VERKSEMDSANALYSE - Øystre Slidre kommune Statusrapport per mai 2016

REIN NATURGLEDE !

ØYSTRE SLIDRE FRAMLEIS BLANT DEI 25% BESTE Saker av interesse: KOMMUNANE I KOMMUNEBAROMETERET • SJÅ DETALJANE FRÅ KOMMU- NEBAROMETERET , OG LES KOMMUNAL RAPPORT SINE KOMMENTARAR OM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

• SJÅ KORLEIS KOMMUNEN SCORAR PÅ BRUKARUNDER- SØKINGAR OG MEDARBEI- DARUNDERSØKING

• BLI KJENT MED ORGANISA- SJONEN OG EININGANE I KOMMUNEN

• LES KVA EININGANE SJØLVE MEINER ER BRA , OG PÅ KVA OMRÅDE VI BØR BLI ENDÅ BETRE

Øystre Slidre kommune er på 107. plass i den endelege versjonen av Kommunal Rapport si årlege kåring av landets beste kommunar; "Kommunebarometeret 2016". Sjølv om plasseringa er dårlegare enn føregåande år, er dette femte året på rad at kommu- nen blir rangert i øvre fjerdedel av norske kommunar. I fjor var vi rangert som nr 56. Best plassering hadde kommunen i 2011, då vi kom på 5. plass. Innhald: Kåringa vart i år vunne av Alvdal kommune (Hedmark), så vidt foran Jølster (Sogn og Fjorda- ne), Siljan (Telemark) og Sandefjord (Vestfold). Best i fylket i år var Dovre kommune (kom på OM VERKSEMDSANALYSEN 2 27. plass). KOMMUNEBAROMETERET 3 Øystre Slidre gjer det i år særleg bra på områda økonomi (34. plass) og vatn, avløp og re- STABEN 6 novasjon (39. plass). Også innan kriteria kultur og grunnskule er vi rangert blant dei 100 bes- te kommunane i landet. OPPLÆRING OG KULTUR 7 HELSE OG OMSORG 17 Kommunebarometeret er i stadig utvikling, og kriteria blir difor noko endra/ulikt vekta for kvart år. Basert på årets kriterier, har vi gått opp 92 plasser frå i fjor. TEKNISK DRIFT 24 PLANAVDELINGA 26 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 NÆRING OG BYGGESAK 27 Totalplassering (rapportert) 135 5 35 30 23 56 107

Totalplassering (oppdatert/ 100 119 42 79 90 199 107 sammenliknbar med årets kriterier)

Som tidlegare har vi fått Ole Petter Pedersen (utviklingsredaktør i Kommunal Rapport og ”mannen bak” Kommunebarometeret) til å gje utfyllande kommentarar til resultata i Øystre Slidre kommune. Dei overordna kommentarane er å lese på side 3-5 i dette heftet, medan kommentarane knytt til kvart einskild tenesteområde kjem fram som innleiing til presentasjo- nen av dei ulike tenestene. Merk at kommentarane er basert på den førebelse analysen, og at det kan ha skjedd små endringar i vurderinga etter at kommentarane er skrivne. Om verksemdsanalysen Om verksemdsanalysen Nøkkeltal 2015 (kjelde: KOSTRA)

Eigenkapital 305.889.000 Dokumentet skal i utgangs- gekoder. Utgangspunktet I tillegg blir kvar avdeling Langsiktig gjeld 550.162.000 punktet presentere heile den for fargekodene er ei vur- presentert med om lag ei - av dette pensjonsfor- 328.971.000 kommunale drifta, og det er dering på ein skala frå 1-6 side kvar med tekst for å pliktingar lagt ein felles mal til grunn i der seks er best score. 1-3 gje ei meir utfyllande førearbeidet. gjev raud farge, 3-4 gul, skildring av spesielle for- medan score frå 4 og opp- hold, med utgangspunkt i Driftsinntekter brto 268.476.000 I margen er det lista opp ei over gjev grøn farge. Etter- tre forhold: Kvalitet, Ef- Driftsutgifter brto. 270.530.000 enkel samanfatning, med som det er stor grad av fektivitet og Medarbeida- kriteria henta frå objektive Brutto investeringsut- 53.452.000 subjektivitet i analysen, har rar, men det er også ut- kjelder (som t.d. KOSTRA-tal, gifter vi vald berre å presentere fyllande kommentarar til Kommunebarometeret, med- Lønsutgifter, inkl. sos. 163.595.000 fargene når det ligg eigen- funn i Kommunebaromete- arbeidarkartlegging og utg vurderingar til grunn. ret, mearbeidarkartleg- brukarundersøkingar) og sub- gingar og brukarunder- jektive analyser (utført av Alle tal som kjem konkret Brto driftsutg. i % søkingar der dette er tenesteområda sjølve). fram i analysen er utarbeida naturleg. - adm. og styring 6,1% av andre, og skal vere ob- Presentasjonen er i ei enkel jektive . - barnehagar 5,2% form, med mykje bruk av far- - grunnskule 18,9% - helse og omsorg 32,4% - sosialteneste 3,7% - barnevern 1,8% Hovudmål for Øystre Slidre kommune - vatn, avløp, renova- 6,1% • sjon Øystre Slidre kommune skal vere landets beste bu- og besøkskommune, og vere - fys. planl., kultur- 2,9% blant dei beste 10 % av kommunane i landet i kommunebarometeret på kommu- minne, natur/nærmilj. nale tenester. - kultur 3,1% • Øystre Slidre kommune skal vere den beste Opplandskommunen på næringsut- - kyrkje 1,2% vikling og nyskaping målt i nye bedrifter pr. innbyggar. - samferdsel 1,0% • Øystre Slidre kommune skal vere ein pådrivar i regionalt samarbeid, til beste for - bolig 0,7% innbyggarane og for gjester i kommunen. - næring 3,9% • Beitostølen som sentrum skal stå fram som eit attraktivt reisemål, og ein god - brann/ulykkesvern 1,9% handels- og møteplass. - tenester utanfor 0,4% komm.ansvar • Øystre Slidre kommune skal heile tida vere ei av Noregs viktigaste kunnskaps- bygder, både på kommunalt og privat nivå. Befolkning Folketal per 31.12 3 220 ORGANISASJONSKART ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Areal - landareal 880,75 km2 - vatn 82,35 km2

Organisasjon Årsverk 2015 241,5 (eigne tal)

Side 2 Kommunebarometeret 2016 KOMMUNEBAROMETERET 2016 av: Ole Petter Pedersen, utviklingsredaktør Kommunal Rapport

Øystre Slidre er nr. 108 kommunen sannsynligvis har • Avgangskarakterene blir høyere for noen år uten justering for inntektsni- noe å lære av liknende raskere forbedret enn i siden. Er dette bare vå i den foreløpige utga- kommuner som ligger i top- resten av landet, og det tilfeldige svingninger, ven av Kommunebaromete- pen av den samme tabellen. er nå bedre samsvar enn eller bør kommunen foreta seg noe? ret fra Kommunal Rapport. Når vi justerer for kommu- før mellom nivået på na- I totaltabellen - men bare nenes veldig ulike økonomis- sjonale prøver og på 10. • Korrigert netto drifts- der - justerer vi for økono- ke rammebetingelser, kom- trinn. resultat var meget bra miske rammebetingelser. mer Øystre Slidre på en • Kommunen framstår med i fjor, men det er et Totalt er profilen positiv, 107. plass på den foreløpi- en veldig institusjonspre- stykke opp til nivåene litt bedre enn i normalkom- ge totaltabellen. get profil på eldreomsor- i gamle dager. Har munen. kommunestyret vedtatt Nøkkeltallene innen økonomi gen, samtidig har veldig noe mål for hvor stort Kommuner som havner i og vann, avløp og renova- mange av de gamle som disposisjonsfondet skal toppen av barometeret har sjon plasserer kommunen får hjelp et stort pleiebe- være? Kommunen skal generelt klart flere gode nær toppen på disse tabel- hov. Er helseprofilen på ikke være bank, men plasseringer enn andre, lene. de gamle i Øystre Slidre men det er ikke slik at en- annerledes enn i andre har mer enn et kvart kelte kommuner er i toppen I tillegg er Øystre Slidre i kommuner? årsbudsjett som buffer. Topp 100 innen grunnskole på alle områder, mens • Kostnadene innen so- og kultur. Vi registrerer • Bemanningen i barnever- andre er helt i bunn. I snitt sialtjenesten er svært også langt bedre plassering net falt litt målt mot antall har en kommune like høye. I grunnskolen innen barnehage enn for ett mindreårige i kommunen, mange gode som svake sank kostnaden i fjor, år siden, etter et da tilsva- likevel var statistikken for plasseringer. Det er den korrigert for lønns- og rende fall. saksbehandling langt totalt miksen som avgjør prisvekst. plasseringen. bedre enn før. Men kan- Nøkkeltallene som trekker skje er det på tide med En kommune som får en mest ned er helse og barne- brukerundersøkelser i sek- svak plassering har ikke vern. toren? Knapt to av tre nødvendigvis dårlige tje- Hovedtrekk med vekt på barn med minoritetsspråk- nester og er ikke et dårlig utfordringer for kommunen: lig bakgrunn går i barne- sted å bo. Poenget er at hagen, andelen var klart

2010

Side 3 Kommunebarometeret 2016

Økonomi

Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 DRIFTSRESULTAT: Korrigert neo dri sresultat siste år 3,4 2,5 (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert neo dri sresultat siste fire år 6,0 5,7 (15 %) DRIFTSRESULTAT: Bruo dri sresultat (10 %) 2,5 1,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av bruo dri sinntekter (10 %) 6,0 6,0 GJELD: Neo renteeksponert gjeld i prosent av bruo dri sinn- tekter (15 %) GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (10 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av bruo dri sinntekter, 4,3 4,3 eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Sni siste fire år, som andel av bruo dri s- 2,6 2,8 inntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, 4,7 5,3 siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av 3,0 2,7 bruo dri sinntekter (10 %)

Netto driftsresultat korrigeres ner bli til en driftsutgift. Det indikatoren netto låne- drag, utgjør faktisk en for et par viktige, tilfeldige er derfor relevant fordi gjeld. Gjennomsnittet er liten inntekt. elementer: Netto reduserte/ summen må dekkes inn et drøyt 33 prosent av brutto Investeringsnivået var økte utgifter som følge av pre- annet sted, enten ved å driftsinntekter. Hele 60 normalt i fjor, målt mot mieavvik på pensjon og netto redusere utgiftene eller kommuner har ingen netto resten av landet. Sett avsetning til bundne fond - bruke disposisjonsfond. I renteeksponert gjeld - over de fire siste årene penger kommunestyret ikke kan fjor falt premieavviket litt omløpsmidler og fordring- har investeringene vært disponere som det selv ønsker og utgjør i snitt for Kommu- er utgjør en større sum. skyhøye. og som derfor heller ikke kan ne-Norge 6,5 prosent av Korrigert netto driftsresul- dekke inn et underskudd eller brutto driftsinntekter. Øystre Slidre har et tat var svært solid i Øystre settes på disposisjonsfond. oppsamlet premieavvik i Disposisjonsfondet er peng- Slidre i fjor. Resultatet ble balansen som skal føres Siden korrigeringen i praksis er politikerne kan bruke til veldig mye bedre i fjor, som driftsutgift i årene består av å ta bort kunstige akkurat hva de selv lyster, var det et utslag av tilfel- framover. Det bør være inntekter, blir korrigert resultat med mindre kommunen går dige omstendigheter eller mulig å håndtere. nærmest alltid dårligere enn på et driftsunderskudd som en planlagt endring? Målt netto driftsresultat. må dekkes inn. Denne buf- over de siste fire årene feren er ikke en fysisk I fjor var korrigert netto drifts- har kommunen hatt en bankkonto, men en størrel- resultat for hele Kommune- driftsmargin klart i pluss. ”INVESTERINGS- se i regnskapet som har Norge 1,9 prosent av brutto Kommunen har et meget NIVÅET VAR stor betydning for hand- driftsinntekter, mot minus 1,6 stort disposisjonsfond. Det lingsrommet i budsjettet. NORMALT I FJOR, prosent i 2014. Målt over de kan være fornuftig, men Fondene øker i kommunene MÅLT MOT siste fire årene er korrigert har kommunestyret et be- samlet og er nå på 7,6 resultat 0,5 prosent. Netto fi- visst forhold til hvor mye RESTEN AV prosent av brutto driftsinn- nans viser hvor dyr all gjeld er som skal stå på fond? tekter, opp fra 6,6 prosent LANDET. SETT å håndtere. Snittet ligger på Kommunen skal ikke være for ett år siden. For første OVER DE FIRE 1,3 prosent av brutto inntekter bank heller. Netto rente- gang på mange år er der- og har vært stabil de siste åre- eksponert gjeld er en del SISTE ÅRENE HAR med disposisjonsfondet ne på grunn av kombinasjonen lavere enn landsgjennom- større enn det oppsamlete INVESTERINGENE økt gjeld men fallende rente. snittet (33 prosent). Øystre premieavviket. VÆRT SKYHØYE. ” Premieavviket i balansen skal Slidre har ingen problemer Netto renteeksponert gjeld etter hvert i nesten alle kommu- hva gjelder å betjene gjel- erstatter nå den gamle da. Netto finans, før av-

Side 4 Kommunebarometeret 2016

Kostnadsnivå

Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 GRUNNSKOLE: Korrigerte neo utgi er l grunnskolesekto- 3,0 2,7 ren (inkl SFO), 1.000 kr per innbygger (30 %) PLEIE OG OMSORG: Korrigerte neo utgi er l pleie og om- 4,8 4,6 sorg, 1.000 kr per innbygger (35 %) BARNEHAGE: Korrigerte neo utgi er l barnehage, 5,0 5,4 1.000 kr per innbygger (15 %) BARNEVERN: Korrigerte neo utgi er 5,4 5,7 i barnevernet, 1.000 kr per innbygger (5 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte neo utgi er per l sosialtje- 4,6 4,2 nesten, 1.000 kr per innbygger (5 %) KOMMUNEHELSE: Korrigerte neo utgi er på området hel- 4,8 4,5 se, 1.000 kr per innbygger (5 %) ADMINISTRASJON: Korrigerte neo utgi er l administra- 3,3 2,9 sjon, 1.000 kr per innbygger (5 %)

Kostnaden er beregnet ut fra Slidre ligger kostnaden 1630 befolkningen sammensatt. En netto utgifter i tjenesten i kroner per innbygger over høyt prioritert tjeneste bør ha fjor / utgiftsbehovet slik det landsgjennomsnittet. Det er en høyere kostnad enn en som framkommer for tjenesten i altså etter at vi har korrigert er lavt prioritert, målt mot statsbudsjettet 2016. Dermed for ulikheter kommunene resten av landet. skal vi fange opp ulikheter imellom. I Skole-Norge øker gjennom- som går på størrelse, sam- Innen pleie og omsorg ligger snittlig kostnad ørlite mer enn mensetning osv - og gitt at kostnadene litt under det som lønns- og prisvekst. Det mot- inntektssystemet perfekt korri- er normalnivået. Målt per satte er tilfellet i pleie og om- gerer for forskjellene skal alle ”I ØYSTRE SLIDRE innbygger er korrigerte kost- sorg, hvor en kraftig vekst i kommunene kunne sammenlik- LIGGER naden 550 kroner under 2014 er erstattet av kutt i nes med hverandre. landsgjennomsnittet. 2015. Kostnaden er nå KOSTNADEN I denne sektoren korrigerer vi Barnehagekostnadene er 15.860 kroner per innbygger. (GRUNNSKOLE) også den historiske kostnaden ganske lavt målt mot resten Barnehagene har nasjonalt 1630 KRONER PER for kommunal lønns- og pris- av landet. Korrigert kostnad blitt marginalt billigere per vekst. Hensikten med å pre- INNBYGGER OVER til barnehage per innbygger innbygger etter et betydelig sentere kostnaden i faste LANDSGJENNOM- er om lag 900 kroner under hopp i 2014. I barnevernet 2015-priser er å vise om tje- landsgjennomsnittet. fortsetter kostnaden å stige, SNITTET. DET ER nesten reelt blir billigere eller den er nå på 1.810 kroner dyrere. Vi avrunder til nær- Barnevernet er gjennomsnitt- ALTSÅ ETTER AT VI per innbygger - en vekst på meste 10-krone for å gjøre lig i kostnad. HAR KORRIGERT 33 prosent utover lønns- og tallene enklere å lese. Innen administrasjon ligger prisvekst siden 2010. FOR ULIKHETER Netto utgifter til grunnskolen Øystre Slidre 520 kroner KOMMUNENE Både sosialtjenesten og helse (korrigert for utgiftsbehovet) i under landsgjennomsnittet, øker i kostnad Kommune- IMELLOM.” Øystre Slidre ligger omtrent målt per innbygger. Norge sett under ett, mens på normalnivået for Kommune Målet med kommunen er ikke utgiftene til administrasjon har -Norge. Det er forskjell på å drive billigst mulig, men å gått ned - til 3.500 kroner per landsgjennomsnitt og norma- ha riktig kostnad ut fra hvor- innbygger. len (kostnaden midt mellom de dan tilbudet er prioritert og dyreste og billigste). I Øystre

