DOCSLIB.ORG

Akvakultur Av Torsk I Trondheimsfjorden – En Sammenstilling

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Akvakultur Av Torsk I Trondheimsfjorden – En Sammenstilling 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG..................................................................................................................................................4 2 INNLEDNING......................................................................................................................................................9 3 METODE............................................................................................................................................................13 4 FAKTA OM HAVBRUK ..................................................................................................................................15 5 FORHOLDET TIL VILLAKS I TRONDHEIMSFJORDEN........................................................................18 5.1 MANDAT .....................................................................................................................................................18 5.2 RISIKO FOR ØKT LUSEPRESS PÅ UTVANDRENDE POSTSMOLT OG SJØØRRET..................................................18 5.2.1 Tolkning av mandat og avgrensning av oppgaven.................................................................................18 5.2.2 Kort om skottelus ...................................................................................................................................19 5.2.3 Dagens praksis for avlusing av oppdrettsfisk ........................................................................................19 5.2.4 Erfaringer med hensyn til skottelus i torskeoppdrett .............................................................................20 5.2.5 Den generelle lusesituasjonen på villaks og sjøørret i Trondheimsfjorden ...........................................20 5.2.6 Konklusjon .............................................................................................................................................24 5.2.7 Avbøtende tiltak skottelus ......................................................................................................................25 5.3 PATOGENER OG SYKDOMMER......................................................................................................................26 5.3.1 Tolkning av mandat og avgrensning av oppgaven.................................................................................26 5.3.2 Virus.......................................................................................................................................................26 5.3.3 Bakterier ................................................................................................................................................27 5.3.4 Parasitter ...............................................................................................................................................28 5.3.5 Kan felles patogener/sykdommer utgjøre en fare for villaks? ...............................................................29 5.3.6 Overføring av sykdommer fra oppdrettslaks til villaks ..........................................................................30 5.3.7 Konklusjon .............................................................................................................................................31 5.3.8 Avbøtende tiltak .....................................................................................................................................31 5.4 RISIKO FOR ØKT PREDASJON PÅ UTVANDRENDE POSTSMOLT OG SJØØRRET .................................................32 5.4.1 Tolkning av mandat og avgrensning av oppgaven.................................................................................32 5.4.2 Beitepresset på utvandrende laksesmolt ................................................................................................32 5.4.3 Rømming av oppdrettstorsk ...................................................................................................................33 5.4.4 Konklusjon .............................................................................................................................................34 5.4.5 Avbøtende tiltak .....................................................................................................................................35 6 FORHOLDET TIL VILLTORSK OG SILD I TRONDHEIMSFJORDEN ................................................36 6.1 MANDAT .....................................................................................................................................................36 6.2 FORHOLDET TIL VILLTORSK.........................................................................................................................36 6.2.1 Kommentar til mandatet ........................................................................................................................36 6.2.2 Torsken i Trondheimsfjorden og bestandsutviklingen ...........................................................................36 6.2.3 Gjensidig påvirkning mellom Trondheimsfjordtorsken og