Brittle Fosen Deformation History of Fault Rocks on Peninsula, Trendelaq

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Brittle Fosen Deformation History of Fault Rocks on Peninsula, Trendelaq Brittle deformation history of fault rocks on the Fosen Peninsula, Trendelaq, Central Norway ARNE GR0 NLlE, BJ0RN NILSEN & DAVID ROBERTS Grenlle, A., Nilsen, B. & Roberts, D. 1991: Brittle deformation history of fault rocks on the Fosen Peninsula, Tr0ndeJag, Central Norway. Nor.geo/.unders.Bu ll.42 1, 39-57. Late- and post-Caledonian fault deformation of rock units on the Fosen Peninsula follows a time sequence wherein lower crustal ductile deformation was followed by several episodes of brittle fragmentation, some with coeval hydrothermal mineral precipitation. Field evidence, including vari­ ous minor structures and hydroth ermal parageneses, supported by fission-track and palaeomagne­ tic dating, indicates the followi ng general history of development: (1) Sinistral ductile shear in Early to Middle Devonian times is manifested both in regional southwest-directed shear and in concen­ trated strike-slip movement along the Verran Fault. (2) A phase of retrogress ion of the mylonitic rocks can be recognised within and close to the principal displacement zones. (3) Several episodes of brittle faulting followed , some of which were accompanied by major pulses of hydrothermal fluid penetration. Principal brittle faulting events occurred in Late Devonian, Perrno-Triasstc and post- Mid-Jurassic times. A major phase of zeolite fault mineralisation was associated with the post- Mid-Jurassic event. (4) Dip-slip normal faulting along the MTFZ characterised the Late Juras­ sic/Early Cretaceous period but was directly followed by a component of dextral strike-slip move­ ment. (5) NW-SE trending extensional joints and subordinate faults in the Outer Fosen district are considered to relate mainly to Tertiary tectonic events and in particular to a stress field created by ridge-push forces generated from the Mid-Atlantic spreading ridge. (6) NW-SE to NNW-SSE minor joints with plumose and fringe structures represent a latest stage of brittle fracturing on the Fosen Peninsula; these mesojoints may have been initiated in post-glacial times. Arne Grentie & David Roberts , Norges geologiske unaersekeise, Postb oks 3006-Lade, N-7002 Trondheim, Norway . Bjorn Ni/sen, /nstitutt {or Geotoq! og Bergteknikk, Norges Tekniske Hogsk o/e, N-7034 Trondheim­ NTH, Norway. Introduction In an earlier study of the nort heastern part the bedrock there shows abundant brittle defor­ of the Mare-Trandelaq Fault Zone (MTFZ) mation structures along the main fault zones. (Gabrielsen & Ramberg 1979a, 1979b, Gabriel­ As the fault rocks developed both below and sen et al. 1984) northwe st of Trondheimsfjord, above the brittle/ductile transition (Sibson 1977) analysis was based largely on an integration and also carry upper crustal zeolite mineralisa­ of satellite imagery, aerial photographs and tion, a relative timing of events can be estab­ existing geological maps (Gr0nlie & Roberts lished. 1989). This showed an array of faults and frac­ The second area is situated on the coast , tures reflecting a geometric arrangement akin near Stokksund, and is dominated by NW-SE to that of a major dextral strike-slip fault zone. trending fractures. Field mapping has shown It was emphasised, however that the MTFZ that these fractures are mostly vertical extensi­ had existed as a zone of major crustal weak­ on joints and their consistent occurrence over ness since at least the time of the Caledonian the entire Outer Fosen coastal region would orogeny, and that slip motions have varied seem to indicate that this particular trend is appreciably, from strike-slip to dip-slip, at diffe­ of more than local significance. rent points in time. Comparison of the fault and fracture pat­ In the present account we compare and terns in these two areas shows easily notice­ discuss the nature of brittle fracturing and able disparate trends, which epitomises the fault rock products in two selected areas on contrasting lineament patterns seen in the the Fosen Peninsula, one within and the other Outer and Inner Fosen districts, to the north outside the MTFZ. Verrabotn -Beitstadfjord, and to the south of the Hitra-Snasa Fault, located within the MTFZ, was chosen because respectively (Fig. 1a-c). 