Side 5 Staben STABEN

Kvalitet Kvalitet med stabsavdelinga. Medarbeidarane i stab

Resultat for brukerne 5 gjev uttrykk for å ha stor Stabsavdelinga har m.a. an- Respektfull behandling 5 Den største utfordringa fram- grad av sjølvstendigheit i Tilgjengelighet 5 svar for lønn/personal, rek- over ligg truleg i etablering

Informasjon 5 arbeidet, viser stor fleksi- neskap, sentralt postmottak, av nye arkivrutiner i samband Generelt 5 bilitetsvilje og er godt arkiv, sentralbord, politisk med overgang til fullelektro- nøgde med mogelegheter Effektivitet møtesekretariat, informasjon (i nisk arkiv med verknad frå 1. for kompetanseutvikling. Driftsutgifter 5 praksis nettsider og be- juli 2016 og vidareutvikling

Omfang av tjenesten 5 redskapsinformasjon), skjenke- av informasjonsarbeidet. Dei tilsette gjev uttrykk for Kompetanse 5 løyver og ulike andre støtte- Bemanningstetthet 5 å ha stor tiltru til eigen Det er ein bevisst strategi for funksjonar overfor verksemde- kompetanse og mogegle- kommunen å satse på nettsi- Medarbeidarar ne, i hovudsak knytt opp mot heit til å meistre utford- dene, særleg knytt til arbei- Oppgavemotivasjon 4 Opplæring og kultur. ringane i arbeidet. Mestringstro 5 det mot større grad av sjølv-

Selvstendighet 5 Stabsavdelinga er sentral i betening (såkalla ”døgnopen Roller og forventningar er Bruk av kompetanse 5 ulike prosjekt, som til dømes definerte, og motivasjonen Mestringsorientert ledelse 4 forvalting”) gjennom dei kom-

Rolleklarhet 5 «Det moderne Øystre Slidre», munale nettsidene. er god for å gjere eit nyt-

Kompetanseutvikling 5 innføring av digitalt kvalitets- tig og verdifullt arbeid for Fleksibilitetsvilje 5 Innføring av digitalt kvalitets- sikringssystem og ulike inter- Mestringsklima 4 andre. Det siste er svært sikringssystem hausten 2014 Nytteorientert motivasjon 5 kommunale samarbeidspro- sentralt i ei avdeling som i har forenkla tilgangen til in- sjekt. Vidare har det gjennom hovudsak driv terne rutiner og reglement i det siste året vore mykje ar- "serviceverksemd" overfor betydeleg grad. beid knytt til kommunemoder- andre avdelingar, og må niseringsprosessen. Effektivitet difor få eit endå sterkare fokus i arbeidet framover. Stabsavdelinga er ei "intern" Det finst ikkje relevante sa- avdeling, som i hovudsak skal manlikningstal i KOSTRA for ”SJØLV OM medverke til at dei teneste- driftsutgifter i staben. ytande delane av organisa- OMFANGET AV Stabsavdelinga har fleire sjonen fungerer godt, og at tilsette med lang fartstid i ARBEIDSOPPGÅVER kommunen sine leiarar får kommunen og stor realkompe- HAR AUKA SISTE tilgang til god styringsinfor- tanse. ÅRET, HAR DET VORE masjon. I tillegg til dette er staben sentral i budsjettarbei- Sjølv om omfanget av ar- • EIN LITEN det, særleg knytt opp mot beidsoppgåver har auka siste ÅRSVERKSREDUK- lønnsbudsjettet (som utgjer året, har det vore ein liten SJON, UTAN AT nær 60% av samla driftsutgif- årsverksreduksjon, utan at ter i kommunen) dette i merkbar grad har DETTE I MERKBAR gått ut over kvaliteten. GRAD HAR GÅTT UT Når kvaliteten/resultat for brukarane av staben skal Medarbeidarar OVER KVALITETEN.” evaluerast, vil dette difor i Arbeidsmiljøet i staben er hovudsak være ei intern eva- prega av stor grad av trivsel luering - evaluering utført av og samarbeid. Det er lagt dei tenesteytande delane av vekt på overlapping av ar- • verksemda til kommunen og beidsoppgåver for at av- leiarane i kommunen. delinga skal bli mindre sår- Sjølv om det ikkje er gjennom- bar. ført spørjeundersøkingar in- I medarbeidarundersøkinga ternt i verksemda, tyder tilba- gjennomført i 2016 scorar kemeldingar på at dei ulike stabsavdelinga gjennomgå- verksemdene er godt nøgde ande godt.

Side 6 Opplæring og kultur OPPLÆRING OG KULTUR

GRUNNSKULE - Nøkkeltal frå Kommunebarometeret

Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 Innleiande merknader av: Ole Petter Pedersen, utviklingsredaktør Kommunal Rapport Nasjonalt fortsetter avgangskarakterene å øke. Statistisk sentralbyrå understreker at en forklaring på forbedringen det siste året er gode karakterer i valgfag som nå er en del av beregningen. Det er ikke gitt at det forklarer framgangen helt og fullt. En annen delforklaring er at elever med innvandrerbakgrunn får klart bedre karakter enn for noen år siden. Langt færre på 1.-4. trinn får leksehjelp enn for et par år siden, det henger nok sammen med at ordningen ikke lenger gjelder spesielt for denne gruppa. Det er nå flere elever som får leksehjelp på 5.-7. trinn. Vi vet ikke noe om etterspørselen etter lekse- hjelp verken i småskolen eller andre deler, dessverre. Andel elever som får spesialundervisning fortsetter å falle sakte landet sett under ett, og er nå på 7,9 prosent nasjonalt. Drøyt 87 prosent av lærerne har nå godkjent utdanning, det er en marginal økning fra 2014. Vi har med ett nøkkeltall fra SFO, som er antall elever i SFO målt mot avtalte årsverk. I snitt er det 19,9 elever per årsverk. Nasjonalt har bemanningen blitt marginalt dårligere hvert av de fire siste årene.

Om Øystre Slidre spesielt

Avgangskarakterene på 10. vået. Det er godt samsvar mel- normalkommunen. Andelen ”DET ER GODT trinn i Øystre Slidre har vært lom prestasjonene på nasjonale har falt litt det siste året. SAMSVAR MELLOM Mange på 1.-4. trinn får omtrent middels de siste åre- prøver og avgangskarakterene. PRESTASJONENE PÅ ne. Frafallet på videregåen- leksehjelp, viser tallene fra Andelen elever som får spesial- Utdanningsdirektoratet. NASJONALE PRØVER de blant elever fra kommu- undervisning er litt lavere enn i nen er omtrent på normalni- OG AVGANGS- KARAKTERENE.”

Side 7 Opplæring og kultur Lidar skule

Kvalitet messige for elevane på sku- Effektivitet Kvalitet len. Elevundersøkinga på Lidar Driftsutgiftene har gått ned i Resultat for brukerne 5 skule vise at elevane er godt Heimane gjev god tilbakemel- 2015, mellom anna på trans- Respektfull behandling 6

nøgde med skulen. Dei opple- Tilgjengelighet 6 ding på kommunikasjon med port og utgifter til bygg. Det

Informasjon 5 ve å få god støtte i si læring skulen. Dei opplever seg vel- vil seie at Lidar har ei meir

Brukermedvirkning 5 og utvikling. Elevane trivst i komne og at det er lett å få effektiv drift samanlikna med

Generelt 5 lag og saman med dei vaks- kontakt. Det som kan bli betre året før. Driftsutgiftene er fort- 0 ne på skulen. Dette er eit er informasjon på lærings- satt høgare enn landsgjennom- Effektivitet viktig grunnlag for lærings- plattforma. Heimane har sitt snittet, men det er ei utvikling i Driftsutgifter 4 miljøet til den enkelte. Vi har eige område på læringsplatt- rett retning. Det er forsatt høg Omfang av tjenesten 5 låg prosent på mobbing, men forma til skulen, men den er lærartettleik i skulen i Øystre Egenbetaling 3 dette må ein alltid halde Kompetanse 6 lite brukt av heimane. Det kan Slidre.

Bemanningstetthet 6 fram og arbeide med. Skulen vera at brukarterskelen er for Det er fleire elevar på SFO vil få sosiallærar frå neste stor, og skulen endrar no læ- dette skuleåret. Dette gjev Medarbeidarar skuleår, og førebyggande ringsplattforma si. noko større inntekter på eigen- arbeid mot mobbing vil stå Oppgavemotivasjon 5 sentralt i arbeidet. Å styrke Snittet på nasjonale prøver betaling. Det er høg vaksen- Mestringstro 5 dei siste fem åra har gått tettleik i SFO grunna individuel- Selvstendighet 5 elevane si sosiale kompetanse noko ned i år. Eitt årstrinn vil le behov hjå elevane. Bruk av kompetanse 5 er ein viktig del av skula si gje store utslag på ein mindre Mestringsorientert ledelse 5 oppgåve. Lidar skule har eit godt utdan- Rolleklarhet 5 skule. Lidar skule har arbeidd na personale, alle lærarane Kompetanseutvikling 4 Lidar skule har i snitt eit godt grundig med å bygge eit har pedagogisk utdanning. Vi Fleksibilitetsvilje 5 resultat på elevmedverknad, godt læringsmiljø i klassen

Mestringsklima 5 men vi ser at vi må halde har også i år hatt pedagogisk med god arbeidsro. Dette må Nytteorientert motivasjon 6 utdanna vikarar. Det er barne- trykket oppe på at elevane være på plass for å kunne og ungdomsarbeidarar i assis- reflekterer rundt eiga læring. utvikle seg fagleg. Dette gjev auka læringsutbyt- tentstillingane. Det vil frå neste te. I tillegg ser vi at elevrådet Det har vore satsa på syste- skuleår vera andre krav til kan få ei større rolle på sku- matisk arbeid med spesialun- utdanning for å undervise i len enn dei har i dag. dervisning. Det er gledeleg å norsk, matematikk og engelsk. sjå at utviklinga går rett veg Den gode bemanningstettleiken Den enkelte elev opplever å med færre oppmeldingar til ”FOR Å KUNNE med kvalifiserte medarbeida- få utvikle seg fagleg, og ser PPT som resulterer i spesialun- rar gjev skulen gode mogleg- BYGGE ENDÅ BETRE på læraren som ei god støtte dervisning. Skulen har heiter for å få ei godt tilpassa til utvikling. Dei får konstrukti- eit spesialpedagogisk team undervisning og tidleg innsats. MOTIVASJON, SER ve tilbakemeldingar som dei som arbeider med målretta Dette vil igjen førebygge be- VI AT VI MÅ HALDE kan arbeide vidare med. spesialundervisning og rettlei- Dette styrker mestringsfølel- ing av lærarane i arbeidet hovet for spesialundervisning. FOKUS PÅ sen, som igjen bidreg til moti- med elevane. Medarbeidarar ELEVMEDVERKNAD I vasjon for læringsarbeidet. For å kunne bygge endå bet- Dette skuleåret har det vore På Lidar skule er dei tilsette EIGE LÆRINGS- re motivasjon, ser vi at vi må satsa stort på lesing, ei fer- motiverte til å løyse arbeids- digheit som gjev utslag i alle oppgåvene sine og for å kunne ARBEID.” halde fokus på elevmedverk- nad i eige læringsarbeid. fag. Lesekurs for alle elevane gjere ein god jobb for elevane. på skulen og intensive lesekurs Dette er eit viktig grunnlag for Det er viktig, og særs glede- for elevar som treng noko arbeidet som blir gjort kvar leg, at heimane støttar barna meir har vore noko av sat- dag. Lærarane opplever at dei sine i skuledagen. Dette seier singa. Spissa bruk av tidleg får brukt kompetansen sin, og ”SKULEN ER både elevane og føresette i innsats har hatt fokus i fleire ynskjer meir kompetanse for å brukarundersøkingane og er år, og kartleggingsprøvene gjere ein endå betre jobb. Det FORHOLDSVIS NY også noko skulen opplever. vise at skulen klarer å løfte er naturleg at lærarane ser at OG BYGGET Dei føresette forventar at fleire av elevane som ligg på dei treng ei kompetanseheving barna skal gjere så godt dei eller under kritisk grense på i og med at krava for å under- FUNGERAR BRA PÅ kan på skulen. nasjonale kartleggingsverktøy. vise i norsk, matematikk og engelsk er heva. På Lidar skule MANGE OMRÅDE. Lidar skule gjennomførte ei Skulen er forholdsvis ny og vil det vera lærarar som vida- foreldreundersøking våren bygget fungerar bra på DÅRLEG SOL- reutdannar seg i matematikk 2016. 45% av heimane svar- mange område. Dårleg neste skuleår. I tillegg til den SKJERMING ER EI te på undersøkinga. Svarpro- solskjerming er ei utfordring. formelle kompetansen, er det senten er for liten til at ein Det er behov for utvendig viktig at skulen klarer å formid- UTFORDRING.” kan slå fast at resultatet er solskjerming i klasserom og le kompetansen som den enkel- representativt for alle heima- arbeidsrom for at vi skal kun- te sit med på huset ut til kolle- ne. Likevel vel vi å nytte re- ne nytte dei digitale hjelpe- gaene sine. I dette arbeidet sultata for å sjå kva vi skal middela. Dette vil også betre nyttar vi kollegaobservasjon og halde fram med og kva end- inneklimaet. ringar som kan vera hensikts- kollegarettleiing i løpet av skuleåret.

