Ekstrakt BioFokus-rapport 2015-9 BioFokus har på oppdrag av Inderøy kommune og Fylkesmannen i Nord- Tittel Trøndelag utført naturtype- kartlegging i kommunen. I Naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 -delen av kommunen ble skog og kulturmark prioritert. I Inderøy-delen ble Forfatter kulturmark og ferskvann Ulrika Jansson, Tom H. Hofton, Torbjørn Høitomt, Arne Laugsand prioritert. Totalt ble 155 og Stefan Olberg naturtypelokaliteteter registrert i prosjektet. Skog og kulturmark er de hyppigst registrerte hovedtypene, med Dato 71 skoglokaliteter (8000 daa) 26.05.2015 og 63 kulturmarkslokaliteter (nesten 900 daa.) Det er også registrert 11 dammer, 4 Antall sider erstatningsbiotoper, 3 åpne 86 sider inkl. vedlegg naturlige fastmarker og 3 fjæresonelokaliteter. Det er registrert 10 A-lokaliteter (ca. Refereres som 2600 daa), 67 B-lokaliteter (4000 daa) og 78 C- Jansson, U., Hofton, T. H., Høitomt, T., Laugsand, A. E. lokaliteter (ca. 2600 daa) i og Olberg, S. 2015. Naturtypekartlegging i Inderøy kommunen. Generelt sett vil kommune 2013-2014. BioFokus-rapport 2015-9. de biologiske verdiene i skog Stiftelsen BioFokus. Oslo ikke bli begunstiget av skjøtsel, mens alle Publiseringstype kulturmarkslokaliteter krever Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder noen typ av hevd for å denne rapporten ”levende” linker. opprettholde eller videre- utvikle de biologiske kvalitetene.

Nøkkelord Skog Oppdragsgivere Kulturmark Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Inderøy kommune Dammer Naturtyper Tilgjengelighet Omslag Dokumentet er offentlig tilgjengelig. FORSIDEBILDER Øvre: Beitemarkssopp Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Midtre: Blomstereng http://biolitt.BioFokus.no/rapporter/Litteratur.htm Nedre: Bergfremspring i natur- beitemark Fotos: Ulrika Jansson

BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO LAYOUT (OMSLAG) Telefon 99550257 Blindheim Grafisk E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no

ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-421-4

Forord Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Inderøy kommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag foretatt naturfaglige registreringer i Inderøy kommune med fokus på nykartlegging av skog i Mosvik-delen og kvalitetssikring av kulturmark og dammer i Inderøy-delen av kommunen. Bjørn Bakkhaug har vært vår kontaktperson hos kommunen og Gry Tveten Aune har vært vår kontaktperson hos Fylkesmannen. Ulrika Jansson har vært prosjektansvarlig og ansvarlig for utarbeiding av rapport. Feltarbeidere i 2013 har vært Ulrika Jansson, Torbjørn Høitomt, Tom Hellik Hofton, Jon T. Klepsland og Stefan Olberg. I 2014 har Ulrika Jansson og Arne Endre Laugsand vært i felt. Data fra tidligere kartlegginger er videreført i aktuelle lokalitetsbeskrivelser. Vi vil takke for samarbeid med våre kontaktpersoner hos kommunen og Fylkesmannen. Vi vil også takke for nyttige innspill til naturtypekartlegging i skog fra prosjekt-gruppen for Samkartlegging av skog med naturtyper/MiS i Inderøy (se egen rapport: Jansson og Mosvik 2014).

Oslo, 26. mai 2015

Ulrika Jansson

Storfe på beite på naturbeitemark ved Vatn i Inderøy kommune.

Sammendrag BioFokus har på oppdrag av Inderøy kommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utført naturtypekartlegging i kommunen. I Mosvik-delen av kommunen ble skog og kulturmark prioritert. I Inderøy-delen ble kulturmark og ferskvann prioritert. Totalt ble 155 naturtype- lokaliteteter registrert i prosjektet. Skog og kulturmark er de hyppigst registrerte hovedtypene, med 71 skoglokaliteter (8000 daa) og 63 kulturmarkslokaliteter (nesten 900 daa.) Det er også registrert 11 dammer, 4 erstatningsbiotoper, 3 åpne naturlige fastmarker og 3 fjæresonelokaliteter. Det er registrert 10 A-lokaliteter (ca. 2600 daa), 67 B-lokaliteter (4000 daa) og 78 C-lokaliteter (ca. 2600 daa) i kommunen. Generelt sett vil de biologiske verdiene i skog ikke bli begunstiget av skjøtsel, mens alle kulturmarkslokaliteter krever noen typ av hevd for å opprettholde eller videreutvikle de biologiske kvalitetene.

Død ved av furu i glissen furuskog ved Røsheia i Mosvik-delen av kommunen. Innhold

1 INNLEDNING ...... 6 1.1 BAKGRUNN ...... 6 1.2 OPPDRAG OG UNDERSØKELSESOMRÅDE ...... 6 1.3 NATURFORHOLD ...... 6 1.3.1 Klima ...... 6 1.3.2 Geologi ...... 6 1.3.3 Vegetasjon ...... 6 1.3.4 Tidligere registreringer ...... 7 2 METODE ...... 8 2.1 KARTLEGGINGSMETODIKK ...... 8 2.2 PROSJEKTETS PRODUKTER ...... 8 3 RESULTATER ...... 9 3.1 FORDELING AV NATURTYPER ...... 9 3.2 FORDELING AV VERDIER ...... 9 3.3 RØDLISTEDE OG UTVALGTE NATURTYPER ...... 12 3.4 RØDLISTEARTER ...... 12 3.5 FREMMEDE ARTER ...... 14 3.6 LOKALITETSOVERSIKT ...... 15 3.6.1 Nykartlagte og reviderte lokaliteter ...... 15 3.6.2 Sletteliste for naturtypelokaliteter ...... 19 4 DISKUSJON ...... 20 4.1 REGISTRERINGSSTATUS OG PRIORITERINGER FREMOVER ...... 20 REFERANSER ...... 22 VEDLEGG 1. NATURTYPEBESKRIVELSER...... 23

- Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Inderøy kommune og Fylkesmannen i Nord Trøndelag utlyste i 2013 et prosjekt med flere delmål: 1) Utarbeide et oppdatert kartgrunnlag for miljøverdier i skog og naturtyper i Inderøy kommune, 2) Videreutvikle og prøve metodikk for samkartlegging MIS og naturtyper og 3) Utarbeide samstemte og lett forståelige kart om miljøinformasjon for bruker/grunneier.

I 2013 og 2014 ble kartlegging etter DN Håndbok 13 utført med fokus på delmål 1, dvs. å oppdatere naturtypekartet i kommunen. I 2013 ble også samkartlegging av skog utført av BioFokus og Allskog i Mosvik-delen av Inderøy kommune med mål om å besvare delmål 2 og til dels delmål 3 (Jansson & Nordvik 2014).

1.2 Oppdrag og undersøkelsesområde

BioFokus har oppdatert kartgrunnlaget for biologiske verdier i Inderøy kommune. I 2013 og 2014 utførtes kartlegging etter DN Håndbok 13 i skog, kulturmark, ferskvann (dammer) og enkelte andre naturtyper. Oppdraget omfattede nykartlegging av skog i Mosvik-delen av kommunen, revidering av dam-lokaliteter i Inderøy-delen og både nykartlegging og revidering av kulturmarkslokaliteter i begge delene av kommunen.

1.3 Naturforhold

1.3.1 Klima Mosvik-delen av Inderøy kommune har arealer beliggende i sørboreal vegetasjonssone, hovedsakelig i sør- og vestvendte lier ned mot Trondheimsfjorden. For øvrig utgjør mellomboreal sone det største arealet, og dekker de sentrale delene. Innslag av nordboreal vegetasjonssone finnes i vest/sørvest, og det er også mindre arealer av alpin sone i de høyest beliggende områdene. Inderøy-delen av kommunen ligger stort sett helt i sørboreal sone. Hele Inderøydelen av kommunen og de fjordnære områdene (nord, øst og sørøst) av Mosvikdelen ligger innenfor svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Størstedelen av Mosvik-delen ligger imidlertid innenfor klart oseanisk seksjon. Årlig gjennomsnittsnedbør er 1000-1500 i storparten av Mosvik delen og 700-1000 i Inderøy-delen av kommunen. Den årlige gjennomsnittstemperaturen i kommunen er 6 til 4 grader. Januartemperaturen ligger på 0 til -4 i januar og julitemperaturen ligger på 12-16 grader (Moen 1998).

1.3.2 Geologi Mosvik-delen av Inderøy kommune har en svært variert geologi. I følge NGU bergrunnskart N250, dekker den rikeste berggrunnen grovt sett godt og vel den søndre halvdelen av Mosvik, med et skille fra Hårfjellet nord, via Langen og østover til Skarnsundet ved Kvernavika. Bergartene her består hovedsakelig av glimmergneis, basalt, glimmerskifer og leirskifer. Den nordre delen, fra i øst til Hovd i vest, dekkes for en stor del av harde og fattige bergarter som gneis, øyegneis, dioritt og granitt. Inderøy-delen av kommunen har stort sett rik berggrunn. I øst (fra Bernvågen, via Flatås og til Sundnes) og lengst i sørvest (Ulvin, ) dominerer grønnstein og amfibolitt, mens storparten av kommunen har en berggrunn som domineres av leirskifer, sandstein og kalkstein. Det går en smal stripe med kalkspatmarmor i sørøst (fra Hylla, via Straumen og til Gran).

1.3.3 Vegetasjon I grove trekk følger fordelingen av rike og fattige vegetasjonstyper kvaliteten i berggrunnen. Det vil si at de rikeste vegetasjonstypene, bl.a. områdene med edellauvskog, hovedsakelig finnes i de østlige og sørlige delene, mot Trondheimsfjorden/Norviksundet i Mosvik-delen av kommunen. De høyereliggende delene av Mosvik, og i særlig grad i nord (bl.a områdene

- BioFokus-rapport 2015-9, side 6 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Framverran, Røsheia, Hovd), er dominert av fattigere vegetasjonstyper, hvor blåbær- og bærlyngskog dekker det største arealene. Her fins også fattige myrarealer. I fuktige dalsøkk er det innslag av høgstaude- og storbregneskog. I Inderøydelen er storparten av vegetasjonen oppdyrket, men det fins kalkrik barskog langs Skarnsundet og spredt med granskog på høydepartier og blandingsskog og edelløvskog i varme lier.

1.3.4 Tidligere registreringer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjorde på 1990-tallet kulturmarksregisteringer i Mosvik og Inderøy i forbindelse med registrering av utvalgte kulturlandskap i fylket (Nilsen 1996). I Mosvik-delen fokuserte den undersøkelsen på Blomås, Hovd, Kilen, Laukaunet, Saltvikhavn og Åsbygda. I Inderøy-delen ble Brakstad, Berg, Kvistad, Sundnes, Ulven og Rostad befart. Flere dammer i kommunen er tidligere undersøkt av Dag Dolmen, både i Mosvik-delen (Dolmen 2008) og i Inderøy-delen av kommunen (Dolmen 1993). I Inderøy-delen av kommunen har NIJOS ved Harald Bratli kartlagt naturtyper i 1999 (Bratli 2000). I Mosvik- delen av kommunen ble MiS registrert samtidig med naturtypekartleggingen (Jansson & Nordvik 2014). I Inderøy-delen er MiS-registreringen gjort i 2006 og er av kommunen vurdert som god. Relevant informasjon fra tidligere kartlegginger er videreført i lokalitetsbeskrivelsene for de kartlagte naturtypelokalitetene.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 7 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

2 Metode

2.1 Kartleggingsmetodikk

Biologisk viktige områder er kartfestet, beskrevet og verdivurdert etter DN Håndbok 13 med bruk av faktaarkutkast utviklet i forbindelse med revideringsarbeidet av håndboken. Lokaliteter feltbefart i 2013 er kartlagt etter faktaarkutkast fra 2013, mens lokaliteter feltbefart i 2014 er kartlagt etter faktaarkutkast fra desember 2014. Alle kartleggere som har deltatt i prosjektet har solid erfaring av naturtypekartlegging etter DN Håndbok 13. I 2013 ble i tillegg personer med særskilt god kunnskap om miljøverdier i skog brukt i kartleggingen og i 2014 ble en kartlegger med stor erfaring av kartlegging av dammer brukt i felt.

Håndholdt GPS, med innlagt kart ble brukt sammen med papirkopi av flybilder og topografisk kart for orientering og avgrensning av lokaliteter i felt. Økologiske forhold og observert artsmangfold ble notert, mens sjeldne arter ble innsamlet for dokumentasjon i herbarier. Digitalisering av avgrensninger er gjennomført i QGiS, beskrivelse og verdisetting av lokaliteter er registrert i Natur2000 og arter er lagt inn på Artskart via BioFokus sin artsnode, BAB.

2.2 Prosjektets produkter

Prosjektets produkter omfatter foreliggende rapport, kartavgrensninger i SOSI-format, egenskapsfiler til innleggelse i Naturbase, artsregistreringer på Artskart og herbariematerial til sentrale herbarier. Egenskapsfiler, kartavgrensninger og artsregistreringer vil også oppbevares hos BioFokus.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 8 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

3 Resultater

3.1 Fordeling av naturtyper

Totalt ble 155 naturtypelokaliteteter registrert i prosjektet. Skog og kulturmark er de hyppigst registrerte hovedtypene, med 71 skoglokaliteter og 63 kulturmarkslokaliteter. Det er også registrert 11 dammer, 4 erstatningsbiotoper, 3 åpne naturlige fastmarker og 3 fjæresonelokaliteter. Arealmessig dekker skoglokaliteter størst areal med over 8000 daa etterfulgt av kulturmark med nesten 900 daa.

3.2 Fordeling av verdier

Det er registrert 10 A-lokaliteter, 67 B-lokaliteter og 78 C-lokaliteter i kommunen. Arealmessig dekker B-lokalitetene størst areal med til sammen nesten 4000 daa. Det er stort sett registrert like stor areal A-lokaliteter som C-lokaliteter med ca. 2600 daa hver.

Tabell 1. Fordeling av lokaliteter på hovedtype inkludert verdi og areal. Verdi A B C Totalt Hovedtype Naturtype Antall Areal Areal Areal Antall Areal Antall Areal (daa) (daa) (daa) (daa) Ferskvann Dam 1 0,5 4 1,9 6 5,8 11 8,2 Fjæresone Stein, grus og 1 6,9 1 6,9 sandstrand Strandeng og 2 12,3 2 12,3 strandsump Kulturmark Hagemark 2 44,9 1 2,8 3 47,6 Naturbeitemark 1 19,1 21 519,6 30 216,2 52 755,0 Slåttemark 2 21,4 2 1,7 4 23,1 Slåttemyr 1 19,1 3 29,1 4 48,2 Skog Beiteskog 1 30,9 1 7,9 2 38,8 Bekkekløft og 2 314,3 1 18,8 3 333,1 bergvegg Gammel boreal 2 229,1 2 229,1 lauvskog Gammel furuskog 2 2045,7 7 1329,4 6 1044,1 15 4419,3 Gammel granskog 6 599,1 19 983,6 25 1582,7 Gammel sumpskog 1 4,9 1 4,9 Flommarksskog 1 34,7 1 34,7 Kalkbarskog 2 155,4 3 211,3 1 19,0 6 385,7 Rik barskog 7 456,8 1 7,8 8 464,6 Rik edellauvskog 1 46,6 4 393,2 1 51,6 6 491,4 Rik sump- og 1 20,5 1 92,9 2 113,4 kildeskog Åpen naturlig Rik berglendt mark 1 21,0 1 15,4 2 36,4 fastmark Åpen kalkmark 1 8,0 1 8,0 Erstatnings- Engpregete 2 48,5 2 48,5 biotoper erstatnings-biotoper Erstatnings-biotoper 2 21,6 2 21,6 på tresatt mark Totalsum 10 2602,3 67 3937,9 78 2573,5 155 9113,8

- BioFokus-rapport 2015-9, side 9 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Figur 1. Kart over Mosvik-delen av Inderøy kommune. Røde avgrensninger er gitt A-verdi, grønne B-verdi og gule C-verdi. Oransje avgrensninger er tidligere kartlagte naturtyper. Enkelte lokalitetsnummer overlapper, men kartet er kun ment som et oversiktskart og detaljer kan studeres på Naturbase.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 10 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Figur 2. Kart over Inderøy-delen av Inderøy kommune. Røde avgrensninger er gitt A-verdi, grønne B-verdi og gule C-verdi. Oransje avgrensninger er tidligere kartlagte naturtyper. Flere lokalitetsnummer overlapper, men kartet er kun ment som et oversiktskart og detaljer kan studeres på Naturbase.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 11 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

3.3 Rødlistede og utvalgte naturtyper

Rødlistede naturtyper er ikke spesifikk avgrenset, men inngår i flere avgrensninger av rike skogtyper og kulturmarker. Rikere sump- og kildeskog er rødlistet innenfor rødlisteenheten «Rikere myrkantmark i låglandet» som sterkt truet (EN). Kalkbarskog med delnaturtypen tørr kalkgranskog er rødlistet innenfor rødlisteenheten «Lågurt-grankalkskog» som sårbar (VU). All kulturmarkseng er rødlistet som sårbar (VU) og slåtteenger er vurdert som særlig truete med rødlistekategori sterkt truet (EN). Blant utvalgte naturtyper er slåttemark (2 lokaliteter), slåttemyr (3 lokaliteter) og hule eiker (inngår i en lokalitet) registrert i kommunen.

3.4 Rødlistearter

BioFokus gjorde 187 artsfunn av rødlistearter i skogen i Mosvik, fordelt på 33 arter av sopp, lav og karplanter. Totalt i artsgruppene biller, bløtdyr, edderkoppdyr, karplanter, lav og sopp er det etter 1950 registrert 229 rødlisteartsfunn fordelt på 45 arter i Mosvik-delen av Inderøy kommune, se tabell i (Jansson & Nordvik 2014). Funnene er fordelt på flere rødlistekategorier der nær truete arter er hyppigst registrert (182 funn), etterfulgt av sårbare arter (41 funn), sterkt truete arter (3 funn) og rødlistearter i kategorien datamangel (DD, 3 funn). Ser vi på antall arter så er det registrert 27 forskjellige nær truete arter, 15 sårbare arter, 1 sterkt truet art og 2 DD-arter. En annen nevneverdig art som ble registrert er mosen grønnsko som ble registrert for første gang i kommunen. Den ble funnet både i lokaliteten Skavdalen og i Staurlia midt. Langs etter sørøst-siden av kommune ble det gjort funn av varmekjære karplanter som er sjeldent forekommende ellers i kommunen. I Inderøy-delen av kommunen er det etter 1950 registrert 155 funn av rødlistearter, fordelt på 51 arter. Det er 31 funn av amfibier (kun småsalamander), 3 funn av insekter (2 arter), 59 funn av karplanter (12 arter), 28, funn av lav (9 arter), 2 funn av moser (2 arter) og 32 funn av sopp (25 arter). Data inkluderer alle funnene på Artskart 18. mai 2015, inkludert mesteparten av rødlistefunnene gjort av BioFokus i 2013-2014. Enkelte artsfunn vil bli lagt inn i løpet av 2015.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 12 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Tabell 2. Rødlistearter i Inderøy-delen av kommunen. Data fra Artskart 18. mai 2015. Kun opplistede artsgrupper er analysert. Artsgruppe Norsk navn Vitenskaplig navn Status Totalt Amfibier, reptiler småsalamander Lissotriton vulgaris NT 31 Biller - Rhantus notaticollis NT 2 Døgnfluer, - Holocentropus stagnalis VU 1 øyenstikkere, steinfluer, vårfluer Karplanter alm Ulmus glabra NT 10 ask Fraxinus excelsior NT 8 blanktjernaks Potamogeton lucens VU 1 bukkebeinurt Ononis arvensis NT 24 bulmeurt Hyoscyamus niger EN 1 klåved Myricaria germanica NT 1 knollmjødurt Filipendula vulgaris NT 1 nebbstarr Carex lepidocarpa NT 2 norsk timian Thymus praecox britannicus NT 1 stavklokke Campanula cervicaria NT 3 storvendelrot Valeriana sambucifolia sambucifolia DD 6 trollnype Rosa pimpinellifolia EN 1 Lav almelav Gyalecta ulmi NT 10 granbendellav Bactrospora corticola VU 2 gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT 1 hvithodenål Chaenotheca gracilenta NT 5 klosterlav Biatoridium monasteriense NT 1 kystdoggnål Sclerophora peronella NT 3 langnål Chaenotheca gracillima NT 1 rimrosettlav Physcia magnussonii VU 3 stautnål Chaenotheca phaeocephala VU 2 Moser dvergbegermose Microbryum floerkeanum VU 1 hårkurlemose Didymodon icmadophilus VU 1 Sopp alvetrevlesopp Inocybe cryptocystis DD 1 bittervokssopp Hygrocybe mucronella NT 1 blåsvart løpekule Elaphomyces striatosporus VU 3 duftskinn Cystostereum murrayi NT 1 elfenbensvokssopp Hygrophorus eburneus NT 1 finkjuke Gloeoporus pannocinctus EN 1 fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri VU 1 fiolett rødspore Entoloma mougeotii NT 1 flammebrunpigg Hydnellum auratile VU 1 gulbrun Camarophyllopsis schulzeri NT 1 narrevokssopp hvit småfingersopp Ramariopsis kunzei NT 1 lutvokssopp Hygrocybe nitrata NT 2 melrødspore Entoloma prunuloides VU 1 mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda VU 1 rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata VU 2 røykkøllesopp Clavaria fumosa NT 2 slørvokssopp Hygrophorus purpurascens VU 2 slåtterødspore Entoloma pratulense VU 1 svartblå rødspore Entoloma chalybaeum NT 1 svartduggvokssopp Hygrocybe phaeococcinea NT 1 sølvslørsopp Cortinarius urbicus NT 2 tvillingslørsopp Cortinarius metarius NT 1 vrangstorpigg Sarcodon lundellii VU 1 - Entoloma pseudoturci DD 1 - Entoloma testaceum DD 1 Totalsum 155

- BioFokus-rapport 2015-9, side 13 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

3.5 Fremmede arter

I Inderøy kommune er det etter 1950 registrert 425 funn av fremmede arter, fordelt på 53 forskjellige arter. Av disse er 109 funn svartlistearter (HI eller SE), fordelt på 26 arter (markert med fet stil i tabellen). Data inkluderer alle funnene på Artskart 18. mai 2015, inkludert mesteparten av funnene av fremmede arter gjort av BioFokus i 2013-2014. Enkelte artsfunn vil bli lagt inn i løpet av 2015.

Tabell 3. Fremmede arter registrert i hele Inderøy kommune. Data fra 18. mai 2015. Artsgruppe Norsk navn Vitenskaplig navn Status Totalt Biller flekket tyvbille Ptinus fur LO 1 - Acrotrichis insularis PH 112 - Cartodere nodifer PH 9 - Omalium rugatum PH 134 256 Karplanter bjarkøyspirea Spiraea chamaedryfolia PH 1 bladfaks Bromopsis inermis HI 1 blankmispel Cotoneaster lucidus SE 2 blåhegg Amelanchier spicata SE 3 buksbom Buxus sempervirens LO 2 dagfiol Hesperis matronalis LO 2 edelgran Abies alba HI 1 fôrrundbelg Anthyllis vulneraria carpatica HI 1 gentspirea Spiraea ×vanhouttei LO 1 gravbergknapp Phedimus spurius SE 2 gullregn Laburnum anagyroides SE 1 hagelupin Lupinus polyphyllus SE 25 hagenøkleblom Primula elatior PH 3 hagerips Ribes rubrum SE 2 hageskrinneblom Arabis caucasica SE 1 italiaraigras Lolium multiflorum LO 1 japanspirea Spiraea japonica PH 1 kamtsjatkarose Rosa 'Hollandica' LO 1 kanadagullris Solidago canadensis SE 1 kaprifol Lonicera caprifolium HI 1 kjempeslirekne Reynoutria sachalinensis SE 1 kjempespringfrø Impatiens glandulifera SE 8 klistersvineblom Senecio viscosus HI 3 krypfredløs Lysimachia nummularia HI 3 kål Brassica oleracea NK 2 moskusjordbær Fragaria moschata HI 1 ormehode Echium vulgare LO 1 perleblom Muscari botryoides PH 1 perleevigblom Anaphalis margaritacea PH 1 platanlønn Acer pseudoplatanus SE 8 praktmarikåpe Alchemilla mollis HI 1 rynkerose Rosa rugosa SE 8 rødhyll Sambucus racemosa HI 22 skogforglemmegei Myosotis sylvatica PH 1 skogskjegg Aruncus dioicus HI 3 stankkarse Lepidium ruderale PH 1 stikkelsbær Ribes uva-crispa LO 13 stormaure Galium mollugo LO 5 svensk asal Sorbus intermedia SE 1 svensk skrinneblom Arabidopsis suecica PH 1 tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens LO 9 ugrasklokke Campanula rapunculoides PH 4 ugrasmjølke Epilobium ciliatum ciliatum SE 1 vinterkarse Barbarea vulgaris SE 7 vårpengeurt Noccaea caerulescens PH 6

- BioFokus-rapport 2015-9, side 14 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Artsgruppe Norsk navn Vitenskaplig navn Status Totalt - Symphoricarpos albus PH 1 166 Sopp furubarskålrust Coleosporium tussilaginis LO 1 gulporet fåresopp Albatrellus syringae LO 1 orerust Melampsoridium hiratsukanum SE 1 3 Totalsum 425

3.6 Lokalitetsoversikt

3.6.1 Nykartlagte og reviderte lokaliteter Det ble til sammen kartlagt 155 naturtypelokaliteter i Inderøy kommune, fordelt på 105 nykartlagte lokaliteter og 50 reviderte. Lokalitetsnummer (NR) korresponderer med nummerering på oversiktskartene og på nummeret i lokalitetsbeskrivelsene i Vedlegg 1.

Tabell 4. Lokalitetsoversikt for nykartlagte og reviderte lokaliteter. NR Navn Hovedtype Naturtype Delnaturtype Verdi Areal (daa) 47 Lia Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng C 13,9 152 Svarttjønna Ø Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog B 39,3 Gammel høyereliggende 153 Fjellvatna N Skog Gammel granskog granskog C 40,1 154 Fingerbølfjellet Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog C 94,1 155 Røsheia SV Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog A 769,5 156 Røsheia NV Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog C 387,1 157 Langen N Skog Rik sump- og kildeskog Boreal kildeskog A 20,5 Gammel høyereliggende 158 Vestre Lauvtjønna Skog Gammel granskog granskog B 51,9 159 Steinmyrdalen Kulturmark Slåttemyr Intermediær slåttemyr B 19,1 160 Åltjønna Ø Kulturmark Slåttemyr Intermediær slåttemyr C 5,1 161 Steinmyrdalen V Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 37,1 162 Bjørstadvatnet SØ Kulturmark Slåttemyr Intermediær slåttemyr C 5,0 163 Sautjønna SV Skog Rik sump- og kildeskog Boreal kildeskog C 92,9 164 Hamran Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng B 110,7 165 Skavlen Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng B 50,6 166 Langaunet Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng B 18,0 167 Øvre Sundset Kulturmark Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 19,1 168 Nedre Sundset S Kulturmark Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 7,3 169 Nedre Sundset N Kulturmark Naturbeitemark Lågurtbeiteeng C 8,4 170 Dalshaugen NV Skog Rik edellauvskog Rasmark-almeskog B 20,1 171 Mossa (bekkekløft) Skog Bekkekløft og bergvegg Bekkekløft A 154,9 172 Skjærvika Skog Kalkbarskog Tørr kalkgranskog B 46,2 173 Laukaunet Skog Rik edellauvskog Gråor-almeskog B 171,8 Gammel høyereliggende 174 Tomtjønna Ø Skog Gammel granskog granskog C 23,8 Gammel høyereliggende 175 Langen NØ Skog Gammel granskog granskog C 9,3 Gammel høyereliggende 176 Tomtjønna N Skog Gammel granskog granskog C 27,2 177 Olderbakken Skog Rik edellauvskog Lågurt-hasselkratt B 194,0 178 Saltvikhamn Skog Rik edellauvskog Gråor-almeskog C 51,6 179 Lauvtjønnlia V Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 8,6

- BioFokus-rapport 2015-9, side 15 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

NR Navn Hovedtype Naturtype Delnaturtype Verdi Areal (daa) 180 Laukaunet (N) Kulturmark Slåttemark Lågurtslåtteeng B 21,0 181 Simalia Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog B 136,6 182 Heibrottet Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog A 1276 Gammel høyereliggende 183 Mastertreholet SØ Skog Gammel granskog granskog C 7,9 Gammel høyereliggende 184 Røsheia N Skog Gammel granskog granskog C 255,4 185 Røsheia NØ Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog B 442,5 Gammel høyereliggende 186 Røsheia SØ Skog Gammel granskog granskog B 373,9 Gammel høyereliggende 187 Tømmerdalshalla V Skog Gammel furuskog furuskog C 20,9 188 Blomdalskammen Ø Skog Gammel granskog Gammel lavlandsgranskog C 18,1 Gammel høyereliggende 189 Blomdalskammen Skog Gammel furuskog furuskog B 30,8 Gammel høyereliggende 190 Blomdalskammen V Skog Gammel furuskog furuskog C 22,3 191 Dalaunkammen Skog Gammel granskog Gammel lavlandsgranskog C 22,5 192 Dalaunet V Skog Gammel boreal lauvskog Gammel ospeskog B 5,7 Gammel høyereliggende 193 Dalaunet Skog Gammel furuskog furuskog C 130,3 194 Brakstad S Skog Gammel granskog Gammel lavlandsgranskog C 31,5 Gammel høyereliggende 195 Selsetstamtjønna Ø Skog Gammel granskog granskog C 55,6 Gammel høyereliggende 196 Selsetheia S Skog Gammel granskog granskog C 10,0 Gammel høyereliggende 197 Heiklompan Skog Gammel furuskog furuskog C 389,3 Gammel høyereliggende 198 Langvassdalen Skog Gammel granskog granskog C 18,5 199 Øya Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng B 14,1 200 Fossbakken Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng C 7,2 201 Øksnåsen Kulturmark Naturbeitemark Svak lågurteeng B 18,0 202 Dukletten Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 32,8 Gammel høyereliggende 203 Jobubrennet Skog Gammel granskog granskog B 50,3 Gammel høyereliggende 204 Svarttjønna Skog Gammel granskog granskog C 32,3 Gammel høyereliggende 205 Langvatnet Ø Skog Gammel granskog granskog C 11,4 206 Steinen SV Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng C 3,0 207 Steinen Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng C 3,8 208 Steinen NØ Kulturmark Naturbeitemark Fuktig fattigeng beitet C 11,7 209 Skavlslia-Skavlsneset Skog Gammel boreal lauvskog Gammel gråorskog B 223,4 Gammel høyereliggende 210 Gustvika Ø Skog Gammel granskog granskog C 11,0 211 Storsteinvika Ø Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng C 1,8 Gammel høyereliggende 212 Langlona N Skog Gammel granskog granskog B 34,2 213 Mossa Skog Flommarksskog Gråor-heggeskog C 34,7 Erstatnings- Engpregete erstatnings- 214 Småvika-Sandviknes biotoper biotoper Veg- og jernbanekant C 47,3 215 Skavdalen Kulturmark Slåttemark Rik slåtteeng C 1,3 216 Skavdalen N II Kulturmark Slåttemark Rik slåtteeng C 0,4

- BioFokus-rapport 2015-9, side 16 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

NR Navn Hovedtype Naturtype Delnaturtype Verdi Areal (daa) Erstatnings- Engpregete erstatnings- 217 Skavdalen N III biotoper biotoper Plen og tun C 1,3 218 Prestvågelvas utløp Fjæresone Strandeng og strandsump Semi-naturlig strandeng C 5,6 219 Hovdklumpen Ø Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng B 33,7 220 Skavdalslia Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 172,7 221 Skavdalen Skog Bekkekløft og bergvegg Bekkekløft A 159,4 Storlidalen S for Gammel høyereliggende 222 Skavdalen Skog Gammel granskog granskog C 18,2 Tungdalen S for Gammel høyereliggende 223 Skavdalen Skog Gammel granskog granskog B 56,1 224 Brasetdalen Skog Bekkekløft og bergvegg Bekkekløft B 18,8 225 Småvika S Skog Gammel granskog Gammel lavlandsgranskog C 20,5 226 Staurlia midt Skog Kalkbarskog Tørr kalkgranskog A 46,1 227 Brattåkeren S Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 13,7 228 Trosetlia Skog Kalkbarskog Tørr kalkgranskog A 109,3 229 Naustvollen V Skog Kalkbarskog Tørr kalkgranskog C 19,0 230 Slipra S Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 21,6 231 Raudnosa Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 118,2 232 Raudnosa Ø Skog Gammel furuskog Gammel lavlandsfuruskog B 44,5 233 Sliperåsen N Skog Rik barskog Lågurtgranskog C 7,8 Gammel høyereliggende 234 Slipergomsen SV Skog Gammel granskog granskog C 23,7 235 Koltjønna Ø Skog Gammel sumpskog Gammel gransumpskog B 4,9 Brennhaugen- 236 Korgtjønna Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog B 605,6 Gammel høyereliggende 237 Korgtjønna S Skog Gammel granskog granskog B 32,7 Gammel høyereliggende 238 Røsvasslia Skog Gammel granskog granskog C 346,5 239 Røsvasslia øvre Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog B 30,1 240 Hald Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 1,8 Erstatnings- Erstatningsbiotoper på 241 Rostad 2 biotoper tresatt mark Allé B 7,9 244 Staberg, dam Ferskvann Dam Eldre fisketom dam C 1,2 246 Ramberget Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 84,8 247 Slåttamyra Kulturmark Slåttemyr Fattig slåttmyr C 19,0 Åpen naturlig 250 Vangshylla fastmark Rik berglendt mark Rik grunnlendt mark B 21,0 251 Kjellåsen 1 Ferskvann Dam Gårdsdam B 0,3 252 Kjellåsen 2 Ferskvann Dam Gårdsdam C 1,2 253 Kjellåsen 3 Ferskvann Dam C 1,9 254 Kjellåsen 4 Ferskvann Dam B 0,7 255 Kjellåsen 5 Ferskvann Dam C 0,4 Erstatnings- Erstatningsbiotoper på 256 Rostad 1 biotoper tresatt mark Park B 13,7 257 Grindberg Kulturmark Naturbeitemark Rik beitetørreng B 33,4 258 Tronhus Kulturmark Naturbeitemark Rik beitetørreng B 22,6 259 Øver-Vang Kulturmark Naturbeitemark Rik beitetørreng B 67,4 260 Ner-Vang Skog Kalkbarskog Kalkgranskog B 116,4 261 Ringve Ferskvann Dam C 0,3 262 Kvistad Kulturmark Naturbeitemark Rik beitetørreng C 14,2 263 Sundnesdammen Ferskvann Dam B 0,4

- BioFokus-rapport 2015-9, side 17 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

NR Navn Hovedtype Naturtype Delnaturtype Verdi Areal (daa) 265 Steinstad 1 Kulturmark Naturbeitemark Rik beitemarkskant B 10,7 Åpen naturlig Grunnlendt kalkmark 267 Steinstad 2 fastmark Åpen kalkmark utenfor Oslofeltet B 8,0 268 Steinstad 3 Skog Kalkbarskog Urterik kalkfuruskog B 48,7 269 Graveltjern Ferskvann Dam C 0,8 270 1 Ferskvann Dam Gårdsdam A 0,5 271 Hokstad 2 Ferskvann Dam B 0,5 273 Ingål Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 9,3 274 Ingål N Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 2,4 275 Ingål NV Kulturmark Naturbeitemark Rik beitemarkskant C 4,6 276 Verdal Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 7,7 277 Verdal II Kulturmark Naturbeitemark Rik beitemarkskant C 0,7 278 Bartnes Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 0,5 Skogsbeite i rike boreale 279 Bartnes NØ Skog Beiteskog granskoger C 7,9 280 Bragstad SV Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 1,5 281 Bragstad SØ Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 5,1 282 Bragstad Ø I Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 13,7 Rik hagemark med 283 Sjømarka Ø Kulturmark Hagemark boreale trær B 7,6 284 Bragstad Ø III Fjæresone Stein, grus og sandstrand Steinstrand B 6,9 Skogsbeite i rike boreale 285 Bragstad Ø II Skog Beiteskog granskoger B 30,9 286 Refsåsen I Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 15,9 287 Refsåsen II Kulturmark Naturbeitemark Rik beitemarkskant C 3,8 288 Refsåsen III Kulturmark Slåttemark Rik slåtteeng B 0,4 289 Refsåsen IV Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 2,8 290 Vatn I Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 2,6 291 Vatn II Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 10,0 292 Vatn III Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 3,4 293 Vatn S Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 9,2 294 Vatn Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 2,5 Rik hagemark med 295 Hustad Østre S Kulturmark Hagemark edellauvtrær C 2,8 296 Hustad Østre SV Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 4,7 297 Hustad Vestre S Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 15,6 298 Øver-Gangstad Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 18,8 299 Hustadvegen Kulturmark Naturbeitemark Rik beitemarkskant C 37,3 300 Heggstad NV Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 7,0 301 Krokshus N Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 6,0 302 Krokshus S Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 3,2 303 Flakkenberg Kulturmark Naturbeitemark Rik beitetørreng B 6,6 304 Hjulstad Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 11,0 Rik hagemark med 305 Hjulstad S Kulturmark Hagemark edellauvtrær B 37,2 306 Volholmen N Fjæresone Strandeng og strandsump Strandsump C 6,7 Åpen naturlig 307 Vest for Volholmen fastmark Rik berglendt mark Rik grunnlendt mark C 15,4 308 Kvam Ø Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 9,3 309 Kvam Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 15,4

- BioFokus-rapport 2015-9, side 18 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

NR Navn Hovedtype Naturtype Delnaturtype Verdi Areal (daa) 310 Kvam N Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 10,5 311 Røvika NØ Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 9,7 100 03 Voll Skog Rik edellauvskog Lågurt-hasselkratt B 7,2 200 01 Breivik-Braset Skog Rik edellauvskog Lågurt-hasselkratt A 46,6

3.6.2 Sletteliste for naturtypelokaliteter Flere tidligere kartlagte lokaliteter anbefales slettet fra Naturbase. Begrunnelsene er stort sett at naturverdien er sterkt redusert pga. for eksempel hogst av skog, gjødsling av beite, oppfylling /gjengroing av dammer etc. Det kan også være endrede kriterier for registrering, slik at lokaliteten vurdert etter nyeste kriterier ikke har store nok kvaliteter til å bli avgrenset som naturtypelokalitet.

Tabell 5. Sletteliste Mosvik-delen av kommunen BN-nummer Områdenavn Begrunnelse BN00027097 Høgberga Hele lokaliteten er avvirket, unntatt smal stripe ved bergroten. BN00027077 Duklettlia Delvis hogd, delvis ung skog, delvis tilplantet BN00065368 Bjørktjørnin, Vf. Dørgåsen, Mosvik Ikke naturtypekvaliteter BN00027088 Setermyra Flatehogd BN00027075 Kilen Gjødslet og beitet BN00065366 Arnfinntjørna (= Liatjørna) v Meltingen Ikke naturtypekvaliteter BN00027082 Laukaunet (S) Ikke sumpskog: delvis beitemark, delvis avvirket

Tabell 6. Sletteliste Inderøy-delen av kommunen BN-nummer Områdenavn Begrunnelse

BN00000020 Bartnes Gjødslet beitemark BN00000065 Hustad Inngår i revidert multipolygon (BN00000066) BN00065423 Hustad, Sandvollen Gjengrodd, uttørret, tett, ungt, gråorkratt rundt BN00000080 Nord for Berg Stor tråkkslitasje, gjødsling, ingen gamle trær BN00000081 Sør for berg Stor tråkkslitasje, gjødsling BN00065400 Hall Gjenfylt BN00000131 Dam N for Granheim/Saksmoen Gjenfylt Ikke funnet i 2014. Avgrensningen er uansett alt for stor og bør slettes, BN00000001 Froskhølet inntil dammen er lokalisert og status avklart. BN00000102 Kjelås Ikke gjenfunnet i 2014. Ikke besøkt i 2014, forrige kartlegging angir sterk gjengroing og BN00000108 Tronstad østre ordinær vegetasjon. Vurdering av flyfoto tilsier at den skal slettes.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 19 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

4 Diskusjon

4.1 Registreringsstatus og prioriteringer fremover

Mosvik-delen og Inderøy-delen av kommunen skiller seg mye fra hverandre både hva gjelder naturgrunnlag og hva gjelder tidligere registreringer. Registreringsstatus vil derfor bli presentert hver for seg. Generelt bør lokaliteter som ligger inne i Naturbase og som ikke er revidert innenfor prosjektets rammer eller i andre prosjekt i løpet av de siste 5 årene kontrolleres i felt ved fremtidig kartlegging.

Tabell 7. Registreringsstatus og prioriteringer fremover for Mosvik-delen av kommunen. Hovedtype Registreringsstatus Ferskvann Ferskvann har vært lite prioritert i kartleggingen i 2013-2014. Det er lite potensial for å finne viktige damlokaliteter i Mosvik, men det kan finnes myrpytter som ikke er registrert og enkelte gårdsdammer. Det kan finnes også viktige bekkedrag med elvemusling som ikke er registrert som naturtypelokaliteter. Fjæresone Fjæresone har vært lite prioritert i kartleggingen i 2013-2014. Det er få beskyttede viker og strender i kommunen, men i nordøst i kommunen og ved utløpet av Mossa og Sundsetvika nær Mosvik er kartleggingen ikke tilstrekkelig. Kulturmark Kulturmark er ikke vanlig i denne delen av kommunen og mesteparten av det potensielt biologisk verdifulle er befart. Kommunen hadde god oversikt over mulige lokaliteter i forkant av feltkartleggingen og svært lite gjenstår trolig å registrere. Våtmark Våtmark har vært lite prioritert i kartleggingen 2013-2014. Det er mange uregistrerte myrer i Mosvik, flere trolig gamle slåttemyrer. En rettet registrering av naturtypen slåttemyr, med hensikt å prioritere slåttemyrer for tradisjonell skjøtsel, bør vurderes. Skog Skogen i Mosvik er i stor grad påvirket av skogbruk. Rik skog/kalkskog sammen med gammel furuskog er vurdert som de biologisk viktigste skogtypene. Det areal som er mest biologisk interessant er fanget godt opp i kartleggingen, særlig i de lavereliggende delene av kommunen. Høyereliggende deler kan ha enkelte viktige lokaliteter igjen, for eksempel i små søkk eller på høye åser. Det gjenstår trolig små C-biotoper av gammel granskog spredt i kommunen, men disse er gjerne fanget opp i MiS-kartleggingen. Storparten av de ikke overlappende figurene i samkartleggingen er imidlertid vurdert å ikke oppfylle kriteriene i naturtypekartleggingen eller å ha liten potensial (Jansson & Nordvik 2014, side 27). Åpen Åpen naturlig fastmark har vært lite prioritert i kartleggingen 2013-2014. Naturtypen omfatter naturlig først og fremst strandberg eller bergvegger. Generelt sett er gamle registreringer av fastmark naturtypen upresise og bør revideres eller slettes. Erstatnings- Erstatnings-biotoper har vært lite prioritert i kartleggingen 2013-2014. Det er lite potensial for biotoper å finne viktige naturtyper i denne kategorien i Mosvik.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 20 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Tabell 8. Registreringsstatus og prioritering fremover for Inderøy-delen av kommunen. Hovedtype Registreringsstatus Ferskvann Dammer ble prioritert undersøkt i Inderøy-delen av kommunen. Men nordvestover for Straumen gjenstår en del lokaliteter. To dammer ble registrert gjenfylt og to ble ikke gjenfunnet. Avgrensning av dammer gjort i forrige kartlegging var flere steder for store i areal og unøyaktig plassert. Det kan fortsatt finnes uregistrerte dammer i hele kommunen, men antagelig få av høy verdi. Overvåking av dam-lokalitetene, med tiltak mot gjengroing og utskygging fra trær, bør prioriteres av kommunen. Bekker og innsjøer ble ikke prioritert og for dette temaet har kommunen ikke et fullgodt naturtypekart. Fjæresone Fjæresone har vært lite prioritert i kartleggingen i 2013-2014. Det er tidligere kartlagt lange strekninger med strandeng og strandsump-lokaliteter. Mange ser ut å være unøyaktig avgrenset og bør undersøkes og avgrenses på ny. Kulturmark Den nordvestre halvdelen av Inderøy (mot ) er dårligere kartlagt for kulturmarkslokaliteter enn den sørøstre halvdelen. Der trengs både revidering og nykartlegging. Sør og øst for en tenkt linje mellom Bernvågen, via Granavatnet og ned mot Skarnsundsbrua er mange av kulturmarks-lokalitetene fanget opp. Det gjenstår revidering av enkelte lokaliteter som ikke var tilgjengelige for kartlegger i 2014 og nykartlegging på areal som er lokalkjent for rik flora. Det er blant annet observert to potensielle naturbeitemarker som ikke er katlagt tidligere og som heller ikke nå ble befart pga. tidsbrist. Den ene ligger ved Fjerstad og den andre i en skrent ned mot nordøstre del av Granavatnet. Våtmark Våtmark har vært lite prioritert i kartleggingen 2013-2014. Flere registrerte myrlokaliteter ser ut å være unøyaktig avgrenset og bør undersøkes. Det kan finnes uregistrerte gamle slåttemyrer også i denne delen av kommunen. En rettet registrering av naturtypen slåttemyr, med hensikt å prioritere slåttemyrer for tradisjonell skjøtsel, bør vurderes. Skog Skogen i Inderøy-delen av kommunen har vært lite prioritert i kartleggingen 2013-2014. En registrering av edelløvskog ble foretatt i 2010-2011, men resultatene herav ser ut å mangle i Naturbase. Rik edelløvskog og annen rik skog bør undersøkes på ny. Her kan man utgå fra tidligere naturtyperegistreringer i kombinasjon med MiS-registreringer. Åpen Åpen naturlig fastmark har vært lite prioritert i kartleggingen 2013-2014. Naturtypen omfatter naturlig først og fremst strandberg eller bergvegger. Generelt sett er gamle registreringer av fastmark naturtypen upresise og bør revideres eller slettes. Erstatnings- Erstatnings-biotoper har vært lite prioritert i kartleggingen 2013-2014, og det finnes flere biotoper parker og kirkegårder som bør revideres, spesielt sørvest og øst for Straumen.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 21 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Referanser

Bratli, H. (2000) Biologisk mangfold i Inderøy kommune. NIJOS rapport 04/2000. Ås: Norsk institutt for jord- og skogkartlegging.

Dolmen, D. (1993) Statusrapport om amfibier i Inderøy kommune 1993. Univ. Trondheim. Not zool. avd. 1993:13: 1-20. Trondheim: Universitetet i Trondheim.

Dolmen, D. (2008) Dammer i Nord-Trøndelag; Biomangfoldprosjektet 2005 og 2006 - kommunene Leksvik, Mosvik, , Snåsa og Namsskogan.

Jansson, U. & Nordvik, T. O. (2014) Skogkartlegging i Inderøy kommune – samkartlegging med MiS og naturtyper etter DN Håndbok 13. Rapport 2014-6. : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Moen, A. (1998) Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Hønefoss: Statens kartverk.

Nilsen, L. S. (1996) Registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trøndelag. Sluttrapport for «Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap» for Nord-Trøndelag fylke. Rapport 3-1996. Steinkjer: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Miljøvernavdelningen.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 22 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Vedlegg 1. Naturtypebeskrivelser.

Naturtyper – Oversikt

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• 10003 Voll Rik edellauvskog – Lågurt-hasselkratt Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av D.I. Øien i 2005 og reinventert av Stefan Olberg i BioFokus 24. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS- registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør en rik edelløvskog beliggende nord for Voll og Litl-Grande i Mosvik, og grenser mot dyrket mark i sør og ellers mot fattigere eller yngre skog. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som Lågurt-hasselkratt (F0103) med innslag av Rasmark-almeskog og utgjør den nedre delene av skråningen ned mot dyrket mark. Tett alm- og hasselskog med noe hegg, selje, gran og rogn. Gammel hassel (< 15 cm i diameter) og alm (< 35 cm) finnes i nordøst, mens i vest er skogen noe yngre. En tidligere styvet, gammel selje står i vest. Det er forholdsvis bra med død ved i øst, hvor det også forekommer grovere dimensjoner. I nedre del av lokaliteten (sør) er det fine løsmasser med iblandete større steiner og noe oppstikkende grunnfjell. I øvre del (nord) kommer grunnfjellet frem i større grad. Noe korsved og bringebærkratt finnes i nedre deler, mens einer finnes i øvre. I feltsjikt ble bl.a. blåveis, trollbær, skogsvinerot, liljekonvall, vendelrot, skogsvever, kratthumleblom, markjordbær, skogsalat, småborre, haremat, rød jonsokblom, stankstorkenebb, gjøksyre, lundrapp, hundegras og skogburkne påvist. I åkerkanten fantes noe firkantperikum, lintorskemunn og ugrasklokke. Artsmangfold: Krusfagermose (Plagiomnium undulatum) fantes i feltsjiktet og noe skrubbenever vokste på selje. Alm (NT) er det mye av. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er noe påvirket av kanteffekter og gjødsling nærmest åkermarken. Gamle gjerder finnes i lokaliteten. Fremmede arter: Noe platanlønn (svært høy risiko) forekommer i lokaliteten og ugrasklokke (potensielt høy risiko) ble observert i kantarealet mot åker. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet en eldre sørvendt edelløvskog med potensial for rødlistearter knyttet både til død ved og til marksjikt. Rik utforming og mye alm trekker verdien opp, mens litt liten størrelse og få påviste rødlistearter trekker verdien noe ned. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene ivaretas og videreutvikles på best måte ved fri utvikling - ikke-hogst. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

47 Lia Naturbeitemark – Fattig beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble antagelig registrert i 1997, delvis kartlagt/oppsøkt i 2005 og kartlagt på nytt av Stefan Olberg i BioFokus 23. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av veien, sør og øst for to eldre bygninger på Lia i Mosvik. Lokaliteten grenser mot mer næringsrik beitemark og veikant. Avgrensingen er noe usikker. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er avgrenset som Naturbeitemark - Fattig beiteeng, men har også innslag av andre utforminger som svak lågurtbeiteeng og svak lågurtbeitefukteng. Mye av lokaliteten heller mot sør, resten er flat. Beitemarken er en god del større enn det som er avgrenset som en naturtype. De mest gjødsels- og tråkkpregede arealene i midtre og nord del er utelatt, men grensene er svært usikre og det er mulig at det avgrensede arealet burde vært endret. Noe grunnfjell stikker så vidt frem i den mest grunnlendte delen, øst for bebyggelsen. Eldre einerbusker finnes i deler av området, samt enkelte gran, bjørk og seljer. Av arter ble finnskjegg, gulaks, mjødurt, følblom, hvitkløver, engsyre, skogstorkenebb, tepperot, engfiol, korsknapp, ryllik, hvitbladtistel, engsoleie, dunkjempe, prestekrage, harerug og litt blåklokke registrert. Av de noe mer krevende artene ble kun noen få individer observert. Artsmangfold: Soppen lillagrå rødspore (Entoloma griseocyaneum - VU) ble påvist her i 2005, sammen med bl.a. flammefotrødspore og limvokssopp. Rustjerneblom ble registrert her i 1968 og grå vokssopp ble registrert i 1997. Ingen spesielle arter ble påvist i 2013, men soppsessongen dette året var svært dårlig. Enkelte vanlig forekommende møkkbillearter ble påvist her i 2013. Bruk tilstand og påvirkning: Beitemarken beites av kyr, og de vestre delene er nylig ryddet for einer og løvoppslag. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) grunnet en noe gjødselpåvirket naturbeitemark uten nyere registrering av interessante arter, men med et 8 år gammelt funn av en sårbar art som fortsatt kan finnes på lokaliteten. Lokaliteten burde undersøkes bedre for beitemarkssopp i en god soppsesong. Verdivurderingen er derfor noe usikker, og det kan være at lokaliteten burde vært gitt B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke tilføres gjødsel. Beitetrykket bør kontrolleres for å unngå både overbeite og gjengroing. Ryddeavfall må fjernes fra lokaliteten eller brennes for ikke å tilføre marken ekstra næring. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

152 Svarttjønna Ø Gammel furuskog – Gammel kystfuruskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 15/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Svarttjønna, nord for Otertjønnhøgda i Inderøy kommune og omfatter ei bratt, nordvendt liside og en skogkledd kolle. Lokaliteten grenser mot mer påvirket skog i alle retninger. Berggrunnen i området består av diorittisk til granittisk gneis. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel furuskog med utformingen gammel kystfuruskog i mosaikk med gammel granskog med utformingen gammel granskog i høyereliggende strøk. Noe boreal løvskog inngår også.Kolleparti med eldre furuskog. En del ganske gamle furutrær og noe innslag av gadd. Det er allikevel lite liggende dødved, og det som finnes er stort sett gamle læger. Nedover i lia endres skogbildet og gran tar etter hvert over som hovedtreslag. Fortsatt finnes litt furu, men også en del osp, bjørk og

- BioFokus-rapport 2015-9, side 23 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 - selje. I denne delen av lokaliteten finnes også en del rasmark og blokkmark som for det meste er tresatt. Skogen er også her ganske gammel med innslag av en del dødved. Noen bergvegger finnes i de bratteste delene av lokaliteten. Vegetasjoen er fattig, preget av nøysomme, vidt utbredte arter. Artsmangfold: Det er påvist noen litt sjeldne og kravfulle arter i lokaliteten. Lungenever Lobaria pulmonaria og vinflekklav Arthonia vinosa vokser på ei grov selje i rasmarka. Videre finnes stiftfiltlav Parmeliella triptophylla og glattvrenge Nephroma bellum på rogn, stor fløyelslav Megalaria grossa på osp og huldrelav Gyalecta friesii (NT) i et hulrom i en bergvegg. På gran finnes rikelig med gubbeskjegg Alectoria sarmentosa og langnål Chaenotheca gracillima (NT) ble funnet på en høgstubbe. På toppen av kollen ble Pyrrhospora elabens og skrukkelav Platismatia norvegica funnet på en gadd av furu. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er ganske så bratt og utilgjengelig og er ikke utsatt for nyere hogstinngrep. Det finnes imidlertid flere spor etter tidligere tiders hogstinngrep i store deler av lokaliteten. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Liten og variert lokalitet med eldre skog som skiller seg litt ut fra den “vanlige” naturskogen ellers i kommunen. Det finnes allikevel ganske få viktige strukturer og artsmangfoldet er relativt beskjedent. I henhold til nytt fraktark for typen (2013), skal lokaliteten vurders for viktig/lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

153 Fjellvatna N Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 15/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsida av Fjellvatnet, sør for Koren i Inderøy kommune og omfatter et areal med eldre skog i et kupert område. Lokaliteten grenser mot myr, vann eller mer påvirket skog i alle retninger. Berggrunnen i området består av diorittisk til granittisk gneis. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utformingen gammel høyereliggende granskog. Eldre, halvåpen, ganske bra sjiktet grandominert skog med noe liggende dødved, mest i nyere nedbrytningsstadier, men også enkelte godt nedbrutte læger finnes. Noe bjørk finnes spredt. Det finnes også en del høgstubber av gran, men også av bjørk. Virkelig gamle trær mangler, men noen av trærne begynner å få ganske grov bark. Feltsjiktet er friskt, dominert av blåbærskog med overgang mot en fattig småbregnetype. Artsmangfold: Det ble funnet et lite knippe med noe krevende arter knyttet til eldre granskoger i denne regionen. Både duftskinn Cystostereum murrayii (NT), gammelgranlav Lecanactis abietina, gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) og langnål Chaenotheca gracillima (NT) ble påvist flere steder i avgrensingen. Bruk tilstand og påvirkning: Det er ikke spor etter nyere inngrep i lokaliteten, men det er tydelig at det har vært drevet med omfattende plukk- og gjennomhogster i området i tidligere tider. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten er ganske liten og scorer lavt til middels høyt på forekomst av viktige strukturer. I henhold til nytt faktaark for typen (2013) skal denne lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

154 Fingerbølfjellet Gammel furuskog – Gammel kystfuruskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 15/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på den nordlige delen av Fingerbølfjellets topparti i Inderøy kommune. Lokaliteten grenser mot mer påvirket skog, myr eller svært sparsomt tresatt mark i alle retninger. Berggrunnen i området består av diorittisk til granittisk gneis. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel furuskog med utformingen gammel kystfuruskog. Eldre, lavproduktiv furuskog som er noe rikere på viktige nøkkelelementer og -strukturer enn det som er vanlig i landskapet for øvrig. Det finnes del gamle trær og noe gadd av furu. Mengden liggende dødved er allikevel ganske beskjeden. Det finnes også noe innslag av til dels gammel gran i sprekkedaler og andre litt fuktige partier. Vegetasjonen er fattig med mye røsslyng-blokkebærskog og bærlyngskog. Artsmangfold: Det ble ikke lett noe særlig etter arter i området, men det er et potensial for et grunnsett av krevende arter knyttet til gamle trær og dødved av furu. Bruk tilstand og påvirkning: Det er ikke spor etter nyere inngrep i lokaliteten. Det har åpenbart blitt foretatt hogstinngrep i lokaliteten i tidligere tider, men siden området er så lite produktivt, er det usikkert hvor omfattende disse ingrepene har vært.

Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Middels stor lokalitetet med lavproduktiv furuskog. Forekomsten av viktige strukturer er ganske lav og krevende arter er foreløpig ikke påvist. I henhold til nytt faktaark for typen (2013) skal denne lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 24 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

155 Røsheia SV Gammel furuskog – Gammel kystfuruskog Verdi: A Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/ Ulrika Jansson og Torbjørn Høitomt den 14-15/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørvestsiden av fjellpartiet Røsheia sentralt i gamle Mosvik kommune i Inderøy. Lokaliteten grenser mot sparsomt tresatt mark/fjell i overkant og mer påvirket skog i andre retninger. Berggrunnen i området består av ulike typer gneis og kanskje noe granitt i nord. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel furuskog med utformingen gammel kystfuruskog. Svært gammel furuskog som er rik på de fleste relevante nøkkelstrukturer og -elementer. Gamle trær finnes rikelig, det samme gjør gadd i alle stadier. Det finnes også en del dødved i alle stadier. Det er over 5 nøkkelelementer per daa. Skogen er riktig nok ganske glissen på grunn av sin høye beliggenhet, noe som fører til at mengden dødved per dekar ikke blir veldig høy. Det er allikevel ganske høy kontinuitet i død ved og flere krevende arter forekommer vanlig innenfor lokaliteten. I sprekkedalene finnes noe granskog, også denne gammel med god forekomst av gamle trær med grov bark og død ved. Vegetasjonen er fattig bestående av en mosaikk mellom fattige A-typer (røsslyng-blokkebær-, bærlyng- og knausskog). Artsmangfold: Artmangfoldet i lokaliteten er middels godt undersøkt og det ble påvist solide bestander av flere nokså krevende arter. Blant disse er tyrikjuke Sidera lenis (NT), furuplett Chaetodermella luna (NT), granbendellav Bactrospora corticola (VU), gammelgranskål Pseudographis pinicola (NT) og Pyrrhospora elabens. I tillegg ble arter som granstokkjuke Phellinus chrysocoma, pusledraugmose Anastrophyllum hellerianum, sukkernål Chaenotheca subroscida , gubbeskjegg (NT) og langnål Chaenotheca gracillima (NT) påvist. Det ble totalt påvist seks rødlistearter på lokaliteten. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep. Det finnes spor etter gamle hogstinngrep, men også disse inngrepene på ha vært av beskjedent omfang. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må sees i sammenheng med andre gammelskogslokaliteter rundt Røsheia. Verdivurdering: Stor og intakt, om enn noe høytliggende, lokalitet med gammel, strukturrik furuskog med innslag av gran. Lokaliteten scorer høyt på de fleste parametrene i henhold til nytt faktark for typen (2013), og skal derfor vurderes som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

156 Røsheia NV Gammel furuskog – Gammel kystfuruskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/ Ulrika Jansson og Torbjørn Høitomt den 14-15/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordvestsiden av fjellpartiet Røsheia sentralt i gamle Mosvik kommune i Inderøy. Lokaliteten grenser mot sparsomt tresatt mark/fjell i overkant (sør), gammel granskog i nord (egen naturtype) og mer påvirket skog i vest og sørvest. Berggrunnen i området består av ulike typer gneis og kanskje noe granitt i nord. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel furuskog med utformingen gammel kystfuruskog i mosaikk med gammel granskog og myrpartier. Eldre, lavproduktiv furuskog som er noe rikere på viktige nøkkelelementer og -strukturer enn det som er vanlig i landskapet for øvrig. Vegetasjonen er fattig bestående av en mosaikk mellom fattige A-typer (røsslyng-blokkebær-, bærlyng- og knausskog), samt noe myr. Artsmangfold: Duftskinn (NT) ble funnet på granlåg. Det er potensial for et grunnsett av krevende arter knyttet til gamle trær og dødved av furu, men det er lite sannsynlig med høyt rødlistede arter i biotopen. Bruk tilstand og påvirkning: Det finnes gamle trær og noe gadd og læger av furu (ca 2 nøkkelelementer per daa). Det er ikke spor etter nyere inngrep i lokaliteten. Det har åpenbart blitt foretatt hogstinngrep i lokaliteten i tidligere tider (dimensjonshogst av furu), men siden området er så lite produktivt, er det usikkert hvor omfattende disse ingrepene har vært. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må sees i sammenheng med andre gammelskogslokaliteter rundt Røsheia. Verdivurdering: Stor lokalitet (413 daa) med lavproduktiv furuskog i mosaikk med myr og granskog. Forekomsten av viktige strukturer er ganske lav (ca 2 per daa) og krevende arter knyttet til furu er foreløpig ikke påvist. Duftskinn (NT-2010) ble registrert på granlåg. I henhold til nytt faktaark for typen (2013) skal denne lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

157 Langen N Rik sump- og kildeskog – Boreal kildeskog Verdi: A Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 13/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett på nordsiden av innsjøen Langen, bare om lag 200 meter nord for hovedveien mot Leksvik. Berggrunnen i området består av grågrønn fyllitt og gråvakke. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik sump- og kildeskog med utformingen boreal kildeskog i mosaikk med gammel sumpskog med utformingen gammel gransumpskog og naturtypen slåttemyr. Alle disse naturtypene/utformingene er rødlistet som hhv. grankildeskog (VU), flommyr, myrkant og myrskogsmark (NT) og slåttemyr/slåttemyrkant (EN/CR). Eldre, grandominert, åpen skog med frodig feltsjikt på fuktig, intermediær til rik sump- og kildeskogsmark. Noe bjørk og gråor forekommer spredt. Større partier med tydelig kildepreg, særlig i øst. Flere av trærne er ganske gamle med innslag av sturende trær med grov og stabil bark. Det finnes også noe gadd og dødved, men ikke veldig store mengder. Vegetasjonen består av en blanding av basekrevende og noe mer nøysomme arter. Vanlige arter i hele området er mjødurt, bukkeblad, skogrørkvein, myrfiol, myrhatt, perlevintergrønn, teiebær, skogsnelle og engsnelle. I partier, og særlig i øst finnes arter som sumphaukeskjegg, jåblom, skogstorkenebb, hestehov, kvitbladtistel, tepperot, hengeaks. breiull og elvesnelle. Mosefloraen

- BioFokus-rapport 2015-9, side 25 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 - domineres av arter som kjempemose Pseudobryum cinclidioides, myrfiltmose Aulacomnium palustre, torvmoser Sphagnum spp., sumpbroddmose Calliergonella cuspidata og fjellrundmose Rhizomnium pseudopunctatum. Artsmangfold: Det er påvist noen sjeldne og rødlistede arter knyttet til død ved og gamle trær. Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) og gammelgranskål Pseudographis pinicola (NT) finnes vanlig på eldre gran. Langnål Chaenotheca gracillima (NT) ble påvist i en rothals på gran. På dødved av gran ble de to nokså sjeldne artene råteflak Calypogeia suecica og pusledraugmose Anastrophyllum hellerianum påvist. Huldrelav Gyalecta friesii (NT) ble funnet i rothalsen på ei gran. Det er potensial for ytterligere et lite knippe med nokså sjeldne, typiske arter for denne naturtypen. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep, men både lokaliteten og området rundt er tydelig påvirket av tidligere tiders plukk- og gjennomhogster. Det at skogen er så åpen som den er i dag, kan tyde på at det har blitt drevet utslått i disse produktive partiene, på samme måte som på flere myrer i regionen. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig gammelskogsområde på nordsiden av innsjøen Langen. Verdivurdering: Stor, og ganske spesiell sump- og kildeperget skoglokalitet. Høy skogalder, forekomst av viktige strukturer og tidligere slåttepåvirket feltsjikt, gjør at lokaliteten har verdier knyttet til flere ulike naturtyper, blant annet slåttemyr og gammel sumpskog. I henhold til nytt faktaark for aktuelle typer, scorer lokaliteten høyt på minst tre av fem parametre, og skal derfor vurderes som svært viktig (A-verdi) Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares utgangspunktet best under fri utvikling. Det kan imidlertid være aktuelt å gjenoppta slått på deler av arealet. Slåtteaktivitet bør ikke påvirke mengden viktige koninuitetsbærende strukturer som gamle trær, gadd og død ved. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

158 Vestre Lauvtjønna Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson og Torbjørn Høitomt den 13/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Vestre Lauvtjønna, en snau kilometer nord for hovedveien fra Mosvik til Leksvik. Berggrunnen i området består av biotittskifer, med overgang mot grønnstein og grønnskifer i sør. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utformingen gammel granskog i høyereliggende strøk. Eldre, til dels ganske dødvedrik granskog med mye hengelav. Lokaliteten er for det meste nordvendt, noe som skaper et ganske fuktig lokalklima. Skogen godt sjiktet og aldersspredningen er god, selv om det finnes få virkelig gamle trær. Det finnes ganske mye dødved i partier, mest i tidlige nedbrytningsstadier, men senere stadier er også representert. Det er innslag av noe bjørk som også inkluderer en del tørre høgstubber, et bra substrat for flere spesialiserte lav. Vegetasjonen er frisk, men ganske fattig, dominert av blåbær- og småbregnemark. Det finnes blant annet mye skrubbær. Artsmangfold: Det er påvist et ganske rikt mangfold av nokså sjeldne og kravfulle lav og vedboende sopp. På gadd av bjørk ble langnål Chaenotheca gracillima (NT) og dverggullnål C. brachypoda påvist. På eldre gran vokser store mengder gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT), gammelgranskål Pseudographis pinicola (NT) og sukkernål Chaenotheca subroscida. I rothalser og mellom røtter finnes huldrelav Gyalecta friesii (NT) ganske vanlig, mens den selvlysende mosen lysmose Schistostega pennata ble påvist i ett slik hulrom. På en enslig rogn vokser flere vrengearter Nephroma spp. og skrubbenever Lobaria scrobiculata. Granstokkjuke Phellinus chrysocoma ble funnet på en granlåg. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep, men både lokaliteten og området rundt er tydelig påvirket av tidligere tiders plukk- og gjennomhogster. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig gammelskogsområde på nordsiden av innsjøen Langen. Verdivurdering: Eldre granskog som oppnår middels verdi på alle parametre i henhold til nytt faktaark (2013) for denne naturtypen . Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

159 Steinmyrdalen Slåttemyr – Intermediær slåttemyr Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Steinmyrdalen, rett vest for Blomås i Mosvik og omfatter et myrdrag som strekker seg gjennom dalen. Lokaliteten grenser mot skog i alle retninger. Berggrunnen i området består av biotittskifer. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen slåttemyr med undernaturtypen intermediær slåttemyr. Lang og smal tidligere slått myr som følger dalen oppover. Innimellom finnes mindre areal med mer fast engmark, noe av dette kan trolig føres til NiN-naturtypen slåttemyrkant som er vurdert som kritisk truet (CR). Noen gran- og bjørketrær står spredt langs kantene. Vegetasjonen er rik med arter som breiull, gulstarr, tepperot, slåttestarr, ørevier, bjønnskjegg, stjernestarr, sveltull, dvergjamne, harerug, myrfiol, hengeaks, mjødurt, jåblom, trådstarr, fjelltisten og blåtopp. Myrtypen er trolig middelsrik fastmattemyr. Bunnsjiktet er rikt på basekrevende moser som myrstjernemose Campylium stellatum, grasmose Straminergon stramineum, myrfjør Helodium blandowii, brunmakkmose Scorpidium cossonii, rødmakkmose S. revolvens, myrgittermose Cinclidium stygium, saglommemose Fissidens adianthoides, fettmose Aneura pinguis, praktflik Leiocolea rutheana, gullmose Tomentypnum nitens, rosetorvmose Sphagnum warnstorfii, piperensermose Paludella squarosa og fjørtuffmose Palustriella decipiens. Andre arter torvmose Sphagnum spp. og sumpbroddmose Calliergonella cuspidata forekommer også vanlig. Artsmangfold: Utover et rikt utvalg med typiske, vidt utbredte rikmyrarter i gruppene moser og karplanter, ble det ikke registrert arter av interesse. Blomsterrike lokaliteter er generelt viktig for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Myra er svært lite preget av gjengroing og spor etter grøfing ble ikke sett. Noe lav vier har etablert seg noen steder. Noen gran- og bjørketrær står spredt langs kantene. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av viktige naturtyper i området omkring Bjørstadvatnet.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 26 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Verdivurdering: Ganske stor, relativt intakt slåttemyr uten funn av truete arter. I følge det foreløpige faktarket for slåttemyr (2013) skal lokaliteten derfor vurderes som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er ikke slått på mange år, men holder seg allikevel overraskende åpen. Det finnes likevel tydelige tegn på begynnende gjengroing og det beste for naturverdiene på sikt vil være å gjennoppta slåtten. Særlig viktig er dette for å bevare de engpregede kantarealene av avgrensningen. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

160 Åltjønna Ø Slåttemyr – Intermediær slåttemyr Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Åltjønna og Bjørstadvatnet, rett vest for Blomås i Mosvik og omfatter et lite myrdrag. Lokaliteten grenser mot skog i alle retninger. Berggrunnen i området består av biotittskifer. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen slåttemyr med undernaturtypen intermediær slåttemyr.. Liten, men velutviklet slåttemyr med forekomst av mange typiske rikmyrarter. Noen gran- og bjørketrær står spredt langs kantene. Vegetasjonen er rik med arter som breiull, gulstarr, tepperot, slåttestarr, ørevier, bjønnskjegg, stjernestarr, sveltull, dvergjamne, harerug, myrfiol, hengeaks, mjødurt, jåblom, trådstarr, fjelltisten og blåtopp. Myrtypen er trolig middelsrik fastmattemyr. Bunnsjiktet er rikt på basekrevende moser som myrstjernemose Campylium stellatum, grasmose Straminergon stramineum, myrfjør Helodium blandowii, brunmakkmose Scorpidium cossonii, rødmakkmose S. revolvens, myrgittermose Cinclidium stygium, saglommemose Fissidens adianthoides, fettmose Aneura pinguis, praktflik Leiocolea rutheana, gullmose Tomentypnum nitens, rosetorvmose Sphagnum warnstorfii, piperensermose Paludella squarosa og fjørtuffmose Palustriella decipiens. Andre arter torvmose Sphagnum spp. og sumpbroddmose Calliergonella cuspidata forekommer også vanlig. Artsmangfold: Utover et rikt utvalg med typiske, vidt utbredte rikmyrarter i gruppene moser og karplanter, ble det ikke registrert arter av interesse. Blomsterrike lokaliteter er generelt viktig for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Myra er svært lite preget av gjengroing og spor etter grøfing ble ikke sett. Noe lav vier har etablert seg noen steder. Noen gran- og bjørketrær står spredt langs kantene. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av viktige naturtyper i området omkring Bjørstadvatnet. Verdivurdering: Ganske liten, men velutviklet slåttemyr uten funn av truete arter. I følge det foreløpige faktarket for slåttemyr (2013) skal lokaliteten derfor vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er ikke slått på mange år, men holder seg allikevel overraskende åpen. Det finnes likevel tydelige tegn på begynnende gjengroing og det beste for naturverdiene på sikt vil være å gjennoppta slåtten. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

161 Steinmyrdalen V Rik barskog – Lågurtgranskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Inner-Bjørstadvatnet, rett vest for Blomås i Mosvik og omfatter et større areal med produktiv, ganske gammel lågurtgranskog. Lokaliteten grenser mot myr eller mer triviell skog i alle retninger. Berggrunnen i området består av biotittskifer. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik barskog med utformingen lågurtgranskog. Eldre, ganske ensaldret, produktiv grandominert skog på rik berggrunn. Noe innslag av rogn og selje oppe i den bratte lia i vest, samt noe gråor langs bekken i øst. Noen viktige strukturer i form av ganske nye læger (mest vindfellinger) og høgstubber finnes. Stedvis grunnlendt med oppstikkende berg og knauser. Vegetasjon av varierende rikhet. Jevnt over mye småbregnemark, men innslag av en del lågurtmark i tørre og grunnlendte deler. I rikere deler inngår arter som skogvikke, tveskjeggveronika, markjordbær og korsknapp. En del storkransmose finnes i bunnsjiktet. Artsmangfold: Det ble påvist noen kravfulle arter knyttet til høgstubber og gamle trær. På gadd av gråor og gran ble langnål Chaenotheca gracillima (NT) og dverggullnål C. brachypoda påvist. På eldre gran vokser stedvis en del gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT), skrukkelav Platismatia norvegica (NT) og sukkernål Chaenotheca subroscida. I rothalser finnes huldrelav Gyalecta friesii (NT) ganske vanlig. I tillegg er det et godt potensial for sjeldne og truete arter av jordboende sopp. En tilsvarende lokalitet ble kartlagt i en god sopperiode noen uker tidligere og her ble det funnet flere truete sopparter. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er lite påvirket av nyere inngrep, men er delvis plukkhogd i øst. Ellers er lokaliteten i tidligere tider tydelig påvirket av plukk- og gjennomhogster. Det grasdominerte feltsjiktet og nærheten til flere setre gjør det svært sannsynlig at deler av lokaliteten tidligere har blitt beitet. Det beiter fortsatt sau i området, men ikke i så stort omfang som i tidligere tider. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av viktige naturtyper i området omkring Bjørstadvatnet. Verdivurdering: I henhold til nytt faktaark for rik barskog (2013) oppnår lokaliteten middels verdi på parametrene artsmangfold, habitat- kvalitet, størrelse og påvirkning. Lokaliteten skal derfor vurderes som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

162 Bjørstadvatnet SØ Slåttemyr – Intermediær slåttemyr Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 27 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørøstsiden av Ytter-Bjørstadvatnet, rett sørvest for Blomås i Mosvik og omfatter et lite areal med intakt rikmyr/slåttemyr. Lokaliteten grenser mot vann eller skog i alle retninger. Berggrunnen i området består av biotittskifer. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen slåttemyr med undernaturtypen intermediær slåttemyr. Liten, men velutviklet slåttemyr med forekomst av mange typiske rikmyrarter. Noen gran- og bjørketrær står spredt langs kantene. Vegetasjonen er rik med arter som breiull, gulstarr, tepperot, slåttestarr, ørevier, bjønnskjegg, stjernestarr, sveltull, dvergjamne, harerug, myrfiol, hengeaks, mjødurt, jåblom, trådstarr, fjelltisten og blåtopp. Myrtypen er trolig middelsrik fastmattemyr. Bunnsjiktet er rikt på basekrevende moser som myrstjernemose Campylium stellatum, grasmose Straminergon stramineum, myrfjør Helodium blandowii, brunmakkmose Scorpidium cossonii, rødmakkmose S. revolvens, myrgittermose Cinclidium stygium, saglommemose Fissidens adianthoides, fettmose Aneura pinguis, gullmose Tomentypnum nitens, rosetorvmose Sphagnum warnstorfii og piperensermose Paludella squarosa. Andre arter torvmose Sphagnum spp. og sumpbroddmose Calliergonella cuspidata forekommer også vanlig. Artsmangfold: Utover et rikt utvalg med typiske, vidt utbredte rikmyrarter i gruppene moser og karplanter, ble det ikke registrert arter av interesse. Blomsterrike lokaliteter er generelt viktig for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Myra er svært lite preget av gjengroing og spor etter grøfing ble ikke sett. Noe lav vier har etablert seg noen steder. Noen gran- og bjørketrær står spredt langs kantene. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av viktige naturtyper i området omkring Bjørstadvatnet. Verdivurdering: Ganske liten, men velutviklet slåttemyr uten funn av truete arter. I følge det foreløpige faktarket for slåttemyr (2013) skal lokaliteten derfor vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er ikke slått på mange år, men holder seg allikevel overraskende åpen. Det finnes likevel tydelige tegn på begynnende gjengroing og det beste for naturverdiene på sikt vil være å gjennoppta slåtten. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

163 Sautjønna SV Rik sump- og kildeskog – Boreal kildeskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørøstsiden av Ytter-Bjørstadvatnet, rett sørvest for Blomås i Mosvik og omfatter et større mosaikkpreget areal med kildepåvirket og tørrere mark. Merk at kanskje så mye som halvparten av lokaliteten ikke har naturtypeverdi. Lokaliteten grenser mot vann eller mer triviell skog i alle retninger. Berggrunnen i området består av biotittskifer. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik sump- og kildeskog med utformingen boreal kildeskog. Ganske stort område med stor dekning av ganske rike vegetasjonstyper, særlig i tilknytning til myr- og kildedrag. Tørre deler av lokaliteten er fattigere. Grandominert skog og krattskog, for det meste halvåpen, ganske småvokst og ikke særlig gammel skog. Noe bjørk og andre boreale løvtrær inngår spredt. Noen gamle, sturende grantrær finnes på fuktig mark, men det er lite dødved. Det finnes en del rik kildeskogsmark med overganger mot fattigere sump- og kildeskogstyper og mot ulike myrtyper. Velutviklet boreal kildeskog finnes innimellom andre mindre interessante arealer i hele lokaliteten. Vegetasjonen i de delene med rik kildeskog er preget av høgstauder, men er også ganske rike på gras og starr. Artsmangfold: Det er ikke påvist sjeldne eller truete arter. Lokaliteten vil etter hvert kunne utvikle viktige strukturer som gamle trær og høgstubber, viktige substrater for blant annet lav. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep, men både lokaliteten og området rundt er tydelig påvirket av tidligere tiders plukk- og gjennomhogster. Det at skogen er så åpen som den er i dag, kan tyde på at det har blitt drevet utslått i disse produktive partiene, på samme måte som på flere myrer i regionen. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av viktige naturtyper i området omkring Bjørstadvatnet. Verdivurdering: Ganske stor og middels godt utviklet lokalitet som under noe tvil er plassert i naturtypen rik sump- og kildeskog. Det at alle rike myr-, eng- og sumparealer i utmarka er slått gjør klassifiseringen vanskelig, særlig der gjengroingen av det som tidligere trolig var åpen slåttemark har kommet langt. Slik situasjonen er i dag havner lokaliteten litt mellom to kategorier og oppnår ikke særlig høy verdi i noen av dem. I henhold til nytt faktaark for rik sump- og kildeskog oppnår lokaliteten lokal til middels verdi. Lokaliteten blir derfor vurdert som lokalt viktig (C/B-verdi) Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

164 Hamran Naturbeitemark – Fattig beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 16/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rundt gården Hamran langs Åsbygdvegen (Fv 192) sør for Mosvik i Inderøy kommune og omfatter et ganske stort areal med velavgrenset naturbeitemark. Berggrunnen i området består av biotittskifer. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen naturbeitemark med utformingen fattig beiteeng. Stort beitemark-kompleks med variert topografi. Lokaliteten er spredt tresatt med enkelttrær eller små klynger. Vanlige treslag er bjørk, gran, osp og selje. Noe einer finnes spredt i busksjiktet. I tørre og bratte partier finnes et relativt rikt utvalg av naturengarter som gulaks, marikåpe sp., blåklokke, prestekrage, ryllik, bleikstarr, tiriltunge, følblom, engkvein, kvitkløver, hårsveve, legeveronika, smalkjempe, blåfjær, vanlig arve, gjeldkarve og firkantperikum, Bunnsjiktet domineres av engkransmose, men litt granmose og storkransmose finnes spredt. Det er et noe større innslag av nitrofile arter i fuktige deler av beitemarka. Artsmangfold: Det ble søkt litt etter typiske arter sopp og moser og det ble påvist noen arter med svak signalverdi. Krittvokssopp Hygrocybe virginena, engvokssopp H. pratensis, svartdugget vokssopp H. phaeococcinea og honningvokssopp H. reidii ble alle påvist i lokaliteten. Av moser ble rosettgaffelmose Riccia sorocarpa og aurflik Lophozia bicrenata funnet på åpen ganske baserik jord i tråkkspor etter storfe. På noen store

- BioFokus-rapport 2015-9, side 28 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 - ospetrær helt nord i lokaliteten vokser skrubbenever Lobaraia scrobiculata, vanlig blåfiltlav Degelia plumbea, vrenger Nephroma spp., brun blæreglye Collema nigrescens tønnebustehette Orthotrichum striatum og krusgullhette Ulota crispa. På steiner under disse trærene vokser mye sigdknausing Grimmia hartmannii. Bruk tilstand og påvirkning: I følge grunneier er ikke lokaliteten tilført kunstig gjødsel de siste 15-20 år. Før det ble det tilført litt gjødsel der mang kom til med traktor. I dag er hele lokaliteten gjerdet inn som storfebeite og beitetrykket er for det meste godt. Det er noe tråkkskader i partier, men ikke verre enn at det bare er positivt i forhold til etablering av konkurransesvake moser og karplanter. Noe areal med ganske nylig ryddet skog inngår i lokaliteten. Ei kraftlinje krysser gjennom lokaliteten. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i en rekke med interssante lokaliteter med naturbeitemark tilknyttet i kulturlandskapet i denne delen av Mosvik. Verdivurdering: Stor og velhevdet naturbeitemark der flere partier har godt innslag av naturengarter. Fuktige deler imidlertid dominert av mer nitrofile arter. Det er heller ikke påvist særlig sjeldne eller truete arter, men det er potensial for sjeldne beitemarkssopp i de minst gjødslete delene. I henhold til nytt faktark for typen (2013) oppnår lokaliteten litt varierende verdi på ulike parametre. Totalt sett blir lokaliteten vurdert som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør beites som i dag. Det bør ikke tilføres gjødsel utover det beitedyrene bidrar med. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

165 Skavlen Naturbeitemark – Fattig beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 16/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved gården Skavlen langs Åsbygdvegen (Fv 192) sør for Mosvik i Inderøy kommune og omfatter et ganske stort areal med velavgrenset naturbeitemark. Berggrunnen i området består av biotittskifer. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen naturbeitemark med utformingen fattig beiteeng. Lokaliteten er spredt tresatt med enkelttrær eller små klynger. Dette er for det meste unge trær av bjørk og osp. I tørre og bratte partier finnes et relativt rikt utvalg av naturengarter som gulaks, marikåpe sp., blåklokke, prestekrage, ryllik, bleikstarr, tiriltunge, følblom, engkvein, kvitkløver, hårsveve, legeveronika, smalkjempe, blåfjær, vanlig arve, gjeldkarve og firkantperikum, Bunnsjiktet domineres av engkransmose. Litt innslag av nitrofile arter i fuktige partier og der dyrene oppholder seg mest. Spredte sølvbunketuer finnes. Artsmangfold: Lokaliteten virker bra for beitemarkssopp, men bare kjeglevokssopp Hygrocype pratensis ble påvist under kartleggingen. En kartlegging i en bedre periode for sopp vill trolig å fanget opp flere arter i denne gruppa. I det bratteste partiene finnes en del naken jord i tråkk og ved steiner. På slike flekker ble de noe basekrevende artene engtustmose Tortula modica og doggmose Pseudephemerum nitidum påvist. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av sau og hevdtrykket ser ut til å være passelig. Det er noe tråkkskader i partier, men ikke verre enn at det bare er positivt i forhold til etablering av konkurransesvake moser og karplanter. Ei kraftlinje krysser gjennom lokaliteten. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i en rekke med interssante lokaliteter med naturbeitemark tilknyttet i kulturlandskapet i denne delen av Mosvik. Verdivurdering: Ganske stor og velhevdet naturbeitemark der flere partier har godt innslag av naturengarter. Det er imidlertid ikke på sjeldne eller truete arter, selv om det helt klart er potsensial for slike. Lokaliteten oppnår lokal til middels verdi på de ulike parametrene i henhold til nytt faktaark for typen (2013) og blir vurdert som viktig til lokalt viktig (B/C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør beites som i dag. Det bør ikke tilføres gjødsel utover det beitedyrene bidrar med. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

166 Langaunet Naturbeitemark – Fattig beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 16/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ovenfor gården Langaunet langs Åsbygdvegen (Fv 192) sør for Mosvik i Inderøy kommune og omfatter et ganske stort areal med velavgrenset naturbeitemark. Berggrunnen i området består av biotittskifer. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen naturbeitemark med utformingen fattig beiteeng. Lokaliteten er spredt tresatt med enkelttrær eller små klynger. Dette er for det meste unge trær av bjørk og gran. Stedvis finnes et ganske velutviklet busksjikt med einer og roser. I store deler av lokaliteten finnes et relativt rikt utvalg av naturengarter som gulaks, marikåpe sp., blåklokke, prestekrage, ryllik, bleikstarr, tiriltunge, følblom, engkvein, kvitkløver, hårsveve, legeveronika, smalkjempe, blåfjær, vanlig arve, gjeldkarve og firkantperikum. I tillegg finnes gulmaure, hvitmaure, rødknapp og markjordbær spredt. Deler av lokaliteten er i tillegg ganske rik på lyng. Bunnsjiktet domineres av engkransmose. Litt innslag av nitrofile arter i fuktige partier og der dyrene oppholder seg mest. Artsmangfold: Det er påvist et lite knippe vanlige arter beitemarkssopp og i en god soppsesong vil det nok være mulig å finne flere arter innen denne gruppa. Blomsterrike lokaliteter er generelt viktig for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: I følge grunneier er lokaliteten ikke gjødslet siste 50 år, noe det høye innslaget av naturengarter og lyng også bærer tyder på. I dag beites lokaliteten av sau, men beitetrykket, er i hvert fall i deler av lokaliteten, litt lavt. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i en rekke med interssante lokaliteter med naturbeitemark tilknyttet i kulturlandskapet i denne delen av Mosvik. Verdivurdering: Ganske stor naturbeitemark med et rikt utvalg av naturengarter. Lokaliteten oppnår middels verdi på minst fire av parametrene i henhold til nytt faktaark for typen (2013) og blir vurdert som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør beites som i dag eller kanskje litt mer intensivt i perioder sent på sesongen. Det bør ikke tilføres gjødsel utover det beitedyrene bidrar med. Noe gran kan med fordel ryddes for å unngå gjengroing. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 29 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

167 Øvre Sundset Naturbeitemark – Lågurtbeiteeng Verdi: A Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 16/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ovenfor gården Øvre Sundset, langs Sundsetveien som går inn til Blomås, sør for Mosvik i Inderøy kommune og omfatter et ganske stort areal med velavgrenset naturbeitemark. Beitemarka er veldrenert, relativt tørr og har flere oppstikkende, baserike knauser. Lokaliteten grenser mot skog og gjødslet kunstmark. Berggrunnen består av grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratofyr. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen naturbeitemark med utformingen lågurtbeiteeng. Grunnlendt og tørr naturbeitemark med mange oppstikkende bergknauser. Det finnes et stedvis ganske velutviklet busksjikt med einer. Høyt innslag av naturengarter som gjeldkarve, tiriltunge, prestekrage, aurikkelsveve, ryllik, gulmaure, blåklokke, engsmelle, marikåpe sp., smalkjempe, legeveronika, fjellrapp, øyentrøst, følblom, blåfjær, gulaks, sandarve, blåknapp og finnskjegg. Bunnsjiktet er dominert av engkransmose Rhytidiadelphus squarosus, men basekrevende arter som rødfotmose Bryoerythrophyllum recurvirostrum, putevrimose Tortella tortuosa, storbust Ditrichum flexicaule og granmose Abietinella abietina finnes i tilknytning til grunnlendte områder. Artsmangfold: Det er påvist et rikt utvalg beitemarkssopp på lokaliteten med mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda (VU) og rødskivevokssopp H. quieta (NT) som de mest interessante. I tillegg ble artene krittvokssopp H. virginea, engvokssopp H. pratensis, honningvokssopp H. reidii, mønjevokssopp H. coccinea, skarlagenvokssopp H. punicea, gul vokssopp, H. chlorophana, kjeglevokssopp H. conica, papegøyevokssopp H. psitticana og sjør vokssopp H. ceracea påvist. Det er et videre potensial for sjeldne og truete beitemarkssopp i andre slekter. Av moser ble rosettgaffelmose Riccia sorocarpa og engtustmose Tortula modica påvist på naken jord rundt oppstikkende skiferberg. Blomsterrike lokaliteter er generelt viktig for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet og er i god hevd. Det er en viss gjødselpåvirkning i fuktige søkk, noe som ikke er lett å unngå i ei naturbeitemark. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i en rekke med interssante lokaliteter med naturbeitemark tilknyttet i kulturlandskapet i denne delen av Mosvik. Verdivurdering: Ganske stor, velhevdet naturbeitemark med god tilstand, der den sentrale delen er svært artsrik. Lokaliteten oppnår høy verdi på tre av seks parametrene i henhold til nytt faktaark for typen (2013) og blir vurdert som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør beites som i dag eller kanskje litt mer intensivt i perioder sent på sesongen. Det bør ikke tilføres gjødsel utover det beitedyrene bidrar med. Gran som kommer opp bør ryddes. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

168 Nedre Sundset S Naturbeitemark – Lågurtbeiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved gården Nedre Sundset, langs Sundsetveien som går inn til Blomås, sør for Mosvik i Inderøy kommune og omfatter et mindre areal med velavgrenset naturbeitemark. Beitemarka er østvendt, veldrenert, relativt tørr og har noen oppstikkende, baserike knauser. Lokaliteten grenser mot skog i sør, og ellers mot vei eller annen innmark. Berggrunnen består av grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratofyr. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen naturbeitemark med utformingen lågurtbeiteeng. Til dels grunnlendt og ganske tørr naturbeitemark i ganske bratt terreng. Deler av lokalitenen har et ganske høyt innslag av naturengarter som marikåpe sp., engkvein, gulaks, følblom, blåklokke, ryllik, aurikkelsveve, rødknapp, gulmaure, hvitmaure, prestekrage, smalkjempe, legeveronika, titiltunge og gjeldkarve. Det finnes en del krattskog med gråor, roser og litt hassel i beitemarka. Deler av lokaliteten, særlig i flate partier øverst, er mer dominert av nitrofile arter. Artsmangfold: Det ble søkt etter beitemarkssopp, men utvalget er ikke på langt nær så bra som den nærliggende lokaliteten ved Øvre Sundset. Engvokssopp Hygrocybe pratensis og svartdugget vokssopp H. phaeococcinea ble påvist. Blomsterrike lokaliteter er generelt viktig for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er beitet av storfe og er ved middels god hevd. Deler av lokaliteten ser ut til å være gjødslet. Særlig i øvre del ser det ut til at det er gjødslet der man kan komme til med traktor. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i en rekke med interssante lokaliteter med naturbeitemark tilknyttet i kulturlandskapet i denne delen av Mosvik. Verdivurdering: Ganske lite areal med naturbeitemark på rik berggrunn. Lokaliteten er ved middels god hevd, men er stedvis noe påvirket av gjødsel. Lokaliteten oppnår lokal til middels verdi på de ulike parametrene i henhold til nytt faktaark for typen (2013) og blir vurdert som viktig til lokalt viktig (B/C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør beites som i dag, men helst litt mer intensivt i perioder sent på sesongen. Det bør ikke tilføres gjødsel utover det beitedyrene bidrar med. Pass på at krattskog ikke brer ytterligere om seg. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

169 Nedre Sundset N Naturbeitemark – Lågurtbeiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved gården Nedre Sundset, langs Sundsetveien som går inn til Blomås, sør for Mosvik i Inderøy kommune og omfatter et middels stort areal med velavgrenset naturbeitemark. Beitemarka er østvendt, veldrenert, relativt tørr og er stedvis ganske grunnlendt. Lokaliteten grenser mot skog og mer gjødselpåvirket beitemark. Berggrunnen består av grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratofyr. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998).

- BioFokus-rapport 2015-9, side 30 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen naturbeitemark med utformingen lågurtbeiteeng. Til dels grunnlendt og ganske tørr naturbeitemark i ganske bratt terreng. Deler av lokalitenen har innslag av naturengarter, men store deler av lokaliteten er ganske sterkt påvirket av gjødsel fra beitedyr og kanskje også annen tilført gjødsel. Nitrofile arter som brennelse og hundegras forekommer ganske rikelig i partier. På naturengflekkene som særlig befinner seg i øvre del av lokaliteten finnes arter som marikåpe sp., engkvein, gulaks, følblom, blåklokke, ryllik, aurikkelsveve, rødknapp, gulmaure, hvitmaure, prestekrage, smalkjempe, legeveronika, titiltunge og gjeldkarve. Noe hegg og rogn står spredt i beitemarka. Artsmangfold: Det er ikke påvist sjeldne eller på noen annen måte særlig interessante arter i lokaliteten. Det er et visst potensial for beitemarkssopp, men store deler av lokaliteten er trolig for sterkt påvirket av gjødsel. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av storfe og gjødseleffekten fra dyrene, kombindert med tilført gjødsel, har gjodt at store deler av lokaliteten preges av mye nitrofile arter. Det finnes også noe mer tråkkskader enn det som er ønskelig. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i en rekke med interssante lokaliteter med naturbeitemark tilknyttet i kulturlandskapet i denne delen av Mosvik. Verdivurdering: Ganske stor, men noe gjødselpåvirket lokalitet i relativt god, men litt for sterkt hevd. Det finnes allikevel flekker med fin natureng innimellom. Lokaliteten oppnår lokal verdi på de fleste parametrene i henhold til nytt faktaark for typen (2013) og blir vurdert soml lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør beites som i dag eller helst med litt svakere beitetrykk. Det bør ikke tilføres gjødsel ut over det dyrene selv produserer. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

170 Dalshaugen NV Rik edellauvskog – Rasmark-almeskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte, sørvendte lia mellom Nakkstad og Dalshaugen i Mosvik og omfatter et rikt, skogkledd areal innimellom beitemark og annen kulturmark. Berggrunnen består av grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratofyr. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (NB) og i overgangen mellom klart og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O2/O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med utformingene rasmark-almeskog og lågurt-hasselkratt. Noe areal med boreonemonal, rik blandingsskog i lavlandet inngår også i mosaikken. Nedre deler av lokaliteten er svært bratt, delvis skrenter og knauser, delvis stabilisert rasmark. Alm dominerer tresjiktet her, men bjørk, gran, hassel og rogn inngår. Karplantedekket er sparsomt på grunn av ustabil mark, men arter som skogsalat, skogvikke, sveve sp., bergmynte, stankstorkenebb, blåklokke og mørkkongslys ble nortert. På de rike bergene finnes kalkraggmose Anomodon viticulosus, piskraggmose A. attenuatus, holemose Taxiphyllum wissgrillii, almeteppemose Porella platyphylla, krypsilkemose Homalothecium serecium, ryemose Antitrichia curtipendula, ekornmose Leucodon sciuroides, rottehalemose Isothechium alopecuroides, putevrimose Tortella tortuosa og putehårstjerne Syntrichia ruralis. Ovenfor det bratte partiet flater det noe ut. Her er det mindre alm og mer bjørk, gran, hassel og rogn. Opp mot Nakkstad finnes nok et bratt parti med dominans av alm og hassel. Skogen i hele lokaliteten er gjennomgående ganske ung og står delvis på gjenngrodd kulturmark. Overganger mot åpen beitemark minner om hagemark. Det finnes en del dødved av alle treslag, men det er mest små dimensjoner i tidlige nedbrytningsstadier. Artsmangfold: Siden skogen er ganske ung, er potensialet for sjeldne og kravfulle arter ganske lavt. Almelav Gyalecata ulmi (NT) ble imidlertid funnet på en gammel almesokkel i den bratte lia nederst mot Dalshaugen. Om lokaliteten får stå i fred vil det etter hvert utvikle seg et godt potensial for blant annet dødvedarter knyttet til alm og hassel. Bruk tilstand og påvirkning: Ganske ung skog som delvis er sterkt beitepåvirket. Det er ikke observert nye hogstinngrep i lokaliteten, bortsett fra uttak av noen enkelttrær akkurat på grensa til lokaliteten ned mot Dalshaugen. En del nye og gamle gjerder, samt en turvei/traktorvei finnes i lokaliteten. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er omkranset av et kulturlandskap som trolig kan inneholde verdier knyttet til flere ulike naturtyper, men som ikke er kartlagt ennå. Verdivurdering: Ganske liten, men relativt velutviklet lokalitet med rik edelløvskog i en region der typen ikke er veldig vanlig. Lokaliteten oppnår middels verdi på de fleste parametrene i henhold til nytt faktaark for typen (2013) og blir vurdert som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares og utvikles best gjennom fri utvikling. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

171 Mossa (bekkekløft) Bekkekløft og bergvegg – Bekkekløft Verdi: A Areal : daa Innledning: Lokaliteten er nykartlagt av BioFokus ved Jon T. Klepsland i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett vest for Mosvik sentrum og omfatter den delen av bekkekløften langs Mossa-vassdraget hvor det fremdeles gjenstår noe gammelskog. Bekkekløften har en asymmetrisk profil med steile bergvegger og rasmark på nordsiden (sørvendt), og mer jevnt hellende (men likevel bratt) og noenlunde heldekkende vegetert på sørsiden (nordvendt). Sørsiden er totalt uthogd og erstattet med tilnærmet monokultur av gran og er derfor utelatt fra avgrensingen (dalsidens nederste del er likevel inkludert pga spesielt fuktig bekkekløftklima). Avgrensingen følger ellers i stor grad bekkekløfttopografien, men avgrenses i øst og vest av yngre og/eller mer hogstpåvirket skog. Berggrunnen består av fyllitt eller glimmerskifer. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Av prioriterte naturtyper inngår (foruten bekkekløft) ganske store areal med rik blandingsskog (sørboreal utforming) og gråor-heggeskog (dels flompåvirket). Deler av den rike blandingsskogen har preg av rik edelløvskog (rasmarks- almeskog) og stedvis også av boreal regnskog på grunn av stabilt høy luftfuktighet og innslag av typiske arter for miljøet. Vegetasjonen veksler mellom næringskrevende bregne-staude-vegetasjon typisk for gråor-heggeskog nær dalbunnen, rikere staude-lågurt-typer tilknyttet varmere blandingsskoger og edelløvskog oppe i dalsiden, parti med rasmarks- og bergveggmiljø, og helt øverst på kløftebrinken ovenfor bergveggene er det fattig lyngskog.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 31 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Artsmangfold: Nede i kløfta domineres tresjiktet av gran og gråor. Oppå kløftebrinken er det gran og furu. Rike parti av kløfta har f.ø. stor treslagsvariasjon med også bjørk, hegg, rogn, selje, alm (NT) og osp. Feltsjiktet har en viss dominans av relativt næringskrevende arter som strutseving, ormetelg, skogburkne, mjødurt, bringebær, skogstjerneblom, hestehov, sølvbunke og hundekveke. Ellers inngår bl.a. gjøksyre, maigull, tveskjeggveronika, enghumleblom, kratthumleblom, sløke, tyrihjelm, turt, skogstorkenebb, skogfiol, skogsvinerot, markjordbær, blåveis, vårerteknapp, trollbær, trollurt, hengeaks, lundrapp. Langs elva inngår bl.a. dvergjamne, blåkoll og hvitmaure. Av krevende kryptogamer er det spesielt verdt å fremheve funn av praktdoggnål (EN) på gammel alm, og god forekomst av trådragg (VU) på gran. Av andre noenlunde krevende gammelskogsarter nevnes gubbeskjegg (NT), rustdoggnål (NT), langnål (NT), dverggullnål, lungenever, Plectocarpon lichenum, kystårenever, brun blæreglye, Bacidia beckhausii, Bacidia rubella, Mycobilimbia epixanthoides, Catinaria atropurpurea og Lecidea erythrophaea. Bruk tilstand og påvirkning: Også innenfor avgrensingen inngår striper og felt med ungskog etter hogst. Mesteparten av arealet er likevel gammelskog med relativt velutviklet naturskogsstruktur. Øvre alder for både gran og alm er ca 150 år. Største gran er ca 55 cm dbh, mens alm og gråor er inntil 40-45 cm dbh. De eldste almene har utviklet grov barkstruktur og antydning til stammehulheter. Dødvedelementer opptrer sparsomt til ganske frekvent. Grøvre læger opptrer sparsomt og da kun som relativt ferske læger av gran og gråor. Kontinuiteten i død ved er svak til moderat. Oppå kløftebrinken er barskogen ca 150-200 år og det inngår enkelte furu på ca 300 år samt spredte furugadd. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Markert bekkekløft med ganske kalkrik berggrunn og stedvis rik karplanteflora og stor treslagsvariasjon. Skogen er til dels gammel og har velutviklet naturskogsstruktur med innslag av gammel alm samt død ved av ulike treslag. Bekkekløfttopografien i kombinasjon med ganske stort vassdrag gjør at skogklimaet er fuktig, og i kombinasjon med de nevnte egenskaper/kvaliteter gir dette grunnlag for ganske høyt artsmangfold. Flere krevende og til dels sjeldne arter er også påvist. Lokaliteten vurderes derfor som svært viktig. Skjøtsel og hensyn: For å ivareta og utvikle naturverdiene bør lokaliteten avsettes til fri utvikling uten inngrep. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

172 Skjærvika Kalkbarskog – Tørr kalkgranskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansoon, Tom Hellik Hofton og Torbjørn Høitomt den 12/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS- registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Lokaliteten er tidligere registrert med BN-nummer (BN00027084), av Dag Inge Øien i juli 2005. Avgrensning og beskrivelse er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte, østvendte lia ved Skjærvika på østsiden av Mosvik og omfatter et rikt, skogkledd areal som heller ned mot fjorden. Bergrunnen består av grågrønn fyllitt og gråvakke og løsmassene er stedseget forvitringsmateriale. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone og i overgangen mellom klart og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O2/O1) (Moen 1998). Den yngre skogen nord for Skjærvika er fjernet fra tidligere naturtypeavgrensning, mens lokaliteten er utvidet vest- og sørvestover på grunnlag av at det også her er rik bakkevegetasjon og eldre skog. Lokaliteten overlapper delvis med en MiS-figur med livsmiljøene gamle trær og rik bakkevegetasjon. BioFokus har valgt å inkludere de indre delene av lokaliteten på grunnlag av at det er samme type bergrunn, løsmasser og skogtilstand. Miljøkvalitetene vurderes å være høyere i østre del, men disse risikerer å forringes ved tiltak i vest og sør. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Skogen er kartlagt som kalkbarskog med utformingen tørr kalkgranskog. Det er en bratt og østvendt skogsli og grunn dalgang. Nedre deler av lokaliteten er svært bratt, delvis skrenter og knauser, delvis stabilisert rasmark. Tresjiktet er grandominert, med innslag av løvtrær, særlig ned mot veien. Granskogen er eldre, men det er ikke gammelskog med mye død ved. Granskogen har stort innslag av kravfulle karplanter som kalktelg (Gymnocarpium robertianum), grønnburkne (Asplenium viride), myske (Galium odoratum) og raudflangre (Epipactis atrorubens). Elles er blåveis, markjordbær, fagerperikum, bergskrinneblom, trollbær og taggbregne vanlige. Artsmangfold: Flere karplanter som indikerer svært rik bakke. Marken er ustabil og det ble ikke gjort funn av kallsopper ved befaring i august. Det er større potensial for slike sopper på noe mer stabil mark lenger vest i lokaliteten. Gammelgranlav ble registert på grov gran. Granklubbesopp (Clavariadelphus truncatus), som er en typisk art for rike barskoger, ble også funnet. En liten basekrevende mose; holeblygmose (Seligeria donniana) ble registrert på en liten bergvegg. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er eldre til gammel, men det er ikke store mengder død ved. Skogen har trolig vært gjennomhogd. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Det er flere rike og gamle skogtyper kartlagt i området, særlig i Skavdalen i nord. Dette gir arter avhengige av slike forhold et større totalareal, noe som teller positivt. Arter som sprer seg lengre avstand vurderes å kunne bruke hele det fragmenterte arealet med rik og eldre-gammel skog i nærområdet. Avgrensningen er imidlertid omkranset av yngre skog og dette gjør det vanskelig for arter som sprer seg kun korte avstand å utnytte hele dette arealet. Verdivurdering: Kalkkrevende arter er vanlig forekommende og det er velutviklede habitatkvaliteter med baserike berg i dagen. Lokaliteten er stor og det er lite påvirkning i nyere tid (men trolig gjennomhogd). Det ble ikke gjort funn av rødlistearter og lokaliteten vurderes med dagens kunnskap som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i lokaliteten vil ivaretas og utvikles best ved å unngå hogst i hele lokaliteten. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

173 Laukaunet Rik edellauvskog – Gråor-almeskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Mosvik/Inderøy sommeren 2011. Området ble besøkt av BioFokus v/Øivind Gammelmo 22. juni 2011. Lokaliteten ble også delvis befart av BioFokus v/Torbjørn Høitomt og Ulrika Jansson 13. august 2013 i forbindelse med skogkartlegging i Inderøy kommune. Skogkartleggingen er gjort i et samarbeidsprosjekt mellom Allskog som har kartlagt MiS og BioFokus som har kartlagt naturtyper. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS- registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Lokaliteten er tidligere kartlagt av Dag Inge Øien 1. juli 2005. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter de frodige lisidene ned mot fjorden, øst for gården Laukaunet i Inderøy kommune (tidl. Mosvik kommune). Det finnes mye berg i dagen med hyller av forvitringsmasser. Bergrunnen består av grønnstein og grønnskifer. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Avgrensingen omfatter flere MiS-figurer som ligger tett sammen. Dette avviket skyldes at naturtypen er avgrenset som én stor enhet da de biologiske verdiene ikke lar seg dele opp i mindre enheter, men er begunstiget av én stor lokalitet.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 32 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er ført til “rik edelløvskog” (F01) med utformingen “gråor-almeskog” (F0106). Skogen er en blandingsskog med alm, hassel, gran og hengebjørk. Edelløvtrærne er vanligst i sør og avtar i mengde nordover. Vegetasjonen har lågurtpreg og det finnes også rester av gjengrodd kulturmark i lokaliteten. I futkigere partier dominerer høystaudeskog. Det finnes en del bergkanter, skrenter og rasmarker i lokaliteten, spesielt ned mot sjøen i øst. Det finnes godt med død ved og eldre løvtrær i hele lokaliteten. Artsmangfold: Rødlisteartene alm (NT), bleikdoggnål (NT) og kalkskeimose (NT) er registrert i lokaliteten. I tillegg ble følgende arter registrert i forbindelse med kartleggingen: ospelundmose, einstape, taggbregne, gran, einer, selje, bjørk, hassel, tyrihjelm, trollbær, hvitveis, blåveis, lundkarse, bitterbergknapp, markjordbær, kratthumleblom, rogn, stankstorkenebb, skogstorkenebb, bergmynte, skogsvinerot, revebjelle, tveskjeggveronika, legeveronika, storklokke, ryllik, turt, haremat, skogsalat, myske, skogmarihand, stortveblad, hengeaks, filthinnelav, kystårenever, dverggullnål, gullnål, kalkraggmose, glansmose, krypsilkemose, holemose, revemose og almeteppemose. Bruk tilstand og påvirkning: Edelløvskog i blanding med lågurtprega barskog/boreal løvskog. Det finnes godt med død ved i forskjellige nedbrytningsstadier i tillegg til flere store gamle edelløvtrær. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med nærliggende naturtyper. Verdivurdering: Dette er et større område med rik edelløvskog, noe som er uvanlig så langt nord. Skogen er velutviklet og den inneholder flere regionalt sjeldne arter. Området generelt er artsrikt. Det finnes godt med død ved i forskjellige nedbrytningsstadier av både løv- og bartrær i lokaliteten. Sjiktingen er god og det finnes gamle grove trær spredt i området. Lokaliteten gis B-verdi (Viktig). Verdien samsvarer godt med verdiene på MiS-figurene som i all hovedsak har B-verdier (noen få C-verdier forekommer i ytterkantene). Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene ivaretas og utvikles best ved fri utvikling. Forsiktig fjerning av plantet gran kan gjøres. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

