saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 28.05.2019 64607/2019 Benedicte Bjerkvik

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 12.06.2019

Nytt ferjesamband Kjørsvikbugen - Laksåvika

Bakgrunn I 2004 blei Imarsundforbindelsen vedteken. Dette prosjektet ga ferjefritt samband mellom dei to kommunane og Aure, og førte til kortare reisetid og betre transporttilbod for dei reisande i kommunane Tustna, Aure, Smøla, Hemne, og . Imarsundprosjektet er finansiert med mellom anna ferjeavløysings- midlar. Prosjektet førte til at sambandet Aukan – Vinsternes vart lagt ned og sambandet Aukan (Tustna) – Edøya (Smøla) – Forsnes (Hitra) vart endra. I januar 2007 vart Forsnes lagt ned, ferjeleie på Aukan blei flytta til Sandvika i Tustna kommune, og sambandet Edøya – Sandvika vart oppretta. I 2006 slo dei to kommunane Aure og Tustna seg saman.

Kjelde: Sør-Trøndelag 24.mai 2017

Det har vore arbeidd frå fleire hold med å etablere eit nytt samband mellom Aure og Hitra sidan det vart bestemt at Forsnes skulle leggast ned. Det har vore lagt ned arbeid i å finne nye plasseringar for ferjeleia. Denne prosessen har ført til følgande plasseringar; Kjørsvikbugen i Aure kommune og Laksåvika i Hitra kommune.

MINOFAS/(Midt-Norsk Fergeallianse AS) vart stifta i 2009 og arbeider for å få etablert ferjeforbindelsen Kjørsvikbugen-Laksåvika. Eigarane av MINOFAS er kommunane Kristiansund, Aure, Hemne, Hitra, Frøya og Kristiansund og Normøre Hamn IKS.

Positive faktorar ved etablering av eit nytt samband Ein ny ferjeforbindelse vil vere eit nyttig samferdselstiltak i regionen, trafikantane vil få kortare og raskare tilknyting mellom kommunane Aure, Hitra, Frøya, Hemne, Smøla og Kristiansund. Det vil styrke bu- og arbeidsmarknads-regionen, og styrkar konkurransekrafta til næringslivet. For dei reisande vil dette sambandet bety spart reisetid og sparte reisekostnadar. Redusert trafikk på vegane er også venta å føre til færre ulykker på vegen.

Det er også ein tilsvarande politisk prosess i Trøndelag fylkeskommune.

Den neddiskonterte netto nytta av ferjesambandet er utrekna til å ligge i intervallet 33 til 187 millionar kronar i 40 årsperioden (Tal frå 2015).

Tidlegare politiske vedtak om saka I 22.11.2016 vedtok fylkesutvalet følgande:

«At nytt ferjesamband Aure – Hitra vert utgreia og søkt godkjent dersom det kan etablerast innanfor det statlige tilskottet til ferjedrift i inntektssystemet.»

Fylkestinget vedtek det same 13.12.2016. Den 18.05.2017 sendte Møre og Romsdal Fylkeskommune «Søknad om etablering av nytt ferjesamband innanfor det statlege tilskottet» til Kommunal og moderniseringsdepartement og til Samferdselsdepartement. Møre og Romsdal Fylkeskommune fikk 07.06.2017 eit «Førebels svar på søknad om ferjesamband i inntektssystemet» frå Kommunal- og moderniseringsdepartement. I brevet går det frem at Stortinget har bedt regjeringa om å komme tilbake til Stortinget med ein omtale av korleis nye ferjesamband kan bli teke opp i kriteriedata i inntektssystemet for fylkeskommunane. Den 22.02.2018 kom svaret på søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartement om nytt ferjesamband i inntektssystemet. I svaret frå departementet blir det stilt fleire krav som eit ferjesamband må oppfylle for å inkluderast i kriteriedata for utgiftsutjamninga (Viser til vedlagt brev). Departementet viser til at det også tidlegare har gått eit ferjesamband mellom Aure og Hitra (Aukan-Forsnes), men dette sambandet blei lagt ned i 2007 for å delfinansiere Imarsundprosjektet gjennom den statlege ferjeavløysingsordninga. Siste år med utbetaling av ferjeavløysingsmidlar til Møre og Romsdal fylkeskommune er 2022. Det betyr at eit nytt samband mellom Aure og Hitra ikkje vil bli inkludert i utgiftutjamninga før tidlegast i 2023. Kriteria på minst to år med heilårsdrift og ein årsdøgntrafikk (ÅDT) på 10 personbilar eller meir må også være oppfylt.