Side 8 Opplæring og kultur

Rogne skule

få opp talet på elevar Kvalitet Kvalitet ne skal føle dei har støtte i Resultat for brukerne 5 lærarane sine og får faglege som nyttar SFO-tilbodet, Respektfull behandling 6 Rogne skule skårar lågare i då vi har store utgifter til utfordringar som er tilpassa Tilgjengelighet 5

år enn i fjor på nasjonale SFO som ikkje let seg dek- Informasjon 5 den enkelte. prøver. For mange elevar Brukermedvirkning 5 kje opp av eigenbetaling. Foreldregruppa er oppteken Generelt 5 ligg på lågaste trinn, difor av å følgje opp elevane sine Kompetansen blant læra- 0 er det viktig for skulen å Effektivitet og støttar dei i skulearbeidet. rane er høg, men vi har jobbe vidare med å auke Driftsutgifter 4 ufaglærte som er tilsette i kompetansen til elevane og Foreldra er ikkje lenger red- Omfang av tjenesten 5

de for å seie frå til skulen om lærarstilling dette året. Egenbetaling 3 dei tilsette. Kompetanse 5 utfordringar i fare for at det Vi leverar gode tenester Det vert jobba godt og Bemanningstetthet 5 skal gå utover barnet deira i med god lærartettleik og grundig med læringsstrate- ettertid. Det er eit godt grunnbemanning. Elevane giar og arbeidsmåtar i ulike Medarbeidarar heim/skule-samarbeid der vert fylgt tett opp, med Oppgavemotivasjon 5 fag med tanke på å utvikle ein er kjende med kvarandre tidleg innsats frå 1. klasse Mestringstro 5 den enkelte elev. Dette året sine forventningar. Selvstendighet 5 for å sikre kvaliteten rundt har vi hatt fokus på rekning i Bruk av kompetanse 5 lese- og skriveopplæringa. Kjennskapen foreldra har til Mestringsorientert ledelse 5 alle fag og skal fortsetje ulike regelverk og klagesa- Dette fører til god kvalitet Rolleklarhet 5 med det neste skuleår også. i arbeidet med elevane og Kompetanseutvikling 3 ker er varierande. Det er Fleksibilitetsvilje 5 Talet på elevar som får spe- færre elevar har no behov ikkje mange som nyttar læ- Mestringsklima 5 sialundervisning har gått ringsplattforma skulen har for for spesialundervisning. Nytteorientert motivasjon 5 ned. Det vert jobba med å gjere seg kjend med ulike SFO-tilbodet er bra og fokus på tilpassa opplæring skriv og rutinar. skulen har tilbod om som- for den enkelte elev, med mar-SFO to veker i som- mål om at elevane skal opp- Foreldra opplever at eleven marferien. leve mestring i kvardagen. deira trivs på skulen og har ”ROGNE SKULE Det vert jobba godt frå 1. nokon å vere saman med. I Medarbeidarar tillegg opplever dei SKÅRAR LÅGARE I klasse og oppover, der ele- Dei tilsette er motiverte for utviklingssamtalar som nytti- ÅR ENN I FJOR PÅ vane får god og rett opp- oppgåvene dei har i det ge og positive, og uttrykker følging. daglege, dei trivst og har NASJONALE at dei har kjennskap til det tru på at dei meistrar ar- Elevane trivst godt på sku- som vert take opp på samta- PRØVER. FOR beidsoppgåvene sine. Kol- len, har god støtte frå hei- lane. Foreldra har mindre legiet er veldig fleksibelt MANGE ELEVAR men og opplever lite mob- innblikk i korleis læringsfor- og støttar opp og hjelper bing. holda er på skulen, då dei LIGG PÅ LÅGASTE kvarandre ved behov. Det ikkje er der i det daglege og TRINN.” I elevgruppa vert det opp- har kome nye kompetan- ser kva som føregår. levd at dei vaksne handhe- sekrav til lærarane det var reglar ulikt og at dei i Effektivitet siste året, og det har ført liten grad får vere med å til at fleire lærarar må til bestemme forhold rundt un- Driftsutgiftene på grunnskule- området er høge i Øystre med vidareutdanning for å dervisning og vurdering. ha undervisningskompetan- Kollegiet jobbar saman for Slidre. Dette kjem av store utgifter på bygg, høg lærar- se i norsk, matematikk og å betre områda som eleva- engelsk. ne ikkje er nøgde med, og tettleik og store skyssutgifter. ”ELEVANE TRIVST lagar gode strategiar for Dei totale utgiftene på skule i Ingen tilsette ved Rogne dei ulike klassene saman Øystre Slidre har likevel gått skule har starta med vida- GODT PÅ SKULEN, med elevane. ned, og vi driv meir effektivt reutdanning eller søkt om HAR GOD STØTTE enn tidlegare. dette i år, difor ligg vi Dette året har Rogne skule FRÅ HEIMEN OG hatt sosiallærar, noko som Foreldrebetalinga på SFO lågt når det gjeld kompe- har vore positivt for det so- ligg høgt i forhold til resten tanseutvikling. Kollegiet OPPLEVER LITE kan jobbe betre saman siale miljøet. Elevane er med av landet, då vi har få MOBBING.” og lagar klassereglar og brukarar som nyttar SFO- med å dele kompetansen har stort fokus på at alle tilbodet. Avstanden til lands- si med og lære av kvar- skal ha det bra. Ein må også gjennomsnittet er mindre enn andre. jobbe vidare med at eleva- tidlegare. Det er ynskjeleg å

Side 9 Opplæring og kultur Øystre Slidre ungdomsskule

Kvalitet deleg er det difor at det å tilfredstille kompetanse- Kvalitet Resultat for brukerne 5 krava i skulen. Her kan ein er ein klar samanheng mel- Respektfull behandling 5 Det er godt fagleg fokus på sjå nedgang på faglig kom- Tilgjengelighet 5 lom standpunktkarakterane ØSUS. Klassemiljø er ut- Informasjon 5 og eksamensresultata. petanse i neste runde.

Brukermedvirkning 4 gangspunktet for eit godt Det er god bemanningstett- læringsutbytte og ein god Resultata på nasjonale Effektivitet prøver har vore noko vari- heit per elev på ØSUS. Sku- læringskultur. Driftsutgifter 4 len er godt rusta til å gje able. Ein grunn til dette er Omfang av tjenesten 6 God score i brukarundersø- elevane tilpassa opplæring. Kompetanse 6 eitt kull som har hatt store kinga på «fagleg utford- Bemanningstetthet 5 faglege utfordringar. I Sommaren 2016 skal det ring» viser at ØSUS er go- dette kullet er det berre utbetrast ein del på ØSUS. Medarbeidarar de på tilpasse opplæringa 30 elevar, så utslaget blir Skulekjøkkenet skal renover- Oppgavemotivasjon 6 ut frå elevanes behov. Men tydeleg. Mestringstro 5 ast, nytt ventilasjonsanlegg vi ser at vi kan bli enda Selvstendighet 5 På ØSUS er vi opptekne og nye branndører kjem på Bruk av kompetanse 5 betre, og skulen startar

Mestringsorientert ledelse 5 av å tilpasse opplæringa plass. Målet er at dette skal hausten 2016 med å setje Rolleklarhet 5 og minske spesialundervis- vere på plass innan skulen Kompetanseutvikling 4 standardar i arbeidet med startar att hausten 2016. Fleksibilitetsvilje 5 tilpassa opplæring for ninga. Det er positivt at

Mestringsklima 5 elevane. dette er i riktig utvikling. Medarbeiarar Nytteorientert motivasjon 6 På foreldreundersøkinga ØSUS har arbeidd med å var det 38 av 109 inviter- Lærarane på ØSUS kan lage gode felles standardar te foreldre som svarte. Ein auke trua på eigen mestring. for klasseleiing som skal må vurdere om undersø- Skulen har eit personale vere fundamentet for heile kinga er relevant for vida- med høg fagkompetanse, skulen. Skulen er opptatt av re arbeid. Det er frivillig å som burde ha alle føresetna- å vere ein "vi-skule" svara på undersøkinga. Eit der for å føle at dei mestrar jobben sin svært godt. ØSUS arbeidar heile tida av svara til foreldra var at dei sakna informasjon om ”SKULEN HAR HATT for å finne gode måtar å Medarbeidarundersøkinga gje elevane tilbakemelding regelverket rundt klage- viser at tilsette kunne ha DETTE ÅRET HATT på arbeidet deira. Det siste gang på karakterar. ynskt seg noko meir kompe- FOKUS PÅ KARAKTER- året har det vore viktig for ØSUS vil legge ut informa- tanseutvikling. Dette er ei VURDERING, OG DET ØSUS å gje elevane munn- sjon om dette på heimesi- naturleg følgje av krav til lege tilbakemeldingar. Det da til skulen. kompetanse som er sett av ER NO TRULEG MEIR er difor mogeleg at eleva- Effektivitet regjeringa. Mange på ØSUS BEVISSTHEIT RUNDT ne opplever meir og betre ønskjer å starte vidareutdan- DET Å SETJE vurdering skuleåret Grunnen til høge kostnadar ning, men pga. lite kurspeng- 2015/16 enn i 2014/15. i grunnskulen er skuleskyss ar er det ikkje mogleg å gje STANDPUNKT- Det er gledeleg å sjå at og nye skulebygg. Høg alle tilbud no. KARAKTERAR FOR elevundersøkinga gjev så lærartettheit er og ein ØSUS legg vekt på læring ELEVANE PÅ ØSUS. gode tal for mobbing. grunn. Utgifter på lokala har gått ned. og samarbeid. Skulen har GLEDELEG ER DET ØSUS arbeidar mykje føre- fokus på faglig utvikling. Effektiviteten har auka, og DIFOR AT DET ER EIN byggande med det psyko- Skulen har høg delingskultur sosiale miljøet på skulen. i forhold til landsgjennom- og er opptatt av å gjere KLAR SAMANHENG Hausten 2016 vil det og bli snittet er utgiftene fortsatt hverandre gode. MELLOM ein sosiallærar per trinn. høge, men trenden er at Det er ei svært god samar- STANDPUNKT- grunnskulen utviklar seg i Skulen har hatt dette året riktig retning. beidskultur på ØSUS. KARAKTERANE OG hatt fokus på karaktervur- Lærerane seier at det er dering, og det er no truleg Alle lærarane på ØSUS EKSAMENS- viktig for dei å gjere noko meir bevisstheit rundt det å har kompetanse til å un- for andre. RESULTATA.” setje standpunktkarakterar dervise i dei ulike faga, for elevane på ØSUS. Gle- men lærerane må innan 10 år vidareutdanne seg for

Side 10 Opplæring og kultur BARNEHAGE Nøkkeltal frå Kommunebarometeret: Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 BEMANNING (KB): Oppholdsmer per årsverk i kommunale 3,1 2,9 barnehager (20 % vekt i sektoren) FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med godkjent 6,0 5,0 utdanning (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel ansae i kommunale barneha- 3,9 3,1 ger med relevant utdanning (20 %) AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 4,5 4,1 KJØNN: Andel ansae som er menn (10 %) 3,0 2,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn 3,1 1,5 som går i barnehage, siste år (15 %) MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn 2,7 2,4 som går i barnehage, sni siste fire år (5 %)

Innleiande merknader av: Ole Petter Pedersen, utviklingsredaktør Kommunal Rapport

Fortsatt er det relativt stor forskjell på hvor mange barn med norske foreldre som går i barne- hage, og andre barn. Over tid har andelen økt, men den falt marginalt i fjor til 74 prosent. Alle kommuner som har rapportert flere minoritetsspråklige barn i barnehagen enn det er i kommu- nen, har blitt korrigert til 100 % av Kommunal Rapport. ”IFØLGE DATA FOR Aldri før har det vært en så stor andel menn som jobber i barnehage. Andelen har nådd 9,5 OPPHOLDSTIMER prosent for hele landet, opp fra 8,7 prosent i 2014. Dessverre skiller ikke statistikken på kom- PER ÅRSVERK VAR munale og private barnehager. BEMANNINGEN Leke- og oppholdsarealet er ett av svært få publiserte nøkkeltall om barnehagene som ikke går OMTRENT UENDRET på bemanning. Det måler bare innendørs areal, og er derfor ikke ideelt. Arealet henger ganske I ØYSTRE SLIDRE I tett sammen med kommunestørrelse; store kommuner har lite areal og omvendt. På dette punktet er det altså relativt stor forskjell på gjennomsnittet (5,8 kvm) og normalkommunen (8,4 kvm). FJOR.” "Normalkommunen" betegner den som ligger midt mellom de beste og dårligste kommunene. Siden dette nøkkeltallet har så voldsomme forskjeller blir det svært mange kommuner som får dårlig karakter her. I Kommune-Norge samlet har 93 prosent av styrere og ledere godkjent barnehagelærerutdan- ning, andelen har økt fra 91 prosent. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning eller an- nen pedagogisk utdanning øker også nasjonalt, fra 39 til 43 prosent. Aldri har andelen ledere og ansatte med pedagogisk utdanning vært høyere. ”65 PROSENT AV Bemanningen ble litt lavere i fjor samlet sett. I snitt var det 11.419 oppholdstimer per årsverk i BARNA MED kommunale barnehager i Norge, en marginal økning fra 2014. MINORITETS- BAKGRUNN GÅR Om Øystre Slidre spesielt I BARNEHAGE, Bemanningen i barnehagene i Alle styrere og ledere har pe- ritetsbakgrunn går i bar- Øystre Slidre er midt på treet. dagogisk utdanning, i likhet nehage, ifølge tallene. IFØLGE TALLENE. Som regel er bemanningen med i mange andre kommuner. Hvordan kan andelen bli HVORDAN KAN 43 prosent av andre ansatte i høyere? Snittet for landet lavere jo større kommunen blir. ANDELEN BLI Ifølge data for oppholdstimer kommunale barnehager har er 74 prosent. Ulike telle- per årsverk var bemanningen relevant utdanning. Landsgjen- tidspunkt for barn i barne- HØYERE? ” omtrent uendret i Øystre Slidre nomsnittet er 43 prosent. hage og antall minoritets- språklige barn er en feil- i fjor. 65 prosent av barna med mino- kilde.

Side 11 Opplæring og kultur Barnehagane i Øystre Slidre

Kommunebarometeret innanfor normen på kvm i Vi har eitt hovudopptak, ”I ØYSTRE SLIDRE ER Øystre Slidre kommune har alle barnehagane. At area- men tek inn ungar gjennom BARNEHAGENE satsa stort på tilgjengeleg- let totalt har gått litt ned heile året. Vi har ikkje ven- heit for brukarane. Barneha- kan skuldast at Rogne bar- telister. Barnehagane har OPNE 52 VEKER I gane i Øystre Slidre har nehage vart teke i bruk. 10 timar opningstid måndag Derav er av gamle Rogne til fredag og open 52 veker ÅRET. MANGE hatt ei opningstid frå 07.00- 17.00. Dette gjev fleire skule og brakkene i Ting- i året. vang barnehage borte. KOMMUNAR RUNDT oppholdstimar pr. årsverk Eigenbetalinga følgjer mak- OSS HAR STENGT enn før, noko som slår posi- Barnehagane har ledig ka- simalgrensa for foreldrebe- tivt ut i kommunebaromete- pasitet med omsyn til leike- taling som blir fastsett av JUL/PÅSKE OG ret. og opphaldsareal. Stortinget. MIN. 14 DAGAR I Øystre Slidre er barneha- Det har aldri før vore så Dei tilsette i barnehagane gene opne 52 veker i året. OM SUMAREN.” stor andel menn i barneha- har god kompetanse og Mange kommunar rundt oss gane på landsbasis, Øystre lang erfaring. har stengt jul/påske og min. Slidre kommune har to Øystre Slidre følger beman- 14 dagar om sumaren. mannlege tilsette og har i ningsnorm for antal plassar tillegg hatt ein mannleg Andel styrarar og pedago- per vaksen, i tillegg har me lærling. ”BARNEHAGANE gisk leiarar med godkjent 20 % språkressurs i kvar HAR LEDIG barnehagelærarutdanning Alle som vil ha barnehage- barnehage. er veldig bra. plass får plass i Øystre Slid- KOSTRA-tala syner at Øyst- KAPASITET MED re kommune. Andelen barne- og ung- re Slidre kommune har gode OMSYN TIL LEIKE- domsarbeidarar har auka i Effektivitet barnehagar for brukarane barnehagane. Det er fleire og tilsette. Historisk har OG OPPHALDS- Barnehagane driv kostnads- assistentar som sist år har kommunen dreve barneha- AREAL.” teke fagbrev. Dette er ei effektivt, men utgiftene har gene veldig kostnadseffek- auka også på dette områ- gledeleg utvikling og er ei tivt og det gjer ein endå, styrke for barnehagen. det og nærmar seg gjen- men ein nærmar seg gjen- nomsnittet i landet. Arealmessig ligg me godt nomsnittet for landet. Beito barnehage

