Befaring Med Fokus På MC- Sikkerhet 2020 F.V 460 Vigeland - Lindesnes, Fv

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Befaring Med Fokus På MC- Sikkerhet 2020 F.V 460 Vigeland - Lindesnes, Fv Trafikant og kjøretøy Trafikant Trafikant sør 07.10.2020 Befaring med fokus på MC- sikkerhet 2020 F.v 460 Vigeland - Lindesnes, fv. 4078 Spangereid - Skomrag Statens vegvesen Statens Innhold 1. Innledning ......................................................................................................................... 2 1.1 Bakgrunn for befaringen ............................................................................................... 2 1.2 Formål med befaringen ................................................................................................ 3 1.3 Metode ......................................................................................................................... 3 1.4 Forhold som er vurdert under befaringen ..................................................................... 4 2. Fv. 460 fra Vigeland til Lindesnes ...................................................................................... 5 2.1 Registrerte ulykker på strekningen ............................................................................... 6 2.2 Observasjoner og forslag til tiltak - Fv. 460 Vigeland til Lindesnes .............................. 7 3. Fv.4078 Spangereid til Skomrag .................................................................................... 27 3.1 Registrerte ulykker på strekningen ............................................................................. 28 3.2 Observasjoner og forslag til tiltak fv.4078 Spangereid - Skomrag .............................. 29 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for befaringen Selv om det over tid har vært en markant risikoreduksjon for MC-førere og mopedførere, er risikoen fortsatt høy sammenlignet med bilførere. MC dominerer en mye større andel av drepte og hardt skadde enn tidligere. Utforkjøringsulykker er den største utfordringen, og i 69% av utforkjøringsulykkene kjørte vedkommende ut i ytterkurve. Motorsyklister har forholdsvis høyere risiko for å bli skadd når uhellet først er ute. Det er derfor viktig å ha fokus på å forhindre at ulykker skjer. Blant annet ved å sikre et forutsigbart veg- og trafikkmiljø. Samtidig er det viktig med skadeforebyggende tiltak som for eksempel motorsykkelvennlige underskinner og fjerning av skadeforsterkende element i sideterrenget. Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel 2005-20141, viser at forhold ved vegen har vært medvirkende faktor imellom 24 og 34% av ulykkene og direkte utløsende årsak i 4% av ulykkene i 2010-2014. I de fleste tilfellene hvor vegen har vært medvirkende faktor er det kurveforløp som er vanskelige å forutse (15% av ulykkene), fulgt av faktorer ved vegdekke (6%) og kryssutforming (6%). Av de vanskelige kurvene er de fleste høyrekurver som ikke er skiltet/varslet, som har sikthindre og som ligger rett etter en eller flere andre kurver. I de fleste tilfeller hvor skadeomfanget ble påvirket av faktorer ved vegen, er det rekkverk eller rekkverksstolper (17% av ulykkene), stolper/gjerder/mur (9%) eller trær (6%) som ble truffet av motorsyklisten. Statens vegvesen har i samarbeid med brukerorganisasjonen Norsk Motorcykel Union (NMCU), utarbeidet en nasjonal strategi og handlingsplan for motorsykkel og moped for perioden 2018-20212. Strategi- og handlingsplanen har som mål å øke trafikksikkerheten og redusere antallet drepte og hardt skadde på motorsykkel og moped. Et av oppfølgingstiltakene i strategi- og handlingsplanen er å foreta MC-befaringer på vegnettet, og oppsummere befaringene i rapporter som skal være underlag for forslag til enkle og raskt gjennomførbare tiltak. I Agder er det gjennomført befaringer med særlig fokus på MC-sikkerhet i 2016, 2017 og 2018. Befaringene har blitt initiert av MC-forum Agder, som er et rådgivende organ for vegmyndighetene i fylket. Til grunn for valg av strekninger som skal befares ligger blant annet ulykkesdata og kunnskap om hvilke strekninger som er mye brukt til motorsykkelkjøring. I tillegg har man der det har vært mulig, prioritert strekninger hvor det er planlagt utbedringer. Bakgrunn for valget om å gjennomføre befaring på fv.460 fra Vigeland til Lindesnes fyr, er at Lindesnes fyr er et turmål for mange på MC. Fv.4078 Spangereid til Skomrag inngår for 1 Høye, Alena, Vaa, Truls og Hesjevoll, Ingeborg S. 2016. Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel 2005-2015. TØI rapport 1510/2016. 2 Nasjonal handlingsplan for motorsykkel og moped 2018-2021 2 mange som en delstrekning på vei til/fra Lindesnes fyr, eller som del av en rundtur i vestre del av Agder. 1.2 Formål med befaringen Under befaringen ønsket man å avdekke mulige forhold på eller ved vegen, som potensielt kan medvirkende til at MC-ulykker skjer eller bidrar til økt skadeomfang. Om slike forhold avdekkes, vil gruppen komme med forslag til utbedringer. 1.3 Metode Befaringen ble gjennomført 27 august 2020. Gruppen som deltok på befaringen besto av representanter fra Statens vegvesen, Agder fylkeskommune og NMCU. Terje Bekker Trafikant sør, Statens vegvesen Henning Mikkelsen Trafikant sør B, Statens vegvesen Odd Terje Døvik Styreleder, NMCU Vidar Schibstad Kretsleder, NMCU Vest-Agder Jonny Nedrejord Drift, Agder fylkeskommune Joakim Håland, Agder fylkeskommune måtte melde frafall fra befaringen, men har vært konferert i etterkant ved gjennomgang av funn gjort under befaringen. Samlet sett så har gruppen som deltok på befaringen kompetanse innen trafikantatferd, ulykkesanalyse, trafikksikkerhet, drift og i tillegg lang erfaring som motorsyklister. Gruppen har fungert som høringsgruppe for rapporten. Befaringen ble gjennomført på MC med følgebil. Strekningen ble kjørt etappevis i begge retninger med stopp underveis hvor man oppsummerte de observasjoner som var blitt gjort. Observasjonene ble dokumentert med applikasjonen VegViseren gjennom bilder og notater. Deretter er observasjonene dokumentert i rapporten med bilder tatt under befaringen eller ved hjelp av vegbilder. 3 1.4 Forhold som er vurdert under befaringen Motorsykkel er et krevende kjøretøy å beherske. Som fører av motorsykkel er man i større grad avhengig av forutsigbarhet i forhold til vegens videre forløp, dekkekvalitet, kurvatur, tverfall og siktforhold. Videre så vet man ut fra analyser at motorsyklister er vesentlig mer utsatt for skade hvis uhellet først er ute. Eksempler på forhold som er vurdert under befaringen: • Sikt o frem mot- og i kryss og avkjørsler o i forhold til vegens videre forløp • Kurveforløp med tanke på forutsigbarhet og handlingsrom for fører o sikt frem mot- og gjennom kurve o skilting o varierende kurveradius o vertikalkurvatur o tverrprofil o påfølgende kurver • Vegdekke o spor, sprekker, hull, humper eller andre forhold ved vegdekket o mulighet for at grus/sand i vegbanen • Skilting og oppmerking o skilting av spesielle forhold for MC o skilting generelt for økt forutsigbarhet for trafikantene • Sideterreng o skadeforsterkende element i sideterrenget med fokus på kurver, og andre steder med antatt potensiale for utkjøringer o behov for motorsykkelvennlige underskinner i ytterkurve 4 2. Fv. 460 fra Vigeland til Lindesnes Strekningen på fv.460 fra Vigeland til Lindesnes har en varierende standard. Vegen ligger i et kupert terreng, og er tidvis smal med skrape uoversiktlige svinger. Deler av strekningen har lav fartsgrense, og mye bebyggelse tett på vegen. Mens andre deler av strekningen har 80 sone med spredt bebyggelse langs vegen. Generelt for hele strekningen er at det er mange private avkjørsler. En del av disse er uheldig plassert med tanke på sikt. Det er grunn til å tro at det er store variasjoner i trafikkmengden ut fra tid på året. Det er mange fritidsboliger på strekningen, i tillegg til at Lindesnes fyr er et populært reisemål. Strekningen