40 Arne Grenue, Bj'Hn Nilsen & David Roberts NGU - BULL.4 21. 1991 B [ LEGEND [ill2] MES OZ OIC AND CE NOZOIC SEDIME NTS ~ BElT STADF JOR D & FROAN BASINS. ~ SEDIMENTS OF MIDDLE JURASSIC AGE r::7l DEV ON IAN OLD RED SANDSTO NE L:2:J MOLASSE SEDIMENT S MAINLY EARLY PALAE OZOIC D CALED ONIAN NAPPE RO CKS Ga MAINLY PROTE ROZOIC BASEME TGNEISSES BEDROCK FOLIAnON FAULT FRACT URE . JOINT Fig. 1 (A): Simplilied bedrock geology and tectonic map 01 the Fosen Peninsula. Central Norway , showing the main geologi­ cal units and laults as well as foliation trends. (b): TM-lineament trends in the crystalline basement 01 the Outer Fosen area. northwest 01 the Hitra-Snasa Fault. Number 01 lineaments = 397.(c): TM-Iineament trends 01 the Inner Fosen area. southeast 01 the Hitra-Snasa Fault. Number 01 lineaments = 87. The numbers show locations lor measurement 01 Iracture poputations (cl. rose diagrams in Fig. 3, 1-64). Offshore fault interpretations Irom B0e (pers.comm.1989) (Frohavet). B0e & Bjerkli (19B9) (Beitstadljord) and B0e & Sturt (1991) (Asaney area). NGU · BULL. 421. 1991 Brittle deformation history offault rocks 41 Geological setting In the field, most map-scale fractures show The bedrock of the Fosen Peninsula, north up as vertical joints with walls typically 5-10m of the prominent Verran Fault (Fig.1a) is domi­ apart. The fractures are generally remarkably nated by heterogeneous, Proterozoic mig­ straight for several kilometres along strike matitic banded gneisses (Wolff 1976, Gee et (Fig.2a), and splays or en echelon patterns al. 1985, Solli 1990). The gneisses are tecto­ are not common. The proven faults, the Har­ nostratigraphically overlain by amphibolite­ bak, Stokkey and Bj0rnahovud faults, show facies psammites, schists and amphibolites, evidence of normal dip-slip movement. Myloni­ and higher up by low-grade metasediments tic and brecciated rocks testifying to a prolon­ and greenstones . These 'cover' rocks repre­ ged history of faulting have been found only sent slices of the Lower, Middle and Upper along the Stokkey fault. On account of the Allochthons of the Caledonide orogen (Gee commonly homogeneous nature of the gneis­ et aI.1985). The Proterozoic gneissic rocks are sic lithology, faults could only be defined by also strongly banded and Caledonised and detailed bedrock mapping and even then the are considered to form part of the Lower AI­ amount of throw on individual faults is uncert­ lochthon. South of the Verran Fault, the bed­ ain. In the absence of fault rock products it rock consists mainly of Caledonian nappe is generally not possible to distinguish betwe­ rocks of the Upper Allochthon (Thorsnes & en master joints and faults due to a lack of Grenlie 1990). marker horizons. On 0 rland and in the Aseney area (Fig.1a), Depending on lithology, mesoscop ic joints Late Silurian to Middle Devonian, Old Red are in places bordered by thin, red, hydrother­ Sandstone molasse sediments are present mal alteration haloes, generally extending 0.5­ (Siedlecka 1975, B0e & Sturt 1991). In the 1cm on either side of the central joint. This is Verran area the geology of Beitstadfjord provi­ a conspicuous feature of the Harbak Peninsu­ des evidence bearing on the age of fault la (Fig.2a) where thin, NW-SE trending veins movements along the MTFZ. Fragments of transect the