Kvalitet Kvalitet valet. Elles er det ei utfordring ta opp til diskusjon i lag

Resultat for brukerne 5 å få konkretisert kva foreldra med foreldra. Det var låg svarprosent i Trivsel 5 vil medverke meir til i barne- burkarundersøkinga i Beito Brukermedvirkning 5 Barnehagen var 10 år i hagen. Interessante spørsmål Respektfull behandling 5 barnehage. Det kom inn 17 august 2015. Foreldra opp- knytt til grensegangen mellom Tilgjengelighet 6 svar, noko som gjev ein svar- lever at både inne- og ute- Informasjon 4 individ og gruppe, mellom pe- prosent på 47 (den dårle- området er veldig bra. Fysisk miljø 6 dagogikk og heim, samt til gaste svarprosenten i barne- Helhetsvurdering 5 forventningar, kan gi mogleg- Foreldra som har svara på 0 hagane i kommunen). Gjen- Effektivitet nom dei innkommne svara, heiter for mange gode disku- denne undersøkinga, opp-

Driftsutgifter 5 sjonar mellom barnehage og gjev at dei er ganske eller teiknar det likevel seg eit Omfang av tjenesten 5 heimen. svært stor grad nøgde med positivt bilde av korleis Egenbetaling 6.0 barnehagen samla sett. Kompetanse 6 brukarane av Beito barneha- Ein er særs nøgd med at så

Bemanningstetthet 5 ge opplever tilbodet. mange av dei som har svara Det er tilsett pedagogar i opplever et tilsette behandlar alle pedagogstillingane. Medarbeidarar Foreldra opplyser at ungane både barna og dei sjølve med Dette er vi særs nøgde med har det gøy i barnehagen og Oppgavemotivasjon 5 respekt. då det er ei utfordring å få gode vennskap med andre Mestringstro 5 tak i pedagogar. Selvstendighet 5 barn. Dei observerer at sam- Når det gjeld opnings- og luk-

Bruk av kompetanse 6 spelet mellom dei vaksne og ketidspunktet er foreldra vel- I Beito barnehage har vi to Mestringsorientert ledelse 5 ungane er veldig bra, og at dig godt nøgde. barn som er minoritetsspråk- Rolleklarhet 5

ungane har stor grad av Kompetanseutvikling 5 lege. Informasjon er eit krevjande Fleksibilitetsvilje 5 allsidig leik og aktivitetar. Medarbeidarar Mestringsklima 5 område. På spørsmåla knytt til

Nytteorientert motivasjon 6 Ein må bli flinkare til å sikre dette området, har foreldra I Beito barnehage har vi dei foreldras medverknad i høve brukt heile skalaen. Dette vil to siste åra arbeidd mykje til arbeidet i samarbeidsut- være eit naturleg område og

Side 12 Opplæring og kultur

med samarbeid på tvers av til eigen mestring av kvarda- lærer av kvarandre. Som ”BEITO BARNEHAGE barnegruppene. Dette for gen og arbeider godt både kollegium legg vi stor vekt at tilsette skal være til- sjølvstendig og i team. på involvering, men er og ER EIN BARNEHAGE gjengelige og fleksible for tydelege på kva rolle ein Gjennom året har alle tilsette MED ENTUSIASTISKE kvarandre, for barna og har. Tilsette har veldig høg vore på gode fagdagar deira foreldre. Dette arbei- motivasjon for å gjera noko OG POSITIVE både regionalt og lokalt. I det har vore spanande med nyttig og verdifult for andre. tillegg innehar dei tilsette TILSETTE SOM mange gode faglege og mykje formell og uformell Beito barnehage er ein bar- GLEDER SEG TIL Å organisatoriske diskusjonar. kompetanse som vi har delt nehage med entusiastiske og Vi har arbeidd mykje med GÅ PÅ ARBEID OG med kvarandre gjennom ar- positive tilsette som gleder kommunikasjon og å gjera beidet i kvardagen og på seg til å gå på arbeid og VÆRA I LAG MED kvarandre gode ved å støt- møter. Det er viktig å jobbe væra i lag med ungane og te og dele kunnskap. Tilsette UNGANE OG med barnehagen som ein kollegaene sine. i barnehagen har stor tillit lærande organisasjon der vi KOLLEGAENE SINE.” Rogne barnehage Kvalitet

Kvalitet Resultat for brukerne 5 synspunkt og har eit godt sam- Medarbeidarane opplever Trivsel 5 arbeid med heimen. Samar- å ha muligheit til å jobbe Rogne barnehage flytta Brukermedvirkning 5 beidsutvalet må jobbe meir sjølvstendig og dei har tru Respektfull behandling 6 inn i nye lokale august med å sikre foreldra sin med- på at dei gjer ein god jobb Tilgjengelighet 6 2015. Barna har rikeleg Informasjon 5 verknad. Dei må bli flinkare til for barna. med boltreplass inne på Fysisk miljø 5 å informere om kva oppgåver avdelingsrom og spesial- Barnehagen har tydeleg Helhetsvurdering 5

utvalet har, slik at det blir lett 0 rom for kreativ utfalding. definert kva slags roller for foreldra å ta kontakt. Effektivitet Uteområdet er forma og den enkelte tilsette har. Driftsutgifter 5 tilrettelagt slik at det glir Barnehagen skårar over gjen- Omfang av tjenesten 6 Den formelle kompetansen lett inn i naturen. Leikeap- nomsnittet i Norge på respekt- Egenbetaling 6 er god i barnehagen. Per- Kompetanse 6 parata har fått mjukt un- full behandling. Foreldra sva- sonalet har fått felles kurs Bemanningstetthet 5 derlag. Uteområdet er rar i brukarundersøkinga at på regionale- og lokale planert og jamna så dei tilsette viser foreldre og barn planleggingsdagar og kurs- Medarbeidarar tilsette har god oversikt stor respekt. Dette er noko kveldar. Barnehagen er ein Oppgavemotivasjon 5 over leikeplassen. Brukara- barnehagen har lagt ekstra lærande organisasjon i Mestringstro 5

ne og personalet er stolte vekt på. Selvstendighet 5 utvikling, der vi legg vekt og gler seg over den nye Bruk av kompetanse 5 Foreldra er godt nøgde med på å heve kompetansen til Mestringsorientert ledelse 5 flotte barnehagen! åpningstida, og nøgde med personalet via praksisfor- Rolleklarhet 5

Rogne barnehage har den informasjon dei får om teljing, refleksjon og rettlei- Kompetanseutvikling 4

Fleksibilitetsvilje 5 plass til fleire barn. det som skjer i barnehagen. ing. Personalet ynskjer å Mestringsklima 5 lære meir. Presentasjon av 69 % av brukarane svara Generelt er foreldra svært Nytteorientert motivasjon 6 ny faglitteratur er også på brukarundersøkinga i fornøyde med barnehagen. med på å heve kompetan- år, og det var fleire enn Personalet tek barn og foreld- sen. sist. Dei som har svara er re på alvor og yter god ser- ”ROGNE godt fornøyde med kvali- vice. Personalet har ein kultur for teten på barnehagen. å hjelpe, støtte og lære av BARNEHAGE FLYTTA Rogne barnehage har ingen kvarandre. Dei legg til ret- Foreldra seier at det er mann tilsett. Barnehagen har INN I NYE LOKALE te for lærerike opplegg og godt vennskap mellom heller ingen minoritetsspråklige AUGUST 2015. aktivitetar som gjev gode barn, og at det er gøy i barn. opplevingar for barna. BARNA HAR barnehagen. Dei set pris Medarbeidarar på det gode aktivitetstil- Personalet i Rogne barne- RIKELEG MED bodet og det gode sam- Personalet er motiverte, enga- hage er fornøyde med ei- BOLTREPLASS INNE spelet mellom barn og sjerte og synst det er spennan- gen innsats, viser engasje- vaksne. de med dei ulike, varierte ment og vil det beste for PÅ AVDELINGSROM oppgåvene barnehagedagen barna og foreldre. Dei yter Barnehagen har ein høg OG SPESIALROM inneheld. god service til brukarane. skår på at vi viser stor in- FOR KREATIV teresse for foreldra sine UTFALDING.”

Side 13 Opplæring og kultur Tingvang barnehage

Kvalitet Kvalitet få vite om dei er misfornøgd, nom meir individuell tilpassa Resultat for brukerne 5

Trivsel 5 kva dei er misfornøgd med vidareutdanning/kurs. Ikkje 65% av foreldra svara på Brukermedvirkning 5 og innspel på korleis me kan nødvendigvis gjennom den Respektfull behandling 5 brukarundersøkinga. Under- løyse det. felles, generelle kursinga/ Tilgjengelighet 5 søkinga viser at foreldra ge- Informasjon 5 medarbeiderveiledninga det nerelt er positive og fornøgde I alle stillingar som krev pe- Fysisk miljø 5 blir lagt til rette for gjennom Helhetsvurdering 5 med barnehagen. dagogisk utdanning, har me kvardagen, plandagar, per- 0 pedagogar. Dette skaper Effektivitet Foreldra får informasjon sonalmøter og felles kurs. god kvalitet i det pedago- Driftsutgifter 5 gjennom dagleg kontakt i giske arbeidet. Vi er også Fleksibiliteten i personalet i Omfang av tjenesten 6 levere/hente-situasjonar, det Egenbetaling 6 særs nøgde med å ha kvali- Tingvang barnehage er stor, blir utlevert månadsplanar/ Kompetanse 6 fisert pedagogisk personale, dei ser på mogelegheiter og Bemanningstetthet 5 årsplan og elles andre infor- då det er ei utfordring å få ikkje begrensningar, samar- masjonsskriv. Det er også tak i pedagogar. beider godt og er klar over Medarbeidarar tilbod om to formelle foreld- rollene sine. Oppgavemotivasjon 5 resamtaler i året. Det er indi- Det er viktig for oss at alle

Mestringstro 5 viduelle skilnader på korleis born og foreldre skal føle Det er små levande mannes- Selvstendighet 5 personalet klarar å formidle seg velkomne, sett og verd- ke me har med å gjere i Bruk av kompetanse 5

Mestringsorientert ledelse 5 informasjonen, og dette er eit sett i barnehagekvardagen. kvardagen, og personalet er

Rolleklarhet 5 område personalgruppa kan Me har ikkje "dumme og motiverte for å gjere ein Kompetanseutvikling 4 jobbe meir med. Det også vanskelege" ungar, men ung- god jobb mot desse. Dei Fleksibilitetsvilje 6

Mestringsklima 5 individuelt kor mykje informa- ar som kan gjere dumme tilsette er stolte av barneha-

Nytteorientert motivasjon 6 sjon foreldra ynskjer. ting. gen! Totalt får ein inntrykk av at Medarbeidarar Generelt er personalet i foreldra tykkjer det er godt å Tingvang barnehage for- Personalet i Tingvang barne- ha ungane sine i Tingvang nøgd både med eigen inn- ”65% AV FORELDRA hage har tru på at dei gjer barnehage. sats og har ein yrkesstoltheit SVARA PÅ ein god jobb. Dei jobbar som motiverer i oppgåva "å Det kan vere utfordringar sjølvstendig, og tek ansvar BRUKARUNDER- jobbe med born", og legg knytt til forskjellige behov hjå for både seg sjølv og andre. god innsats i å gjere dagane SØKINGA. brukarane, og det er difor Den formelle kompetansen innhaldsrike og positive. Det UNDERSØKINGA viktig at me har ein god dia- er generelt god i barneha- er lov å vere god på jobb, log, gjennom året, slik at for- VISER AT FORELDRA gen, men personalet ønsker dei bygger kvarandre opp, i eldra føler seg ivaretatt på å vidareutvikle seg sjølv, og staden for å rivalisere og GENERELT ER best mogleg måte. Det er heve kompetansen sin gjen- kjempe om å bli best. POSITIVE OG også viktig for barnehagen å FORNØGDE MED BARNEHAGEN.”

”ME HAR IKKJE "DUMME OG VANSKELEGE" UNGAR, MEN UNGAR SOM KAN GJERE DUMME TING.”

Tingvang barnehage. Foto: Anne Mari Stensby

Side 14 Opplæring og kultur KULTUR Nøkkeltal frå Kommunebarometeret: Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 PRIORITERING: Neo dri sutgi er l kultur, andel av totale 2,4 2,5 neo dri sutgi er (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Neo dri sutgi er l idre per innbygger (10 %) 2,7 3,8 BARN OG UNGE: Neo dri sutgi er l akvitetslbud 2,1 2,2 for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Neo utgi er l bibliotek, per innbygger (10 %) 2,6 2,3 BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek 4,4 4,5 per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 4,9 5,2 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) SYSSELSATTE: Ansae kulturarbeidere i kommunen 4,2 3,6 (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall mer per elev (fra Norsk Kulturindeks, 2,0 2,8 Telemarksforskning) (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk - -

Innleiande merknader av: Ole Petter Pedersen, utviklingsredaktør Kommunal Rapport Nasjonalt: Nasjonalt bruker kommunene 3,8 prosent av alle netto driftsutgifter til kultur. Andelen har vært stabil de siste fire årene, etter et klart fall fra 2010 til 2011. Netto utgifter til aktiviteter for barn og unge er i Kommune-Norge samlet på drøyt 1.200 kroner per innbygger. Nivået er vel- dig stabilt. Tilskuddet til idrett per innbygger svinger mye mer rundt om i landet, men har generelt en klart fallende trend fra 2010 og fram til nå. I fjor brukte kommunene selv i snitt 206 kroner per innbygger. Nasjonalt har besøket i biblioteket tatt seg opp igjen etter et lite fall, og er nå tilbake på 2011-nivå for landet totalt - 4,6 be- søk i året per innbygger. Utlånet fortsetter derimot å falle, nå til 4,4 utlån per innbygger. Det er første gang noensinne at besø- ket er større enn utlånet. Så bibliotekene brukes, men ikke til sin opprinnelige funksjon, nemlig å låne ut bøker og an- net.Kommunene bruker stadig mindre penger på bibliotek, selv når vi inkluderer lønns- og prisvekst. I inntektssystemet er det ing- en kompensasjon for lønns- og prisvekst på kulturtilbud, hvilket nok bidrar til å forklare at kommunene bruker 5 kroner mindre per innbygger i 2015 enn i 2012. I samme periode er kommunal lønns- og prisvekst ("deflator") anslått til 10 prosent. Reelt har derfor kuttet i netto utgifter til kommunale bibliotek vært på 11 prosent i denne perioden. Telemarksforsking har laget Norsk kulturindeks, hvorfra vi har hentet to statistikker: kulturarbeidere per 1.000 innbyggere og antall timer undervisning hver elev faktisk har i kulturskolen. Om Øystre Slidre spesielt teket har litt høyere besøk enn Øystre Slidre er sysselsetting- elevene litt færre timer un- Øystre Slidre brukte i fjor 3,1 normalen, ifølge statistikken. en litt under normalen målt dervisning enn i normalkom- prosent av totale netto utgif- Besøket per innbygger gikk mot folketallet. Norsk kulturin- munen. Andelen av barn fra ter på kulturfeltet. Det er ørlite ned i fjor. deks fra Telemarksforsking kommunen som faktisk går mindre enn landsgjennomsnit- viser over hvor mange timer på musikk- og kulturskole er Telemarksforsking setter sam- tet på 3,8 prosent. Utlånet fra hver enkelt elev i kulturskolen veldig høy målt mot de fleste men oversikt over hvor mange biblioteket er noe høyere enn i får. Tallene er beheftet med andre kommuner. kulturarbeidere det er i kommu- normalkommunen. Utlånet var usikkerhet. I Øystre Slidre får omtrent uendret i fjor. Biblio- nene, privat eller offentlig. I

Side 15 Kultur

Kvalitet Frivilligsentralen har svært frå heile Valdres. Planar om Kvalitet KOSTRA-tal viser at kommu- høg aktivitet, og talet på eit nytt ungdomshus og skate- (brukarundersøking park er fantastisk flotte, og nen brukar 3,1 % av det faste aktivitetar og hjelpe- Resultat for brukeren 5 oppdrag er stabilt. Stølsve- skapar glød og entusiasme i Trivsel 6 totale budsjettet på kultur, ungdomsmiljøet. Brukermedvirkning 6 noko som gjev karakteren ko er eit populært tiltak

