Sverre Fehn's Museums
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Språknytt 4/2017
TEMA: 1917-rettskrivingen 100 år 45. ÅRGANG 4 I 2017 18 Språknytt Kari bisp side 6 Leder Innhold 4 I 2017 3 Nye navn i nye kommuner Språkprosjektet 5 Språkbrukeren som sette spor 6 Intervjuet I år er det 100 år sidan tilnærminga mellom dei to nor ske målformene for alvor starta, med rettskrivings reforma av 1917. I den nasjonale bølgja som prega landet den gongen, låg mykje til rette for at Noreg skulle få eit fellesnorsk skriftspråk. Både i riksmålsrørsla og blant målfolk var det mange som var positivt innstilte til å møtast «på midten». Men slik kom det ikkje til å gå. 10 Ord i grenseland 1917reforma la opp til ei forsiktig og gradvis til nærming mellom målformene. Som de kan lesa om i 12 Ordbøkene rett i lomma dette bladet, står ho i ettertida fram som ei på mange 13 Revisjon av ordbøkene måtar svært vellukka reform. Folket tok imot mange av 14 En verden av klarspråk til Norge dei lite radikale endringane med opne armar. Når det 15 Djuptloddande prisvinnar gjeld dei meir radikale forandringane, var saka ei anna. 16 Løype! Då desse vart obligatoriske med 1938reforma, vart 17 Med andre ord motstanden større enn ein trudde. Det er fleire grunnar til at samnorskprosjektet kol 18 Reformen som satte spor lapsa enn 1938reforma i seg sjølv. Likevel kan me læra 22 Intervjuer med Torp, for ettertida at grunnleggande og småe rettskrivings Guttu, Hoel og Munkvold endringar blir tekne betre imot enn store og radikale. I så måte er 1917reforma eit godt føredøme. -
Fylkesmannens Kommunebilde Av Alvdal Kommune - 2020
Fylkesmannens kommunebilde av Alvdal kommune - 2020 Fylkesmannens kommunebilde bygger på tilgjengelig KOSTRA-statistikk, annen nasjonal statistikk, tilsyn, økonomiforvaltning og kommunedialog. Vi har med utgangspunkt i dette utarbeida ROS- analyser for ulike tjenester. Kommunebildet vi presenterer, er et sammendrag av hvordan Fylkesmannen oppfatter status og utfordringer på sentrale fagområder i kommunen. ROS-analyser gjelder kun fagområder der Fylkesmannen gjennomfører tilsyn eller er tillagt et ansvar i lov eller forskrift. Kommunebildet er oppdatert november 2020. Vi har valgt å gruppere kommentarene i tre kategorier: Områder med god kompetanse, kapasitet og kvalitet Områder med forbedringspotensial innen kompetanse, kapasitet og kvalitet Områder som er sårbare innen kompetanse, kapasitet og kvalitet SSBs befolkningsprognose anslår en endring fra 2 432 innbyggere i 2020 til 2 531 i 2040 etter hovedalternativet. Antall personer i yrkesaktiv alder 20-66 år per 80-åring endrer seg fra 10,3 i 2019 til 9,1 i 2025 og 5,7 i 2040. Nasjonale gjennomsnittstall er 14,5, 12,3 og 7,2. Barnehage og opplæring De fem siste år (2016-2020) har elevene i Alvdal 44 grunnskolepoeng i snitt. Landssnittet i same periode er 41,8. I elevundersøkelsen 2019 for 7. trinn skåres det 4,2 skalapoeng på faktoren trivsel (nasjonalt 4,3). Det er tre av tre barnehager som innfrir normkravet til pedagogisk bemanning i 2019. Andelen anatte med barne- og ungdomsarbeiderfag ligger på 21 prosent, mens snittet for Innlandet ligger på 25,3 prosent. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Det foreligger en nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne inneholder anbefalinger som skal bidra til gode og tilgjengelige tjenester. -
Sprog I Norden