174 Tomtjønna Ø Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson den 13/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innenfor et prøveområde i naturtype-MiS-prosjektet og ligger mellom Kattmagalona og Mosvikveien og utgjørs av et småkupert fattig skog-myr landskap. Lokaliteten avgrenses i sør av myr og ungskog, i øst av et mindre vassdrag og i nord mot mer furudominert skog. Avgrensningen mot nord er mer gradvis, men de tørrere furudominerte kollene er ikke inkludert i avgrensningen. Det er ikke tegnet MiS-figurer innenfor lokaliteten. Berggrunnen i området består av grågrønn fylitt med overgang mot grønnstein og grønnskifer i nord, løsmassene er morene og litt torv i sør. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk. Eldre, glissen granskog med relativt lite død ved, og det som finnes er først og fremst i tidlige nedbrytningsstadier. Skogen er grandominert med innslag av bjørk og furu. I vestre del blir skogen furudominert, med innslag av gran og løv. Et smalt myrdrag krysser lokaliteten i vest. I øst går det et smalt myrdrag som deler lokaliteten i en nordlig og sydlig del. I kanten til myrdraget er det flere grove graner med bred rotbasis. Lokaliteten er for det meste sørvendt, men det finnes nordvendte partier med et ganske fuktig lokalklima. Småmosaikken med flere myrdrag gir også et generelt fuktig lokalklima. Vegetasjonen er tørr til frisk, men fattig, dominert av blåbær- og lyngskog. Artsmangfold: Ved rotbasis av grove graner finnes huldrelav Gyalecta friesii (NT) og på lave grangreiner vokser skrukkelav Platismatia norvegica. Høyere opp i trekronene vokser gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT), stedvis riklig. På en granlåg ble granhvitkjuke Antrodia heteromorpha registrert. Det var rikelige funn av vanlige knappenålslaver på grantrærne. I myrdraget vokser gulstarr og ljåblom sammen med mye tepperot og blåtopp. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er godt sjiktet og aldersspredningen er god, selv om det finnes få virkelig gamle trær. Grantrærne måler ca 20-30 cm i brysthøydediameter, men enkelte er 40-50 cm. Furutrærne måler 20-40 cm, mens løvtrærne er maks 20 cm. Det finnes enkelte høystubber av bjørk og spredt med granlæger (rundt 5 nøkkelelementer / daa). Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep, men både lokaliteten og området rundt er tydelig påvirket av tidligere tiders plukk- og gjennomhogster. Myrene i området har trolig vært slått, men gror sakte igjen. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig gammelskogsområde på nordsiden av innsjøen Langen. Verdivurdering: Skogen er eldre til gammel med fuktig lokalklima. Det er relativt beskjedent med nøkkelelementer (ca 5 /daa) og skogen har vært gjennomhogd. Det er funn av 2 NT-arter (huldrelav og gubbeskjegg) og potensial å finne flere. Det er lite sannsynlig å finne høyt rødlistede arter i lokaliteten. Lokaliteten er stor (nesten 23 daa). På basis av skogtilstand , artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i området vil ivaretas og utvikles best ved å unngå hogst. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

175 Langen NØ Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson den 13/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innenfor et prøveområde i naturtype-MiS-prosjektet og ligger i en skrent rett nord for østre del av Langen. Lokaliteten avgrenses i øst av en hogstflate og i nord av åpnere furudominert skog. Østre delen av lokaliteten overlapper med en stor MiS-figur med livsmiljøet gamle trær. Avviket i avgrensning begrunnes med at biologisk sett halvgamle trær alene ikke alltid er nok for å avgrense en naturtype etter DN Håndbok 13. Storparten av MiS-fuguren består av eldre glissen furuskog i mosaikk med myr. Her står enkelte gamle furutrær som fikk stå igjen etter tidligere gjennomhogst, men ikke tilstrekkelig mye nøkkelelementer for å kvalifisere som gammel furuskog etter DN Håndbok 13. Berggrunnen i området består av grågrønn fyllit med overgang mot grønnstein og grønnskifer og løsmassene er morenemateriale. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk. Eldre, glissen granskog i bratt skrent ned mot Langen. Skogen er grandominert med innslag av bjørk og furu. I vestre del flater terrenget ut noe. I skrenten er det flere grove graner med grov rotbasis. Lokaliteten er sørvendt, men nærheten til Langen gir skogen et ganske fuktig lokalklima. Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog, stedvis med mye skrubbær.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 33 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Artsmangfold: Ved rotbasis av grove graner finnes huldrelav Gyalecta friesii (NT) og på lave grangreier vokser skrukkelav Platismatia norvegica. Høyere opp i trekronene vokser gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT). Brunkjøttbukkesopp Cortinarius traganus vokser på bakken. Det er rikelig med korallaver Sphaerophorus spp. på bergveggene. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er godt sjiktet og aldersspredningen er god, selv om det finnes få virkelig gamle trær. Grantrærne måler ca 20-30 cm i brysthøydediameter, men enkelte er 40-50 cm. Det finnes enkelte høystubber av bjørk og spredt med granlæger (rundt 5 nøkkelelementer / daa). Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep, men både lokaliteten og området rundt er tydelig påvirket av tidligere tiders plukk- og gjennomhogster. Rett øst for lokaliteten er en ny hogstflate. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig gammelskogsområde på nordsiden av innsjøen Langen. Verdivurdering: Skogen er eldre til gammel med fuktig lokalklima. Det er relativt beskjedent med nøkkelelementer (ca 5 /daa) og skogen har vært gjennomhogd. Det er funn av 2 NT-arter (huldrelav og gubbeskjegg) og potensial å finne flere. Det er lite sannsynlig å finne høyt rødlistede arter i lokaliteten. Lokaliteten er relativ liten (9 daa). På basis av skogtilstand, artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i området vil ivaretas og utvikles best ved å unngå hogst. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

176 Tomtjønna N Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson og Torbjørn Høitomt den 13/8-2013 og av Ulrika Jansson den 22/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innenfor et prøveområde i naturtype-MiS-prosjektet og utgjørs av to koller nord for Tomtjønna og øst for Austre Lauvtjønna. Lokaliteten avgrenses i nord av en vei og i alle andre retninger av myr. Lokaliteten har godt overlapp med en MiS-figur med livsmiljøet hengelav. Berggrunnen i området består av grågrønn fyllit med overgang mot grønnstein og grønnskifer og løsmassene består av morenemateriale. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk. Eldre, glissen granskog på to koller omkranset av myr og vann. Skogen er grandominert med innslag av bjørk og furu. Særlig nordvendte deler har ganske fuktig lokalklima, mens kollepartiene preges av mer lys. Grove graner med grov rotbasis står særlig i skråninger ned mot myrer og vann. Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog. Artsmangfold: Det er store mengder gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) på de lyse kollepartiene. Ved rotbasis av grove graner finnes huldrelav Gyalecta friesii (NT), særlig i nordskrenter og på lave grangreier vokser skrukkelav Platismatia norvegica. Vasskjuke Climacocystis borealis ble funnet på gran. Hvit tømmerkjuke Antrodia sinuosa ble funnet på granlåg. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og godt sjiktet med god aldersspredning, selv om det finnes få virkelig gamle trær. Grantrærne måler ca 20-30 cm i brysthøydediameter. Det finnes enkelte høystubber av bjørk og spredt med granlæger (rundt 5 nøkkelelementer / daa). Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep, men både lokaliteten og området rundt er tydelig påvirket av tidligere tiders plukk- og gjennomhogster. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig gammelskogsområde på nordsiden av innsjøen Langen. Verdivurdering: Skogen er eldre til gammel med fuktig lokalklima i skråninger og tørrere på kollepartiene. Det er relativt beskjedent med nøkkelelementer (ca 5 /daa) og skogen har vært gjennomhogd. Det er funn av 2 NT-arter (huldrelav og gubbeskjegg) og gubbeskjegg forekommer svært rikelig. Stor potensial å finne rødlistearter knyttet til høystubber av løvtrær. Det er ikke registrert høyt rødlistede arter i lokaliteten. Lokaliteten er stor (27 daa). På basis av skogtilstand, artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel granskog 2013. I MiS har lokaliteten fått B-verdi. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i området vil ivaretas og utvikles best ved å unngå hogst. I MiS foreslås at deler av lokaliteten kan gjennomhogges, uten diskusjon om hvordan dette vil påvirke de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

177 Olderbakken Rik edellauvskog – Lågurt-hasselkratt Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt i 2005 av Dag I. Øien. I 2011 ble den kartlagt av Ole J. Lønnve (BioFokus) i forbindelse med edelløvskogkartlegging i Trøndelag. Dataene er brukt i Inderøy-prosektet. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Saltvikhamna i Inderøy (tidligere Mosvik) kommune, og utgjør en sørøst-vendt skråning langs sjøen. Lokaliteten består både av forholdsvis bratte, tildels grunne partier, samt dels ganske fuktige flatere partier. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edellauvskog med utforming lågurt-hasselkratt. Lokaliteten kan antagelig også beskrives som utforming gråor-almeskog. Lokaliteten utgjøres vesentlig av gammelt gjengrodd kulturmark, hvor trolig beite for husdyr har vært en viktig del av bruken. Tresjiktet domineres stedvis til dels av gamle hasselkjerr, mye gråor og alm (NT, i.h.t. Norsk Rødliste for Arter, 2010). I tillegg forekommer sølvasal, noe gran og andre boreale løvtrær. Enkelte almetrær har ganske store dimensjoner, opp mot 50 cm dbh. Stedvis og i partier forekommer en del død ved, vesentlig læger av løv. I marksjiktet inngår til dels rik karplanteflora med flere regionalt sjeldne arter: blåveis, myske, stortveblad, løkurt, lundkarse, bergmynte, kransmynte, trollbær, fuglevikke, piggstarr, mørk kongslys, storklokke, revebjelle, turt, tyrihjelm, kratthumleblom og springfrø, Artsmangfold: Ut over alm (NT) er ingen rødlistearter registrert under feltbefaringene. Bruk tilstand og påvirkning: Området har tidligere vært kulturmark, men skogen har etterhvert tatt over. Enkelte rester etter gamle steingjerder forekommer innenfor avgrensningen. Noe hogst av litt forskjellig slag har vært utført. Enkelte steder er det plantet gran. Fremmede arter: Ingen registrert, men langs veien langs sjøen forekommer stedvis noe hagelupin og ugrasklokke. Disse artene kan potensielt spre seg innover i lokaliteten. Verdivurdering: Større områder med edellauvskog så langt mot nord er sjeldne. Lokaliteten har flere forekomster av uvanlige karplanter for denne regionen. Området ligger dessuten forholdsvis eksponert til, slik at potensialet for interessante forekomster av enkelte insekter vurderes som stort. Her kan det godt forekomme arter som ellers ikke er vanlige så langt nord. Inventering etter insekter bør prioriteres ved senere

- BioFokus-rapport 2015-9, side 34 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 - undersøkelser. Lokaliteten er ellers litt “rotete” , samt utsatt for litt forskjellige inngrep (hogst og granplanting). Området vurders som viktig (B), først og fremst pga størrelse, forekomst av rik edelauvskog og potensiale for arter. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene vil være at lokaliteten får utvikle seg mest mulig fritt. Granplantefelt bør fjernes. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

178 Saltvikhamn Rik edellauvskog – Gråor-almeskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt i 2005 av Dag I. Øien. I 2011 ble den kartlagt av Ole J. Lønnve (BioFokus) i forbindelse med edelløvskogkartlegging i Trøndelag. Dataene er brukt i Inderøy-prosektet. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Saltvikhamna i Inderøy (tidligere Mosvik) kommune, og utgjør en sørøst-vendt skråning langs sjøen. Lokaliteten består av forholdsvis bratte, tildels grunne partier. Avgrensningen overlapper med flere MiS-figurer kartlagt av Allskog innenfor samkartleggingsprosjektet. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edellauvskog med utforming gråor-almeskog. Lokaliteten kan antagelig også beskrives som utforming lågurt-hasselskog. Tresjiktet domineres stedvis til dels av gamle hasselkjerr, mye gråor og alm (NT, i.h.t. Norsk Rødliste for Arter, 2010). I tillegg forekommer diverse boreale løvtrær inkludert hegg. Sjiktningen er middels god. Noel død ved forekommer stedvis, vesentlig læger av løv. I marksjiktet inngår til dels rik karplanteflora med flere regionalt sjeldne arter: Artsmangfold: Ut over alm (NT) er ingen rødlistearter registrert utder feltbefaringene. Bruk tilstand og påvirkning: Området har tidligere vært kulturmark, men skogen har etterhvert tatt over. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdivurdering: Større områder med edellauvskog så langt mot nord er sjeldne. Området ligger dessuten forholdsvis eksponert til, slik at potensialet for interessante forekomster av enkelte insekter vurderes som stort. Her kan det godt forekomme arter som ellers ikke er vanlige så langt nord. Inventering etter insekter bør prioriteres ved senere undersøkelser. Lokaliteten har dessuten rik karplanteflora. Området vurders som lokalt viktig (C), først og fremst pga forekomst av rik edelauvskog og vist potensial for interesante artsforekomster. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene vil ivaretas og utvikles best ved fri utvikling og skogen. Verdien til området vil øke på sikt. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

179 Lauvtjønnlia V Rik barskog – Lågurtgranskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson og Torbjørn Høitomt den 13/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Lauvtjønnlia i midtre del av gamle Mosvik kommune og omfatter et lite skogareal i en forsenkning med bratte kanter, særlig mot nordvest. Lokaliteten grenser mot myr eller tørrere og fattigere glissen skog i alle retninger. Berggrunnen i området består av gneis med overganger mot biotittskifer og løsmassene er morene. Det er små bergvegger i lokaliteten. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik barskog med utformingen lågurtgranskog. Eldre, produktiv grandominert skog på litt rikere berggrunn. Det er innslag av både selje rogn og osp. Ospa er over 30 cm i brysthøydediameter og det finnes grantrær på 50 cm, de fleste imidlertid rundt 20-30 cm. Vegetasjon av varierende rikhet. Jevnt over mye småbregnemark, men innslag av urter som svever, gullris, småmarimjelle, teiebær, maiblom og skrubbær. Lågurtpreget blir mest tydelig når man tar inn soppfloran der et er registrert flere lågurtarter. Mye storkransmose i bunnsjiktet. Artsmangfold: Det ble påvist noen kravfulle arter knyttet til rik bakke som knippesøtpigg (NT), blå brunpigg, dyster korallsopp (VU) og mørknende korallsopp. Andre registrerte sopper var brunkjøttbukkesopp, stankmusserong og rustbrunpigg. Gubbeskjegg (NT) og gammelgranlav var vanlig på gran. På rogngadd og bjørkegadd ble langnål (NT) registrert. Lungenever fantes både på osp og rogn. Bruk tilstand og påvirkning: Rikere bakke gir en rik soppflora. Grove osper, rogngadd, bjørkegadd og gamle grantrærutgjør viktige elementer for biologisk mangfold. Lokaliteten er lite påvirket av nyere inngrep, men er i tidligere tider tydelig påvirket av plukk- og gjennomhogster. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av viktige naturtyper i området nord for Langen. Verdivurdering: I henhold til faktaarkutkast for rik barskog (2013) oppnår lokaliteten middels verdi på parametrene artsmangfold, habitat- kvalitet, størrelse og påvirkning. Lokaliteten skal derfor vurderes som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

180 Laukaunet (N) Slåttemark – Lågurtslåtteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Mosvik/Inderøy sommeren 2011. Området ble besøkt av BioFokus v/Øivind Gammelmo 22. juni 2011. Området er tidligere undersøkt av Tor Bjørgen (28.06.1995) i forbindelse med registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trøndelag. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs ryggen fra Stabergkleiva til Sundsetneset i Inderøy kommune (tidl. Mosvik). Lia heller bratt ned mot Norviksundet i nordøstlig retning. Det finnes mye berg i dagen med hyller av forvitringsmasser. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Ei kalkåre går over området 1 tillegg er granatglimmerskifer viktig i berggrunnen. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen består av “slåttemark” (D01) med utformingen “lågurtslåtteeng” (D0116). Deler av lokaliteten er tre/busksatt med einer, gran, selje, bjørk og hassel. Artsmangfold: Med unntak av ask (NT) ble det ikke registrert rødlistede eller sjeldne arter i lokaliteten. Arter som ble registrert er einstape, taggbregne, gran, einer, osp, selje, gråor, bjørk, hassel, stornesle, storsyre, grasstjerneblom, trollbær, blåveis, bitterbergknapp, mjødurt, enghumleblom, rogn, gulflatbelg, rødkløver, stankstorkenebb, skogstorkenebb, bergmynte, skogsvinerot, tveskjeggveronika, hundekjeks, vendelrot, blåknapp, ryllik, hvitbladtistel, prestekrage, myske, ask, firblad, liljekonvall, kranskonvall, skogmarihand, flekkmarihand, stortveblad, hundegras, hengeaks, lungenever, høymol og sekkmøll. Grunneier mener det vokser marisko (Cypripedum calceolus) på lokaliteten eller i nærområdet, men den ble ikke funnet av registrator.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 35 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten var i 2011 under gjengroing. Tidligere ble de brattere partiene slått og beitet (storfe, sau og hest). Det var fortsatt periodisk slått i området i 1995. Før 1945 var det kalkbrudd i området. (Nilsen 1996) Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i lokaliteten, men rødhyll (HI) fins spredt i skogen rundt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med de tilstøtende naturtypene på Laukaunet. Verdivurdering: Lokaliteten har B-verdi (viktig). Den inneholder flere naturengarter og indikatorer på kalkrik eng. Det finnes fremdeles åpne engpartier, men gjengroing er med på å senke verdien på lokaliteten noe. Her finnes også et potensial for sopp. Lokaliteten ligger i et område med flere viktige naturtyper. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene bør engene slås, mens gjødsling må unngås. Rydding av busker og trær bør prioriteres. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

181 Simalia Gammel furuskog – Gammel kystfuruskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/ Ulrika Jansson den 14/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nordøstre delen av fjellpartiet Røsheia sentralt i gamle Mosvik kommune i Inderøy. Lokaliteten grenser mot hogstflate/ungskog i nord og øst. I sør er to mindre myrer inkludert i figuren fordi det står flere svært gamle furuer rundt dem. Ellers er det glissen gran-furuskog med større hogstpåvirkning i sør. Berggrunnen i området består av ulike typer gneis og løsmassedekket består av et tynt humus eller torvsjikt. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel furuskog med utformingen gammel kystfuruskog i mosaikk med gammel høyereliggende granskog og kystmyr. Vegetasjonen er bærlyngskog med blåbær og tyttebær som dominerende arter. Skogen har et øvre sjikt av svært gamle furutrær og et nedre sjikt med eldre til gammel gran. Det finnes også både bjørk og rogn i lokaliteten. Skogen er ganske glissen på grunn av sin høye beliggenhet, noe som fører til at konsentrasjonen av gamle trær og dødved-elementer ikke blir veldig høy. Det er partier som er mer grandominerte og åpnere furuskog-myrmosaikker. Artsmangfold: Artmangfoldet i lokaliteten er middels godt undersøkt og det ble påvist skrubbenever, lungenever, skålfiltlav og vrengearter på rogn. Gubbeskjegg (NT) og skrukkelav er vanlig på graner i hele bestandet. På grove furulæger ble tyrikjuke Sidera lenis (NT) funnet og på rogn og bjørkgadd fins langnål Chaenotheca gracillima (NT). På brent furugadd ble en sårbar lav funnet; Hypocenomyce anthracophila (VU). Det ble totalt funnet 4 rødlistearter i lokaliteten. Bruk tilstand og påvirkning: Gammel furu/granskog som er rik på de fleste relevante nøkkelstrukturer og -elementer. Gamle trær finnes relativ rikelig, det samme gjør gadd i alle stadier. Det finnes også en del grove furulæger, men skogen er i ferd med å bli mer grandominert og dette vil på lang sikt (noen hunde år)gjøre at nydannelsen av grov furuved blir lavere. Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep, men er plukkhogd. Det er spor av eldre brenner i furuskogen, men størrelsen på grantrærne viser at det er lang tid siden siste brann, da graner mer sjeldent overlever brann. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må sees i sammenheng med andre gammelskogslokaliteter rundt Røsheia. Verdivurdering: Furuskogen er gammel med forekomst av naturskogselementer (minst 2-5 per daa) og funn av fire rødlistearter. Furuskogen er i ferd med å bli mer grandominert, trolig på grunn av at det ikke har brunnet på lang tid. Lokaliteten er 136 daa. Skogen er vurdert som viktig (B) etter fakttarkutkast for gammel furuskog 2013, men har lavere verdier enn lokaliteten rett sør og i vest. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å sikre langsiktig tilgang på gamle furutrær, brent furuved, grove gadd og læger. For å oppnå dette vil det være viktig å unngå uttak av furu og å tilate brann. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

182 Heibrottet Gammel furuskog – Gammel kystfuruskog Verdi: A Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/ Ulrika Jansson den 14-15/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør den østre platåen Heibrotteti fjellpartiet Røsheia som ligger sentralt i gamle Mosvik kommune i Inderøy. Lokaliteten grenser i øst mot hogstflate/ungskog, i sør mot mer påvirket, delvis nyhogd skog og myr og i vest mot en langstrakt åpen myr. Det er inkludert større og mindre areal med myr og svært glissen furuskog/hei i figuren. Det er ofte store gamle trær spredt på heia og i kantene til småmyrene. Berggrunnen i området består av ulike typer gneis og løsmassedekket består av et tynt humus eller torvsjikt. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel furuskog med utformingen gammel kystfuruskog i mosaikk med kystmyr og åpen hei. Vegetasjonen er lyngskog og knausskog med røsslyng som viktigste art. Blåbær og tyttebær er også viktige. Skogen er svært glissen med furu som dominerende treslag. Det er spredt med gran og løvtrær i et nedre sjikt. I sørøst er det et mindre område med grandominans og i sørvest er et myr/hei-landskap med svært glissent tresjikt av furu. Artsmangfold: Artmangfoldet i lokaliteten er middels godt undersøkt. Det ble påvist tyrikjuke (NT) på grove furulæger, gubbeskjegg (NT) på gran, og gulgrynnål, langnål (NT) og kystdoggnål (NT) på høgstubber og levende bjørk og rogn. Det ble totalt funnet 4 rødlistearter i lokaliteten, men det er stor potensial for arter som flere rødlistearter, for eksempel furuplett og Hypocenomyce anthracophila (VU). Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er høyereliggende og naturlig glissen og derfor er konsentrasjonen av gamle trær og dødved-elementer ikke veldig høy (ca. 6-10 nøkkelelementer per daa i deler av lokaliteten, 2-5 nøkkelelementer per daa i åpnere partier). Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep, unntatt lengst i sør det det er foretatt hogst i 2011eller 2012. De mest produktive delene har også vært plukkhogd. Det er spor av eldre branner i furuskogen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må sees i sammenheng med andre gammelskogslokaliteter rundt Røsheia. Verdivurdering: Furuskogen er gammel med forekomst av naturskogselementer (opptil 10 per daa) og funn av fire rødlistearter. Lokaliteten er stor (og ligger i et område med flere gamle furuskogslokaliteter). Skogen er vurdert som svært viktig (A) etter faktaarkutkast for gammel furuskog 2013. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å sikre langsiktig tilgang på gamle furutrær, brent furuved, grove gadd og læger. For å oppnå dette vil det være viktig å unngå uttak av furu og å tilate brann. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 36 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

183 Mastertreholet SØ Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson den 14/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en brant ned mot en liten myr på østsiden Heibrottet (Røsheia) i Mosvik i Inderøy kommune. Lokaliteten avgrenses i øst av en liten myr, i sørøst av en hogstflate og i vest og av mer glissen furuskog (avgrenset som egen naturtype). Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassene består av tynn humus og torv. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk. Eldre, glissen granskog i bratt skrent ned mot en liten myr. Skogen er grandominert med innslag av bjørk, rogn og furu. I skrenten er det flere grove graner med grove rotbasis. Lokaliteten er østvendt, men nærheten til myren gir skogen et ganske fuktig lokalklima. Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog, stedvis med innslag av småbregne. Artsmangfold: Ved rotbasis av grove graner finnes huldrelav Gyalecta friesii (NT) og på lave grangreier vokser skrukkelav Platismatia norvegica. Høyere opp i trekronene vokser gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT). Skrubbenever finnes på høystubber av rogn. På grove graner vokser gammelgranlav. Rødmetornemose vokser spredt på bakken. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er godt sjiktet og aldersspredningen er god, selv om det finnes få virkelig gamle trær. Grantrærne måler ca 20-30 cm i brysthøydediameter, men enkelte er 40-50 cm. Det finnes enkelte høystubber av rogn og bjørk og spredt med granlæger (rundt 5 nøkkelelementer / daa). Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep, men både lokaliteten og området rundt er tydelig påvirket av tidligere tiders plukk- og gjennomhogster. Sørøst for lokaliteten er en ny hogstflate. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig gammelskogsområde rundt Røsheia. Verdivurdering: Skogen er eldre til gammel med fuktig lokalklima. Det er relativt beskjedent med nøkkelelementer (ca 5 /daa) og skogen har vært gjennomhogd. Det er funn av 2 NT-arter (huldrelav og gubbeskjegg) og potensial å finne flere. Det er lite sannsynlig å finne høyt rødlistede arter i lokaliteten. Lokaliteten er relativ liten (8 daa). På basis av skogtilstand, artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel granskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i området vil ivaretas og utvikles best ved å unngå hogst. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

184 Røsheia N Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson og Torbjørn Høitomt den 15/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en nordvendt skrent på nordsiden av fjellpartiet Røsheia omtrent midt i gamle Mosvik kommune. Lokaliteten avgrenses i sør mot glissen furuskog (egen naturtype) og i nord av høgstflater og hardere drevet skog. En MiS-figur (liggende død ved) inngår i østre del av avgrensningen. Naturkvalitetene finnes spredt i hele nordskrenten. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket er tynt. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk. Gammel, glissen og fuktig granskog i en nordvent skrent. Skogen er grandominert med innslag av furu (mot topppartiet) og bjørk og rogn (spredt i skogbildet). Grove graner med grove rotbasis står særlig i skrenten. Vegetasjonen er frisk og fattig, dominert av blåbærskog, men med innslag av småbregne langs bekker og sig. Artsmangfold: Det vokser gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) på gran i nordskrenten. Ved rotbasis av grove graner finnes huldrelav Gyalecta friesii (NT), særlig ved bekkedrag. På nedre del av granstammer vokser gammelgranlav. På rogn og bjørk vokser lungenever, skrubbenever, skålfiltlav, langnål (NT), kystdoggnål (NT). Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og godt sjiktet med god aldersspredning, selv om det finnes få virkelig gamle trær. Grantrærne måler ca 30-40 cm i brysthøydediameter. Det finnes høystubber og gamle trær av bjørk og rogn (opp mot 25 cm i diameter). Det er spredt med granlæger, med større tetthet i øst. Samlet er det ca. 5-10 nøkkelelementer per daa. Det har vært dimensjonshogst på furu innenfor avgrensningen. Lengst øst er det tydlig spor av hogst av gran. Både lokaliteten og området rundt er tydelig påvirket av tidligere tiders plukk- og gjennomhogster. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig gammelskogsområde rundt fjellpartiet Røsheia. Verdivurdering: Skogen er gammel med fuktig lokalklima. Det er nøkkelelementer både i form av gamle bjørker og rogner, grove gamle graner og læger. Tettheten er ca. 5-10 nøkkelelementer per daa. Skogen har vært plukkhogd, både for å ta ut grov furu og gran. Det er funn av 4 rødlistearter (huldrelav, gubbeskjegg, langnål og kystdoggnål). Det er lite sannsynlig å finne høyt rødlistede arter i lokaliteten. Lokaliteten er stor (224 daa). På basis av skogtilstand, artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel granskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i området vil ivaretas og utvikles best ved å unngå hogst. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

185 Røsheia NØ Gammel furuskog – Gammel kystfuruskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/ Ulrika Jansson den 14-15/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør den nordøstre delen av fjellpartiet Røsheia (nord for Solskinshøgda) og ligger sentralt i gamle Mosvik kommune i Inderøy. Lokaliteten grenser i nord mer påvirket granskog, i øst mot et langstrakt myrparti og i sørvest mot et åpent myr/hei-landskap. Det er inkludert mindre areal med myr og hei (svært glissent tresatt med furu) i figuren. Berggrunnen i området består av ulike typer gneis og løsmassedekket består av et tynt humus eller torvsjikt. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998).

- BioFokus-rapport 2015-9, side 37 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel furuskog med utformingen gammel kystfuruskog. Vegetasjonstyper er lyngskog og knausskog med røsslyng som viktigste art. Skogen er glissen med furu som dominerende treslag. Det er spredt med gran og løvtrær i fuktigere partier. Artsmangfold: Artmangfoldet i lokaliteten er middels godt undersøkt. Det ble påvist tyrikjuke (NT) på grove furulæger og gubbeskjegg (NT) på gran. Det ble totalt funnet 2 rødlistearter i lokaliteten, men det er stor potensial for arter som flere rødlistearter, for eksempel furuplett og Hypocenomyce anthracophila (VU). Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er høyereliggende og naturlig glissen og derfor er konsentrasjonen av gamle trær og dødved-elementer ikke veldig høy (ca. 6-10 nøkkelelementer per daa i deler av lokaliteten, 2-5 nøkkelelementer per daa i åpnere partier). Furulæger på 35-40 cm fins spredt og enkelte furuer er 50-60 cm i brysthøydediameter. Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep, men det har vært tatt ut enkelttrær i tidligere tid. Det er spor av eldre brenner i furuskogen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må sees i sammenheng med andre gammelskogslokaliteter rundt Røsheia. Verdivurdering: Furuskogen er gammel med forekomst av naturskogselementer (opptil 10 per daa), funn av to rødlistearter og god potensial for flere. Lokaliteten er stor og ligger i et område med flere gamle furuskogslokaliteter. Skogen er vurdert som viktig (B) etter faktaarkutkast for gammel furuskog 2013. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å sikre langsiktig tilgang på gamle furutrær, brent furuved, grove gadd og læger. For å oppnå dette vil det være viktig å unngå uttak av furu og å tilate brann. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

186 Røsheia SØ Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson den 15/8-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en sørvendt skrent på sørøstsiden av fjellpartiet Røsheia omtrent midt i gamle Mosvik kommune. Lokaliteten avgrenses i nord mot åpen hei, mot øst av nylig avvirket furuskog og i vest og sør av hogstflate og mer påvirket skog. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket er tynt. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk og gammel kystfuruskog. Den østre delen av lokaliteten har større verdier knyttet til furu, mens granskog er viktigere i vest. Den nordvestlige kløften innenfor avgrensningen er ikke feltbefart i 2013, men er inkludert basert på erfaringer av skogbildet rundt Røsheia. I den grandominerte delen inngår bjørk og rogn. Grove graner med grove rotbasis finnes i hele området. Vegetasjonen er frisk og fattig, dominert av blåbærskog. Artsmangfold: Artsmngfoldet ble ikke grundig undersøkt, men det vokser mye gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) på gran. Potensial for huldrelav Gyalecta friesii (NT), særlig ved bekkedrag. På nedre del av granstammer vokser gammelgranlav og på læger ble rutetømmersopp registrert. På rogn og bjørk vokser langnål (NT). Potensial for tyrikjuke og furuplett på furulæger. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og godt sjiktet med god aldersspredning. Grantrærne måler opp til 60 cm i brysthøydediameter, men det fleste har mindre dimensjoner. Det finnes høystubber og gamle trær av bjørk og rogn (opp mot 25 cm i diameter). Det er spredt med granlæger, og mange furulæger (over 10 st) finnes rundt myra i øst. Flere gadd og læger av både furu og gran måler 50-60 cm i brysthøydediameter. Samlet er det ca. 5-10 nøkkelelementer per daa. Brente furugadd forekommer. Det har vært noe dimensjonshogst på furu innenfor avgrensningen. Både i vest og øst er det kanteffekter (mer sol og vind) fra hogstflater. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig gammelskogsområde rundt fjellpartiet Røsheia. Verdivurdering: Skogen er gammel med både gamle trær og grove gadd og læger. Tettheten er ca. 5-10 nøkkelelementer per daa. Skogen har vært plukkhogd, Det er funn av 2 rødlistearter (gubbeskjegg, langnål) og stor potensial for både furuplett, tyrikjuke og huldrelav. Lokaliteten er stor (374 daa). På basis av skogtilstand, artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som viktig (B) etter faktaarkutkast for gammel granskog og gammel furuskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i området vil ivaretas og utvikles best ved å unngå hogst. Det er ikke registrert MiS-figurer innenfor avgrensningen. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

187 Tømmerdalshalla V Gammel furuskog – Gammel høyereliggende furuskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson den 17/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en vestvendt bratt skrent ved Tømmerdalshalla lengst nordøst i gamle Mosvik kommune. Lokaliteten avgrenses i øst mot åpen hei, mot vest av åpen myr og ungskog og i sørvest av et kontortaplantefelt. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket er tynt. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel høyereliggende furuskog. Østre del av lokaliteten har svært glissen furuskog med lave, gamle og vridde furuer. Lenger ned i den bratte skrenten er skogen mer produktiv, men fortsatt glissen og godt sjiktet. Det er innslag av både gran og bjørk, særlig i de nedre delene av skrenten. Vegetasjonen er fattig med overgang fra lyngskog i øvre del til blåbærskog i nedre del. Artsmangfold: Furuplett (NT) ble registrert på furulæger og gubbeskjegg (NT) vokser på furu og gran, men er ikke veldig vanlig i lokaliteten. Potensial for tyrikjuke på grove furulæger. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og godt sjiktet med god aldersspredning. Furutrærne måler opp mot 30 cm i brysthøydediameteer, men de fleste har mindre dimensjoner (15-20 cm). Det er stor tetthet av gamle trær. Furuskogen har både gamle trær og liggende og stående død ved. Det ble registert 5 furulæger og 3 furugadd på et areal av 0,5 daa i nordre del av lokaliteten, men den totale tettheten av død ved i lokaliteten er lavere (ca 2 læger per daa og 1 gadd per daa). Det finnes høystubber og gamle trær av bjørk (opp mot 20 cm i diameter). Samlet er det ca. 5-10 nøkkelelementer per daa. Fremmede arter: Et bestand med kontortafuru grenser mot lokaliteten i sør. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et landskap med flere naturtypelokaliteter med gammelskog rundt Ramsberget, men det er også store areal med ungskog på halvøya.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 38 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Verdivurdering: Furuskogen er gammel med forekomst av naturskogselementer (5-10 per daa), funn av to rødlistearter og viss potensial for flere. Lokaliteten er 21 daa og ligger i et område med flere gamle furuskogslokaliteter. Skogen er vurdert som viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel furuskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i området opprettholdes og utvikles best ved fri utvikling av skogen. Evt. innspredning av kontorta fra inntilliggende bestand bør bekjempes. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

188 Blomdalskammen Ø Gammel granskog – Gammel lavlandsgranskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson den 17/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en grunn dalgang mellom Tømmerdalshalla og Blomdalskammen på halvøya lengst nordøst i gamle Mosvik kommune. Lokaliteten avgrenses i nordvest og sørøst av åpen skog med lavere verdier og i nordøst av en myr. I sørvest grenser lokaliteten mot en gammel furuskog som er avgrenset som egen naturtype. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket består av tynn humus. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel lavlandsgranskog i mosaikk med gammel ospeskog. Gammel, glissen granskog i en grunn dalgang med innslag av gamle osper . Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) vokser på gran. På grov osp ble Normandina acroglypta, lungenever og stiftfiltlav registrert, men mer krevende arter kan ha blitt oversett. Ingen sjeldne kjuker ble registrert på læger. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og sjiktet med god aldersspredning, selv om det finnes få virkelig gamle trær. Grantrærne måler ca 20-30 cm i brysthøydediameter. Lokaliteten er gjennomhogd, men det finnes både gamle trær og noe gadd og læger. Det står minst 8 grove osper (opp til 45 cm i brysthøydediameter). Gadd og læger av gran, bjørk og osp forekommer spredt, med større tetthet i sørvest. Tettheten av naturskogselementer (innregnet grove osper) er ca. 5 per daa. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med fragmentert gammelskog. Verdivurdering: Skogen er eldre til gammel. Det er relativt beskjedent med nøkkelelementer (ca 5 /daa) og skogen har vært gjennomhogd. Det er funn av 1 NT-art (gubbeskjegg). Det er lite sannsynlig å finne høyt rødlistede arter i lokaliteten. Lokaliteten er 18 daa. På basis av skogtilstand, artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel granskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i området vil ivaretas og utvikles best ved å unngå hogst. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

189 Blomdalskammen Gammel furuskog – Gammel høyereliggende furuskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson den 17/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en vestvendt bratt skrent ved Blomdalskammen lengst nordøst i gamle Mosvik kommune. Lokaliteten avgrenses i øst mot glissen skog med lite død ved og mot vest av åpen myr og ungskog av kontortatall. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket er tynt. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel høyereliggende furuskog. Skogen vokser på den bratte vestvendte kanten av Blomdalskammen med glissen, sjiktet og død ved-rik furuskog. Det er en stort sett ren furuskog. Vegetasjonen er fattig lyngskog. Artsmangfold: Rutetømmerkjuke ble registrert på furulåg. Stor potensial for furuplett (NT) og noe potensial for tyrikjuke (NT) på grove furulæger. Gubbeskjegg (NT) finnes, men er ikke vanlig i den tørre skogen. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er svært åpen og godt sjiktet med god aldersspredning. Lengst nord er skogen mer produktiv. Furutrærne måler opp mot 30 cm i brysthøydediameteer, men de fleste har mindre dimensjoner (15-20 cm). Det er gamle trær (2 per daa), svært mye læger (ca. 10 per daa) og en del gadd (2 per daa) . Samlet er det ca. 10-15 nøkkelelementer per daa. Fremmede arter: Et bestand med kontortafuru grenser mot lokaliteten i vest. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et landskap med flere naturtypelokaliteter med gammelskog rundt Ramsberget, men det er også store areal med ungskog på halvøya. Verdivurdering: Furuskogen er gammel med stor forekomst av naturskogselementer (10-15 per daa), funn av en rødlisteart og potensial for flere. Lokaliteten er 31 daa og ligger i et område med flere gamle furuskogslokaliteter. Skogen er vurdert som viktig (B) etter faktaarkutkast for gammel furuskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i området opprettholdes og utvikles best ved fri utvikling av skogen. Evt. innspredning av kontorta fra inntilliggende bestand bør bekjempes. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

190 Blomdalskammen V Gammel furuskog – Gammel høyereliggende furuskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson den 17/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på en kolle vest for Blomdalskammen på en halvøy nordøst i gamle Mosvik kommune. Lokaliteten avgrenses i alle retninger mot ungskog. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket er tynt. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel høyereliggende furuskog, men skogen er en blandningsskog med både furu, gran og løvtrær. Skogen er kartlagt som gammel furuskog på grunn av at død-ved elementene først og fremst er knyttet til furu. Vegetasjonen er fattig blåbærskog, med lyngskog i de øvreliggende delene av kollen.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 39 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Artsmangfold: Det er ikke gjort grundige artsundersøkelser i området, men gubbeskjegg (NT) ble registrert. Det er potensial for furuplett (NT), noe potensial for tyrikjuke (NT) og potensial for langnål (NT) på eldre løvtrær og gadd av løv. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er gammel, glissen og godt sjiktet med god aldersspredning. Furutrærne måler opp mot 30 cm i brysthøydediameteer, men de fleste har mindre dimensjoner (15-20 cm). Det er gamle trær (2 per daa), læger og gadd (ca. 2 per daa) av både furu, gran og løv. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et landskap med flere naturtypelokaliteter med gammelskog rundt Ramsberget, men det er også store areal med ungskog på halvøya. Verdivurdering: Skogen er gammel med en del nøkkelelemener, først og fremst av furu, men også av løv. Samlet er det ca. 2-5 nøkkelelementer per daa. Det er ikke funn av rødlistearter, men potensial for flere. Lokaliteten er 23 daa. På basis av skogtilstand, artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel furuskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene opprettholdes og videreutvikles best ved fri utvikling. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

191 Dalaunkammen Gammel granskog – Gammel lavlandsgranskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson den 17/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en markert dalgang ved Dalaunkammen halvøya lengst nordøst i gamle Mosvik kommune (Inderøy). Lokaliteten avgrenses i sør av yngre skog, i nordvest av sjøen og i sørvest og norøst mot glissen, tørrere furudominert skog. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket består av tynn humus. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel lavlandsgranskog. Gammel, glissen granskog med innslag av gammel osp i en markert dalgang. Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog, men med innslag av småbregne langs fuktsig. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) vokser på gran. I tykke mosematter vokste rustbrunpigg. Vanlig blåfiltlav, lungenever og stiftfiltlav ble registrert på grov osp. Skrubbenever vokste på bergutsping. Stor potensial for huldrelav (NT) ved rotbasis av gran ved fuktsig. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og sjiktet med god aldersspredning, selv om det finnes få virkelig gamle trær. Grantrærne måler ca 20-30 cm i brysthøydediameter. Lokaliteten er gjennomhogd, men det finnes både gamle trær og noe gadd og læger. Det står 8-10 grove osper (opp til 40 cm i brysthøydediameter) i øvre del av lokaliteten og eldre bjørker står spredt. Gadd og læger av gran, bjørk og osp forekommer spredt, med større tetthet i øst. Tettheten av naturskogselementer (innregnet grove osper) er ca. 2-5 per daa. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med fragmentert gammelskog ved Ramsberga. Verdivurdering: Skogen er gammel med en del nøkkelelemener, først og fremst gammel gran, osp og bjørk og død ved av disse treslagene. Samlet er det ca. 2-5 nøkkelelementer per daa. Det er ikke funn av rødlistearter, men potensial for flere. Lokaliteten er nesten 23 daa. På basis av skogtilstand, artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel granskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene opprettholdes og videreutvikles best ved fri utvikling. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

192 Dalaunet V Gammel boreal lauvskog – Gammel ospeskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson den 17/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en vestvendt skråning ved Dalaunet på halvøya lengst nordøst i gamle Mosvik kommune (Inderøy). Lokaliteten avgrenses i øst mot grandominert eldre skog med lav tetthet av naturskogselementer, i sør av yngre skog plantet skog og i nord av skrinn furuskog. Avgrensningen åt vest er noe usikker da spredte ospeverdier fortsetter nedover i lia. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket består av tynn humus. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel boreal løvskog med delnaturtypen gammel ospeskog. Det står mange grove osper i lysåpen blandningsskog. Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog. Artsmangfold: På grov osp ble fløyelsglye, vanlig blåfiltlav, glattvrenge, stiftfiltlav og krusgullhette registrert, men mer krevende arter kan ha blitt oversett. Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) vokser på gran. Insekter og fugl bruker hule gadd og læger av osp, men dette ble ikke nøyerer undersøkt. Bruk tilstand og påvirkning: Det står over 20 grove osper i en blandingsskog med gran, furu og bjørk som vanlige treslag. Skogen er åpen og sjiktet med god aldersspredning, selv om det finnes få virkelig gamle trær. Ospene måler opp til 55 cm i brysthøydediameter, selv om de fleste måler 40 cm og smalere. Grantrærne måler ca 25-30 cm i brysthøydediameter, men enkelte er opp mot 40 cm. Gadd og læger av osp, gran, bjørk og furu forekommer i hele lokaliteten, med størst tetthet av død ved av osp. Tettheten av naturskogselementer (innregnet grove osper) er ca. 10 per daa. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med fragmentert gammelskog. Verdivurdering: Lokaliteten er liten (6 daa), men tettheten av naturskogselementer (først og fremst grov osp og grov død ved av osp) er høy (10 per daa). Det ble kun registrert en rødlisteart, men det er vurdert å være potensial for flere rødlistearter knyttet til osp. Etter faktaarkutkastet for gammel boreal løvskog 2013 skal lokaliteter under 20 daa vurderes som lokalt viktige uansett kvaliteter, men ospeholt opptrær ofte flekkvis i landskapet og områder med høy tetthet av elementer bør vurderes høyere til tross for at de er små. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene opprettholdes trolig best ved fri utvikling, men brann er viktig på landskapsnivå for å danne nye ospeholt. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

193 Dalaunet Gammel furuskog – Gammel høyereliggende furuskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson den 17/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 40 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på en platå ved Dalaunet lengst nordøst i gamle Mosvik kommune. Lokaliteten avgrenses i stort sett alle retninger av plantet granskog i forskellig alder. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket er tynt. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel høyereliggende furuskog. Skogen vokser på den skrinne platåen og ligger stort sett på lite produktiv mark, unntatt i mindre forsenkninger der produktiviteten er noe høyere. Skogen er svært glissen og lavvokst, men det er en god del død-ved elementer til stede. Det er en stort sett ren furuskog. Vegetasjonen er fattig lyng- og lavskog med innslag av blåbærskog i fuktigere forsenkninger. Artsmangfold: Det ble ikke gjort et grundig artssøk i lokaliteten og ingen rødlistearter ble registrert. Det er stor potensial for furuplett (NT) på tynne furulæger og noe potensial for tyrikjuke på grove furulæger. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er svært åpen, godt sjiktet og med god aldersspredning. Det er stor tetthet av vridde, døde lavvokste furutrær/furubusker (5-10) per daa, men svært få grove gadd og læger (<2 daa). De lavvokste furutrærne er gamle. De grøvste furutrærne på platåen måler 20-25 cm i brysthøydediameter, men de fleste har mindre dimensjoner. I fuktigere forsenkninger er trærne noe grovere. Det er mer enn 2 gamle trær per daa. Samlet er det ca. 5-10 nøkkelelementer per daa. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et landskap med flere naturtypelokaliteter med gammelskog rundt Ramsberget, men det er også store areal med ungskog på halvøya. Verdivurdering: Furuskogen er gammel med middels forekomst av naturskogselementer (5-10 per daa). Potensial for rødlistearter er stort, men det er lite sannsynlig med høyt rødlistede arter i biotopen. Lokaliteten er stor (130 daa) og ligger i et område med flere gamle furuskogslokaliteter. Skogen er vurdert som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel furuskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene opprettholdes og utvikles best ved fri utvikling av skogen. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

194 Brakstad S Gammel granskog – Gammel lavlandsgranskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langsetter en bekk og langsetter et fuktsig sørøst for Brakstad i gamle Mosvik kommune (Inderøy). Lokaliteten avgrenses i av plantefelt og eller tørrere furu- og granskog i alle retninger. Berggrunnen i området består av gneis og løsmassedekket består av tynn morene. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel lavlandsgranskog. Granskogen er produktiv og storparten av arealet er gammelskog, men det midtre partiet er noe yngre og med mindre gammelskogselementer. Det er innslag av løvtrær som rogn i lokaliteten. Vegetasjonen er fuktig blåbærskog i nordvest, partier med sig der det vokser enghumleblom, hestehov, myrfiol og tettegras øst. Grasdominerte partier med tepperot finnes også. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) vokser på gran. I den delvis noe rikere vegetasjonen vokser bekkevrangmose, traktkantarell, stankmusserong og granskjellpigg, På rogn og andre løvtrær og gadd av løvtrær vokser lungenever, skrubbenever, stiftfiltlav og langnål (NT). Huldrelav (NT) finnes ved rotbasis på grove grantrær i fuktig miljø. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er sjiktet og med god aldersspredning, selv om det finnes få virkelig gamle trær. Grantrærne måler ca 30-45 cm i brysthøydediameter, men enkelte måler 50-60 cm og de største er over 60 cm i diameter. Lokaliteten er gjennomhogd, men det finnes både gamle trær og gadd og læger. Tettheten av gadd og læger varierer innenfor figuren men det er opp til 10 grove granlæger per daa. Det står flere grove rogner (15-35 cm i diameter) i lokaliteten. Tettheten av naturskogselementer (innregnet grove rogner, gamle graner, død ved) er ca. 10 per daa. Fremmede arter: Rødhyll (HI) vokser spredt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med kulturlandskap og fragmentert gammelskog. Verdivurdering: Skogen er gammel med en del nøkkelelemener, først og fremst gammel gran, rogn og død ved av gran. Samlet er det ca. 10 nøkkelelementer per daa. Det er funn av 3 rødlistearter, men potensial for flere, særlig av markboende sopp. Lokaliteten er nesten 31 daa. På basis av skogtilstand, artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel granskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene opprettholdes og utvikles best ved fri utvikling av skogen. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

195 Selsetstamtjønna Ø Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson den 18/9-2013i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et småkupert landskap øst for Selsetstamtjønna i gamle Mosvik kommune (Inderøy). Lokaliteten avgrenses i øst av et hogstfelt, og i sør av myr. Avgrensning i andre retninger er mer diffus og går på redusert tetthet i gammelskogselementer. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket består av tynn morene. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og på grensen mellom svakt oseanisk og klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O1-O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk. Granskogen er gammel, flersjiktet og glissen, stedvis med furu i et høyere tresjikt. Det er innslag av rogn, bjørk og osp, både levende trær og gadd. Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) vokser på gran, stedvis svært rikelig. Duftskinn ble registrert på granlåg og gammelgranlav vokste på nedre del av grove graner. Langnål (NT) ble registert på bjørkgadd. Flaggspett ble observert og spor av tretåspett ble funnet. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og sjiktet med god aldersspredning. Grantrærne måler ca 20-30 cm i brysthøydediameter. Gadd og læger av gran, bjørk og osp forekommer i hele biotopen stedvis rikelig (10-15 granlæger per daa), men også mer spredt. Tettheten av naturskogselementer er ca. 10-15 per daa. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med store arealer glissen gammelskog.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 41 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Verdivurdering: Skogen er gammel med relativt mye nøkkelelementer, først og fremst gammel gran, rogn og død ved av gran. Samlet er det ca. 10-15 nøkkelelementer per daa. Det er funn av 2 rødlistearter, men det er vurdert å være potensial for flere. Lokaliteten er nesten 56 daa. På basis av skogtilstand, artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel granskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i lokaliteten vil opprettholdes og utvikles best ved fri utvikling av skogen. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

196 Selsetheia S Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en bratt sørvendt skrent mellom et høydeparti og en myr ved Selsetheia i østre delen av gamle Mosvik kommune (Inderøy). Lokaliteten avgrenses i nord mot skrinn furuskog og i sør mot myr. Myra gir skogen et fuktpreg til tross for at den er sørvendt. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket består av tynn humus. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk. Granskogen er gammel og har innslag av gammel bjørk. Det er flere fattige bergvegger innenfor avgrensningen. Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) og gammelgranslav vokser på gran. Det er potensial for langnål på bjørk. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og flersjiktet med god aldersspredning og med innslag av gamle trær. Grantrærne måler ca 25-45 cm i brysthøydediameter. Gadd og læger av gran og bjørk forekommer i hele lokaliteten, med en tetthet på ca 5 per daa. Tettheten av naturskogselementer (innregnet gamle trær) er ca. 5-10 per daa. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med store arealer glissen gammelskog i mosaikk med myr. Verdivurdering: Skogen er gammel med relativt mye nøkkelelemener, først og fremst gammel gran, bjørk og død ved av gran. Samlet er det ca. 5-10 nøkkelelementer per daa. Det er funn av en rødlisteart, men potensial for flere. Lokaliteten er 10 daa. På basis av skogtilstand, artsmangfold og påvirkningsgrad vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel granskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i lokaliteten vil opprettholdes og utvikles best ved fri utvikling av skogen. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

197 Heiklompan Gammel furuskog – Gammel høyereliggende furuskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av fjellet Heiklompan og Bergsfjellet i østre delen gamle Mosvik kommune (Inderøy). Deler av lokaliteten ligger innenfor Skavdal og Røshøy statsallmenning. Lokaliteten avgrenses i nord stortsett av myr og i sør av granskog og hogstflater. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket er tynt. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel høyereliggende furuskog. Furuskogen er svært glissen og vokser på fjellplatået, til dels i mosaikk med myr og åpen hei. Vegetasjonen er fattig lyngskog og lavskog med innslag av arter som dvergbjørk. Artsmangfold: På død ved ble det funnet gråporekjuke, stor barksopp og furuplett (NT). Noe potensial for tyrikjuke på grove furulæger. Gubbeskjegg (NT) finnes, men er ikke vanlig i den tørre skogen. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er svært åpen, godt sjiktet med god aldersspredning. Furutrærne måler opp mot 25 cm i brysthøydediameteer, men de fleste har mindre dimensjoner (10-20 cm). Det er gamle trær (2 per daa), en del læger (ca. 1 per daa) og en del gadd (1 per daa). Samlet er det ca. 2-5 nøkkelelementer per daa. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et landskap med glissen gammelskog oppe på heia. Verdivurdering: Furuskogen er gammel med middels forekomst av naturskogselementer (2-5 per daa). Furuplett (NT) ble registrert og det er potensial for andre rødlistearter, for eksempel tyrikjuke (NT). Lokaliteten er svært stor (416 daa). Skogen er vurdert som lokalt viktig (C), på grunnlag av få artsfunn og relativt lav tetthet av nøkkelelementer etter faktaarkutkast for gammel furuskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene vil opprettholdes og utvikles best ved fri utvikling av skogen. Brann vil være positivt for naturverdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