Respektfull behandling 6 2,5 i kommunebarometeret. som stadig blir utvida. Tilgjengelighet MixMax mekkeverkstad held 5 «Samlingsstund» er eit bra Det er særleg idrettsanlegg på kvar veke, men har store Informasjon 5 som får ein stor andel av tilbod for unge vaksne, og i utfordringar når det gjeld Helhetsvurdering 5 rekka av tilbod er dette ein potten. lokale og utstyr. fin møteplass. På aktivite- Kvalitet Netto driftsutgifter til idrett resten av verksemda tar som fredagskafé og Det vert no starta eit arbeid per innbyggar er veldig låg, med å laga gode rutinar for Resultat for brukerne 5 dansekveldar er Moatunet

Respektfull behandling 5 og dette dreg også ned informasjon; finne den gode smekkfullt. Tilgjengelighet 3 resultatet i kommunebarome- relevante og konsise informa- Informasjon 4 teret. Ein av grunnane til at Kulturskulen fostrar mange sjon som brukaren vil ha og Brukermedvirkning 4 gode utøvarar på mange Generelt den er så låg er at kommu- få den ut på rett kanal. nale spelemiddel til anlegg ulike arenaer. Elevane sy- Effektivitet variere frå år til år. Ein an- ner seg som trygge utøva- Effektivitet nan faktor er at støtta til rar, som med kunst og kul- Det er gode og varierte til- Driftsutgifter 4 idrettsanlegg blir rapportert turglede, stolte og ranke Omfang av tjenesten 4 bod til heile befolkninga

Egenbetaling 3 som næringsstøtte. I dette og med god sjølvkjensle. gjennom frivillig kulturliv, fri-

Kompetanse 5 Kulturskuletilbodet er svært ligg det støtte til stadionlei- villigsentral, bibliotek, ung- Bemanningstetthet 4 ge, snøproduksjon, og deler populært, heile 48 % av domsklubb og kulturskule. av lønn til projektorkoordi- grunnskuleelevane er ele- Medarbeidarar Eigenbetalinga i kulturskulen nator på Beitostølen. var i kulturskulen. Ventelista Oppgavemotivasjon 5 er dyrast i Valdres, og kan er noko kortare enn før, Mestringstro 5 Gjennom ordningar som Den ekskluderer resurssvake og Selvstendighet 6 men ennå er det slik at kulturelle skulesekken og Den flykningar. Flinke, effektive Bruk av kompetanse 5 ikkje alle får det tilbodet

Mestringsorientert ledelse 5 kulturelle spaserstokken får og entusiastiske lærarar bi- dei ynskjer. Fordi flest mo- Rolleklarhet 5 både born og eldre tilbod dreg til effektiv drift av kul- geleg skal få eit tilbod, så Kompetanseutvikling 4 om kulturelle møter med pro- turskulen. Samla personalres- Fleksibilitetsvilje 5 har ikkje tid per elev endra fesjonelle kunstnarar fleire surs vert i dag utnytta maksi- Mestringsklima 5 seg. Det er framleis veldig

Nytteorientert motivasjon 6 gonger i året. lågt og går utover kvalite- malt, men undervisningstida per elev er liten. Fjellstafetten er ei kommunal ten på tilbodet. satsing på fysisk aktivitet. Kulturskulen har nyleg gjen- Biblioteket klarar å utvide Heile 16.969 deltok, meir nomført ei brukarunder- opningstida betydeleg utan ”KOSTRA-TAL VISER enn 1.400 fleire enn året søking frå bedrekommu- at personalresurssen gjekk AT KOMMUNEN før. Det er 603 som gjekk ne.no. Oppslutninga var opp. på ti toppar eller fleire. BRUKAR 3,1 % AV skuffande svært låg, men Medarbeidarar 17. mai, sommersymfonie- viser at dei brukarane som Medarbeiderundersøkinga DET TOTALE konsert og kulturpris/ har svart, er svært godt viser at medarbeidarane i frivilligpris-utdeling er solide nøgde. Resultatet viser BUDSJETTET PÅ kulturavdelinga er veldig arrangement. over 5 i skåre på alle KULTUR, NOKO SOM punkt (på ein skala frå 1 til fornøyde. Meistringsorientert Kommunebarometeret peikar GJEV KARAKTEREN 6). Særleg motivasjon og leiing kan vere noko å gripe særleg på oppgang i besøk trivsel er lyfta fram, medan fatt i det neste året. Utford- 2,5 I KOMMUNE- folkebibliotek per innbyggar informasjon er det som ligg ringa er relevant kompetan- som ein kvalitetsindikator. BAROMETERET. DET ER lågast, men også det er så seutvikling, som var det punk- Både tilvekst og utlån av alle høgt som 5,1. tet gav lågast skåre. Her må SÆRLEG IDRETTS- medier per innbyggar ligg ein finne gode kurs eller and- ANLEGG SOM FÅR høgt. Det er eit resultat av Ungdomsklubben har faste re arenaer for å styrke kom- godt arbeid på hovudbiblio- klubbkveldar, samt mange petansen i avdelinga. EIN STOR ANDEL AV tek og godt innarbeida sku- «stunts» innimellom, som Det er eit godt samarbeid i POTTEN.” lebibliotek. Hovudbiblioteket konsertar, påskerock, kulturavdelinga til tross for at har utvida opningstidene og BigJump (ei ski-/brett-/ vi ikkje er samlokaliserte. arbeider med god informa- snowboard-hoppe- Samarbeid om arrangement sjon ut til brukarane. Nytt konkurranse). Det er i snitt og gode møterutinar gjer til «gaming-rom» for ungdom meir enn 60 besøkande på at avdelinga vert fagleg er i planleggingsfasen. klubbkveldar og alle ar- rangement samlar ungdom sterk. Side 16 Helse og omsorg HELSE OG OMSORG Nøkkeltal frå kommunebarometeret – Eldreomsorg Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 BEMANNING: Andel ansae med fagutdanning (10 % vekt i sektoren) 4,6 4,8 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 3,4 3,2 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 3,4 3,8 innb. over 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor del over 80 år m/tjenester får den hjemme? (10 %) 1,8 1,5 TILSYN: Andel på sykehjem med lsyn av lege (5 %) 3,5 TILSYN: Andel på sykehjem med lsyn av tannhelsepersonell (5 %) 3,8 DEMENTE: Del plasser l demente mot antall o/80 år på sykehjem (5 %) 4,1 4,0 ENEROM: Andel brukerlpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 4,8 4,7 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnilig oppholdsd per plass, i dager (10 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, 6,0 6,0 per 10.000 innb. (5 %) BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (2,5 %) 2,5 2,6 HELSETILSTAND: Dødelighet i % av landsgjennomsniet (7,5 %) 4,4 4,4 TILBUD: Gjennomsnilig antall mer praksk bistand i hjemmet (2,5 %) 2,0 2,2 TILBUD: Gjennomsnilig antall mer hjemmesykepleie (2,5 %) 2,7 2,0 TRYGGHET: Trygghetsalarm pr 1.000 hjemmeboende eldre o/80 år (5 %) 3,2 2,9 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetj/instusjon (5 %) 6,0 6,0

Innleiande merknader av: Ole Petter Pedersen, utviklingsredaktør Kommunal Rapport Vi ønsker i størst mulig grad å reflektere selve eldreomsorgen, definert som tilbudet til de over 80 år. Ikke alle nøkkeltall er skilt på alder, dessverre. Vi håper rapporteringen til SSB blir mer detaljert og bedre etter hvert.I de foreløpige tallene finnes ikke oppdaterte årsverktall. Dette vil først foreligge når det endelige barometeret publiseres i juni. Nå brukes nyeste til- gjengelige data. For Kommune-Norge samlet er 81 prosent av plassene på sykehjem nå moderne enerom, en marginal økning fra ett år tilba- ke. Et opphold på en korttidsplass varer i snitt 19,5 dager, det er omtrent som de to foregående årene. 71 prosent av alle over 80 som får tjenester i Norge, bor hjemme. Totalt er det år for år færre gamle som får tjenester. Det kan både indikere bedre helsetilstand og at lista for i det hele tatt å få tjenester øker noe. Hvor stor tilgang det er av lege på sykehjem er viktig. Nasjonalt har omfanget økt fra drøyt 29 til knapt 32 minutter det siste året. Sett over tid har tilbudet blitt betydelig større. Det har også blitt litt mer tid med fysioerapeut, men endringen over tid er mye mindre. Et nytt element i årets barometer er nøkkeltall for hvor stor andel av beboerne på sykehjem ved nyttår som i fjor fikk tilsyn av lege og tannhelsepersonell. 33 prosent hadde hatt tilsyn av tannhelsepersonell - variasjonene er veldig store. Knapt 50 prosent hadde hatt tilsyn av lege, andelen økte klart, men også her er det store variasjoner. Nøkkeltallene er tenkt å bidra til mer innsikt i tilbudet på sykehjem.

Om Øystre Slidre spesielt en indikasjon om tilbudet på Målt mot hvor mange over Et opphold på en korttidsplass 80 som faktisk bor på 82 prosent av de ansatte har sykehjem. I Øystre Slidre er dek- er midt på treet målt mot res- sykehjem, har kommunen fagutdanning i Øystre Slidre. ningen middels. ten av landet. Snittet i fjor var en middels andel plasser Det er litt bedre enn i normal- på 45 dager. Andelen gamle avsatt til demente. Nasjo- kommunen. Landsgjennomsnit- Mange av de over 80 som får med tjenester og stort om- nalt er anslaget at fire av tet er på 75 prosent. bistand, bor på sykehjem. Få av sorgsbehov er veldig høy. Bur- fem gamle på sykehjem er beboerne på sykehjem ved nyttår de noen av disse egentlig hatt demente. I Øystre Slidre er Tid med lege og fysioterapeut hadde tilsyn av lege i fjor. Om sykehjemsplass? Målt mot hvor 45 prosent av plassene per beboer på sykehjem økte noen av sykehjemsbeboerne had- mange gamle som bor hjem- ment for demente. litt i fjor. Årsverk av geriatrisk de tilsyn av tannhelsepersonell i me, er andelen registrerte

sykepleier og ergoterapeut gir fjor, vet vi ikke. trygghetsalarmer midt på tre- et. Side 17 Helse og omsorg

HEIMETENESTA Institusjon og heimebaserte tenester (IHT) Kvalitet (brukarundersøking)

Resultat for brukeren 5 Kvalitet verken for bebuarar eller er lettare for dei tilsette på Brukermedvirkning 5

tilsette. Det må og gjerast ei avdelingane å kunne gå i frå Respektfull behandling 5 Brukar/pårørandeforeininga Tilgjengelighet 5 vurdering av omsorgsbusta- avdelinga for å delta på un- for Institusjon og heimeba- Informasjon 5 dane på Øvre Moen. dervisning. Samla i IHT er det serte er med å styrke sam- Helhetsvurdering 5 mykje god kompetanse på arbeidet, supplere med til- Effektivitet tvers av avdelingane. Dei bod og vera eit bindeledd Effektivitet Sjukeheimen har god tilgang tilsette nyttar kompetansen sin mellom det frivillige og of- Driftsutgifter 4 på lege og fysioterapeut, meir på tvers på sjukeheimen fentlege tenestetilbodet Omfang av tjenesten 5 som brukar mykje av tida og heimetenesta til det beste Egenbetaling 5 kommunen. knytt opp mot korttids- og for brukarane no enn tidliga- Kompetanse 5 Heimetenesta blir opplevd i rehabiliteringsplassane, men re. Bemanningstetthet 4 heilheit som tilgjengeleg, tilbodet er for alle på institu- Prosjektet kvardagsrehabilite- med fagleg gode tenester, sjonen. ring har vore eit fagleg utvik- Medarbeidarar god informasjon, fokus på lingsprosjekt både for dei tre Oppgavemotivasjon 5 Etter oppstart av VLMS har brukarmedverknad og indi- Mestringstro 5 det ikkje vore overbelegg tilsette som har vore i utdan- viduelle behov hjå brukara- Selvstendighet 4 på sjukeheimen. Dei fyrste ning, og for den internunder- ne. Bruk av kompetanse 4 visninga dei andre tilsette i månadane i 2015 måtte Mestringsorientert ledelse 4 Valdres lokalmedisinske sen- kommunen betale for ein del heimetenesta har hatt glede Rolleklarhet 5 ter (VLMS) starta opp juni døgn for pasientar som var av. Prosjektet er implementert Kompetanseutvikling 4 2015 og har vorte det hø- utskrivingsklare frå sjukehu- i drifta, og er positivt motteke Fleksibilitetsvilje 5

Mestringsklima 3 gaste nivået i omsorgstrap- set som kommunen ikkje had- både av tilsette og brukarar.

Nytteorientert motivasjon 6 pa i kommunen. Brukarane de kapasitet/plass til å ta I tillegg har samarbeidet med melder om god kvalitet på imot. Etter at VLMS starta og rettleiinga frå alderspsyki- tenestene som er på inter- opp har kommunen kunne gitt atrisk avdeling ved Sykehuset mediæravdelinga. Grunna eit tilbod til alle utskrivings- SJUKEHEIMEN Innlandet vore regelmessig høg fagleg kompetanse på klare pasientar frå sjukehu- også dette året, noko som er Kvalitet VLMS har plassane der vor- set. Samhandlinga med (brukarundersøkingar) svært nyttig for alle. te brukte i dei tilfella pasi- VLMS er jamn, konstruktiv og Brukarar 0 enten får betre kvalitet på effektiv. Resultat for beboeren 5 tenesta der i staden for hei- Trivsel 5 Tryggheitsalarm er eit tilbod Brukermedvirkning 4 me eller på sjukeheimen. som har høg dekningsgrad i Respektfull behandling 5 Øystre Slidre var ved nyttår kommunen. Mange over 80 Tilgjengelighet 5 ”ØYSTRE SLIDRE VAR den kommunen som hadde år har denne tenesta. Heime- Informasjon 5

Helhetsvurdering 6 flest innleggingar på VLMS. tenesta må tidleg på banen VED NYTTÅR DEN

0 Dette viser at det er behov med førebyggande tiltak for

Pårørande 0 for dette omsorgsnivået, og heimebuande som er i fare KOMMUNEN SOM

Resultat for beboeren 5 at det er positivt at brukara- for å utvikle sjukdom. Slike HADDE FLEST Trivsel 5 ne kan få tilbod om hjelp i tiltak kan bidra til å reduse- Brukermedvirkning 4 lokalsamfunnet. re talet på sjukehusinnleg- INNLEGGINGAR PÅ Respektfull behandling 5

Tilgjengelighet 5 gingar, og kan medføre at I overgangen 2015/16 vart VLMS.” Informasjon 5 brukarane kan meistre å bu dei fem romma i kjellaren Helhetsvurdering 5 heime lenger. på sjukeheimen stengte. Be- Fysisk miljø manninga som vart sett inn Medarbeidarar når desse romma vart opp- retta, er no flytta ut i heime- Det er gledeleg å sjå at Effektivitet medarbeidarane har ein stor ”BYGNINGSMASSEN tenesta og blir nytta til å Driftsutgifter 5 oppgåvemotivasjon og mest- bemanne omsorgsbustaden Omfang av tjenesten 4 ringstru i arbeidet sitt. Ande- PÅ SJUKEHEIMEN BER Moavegen 25. Egenbetaling 5 len fagutdanna arbeidstaka- PREG AV MANGE ÅR. Kompetanse 5 Tenesta har sett eit stort rar aukar stadig. Tilsette er Bemanningstetthet 4 behov for døgnbemanna svært positive til kompetan- VENTILASJON ER

omsorgsbustader for å møte seutvikling, og opplever at Medarbeidarar det auka presset på institu- dei er sjølvstendige i arbei- IKKJE

