Trafikant og kjøretøy Trafikant Trafikant sør 07.10.2020

Befaring med fokus på MC- sikkerhet 2020 F.v 460 Vigeland - , fv. 4078 Spangereid - Skomrag Statens vegvesen Statens

Innhold 1. Innledning ...... 2 1.1 Bakgrunn for befaringen ...... 2 1.2 Formål med befaringen ...... 3 1.3 Metode ...... 3 1.4 Forhold som er vurdert under befaringen ...... 4 2. Fv. 460 fra Vigeland til Lindesnes ...... 5 2.1 Registrerte ulykker på strekningen ...... 6 2.2 Observasjoner og forslag til tiltak - Fv. 460 Vigeland til Lindesnes ...... 7 3. Fv.4078 Spangereid til Skomrag ...... 27 3.1 Registrerte ulykker på strekningen ...... 28 3.2 Observasjoner og forslag til tiltak fv.4078 Spangereid - Skomrag ...... 29

1

1. Innledning

1.1 Bakgrunn for befaringen

Selv om det over tid har vært en markant risikoreduksjon for MC-førere og mopedførere, er risikoen fortsatt høy sammenlignet med bilførere. MC dominerer en mye større andel av drepte og hardt skadde enn tidligere. Utforkjøringsulykker er den største utfordringen, og i 69% av utforkjøringsulykkene kjørte vedkommende ut i ytterkurve. Motorsyklister har forholdsvis høyere risiko for å bli skadd når uhellet først er ute. Det er derfor viktig å ha fokus på å forhindre at ulykker skjer. Blant annet ved å sikre et forutsigbart veg- og trafikkmiljø. Samtidig er det viktig med skadeforebyggende tiltak som for eksempel motorsykkelvennlige underskinner og fjerning av skadeforsterkende element i sideterrenget.

Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel 2005-20141, viser at forhold ved vegen har vært medvirkende faktor imellom 24 og 34% av ulykkene og direkte utløsende årsak i 4% av ulykkene i 2010-2014. I de fleste tilfellene hvor vegen har vært medvirkende faktor er det kurveforløp som er vanskelige å forutse (15% av ulykkene), fulgt av faktorer ved vegdekke (6%) og kryssutforming (6%). Av de vanskelige kurvene er de fleste høyrekurver som ikke er skiltet/varslet, som har sikthindre og som ligger rett etter en eller flere andre kurver. I de fleste tilfeller hvor skadeomfanget ble påvirket av faktorer ved vegen, er det rekkverk eller rekkverksstolper (17% av ulykkene), stolper/gjerder/mur (9%) eller trær (6%) som ble truffet av motorsyklisten.

Statens vegvesen har i samarbeid med brukerorganisasjonen Norsk Motorcykel Union (NMCU), utarbeidet en nasjonal strategi og handlingsplan for motorsykkel og moped for perioden 2018-20212. Strategi- og handlingsplanen har som mål å øke trafikksikkerheten og redusere antallet drepte og hardt skadde på motorsykkel og moped. Et av oppfølgingstiltakene i strategi- og handlingsplanen er å foreta MC-befaringer på vegnettet, og oppsummere befaringene i rapporter som skal være underlag for forslag til enkle og raskt gjennomførbare tiltak.

I er det gjennomført befaringer med særlig fokus på MC-sikkerhet i 2016, 2017 og 2018. Befaringene har blitt initiert av MC-forum Agder, som er et rådgivende organ for vegmyndighetene i fylket. Til grunn for valg av strekninger som skal befares ligger blant annet ulykkesdata og kunnskap om hvilke strekninger som er mye brukt til motorsykkelkjøring. I tillegg har man der det har vært mulig, prioritert strekninger hvor det er planlagt utbedringer.

Bakgrunn for valget om å gjennomføre befaring på fv.460 fra Vigeland til Lindesnes fyr, er at Lindesnes fyr er et turmål for mange på MC. Fv.4078 Spangereid til Skomrag inngår for

1 Høye, Alena, Vaa, Truls og Hesjevoll, Ingeborg S. 2016. Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel 2005-2015. TØI rapport 1510/2016. 2 Nasjonal handlingsplan for motorsykkel og moped 2018-2021

2 mange som en delstrekning på vei til/fra Lindesnes fyr, eller som del av en rundtur i vestre del av Agder.