har en relativt stor andel tunge kjøretøy. Lindesnes fyr er et populært turmål for både lokale og utenlandske MC-førere. Deler av strekningen inngår også for mange som en del av rundtur i vestre del av Agder, ved at man kjører via fv. 4078 til Lyngdal. Figur 1: Viser kart den aktuelle strekningen på fv. 460. Røde markeringer viser hvor start/slutt på strekningen som er befart. Kilde: Vegkart 5 2.1 Registrerte ulykker på strekningen Data fra Vegkart viser at det i perioden 2000 til 2020 er registrert 7 MC-ulykker med personskade på strekningen. Det er i hovedsak singelulykker hvor enslig kjøretøy kjører utfor vegen på høyreside i venstre kurve, samt møteulykke i kurve. Skadegraden i disse ulykkene varierer fra lett skadd til meget alvorlig skadd. Figur 2: Viser registrerte lett/tung MC og moped ulykker med personskade på strekningen i perioden.. Kilde: Vegkart 6 2.2 Observasjoner og forslag til tiltak - Fv. 460 Vigeland til Lindesnes Her oppsummeres punktvis de forhold som gruppen har registrert på strekningen under befaringen. Stedsangivelse med tanke på meter er oppgitt fra stedet der bildet er tatt og gir nødvendigvis ikke nøyaktig meterangivelse på selve forholdets plassering. Noen av forholdene er dokumentert ved bilder tatt på befaringen, mens andre forhold illustreres ved hjelp av vegbilder. Forholdene på vegbildene kan avvike noe fra dagens situasjon. Punkt 1 Fv.460 S:1 D:1 M: 21176 Observasjon: Skarp venstre kurve i 80 sone. Går man under rekkverket havner man i sjøen. Forslag til Sette opp underskinne for MC i ytterkurve tiltak: Punkt 2 Fv.460 S:1 D:1 M: 20876 Observasjon: Sammensatt venstrekurve med varierende kurveradie. Kurven ligger i 80 sone, like etter utgangen av 50 sone. 7 Forslag til Sette opp underskinne for MC i ytterkruve tiltak: Punkt 3 Fv.460 S:1 D:1 M: 20846 Observasjon: Skarp venstre kurve i overgangen fra 80 til 50 sone. Nedbremsing i inngang
Recommended publications
  • Jørn Henrik Sønstebø1†, Adam Vivian-Smith1, Kalev Adamson2, Rein Drenkhan2, Halvor Solheim1 and Ari M
    Jørn Henrik Sønstebø1†, Adam Vivian-Smith1, Kalev Adamson2, Rein Drenkhan2, Halvor Solheim1 and Ari M. Hietala1 Genome-wide population diversity in Hymenoscyphus fraxineus points to an eastern Russian origin of European Ash dieback Supporting Information Contents 1.0 Supplementary Tables • Supplementary Table 1. Isolate list, GPS locations, ENA accession number and metadata. In a separate Excel table (Supplementary_table1.xlsx). 2.0 Supplementary Figures • Supplementary. Figure 1. PstI-MspI ddRAD coverage of the H. fraxineus genome (Hfv2). Inaccessible regions of the genome as assessed by to ddRADs. • Supplementary. Figure 2. Boxplot giving the overview of the percentage of the sequenced reads mapping to the genome. • Supplementary. Figure 3. Splitstree Neighbor network including European H fraxineus and H. albidus. • Supplementary. Figure 4. Genetic differentiation (FST) between H. fraxineus and H. albidus and pairs of populations of H. fraxineus. • Supplementary. Figure 5. The K-mer distribution volume and estimations of the genome size for H. albidus and H. fraxineus. • Supplementary. Figure 6. Principle components analysis at scaffold 1 to 20 of H. fraxineus individuals. • Supplementary. Figure 7. Splitstree Neighbor network including only European H. fraxineus isolates. • Supplementary. Figure 8. Nucleotide diversity π at each scaffold. • Supplementary. Figure 9. Distribution of fixed and polymorphic blocks. • Supplementary. Figure 10. Average genetic differentiation (FST) between pair of Russian samples and Norway and Estonia. 3.0 Supplementary Material and Methods • Method of Whole Genome Amplification (WGA) • Method for calculating genomic fixation 4.0 References 1 Supplementary table 1 Species Sample code Accession number ENA sequence type Country Locality Latitude Longitude Collection date Host species Tissue type Sample type1 DNA isolation2 Collector/sample provider Bayescan group H.