198 Langvassdalen Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et smalt søkk langs etter en bekk i Langvassdalen øst for Langvatnet, nordvest for Bergsfjellet i østre del av gamle Mosvik kommune (Inderøy). Lokaliteten avgrenses på grunnlag av topografi og kun den fuktige gammelskogen i søkket er inkludert. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket består av tynn morene. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk. Granskogen ligger i et søkk og har høy luftfuktighet. Grantrærne er gamle og det er innslag av gammel bjørk og rogn. Det er en bergvegg og mange blokker innenfor avgrensningen.Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) og gammelgranslav. Lungenever ble registrert på en grov rogn. Det er potensial for langnål (NT) på bjørk og rogn og huldrelav (NT) ved rotbasis av graner. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og flersjiktet med god aldersspredning og med innslag av gamle trær. Grantrærne måler ca 30 cm i brysthøydediameter. Det finnes enkelte gamle rogner og bjørker. Gadd og læger av gran og bjørk forekommer i hele lokaliteten, med en tetthet på ca 5 per daa. Enkelte furulæger har fallit ned fra berget i overkant. Tettheten av naturskogselementer (medregnet gamle trær) er ca. 5-10 per daa. Det er stubber i lokaliteten så den har vært gjennomhogd. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med store arealer glissen gammelskog i mosaikk med myr.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 42 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Verdivurdering: Skogen er gammel med relativt mye nøkkelelemener, først og fremst gammel gran, bjørk og død ved av gran. Samlet er det ca. 5-10 nøkkelelementer per daa. Det er funn av en rødlisteart, men potensial for flere. Lokaliteten er nesten 18 daa. På basis av skogtilstand, størrelse og artsmangfold vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel granskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene vil opprettholdes og utvikles best ved fri utvikling av skogen. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

199 Øya Naturbeitemark – Fattig beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Stefan Olberg i BioFokus 23. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rundt et eldre bruk midt på Øya ved Meltingvatnet i Mosvik, og lokaliteten grenser i hovedsak mot skog. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som Naturbeitemark - Fattig beiteeng, men har også innslag av andre utforminger. Beitemarken beites av sau, men det var ingen sauer på beite ved befaringen. Lokaliteten er omgitt av skog og har enkelte einer i kantarealene. Deler av beitemarken er sørvendt og ganske hellende, mens arealet rundt bygningene er flatere. Deler av lokaliteten er noe tuete, mens de mer grunnlendte delene er flate, og det kan virke som at arealet tidligere ble slått eller dyrket (tidligere kunstmark). Det er mye moseinnblanding i vegetasjonen. Av karplanter ble blåklokke, gulaks, ryllik, harestarr, rødsvingel, smyle, engsoleie, marikåpe, hvitkløver, følblom, engfiol, tepperot, engsyre og stornesle observert på beitemarken. Lokaliteten var ganske snaubeitet, så flere arter har nok blitt oversett. Av sopp ble engvokssopp, skarlagenvokssopp, gul vokssopp, honningvokssopp, lutvokssopp, grønn vokssopp, mørkprikket vokssopp, okergul grynhatt, blektuppet småkøllesopp og sitronkragesopp observert, samt noen ubestemte arter. Det var forholdsvis gode forekomster av noen av artene. Artsmangfold: Flere beitemarkssopper ble observert, bl.a. lutvokssopp (NT), til tross for et dårlig soppår i 2013. Lokaliteten har derfor potensial til å inneha flere rødlistede beitemarkssopper, samt enkelte interessante insekter knyttet til beitemark. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av sau (møkk observert). Fremmede arter: Ingen observerte. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet en velholdt naturbeitemark med forekomst av mange beitesopparter og et potenisal for flere arter, også rødlistede. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke tilføres gjødsel. Beitetrykket bør kontrolleres for å unngå både overbeite og gjengroing. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

200 Fossbakken Naturbeitemark – Fattig beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Stefan Olberg i BioFokus 23. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Fossbakken i Mosvik, og avgrenses av skog. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er avgrenset som Naturbeitemark - Fattig beiteeng, og har innslag av fukteng og beiterye. Lokaliteten er sørvendt og beites av kyr. En rosebusk noen få gran, bjørk, gråor og en gammel selje står innenfor lokaliteten. Arter som blåklokke, dunkjempe, smalkjempe, tiriltunge, hvitkløver, rødkløver, stormaure, mjødurt, tveskjeggveronika, skogstorkenebb, marikåpe, nyseryllik, tepperot, gresstjerneblom, prestekrage, rødknapp, ryllik, følblom, hundegras og timotei. De mer kravstore artene fantes kun i små forekomster på mer grunnlendt mark på høyderyggene. Noen få eksemplarer av engvokssopp og gul vokssopp, samt en småkøllesopp-art ble observert. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble observert, men enkelte interessante beitemarkssopp og insektarter bør kunne finnes på lokaliteten. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av kyr. Det er uvisst om beitemarken tilføres gjødsel. Fremmede arter: Ingen observert. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) grunnet en noe gjødselpåvirket naturbeitemark uten påviste forekomster av interessante arter, men med et visst potensial for slike. Lokaliteten burde undersøkes bedre for beitemarkssopp i en god soppsesong. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke tilføres gjødsel. Beitetrykket bør kontrolleres for å unngå både overbeite og gjengroing. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

201 Øksnåsen Naturbeitemark – Svak lågurteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Stefan Olberg i BioFokus 23. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for bygninger ved Øksenåsen i Mosvik. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er avgrenset som Naturbeitemark - Svak lågurteng (D0415), men har også innslag av andre engutforminger. Et større beiteområde ligger rundt en eldre gård/hytte og grenser mot granskog/boreal blandingsskog. Noe einer, rosebusker, gran og en del hassel forekommer i kanten av og delvis i beitemarken. Arter som blåklokke, prestekrage, smalkjempe, dunkjempe, rødknapp, blåknapp, markjordbær, harerug, hårsvever, blåkoll, tiriltunge, gulaks, følblom, hvitmaure, stormaure, hvitkløver, hvitbladtistel, firkantperikum, gulflatbelg, tveskjeggveronika, gresstjerneblom, ryllik, nyseryllik og korsknapp ble observert i deler av beitemarken, samt at krittvokssopp, gul vokssopp, skarlagenvokssopp og honningvokssopp fantes sparsomt. Tiomtei, engsoleie og engsyre fantes også i mer næringsrike partier. Artsmangfold: Enkelte vokssopp ble registrert i et dårlig soppår, og lokaliteten har sannsynligvis potensial for å huse flere og mer interessante arter, samt enkelte interessante insekter knyttet til beitemark. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av kyr, men det var svært lite møkk på beitemarken ved befaringen og ingen dyr på beite. Fremmede arter: En liten plante av sibirbjørnekjeks ble observert. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet en delvis gjødselpåvirket beitemark, men med forekomst av enkelte slåtte/beitearter som indikerer et visst potensial for enkelte rødlistede sopparter og insektarter. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke tilføres gjødsel. Beitetrykket bør kontrolleres for å unngå både overbeite og gjengroing. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 43 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

202 Dukletten Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Stefan Olberg i BioFokus 23. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Dukletten i Mosvik. Lokaliteten omfatter de minst næringsrike delene av en stor beitemark, og grensene mot næringsrik mark er usikre. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som Naturbeitemark. Lokaliteten utgjør ca. halvparten av det inngjerede beiteområdet. Lokaliteten er kupert med en god del variasjon i næring, fra blottlagte steiner og grunnfjell til svært næringsrike med arter som stornesle og høymol. De mest tråkk- og gjødselspåvirkede, lavereliggende delene av beitemarken er utelatt. Noe bjørk, rogn, gran og einer forekommer stedvis innenfor lokaliteten. Arter som blåfjær, følblom, gulflatbelg, setergråurt, dunkjempe, beitesvever, aurikkelsveve, engsyre, firkantperikum, rødkløver, skogstorkenebb, blåklokke, tiriltunge, ryllik, prestekrage, rødknapp, legeveronika, tveskjeggveronika, hårfrytle, engfrytle, tepperot og gulaks ble registrert. Artsmangfold: Av sopparter ble gul småkøllesopp, blektuppet småkøllesopp, skjelljordtunge? og honningvokssopp påvist. Lokaliteten har potensial for interessante beitemarkssopp og burde vært undersøkt i et godt soppår. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av kyr, og det var ca. 35 kjøttfe på beite ved befaringen. I følge grunneier skal det ikke være tilført kunstgjødsel. De lavereliggende delene av beitemarken som er utelatt fra lokaliteten, ser gjødselspregede ut. Deler av området er nylig ryddet for løvoppslag og noe skog. Her er det fortsatt en del trær igjen. Mange eldre stubber i nord vitner om at denne delen også er forholdsvis nylig ryddet. Fremmede arter: En liten plante av sibirbjørnekjeks ble observert. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet forekomsten av en stor naturbeitemark med forekomst av signalarter som kan tyde på at rødlistede arter av sopp og insekter kan forekomme. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke tilføres gjødsel. Beitetrykket bør kontrolleres for å unngå både overbeite og gjengroing. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

203 Jobubrennet Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Stefan Olberg i BioFokus 24. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen.Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for nyanlagt vei og omfatter deler av høyden Jobubrennet midt i Mosvik. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er avgrenset som Gammel høyereliggende granskog (F1802). Middels tett og frisk granskog med noe varierende sjiktning og med noe død ved av grovere dimensjoner og noe varierende nedbrytningsgrad. Gran er dominerende, men noe bjørk og litt selje forekommer også. Småbregneskog og blåbærskog er dominerende vegetasjonstyper. Stedvis er det mye strylav og gubbeskjegg på gran. Artsmangfold: Et par forekomster av langnål (NT) på granhøystubber, en forekomst av foldeskinn (Ceraceomyces borealis) (NT) på en granlåg, gammelgranslav på granstammer og en del gubbeskjegg (NT) ble påvist. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er lite påvirket, men arealet rundt er noe mer preget av hogst i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påviste. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet forekomsten av gammel, noe fuktig granskog med noe variert død ved og enkelte kontinuitetsarter og rødlistearter. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling - ikke-hogst ivaretar og videreutvikler naturverdiene på best måte. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

204 Svarttjønna Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Stefan Olberg i BioFokus 24. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen.Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter åsen sørøst for Svarttjønna, beliggende sør for Jobubrennet i midtre del av Mosvik. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er avgrenset som Gammel høyereliggende granskog (F1802). Åpen, noe ensaldret, middelaldrende blåbærgranskog med noen få læger og gadd. Noe innslag av småbregneskog i øst. Enkelte bjørk og noen få osp, rogn og furu forekommer. Røsslyng, blåbær, tyttebær, bjørnekam og einer ble observert i busk-/feltsjiktet. Noe hengelav forekommer. Artsmangfold: En forekomst hver av hvitringnål, sukkernål og gullnål, samt noe gubbeskjegg (NT) på gran ble observert. Bruk tilstand og påvirkning: Foruten tidligere hogster er lokaliteten upåvirket. Fremmede arter: Ingen påviste. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) grunnet forekomsten av en åpen, hogstpåvirket, eldre granskog med relativt lite død ved. Enkelte forekomster av elementer og arter gjør at lokaliteten likevel vurderes å ha lokalt viktige naturverdier. Lokaliteten er vurdert etter faktaarkutkast 2013. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling - ikke-hogst ivaretar og videreutvikler naturverdiene på best måte. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

205 Langvatnet Ø Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson den 18/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et grunt søkk og i en skrent langs etter Langvatnet, nordvest for Bergsfjellet i østre del av gamle Mosvik kommune (Inderøy). Lokaliteten avgrenses på grunnlag av topografi og kun den fuktige gammelskogen i søkket og skrenten ned mot vannet er inkludert. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket består av tynn morene. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998).

- BioFokus-rapport 2015-9, side 44 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk. Granskogen ligger i et søkk og har høy luftfuktighet. Grantrærne er gamle og det er innslag av gammel bjørk. Det er en del blokker innenfor avgrensningen.Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) gammelgranslav og skrukkelav vokser på gran. Det er potensial for langnål (NT) på bjørk. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og flersjiktet med god aldersspredning og med innslag av gamle trær. De groveste grantrærne måler ca 45-60 cm i brysthøydediameter. Gadd og læger av gran og bjørk forekommer i hele lokaliteten, med en tetthet på ca 5 per daa. Tettheten av naturskogselementer (innregnet gamle trær) er ca. 5-10 per daa. Det er stubber i lokaliteten så den har vært gjennomhogd. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med store arealer glissen gammelskog i mosaikk med myr. Verdivurdering: Skogen er gammel med relativt mye nøkkelelemener, først og fremst gammel gran, bjørk og død ved av gran. Samlet er det ca. 5-10 nøkkelelementer per daa. Det er funn av en rødlisteart, men potensial for flere. Lokaliteten er 11 daa. På basis av skogtilstand, størrelse og artsmangfold vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel granskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene vil opprettholdes og utvikles best ved fri utvikling av skogen. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

206 Steinen SV Naturbeitemark – Fattig beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson 19/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest for Steinen gårdsbruk i nordre del av Mosvik-delen av Inderøy kommune i Nord- Trøndelag. Bergrunnen er granittisk gneis eller migmatitt med et tynt lag av marine avsetninger. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Engen er kartlagt som naturbeitemark med delnaturtypen fattig beiteeng. Lokaliteten er stort sett åpen, men med noen spredte trær i skråningen i vest. Det er også frøplanter av bjørk i beitemarken. Naturengarter som tepperot, harerug, ryllik, markjordbær, tveskjeggveronika, legeveronika, jonsokkkoll, gulaks, følblom og skogstorkenebb vokser i beitemarken, med det største mangfoldet i kantsonene. En ubestemt marikåpe og en fiol ble også notert. Næringbegunstige arter som brennesle, sølvbunke, hvitkløver, åkersvinerot og bringebær vokser i de mer næringsrike midtre delene av avgrensningen. Bunnsjiktet domineres av engkransmose, men i fuktige partier vokser også torvmoser og bjørnemose. Artsmangfold: Det er påvist skjør vokssopp, grønn vokssopp og stor olivenvokssopp, men ingen sjeldne arter beitemarkssopp. Enger, særlig blomsterrike slike, er generelt viktig for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Stedvis noe gjødselspreget, men trolig ikke gjødslet i senere år da det er lite gjødselpreg med lavt innslag av næringskrevende arter. Storfe og sau har beitet i området (møkk er registrert), men beitetrykket ser ut til å være lavt, da det er mye strø i feltsjiktet og det er stedvis tett med frøplanter av bjørk. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nært opptil to andre naturbeitemarker ved Steinen gårdsbruk. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 3 daa. Det er mange typiske naturengarter, inkludert beitemarkssopp, men ingen rødlistearter. Engen er i tidlig gjengroingsfase, det er lavt beitetrykk og den har noe spor etter gjødsling. Dagens hevd er svak, men både storfe og sau har beitet i engen. Det er svake spor av en kjerrevei gjennom engen. Det ble ikke registrert svartlistearter i engen. Samlet vurderes beitemarken som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Med målet å opprettholde eller øke dagens biologiske verdier: Skjøtsel med beite bør fortsette, gjerne med sterkere beitetrykk. Gjødsling må unngås for ikke å redusere verdiene. Hvis gjengoingen øker bør området ryddes for oppsalg av bringebær og bjørk. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

207 Steinen Naturbeitemark – Fattig beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson 19/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Steinen gårdsbruk i nordre del av Mosvik-delen av Inderøy kommune i Nord- Trøndelag. Bergrunnen er granittisk gneis eller migmatitt med et tynt løsmasselag av marine avsetninger. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Engen er kartlagt som naturbeitemark med delnaturtypen fattig beiteeng. Feltsjiktet er lavvokst, med gressdominans, men stort innslag av naturengarter særlig i kantene der det har vært mindre gjødselspåvirkning. I feltsjiktet ble blant annet gulaks, tiriltunge, blåklokke, markjordbær, hvitkløver, firkantperikum og ryllik registrert. Engkransemose dominerte i bunnsjiktet. Lengst vest, ned mot sjøen, vokser gåsemure i strandkanten. I østre deler nærmest gården kommer det inn arter som brennesle og sølvbunke. Artsmangfold: Det er påvist skjør vokssopp og grønn vokssopp og det er potensial for å finne flere beitemarkssopper et år med gunstigere soppforhold, særlig lengst vest i lokaliteten. Blomsterrike enger er generelt viktig for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er stort sett åpen, men den er smal og lokaliteten gror langsomt igjen fra sidene. Nærmest gården er lokaliteten mer gjødselspreget, og tydelig ryddet for stein. De mest gjødselspregete delene der det også kan ha vært dyrket opp er utelatt i lokalitetsavgrensningen. Avgrenset areal er trolig ikke gjødslet i seinere år. Storfe og sau har beitet i området (møkk er registrert), men beitetrykket ser ut til å være lavt. Det er relativt mye strø i feltsjiktet. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nært opptil to andre naturbeitemarker ved Steinen gårdsbruk. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 4 daa. Det er mange typiske naturengarter, inkludert vokssopp, men ingen rødlistearter. Engen er ikke gjenngrodd, men smal og derfor ømfintlig for gjengroing fra sidene. Det er lavt beitetrykk og den har preg av gjødsling nærmest gården. Det ble ikke registrert svartlistearter i engen. Samlet vurderes beitemarken som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Med målet å opprettholde eller øke dagens biologiske verdier: Skjøtsel med beite bør fortsette, gjerne med storfe og med sterkere beitetrykk. Gjødsling må unngås for ikke å redusere verdiene. For å unngå gjengroing fra sidene og utskygging bør det tynnes i vegetasjonen på sidene, særlig langs etter den søndre kanten. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

208 Steinen NØ Naturbeitemark – Fuktig fattigeng beitet Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson 19/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 45 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Steinen gårdsbruk i nordre del av Mosvik-delen av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen er granittisk gneis eller migmatitt med et tynt løsmasselag av marine avsetninger. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Engen er kartlagt som naturbeitemark med delnaturtypen fattig beitefukteng, men det fins også arealer med fattig beitetørreng og fattig beiteeng. Feltsjiktet er lavvokst, med gressdominans, men stort innslag av naturengarter særlig i kantene der det har vært mindre gjødselspåvirkning. I feltsjiktet ble blant annet sølvbunke, blåklokke, nyseryllik, ryllik, legeveronika, markjordbær, tepperot, finnskjegg, trådstarr, myrhatt, gulldusk. Gulaks fins spredt. Engkransemose dominerer i bunnsjiktet, men lengst øst dominerer bjørnemose og torvmose i bunnsjiktet. Lengst øst, nærmest gården kommer det inn brennesle og sølvbunke blir dominant. Artsmangfold: Det er påvist noen beitemarkssopper, blant annet gul småfingersopp, men flere funn kan trolig gjøres et år med gunstigere soppforhold, særlig i nord- og sørkantene i lokaliteten. Generelt er blomsterrike enger viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er stort sett åpen, men den er smal og lokaliteten gror langsomt igjen fra sidene. I de østre fuktige delene gror engen igjen med bjørkkratt. Nærmest gården er lokaliteten mer gjødselspreget, og tydelig ryddet for stein. De mest gjødselspregete delene der det også kan ha vært dyrket opp er utelatt i lokalitetsavgrensningen. Avgrenset areal er trolig ikke gjødslet i seinere år. Storfe og sau har beitet i området (møkk er registrert), men beitetrykket ser ut til å være lavt. Det er relativt mye strø i feltsjiktet. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nært opptil to andre naturbeitemarker ved Steinen gårdsbruk. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 12 daa. Det er mange typiske naturengarter, men ingen rødlistearter. Engen er litt gjenngrodd i den fuktige østre delen. Den er også smal og derfor ømfintlig for gjengroing fra sidene. Det er lavt beitetrykk og den har preg av gjødsling nærmest gården. Det ble ikke registrert svartlistearter i engen. Samlet vurderes beitemarken som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Med målet å opprettholde eller øke dagens biologiske verdier: Skjøtsel med beite bør fortsette, gjerne med sterkere beitetrykk. Gjødsling må unngås for ikke å redusere verdiene. For å unngå gjengroing fra sidene og utskygging bør det tynnes i vegetasjonen på sidene, særlig langs etter den søndre kanten. I øst bør bjørkkrattet holdes nede. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

209 Skavlslia-Skavlsneset Gammel boreal lauvskog – Gammel gråorskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Jon T. Klepsland i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Dette er en revisjon av tidligere registrert naturtype (BN00027087). Eventuell relevant kunnskap fra tidligere kartlegging er videreført. Lokaliteten er redusert i forhold til tidligere versjon, hovedsaklig grunnet ungskog/inngrep, men arealene lengst nord (ved Saltvika og Brattreit) er ikke undersøkt i denne omgang. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstvendt fjordside på vestsiden av Norviksundet, ca 6 km sør for Mosvik kirke. Avgrensingen omfatter eldre løvdominert skog av varierende utforminger. Lokaliteten er avgrenset mot mer kulturpvirket og/eller uthogd mark og veier, unntatt mot øst hvor fjorden utgjør grensen. Gjengroende engflekker har relativ lav naturverdi og inngår av arronderingsmessig/praktisk årsak. Det finnes mindre areal litt nord for avgrensingen som trolig består av rikere edelløvskog og som antagelig kan/bør kartlegges som selvstendige enheter. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Av prioriterte naturtyper er de viktigste;gammel boreal løvskog (gammel gråorskog), rik edelløvskog (or-almeskog) og rik blandingsskog i lavlandet (sørboreal utforming). Ellers inngår moderat gammel granskog, eldre bjørkedominert skog, gammel kulturmark i varierende gjengroingsstadier, granplantefelt, bergfremspring og -skrenter, og yngre løvdominert skog med utviklingspotensial. Mye av vegetasjonen bærer preg av høy næringsstatus med nitrofile urter og gras, og en ganske stor andel av arealet bærer også preg av tidligere kulturpåvirkning med til dels høyt innslag av kulturbegunstigete arter. På grunnlendt mark (typisk i brattere skrenter og på små rygger) opptrer stedvis lågurt-vegetasjon og andre steder fattigere småbregne- og blåbærvegetasjon. I parti med mye gran er feltsjiktet ofte dårlig utviklet (mose-dominans). Artsmangfold: Gråor, gran og stedvis bjørk dominerer tresjiktet. Rogn og selje er også vanlig, og noen steder danner disse nesten rene bestander. Ellers inngår en del hassel, alm (NT), hegg og einer. Feltsjiktet er ofte dominert av ganske nitrofile arter som ormetelg, skogburkne, einstape, bringebær, mjødurt, skogstjerneblom, stornesle, sølvbunke, skogrøyrkvein og hundegras. På gjengroende kulturmark også typisk engsnelle, engsyre, marikåpe coll., krypsoleie og engkvein. Det inngår også små flekker med tørrere/mindre næringsrik kulturmark med bl.a. legeveronika, firkantperikum, tiriltunge, blåklokke, skogmarihånd, rødknapp og gulaks. Rik høystaudevegetasjon og overganger til lågurtskogsmark er ganske vanlig, og foruten nevnte nitrofile arter inngår bl.a. strutseving, skogsvinerot, tyrihjelm, hvitbladtistel, småborre, markjordbær, skogvikke, myske, skogsalat, trollbær, lundrapp, hengeaks og hundekveke. Sjeldnere, og helst tilknyttet berg eller eksponerte skrenter, inngår også taggbregne, kransmynte, berggull, filtkongslys, løkurt og haremat. Av kryptogamer med en viss signalverdi for eldre skogsmiljø er påvist vasskjuke, einerlærsopp, småporekjuke, teglkjuke, vanlig blåfiltlav, Bacidia subincompta og Dimerella pineti. Ingen spesielt krevende eller rødlistete arter er påvist, og det er ikke utviklet egentlige Lobarion-samfunn noe sted. Barkragg og strylav (Usnea) opptrer frekvent. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen varierer noe i alder og struktur innenfor avgrensingen, men er likevel overveiende alderdomspreget. I noen løvdominerte parti (enten gråor, selje eller rogn) er skogen helt aldershomogen og trærne har ganske beskjedne til moderate dimensjoner (typisk 10-25 cm dbh). Andre steder, spesielt i blandingsskoger med gran, er skogen sterkt flersjiktet og med stor variasjon i dimensjonsklasser, og det er forholdsvis stort innslag av storvokste trær. De største grantrærne er 60-70(-100) cm dbh, største alm og hengebjørk er ca 45 cm dbh, største gråor, rogn, selje og hegg er 30 -35cm dbh, og største hassel og einer er ca 20 cm dbh. Ingen trær er spesielt gamle. Gran er trolig eldst og inntil ca 140 år. Løvtrær har ikke eller i svært liten grad utviklet strukturer og egenskaper typisk for gamle trær (grov bark, hulheter osv). Dødvedelemeneter forekommer likevel spredt til ganske frekvent, men består i hovedsak av ganske nydannet virke av fremst gråor og gran. Dødvedkontinuiteten er svak m.h.t. de fleste dimensjoner og kvaliteter. Området er ellers preget av tidligere bosetting og rydding og hevd av slåtteteiger. Området krysses også av en kraftlinje. Verdivurdering: Ganske stort areal med høyproduktiv og til dels rik blandingsskog med godt utviklingspotensial. Relativt høy treslagsvariasjon, innslag av relativt varmekjære arter og til dels velutviklet naturskogspreg med en del dødvedelement bidrar også positivt i verdivurderingen. Mangel på funn av spesielt krevende naturskogsarter, kontinuitetsbrudd i dødvedelementer og litt lav maksimumsalder på stående trær begrenser verdivurderingen til viktig. Skjøtsel og hensyn: For å ivareta og utvikle naturverdiene må lokaliteten avsettes til fri utvikling uten inngrep. De små flekkene med gammel kulturmark er i såpass langt fremskredet gjengroingsfase og av såpass triviell utforming at skjøtsel har lite for seg med tanke på naturverdier. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 46 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

210 Gustvika Ø Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson den 19/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et smalt søkk øst for Gustvika i gamle Mosvik kommune (Inderøy). Lokaliteten avgrenses mot myr og skrinne bergsrygger i stort sett i alle retninger. Lengst sørvest grenser lokaliteten mot en hogstflate. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket er svært tynt, med noe innslag av hav-.og fjordavsetninger lengst sørvest. Lokaliteten ligger på grensen mellom sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone og på grensen mellom svakt og klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O1-O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk. Granskogen vokser mellom en myr og en bergvegg i østre delen av lokaliteten og i et markert søkk i de vestlige delene. I øst er skogen tilnærmet ren granskog, mens den vestre delen er en blandningsskog med gran furu og noe osp og rogn. Grantrærne er eldre til gamle, men det finnes få riktig gamle trær. Det er innslag av gammel bjørk. Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog og moserik bærlyngskog. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) vokser på gran.Oransjebrunpigg ble registrert under gran i blandskogen. Skrubbenever ble registrert på rogn. Det er potensial for langnål (NT) på bjørk. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og flersjiktet med god aldersspredning men få gamle trær. Grantrærne måler ca 15-35 cm i brysthøydediameter. Gadd og læger av gran og bjørk forekommer sparsomt i hele lokaliteten, med en tetthet på ca 2 per daa. Tettheten av naturskogselementer (innregnet gamle trær) er ca. 2-5 per daa. Det er stubber i lokaliteten så den har vært gjennomhogd. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med små arealer gammelskog. Verdivurdering: Skogen er eldre til gammel med små mengder nøkkelelemener, først og fremst gammel gran, bjørk og død ved av gran. Samlet er det ca. 2-5 nøkkelelementer per daa. Det er funn av en rødlisteart, men potensial for flere. Lokaliteten er 11 daa. På basis av skogtilstand, størrelse og artsmangfold vurderes lokaliteten under tvil som lokalt viktig (C) etter faktaarkutkast for gammel granskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene vil opprettholdes og utvikles best ved fri utvikling av skogen. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

211 Storsteinvika Ø Naturbeitemark – Fattig beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson 19/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Storsteinvika i nordre del av Mosvik-delen av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Den utgjørs av en nordvestvendt skrent ned mot en tidligere dyrket flate. Bergrunnen er granittisk gneis eller migmatitt med et løsmasselag av marine avsetninger. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Engen er kartlagt som naturbeitemark med delnaturtypen fattig beiteeng, men det fins også arealer med fattig beitetørreng. Feltsjiktet er lavvokst, med gressdominans, men med stort innslag av naturengarter som gulaks, ryllik, legeveronika og tepperot. Engkransemose dominerer i bunnsjiktet. Artsmangfold: Det er påvist noen beitemarkssopper, blant annet liten mønjevokssopp, liten vokssopp, skjør vokssopp og papegøyevokssopp (grønn vokssopp) men flere funn kan trolig gjøres et år med gunstigere soppforhold. Generelt er blomsterrike enger viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Avgrenset areal er trolig ikke gjødslet i seinere år. Det beites, men med svakt beitetrykk. Det er relativt mye strø i feltsjiktet. Lokaliteten er stort sett åpen, men gror langsom igjen med furu. Nordvest for lokaliteten er et tidligere jorde med noe gjødsels- og gjengroingspreg med sølvbunke, bringebær, brennesle og hvitkløver og slike arter kan risikere å spre seg inn i lokaliteten. Omvendt kan riktig skjøtsel utøke arealet naturbeitemark. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i ved Storsteinvika der det fins flere svakt beitede og svakt gjødslete areal. En helhetlig restaurering av beitemarkene i området (med fokus på naturverdier) vil gi avgrenset lokalitet et større biologisk verdi. Et kulturhistorisk intressant gammelt bygg forfaller i utkanten av avgremsningen. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 2 daa. Det er flere typiske naturengarter, både av karplanter og beiteamarkssopp, men ingen rødlistearter. Engen er noe gjenngrodd med furu, men gjengroinger ser ut å gå langsomt. Det er lavt beitetrykk i lokaliteten. Det ble ikke registrert svartlistearter i engen. Samlet vurderes beitemarken som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og øke de biologiske verdiene i lokaliteten bør den ryddes for oppvoksende furu og beites regelmessig. Gjødsling vil forringe de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

212 Langlona N Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson den 19/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i flatt terreng nordvest for Langlona i gamle Mosvik kommune (Inderøy). Lokaliteten avgrenses mot vannet i sørøst, mot hogstflate og skrinn furuskog i nord og mot et hogstfelt på søndre siden av den nordlige delen av avgrensningen. Berggrunnen i området består av gneiser og løsmassedekket består av et tynt lag av hav-.og fjordavsetninger.Midtre del av lokaliteten overlapper med en MiS-figur. Lokaliteten ligger på grensen mellom sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel granskog i høyereliggende strøk i mosaikk med gammel kystfuruskog. Skogen har både gran og furu i tresjiktet. Furutrærne er jevnt over ganske grove og det er mest gadd av furu. Skogen har trolig blitt mer grandominert på grunn av fravær av brann. Det er også innslag av bjørk og andre løvtrær. Grantrærne er eldre til gamle, men det finnes få riktig gamle trær. Vegetasjonen er frisk, men fattig, dominert av blåbærskog og moserik bærlyngskog, i høyereliggende deler kommer lavskog inn. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) vokser på gran, stedvis svært rikelig. Potensial for langnål (NT) på bjørk og sjeldne skorpelav på brent furuved.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 47 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er åpen og sjiktet med god aldersspredning, men med få gamle trær. Det er et eldre sjikt av furu med trær som målet ca 35-45 cm i brysthøyde og et noe yngre sjikt med gran. Grantrærne måler ca 30 cm i diameter. Gadd av furu forekommer rikelig (opp til 10 furugadd per daa). Flere furugadd har brannspor. Læger forekommer mer sparsomt (2-5 per daa). Det er enkelte gadd og læger av bjørk. I østre del av lokaliteten krysser den av en kraftgate, øst for denne er det en smal stripe skog med store mengder furugadd (10-15 per daa). Tettheten av naturskogselementer (medregnet gamle trær) er ca. 10-15 per daa. Det er endel stubber i lokaliteten så den har vært gjennomhogd. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med små arealer gammelskog. Verdivurdering: Skogen er eldre til gammel med store menger nøkkelelemener, først og fremst gadd av furu men også gamle trær og læger av både gran og furu. Det er mange gadd med brannspor. Samlet er det ca. 10-15 nøkkelelementer per daa. Det er funn av en rødlisteart, men potensial for flere. Lokaliteten er 34 daa. På basis av skogtilstand, nøkkelelementer, størrelse og artsmangfold vurderes lokaliteten som viktig (B) etter faktaarkutkast for gammel granskog og gammel furuskog 2013. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene vil opprettholdes og utvikles best ved fri utvikling av skogen. Brann i deler av lokaliteten vil ikke være negativt for de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

213 Mossa Gråor-heggeskog – Flommarksskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson den 23/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er organisert som samkartlegging med MiS-registreringer i skog med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Lokaliteten ble først kartlagt i 2005 av Dag I. Øien. Avgrensning og beskrivelse er justert i 2013. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Mossa, rett vest for Mosvik skole i Inderøy (tidligere Mosvik) kommune. Lokaliteten avgrenses mot jorder i sør og nord, mot en vei i øst og mot et idrettsanlegg og en kulturplass i vest. Berggrunnen i området består av grågrønn fyllit og gråvakke og løsmassedekket består av elveavsetninger og tykke rike havavsetninger. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder flompåvirket gråorskog som går over i gråor-almeskog i den søndre skrenten. Bekkestrengen er tatt inn i avgrensningen, men vannvegetasjon og vannfauna er ikke undersøkt. Gråorskogen langs kanten av elva er frodig, med arter som strutseving, mjødurt, skogstjerneblom og engsnelle. Gråor dominerer tresjitet nærmest elva, mens alm (NT) og selje blir vanligere opp i lia. Spisslønn og rogn forekommer også. Trærne måler ca. 20-35 cm i brysthøydediameter, men ungkratt er også vanlig. Artsmangfold: Ut over alm (NT) er ingen rødlistearter registrert under feltbefaringene. Bruk tilstand og påvirkning: Det er etablert en tursti gjennom lokaliteten og en del forbygninger langs elva som til stor del hindrer den naturlige vannforstyrrelsen i flommarksskogen. Det er fyllt opp med grus og stein enkelte steder.Lokaliteten er alment sterkt kulturpåvirket. Fremmede arter: Det står lerk i jordekant i sør og denne kan potensielt spre seg inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Elva og utløpet nedstrøms brua bør evt. kartlegges som egen naturtype med type mudderbanker eller lignende, men dette er foreløpig ikke gjort. Verdivurdering: Flompåvirket gråorskog er sjelden i kommunen. Tresjikt med alm (NT) finnes stortsett bara langs sørøstsiden av Mosvik. Skogen har til tross for stor grad av påvirkning typisk flommarksvegetasjon med store bestander strutseving. Anleggelse av tursti, tillrettelegging for sitteplasser nær elva (utfylt med grus og stein) og forbygning av elvebredder påvirker den naturlige dynamikken i systemet negativt. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Videre tilrettelegging vil kunne påvirke de biologiske verdiene negativt, liksom regulering av elva. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

214 Småvika-Sandviknes Engpregete erstatningsbiotoper – Veg- og jernbanekant Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble avgrenset i 2005 av Dag Inge Øien på basis av feltkartlegging i 2005 og herbariedata fra Vitenskapsmuseet ved NTNU. Lokaliteten er videreført etter feltbefaring 23. september 2013 av BioFokus ved Ulrika Jansson i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Lokaliteten har fått en endret avgrensnig, et redusert verdi og en oppdatert beskrivelse. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten følger veien fra Sandviknes opp til Småvika, nord for Skarnsundbrua i Mosvik-delen av Inderøy kommune. Bergrunnen er rik med grågrønn fyllitt og gråvakke i største delen men med grønnstein og grønnskifer lengst nord (NGU 2015). Løsmasselaget er tynt og består til dels av stedseget forvitringsmateriale og til dels av fyllmasser nærmest veien. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder Engspregete erstatningsbiotoper med delnaturtypen Veg- og jernbanekant. Veien er inkludert i avgrenningen, og utgjør ca. 30 % av arealet. Ved feltbefaringen 2013 ble området nærmest veien befart og her ble naturengsarter som markjordbær (store mengder), prestekrage, ryllik, skogstorkenebb, gulaks, legeveronika, nyseryllik og tiriltunge notert. Også arter som hestehov og krypsoleie vokser her.Ved befaringen i 2005 ble det ned mot sjøen notert store mengder av orkideen raudflangre (Epipactis atrorubens). Det ble også registtrert en god del skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii), kattefot (Antennaria dioica), kjertelaugnetrøst (Euphrasia stricta), markjordbær (Fragaria vesca), gulmaure (Galium verum), prestekrage (Leucanthemum vulgare), rundskolm (Anthyllis vulneraria), raudknapp (Knautia arvensis), småengkall (Rhinanthus minor), tiriltunge (Lotus corniculatus), raudkløver (Trifolium pratense), kvitkløver (T. repens), vårpengeurt (Thlaspi caerulescens), gjerdevikke (Vicia sepium) og hengeaks (Melica nutans). I kratt ned mot sjøen vokser også hassel og kjøttnype. I Skjærvika er det i 2005 registrert kakbegunstige arter som kalktelg og blåveis. Også funn av trollurt, taggbregne og grønnburkne. I bunnsjiktet vokser blant annet engkransemose. Artsmangfold: Stor mangfold av kalkbegunsige karplanter er registrert innenfor avgrensningen. Blomsterrike veikanter kan fungerere som bra erstatningsbiotoper for naturlige slåtte- og beitemarker, og kan være viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Gjengroing med kratt ned mot sjøen. Usikkert om veislått skjer ved riktig tidspunkt for engsarter. Fremmede arter: Rødhyll (HI) vokser i kratt ved veien og ned mot sjøen. Del av helhetlig landskap: Nord for biotopen, øst for Skavdalen er det registrert både natureng og erstatningsbiotopen tun. Disse biotopene har trolig utveksling av arter og individer både hva gjelder karplanter, insekter og beitemarkssopp. Verdivurdering: Lokaliteten har over 15 typiske arter for naturtypen i området, derav flere kalkarter. Det er ikke registrert rødlstearter, men potensialet er trolig godt innenfor artsgrupper som insekter. Lokaliteten dekker et areal på 47 daa, derav ca. 33 daa veikant og resten veibane. Det er gjengroing ned mot sjøen og forekomst av rødhyll (HI). Samlet vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C).

- BioFokus-rapport 2015-9, side 48 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Skjøtsel og hensyn: Åpning av kratt ned mot sjøen vil være gunstig for naturengartene. Veislått etter frøsetting vil være den beste skjøtselen for det biologiske mangfoldet i lokaliteten. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

215 Skavdalen Slåttemark – Rik slåtteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson 23/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Skavdalen i østre del av Mosvik-delen av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Den utgjørs av en nordvestvendt kant ned mot en plenklippet evt. tidligere gjødslet flate. Bergrunnen er rik med grønnstein og grønnskifer. Rett sør er et område med grågrønn fyllitt og gråvakke og rett nord et område med biotittskifer (NGU 2015). Løsmassene er tynne og består av marine avsetninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Engen er kartlagt som slåttemark med delnaturtypen rik slåtteeng, men arealet er plenklippet og utelatte arealer er trolig til dels gjødslet/bearbeidet. Det kan også ha vært beitet i perioder. Det er små flekker med rik slåttetørreng. Feltsjiktet er lavvokst, stedvis med gressdominans, stedvis med karplantedominans. Prestekrage, markjordbær, gulflatbelg, hvitkløver, gjerdevikke, gulaks, ryllik, tiriltunge, skogstorkenebb, , en art øynetrøst, en art frytle er noen av de arter som fantes på engen. Engkransemose dominerer i bunnsjiktet. Artsmangfold: Det er påvist beitemarkssopp, blant annet krittvokssopp, skjelljordtunga og kjeglevokssopp, men flere funn kan trolig gjøres et år med gunstigere soppforhold. Generelt er blomsterrike enger viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Avgrenset areal er trolig ikke gjødslet i seinere år. Engen slås som plen og lokaliteten er åpen. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nord for Skavdalen sammen med en liten slåttemark og et lite gårdstun. Langs etter veien sørover fins en engspreget veikant. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 2 daa. Det er flere typiske naturengarter, både av karplanter og beiteamarkssopp, men ingen rødlistearter. Engen er åpen og slås som plen. Det ble ikke registrert svartlistearter i engen. Samlet vurderes slåttemarken som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og øke de biologiske verdiene i lokaliteten vil slått med ljå eller slåmaskin være gunstigere. Gjødsling vil forringe de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

216 Skavdalen N II Slåttemark – Rik slåtteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson 23/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Skavdalen i østre del av Mosvik-delen av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Den utgjørs av en sørøstvendt skrent , med en kjøkkenhage i nedkant. Bergrunnen er rik med grønnstein og grønnskifer. Rett sør er et område med grågrønn fyllitt og gråvakke og rett nord et område med biotittskifer (NGU 2015). Løsmassene er tynne og består av marine avsetninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Engen er kartlagt som slåttemark med delnaturtypen rik slåtteeng, men arealet er ikke ryddet for stein, evt. har steiene havnet der i nyere tid i forbindelse med markbearbeiding i nærområdet. Det er flekker med rik slåttetørreng. Feltsjiktet er lavvokst ved befaring, men har vært høyvokst og er nylig slått. I feltsjiktet vokser svever, markjordbær, firkantperikum, tiriltunge, ryllik og prestekrage. Engkransemose dominerer i bunnsjiktet. Artsmangfold: Det er flere typiske engarter, men beitemarkssopp ble ikke påvist ved befaring. Generelt er blomsterrike enger viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Skrenten slås av markeier seint på sesongen. Avgrenset areal er trolig ikke gjødslet i seinere år, mens arealet nærmest bolighuset bærer tydelig preg av gjødsling med mye brennesler. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nord for Skavdalen sammen med en liten slåttemark og et lite gårdstun. Langs etter veien sørover fins en engspreget veikant. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 0,5 daa. Det er flere typiske naturengarter av karplanter, men ingen rødlistearter. Engen er åpen og slås seint på sesongen. Det ble ikke registrert svartlistearter i engen. Samlet vurderes slåttemarken som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og øke de biologiske verdiene i lokaliteten vil slått med ljå eller slåmaskin opprettholdes. Gjødsling vil forringe de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

217 Skavdalen N III Engpregete erstatningsbiotoper – Plen og tun Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble avgrenset 23. september 2013 av BioFokus ved Ulrika Jansson i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ned mot Skarnsundet, nord for Skavdalen i Mosvik-delen av Inderøy kommune. Bergrunnen er rik med grågrønn fyllitt og gråvakke i største delen men med grønnstein og grønnskifer lengst nord (NGU 2015). Løsmasselaget er tynt og består til dels av stedseget forvitringsmateriale og til dels av fyllmasser nærmest veien. Avgrensningen tar med gårdsvei og gårdstun, men ikke gårdsbyggene. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder Engspregete erstatningsbiotoper med delnaturtypen Plen- og tun. Gårdsveien er inkludert i arealet og har en engspreget vegetasjon med mer tråkktolerante arter. Storparten av arealet er klippet som plen. I kanter mot gårdsvei etc. er vegeteasjonen mer høyvokst eng. Lengst nord blir vegetasjonen litt strandegpreget. Ved feltbefaringen 2013 ble store mengder markjordbær, rødknapp, prestekrage, blåklokke og ryllik registrert. Her vokser også kløver, skostorkenebb, engsyre og flere gressarter, men artslisten er ikke fullstendig. I bunnsjiktet fins engkransemose. Det ble registrert beitemarkssopp i det plenklippete arealet. Artsmangfold: Registrerte beitemarkssopp er krittvokssopp, skjelljordtunge og kjeglevokssopp. Blomsterrike tun kan fungerere som bra erstatningsbiotoper for naturlige slåtte- og beitemarker, og kan være viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Området plenklippes og holdes derved åpent. Usikkert om plenslått skjer ved riktig tidspunkt for engsarter.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 49 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Fremmede arter: Ikke registrert savrtlistearter i biotopen, men det står hagelupin på andre siden hovedveien som kan risikere å spre seg inn i området. Del av helhetlig landskap: Det er flere små biotoper med eng i nærheten. Disse biotopene har trolig utveksling av arter og individer både hva gjelder karplanter, insekter og beitemarkssopp. Verdivurdering: Lokaliteten har mange typiske engarter, men en nøyaktig artsopptelling ble ikke gjort. Det er ikke registrert rødlstearter, men potensialet er trolig godt innenfor artsgrupper som insekter og ect. beitemarkssopp. Det bler registrert noen arter beitemarkssopp i 2013, og det er potensial for å finne flere en gunstigere soppsesong. Lokaliteten dekker et areal på 1,2 daa. Samlet vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og øke de biologiske verdiene i lokaliteten vil slått med ljå eller slåmaskin være gunstigere. Gjødsling vil forringe de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

218 Prestvågelvas utløp Strandeng og strandsump – Semi-naturlig strandeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble overfladiskt befart av BioFokus v/Ulrika Jansson 24/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Prestvågelvas utløp i nordvestre del av Mosvik-delen av Inderøy kommune i Nord- Trøndelag. Den utgjørs av beitet strandeng på hver side av Prestvågelvas utløp og er kartfestet som en multipoygon. Engen vokser på et løsmasselag av elveavsetninger over en bergrunnen av fattig granodiorittisk gneis. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Engen er kartlagt som strandeng og strandsump med delnaturtypen semi-naturlig strandeng. Deler av arealet flommes trolig ved høy vassføring i Prestvågelva og kunne evt. vært kartlagt som åpen flommark med delnaturtypen rik grasflomsone. Feltsjiktet er lavvokst, med gressdominans, men med innslag av naturengarter og strandsumparter. Tidligere artsregistreringer (Eli Fremstad 2005, Artskart) viser blant annet på forekomst av gåsemure, skrubbær, gråor, myrsauløk, og fjæresivaks. Artsmangfold: Det er påvist noen typiske strandengarter, men det er ikke gjort målrettede søk etter rødlistearter. En næringssøkende fossekall er rigistert i området av Erlend Skutberg i 2014. Bruk tilstand og påvirkning: Avgrenset areal er ikke inngjerdet. men beites av frittgående sau og trolig av gås. Beietrykket er svakt, men engen trues ikke i av gjengroing. Oversvømmelse og beitet holder arealet åpent. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger isolert fra andre beitede naturtyper (ca. 2,5 km luftlinje til nærmste registrerte kulturmark). Verdivurdering: Avgrensningene utgjør et areal av ca. 5,5 daa. Det er registrert flere typiske strandengarter, men artsreistreringen er ikke komplett og det fins trolig mange flere enn angitt i beskrivelsen. Strandengen holdes åpen av beitende sau og trolig gås (samt oversvømmelse) og er ikke i ferd med å gro igjen. Samlet vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene i biotopen er avhengige både av intakt vassføring (inkludert tidvis oversvømmelse) og fortsatt beite. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

219 Hovdklumpen Ø Naturbeitemark – Fattig beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Området er beskrevet i Nord-Trøndelags del av prosjektet “Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap” (Nilsen 1996). Lokaliteten er revidert av BioFokus v/Ulrika Jansson 24/9-2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune. Ved naturtypekartlegging i er den del av arealet som har tilstrekkelige biologiske verdier for å avgrenses som naturtypelokaliteter, etter Miljødirektoratets kriterier, blitt avgrenset og beskrevet. Informasjon fra Nilsen (1996) er videreført og komplementert med nye registreringsdata. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Hovdklumpen Ø utgjør den sørøstre delen av en markert markert høyde vest for Hovdvågen i Verrassundet, i nordvestre delen av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Naturbeitemarken dekker en mindre del av et aktivt kulturlandskap ved Hovd. I berggrunnen finnes diorittisk gneis med feltspat, kvarts, biolitt og vanligvis også tilanitt. Løsmassene er vesentlig moreneavsetninger med noe marin sedimentering i flatere partier. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen fattig beiteeng. Området inngår trolig helt eller delvis i det areal som i rapporten fra 1996 (Nilsen 1996) beskrives som gamle gjengrodde beiteområder som nylig er ryddet og åpnet igjen for beite. I vegetasjonen ble 2013 arter som ryllik, hårsvever, øynetrøst sp., firkantperikum, gulaks, korsknapp, nyseryllik, blåklokke, tepperot, harerug, markjordbær, småengkall, engfrytle, grasstjerneblom, engkvein og tiriltunge registrert. Her vokser også arter som engsoleie og sølvbunke som ikke er gode indikatorarter for natureng. Deler av det på 1990-tallet ryddete skogsområdene har noe skogspreg med en del lyng- og skogsarter i feltsjiktet som smyle, linnea, gaukesyre, blåbær og tyttebær. Det står einer og spredte løvtrær og gran på beitet, stedvis relativt tett. Artsmangfold: Det er funnet enkelte beitemarkssopper i beitemarkene i 2013, men flere funn kan trolig gjøres et år med gunstigere soppforhold. Generelt er blomsterrike enger viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Lungenever på løvtrær i skogkanter. Bruk tilstand og påvirkning: Deler av arealet er nyryddet på 1990-tallet, og deler kan ha vært utsatt for brann i 1969. Her fins en del einstape og skogarter. Tidligere ble området beitet av storfe og sau, men bruken avtok rundt 1945. Beite har nå tatt seg opp igjen etter ryddingen i området. Det er for det meste sau som benyttes. Deler av arealet har relativt tett med løvtrær, både kvarstående og nyere kratt, særlig av osp i nordre del. i lavereliggende deler er det noe gjødselspreg. I tillegg er det anlagt kultursti gjennom området med informasjonstavler og rasteplasser. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Området er omgitt av gjødslete beiter i søndre del og av skog og hogstflater i nordre del. Det fins rester av husgrunner/steinmurer innenfor avgrensningen. Grunneier har også satte på 1990-tallet igang styving av to trær, men disse er ikke befart i 2013. Det er tufter etter husmannsplasser i det nyryddete området, og ved gården er en ca. 1500 år gammel gravhaug. På gårdstunet står to fint vedlikeholdte våningshus fra 1816 og 1840. Verdivurdering: Lokaliteten er 33,6 daa. Her vokser mange typiske naturengarter, både av karplanter og beiteamarkssopp, men ingen rødlistearter ble registert. Engen har store åpne areal, men er tresatt med gran og løvtrær mot høydepartiene og i nord er det oppslag av ung osp. Beitetrykket vurderes å være lavt. Det ble ikke registrert svartlistearter i engen. Samlet vurderes beitemarken som viktig (B).