1.2 Formål med befaringen

Under befaringen ønsket man å avdekke mulige forhold på eller ved vegen, som potensielt kan medvirkende til at MC-ulykker skjer eller bidrar til økt skadeomfang. Om slike forhold avdekkes, vil gruppen komme med forslag til utbedringer.

1.3 Metode

Befaringen ble gjennomført 27 august 2020. Gruppen som deltok på befaringen besto av representanter fra Statens vegvesen, Agder fylkeskommune og NMCU.

Terje Bekker Trafikant sør, Statens vegvesen

Henning Mikkelsen Trafikant sør B, Statens vegvesen

Odd Terje Døvik Styreleder, NMCU

Vidar Schibstad Kretsleder, NMCU Vest-Agder

Jonny Nedrejord Drift, Agder fylkeskommune

Joakim Håland, Agder fylkeskommune måtte melde frafall fra befaringen, men har vært konferert i etterkant ved gjennomgang av funn gjort under befaringen.

Samlet sett så har gruppen som deltok på befaringen kompetanse innen trafikantatferd, ulykkesanalyse, trafikksikkerhet, drift og i tillegg lang erfaring som motorsyklister. Gruppen har fungert som høringsgruppe for rapporten.

Befaringen ble gjennomført på MC med følgebil. Strekningen ble kjørt etappevis i begge retninger med stopp underveis hvor man oppsummerte de observasjoner som var blitt gjort. Observasjonene ble dokumentert med applikasjonen VegViseren gjennom bilder og notater. Deretter er observasjonene dokumentert i rapporten med bilder tatt under befaringen eller ved hjelp av vegbilder.

3

1.4 Forhold som er vurdert under befaringen

Motorsykkel er et krevende kjøretøy å beherske. Som fører av motorsykkel er man i større grad avhengig av forutsigbarhet i forhold til vegens videre forløp, dekkekvalitet, kurvatur, tverfall og siktforhold. Videre så vet man ut fra analyser at motorsyklister er vesentlig mer utsatt for skade hvis uhellet først er ute.

Eksempler på forhold som er vurdert under befaringen:

• Sikt o frem mot- og i kryss og avkjørsler o i forhold til vegens videre forløp

• Kurveforløp med tanke på forutsigbarhet og handlingsrom for fører o sikt frem mot- og gjennom kurve o skilting o varierende kurveradius o vertikalkurvatur o tverrprofil o påfølgende kurver

• Vegdekke o spor, sprekker, hull, humper eller andre forhold ved vegdekket o mulighet for at grus/sand i vegbanen

• Skilting og oppmerking o skilting av spesielle forhold for MC o skilting generelt for økt forutsigbarhet for trafikantene

• Sideterreng o skadeforsterkende element i sideterrenget med fokus på kurver, og andre steder med antatt potensiale for utkjøringer o behov for motorsykkelvennlige underskinner i ytterkurve

4

2. Fv. 460 fra Vigeland til Lindesnes

Strekningen på fv.460 fra Vigeland til Lindesnes har en varierende standard. Vegen ligger i et kupert terreng, og er tidvis smal med skrape uoversiktlige svinger. Deler av strekningen har lav fartsgrense, og mye bebyggelse tett på vegen. Mens andre deler av strekningen har 80 sone med spredt bebyggelse langs vegen. Generelt for hele strekningen er at det er mange private avkjørsler. En del av disse er uheldig plassert med tanke på sikt.

Det er grunn til å tro at det er store variasjoner i trafikkmengden ut fra tid på året. Det er mange fritidsboliger på strekningen, i tillegg til at Lindesnes fyr er et populært reisemål. Strekningen har en relativt stor andel tunge kjøretøy.

Lindesnes fyr er et populært turmål for både lokale og utenlandske MC-førere. Deler av strekningen inngår også for mange som en del av rundtur i vestre del av Agder, ved at man kjører via fv. 4078 til .

Figur 1: Viser kart den aktuelle strekningen på fv. 460. Røde markeringer viser hvor start/slutt på strekningen som er befart. Kilde: Vegkart

5

2.1 Registrerte ulykker på strekningen

Data fra Vegkart viser at det i perioden 2000 til 2020 er registrert 7 MC-ulykker med personskade på strekningen. Det er i hovedsak singelulykker hvor enslig kjøretøy kjører utfor vegen på høyreside i venstre kurve, samt møteulykke i kurve. Skadegraden i disse ulykkene varierer fra lett skadd til meget alvorlig skadd.

