DOCSLIB.ORG

Yngel/Ungfisk, Bunndyr Og Klassifisering Av Økologisk Tilstand I Mindre Vassdrag

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Yngel/Ungfisk, Bunndyr Og Klassifisering Av Økologisk Tilstand I Mindre Vassdrag RAPPORT L.NR. 6390-2012 Vannøkologiske undersøkelser i Nord Trøndelag. - Yngel/ungfisk, bunndyr og klassifisering av økologisk tilstand i mindre vassdrag Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Vannøkologiske undersøkelser i Nord Trøndelag. 6390 - 2012 1.6.2012 - Yngel/ungfisk, bunndyr og klassifisering av økologisk tilstand i mindre vassdrag Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 11344 64 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Morten Andre Bergan Ferskvannsøkologi Fri Geografisk område Trykket Trøndelag NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Fylkesmannen i Nord Trøndelag Leif Inge Paulsen Sammendrag Det er foretatt vannkjemiske og biologiske undersøkelser i til sammen 11 vannforekomster i Vannområde Stjørdalselva og Inn-Trøndelag høsten 2011. Alle undersøkte vannforekomster er små elver eller middels store bekker, unntatt Gråelv-vassdraget, som er et større vassdragssystem. 10 av de 11 undersøkte vannforekomstene typifiseres til elvetype. 4; små-middels, moderat kalkrike og humøse. En vannforekomst typifiseres til elvetype 2, som er små-middels, moderat kalkrik og klar. Ved bruk av det biologiske kvalitetselementet bunndyr på 11 stasjoner i like mange vannforekomster, oppnår 9 vannforekomster miljømålet «God» eller «Meget/Svært God» tilstand. Kun 2 vannforekomster klassifiseres til hhv. «Moderat» og «Dårlig» økologisk tilstand. Laksefisk ble også benyttet som kvalitetselement i vannforekomstene, og det ble gjort en foreløpig vurdering på bakgrunn av tetthetsdata fra elfiske, erfaringsgrunnlag fra tidligere undersøkelser og lokal informasjon der dette fantes. Hydromorfologiske vassdragsinngrep ble vurdert med systemer/tabeller angitt i klassifiseringsveilederen for noen vannforekomster. Resultatene viser at alle undersøkte vannforekomster har en forekomst av laksefisk, dominert av ørret. Tettheten av laksefisk er lavere enn forventet i flere vannforekomster. Årsakene til dette er ikke entydige, og et større erfaringsgrunnlag bør innhentes. Det er grunn til å peke på antropogene påvirkninger som sannsynlige medvirkende årsaker. Ensidig fokus på forurensning bør utvides til også å inkludere hydromorfologiske påvirkninger i framtidige undersøkelser etter vannforskirften. Vannforekomster som har manipulert vannføring må få synliggjort et vannføringsregime og om det foreligger minstevannslipp eller evt mangel på dette. Det er videre behov for å få avklart om noen av de undersøkte vannforekomstene skal karakteriseres som SMVF. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Økologisk tilstand 1. Ecological status 2. Bunndyr 2. Macroinvertebrates 3. Laksefisk 3. Salmonids 4. Mindre vassdrag 4. Streams Morten Andre Bergan Karl Jan Aanes Brit Lisa Skjelkvåle Prosjektleder Forskningsleder Forskningsdirektør ISBN 978-82-577-6125-7 Vannøkologiske undersøkelser i Nord Trøndelag - Yngel/ungfisk, bunndyr og klassifisering av økologisk tilstand i mindre vassdrag NIVA 6390-2012 Forord Oppdragsgiver for dette prosjektet har vært Fylkesmannen i Nord Trøndelag, der vår kontaktperson har vært Leif Inge Paulsen. Til tross for tidenes våteste og mest flompregede høst i Trøndelag, lot det seg gjøre å foreta feltarbeidet i løpet av september – november 2011. Morten Andre Bergan har vært prosjektleder for oppdraget, og står bak feltarbeidet, opparbeiding av data, vurdering av resultater og sluttføring av rapport. Alle involverte takkes for godt samarbeid. Trondheim, 1.6.2012 Morten Andre Bergan 4 NIVA 6390-2012 Innhold 1 Innhold 5 Sammendrag 6 1. Innledning 7 2. Områdebeskrivelse 8 2.1 Stasjonslokalisering 9 3. Metodikk 10 3.1 Yngel/ungfisk 10 3.2 Bunndyr 10 3.3 Typifisering 12 4. Resultater 12 4.1 Yngel/ungfisk 12 4.2 Bunndyr 15 4.3 Typifisering 17 4.4 Elvetype 17 5. Kommunevis resultatvurdering 18 5.1 Stjørdal kommune 18 5.1.1 Sidevassdrag til Leksa; Lauvåa 124-153-R 18 5.1.2 Sidevassdrag til Leksa; Svartbekken 124-168-R 22 5.1.3 Gråelv-vassdraget: Mæhleselva 