annen kysttorsk...........................................39 6.2.4 Gyteområder/oppvekstområder i Trondheimsfjorden............................................................................39 6.2.5 Mulig påvirkning av oppdrettstorsk på Trondheimsfjordtorsken...........................................................41 6.2.6 Anlegg nært inntil gyteområder, oppvekstområder og fiskeområder.....................................................44 6.2.7 Konklusjon .............................................................................................................................................45 6.2.8 Avbøtende tiltak og nærmere undersøkelser..........................................................................................45 6.3 FORHOLDET TIL SILDESTAMMEN I TRONDHEIMSFJORDEN ...........................................................................47 6.3.1 Bestanden...............................................................................................................................................47 6.3.2 Påvirkning av rømt oppdrettstorsk på sild.............................................................................................48 6.3.3 Konklusjon .............................................................................................................................................49 6.3.4 Avbøtende tiltak .....................................................................................................................................49 6.4 PARASITTER OG BAKTERIE- OG VIRUSSYKDOMMER SOM FOREKOMMER HOS OPPDRETTSTORSK..................49 6.4.1 Konklusjon .............................................................................................................................................51 6.4.2 Avbøtende tiltak .....................................................................................................................................51 3 7 FISKEAKTIVITET ...........................................................................................................................................52 7.1 MANDAT .....................................................................................................................................................52 7.2 NÆRINGSFISKE ............................................................................................................................................52 7.2.1 Tolkning av mandat og avgrensning av oppgaven.................................................................................52 7.2.2 Beskrivelse av fiskeriene i Trondheimsfjorden ......................................................................................53 7.2.3 Omfanget av næringsfisket etter marine arter .......................................................................................54 7.2.4 Landbasert aktivitet ...............................................................................................................................58 7.2.5 Næringsfiskets økonomiske betydning ...................................................................................................59 7.2.6 Laksefiske i fjorden ................................................................................................................................60 7.3 FRITIDSFISKE OG TURISTFISKE.....................................................................................................................62 7.3.1 Tolkning av mandat og avgrensning av oppgaven.................................................................................62 7.3.2 Fritidsfiske i Trondheimsfjorden............................................................................................................62 7.3.3 Fritidsfiskets økonomiske betydning ......................................................................................................64 7.3.4 Turistfisket i Trondheimsfjorden............................................................................................................65 7.3.5 Turistfiskets økonomiske betydning .......................................................................................................66 7.3.6 Elvefisket etter laksefisk.........................................................................................................................66 7.3.7 Elvefiskets økonomiske betydning..........................................................................................................67 7.4 OPPSUMMERING ..........................................................................................................................................68
Load more

Recommended publications
  • Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected]