granitic migmatite gneiss. The coal and pebbles of sideritic ironstone with overlying garnet amphibolite is dissected by plant fossils found along the shores of this ubiquitous thin joints of the same trend, but fjord are believed to have been derived from without the red alteration. the fjord bottom (Horn 1931, Oftedahl 1975) and are of Middle Jurassic age. A recent shal­ low-seismic profiling survey has largely con­ Regional significance of the NW­ firmed Oftedahl's original Beitstadfjord inter­ pretation and has also provided additional in­ SE trend formation on the Late to post-Mesozoic fault Fracture populat ions have been measured on pattern (B0e & Bjerkli 1989). This shows that outcrop at 64 different localities on the Fosen the Jurassic rocks are preserved in a half­ Peninsula, providing good geographical cover­ graben structure whose main (Verran) fault age of the study area (Fig.3, 1-64). A total of strikes NE-SW close to the northern Beitstad­ ca. 2,400 joint orientations were measured. fjord shoreline. The Fosdalen Fault trend, The strik es and dips of ea. 40 randomly recor­ NNE-SSW, is also an important element of the ded joints were measured at each locality. The Beitstadfjord structural framework (B0e & vast majority of dips are in the 80-90° range, Bjerkli 1989). and joint orientations are thus conveniently illustrated by rose diagrams. The NW-SE to NNW-SSE fracture trend is a dominant one in approximately 40 of the measured sites, and Stokksund area this trend is also most pronounced north of The coastal district of Stokksund and Skjera­ the MTFZ.However, the nature of fracturing fjorden is dominated by a set of vertical frac­ on this scale is much more heterogeneo us tures trending N400W (Figs.2a & b). Bedrock than that shown by the map-scale features, mapping (Gr0nlie & M6 11 er 1988, Fossen et the meso-fractures being more influenced by al. 1988) has shown that the t.andsat-TM and local stress field variations. photolineaments of this area are, in fact, main­ The average length of NW-SE trending linea­ ly extensional joints and faults, the former ments north of the Hitra-Snasa Fault (HSF) being dominant. between 0 rland and Namsfjorden, as measu- 42 Arne Grentie, Bjem Nilsen & David Roberts GU - BULl. 421, 1991 lfGE liC - ,. ~ A." T "­ ~ s.,.. .. -- F(l. IAY , ! I \ . Fig. 2 (a): Simplified geological map of the Stokk sund area (Grentie & M611er 1988, Fossen et al.
Recommended publications
  • Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected]
    GUIDE 2015 innherred levanger, verdal, inderøy, steinkjer, snåsa Innherred Trondheim Stockholm Oslo WWW.VISITINNHERRED.COM OVERNATTING - SERVERDIGHETER - SYKKEL - VANDRING Sykkelturer La oss hjelpe deg med din sykkeltur på Innherred. - Borgenfjorden Rundt - Leksdalsvatnet Rundt - Steinkjer - Falstad en 3 dagers reise med god mat og historiske opplevelser Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected] www.visitinnherred.com Sykkelferie Vi har tjenester som: - sykkelutleie - kart og turbeskrivelser - baggasjetransport - bringetjeneste til start - hentetjeneste ved slutt Be om pristilbud! Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected] www.visitinnherred.com INNHOLD 4 Velkommen til Innherred 48 Fuglekassen Overnatting i 6 Topp 20 på Innherred Inderøy 10 God mat på Innherred 50 Spise, sove, gjøre, Inderøy 12 Museer på Innherred 52 Steinkjer kommune 14 Action på Innherred 54 Norges Midtpunkt 16 Fiske 18 Vandring 56 Spise, sove, gjøre i 20 Sykkel, kano og kajakk Steinkjer 21 Sykkel, kano og kajakk 62 Snåsa Kommune 22 Båtutleie og badestrender 64 Spise, sove, gjøre i Snåsa 23 Kurs og Konferanse 68 Transport og Turproduksjon 24 Levanger kommune 70 FAQ - Ofte stilte spørsmål 26 Ytterøy 72 Arrangement 28 Spise, sove, gjøre i Levanger 73 Avstandstabell 32 Verdal Kommune 74 Severdigheter kartreferanser 34 Stiklestad 77 Arrangement 35 Spise, sove, gjøre i Verdal 38 Inderøy kommune 40 Den Gyldne Omvei TEGNFORKLARINGER: 25 Henvisning til severdigheter i regionskart 25 Henvisning til bedrifter i by- og regionskart GPS-koordinater i alle annonser: På formatet ‘Decimal Degrees’ (google maps format), se http://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_degrees. N63.74782 E011.30174 NØDNUMMER: BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113 Utgitt av Visit Innherred AS.