    [Show full text]
  • Kommunen Vår
    KOMMUNEN VÅR Lyngdal.kommune.no Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune – 2 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Innhold Forord ........................................................................................................................................... 4 Geografi ........................................................................................................................................ 5 Jordbruk ........................................................................................................................................ 8 Industri og handel ....................................................................................................................... 11 Besøksnæring.............................................................................................................................. 15 Lyngdal kirke ............................................................................................................................... 17 Klokkergården bygdetun ............................................................................................................ 18 Glimt fra Lyngdals historie .......................................................................................................... 19 Kjente lyngdøler .......................................................................................................................... 22 Folkeminner ................................................................................................................................ 25 Ordforklaringer
    [Show full text]
  • Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
    169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan Lyngdal Kommune 2019.Pdf
    Kulturminneplan for Lyngdal kommune 2019 – 2025 lyngdal.kommune.no Innhold Om plan og prosess .......................................................................................................................................4 Mål .......................................................................................................................................................................4 Plantype og avgrensning .............................................................................................................................4 Prosess og medvirkning ...............................................................................................................................4 Forholdet til andre planer og lovverket .................................................................................................4 Konsekvenser av planen ...............................................................................................................................5 Rullering ............................................................................................................................................................6 Lyngdal i historisk perspektiv .....................................................................................................................6 Lyngdal og lyngdølene .................................................................................................................................6 De eldste tider .................................................................................................................................................8
    [Show full text]
  • D2-S20 Nyanlegg
    Statens vegvesen Region Sør. D/v elektriske anlegg. Kontrakt 1005 Vest-Agder distrikt 2012-2016 D2-S20 Nyanlegg Filnavn: 1001-D2-S20 Nyanlegg – 20111101 Henvisning: Blant annet A3-Orientering om prosjektet punkt 3. Innhold I vedlegget finnes oversikt over nyanlegg og andre endringer i vegnettet som byggherren forventer vil komme før oppstart av kontraktsarbeidet eller på ulike tidspunkt i kontraktsperioden, i forhold til den ordinære vegnettsbeskrivelsen som ligger i D2-V. Opplysningene i vedlegget om forventet tilgang, avgang og omklassifisering av veglenker med tilhørende vegobjekter skal ligge til grunn for tilbudsprisene. Veg. Tidspunkt - Hp / km Sted Type/ beskrivelse nr ferdigstillelse Kolsdalen – Ca 2300 m ny veg. 1300m 2-løps tunnel med Ev39/ Hp 1 km 0 – Hp1 km Hannevika - ramper. 2014 FV456 1000 Lumber Se spesifikasjon av elementer nedenfor. Driftskontrakt D2-S20 Side 1 av 3 Nyanlegg 2011-11-01 Statens vegvesen Region Sør. D/v elektriske anlegg. Kontrakt 1005 Vest-Agder distrikt 2012-2016 Prosess 38 Tunnelutstyr Vest-Agder distrikt Fra Fra Vegnr: Vegtype Byggeår Lengde: Tunnelnavn: Tunnelklasse: Hp: km: Vågsbygd E-39 og FV-456 2012 porten A/B Objektnavn: Antall: Utstyr Merknad Montert Kabelbro Belysning Armatur 400W 272 Defa Armatur 250W 42 Defa Armatur 150W 48 Defa Armatur 1 x 58W lysrør 1736 Defa Evakueringslys 67 Scandesign Brann og telefon Telefonsentral Telefonkiosker 13 Catena Brannskap 25 Catena Brannsl.apparat ABC 76 Skuteng Brannsl.apparat CO 3 Skuteng Nødtelefon 43 Catena Vifter 36 Systemair Måleutstyr CO-måler 4 NO2 måler 4 Siktmåler 2 Vindmåler 2 Lysmåler (lux måler) 2 Temperaturmålere 17 Fordelinger Brakke/teknisk rom 3 Kjøleanlegg 3 Nødstrøm/UPS 3 PLS 3 Skilt Skilt 605/606 32 Euroskilt Andre innv.