124-6-R 25 5.1.4 Gråelv-vassdraget: Brekkelva 124-55-R 28 5.1.5 Gråelv-vassdraget; Borråselva 126-169-R 30 5.2 Verdal kommune 32 5.2.1 Tilløpsbekker Leksdalsvatnet: Musumbekken 128-76-R 32 5.2.2 Tilløpsbekker Leksdalsvatnet: Tømmeråsebekken (ikke definert) 37 5.3 Steinkjer kommune 41 5.3.1 Tessemelva/Utvikelva (ikke definert) 41 5.3.2 Kvarvingbekken 129-24-R 47 5.3.3 Sidevassdrag til Figgja: Fløra 128-65-R (ikke definert) 51 5.3.4 Sidevassdrag til Figgja: Skilja 128-65-R (ikke definert) 56 6. Litteratur 59 Vedlegg A. Elfiskedata 60 Vedlegg B. Artslister 61 5 NIVA 6390-2012 Sammendrag Det er foretatt vannkjemiske og biologiske undersøkelser i til sammen 11 vannforekomster i Vannområde Stjørdalselva og Inn-Trøndelag høsten 2011. Alle undersøkte vassdrag er små eller middels store bekker, unntatt Gråelv-vassdraget, som er et større vassdragssystem. Vanntyper Alle vannforekomster er forsøkt typifisert i henhold til vannforskriften, og vurdert på bakgrunn av vannprøver fra ett prøvetakingstidspunkt høsten 2011, og/eller vannprøver fra eldre undersøkelser. 10 av de 11 undersøkte vannforekomstene typifiseres til elvetype 4; små-middels, moderat kalkrike og humøse. En vannforekomst typifiseres til elvetype 2; små-middels, moderat kalkrik og klar. Enkelte vannforekomster kan grense opp mot andre elvetyper, noe som medfører at typifiseringen bør betraktes som foreløpig inntil et større erfaringsgrunnlag er innhentet. Bunndyr Ved bruk av det biologiske kvalitetselementet bunndyr på 11 stasjoner i like mange vannforekomster, oppnår 9 vannforekomster en klassifisering innenfor gjeldende miljømål. Her var den økologiske tilstanden «God» eller «Meget/Svært God». Resultatene indikerer at eutrofieringen (næringssaltanrikningen) og den organiske belastningen disse vassdragene mottar høsten 2011 ikke overstiger deres resipientkapasitet. Kun to bekker med munning til Leksdalsvatnet klassifiseres til hhv. «Moderat» og «Dårlig» økologisk tilstand mht. bunndyr. Yngel-/ungfisk av laksefisk Laksefisk ble forsøkt benyttet som kvalitetselement i vannforekomstene, og det ble gjort en foreløpig vurdering på bakgrunn av og tetthetsdata innsamlet fra elfiske, innsamling av erfaringsgrunnlag fra tidligere undersøkelser og lokal informasjon der dette fantes. Hydromorfologiske vassdragsinngrep er vurdert med systemer/tabeller angitt i klassifiseringsveilederen for noen vannforekomster, eller er kommentert i teksten der det er påtruffet relevant problematikk. Resultatene viser at alle vannforekomster har en forekomst av laksefisk, dominert av ørret. Tettheten er lavere enn forventet i flere vannforekomster, og betydelig lavere enn det man kan forvente ved en naturtilstand. Årsakene til dette er ikke entydige i enkelte vannforekomster, og et større erfaringsgrunnlag bør her innhentes. Det er allikevel grunn til å peke på antropogene (menneskeskapte) påvirkninger som sannsynlige medvirkende årsaker, og for disse er kjemisk vannkvalitet, vandringshindre og fraføring av vann (regulering) trolig de viktigste faktorene. For å oppnå framtidige miljømål med laksefisk som kvalitetselement etter vannforskriften, må økt fokus rettes mot hydromorfologisk tilstand, på linje med metodikk som er rettet mot forurensning. Det må også påregnes at erfaringsgrunnlaget om fiskesamfunnet i flere av vannforekomstene må økes for å ha et godt nok beslutningsgrunnlag for å kunne gi en sikker tilstandsvurdering. Vannforekomster som har manipulert vannføring må få synliggjort dagens vannføringsregime og om det foreligger et opplegg for minstevannslipp eller evt. mangel på dette. Noen av de undersøkte vannforekomstene må få avklart nærmere sin status med hensyn til om de skal karakteriseres som SMVF (Sterkt Modifisert Vannforekomst). 