Sprog i Norden Titel: Knud Knudsen (1812–1895): norsk skole- og språkreformator og skandinavist Forfatter: Arne Torp Kilde: Sprog i Norden, 2012, s. 1-19 [i hæftet: s. 119-138] URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive © Dansk Sprognævn Betingelser for brug af denne artikel Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog være opfyldt: • Citatet skal være i overensstemmelse med „god skik“ • Der må kun citeres „i det omfang, som betinges af formålet“ • Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives, jf. ovenstående bibliografiske oplysninger. Søgbarhed Artiklerne i de ældre numre af Sprog i Norden (1970-2004) er skannet og OCR-behandlet. OCR står for ’optical character recognition’ og kan ved tegngenkendelse konvertere et billede til tekst. Dermed kan man søge i teksten. Imidlertid kan der opstå fejl i tegngenkendelsen, og når man søger på fx navne, skal man være forberedt på at søgningen ikke er 100 % pålidelig. Knud Knudsen (1812–1895): norsk skole- og språkreformator og skandinavist Arne Torp Ivar Aasen (1813–1896) og Knud Knudsen (1813–1896) er de to store navna i norsk språkhistorie på 1800-tallet, men Aasen er nok vesentlig bedre kjent både i Norge og ellers i verden enn Knudsen. Dette er heller ikke så merkelig: Aasen grunnla nemlig den ene av de to offisielle norske målformene, lands- målet eller nynorsken, men Knudsens andel i bokmålet eller riksmålet består i at han var den ivrigste pådriveren for å fornorske dansken, som det ble kalt. Utgangspunktet hans var da den uttalen av dansk skriftspråk som var vanlig i den norske overklassa, den såkalte dannede dagligtale. -
Germanic Languages 825 IV. NORWEGIAN STUDIES*
Germanic Languages 825 IV. NORWEGIAN STUDIES* LANGUAGE By Arne Kruse, Lecturer in Norwegian, School of European Languages and Cultures, University of Edinburgh 1. General A general presentation in German of the Norwegian language and current language situation is H. Sandøy’s contribution, pp. 865–905 in Nation und Sprache. Die Diskussion ihres Verha¨ltnisses in Geschichte und Gegenwart, ed. Andreas Gardt, Berlin, Mouton de Gruyter. Martin Skjekkeland, Tysk-danske la˚nord i nynorsk og i bygdema˚la. Om ein frisk debatt- og om ei gransking av ordtilfanget i to bygdema˚l (Forskningsserien no. 16), Agder College, 1999, 130 pp., contributes to the discussion about German/Danish loan-words in Nynorsk with an investigation into the actual usage of such words in two local dialects. Other contribu- tions to this debate are by G. Akselberg, pp. 25–35 of 7. Møde om Udforskningen af Dansk Sprog, ed. Peter Widell and Mette Kunøe, Aarhus U.P., 1999, and among others, H. Sandøy, pp. 209–24 of the report Spra˚kbrukeren — fri til a˚ velge? Artikler om homogen og heterogen spra˚knorm, ed. Helge Omdal (Research series no. 17), Kristiansand, Agder College, 1999, 234 pp. The entire report focuses on theoretical and practical implications of restrictive vs. liberal norms for written Norwegian, and questions the validity of the claim that the many optional forms in Bokma˚l and Nynorsk are to the benefit of the user of written Norwegian. The three following books are published in the series ‘Publications of the Ivar Aasen Institute’: Ny-Noreg møter Svensk-Finland, ed. S. J. Walton, Volda, Volda College, 47 pp., is a compilation of five articles which compare the situations for Nynorsk and Swedish in Finland. -
Norsk Ordbok - the Crown of Nynorsk Lexicography?