- BioFokus-rapport 2015-9, side 50 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og øke de biologiske verdiene i lokaliteten bør den ryddes for gran og løvtrær inntill den er åpen men kun spredte gjerne grove, løvtrær. Grener og trær bør fjernes etter rydding da de eller bidra til å gjødsle beitemarken. Et sterkere beitetrykk vil være gunstig, gjerne sambeite med storfe og sau. Gjødsling vil forringe de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

220 Skavdalslia Rik barskog – Lågurtgranskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton, Torbjørn Høitomt og Ulrika Jansson (alle BioFokus) 12.8.2013, og av THH 19.9.2013, ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Skarnsundet, og består av ei bratt øst- til sørøstvendt liside på nordsiden av den markerte bekkekløfta Skavdalen. Lokaliteten er avgrenset mot bekkekløfta i bunnen (egen naturtypelokalitet: Skavdalen) (grense følger her stort sett en gammel traktorvei) og tørrere, fattigere (helst furudominert) skog på toppen, her også noen hogstflater, i nordøst grenser området ned mot Skavdals-gården og fylkesveien. Videre nordover fjordlia her er det nokså ung furuskog. MiS 2013: Ca 40% av lokaliteten dekkes av hele eller deler av 5 MiS-figurer (det aller meste livsmiljø ”gamle trær”), mest i øvre del av lia. Mye av nedre deler (hvor den rikeste skogen står) er ikke fanget opp i MiS. Berggrunn: selve Skavdalen og det meste av lia er grønnstein og grønnskifer, mens det på toppen av lia er biotittskifer (NGU 2014). Bioklima-region: sørboreal – klart oseanisk (SB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som ”rik barskog”, undernaturtyper lågurtgranskog og høgstaudegranskog. Lia dekkes av granskog på god bonitet (store deler trolig høybonitet), med spredt og flekkvis innslag av ulike lauvtrær (mest gråor, bjørk, selje). Rik og intermediær lågurtskog er vanlig i ulike varianter: mye er en frisk type i overgang mot småbregneskog, det er en del grunnlendt lågurtskog med mye mose (bl.a. storkransmose) i bunnsjiktet, og også tørrere lågurtskog inngår på grunnlendte rygger og hellinger (bl.a. med barmatter under tette trær). Småbregneskog er også vanlig, og det er ofte tette mosaikker og vanskelig å avgrense denne mot frisk lågurtskog. I fuktigere dråg inngår også mindre partier høgstaudeskog, små felt høgstaude-storbregne-gråorskog, og det er også enkelte småfelt kildeskog i bunnen av hellingene der sigevann presses fram. Fattigere blåbærskog finnes også. Storparten av lia har eldre til halvgammel skog som er tydelig preget av omfattende gjennomhogster i gamle dager, men som nå har stått såpass lenge uten påvirkning at den delvis har utviklet naturskogsstruktur. Skogbildet er gjerne mer eller mindre kompakt, vekslende mellom sjiktet aldersfaseskog og mer oppkvistet optimalfaseskog. Grana er stedvis grov og høyreist, men ikke spesielt gammel. Mengden dødved er stedvis høy, men flekkvis fordelt (lokalt konsentrasjoner), lægrene er nesten kun i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Lauvtrærne er til dels gamle (men stort sett ikke grove), og det er noe (men ikke mye) stående og liggende døde lauvtrær. Et lite felt omtrent midt i lia har ungskog, og synes å være gjengrodd gammel plass/beite. En nedfalt telefonledning finnes også i området her, og med mye nydannet vindfall omkring. Dette partiet er isolert sett ikke naturtypelokalitet, men fordi arealet er lite og det ligger innelukket i lia er det inkludert. Artsmangfold: Karplantefloraen er nokså rik, typisk for de aktuelle naturtypene, men spesielle/sjeldne arter er ikke påvist. En litt kravfull basekrevende art som taggbregne vokser i grunnlendte skrenter, ellers hengeaks, kratthumleblom, markjordbær, i kildefelt bl.a. hestehov, enghumleblom, krypsoleie, mjødurt. Mykorrhizasoppfungaen knyttet til gran er ganske rik (grunnlendt, rik lågurtskog), og dette er mest interessante artsmangfold i området. Dette er foreløpig bare overfladisk dokumentert (soppsesongen startet bra, men ble svært dårlig etter hvert, september-besøket ga derfor dårlig utbytte), men påvist er bl.a. fagerbrunpigg (Hydnellum geogenium), rødflekkorallsopp (Ramaria eosanguinea), ”sitronkorallsopp” (Ramaria schildii), ferskenstorpigg (Sarcodon martioflavus) (2 steder), gulbrun storpigg (Sarcodon versipellis). Naturskogsartsmangfoldet knyttet til gamle trær og død ved er ganske fattig, eneste påviste arter hittil er gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), kystdoggnål (Sclerophora peronella) (på bjørke-høgstubbe) og pusledraugmose (Anastrophyllum hellerianum). Bruk tilstand og påvirkning: Eldre til halvgammel skog som ikke er påvirket i nyere tid, men betydelig preget av gamle dagers gjennomhogster. En gammel traktorvei nederst i lia. Mot Skavdalsgården er det gjerder mot innmarka. Noe sauebeite foregår i skogen (sau ble påtruffet i nedre del). Fremmede arter: Rødhyll vokser spredt langs traktorveien. Del av helhetlig landskap: Skavdalen-Tungdalen-Brasetdalen-området er et litt større område med mer eller mindre sammenhengende gammelskog (noen mindre hogstflater innimellom), med en rekke naturtypelokaliteter tett samlet. Verdivurdering: Lia har høyproduktiv, rik granskog på temmelig stort areal, inkludert mye godt utviklet lågurtskog av ulike varianter med tilhørende rik mykorrhizasoppfunga (inkl. flere rødlistearter), og mindre felt høgstaudeskog og kildeskog (de to siste rødlistede naturtyper, hhv. NT og VU). 4 RL-arter (1 VU, 3 NT) (ihht. 2010-rødlista) er påvist. Derimot mangler kalkskog, og naturskogskvalitetene er bare ganske svakt utviklet. Arealet er temmelig stort, såpass store arealer relativt gammel lavlandsgranskog på god bonitet er sjeldne i distriktet. På denne bakgrunn settes verdien til B (viktig). Storparten av MiS-arealet er gitt verdi B i MiS-kartleggingen (men de viktigste delene av lokaliteten er ikke fanget opp av MiS). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

221 Skavdalen Bekkekløft og bergvegg – Bekkekløft Verdi: A Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton, Torbjørn Høitomt og Ulrika Jansson (alle BioFokus) 12.8.2013, og av THH 19.9.2013, ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Skarnsundet, og består av selve Skavdalen. Dette er ei nordøstvendt, markert og til dels trang, men ganske grunn bekkekløft, avgrenset mot tørrere granskog på ryggen i sør og tørrere rik granskog i lia på nordsiden (avgrenset som egen naturtypelokalitet). MiS 2013: Ca 40% av lokaliteten dekkes av hele eller deler av 4 MiS-figurer (mest livsmiljø ”liggende død ved”, i tillegg ”bekkekløft” og ”gamle trær”). MiS-arealet omfatter nedre og midtre del av selve kløfta, men det er viktige kvaliteter knyttet til gammel fuktig granskog også høyere opp i dalen og oppover på sidene. Berggrunn: selve Skavdalen og det meste av lia er grønnstein og grønnskifer (NGU 2014). Bioklima-region: sørboreal – klart oseanisk (SB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som bekkekløft, boreal regnskog og rik barskog. Bekkekløfta har fuktig, tilnærmet ren granskog, med sparsomt og spredt innslag av noen få lauvtrær. Rike skogtyper dekker mye av arealet; høgstaudeskog, storbregneskog, småbregneskog, fragmenter av lågurtskog, litt kildeskog i nedkant av hellingene, samt småfelt intermediær sumpskog på flatere partier i øvre del av dalen. I det bratte terrenget er små, til dels baserike bergvegger eksponert en del steder. På solsida er det partivis

- BioFokus-rapport 2015-9, side 51 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

”barmatte-lågurtskog”. Granskogen er stort sett nokså gammel, mye er sjiktet aldersfaseskog med ujevn tetthet (stedvis noe åpen som følge av små glenner der store trær har gått overende), med godt innslag av grove, høyreiste trær. Det er temmelig mye læger, også av grove dimensjoner, mest i form av ferske til middels nedbrutte læger (men også enkelte godt nedbrutte finnes). Artsmangfold: Karplantefloraen er nokså artsrik, typisk for de aktuelle naturtypene, med litt kravfulle arter både i rike bergvegger, sump- og kildeskog og høgstaudeskog (som taggbregne, kranskonvall, trollbær, turt, etc.). Skogen er stabilt fuktig og gammelskogen har temmelig rik lavflora, inkludert svake trekk av boreal regnskog med lungeneversamfunn og sterkt fuktighetskrevende arter på grankvister. På gran finnes bl.a. groplav (Cavernularia hultenii), skrubbenever (Lobaria scrobiculata), grynvrenge (Nephroma parile), dvergfiltlav (Parmeliella parvula) og en del trådragg (Ramalina thrausta), samt de vanligere gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) og skrukkelav (Platismatia norvegica). Gammelgranslav (Lecanactis abietina) er nokså vanlig på granstammene, men det er hittil ikke påvist mer kravfulle arter i dette elementet (dårlig undersøkt). Langnål (Chaenotheca gracillima) finnes på stående dødved, og huldrelav (Gyalecta friesii) innunder rothuler av eldre grantrær. Soppfungaen er dårligere utviklet, men både av mykorrhizasopp og vedsopp har trolig området en viss verdi (hittil påvist kun duftslørsopp (Cortinarius percomis), skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) og vasskjuke (Climacocystis borealis)). Mosefloraen er også ganske rik. Grønnsko (Buxbaumia viridis) som er meget sjelden i Trøndelag ble funnet på ei granlåg. På rike berg ble funnet bl.a. huleblygmose (Seligeria donniana) og en underart av ruklokkemose (Encalypta affinis ssp. affinis) (nordlig sjelden kalkbergart med bare et fåtall funn sør for Rana). Fugl er lite undersøkt, men jerpe ble sett. Bruk tilstand og påvirkning: Hele kløfta har eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Rødhyll vokser spredt langs traktorveien. Del av helhetlig landskap: Skavdalen-Tungdalen-Brasetdalen-området er et litt større område med mer eller mindre sammenhengende gammelskog (noen mindre hogstflater innimellom), med en rekke naturtypelokaliteter tett samlet. Verdivurdering: Skavdalen har store naturverdier. Dette er ei godt utviklet bekkekløft med stabilt fuktig granskog (delvis svakt utviklet boreal regnskog med bl.a. en del trådragg), skogen er temmelig gammel og har naturskogskvaliteter, storparten er rike skogtyper, og arealet er relativt stort til å være gammel høyproduktiv lavlandsskog. Artsmangfoldet er også rikt og variert, bl.a. påvist 4 rødlistearter (1 VU, 3 NT) (ihht. 2010- rødlista). Lokaliteten representerer skog som er sjelden i hele Trondheimsfjord-distriktet (større areal fuktig høyproduktiv lavlandsgranskog med innslag av boreal regnskog), og er kanskje den eneste i sitt slag i Inderøy-Mosvik. Flere rødlistede naturtyper inngår (kildeskog VU, høgstaudeskog NT, boreal regnskog EN). Lokaliteten vurderes som svært viktig (verdi A). Storparten av MiS-arealet er gitt verdi A i MiS- kartleggingen (men med for snever avgrensning). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

222 Storlidalen S for Skavdalen Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 19.9.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øverst i Skavdalen på vestsiden av Skarnsundet, og består av et nordøstvendt fuktig granskogsdalsøkk, avgrenset mot tørrere granskog omkring og traktorvei og ei lita hogstflate i øst. MiS 2013: Lokaliteten berøres så vidt av en MiS-figur av livsmiljø ”stående død ved” og ”gamle trær” på åsryggen nord for NT-lokaliteten, mens den stabilt fuktige skogen nede i dalsøkket (med de viktigste naturverdiene) ikke er fanget opp i MiS. Berggrunn: grågrønn fyllitt og gråvakke (NGU 2014). Bioklima-region: mellomboreal – klart oseanisk (MB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Dalsøkket har tung, fuktig granskog av blåbær-småbregnetype, med et smalt belte sumpskog i bunnen. Skogen er mest ganske kompakt, halvgammel aldersfaseskog, med en god del dødved (men kun ferske og middels nedbrutte læger). Nederst står ei grov, svært gammel og meget høy gran som skiller seg sterkt ut (klart eldste grantre som ble sett i hele Skavdalen-området). Artsmangfold: Artsmangfoldet er relativt fattig. Skogen er fuktig, og det er en del gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) på trærne, samt litt gammelgranslav (Lecanactis abietina) på trestammene. Av vedsopp er granstokkjuke (Phellinus chrysoloma) påvist. Bruk tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men noe påvirket av kanteffekt fra hogstflata i øst. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Skavdalen-Tungdalen-Brasetdalen-området er et litt større område med mer eller mindre sammenhengende gammelskog (noen mindre hogstflater innimellom), med en rekke naturtypelokaliteter tett samlet. Verdivurdering: Skogen skiller seg ikke ut som spesielt gammel og her er heller ikke rike skogtyper, og artsmangfoldet er ganske fattig (med kun 1 NT-art), men dalsøkket ligger godt beskyttet og har stabilt fuktig lokalklima noe som gir området naturverdi på lokalt nivå. Ei sjeldent gammel gran i øst er et spesielt innslag. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

223 Tungdalen S for Skavdalen Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 19.9.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger omtrent midt i Tungdalen, en sidedal til Skavdalen sørover, og består av et markert nordøstvendt dalsøkk avgrenset mot hogstflater i nedkant og tørrere skog høyere oppe på sidene. Selve dalen er relativt flat i bunnen, mens dalsidene er bratte. MiS 2013: Lokaliteten berøres så vidt av to MiS-figurer av livsmiljø ”gamle trær” på østsiden. Disse omfatter tørrere og fattigere skog, mens den rike og fuktige skogen med størst naturverdier nede i dalsøkket ikke er fanget opp i MiS. Berggrunn: Ifølge NGU (2014) grågrønn fyllitt og gråvakke, men trolig er her også baserik grønnstein og grønnskifer. Bioklima-region: mellomboreal – klart oseanisk (MB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Dalen har fuktig granskog. Dalbunnen er litt åpen, med ei langsmal myr og sumpskog i kantene, delvis med rikmyrskarakter. Brattsida på vestsiden er relativt rik skog, vekslende mellom baserik småbregneskog og lågurtskog som lokalt har kalkgranskogskarakter. Litt oppe i vestsida løper et smalt, men markert søkk parallelt med hoveddalen, hvor det er sump- og kildeskog i bunnen. Den bratte lia på sørsiden er fattigere, med blåbærskog, småbregneskog og litt storbregneskog. Skogen er eldre til halvgammel aldersfase-skog. Biologisk gammel gran mangler. I den bratte vestsida er det til dels glissen og opprevet skog med mye læger (bare ferske til middels nedbrutte læger), mens sørsiden har mer homogen, kompakt skog.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 52 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Artsmangfold: Karplantefloraen er nokså rik, med mange typiske arter for rik granskog og rikmyr, så som dvergjamne, taggbregne, fingerstarr, hengeaks, turt. Mykorrhizasoppfungaen er trolig rik, her er også potensial for flere rødlistearter (ikke dokumentert fordi det var svært lite sopp å se under inventeringen). Skogen er fuktig, og i dalsøkket finnes bl.a. groplav (Cavernularia hultenii), skrubbenever (Lobaria scrobiculata) og trådragg (Ramalina thrausta) spredt på grankvister, mer vanlig finnes gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) og skrukkelav (Platismatia norvegica). Vedsoppfungaen virker ganske fattig. Bruk tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid. En gammel sti/traktorvei (gjengrodd) går gjennom dalen. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Skavdalen-Tungdalen-Brasetdalen-området er et litt større område med mer eller mindre sammenhengende gammelskog (noen mindre hogstflater innimellom), med en rekke naturtypelokaliteter tett samlet. Verdivurdering: Rik og relativt gammel granskog, med kvaliteter både mht. stabilt fuktig granskog (med tilhørende lavflora, inkl. litt trådragg og svake tendenser til boreal regnskog), og rik granskog inkl. litt kalkgranskog (med tilhørende betydelig potensial for mykorrhizasopp). 1 VU- og 1 NT-art (ihht. 2010-rødlista) er påvist. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

224 Brasetdalen Bekkekløft og bergvegg – Bekkekløft Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 19.9.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nedre del av Brasetdalen, en paralleldal øst for Skavdalen på vestsiden av Skarnsundet. Avgrensningen omfatter det topografisk mest markerte partiet i den nordvendte dalen, ei lita bekkekløft med bratte skråninger på begge sider. Lokaliteten grenser mot tørrere skog på sidene, et lite åpent felt i nedkant, og hogstflate i sør. MiS 2013: Lokaliteten er ikke fanget opp av MiS- kartleggingen. Berggrunn: Ifølge NGU (2014) grågrønn fyllitt og gråvakke, men trolig er her også baserik grønnstein og grønnskifer. Bioklima- region: overgang sørboreal-mellomboreal – klart oseanisk (SB/MB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Bekkedalen er humid, og dekkes av granskog. I tillegg til gran inngår sparsomt rogn, selje, gråor og bjørk. En rikere variant av småbregneskog og blåbærskog dekker skråningene, mens det i bunnen er storbregneskog usammenhengende små belter av høgstaudeskog. Noen fragmenter av kildeskog forekommer også. Nedre del har stort sett kompakt, middelaldrende skog i sein optimalfase. Øvre del (ovenfor et lite ungskogsfelt som er inkludert av arronderingsmessig grunn) er det derimot relativt gammel aldersfaseskog med grove trær, mye mosedekte læger samt en del gadd og høgstubber (men dødvedkontinuiteten er svak). Artsmangfold: Karplante- og mykorrhizasoppfungaen er ikke spesielt rik, selv om vanlige svakt krevende arter forekommer. Stabilt fuktig lokalklima gir grunnlag for fuktighetskrevende lavflora på trærne, med gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), groplav (Cavernularia hultenii), skrukkelav (Platismatia norvegica) og trådragg (Ramalina thrausta) på gran, og skrubbenever (Lobaria scrobiculata), kystårenever (Peltigera collina) på rogn og gråor. Langnål (Chaenotheca gracillima) ble sett på gran-høgstubbe. Pusledraugmose (Anastrophyllum hellerianum) på granlåg. Ellers virker artsmangfoldet av vedlevende organismer ganske fattig. Jerpe ble sett. Bruk tilstand og påvirkning: Eldre til gammel skog som ikke er påvirket i nyere tid, bortsett fra det omtalte vesle ungskogsfeltet i nedre del. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Skavdalen-Tungdalen-Brasetdalen-området er et litt større område med mer eller mindre sammenhengende gammelskog (noen mindre hogstflater innimellom), med en rekke naturtypelokaliteter tett samlet. Verdivurdering: Lokaliteten har middels kvaliteter knyttet til stabilt fuktig, relativt gammel granskog i nordvendt bekkekløft, med tilhørende fuktighetskrevende lavflora (med trådragg som mest interessante art). Tre RL-arter (1 VU, 2 NT) (ihht. 2010-rødlista) er påvist. Nedre del er isolert sett kun C-verdi, men hører naturlig med i lokaliteten. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

225 Småvika S Gammel granskog – Gammel lavlandsgranskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 19.9.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nederst i Brasetdalen, en paralleldal øst for Skavdalen på vestsiden av Skarnsundet, og består av to-tre bratte nordvendte små dalsøkk/kløfter opp fra fylkesveien. Området er avgrenset mot et lite åpent parti på flatere mark i sør, tørrere granskog på ryggene i øst og vest, og mot noen hus ned mot fylkesveien. MiS 2013: Lokaliteten er ikke fanget opp av MiS-kartleggingen. Berggrunn: grønnstein og grønnskifer (NGU 2014). Bioklima-region: sørboreal – klart oseanisk (SB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Området dekkes av humid granskog. Det er dels rikere utforminger av småbregneskog og blåbærskog, dels storbregneskog langs dalsøkkene, samt partivis basepåvirket lågurtskog med mye mose i bunnsjiktet. Skogen er eldre men ikke spesielt gammel; mest optimalfase bestokket av tildels litt grove trær. Det er mye læger, men omtrent bare relativt ferske. Artsmangfold: Karplantefloraen er ordinær. Det er likevel relativt baserik bergrunn, indikert av gulbrun storpigg (Sarcodon versipellis), og det er nok potensial for enkelte flere interessante mykorrhizasopp. Lavfloraen er ikke særlig rik og mer krevende arter ble ikke påvist (antakelig er skogen litt for ung), men et svært humid lokalklima gir gode forhold for fuktighetskrevende arter. Bl.a. er det mye barkragg (Ramalina farinacea) på tynne grankvister, dessuten litt gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) og skrukkelav (Platismatia norvegica). Bruk tilstand og påvirkning: Eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid, men tydelig sterkt påvirket av tidligere tiders skogbruk. En liten, gammel dam i bekken. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Skavdalen-Tungdalen-Brasetdalen-området er et litt større område med mer eller mindre sammenhengende gammelskog (noen mindre hogstflater innimellom), med en rekke naturtypelokaliteter tett samlet. Verdivurdering: Dette er svært humid lavlands-granskog med tilhørende potensial for fuktighetskrevende arter, men skogtilstanden er ganske svak og kravfulle arter mangler (men stort utviklingspotensial). Her er også elementer av rik granskog, med interessante mykorrhizasopp. To NT-arter (ihht. 2010-rødlista) er påvist. Lokaliteten ligger på grensa mellom B og C, men settes til C (lokalt viktig). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 53 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

226 Staurlia midt Kalkbarskog – Tørr kalkgranskog Verdi: A Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 19.9.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den meget bratte østvendte fjordlia på vestsiden av Skarnsundet, og består av et bratt granskogsparti avgrenset mot ungskog (særlig i sør), tørr fattig granskog i nord, og fylkesveien i nedkant. MiS 2013: Hele lokaliteten dekkes av en MiS-figur livsmiljø ”gamle trær”, som også omfatter mer areal mot nord (utelatt fra NT-lokaliteten fordi dette er tørr og fattig granskog med små naturverdier). Berggrunn: Ifølge NGU (2014) grågrønn fyllitt og gråvakke, men trolig stikker det i lia her fram baserik grønnstein og grønnskifer. Bioklima-region: sørboreal – klart oseanisk (SB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lia har rik granskog. Bunnsubstratet er dels grovkornet skredjord, dels mer finkornet. Det meste av skogen er kalkgranskog; dels en urterik lågurttype, dels tilnærmet karplanteløs, bratt barmatte-skog som er ustabil og rasutsatt. Det er overgang mot høgstaudeskog i smale, fuktige søkk. Et bratt skar i sør har noe bergvegger. Skogen er temmelig gammel, grov og storvokst aldersfaseskog. Det bratte terrenget gjør skogen ustabil, og det er en del læger (men kontinuiteten er dårlig). Artsmangfold: Karplantefloraen har et stort antall lågurtarter og også noen kalkarter, så som blåveis, fingerstarr, hengeaks, trollbær, grønnburkne, kalktelg. Mykorrhizasoppfungaen er utvilsomt rikt, inkl. potensial for en god del rødlistearter (trolig mest på litt mer stabile partier). Det var svært lite sopp under inventeringen, slik at dette er dårlig dokumentert. Grangråkjuke (Boletopsis leucomelaena) ble påvist. På grov granlåg ble grønnsko (Buxbaumia viridis) sett, meget sjelden i Trøndelag. Artsmangfoldet av vedlevende arter virket ellers ganske fattig, det samme gjelder lav. Bruk tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Fjordlia er fragmentert med en god del ungskog, men lokaliteten ligger nær Skavdalen-Tungdalen-Brasetdalen- området, som er et litt større område med mer eller mindre sammenhengende gammelskog (noen mindre hogstflater innimellom) og en rekke naturtypelokaliteter tett samlet. Verdivurdering: Velutviklet, tørr kalkgranskog som i tillegg er nokså gammel, med tilhørende stort potensial for karplanter og (særlig) mykorrhizasopp. Lokaliteten har mye til felles med Skjærvika-lokaliteten som ligger noen hundre meter lenger sør. Hittil er kun 1 NT-art påvist (ihht. 2010-rødlista), men nøyere undersøkelser i en god soppsesong vil trolig avdekke mange flere. Lokaliteten vurderes som svært viktig (verdi A). MiS-figuren er gitt verdi B i MiS-kartleggingen. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

227 Brattåkeren S Rik barskog – Lågurtgranskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt raskt av Tom H. Hofton (BioFokus) 18.9.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte øst-sørøstvendte fjordlia på vestsiden av Norviksundet, og består av et mindre brattlendt parti i lia langs fjorden, avgrenset mot yngre skog i nord og middelaldrende lauvdominert skog i sør. MiS 2013: Nesten hele lokaliteten dekkes av en MiS-figur livsmiljø ”gamle trær”, avgrensning nesten identisk, bortsett fra at MiS-figuren også inkluderer litt areal oppe på ryggen i nordvest (som vurderes å ha små naturverdier og derfor er utelatt fra NT-lokaliteten). Berggrunn: Ifølge NGU (2014) biotittskifer. Bioklima-region: sørboreal – klart oseanisk (SB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lia har rik granskog, hovedsakelig i form av en litt tørr lågurtskog (men trolig ikke kalkskog). Skogen er mest ganske kompakt, eldre (men ikke spesielt gammel) optimalfase-skog. Artsmangfold: Dårlig undersøkt pga. kveldsmørke. Området har potensial for middels rik karplanteflora og trolig en relativt rik mykorrhizasoppfunga (men trolig ikke like rikt som lenger sør). Bruk tilstand og påvirkning: Eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Den lange fjordlia her har store arealer rik til meget rik gran- og lauvskog, med en rekke naturtypelokaliteter. Brattåkeren S ligger imidlertid isolert. Verdivurdering: Godt utviklet, rik lågurtgranskog med tilhørende potensial for rikskogsarter av mykorrhizasopp og dels karplanter. Eldre skog, men mangler i stor grad naturskogskvaliteter. Artsmangfold dårlig undersøkt. Foreløpig vurderes området som viktig (verdi B), men verdivurderingen er usikker. MiS-figuren er gitt verdi C i MiS-kartleggingen. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

228 Trosetlia Kalkbarskog – Tørr kalkgranskog Verdi: A Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 18.9.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte øst-sørøstvendte fjordlia sør i Mosvik, og består av et ca 700 meter langt parti av fjordlia avgrenset mot kulturmark og vei på toppen av lia, middelaldrende lauvskog i nord (partiet mellom Trosetlia og naturtypelokaliteten Brattåkeren S) og mot en stupbratt sørvendt skrent som danner grense mot annen naturtypelokalitet i sør. MiS 2013: Ca 50% av lokaliteten (søndre del) er avgrenset som MiS-figur ”gamle trær”. MiS-arealet fanger opp mye av den mest verdifulle kalkrike skogen, men det er også betydelige naturverdier med mye rik skog på arealene som ikke inngår i MiS-figuren. Berggrunn: Ifølge NGU (2014) biotittskifer, men tydeligvis stikker det i lia her også fram sterkt baserike bergarter, antakelig grønnstein og grønnskifer. Bioklima-region: sørboreal – klart oseanisk (SB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lia er brattlendt og kronglete, med mye småskala-topografisk variasjon, inkludert mye bergskrenter, og tilhørende variasjon i jordsmonn og markfuktighet. Dette fører til mosaikker av ulike rike og fattigere skogsamfunn. Mye av lia er grandominert, mens det på mer framskutt terreng står mindre arealer tørrere furu-barblandingsskog. Stedvis er barskogen iblandet en god del lauvtrær (osp, bjørk, gråor, hassel). Betydelige arealer har grunnlendt, moserik kalkgranskog (best utviklet og størst arealer i sør). Deler av

- BioFokus-rapport 2015-9, side 54 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 - denne skogen har busksjikt med til dels gammel hassel. Det er også en god del urterik lågurt-kalkgranskog, plantefattig barmatte-skog i tette partier og under eldre trær, vekselfuktig frodigere lågurt-lågstaude-vegetasjon i sigevannspartier, og i fuktige søkk småpartier frodig høgstaudeskog med en del gråor. Fattigere småbregneskog, blåbærgranskog (men gjerne moserik, ”hard” og humusfattig, med kontakt til den baserike berggrunnen under) og bærlyngskog dekker mindre arealer. Åpne bergvegger og skrenter er vanlig, og har til dels rik bergskrentvegetasjon. Skogen er gjennomgående nokså gammel (selv om det ikke er snakk om gammel naturskog), med stedvis grovvokst gran, en del halvgamle lauvtrær og furu, og flekkvis en del dødved (men dårlig kontinuitet). Artsmangfold: Varmt lokalklima, baserik berggrunn og brukbar variasjonsbredde av ulike rike naturtyper gir grunnlag for en artsrik og variert karplanteflora, med mange base- og næringskrevende arter. Floraen har et generelt varmekjært preg, med flere arter nær sin norske nordgrense. Påvist er bl.a. alm (sparsomt), lundgrønnaks, svarterteknapp, myske, blåveis, skogsvinerot, skogsalat, brunrot, bergmynte. Det er likevel mykorrhizasoppfungaen tilknyttet gran som er mest interessante artsgruppe, med utvilsomt svært mange lågurt- og kalkskogsarter, inkludert mange rødlistearter. Det var lite sopp på inventeringstidspunktet, påvist ble bl.a. grangråkjuke (Boletopsis leucomelaena), gullslørsopp (Cortinarius aureofulvus), duftslørsopp (C. percomis), skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii), svartsølvpigg (Phellodon niger), blåfotstorpigg (Sarcodon glaucopus s.str. ”forma nigra”, trolig meget sjelden kalkgranskogtakson). Lavfloraen er ikke på langt nær like spesiell. På ospene finnes moderat utviklete lungeneversamfunn, med bl.a. blåfiltlav (Degelia plumbea), skrubbenever (Lobaria scrobiculata), kystvrenge (Nephroma laevigatum), kystårenever (Peltigera collina), stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla). Bruk tilstand og påvirkning: Eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Den lange fjordlia har temmelig mye eldre til halvgammel skog der en god del er rik skog og også kalkskog. Trosetlia henger sammen med et liknende parti mot sør, som til sammen utgjør et ca. 1,5 km langt parti med store naturverdier. Verdivurdering: Trosetlia er ei tilnærmet intakt fjordli, med store naturverdier særlig knyttet til kalkgranskog (VU-naturtype) og rik granskog. Kalkgranskogen her er av de største og best utviklete som er påvist i Mosvik, med både moserik utforming, urterik utforming, barmatte- utforming, og frodigere-fuktigere utforming. Skogen er i tillegg nokså gammel. Sammen med et varmt lokalklima (blant de gunstigste i Trøndelag) gir dette et rikt artsmangfold, med mange varmekjære og næringskrevende karplanter og mykorrhizasopp (inkludert trolig mange rødlistearter) (hittil påvist 1 VU og 4 NT-arter ihht. 2010-rødlista). Kvalitetene varierer imidlertid en del innenfor området, fra ”optimalutforminger” av kalkgranskog til mer triviell barblandingsskog, og naturskogskvalitetene (mht. gamle trær og dødved) er begrensete. Samlet verdi vurderes likevel som svært viktig (verdi A). MiS-figuren er gitt verdi C i MiS-kartleggingen. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

229 Naustvollen V Kalkbarskog – Tørr kalkgranskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Undersøkt raskt av Tom H. Hofton (BioFokus) 18.9.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte sørøstvendte fjordlia sør i Mosvik, og består av et ca 130 meter langt grandominert parti, omgitt av furudominert skog omkring. Lokaliteten er noe diffust avgrenset, med mosaikker av rike og fattige partier og gradvis overgang til fattigere og mer ordinær skog omkring, og det er vanskelig å trekke avgrensningen nøyaktig (se under ”Del av helhetlig landskap”). MiS 2013: området er ikke fanget opp i MiS-kartleggingen. Berggrunn: Ifølge NGU (2014) biotittskifer, men tydeligvis stikker det i lia her også fram sterkt baserike bergarter, antakelig grønnstein og grønnskifer. Bioklima-region: sørboreal – klart oseanisk (SB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Området har barblandingsskog med mest gran, men det er også noe furudominert skog. Lokalklimaet er varmt. Vegetasjonen er mosaikkartet, og veksler mellom fattige og rike partier betinget av variasjoner i berggrunn og rikt sigevann ovenfra, i form av tørr blåbær-bærlyngskog, svak lågurtskog, og kalkbarskog. Kalkskogen er mest en ”svak kalkskog” i form av tørr og helt mosedominert, litt steinete og karplantefattig barblandingsskog (spredt rødflangre og nattfiol), men små grunne vekselfuktige søkk har større innslag av urter og gras (bl.a. hengeaks og svarterteknapp). Skogtilstanden er ordinær og uten naturskogskarakter; sjiktet eldre skog uten biologisk gamle trær og nesten uten dødved. Artsmangfold: Karplantefloraen har et typisk, men ikke spesielt artsrikt utvalg av lågurt- og kalkskogsarter, som rødflangre, nattfiol, svarterteknapp, hengeaks, fingerstarr, liljekonvall etc., samt mye blåknapp i fuktsigene. Mykorrhizasoppfungaen er temmelig rik (men dårlig dokumentert pga. lite sopp på inventeringstidspunktet), påvist er bl.a. grangråkjuke (Boletopsis leucomelaeana), skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) og gullkremle (Russula aurea). Bruk tilstand og påvirkning: Eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Den lange fjordlia har temmelig mye eldre til halvgammel skog der en god del er rik skog og også kalkskog, men det ser ikke ut til at lisida sør for Slipra tilhører de rikeste delene av fjordliene (selv om mindre rike felt finnes). Lia vestover fra lokaliteten domineres av fattig til svakt intermediær, tørr og berglendt furu- og barblandingsskog, men det er også små lommer av tørr til vekselfuktig, mer eller mindre urte- og grasrik kalkfuruskog (bl.a. spredt rødflangre) der det kommer fram små lommer av baserike bergarter og/eller rikt sigevann. Disse småfeltene utgjør små striper/flekker og er så små i areal at de er vanskelige å avgrense, og de er heller ikke spesielt godt utviklet som kalkskog. Det har derfor ikke blitt prioritert å avgrense disse som lokaliteter, men de bidrar likevel til biomangfold-kvalitetene i lisida som helhet. Verdivurdering: Med eldre gran-barblandingsskog i varm, solvendt fjordli og noe kalkskog (både tørr ”rødflangre-skog” og vekselfuktige sig) (rødlistet naturtype VU), samt relativt rik mykorrhizasoppfunga (hittil påvist bl.a. 1 NT-art ihht. 2010-rødlista) har området naturverdier, men kalkskogen er bare svakt utviklet og arealet er lite. Verdien settes derfor til C (viktig). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

230 Slipra S Rik barskog – Lågurtgranskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt raskt av Tom H. Hofton (BioFokus) 18.9.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte sørøstvendte fjordlia sør i Mosvik, og består av et granskogsparti øverst i lia, omkring et bratt sørvestvendt skar med bergvegger, avgrenset mot fattigere furudominert skog i nedkant og mer triviell barskog på toppen.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 55 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

MiS 2013: området er ikke fanget opp i MiS-kartleggingen. Berggrunn: Ifølge NGU (2014) biotittskifer, men tydeligvis stikker det i lia her også fram sterkt baserike bergarter, antakelig grønnstein og grønnskifer. Bioklima-region: sørboreal – klart oseanisk (SB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lia og skaret er helt grandominert. Det meste er tørr og grunnlendt, moserik lågurt-blåbær- granskog som stedvis er basepåvirket og ligger nær kalkskog (med så vidt rødflangre til stede). Kalkskogspreget er likevel bare fragmentarisk, og området er derfor ikke klassifisert som dette. Hellingene øverst oppe er fuktigere, og har mest lågurtskog og småbregneskog i mosaikk (dels moserik, dels med barmatter under trærne). Skogen er middelaldrende til eldre, dels nokså ensjiktet og homogen, uten biologisk gamle trær, med spredt dødved i tidlige nedbrytningsstadier. Artsmangfold: Karplantefloraen er typisk for vegetasjonstypene. Sparsomt inngår basekrevende arter som rødflangre og taggbregne (bare på småflekker). Mykorrhizasoppfungaen er trolig temmelig rik (men dårlig dokumentert pga. lite sopp på inventeringstidspunktet). Gamle tørre fruktlegemer av ferskenstorpigg (Sarcodon martioflavus) ble funnet i skaret. Bruk tilstand og påvirkning: Eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Den lange fjordlia har temmelig mye eldre til halvgammel skog der en god del er rik skog og også kalkskog, men det ser ikke ut til at lisida sør for Slipra tilhører de rikeste delene av fjordliene (selv om mindre rike felt finnes). Lia ellers sør for Slipra domineres av fattig til svakt intermediær, tørr og berglendt furu- og barblandingsskog, men det er også små lommer av tørr til vekselfuktig, mer eller mindre urte- og grasrik kalkfuruskog (bl.a. spredt rødflangre) der det kommer fram små lommer av baserike bergarter og/eller rikt sigevann. Disse småfeltene utgjør små striper/flekker og er så små i areal at de er vanskelige å avgrense, og de er heller ikke spesielt godt utviklet som kalkskog. Det har derfor ikke blitt prioritert å avgrense disse som lokaliteter, men de bidrar likevel til biomangfold-kvalitetene i lisida som helhet. Verdivurdering: Eldre (men ikke gammel), grunnlendt og rik granskog, som selv om det ikke klassifiseres som kalkskog har ganske bra potensial for mykorrhizasopp (inkl. rødlistearter, hittil påvist 1 VU art ihht. 2010-rødlista), gjør at lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

231 Raudnosa Rik barskog – Lågurtgranskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 17.9.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte sørøstvendte fjordlia sør i Mosvik, og består av et lisideparti mellom sjøen og fattigere blåbærgranskog og barblandingsskog på toppen av lia, avgrenset mot nokså ung skog i sørvest og skrinnere furudominert skog i øst (egen naturtypelokalitet). MiS 2013: Bortsett fra en svært liten del i nordøst hvor en MiS-figur av livsmiljø ”gamle trær” så vidt berører lokaliteten, er det ikke MiS-figurer i området (området ligger på statsgrunn, som ikke ble MiS-undersøkt). Berggrunn: Ifølge NGU (2014) biotittskifer, men tydeligvis stikker det i lia her også fram sterkt baserike bergarter, antakelig grønnstein og grønnskifer. Bioklima-region: sørboreal – klart oseanisk (SB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Grandominert skog av rike og intermediære typer dominerer, på tørrere opplendt terreng er det også noe furu-barblandingsskog, i brattskrenter og bergkanter inngår også en del lauvtrær (bl.a. osp). Mye av granskogen er mer eller mindre rik lågurtskog av ulike utforminger (”storkransmose-lågurtskog”, urterik lågurtskog, tørr lågurtskog), men det er også noe småbregneskog, småflekker storbregne- og høgstaudeskog, blåbærskog (gjerne ”hard” og humusfattig utforming der mykorrhizasoppene har kontakt med baserike bergarter under), samt mindre partier bærlyngskog. Deler av lågurtskogen er tydelig baserik og klassifiseres som kalkskog. Skogtilstanden varierer. Mye er mer eller mindre gammel skog, men det er også mer ordinær optimalfaseskog og partivis yngre skog (tidlig optimalfase). Gammelskogen har brukbare dimensjoner på grana, og stedvis finnes også en del dødved. Et mindre parti i vest skiller seg ut ved å ha en noe åpen oppløsningsfase med rikelig læger i ulike nedbrytningsstadier (vindfellinger fra vest), samt noen høgstubber. Artsmangfold: Karplantefloraen er middels rik, med et bra utvalg typiske arter for de aktuelle skogtypene, men mer artsfattig enn for eksempel Trosetlia litt lenger nord. Myske finnes et par steder. Mykorrhizasoppfungaen er utvilsomt rik, med et betydelig antall rødlistearter. Det var lite sopp på inventeringstidspunktet, men en god del interessante og også flere rødlistede arter ble påvist: grangråkjuke (Boletopsis leucomelaena), kopperrød slørsopp (Cortinarius cupreorufus), gul trompetsopp (Craterellus lutescens), oransjebrunpigg (Hydnellum aurantiacum), fagerbrunpigg (H. geogenium), børstebrunpigg (H. mirabile), skarp rustbrunpigg (H. peckii), lillagrå matriske (Lactarius fennoscandicus), trolig oliven svovelriske (L. olivinus), vrangstorpigg (Sarcodon lundellii), gulbrun storpigg (S. versipellis), Ramaria flavoides. Mye dødved burde gi godt grunnlag for vedlevende arter, men som vanlig for granskog i Trøndelag er artsutvalget beskjedent og dominert av trivialarter. Av fugl kan nevnes observert gråspett. Bruk tilstand og påvirkning: Stort sett eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Den lange fjordlia ut mot Trondheimsfjorden i Mosvik har temmelig mye eldre til halvgammel skog der en god del er rik skog og også kalkskog. Raudnosa-lokalitetene er del av et ca 3,5 km langt sammenhengende parti av fjordlia (Raudnosa-Naustvollen) dominert av eldre skog. Verdivurdering: Selv om kvalitetene varierer en del (og noen mindre felt isolert sett ikke kvalifiserer som naturtypelokalitet), har storparten av arealet betydelige naturverdier knyttet til rik granskog, med partivis kalkgranskog (VU-naturtype), og tilhørende rikt artsmangfold av mykorrhizasopp (hittil påvist 2 VU- og 4 NT-arter (ihht. 2010-rødlista)). Naturskogskvalitetene (og tilhørende artsmangfold knyttet til gamle trær og død ved) er derimot bare moderate (selv om noen mindre felt har ganske gammel skog). På denne bakgrunn vurderes området som viktig (verdi B), men det kan hende at artsdokumentasjon i en god soppsesong kan føre til oppgradering til A. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

232 Raudnosa Ø Gammel furuskog – Gammel lavlandsfuruskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 17.9.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte sørøstvendte fjordlia sør i Mosvik, og består av et brattlendt furudominert lisideparti avgrenset av sjøen i nedkant, mer grandominert skog i vest (egen naturtypelokalitet), og mot fattigere og noe yngre furuskog i retning en stupbratt hammer lenger øst. MiS 2013: lokaliteten er ikke fanget opp i MiS-kartleggingen (vestre halvdel av lokaliteten ligger på

- BioFokus-rapport 2015-9, side 56 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 - statsgrunn, som ikke ble MiS-undersøkt). Berggrunn: Ifølge NGU (2014) biotittskifer, men tydeligvis stikker det i lia her også fram sterkt baserike bergarter, antakelig grønnstein og grønnskifer. Bioklima-region: sørboreal – klart oseanisk (SB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lia er bratt, varm og tørr, grunnlendt og berglendt, og dekkes av mer eller mindre skrinn furudominert skog (med sparsomt innslag av gran og lauvtrær). Dette er dels fattig knausskog, dels mineralrik-halvrik skog (særlig der det er utviklet et tynt jordlag). Vegetasjonen er sparsomt utviklet. Ut mot sjøen er det nesten åpne bergskrenter. Skogen er nokså gammel, med til dels grovbarket, halvgrov furu og spredt dødved av furu. Artsmangfold: Karplantefloraen er sparsomt utviklet og ganske fattig. Enkelte varmekjære arter inngår imidlertid, bl.a. broddbergknapp. Mykorrhizasoppfloraen er trolig interessant. Det var svært lite sopp under kartleggingen, men eneste interessante påviste art var besk storpigg (Sarcodon scabrosus) (til gjengjeld et av kun to funn hittil i Trøndelag (Artskart 2014). Tørr, solvarm og gammel lavlandsfuruskog kan ha en rik insektfauna, og området har potensial for interessante arter av slike. Bruk tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Den lange fjordlia ut mot Trondheimsfjorden i Mosvik har temmelig mye eldre til halvgammel skog der en god del er rik skog og også kalkskog. Raudnosa-lokalitetene er del av et ca 3,5 km langt sammenhengende parti av fjordlia (Raudnosa-Naustvollen) dominert av eldre skog. Verdivurdering: Området har viktige og regionalt sjeldne naturverdier knyttet til tørr og solvarm lavlandsfuru-naturskog. Skogtypen er sjelden i Trøndelag, særlig i såpass godt utviklet naturskogstilstand (og den solvendte fjordlia på nordsiden av Trondheimsfjorden har noe av det varmeste klimaet i Trøndelag). Hittil er påvist 1 rødlisteart (VU) (ihht. 2010-rødlista). Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

233 Sliperåsen N Rik barskog – Lågurtgranskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 15.8.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innpå åsen sør i Mosvik, nord på Sliperåsen, og består av et lite granskogsparti i slakt nordvestvendt hellende terreng, avgrenset mot mer triviell (mest furudominert) skog. MiS 2013: lokaliteten er ikke fanget opp i MiS- kartleggingen. Berggrunn: Ifølge NGU (2014) biotittskifer, men antakelig er det her ei lita lomme med grønnstein og grønnskifer. Bioklima- region: mellomboreal–klart oseanisk (MB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Området har grandominert blandingsskog (samt spredt furu, gråor), vekslende mellom rik lågurtskog med storkransmose i bunnsjiktet, småbregneskog, intermediær sumpskog i bunnen av søkket, samt også noen små kildedrag. Skogen er eldre til halvgammel, sjiktet, og mangler naturskogspreg (biologisk gamle trær mangler, svært lite død ved). Artsmangfold: Karplantefloraen er ”normal” for de aktuelle vegetasjonstypene, med arter som gulaks, teiebær, skogfiol, markjordbær, gulstarr. Lågurtskogen har utvilsomt en nokså rik mykorrhizasoppfunga, men utformingen er ikke av en slik form at potensialet for sjeldne og rødlistede arter er spesielt stort. Gul trompetsopp (Craterellus lutescens) er eneste påviste rikmarks-signalart hittil. Naturskogs-artsmangfoldet er fattig, med gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) som eneste påviste art. Bruk tilstand og påvirkning: Eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid, men uten naturskogspreg pga. omfattende hogstpåvirkning i gamle dager. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Landskapet er generelt betydelig preget av bestandsskogbruket. Det er trolig spredt en del slike smålokaliteter med eldre naturskog i landskapet, men de er vanskelige å fange opp uten å gå svært detaljert til verks. Verdivurdering: Lite parti eldre skog som skiller seg ut i det ellers i hovedsak fattige barskogslandskapet innpå åsene her ved å ha rik lågurtskog, kildedrag og intermediær sumpskog. Arealet er imidlertid lite, og vegetasjonstypene gir ikke grunnlag for spesielt sjeldne/kravfulle arter (eneste påviste 2010-rødlisteart er gubbeskjegg). Det er trolig spredt med slike småbiotoper i landskapet (bl.a. ble en liknende helt liten flekk sett litt lenger sør på Sliperåsen). Lokaliteten har lokal verdi (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

234 Slipergomsen SV Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 15.8.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innpå åsen sør i Mosvik, sørvest for åsen Slipergomsen, og består av et mindre granskogsparti øverst i ei vestvendt helling, avgrenset mot ungskog/hogstflater i vest og øst, og mer ordinær barskog i nord og sør. MiS 2013: Avgrensning av NT-lokalitet og MiS-figur (livsmiljø ”gamle trær”) er nesten identisk, mens en tilgrensende MiS-figur mot sør er vurdert ikke å ha tilstrekkelige naturverdier til å tilfredsstille avgrensning som naturtypelokalitet. Berggrunn: Ifølge NGU (2014) biotittskifer. Bioklima-region: mellomboreal– klart oseanisk (MB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Området har tilnærmet ren blåbærgranskog, med innslag av litt osp i nord. Skogen er nokså gammel, sjiktet aldersfase med til dels temmelig gamle trær og mye læger (men det meste er fra vindfelling inn fra hogstflatekant i vest). Ospetrærne er halvgamle. Artsmangfold: Artsmangfoldet er ganske fattig, men et mindre utvalg naturskogsarter typiske for gammel granskog i regionen finnes: gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (ganske mye), vedsoppene duftskinn (Cystostereum murrayii), gammelgranskål (Pseudographis pinicola) og praktbarksopp (Veluticeps abietina). Lavfloraen på ospetrærne er fattig, bl.a. mangler lobarion-arter, eneste påviste litt interessante art er stor fløyelslav (Megalaria grossa). Bruk tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men negativt påvirket av kanteffekter. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Landskapet er generelt betydelig preget av bestandsskogbruket. Det er trolig spredt en del slike smålokaliteter med eldre naturskog i landskapet, men de er vanskelige å fange opp uten å gå svært detaljert til verks.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 57 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Verdivurdering: Lokaliteten har visse kvaliteter knyttet til eldre gran-naturskog, men mangler spesielle kvaliteter, artsmangfoldet er ganske fattig (3 NT-arter ihht. 2010-rødlista), og arealet er begrenset, lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig (verdi C). MiS-figuren har i MiS- kartleggingen blitt verdisatt til C. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

235 Koltjønna Ø Gammel sumpskog – Gammel gransumpskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 13.8.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innpå åsen sør i Mosvik, og består av et lite søkk ut fra ei myr oppe på åsen øst for Koltjønna, avgrenset mot skrinnere skog med mye furu omkring og mer ordinær granskog i nedre del av søkket mot Koltjønna. MiS 2013: Det er ikke avgrenset MiS-figurer i området (ligger på statsgrunn, som ikke ble MiS-undersøkt). Berggrunn: Ifølge NGU (2014) biotittskifer. Bioklima-region: mellomboreal–klart oseanisk (MB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Forsenkningen har fuktig granskog i form av fattig sumpskog og blåbærgranskog. Skogen er temmelig gammel, med tydelig gamle, seinvokste trær som har mye greiner ned mot bakken. Det er også noe gadd og læger. Artsmangfold: Ikke spesielt rikt, men flere naturskogsarter finnes. På de gamle trærne er det en del gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) og skrukkelav (Platismatia norvegica), samt på stammen av flere trær den mer kravfulle granbendellav (Bactrospora corticola). På læger er sett svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) og praktbarksopp (Veluticeps abietina). Bruk tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid. Sumpskogen er ugrøftet. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nær Torsvatnet-området, som er et relativt stort naturskogsområde kartlagt som regionalt verneverdig (**) i Statskog-kartleggingene i 2006 (Hofton et al. 2007). Det er sammenhengende eldre-halvgammel skog (mest furu) sammenhengende fra østsiden av Koltjønna nord til det avgrensete **-området. Verdivurdering: Lokaliteten er liten, men dette er godt utviklet gransumpskog med tydelig gamle trær, og med forekomst av 1 VU-art (samt 2 NT-arter) (ihht. 2010-rødlista) settes verdien derfor til B (viktig). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

236 Brennhaugen-Korgtjønna Gammel furuskog – Gammel kystfuruskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 13.8.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innpå åsen lengst sør i Mosvik, og består av et større område i en åpen nordvendt dalsenkning samt nordvestvendte hellinger opp mot Brennhaugen-åsryggen i øst. Lokaliteten er avgrenset mot mer ordinær barskog i øst og sør, og mot ungskog i nord, mens det mot vest (Leksvik-sida) er mer gammelskog. MiS 2013: Det er ikke avgrenset MiS-figurer i området (ligger på statsgrunn, som ikke ble MiS-undersøkt). Berggrunn: Ifølge NGU (2014) biotittskifer. Bioklima-region: mellomboreal–klart oseanisk (MB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Området dekkes av fattig furuskog. Mye er røsslyng-blokkebærskog, men det er også noe bærlyngskog på tørrere rabber. I sør er det flatt og myrlendt terreng (fattige rome-fastmattemyrer). Stedvis er det barblandingsskog med gran iblandet furua, samt noen småfelt tilnærmet ren blåbærgranskog (det største av disse er skilt ut som egen lokalitet). Furuskogen er for det meste noe glissen, men i hellingene i nord er det også bedre sluttet furuskog. Furuskogen er relativt gammel naturskog, med jevnt spredt til stedvis nokså høyt innslag av biologisk gamle levende trær (inkludert noen av relativt grove dimensjoner). Mengden død ved er begrenset; spredt-sparsomt står gadd og høgstubber av kelo-type, mens læger er få (mest i form av eldgamle, overgrodde, restelementer). Artsmangfold: Temmelig fattig. Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) er vanlig på både gran og furu. Lite dødved gjør at naturskogsartsmangfoldet er temmelig fattig. Skorpelaven Pyrrhospora elabens finnes på furugadd. Bruk tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Det er mer gammelskog/naturskog mot vest, men det er trolig ikke snakk om et spesielt verdifullt større sammenhengende område. Verdivurdering: Større område med høyereliggende fattig kystfuruskog, som er temmelig gammel, men fordi det er lite dødved (og særlig lite læger) er naturskogskvalitetene likevel begrensete. 1 rødlisteart (NT) (ihht. 2010-rødlista) er påvist. Lokaliteten vurderes (under tvil) som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

237 Korgtjønna S Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 13.8.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy.Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innpå åsen lengst sør i Mosvik, og består av et mindre parti granskog på slakt nordvendt terreng sør for Korgtjønna og øst for Storbårvatnet, avgrenset mot relativt gammel furudominert skog omkring (egen naturtypelokalitet). MiS 2013: Det er ikke avgrenset MiS-figurer i området (ligger på statsgrunn, som ikke ble MiS-undersøkt). Berggrunn: Ifølge NGU (2014) biotittskifer. Bioklima-region: mellomboreal–klart oseanisk (MB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har humid granskog, i form av blåbærskog og fattig sumpskog (i søkk og myrkanter). Skogen er dels kompakt, dels litt glissen, relativt gammel, med innslag av biologisk gamle trær hvorav enkelte seinvokste, meget gamle. Det er derimot lite dødved. Artsmangfold: Ikke spesielt rikt, men flere typiske naturskogsarter av lav og vedsopp finnes. Det er mye gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) på trærne, på stammen av seinvokst gammel gran er også sett de relativt kravfulle granbendellav (Bactrospora corticola) og meldråpelav

- BioFokus-rapport 2015-9, side 58 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

(Cliostomum leprosum). På gamle trær og gadd finnes også gammelgranskål (Pseudographis pinicola). Duftskinn (Cystostereum murrayii) på granlåg. Bruk tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et litt større naturskogsområde, og det er mer gammelskog/naturskog mot vest, men det er trolig ikke snakk om et spesielt verdifullt større sammenhengende område. Verdivurdering: Mindre parti med fattig granskog, men relativt gammel og humid med forekomst av noen kravfulle skorpelav. Skogstruktur isolert tilsier helst C-verdi, men forekomst av 2 VU-arter (samt 3 NT-arter) (ihht. 2010-rødlista) gir B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

238 Røsvasslia Gammel granskog – Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 15.8.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i de høyereliggende åstraktene sørvest i Mosvik, og består av øvre del av ei lang nordvestvendt liside, avgrenset mot store ungskogsfelt i nedre del av lia og skrinn fattig furudominert naturskog på toppen. Dette er fattig skog med spredt gadd og sparsomt læger, men tettheten av slike er for lav til at naturtypelokalitet avgrenses. MiS 2013: Det meste av lokaliteten dekkes av 6 MiS-figurer (livsmiljø ”gamle trær”). Berggrunn: Ifølge NGU (2014) grønnstein og grønnskifer, men lia er fattig og trolig er det her heller biotittskifer. Bioklima-region: mellomboreal–klart oseanisk (MB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lia dekkes av humid granskog iblandet noe bjørk, samt sparsomt furu (mer furu kommer inn i toppområdet). Skogen er stort sett fattig, med mest blåbærskog, samt noe småbregneskog og små flekker lågurtskog her og der, dessuten noen små rikmyrssig som får næringen fra sigevann. Skogen er halvgammel, sjiktet, mest nokså kompakt aldersfase, dominert av middels gamle trær, men også enkelte spredte biologisk gamle finnes. Øverst står enkelte meget gamle, seinvokste grantrær på fattig myr-sump-mark. Mengden død ved er moderat, og det som finnes av læger er mest rotvelter i tidlige stadier. En del eldre bjørk og stående død ved av bjørk finnes. Artsmangfold: Er ikke spesielt rikt, men spredt og sparsomt finnes et mindre utvalg naturskogsarter på gammel gran og stående død bjørk. Påvist er gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) og gammelgranlav (Lecanactis abietina) på gran, og dverggullnål (Chaenotheca brachypoda), langnål (C. gracillima) og kystdoggnål (Sclerophora peronella) på bjørkegadd. Artsmangfodlet av vedlevende arter er dårlig utviklet. Karplantefloraen er stort sett fattig, men i små rikmyrsflekker finnes bl.a. jåblom, hengeaks, gulstarr, breiull, etc. Bruk tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger like nord for Torsvatnet-området, som er et relativt stort naturskogsområde kartlagt som regionalt verneverdig (**) i Statskog-kartleggingene i 2006 (Hofton et al. 2007). Verdivurdering: Lia her et temmelig stort gammelskogsområde med spredte naturskogskvaliteter, og det teller landskapsøkologisk positivt som forsterkningsareal til Torsvatnet. Imidlertid mangler spesielle kvaliteter både mht. gammel naturskog (viktige nøkkelelementer opptrer bare spredt og sparsomt), rike skogtyper er bare så vidt til stede, området ligger litt for høyt til at det har stabilt høy luftfuktighet, og artsmangfoldet er ikke særlig rikt (3 NT-arter ihht. 2010-rødlista). Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). MiS-figurene er i MiS-kartleggingen verdisatt til C. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

