DOCSLIB.ORG

25.–30. Juni 2019

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
25.–30. Juni 2019 25.– 30. juni 2019 2 3 Velkommen til Risør kammermusikkfest 2019 «Guddommelig musikk – ekstraordinære musikere!» Innhold: VELKOMMEN S. 4 TIRSDAG 25.JUNI S. 9 ONSDAG 26. JUNI S. 13 TORSDAG 27.JUNI S. 19 FREDAG 28. JUNI S. 27 LØRDAG 29. JUNI S. 37 SØNDAG 30. JUNI S. 46 Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette-Marit BIOGRAFIER S. 50 er festivalens høye beskytter ANNONSER S. 66 PRAKTISK INFO S. 72 VENNEFORENINGEN S. 73 LEDELSE S. 76 SPONSORER S. 77 4 5 Programmet er satt sammen av mye ulik gjøre uka til akkurat det den er: en fest! musikk. Vi har alt fra barokkmusikk Kammermusikkfestivaler er spesielle. via sentrale komponister som Mozart, Man kan nesten bli en del av en familie Beethoven, Schubert og Schumann til der man vandrer fra konsert til konsert modernistiske komponister som Ligeti, og treffer de samme menneskene en men også våre egne komponister som hel uke gjennom. Opplevelsen kan bli virker i dag – som Maja S. K. Ratkje og suggererende, man får ikke nok og reiser Marcus Paus. Felles for alle disse verkene utmattet hjem etter en lang festival. Eller fra mange ulike epoker er at de hører man har valgt seg ut en eller to spesielle innunder begrepet kammermusikk. Hva konserter man ønsker å oppleve, enten på legger jeg i det? Jo, musikk som er skrevet grunn av særskilte verk som spilles, eller Kjære publikum! for de mindre rom, stuer eller små saler. fordi en utøver man beundrer opptrer. Det er formatet hvor publikum kommer Uansett hvilket motiv eller format du tett på utøverne. Hvor de gjerne nesten har på din kammermusikkfestival, skal Velkommen til Risør kammermusikkfest som bor i musikken eller hva komponis­ sitter på fanget til dem som spiller, hvor du ha en stor takk for at du kommer og 2019! Det er en stor ære for meg å være ten vil si oss med den. På samme måte musikernes pust blir en naturlig del av er med på å holde kammermusikken i kunstnerisk leder for denne tradisjons­ kan et tilsynelatende helt uforståelig musikken og hvor ansiktsuttrykkene live. I dette formatet finnes det så utrolig rike og viktige festivalen dette året, og – eller såkalt «dårlig» – stykke musikk blir en viktig del av fortolkningen. Risør mye vidunderlig musikk: juveler, slagere jeg takker administrasjonen og styret bli en åpenbaring hvis formidleren viser kammermusikkfest har slike «saler»: og skjulte skatter. Du som publikum er for tilliten. oss sider av musikken vi selv ikke hadde I kirken, rådhuset, Hødnebø eller hjemme hovedgrunnen til at vi har arenaer hvor oppdaget. i stuene blir de spillendes nærvær en vi kan framføre denne musikken for deg. Hvorfor er musikk så viktig for oss, og viktig del av konserten. Ta det imot og hva er det som skal tale til oss? Jeg tror Hvor vil jeg med alt dette? Jo, jeg har nyt det! Jeg ønsker av hele mitt hjerte at vi får en på at musikkens iboende, utmerkede ønsket å gi dere en festival med sterke vidunderlig uke sammen. Og at vi inni­ kvaliteter i kombinasjon med fremra­ musikere, fortolkere og ikke minst musikk­ Jeg vil ikke framheve noen av årets musi­ mellom får store musikalske opplevelser gende musikere kan gi oss store musikk­ formidlere. Når jeg har lett etter kollegaer kere framfor de andre. De er alle fantas­ vi kan bære med oss gjennom vinteren opplevelser i seg selv. Men jeg tror også jeg