6 NIVA 6390-2012 1. Innledning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv (VD) i norsk vannforvaltning har både medført nye forskrifter (vannforvaltningsforskriften), ny organisering av vannforvaltningen i regioner, og mer arbeid med overvåking og metodeutvikling. Vanndirektivet forutsetter en nedbørsorientert vannforvaltning. Fokus legges nå i større grad enn tidligere på at biologiske kvalitetselementer skal implementeres i vannforvaltningen, i tillegg til nye vannkjemiske tilnærminger og hydromorfologiske parametre. Målet med den nye forvaltningen er å etablere og sikre god økologisk og kjemisk tilstand i våre vannforekomster. Vanndirektivet skal fremme bærekraftig bruk av vannforekomstene og vannmiljøet. Vannforvaltningen i Norge er inndelt i 9 vannregioner. Sør-Trøndelag Fylkeskommune er nå vannregionmyndighet (VRM) for vannregion Trøndelag. Hver vannregion skal kartlegge vannmiljøet, fastsette miljømål og kvalitetskrav og utarbeide egne forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksplaner. Som grunnlag for arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal miljøtilstanden i vannforekomstene først grovkarakteriseres ut fra miljørisiko, og deretter klassifiseres etter en femdelt skala (figur 1). Dersom dataene om miljøtilstanden defineres som Moderat eller dårligere, vil det være nødvendig med tiltak for å bedre miljøtilstanden slik at vannforekomsten oppnår målet ”minimum
Load more

Recommended publications
  • Sert Settefiskanlegg
    705 Overlevelse, spredning og vand- ring i sjøen for simulert rømt lakseparr og smolt fra et landba- sert settefiskanlegg Ingebrigt Uglem Finn Økland Audun H. Rikardsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Overlevelse, spredning og vand- ring i sjøen for simulert rømt lakseparr og smolt fra et landba- sert settefiskanlegg Ingebrigt Uglem Finn Økland Audun H. Rikardsen NINA Rapport 705 Uglem, I., Økland, F. & Rikardsen, A. H. 2011. Overlevelse, spredning og vandring i sjøen for simulert rømt lakseparr og smolt fra et landbasert settefiskanlegg - NINA Rapport 705.
    [Show full text]
  • Elvemusling I Steinkjervassdragene: Status Etter 30 År Med Gyrodactylus Salaris Og Flere Forsøk På Å Utrydde Lakseparasitten I Ogna Og Figga, Nord-Trøndelag
    0730 Elvemusling i Steinkjervassdragene: Status etter 30 år med Gyrodactylus salaris og flere forsøk på å utrydde lakseparasitten i Ogna og Figga, Nord-Trøndelag Bjørn Mejdell Larsen Elena Dunca Sten Karlsson Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Elvemusling i Steinkjervassdragene: Status etter 30 år med Gyrodactylus salaris og flere forsøk på å utrydde lakseparasitten i Ogna og Figga, Nord-Trøndelag Bjørn Mejdell Larsen Elena Dunca Sten Karlsson Randi Saksgård Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 730 Larsen, B.M., Dunca E., Karlsson, S.
    [Show full text]
  • Maixner (1.696Mb)
    ame Birgit Maixner Title *Sæheimr – just a settlement by the sea? Dating, naming motivation and function of an Iron Age maritime place name in Scandinavia Affiliation and address Department of Archaeology and Cultural History Norwegian University of Science and Technology NTNU University Museum 7491 Trondheim, Norway [email protected] +47 73592114, +47 93664232 Abstract Derivations of the maritime place name *Sæheimr – ‘the settlement by the sea’ – are known from 54 examples from different parts of Scandinavia. Traditionally, these are thought to describe merely a feature of the terrain that defined a site’s location by the sea, a fjord or a lake. Consequently, they have not been the focus of archaeological research. By analysing the sites’ topographical, archaeological-historical and onomastic settings, the theory developed in this article is that the derivations of the place name *Sæheimr denote outlying landing sites of central place complexes that were established in the Roman Iron Age and Migration Period. In this respect, the phenomenon fits with and supplements the traditional Scandinavian concept of the Iron Age central place complex, in which stereotypical place names denote specific central functions, in this case maritime activities such as landing, trading, seasonally practised crafts, and defence. Market functions and the long-term exchange of goods, in particular, are collaborated by many sources. Landing and trade seem to have been prominent activities at these sites, which also show a striking coincidence with far-reaching waterways of strategic and commercial significance. In contrast to place names denoting Viking Age and Medieval harbours and maritime market places, there is a dearth of corresponding names for the Early Iron Age.