239 Røsvasslia øvre Gammel furuskog – Gammel kystfuruskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 15.8.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i de høyereliggende åstraktene sørvest i Mosvik, og består av et mindre parti øverst i den lange nordvestvendte lisida ovenfor Røsvatnet, avgrenset mot mer grandominert gammelskog lavere ned i lia (egen naturtypelokalitet. MiS 2013: Lokaliteten berøres så vidt av MiS-figurer (livsmiljø ”gamle trær”), men storparten er ikke fanget opp i MiS-kartleggingen (selv om lokaliteten skiller seg ut ved å ha de klart eldste trærne i Røsvasslia). Berggrunn: Ifølge NGU (2014) grønnstein og grønnskifer, men lia er fattig og trolig er det her heller biotittskifer. Bioklima-region: mellomboreal–klart oseanisk (MB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Mens mye av lia dekkes av humid granskog, har øverste del av lia skrinnere furuskog. Furuskogen i partiet avgrenset her veksler mellom røsslyngskog og bærlyngskog, samt noen våte sig med svakt forsumpet mark. Furuskogen i dette partiet skiller seg ut ved å være usedvanlig gammel, med jevn aldersspredning inkludert mange grove og meget gamle trær (flat krone, vridde greiner). Det er også en del gadd, men omtrent ingen læger. Artsmangfold: Temmelig fattig, siden det knapt er læger i området (i fattig furuskog er storparten av sjeldne arter knyttet til læger). Pyrrhospora elabens på furugadd er eneste påviste signalart. Bruk tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket på svært lang tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger like nord for Torsvatnet-området, som er et relativt stort naturskogsområde kartlagt som regionalt verneverdig (**) i Statskog-kartleggingene i 2006 (Hofton et al. 2007). Verdivurdering: Partiet har usedvanlig gammel furuskog som det er svært lite av i regionen. Det er imidlertid nesten ikke læger, og fordi dette er helt sentralt som biomangfold-bærende element i fattig furuskog, kan ikke området få høyere verdi enn B (viktig). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

244 Staberg, dam Dam – Eldre fisketom dam Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Dag Dolmen 14. august 2005 og ble oppsøkt på nytt av Stefan Olberg i BioFokus 24. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 59 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på gårdsplassen ved Staberg på Mosvik. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som en Eldre fisketom dam (E0903). Dammen er en kunstig gårdsdam som ifølge grunneier er fra omkring 1900. Det har aldri vært fisk i dammen. Det er mindre vann i dammen nå etter en lekkasje i forbindelse med tidligere restaureringsarbeid. Dammen er bevokst med elvesnelle, bukkeblad, vanlig tjønnaks, flaskestarr, myrhatt, slåttestarr og trådsiv. Det var ved befaringen i 2013 ikke noe åpent vannspeil i dammen, og den ser mer gjengrodd ut enn i 2005. Artsmangfold: Fra 2005 er følgende insekter påvist: Vannløperen Gerris rufoscutellatus, buksvømmeren Callicorixa praeusta, ryggsvømmeren Notonecta lutea og vanlig metallvannymfe. Dammen ble ikke undersøkt for insekter i 2013. Bruk tilstand og påvirkning: Dammen er kunstig, har svært smale kantsoner og ligger ved gårdsplass med plenareal rundt halve dammen. Fremmede arter: Ingen påviste. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) grunnet forekomster av enkelte lokalt interessante insektarter, men uten noe godt potensial for rødlistearter. Skjøtsel og hensyn: Det kan være en fordel om deler av dammen graves opp, slik at det dannes et vannspeil. Det hindrer også at dammen på sikt gror helt igjen. Kantsonene bør om mulig utvides noe. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

246 Ramberget Rik barskog – Lågurtgranskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 15.8.2013 ifbm. naturtypekartlegging i Inderøy. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Røsvatnet, og består av ei meget bratt sør-sørøstvendt liside, avgrenset mot en gammel og dårlig skogsvei i bunnen, fattigere skog på toppen av lia, og ungskog på sidene. MiS 2013: Ca 50% av lokaliteten er avgrenset som MiS-figurer (livsmiljø ”gamle trær”, ”liggende død ved” og ”bergvegger og steinblokker”), men det er klare kvaliteter knyttet til rik granskog også på resten av arealet. Berggrunn: Ifølge NGU (2014) grønnstein og grønnskifer. Bioklima-region: sørboreal til mellomboreal–klart oseanisk (SB/MB-O2). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lia dekkes av granskog, med stedvis noe iblandet selje på rasmark og ved bergrøtter. Bunnsubstratet er grunnlendt, tørr og steinete forvitringsjord. Granskogen veksler mellom tørr blåbærskog, småbregneskog og (klart vanligst) rik lågurtskog, samt små felt som kan kalles kalkskog. Skogen er relativt gammel, til dels nokså grov og høyvokst, lokalt også med noe læger etter lokale sammenbrudd, men det er ikke gammel naturskog. Artsmangfold: Karplantefloraen er typisk for naturtypen, med arter som liljekonvall, skogsveve, skogfiol, hengeaks, ormetelg, taggbregne, etc. Mykorrhizasoppfungaen er utvilsomt rik, og her er også potensial for rødlistearter, men det var svært lite sopp å se under inventeringen, elementet er derfor ikke dokumentert (eneste påviste litt interessante arter var lillagrå matriske (Lactarius fennoscandicus) og mørknende korallsopp (Ramaria testaceoflava)). Artsmangfoldet knyttet til gamle trær og død ved virker fattig. Gubbskjegg (Alectoria sarmentosa) på gran, lungenever (Lobaria pulmonaria) og skrubbenever (L. scrobiculata) på selje. Bruk tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Området representerer en regionalt sjelden skogtype, ved å ha et større areal nokså gammel granskog på rik mark i lokalklimatisk varm brattli. Naturverdiene er betydelige, bl.a. med stort potensial for interessante mykorrhizasopp. Det er imidlertid bare små partier som er rike nok til å kvalifiseres som kalkskog (VU-naturtype). Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). MiS-figurene er i MiS- kartleggingen verdisatt til B og C. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

247 Slåttamyra Slåttemyr – Fattig slåttmyr Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Ulrika Jansson den 18/9-2013 i forbindelse med skog- og naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen i Nord-Trøndelag og av Inderøy kommune. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Småtjønnin og nordvest for Selsetstamtjønna sørvest for i Mosvik- delen av Inderøy kommune og omfatter en liten myr som heter Slåttamyra. Lokaliteten grenser mot eldre skog i alle retninger. Berggrunnen i området består av granodiorittisk gneis. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen slåttemyr med delnaturtypen fattig slåttemyr. Myren er starrdominert. Enkelte mindre øyer med furu fins i myren. Vegetasjonen er fattig til intermedieær, men det er ikke laget artslister for lokaliteten. Artsmangfold: Utvalg av typiske, vidt utbredte starrrarter og duskull. Ingen sjeldne arter ble påvist. Bruk tilstand og påvirkning: Myren er stort sett åpen og lite preget av gjengroing, men noen små furutrær er i ferd med å etablere seg. I nordvest krysser et skogkledt belte myren. Det ble ikke sett spor etter grøfing, men en utydelig sti krysser lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i en skog- myrmosaikk der flere småmyrer kan ha vært slått/beitet tidligere. Verdivurdering: Avgrensningen dekker ca. 19 daa tidligere slått fattigmyr som sakte gror igjen. I følge det foreløpige faktarket for slåttemyr (2014) skal lokaliteten derfor vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er ikke slått på mange år, men gjengroingen skjer seint og myren holder seg nokså åpen. Det finnes likevel tydelige tegn på begynnende gjengroing og det beste for naturverdiene på sikt vil være å rydde kratt og yngre trær og deretter å gjennoppta slåtten. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 60 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

250 Vangshylla Rik berglendt mark – Rik grunnlendt mark Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i år 2000, men beskrivelsen og avgrensningen baserte seg på litteratur. Den 25.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand befart lokaliteten i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Avgrensningen består nå av to områder (polygoner). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvendt på rikere berggrunn øst for Vangshylla innenfor Storskjæret ved Skarnsundet i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Rik berglendt mark med delnaturtypene Rik grunnlendt mark og Rikt berg. Deler av avgrensningen er imidlertid tresatt eller har godt utviklet busksjikt. Lokaliteten er variert med enkelte mer sammenhengende engarealer på tynt dekke til åpent berg. Det inngår gradienter fra skogsmark og kantkratt til nakent berg. Det finnes også innslag ur og rasmark i nordre polygon. Engarealene har områder dominert av gulaks, gulmaure, bergmynte, tiriltunge, smalkjempe, fuglevikke, bitterbergknapp, hårsveve, olavskjegg, svartburkne, gjeldkarve, prikkperikum, firkantperikum, gjerdevikke, hengeaks, storblåfjær, liljekonvall og rødknapp. I fuktigere områder og mer skyggefullt i kantkrattet finnes trollbær, skogsalat, blåveis, skogstorkenebb og hestehov. I kantkrattet og buskvegetasjonen inngår mye einer, korsved, leddved, rogn, hassel, Rosa sp, selje, gran, furu og bjørk. På toppen sør i området ved sjøen, dominerer røsslyng stedvis i feltsjiktet. Tidligere er lakrismjelt, trefingersildre, rødsildre, lodneperikum og bakkemynte funnet i området. Artsmangfold: Potensial for krevende insektfauna på deler av lokaliteten med varmt mikroklima og interessant vegetasjon. Bruk tilstand og påvirkning: Deler av lokaliteten er tresatt og deler er under gjengroing. Fremmede arter: Hagelupin (SE) finnes i tilknytting til hage sørøst i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lakriskmjelt har sin nordgrense langs fjorden mellom Straumen og Skarnsundet (tre lokaliteter på Artskart). Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert etter faktaark for rik berglendt mark i 2014. Det totale arealet er på ca 21 daa, mens det åpne arealet er ca 8 daa og det gir høy vekt. Tilstanden i hele lokaliteten vurderes som relativ god, men storparten av arealet er tresatt og andre deler er under gjengroing. Det forekommer er SE-art, men på et lite areal. Dette gir samlet lav til middels vekt. Arter gis middels vekt på grunn av variert varmekjær vegetasjon og noe potensial for krevende insektarter. Lokaliteten vurderes samlet til viktig B. Skjøtsel og hensyn: En bør overvåke mot gjengroing. Muligens kan tresjiktet åpnes mer i deler av lokaliteten. Ved behov kan en foreta sen slått med påfølgende fjerning av skjært plantemateriale for å unngå gjødslingsefffekt. Hagelupin (SE) bør fjernes fra lokaliteten. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

251 Kjellåsen 1 Dam – Gårdsdam Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i 2000 på bakgrunn av Dolmens kartlegging i 1993. Den 25.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand undersøkt dammen med vannhåv i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Dam som ligger i beitemark ved Kjellåsen i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Dam som måler omtrent 10 x 30 meter og er under 1 meter dyp. Vannvegetasjon med mannasøtgras, andemat, flotgras, vanlig tjønnaks. Omtrent 50 % av vannspeilet er dekket av vegetasjon. Artsmangfold: Småsalamander (NT), Aeshna cyanea, og vannkalven Acilius canaliculatus ble registrert. Bruk tilstand og påvirkning: Tresjikt på nord-, vest- og sørsiden og solinnstråling fra øst. Fremmede arter: Ingen ble registrert ved befaringen. Del av helhetlig landskap: Det er fire andre dammer i nærheten ved Kjellåsen. Verdivurdering: Dammen har fint utviklet vegetasjon og god tilstand. Dokumentert artsmangfold med småsalamander-forekomst. Lokaliteten vurderes til viktig Skjøtsel og hensyn: En bør vurdere å fjerne trær på sørsiden av dammen. Overvåk mot gjengroing. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

252 Kjellåsen 2 Dam – Gårdsdam Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i 2000 på bakgrunn av Dolmens kartlegging i 1993. Den 25.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand undersøkt dammen i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Den sørvestre av dammene i beitemarka ved Kjellåsen i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Dammen måler omtrent 50 x 18 meter. Tett bestand av elvesnelle dekker det meste av dammen, sammmen med myrhatt, mannasøtgras og andemat. Tykk mudderbunn. Artsmangfold: Dammen var vanskelig å få undersøkt med vannhåv på grunn av gjengroing. Potensialet som yngledam for salamander og øvrig fauna vurderes til å være redusert. Bruk tilstand og påvirkning: Dammen er sterkt gjengrodd. Tresjikt på nord og sørsiden gir mye skygge og tilførsel av humus. Fremmede arter: Ingen ble registrert ved befaringen. Del av helhetlig landskap: Det ligger fire andre dammer i nærheten ved Kjellåsen. Verdivurdering: Dammen har redusert tilstand med sterk gjengroing og i dagens tilstand vurderes den til lokalt viktig C. Skjøtsel og hensyn: Dammen kan restaureres og kan da bli en stor og fin lokalitet med fin beliggenhet i beitemarka. Grav ut et nytt vannspeil, men behold isåfall noen grunne områder som gir variasjon til vegetasjon og dyreliv . Fjern gjerne tresjikt på sørsiden ogdelvis på nordsiden.Grantrær nær dammen bør fjernes. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

253 Kjellåsen 3 Dam – Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i 2000 på bakgrunn av Dolmens kartlegging i 1993. Den 25.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand undersøkt dammen i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Dam som ligger på Hotjønnmyra (Langjakelmyra) nord for Kjellåsen i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lite myrtjern som kartlegges som dam (DN2013). Åpent vannspeil og et område er relativt dypt med flytematter langs kantene. Vanlig tjønnaks og bukkeblad finnes sparsomt. Rundt omkring finnes grunne småpytter og mudderflater. Artsmangfold: Aeshna cyanea, Lestes sponsa og Sympetrum danae (vanlige øyenstikkere) ble observert. Dolmen har registrert småsalamander i 1993 og dette er sansynligvis fortsatt en yngledam. Grunne småpytter og mudderflater kan være levested for en del insektarter tilpasset slike habitater, blandt annet vannkalver, løpebiller med mer.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 61 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Bruk tilstand og påvirkning: God solinnstråling. Ingen fare for gjengroing på kort sikt. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Ved Kjellåsen ligger også fire andre dammer som utgjør et kompleks for bestanden av småsalamander i området. Verdivurdering: Denne typen myrdammer og små tjern er vanlige i skogsterreng og den ligger ikke i kulturlandskap, men avgrenses og gis lokal verdi på grunn av forekomst av småsalamander. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling. Ingen fare for gjengroing på kort sikt. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

254 Kjellåsen 4 Dam – Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i 2000 på bakgrunn av Dolmens kartlegging i 1993. Den 25.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand undersøkt dammen i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Dam som ligger i Inderøy kommune nord for Kjellåsen, i skog øst for et jorde. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Stor dam som måler omtrent 20 x 35 meter. Svært lite vannvegetasjon og åpent vannspeil. Noe flotgras, bukkeblad og myrhatt vokser ved nordenden. Artsmangfold: Småsalamander (NT) ble funnet i 2014. Bruk tilstand og påvirkning: Vannet var svært grumeste ved befaring, uvisst av hvilken grunn. Tett tresjikt henger ut over vannspeilet rundt hele dammen og gir skyggefulle forhold. Fremmede arter: Ingen ble registrert ved befaringen. Del av helhetlig landskap: Det er fire andre dammer som utgjør et kompleks ved Kjellåsen. Verdivurdering: Dammen vurderes i nåværende tilstand til en svak B-verdi, viktig. Skjøtsel og hensyn: Det bør fjernes tresjikt rundt dammen for å bedre solinnstrålingen og hindre humus-dannelse fra løv på bunnen om en ønsker å videreutvikle potensialet for artsmangfold. Etabler gjerne et engareal som slås eller beites på sørsiden. Deretter kan en overvåke vannspeilet mot gjengroing. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

255 Kjellåsen 5 Dam – Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i 2000 på bakgrunn av Dolmens kartlegging i 1993. Den 25.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand undersøkt dammen i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Dam som ligger i Inderøy kommune nord for Kjellåsen og i skogkanten på østsiden av et jorde. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Grunn dam som måler omtrent 10 x 10 meter. Tett bestand av mannasøtgras og flotgras i nordvestre del. Andemat dekker deler av det ellers åpne vannspeilet. Artsmangfold: Lite potensial som yngledam for småsalamander og vannlevende insekter. Artsmangfoldet kan økes ved restaurering. Bruk tilstand og påvirkning: En traktorvei går forbi dammen, som ligger i tilknytning til grøft ved åkerkant. Det er henlagt noe kvist og kjerr i dammen. Dammen er omsluttet av tresjikt og det er skyggefulle forhold her. Fremmede arter: Ingen ble registrert ved befaringen. Del av helhetlig landskap: Det er fire andre dammer ved Kjellåsen og småsalamander er registrert i flere av dem. Verdivurdering: Potensialet for artsmangfold er redusert på grunn av dumping av kvist og skyggefulle forhold. Fordi dammen innngår i et damkompleks hvor det er småsalamander er dette et aktuelt restaureringsobjekt og gis verdien lokalt viktig C. Skjøtsel og hensyn: En kan bedre solinnstrålingen ved å fjerne tresjik rundt sørsiden av dammen og dammen bør utvides ved å grave den større og dypere om en ønsker å videreutvikle artsmangfoldet. Kvisthauger bør fjernes. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

256 Rostad 1 Erstatningsbiotoper på tresatt mark – Park Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i 2000 av NIJOS ved Harald Bratli. Den 25.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Dette er parklandskapet rundt tunet på gården Rostad i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Mosaikk-lokalitet med Erstatningsbiotoper på tresatt mark (100%), engpregede erstatningsbiotoper (20%) og store gamle trær, eik (10%). Området har mange treslag blant annet spisslønn, alm, bøk, ask, hestekastanje og eik. Et par av eikene sør i lokaliteten er utvalgte, såkalte forskriftseiker, med stammeomkrets på rundt 3 meter. På den ene av disse har en hovedstamme brukket av og det er her eksponert kjerneved og en åpen hulhet (ikke med rødmuld). Eikene har en god del død ved i trekronen. I tillegg finnes en del noe mindre eiker som vil sørge for kontinuitet i habitatet. Sørvest i lokaliteten er det en tørrbakke ned mot veien med mye rødknapp, blåklokke, gjeldkarve, prestekrage og firkantperikum Artsmangfold: Død ved i trekronene og hulheten på den ene eika gir potensial for insektfauna. Potensial for lav knyttet til sprekkebark og for mykorrhiza-sopp i plenen ved eiketrærne. Tørrbakken ved ankomstveien i sørøst har potensial for artsmangfold av insekter knyttet til urter. Ekornmose og putevrimose er funnet på steinmurene. Lungenever er registrert på ask. Muligens potensial for flaggermus. Bruk tilstand og påvirkning: Området er i god hevd. Fremmede arter: Blant trær er platanlønn (SE) og hestekastanje (PH) registrert som fremmede arter. Krypfredløs (HI) registrert i parkanlegget i 2004. Dette er en høyrisikoart som utgjør en trussel mot tørrbakkevegetasjonen i sørvest om den etablerer seg der. Del av helhetlig landskap: Sørvestover for denne lokaliteten, ligger en lang allé som gjør at det er et stort antall gamle kulturlandskapstrær i området. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert etter faktaark for erstatningsbiotoper på tresatt mark 2014 og faktaark for store gamle trær. Isolert sett kommer forskriftseikene ut med B-verdi. Erstatningbiotopen får høy vekt på størrelse (14 daa) og forøvrig vurderes parameterne til middels til lav vekt. Det er ikke dokumentert rødlistearter og det gis lav vekt. Lokaliteten vurderes til viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Krypfredløs bør fjernes fra parkanlegget. Tørbakkevegetasjonen bør slås sent årlig, med påfølgende fjerning av skjært plantemateriale. Det var ved befaring en del små planter av osp og bjørk i felt- og busksjiktet. Unngå gjødsling av dette arealet. Døde greiner i trekronene på de store gamle trærne bør ikke fjernes da dette er viktig levested for mange arter. Unngå gravearbeid som kan skade de gamle trærnes rotsystem. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 62 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

257 Grindberg Naturbeitemark – Rik beitetørreng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er nykartlagt av BioFokus ved Arne E. Laugsand den 26.08.2014 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Beitemark som ligger sørøst-vendt på kollen vest for tunet på gården Grindberg, øst i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark i utforming rik beitetørreng og rik beiteeng. I de brattere og mer grunnlendte partiene er det interessant tørrbakkevegetasjon med einer, småsyre, markjordbær, gulflatbelg, tiriltunge, rødkløver, fuglevikke, legeveronika, rødhyll, gjeldkarve, rødknapp, blåklokke, aurikkelsveve, følblom, prestekrage, hvitmaure, gulmaure og gulaks. I beitemarka står flere gamle rognetrær med velutviklet lavflora på stammer med diameter rundt 40-50 cm. Forøvrig står det noen hengebjørker (60 dbh) her også med grov sprekkebark. Artsmangfold: Mye humler på følblom ved befaringen. Det er potensial for beitemarkssopp her og skjør vokssopp, kjeglevokssopp og liten mønjevokssopp ble funnet. Forøvrig ble raggkjuke og skåldogglav funnet på rogn. Bruk tilstand og påvirkning: Beites med storfe. Lang hevd. Tydelig gjødselpåvirkning i nedre del og i forsenkninger. Ser ut til at det gjøres noe tillleggsforing. Forøvirig ok beitetrykk og gamle hagemarkstrær og beitemarkas beliggenhet tyder på at den har vært hevdet svært lenge. Fremmede arter: Rødhyll. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert etter faktaark for naturbeitemark i 2014. Artsmangfold gis middels vekt med antatt minst 30 spesialister innen planter, sopp og insekter. Rødlistearter er ikke dokumentert og det gis lav vekt. Størrelsen er 33 daa. Deler av arealet har gjødselpåvirket vegetasjon. Alikevel gis det høy vekt på størrelse. Tilstand og hevd gis middels vekt fordi større områder har spor av gjødsling , men ok beitetrykk. Totalt vurderes lokaliteten derfor til viktig B. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel som i dag, men unngå tilleggsforing som gir gjødseleffekt og ikke bruk gjødsel forøvrig på arealet. Bevar rognetrærne i beitemarka. Planlegg gjerne for at yngre rognetrær kan erstatte de gamle når disse faller. Overvåk og tilpass beitetrykket jevnlig. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

258 Tronhus Naturbeitemark – Rik beitetørreng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert av NIJOS ved Harald Bratli i 2000. Den 26.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand besøkt lokaliteten i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Beitemark som består av to områder øst for Tronhus i Inderøy kommune. De mest gjødselpregede arealene er utelatt fra avgrensningen. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark i utforming rik beitetørreng og rik beiteeng. På de grunnlendte partiene og områder med størst helling finnes tørrere vegetasjontype med gulmaure, ryllik, følblom, småsyre, tepperot, gulaks, stemorsblomst, rødknapp, tiriltunge, firkantperikum, hårsveve og gjeldkarve. Stedvis mye sølvbunke. Cirka 70 prosent av arealet har naturtypekvalitet. Artsmangfold: Et visst potensial for beitamarkssopp. Kjeglevokssopp ble funnet. Bruk tilstand og påvirkning: Beites med storfe. Gjødselpreget vegetasjon på deler av arealet. Forøvrig ok beitetrykk og moderat tråkkslitasje. Fremmede arter: Ingen ble registrert ved befaringen. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert etter faktaark for naturbeitemark fra 2014. Det antas å finnes minst 30 habitatspesialister fordelt på planter, sopp og insekter og dette gir middels vekt. Størrelse på 22 gir høy vekt (selv om ikke hele arealet har høye kvaliteter). Rødlistearter er ikke påvist og det gis lav vekt. Tilstand gis middels vekt. Totalt vurderes lokaliteten til viktig B. Skjøtsel og hensyn: Unngå direkte gjødsling eller indirekte gjødslingseffekt ved tilleggsforing. Overvåk beitetrykket jevnlig. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

259 Øver-Vang Naturbeitemark – Rik beitetørreng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er nykartlagt av BioFokus ved Arne E. Laugsand den 26.08.2014 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Stor beitemark som ligger sørøstvendt ved Øver-Vang i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark i utforming med rik beitetørreng og rik beiteeng. Det inngår en del mer ensformig friskere areal samt noe nyryddet beitemark med restaureringspotensial. Ca 70-80 prosent av arealet har naturtypeverdi. Det er spredt med einer i busksjiktet. Området er variert med helt åpne mer grasdominerte områder, områder med tettere busk- og tresjikt av rogn, hengebjørk og or hvor det er hagemarkspreg, og små områder med beitepåvirket oreskog. På grunnlendte hellende områder er det tørrbakkepreg hvor det finnes smalkjempe, gulaks, ryllik, følblom, tepperot, gjelkarve, aurikkelsveve, tveskjeggveronika, tiriltunge og øyentrøst. Friskere områder har blåkoll og blåknapp. Artsmangfold: Kjeglevokssopp ble funnet og antyder potensial for flere arter av beitemarkssopp. Noe potensial for insektfauna knyttet til engarealer og tørrbakker. Bruk tilstand og påvirkning: Gjødselpåvirkning på deler av arealet. Beitetrykket virker å være ok med lite tråkkslitasje. Fremmede arter: Ingen ble registrert ved befaringen. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert etter faktaark for naturbeitemark fra 2014. Parameteren artsmangfold vurderes til middels vekt da det er sannsynlig at det er minst 30 habitatspesialister her fordelt på planter, sopp og insekter. Rødlistearter er ikke dokumentert og det gis lav vekt. Størrelsen er på 67 daa og det gis høy vekt selv om naturtypekvaliteten ikke er heldekkende. Tilstanden er ok med passe beitetrykk og nyrestaurering, det gis middels vekt. Totalt sett vurderes lokaliteten til viktig B. Skjøtsel og hensyn: Beitetrykket bør overvåkes om en ønsker å ta hensyn til biologisk mangfold. En bør også unngå direkte gjødsling og tilleggsforing som gir indirekte gjødslingseffekt. Planlegg gjerne for hvilke hengebjørker som skal få danne et åpent tresjikt i områder som har hagemarkspreg. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 63 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

260 Ner-Vang Kalkbarskog – Kalkgranskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er nykartlagt den 26.08.2014 av BioFokus ved Arne E. Laugsand i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Skog i den sørvest-vendte lia med kalkgrunn, ned mot Skarnsundet på nordøstsiden ved Ner-Vang i Inderøy kommune. Berggrunnen i området består av leirskifer, sandstein og kalkstein. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Kalkgranskog med gran opptil 50 dbh i meget bratt li med grunnlendte bergfremspring. Mosedominert skogbunn med taggbregne indikerer et potensial for habitatspesialister knyttet til kalkbarskog. Enkelte mindre områder med blåbærdominans og gaukesyre. Det er veldig mye fersk død ved i ulike dimensjoner i lokaliteten. Noe innslag furu, osp og bjørk. Artsmangfold: Taggbregne står spredt. Gammelgranlav, gammelvedskål, granskjellpigg og steinsopp ble notert. Potensial for jordboende sopp på kalkgrunn ut i fra funn i tilsvarende områder i nærheten og dette bør undersøkes nærmere av eksperter på denne gruppen. Potensialet for vedlevende insektfauna er økende etterhvert som dødved-mengden og kontinuiteten øker i dette området. Bruk tilstand og påvirkning: Eldre tiders hogstpåvirkning vises i form av gamle stubber og få nedbrutte læger. Tursti langs øvre del. Fremmede arter: Ingen ble registrert ved befaringen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten grenser i nord til kalkbarskogsreservatet Ørdalen. Sammen utgjør disse skoglokalitetene et stort lavereliggende kalkbarskogsområde. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert etter faktaark for kalkbarskog fra 2014. Artsmangfold vurderes til potensial for 3-10 rødlistearter (sopp spesielt) og det gis middels vekt. Habitatkvalitet vurderes til god og det gir middels vekt. Størrelsen er 116 daa og det gir høy vekt. Påvirkning: moderat inntakt med ingen nyere hogstinngrep gir middels vekt. Med to eller flere parametere på middels til høy vekt, gis lokaliteten verdien viktig B. Bedre dokumentasjon på jordboende sopp kan avgjøre om lokaliteten fortjener høyeste verdi. Skjøtsel og hensyn: For biologisk mangfold er det best om lokaliteten overlates til fri utvikling uten hogstinngrep. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

261 Ringve Dam – Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligerer registrert i år 2000. Den 26.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand besøkt lokaliteten i forbindelse med naturtypekarlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for tun på Ringve i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Liten dam som ved befaring var nesten uttørket. I år 2000 hadde dammen normalt vannspeil (bilde i Bratli´s rapport), og det er sannsynlig at den har større vannspeil i deler av året. Om våren måler vannspeilet antagelig omkring 5 x 5 meter. Meget grunn dam uten særlig med vegetasjon og kun myrhatt ble notert. Artsmangfold: Dammen har antagelig funksjon som yngledam for småsalamander (NT). Forøvrig lite potensial for artsmangfold i dagens tilstand. Bruk tilstand og påvirkning: Dammen ligger skyggefullt til. Den er også meget grunn og tørker av og til helt eller delvis ut. Fremmede arter: Ingen ble registrert ved befaringen. Verdivurdering: Dammen registreres kun fordi den antas å ha funksjon for småsalamander og gis verdien lokalt viktig C. Skjøtsel og hensyn: En bør fjerne tresjiktet rundt dammen for å bedre solinnstrålingen om en ønsker å restaurere dammen. Grunneier opplyser at å grave dammen dypere kan være problematisk fordi det er løs sandig grunn som drenerer vannet bedre vekk om humus/slamlaget på bunnen i dammen fjernes. En kan eventuelt da legge masse i bunnen som holder på vannet. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

262 Kvistad Naturbeitemark – Rik beitetørreng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert av NIJOS ved Harald Bratli i 2000. Den 27.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand befart lokaliteten i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Beitemark som ligger vest for tunet til gården Kvistad i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark i utforming rik beitetørreng. Noe friskere og gjødselpåvirket mark inngår som matrix-areal. Forøvrig spredte kvaliteter og det mest interessante arealet utgjør ca 50% av avgrensningen. Tørrbakkepreg med smalkjempe, følblom, rødknapp, blåklokke, gjeldkarve, gulmaure, tiriltunge, aurikkelsveve, gulaks, mørkkongslys, prestekrage og rundbelg. Denne vegetasjonstypen er dominant i hellende terreng. Forøvrig står einer, ask, bjørk og selje spredt. En del kratt med nyperose. Friskere mer gjødselpåvirkede arealer dominerer på flatmark med innslag høymol. Artsmangfold: Noe potensial for beitemarkssopp selv om ingen ble påvist ved befaringen. Potensial for insektfauna knyttet til tørrbakkevegetasjon. 7 admiral-sommerfugler ble observert på tistler i kanten av beitemarka. Stort antall humler på lokaliteten ved befaring. Bruk tilstand og påvirkning: Beites med ammekyr. Gjødselpåvirket på flatmark. Fremmede arter: Ingen ble registrert ved befaringen. Verdivurdering: Lokaliteten er verdivurdert etter faktaark for naturbeitemark fra 2014. Det antas å være minst 20 habitatspesialister her som gir lav vekt. Rødlistearter kan forekomme, men er ikke dokumentert og det gis lav vekt. Størrelse på areal med ren naturtypekvalitet er under 7 daa og det gis middels vekt. Tilstand/hevd vurderes til lav vekt på grunn av preg av gjødsling. Lokaliteten vurderes derfor til lokalt viktig C. Skjøtsel og hensyn: Om en ønsker å videreutvikle potensialet for artsmangfold kan ikke arealet gjødsles. Unngå også da tilleggsforing som gir indirekte gjødselseffekt. Rosekratt bør holdes i sjakk. Beitetrykket bør overvåkes. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

263 Sundnesdammen Dam – Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i år 2000 basert på innmeldte opplysninger. Den 27.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand undersøkt dammen med vannhåv i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Sundnesdammen er oppdemmet i bekkeløp øst for Haugdal i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Dam som måler omtrent 20 x 10 meter og er 1 til 3 meter dyp. i Vannvegetasjonen langs kantene inngår andemat og mannasøtgras, forøvrig helt åpent vannspeil og lite vegetasjon. Artsmangfold: Småsalamander er registrert i dammen. Potensial for vannlevende insektfauna som vannkalver, øyenstikkere med mer. Bruk tilstand og påvirkning: Oppdemmet. Tursti og leirplass rundt deler av dammen (positivt fordi det gir mer solinnstråling med tresjiktet lenger unna.)

- BioFokus-rapport 2015-9, side 64 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Dammen er inntakt med god tilstand og det er et dokumentert potensial for artsmangfold her slik at den vurderes til viktig B. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel som idag. Overvåk mot gjengroing av vannspeil, men dette ser ikke ut til å være et problem. Dammen bør ikke tappes helt ned, iallefall ikke fra tidlig vår til høst da amfibiene holder til i dammen. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

265 Steinstad 1 Naturbeitemark – Rik beitemarkskant Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt i år 2000. Den 28.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand befart lokaliteten i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Beitemark som ligger ved tunene på Steinstad i Inderøy kommune. Lokaliteten ligger på et område med kalkspatmarmor. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark i utforming kalkbeitemarkskant i mosaikk med erstatningsbiotop i utforming kraftgate (70/10 prosentfordeling med naturtypekvalitet). Søndre del er en sørvendt grunnlendt skråning hvor store deler er preget av gjengroing. Det er imidlertid områder med interessant tørrbakkevegetasjon der det er grunnlendt og kalknivået er høyt i jordlaget. Bakkemynte, piggstarr, gulaks, gulmaure, blåveis, gjeldkarve, prestekrage, skrinneblom, aurikkelsveve, rødknapp, gulflatbelg, mørkkongslys, tiriltunge, kvitmaure, bitterbergknapp, blåklokke og fuglevikke inngår. Tidligere er kalktelg, vårmure og murburkne funnet her. Området helt sør i lokaliteten er sterk gjengroing med tett busksjikt av løvtrær og med høgstaudepreg hvor skjermplanter, hundegras og skogstorkenebb inngår. Noen eldre bjørker her helt i sør, sammen med asketrær. Nordre halvdel av lokaliteten er en åpen rik beitemarkskant på grunnlendte knauser hvor det ble funnet god forekomst av et par vokssopper. Forøvrig rikere bakke med mye prestekrage i kortbeitet feltsjikt. Artsmangfold: Potensial for beitemarkssopp og kalkmarksarter. Spiss vokssopp og liten mønjevokssopp ble funnet. Potensial for insektfauna knyttet til tørrbakker med varmt lokalklima og rik vegetasjon. Bruk tilstand og påvirkning: Eier har i år satt på sauer til beite av deler av området som har vært i gjengroing. Varierende grad av gjengroing fra ingen i nordre halvdel i lokaliteten til langtkommende gjengroing med tett busksjikt helt i sørenden ned mot veien. Deler av området har vært holdt åpent på grunn av rydding under kryssende kraftlinjetrasé og her holder kulturmarksartene ut. Nordre halvdel av lokaliteten beites med kjøttfe. Fremmede arter: Rødhyll (HI). Del av helhetlig landskap: Det er et helhetlig landskap med flere naturtyper på kalkgrunn i området ved Steinstad. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert delvis etter faktaark for naturbeitemark og faktaark for erstatningsbiotoper fra 2014. Området er vurdert samlet sett da det er glidende overganger i forhold til hevd og tilstand. Beitemarksparameterne vurderes til middels vekt. Faktaarket for erstatningsbiotoper kommer ut med lav vekt på rødlistearter, middels vekt på habitatspesialister og øvrige parametere. Totalt sett vurderes lokaliteten til viktig B. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig at skjært materiale fjernes ved rydding av kraftlinjetrase for å unngå utskygging og gjødslingseffekt fra kvisthauger. Det er fint om de mest gjengrodde arealene ryddes fram og skjøttes med sen slått eller et moderat beitetrykk. Lokaliteten kan ikke gjødsles om en ønsker å bevare og videreutvikle naturtypekvaliteten. Tilleggsforing gir indirekte gjødslingseffekt og bør også unngås. Planlegg hvilke trær som skal bevares som hagemarkstrær. Gran bør fjernes da den påvirker feltsjiktet negativt på kulturmarkslokaliteter. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

267 Steinstad 2 Åpen kalkmark – Grunnlendt kalkmark utenfor Oslofeltet Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i år 2000. Den 28.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand befart lokaliteten i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen og avgrensningen og utforming er endret. Beliggenhet og naturgrunnlag: Kantkratt og berglendt mark som ligger nordvest for tunene på Steinstad i Inderøy kommune. Lokaliteten ligger delvis i beitemark og mellom åkerkant og lokalitet for kalkfuruskog i et belte med kalkspatmarmor. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Mosaikk av grunnlendt kalkmark utenfor Oslofeltet og kalkbeitemarkskant (50/50 pst-fordeling). Sørøstre del av lokaliteten har naturlig åpen grunnlendt mark med bergknauser og tørrbakkevegetasjon i kantkratt, hvor rødflangre, blåveis, rødknapp, blåklokke, blåknapp, markjordbær, gulmaure, gulaks, tepperot, kvitmaure, tveskjeggveronika og rublom (ubestemt) inngår. Busksjiktet har varierende tetthet av einer, nyperose, bjørk, rogn og or. Kalktelg og bakkemynte er tidligere funnet i lokaliteten. Gode bestander av spiss vokssopp og liten mønjevokssopp. Nordvestre del av lokaliteten hevdes med beite og det er mer ensforming grasdominert feltsjikt med mer spredte forekomster av artsutvalget nevnt over. Antagelig potensial for sopp her Artsmangfold: Potensial for vokssopp og kalkkrevende sopp. Potensial for insektfauna knyttet til kombinasjonen av rik tørrbakkevegetasjon og varmt lokalklima. Bruk tilstand og påvirkning: Deler av beitemarka er gjødselpåvirket og med tykkere jordsmonn som gir mindre kalkpåvirkning slik at dette arealet er utelatt fra avgrensningen. Busksjiktet er i ferd med å bli tett her og der og det er et tet løvtresjikt langs åkerkanten som kanskje bør reduseres. Fremmede arter: Rødhyll (HI) ble registrert. Del av helhetlig landskap: Ved Steinstad er det flere lokaliteter på kalkspatmarmor som utgjør en helhet med overganger mellom ulike vegetasjonstyper. Verdivurdering: Lokaliteten er valgt vurdert etter faktaark for Åpen kalkmark. Lokaliteten er på 8 daa og dette gir høy vekt, selvom kun ca. 4 daa av arealet er grunnlendt kalkmark. Artsmangfold gis middels vekt da det er potensial for rødlistet sopp i lokaliteten samt insekter, kanskje spesielt solitære bier og veps, selv om dette ikke er dokumentert. Tilstand med begrenset gjengroing gir middels vekt. Det er ubetydelig preg av slitasje og ubetydelig preg av fremmede arter noe som gir middels til høy vekt (Dette er ikke en like aktuell problemstilling som rundt oslofjorden). Lokaliteten vurderes til viktig B. Skjøtsel og hensyn: Om en ønsker å bevare og videreutvikle artsmangfoldet bør lokaliteten overvåkes mot fortetting av busksjikt. En kan vurdere om en skal åpne eller fjerne tresjiktet i deler av lokaliteten ut mot åkeren. Arealet kan ikke gjødsles om en skal ta vare på artsmangfoldet. I delen som hevdes med beite bør en unngå tilleggsforing som gir indirekte gjødslingseffekt. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 65 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

268 Steinstad 3 Kalkbarskog – Urterik kalkfuruskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er opprinnelig registrert i år 2000 som en smal brem med rik edelløvskog. Den 28.08 har BioFokus ved Arne E. Laugsand gjort et kort besøk i nordre del av lokaliteten i forbindelse med kartlegging av andre lokaliteter under naturtypekartlegging i kommunen. Nå utvides lokaliteten til å omfatte deler av tidligere lokalitet for naturbeitemark og et ikke kartlagt større område med potensial som kalkbarskog. Området bør undersøkes for kalkkrevende sopp for å avgjøre verdi og avgrensning. Den viktige (B) naturtypelokaliteten for kalkbarskog Kverkilberget, indikerer at det ved Steinstad også kan være tilsvarende skogkvaliteter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Skogområdet nordvest for Steinstad i Inderøy kommune. Foreløpig avgrenses mot ferskere hogstinngrep og granplantefelt på bakgrunn av studie av ortofoto. Lokaliteten ligger i et område med kalkspatmarmor og langs nordøstsiden med grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratofyr. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Mosaikk av kalkgranskog (20%), kalkfuruskog (65 %) og rik edelløvskog (15 %) Fordeling er anslått fra flyfoto. Artsmangfold: Antatt potensial for kalkkrevende sopp og moser. Bruk tilstand og påvirkning: Betydelig hogstpåvirkining og noe beitepåvirkning. Del av helhetlig landskap: Det er flere naturtypelokaliteter i området ved Steinsland som ligger på kalkrik grunn og utgjør en helhet med overganger mellom ulike vegetasjonstyper. Verdivurdering: Lokaliteten er mangelfullt kartlagt og den vurderes foreløpig til viktig B. Skjøtsel og hensyn: For biologisk mangfold vil fri utvikling uten hogstinngrep være best. Moderat beitetrykk kan være et alternativ der det er spor etter slik hevd tidligere, eller en ønsker å holde det mer lysåpent. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

269 Graveltjern Dam – Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i år 2000. Den 28.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand befart lokaliteten i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Graveltjern ligger i Gavlsmarka nord for Gavoll og Hellberg i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Skogsdam som måler omtrent 30 x 15 meter. Under 0,5 meter dyp med humuspreget bunn og åpent vannspeil. Noe vannvegetasjon i noen kantområder med mannasøtgras. Artsmangfold: Småsalamander (NT) juvenil ble funnet. (De fleste har nok godt på land.) Dolmen vurderte i 1998 dette til en av de viktigste salamanderlokalitetene i kommunen. Forøvrig er potensialet for artsmangfold begrenset på grunn av skyggefulle forhold og lite vannvegetasjon. Bruk tilstand og påvirkning: Større hogstflater i overvintringsområdet på nordsiden. Tett tresjikt av gran, bjørk og or rundt hele dammen som gir skyggefulle forhold og tilførsel av humus fra barnåler og løv. Dammen er anlagt med en jordvoll på sørsiden. Verdivurdering: Dammen vurderes nå til lokalt viktig C, fordi det er lite potensial for artsmangfold utover småsalamander-forekomst slik tilstanden til dammen er nå. Restaurering kan bidra til å øke potensialet for artsmangfold gi høyere verdi. Skjøtsel og hensyn: Det kan vurderes å fjerne hele eller deler av tresjiktet nærmest dammen og grave deler av dammen noe dypere. Overvåk i såfall deretter mot gjengroing av vannspeilet. Et alternativ er å la dammen forbli en skogsdam, selv om den antagelig tidligere var en dam i åpent kulturlandskap. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

270 Hokstad 1 Dam – Gårdsdam Verdi: A Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i år 2000 på bakgrunn av litteraturopplysninger. Den 28.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand undersøkt dammen med vannhåv i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Dam som ligger i en skogteig ved privat hus øst for hovedtunet på gården Hokstad i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Dam som måler omkring 20 x 10 meter og som er omkring 1,5 til 2 meter dyp. Velutviklet vannvegetasjon som dekker deler av vannspeilet. Småtjønnaks, hesterumpe, andemat, flotgras, piggknopp (ubestemt), myrhatt og bukkeblad. Artsmangfold: Småsalamander (NT). Flere arter vannbiller og andre insekter ble funnet: Hydroporus palustris, Hydroporus striola, Stenus bifoveolatus, Stenus umbratilis, Acilius sulcatus, Agabus congener, Agabus sturmii, Anacaena lutescens, Colymbetes paykulli, Haliplus heydeni, Helophorus brevipalpis, Ilybius fuliginosus, Gerris lateralis og Hesperocorixa sahlbergi. Bruk tilstand og påvirkning: Dammen ble i følge grunneier tappet ned og gravd opp for 15 år siden. Relativt skyggefulle forhold, men grunneier er blitt rådet til å ta ned noen grantrær på sørsiden. Del av helhetlig landskap: Det ligger en dam ca 20 meter nordvest for denne dammen. Verdivurdering: Dammen er fint utformet med velutviklet vannvegetasjon og påvist artsmangfold og den vurderes til svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Om artsmangfoldet skal ivaretas, bør en overvåke vannspeilet mot videre gjengroing og gjerne ta ned noen trær på sørsiden. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

271 Hokstad 2 Dam – Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt i år 2000 i samme avgrensning som Hokstad 1 (BN00000104). Den 28.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand befart lokaliteten i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Dam som ligger 20 meter nordvest for dam-lokalitet Hokstad 1, i skogteig vest for tunene på gården Hokstad i Inderøy kommune. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Dam som måler omtrent 15 x 7 meter og som er under 1 meter dyp med mest grunne partier. Lite vegetasjon. Flotgras og småandemat ble notert. Artsmangfold: I følge grunneier er det mye småsalamander (NT) her om våren. Forøvrig noe potensial for vannlevende insektfauna. Bruk tilstand og påvirkning: Skyggefulle forhold på grunn av tett gran- og løvskog rundt dammen. Del av helhetlig landskap: Dammen ligger 20 meter nordvest for dammen Hokstad 1. Verdivurdering: Dammen er inntakt og ligger nær en svært viktig lokalitet med dokumentert artsmangfold. Forekomst av småsalamander. Godt restaureringspotensial. Dammen gis derfor verdien B. Bør restaureres.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 66 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Skjøtsel og hensyn: En kan åpne tresjiktet spesielt på sør og østsiden for å bedre solinnstrålingen. Arealet som hogges kan da skjøttes som eng med sen årlig slått slik at en unngår opplag av tette kratt. En kan også gjøre deler av dammen dypere, men helst ikke hele, slik at en får variasjon i habitater. Overvåk vannspeilet mot gjengroing. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

20001 Breivik-Braset Rik edellauvskog – Lågurt-hasselkratt Verdi: A Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av D.I. Øien i 2005 og reinventert av Stefan Olberg i BioFokus 24. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS- registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger “Norsk rødliste for arter 2010” og “Norsk rødliste for naturtyper 2011”. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Brevika og østover til litt sør for Braset på Mosvik. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som Lågurt-hasselkratt (F0103) med innslag av noe Rasmark-almeskog (F0113) og boreal blandingsskog. Velutviklet alm-hasselskog i bratt sørøstvendt li med eldre alm og hassel, men yngre trær er stedvis dominerende. Gran, bjørk, selje, noe rogn og gråor forekommer, og er stedvis dominerende, særlig i øst. Varierende mengder med død ved, men både godt nedbrudte og grove dimensjoner forekommer av særlig alm, selje og noe gran. Mesteparten av lokaliteten er lågurtpreget og artsrikt, men det forekommer også noe blåbærskog. Terrenget er sterkt hellende, men en øst-vest-gående flate finnes i nord. I feltsjiktet ble bl.a. bredflangre, blåveis, trollbær, teiebær, skogfiol, skogsvinerot, liljekonvall, kranskonvall, kransmynte, blåklokke, gjellkarve, svarterteknapp, gjerdevikke, marianøkleblom, vendelrot, skogsvever, kratthumleblom, markjordbær, skogsalat, haremat, gullris, stankstorkenebb, gjøksyre, lundrapp, hundegras, hengeaks, gulaks, hengeving, ormetelg, sisselrot, svartburkne og skogburkne påvist i 2013, mens bergmynte og villøk var kjent herfra fra 2005. Artsmangfold: Det er en god del alm (NT) i lokaliteten. Ellers er lakrismjelt, bredflangre, villøk, lundkarse, blåveis, svarterteknapp, marianøkleblom, bergmynte og kransmynte registrert. En del lungenever finnes sammen med bl.a. vanlig blåfiltlav på selje og rogn. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er forholdsvis lite påvirket. Fremmede arter: Ingen påviste innenfor lokaliteten. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi) grunnet en middels gammel sørøstvendt edelløvskog med potensial for rødlistearter knyttet både til død ved og til marksjiktet. Rike utforminger, gode populasjoner av rike edelløvskogsplanter, stort areal, god habitatkvalitet og mye alm trekker verdien opp. Få påviste rødlistearter trekker verdien noe ned, men potensialet er bra, noe de mange regionalt sjeldne karplantene vitner om. Verdien bør bekreftes med funn av flere rødlistearter. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene ivaretas og videreutvikles på best måte ved fri utvikling - ikke-hogst. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

240 Hald Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (02.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (25.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Hald i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Den er avgrenset som et multipolygon med tre deler. der delene er rester av en tidligere større rik naturbeitemark. Gjødslete og sterk gjengrodde areal er tatt ut av avgrensningen. De søndre delene utgjørs av små koller omkranset av gjødslet og/eller gjenngrodd beitemark ved en gårdsvei, mens den nordre delen utgjørs av en sørvendt kantsone mot en skog. Bergrunnen består av rike bergarter (grønnskifer, skifrig retrogradert grønnstein, med lag og linser av klorittfyllitt, kalkfyllitt, uren kalkstein og tuff, data fra NGU 2015), med et tynt løsmasselag av marine avsetninger. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som naturbeitemark med delnaturtypen rik beitetørreng, men både fattig beitetørreng og fattig og rik beiteeng inngår flekkvis. På de grunnlendte partiene og bergframspringene er det fortsatt naturengpreg med karplanter som blåklokke, gjeldkarve, tiriltunge, ryllik, karve, rødknapp, gulaks, bitterbergknapp, legeveronika, gulmaure, markjordbær, firkantperikum og prestekrage. I skogkanten dominerer stedvis prestekrage, men her vokser også ryllik, hårsveve, sølvbunke, engfrytle, prikkperikum og blåklokke. I tresjiktet i skogkanten inngår bl.a. selje og ask. På trærne og bergene finnes relativt kravfulle moser og lav, som skåldogglav og ekornmose (Bratli 2000). Under tresjiktet er feltsjiktet dårligere utviklet, men det har restaureringspotensial. Engkransemose i bunnsjiktet er vanlig. Artsmangfold: Det er mange typiske engarter, men beitemarkssopp ble ikke påvist ved befaring. Generelt er blomsterrike enger viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Lokaliteten ligger sørvendt og dette gir bedre potensial for insektsfaunaen enn i nordvendte beitemarker. Bruk tilstand og påvirkning: Beitemarken er ikke beitet i det siste og er gjengrodd både med rosekratt, bringbær og med osp og annet løv. I de tilgrensende arealene som tidligere inngikk i lokaliteten er det tette bringebærkratt og arealer dominert av brennesler, skvallerkål og åkertistel. Naturbeitemarken har fortsatt mange naturengarter, men disse risikerer å forsvinne etterhvert som storvokste arter sprer seg inn og tar over. Fremmede arter: Stort rødhyllkratt på kolle vest for gårdsveien. Del av helhetlig landskap: Mindre enn 1 kilometer sørover (sør for Li) fins en naturbeitemark med flere funn av rødlistede beitemarkssopp. Mindre enn 1 kilometer nordover (ved Ingål) fins både naturbeitemark og åkerholmer med naturengflora. Verdivurdering: Engflekkene er til sammen nesten 2 daa, herav ca. halvparten uten tre- og busksjikt. Det er registrert mange typiske arter, men alle tyngdepunktartene er ikke listet opp. Lokaliteten er preget av gjengroing og er ikke hevdet i det siste og arealene rundt er gjødslet. Avgrensningen har restauringspotensial. Samlet vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er sterkt preget av gjengroing, men det vurderes å være potensial for restaurering. For å begunstige de biologiske verdiene i området bør det ryddes relativ kraftig i en startfase og deretter holdes etter jevnlig. Avfall fra rydding må fjernes fra de grunnlendte partiene og kan brennes ute i de partier der det nå er dominans av bringebær og høyvokste urter. Ved rydding er det viktig å ikke spre rødhyll og andre problemarter (skvallerkål, åkertistel etc.) inn i de avgrensete partiene. Etter rydding kan området beites eller slås. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

241 Rostad 2 Erstatningsbiotoper på tresatt mark – Allé Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i 2000. Den 25.08.2014 har BioFokus ved Arne E. Laugsand befart lokaliteten i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Allé langs kjerrevei sørover mot fjorden fra tunet på Rostad i Inderøy kommune

- BioFokus-rapport 2015-9, side 67 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Erstatningsbiotop på tresatt mark i utforming allé. Mellom 30 og 40 eldre alme- og furutrær. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i en helhet med parklandskapet rundt tunet på Rostad. Verdivurdering: Lokaliteten er delvis vurdert etter faktaark for Erstatningsbiotop på tresatt mark. Lokaliteten vurderes til høy vekt på grunn av stort antall trær. Artsmangfold og rødlistearter vurderes begge til lav til middels vekt. Med vekt på stort antall trær og del av landskapet ved Rostad, vurderes lokaliteten til viktig B. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel som i dag om potensialet for artsmangfold skal ivaretas og videreutvikles. Slå arealet mellom trærne slik at krattvegetasjon ikke kommer opp. Vis hensyn ved bruk av gjødsel eller sprøytemidler på åkeren slik at dette ikke havner på trærne. Unngå å pløy eller grav nær trærnes rotsystem. Åpne luker i alléen kan gjerne beplantes med almetrær eller annet hjemlig treslag for å gi framtidig kontinuitet. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