Lars S. Vik0r, Sectionfor Norwegian Lexicography, University ofOslo Norsk Ordbok - the Crown of Nynorsk Lexicography? Abstract Norsk Ordbok 'Norwegian Dictionary' is a multi-volume dictionary of the Norwegian standard variety Nynorsk and the Norwegian dialects. It is one of the very few dictionaries which cover both a written standard language and the oral dialects on which this standard is based. It was initiated around 1930, based on dialect material collected by volunteers and stored in a vast card archive, and on a variety of written sources. At present, three oftwelve planned volumes have appeared, reaching into g. The paper gives a historical outline of the project, followed by a brief description of its structure and the types of information it gives. This is exemplified by the treatment of one particular word, bunad. Finally, some fundamental problems are briefly discussed: 1) the selection of lemmas, 2) the character of the sources, 3) the treatment of dialect forms, 4) the sequence of definitions. The full title of Norsk Ordbok is Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemâlet og det nynorske skriftmâlet 'Norwegian Dictionary. A dic tionary of the Norwegian popular language [i.e. the Norwegian dialects], and the Nynorsk written language'. This title at once indicates the dual aspect of the dictionary: It gives integrated coverage of both oral dialects and a written standard language. This dual aspect is the most special distinguishing feature of Norsk Ordbok as a lexicographic work. Normally, dictionaries cover written standard languages or some aspect of them (or, in the case of pro nouncing dictionaries, oral standard language). -
Scanned Document
"' Jernbaneverket Besøksadresse: Postadresse: Postboks 4350 NO- 2308 HAMAR Telefon : Kommuneleger og politi Se adresseliste Telefaks: Sentralbord Jernbaneverket: 05280 Reg . nr: NO 971 033 533 MVA Henvendelse til: Jon Lillegjære Dato: 18.09.2012 Tlf.: 916 72667 Saksref.: 2012 02670 Bankgiro: Faks: Deres ref.: E-post: [email protected] Vedlegg: www.jernbaneverket. no Jernbaneverket Røros- og Solørbanen- Informasjon helgearbeider 22-23.09.2012 Jernbaneverket vil med dette informere om at det i forbindelse med at Røros- og Solørbanen er stengt for ordinær togtrafikk helgen 22-23. sept 2012, vil bli gjennomført ekstra vedlikeholdstiltak på banestrekningene. Arbeidene vil pågå på dagtid både lørdag 22.09. og søndag 23 .09, og noen steder vil det også være nødvendig å utføre arbeid om natten. Arbeidene kan medføre noe sjenerende støy hovedsakelig fra arbeidsmaskiner. Informasjon om arbeidene blir kunngjort i lokalaviser. På Rørosbanen (Rb) vil det bli arbeidet på følgende steder: l. Hamar kommune, Rb km 129,06 Midtstranda sidespor - Sanering/uttak av sporveksel. 2. Elverum kommune, Rb Elverum stasjon - Svillebytte sporveksel 4 3. Stor-Elvdal kommune, Rb km 215 .39 (1 ,5 km nord for Opphus st)- Innlegging ny stikkrenne. 4. Stor-Elvdal kommune, Rb km 218,31 (3 km nord for Opphus st) - Innlegging ny stikkrenne. 5. Stor-Elvdal kommune, Rb km 227,82 ved Evenstad - Bytte av planovergang på fylkesveg 6. Stor-Elvdal kommune, Rb km 229,3 (1 ,5 km nord for Evenstad)- utbedring/rensk av stikkrenne 7. Stor-Elvdal kommune, Rb km 241 ,7-242,6 (4,5 km syd for Koppang st)- Svillebytte 8. Stor-Elvdal kommune, Rb Koppang stasjon - Svillebytte spor l 9. -
Ivar Aasen 1813 – 2013
Ivar Aasen 1813 – 2013 Ivar Aasen, født i Ørsta 1813 og død i Kristiania 1896, ville ha vore 200 år i år. Dette jubileet vil vi sjølvsagt markere. Aasen var landets største språkforskar. Han er kjend for forskinga si i norske dialektar og som skaparen av eit nytt norsk skriftspråk. Dette kalla han landsmål, ikkje bygdemål, ei offisiell norsk målform som vart heitande nynorsk. Ivar Aasen var òg skjønnlitterær forfattar. Med denne utstillinga markerer vi òg Språkåret 2013 – ei feiring av det norske språkmangfaldet, og at Det Norske Teatret er 100 år. Ivar Aasen og Bergen © Universitetsbiblioteket i Bergen, www.uib.no/ub Ein utstillingskatalog til 200-årsjubilanten Tekst: Jan Olav Gatland, Bibliotek for humaniora Formgjeving: Pedro Vásquez, Manuskript- og librarsamlingane Omslag: Ivar Aasen, byste av Arne Mæland reist i samband med Noregs Mållags 100-årsjubileum i 2006. Foto: Pedro Vásquez Foto neste side: Paul Mork, Nasjonalbiblioteket Bergen Katalogen er også tilgjengeleg på UBs heimeside. 