung løv-vegetasjon og plantet granskog gir liten romfølelse inne i området. I deler av området hvor det er blokkmark er det bedre sikt, men svært ufremkommelig. Når en befinner seg i området fremstår det som uoversiktlig og «rotete» og har få estetiske kvaliteter.

Endrings- og vedlikeholds prosesser

Aktive naturprosesser Generelt preg av gjengroing og i den delen av området hvor det er ung middels granskog vil vegetasjonen kunne endre seg drastisk i løpet av få år.

Jord- og skogbruk, Plantefelt for gran i utvikling. middels utmark

Byggevirksomhet, Ingen - transport

Sammenhenger og brudd

Geografiske og Hovedvegen, hyttene og partier med plantet granskog bryter visuelt opp liten romlige det sammenhengende naturlige landskapet.

Funksjonelle Ikke relevant -

Historiske Lite synlige spor, men rester av steingjerder finnes. liten

Nøkkelelementer

Naturskapte Ingen nøkkelelementer er observert - nøkkelelementer

Menneskeskapte Ikke relevant - nøkkelelementer

Landskapskarakter: Analyseområdet ligger i småkupert landskap med stedvis tett vegetasjon og lite bart fjell. De mindre terrengformene danner usymmetriske linjer i landskapet. Skogen i analyseområdet er en kombinasjon av lauvskog, plantet barskog og blandingsskog. Boniteten er i hovedsak svært god, men jordsmonnet er tynt i store deler av området pga blokkmark. Området øst for hovedvegen skiller seg ut med et tykt jordsmonn og forekomster av edelløvskog og rik bakkevegetasjon i nærheten av analyseområdet. Foreslått utbyggingsområde øst for vegen ligger imidlertid inntil to eksisterende hytter hvor skogen er kulturpåvirket. Analyseområdet ligger i et definert landskapsrom med liten eksponeringsgrad.

11 Del av området mot vest sett fra kommunal veg. Ung granskog viser vegetasjon i forandring.

Foto: Ragnhild Tamburstuen

Inne i vestlig del av området. Ung løvskog gir et uoversiktlig preg.

Foto: Ragnhild Tamburstuen

Eldre granfelt i vestre del av området ned mot hovedvegen.

Foto: Ragnhild Tamburstuen

12 Øst for eksisterende hytter finnes løvskog, noe åpnere og med mer spredning i trærnes alder.

Foto: Ragnhild Tamburstuen

Bekk øst for eksisterende hytter.

Foto: Ragnhild Tamburstuen

13 VERDIVURDERING

Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse

Mangfold og x Området er lite og er variasjon preget av tett skog. Variasjonen ligger i hovedsak i forskjellen mellom granfelt, løvskog og blokkmark med lite vegetasjon.

Tidsdybde og x Kulturhistorisk utvikling kontinuitet er lite synlig i landskapet. Granfelt i utvikling endrer landskapet i en negativ retning.

Helhet og x Området fremstår litt sammenheng «rotete» med plantefelt for gran innimellom lauvskogen og stedvis blokkmark med lite vegetasjon.

Brudd og x Hovedvegen, hyttene og kontrast partier med plantet granskog bryter visuelt opp det sammen- hengende naturlige landskapet.

Tilstand og hevd x Områdets tilstand styres av naturlige prosesser som innebærer gjengroing og endringer som granfelt i utvikling fører med seg.

Inntrykkstyrke x Ingen deler av og utsagnskraft analyseområdet tiltrekker seg oppmerksomhet.

Lesbarhet x Den tette vegetasjonen gjør at landskapet blir vanskelig å lese og formidle.

Tilhørighet og x Området er lite i omfang og lite brukt. Dårlig identitet tilgjengelighet gjør at allmennheten føler lite tilhørighet til landskapet.

14 Områdets verdi: liten verdi

Begrunnelse for områdets verdi: Området er realtivt lite i omfang og preges av gjengroing og endringer som utvikling av plantet granfelt fører med seg. Området fremstår «rotete» og lite lesbart. I det store landskapet fremstår analyseområdet lite eksponert for omgivelsene.

3.3 Helhet og sammenheng i det lokale landskapet Delområdet sett i sammenheng med et større landskapsområde.

Forklaring til helhet og sammenheng:

Landskapet er småkupert hvor mindre terrengformer og dalføre danner usymmetriske lengderetninger i landskapet. Mindre landskapsrom defineres rundt små innlandsvann og nede i strandlinjen. Fleselandsområdet oppleves som et tydelig landskapsrom, definert av terreng og vegetasjon.

Figur 8: Helhet og sammenheng i analyseområdets omliggende landskap. Kartkilde: Google Earth

15 4 Muligheter og begrensninger For fjernvirkningen er horisontlinje, landskapssilhuett og omkringliggende landskapsformer av stor betydning for hvordan en utbygging av analyseområdet vil oppleves i det store landskapet.

Viktige faktorer som det bør ta hensyn til:

God landskapstilpassning, unngå silhuettvirkning Allmenn tilgjengelighet i området Adkomst til byggeområdene Utsikt

Prinsippskissen under søker å illustrere hvordan ny bebyggelse kan forholde seg til eksisterende faktorer, for å sikre en utbygging som harmonerer med omkringliggende landskap og arealbruk.

Figur 9: Merket område (turkis) viser mulig fremtidig byggeområde sett fra et landskapsperspektiv. Kartkilde: Listerkart

4.1 Vurdering av konsekvens av foreslåtte utbyggingsområder i kommunedelplan.

Kommunedelplanen for Austadhalvøya som har vært til offentlig ettersyn disponerer hoveddelen av analyseområdet til fritidsbebyggelse (FB23). Det er i høringsperioden sendt inn et innspill om utvidelse av FB23 mot øst. Utvidelsen inngår i analyseområdet.