Figur 2: Viser registrerte lett/tung MC og moped ulykker med personskade på strekningen i perioden.. Kilde: Vegkart

6

2.2 Observasjoner og forslag til tiltak - Fv. 460 Vigeland til Lindesnes

Her oppsummeres punktvis de forhold som gruppen har registrert på strekningen under befaringen. Stedsangivelse med tanke på meter er oppgitt fra stedet der bildet er tatt og gir nødvendigvis ikke nøyaktig meterangivelse på selve forholdets plassering. Noen av forholdene er dokumentert ved bilder tatt på befaringen, mens andre forhold illustreres ved hjelp av vegbilder. Forholdene på vegbildene kan avvike noe fra dagens situasjon.

Punkt 1 Fv.460 S:1 D:1 M: 21176

Observasjon: Skarp venstre kurve i 80 sone. Går man under rekkverket havner man i sjøen.

Forslag til Sette opp underskinne for MC i ytterkurve tiltak:

Punkt 2 Fv.460 S:1 D:1 M: 20876

Observasjon: Sammensatt venstrekurve med varierende kurveradie. Kurven ligger i 80 sone, like etter utgangen av 50 sone.

7

Forslag til Sette opp underskinne for MC i ytterkruve tiltak:

Punkt 3 Fv.460 S:1 D:1 M: 20846

Observasjon: Skarp venstre kurve i overgangen fra 80 til 50 sone. Nedbremsing i inngang til/i kurve kan påvirke retningsstabilitet og sporvalg, spesielt for uerfarne førere.

Forslag til Vurdere montering av underskinne for MC i ytterkurve tiltak:

8

Punkt 4 Fv.460 S:1 D:1 M: 19906

Observasjon: Vegetasjon hindrer sikt i kryss mot Loneveien. Kjørende fra Loneveien må langt frem for å få tilstrekkelig sikt til venstre inn på fv. 460. Dette kan komme overraskende på kjørende på fv. 460.

Bilde 1: Bilde er hentet fra vegbildene og representerer ikke sikten mot krysset slik den var under befaringen. Rød sirkel markerer området med sikthindrende vegetasjon.

Forslag til Rydde sikt i kryss mot Loneveien tiltak:

Punkt 5 Fv.460 S:1 D:1 M: 19308

Observasjon: Vegetasjon hindrer sikt i kryss mot Lone (kv.1810) for kjørende i sørgående retning på fv. 460. Kjørende fra Lone kan komme overraskende på trafikken på fv. 460. Vegen fra Lone stiger inn mot krysset, og man ser ikke kjørende fra denne vegen før de er ute i krysset.

9

Rydde sikt i kryss. Vurdere å føre vegrekkverk inn mot kv. 1810 for å unngå at rekkverket tar sikt i krysset.

Punkt 6 Fv.460 S:1 D:1 M: 18797

Observasjon: Skarp venstre kurve i 80 sone

Bilde 2: Kurven sett i sørgående retning

Bilde 3: Kurven sett i nordgående retning Forslag til tiltak: Vurdere montering av underskinne for MC i ytterkurve

10

Punkt 7 Fv.460 S:1 D:1 M: 18406

Observasjon: Lomme i ytterkurve. Gir mulighet for stans eller hensetting av påkjørsels-farlig kjøretøy/utstyr i kurven. Rekkverkets plassering grunnet lommen gir dårligere optisk leding.

Forslag til tiltak: Stenge lomme, og flytte vegrekkverk. Vurdere montering av underskinne for MC i ytterkurve.

Punkt 8 Fv.460 S:1 D:1 M: 18304

Observasjon: Grus dras ut i vegen fra avkjørsel til Store Opshus. Avkjørselen ligger ved inngangen av en høyrekurve.

11

Forslag til Asfaltere et stykke inn i avkjøsrsel mot Store Opshus for å unngå at grus tiltak: dras ut i vegen.

Punkt 9 Fv.460 S:1 D:1 M: 17750

Observasjon: Uoversiktlig avkjørsel mot Lille Opshus liggende i høyrekurve

Forslag til Asfaltere inn i avkjørsel tiltak:

Punkt 10 Fv.460 S:1 D:1 M: 15753

Observasjon: Skarp venstre kurve i 80 sone. Går man under rekkverket så havner man i sjøen.

12

Forslag til tiltak: Sette opp underskinne for MC i ytterkruve, eventuelt betong rekkverk.

Punkt 11 Fv.460 S:1 D:1 M: 15698

Observasjon: Skarp venstre kurve i 80 sone.