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utvalg: Fellesnemnda Indre Fosen kommune Møtested: Leksvik kommunehus, Kommunestyresalen Møtedato: 26.05.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til Servicekontorene som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug Leder LE-H Bjørnar Buhaug Medlem LE-SP Ove Vollan Ordfører RI-HØ Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Liv Darell Medlem RI-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Knut Ola Vang Medlem LE-AP Torun Skjærvø Bakken Medlem RI-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Sigurd Saue Medlem LE-SV Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Marthe Helen Småvik Medlem RI-FRP Harald Fagervold Medlem RI-PP Jon Normann Tviberg Medlem LE-KRF Vegard Heide Medlem RI-MDG Kurt Håvard Myrabakk Medlem LE-FRP Per Brovold Medlem RI-SV Odd - Arne Sakseid Medlem RI-KRF Stefan Hansen Medlem RI-V Drøftingssak: - Mulighetskommunen Indre Fosen. Innledning v/ Sissel Blix Aaknes og Kine Larsen Kimo i arbeidsgruppa for omdømmeprosjektet Orienteringssaker: - Planstrategi v/ plansjef Siri Vannebo og arealplanlegger Antonios Bruheim Markakis. - Omstillingsprogram for nærings- og arbeidsliv Indre Fosen kommune v/ prosjektleder Torun Skjærvø Bakken - Rapportering prosjektbudsjett v/ prosjektleder Vigdis Bolås - Rapportering arbeidsgruppene v/ ledere politiske arbeidsgrupper og prosjektleder -1- Info prosjektleder Info leder og nestleder i fellesnemnda Steinar Saghaug Ove Vollan Leder fellesnemnda Nestleder
    [Show full text]
  • Forlengelse Av Virketid for Iverksatt Fellingstillatelse På 1 Bjørn - Indre Fosen, Inderøy Og Verran Kommuner
    Indre Fosen kommune Vår dato: Vår ref.: Rådhusveien 13 13.07.2018 2018/12439 7100 RISSA Deres dato: Deres ref.: 11.07.2018 Forlengelse av virketid for iverksatt fellingstillatelse på 1 bjørn - Indre Fosen, Inderøy og Verran kommuner Indre Fosen kommune har 11.7. søkt om ytterligere forlengelse av gjeldende tillatelse til felling av skadegjørende bjørn i kommunen. Og samtidig bedt Fylkesmannen om å vurdere å utvide fellingsområdet. Fylkesmannen finner å forlenge gjeldende tillatelse til fredag 20. juli kl. 12.00, men ser ikke at det med foreliggende informasjon er grunnlag for å utvide arealet for den gjeldende tillatelsen. Vedtaket kan påklages innen 3 uker. Søknad Indre Fosen kommune har 11.7.2018 søkt om ytterligere forlengelse av gjeldende skadefellingstillatelsen for bjørn, slik at den varer til fredag 20. juli. Det søkes samtidig om utvidelse av det geografiske området for fellingen til å omfatte større deler av Fosen – nærmere beskrevet hele Indre Fosen, Åfjord, Osen, Roan og Verran kommuner, samt gamle Mosvik kommune (deler av Inderøy kommune). Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen viser til tidligere korrespondanse i saken, sist ved vedtak 5. juli, om «Forlengelse av skadefellingstillatelse på 1 bjørn i Indre Fosen kommune 2018». Og til skriftlig søknad datert 11.7.18, fra Indre Fosen kommune om forlengelse av gitt tillatelse og utvidelse av gjeldende areal. Det følger av rovviltforskriften § 9 at Fylkesmannen når det gis tillatelse til felling av fredet rovvilt, skal begrense tillatelsene i tid og rom. Dette for at fellingsforsøk skal rettes mot det skadegjørende individet. Det er per i dag registrer 24 skader av bjørn innenfor omsøkt område i perioden 13.6 – 13.7.