Oppgavemotivasjon 5 sjonsplassar. Det er gjort ei det. TILFREDSSTILLANDE Mestringstro 5 tilpassing i bemanninga, slik Selvstendighet 5 Det er lagt til rette for vi- VERKEN FOR at dette let seg gjera med Bruk av kompetanse 5 deooverføring med kurs re- dei ressursane som låg i Mestringsorientert ledelse 4 gelmessig frå spesialisthelse- BEBUARAR ELLER tenesta frå før. Bygnings- Rolleklarhet 5 tenesta. Eige utstyr til dette TILSETTE.” kompetanseutvikling 4 massen på sjukeheimen ber på sjukeheimen har forenkla Fleksibilitetsvilje 5 preg av mange år. Ventila- tilrettelegginga mykje. Det Mestringsklima 5 sjon er ikkje tilfredsstillande

Nytteorientert motivasjon 6

Side 18 Helse og omsorg HELSEAVDELINGA Nøkkeltal frå kommunebarometeret

Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 - -

Innleiande merknader av: Ole Petter Pedersen, utviklingsredaktør Kommunal Rapport I sektoren har vi lagt til flere data om årsverk. Det leder gjerne naturlig til at store kommuner kommer litt dårligere ut fordi års- verkene måles mot innbyggere. Området har flere indikatorer som det kan være vanskelig å gjøre noe med på kort sikt. Hvordan få ned medisinbruken er ikke noe kommunestyret kan vedta. Likevel - det er interessant hvis det i en ellers sunn befolkning er høy eller lav medisinbruk. Variasjonene mellom kommunene ser ut til å gå utover det som kan forklares med demografi og levealder. En ny indikator i år er åpningstider ved helsestasjon for ungdom per uke. Her er vi litt usikre på kvaliteten, en del kommuner opp- gir at de ikke har helsestasjon i det hele tatt, hvilket virker rart. 84 prosent av alle nyfødte i Kommune-Norge hadde i fjor hjemmebesøk innen to uker, andelen er den høyeste i nyere tid. En del kommuner overrapporterer, de er satt til 100 prosent i barometeret. Hele 97 prosent av alle barn i Norge har nå en helseunder- søkelse senest på 1. skoletrinn, opp fra 94 prosent fra 2014. For noen år siden manglet 10 prosent av barna slik undersøkelse. Siden statistikken nå er nesten perfekt, vil antakelig nøkkeltallet ikke bli med videre i barometeret, ettersom det i veldig liten grad skiller mellom kommunene. En del overrapporterer også her, og er satt til 100 prosent av oss. Nøkkeltallet "psykiatrisk sykepleier" er byttet ut med antall personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Dekningen har blitt over 30 prosent bedre fra 2006 til 2014. 2015-tall kommer i vår. Legedekningen blir bedre over tid nasjonalt - den har økt fra 9,1 leger per 10.000 innbyggere for ti år siden, til 10,4 leger nå. Dette er også en indikator hvor innbyggertall spiller en rolle. To av tre kommuner har bedre legedekning enn gjennomsnittet. Innleggelser på sykehus er en indikator som kan være vanskelig å påvirke direkte, men som likevel er viktig styringsinformasjon og hvor praksis varierer langt utover det som kan forklares av folks helsetilstand.

Om Øystre Slidre spesielt kommunen, eller så sliter innbyggere. Fire av fem elever hadde Legedekningen i Øystre Slidre Øystre Slidre alvorlig med Nytt i årets barometer er at helseundersøkelse innen ut- er klart lavere enn i de beste rekrutteringen. vi måler jordmordekningen i gangen av 1. skoletrinn. 83 prosent av nyfødte hadde kommunene. Kommunestørrelse Antall ansatte med videreut- kommunen, slik den er opp- hjemmebesøk innen to uker i har stor betydning på dette danning i psykisk helsearbeid gitt i Kostra. Øystre Slidre fjor. Landsgjennomsnittet er punktet. Helsesøster er enten er noe mindre enn i normal- har 0 jordmødre per 10.000 på 82 prosent. ikke et prioritert område i kommunen, målt mot antall fødte barn.

Side 19 Helse og omsorg Helseavdelinga

Kommunebarometeret Kvalitet ungdom med funksjonshem- Kvalitet mingar til eldre med demens. Resultat for brukerne 5 Som tidlegare år scorar helse- Brukarane får tenester av

Psykisk helseteneste har også Respektfull behandling 5 avdelinga lågt i kommuneba- relativ høg kvalitet jamt over i Tilgjengelighet 4 eit stort spenn i alder, li- rometeret på legedekning. avdelinga. Informasjon 4 dingar og rusproblematikk. Brukermedvirkning 4 Det er vanskelig for nye inn- Det er ikkje gjennomført Generelt 5 byggjarar å få fastlege. Kom- Når det gjeld bemanning, er

0 brukarundersøkingar, men munen er i prosess for å opp- har vi utfordringar i enkeltte- Effektivitet dette står på planen i 2016. rette ein fjerde legeheimel. nester spesielt. Vindestogo Driftsutgifter 4 Gjennom brukarsamtaler med har ikkje kome opp på mål- Omfang av tjenesten 5 Forklaringa på få helsesøster- Egenbetaling 4 VTA-deltakarane, kjem det setjinga om 5 plassar 5 da- årsverk er at vi for tida ikkje Kompetanse 5 berre positive tilbakemel- gar i veka. Bemanningstetthet 4 har utdanna helsesystrer, men dingar. Brukarundersøkingar i 0 har to sjukepleiarar i stillinga- Medarbeidarar Miljøtenesta viser også at dei Medarbeidarar ne, som tek helsesøsterutdan- er godt nøgde, og trivst i Oppgåvene motiverer det Oppgavemotivasjon 5 ning på deltid. Den eine er Mestringstro 5 dagtilboda. At brukarane blir tilsette i stor grad for det ferdig utdanna våren 2016. Selvstendighet 5 møtt med respekt er ein sjølv- arbeidet dei skal utføre. Dei

Bruk av kompetanse 5 Vi har to 100% psykisk sjuke- sagt ting, men det er viktig å har også stor tru på eigen Mestringsorientert ledelse 4 pleiarstillingar, og det er frå halde fokus på dette. meistring Rolleklarhet 5

Kompetanseutvikling 4 2017 tilsett en barneverns- Tilgjengeligheita er god, men Det ligg i tradisjonen for dei Fleksibilitetsvilje 5 pedagog med vidareutdan-

Mestringsklima 5 det kan framleis være utford- ulike tenestene i helseav- ning i psykisk helsearbeid for Nytteorientert motivasjon 6 ringar med å få raske svar delinga at dei tilsette kjenner å styrke fokuset på barn og på telefonen på legekontoret. stor grad av sjølvstendigheit i unge si psykiske helse. Betalingsautomaten har like- jobben. Kommunen er med i interkom- vel frigjort personellet. Elekt- Det er generelt høg kompe- munal jordmorteneste i Vald- ronisk timebestilling har ikkje tanse i avdelinga - også på ”DET ER VANSKELIG res. Dette får det til å sjå ut vori brukt i tilstrekkeleg grad. vikarsida - noko som sikrar som om kommunen har få års- FOR NYE Enkelttenester har utford- kontinuitet og kvalitet også verk for jordmor. I praksis har INNBYGGJARAR Å ringar med lokale som er små ved fråvær og feriar. Tilsette vi om lag 35% stilling for ØSK og utstyr som ikkje er skifta ut. får brukt kompetansen sin på FÅ FASTLEGE. (2 heile jordmorstillingar i Ikkje alle tenester har univer- arbeidsplassen, noko som Valdres). Alle barselkvinner i KOMMUNEN ER I sell utforming. tyder på at vi har dei rette Øystre Slidre har fått det an- medarbeidarane på rett PROSESS FOR Å befalte tilbodet. I møter direkte med brukar/ plass. pasient er informasjonen god, OPPRETTE EIN Andel barn som gjennomført men vi kan alltid bli betre på Det verkar som medarbeida- helseundersøking før 1. skule- FJERDE og nytte nettet meir, og ryd- rane har klare roller i arbei- trinn har vore 100% dei siste LEGEHEIMEL.” de på heimesidene. det. åra, og blir det også i år. Her må noko være feil i rapporte- Kompetansenivået i helseav- Medarbeidarane er noko ringa, noko det vil være å delinga er vurdert som høgt, mindre nøgde med den rele- kvalitetssikre. Det same gjeld sjølv om det er ynskjeleg med vante kompetanseutviklinga heimebesøk for nyfødde. Alle relevant kompetanseutvikling på arbeidsplassen. Dette vil familiar har hatt heimebesøk. på enkelte område. variere noko frå teneste til ”UTGIFTENE PER teneste Ungdom i Valdres har tilbod Brukarmedverknad vert teke INNBYGGJAR TIL om helsestasjon på Fagernes på alvor i avdelinga. Vilje til fleksibilitet i arbeids- ein ettermiddag i veka. Dette oppgåvene er stor i av- KOMMUNEHELSE Effektivitet tilbodet gjev høve for lege- delinga, men det er noko LIGG HØGT OG konsultasjon. Helsesøster er på Utgiftene per innbyggjar til delte meiningar om det er HAR AUKA DET SISTE skulane en dag pr. veke, og kommunehelse ligg høgt og klima for meistring. ungdom setter også opp avta- har auka det siste året. Dette ÅRET. DETTE MYKJE Medarbeidarane er motivert ler utanom dette. Betre res- mykje fordi interkommunal ved at dei kjenner nytte ved FORDI sursbruk var argument for ik- legevakt har blitt dyrare. dei arbeidsoppgåvene dei kje lenger å ha utvida op- INTERKOMMUNAL Helseavdelinga dekkjer alle utfører. Dette er ikkje så rart i ningstid på Heggenes. Tilbo- aldersgrupper i befolkninga, og med at tenestene rettar LEGEVAKT HAR BLITT det vart ikkje brukt, og hadde der legetenesta er den som seg direkte mot pasientar og ikkje tilgang på lege. DYRARE.” møter heile spekteret. Arbeid brukarar med sjukdomar og og aktivitet har brukarar frå funksjonshemmingar.

Side 20 Helse og omsorg Barneverntenesta Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 ÅRSVERK: Sllinger med fagutd., per 1.000 barn <17 år (20 % vekt) 2,4 2,5 SAKSBEHANDL.TID: Andel undersøkelser m/behandl.d <3 mnd (20 %) 1,1 2,9 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingsd under 1,2 1,6 3 mnd, sni siste fire år (15 %) PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) 6,0 5,0 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, sni siste fire år (5 %) 5,8 5,3 PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (10 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med ltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Neo utgi er l forebygging, helsestasjon og skolehel- 3,0 2,7 setjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluede undersøkelser, per årsverk knyet l 2,0 1,9 saksbehandling og adm. (5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) 1,0 1,0 Innleiande merknader av: Ole Petter Pedersen, utviklingsredaktør Kommunal Rapport Nasjonalt er barnevernet kanskje den sektoren med størst endring de siste årene. Nøkkeltall som for fire-fem år siden ga gode plasseringer på tabellen, vil ikke være bra nok i dag. Vi har også fått bedre informasjon om innholdet i barnevernet og om saks- behandlingen. 60 prosent av tiltakene i barnevernet i Kommune-Norge er i hjemmet, andelen er stabil. Det er ikke alltid mulig å ha tiltakene i hjemmet, noen ganger må barnet omplasseres. Likevel antar vi at det generelt vil være bra om tiltakene er i hjemmet - det har også vært en uttalt nasjonal ambisjon i mange år. 86 prosent av alle barn med tiltak i hjemmet nasjonalt har nå en tiltaksplan. Andelen er høyere enn noen gang og mer enn dobbelt så høy som for ti år siden. 83 prosent av barnevernssakene i Kommune- Norge ble behandlet innen 3 måneder i fjor. Aldri før har statistikken vært bedre. Forbedret statistikk i saksbehandlingen har kommet i kjølvannet av bedre bemanning. I fjor flatet veksten ut, snittet er fortsatt 4,2 fagstillinger per 1.000 mindreårige innbyggere i Norge. Vi har i år tatt med nøkkeltallet for hvor mange barn som er omplassert ("under omsorg") som har en omsorgsplan. Dette skal barna ha. Snittet er 98,5 prosent - det er bedre enn tidligere. Siden snittet er så høyt er det bare noen få kommuner som får dårlig karakter. Disse kommunene er det likevel interessant å identifisere. Over 100 kommuner mangler data, noe som kan indikere en del mørketall. Om Øystre Slidre spesielt Kommunen har en god sta- Alle barn med tiltak har en den ikke spurt brukerne på tistikk for saksbehandlingen utarbeidet plan. minst fire år. Hvis det stem- Bemanningen av fagpersonell i mer, betyr ikke brukernes i barnevernet. Sett de fire Andelen av sakene som har barnevernet i Øystre Slidre er respons noe? Hvordan jobbes siste årene under ett, er tiltak i hjemmet er litt lavere noe lavere enn i normalkommu- det da for å levere bedre nen. Bemanningen ble litt dårli- statistikken litt dårligere enn i normalkommunen. enn i normalkommunen. tjenester? gere i fjor, ifølge statistikken. Kommunen har oppgitt at Barnevern enn tiltak i heimen. er viktig at vi påverkar te- Barneverntenesta har auka nesta til å gjennomføre ei slik 2015 er første året i drift sitt nærvær i helsestasjon og undersøking. utan statlege opptrappings- skulehelsetenesta i 2015. Kvalitet midlar. Bemanninga i tenesta BVT har flytt inn i nye lokale Resultat for brukerne 4 i 2015. er ikkje auka, på tross av Det er svært viktig at bruka- Respektfull behandling 4

fleire born med tiltak. rane blir høyrt i forhold til Tilgjengelighet 4 Utgiftene har gått markant korleis BVT blir opplevd. Det- Informasjon 5 opp når det gjeld tiltak utan- Det har vore satsa på å unn- Brukermedvirkning 4 te er ikkje gjort på fleire år. for heimen. Dette i fyrste gå fristoversitting i 2015, Generelt 4 noko ein har lukkast med i Samla driftsutgifter har auka rekkje fordi vi har hatt ein vekst i talet på fosterheims- stor grad, men kommuneba- sterkt i 2015, mykje grunna Effektivitet plasseringar. rometeret viser fortsatt raudt dyre tiltak utanfor heimen. Driftsutgifter 4

grunna lang behandlingstid Den statlege opptrappinga Omfang av tjenesten 5 Det er ikke gjennomført bru- dei siste fire åra samla. Kompetanse 5 kerundersøking i 2015 så det av barneverntenestane er Bemanningstetthet 4 Ein stor del av borna har til- finnes ikkje grunnlag for å over, og tenesta er ikkje til- tak utanfor heimen, dette er meine noko om korleis bruka- ført nye midlar for å utvide tyngre og ofte dyrare tiltak rane opplever tenestane. Det staben.