Forslag til tiltak: Sette opp underskinne for MC i ytterkruve, eventuelt betong rekkverk.

13

Punkt 12 Fv.460 S:1 D:1 M: 15435

Observasjon: Farlig sideterreng, ujevnt fjell i ytterkurve.

Bilde 4: Rød pil markerer område med utstikkende fjell

Bilde 5: Viser utstikkende fjell i sideterrenget ved utgangen av kurven Forslag til tiltak: Jevne ut/mykgjøre sideterreng, eventuelt betongrekkverk.

Punkt 13 Fv.460 S:1 D:1 M: 14958

Observasjon: Begrenset sikt frem mot avkjørsel til rasteplass for kjørende i begge kjøreretninger. Kjørende ut fra rasteplass kan komme brått på.

14

Bilde 6: Bildet tatt fra avkjørsel til rasteplass. Rød sirkel markerer trær som hindrer sikt frem mot avkjørsel

Bilde 7: Viser sikt i avkjørsel sett i retning Lindesnes

Bilde 8: Rød sirkel markerer område med sikthindrende vegetasjon Forslag til tiltak: Rydde sikt i kurve før avkjørsel til rasteplass for å bedre sikt frem mot (se bilde 6). Rydde sikt i innerkurve i motsatt retning.

15

Punkt 14 Fv.460 S:1 D:1 M: 14633

Observasjon: Skarp venstre sving med stein og trær tett på vegen i ytterkurven.

Forslag til tiltak: Sette opp vegrekkverk med underskinne for MC.

Punkt 15 Fv.460 S:1 D:1 M: 14613

Observasjon: Trær hindrer sikt frem mot avkjørsel til båthavn. Trafikk fra båthavn kan komme overraskende på kjørende på fv. 460.

Bilde 9: Rød sirkel markerer trær som hindrer sikt frem mot avkjørsel til båthavn Forslag til tiltak: Rydde sikt frem mot avkjørsel til båthavn

16

Punkt 16 Fv.460 S:1 D:1 M:

Observasjon: Lomme/avkjørsel i høyrekurve. Trafikk ut fra lomme vil være vanskelig å oppdage for kjørende i retning Vigeland

Bilde 10: Viser lomme/avkjørsel

Bilde 11: Viser sikt frem mot lomme/avkjørsel, ca. 100m før. Rød sirkel markere lomme/avkjørsel.

17

Bilde 12: Bilde tatt fra lomme/avkjørsel under befaringen. Rød sirkel viser markerer sikthindrende trær. Forslag til tiltak: Rydde sikt i innerkurve frem mot avkjørsel/lomme.

Punkt 17 Fv.460 S:1 D:1 M: 14193

Observasjon: Skarp venstre kurve med varierende kurveradie (eggekurve).

Forslag til tiltak: Sette opp underskinne for MC i ytterkruve

Punkt 18 Fv.460 S:1 D:1 M: 14077

Observasjon: Skarp venstre kurve med bred skulder. Nivå forskjell på asfalt i overgang til skulder. Sporavsetning på vegskulder tyder på at arealet til en viss grad brukes til parkering/hensetning av kjøretøy. Retningsmarkering mangler avskjæringsledd.

18

Bilde 13: Viser inngangen til kurven

Bilde 14: Bilde tatt i motsatt retning viser nivå forskjell på asfalt

Forslag til tiltak: Lage skråning/grøft og flytte inn skilt. Eventuelt sette opp vegrekkverk med underskinne.

Punkt 19 Fv.460 S:1 D:1 M: 13586

Observasjon: Uoversiktlig avkjørsel i kurve. Grus kan dras ut i vegbanen.

19

Bilde 15: Vegen 100m før avkjørsel til bolig/fritidsbolig

Bilde 16: Viser vegen 60m før avkjørsel. Her ser man avkjørselen på høyre side. Grunnet høyde forskjell vil man ikke nødvendigvis oppdage kjøretøy som står i avkjørselen og venter på luke (rød pil). Under befaringen var det noe mer gjengrodd, slik at sikt inn mot avkjørsel er noe redusert i forhold til det som vises på bildet.

Bilde 17: Viser avkjørsel til bolig/fritidsbolig sett i retning Vigeland. Avkjørselen er gruset, og man kunne se spor etter grus som har blitt skylt ut i vegbanen.

20

Forslag til tiltak: Gjøre tiltak som hindrer at grus fra avkjørsel skylles ut i vegbanen.

Sørge for best mulig sikt frem mot avkjørsel.