273 Ingål Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (02.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (25.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på en kolle ved Ingål i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Den er avgrenset som en polygon med en utelukket del i midten. Avgrensningen er en innsnevring av tidligere lokalitet der gjødslete og gjengrodde/gjenplantede areal er tatt ut av avgrensningen. Bergrunnen består av rike bergarter (grønnstein og amfibolitt), men med både morene og stedseget forvitringsmateriale over (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng, men fattig beiteeng inngår også. Lokaliteten er småkupert og grunnlendt og har små bergknauser med tørrbakkepreget flora i ellers mer triviell engvegetasjon. På de grunnlendte partiene er det tørrengpreg med karplanter som blåklokke, ryllik, bitterbergknapp, gulmaure, gulaks, gjeldkarve, rødknapp, prestekrage, markjordbær, hvitmaure, hårsveve, blåknapp, firkantperikum og legeveronika. I friskere partier ned mot omkringliggende jorder vokser også kløver, hundegras, høymol og brennesle. Det er et busksjikt av einer, rosebusker og ung rogn i deler av avgrensningen. Et partie med tett granskog (plantet) er tatt ut av avgrensningen. Under grantrærne er det hundegras og i fuktige tresatte partier vokser bringbærkratt og brennesler. Engkransemose i bunnsjiktet er vanlig i storparten av lokaliteten. På berg vokste ryemose og ekornmose. Artsmangfold: Det er mange typiske engarter, og noe beitemarkssopp (kjeglevokssopp ble registrert). Et bedre soppår er det sannsynlig . Generelt er blomsterrike enger viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Deler av avgrensningen ligger sørvendt og dette gir bedre potensial for insektsfaunaen enn i nordvendte beitemarker. Bruk tilstand og påvirkning: Gården har ikke storfe og beitemarken er ikke beitet av storfe i det siste. Beitene brukes litt til hestebeite, men beitetrykket er svakt. Det er litt gjødselpreg, særlig i friske partier ned mot jordene. Partier er i ferd med å gro igjen, særlig i fuktigere partier og i tilknytting til granplantingen. Naturbeitemarken har fortsatt mange naturengarter, men disse risikerer å reduseres etterhvert som storvokste arter sprer seg inn fra gjødslete areal. Fremmede arter: I nordøstre delen ble det registrert sibirbjørnekjeks som ikke er vurdert som en fremmede art, men som er en problemart i naturbeitemark. Del av helhetlig landskap: Nordvest for lokaliteten fins en liten eng og flere åkerholmer med naturengflora. Mindre enn en kilometer sørover (ved Hald) fins en naturbeitemark og en drøy kilometer nordover (ved Verdal) er det også registrert naturbeitemark. Verdivurdering: Avgrensningen er på ca. 9 daa. Det er registrert mange typiske karplanter og en vokssopp og det er sannsynlig at det er mer beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter. Hevden er ekstensiv. Området har lavt beitetrykk og det er spor av gjødsling i friskere partier. Lokaliteten vurderes som viktig (B), men verdisettingen forutsetter høyere beitetrykk og noe rydding for å opprettholdes. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene i lokaliteten bør beitetrykket øke. Granskogen i nordøst kan med fordel hogges og ungt løvkratt i hele lokaliteten bør ryddes og fjernes. Gjødsling vil redusere/ødelegge de biologiske verdiene. Det er ikke funn av fremmede arter, men noen problemarter kan risikere å spre seg hvis det ikke blir foretatt rydding/luking. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

274 Ingål N Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson (25.08.2014) i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på en liten kolle ved Ingål i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Den er tidligere inkludert i en lokalitet med åkerholmer, men er tatt her ut som egen lokalitet. Storparten av kollen er gjengrodd og kun midtre del av kollen er inkludert i avgrensningen. Bergrunnen består av rike bergarter, med både morene og stedseget forvitringsmateriale over (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som naturbeitemark, med delnaturtypen rik beiteeng. Det er fortsatt åpne artsrike partier, men gjengroing med både bringebær og løvtrær som gråor og bjørk har tatt fart. I den åpne enga er vegetasjonen er høyvokst og her vokser engarter som firkantperikum, ryllik, hvitmaure, blåklokke, gulaks, gulmaure, rødknapp og tepperot. Artsmangfold: Det er mange typiske engarter, men beitemarkssopp ble ikke påvist ved befaring. Generelt er blomsterrike enger viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Engen er i ferd med å gro igjen, både med bringebærkratt i åpninger og med løvskog fra sidene. Engen har imidlertid fortsatt rik engflora og har restaureingspotensial. Fremmede arter: Både bringbær og sibirbjørnekjeks er problemarter på engen, men ingen av disse er fremmede arter. Del av helhetlig landskap: Nordvest for lokaliteten fins flere åkerholmer med naturengflora. Mindre enn en kilometer sørover (ved Hald) fins en naturbeitemark og en drøy kilometer nordover (ved Verdal) er det også registrert naturbeitemark. Verdivurdering: Avgrensningen er på ca. 2 daa. Det er registrert flere typiske karplanter og det er potensial for nektarsugende insekter. Det er noe potensial for beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter. Beite er opphørt, men kollen ligger nært opptil gården og har vært beitet. Engen er trolig ikke gjødslet. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C), men verdisettingen forutsetter gjenopptatt beitetrykk og kraftig rydding for å opprettholdes.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 68 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene i lokaliteten bør omådet ryddes for kratt og busker og beite gjenopptas. Gjødsling vil redusere/ødelegge de biologiske verdiene. Det er ikke funn av fremmede arter, men noen problemarter kan risikere å spre seg hvis det ikke blir foretatt rydding/luking. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

275 Ingål NV Naturbeitemark – Rik beitemarkskant Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (02.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (25.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert.Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av åkerholmer med naturengflora og er kartlagt som en multipolygon med 8 deler. Disse ligger spredt i et åkerlandskap nordvest for Ingål i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter (fylliter og kalkstein), med både morene og stedseget forvitringsmateriale over (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som naturbeitemark med delnaturtypen rik beitemarkskant, men beskrives enklest som åkerholmer med naturengflora. Åkerholmene har vært åpnere tidligere og har trolig vært etterbeitet etter høsting av åkermarken. Åkerholmene er ikke beitet i dag og det er en del rosekratt og einerbusker (inkludert søyleeiner), dessuten moserike berg og grunnlendte partier med relativt artsrik, tørrbakkepreget flora. Av arter kan nevnes blåklokke, gulaks, gulmaure, hårsveve, tiriltunge, beitesvever, rødknapp, blåknapp, engfrytle, hvitmaure, engkvein, firkantperikum, legeveronika, vendelrot, prestekrage og dunhavre. Også partier med skogsvegetasjon med smyle, skogfiol, liljekonvall og tyttebær. På berg vokste den kravfulle mosen putevrimose (Bratli 2000). Artsmangfold: Blomsterrike engflekker er viktige for flere grupper nektarsugende insekter og stor insektsaktivitet ble registrert ved befaring. Bruk tilstand og påvirkning: Enkelte av åkerholmene er fortsatt lysåpne, mens flere preges av gjengroing med løvskog og kratt. Åkerholmene er ikke i hevd i dag. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter. Del av helhetlig landskap: Sørøst for lokaliteten fins kollepartier med naturbeitemark. Mindre enn en kilometer sørover (ved Hald) fins en naturbeitemark og en drøy kilometer nordover (ved Verdal) er det også registrert naturbeitemark. Verdivurdering: Avgrensningene er samlet mellom 4 og 5 daa. Det er registrert mange typiske karplanter og det er potensial for nektarsugende insekter. Det er noe potensial for beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter. Åkerholmene er ikke i hevd i dag, men har trolig vært noe beitet og ryddet tidligere. Naturengvegetasjonen er lite gjødselspreget. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C), men verdisettingen forutsetter kraftig rydding og beite/slått for å opprettholdes. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene i lokaliteten bør omådet ryddes for løvkratt og busker (unntatt søyleeiner, enkelte rosekratt og enkelte rogn). Beite eller slått vil holde engvegetasjonen lavvokst og artsrik. Gjødsling vil redusere/ødelegge de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

276 Verdal Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (05.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (25.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert.Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av naturbeitemark nord for Verdal i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter (grønnskifer etc.), med både morene og stedseget forvitringsmateriale over (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Engen er lite gjødslet og har dominans av gress, men med stort innslag av naturengarter. Lokaliteten er kupert med grunnlendte partier, små bergframspring, einer, bjørk og nyperosekratt. Floraen har stedvis tørrbakkepreg med arter som prestekrage, blåklokke, gulmaure, gulaks, ryllik, markjordbær, firkantperikum, tiriltunge, gjeldkarve, hvitmaure, tepperot, nyseryllik, blåknapp og rødknapp. Stedvis triviell engflora med sølvbunke, høymol og engkvein. Mye engkransemose i bunnsjiktet. Artsmangfold: Lokaliteten kan ha et potensial for beitemarksopp og flere ble registrert ved befaring. Skjør vokssopp, spissvokssopp, liten mønjevokssopp ble registrert og flere arter kan bli registrert et bedre soppår. Blomsterrike enger er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Nordre del av avgrensningen er nyryddet, med mye skogvegetasjon i feltsjiktet og med oppslag av osp. Einer er ryddet i midtre del av lokaliteten, men de ligger igjen. I søndre del er det løvtrær i kanten mot gjødslet beite/jorde. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter ved befaring. Del av helhetlig landskap: Rett øst for lokaliteten ligger en liten naturbeiteeng. En drøy kilometer sørover (ved Ingål) er det registrert naturbeitemark og naturengflora på åkerholmer. Verdivurdering: Avgrensningen er nesten 8 daa. Det er registrert mange typiske karplanter og flere vokssopp og det er sannsynlig at det er mer beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter. Hevden er god, med både beite og rydding. I angrensede områder er det mer gjødselspreg. Lokaliteten vurderes som viktig (B), men verdisettingen forutsetter fjerning av ryddet einer og kratt, fortsatt beite og fortsatt rydding i nordre del for å opprettholdes. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene i lokaliteten bør beitetrykket opprettholdes. Fjerning av ryddet materiale er viktig, i tillegg til å holde ospoppsalg nede i nord. I sør kan man med førdel rydde løvoppslag for å øke solinstråling til engen. Gjødsling vil redusere de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

277 Verdal II Naturbeitemark – Rik beitemarkskant Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 og ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (25.08.2014). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av en liten naturbeitemark nord for Verdal i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter (grønnskifer etc.), med både morene og stedseget forvitringsmateriale over (NGU 2015).

- BioFokus-rapport 2015-9, side 69 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beitemarkskant. Lokaliteten ligger sørvestvendt i en skogskant. Engen er lite gjødslet og har dominans av gress, men med stort innslag av naturengarter. Floraen har stedvis tørrbakkepreg. Arter som gulaks, blåklokke, engkvein, legeveronika, skogfiol, firkantperikum, markjordbær, skogstorkenebb og hvitmaure fins i feltsjiktet. Mye engkransemose i bunnsjiktet. Artsmangfold: Lokaliteten kan ha et potensial for beitemarksopp, men ingen funn ble gjort ved befaring. Det er sannsynlig at det går å finne beitemarkssopp en bedre soppsesong. Blomsterrike enger er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Naturbeitet er relativ nylig åpnet opp etter en periode med utskygging fra tresjikt. Den beites sammen med gjødslete beiter, men ser ikke ut å ha vært gjødslet. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter ved befaring. Del av helhetlig landskap: Rett vest for lokaliteten ligger en større naturbeitemark. En drøy kilometer sørover (ved Ingål) er det registrert naturbeitemark og naturengflora på åkerholmer. Verdivurdering: Avgrensningen er 0,6 daa. Det er registrert flere typiske karplanter og det er sannsynlig at det går å finne beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter. Hevden er svak. Beitet beites sammen med en gjødslet beitemark og det kan derfor være utbytte av både arter og gjødsel mellom gjødslet og ugjødslet beite. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C), men verdisettingen forutsetter opprettholdt beite og gjerne sterkere beitetrykk og unngåelse av gjødsling. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene i lokaliteten bør beitetrykket opprettholdes. Gjødsling vil redusere de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

278 Bartnes Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (28.08.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (25.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er revurdert og oppdatert.Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av en liten naturbeitemark i en gjengrodd hagemark ved Bartnes. Hagemarken er så gjengrodd at kun det åpnearealet med naturengpreg er videreført som naturtypeavgrensning. Bergrunnen utgjørs av rike bergarter, først og fremst kalksten og løsmasselaget består av marine avsetninger. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Det er en liten åpning i relativt tett løvskog (med hasselkratt, alm og triville løvtrær) som er skillet ut som naturtypelokalitet. Det er både trivielle engarter og gjengroingsarter som hundegras og bringebær, men også naturengarter som blåklokke, gulaks, firkantperikum, ryllik, tiriltunge, gulmaure og rødknapp. Artsmangfold: Blomsterrike enger er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Vegetasjonen er høyvokst og det er mye strø i feltsjiktet. Det er ikke beitet på lang tid. Fremmede arter: Store bestand med kjempspringfrø ved bygninger vest for lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det er flere kulturmarkslokaliteter både ved Bartnes og Brakstad. Verdivurdering: Området har vært hevdet i lang tid, men hevden er opphørt og naturbeitemarken og intilliggende hagemark har grodd mye igjen. Det er ikke gjødselspreget og det fins fortsatt flere naturengarter så lokaliteten har stor restaureingspotensial hvis hevden gjenopptas. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C), men verdien vil gradvis reduseres hvis gjengroingen fortsetter. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og restaurere de biologiske verdiene i lokaliteten bør omådet rundt lokaliteten ryddes for løvkratt og busker (unntatt grove edelløvtrær og grov hassel) og beite (alternativt slått) bør gjenopptas. Gjødsling vil redusere/ødelegge de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

279 Bartnes NØ Beiteskog – Skogsbeite i rike boreale granskoger Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (28.08.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (25.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert.Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av beiteskog på en grunnlendt kolle nordøst for Bartnes gård og er stort sett omkranset av fullgjødsla jorder og beiter. Berggrunnen er rik (grønnskifer og kalkstein) og løsmassene består av et tynt lag av marine avsetninger. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder beiteskog med delnaturtypen “skogsbeite i rike boreale granskoger” eller” beiteskog på kalkmark”. Lokaliteten var tidligere kategorisert som hagemark. Bjørk dominerer tresjiktet, men også gran er vanlig og stedvis dominerende. Stort innslag av selje og hegg i tresjikt og hassel i busksjikt. Tresjiktet er tettest i den nordre delen, som også er mest kupert med velutviklede, mosekledde bergvegger. På disse vokste flishinnelav, kalkraggmose og putevrimose (Bratli 2000). Mot sør åpner skogen seg og terrenget blir mer jevnt sørvendt med kantkratt i overgang mot fulldyrka mark. Glenner med gras- og urterik vegetasjon i mosaikk med tettere skog med skogvegetasjon som blåveis og gaukesyre. I de tetteste partiene og i parter med mye tråkk mangler nesten feltsjiktet. Floraen er artsrik med interessante arter som vårerteknapp, gulaks, markjordbær, skogfiol, liljekonvall, prikkperikum og blåveis. Mye steisopp i fungaen. Artsmangfold: Det ble ikke funnet sjeldne arter, men vegetasjonen er typisk mosaikkpreget for beiteskog på rik mark. Det er potensial for både beitemarkssopp og mykorrhizasopp knyttet til blant annet hassel. Bruk tilstand og påvirkning: Beiteskogen er i hevd og beites av storfe. Stedvis nesten uten feltsjikt på grunn av tråkk, men har lite preg av gjødsling. Det er flere beiter på gården. Storparten av disse er sterkt gjødslet eller gjengrodd og har små verdier idag. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i biotopen. Del av helhetlig landskap: Det fins naturengsarter spredt både ved Bartnes gård og Brakstad gård i sør. Verdivurdering: Verdivuredering er gjort på basis av faktaarkutkast 2014 og følger verdisettingsmatrisen på beiteskog på natursystemnivå. Beiteskogen er liten (nesten 8 daa). Bergrunnen er rik (middels vekt) og dette sammen med beite preger karplantefloraen (lav vekt). Området er variert (middels vekt), med både glenner med gras- og urtedominert vegetasjon og tettere skog, stedvis nesten uten feltsjikt. Skogen er ikke gammel, men det er innslag av eldre trær (lav vekt). Skogen beites av storfe (middels vekt) Samlet vurders lokaliteten som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og utvikle de biologiske verdiene i lokaliteten vil fortsatt storfebeite være gunstig. Ved eventuell hogst bør eldre trær spares og hogstavfall fjernes/brennes. Død ved bør imidlertid være urørt i skogen. Gjødsling vil forringe de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 70 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

280 Bragstad SV Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Kulturlandskapet ved Bragstad ble i 1995 befart av Tor Bjørgen (16.08.1995) i forbindelse med registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trønderlag (Nilsen 1996) og kunnskap fra den kartleggingen er videreført og oppdatert. Selve lokaliteten er deretter kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (28.08.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (26.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Bragstad ligger ca fire til fem kilometer nord for Straumen på Inderøya. Lokaliteten ligger på en kolle (gravhaug?) sørvest for gården og sørøst for veien mellom jorder og mer intensivt drevet beite. Bergrunnen er rik med hovedsaklig grønnskifer og løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger. Lokaliteten ligger i sørboreal sone og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder nordvestre delen av tidligere kartlagt naturbeitemark, der gjødselspåvirkningen er svagere enn i resten av beitet. Delnaturtypen er rik beiteeng. Området er småkupert med gamle bjørketrær, rognetrær og relaltiv mye einerkratt og nyperosekratt. Lokaliteten har nokså ordinær engflora, men med mer artsrike områder på kollene med arter som blåklokke, ryllik, hårsveve, gjeldkarve og gulmaure. Artsmangfold: Blomsterrike enger er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Det er også noe potensial for beitemarksopp i de mindst gjødslete partiene. Bruk tilstand og påvirkning: Avgrenset beitemark er relativ lite gjødsla, særlig i forhold til arealer rundt. Innslag av brennesler og engsoleie i kanter mot sterkere gjødslete og hardt nedbeitede deler. Hest beiter i området og beitetrykket er hardt i partier og fraværende i andre partier. Det ble allerede i 1995 beskrevet at driften antakelig var for intensiv med hensyn til å opprettholde «villeng»preget. Den antakelsen var riktig og kun et lite areal med biologiske verdier står igjen. Fremmede arter: Ikke registrert. Del av helhetlig landskap: Brakstad (Bragstad) er registrert som viktig naturlandskap i Nord-Trøndelag og det er flere avgrensede naturtypelokaliteter i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten er en liten (1,5 daa) rest av et tidligere større naturbeite i et område med flere kulturmarksverdier (Nilsen 1996). Det er registrert flere typiske karplanter og det er mulig at det går å finne beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter. Hevden er ujevn, med både for hardt beitede areal og stort sett ubeitede. Lokaliteten beites sammen med en gjødslet beitemark og det kan derfor være utbytte av både arter og gjødsel mellom gjødslet og ugjødslet beite. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C), men verdisettingen forutsetter en bedre hevd fremover (ikke gjødsling og gjerne storfe som beitedyr). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området ikke gjødsles. Beite med storfe er gunstigere. Det bør ryddes en del einer, nypekratt, yngre løvtrær for å øke lystillgangen på bakken. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

281 Bragstad SØ Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Kulturlandskapet ved Bragstad ble i 1995 befart av Tor Bjørgen (16.08.1995) i forbindelse med registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trønderlag (Nilsen 1996) og kunnskap fra den kartleggingen er videreført og oppdatert. Selve lokaliteten er deretter kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (28.08.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (26.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Bragstad ligger ca fire til fem kilometer nord for Straumen på Inderøya. Naturtypelokaliteten ligger sør for gården. Den grenser mot jorder i nord og nordvest (mot gården) og skogvegetasjon i sør og sørøst. Bergrunnen er rik med hovedsaklig grønnskifer og løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger. Lokaliteten ligger i sørboreal sone og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng og har stort sett samme avgrensning som tidligere kartlagt naturtype Bratli (2000). Området består av en glenne ned mot skogen som delvis skygges ut av inntilliggende trær. Den ligger på en liten høyde, med tynt jordsmonn. Det er einer på beitet og enkelte eldre bjørker. I feltvegetasjonen, som er gressdominert, vokser naturengarter som markjordbær, blåklokke, ryllik, hårsveve og gulaks sammen med legeveronika, og mer trivielle arter som hvitkløver sølvbunke, engsoleie og hundekjeks. I kanten mot jordet i nordvest er det en sone med brennesler og høymol, trolig på grunn av gjødselsig. Artsmangfold: Det er ikke funnet sjeldne arter i naturbeitemarken, men blomsterrike enger er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Det er også noe potensial for å finne beitemarksopp ved befaring i et bedre soppår. Bruk tilstand og påvirkning: Avgrenset beitemark er relativ lite gjødsla, men i nordkanten preges den av gjødselsig fra jordet. Storfe beiter i området og beitetrykket er godt. Det er gjengroing med einer og unge løvtrær og naturbeitemarken risikerer å delvis skygges ut. Fremmede arter: Ikke registrert. Del av helhetlig landskap: Brakstad (Bragstad) er registrert som viktig naturlandskap i Nord-Trøndelag og det er flere avgrensede naturtypelokaliteter i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten er 5 daa og ligger i et område med flere kulturmarksverdier (Nilsen 1996). Det er registrert flere typiske karplanter for natureng. Det er stedvis potensial for å finne beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter. Hevden er god med beite av storfe. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C), men verdien kan heves hvis området skjøttes målrettet for å begunstige de biologiske verdiene. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området ikke gjødsles og gjødselsig fra jordet i nordvest bør unngås. Beite med storfe er gunstig. Det bør ryddes en del einer, nypekratt og yngre løvtrær for å øke lystillgangen på bakken og i skogskanten kan enkelte graner tas ut. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

282 Bragstad Ø I Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Kulturlandskapet ved Bragstad ble i 1995 befart av Tor Bjørgen (16.08.1995) i forbindelse med registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trønderlag (Nilsen 1996) og kunnskap fra den kartleggingen er videreført og oppdatert. Selve lokaliteten er deretter kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (28.08.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved

- BioFokus-rapport 2015-9, side 71 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Ulrika Jansson (26.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Bragstad ligger ca fire til fem kilometer nord for Straumen på Inderøya. Lokaliteten ligger øst for gården. Den grenser mot sterkere gjødslet beite i vest (nærmest gården), skogvegetasjon i øst og gjødslet beite i sør. Bergrunnen er rik med hovedsaklig grønnskifer og løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger. Lokaliteten ligger i sørboreal sone og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng og utgjør østre delen av tidligere kartlagt naturtype. Området består av et nokså variert naturbeite på østsiden av gården. Det er småkupert med bergframspring, stedvis tørrbakkepreget og med gamle bjørketrær. I floraen som er gressdominert (engkvein, rødsvingel mfl.) fins partier med prestekrage, rødknapp, gjeldkarve, ryllik, blåklokke, markjordbær, marikåper, aurikkelsveve og karve. Mange trivielle arter som sølvbunke, hvitkløver, engssyre, engsoleie og brennesle vokser også i beitet og det er først og fremst de brattere og vanskelig tilgjengelige partiene som har naturtypekvaliteter. Artsmangfold: Det er ikke funnet sjeldne arter i naturbeitemarken, men blomsterrike enger er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Det er også noe potensial for beitemarksopp i de mindst gjødslete partiene. Engsjampinjong ble funnet. Bruk tilstand og påvirkning: Avgrenset beitemark er relativ lite gjødsla, særlig i forhold til arealer rundt. Innslag av brennesler, høymol, tistler, sølvbunke og engsoleie i kant mot sterkere gjødslete deler i øst. Storfe beiter i området og beitetrykket er godt i partier og fraværende i andre partier. Tidligere ble området både slått og beitet av storfe, men nå slås inget areal. Det ble allerede i 1995 beskrevet at driften antakelig var for intensiv med hensyn til å opprettholde «villeng»preget. Den antakelsen var riktig og lokaliteten er stort sett halvert siden kartleggingen i 1999. I bratte partier gror beitet igjen med busker og løvkratt. Fremmede arter: Ikke registrert. Del av helhetlig landskap: Brakstad (Bragstad) er registrert som viktig naturlandskap i Nord-Trøndelag og det er flere avgrensede naturtypelokaliteter i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 14 daa og er en rest av et tidligere større naturbeite i et område med flere kulturmarksverdier (Nilsen 1996). Det er registrert flere typiske karplanter for natureng. Det er stedvis potensial for å finne beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter. Hevden er ujevn, med både godt beitede areal og stort sett ubeitede areal. Lokaliteten beites sammen med en rik edelløvskog og det kan derfor være utbytte av arter mellom eng og skog. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C), men verdien kan heves hvis området skjøttes målrettet for å begunstige de biologiske verdiene. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området ikke gjødsles. Beite med storfe er gunstig. Det bør ryddes en del einer, nypekratt, yngre løvtrær for å øke lystillgangen på bakken, særlig i bratte og vanskelig tilgjengelige partier. Lengst nord skygger løvskogen ut engen og her kan hogst av enkelte trær vurderes (ikke hassel eller andre edelløvtrær). ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

283 Sjømarka Ø Hagemark – Rik hagemark med boreale trær Verdi: B Areal : daa Innledning: Kulturlandskapet ved Bragstad ble i 1995 befart av Tor Bjørgen (16.08.1995) i forbindelse med registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trønderlag (Nilsen 1996). Harald Bratli (NIJOS) befarte området 28.08.1999 og avgrenset det sammen med et beitet skogparti og strandenger. Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 (BioFokus ved Ulrika Jansson) ble lokaliteten skillet ut fra de søndre delene, men ble ikke befart. Gammel beskrivelse er tilpasset det nye beskrivelsessystemet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Bragstad ligger ca fire til fem kilometer nord for Straumen på Inderøya. Lokaliteten ligger nordøst for gården Bragstad og øst for Sjømarka. Den grenser mot sterkere gjødslet beite i vest, skogvegetasjon i nord (ikke vurdert), beite i sør og sjøen i øst. Bergrunnen er rik med hovedsaklig grønnskifer og løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger. Lokaliteten ligger i sørboreal sone og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten gjelder hagemark (tresatt beite) med delnaturtypen “rik hagemark med boreale (løv)trær”. Det var tidligere kartlagt som naturbeitemark. Området preges av tresatt, relativt lite gjødsla beite med hassel og relativt gammel rogn og selje. Floraen er middels artsrik, med arter som filtkongslys, blåveis og kransmynte og på mer fuktige steder skogstjerneblom og kratthumleblom. På berg ble den regionalt sjeldne laven Gyalecta ulmi funnet. Artsmangfold: På berg ble den regionalt sjeldne laven almelav (Gyalecta ulmi, NT-2010) funnet (Bratli 1999). Andre laver og moser som er funnet i området (sannsynligvis innenfor lokaliteten) er bikkjenever, flatfellmose, kalkraggmose, krusfagermose, kystmoldmose, lurvteppemose, matteblæremose, putehårstjerne, putevrimose, rottehalemose, skjellnever og vanlig skriftlav. Bruk tilstand og påvirkning: Del av storfebeite. En kjerrevei krysser lokaliteten. Fremmede arter: Ikke registrert. Del av helhetlig landskap: Brakstad (Bragstad) er registrert som viktig naturlandskap i Nord-Trøndelag og det er flere avgrensede naturtypelokaliteter i nærområdet. Verdivurdering: Hagemarken er 7,6 daa stor og har ligger på rik berggrunn med et rikt feltsjikt. Det er registrert flere moser og lav på berg og stammer, derav eb rødlisteart (almelav). Den ligger i et område med flere kartlagte kulturmarker. Basert på tilgjengelig kunnskap om området vurderes lokaliteten som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Generelt vil gjødsling og gjengroing redusere de biologiske verdiene i en hagemark. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

284 Bragstad Ø III Stein, grus og sandstrand – Steinstrand Verdi: B Areal : daa Innledning: Kulturlandskapet ved Bragstad ble i 1995 befart av Tor Bjørgen (16.08.1995) i forbindelse med registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trønderlag (Nilsen 1996) og kunnskap fra den kartleggingen er videreført og oppdatert. Lokaliteten er deretter befart av NIJOS ved H. Bratli (28.08.1999) og ble da inkludert i en stor naturbeitemarkslokalitet. Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (26.08.2014) og skillet ut med egen avgrensning. Beskrivelse og verdi er også oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Bragstad ligger ca fire til fem kilometer nord for Straumen på Inderøya. Lokaliteten ligger langs etter sjøen øst for for gårdene Bragstad og Sjømarka. Den grenser mot sjøen i øst og mot gråordominert skog i vest. Bergrunnen er hovedsaklig rik med grønnskifer i nord og med bergartene klorittskifer eller fyllonitt lenger sør. Løsmassene består av et tynt lag av marine avsetninger, som er svallet slik at kun stein og grus ligger igjen. Lokaliteten ligger i sørboreal sone og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998).

- BioFokus-rapport 2015-9, side 72 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt hovedsaklig som Stein, grus og sandstrand med delnaturtypen Steinstrand. Det er også både rik grunnlendt mark og semi-naturlig strandeng innenfor avgrensningen. Vanlige arter i strandpartiet og i nedre del av gråorskogen er klourt, åkermynte, gåsemure, rødsvingel, strandkjempe, åkersvinerot og gul frøstjerne. Artsmangfold: Av sjeldne arter kan nevnes klourt (Lycopus europaeus) og bukkebeinurt (Ononis arvensis) (NT)(Nilsen 1996). Bruk tilstand og påvirkning: Ekstensivt beitet av storfe. Fremmede arter: Ikke registrert. Del av helhetlig landskap: Brakstad (Bragstad) er registrert som viktig naturlandskap i Nord-Trøndelag og det er flere avgrensede naturtypelokaliteter i nærområdet. Verdivurdering: Stranden strekker seg over en lengde på ca 600 m og både steinstrand (med noe tang), grusstrand, semi-naturlig strandeng og rik grunnlendt mark er repressentert. Bukkebeinurt (NT) ble funnet i 1995 (usikker status i dag). Lokaliteten påvirkes av ekstensivt beite. Lokaliteten vurderes som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Opprettholdt ekstensivt beite vil begunstige kulturmarksarter. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

285 Bragstad Ø II Beiteskog – Skogsbeite i rike boreale granskoger Verdi: B Areal : daa Innledning: Kulturlandskapet ved Bragstad ble i 1995 befart av Tor Bjørgen (16.08.1995) i forbindelse med registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trønderlag (Nilsen 1996) og kunnskap fra den kartleggingen er videreført og oppdatert. Området er også kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (28.08.1999) og ved den kartleggingen inngår lokaliteten i en større avgrensning av naturbeitemark. Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (25.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Bragstad ligger ca fire til fem kilometer nord for Straumen på Inderøya. Lokaliteten ligger i en hellning ned mot sjøen øst for for gården Bragstad. Den grenser mot en strandlokalitet i øst og beitemark i nordøst og nordvest. i sørvest følger avgrensningen tidligere naturtypegrens og området sør for denne grensen er ikke undersøkt i 2014. Bergrunnen er hovedsaklig rik med grønnskifer i nord og med bergartene klorittskifer eller fyllonitt lenger sør. Løsmassene består av et tynt lag av marine avsetninger. Lokaliteten ligger i sørboreal sone og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som beiteskog med delnaturtypene Skogsbeite i rike boreale granskoger og Skogsbeite i gamle boreale løvskoger. Dette overlapper delvis med kildeskog. Beiteskogen beskrives best som en mosaikk mellom eldre og yngre beitet blandskog på rik mark. Deler av lokaliteten inneholder nokså tett, men beita oreskog ned mot stranda, dessuten noe beita, grasrik og åpen granskog. I fuktig parti langs bekk finnes frodig gråorskog med innslag av gamle almetrær. Spredt finnes bergvegger og bergframspring. I nordvest er det spredt med grove almetrær i en gråordominert ungskog. I vestre del er det enkelte mindre gamle enger som kan ha vært slått tidligere. Stedvis er skogen kildepreget/forsumpet og i slike partier fins det grov, godt nedbrudd ved ogsvært frodig feltsjikt. Tresjiktet er variert med store partier med grov gran, spredt med grove almetrær, partier med gråor (både ungskog og eldre gråortrær) og spredt med andre boreale løvtrær og edelløvtrær. I feltsjiktet fins det store bregner, sneller, springfrø i fuktige partier og hvitveis og blåveis på litt tørrere mark. Artsmangfold: Rynkeskinn (NT) på granlæger. Grove almetrær (NT) fins spredt. Bruk tilstand og påvirkning: Skogen beites av storfe, men beitetrykket er svagt. Beitet er ujevnt, noe som gir stor variasjon og derved potensielt stor biologisk mangfold. Areal kan tidligere ha vært slått (Nilsen 1996), eller hatt et sterkere beitetrykk som har resultert i flere åpne enger/hagemarker. I partier med ung gråorskog har det trolig vært slike åpninger. Det går en gammel kjerrevei gjennom lokaliteten og der fins det innslag av engsplanter. Fremmede arter: Rødhyll (HI) fins spredt i skogen, særlig i gjengroende åpninger. Del av helhetlig landskap: I skogen nær sjøen er det et murt steinhus inne i en jordhaug. Tufter etter hus, rydningsrøyser og rester etter et kalksteinsbrudd like i nærheten. Verdivurdering: Verdivuredering er gjort på basis av faktaarkutkast 2014 og følger verdisettingsmatrisen på beiteskog på landskapsnivå. Beiteskogen er 31 daa (lav vekt). Bergrunnen er rik (middels vekt). Floraen er variert og det er registrert to NT-arter (rynkeskinn, alm) og det er potensal for flere innenfor flere artsgrupper (middels vekt). Området er variert (høy vekt), med både glenner med gras- og urtedominert vegetasjon og tettere skog, stedvis med svært frodig feltsjikt. Skogen har både ung skog og eldre skog og det er innslag av både gamle trær (alm og gran). (middels vekt). Skogen beites av storfe (middels vekt) Samlet vurders lokaliteten som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og utvikle de biologiske verdiene i lokaliteten vil fortsatt storfebeite være gunstig. Ved eventuell hogst bør eldre trær spares og hogstavfall fjernes/brennes. Partier med gjengroingsskog kan ryddes til åpen hagemark. I kildepreget skog vil det imidlertid være gunstigere å la skogen grå igjen til eldre kildeskog. Død ved bør ligge urørd i skogen. Gjødsling vil forringe de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

286 Refsåsen I Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 og ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (26.08.2014). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av en naturbeitemark sørøst for Refsåsen i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Lokaliteten ligger i en skrent som er sørvest-, sør- og sørøstvendt og grenser mot vei, jorde og skog. Bergrunnen består av rike bergarter som grønnstein og amfibolitt. Løsmasselaget består av stedseget forvitringsmateriale og marin strandavsetning (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beitemark. Engen er artsrik både hva gjelder karplanter og beitemarkssopp. Deler av engen grenser mot en vei og denne delen er spesielt artsrik. Det er enkelte løvtrær spredt på beitet. Blant karplanter vokser her rødknapp, firkantperikum, ryllik, smalkjempe, prestekrage, korsknapp, markjordbær, nyseryllik, tepperot, tiriltunge, gjeldkarve, blåklokke, øynetrøst sp., hårsveve, gulaks, legeveronika, blåknapp, engkvein, gulmaure, hvitmaure og karve. Innslag sølvbunke, hundegras, bringebær og hvitkløver. Engkransemose i bunnsjikt. Floraen har stedvis tørrbakkepreg, men ned mot skogen kommer også skogburkne, tyttebær, maiblom og blåbær inn. Dette arealet kan være nyåpnet/gjenåpnet. Artsmangfold: Det ble registrert flere arter beitemarkssopp, blant annet spiss vokssopp, kjeglevokssopp, liten mønjevokssopp, mørktannet rødskivesopp og kantarellvokssopp. I et bedre soppår kan det trolig gjøres flere funn, kanske også av rødlistearter. Blomsterrike enger er dessuten viktige for flere grupper nektarsugende insekter.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 73 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Bruk tilstand og påvirkning: Gården drives økologisk hvilket medfører mindre risiko for avrenning av gjødsel og sprøytemidler fra jordet i overkant. Det er noe ospoppslag i naturbeitemarken. Storfe beiter i naturbeitemarken. Fremmede arter: Det står stikkelsbær (LO) i veikanten. Sibirbjørnekjeks kan være en problemart i delar av beitet, men er ikke vurdert som en fremmed art i Norge. Del av helhetlig landskap: Det er flere verdifulle kulturmarker rundt gården Refsåsen. Innenfor noen få kilometer er det registrert flere naturbeitemarker og åkerholmer med naturengflora. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 16 daa og ligger på en gård som drives økologisk. Det er registrert mange typiske karplanter og sopper for natureng. Det er potensial for å finne flere arter beitemarkssopp en bedre soppsesong, særlig langs etter veien. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Hevden er god og området beites med storfe. Lokaliteten vurderes som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området ikke gjødsles. Beite med storfe er gunstig. Det bør ryddesospoppslag og annet busk- og løvoppslag i deler av området. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

287 Refsåsen II Naturbeitemark – Rik beitemarkskant Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 og ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (26.08.2014). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av to åkerholmer (avgrenset som multipolygon) med naturengflora ved Refsåsen i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter som grønnstein og amfibolitt. Løsmasselaget består av stedseget forvitringsmateriale (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beitemarkskant, men beskrives best som beitede og delvis nyryddede åkerholmer. Engen er relativ artsrik hva gjelder karplanter, med arter som gulaks (mye), engkvein, smyle, blåklokke og svever. Engen har et tresjikt av først og fremst bjørk og selje, men det er kun få gamle trær. Spredt busksjikt med blant annet einer. Feltsjiktet har både naturengarter og skogsarter. Engkransemose i bunnsjikt. Den østre kollen kan være nyåpnet/gjenåpnet, mens arealet nærmere gården har bedre utviklet engflora og et mindre innslag av skogsarter. Artsmangfold: Det ble ikke registrert beitemarkssopp, men det er stor potensial for beitemarkssopp da dette er vanlig i naturbeitemarkene i rundt og det ikke er gjødselpreget vegetasjon. I et bedre soppår kan det trolig gjøres funn. Blomsterrike enger er dessuten viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Storfe beiter i naturbeitemarken. Gården drives økologisk hvilket medfører mindre risiko for storskala gjødsling eller bruk av sprøytemidler i lokaliteten. Det er oppslag i av bjørk fra stubber i naturbeitemarken. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter i naturbeitemarken. Del av helhetlig landskap: Det er flere verdifulle kulturmarker rundt gården Refsåsen. Innenfor noen få kilometer er det registrert flere naturbeitemarker og åkerholmer med naturengflora. Verdivurdering: Avgrensningene er samlet nesten 4 daa. Det er registrert flere typiske karplanter og det er potensial for nektarsugende insekter. Det er noe potensial for beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter. Åkerholmene beites av storfe i dag og deler er nylig nyåpnet/gjenåpnet. Naturengvegetasjonen er ikke gjødselspreget. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene i lokaliteten bør beite med storfe opprettholdes og gjødsling unngås. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

288 Refsåsen III Slåttemark – Rik slåtteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 og ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (26.08.2014). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av en sørvendt urterik skrent ved gårdsveien opp til Refsåsen i Inderøy kommune i Nord- Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter som fyllitter og stedvis med tynne lag av grønnskifer, tuff, kalkstein og siltig sandstein. Løsmasselaget består av stedseget forvitringsmateriale (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder slåttemark med delnaturtypen rik slåtteeng. Engen er relativ artsrik hva gjelder karplanter, med arter som ryllik, gulmaure, blåklokke, hvitmaure, tiriltunge, gjeldkarve, rødknapp, firkantperikum, gulaks, øynetrøst sp. og prestekrage. Noe rosekratt innenfor avgrensningen. Engkransemose i bunnsjikt. Opp mot toppen av kollen kommer hageplanter inn og her fins også et spredt tresjikt. Storparten av denne delen er ikke inkludert i avgrensningen. Artsmangfold: Det er artsrikt hva gjelder karplanter og engen ligger sørvendt og solvarmt. Blomsterrike enger er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: I følge grunneier slås engen jevnlig. Gården drives økologisk hvilket medfører mindre risiko for storskala gjødsling eller bruk av sprøytemidler i lokaliteten. Fremmede arter: Det fins små flekker med Bergenia sp (PH eller HI avhengig av art). Oppe på kollen vokser både snøbær (HI) og syrin (HI) som kan risikere å spre seg inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det er flere verdifulle kulturmarker rundt gården Refsåsen. Innenfor noen få kilometer er det registrert flere naturbeitemarker og åkerholmer med naturengflora. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 0,5 daa. Det er mange typiske slåttemarksarter av karplanter, men ingen rødlistearter. Engen er åpen og slås av grunneier. Det ble registrert noen fremmade arter både i og rett utenfor engen. Samlet vurderes slåttemarken som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Fjerning av de fremmede artene i og rundt lokaliteten vil være gunstig for det biologiske mangfoldet. Fortsatt slått er nødvendig for å opprettholde mangfoldet. Slått etter blomstring og frøsetting. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 74 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

289 Refsåsen IV Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 og ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (26.08.2014). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av vestre og søndre delen av en beitemark rett vest for gården Refsåsen. Østre delen av beitet er mer gjødselspreget og har innslag av hagebusker. Den delen er ikke inkludert i avgrensningen. I vest grenser lokaliteten mot åkermark. Refsåsen ligger i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter som grønnstein og amfibolitt (varierende fyllitter). Løsmasselaget består av stedseget forvitringsmateriale (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Engen heller svakt ned mot åkermarken. I feltsjiktet fins arter som gulaks, rødknapp, blåknapp, blåklokke, firkantperikum, tveskjeggveronika, engkvein, ryllik og nyseryllik. Innslag sølvbunke, hundegras, bringebær og hvitkløver. I busksjikt fins rosekratt. Engkransemose i bunnsjikt. I sørvestre delen av lokaliteten er det et relativt tett tresjikt med osp, bjørk og gråor som delvis skygger ut engen. Artsmangfold: Engen er relativ artsrik hva gjelder karplanter og beitemarkssopp. Det ble blant annet registrert kantarellvokssopp og liten mønjevokssopp. I et bedre soppår kan det trolig gjøres flere funn. Blomsterrike enger er dessuten viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Gården drives økologisk hvilket medfører mindre risiko for intensiv bruk av gjødsel og sprøytemidler i beitemarken. Storfe beiter i naturbeitemarken. Deler av arealet skygges ut av løvtrær. Fremmede arter: Stor bestand med snøbær (HI) rett utenfor lokaliteten medfører risiko for spredning inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det er flere verdifulle kulturmarker rundt gården Refsåsen. Innenfor noen få kilometer er det registrert flere naturbeitemarker og åkerholmer med naturengflora. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 3 daa og ligger på en gård som drives økologisk. Det er registrert flere typiske karplanter for natureng. Det er potensial for å finne fler arter beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Hevden er svak og området beites med storfe. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området ikke gjødsles. Beite med storfe er gunstig. Rydding av løvtrær i sørvestre hjørne vil øke lystilgangen til feltsjiktet og dette er positivt for det biologiske mangfoldet. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

290 Vatn I Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 og ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av vestre del av et lite kolleparti sørvest for gården Vatn øst for Granavatnet i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Lokaliteten grenser i nord mot en vei, i sør og øst mot et jorde og i vest mot svært gjengrodd beitemark. Bergrunnen består av rike bergarter som fyllitter og stedvis med tynne lag av grønnskifer, tuff, kalkstein og siltig sandstein. Løsmasselaget består av stedseget forvitringsmateriale (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Engen heller ned mot åkermarken. I feltsjiktet fins arter som gulaks, firkantperikum, legeveronika, gulflatbelg og jonsokkoll. I et grunnlendt parti vokser mye markjordbær. Innslag hundegras, hundekjeks og andre trivielle arter. I busksjikt fins ospekratt. Engkransemose og storkransemose i bunnsjikt. Mot toppen av kollen er det tresjikt med gran, rogn, gråor og osp (gjengroing) som delvis skygger ut engen. Artsmangfold: Engen er relativ artsrik hva gjelder karplanter og det ble registrert noe beitemarkssopp (kjeglevokssopp). I et bedre soppår kan det trolig gjøres flere funn. Blomsterrike enger er dessuten viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Gården drives økologisk hvilket medfører mindre risiko for intensiv bruk av gjødsel og sprøytemidler i beitemarken. Storfe beiter i naturbeitemarken. Lokaliteten grov igjen og det står både relativt store trær i lokaliteten og er stedvis tett med ospekratt. Dette gjør at deler av engarealet skygges ut. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det er flere tradisjonelle kulturmarker rundt gården Vatn. Innenfor noen få kilometer er det registrert flere naturbeitemarker og åkerholmer med naturengflora. Verdivurdering: Lokaliteten er 2,7 daa og ligger på en gård som drives økologisk. Det er registrert flere typiske karplanter for natureng. Det er potensial for å finne fler arter beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Hevden er svak og området gror igjen. Naturbeitemarken beites med storfe. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området åpnes opp og ikke gjødsles. Beite med storfe er gunstig. Rydding av trær og kratt i hele lokaluteten er nødvendig for å øke lystilgangen til feltsjiktet. Dette vil være positivt for det biologiske mangfoldet. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

291 Vatn II Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 og ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (26.08.2014). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av en smal rygg med mindre gjødselspreget beitematk mellom to jorder. Beitemarken ligger vest for gården Vatn øst for Granavatnet i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter som fyllitter og stedvis med tynne lag av grønnskifer, tuff, kalkstein og siltig sandstein. Løsmasselaget består av stedseget forvitringsmateriale (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Engen ligger på en smal rygg, der den østre delen generelt er åpen og heller ned mot åkermarken, mens den vestre delen er mer gjengrodd med løvtrær. Deler av engen er noe gjødselspreget, men det er fortsatt mange engarter i feltsjiktet. Her vokser arter som markjordbær, prestekrage, følblom, aurikkelsveve,engkvein, blåklokke, gulaks, ryllik, legeveronika. Innslag hundegras, hundekjeks, engsoleie og andre trivielle arter, særlig i søndre delen av avgrensningen. Engkransemose og andre moser i bunnsjikt. Mot toppen av ryggen er det tresjikt med bjørk, rogn, og selje (gjengroing) som delvis skygger ut engen.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 75 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Artsmangfold: Engen er relativ artsrik hva gjelder karplanter og det ble registrert noe beitemarkssopp (liten mønjevokssopp). I et bedre soppår kan det trolig gjøres flere funn. Blomsterrike enger er dessuten viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Gården drives økologisk hvilket medfører mindre risiko for intensiv bruk av gjødsel og sprøytemidler i beitemarken. Storfe beiter i naturbeitemarken, og feltsjiktet er godt ned beitet. Det er imidlertid mye kratt og ung løvskog (bjørk, rogn, selje) i lokaliteten som skygger ut feltsjiktet. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det er flere tradisjonelle kulturmarker rundt gården Vatn. Innenfor noen få kilometer er det registrert flere naturbeitemarker og åkerholmer med naturengflora. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 10 daa og ligger på en gård som drives økologisk. Det er registrert flere typiske karplanter for natureng. Det er potensial for å finne fler arter beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Beitemarken er godt nedbeitet i de åpne arealene, men deler er sterkt gjengrodd med løvtrær. Naturbeitemarken beites med storfe. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området åpnes opp og ikke gjødsles. Beite med storfe er gunstig. Rydding av trær og kratt i hele lokaluteten er nødvendig for å øke lystilgangen til feltsjiktet. Dette vil være positivt for det biologiske mangfoldet. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

292 Vatn III Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 og ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (26.08.2014). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av en vestvendt skrent som heller ned mot veien og Granavatnet. I øst grenser lokaliteten mot et gjødslet jorde. Beitemarken ligger vest for gården Vatn øst for Granavatnet i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter som fyllitter og stedvis med tynne lag av grønnskifer, tuff, kalkstein og siltig sandstein. Løsmasselaget består av stedseget forvitringsmateriale (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Engen er åpen og ligger vestvendt og grenser ned mot løvkratt og vei. Deler av engen er noe gjødselspreget, men det er fortsatt mange engarter i feltsjiktet. Her vokser arter som ryllik, gulaks, rødknapp og blåklokke. Innslag, stedvis stort, av sølvbunke, hundegras, hvitkløver og andre trivielle arter, særlig i øvre delen av avgrensningen. Engkransemose og andre moser i bunnsjikt. Artsmangfold: Engen er relativ artsrik hva gjelder karplanter og det ble registrert noe beitemarkssopp (liten mønjevokssopp). I et bedre soppår kan det trolig gjøres flere funn. Blomsterrike enger er dessuten viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Gården drives økologisk hvilket medfører mindre risiko for intensiv bruk av gjødsel og sprøytemidler i beitemarken. Storfe beiter i naturbeitemarken, men feltsjiktet er ikke godt nedbeitet over hele arealet, stedvis med mye sølvbunke. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det er flere tradisjonelle kulturmarker rundt gården Vatn. Innenfor noen få kilometer er det registrert flere naturbeitemarker og åkerholmer med naturengflora. Verdivurdering: Lokaliteten er 3,4 daa og ligger på en gård som drives økologisk. Det er registrert flere typiske karplanter for natureng. Det er potensial for å finne fler arter beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Beitemarken er stedvis godt nedbeitet, men det er stedvis står det igjen mye sølvbunke. Naturbeitemarken beites med storfe. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området ikke gjødsles. Beite med storfe er gunstig. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

293 Vatn S Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 og ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av en smal rygg under en kraftlinje som ligger mellom et mer gjødselpreget beite i vest og en gjengrodd beitemark/beiteskog i øst. Beitemarken ligger sørvest for gården Vatn øst for Granavatnet i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter som fyllitter og stedvis med tynne lag av grønnskifer, tuff, kalkstein og siltig sandstein. Løsmasselaget består av stedseget forvitringsmateriale (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Engen ligger på en smal rygg, som er mest åpen opp mot toppen, under kraftlinjen. På sidene er det mer løvkratt og løvtrær (bjørk, gråor .fl.) som delvis skygger ut feltsjiktet. Toppen av ryggen er lite gjødselspreget og har mange naturengarter. I feltsjiktet vokser arter som prestekrage, harerug, gulaks, legeveronika, blåklokke, markjordbær, rødknapp, følblom, enkvein, skogstorkenebb, blåveis, firkantperikum, tepperot, tiriltunge, hårsveve, hvitmaure, gulaks, ryllik og markjordbær. Innslag av engsoleie, sølvbunke og hundekjeks. Engkransemose og andre moser i bunnsjikt. I sidene av ryggen vokser løvtrær som gråor, bjørk, selje, osp og spredt vokser einer. Tre- og busksjikt skygger ut deler av naturengen. Artsmangfold: Beitemarkssopp som tuet køllesopp, liten mønjevokssopp og kjeglevokssopp ble registrert og i et bedre soppår kan det trolig gjøres flere funn. Engen er relativ artsrik hva gjelder karplanter, men ingen rødlistearter ble registrert. Blomsterrike enger er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Gården drives økologisk hvilket medfører mindre risiko for intensiv bruk av gjødsel og sprøytemidler i beitemarken. Storfe beiter i naturbeitemarken, og feltsjiktet er godt ned beitet. Det er imidlertid mye kratt og ung løvskog (bjørk, osp, rogn, selje) i lokaliteten som skygger ut feltsjiktet. Fremmede arter: En flerskuddet poppelklon (trolig balsampoppel, SE) skyter opp fra en gruppe med ca. 40-årige poppler. arealet er med poppel er ikke inkludert i avgrensningen, med artern kan risikere å spre seg inn i avgrenset lokalitet. Del av helhetlig landskap: Det er flere tradisjonelle kulturmarker rundt gården Vatn. Innenfor noen få kilometer er det registrert flere naturbeitemarker og åkerholmer med naturengflora. Verdivurdering: Lokaliteten er 9 daa og ligger på en gård som drives økologisk. Det er registrert flere typiske karplanter for natureng og enkelte beitemarkssopp. Det er potensial for å finne fler arter beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014.Avgrenset areal er lite gjødselspreget og ikke påvirket av avrenning. Beitemarken er godt nedbeitet i de åpne arealene, mens deler er

- BioFokus-rapport 2015-9, side 76 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 - sterkt gjengrodd med løvtrær. Naturbeitemarken beites med storfe. Lokaliteten vurderes som viktig (B), men krever mye rydding for å opprettholde verdien over tid. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området åpnes opp og ikke gjødsles. Fortsatt beite med storfe er gunstig. Rydding av trær og kratt i hele lokaliteten er nødvendig for å øke lystilgangen til feltsjiktet. Ved rydding må ryddeavfallet også fjernes. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

294 Vatn Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 og ble befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av en smal kant med naturbeitemark mellom en vei og en skog. Beitemarken ligger rett sør for gården Vatn som ligger øst for Granavatnet i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter som fyllitter og stedvis med tynne lag av grønnskifer, tuff, kalkstein og siltig sandstein. Løsmasselaget består av stedseget forvitringsmateriale (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Engen ligger på som en smal sone mellom en gårdsvei i nordvest og skogvegetasjon i sørøst. Selve beitemarken er delvis tresatt, og skygges delvis ut av trær i den tilgrensende skogen. Naturengen er lite gjødselspreget og har mange naturengarter. I feltsjiktet vokser arter som gulaks, ryllik, legeveronika, blåklokke, følblom, stedvis med tuer av sølvbunke. Engkransemose og andre moser i bunnsjikt. Spredt med bjørk i beitemarken. Tresjiktet i beitemarken og trærne i skogen skygger ut deler av naturengen. Artsmangfold: Beitemarkssopp som skjør vokssopp, liten mønjevokssopp og kjeglevokssopp ble registrert og i et bedre soppår kan det trolig gjøres flere funn. Engen er relativ artsrik hva gjelder karplanter, men ingen rødlistearter ble registrert. Blomsterrike enger er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Gården drives økologisk hvilket medfører mindre risiko for intensiv bruk av gjødsel og sprøytemidler i beitemarken. Storfe beiter i naturbeitemarken, og feltsjiktet er godt ned beitet. Det er mye utskygging i beitemarken, både fra bjørker i beitemarken og fra den tilgrensende skogen. Fremmede arter: Edelgran (HI) er plantet i utkanten av lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det er flere tradisjonelle kulturmarker rundt gården Vatn. Innenfor noen få kilometer er det registrert flere naturbeitemarker og åkerholmer med naturengflora. Verdivurdering: Lokaliteten er 2,5 daa og ligger på en gård som drives økologisk. Det er registrert flere typiske karplanter for natureng og enkelte beitemarkssopp. Det er potensial for å finne flere arter beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014.Avgrenset areal er lite gjødselspreget og ikke påvirket av avrenning av gjødsel fra tilgrensende areal. Beitemarken er godt nedbeitet av storfe, men skygges delvis ut av trær. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C), men ved økt lystilgang kan verdien heves til viktig. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området få større lystilgang og ikke gjødsles. Fortsatt beite med storfe er gunstig. Hogst av edelgran og enkelte bjørker i lokaliteten vil være gunstig, samtidig som inntilligende skog gjerne får åpnes opp. Dette vil være positivt for det biologiske mangfoldet. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