Side 21

NAV (Økonomisk sosialhjelp) Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 STØNADSTID: Sni stønadslengde for moakere mellom 18 og 24 år (15 4,6 5,2 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Sni stønadslengde for mo. mellom 25 og 66 år (10 %) 2,0 2,3 STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) 2,1 2,4 ØKONOMI: Andel av mo. med sosialhj. som hovedinntektskilde (10 %) 4,7 4,2 AKTIVITET: Moakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 1,5 6 måneder på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av 1,0 2,4 langdsmoakere av sosialhjelp (5 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) 3,9 3,9 INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av lang-

dsmoakere (5 %) FOREBYGGING: Neo dri sutgi er l veiledning og sosialt forebyggende 1,0 1,0 arbeid - per moaker (5 %) AKTIVITET: Neo dri sutg. l kvalifiseringsprogrammet pr bruker (10 %) 3,9 KRISESENTER: Totale kostnader l krisesenter, per innbygger (10 %) 3,4 3,2

Innleiande merknader av: Ole Petter Pedersen, utviklingsredaktør Kommunal Rapport Ytre faktorer spiller en rolle. Hvis en bedrift med mange ansatte legges ned, er det ikke sikkert det er lett å finne ny jobb - og andelen som går lenge på sosialhjelp kan øke. Samtidig skal sosialhjelp være et kortvarig tilbud på vei over til andre faser, og barometeret legger vekt på kort stønadstid. Nasjonalt har 48 prosent av de som får sosialhjelp, den som hovedinntekt. Andelen har økt sakte fra 44 prosent i 2011, og er nå tilbake på nivået i 2006. 36 prosent nasjonalt får sosialhjelpen i mer enn 6 måne- der. Andelen har vært stabil de siste 10 årene. SSB oppgir dessverre ikke nasjonale snitt for stønadslengde. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe folk videre til jobb. Det kan bare gis en gang per bruker. Målt mot hvor mange som går lenge på stønad - en hovedmålgruppe for programmet - er det 19 prosent i landet totalt som fikk kvalifiseringsstønad i fjor, en marginal nedgang fra 20 prosent i 2014. Andelen har vært stabil de fire siste årene. Det er mulig i sosialtjenesten å lage individuelle planer. Den naturlige målgruppa er de som går lenge på stønad. Målt mot denne gruppa har 11 prosent en individuell plan, andelen er stabil over tid. Mange kommuner rapporterer ikke på dette punktet. Om Øystre Slidre spesielt noe mer permanent. Stønadsti- 29 prosent går på sosialhjelp har sosialhjelp som hovedinn- Unge mottakere går litt leng- den ble betydelig lenger i fjor. i mer enn 6 måneder - det er tekt. De som går lenge på er på sosialhjelp i Øystre Slid- Var det spesielle omstendighe- en noe lavere andel enn snit- stønad er en hovedmålgruppe re enn i normalkommunen. I ter som inntraff? For de over tet. for kvalifiseringsprogrammet. Målt mot denne gruppa er det barometeret regnes kort stø- 25 år er stønadstiden omtrent Andelen mottakere som har 17 prosent som har gått på nadstid som bra. Det må være som i normalkommunen. Voks- sosialhjelp som hovedinntekt programmet i fjor. positivt at sosialhjelp er en ne går ørlite kortere tid på er litt under normalen. I baro- midlertidig løsning på vei mot stønad nå enn for ett år siden. meteret er det positivt at få

Etter ei særskilt satsing på å vise til ei svak betring på NAV få på plass gjeldsrådgjevar, tilgjengelegheit i forhold til Kvalitet som fekk positivt utslag i kom- 2014. Den nye nettportalen Det er bekymringsfullt at dei Resultat for brukerne 5 munebarometeret i fjor, har har gjort informasjonen om yngste går lenge på stønad. Respektfull behandling 5 andelen som mottek denne NAV sine tenester lettere NAV har eit spesielt fokus på Tilgjengelighet 5 tenesta no gått noko ned. tilgjengelige. Det er satsa på Informasjon 5 dei under 30 år. Dette vil for- Gjeldrådgjeving er viktig for informasjon mot private be- Brukermedvirkning 4 håpentlegvis få utslag i neste å bidra til å løyse opp i øko- drifter. Generelt 4 års kommunebarometer. Fysisk miljø nomiske problemstillingar. 5 NAV-kontoret har hatt auke i Det er gledeleg at stønads- Trivsel 4 Det er satsa sterkare på føre- utgiftene i -15, men inntekts- lengda for dei over 25 år (den største gruppa) og ande- bygging og rettleiing. Det auke bidreg til eit netto Effektivitet nyoppretta rusteamet er ein mindreforbruk på om lag 0,5 len med stønad over seks må- Driftsutgifter 5 nader går ned. Det er viktig at positiv faktor. mill. Omfang av tjenesten 5

Kompetanse 5 denne utviklinga fortsett, då Det er gjennomført brukarun- Gjennom satsing på rusteam stønadslengda i stor grad på- dersøking i 2015. Brukarane og ei styrking av ungdomstil- verkar sannsynlegheita for å er i noko grad meir nøgd med bodet er omfanget at tenes- kome ut i vanleg arbeid. tenestane enn i 2014. NAV ter i NAV i utvikling. kan gjennom undersøkinga

Side 22 Helse og omsorg Miljøtenesta

Kvalitet (brukarundersøking Miljøtenesta har utført med- Effektivitet mindre grad har moglegheit brukarrepr.) 0

arbeidar- og brukarunder- til jobbe sjølvstendig og Selvbestemmelse 5 Det er vanskeleg å finne Trivsel 5 søking i april 2016. Det finst gjere eigne vurderingar i godt samanlikningsgrunnlag Trygghet 5 ikkje KOSTRA-tal for tenesta. jobben sin. Tilsette opplever Brukermedvirkning 4 for driftsutgiftene i Miljøte- å få brukt sin jobbrelevante Respektfull behandling 5 Kvalitet nesta. Dette både fordi at Informasjon 5 kompetanse i rimelig grad, rapportering til KOSTRA Helhetsvurdering 5 Svara på brukarunder- men det blir viktig framover skjer saman med heimete- 0 søkinga våren 2016 frå på- å utvikle kompetansen slik at Effektivitet nesta og av det at omfang- rørande / brukarrepresen- dei tilsette opplever å meist- Driftsutgifter 5 et av tenester varierer my- Omfang av tjenesten 6 tant syner at ut i frå ei heil- re jobben endå betre og at kje frå kommune til kommu- Egenbetaling 5 skapleg vurdering er bruka- dei blir sett i stand til å yte Kompetanse 5 ne. rane særs godt nøgde med sitt beste. Bemanningstetthet 5

tenestene. Brukarane opple- Vi opplever å ha eit breitt Dei tilsette opplever at ar- ver å få nok og forståeleg omfang av tenester saman- Medarbeidarar beidsoppgåvene er tydeleg informasjon. Dei opplever likna med andre kommunar. Oppgavemotivasjon 5 definert og formidla, og at Mestringstro 5 høg tryggleik, likevel vil flei- Det er liten grad av eigen- dei er fleksible i sin måte å Selvstendighet 4

re bustader knytt til basen på Bruk av kompetanse 5 betaling i Miljøtenesta og tilpasse seg til nye behov og Brennebakkin auke kjensla av Mestringsorientert ledelse 4 sosial profil på prisane. krav til jobben. Det er høg Rolleklarhet 5 å føle seg trygg i sin eige motivasjon for jobben då Kompetanseutvikling 4 bustad. Miljøtenesta har framleis ein Fleksibilitetsvilje 6 dei tilsette vurderer det slik del ufaglærde arbeidstaka- Mestringsklima 4 Tilgjengelegheita til teneste- at dei gjer noko nyttig og rar, dels i små stillingar. Det Nytteorientert motivasjon 5 ne er vurdert å være svært verdifullt for andre. Samar- er tilsett vernepleiar i alle god med tilpassa tenester til beidet i avdelinga kan bli heimlar, dette aukar den ”BRUKARANE den einskilde brukar og stor betre gjennom i høgare fagleg kompetansen. Høgt grad av fleksible løysingar. grad å dele kompetanse og OPPLEVER HØG fråvær i denne yrkesgrup- lære av kvarandre. Det er god brukarmedverk- pa har gjort at ein ikkje har GRAD AV nad innan dei rammene te- fått nytta kompetansen fullt Nye elektroniske løysingar AUTONOMI OG nesta har. Alle brukarane har ut. For kommunen er det blir teke i bruk og krev opp- TRIVSEL, SÆRS verje, og dei gjev uttrykk for viktig å oppretthalde utdan- læring, nye brukargrupper å være nøgde med individu- ningstilbodet for verneplei- krev og ny kunnskap. VIKTIG FOR DEI ER ell plan og koordinator. Det arar lokalt. TILBODET PÅ kjem fram at det er høg grad Miljøtenesta har og opp- AKTIVITETSHUSET / av brukarmedverknad både i drag ute i bygda, der ver- det dagleg og i arbeidet SKOGPRODUKT.” nepleiefagleg kompetanse med planer. Brukarane opp- er etterspurt i aukande lever høg grad av autonomi grad også til nye brukar- og trivsel, særs viktig for dei grupper. ”BEMANNINGSTETT er tilbodet på Aktivitetshu- set / Skogprodukt. Derimot Bemanningstettheita i tenes- HEITA I TENESTA ER er tilfredsheita ikkje fullt så ta er relativt høg, hovudsak- RELATIVT HØG, høg når det gjelder deltaking leg grunna bustadar med i fritidsaktivitetar. 1:1-bemanning. Det er og HOVUDSAKLEG generelt relativt høgt time- GRUNNA BUSTADAR Undersøkinga syner at bruka- tal per brukar i avdelinga. rar ynskjer seg auka sjølvrå- MED 1:1-BEMAN- derett, dette heng truleg sa- Medarbeidarar NING. DET ER OG man med pågåande tvangs- Dei tilsette har høg motiva- GENERELT RELATIVT tiltak. Det kjem vidare fram sjon for arbeidsoppgåvene, HØGT TIMETAL PER at brukarane er godt nøgde og har stor tru på at dei har med samarbeidet med dei kompetanse og mogelegheit - BRUKAR I tilsette og med måten dei til å utføre desse. Derimot AVDELINGA. tilsette møter brukarane på. vurderer tilsette at dei

Side 23 Teknisk drift TEKNISK DRIFT

Nøkkeltal frå Kommunebarometeret Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (15 % vekt innen sek- 2,5 3,0 toren) VANNFORBRUK: Sni forbruk per lknyet innbygger (15 %) 1,0 1,0 VANNLEKKASJE: Esmert lekkasje per meter ledning per år (15 %) 4,2 4,5 STYRING: Andel av husholdningene med vannmåler (15 %) 5,7 5,7 FORNYING: Andel fornyet vannledningsne siste tre år (10 %) 5,3 3,2 FORNYING: Andel fornyet spillvannsne siste tre år, avløp (10 %) 1,8 1,3 ALDER: Beregnet snialder for vannledningsne (5 %) 5,1 5,1 ALDER: Beregnet snialder for spillvannsne (5 %) 4,9 4,9 VALGMULIGHET: Antall muligheter for å påvirke renovasjonsgebyr (10 %) 2,0 2,0

Innleiande merknader av: Ole Petter Pedersen, utviklingsredaktør Kommunal Rapport Hensikten med sektoren er å gi et innblikk i både om innbyggerne får nok igjen for det de betaler og hvordan kvaliteten utvikler seg. Flere av nøkkeltallene er foreløpig ikke oppdatert for 2015. Gebyrene skal i utgangspunktet være så lave som praktisk mulig. Samtidig er det viktig å se helheten: Lave gebyrer kombinert med store lekkasjer og gamle anlegg - er ikke bra. Det sentrale er derfor om det er sammenheng mellom gebyrene og den anslåtte kva- liteten. En del kommuner mangler data for en del av nøkkeltallene. De siste årene har alderen på den kjente delen av vannettet og spill- vannsnettet gått litt ned, en feilkilde er at deler av nettet har ukjent alder. Spillvannsnettet fornyes med en takt på knapt 200 år, mens det bare vil ta knapt 150 år å fornye vannledningsnettet. Estimert vannlekkasje bør også kunne si noe om kvaliteten på ledningsnettet. Lekkasjen er omtrent uendret over tid, snittet er 5,3 kubikkmeter per meter ledning i året.

Om Øystre Slidre spesielt Gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing i Øystre ”ANDELEN Slidre er midt på treet. Lave gebyrer er positivt i barome- INNBYGGERE MED teret - men det skal helst ikke VANNMÅLER ER bety at vedlikeholdet på an- GANSKE HØY MÅLT leggene lider. MOT RESTEN AV Andelen innbyggere med LANDET. DET ER vannmåler er ganske høy målt mot resten av landet. BRA.” Det er bra. Spillvannsnettet (avløpsnettet) har litt lavere alder enn normalen i Kommu- ne-Norge.

Foto: Ivar Hagerup

Side 24 Teknisk drift Teknisk drift

Kvalitet på dei enkelte tenestestade- nomsnittet for landet ikkje Kvalitet

Resultat for brukerne 6 Kommunen har, saman med 75 ne. Avdelinga leverer gode reknar med fritidseigendo- Respektfull behandling 6 andre kommunar, teke i bruk tenester, det er godt kvalifi- mar, som kommunen har Tilgjengelighet 6

Norsk Vann sitt måle- og vur- serte tilsette og fleire er i mange av. Informasjon 5

deringsverktøy; ”Bedre VA”. Brukermedvirkning 5 ferd med å skaffe seg meir Eigenbetaling omfattar pri- Generelt 6 Fordi vatn ikkje blir rekna som formell kompetanse. mært gebyr for vatn og av- tilstrekkeleg hygienisk når det Effektivitet laup. Kommunen har i fleire Effektivitet blir henta frå elv (Kolstad år vore offensiv med gjen- Driftsutgifter 5 vassverk), scorar kommunen Energiutgiftene i kommunale Omfang av tjenesten 5 nomføring av nyanlegg, og gult på ”Hygienisk drikke- bygg har auka det siste året. Egenbetaling 3 til dels omfattande vedlike- Kompetanse 5 vann”. Det er også for høg Ut frå KOSTRA-tal er driftsut- hald av leidningsnettet. Sjølv Bemanningstetthet 5 lekkasje på private stikkleid- giftene relativt høge. Dette om inntektene har vore gode ningar. gjeld både kommunale bygg, i samband med høg bygge- Medarbeidarar drift av VA-anlegg og kom- Oppgavemotivasjon 5 På avløpssida, har reinsekra- aktivitet, er nivået på geby- munal veg. Med to så vidt Mestringstro 5 vet for organisk materiale ra relativt høgt samanlikna Selvstendighet 5 nye skulebygg er dette kan- vorte overskride på Nedre- med andre kommunar i lan- Bruk av kompetanse 5 skje overraskande. Sjølv om foss. I talmaterialet frå Kom- det. Hovudmålet framover Mestringsorientert ledelse 5

nokre av bygga er nye og Rolleklarhet 5 munebarometeret er det elles blir å auke talet på abon- betre, har dei mykje "teknikk" Kompetanseutvikling 4 fleire tal som viser raud farge: nentar, ved å konvertera frå Fleksibilitetsvilje 5 som skal driftast. ØSUS er eit årsavgift renovasjon og del separate avlaupsanlegg til Mestringsklima 5 av dei eldre bygga i kommu- av hushaldningsavfall som er offentleg nett. Nytteorientert motivasjon 5 nen. Her blei det i fjor satt i usortert. Desse parameterane gang med ENØK-tiltak, og Medarbeidarar viser ein negativ trend. Det er dette må fortsatt prioriterast Valdres Kommunale Renova- Medarbeidarundersøkinga Bedre VA i åra framover. sjon (VKR) som rapporterer viser at det er ei stor positiv- VATN tala for avfall, og kommunen Reinseanlegga er dyre å sime i avdelinga teknisk drift. Hygienisk betryggende