Følgande vedtak blei gjort etter ei referatsak i Samferdselsutvalet 14.03.18:

«Samferdselsutvalet ber om at det blir utgreidd om det er mogleg å starte opp eit nytt ferjesamband mellom Kjørsvikbugen og Laksåvika frå 2021, med sikte på at sambandet blir teke inn i inntektssystemet frå 2023. I dette arbeidet må kommunane og Trøndelag fylkeskommune involverast for å finne ei løysing på finansiering og investeringar og drift før sambandet blir godkjent av KMD.»

Rapportar som er brukt som grunnlag i saka I 2007 utarbeida Møreforsking ein rapport på oppdrag frå Tjeldbergodden Utvikling AS med trafikkberekningar og ein samfunnsøkonomisk analyse for eit mogleg nytt

ferjesamband mellom Laksåvika og Kjørsvikbugen. I 2016 bestilte MINOFAS ein oppdatering av denne analysen. Rapporten frå 2007 konkluderer med at eit nytt ferjesamband mellom Aure og Hitra er eit samfunnsøkonomisk lønsamt samferdselstiltak. Den oppdaterte rapporten frå 2016 indikerer også at tiltaket vil vere samfunnsøkonomisk lønsamt . Rapporten frå 2016 inneheld fleire endringar, transportmodellane er ytterligare forbetra, verdsettingsstudiar er blitt oppdatert og rettleiing for samfunnsøkonomiske analysar er oppdatert. Referanse- situasjonen er vegnett, demografi og annan inndata for 2014/2015.

Tjeldbergodden Utvikling AS har også engasjert Multiconsult AS til å utarbeide eit forprosjekt for ferjekaier med tilhøyrande tilkomstvegar, «Fergeforbindelse Aure – Hitra, Atkomstveg og fergekai i Kjørsvikbugen og Laksåvika» rapporten er datert 10.10.2009. I 2016 på bestilling av MINOFAS laga Multiconsult eit notat med revidert kostnadsoverslag til denne rapporten.

Aure kommune vedtok sin reguleringsplan for «Ferjekai Kjørsvikbugen og Bioparken» i mai 2016. I denne reguleringsplan er det også ein rapport utarbeidd av Multiconsult på oppdrag av Aure kommune, denne rapporten er datert 01.11.2012.

Om ferjesambandet Eit ferjesamband mellom Kjørsvikbugen og Laksåvika vil ha ei overfartstid på mellom 20 og 25 minutt. Ferjesambandet vil binde saman fylkesveg 680 i Møre og Romsdal og fylkesveg 713 i Trøndelag. Avstanden mellom Aure og Hitra ein veg er godt og vel 100 km mellom dei nærmaste områda i dei to kommunane, og opp mot 200 km mellom dei fjernaste områda i begge kommunar. Avstanden over leia for eit nytt ferjesamband er om lag 7 km, og sambandet kommer i takssone 8.

Møreforsking har gjort utrekningar på spart reisetid der ein på det meste vil spare 23 minutt. Gjennomsnittleg ventetid blir knappe 30 minuttar, dette er summen av skjult og open ventetid. Når eit samband har lav frekvens må man rekne med at dei faste brukarane kjenner rutetabellen og tilpassar avreise og innkomst til avgangane men legg inn ein liten sikringsmargin.

Laksevegen er vesentleg utbetra, dette er ikkje tatt med i berekningane til Møreforsking. Grunngjevinga er at bompengenivået blir vurdert til å vere om lag det same som reduserte generaliserte reisekostnadane som følgje av redusert tal kilometer og redusert reisetid, og vil truleg ikkje påverke resultatet.

Tilkomstveg og ferjekai For å kunne etablere det nye sambandet må det etablerast tilkomstvegar og nye ferjekaier både i Aure og på Hitra. Både Aure kommune og Hitra kommune har vedteke reguleringsplanar for ferjekaiene.

Tilkomstvegen i Kjørsvikbugen er omtalt i reguleringsplanen til Aure kommune. Tilkomstvegen vil ha tilkopling til fylkesveg 680 som eit T-kryss med innlagt passeringslomme på austsida av fylkesvegen. I følgje Multiconsult sin rapport frå 2009 vil denne vegen bli om lag 500 meter lang. I reguleringsplanen er det lagt inn en vegbredde på 6,5 meter og med ei fartsgrense på 50 km/t. Vegen til ferjekaia er planlagt med 5 prosent fall frå fv. 680 til kryss med veg mot Bioparken. Deretter 7 prosent fall ned mot ferjekaia. Det er regulert inn eit oppstillingsfelt før ferjekaia på ca. 160 meter som vil ha plass til ca. 25 personbilar. Det er også foreslått å etablere ein parkeringsplass for ca. 16 personbilar, berekna på pendlarar.