2013 Første turen til Bergen Neumann var begeistra for grammatikken og bad Aasen skrive ein kort epistel om seg sjølv. Nokre dagar seinare kom sjølvbiografien på trykk i Bergens Stiftstidende Si første første lange reise heimanfrå gjorde Ivar Aasen til Bergen, ei reise som saman med utdrag frå innleiinga til sunnmørsgrammatikken. Gjennom Neumann skulle bli eit avgjerande vendepunkt i livet hans. 30. juli 1841 kom han til Bergen, kom Aasen i kontakt med F. M. Bugge, preses i Det Kongelige Norske og i bagasjen hadde han ei samling av 509 plantar, sirleg ordna etter Linné, og Videnskabers Selskab i Trondheim, som gav Aasen eit stipend til å granske manuskriptet til ein grammatikk, kalla Den søndmørske Dialekt. -
The Language Youth a Sociolinguistic and Ethnographic Study of Contemporary Norwegian Nynorsk Language Activism (2015-16, 2018)
The Language Youth A sociolinguistic and ethnographic study of contemporary Norwegian Nynorsk language activism (2015-16, 2018) A research dissertation submitteed in fulfillment of requirements for the degree of Master of Science by Research in Scandinavian Studies Track II 2018 James K. Puchowski, MA (Hons.) B0518842 Oilthigh Varsity o University of Dhùn Èideann Edinburgh Edinburgh Sgoil nan Schuil o School of Litreachasan, Leeteraturs, Literatures, Cànanan agus Leids an Languages and Culturan Culturs Cultures 1 This page intentionally left blank This page intentionally left blank 2 Declaration Declaration I confirm that this dissertation presented for the degree of Master of Science by Research in Scandinavian Studies (II) has been composed entirely by myself. Except where it is stated otherwise by reference or acknowledgement, it has been solely the result of my own fieldwork and research, and it has not been submitted for any other degree or professional qualification. For the purposes of examination, the set word-limit for this dissertation is 30 000. I confirm that the content given in Chapters 1 to 7 does not exceed this restriction. Appendices – which remain outwith the word-limit – are provided alongside the bibliography. As this work is my own, I accept full responsibility for errors or factual inaccuracies. James Konrad Puchowski 3 Abstract Abstract Nynorsk is one of two codified orthographies of the Norwegian language (along with Bokmål) used by around 15% of the Norwegian population. Originating out of a linguistic project by Ivar Aasen following Norway’s separation from Denmark and ratification of a Norwegian Constitution in 1814, the history of Nynorsk in civil society has been marked by its association with "language activist" organisations which have to-date been examined from historiographical perspectives (Bucken-Knapp 2003, Puzey 2011). -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Geology and Origin of the Cu-Sulphide Ores in the Tynset-Alvdal Region, Southern Scandinavian Caledonides
Faculty of Science and Technology Department of Geology Geology and Origin of the Cu-sulphide Ores in the Tynset-Alvdal Region, southern Scandinavian Caledonides Maren Galguften Lunsæter GEO-3900 Master’s Thesis in Geology May 2016 i Acknowledgements Puh! There is the finish-line. So many people have helped me to cross it and I want to start with my supervisors: Krister Sundblad, without you this would be impossible. Thank you for everything you have done, for you enthusiasm, your care, your help and your great belief in me. Sabina Strmic Palinkas: Thank you for all the hours, days and afternoons you have spent teaching me in ore-microscopy and with geochemical analysis, and that you have been so optimistic and helpful, even though I was probably not in your plans this year! A special thanks goes to David D. Gee, such an interesting and inspiring person. Thanks to Hanne-Kristin Paulsen for proof-reading, new ideas and constructive criticism. Thanks to Marcello Imaña for constructive criticism and discussion. And thanks to Steffen Bergh for your open-door policy. I also want to thank the ladies at the lab: you are some fantastic, cheerful and helpful persons! Thanks to Norges Geologiske Undersøkelse for the financial support. I was told that the time at the university is the best time of my life. I can now truly agree with that. I have got to know the best friends of my life and experienced a lot. Thanks Karianne and Silje (Trekløveret) for tolerating “søringen” throughout 5 years. That also apply to Frank. -