6 har ingen god forklaring på drifte, men her er det valt Det er høg score på alt. Til- Bruksmessig vannkvalitet 6

den negative trenden. prosessar og tekniske løysing- sette har stor motivasjon for Leveringsstabilitet 6

ar som det er vanskeleg å oppgåvene, og synest å ha Ledningsnettets funksjon 3 Innbyggarundersøkinga endre på utan større investe- stor tillit til eigen kompetan- AVLØP (gjennomført i 2013) viser at ringar. se. Dei opplever å ha god Overholdelse av rense- dei fleste meiner dei blir mot- 3

anledning til å jobbe sjølv- Tilknytning godkj utslipp 6 tekne på ein god måte i kon- Driftsutgifter for kommunale stendig, gjera eigene vurde- Kvalitet og bruk av slam 6 takt med kommunen. Totalt vegar vil variere stort som ringar i jobben sin. Dei har Ledningsnettet funksjon 5 sett er avdelinga godt til- følgje av varierande snø- og ein høgs score på at lei- gjengeleg, både på telefon mengde. Ekstraordinært ved- inga vektlegg at den enkelte og etterkvart er også fleire likehald som følgje av flaum- medarbeidar skal få utvikla meir faste brukarar av e-post. skade medfører og høgare seg og bli best mulig ut frå På dagtid er det lett å få driftsutgifter. Omfanget av sin eigen føresetnad. Dette kontakt med sentralbordet i stillingar må elles vurderast ”ØSUS ER EIT AV DEI gjenspeilar seg i oppleving kommunen, og vaktordninga kontinuerleg ved eventuelle ELDRE BYGGA I av mestring i arbeidet. innanfor VA-tenesta gir 100% endringar i tenestenivået. KOMMUNEN. HER tilgjenge for publikum. Medarbeidarane ved teknisk Kommunebarometeret viser drift har god relevant kom- BLEI DET I FJOR SATT Informasjon innanfor teknisk at ein liten del av innbygga- petanse og kan utføre sine drift, ligg på fleire "nivå". rane er knytt til offentlege I GANG MED ENØK- oppgåver med høg kvalitet. Internt, og mot brukarane av vass- og avløpsanlegg. Vin- Dei er og villige til å væra TILTAK, OG DETTE kommunale bygg, er informa- din vassverk er privat, og fleksible på jobb og tilpassa MÅ FORTSATT sjon og dialog i positiv ut- leverer vatn til mange i midt- seg til nye behov og krav. vikling. Når det gjeld klage- re del av kommunen. Ole PRIORITERAST I ÅRA Dei motiverast av å læra og behandling og svar på spørs- vassverk og Beito reinsean- utvikla seg og dei spelar FRAMOVER.” mål om fakturering, er det eit legg har mange abonnentar, kvarandre gode. Medarbei- mål å få dette i betre system dei fleste av desse er reise- darane meiner dei gjer noko med ny organisering. livsbedrifter og fritidseige- nyttig og verdifullt for andre, dommar. Kommunen har få Innan vaktmeister- og rein- og at dette er ei viktig driv- abonnentar samanlikna med haldstenesta har dei tilsette kraft som verkar motiveran- landsgjennomsnittet, dette ein god dialog med leiarane de på dei. har samanheng med at gjen-

Side 25 Planavdelinga PLANAVDELINGA

Kvalitet

Resultat for brukerne 5 Generelt og planarbeid er vidareutvik- Respektfull behandling 5 skje om gang- og sykkelveg Kommunen har samla alle Tilgjengelighet 5 langs fylkesveg 51 gjennom la på våre nettsider og i digi-

Informasjon 5 planressursar i ei avdeling og store delar av kommunen. tal planbase. Det gjeld og Brukermedvirkning 5 på den måten fått auka ka- ålmenn tilgang til all kor- Generelt 5 Det har vore lite utvikling i pasitet til å gjennomføre respondanse i plansaker for å sentrum av Heggenes og Bei- Effektivitet kommunen sine planoppgå- betre høve til innsyn og ver. Kommunen har ikkje et- tostølen dei seinare åra. Driftsutgifter 5 brukarmedverknad i planpro-

Omfang av tjenesten 5 terslep på behandling av Det er leigd inn eksterne kon- sessane. Egenbetaling 5 private framlegg til regule- sulentar for å lage planar for Kompetanse 5 Effektivitet ringsplanar. Bemanningstetthet 5 å utvikle begge sentra. Desse Det er vedtekne klima- og utgreiingane er delfinansiert Det er vesentleg menneskeleg Medarbeidarar av Oppland Fylkeskommune. ressursar kommunen legg inn i energiplanar der det er ned- Trivsel 5 dette tenesteområdet, dvs. felt mål om reduksjon av kli- 5 Avgangen av dyrka mark er Utvikling lønskostnader. magassutslepp, men kommu- ikkje stor i Øystre Slidre kom- nen er ikkje god nok til å mune, men innbyggjarunder- Gebyrregulativet er justert synleggjere ein handlingsret- søkinga kan tyde på at vi i.h.t. ny plan- og bygningslov ta innsats på dette området. ikkje gode på å synleggjere der det er markert at ein stør- ”SIDAN ØYSTRE Kommunen blir innan areal- ein aktiv politikk på dette re del av planarbeidet er eit planlegging målt på kor my- området. kommunalt ansvar. Gebyra er SLIDRE ER EIN TYPISK difor justert ned vesentleg i kje rekreasjons- og friluftsom- Det er kjent at einslege og høve til tidlegare. LANDKOMMUNE ER råde vi har. Sidan Øystre unge i etableringsfasen etter- MYKJE FRIOMRÅDE Slidre er ein typisk landkom- spør gjennomgangsleileghei- Det har aldri vore så mange mune er mykje friområde og OG TILRETTELAGTE ter og at utbodet av dette er tilsette knytt til planarbeid i tilrettelagte skiløyper m.v. lite. Øystre Slidre som no. Av- SKILØYPER M.V. ikkje regulert gjennom flate- delinga yter og stabstenester Kvalitet IKKJE REGULERT planar. Vidare har dei eldste til andre delar av kommune- bustadområda i kommunen Den nye planavdelinga med administrasjonen. GJENNOM ikkje reguleringsplanar som sin breie faglege samanset- Medarbeidarar FLATEPLANAR. […] inngår i digital planbase. nad leverer god kvalitet i Difor vert tal som skal syne DIFOR VERT TAL planarbeidet. Medarbeidarundersøkinga kommunen sin vektlegging av gjennomført i 2016 hadde for Kundane er ofte profesjonel- SOM SKAL SYNE tilrettelagde friområde, leike få respondentar til at resulta- le planleggjarar engasjert av KOMMUNEN SIN - og rekreasjonsareal misvi- tet kan publiserast. sande. Det bur få innbuarar i utbyggjarar. Kommunen for- Alle på avdelinga har høg VEKTLEGGING AV tettstader i vår kommune i søker å være smidige og kompetanse innan eit breitt TILRETTELAGDE høve til snittet i landet. ”ubyråkratiske” i dialogen med denne kundegruppa. fagfelt. Fagleg oppgradering FRIOMRÅDE, LEIKE- Innbyggjarundersøkinga frå Vidare er kommunen sjølv innan planfag og lovverk må OG 2014 indikerer at det er et- bestillar av planarbeid. skje kontinuerleg. terspurnad etter treffpunkt Ny organisering med nye REKREASJONSAREAL og aktivitetsområde i nærmil- Avdelinga er open og til- arbeidsoppgåver gir høve til MISVISANDE.” jøet utover reine leikeareal. gjengeleg for alle som har ny eigenutvikling og fagleg Innbyggjarundersøkinga viser spørsmål innan planarbeid. oppdatering. også at det er eit sterkt yn- Informasjon omkring planar

”DET ER KJENT AT EINSLEGE OG UNGE I ETABLERINGS- FASEN ETTERSPØR GJENNOMGANGSL EILEGHEITER OG AT UTBODET AV DETTE ER LITE.”

Side 26 Næring og byggesak NÆRING OG BYGGESAK Nøkkeltal frå Kommunebarometeret

Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 % vekt innen 5,3 4,7 sektoren) BYGGESAK: Behandlingsd saker med 3 ukers frist (20 %) 3,6 5,4 BYGGESAK: Behandlingsd saker med 12 ukers frist (20 %) 5,0 3,1 EIERSEKSJONERING: Behandlingsd (20 %) REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingsd (10 %) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingsd (10 %) 4,3 5,1

Innleiande merknader frå Kommunal Rapport (gjeld saksbehandling generelt) Fortsatt er det veldig få gode indikatorer for saksbehandling, og alle er innen byggesak/teknisk. Vi skulle gjerne sett at det fantes data for andre saksbehandlingstider, det er synd at ikke Kom- mune-Norge måler dette bedre. I tillegg er det mange kommuner som ikke leverer data på dette området, noe som selvsagt øker ”ØYSTRE SLIDRE ER usikkerheten om kvaliteten på nøkkeltallene. BEDRE ENN VELDIG Vi har prøvd å få med et spekter av ulike tjenester, men det er liten tvil om at byggesakene med MANGE ANDRE HVA klare frister har fått mest vekt. Derfor er andel saker der kommunen har overskredet fristene en GJELDER Å viktig indikator. SSB har ikke publisert landsgjennomsnittet ennå, tidligere har det vært på 8 OVERHOLDE prosent - og andelen har økt over tid. BYGGESAKS- Gjennomsnittlig saksbehandlingstid nasjonalt for en sak som har tre ukers frist er akkurat innen- FRISTENE. DET ER for selve fristen; 20 dager. Saksbehandlingstiden er veldig stabil. BRA - KAN Saksbehandlingstiden for saker med 12 ukers frist blir stadig lenger, den er nå på 61 dager i KOMMUNEN Kommune-Norge samlet mot bare 27 for ett år siden. En så kraftig økning øker mistanken om at KOMME HELT I datakvaliteten er lav. TOPPSJIKTET HER?”

Om Øystre Slidre spesielt kommunen komme helt i topp- ukers frist behandles litt tre- sjiktet her? gere enn det som er vanlig i Øystre Slidre er bedre enn Kommune-Norge. veldig mange andre hva gjel- Prosessen for søknader med 3 der å overholde byggesaks- ukers behandlingsfrist er mid- fristene. Det er bra - kan dels. Byggesaker med 12

Forenkling i byggesaksforskri a frå 1. juli 2015

Som kjent ynskjer Regjeringa å gjera det enklare å utføre tiltak på bebygd eigedom. Frå 1. juli kan ein utføre ymse tiltak utan søknad og nabovarsel. Det er mange føre- setnader som må vera på plass før ein kan kome inn under dei nye reglane.

Kommunen ser det difor som svært viktig at det vert gjeve god informasjon om kva som kan byggast etter nye reglar og ikkje. Med dette håpar ein at ein kan redusere feil og mistydingar i høve til reglane.

På kommunen sine nettsider finn du lenkjer til nyttig informasjon.

Side 27 Næring og byggesak

Kvalitet Næring og byggesak

Resultat for brukerne 5

Respektfull behandling 5 Kommunebarometeret Tilgjengelighet 6 samspel mellom kontoret si Nord-Aurdal og 107 i Vestre

Informasjon 4 tilgjengelegheit og kontoret Slidre. Avdeling for næring og byg- Brukermedvirkning 5 sin effektivitet. Det vurderast Generelt 5 gesak ligg også sett gjennom Målt mot tilsvarande kommu- år, noko dårleg an på saks- stadig om eigen telefontid nar har kommunen lågare Effektivitet handsamingstid, både for og redusering av tilgjenge- legheit utanom avtalte besøk gebyrsatser i 2015. Desse er Driftsutgifter 6 saker med 3 vekers frist og justert opp for 2016. Omfang av tjenesten 5 bør innførast for å betre 12 vekers frist. Egenbetaling 6 effektiviteten.

Kompetanse 6 Det er svært høg formell Samla sett er det få byggesa- Bemanningstetthet 5 kompetanse i avdelinga, og ker der fristane er overskrid- Vi har eigen informasjonsfol- generelt er kunnskapsnivået ne. Dette betyr at sakene blir der som går ut til landbruket, Medarbeidarar fagleg og sosialt på eit høgt SMS-meldingsteneste som Oppgavemotivasjon 5 lukka innanfor lovens krav til går ut til alle søkarar av nivå. Mestringstro 5 tid for handsaming, men vi

Selvstendighet 5 produksjonstilskot, og ein bruker lengre tid til å lukke Vi har få tilsette i høve saks- Bruk av kompetanse 5 eigen vakttelefon som på sakane enn samanliknbare Mestringsorientert ledelse 5 mengde samanlikna med frivillig basis er betjent i Rolleklarhet 5 kommunar. Grunnen til dette andre kommunar. Området sommarhalvåret. Det er eit Kompetanseutvikling 4 er m.a. at vi ikkje har eit saks- bidreg positivt i kommune- Fleksibilitetsvilje 5 forbetringspotensiale på behandlingssystem med mile- regnskapet, men noko lågare Mestringsklima 5 pelar og innført midlertidig heimesidene. Nytteorientert motivasjon 5 bemanning gjer at vi scorar lukking av saker som til dømes Det er kontaktmøter mellom litt lågare enn ønskeleg på går til klagebehandling. Dette kommunen og BU kvar må- saksbehandlingstid. Samla vil kreve noko meir arbeidstid nad. Kommunen sit i BU- sett kan det sjå ut som vi har og gje lågare effektivitet, ”DET VURDERAST styret. ein svært effektiv organisa- men gje ei betring av KOSTRA sjon. STADIG OM EIGEN -tala. Det er kontaktmøter med TELEFONTID OG landbruksnæringa for å dis- Medarbeidarar Kommunen handsamar vesent- kutere prosjekt og felles sat- REDUSERING AV leg fleire saker på eitt år enn singar. Generelt gir attendemel- TILGJENGELEGHEIT samanliknbare kommunar, men dingane av medarbeiderun- scorar noko lågt i KOSTRA- Effektivitet dersøkinga inntrykk av godt UTANOM AVTALTE samanheng. Opning av svært tilfredse medarbeidarar. Det BESØK BØR mange oppmålinggsaker star- Samanlikna med kommunane er lågast score på bruk av tar med ein delingssøknad, Vestre Slidre og Nord- kompetanse, der medarbei- INNFØRAST FOR Å som må handsamast før ein Aurdal, som har om lag same darane truleg synest dei ikkje BETRE kan realitetshandsama opp- tall på gardsbruk og dyre- får oppgåver der dei får målinga. Innføring av eit mi- tal, er driftsutgiftene låge i nytta kompetansen fullt ut. EFFEKTIVITETEN. ” lepælssystem i saksbehand- Øystre Slidre. Brutto driftsut- Likevel kjem ein ikkje i frå at lingssystemet vil kunne gi ei gifter til landbruksadminist- det er ein del sakshand- betring av desse resultata, rasjon er til samanlikning 2,8 saming som er særs rutinepre- ”SAMANLIKNA men vil ikkje gje praktiske mill. kr i Nord-Aurdal og 2,4 ga, men som må gjerast MED KOMMUNANE endringar for søkjarane. mill. kr i Vestre Slidre, mot 1,7 mill. kr i Øystre Slidre. Ein vil prøve å gjera ei kart- VESTRE SLIDRE OG Kvalitet legging av den einskilde sin NORD-AURDAL, På byggesaksområdet vekt- oppfatning av kva kompetan- Det er ikkje gjennomført nokon legg ikkje kommunebarome- se dei sit på og kva dei med SOM HAR OM LAG eigen brukarundersøking. Sub- teret kostnadar for vår kom- den kan bidra til å løyse av SAME TALL PÅ jektivt vurdert meiner vi kvali- mune, men vi hadde kring 40 utfordringar. Vidare bør ein teten på dei tenestene vi utfø- GARDSBRUK OG % lågare byggesaksgebyr vurdere om ein av og til skal rer er god. Innan landbruks- for ein vanleg einebustad gje pålegg om kursdeltaking, DYRETAL, ER sektoren får alle som søkjer enn Nord-Aurdal i 2015. Vi i staden frivilligheit. det nødvendig bistand og DRIFTSUTGIFTENE har utført tilsyn i 75 bygge- vegleiing til søknadsutfylling. saker i 2015. Kommunen På same vis ynskjer dei tilset- LÅGE I ØYSTRE Kontora står opne for besøk hadde i 2015 ei netto drifts- te ein meir tydeleg profil på SLIDRE.” som ikkje er avtalte, og det er inntekt på 46 kr per innbyg- eigen kompetanseutvikling og svært sjeldan at publikum gar, mot ei driftsutgift på 62 læring. Ein bør stimulera til å ikkje får kontakt med saksbe- kr i KOSTRA-gruppa, 16 i nytte seg av dei kurstilboda handlar i telefon. Det er eit som finst.

Side 28