    [Show full text]
  • Nytt Om Gammelt 93
    Nr 92 - 1/2019 - mai Vinjeøra. Foto utlånt av Hemne kommune RundtVelkommen i Fosen-bygdene til finner årsmøte vi historier i Fosen om mange historielag sterke person- ligheter. JulieGrønsetFjøset Næss ble født i 1896 Café uten ved armer Vinjeøra og med pukkelrygg. Hun utdannet seg som syerske, men hennes livsoppgave ble kam- pen for deHemne, funksjonshemmedes lørdag 8. levekår. juni I2019 år ble klhennes 1130 livshistorie til teaterstykket «Eg vil skapa ei himmel på jord». Se side 19. Leder’n «Fosens historie» dreier seg om samfunns- Likevel er det mange av kommunane som har og kulturhistoria til Fosen-kommunane, frå avstått frå å støtte prosjektet økonomisk. Vi Osen til Hemne, frå Frøya til Stadsbygda. har søkt om 12 kr pr innbyggar. Osen, Roan, Vi ligg etter det oppsette tidsskjemaet for Snillfjord og Hitra skal berømmast for å ha bind 2, men hovudtekstane frå Per Christian- betalt bidraget sitt fullt ut. Også desse kom- sen og Svein Henrik Pedersen er no levert. Her munane slit med trong økonomi, men dei har er det mykje spennande historie – berre vent forstått kor viktig dette arbeidet er. Dei andre og sjå! Det gjenstår eit kapittel om militær- kommunane bør tenke over prosjektet ein vesenet av Rigmor Aastum, eit om herskap- gong til. skulturen av Daniel Johansen, og noen bidrag • Er det rett at berre noen av kommunane frå meg om byggeskikk, gårdsfellesskap o.a. skal betale for at prosjektet kjem i hamn? Nedkorting og samansying fell òg på meg. • Samfunns- og kulturhistorie for eldre tid Det arbeidet går eg til med skrekkblanda fryd! krev fagkunnskap.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Vedtak Om Grensejustering Mellom Verran Kommune Og Indre Fosen Kommune Jeg Viser Brev Av 3
    Statsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1212-212 10. desember 2018 Vedtak om grensejustering mellom Verran kommune og Indre Fosen kommune Jeg viser brev av 3. juli 2018 fra Fylkesmannen i Trøndelag om grensejustering mellom Verran og Indre Fosen kommuner (Verrabotn). Bakgrunn Den 8. juni 2017 fattet Stortinget vedtak om at Steinkjer og Verran slås sammen til Steinkjer kommune fra 1. januar 2020. Rissa og Leksvik kommune ble fra 1. januar 2018 sammenslått til Indre Fosen kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet var kjent med at det forelå en utredning i denne saken og ba derfor Fylkesmannen i Trøndelag i brev av 3. juli 2017 om å forberede saken om grensejustering av Verrabotn til endelig avgjørelse. Saken gjelder Verrabotn, som ligger helt sør i Verran kommune. Innbyggere i Verrabotn søkte 28. januar 2015 om at Verrabotn grunnkrets (gnr. 58, 59 og 60) i Verran kommune skulle bli en del av daværende Rissa kommune. Det bor om lag 70 innbyggere i grunnkretsen. Verran kommune utredet saken, og presenterte et justert forslag til grensejustering. Sammenlignet med det opprinnelige innbyggerinitiativet, innebar forslaget fra Verran kommune at to kai- og industriområder samt deler av nedslagsfeltet for Ormsetfoss kraftverk og en helårsbebodd privat eiendom, blir værende i Verran/nye Steinkjer. 23. mai 2016 ble det gjennomført folkeavstemning blant innbyggerne i Verrabotn og øvrige kretser i kommunen. Samlet stemte 58,4 prosent av alle innbyggerne i kommunen for en Postadresse: Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 972 417 858 grensejustering, og i Verrabotn stemte 80 prosent for grensejustering.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2019
    ÅRSMELDING 2019 Vedtatt av kommunestyre 16.06.2020 Innholdsfortegnelse 1 Årsmelding del 1........................................................................................................... 4 1.1 Indre Fosen kommune .............................................................................................................4 1.1.1 Kommunedirektørens innledning ...................................................................................4 1.1.2 Kommentarer til driftsregnskapet .................................................................................8 1.1.3 Kommentarer til investeringsbudsjettet ..................................................................... 