For tilkomstvegen og ferjekaia i Kjørsvikbugen er det gjort et kostnadsoverslag i rapport frå 10.10.2009 av Multiconsult, som er oppdatert av Multiconsult i 2016. Det samla beløpet for tilkomstveg og ferjekai Kjørsvikbugen og Laksåvika var i 2016 kroner ca. 52 millionar kroner for dieseldrift og ca. 70 millionar kroner for batteridrift. Når desse tala blir indeksregulert til 2019 kroner utgjer dei ein kostnad på ca. 58 millionar for dieseldrift og ca. 78 millionar for batteridrift. Det må her merkast et det går fram av rapporten at det ikkje er medtatt kostnadar til ein eventuell utdjuping av seglingsleda. Det er heller ikkje medatt kostnadar som kan kom ved forureina sjøbotn. Kostnadsoverslaga hadde ei usikkerheit på +/- 20 prosent.

Møreforsking sin rapport frå 2016 antyder eit investeringsomfang for tilkomstvegar og to ferjekaier med oppstillingsplasser til ca. 100 millionar kroner. Talet er et grovt anslag fordi oppdatert detaljprosjektering ikkje ligg føre. Talet, som kjem frå Staten vegvesen, er basert på erfaringstal frå samanliknbare prosjekter. Indeksregulert til 2019 kroner blir dette ca. 112 millionar.

I samband med utgreiinga av Nordøyvegen blei det av Statens vegvegsen laga eit grovt overslag på overordna nivå for kostnadar for eventuelle nye ferjekaier. Gjennomsnittleg anslag for to nye ferjekaier på Nordøyane var i 2018 kronar ca. 138 millionar. Indeksregulert til 2019 kroner blir dette ca. 141 millionar. I denne utrekninga er alle forhold som ikkje vil gjelde her tatt bort. Det er lagt inn kostnadar knytt til oppstillingsplass i berekningane, men kostnadar knytt til tilkomstvegen er ikkje medrekna. Det er her lagt inn ei usikkerheit på 20 prosent.

Det finnes også flytande ferjelemmer. Dette er ei ferjekai med enklare konstruksjon som krev mindre omfattande undervatnsarbeid. Ein kan på eit slik anlegg forvente noko lågare vedlikehaldskostnadar. Finnmark fylkeskommune har fleire slike kaier og god erfaring med desse, men da brukt i samband med kombibåtar. Det er lågare investeringskostnadar på ei slik ferjekai enn på ei tradisjonell ferjekai, men ein kan ikkje med sikkerheit seie om den vil passe inn i dette sambandet.

Alle indeksreguleringar er gjort med bakgrunn i «Byggekostnadsindeks for veganlegg».

Møre og Romsdal fylkeskommune ser, med bakgrunn i eigne erfaringar at når det leggjast opp til batteriferje er det kostnadsnivået knytt til framføring av strøm som er avgjørande. Framføring av strøm kan gi store ekstrakostnadar. Det må grundige undersøkingar til før ein kan seie noko om kostnadsnivået for batteriferje.

Årlige driftskostnadar for sambandet I det reviderte forslaget til ferjestandard, utarbeidd av Vegdirektoratet i 2018, vil eit samband med ein ÅDT på 100 – 500, lenge på 4 – 9 km, ha ei opningstid per døgn på 16 timar på kvardagar og 14 timar på helg, avgangar per døgn er 15. I rapporten frå Møreforsking datert 2016 er det brukte standardklasse Rv3, og underklasse 4001- 9000 meter. Det inneberer ein fylkesstandard for opningstid på 16 timar og 16 avgangar per dag. Dette tyder på at tala frå Møreforsking kan brukast for å vurdere driftskostnadar.

Vidare har Møreforsking lagt til grunn at ferjestrekninga vil vere klassifisert i fartsområde 3. Det er tatt utgangspunkt i ei 35 bilers ferje ved dieseldrift og ei 50 bilars ferje ved batteridrift. Trafikkberekningar som Møreforsking har gjort viser at ÅDT (årsdøgntrafikken) kan bli mellom 110 og 150 bilar. Transport-modellane gir trafikkanslag slik det vil vere i første driftsår etter at trafikken har satt seg.