    [Show full text]
  • Overvåking Av Elvemusling I Norge Årsrapport for 2018
    1686 Overvåking av elvemusling i Norge Årsrapport for 2018 Bjørn Mejdell Larsen Jon H. Magerøy NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Overvåking av elvemusling i Norge Årsrapport for 2018 Bjørn Mejdell Larsen Jon H. Magerøy Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1686 Larsen, B.M. & Magerøy, J.H. 2019. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2018. NINA Rapport 1686. Norsk institutt for naturforskning. Trondheim, juni 2019
    [Show full text]
  • Akvakultur Av Torsk I Trondheimsfjorden – En Sammenstilling
    2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG..................................................................................................................................................4 2 INNLEDNING......................................................................................................................................................9 3 METODE............................................................................................................................................................13 4 FAKTA OM HAVBRUK ..................................................................................................................................15 5 FORHOLDET TIL VILLAKS I TRONDHEIMSFJORDEN........................................................................18 5.1 MANDAT .....................................................................................................................................................18 5.2 RISIKO FOR ØKT LUSEPRESS PÅ UTVANDRENDE POSTSMOLT OG SJØØRRET..................................................18 5.2.1 Tolkning av mandat og avgrensning av oppgaven.................................................................................18 5.2.2 Kort om skottelus ...................................................................................................................................19 5.2.3 Dagens praksis for avlusing av oppdrettsfisk ........................................................................................19 5.2.4 Erfaringer med hensyn til skottelus i torskeoppdrett .............................................................................20
    [Show full text]
  • Gyrodactylus Salaris – Kveletak På Laksen?
    Notat 2002-2 Villaksseminaret 2001. Lærdal 4. – 5. september 2001 Gyrodactylus salaris – kveletak på laksen? Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Villaksseminaret 2001. Lærdal 4. – 5. september 2001. Gyrodactylus salaris – kveletak på laksen? Notat 2002-2 Ekstrakt: Abstract: Villaksseminaret 2001 var det sjette i The biannual conference on wild Utgiver: rekken av seminar i Lærdal, og var salmon was held in Lærdal, in Direktoratet for naturforvaltning denne gangen i sin helhet viet den September 2001. This sixth salmon Dato: Oktober 2002. fatale lakseparasitten Gyrodactylus conference was dedicated to the fatal salaris. Seminaret ble arrangert som salmon parasite Gyrodactylus salaris, Antall sider: 76 et samarbeid mellom Direktoratet for and was a joint venture of Directorate naturforvaltning, Statens dyrehelse- for Nature Management, The Emneord: tilsyn og Stiftelsen Norsk Norwegian Animal Health Authority Villaks Villakssenter. and TheWild Salmon Centre Salmo salar Foundation. Gyrodactylus salaris Hovedformålet med seminaret var å Bevaringstiltak Bekjempingstiltak rette fokus på de flere aspekter knyttet The main purpose of this conference til den introduserte lakseparasitten; was to focus on different aspects Keywords: Gyrodactylus salaris som smitte, related to the introduced parasite; Wild Atlantic salmon bevaringstiltak for fiskebestander, Gyrodactylus salaris as a contagous Salmo salar strategier for bekjemping av para- disease, conservation measures for Gyrodactylus salaris sitten, samt politisk handlingsvilje. fish populatings, eradication Conservation measures Eradication measures measures, and political willingness I løpet av de to seminardagene i to act. Bestilling: september var det samlet rundt 80 Direktoratet for naturforvaltning deltakere fra offentlig sektor (stat og During the two conference days in 7485 Trondheim kommune), forskningsinstitusjoner og Lærdal, there were approximately 80 Telefon: 73 58 05 00 frivillige organisasjoner.
    [Show full text]