Gyrodactylus Salaris – Kveletak På Laksen?
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Notat 2002-2 Villaksseminaret 2001. Lærdal 4. – 5. september 2001 Gyrodactylus salaris – kveletak på laksen? Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Villaksseminaret 2001. Lærdal 4. – 5. september 2001. Gyrodactylus salaris – kveletak på laksen? Notat 2002-2 Ekstrakt: Abstract: Villaksseminaret 2001 var det sjette i The biannual conference on wild Utgiver: rekken av seminar i Lærdal, og var salmon was held in Lærdal, in Direktoratet for naturforvaltning denne gangen i sin helhet viet den September 2001. This sixth salmon Dato: Oktober 2002. fatale lakseparasitten Gyrodactylus conference was dedicated to the fatal salaris. Seminaret ble arrangert som salmon parasite Gyrodactylus salaris, Antall sider: 76 et samarbeid mellom Direktoratet for and was a joint venture of Directorate naturforvaltning, Statens dyrehelse- for Nature Management, The Emneord: tilsyn og Stiftelsen Norsk Norwegian Animal Health Authority Villaks Villakssenter. and TheWild Salmon Centre Salmo salar Foundation. Gyrodactylus salaris Hovedformålet med seminaret var å Bevaringstiltak Bekjempingstiltak rette fokus på de flere aspekter knyttet The main purpose of this conference til den introduserte lakseparasitten; was to focus on different aspects Keywords: Gyrodactylus salaris som smitte, related to the introduced parasite; Wild Atlantic salmon bevaringstiltak for fiskebestander, Gyrodactylus salaris as a contagous Salmo salar strategier for bekjemping av para- disease, conservation measures for Gyrodactylus salaris sitten, samt politisk handlingsvilje. fish populatings, eradication Conservation measures Eradication measures measures, and political willingness I løpet av de to seminardagene i to act. Bestilling: september var det samlet rundt 80 Direktoratet for naturforvaltning deltakere fra offentlig sektor (stat og During the two conference days in 7485 Trondheim kommune), forskningsinstitusjoner og Lærdal, there were approximately 80 Telefon: 73 58 05 00 frivillige organisasjoner. Innleggene attendants from public authorities Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner spente vidt fra rene situasjons- (government, municipals), research beskrivelser til forslag til framtidige institutions and professional bodies. TE: 1032 løsninger. Det var en felles forståelse The oral presentations ranged widely av at Gyrodactylus salaris er en from status reports to future Refereres som: alvorlig trussel mot norske villaks- objectives. There was a general agree Direktoratet for naturforvaltning, stammer, og en bred enighet om at on that Gyrodactylus salaris is a huge 2002. Villaksseminaret 2001. målet må være å fjerne parasitten fra threat towards wild salmon stocks, Notat 2002-2. norske vassdrag. and that the ultimate goal should be eradicate the parasite from infected Forsidefoto: salmon rivers. Gyrodactylus-fødsel. Tor Atle Moe Forord millioner kroner i bevaringstiltak for laks og bekjempingstiltak mot laksedreperen. Det har vært arrangert seminar om villaks i Lærdal hvert andre år siden 1991, slik at Laksedreperen berører både dyreetiske, seminaret i september 2001 var det sjette i veterinærmedisinske og bevaringsbiologiske rekken. Villaksseminaret 2001 var i sin helhet aspekter. Disse overordnete aspektene var viet den fatale lakseparasitten Gyrodactylus hovedtemaene under Villaksseminaret i 2001, salaris, som har lagt sin kvelende hånd på der det var samlet rundt 80 deltakere fra lokalsamfunn som eksempelvis Lærdal, offentlig forvaltning (stat og kommune), Rauma, Sunndal og Vefsn. Fra å være forskningsinstitusjoner og velrenommerte lakseelver både på den interesseorganisasjoner. Seminaret var inndelt i nasjonale og internasjonale arena har fire bolker: Lærdalselva, Rauma, Driva og Vefsna blitt - Bolk 1: Gyrodactylus salaris som smitte skygger av seg selv, og uten spesielle - Bolk 2: Bevaringsstrategier for bevaringstiltak ville laksestammene i disse fiskebestander vassdragene ha vært en saga blott. - Bolk 3: Strategier for å utrydde parasitten - Bolk 4: Politisk vilje til handling Laksedreperen Gyrodactylus salaris er regnet som å være den mest alvorlige trusselfaktoren Villaksseminaret 2001 ble arrangert i mot de ville laksestammene i Norge, og er samarbeid mellom Direktoratet for trolig den eneste kjente trusselfaktor som har naturforvaltning, Statens dyrehelsetilsyn og potensiale til å utrydde alle norske Stiftelsen Norsk Villakssenter. Direktoratet laksestammer. Laksedreperen er en introdusert retter en stor takk til alle dem som gjennom parasitt som har vist seg å være langt mer planlegging, gjennomføring og deltaking bidro skadelig for stammer av atlantisk laks enn for til et interessant og givende seminar. baltisk laks, og har siden den første introduksjonen på midten av 1970-tallet spredd seg til mer enn 40 vassdrag. Forekomsten av denne introduserte ferskvannsorganismen Trondheim februar 2002 påfører det norske samfunn årlige økonomiske tap i størrelsesorden 250 millioner kroner. I tillegg til de direkte inntektstap har det fram til Yngve Svarte i dag blitt investert anslagsvis 150-200 Direktør Artsavdelingen Innhald Side Bolk 1 Gyrodactylus salaris som trugsmål mot norske laksestammer ............... 