I det følgende vurderes hvilke konsekvenser en utbygging vil få for landskapskarakteren i det berørte området.

16

Foreslått utbyggingsområde FB23 (utvidet) Konsekvens for landskapskarakteren i berørt område

Foreslått utbyggingsområde: FB 23 fritidsbebyggelse (utvidet i hht innspill)

Beskrivelse av utbyggingsområdene:

Arealformål: Fritidsbebyggelse, ca. 57 daa. I reguleringsplanforslag for deler av eiendommen er det angitt 26 hyttetomter samt internveger og lekeplasser på gnr. 287 bnr.9 vest for hovedvegen. Innenfor en utvidet FB23 kan gi det gis rom for inntil 5 tomter i tillegg til dette.

Figur 11: Usnitt av forslag til kommunedelplan for Austadhalvøya. Analyseområdet er FB23 og omfatter i tillegg en utvidelse mot øst jf. figur 5 Kilde: Lyngdal kommune

Figur 10: Planforslag Støa gnr. 287 bnr.9. Kilde: Lyngdal kommune

Landskapskarakter Analyseområdet ligger i småkupert landskap med stedvis tett vegetasjon og lite bart fjell. De mindre terrengformene danner usymmetriske linjer i landskapet. Skogen i analyseområdet er en kombinasjon av lauvskog, plantet barskog og blandingsskog. Boniteten er i hovedsak svært god, men jordsmonnet er tynt i store deler av området pga blokkmark. Området øst for hovedvegen skiller seg ut med et tykt jordsmonn og forekomster av edelløvskog og rik bakkevegetasjon i nærheten av analyseområdet. Foreslått utbyggingsområde øst for vegen ligger imidlertid inntil to eksisterende hytter hvor skogen er kulturpåvirket. Analyseområdet ligger i et definert landskapsrom med liten eksponeringsgrad.

Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter

Direkte arealinngrep: ca 57 daa skogmark vil bli stilt til disposisjon for fritidsbebyggelse. En kan regne at ca.50 % av dette berøres direkte av hyttetomter. I tillegg kommer tilførselsveg og lekearealer.

Visuell fjernvirkning: Siden området ligger i et definert landskapsrom med høyder på tre kanter, vil den

17 visuelle fjernvirkningen kun gjøre seg gjeldende for de som ferdes på sjøen samt muligens fra området Tjorteland på Lindesnes-sida av fjorden og fra fjelltoppene i Moland-, Tjortelandområdet. Skogen demper generelt fjernvirkningen, og siden denne er eiet av ulike grunneiere med ulike interesser er det svært usannsynlig at det vil foretas en større flatehogst i området ned mot sjøen. Terrengets stigning i området er ideell for terrengtilpasset hyttebebyggelse, mens områdene rundt er brattere og uegnet for bebyggelse.

Nærvirkning: I teorien vil analyseområdet kunne være synlig for det etablerte hyttefeltet ved sjøen i Volleskogen vest for Fleseland. Oppmerksomheten fra hyttefeltet rettes imidlertid i retning sjøen, samt at eksisterende skog i dag ikke vil gjøre det mulig å se til Støa-området fra hyttefeltet. For utøvere av friluftsliv vil feltet kunne være synlig fra Kleivåsen og Leksbøheia.

Ringvirkning: En begrenset utbygging vil ikke medføre betydelige ringvirkninger. Noe mer trafikk på den kommunale vegen og fylkesvegen mellom Rosfjord og Lindesnes må påregnes.

Konklusjon: Analyseområdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon som del av et sammenhengende grønt landskap. Områdets størrelse er begrenset og det ligger i et forholdsvis lite landskapsrom som er noe bortgjemt i forhold til omliggende bebyggelse. Det er tett skog mellom sjøen og byggeområdet. Både nærvirkning og fjernvirkning er dermed svært begrenset. Bebyggelsen vil ikke bli liggende i silhuett sett fra omkringliggende områder. Kun sett fra internt i området kan noen hytter mot sør bryte horisontlinjen. Byggeområdet utgjør et brudd i det grønne landskapet, men virkningen vil være begrenset og vil i hovedsak oppleves av de som ferdes på sjøen i båt.

Middels negativ påvirkning på områdets landskapskarakter

Områdets verdi: liten

Begrunnelse for verdi: Området er relativt lite i omfang og preges av gjengroing og endringer som utvikling av plantet granfelt fører med seg. Området fremstår «rotete» og lite lesbart. I det store landskapet fremstår analyseområdet lite eksponert for omgivelsene.

Konsekvens av foreslått utbyggingsområde: middels- liten konsekvens

Tilrådning til planen: Dersom utbygging skal gjennomføres, må høyden Støa sør i planområdet holdes fri for bebyggelse. Bebyggelsen må tilpasses landskapet både i utforming og fargesetting.

18 5 Kilder

Direktoratet for naturforvalting og Riksantikvaren (DN/RA) Veileder. Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. Nettversjon publisert april 2011.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) Arealinformasjon Norge og Svalbard med havområder http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/

Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap – forsker og fremskaffer informasjon om skog, jord, utmark og landskap. http://www.skogoglandskap.no

Miljøstatus.no Vest-Agder http://www.miljostatus.no

Naturbase innsyn. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbasen gir deg kartfesta informasjon om utvalgte natur- og friluftslivsområder. http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase

Lister friluftsråd Arbeider for å ivareta og øke interesse, forståelse og muligheter for friluftsliv i Listerregionen. http://www.listerfriluft.no/190.160.Hovedside.html

Naturtypebasen http://www.naturtyper.artsdatabanken.no/

Kommunedelplan for Austadhalvøya Høringsutkast juni 2012.

Google Earth www.google.com

Listerkart http://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_listerkart/

19