Møreforsking sin rapport i 2015 kroner viser til årlige driftskostnadar for dieselferje på ca. 22 millionar, indeksregulert til 2019 kroner blir dette ca. 25,5 millionar. Årlig kapitalkostnad for ei 35 bilar ferje er av Møreforsking berekna til ca. 4,5 millionar 2015 kroner, indeksregulert til 2019 blir dette ca. 5 millionar. Indeksreguleringa er gjort med bakgrunn i «Kostnadsindeks for innenriks sjøfart, ferje». Dette er på same kostnadsnivå som i dei nye ferjekontaktane med samanliknbare samband med oppstart i 2020.

Møre og Romsdal Fylkeskommune ser, med bakgrunn i egne erfaringar, at kostnadsnivået med batteridrift ikkje ser ut til å bli lågare enn med konvensjonell drift.

Inntekter Det er blitt gjort anslag av Møreforsking på billettinntekter for sambandet i 2014 kroner på om lag 6,5 millionar, det er da under føresetnad av at sambandet får takstsone 8. Framskrive beløp etter prisjustering er på om lag 7,5 millionar. Prisane er justert med prisauken i riksregulativet for ferjetakstar.

Rammeoverføring via inntektssystemet for fylkeskommunane Eit grovt anslag for tilskot frå utgiftsutjamninga i inntektssystemet er ein årleg sum på ca. 19 millionar. Talet er henta frå Møreforsking sin rapport 1701 om den såkalla «ferjenøkkelen». Av tabell 13 i denne rapporten finn vi at eit samband i fv-klasse 4.2, med ei strekningslengde på 6,9 km, fartsområde 3 og ein ÅDT på 275 får 17,065 mill. kroner i normerte ferjekostnadar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriv i grønt hefte 2019 at dei normerte ferjekostnadane må gangast opp med 1,14 for å finne reelle tal. Det gir om lag 19,5 mill. kroner for eit slikt samband.

Skulle derimot trafikktala bli lågare enn venta og kome under 100 i ÅDT, så kan ferjemidlane i staden for bli på 16,684 (henta frå tabell 13, fv-klasse 5, fartsområde 3, i Møreforsking sin rapport 1701) * 1,14 = 19,020 mill. kroner.

Vi har ikkje fått avklart om eventuelle drifts- og vedlikehaldskostnadar til eksisterande vegar vil komme til fråtrekk.

Vurdering Å etablere eit nytt ferjesamband mellom Kjørsvikbugen og Laksåvika vil ha positive ringverknader for regionen. For dei reisande vil dette gi spart reisetid på inntil 23 minutt, og også sparte reisekostnadar. I Møreforsking sin rapport frå 2016 blir det gitt eit anslag på ein ÅDT på mellom 110 og 150 bilar i første driftsår når trafikken har satt seg (langsiktige effektar, tidsperspektivet er usikkert).

For å kunne realisere dette sambandet må det etablerast tilkomstvegar og ferjekaier på begge sider. Som det er vist kan ein her ikkje kome med sikre tall da oppdatert detaljprosjektering ikkje ligg føre. I gjennomgangen kan ein sjå at tala frå Multiconsult er om lag halvparten av dei anslaga som er gjort av Statens vegesen, og dei baserer seg på ei utgreiing frå 2009. Tala som kom fram under utgreiinga av Nordøyvegen er dei ferskaste vi har til rådigheit og blir difor brukt her. Det er likevel viktig å påpeike at dette er grove overslag på overordna nivå. Det er i desse tala ikkje gjort berekningar på kostnadsnivået på tilkomstvegen. To kaier med tilrettelegging for konvensjonell drift vil kome på ca. 141 millionar kroner. Basert på eigne erfaringar må det gjerast grundige undersøkingar for kostnadar knytt til framføring av straum før ein kan seie noko om kostnadsnivået for batteriferje.

Investeringsbehov ved etablering av nytt samband:

Konvensjonell drift Elektrifisert drift

Investeringsbehov to kaier inkl 141 millionar Usikkert oppstillingsplass Tilkomstveg Usikkert Usikkert

Når det kjem til driftskostnadar er det også usikkerheit knytt til desse. Men berekningane gjort av Møreforsking er om lag på same kostnadsnivå som det Møre og Romsdal fylkeskommune har erfart etter dei siste inngåtte ferjekontraktane når ein ser på samanliknbare ferjesamband. Sjølv om vi kan ha gode modellar for å rekne på utgifter til eit tenkt ferjesamband, så vil det alltid vere ein usikkerheitsfaktor i korleis ferjemarknaden fungerer på det tidspunktet ein eventuell anbodskonkurranse vert lyst ut. Dei årlege driftskostnadane for sambandet kan bli på om lag 30 millionar år. Det er blitt gjort anslag av Møreforsking at ein årlig inntekt dette sambandet vil vere om lag 6,5 mill. 2016-kroner, og i 2019 kan dette utgjere om lag 7,5 millionar.