Årsrapport 2018 Hamar Bispedømme
INNHOLD DEL I. LEDERS BERETNING 1 DEL II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL 3 DEL III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER - 6 A. SAMLET VURDERING AV RESULTATER, MÅLOPPNÅELSE OG RESSURSBRUK 6 B. RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE 2018 7 B.1 GUDSTJENESTELIVET BLOMSTRER 8 B.2 DÅP OG TROSOPPLÆRING 12 B.3 KIRKE OG SAMFUNN 16 B.4 REKRUTTERING 19 C. OPPDRAG I TILDELINGSBREV 2017 24 C.1. SAMARBEID KIRKE/SKOLE 24 C.2. BARNE- OG UNGDOMSARBEIDET I MENIGHETENE 25 D. BISKOPENS VIRKSOMHET 25 DEL IV. STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN 27 A. HMS/ARBEIDSMILJØ 27 B. LIKESTILLING 28 C. RUTINER FOR INTERN VARSLING OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD 29 D. VURDERING AV MISLIGHETSRISIKO 29 DEL V. VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER 30 DEL VI. ÅRSREGNSKAPET - 32 Del I. Leders beretning I 2018 innførte Hamar bispedømmeråd den nye visjonen «Hellige rom for alminnelige liv». Visjonen er bispedømmets konkretisering av Den norske kirkes visjon og strategi. Den nye visjonen og strategiene setter retning for arbeidet fremover i bispedømmet og holder frem hvilken kirke vi ønsker å være, ved å knytte det hellige og det alminnelige sammen. Visjonen tar opp i seg begrep fra den apostoliske trosbekjennelsen, samtidig som den setter ord på den allmenne erfaringen av at det finnes hellige rom, og det folkekirkelige ønsket om at det skal være rom for alminnelige liv. Visjonen forteller om en folkekirke som formidler livets og kjærlighetens Gud og utfordrer til handling. Som gir verdighet og håp gjennom evangeliet om Jesus Kristus, og som er tilstede der mennesker er. Ut fra en helhetlig og overordnet vurdering er det god måloppnåelse på flere områder i Hamar bispedømme i 2018. -
Rees Ellen.Indd
Ellen Rees University of Oslo [email protected] Bjerregaard’s (and Thrane’s, Wergeland’s, Aasen’s, Ibsen’s, Bjørnson’s, and Garborg’s) Fjeldeventyret (1825, 1844, 1853, 1857, 1865, and 1925) In 1825 the cultural elite in Christiania hailed Henrik Anker Bjerregaard and Waldemar �rane’s Fjeldeventyret as the �rst Norwegian national drama. In the century that followed concerted efforts were made to maintain this light musical drama’s status as a foundational national text, yet today it has all but disappeared from the canon. �is paper explores the ways in which major literary �gures such as Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, and Arne Garborg attempted to rework and frame the text. I will consider two modes of translation or adaptation: on the one hand Bjerregaard’s in�uential transformation of certain topographical features into consciously nationalist literary motifs, and on the other hand the strategies that the other authors employed to strengthen the status of Fjeldeventyret as a foundational text. Writing in 1966, Knut Nygaard argues that “Fjeldeventyrets litteratur- historiske betydning ligger ikke bare i det at det var det første full- stendige norske scenestykke skrevet etter 1814 som ble fremført i �alias tempel. Det var også det første levedyktige norske dikterverk med norsk natur og folkeliv, norsk språktone og norske mennesketyper”.1 Bjerregaard built his national drama on eighteenth-century models, particularly Holberg’s comedies and Ewald’s Fiskerne, with a keen sense of both the nuances of social status and the cultural divide between country and city dwellers. �e play serves as a primer that instructs urban viewers and readers, who were otherwise culturally oriented toward Copenhagen, in what aspects of the rural landscape and culture they should embrace as symbols for their emerging Norwegian identity.