    GUIDE 2015 innherred levanger, verdal, inderøy, steinkjer, snåsa Innherred Trondheim Stockholm Oslo WWW.VISITINNHERRED.COM OVERNATTING - SERVERDIGHETER - SYKKEL - VANDRING Sykkelturer La oss hjelpe deg med din sykkeltur på Innherred. - Borgenfjorden Rundt - Leksdalsvatnet Rundt - Steinkjer - Falstad en 3 dagers reise med god mat og historiske opplevelser Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected] www.visitinnherred.com Sykkelferie Vi har tjenester som: - sykkelutleie - kart og turbeskrivelser - baggasjetransport - bringetjeneste til start - hentetjeneste ved slutt Be om pristilbud! Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected] www.visitinnherred.com INNHOLD 4 Velkommen til Innherred 48 Fuglekassen Overnatting i 6 Topp 20 på Innherred Inderøy 10 God mat på Innherred 50 Spise, sove, gjøre, Inderøy 12 Museer på Innherred 52 Steinkjer kommune 14 Action på Innherred 54 Norges Midtpunkt 16 Fiske 18 Vandring 56 Spise, sove, gjøre i 20 Sykkel, kano og kajakk Steinkjer 21 Sykkel, kano og kajakk 62 Snåsa Kommune 22 Båtutleie og badestrender 64 Spise, sove, gjøre i Snåsa 23 Kurs og Konferanse 68 Transport og Turproduksjon 24 Levanger kommune 70 FAQ - Ofte stilte spørsmål 26 Ytterøy 72 Arrangement 28 Spise, sove, gjøre i Levanger 73 Avstandstabell 32 Verdal Kommune 74 Severdigheter kartreferanser 34 Stiklestad 77 Arrangement 35 Spise, sove, gjøre i Verdal 38 Inderøy kommune 40 Den Gyldne Omvei TEGNFORKLARINGER: 25 Henvisning til severdigheter i regionskart 25 Henvisning til bedrifter i by- og regionskart GPS-koordinater i alle annonser: På formatet ‘Decimal Degrees’ (google maps format), se http://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_degrees. N63.74782 E011.30174 NØDNUMMER: BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113 Utgitt av Visit Innherred AS.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utvalg: Fellesnemnda Indre Fosen kommune Møtested: Leksvik kommunehus, Kommunestyresalen Møtedato: 26.05.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til Servicekontorene som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug Leder LE-H Bjørnar Buhaug Medlem LE-SP Ove Vollan Ordfører RI-HØ Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Liv Darell Medlem RI-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Knut Ola Vang Medlem LE-AP Torun Skjærvø Bakken Medlem RI-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Sigurd Saue Medlem LE-SV Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Marthe Helen Småvik Medlem RI-FRP Harald Fagervold Medlem RI-PP Jon Normann Tviberg Medlem LE-KRF Vegard Heide Medlem RI-MDG Kurt Håvard Myrabakk Medlem LE-FRP Per Brovold Medlem RI-SV Odd - Arne Sakseid Medlem RI-KRF Stefan Hansen Medlem RI-V Drøftingssak: - Mulighetskommunen Indre Fosen. Innledning v/ Sissel Blix Aaknes og Kine Larsen Kimo i arbeidsgruppa for omdømmeprosjektet Orienteringssaker: - Planstrategi v/ plansjef Siri Vannebo og arealplanlegger Antonios Bruheim Markakis. - Omstillingsprogram for nærings- og arbeidsliv Indre Fosen kommune v/ prosjektleder Torun Skjærvø Bakken - Rapportering prosjektbudsjett v/ prosjektleder Vigdis Bolås - Rapportering arbeidsgruppene v/ ledere politiske arbeidsgrupper og prosjektleder -1- Info prosjektleder Info leder og nestleder i fellesnemnda Steinar Saghaug Ove Vollan Leder fellesnemnda Nestleder
    [Show full text]
  • Implications for Ice Extent and Volume
    RESEARCH ARTICLE GEOLOGICAL NOTE A buried late MIS 3 shoreline in northern Norway — implications for ice extent and volume Lars Olsen Geological Survey of Norway, 7491 Trondheim, Norway. [email protected] Buried beach gravel in northern Norway represents a late Middle Weichselian/Marine Isotope Stage (MIS) 3 shoreline and indicates a significant late MIS 3 ice retreat. An age of c. 50–31 cal ka BP, or most likely c. 35–33 cal ka BP, obtained on shells, stratigraphical evidence and comparisons between local and global sea-level data, indicate a local/regional glacioisostatic depression which was about 50–70% of that of the Younger Dryas interval. This suggests a late MIS 3 ice thickness/ volume similar to or less than during the last part of the Preboreal, during which only minor or isolated remnants of the inland ice remained. Keywords: northern Norway, MIS 3, Scandinavian ice sheet, glacioisostacy Introduction maximum ice margin (Figure 1). Additional data, including sedimentary stratigraphy and dates from both coastal and inland The extension of the glaciers in the western part of the locations, indicate a much more extensive late MIS 3 ice retreat Scandinavian Ice Sheet during the Marine Isotope Stage (MIS) in most parts of Norway (e.g., Olsen et al. 2001a, b). However, 3 ice advance at c. 45 cal ka BP reached beyond the coastline the stratigraphic correlations between sites and between regions in SW Norway (e.g., Larsen et al. 1987). The subsequent ice are often hampered by dates of low precision and accuracy, which retreat, prior to the Last Glacial Maximum (LGM), has been imply an uncertain location of the ice margin at each step in time discussed based on the distribution of sites which indicate ice- and therefore also an uncertain minimum ice extension.
    [Show full text]
  • Sert Settefiskanlegg
    705 Overlevelse, spredning og vand- ring i sjøen for simulert rømt lakseparr og smolt fra et landba- sert settefiskanlegg Ingebrigt Uglem Finn Økland Audun H. Rikardsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Overlevelse, spredning og vand- ring i sjøen for simulert rømt lakseparr og smolt fra et landba- sert settefiskanlegg Ingebrigt Uglem Finn Økland Audun H. Rikardsen NINA Rapport 705 Uglem, I., Økland, F. & Rikardsen, A. H. 2011. Overlevelse, spredning og vandring i sjøen for simulert rømt lakseparr og smolt fra et landbasert settefiskanlegg - NINA Rapport 705.