Etter dei to første åra med drift vil ein kunne søke sambandet inn i inntektssystemet. I berekningane gjort for tilskotet ein kan få frå utgiftsutjamninga er det to usikkerheiter. Den første er størrelsen på det årlege tilskotet for sambandet, den andre er om det vil bli fråtrekk av tilskot til drifts- og vedlikehaldskostnadar til vegar i området.

Ved driftskostnadane er det eit todelt bilete da ein etter to år kan søke sambandet inn i inntektssystemet. Dei to første åra må fylkeskommunane fullfinansiere det.

Driftskostnadar for sambandet:

Første to år Frå og med år 3 Årlige driftskostnadar 30,5 millionar 30,5 millionar Inntekter 7,5 millionar 7,5 millionar Tilskot frå inntektsystemet 19,5 millionar Tilskots behov 23 millionar 3,5 millionar

Som vi ser av kostnadane over, så vil det vere stort investeringsbehov i tida før og i dei første to åra etter sambandet er i drift. Det vil vere eit investeringsbehov på om lag 140 mill. kroner i kaier, og da har vi ikkje kunnskap om kostnadsnivå på tilkomstvegar og eventuelle utdjupingar eller tiltak i sjølve seglingsleia for ferja. Midlar til dette må kome frå investeringsbudsjetta i dei to fylkeskommunane, noko som vil vere svært krevjande å få til i Møre og Romsdal dei nærmaste åra. På dette stadiet er kostnadane også svært usikre.

Om vi ser på driftskostnadane, så vil dei to første åra vere krevjande. Det er signal frå kommunane i området om at dei kan vere interessert i å delta i eit spleiselag for å få sambandet i drift. Det betyr at vi kan sjå for oss å få til eit samarbeid om driftskostnadane, iallfall dei to første åra. Fordelinga i eit slikt spleiselag mellom kommunar og fylkeskommunar må vi kome tilbake til dersom sambandet skal utgreiast meir detaljert.

Driftskostnadane etter dei to første driftsåra ser, med dei førebelse utrekningane som har stor usikkerheit, ut til å vere på om lag 4 mill. kroner.

I eit eventuelt spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, vil dette vere mogleg å finansiere. Vi må igjen nemne at usikkerheita både for anbodsprisar og inntekter er stor.

Møre og Romsdal fylkeskommunen kan ikkje, slik økonomien er no, gå vidare med sikte på å realisere sambandet dei nærmaste åra. Fylkesrådmannen ser at dette kan vere eit godt prosjekt for næringslivet, og også for bu- og arbeidsmarknaden i området. Ytterlegare prosjektering og planlegging av kaier og tilhøyrande infrastruktur blir derfor ikkje starta opp før ein finn rom for dette i økonomiplanperioden. Ved rullering av investeringsprogram for fylkesvegar tilrår vi at prosjektet blir satt opp på den uprioriterte lista i Møre og Romsdal fylkeskommune. Vi vil tilrå Trøndelag fylkeskommune om å gjere det same.

Forslag til vedtak: 1. Samferdselsutvalet ber om at ferjekai og tilkomstveg i Kjørsvikbugen blir satt opp på den uprioriterte lista ved neste rullering av investeringsprogram for fylkesvegar.

2. Samferdselsutvalet ber om at Trøndelag fylkeskommune fattar tilsvarande vedtak.

3. Nye utrekningar av driftskostnadar og inntekter, og vurdering av seglingsleia, skal gjennomførast før ytterlegare planlegging av infrastrukturtiltak på land blir gjennomført. Vidare planlegging skal først skje når prosjektet er finansiert i økonomiplana.

4. Samferdselsutvalet ber administrasjonen vere orientert om, og delta aktivt i arbeidet med innovasjon og utvikling av nye løysingar for vegelementa. Jamfør T-25/17.

5. Når prosjektet nærmar seg realisering, skal fylkeskommunane, kommunane og andre interessentar gå i dialog om finansiering.

Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

Arild Fuglseth samferdselssjef

Vedlegg

1 Svar på søknad om nytt ferjesamband i inntektssystemet 2 Aure kommune - vedtak - detaljregulering - reguleringsplan Kjørsvikbugen inkludert ny fergekai og industriområdet Bioparken 3 Rapport nr 1602 Aure-Hitra, Møreforskning 4 Forprosjektrapport ferge Aure - Hitra 10.10.2009 5 Multiconsult-revidert kostnadsoverslag sept 2016 6 Vedtak HU-T, 22052019, Sak 42_19, Ferjesamband Laksåvik-Kjørsvikbugen.