15 1.2 Enhetsregnskap 2019 ............................................................................................................ 18 2 Årsmelding del 2 – rapport fra hver sektor ................................................................... 19 2.1 Administrasjon og politisk ..................................................................................................... 19 2.1.1 Administrasjon og politisk, økonomi, kemnerkontoret og kommunedirektør ............ 19 2.1.2 Personal og kommunikasjon ....................................................................................... 22 2.1.3 IKT ............................................................................................................................... 23 2.1.4 Næring .......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    NGU Report 2012.039 Norway's coastal aggregates. Export in 2011 and potential deposits. Geological Survey of Norway N-7491 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 11 Telefax 47 73 92 16 20 REPORT Report no.: 2012.039 ISSN 0800-3416 Grading: Open Title: Norway's coastal aggregates. Export in 2011 and potential. Authors: Client: Peer-Richard Neeb NGU County: Municipality: South-Norway – Nordland & Finnmark Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. and -name (M=1:50.000) Deposit name and grid-reference: Number of pages: 30 Price (NOK): 140,- Map enclosures: Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: 11.06.2012 2680.20 Summary: The Geological Survey of Norway has compiled an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries presently in production and exporting, as well as of potential production areas along the coast of South-Central Norway and Finnmark. In 2011, 21 million tonnes of aggregates were exported to Europe, and about 1.4 million tonnes were used by the offshore oil and gas industry on the continental shelf. Keywords: Coastal aggregates Export Los Angeles PSV Density Bedrock CONTENTS Page Introduction 4 Bedrock map of Norway with location of important aggregate deposits 5 Norwegian aggregate export markets in 2011 6 Aggregate export 1989-2011 7 Norwegian quarries and potential areas along the coast of South-Central 8 Norway and Finnmark Maps of quarries and potential deposits of hard-rock aggregate and sand/gravel in South-Central Norway. 18 Link to updated maps from all counties: http://www.ngu.no/kart/grus_pukk/ INTRODUCTION The production of hard-rock aggregates in Norway amounted to about 64 million tonnes in 2011.
    [Show full text]
  • Et Helsevesen Blir Til På Hitra
    Denne artikkelen er henta fra heftet ”Helsevesenet på Hitra”, redigert av Johan G Foss og utgitt av Hitra kommune i samarbeid med sanitetsforeningene på Hitra i 2004. ET HELSEVESEN BLIR TIL PÅ HITRA Det var i løpet av 1800-tallet at et organisert offentlig helsevesen ble til på Hitra. Før den tid kunne nok også en og annen hitterværing nyte godt av helsetiltak som var kommet i stand andre steder, først og fremst i Trondheim, men de aller fleste måtte nøye seg med den hjelpa som familie og nabolag kunne gi. Andre sosiale tiltak for å hjelpe fattige og eldre var blitt etablert på 1700-tallet. Sokneprestene Johan Støren og Peder Schvane Bang var foregangsmenn for å få til et bedre fattigstell i 1770-åra, blant anna med å opprette en bedre fattigkasse og få til ei legdordning, der de hjelpetrengende kunne flytte fra gård til gård i bygda og få litt hjelp fra hver. Legdkall og legdkjerring er begrep fra denne tida, og det knytter seg ikke mye status til dem. Men ordninga ble likevel til hjelp for mange, og den bar bud om et gryende sosialt samfunnsansvar. Helseforholda på 1800-tallet Sjøl om folk flest fra gammelt av hadde mange slags forklaringer på sjukdommer og helseproblemer, så begynte folkeopplysninga smått om senn å virke utover 1800-tallet. Sist i 1770-åra misjonerte sokneprest Scvane Bang i ord og gjerning for at sjukdom hadde med levekår og levevis å gjøre, og han forteller sjøl at enkelte skjønte hva han mente og fulgte de rådene han ga. Men de fleste levde som folk før hadde gjort - og tok det som kom.