    [Show full text]
  • Vedlegg 3: Forslag Til Strategi for Anbud Buss Trøndelag Region 2021
    Vedlegg 3: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Endelig leveranse AtB AS Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Dato: 2018-07-02 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Mandat for anbud på kollektivtrafikk i Trøndelag utenom Stor-Trondheim fra 2021. Vedtatt i Fylkestinget den 28.2.2018. Rapportnavn: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Anbudsstrategi Leveranse: Rapport til Trøndelag fylkeskommune den xx. oktober 2018 Skrevet av: AtB AS Kvalitetskontroll: AtB AS 2 FORORD Astrid 3 SAMMENDRAG … 4 Innholdsfortegnelse 1 Regioner i Trøndelag ____________________________________________________________ 7 2 Befolkning og utvikling i Trøndelag _________________________________________________ 9 Befolkningsutvikling _________________________________________________________ 9 Arbeids- og studieplasser ____________________________________________________ 11 Arbeidspendling ___________________________________________________________ 11 3 Befolkning og utvikling Namdalsregionen ___________________________________________ 14 Befolkningsutvikling ________________________________________________________ 14 Aldersutvikling ____________________________________________________________
    [Show full text]
  • Vedtak Om Grensejustering Mellom Verran Kommune Og Indre Fosen Kommune Jeg Viser Brev Av 3
    Statsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1212-212 10. desember 2018 Vedtak om grensejustering mellom Verran kommune og Indre Fosen kommune Jeg viser brev av 3. juli 2018 fra Fylkesmannen i Trøndelag om grensejustering mellom Verran og Indre Fosen kommuner (Verrabotn). Bakgrunn Den 8. juni 2017 fattet Stortinget vedtak om at Steinkjer og Verran slås sammen til Steinkjer kommune fra 1. januar 2020. Rissa og Leksvik kommune ble fra 1. januar 2018 sammenslått til Indre Fosen kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet var kjent med at det forelå en utredning i denne saken og ba derfor Fylkesmannen i Trøndelag i brev av 3. juli 2017 om å forberede saken om grensejustering av Verrabotn til endelig avgjørelse. Saken gjelder Verrabotn, som ligger helt sør i Verran kommune. Innbyggere i Verrabotn søkte 28. januar 2015 om at Verrabotn grunnkrets (gnr. 58, 59 og 60) i Verran kommune skulle bli en del av daværende Rissa kommune. Det bor om lag 70 innbyggere i grunnkretsen. Verran kommune utredet saken, og presenterte et justert forslag til grensejustering. Sammenlignet med det opprinnelige innbyggerinitiativet, innebar forslaget fra Verran kommune at to kai- og industriområder samt deler av nedslagsfeltet for Ormsetfoss kraftverk og en helårsbebodd privat eiendom, blir værende i Verran/nye Steinkjer. 23. mai 2016 ble det gjennomført folkeavstemning blant innbyggerne i Verrabotn og øvrige kretser i kommunen. Samlet stemte 58,4 prosent av alle innbyggerne i kommunen for en Postadresse: Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 972 417 858 grensejustering, og i Verrabotn stemte 80 prosent for grensejustering.
    [Show full text]
  • Press Release
    PRESS RELEASE SAL Heavy Lift delivers bridge sections from China to Norway Hamburg, 22 January 2019 – SAL Heavy Lift delivers 12 bridge sections for the Beitstadsundbrua bridge from China to Norway. The final bridge is part of the largest road construction project in northern Trøndelag, will measure 580 m in length and will connect the municipalities of Steinkjer and Malm, crossing the Beitstadfjorden. The bridge will make travelling between northern parts of Trøndelag county considerably safer, as well as reduce travelling time signifi- cantly. In a mountainous country like Norway, which is cut apart by deep fjords, bridge build- ing is a virtue of necessity. Today there are over 18.000 bridges, summing up to 446 km and each with an average length of 250 m, spread across Norway. The latest ad- dition will be the 580 m long “Beitstadsundbrua”. Connecting the municipalities of Steinkjer and Malm, whilst crossing the Beitstadfjor- den, the Beitstadsundbrua will not only be longer than the average bridge in Norway, but also ensure increased road safety and accessibility. All whilst helping locals to cut down travel times and benefiting the local economy and environment. «The new County Road (FV 17 and 720) including Beitstadsundet Bridge, will elimi- nate the distance challenges the region has. The new road and bridge significant in- creases the municipality of Verran’s opportunities to further develop existing indus- tries and attract new industry. The municipality is now, due to the new road and bridge, in dialogue with industrial companies exploiting establishment of industry in Verran”, states Jacob Almlid, Special Advisor Industry & Commerce at Verran Kom- mune.