ønsket å invitere, har jeg kjent på hvem tiske utøvere, enere på sine instrumenter, fram til neste års festival. Velkommen og på viktigheten av sterk formidling som berører meg med det de framfører. og jeg har stor respekt for hver og en av takk for at du er her. og tilstedeværelse i framføringer. Et Jeg håper at dere som publikum ved årets dem. Og så trenger jeg vel ikke legge skjul musikkstykke kan være fantastisk, men festival skal få store musikk opplevelser på at jeg er ydmyk og svært takknemlig La festen begynne! kan bli en uvesentlighet, en bagatell hvis fordi musikerne gir av seg selv og gir dere for at nettopp disse vil komme til Risør den som framfører den ikke forstår hva personlige fortolkninger. kammermusikkfest og være med på å Marianne Beate Kielland / kunstnerisk leder 6 7 Velkommen til kammermusikkfest! I år igjen kommer de aller beste musikerne rerende å se at det nye tilbudet falt godt i til Risør for å gi oss store musikalske opple­ smak hos publikum og at to av konsertene velser. I intime Risør oppstår det en nærhet ble utsolgt på kort tid. mellom musikk, musikere og publikum som gjør at ingen forblir uberørte. En spesiell takk til alle som bidrar til at vi nok en gang klarer å arrangere festival i Vi er glad for at Marianne Beate Kielland Risør – ikke minst gjelder det musikerne er årets kunstneriske leder. Hun har laget og festivalens mange frivillige. Kulturrå­ et variert program som, i kjent Risør­stil, det, Risør kommune og Aust­Agder fylkes­ består av kjente og mindre kjente verk fra kommune, flere stiftelser, privatpersoner hele vår rikholdige musikkhistorie. og en rekke bedrifter har alle bidratt til å gi festivalen den sikkerhet som er nødvendig Vi fortsetter med våre vellykkede kvelds­ for at festivalen kan opprettholde sitt høye konserter i Hødnebøs gamle industrilo­ nasjonale og internasjonale renommé. Vi er kaler i Buvika. I tre av årets lengste netter glad for at den nyter godt av H. K. H. Kron­ kan du nyte mat og drikke mens vi gir deg prinsesse Mette­Marits beskyttelse. sprelske, musikalske påfunn. Årets nyhet er Matiné på Rådhuset, en serie på tre Velkommen til store opplevelser ! konserter der tekst og musikk på forskjel­ lige måter forteller en historie. Det er inspi­ Eirik Raude / festivalsjef 8 9 TIRSDAG 25. JUNI KL. 11.30 FRELSESARMEEN TIRSDAG 25. JUNI Velkommen til festival- og DAGENS PROGRAM Barnas åpningskonsert kulturkommunen Risør! 11.30 Historien om Gruffalo Barnas åpningskonsert Risør? Det er jo byen med alle de fine trehusbyen vår ut mot Skagerrak. Men festivalene. En tradisjonell åpningsdialog festivalen er utadvendt og inkluderende og Historien om Gruffalo Vi byr på en musikalsk fortelling over historien når folk fra Risør eller som er glad i Risør er viktig både for regionen og landsdelen. fra den populære barneboka Gruffalo. Dette er nevner byens og kommunens navn. I tillegg til den nasjonale og internasjonale 12.00 en historie om en mus som unngår å bli spist opp oppmerksomhet Risør kammermusikkfest Formiddagskonsert av skogens rovdyr ved å fortelle om sin farlige Risør kammermusikkfest fyller dialogen har hatt gjennom mange år. Frydenborgsenteret venn, Gruffalo. med et helt konkret innhold; musikalske (lukket arrangement) opplevelser på høyeste nivå i en ramme av Risør kammermusikkfest er med på å defi­ Ida Bryhn bratsj en av Nordens vakreste og best bevarte nere hva Risør er. Det er med store forvent­ 18.00 trehusbyer. Risør kammermusikkfest – og ninger vi åpner festivalprogrammet og Åpningskonsert de andre festivalene – inngår også i kultur­ begir oss inn i kirken og andre konsertlo­ Eirik Raude slagverk kommunen Risør. En langsiktig kultur­ kaler. Blant dem som gjester festivalen er 22.00 satsning der profesjonelle, inkluderende mange gjengangere, men også nykommere. Tirsdagskveld amatøraktiviteter og stor frivillighet spiller Martin Hasselgren på Hødnebø sammen og går over i hverandre. skuespiller Vi ønsker alle velkommen til Risør kammermusikkfest kan ikke flyt­ opplevelsesrike dager i Risør! tes. Musikken, forventningene, den vakre kirken, juni­sola, roser i blomst i trange gater – alt hører sammen med den hvite Per Kristian Lunden / ordfører 10 11 TIRSDAG 25. JUNI KL. 18.00 Åpningskonsert RISØR KIRKE OLAV KIELLAND (1901–1985) TAN DUN (1957 *) «jau, so sa dei, eg laug, og sume, Ferdamann, op. 17, nr. 6 (1951) Hero Sonata (2010) dei kalla meg Diktar, attpaa» Marianne Beate Kielland Eldbjørg Hemsing mezzosopran fiolin Nils Anders Mortensen Ingrid Andsnes klaver klaver Slik lyder det i åpningssangen av Olav Det unike samarbeidet mellom Eldbjørg JOHANNES BRAHMS (1833–1897) Kielland. Det er å håpe at det blir så Hemsing og den kinesiske komponist­ ROBERT SCHUMANN Liebesliederwalzer, op. 52 (1868–74) mye diktning og løgn som overhodet stjernen Tan Dun har ført til flere fiolin­ (1810–1856) mulig i løpet av denne festivalen, som konserter, skrevet spesielt til henne. Tekst: Georg Friedrich Daumer Klaverkvintett i Ess-dur, op. 44 (1842) helt konkret byr på mye diktning i form Tan Dun, kjent for musikken til Snikende Marianne Beate Kielland av vokalmusikk. Som komponist søkte tiger, skjult drage, har også skrevet den mezzosopran Allegro brillante In modo d’una marcia. Kielland dypt i røttene og skrev musikk effektfulle og maleriske musikken til den Ann-Helen Moen Un poco largamente som går inn til beinet av folkemusikken. kinesiske filmen Hero i 2002. En fiolinso­ sopran Scherzo: Molto vivace nate basert på filmmusikken kom i 2010. Anders J. Dahlin Allegro ma non troppo tenor Brahms elskelige Kjærlighetssangvalser Thomas E. Bauer er derimot et overflødighetshorn av Det er en god festivaltradisjon å fleske til baryton Engegårdkvartetten sjarm og byr på ikke altfor alvorlige med en av de mest kraftfulle kammer­ Georgy Tchaidze Nils Anders Mortensen betraktninger om kjærligheten. Med verkene som avslutning, og Schumanns klaver klaver Brahms i usedvanlig godt lune – og med Klaverkvintett er alltid et selvsagt valg. Nils Anders Mortensen valsetakt i alle sjarmerende avskygnin­ Med sine overjordisk vakre melodier, klaver ger – er det ikke rart at Liebeslieder hører virtuositet og mørke, er det et mester­ til hans mest populære verk. verk i hvordan satser og temaer er vevd PAUSE sammen til en overveldende helhet. 13 ONSDAG 26. JUNI TIRSDAG 25. JUNI KL. 11.00 / SOLSIDEN 16 KL. 22.00 HØDNEBØS INDUSTRILOKALER ONSDAG BUVIKVEIEN 21 26. JUNI DAGENS PROGRAM 11.00 Hjemme hos Eva og Pelle 11.00 Tine hjemme hos Emilie 13.00 Hjemme hos Lansering av Risørboken «En liten åpen by» Eva og Pelle Susanna av Victor Norman Dan Styffe Velkommen til intimkonsert hos Tirsdagskveld kontrabass 15.00 Eva og Pelle med mezzosopranen Matiné på Rådhuset: Julian Bliss Marianne Beate Kielland og på Hødnebø klarinett Årstidene i Norden cembalisten Christopher Bucknall.
Load more

Recommended publications
  • The Fiddle Traditions the Violin Comes to Norway It Is Believed That The
    The fiddle traditions The violin comes to Norway It is believed that the violin came to that violins from this period were Norway in the middle of the 1600s brought home by, amongst others, from Italy and Germany. This was Norwegian soldiers who fought in probably as a result of upper class wars in Europe. music activities in the towns. But, much suggests that fiddle playing was known in the countryside before this. Already around 1600 ‘farmer fiddles’ are described in old sources, and named fiddlers are also often encountered. We know of the Hardanger fiddle from the middle of the 1600s, which implies that a fiddle-making industry was already established in the countryside before the violin was popular in the Norwegian towns. Rural craftsmen in Norway must have acquired knowledge about this new instrument from 1500s Italy and been inspired by it. One can imagine From 1650 onwards, the violin quickly became a popular instrument throughout the whole of the country. We have clear evidence of this in many areas – from Finnmark, the rural areas of the West Coast and from inland mountain and valley districts. The fiddle, as it was also called, was the pop instrument of its day. There exist early descriptions as to how the farming folk amused themselves and danced to fiddle music. In the course of the 1700s, its popularity only increased, and the fiddle was above all used at weddings and festive occasions. Fiddlers were also prominent at the big markets, and here it was possible to find both fiddles and fiddle strings for sale.
    [Show full text]
  • Norway – Music and Musical Life
    Norway2BOOK.book Page 273 Thursday, August 21, 2008 11:35 PM Chapter 18 Norway – Music and Musical Life Chapter 18 Norway – Music and Musical Life By Arvid Vollsnes Through all the centuries of documented Norwegian music it has been obvi- ous that there were strong connections to European cultural life. But from the 14th to the 19th century Norway was considered by other Europeans to be remote and belonging to the backwaters of Europe. Some daring travel- ers came in the Romantic era, and one of them wrote: The fantastic pillars and arches of fairy folk-lore may still be descried in the deep secluded glens of Thelemarken, undefaced with stucco, not propped by unsightly modern buttress. The harp of popular minstrelsy – though it hangs mouldering and mildewed with infrequency of use, its strings unbraced for want of cunning hands that can tune and strike them as the Scalds of Eld – may still now and then be heard sending forth its simple music. Sometimes this assumes the shape of a soothing lullaby to the sleep- ing babe, or an artless ballad of love-lorn swains, or an arch satire on rustic doings and foibles. Sometimes it swells into a symphony descriptive of the descent of Odin; or, in somewhat less Pindaric, and more Dibdin strain, it recounts the deeds of the rollicking, death-despising Vikings; while, anon, its numbers rise and fall with mysterious cadence as it strives to give a local habitation and a name to the dimly seen forms and antic pranks of the hol- low-backed Huldra crew.” (From The Oxonian in Thelemarken, or Notes of Travel in South-Western Norway in the Summers of 1856 and 1857, written by Frederick Metcalfe, Lincoln College, Oxford.) This was a typical Romantic way of describing a foreign culture.
    [Show full text]
  • In Norwegian Stev, When Sung Jacqueline Pattison Ekgren J.P
    The Two-pulse “Dipod” in Norwegian Stev, When Sung Jacqueline Pattison Ekgren J.P. Ekgren Musikkinstitutt, Norway Introduction Norway has a wealth of traditional folk songs and a reciting-singing style called kveding that appears to go back a number of centuries, perhaps even a millennium. The reciting-singing style as found in the southern part of Norway in Telemark and Setesdal has posed a problem of rhythm so irregular as to be considered an inexplicable, unsystematic “free rhythm”. However, my research based on sung performance documented by film shows that typical of the singing style is a systematic two-pulse rhythm (with room for)(that encourages) considerable inherent flexibility. This rhythm is especially salient in the one-stanza form called stev, of which there is a “newer” type, nystev and an “older” type, gamlestev (“stev” is both singular and plural form). Unraveling the riddle of this rhythm can further our understanding of the Phenomenon of Singing and the Power of Song, Although I am a singer and musicologist, I find that the rhythmic musical idiosyncrasies of stev can be solved only by delving into intensive study of the poetry of stev: that is, the poetry as performed, sung. With the word “temper”, you have the letters of four core elements that are integrated in the approach and method of this paper: TE-M-PER for TExt, Music/Melody, PERformance, and “R” also for “rhythm”. I maintain that the text becomes “tempered” by the music and performance to such a degree that the music and performance must be considered an integral part of stev poetry.
    [Show full text]
  • Download PDF Booklet
    Folk Music of Norway Front cover photograph: Hardanger fiddle from 1 Fanitullen (The Devil’s Tune) 13 Hamburger-polka fra Hardanger Rauland, Telemark, once owned by the composer Eivind Groven. Knut Buen Hardanger fiddle 14 Springleik fra Jostedalen Back cover photograph: fragment of the Baldishol 2 Kjerringa med staven (The Old Wife with the Staff) Vestlandsgruppa band tapestry from the Oslo Museum of Applied Art Hanne Kjersti Buen singing with 15 Springar fra Hardanger Kunst industrimuseeti Oslo. Knut Buen Hardanger fiddle fiddlers of Vestlandsgruppa Production and notes by L Y Daliot 3 Rotnheimsknut (halling) 16 Slåttestev (dance songs) Recorded in Norway, October and December 1976 and January 1977 4 Gangar etter Myllarguten (walking dance) 17 Haugebonden (ballad) Mastering by Patricius Bryn Knut Buen Hardanger fiddle Agnes Buen Garnås singing Photography by Lavasir Nordrum 5 Møykjaeringsvise (spinster’s song) 18 Fanteladda (dance tune) Sleeve design by Tony Ruxell 6 Threestev about the hulder (cattle songs) 19 I Oletjadden (pastoral melody) First published by TOPIC 1977 A SINAR A/S (OSLO) PRODUCTION 7 So er drengjen i uppvokstre (Boys in Their Youth) Elizabeth Kvaerne langeleik 8 Bånsuller (three lullabies) 20 Når mitt øie, trett av møie Hanne Kjersti Buen singing (When My Eye, Tired of Troubles) (hymn) 9 Katt-Ola-Visa 21 Store Store Gud (Great Great God) (hymn) Edvard Ruud singing Sondre Bratland singing 10 Nordfjordingen (springar) 22 Myllarguten bruremarsj 11 Ramsen (springar) (bridal march by Myllarguten) Hauk Buen Hardanger fiddle 23 Fanitullen (The Devil’s Tune) (second version) 12 Bruremarsj (wedding march) Knut Buen Hardanger fiddle Knut and Hauk Buen Hardanger fiddles Genuine folk music as part of an old and lively national Norwegians of the isolated rural districts are particularly culture is still flourishing in Norway, a country with a wild proud of their folk traditions.
    [Show full text]
  • Sound of Norway? Reflections on Lasse Thoresen’S Yr
    Sound of Norway? Reflections on Lasse Thoresen’s Yr Yr – a piece for violin solo by Lasse Thoresen on one hand and Norwegian folk music, in particular slåtter for hardanger fiddle – a type of Norwegian folk violin – on the other hand, will be the subject of this presentation. I would like to concentrate here on the question “how Norwegian is Yr?” in the other words: how national is that piece of music? Saying “Norwegian” I consider neither political nor geographical criteria but the musical ones – the connection to the country’s folk music. I am aware that using ideas derived from folk music does not always mean creating music perceived as national. Ewa Dahlig, a Polish musicologist, is of the opinion that a piece of professional music can be considered national among others “on condition that it consists of some characteristic features of the musical tradition it refers to” (E. Dahlig 2001, 589). These features, she adds, could be picked out based on a comparison with other traditions or at least they should be considered as especially important by the carriers of a tradition. Dahlig supports the hypothesis of some scholars saying that the common denominator of a musical tradition – consisting of different layers, from élite to mass music, from professional to folk music etc. – could be found in folk music, the simplest of the layers (E. Dahlig 2001, 589-590). Jan Stęszewski calls that features “national stereotypes” and says they are the result of “less or more conscious choice of characteristic elements of different folk musics of a country” (J.
    [Show full text]
  • Forord, Innhold Etc Korrigert Versjon
    Regional og typologisk variasjon i norsk slåttemusikk -en kvantitativ tilnærming med et historisk perspektiv Per Åsmund Omholt Avhandling for graden dr.art. Universitetet i Bergen 2009 ii iii Regional og typologisk variasjon i norsk slåttemusikk -en kvantitativ tilnærming med et historisk perspektiv Per Åsmund Omholt Avhandling for graden dr.art. Griegakademiet, Institutt for musikk Historisk-filosofisk fakultet Universitetet i Bergen 2009 iv v Abstract The purpose of the dissertation is to shed light on regional and typological variations in Norwegian old-time fiddling in a historical perspective. I have analyzed 500 transcriptions of traditional tunes from different localities, limited to the gangar / halling and springar / pols varieties. With a computer program specifically developed for this task, I have adapted the tunes written in finger / scordatura notation for a statistical approach by digitalizing the notes. I focus on the role that differences in formal construction, tonality and rhythm might play in connection to the discussion about origin and historical processes. Concerning form, my investigation attempts to give an overview of the typological and geographical distribution of different types of motifs and different methods of formal progression. The determination of the motifs in the music is partly a matter of interpretation based on an inside perspective and personal, tacit knowledge. In order to study tonal matters, I relate the patterns of fingering to theories of scales, crucial tones, frames, modes and movement. My basic approach to the rhythmic aspects is to study the distribution of the note durations (1/4, 1/8, 1/16 etc.). The types of tunes in general or bar- or beat patterns in a rhythmical context are being related to the variation within these categories.
    [Show full text]
  • GROVEN (1901–1977) Symphony No
    Eivind GROVEN (1901–1977) Symphony No. 1 ‘Towards the Mountains’ Symphony No. 2 ‘The Midnight Hour’ Kristiansand Symphony Orchestra Peter Szilvay Eivind Groven (1901–1977) Around the time of the First World War, a need was felt for the concert hall, in New York (1948). Formally it was Symphony No. 1 ‘Innover viddene’ • Symphony No. 2 ‘Midnattstimen’ new formal solutions in European music. The continuous unconventional, and the Symphony was revised after the first variation form, extended to include transformation or performance of the Second Symphony. The third and fourth Eivind Groven – Tradition and Renewal Acoustics metamorphosis technique, appealed to many composers. movements in folk music chain forms (springar and gangar) With his background in folk music, Groven soon discovered Among Norwegian composers, Groven was probably the were omitted, and were later incorporated into Symfoniske ‘If anyone asks the way to Groven’s place, they will that the piano and other keyboard instruments cannot one who most clearly applied developmental principles slåttar I (1956). Groven expanded and reworked the receive the answer that they only have to follow their reproduce all the harmonies in all the keys pure at the same derived from instrumental folk music. In Groven’s remaining material and organised it in four movements. The longing. It is to the east of noise, and to the west of time, as only twelve tones per octave are available. He compositions folk music is often encountered as subtly first performance of the revision was given by the today’s insane tempo – just by a forest lake. And on learned that folk musicians use acoustically pure intervals transformed, usually not as direct quotations.
    [Show full text]
  • Europeiske Spor I Hardingfelespringaren
    MOT 2016 ombrukket 4.qxp_Layout 1 03.02.2017 15.49 Side 31 Europeiske spor i hardingfelespringaren Ånon Egeland Abstract The older types of Norwegian traditional instrumental dance music have never been a central focus of Norwegian traditional music research. What little work has been done on the topic has tended to concentrate on the links between 18th century sources and the modern pols /springleik tradition on the regular fiddle. To date, the Hardanger fiddle counterpart of this type, the springar , has rarely been dealt with, possibly because stylistic features typical of the music mask the connections. This article aims to show that Hardanger fiddle springar tunes are nonetheless linked to the same origins as their regular fiddle counterparts. It begins by showing the links to the Polish dance fashion of the 1600s and 1700s – in particular the type known by names such as sarras and sarres , and goes on to point out possible connections between different perceptions of meter in the 1700s and various forms of rhythmic asymmetry in modern traditional music. It then highlights influences from the minuet before using form analysis to show how short melodies are reworked into long ones through the repetition of small motifs. This technique – an archetyp - ical trait of many Hardanger fiddle styles – is possibly the single most im - portant reason why the springar repertoire may be perceived as funda mentally different from the pols /springleik repertoire. The article con - cludes by emphasising the value of this kind of research: it not only con - tributes to showing the links between past and present, but also gives an insight into how different influences from different times and different ori - gins have contributed to creating the unique expression that is traditional music.
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Studia Historica Upsaliensia 263
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Studia Historica Upsaliensia 263 Utgivna av Historiska institutionen vid Uppsala universitet genom Margaret Hunt och Maria Ågren Omslagsbild: Juletreet/The Christmas Tree, Theodor Kittelsen Foto: Used with permission from Grev Wedels Plass Auksjoner AS Omslagslayout: Camilla Eriksson Christopher Thompson Norges Våpen Cultural Memory and Uses of History in Norwegian Black Metal Dissertation presented at Uppsala University to be publicly examined in Humanities Theater, Engelska parken, room 22-0008, Uppsala, Friday, 18 January 2019 at 13:15 for the degree of Doctor of Philosophy. The examination will be conducted in English. Faculty examiner: Benjamin Martin (Institutionen för idé- och lärdomshistoria). Abstract Thompson, C. 2018. Norges Våpen. Cultural Memory and Uses of History in Norwegian Black Metal. Studia Historica Upsaliensia 263. 221 pp. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis. ISBN 978-91-513-0505-9. This dissertation examines uses of history and expressions of cultural memory in Norwegian black metal. Formed in the late 1980s and early 1990s, Norwegian black metal seemed at odds with many of the stereotypes of Norway. The genre is an extreme style of heavy metal music that has been associated with burning churches, desecrating graves, and committing murders. Yet, Norway is often perceived as wealthy with sublime natural beauty and high levels of equality. Since the late 1990s, Norwegian black metal has increasingly received positive recognition and support from Norwegian government agencies and cultural institutions who have deemed this style of music a cultural product of Norway. In exploring the relationship between Norwegian black metal and Norway, two primary questions are asked: what makes Norwegian black metal ‘Norwegian’ and what are its influences? To answer these questions, a theoretical approach based on Astrid Erll’s cultural memory complex is used.
    [Show full text]
  • The Norwegian Hardanger Fiddle in Classical Music
    STUDIA INSTRUMENTORUM MUSICAE POPULARIS XVI Tarptautinės tradicinės muzikos tarybos Liaudies muzikos instrumentų tyrimų grupės XVI tarptautinės konferencijos straipsniai / ICTM Study Group on Folk Musical Instruments Proceedings from the 16th International Meeting ISSN 1392–2831 Tautosakos darbai XXXII 2006 THE NORWEGIAN HARDANGER FIDDLE IN CLASSICAL MUSIC BJØRN AKSDAL The Norwegian Council for Traditional Music and Dance S u b j e c t: The interrelationship between a traditional instrument and modern art music in Norway. P u r p o s e o f s t u d y: To reveal how the special status of a folk instrument has influenced the development of art music from the period of national romanticism up to today. M e t h o d s: Descriptive, historical. K e y w o r d s: National romanticism, ideology, classical music, instrument history, con- temporary music. The Roots of the Hardanger Fiddle The Norwegian Hardanger fiddle, with its rich decorations and sympathetic strings, dates back to at least the mid-17th century. The oldest surviving fiddle is the so-called Jaastad fiddle from 1651, made by the local sheriff in Ullensvang, Hardanger, Ole Jonsen Jaastad (1621–1694). This is a rather small instrument with a very curved body, supplied with two sympathetic strings. We believe that this and other similar fiddles which are found especially in Western Norway and in the Telemark area could be descendants from the Medieval fiddles in Scandinavia. To put sympathetic strings on bowed instruments was probably an impulse from the British Isles reaching the Hardanger region early in the 17th century.
    [Show full text]
  • BIS-CD-1585 Inlay
    Eivind Groven Towards the Mountains Symphony No. 1 · Hjalar-ljod Norwegian Symphonic Dance Suites Stavanger Symphony Orchestra Eivind Aadland Eivind Aadland BIS-CD-1312 BIS-CD-1312 Groven:booklet 8/11/06 10:27 Page 2 GROVEN, Eivind (1901-77) 1 Hjalar-ljod, overture, Op. 38 (1950) (Lyche Musikkforlag AS) 6'05 Symphony No. 1, Op. 26 (1938/51) (Manuscript/ MIC Norway) 28'39 ”Innover viddene” / ‘Towards the Mountains’ 2 I. Andante quasi cantabile 6'23 3 II. Allegro 6'48 4 III. Largo 8'31 5 IV. Allegro ma non troppo 6'41 Symfoniske slåttar nr.1, Op. 43 (1956) (Lyche Musikkforlag AS) 15'06 (Norwegian Symphonic Dances No. 1) 6 I. Brureslått 3'45 7 II. Springar 3'31 8 III. Gangar 7'40 Faldafeykir (Symfoniske slåttar nr.2), Op. 53 (1965) 12'58 (Norwegian Symphonic Dances No. 2) (Manuscript/ MIC Norway) 9 I. Gibø-springar 3'51 10 II. Taug gangar 5'10 11 III. Sevlien (halling) 3'51 TT: 63'55 Stavanger Symphony Orchestra Sveinung Sand leader Eivind Aadland conductor 2 BIS-CD-1312 Groven:booklet 8/11/06 10:27 Page 3 Eivind Groven The basis for everything that Eivind Groven (1901-1977) undertook in music was his genuine and unreserved love of the Norwegian province of Telemark. As a com poser he was more or less self-taught, and he was a legendary fiddler. He also made an invaluable contribution to the history of music by collecting more than 1,000 folk tunes. And he was one of the first people to construct an analogue ‘synthesizer’.
    [Show full text]
  • Cpo 555 246–2 Booklet.Indd 1 10.03.2020 08:45:07 Kristiansand Symphony Orchestra (© Jon-Petter Thorsen)
    David Monrad Johansen Piano Concerto op. 29 Pan · Symphonic Variations · Epigrammer Oliver Triendl Kristiansand Symphony Orchestra Eivind Aadland cpo 555 246–2 Booklet.indd 1 10.03.2020 08:45:07 Kristiansand Symphony Orchestra (© Jon-Petter Thorsen) cpo 555 246–2 Booklet.indd 2 10.03.2020 08:45:09 David Monrad Johansen (1888–1974) 27'34 Piano Concerto op. 29 in E flat major 1 Allegro 11'34 2 Adagio 8'52 3 Presto 7'08 4 Pan op. 22 12'22 14'00 Epigrams on Norwegian motifs op. 31 5 Allegro 1'02 6 Allegretto con grazia 0'35 7 Romanze 2'06 8 Allegro 0'44 9 Allegretto con grazia 2'05 10 Romanze 2'25 11 Romanze 5'03 cpo 555 246–2 Booklet.indd 3 10.03.2020 08:45:09 12 Symphonic Vatiations & Fugue op. 23 14'21 T.T.: 68'23 Oliver Triendl, Piano Kristiansand Symphony Orchestra Eivind Aadland David Monrad Johansen cpo 555 246–2 Booklet.indd 4 10.03.2020 08:45:09 Eivind Aadland (© Knut Bry) cpo 555 246–2 Booklet.indd 5 10.03.2020 08:45:09 In der Nationalismusfalle Tonsetzer Norwegens, Edvard Grieg (1843–1907) und Orchesterwerke von David Monrad Johansen Johan Svendsen (1840–1911), eigene Ziele zu definie- ren. Waren die beiden Väterfiguren gleichzeitig die „Jeg har forgudet Grieg. zentralen Vertreter einer parallel zur staatlichen Unab- Jeg skylder Grieg alt.“ hängigkeit verlaufenden Entwicklung eines nationalen Selbstbewusstseins in der Musik, so waren diese Rollen „Ich habe Grieg vergöttert. nunmehr vakant. Gleichzeitig bestand dafür aber seit Ich schulde Grieg alles.“ der Abspaltung des Landes von Schweden 1905 kei- (David Monrad Johansen) neswegs mehr eine solche symbolische Relevanz, wie dies zuvor der Fall gewesen war.
    [Show full text]