    [Show full text]
  • Visitinnherred.Com › Files › 2014 › 02 › A-Komplett-NOR-2016.Pdf Visit
    GUIDE 2016 innherred levanger, verdal, inderøy, steinkjer, snåsa Innherred Trondheim Stockholm Oslo WWW.VISITINNHERRED.COM OVERNATTING - SERVERDIGHETER - SYKKEL - VANDRING AVSTANDSTABELL ØSTERSUNDÅRE NAMSKOGANNAMSOSVERRAN/MALAMGRONGSNÅSASTEINKJERINDERØYVERDALLEVANGERFROSTASTJØRDALTRONDHEIM Km ØSTERSUND 101 396 321 273 323 299 243 229 211 223 235 240 275 ÅRE 101 293 218 170 220 196 140 128 110 122 163 139 174 NAMSKOGAN 396 293 121 183 73 106 153 175 184 194 235 242 274 NAMSOS 321 218 121 80 48 80 78 102 112 118 159 164 202 VERRAN/MALM 273 170 183 80 98 80 30 52 63 73 112 121 150 GRONG 323 220 73 48 98 33 80 102 112 118 159 164 202 SNÅSA 299 196 106 80 80 33 56 78 88 97 138 146 176 STEINKJER 243 140 153 78 30 80 56 22 30 41 82 89 124 INDERØY 229 128 175 102 52 102 78 22 18 28 69 74 106 VERDAL 211 110 184 112 63 112 88 30 18 12 53 59 94 LEVANGER 223 122 194 118 73 118 97 41 28 12 41 47 79 FROSTA 235 163 235 159 112 159 138 82 69 53 41 42 64 STJØRDAL 240 139 242 164 121 164 146 89 74 59 47 42 35 TRONDHEIM 275 174 274 202 150 202 176 124 106 94 79 64 35 @visitinnherred #innherred INNHOLD 4 Velkommen til Innherred 48 Fuglekassen Overnatting i 6 Topp 20 på Innherred Inderøy 10 Mat og matkultur på 49 Spise, sove, gjøre, Inderøy Innherred 52 Steinkjer kommune 12 Museer på Innherred 54 Norges Midtpunkt 14 Action på Innherred 16 Fiske 57 Spise, sove, gjøre i 18 Turmuligheter Steinkjer 20 Sykkelturer 62 Snåsa Kommune 22 Badestrender 64 Spise, sove, gjøre i Snåsa 23 Kano, kajakk - og båtutleie 68 Transport og Turproduksjon 24 Levanger kommune 70 Nyttig
    [Show full text]
  • Visit Innherred AS
    GUIDE 2016 innherred levanger, verdal, inderøy, steinkjer, snåsa Innherred Trondheim Stockholm Oslo WWW.VISITINNHERRED.COM ACCOMMODATION - ATTRACTIONS - CYCLING - HIKING DISTANCE TABLE ØSTERSUNDÅRE NAMSKOGANNAMSOSVERRAN/MALAMGRONGSNÅSASTEINKJERINDERØYVERDALLEVANGERFROSTASTJØRDALTRONDHEIM Km ØSTERSUND 101 396 321 273 323 299 243 229 211 223 235 240 275 ÅRE 101 293 218 170 220 196 140 128 110 122 163 139 174 NAMSKOGAN 396 293 121 183 73 106 153 175 184 194 235 242 274 NAMSOS 321 218 121 80 48 80 78 102 112 118 159 164 202 VERRAN/MALM 273 170 183 80 98 80 30 52 63 73 112 121 150 GRONG 323 220 73 48 98 33 80 102 112 118 159 164 202 SNÅSA 299 196 106 80 80 33 56 78 88 97 138 146 176 STEINKJER 243 140 153 78 30 80 56 22 30 41 82 89 124 INDERØY 229 128 175 102 52 102 78 22 18 28 69 74 106 VERDAL 211 110 184 112 63 112 88 30 18 12 53 59 94 LEVANGER 223 122 194 118 73 118 97 41 28 12 41 47 79 FROSTA 235 163 235 159 112 159 138 82 69 53 41 42 64 