295 Hustad Østre S Hagemark – Rik hagemark med edellauvtrær Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (04.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert.Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av hagemark med hasselkjerr og ligger sør for Hustad Ø i nordøstre del av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger sørvendt oh heller ned mot en åker i sør. Den grenser i nord mot gjødslet beitemark. Bergrunnen består av rike bergarter (grønnsten, amfiboolitt etc.), med både morene og stedseget forvitringsmateriale over (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som en hagemark med hasselkjerr. Den er tidligere beskrevet som en lite gjødslet beitemark med tørrbakkepreget vegetasjon med gjeldkarve, prestekrage og gulmaure og spredt tresetting. I 2014 er feltsjiktet i stor grad utskygget både av hassel men også av bjørk, osp og gran. Det står fortsatt igjen naturengarter i lysninger, særlig vest i lokaliteten. Det ble registrert arter som blåveis, prestekrage, blåklokke, ryllik, gulaks, engkvein, ledgeveronika, gjeldkarve, hårsveve, sølvmure og tepperot. Mot det gjødslete beite i nord kommer det inn hundekjeks og løvetann. Flere steder er feltsjikt og bunnsjikt dårlig utviklet. I tre og busksjikt dominerer hassel, både yngre kjerr og eldre hasselkjerr med stammediametrer på 10-12 cm og opp mot 15 cm. Artsmangfold: Lokaliteten kan ha et potensial for beitemarksopp, men ingen sopper ble registert i 2014 som var et relativ dårlig soppår. Kjuker knyttet til gammel hassel har et godt livsmiljø i lokaliteten. Det er i tillegg knyttet mange markboende sopp til hassel. I de åpne, sørvendte og mer blomsterrike partiene er det potensial for nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Østre del av avgrensningen er gjengrodd med bjørk, osp og gran som sammen med hasselen gjør at svær lite lys når bakken. Her er feltsjiktet dårlig utviklet. I vestre delen er tresettingen mer glissen og her er naturengfloraen bedre utviklet, men det er oppslag av ung osp. Mot nord er feltsjiktet stedvis påvirket av gjødselsig fra tilgrensende gjødslet beite. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter ved befaring. Del av helhetlig landskap: Det er flere gamle kulturmarker nær Hustad og det er sannsynlig at kulturengarter sprer seg mellom disse. Verdivurdering: Lokaliteten er 2,8 daa og ligger i et landskap med flere tradisjonelle kulturmarker. Det er registrert flere typiske karplanter for natureng og det er flere hasselkjerr med grove stammer og død ved. Det er potensial for å finne både beitemarkssopp og sopp knyttet til hassel en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Feltsjiktet er godt nedbeitet, men stedvis dårlig utviklet grunnet gjengroing av tresjiktet. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området åpnes opp og ikke gjødsles. Beite med storfe er gunstig. Rydding av trær og kratt i østre del av lokaliteten er nødvendig for å øke lystilgangen til feltsjiktet. All bjørk, osp og gran bør fjernes og i tillegg enkelte hasselkjerr med smale stammer. Hasselkjerr med grove og døde stammer bør få stå igjen. Ved rydding må ryddeavfallet også fjernes. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 77 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

296 Hustad Østre SV Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Området er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (04.07.1999), men lokalitetren er nå skillet ut som ny lokalitet. Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av gammal kulturmark og ligger sørvest for Hustad Ø i nordøstre del av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger sørøstvendt oh heller ned mot en åker i sørøst. Den grenser i nordvest mot en vei og i sørøst mot et jorde. Bergrunnen består av rike bergarter (grønnstenog grønnskifer), med et tynt lag av stedseget forvitringsmateriale over og tallrike fjellblotninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som sammensatt biotop med både naturbeitemark og hagemark med hasselkjerr. I deler er hasselkjerrene tatt helt ned (stubbelauvet). Den er tidligere beskrevet som en beitet hassellund med hagemarkpreg i veksling med lite gjødsla beite, tørrbakker og bergframspring. I 2014 er feltsjiktet utskygget i partier, mens det i andre partier er frodig (noe gjødselspreget) eller tørrbakkepreget med artsrik naturengvegetasjon. Tresettingen består både av bjørk, osp og gran i tillegg til hassel (både stubbelauvet og ikke lauvet). I feltsjiktet vokser blåklokke, tiriltunge, følblom, ryllik, legeveronika, markjordbær, blåtopp, prestekrage og relativ store mengder løvetann sp. Nitrofile arter som brennesler og høymol ble ikke registrert. Artsmangfold: Lokaliteten kan ha et potensial for beitemarksopp og markboende sopp knyttet til hassel, men ingen sopper ble registert i 2014 som var et relativ dårlig soppår. Kjuker knyttet til gammel hassel har et relativ godt livsmiljø i lokaliteten. I de åpne, sørvendte og mer blomsterrike partiene er det potensial for nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Langs etter veien har kulturmarken et relativ tett tresjikt, både av boreale løvtrær og av hassel. Her er lystillgangen til feltsjiktet for dårlig. I hellningen ned mot sørøst er det et større parti (under en kraftlinje) som har stubbelauvet hassel. Her er lystinggangen bedre. Nærmest jordet er det igjen et tettere tresjikt, særlig lengst øst og lengst sør. Feltsjiktet bær preg av viss gjødselspåvirkning. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter ved befaring. Del av helhetlig landskap: Det er flere gamle kulturmarker nær Hustad og det er sannsynlig at kulturengarter sprer seg mellom disse. Verdivurdering: Lokaliteten er 4,7 daa og ligger i et landskap med flere tradisjonelle kulturmarker. Det er registrert flere typiske karplanter for natureng og det er enkelte hasselkjerr med grove stammer. Det er et større parti med stubbelauvet hassel. Det er potensial for å finne både beitemarkssopp og sopp knyttet til hassel en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Feltsjiktet er godt nedbeitet, men stedvis dårlig utviklet grunnet gjengroing av tresjiktet og stedvis gjødselspreget. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området skjøttes for å fremme de biologiske verdiene. Beite med storfe er gunstig. Alle boreale løvtrær og all gran bør ryddes og fjernes. Grove hasselkjerr og hasselkjerr med døde stamme bør stå igjen, mens yngre hassel og allerde stubbelauvet hassel kan tas ned jevnlig (5-10 års intervall har vært vanlig). Gjødseling må unngås. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

297 Hustad Vestre S Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (04.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert.Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Hustad Vestre og utgjøres av et småkupert beitelandskap under gjengroing. Hustad ligger i nordøstre del av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Lokaliteten ligger sørvendt. Den grenser mot en kirkegård i nord, og mot jorde, gjødslet beitemark og vei i de andre retningene. Bergrunnen består av rike bergarter (grønnsten, grønnskifer og i nord konglomerat med mye grønngrå fyllitt), med et tynt lag morene over og med hyppige fjellblotninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som en naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Den er tidligere beskrevet som en beitet hassellund med hagemarkpreg i veksling med lite gjødsla beite, tørrbakker og bergframspring. ______I 2014 storparten av lokaliteten gjengrodd hovedsaklig med gran og bjørk, men også rogn, selje og or fins i tresjiktet. Det vokser hassel og einer i et spredt busksjikt. Feltsjiktet er stedvis utskygget, stedvis hardt nedbeitet og og stedvis høyvokst og dårlig nedbeitet. Feltsjiktet preges av triviell engsflora, men arter som gulaks, blåklokke, gjeldkarve og ryllik står spredt, mens gulmaure og rødknapp som vokste der i 1999 ikke ble funnet i 2014. Ellers forekommer mye sølvbunke, hundegras og hundekjeks og noe brennesler. Artsmangfold: Lokaliteten kan ha noe potensial for beitemarksopp, men ingen sopper ble registert i 2014 som var et relativ dårlig soppår. I de åpne, sørvendte og mer blomsterrike partiene er det potensial for nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Søndre del av beitemarken ble i august 2014 beitet av sau, mens nordre del ble beitet av storfe. Beitetrykket er ujevt og deler av lokaliteten har høyvokst, stort sett ubeitet feltsjikt og mye kratt. Feltsjiktet bærer preg av noe gjødsling. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter ved befaring. Del av helhetlig landskap: Det er flere gamle kulturmarker nær Hustad og det er sannsynlig at kulturengarter sprer seg mellom disse. Verdivurdering: Lokaliteten er 15,6 daa og ligger i et landskap med flere tradisjonelle kulturmarker. Det er registrert flere typiske karplanter for natureng, men området preges av gjengroing. Det er noe potensial for å finne beitemarkssopp en bedre soppsesong. Lokaliteten beites av storfe i nord og av sau i sør men med lavt beitetrykk. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Feltsjiktet er stedvis godt nedbeitet, men stedvis høyvokst og ubeitet. Naturbeitet preges av gjengroing av og er noe gjødselspreget. Kupert terreng og god variasjon i habitater teller positivt. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området skjøttes for å fremme de biologiske verdiene. Beite med storfe er gunstig. Alle boreale løvtrær og all gran bør ryddes og fjernes. Grove hasselkjerr og hasselkjerr med døde stamme bør stå igjen sammen med enkelte grovere løvtrær. Gjødseling må unngås. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

298 Øver-Gangstad Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (04.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 78 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en sørvendt skråning med naturbeite nordøst for Øver-Gangstad og er omgitt at gjødslet beitemark. Øver-Gangstad ligger i nordøstre delen av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter som grønnstein og grønnskifer. Løsmasselaget består av et tynt lag stedseget forvitringsmateriale med tallrike fjellblotninger og morene (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Den er tidligere beskrevet som et variert kulturmarksområde i sørvendt li, med noe gjødsla beite med grunne partier og bergframspring som varierer med tørrbakke, kantkratt og hagemark med til dels gammel hassel. Dessuten fantes flere skyggefulle og moserike bergvegger. Nordøstre delen er et parti med flere små åser med naturengflora og med gjødselspreget vegetasjon i søkk og på flater mellom åsene. Midt i lokaliteten er ett tett parti med hassel og løvskog og spredt i hele området, men særlig i en sørvendt skråning i øst, er det store rosekratt. I feltvegetasjon er det mange naturengarter og tørrbakkearter, sammen med noen skogarter i de tetteste partiene. Arter som blåveis, gjeldkarve og mørkkongslys ble funnet i 1999. I 2014 ble karve, gjeldkarve, ryllik, gulmaure, tiriltunge, hårsveve, blåklokke, rødknapp, blåknapp, gulaks, bitterbergknapp, aurikkelsveve, tepperot og legeveronika. I gjødselpregede partier vokser også sølbunke, hundekjeks, hundegras, høymol, og brennesle. Engkransemose er vanlig i bunnsjiktet. Tre- og busksjikt skygger ut deler av naturengen. Artsmangfold: På rike berg ble det i 1999 observert kystårenever, skjellglye, kalkraggmose, putehårstjerne, putevrimose, lurvteppemose og flatfellmose og på hassel vokste ekornmose. Beitemarkssopp ble ikke funnet i den høyvokste vegetasjonen, men det fins potensial i de ugjødslete delene. Engen er relativ artsrik hva gjelder karplanter, men ingen rødlistearter ble registrert. Blomsterrike enger er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Naturbeitemarken har svakt beitetrykk og har mye strø i feltsjiktet, noe som tyder på at beitetrykker har vært svagt en tid. Lokaliteten er omkranset av gjødslet beitemark og det er der som dyrene (storfe) hovedsakelig beiter. I midtre deler av lokaliteten er det tett med hassel og andre løvtrær og feltsjiktet skygges ut og er dårlig utviklet. Store rosekratt fins i deler av lokaliteten. Generelt er området lite gjødselspåvirket, men det fins flekker, særlig i kantsonene mot gjødslet beite, der gjødselspreget er sterkere. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmende arter i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Området inngår i et småskala kulturlandskap med flere kartlagte lokaliteter, hvor denne er størst og mest variert og trolig har de største naturverdiene. ______Verdivurdering: Lokaliteten er over 20 daa og det er registrert mange typiske karplanter for natureng. Det er potensial for å finne beitemarkssopp når området er bedre nedbeitet og i en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Avgrenset areal er relativ lite gjødselspreget Beitemarken har svakt beitetrykk og deler er sterkt gjengrodd med løvtrær, mens andre deler er åpne, men med store rosekratt. Lokaliteten er blomsterrik og sørvendt, noe som gir potensial for rik insektsfauna. Gården har storfe som beiter på inntilliggende areal. Lokaliteten vurderes som viktig (B), men krever mye rydding for å opprettholde verdien over tid. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området åpnes opp og ikke gjødsles. Beite med storfe er gunstig. Rydding av trær og kratt i midtre deler og redusering av rosekratt i hele lokaliteten er nødvendig for å øke lystilgangen til feltsjiktet. Ved rydding må ryddeavfallet også fjernes. Ved gjødsling av inntilliggende areal bør man ta hensyn til å ikke spre gjødsel i lokaliteten. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

299 Hustadvegen Naturbeitemark – Rik beitemarkskant Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (04.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten overfladisk befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjørs av åkerholmer med lågurt og naturengflora og er kartlagt som en multipolygon med 11 deler. Disse ligger spredt i et åkerlandskap sør for Hustad i nordøstre delen av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter (grønnstein og grønnskifer), med et tynt lag av morene og stedseget forvitringsmateriale over (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som naturbeitemark med delnaturtypen rik beitemarkskant, men beskrives enklest som åkerholmer med lågurtflora med innslag av naturengflora. De kunne ha vært kartlagt som hagemark i gjengroingsfase. Åkerholmene har vært åpnere tidligere og har trolig vært etterbeitet etter høsting av åkermarken. Åkerholmene er tidligere beskrevet som skogkledde og hagemarkpregete med innslag av moserike, skyggefulle bergskrenter. Registrerte arter i 1999 er trollbær, liljekonvall, kratthumleblom, prestekrage i feltsjiktet og variert treslagsammensetning med bl.a. hassel, selje, bjørk, mye osp, gran og rogn i tresjiktet. Det er en del rosekratt i busksjiktet. Artsmangfold: Blomsterrike engflekker er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Området har både skogarter, kantarter og engsarter av karplanter. Bruk tilstand og påvirkning: Åkerholmene er ikke beitet i dag og de gror igjen. De ligger i en sørvendt skråning og har stor lystillgang i kantsoner. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter. Del av helhetlig landskap: Området inngår i småskala jordbrukslandskap med flere viktige lokaliteter. Verdivurdering: Avgrensningene er mellom 0,5 og 10 daa og dekker samlet ca. 40 daa. Det er rik mark og det er registrert flere lågurt- og engsplanter og det er potensial for nektarsugende insekter i de sørvendte kantene. Det ble ikke registrert rødlistearter. Åkerholmene er ikke i hevd i dag, men har trolig vært noe beitet og ryddet tidligere. Vegetasjonen er lite gjødselspreget. Åkerholmene er kraftig gjengrodde, både med løvtrær og noe gran. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C), men verdisettingen forutsetter kraftig rydding og beite/slått for å opprettholdes. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene i lokaliteten bør omådet ryddes for trær og busker (unntatt hassel, og grove løvtrær). Ekstensivt beite eller slått vil holde vegetasjonen variert og artsrik. Gjødsling vil redusere/ødelegge de biologiske verdiene. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

300 Heggstad NV Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (04.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en vestvendt skråning med naturbeite som ligger nordvest for Heggstad og sørøst for Brekka. Området grenser i øst mot en vei og i vest mot hogstflate. I sør og nord grenser lokaliteten mot gjødslet innmark. Heggstad ligger i

- BioFokus-rapport 2015-9, side 79 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 - nordøstre delen av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter som grønnstein og grønnskifer. Løsmasselaget består av morene og et tynt lag stedseget forvitringsmateriale med tallrike fjellblotninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Den er tidligere beskrevet som et småkupert, lite gjødsla beite med grunnlendte partier, knauser og bergframspring. Lokaliteten er spredt tresatt med bjørk, rogn, gråor og enkelte grantrær, sammen med nyperoser og einer i busksjiktet. ______I feltvegetasjon er det mange naturengarter og tørrbakkearter. Arter som flekkmure, blåklokke og rødknapp ble funnet i 1999. I 2014 ble også gjeldkarve, blåknapp, hårsveve, ryllik, gulaks, markjordbær, gulmaure, føllblom, karve, prestekrage, tiriltunge og mørk kongslys observet. Langs etter veien vokser også mer trivielle arter som engsoleie og hundekjeks. Engkransemose er vanlig i bunnsjiktet. Artsmangfold: På berg ble det i 1999 observert putevrimose. Beitemarkssopp ble ikke funnet i 2014, men det fins potensial i hele lokaliteten. Engen er relativ artsrik hva gjelder karplanter, men ingen rødlistearter ble registrert. Blomsterrike enger er viktige for flere grupper nektarsugende insekter. Vipe (NT) og stær (NT) bruker kulturmarkene i området. Bruk tilstand og påvirkning: Naturbeitemarken har godt beitetrykk (storfe) og er godt nedbeitet, med lite stø i feltsjiktet ved befaring. Et tidligere tresatt areal vest for lokaliteten er (gjen?)-åpnet og vil trolig utvikle naturbeitemarkskvaliteter hvis det blir holdet i hevd fremover. Spredt i hele lokaliteten fins et tre og busksjikt som til dels skygger for feltvegetasjonen. Generelt er lokaliteten lite gjødselspåvirket. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmende arter i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Mindre enn en kilometer øst og sørøst fins lokaliter med naturengflora. ______Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 7 daa og det er registrert mange typiske karplanter for natureng. Det er potensial for å finne beitemarkssopp i en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Avgrenset areal er lite gjødselspreget og er i god hevd. Lokaliteten er blomsterrik og østvendt, noe som gir potensial for rik insektsfauna. Lokaliteten vurderes som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området holdes i god hevd, ryddes jevnlig for busker og ungskog og ikke gjødsles. Grantrær bør fjernes i tillegg til enkelte einer- og rosekratt. Ved rydding må ryddeavfallet også fjernes. Beite med storfe er gunstig. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

301 Krokshus N Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (04.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert.Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved en gammel husmannsplass nord for Krokshus. Krokshus ligger i nordøstre del av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Lokaliteten grenser mot et jorde og gjødslet beite i sør og øst og mot skog og gjødslet beite i vest. Bergrunnen består av rike bergarter (fyllitter), med morene og stedseget forvitringsmateriale med hyppige fjellblotninger over (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som en naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Den er tidligere beskrevet som naturbeitemark rundt gammel husmannsplass med relativt artsfattig og grasrik vegetasjon. Terrengen er småkupert med grunnlendte partier på forhøyninger. Bak huset finnes en hassel- og ospelund. Harerug, prestekrage og rødknapp ble funnet i 1999.______I det gressdominerte feltsjiktet vokste i 2014 også naturengarter som rødknapp, blåknapp, blåklokke, ryllik, gulaks, markjordbær, gjeldkarve, gulmaure og firkantperikum. I lavereliggende parteier er det mer triviell flora med sølvbunke og høymol. Nærmest huset vokser brennesler. Artsmangfold: Lokaliteten kan være interessant med hensyn til beitemarkssopp, men kun kjeglevokssopp ble registrert i 2014. Det vokste også enkelte Entoloma-arter i engen, men disse ble dessverre ikke artsbestemt. I de åpne, sørvendte og mer blomsterrike partiene er det potensial for nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: __I 1999 beskrives vegetasjonen som relativt lite gjødslet. ____I 2014 er den nordre delen av lokaliteten ikke i hevd med beite og er til dels gjengrodd, mens den søndre fortsatt stort sett er åpen. Denne delen har relativ svakt beitetrykk og noe gjødselspreget vegetasjon i de lavereliggende partiene og ved huset. Deler av området er i gjengroing med bjørk og gran (fra nordvest), mens andre deler har tette bestand av osp og hassel (i sørvest). Tett rosekratt lengst sør. Fremmede arter: Syrin (HI) vokser ved huset. Del av helhetlig landskap: Det er flere gamle kulturmarker vest og sør for lokaliteten og det er sannsynlig at kulturengarter sprer seg mellom disse. Verdivurdering: Lokaliteten er 6 daa og ligger i et landskap med flere tradisjonelle kulturmarker. Det er registrert mange typiske karplanter for natureng, men området preges delvis av gjengroing. Det er potensial for å finne flere beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Lokaliteten er til dels i svak hevd og til dels i gjengroing. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området skjøttes for å fremme de biologiske verdiene. Beite med storfe er gunstig. Alle unge boreale løvtrær og all gran bør ryddes og fjernes. Grove hasselkjerr og hasselkjerr med døde stamme bør stå igjen bak huset, mens ospen bør fjernes. Syrin er en svartlistet art og bør vurderes fjernet. Enkelte grove løvtrær kan spares. Gjødseling må unngås. Ryddeavfall må fjernes fra lokaliteten. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

302 Krokshus S Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (04.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert.Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger soom en smal sone nordvest for veien mot Krokshus. Krokshus ligger i nordøstre del av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Lokaliteten grenser mot veien i øst og mot gjødslet beite og gjenåpnet beite i vest. . Bergrunnen består av rike bergarter (fyllitter), med morene og stedseget forvitringsmateriale med hyppige fjellblotninger over (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som en naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng, men deler kunne også ha vært kartlagt som erstatningsbiotoper med delnaturtypen veikant. Lokalitenen ligger i en sør- og østvendt skråning/veikant. Den er tidligere beskrevet som en relativt artsfattig hagemark i veksling med åpen, trolig lite gjødsla beitemark. Området er gressdominert, men nærmere veien er det urterikt med både naturengarter og lågurter. Det er stedvis ung gjengroingssskog med bjørk, rogn, osp og noe gran. I feltsjiktet vokste i 2014 arter som rødknapp, karve, hvitmaure, blåknapp, blåklokke, ryllik, gulaks, skogstorkenebb, svever, markjordbær, prestekrage, tiriltunge, gulmaure, nyseryllik, føllblom og firkantperikum. I skyggefulle partier vokser også liljekonvall. I søndre del av lokaliteten

- BioFokus-rapport 2015-9, side 80 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 - kommer en del næringsbegusnstige arter som åkertistel, løvetann og hundegras inn i tilknytting til en liten gjødslet beitemark. Engkransemose er vanlig i bunnsjiktet. Artsmangfold: Lokaliteten kan være interessant med hensyn til beitemarkssopp, men ingen slike sopper ble registrert i 2014. I de åpne, sørvendte og mer blomsterrike partiene er det potensial for nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: _Lokaliteten veksler mellom lysåpen naturengvegetasjon og tett gjengroingsløvskog. I sørvest er det en del forstyrret mark etter rydding av skog (hogst av gran og en del grove løvtrær). Deler av arealet er gjerdet ute fra inntilliggende beitemark (ingen hevd), mens andre deler har svakt beitetrykk. Fremmede arter: Stikkelsbær (LO) vokser lengst sør i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det er flere gamle kulturmarker vest og nord for lokaliteten og det er sannsynlig at kulturengarter sprer seg mellom disse. Verdivurdering: Lokaliteten er 3 daa og ligger i et landskap med flere tradisjonelle kulturmarker. Det er registrert mange typiske karplanter for natureng, men området preges delvis av gjengroing. Det er potensial for å finne beitemarkssopp en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Lokaliteten er til dels i svak hevd og til dels i gjengroing. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området skjøttes for å fremme de biologiske verdiene. Beite med storfe kombinert med slått er gunstig. Alle unge boreale løvtrær og alle bartre bør ryddes og fjernes. Enkelte grove løvtrær kan spares. Stikkelsbær som er en fremmet art anbefales fjernet. Ryddeavfall må fjernes fra lokaliteten. Partier som ikke beites bør slås etter frøsetting (inkludert fjerning av slått gress). Gjødseling må unngås. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

303 Flakkenberg Naturbeitemark – Rik beitetørreng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (04.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (27.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en kolle med naturbeitemark og en markert, vertikal, sørvendt, kalkrik bergvegg ca. 100 m langs grusvei, sør for Flakkenberg. Området er omkranset av vei (sør og vest, jorde (øs) og gjødslet beite (nord). Flakkenberg ligger i nordøstre delen av Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter (fyllitter). Løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger med tallrike fjellblotninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beitetørreng. Den er tidligere beskrevet som en artsrik veikant med rik karplanteflora, men innholder foruten bratte sør- og østvendte, kalkrike bergvegger også en kupert, delvis tresatt naturbeitemark. Lokaliteten er tresatt med bjørk, enkelte andre løvtrær og enkelte grantrær. Einerbusker i busksjikt, enkelte grove einer med stammediameter på ca 20 cm. ____Feltvegetasjon er gressdominert med innslag av urter. Blant naturengarter og tørrbakkearter ble firkantperikum, gulaks, blåklokke, prestekrage, sølvmure, legeveronika, gjeldkarve, gulmaure, engkvein og ryllik registrert. I partier nærmest gjødslet innmark vokser også hundegras, hundekjeks og brennesler. Mørkkongslys er registrert både i 1999 og 2014 på platåer på bergveggene.Engkransemose er vanlig i bunnsjiktet. Artsmangfold: Det er potensial for rik kryptogamflora på den sørvendte og østvendte bergveggen og på bergutspring i naturbeitet. Beitemarkssoppen kjeglevokssopp ble funnet i 2014, og det fins potensial for flere arter et bedre soppår. Naturbeitet og berget er artsrikt hva gjelder karplanter, men ingen rødlistearter ble registrert. Her er både solrikt og blomsterrikt med potensial for flere grupper nektarsugende insekter. Vipe (NT) og stær (NT) bruker kulturmarkene i området. Bruk tilstand og påvirkning: Naturbeitemarken beites av sau og er og er godt nedbeitet, med lite stø i feltsjiktet, ved befaring. Spredt i hele lokaliteten fins et tre- og busksjikt som til dels skygger for feltvegetasjonen. Den bratte og sørvendte bergveggen risikerer å skygges ut av løvtrær i veikanten. Generelt er lokaliteten lite gjødselspåvirket, men vegetasjonen er med gjødselpreget i kantsonene mot gjødslet innmark. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmende arter i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Mindre enn en kilometer åt vest og sør fins lokaliter med naturengflora. ______Verdivurdering: Lokaliteten er over 6 daa og det er registrert mange typiske karplanter for natureng. Det er potensial for å finne fler arter beitemarkssopp i en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Avgrenset areal er lite gjødselspreget og er i god hevd, men storfe hadde vært et gunstige beitedyr enn sau. Lokaliteten er blomsterrik og sør- og østvendt, noe som gir potensial for rik insektsfauna. Lokaliteten vurderes som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området holdes i god hevd, gjerne med storfebeite, ryddes jevnlig for busker og ungskog og ikke gjødsles. Grantrær bør fjernes. Grove løvtrær og grov einer i tillegg til enkelte rosekratt bør spares, mens yngre løvtrær og einer- og rosekratt bør ryddes. Løvskog og kratt i veikanten i sør bør ryddes vekk for å gi mer lys og varme til bergveggen. Ved rydding må ryddeavfallet også fjernes. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

304 Hjulstad Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (27.08.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (28.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en bratt veiskjæring og bakomliggende naturbeitemark nord for hovedveien ved Hjulstad. Hjulstad ligger ca. 3 kilometer vest for Straumen i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Lokaliteten grenser i sør mot veien og ellers først og fremst mot jorder. De mer gjødselspreget flatere partiene ned mot veien er fjernet fra tidligere avgrensning. Berggrunnen består av middels rike og rike bergarter (sandsten og fyllitt). Løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger med tallrike fjellblotninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypene rik beiteeng og rik beitetørreng. Den er tidligere beskrevet som en naturbeitemark med en høy, vertikal veiskjæring nærmest veien og med kant- og tørrbakkevegetasjon med spredte bergframspring og tørre grunnlendte partier på toppen. Beitet natureng under gjengroing dominerer arealet, mens de mer åpne delene av beitemarken er tydelig gjødselspreget og derfor tatt ut av lokaliteten. I nordre del er det delvis tett krattskog med rosekratt, einer, hassel, rogn og bjørk. Det er veiskjæringa og partiet nærmest denne som har den rikeste floraen, hvor særlig en forekomst med tettstarr er interessant. Lokaliteten er blant de nordligste i landet (Bratli 2000). Ellers ble bl.a. filtkongslys, vill-løk, tårnurt og prestekrage registrert i 1999 sammen med rik kryptogamflora på den kalkrike bergveggen.______Feltvegetasjon i 2014 er gressdominert med større og mindre innslag

- BioFokus-rapport 2015-9, side 81 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 - av urter. Blant naturengarter og tørrbakkearter ble firkantperikum, gulaks, ryllik, karve, sølvmure, smalkjempe, gjeldkarve, føllblom, legeveronika, blåklokke, jonsokkoll, markjordbær, gulmaure og engkvein registert. I partier nærmest gjødslet innmark vokser også hundegras, hundekjeks, løvetann, høymol og brennesler. Engkransemose er vanlig i bunnsjiktet. Vill-løk er registrert både i 1999 og 2014 på platåer på bergveggen. Artsmangfold: Det er potensial for rik kryptogamflora på den sørvendte bergveggen og på bergutspring i naturbeitet. Beitemarkssopp ble ikke funnet til tross for at det vurdert som stor potensial for slike i deler av arealet. Det fins potensial for flere arter av beitemarkssopp et bedre soppår. Naturbeitet og berget er artsrikt hva gjelder karplanter, men ingen rødlistearter ble registrert. Her er både solrikt og blomsterrikt med potensial for flere grupper nektarsugende insekter. Tettstarr vokser nær sin nordgrense i lokaliteten (Bratli 2000). Bruk tilstand og påvirkning: Naturbeitemarken beites av storfe og er godt nedbeitet i deler, mens de biologisk mest intressante delene i nord og sør har lavere beitetrykk og er under gjengroing med først og fremst løvtrær (bjørk, rogn). Tre- og busksjikt skygger for feltvegetasjonen i disse delene. Generelt er lokaliteten relativ lite gjødselspåvirket, men vegetasjonen er mer gjødselpreget i grensesonen mot det gjødslete beitet midt i lokaliteten. Fremmede arter: Flere busker med stikkelsbær (LO) vokser innenfor avgrensningen. Del av helhetlig landskap: Sør for lokaliteten ligger et større område med gjengroende tradisjonell kulturmark med mange gjenstående kulturmarksarter. Verdivurdering: Lokaliteten er nesten 11 daa og det er registrert mange typiske karplanter for natureng. Det er potensial for å finne arter av beitemarkssopp i en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Avgrenset areal beites av storfe og er relativ lite gjødselspreget, men storparten av arealet er i gjengroingsfase. Lokaliteten er sør- og østvendt, noe som gir viss potensial for rik insektsfauna. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området holdes i god hevd, gjerne med storfebeite, ryddes jevnlig for busker og ungskog og ikke gjødsles. Trær, unntatt grov hassel og enkelte andre grove løvtrær, bør ryddes og fjernes for å øke lystillgangen til feltvegeatsjonen. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

305 Hjulstad S Hagemark – Rik hagemark med edellauvtrær Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (01.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (28.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert.Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ned mot sjøen sør for hovedveien ved Hjulstad. Hjulstad ligger ca. 3 kilometer vest for Straumen i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger sørvendt og lokalklimatisk gunstig til i sørvendt li ned mot fjorden. Den grenser i nord mot boliger og hager, i øst mot åpen gjødslet beitemark og i vest og sør mot jorder. En mindre vei går gjennom lokaliteten. Berggrunnen består av middels rike og rike bergarter (sandsten og fyllitt). Løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger med tallrike fjellblotninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som hagemark med hasselkjerr i mosaikk med gjengroende naturbeitemark (rik beiteeng og rik beitetørreng). Den er tidligere beskrevet som åpne, artsrike kantkratt i veksling med naturbeitemark i gjengroing. Floraen er artsrik og inneholder arter som blåfjær og prestekrage. Dessuten finnes bergknauser og bergflater med interessant kryptogamflora (Bratli 2000). I 2014 er feltsjiktet i store deler av lokaliteten utskygget både av hassel, men også av bjørk, osp og gran. Det står fortsatt igjen naturengarter i lysninger, i veikanten, under en kraftgate og i et nyryddet område. Her har floraen tørrbakkebreg med arter som kattefot, hårsveve, gulmaure, blåklokke, hårsveve, markjordbær, tiriltunge, hvitmaure, lodnebregne, kransmyntegulaks og gjeldkarve. Ellers er det både lågurter og andre naturengarter i lokaliteten: liljekovall, firkantperikum, prestekrage, ryllik, legeveronika, tepperot, blåknapp, smalkjempe og øynetrøst. Mot det gjødslete beite i øst kommer det inn hundekjeks og høymol. Flere steder er feltsjikt og bunnsjikt dårlig utviklet. I tre- og busksjikt dominerer hassel, både yngre kjerr og eldre hasselkjerr. I busksjiktet vokser også både einer og rosekratt. Artsmangfold: Det ble registrert beiteamarkssopp flere steder i lokaliteten, men kun relativ vanlige arter som liten mønjevokssopp og spiss vokssopp. Lokaliteten har potensial for mer beitemarksopp et berde soppår. I de åpne, sørvendte og mer blomsterrike partiene er det potensial for nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Deler av området beites og trolig har hele området tidligere vært beitet, men det er nå preget av gjengroing. Storfe beiter inntilliggende areal. Området er gjengrodd med ung hassel, andre løvtrær og gran. Lengst i nord er det også furu i en overgang mellom hagemark og skog. I dette arealet er det nylig ryddet krattr, men rishaugene ligger igjen. Fremmede arter: I veikanten står skogskjegg (HI). Del av helhetlig landskap: Nord for hovedveien er det kartlagt naturbeitemark og sør for lokaliteten er det kartlagt strangeng og strandberg.Det er sannsynlig at naturengarter sprer seg mellom disse. Verdivurdering: Lokaliteten er 37 daa og ligger i et landskap med flere tradisjonelle kulturmarker. Det er registrert mange typiske karplanter både for tørreng og hagemark. Flere hasselkjerr har grove stammer og død ved, men mesteparten av hasselen er ung. Det er funn av enkelte beitemarksopp og det er potensial for å finne både mer beitemarkssopp og sopp knyttet til hassel en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Storfe beiter deler av arealet. Feltsjiktet er er ujevn nedbeitet, stedvis godt nedbeitet, stedvis ubeitet (uthengnet) og stedvis dårlig utviklet på grunn av utskygging fra tre- og busksjikt. Arealet bærer ikke preg av gjødsling og vil kunne restaureres. Lokaliteten vurderes som viktig (B), men verdisettingen forutsetter tiltak for å redusere gjengroing. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området åpnes opp og ikke gjødsles. Beite med storfe er gunstig. Rydding av trær og kratt i hele lokaliteten er nødvendig for å øke lystilgangen til feltsjiktet. All bjørk, osp og gran bør fjernes og i tillegg en stor andel av hasselkjerr med smale stammer. Hasselkjerr med grove og døde stammer bør få stå igjen. Ved rydding må ryddeavfallet også fjernes. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

306 Volholmen N Strandeng og strandsump – Strandsump Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere befart av Harald Bratli (NIJOS) 27.08.1999 og ble avgrenset sammen med åpne strandberg sørvest for strandengen. Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 (BioFokus ved Ulrika Jansson) ble lokaliteten skillet ut fra de søndre delene, men ble kun overfladisk befart og beskrevet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 82 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innenfor Volholmen, sør for Hjulstad som ligger ca. 3 kilometer vest for Straumen i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Lokaliteten avgrenses mot jorder i vest og nord, av fjorden i sør og av fastmark på Volholmen i sørøst. En mindre vei går gjennom lokaliteten. Berggrunnen består av middels rike og rike bergarter (sandsten og fyllitt). Løsmasselaget består av marine strandavsetninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som en strandeng og strandsump med delnaturtypen strandsump. Her er det mest slående den store populasjonen av den regionalt interessante arten havsivaks. ______Her vokser også strandstjerne, saltsiv, knoppsmåarve og blåknapp. Artsmangfold: Havsivaks er regionalt sjelden. Strandsumper kan være viktige for insekter og fugl på trekk. Bruk tilstand og påvirkning: Området har trolig vært slått og/eller beitet tidligere, men er nå ikke i hevd. Det går en vei i gjennom østre delen av avgrensningen og strandengen øst for denne har lavere verdi. Fremmede arter: Det er ikke registrert svartlistearter i strandsumpen, men hundegress og andre kulturarter sorer seg inn i strandsumpen fra inntilliggende areal. Del av helhetlig landskap: Det er flere kulturmarker ved Hjulstad og rike strandberg rett sør for lokaliteten. Hvis lokaliteten tas i hevd vil den utgjøre en viktig del av kulturmarkene i området. Verdivurdering: Lokaliteten er 6,7 daa og har flere kjennetegnende arter. Den er ikke i hevd og er tydelig gjengrodd. Den vurderes som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene i området vil være å igangsette hevd med beite eller slått i gjen. Storfebeite i kombinasjon med slått er antakelig et godt valg for restaureing av strandsumpen mot en strandeng. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

307 Vest for Volholmen Rik berglendt mark – Rik grunnlendt mark Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere befart av Harald Bratli (NIJOS) 27.08.1999 og ble avgrenset sammen med en strandeng nordøst for strandberget. Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 (BioFokus ved Ulrika Jansson) ble lokaliteten skillet ut fra de nordre delene, men ble ikke befart. Den gamle beskrivelsen er tilpasset nye retningslinjer fra Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Volholmen, sør for Hjulstad som ligger ca. 3 kilometer vest for Straumen i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Lokaliteten avgrenses mot jorder i nord vest og av forden i sørøst. Berggrunnen består av middels rike og rike bergarter (sandsten og fyllitt). Løsmasselaget består av et usammenhengende dekke av marine strandavsetninger over berggrunnen(NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som rik berglendt mark med delnaturtypen rik grunnlendt mark men beskrives best som rike strandberg, med varierende vegetasjonsdekke. Lokaliteten inneholder kalkrike strandberg, kantkratt og tørrbakkevegetasjon. Floraen består av arter som vill-lin, fjellrapp, blåknapp og den kalkkrevende og relativt sjeldne laven kalkmessinglav. ______Artsmangfold: Kalkmessinglav ble registrert i 1999 (Bratli 2000). Bruk tilstand og påvirkning: Området har trolig vært del av et større beiteområde tidligere, men er nå ikke i hevd. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter innenfor avgrensningen. Del av helhetlig landskap: Det er flere kulturmarker ved Hjulstad og en strandsump rett nord for lokaliteten. Verdivurdering: Lokaliteten er over 15 daa og har flere kjennetegnende arter. Den er ikke i hevd og har gjengroingspreg. Det er ikke registrert fremmede arter. Den vurderes på basis av tilgjengelig kunnskap som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Svært ektensivt beite vil være den beste skøtselen for det biologiske mangfoldet. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

308 Kvam Ø Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson (28.08.2014) i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en smal rygg med naturbeitemark helt omkranset av jorder. Naturbeitet ligger øst for Østre Kvam gård i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter (grågrønn fyllitt og gråvakke). Løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger med tallrike fjellblotninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypen rik beiteeng. Ryggen ligger i nord- sydlig retning og store deler av lokaliteten ligger varmt og sørvendt. Det er forekomster av noen grunnlendte partier og bergframspring. Naturbeitet har vært mer tresatt en periode og det er både engvegetasjon og skogvegetasjon innenfor avgrensningen. Tresjiktet består først og fremst av bjørk, osp og andre boreale løvtrær, men her vokser også noe gran. Det er blitt innplantet enkelttrær av eik og ask og noen av disse er inngjerdet for å hindre beiteskader. Einer, enkelte grove, i busksjikt. I floraen fins både naturengarter som ryllik, tiriltunge, gulaks, gulmaure, sausvingel, tepperot, legeveronika, blåklokke og aurikkelsveve, og skog- og gjengroingsarter som einstape, søvbunke, blåbærog tyttebær. I søndre del vokser også gjødselspreget vegetasjon med hundkjeks og brennesler. I de ugjødslete og grunnlendte partiene er det mye engkransemose i bunnsjiktet. Artsmangfold: På berg er det potensial for kalkmoser og kalklaver, men dette ble ikke undersøkt i 2014. Blant beitemarkssopp ble kjeglevokssopp funnet og det er potensial for fler arter et bedre soppår. Naturbeitet har flere typiske karplanter for natureng, men ingen rødlistearter ble registrert, unntatt ask (NT). Naturbeitemarken er både solrik og relativ blomsterrik med potensial for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten ligger på en gård som drives økologisk. Naturbeitemarken beites hardt av sau. Feltsjiktet (unntatt einstape og sølvbunke) er hardt nedbeitet. Lokaliteten ser ut å være i restaureringsfase etter gjenåpning og har fortsatt både skog- og gjengroingspreg i floraen. Edelløvtrær er plantet inn og gjedet inn. Naturbeitet vil på sikt vil kunna utvikle seg til en artsrik beitemark, spredt tresatt med edelløv. Generelt er lokaliteten lite gjødselspåvirket, men vegetasjonen er noe gjødselpreget lengst sør. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det fins fler lokaliteter med naturengflora ved Kvam og det er sannsynlig av naturengsarter sprer seg mellom lokalitetene.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 83 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Verdivurdering: Lokaliteten er drøyt 9 daa og det er registrert flere typiske karplanter for natureng. Det er registrert en art beitemarkssopp, men det er potensial for å finne fler arter en bedre soppsesong. Av rødlistearter ble kun ask (NT) registrert. Avgrenset areal beites av sau og beitetrykket er hardt. Det er litt gjødselspreget i sør, ellers stort sett ikke. Storparten av arealet er nylig gjenåpnet ag det er fortsatt mye einstape og skogvegetasjon i feltsjiktet. Lokaliteten er sørvendt, noe som gir potensial for rik insektsfauna. Lokaliteten vurderes foreløpig som lokalt viktig (C), men verdien vil høyes over tid ved riktig hevd. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området holdes i god hevd, gjerne med storfebeite, ryddes jevnlig for busker og ungskog og ikke gjødsles. Sau, eller andre dyrslag som gjerne spiser løvkratt kan gjerne brukes i restaureringsfasen. Trær, unntatt enkelte grovere tre og alle edelløvtrør, bør ryddes og fjernes for å øke lystillgangen til feltvegeatsjonen. Grov einer kan stå. Einstape blir ugjerne beitet og bør derfor slås manuelt. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

309 Kvam Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson (28.08.2014) i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av flere små koller og skrenter med naturbeitemark. Lokaliteten grenser i nord mot tett granskog og i øst og vest mot kjerrevei og jorder. Mot sør overgår lokaliteteten gradvis i mer gjødselpreget beitemark. Naturbeitet ligger nordøst for Østre Kvam gård i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter (grågrønn fyllitt og gråvakke). Løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger med tallrike fjellblotninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypene rik beiteeng og rik beitetørreng. Lokaliteten er i hovedsak sørvendt, men med en lengre østvendt skråning i øst. Det er forekomster av grunnlendte partier og bergframspring mot toppen av kollene. Naturbeitet er delvis tresatt, og særlig den østvendte siden har relativt tett busk- og treskikt. Tresjiktet består først og fremst av bjørk, men det er også tette orekratt i fuktigere partier. Einer i busksjiktet. I floraen fins naturengarter som ryllik, firkantperikum, blåklokke, hvitmaure, tepperot, gulaks, føllblom, tveskjeggveronika, engkvein, aurikkelsveve, markjordbær, tiriltunge, gulmaure, markjordbær, rødknapp, blåknapp, skogstorkenebb og legeveronika. Gjengroingsarter som einstape i skogkanten, sammen med blåbær og tyttebær. I fuktigere partier er det stedvis mye mjødurt. I de ugjødslete og grunnlendte partiene er det mye engkransemose i bunnsjiktet, mens det opp mot skogen kommer inn mer skogsmossor. Artsmangfold: På berg er det potensial for kalkmoser og kalklaver, men dette ble ikke undersøkt i 2014. Det er også god potensial for beitemarkssopp et bedre soppår. Naturbeitet har mange typiske karplanter for natureng, men ingen rødlistearter ble registrert. Naturbeitemarken er både solrik og relativ blomsterrik med potensial for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten ligger på en gård som drives økologisk. Østre delen av naturbeitemarken har relativt lavt beitetrykk og er ikke godt nedbeitet ved befaring i slutten av august. Vest for kjerreveien som krysser lokaliteten er beitetrykket godt. Stedvis skygges feltsjiktet ut av tette løvskogskratt (sørøst) og stedvis er det partier med mye einstape eller mjødurt som skygger for mer lavvokste arter. Generelt er lokaliteten lite gjødselspåvirket, men vegetasjonen er mer gjødselpreget i grensesonene mot gjødselpreget beite på de flatere partiene. Fremmede arter: Rødhyll (HI) i gjengrodd parti i sørøst. Del av helhetlig landskap: Det fins fler lokaliteter med naturengflora ved Kvam og det er sannsynlig av naturengsarter sprer seg mellom lokalitetene. Verdivurdering: Lokaliteten er ca. 15 daa og det er registrert mange typiske karplanter for natureng. Det er potensial for å finne beitemarkssopp en bedre soppsesong. Ingen rødlistearter ble registert, men hverken lavflora, moseflora eller insektsfauna ble godt undersøkt. Innenfor avgrenset areal er beitetrykket ujevnt, med godt nedbeitet naturbeite vest for kjerreveien og for svakt beitetrykk øst for kjerreveien. Det er litt gjødselspreg i grensesonen mot de flatere partiene. Lokaliteten er sørvendt, noe som gir potensial for rik insektsfauna. Den østvemdte kanten øst i lokaliteten er gjengrodd, men med rik karplanteflora. Lokaliteten vurderes viktig (B), men verdien forutsetter rydding og riktig hevd fremover. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området holdes i god hevd, gjerne med storfebeite, ryddes jevnlig for busker og ungskog og ikke gjødsles. Det bør ryddes trær og buskas, særlig i østre delen av lokaliteten for å øke lystinggangen til feltsjiktet. Enkelte grove trær og grove einer kan gjerne stå, mens all orekratt bør fjernes. Ved rydding er det viktig at avfallet fjernes fra lokaliteten. Einstape og mjødurt blir ugjerne beitet og bør derfor slås manuelt. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

310 Kvam N Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Ulrika Jansson (28.08.2014) i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en småkupert, hovedsaklig sørvendt, naturbeitemark. Lokaliteten grenser i øst og sør mot jorder og i nordvest mot skog. I vest er grensen mer diffus mot mer gjødselspreget beitemark. Naturbeitet ligger rett nord for Østre Kvam gård i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bergrunnen består av rike bergarter (grågrønn fyllitt og gråvakke). Løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger med tallrike fjellblotninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypene rik beiteeng og rik beitetørreng. Lokaliteten er småkupert, men i hovedsak sørvendt. Det er forekomst av grunnlendte partier og bergframspring mot toppen av kollene. Naturbeitet er nesten helt åpent, men østre del er spredt tresatt med osp og med tett oppslag av ung osp. Spredt med rosekratt og einer. I feltvegetasjonen fins partier som er dominert av tørrengarter, mens lavereliggende partier og små søkk kan være dominert av triviell engsglora med sølvbunke, hundekjeks, brennesler og engsoleie. Tørreng- og naturengarter som gulmaure, markjordbær, ryllik, legeveronika, aurikkelsveve, blåklokke, gulaks og føllblom dominerer på kollene. Tyttebær vokser på tørr kolle i øst. I de ugjødslete delene domineres bunnsjiktet av engkransemose. Artsmangfold: På nakent berg er det potensial for kalkmoser og kalklaver, men dette ble ikke undersøkt i 2014. Det er også god potensial for beitemarkssopp et bedre soppår. Naturbeitet har flere typiske karplanter for natureng, noen i store mengder, men ingen rødlistearter ble registrert. Naturbeitemarken er både solrik og blomsterrik med potensial for flere grupper nektarsugende insekter.

- BioFokus-rapport 2015-9, side 84 - - Naturtypekartlegging i Inderøy 2013-2014 -

Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten ligger på en gård som drives økologisk. Beitetrykker er svakt, men storparten er ikke preget av gjengroing. På kollen lengst øst er det imidlertid tett ospoppslag. En bergfuru er plantet og inngjerdet i beitet. Naturbeitemarken har relativt lavt beitetrykk og var ikke godt nedbeitet ved befaring i slutten av august. Generelt er lokaliteten lite gjødselspåvirket, men i søkk og lavereliggende mer eller mindre flate partier er vegetasjonen mer gjødselpreget. Fremmede arter: En bergfuru (LO) er plantet på beitet og inngjerdet mot beiteskader. Del av helhetlig landskap: Det fins fler lokaliteter med naturengflora ved Kvam og det er sannsynlig av naturengsarter sprer seg mellom lokalitetene. Verdivurdering: Lokaliteten er ca. 10 daa og det er registrert flere typiske karplanter for natureng. Det er potensial for å finne beitemarkssopp en bedre soppsesong. Ingen rødlistearter ble registert, men hverken lavflora, moseflora eller insektsfauna ble godt undersøkt. Beitetrykkerer lavt, men storparten av lokaliteten er åpen og det er bare tegn på gjengroing lengst øst (ospoppslag). Lokaliteten er stort sett sørvendt, noe som gir potensial for rik insektsfauna. Lokaliteten vurderes viktig (B), men verdien forutsetter noe rydding og sterkere beitetrykk fremover. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området holdes i god hevd, gjerne med storfebeite, ryddes jevnlig for busker og ungskog og ikke gjødsles. Ospeoppslaget i øst bør bekjempes. Gjødsling (også naturgjødsel) må unngås. Bergfuru er en fremmed art og kan gjerne fjernes og byttes mot for eksempel eik. Ved rydding er det viktig at avfallet fjernes fra lokaliteten. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

311 Røvika NØ Naturbeitemark – Rik beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av NIJOS ved H. Bratli (01.07.1999). Ved naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 ble lokaliteten befart av BioFokus ved Ulrika Jansson (28.08.2014) og avgrensning, beskrivelse og verdi er oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og naturtypeklassifisering følger Miljødirektoratets naturtypeliste fra desember 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en kolle med naturbeitemark nordvest for Røvika i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Naturbeitet grenser i sørvest mot et gjødslet hestebeite og i alle andre retninger mot fulldyrket jorde. Bergrunnen består av rike bergarter (grågrønn fyllitt og gråvakke). Løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger med tallrike fjellblotninger (NGU 2015). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturbeitemark med delnaturtypene rik beiteeng og rik beitetørreng. Den er tidligere beskrevet som en delvis tresatt beitemark som trolig er relativt lite gjødsla, særlig kollepartiene har naturlig engsflora. Lokaliteten ligger i en sørvendt skråning. Forekomster av noen grunnlendte partier, bergframspring, steiner og rosekratt gir økt variasjon i området. Floraen er interessant bl.a. med skogmarihand, storblåfjær, prestekrage og hassel (Bratli 2000). Beitemrken er spredt tresatt med bjørk, rogn og noe gran (gran er også nylig tatt ut). Grov einer og grov hassel (enkelte stammer ca. 15 cm i diameter) fins spredt. I busksjiktet fins ellers lavvokst rosekratt og et stedvis tett ospeoppslag. Feltvegetasjon er gressdominert med innslag av urter. Blant naturengarter og tørrbakkearter ble firkantperikum, ryllik, blåknapp, gulmaure, tiriltunge, hårsveve, smalkjempe, rødknapp, hvitmaure, føllblom, sølvmure, tveskjeggveronika, prestekrage, jonsokkoll og tepperot funnet i 2014. Høgst opp på kollen er det nesten skogbunn, med arter som blåveis, liljekonvall og tyttebær. Ner mot det gjødslete hestebeite kommer arter som engsoleie, hundekjeks og brennelser også inn. Engkransemose er vanlig i bunnsjiktet i de ugjødslete partiene. Artsmangfold: På berg vokste putevrimose og ryemose. Blant beitemarkssopp ble krittvokssopp, liten mønjevokssopp og kjeglevokssopp funnet i 2014 og det er potensial for fler arter et bedre soppår. Naturbeitet er artsrikt hva gjelder karplanter, men ingen rødlistearter ble registrert. Her er både solrikt og blomsterrikt med potensial for flere grupper nektarsugende insekter. Bruk tilstand og påvirkning: Naturbeitemarken beites av hest, men med ujevnt beitetrykk. Deler var i 1999 noe preget av gjengroing. I 2014 er store deler sterk preget av gjengroing. Det er både ospeoppslag og tette, lavvokste rosekratt. Feltsjiktet varierer fra hardt nedbeitet til stort sett urørt. De øvre delene av kollen er nylig delvis åpnet opp ved hogst av gran. Generelt er lokaliteten lite gjødselspåvirket, men vegetasjonen er mer gjødselpreget i grensesonen mot det flate hestebeitet i sørvest. Fremmede arter: Rødhyll (HI) og stikkelsbær (LO) står spredt i de gjengroende partiene. Del av helhetlig landskap: Det fins lokaliteter med naturengflora både ved Hjulstad og Kvam som ikke ligger langt unna. Rett øst for Røvika ligger en tidligere registrert naturbeitemark som også fortsatt kan ha naturtypekvaliteter. Denne ble ikke undersøkt i 2014 på grunn av at den ikke var tilgjengelig for befaring når kartlegger var i området.______Verdivurdering: ELLER B? Lokaliteten er nesten 10 daa og det er registrert mange typiske karplanter for natureng. Det er registrert tre arter beitemarkssopp og det er potensial for å finne fler arter en bedre soppsesong. Det ble ikke registrert rødlistearter i 2014. Avgrenset areal beites av hest og beitetrykket er svært ujevnt. Det er lite gjødselspreget. Storparten av arealet er i gjengroingsfase. Lokaliteten er sørvendt, noe som gir potensial for rik insektsfauna. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C), men kan ved restaurering få høyere biologisk verdi. Skjøtsel og hensyn: For å opprettholde og videreutvikle de biologiske verdiene må området holdes i god hevd, gjerne med storfebeite, ryddes jevnlig for busker og ungskog og ikke gjødsles. Trær, unntatt grov hassel og enkelte andre grove løvtrær, bør ryddes og fjernes for å øke lystillgangen til feltvegeatsjonen. Det kreves mye rydding av kratt i en startfase, evt. i komibasjon med et dyrslag som også spiser løvkratt. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

- BioFokus-rapport 2015-9, side 85 -