7 Gyrodactylus salaris - villaksens verste smittestoff............................................................. 7 Gyrodactylus salaris - framand fugl med kveletak på lakseforvaltninga.............................. 8 Gyrodactylus salaris - kveletak på lokalsamfunnet?......................................................... 10 Bolk 2 Korleis skal vi handtere Gyrodactylus salaris?........................................ 13 Del I Oppdaging av smitte, avgrensing og hindre vidare smitte..................... 13 Korleis blir smitten spreidd?............................................................................................. 13 Overvaking som grunnlag for tiltak................................................................................... 16 Smittepress og lokalt engasje-ment - kan vi gjere alle til laks?......................................... 17 Kva kan ein gjere lokalt når parasitten er påvist? ............................................................. 18 Røynsler frå Lærdal ......................................................................................................... 21 Røynsler frå Nordkalotten ................................................................................................ 23 Del II Bevaringsstrategiar - økologiske konsekvensar over lengre tid .......... 25 Gjer kultivering i smitta vassdrag vondt verre, eller sikrar det laksen for framtida?........... 25 Gyrodactylus salaris og genressursar hjå laks: verknad av ulike forvaltningstiltak ........... 29 Leve laksen - kva med sjøauren? .................................................................................... 35 G. salaris i Sverige - Lever baltisk laks og G. salaris i skjønn harmoni?........................... 38 Del III Strategiar for å utrydde parasitten.......................................................... 45 Har rotenon utspelt si rolle? ............................................................................................. 45 Når ein lukkast - elva etter rotenonbehandling ................................................................. 49 Sperre og nullgyting - kostbar utopi?................................................................................ 52 Alternative kjemiske midlar for utrydding av Gyrodactylus salaris .................................... 54 Løyser tilsetjing av metall alle problem?........................................................................... 56 Trong for handling og systematisk langsiktig arbeid........................................................ 61 Bolk 3 Politisk vilje til handling ............................................................................. 65 G. salaris - kveletak på fiskarane? ................................................................................... 65 G. salaris - kveletak på lokale politikarar? ........................................................................ 67 G. salaris - kveletak på sentrale politikarar?..................................................................... 71 Von i hengande snøre - når er G. salaris fjerna frå norske økosystem?........................... 73 Bolk 1 Gyrodactylus salaris Målet med bekjempelsen av gyro • som trugsmål mot norske Alle kan samles om målsettingen om å fjerne Gyrosmitte fra norske vassdrag laksestammer • Denne målsettingen er forankret historisk, kulturelt og er dermed en konsekvens av vårt verdigrunnlag og den unike posisjon Gyrodactylus salaris - villaksens laksen har verste smittestoff • Målsettingen er også økonomisk begrunnet Eivind Liven, Veterinærdirektør, Statens dyrehelsetilsyn - Tiltak for å nå målet på kort og lang sikt • Sentralforvaltninga Fortsatt bruk av rotenon i tilstrekkelige konsentrasjoner; det har ingen hensikt ”å slå parasitten i svime” Status • Intensivere forskning for å finne • Gyrodactylus salaris (Gyro) representerer fullverdige alternative metoder til dagens en reell trussel for villaksens eksistens og rotenonbehandling faren for videre spredning er overhengende • Etablere en fullverdig ”erfaringsbank” for • Gyro kom til Norge via import av fisk fra å få redusere muligheten for mislykkede Sverige og hører ikke hjemme i norsk behandlinger fauna • Iverksetting av den foreliggende • Rotenonbehandling har gitt positive handlingsplan for bekjempelse av Gyro resultater • Bedre dialog mellom myndigheter og • Vi har bedre innsikt i hva som har gått galt