    [Show full text]
  • Visitinnherred.Com › Files › 2014 › 02 › A-Komplett-NOR-2016.Pdf Visit
    GUIDE 2016 innherred levanger, verdal, inderøy, steinkjer, snåsa Innherred Trondheim Stockholm Oslo WWW.VISITINNHERRED.COM OVERNATTING - SERVERDIGHETER - SYKKEL - VANDRING AVSTANDSTABELL ØSTERSUNDÅRE NAMSKOGANNAMSOSVERRAN/MALAMGRONGSNÅSASTEINKJERINDERØYVERDALLEVANGERFROSTASTJØRDALTRONDHEIM Km ØSTERSUND 101 396 321 273 323 299 243 229 211 223 235 240 275 ÅRE 101 293 218 170 220 196 140 128 110 122 163 139 174 NAMSKOGAN 396 293 121 183 73 106 153 175 184 194 235 242 274 NAMSOS 321 218 121 80 48 80 78 102 112 118 159 164 202 VERRAN/MALM 273 170 183 80 98 80 30 52 63 73 112 121 150 GRONG 323 220 73 48 98 33 80 102 112 118 159 164 202 SNÅSA 299 196 106 80 80 33 56 78 88 97 138 146 176 STEINKJER 243 140 153 78 30 80 56 22 30 41 82 89 124 INDERØY 229 128 175 102 52 102 78 22 18 28 69 74 106 VERDAL 211 110 184 112 63 112 88 30 18 12 53 59 94 LEVANGER 223 122 194 118 73 118 97 41 28 12 41 47 79 FROSTA 235 163 235 159 112 159 138 82 69 53 41 42 64 STJØRDAL 240 139 242 164 121 164 146 89 74 59 47 42 35 TRONDHEIM 275 174 274 202 150 202 176 124 106 94 79 64 35 @visitinnherred #innherred INNHOLD 4 Velkommen til Innherred 48 Fuglekassen Overnatting i 6 Topp 20 på Innherred Inderøy 10 Mat og matkultur på 49 Spise, sove, gjøre, Inderøy Innherred 52 Steinkjer kommune 12 Museer på Innherred 54 Norges Midtpunkt 14 Action på Innherred 16 Fiske 57 Spise, sove, gjøre i 18 Turmuligheter Steinkjer 20 Sykkelturer 62 Snåsa Kommune 22 Badestrender 64 Spise, sove, gjøre i Snåsa 23 Kano, kajakk - og båtutleie 68 Transport og Turproduksjon 24 Levanger kommune 70 Nyttig
    [Show full text]
  • Kulturarven I Steinkjer
    KULTURMINNEPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE 2014-2018 KULTURARVEN I STEINKJER 1 2 FORORD Kvart enkelt kulturminne er ein ikkje-fornybar ressurs. Det representerer ein verdfull historisk miljøverdi og inngår som eit viktig element i den heilskaplege samfunnsutviklinga. Samtidig blir det stadig skapt nye kultur- minne. Hovudmålsettinga med ein kulturminneplan for Steinkjer kommune er å auke kunnskapen om vår historie og styrke Steinkjer sin identitet og attraktivitet. Planen skal understøtte satsinga på kulturbasert næring og rei- seutvikling. Historia til Steinkjer skal vere ein ressurs i den vidare samfunnsutviklinga. Det er viktig å finne eit representativt utval av kulturminne vi skal ta vare på, slik at vi kan gi oss sjølve og dei som kjem etter, eit mest mogleg samla bilete av kulturarven til Steinkjer. Eit viktig poeng her er vern gjennom bruk, sjølv om bruken i dag kan vere annleis enn den opphavlege. Kulturminneplanen skal omhandle alle kulturminne, både automatisk freda fornminne eldre enn 1537 og nyare tids kulturminne. Alle objekt finst i databasen www.mittkulturminne.no. Immaterielle kulturminne er knytta til mange av kulturminna. Lause gjenstandar er ikkje tatt med i planen. Det er lagt vekt på at planen skal vere lett å lese og framstå som interessant for dei som bur i Steinkjer. Både skular og historieinteresserte skal ha nytte av planen. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Riksantikvaren Planen er vedtatt i kommunestyret 25. mars 2015. 3 4 INNHALDSFORTEIKNING DEL 1: INNLEIING 13 1.1 Bakgrunn 13 1.2 Kva er eit kulturminne?