STJØRDAL 240 139 242 164 121 164 146 89 74 59 47 42 35 TRONDHEIM 275 174 274 202 150 202 176 124 106 94 79 64 35 @visitinnherred #innherred CONTENT 4 Welcome to Innherred 34 Stiklestad 6 Top 20 in Innherred 35 Eat, sleep & to do in Verdal 10 Food and food culture in 38 Inderøy municipality Innherred 40 The Golden Route 12 Museums in Innherred 48 Fuglekassen Accommodation 14 Action activities in Innherred in Inderøy 16 Fishing in Innherred 49 Eat, sleep & to do in Inderøy 18 Car walks in Innherred 52 Steinkjer municipality 20 Cycling in Innherred 54 Norway’s Midpoint 22 Beaches in Innherred 57 Eat, sleep
    [Show full text]
  • Kommunebilde for Indre Fosen - 2019
    Pilot 26.08.2019 Kommunebilde for Indre Fosen - 2019 Et grunnlag for dialog mellom Indre Fosen og Fylkesmannen i Trøndelag Kommunebesøk 11.06.2019 1 1 Innledning Fylkesmannen i Trøndelag søker kunnskapsbasert dialog med kommunene i fylket. Derfor legger kommunestatistikken og kommunebildene, sammen med Fylkesmannens kommunebesøk, viktige premisser for dialogen. Kommunebildene gjengir embetets «bilde» og inntrykk av kommunen, både av kommunen som helhet og av enkelttjenester og forvaltningsområder. Kommunebildene utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk og danner grunnlaget for dialogen i disse møtene. Bildene kan bli justert i etterkant av besøket, basert på dialogen med kommunen. Etter besøkene publiseres bildene på Fylkesmannens nettside. Etter denne innledningen, presenteres et utvalg av faktabasert informasjon om den aktuelle kommunens geografi, befolkning, bo- og arbeidsmarked og den kommunale organisasjonen i kapittel 2. Kapitel 3 gjengir Fylkesmannens hovedbilde av den aktuelle kommunen ut fra et bredt samfunnsperspektiv og med bakgrunn i vårt bilde av kommunens tjeneste- og forvaltningsområder. Dette er blant annet basert på analyser, statistikk, utførte tilsyn, eventuelle klagesaker og dialog med kommunen. Dette omfatter også en oppsummering av trafikklysvurderingene i kapittel 4 samt en liste med tema Fylkesmannen ønsker dialog om under Fylkesmannens kommunebesøk. Kapitel 4 har følgende gjennomgående innhold og struktur for de underordnede delkapitlene: • Fokusområder – angir med utgangspunkt i statlige forventninger, politikk og Fylkesmannens kjennskap til kommunen, hvilke områder som Fylkesmannen i et forvaltnings- og utviklingsperspektiv vil legge særlig vekt på i dialogen om de enkelte tjeneste- og forvaltningsområdene i kommunen. • Sentrale nøkkeltall – gjengir særlig relevant statistikk som gir et overordnet bilde av tjeneste- eller forvaltningsområdet sett opp mot fokusområdene eller området som helhet.
    [Show full text]