Punkt 20 Fv.460 S:1 D:1 M: 13333

Observasjon: Skarp venstre kurve som blir krappere mot slutten (eggekurve).

Bilde 18: Viser vegen sett i retning Vigeland Forslag til tiltak: Sette opp underskinne for MC i ytterkruve

Punkt 21 Fv.460 S:1 D:1 M: 9920

Observasjon: Trær/busker tar sikt i avkjørsel til Gahre industriområde

Bilde 19: Rød sirkel markerer sikthindrende trær/busker. Forslag til tiltak: Rydde sikt i avkjørsel.

21

Punkt 22 Fv.460 S:1 D:1 M:

Observasjon: Vegrekkverket fungere som optisk leding på vei inn i kurve, og er med å gi fører en indikasjon på hvor skrap kurven er. I forbindelse med av kjørsel til GE healthcare er rekkverk ført ut. Dette gjør at fører kan bli «lurt» til å tro at kurven er slakere enn den virkelig er, og dermed komme for langt over mot motgående kjørefelt i utgangen av kurven.

Bilde 20:Viser vegen frem mot. Rekkverk, retningsmarkering og trær/fjell gir god optisk leding på frem mot kurve.

Bilde 21: I kurven mister man en del av den optiske ledingen, og det er vanskelig å se vegens videre forløp.

22

Bilde 22: Vegen sett i motsatt retning. Bildet viser hvordan vegrekkverket er ført ut i forbindelse med avkjørsel til GE healthcare. Dette kan bidra til at fører i motsatt retning misoppfatter vegens videre forløp. Forslag til tiltak: Gjøre tiltak som bidrar til bedre optisk leding gjennom kurven for kjørende i retning Lindesnes. Eventuelt vurdere nedsatt fartsgrense.

Punkt 23 Fv.460 S:1 D:1 M: 8521

Observasjon: Dårlig sikt inn mot avkjørsel til hytte felt. Kjørende fra hyttefeltet kan komme overraskende på fører på fv. 460.

Bilde 23: Viser vegen ca 65m før avkjørsel til hyttefelt. Rød pil markere avkjørsel.

23

Bilde 24: Viser avkjørsel. Fjell hindrer sikt in mot avkjørsel. Forslag til tiltak: Flytte på 50 sone i retning Vigeland slik at det reelle fartsnivået ved inngang til kurve er mer i tråd med sklitet fart.

Punkt 24 Fv.460 S:1 D:1 M: 7361

Observasjon: Trær hindrer sikt i innerkurve.

Bilde 25: Trær i innerkurve hindrer sikt med tanke på møting og vegens videre forløp.

24

Bilde 26: Viser vegen sett i motsatt retning. Forslag til tiltak: Rydde sikt i innerkurve.

Punkt 25 Fv.460 S:1 D:1 M: 4613

Observasjon: Brurekkverk mangler på høyre side sett i sørgående retning. Påkjørselsfarlig skilt/betong fender på bru.

Bilde 27: Viser vegen sett i retning Lindesnes. Forslag til tiltak: Sette opp brurekkverk. Rekkverk føres ut i terrenget i begge ender.

25

Punkt 26 Fv.460 S:1 D:1 M: 4090

Observasjon: Trær hindrer sikt i innerkurve

Bilde 28: Bilde er tatt fra Viaphoto, og representerer ikke sikt forholdene under befaringen. Rød sirkel markerer område med sikthindrende trær. Forslag til tiltak: Rydde sikt i innerkurve.

26

3. Fv.4078 Spangereid til Skomrag

Strekningen fra Spangereid til Skomrag (Lyngdal) inngår ofte som del av en rundtur på MC vest i Agder. Eller som adkomst til Lindesnes fyr for MC-fører som kommer fra vest.

Figur 3: Viser kart over den aktuelle strekningen på fv. 4078. Røde markeringer viser hvor start/slutt på strekningen som er befart. Kilde: Vegkart

27

3.1 Registrerte ulykker på strekningen

Data fra Vegkart viser at det er i perioden 2008 til 2019 er registrert tre ulykker på tung MC på strekningen. Skadegraden varierer fra lett skadd til alvorlig skadd. Det dreier seg om velt og møte ulykker. Det er flere MC og moped ulykker registrert på strekningen, men disse ligger mer en 20 år tilbake i tid.