    [Show full text]
  • Overvåking Av Salinitet I Beitstadfjorden
    Overvåking av salinitet i Beitstadfjorden Rapport nr 3 - 2006 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen R A P P O R T 3 - 2006 TITTEL DATO: Overvåking av salinitet i Beitstadfjorden 9. mars 2006 FORFATTER ANT. SIDER: Lars Ove Lehn 21 Kristian Julien Kristian Gording Anton Rikstad AVDELING/ENHET ANSV. SIGN: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Bjørnar Wiseth Miljøvernavdelingen EKSTRAKT Rapporten gir oversikt over salinitet- og til dels temperaturmålinger i Beitstadfjorden, Skarnsundet, havneområdet og nærliggende områder til Steinkjer havn. Salinitetmålingene har blitt utført i 1998, 1999, 2000 og 2006. Etter flomperioder kan Beitstadfjorden og Skarnsundet ha lav salinitet i overflata. Skarnsundet er ingen saltvannssperre for spredning av Gyrodactylus salaris fra Steinkjervassdraget/Figga til andre deler av Trondheimsfjorden. STIKKORD Salinitet, Gyrodactylus salaris, salinitetstoleranse Forord Direktoratet for naturforvaltning (DN) har bedt fylkesmannen utarbeide en oversikt over salinitetsmålinger som er blitt utført i Beitstadfjorden. Salinitetsmålingene i januar og februar 1998 ble foretatt av Even Bjørnes og Leif Inge Paulsen fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNTMI). Målingene tatt sommer og høst 1998 ble tatt av konsulent Knut Kinderås som var engasjert hos FMNTMI sommeren 1998, og student Pål Pedersen. Målingene fra 1999 og 2000 ble tatt av hydrolog Gisle Bakkeli fra Veterimedisinsk Oppdragssenter AS (VESO). Vannprøvene ble også analyserte av VESO. Målingene fra februar 2006 er tatt av Kristian Julien og Lars Ove Lehn. Rapportskrivingen er hovedsakelig gjort av Lars Ove Lehn i samarbeid med Anton Rikstad. Sammendrag Målet med salinitetsmålingene var å kartlegge mulig migrasjonsmuligheter for parasitten Gyrodactylus salaris i indre Trondheimsfjord. Lakseparasitten G. salaris tåler ikke sjøvann med normal salinitet (30-35 ‰), men den kan spres i brakkvann (0-20 ‰) mellom elver.
    [Show full text]
  • The Deglaciation History of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia 415
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia 415 The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia, Central Norway Leif Rise, Reidulv Bøe, Harald Sveian, Astrid Lyså & Heidi A. Olsen Rise, L., Bøe, R., Sveian, H., Lyså, A. & Olsen, H.A.: The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia, Central Norway. Norwegian Journal of Geology, Vol. 86, pp. 419-438. Trondheim 2006. ISSN 029-196X. A dense grid of seismic data and core data from several boreholes up to 70 m deep, have been studied to determine the Quaternary stratigraphy in Trondheimsfjorden and Trondheimsleia. In the outer part of Trondheimsfjorden with water depths of 600 m, the basement rocks were glacially eroded to nearly 1300 m below sea level, and up to 750 m of sediments are present. Most of the sedimentary succession is acoustically stratified and was deposited during the last deglaciation when ice and water from a large sector of the Scandinavian ice sheet drained into the fjord. Chaotic seismic reflection patterns show that mass-wasting processes were common in some areas. At 13-12.5 ka 14C BP, the ice margin was located near the coastline west of Trondheimsfjorden, and up to 360 m of stratified sediments were deposited in the northern part of Trondheimsleia. The ice calved and receded rapidly in the deepest part of Trondheimsfjorden, and glaciomarine conditions were established near Trondheim around 12 ka 14C BP. The maximum sedimentation rate was probably 0.5-1 m/year both in Trondheimsleia and between Trondheim and Agdenes. During Allerød time the ice recession continued east- and southwards from Trondheim, and glaciomarine sediments were also trapped in the inner basin west of Skogn.
    [Show full text]
  • Kommunebilde Inderøy 9
    Kommunebilde Inderøy 9. desember 2014 1 Innhold Sammendrag ........................................................................................................................... 3 1. Generell situasjon og utvikling i kommunen .................................................................. 5 2. Kommuneplan ................................................................................................................. 7 3. Samfunnssikkerhet og beredskap .................................................................................... 8 4. Økonomi og økonomistyring .......................................................................................... 9 5. Sosial, helse og barnevern ............................................................................................. 11 6. Oppvekst og utdanning .................................................................................................. 17 7. Miljøvern ....................................................................................................................... 21 8. Reindrift ........................................................................................................................ 25 9. Landbruk ....................................................................................................................... 27 Om kommunebildet og kommunebesøket Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen
    [Show full text]