    [Show full text]
  • Landskapsanalyse Fleseland – Støa Deler Av Gnr.28 Bnr.3
    LANDSKAPSANALYSE FLESELAND – STØA DELER AV GNR.28 BNR.3,4-5 OG 9 LYNGDAL KOMMUNE 12/2013 1 Tittel: Landskapsanalyse for Fleseland – Støa deler av gnr.28 bnr.3, 4-5 og 8, Lyngdal kommune. Antall sider: 20 Utgivelse: 12/2013 Stikkord: landskapsanalyse, landskapskarakter, verdi, konsekvens Oppdragsgiver: David Igland og Knut Daniel Fleseland Produksjon og formgivning: Kristiansen & Selmer-Olsen AS Forsidebilde: Ragnhild Tamburstuen 2 Forord Landskapsanalyse for Støa er utarbeidet av Kristiansen & Selmer- Olsen AS Sivilarkitekter i 2013, som bakgrunn for regulering av fritidsbebyggelse på Fleseland i Lyngdal kommune. Formålet med landskapsanalysen er å få faglige kriterier som vurderingsgrunnlag for fremtidige planer for området. Analysen er utarbeidet av arealplanlegger/ naturforvalter Torhild Hessevik Eikeland og landskapsarkitekt/ arealplanlegger Ragnhild Kaggestad Tamburstuen. Illustrasjoner er laget av Torhild Hessevik Eikeland der annet ikke er oppgitt. Lyngdal, 17.12.2013 Torhild Hessevik Eikeland Kristiansen & Selmer-Olsen AS 3 Sammendrag Støa på Fleseland ligger nord på Austadhalvøya i Lyngdal kommune. Lyngdal kommune er nå midt i planprosessen med ny kommunedelplan for Austadhalvøya, og skal i denne sammenheng synliggjøre områdets kvaliteter, samt legge et formelt grunnlag for framtidig forvaltning av landskap, natur- og kulturverdier på Austadhalvøya. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for en del av analyseområdet Støa gnr. 287 bnr. 9, blei utført og planforslag innsendt til kommunen før planprosessen med kommunedelplanen kom i gang. Kravet om utredning av landskap kom i forbindelse med kommunedelplanen. Analyseområdet omfatter kommunedelplanens foreslåtte utbyggingsområde FB23. Landskapsanalysen belyser kvaliteter og særpreg i det synlige landskapet i Støaområdet. Selve analyseområdet utgjør et areal på ca. 57 daa. Området består av skogmark, delvis med plantet granskog.
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    * * " " " " " " " " " " " " " " " " " " * " " * " Ý " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " * " " " " " " " " " " " * " " " " " " * " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " * " " " " 3 4 * 81 82 83 84 " * 02 " 85 86 87 88 89 90 91 92 93 " 94 95 96 97 98 99 00 01 " " 7°0'E * 7°20'E Trælsgård 7°10'E " " £ * " " * 257 " 363 " " Bastelivatnet " Myglestøl " " " " " ! " " Stemmevatnet Standheia " Kvartærgeologisk kart " Lonane " 58 " " " " £ Nordhelle- Brådland " Heptevatnet Moi " " 293 " " " " " Ørneknipen 235 Eikjebø " " " " " " " " 232 " " * lonen " " 255 330 " råstjørna Sørhelle e " Fe " " " " Gusevatnet " ! Quaternary geological map " " " 281 " " " Eitland " Epte- " " " " " " * 57 " 242 378 209 " " " * " 337 øvre " " Gusa vatnet Skår " " Håvetoft " * Fiskelausvatn Gluggevatn " " 307 " Heiknuten " " 253 Moi 277 Dyngjevatnet Røydland " " " " " " " " " Sørhellevatn " " " " " £ " " Brådlandsvatnet " 293 Feråsen " " 297 57 " " 272 " * " " 417 "" Røynestøl Homevatnet " " ! " " 256 Li Stemmen " " nedre Høyland " Torskår- " Markeland " * Hompland " 270 56 " vannet Rudlend * * 335 * 351 " " Brådlandsvatnet
    [Show full text]
  • Svenevig, Indre Gårdsnr
    Svenevig, Ytre 33 Henrik Olsen, g.m. GunhiZcZ g. 1884 m. Anne Bertine Torkildsdtr. JonscZtr., fikk sønnen Abraham her i ZVenninpsZand y., f. 1857. 1818. Barn: Johannes f. 1885 (ant. d. liten), Finkel Osmundsen, g.m. Åselene Torkild f. 1887, Johannes f. 1890. Osmundsdtr., fikk sønnen Hans Ja­ De to eldste barna var født på Sve­ kob i 1819. nevig. Deretter flyttet familien til Ole Olsen, g.m. MapdaZene Er- Spinderåsen. Ved folketellinga 1900 ifcsdtr., bodde her da de i 1820 fikk var de igjen tilbake på ytre Svenevig. dattera Tonette Elisabet. Enka Anne Bertine bodde her da Ved folketellinga 1875 bodde det to sammen med sin mor og de to sønne­ enker på et sted som ble kalt Rid- ne. De hadde tidligere samme år fått dersZetta på eiendommen til det se­ skriftlig tillatelse av Anen Abraham­ nere bnr. 7. Begge to ble kalt spin- sen til å sette opp et hus på grunnen nersker. Den ene var Gunhild Osea til bnr. 3. Årlig grunnleie skulle være Jafcobsdtr., f. 1814, enka etter Abra­ 50 øre. Når alle fire. ville fraflytte ham Berntsen Svenevig (se bnr. 9). huset eller var døde, skulle tomta Den andre het GunhiZd Tonette An- ryddes igjen. dersdtr., f. ca. 1820. Hun hadde søn­ Hans Mikalsen Krågestøl, Austad, nen Johannes Ja/cobsen, f. ca. 1848 i f. ca. 1835, og kona Åselene Mi- Landvik, som også bodde på plassen i kalsdtr., f. ca. 1836, boddg i et hus 1875. under bnr. 1 ved folketellinga 1900. Følgende familie bodde på ytre Hans er da kalt fisker og husmann.
    [Show full text]
  • Argang 27 Nummer 1- 1997
    EPlJEPlll]ru mm 0 Argang 27 Nummer 1- 1997 UTGITT AV NORSK ORNITOLOGISK FORENING AVDELING VEST-AGDER Redaksjonelt Medlemsblad for: Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder 7~~ ISSN 0807-1160 Utgiver: NOF avd. Vest-Agder NOF Vest-Agder er en fylkesavdeling av Postboks 475 Norsk Ornitologisk Forening som igjen 4501 Mandal er en del av den internasjonale fuglevern­ organisasjonen Birdl,(fe /11tematio11al Postgiro: 0824.03 94341 Følgende lokallag sorterer under NOF­ Bankgiro: 7319 05 080 I 0 Vest-Agder Redaktør: Knut Sigbjørn Olsen, Neset 4 NOF Kristiansand lokallag 4800 Arendal. Tlf 948 34 578 Postboks 2112 - Posebyen 4602 Kristiansand Formann: Runar Jåbekk, Jåbekk Bankgiro 6319.12.56176 4500 Mandal. Tlf 38 26 I O 53 Leder: Birger Westergren, Sømskleiva 11 4637 Kristiansand Tlf 38 04 69 87 Piplerka kommer ut med 3 ordinære nummer i året. Årsrapporten fra Usta F11glestm1011 NOF Mandal lokallag utgis som supplement til Piplerka Rapporten Postboks 196, 450 I Mandal kan bestilles hos Usta Fi1glesta.~1m1 og koster Postgiro 080735.69258 kr 40,- (se adresse på nest siste side) Bankgiro: 73 19 05 09777 Leder: Gunnar Gundersen, Sånum Abonnement: 4500 Mandal Tlf 38 26 54 95 Abonnementsprisen er kr 100,- Beløpet innbetales til bank eller postgiro Medlemmer NOF Lista lokallag av lokallagene i Vest-Agder mottar Piplerka Postboks I 71, 4 560 Vanse gratis. Postgiro: 080337.06058 Leder: Kåre Olsen, Brekne Opplag: 400 4563 Borhaug Tlf 38 39 72 05 Trykk: Hegland Trykkeri AS, Flekkefjord Annonsepriser: Carl A Jacobsens minnefond Helside kr 500,- og halvside kr 250,- gir tilskudd til fuglevernarbeid Søknadsfrist for tilskudd 3 I desember Forsiden: Spettmeis av Odd Jørgensen Bidrag kan sendes bankgiro 7319.42.00096 Side 2 Piplerka i 1997 Redaksjonelt Redaktøren har ordet: lange artikler, disse vil vi selvfølgelig Så er nok en årgang av Piplerka på fortsatt sette pris på å få trykke, men det vingene - noe forsinket som vanlig.
    [Show full text]