Figur 4: Viser registrerte MC-ulykker med personskade på strekningen. Rød streker markere start/slutt for strekningen som er befart. Kilde: Vegkart

28

3.2 Observasjoner og forslag til tiltak fv.4078 Spangereid - Skomrag

Her oppsummeres punktvis de forhold som gruppen har registrert på strekningen under befaringen. Stedsangivelse med tanke på meter er oppgitt fra stedet der bildet er tatt og gir nødvendigvis ikke nøyaktig meterangivelse på selve forholdets plassering. Noen av forholdene er dokumentert ved bilder tatt på befaringen, mens andre forhold illustreres ved hjelp av Vegbilder. Forholdene på Vegbildene kan avvike noe fra dagens situasjon.

Punkt 1 Fv.4078 S:2 D:1 M:7

Observasjon: Smal bru uten tilstrekkelig plass til møting. Ikke forvarslet.

Det er 80 sone helt frem til bruen i retning Lyngdal. Man får tilstrekkelig sikt inn mot bru, ca.100 meter før.

I motsatt retning er fartsnivået inn mot bruen lavere, men stigning frem mot begrenser sikten med tanke på å planlegge møting. Ved motgående trafikk på bruen må man bruke vegskulderen som venteareal, slik at det er mulig for møtende å passere. Nivåforskjell mellom asfalt og grus på vegskulder frem mot bru, kan gi ubalanse eller føre til velt for MC.

Bilde 29: Vegen sett i retning Lyngdal ca. 100m før bru

29

Bilde 30: Viser sikt frem mot bru sett i retning Spangereid

Bilde 31: Viser vegen sett i retning Spangereid. Man må lagt frem for å få sikt inn på bruen. Ved motgående trafikk blir man stående å vente på vegskulder. Nivåforskjell mellom asfalt og grus kan føre til velt for MC som må ut vegskulderen for å vente på møtende trafikk.

Forslag til tiltak: Forvarsle smal bru med skilt 106.1, og underskilt smal bru i begge retninger. Utjevne nivåforskjell på vegskulder før bru for kjørende i retning Spangereid.

Punkt 2 Fv.4078 S:2 D:1 M: 1051

Observasjon: Høyre kurve liggende i fall like etter høybrekk. Det er et kort rettstrekk i forkant av kurven. Det kan være utfordrende å lese vegens videre forløp.

30

Bilde 32: Viser vegen sett i retning Lyngdal. Det er få naturlige elementer i bakgrunnen som kan bidra til å tydeliggjøre vegens videre forløp.

Forslag til tiltak: Vurdere behov for bakgrunns- eller retningsmarkering

Punkt 3 Fv.4078 S:2 D:1 M: 1314

Observasjon: Påkjøringsfarlig element, container for hytteavfall, plassert tett på vegen i utgangen av venstre kurve i 80 sone.

Bilde 33: Rød sirkel markerer avfallscontainer Forslag til tiltak: Fjerne, eller flytte container for hytteavfall.

Punkt 4 Fv.4078 S:2 D:1 M:3677

Observasjon: Smal veg, skarp kurve liggende i stigning/fall. Trær hindrer sikt gjennom kurven. Møtesituasjoner i kurven kan bli utfordrende med tanke på plass.

31

Sikt gjennom kurven vil gjøre det lettere å planlegge møtesituasjoner for kjørende i begge retninger med tanke på fart, plassering og sted for passering.

Bilde 34: Kurven sett i retning Spangereid. Bedret sikt i markert område vil gi større forutsigbarhet for trafikantene.

Bilde 35: Bilde tatt under befaringen. Trær hinder sikt gjennom kurven.

Bilde 36: Kurven sett i motsatt retning

32

Forslag til tiltak: Rydde sikt i innerkurve

Punkt 5 Fv.4078 S:2 D:1 M: 6645

Observasjon: Grus dras ut i vegen ved kryss mot Fleseland.

Bilde 37: Det blir liggende grus i krysset. Påvirker spesielt kjørende i retning Lyngdal Forslag til tiltak: Asfaltere lenger inn i kv.4560, slik at grus ikke dras ut i krysset.

Punkt 6 Fv.4078 S:2 D:1 M: 9341

Observasjon: Dårlig sikt i kryss mot boligområde (PV.5350).

Bilde 38: Vegen sett i retning Spangereid. Trær/busker hindrer sikt i kryss Forslag til Rydde sikt i kryss. tiltak:

33

Statens vegvesen Pb. 1010 Nordre Ål 2605 Lillehammer

Tlf: (+47)22073000 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen