Kort Om Kommunene Tustna Og Aure

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kort Om Kommunene Tustna Og Aure ØF-rapport nr. 07/2003 Fordeler og ulemper ved å slå sammen kommunene Aure og Tustna av Pelle Engesæter, Birgitta Ericsson og Reidun Grefsrud Tittel: Fordeler og ulemper ved sammenslåing av Aure og Tustna Forfattere: Pelle Engesæter, Birgitta Ericsson og og Reidun Grefsrud ØF-rapport nr.: 07/2003 ISBN nr.: 82-7356-513-0 Prosjektnummer: K125 Prosjektnavn: Kommunesammenslutning Aure - Tustna Oppdragsgiver: Styringsgruppen for utredning av sammenslutning av Aure og Tustna Prosjektleder: Reidun Grefsrud Referat: I denne rapporten utredes fordeler og ulemper ved sammenslutning av kommunene Aure og Tustna. Utredningen er gjennomført under forutsetning av at bru over Imarsundet realiseres. Realiseringen av Imarsundforbindelsen vil knytte Aure og Tustna nærmere sammen og derved aktualisere en kommunesammen- slutning. En sammenslutning vil gi muligheter for å redusere kostnadsnivået med i størrelsesorden 10 mill. kroner, vesentlig i form av reduserte smådriftsulemper. Realisering av innsparingene krever reduksjon i bemanningen og en sentralisering av deler av tjenestetilbudet. Dersom kommunesenteret legges til Aure, som er mest aktuelt, får tustningene lenger vei enn før til kommunesenteret og de tjenestene som lokaliseres dit. Sammendrag: Norsk Emneord: Kommunesammenslutning, Dato: 13.03.2003 Antall sider: 146 Pris: Kr. 310,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks 1066 Skurva N-2601 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefax 61 25 41 65 e-mail: [email protected] http://www.ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. Forord I denne rapporten utredes fordeler og ulemper ved sammenslutning av kommunene Aure og Tustna. Utredningen er foretatt på oppdrag av Styringsgruppen for utredning av sammenslutning av Aure og Tustna. Utredningen ble påbegynt høsten 2002 og avsluttes ved utgangen av februar 2003. Vi har hatt 2 møter med styringsgruppen i løpet av utredningsperioden. Vi har også vært på befaring i begge kommunene og hatt møter og gjennomgang med ressurspersoner i kommuneadministrasjonen. Styringsgruppen og personer i kommuneadministrasjonene har gitt oss mange nyttige innspill underveis. Administrasjonen i de to kommunene har ellers vært behjelpelige med å skaffe tilveie dokumenter og annen informasjon og ikke minst bidratt til å rydde opp i faktiske feil og misforståelser. Vi understreker likevel at utredninger og konklusjoner står for utreders regning. Prosjektmedarbeidere har vært Pelle Engesæter og Birgitta Ericsson som har skrevet kapittel 2 og 6. Reidun Grefsrud har vært prosjektleder og har skrevet resten av rapporten. Lillehammer, mars 2003 Kristian Lein Reidun Grefsrud Forskningsleder Prosjektleder Kort om kommunene Tustna og Aure Kommunene Tustna og Aure er to små kommuner på Ytre Nordmøre med henholdsvis 1045 og 2700 innbyggere. Kommunene ligger nord/øst for Kristiansund og innenfor øyene Smøla og Hitra. Tustna er uten landfast forbindelse, men med fergeforbindelse til Kristiansund, Smøla, Hitra og Aure. Aure er landfast mot Hemne kommune i øst, men befolkningen er avhengig av to ferger for å komme seg til regionsenteret Kristiansund. Begge kommunene har en variert natur bestående både av øyer, holmer og fjordarmer, samt fjell, daler og skogsområder. I Aure har det siden 1995 vært gjennomført flere store vei- og bruprosjekter som har gitt fastlandsforbindelse til deler av kommunen som tidligere var avhengig av fergesamband. Fra gammelt av har næringsgrunnlaget vært knyttet til fiske, og produksjon av klippfisk har hatt særlig betydning for Tustna, som også har en klippfisk i kommunevåpenet. Næringslivet i Tustna består i dag av ca 45 småbedrifter. Fiskeoppdrett er en viktig næring i kommunen. For Aure kommune har ilandføringen av gass til Tjeldbergodden og den omfattende industrivirksomheten som denne satsingen har resultert i hatt stor betydning. Skipsindustrien i Mjosundet har også hatt stor betydning for sysselsettingen i Aure. 7 Innholdsfortegnelse Sammendrag....................................................................................................................................................................11 1 Innledning.............................................................................................................................................................15 1.1 Litt historikk og bakgrunn for utredningen...........................................................................................15 1.2 Formål og problemstillinger.....................................................................................................................16 1.3 Gjennomføring av utredningen................................................................................................................19 1.4 Oppbygging av rapporten.........................................................................................................................20 2 Regional utvikling................................................................................................................................................21 2.1 Befolkningsutvikling ................................................................................................................................21 2.2 Regional integrasjon og pendling............................................................................................................25 2.3 Næringsstruktur og sysselsetting.............................................................................................................31 2.4 Utbygging av Imarsundbrua: Konsekvenser for næringslivet............................................................35 2.5 Næringsretta arbeid i Aure og Tustna.....................................................................................................36 2.6 Utbyggingsmønster og arealbruk ............................................................................................................37 2.7 Kommunesenterets betydning og lokalisering ......................................................................................39 3 Kommunalt tjenestetilbud og organisering .....................................................................................................42 3.1 Metode for å analysere kommunale tjenester........................................................................................42 3.2 Administrativ organisering.......................................................................................................................46 3.3 Administrasjon, styring og fellesutgifter...............................................................................................47 3.4 Tjenester for barn og unge.......................................................................................................................53 3.5 Pleie- og omsorgstjenester........................................................................................................................64 3.6 Kommunehelsetjeneste..............................................................................................................................69 3.7 Sosialtjeneste og barneverntjeneste.........................................................................................................72 3.8 Tekniske tjenester, til natur, miljø og næring mv................................................................................75 3.9 Kultur og kirke ............................................................................................................................................80 4 Kompetanse, personressurser og spesialisering............................................................................................83 4.1 Kommunenes personalressurser..............................................................................................................83 4.2 De ansattes holdninger til en eventuell sammenslåing ........................................................................87 4.3 Konsekvenser for personalressursene av en sammenslåing................................................................94 5 Kommunal økonomi.............................................................................................................................................97 5.1 Finansielle indikatorer...............................................................................................................................97 5.2 Sammensetning av inntekter og utgifter.............................................................................................. 101 5.3 Produksjonsindekser............................................................................................................................... 104 5.4 Konsekvenser for de frie inntektene av en sammenslåing ............................................................... 105 5.5 Samlet vurdering av innsparingspotensialet på utgiftssiden............................................................ 114 5.6 Kostnader til investeringer og endret bruk av kommunale bygg................................................... 115 5.7 Engangskostnader................................................................................................................................... 116 5.8 Samlede effekter og omstillingsperiode............................................................................................. 116 6 Lokaldemokrati...................................................................................................................................................119
Recommended publications
  • Anne R Johnston Phd Thesis
    ;<>?3 ?3@@8393;@ 6; @53 6;;3> 530>623? 1/# *%%"&(%%- B6@5 ?=316/8 >343>3;13 @< @53 6?8/;2? <4 9A88! 1<88 /;2 @6>33 /OOG ># 7PJOSTPO / @JGSKS ?UDNKTTGF HPR TJG 2GIRGG PH =J2 CT TJG AOKVGRSKTY PH ?T# /OFRGWS &++& 4UMM NGTCFCTC HPR TJKS KTGN KS CVCKMCDMG KO >GSGCREJ.?T/OFRGWS,4UMM@GXT CT, JTTQ,$$RGSGCREJ"RGQPSKTPRY#ST"COFRGWS#CE#UL$ =MGCSG USG TJKS KFGOTKHKGR TP EKTG PR MKOL TP TJKS KTGN, JTTQ,$$JFM#JCOFMG#OGT$&%%'($'+)% @JKS KTGN KS QRPTGETGF DY PRKIKOCM EPQYRKIJT Norse settlement in the Inner Hebrides ca 800-1300 with special reference to the islands of Mull, Coll and Tiree A thesis presented for the degree of Doctor of Philosophy Anne R Johnston Department of Mediaeval History University of St Andrews November 1990 IVDR E A" ACKNOWLEDGEMENTS None of this work would have been possible without the award of a studentship from the University of &Andrews. I am also grateful to the British Council for granting me a scholarship which enabled me to study at the Institute of History, University of Oslo and to the Norwegian Ministry of Foreign Affairs for financing an additional 3 months fieldwork in the Sunnmore Islands. My sincere thanks also go to Prof Ragni Piene who employed me on a part time basis thereby allowing me to spend an additional year in Oslo when I was without funding. In Norway I would like to thank Dr P S Anderson who acted as my supervisor. Thanks are likewise due to Dr H Kongsrud of the Norwegian State Archives and to Dr T Scmidt of the Place Name Institute, both of whom were generous with their time.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Namn Og Nemne 28 – 2011
    namn Manuskript til Namn og Nemne Redaksjonen vil helst ha manus elektronisk som vedlegg til e-post. Blir det og brukt spesialteikn, ønskjer vi også ei pdf-fil av artikkelen. nem Artiklar på skandinaviske språk skal ha eit samandrag på engelsk eller tysk. Samandraget skal kort gje innsyn i dei viktigaste momenta i artikkelen. n Sitat som er lengre enn tre maskinskrivne liner, skal skiljast frå teksten ved e 28 – 2011 innrykking. Fotnotar (merknader) bør brukast så lite som råd; dei bør oftast takast namn inn i teksten. Eventuelle fotnotar skal samlast i slutten av artikkelen. Nummertilvisingane i teksten skal ikkje ha parentes kring seg, og dei skal og nemne plasserast etter skiljeteikn. Litteraturtilvisingane skal om mogleg gjerast ved forfattarnamn og Tidsskrift for utgjevingsår. Døme: ... (Indrebø 1924: 98), eller: Gustav Indrebø (1924: 98) norsk meiner ... , eller: Som opplyst i Indrebø 1924: 98, ... Arbeid som er fotografisk oppattprenta, skal siterast etter originalutgava (av forskingshistoriske grunnar), namnegransking altså ikkje Olsen, M. 1978. Torp, A. 1963, Aasen, I. 1918 eller 1977. Allment kjende tidsskrift bør ha forkorta titlar (t.d. ANF, APhS, MM, NoB, SvLm); det same kan gjelde kjende seriar (t.d. DS [Danmarks Stednavne], NG [Norske Gaardnavne], men då med tilvising til forfattar eller utgjevar. Undertitlar og serieopplysningar trengst til vanleg ikkje. Døme: Andersson, T. 1983: Personnamn. Till begreppets avgränsning. NORNA-rapporter 23. 9–23. Hovda, P. 1966: Norske elvenamn. Oslo–Bergen. [Hovda, P.] 1978: Frå hav til hei. Oslo–Bergen–Tromsø. Indrebø, G. (red.) 1920: Sverris Saga etter Cod. AM 327 4°. Kristiania: Den Norske Historiske Kildeskriftkommission. Indrebø, G. 1921: Stadnamni i ei fjellbygd.
    [Show full text]
  • Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Smøla, Aure, Tingvoll Og Halsa
    Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa 1. Bakgrunn Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa planlegger sammenslutning til en ny og større kommune fra 1. januar 2020, med Kristiansund som naturlig regionsenter. Målet er å etablere en ny, stor og slagkraftig kommune på Ytre Nordmøre der vi i fellesskap videreutvikler attraktive og gode lokalsamfunn, med stabile, forutsigbare og fremtidsrettede tjenester til beste for den enkelte innbygger og for næringslivet. Det er fire hovedgrunner til å skape den nye kommunen: Bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling Den nye kommunen ønsker å ta en tydeligere rolle som samfunnsutvikler, ved å i større grad samle Nordmøres ressurser til beste for regionen. Ved å bygge videre på et godt etablert samarbeid med stor grad av tillit og nære relasjoner vil den nye kommunen samordne krefter for ny vekst, nye arbeidsplasser og ta en klarere strategisk posisjon i regionen. En sterkere påvirkningskraft regionalt og nasjonalt Den nye kommunen vil bli en sterkere aktør og et tydeligere talerør for lokale interesser og utvikling både i Møre og Romsdal, i Midt-Norge og nasjonalt. Realisering av viktige samferdselsprosjekter Den nye kommunen vil bygge videre på tidligere suksesser og jobbe målrettet for å realisere viktige samferdselsforbindelser. Dette er viktig for å utnytte kommunens strategiske posisjon på kysten. Den nye kommunen vil løfte fram gode kollektivløsninger, og styrke etablerte samband for å etablere kommunen som et felles bo- og arbeidsmarked samt redusere avstander til kommunesenteret. Større kommune - større fagmiljø Den nye kommunen får et større fagmiljø både administrativt og i basistjenester. Dette kan gi mindre sårbare tjenester, bedre rekruttering og mer og bredere kompetanse, slik at vi samlet sett får bedre grunnlag for en god tjenesteproduksjon.
    [Show full text]
  • Efta Surveillance Authority
    11.9.2003EN Official Journal of the European Union C 216/3 EUROPEAN ECONOMIC AREA EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY STATE AID (SAM 030.95010 — Norway) (2003/C 216/03) EFTA Surveillance Authority notice pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement, to other EFTA States, EU Member States and interested parties regarding proposed state aid in the form of regionally differentiated social security contributions and direct transport (State aid SAM 030.95010) By means of Decision No 141/03/COL of 16 July 2003, the EFTA Surveillance Authority initiated proceedings pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement. The Norwegian Government has been informed by means of a copy of the decision. I. FACTS By letter from the Mission of Norway to the European Union dated 10 June 2003 (Doc. No 03-3707 A), forwarding a letter from the Ministry of Finance dated 5 June 2003, both received 1. Notification and registered by the Authority on 11 June 2003, the By letter from the Mission of Norway to the European Union Norwegian authorities submitted additional comments and dated 26 March 2003 (Doc. No 03-1846 A), forwarding a information. letter from the Ministry of Trade and Industry dated 25 March 2003, a letter from the Ministry of Finance dated 25 By letter from the Mission of Norway to the European Union March 2003, and a letter from the Ministry of Local dated 19 June 2003 (Doc. No 03-3976 A), forwarding a letter Government and Regional Development dated 25 March from the Ministry of Trade and Industry dated 10 June 2003, 2003, all received and registered by the Authority on 26 both received and registered by the Authority on 20 June March 2003, the Norwegian authorities notified a transitional 2003, the Norwegian authorities submitted a survey of extra period for the regionally differentiated social security transport costs in the proposed area for transport aid (1).
    [Show full text]
  • Meteorological Observations in Tall Masts for Mapping of Atmospheric Flow in Norwegian Fjords
    1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract. Since 2014, 11 tall meteorological masts have been erected in coastal areas of mid-Norway in order to provide 9 observational data for a detailed description of the wind conditions at several potential fjord crossing sites. The planned fjord 10 crossings are part of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) Coastal Highway E39-project. The meteorological 11 masts are 50 - 100 m high and located in complex terrain near the shoreline in Halsafjorden, Julsundet and Storfjorden in the 12 Møre og Romsdal county of Norway. Observations of the three-dimensional wind vector are done at 2-4 levels in each mast, 13 with a temporal frequency of 10 Hz. The dataset is corroborated with observed profiles of temperature at two masts, as well 14 as observations of precipitation, atmospheric pressure, relative humidity and dew point at one site. The first masts were 15 erected in 2014 and the measurement campaign will continue to at least 2024. The current paper describes the observational 16 setup and observations of key atmospheric parameters are presented and put in context with observations and climatological 17 data from a nearby reference weather station.
    [Show full text]
  • Semifinale NORD
    Semifinale NORD 60m 6klasse gutter SKOLE 1 Birk Holten Bolme Øye 2 Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna 3 Noah Ljøen Bye Nordbyen 4 Vebjørn Folland Utheim 5 Martin Bjerke Nerland Nordbyen 6 Tim Eidsæter Svenøy Eide 7 Ruben Kjøll Nordbyen 8 Isak Storm Meland Eide res Henrik Øverland Hoem Nordbyen res Åsmund Humberset Øye Lengde 6klasse gutter SKOLE 1 Tim Eidsæter Svenøy Eide 2 Birk Holten Bolme Øye 2 Åsmund Humberset Øye 4 Amro Almoudi Tingvoll 4 Isak Storm Meland Eide 6 Bjørgmundur Steinar Vignisson Hustad 7 Leon August Myrstad Hustad 8 Jonatan Huanca Husveg Eide res Olai Romundset Aure res Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna Kule 6klasse gutter SKOLE 1 Åsmund Humberset Øye 2 Ola Magnar Husby Tellesbø Øye 3 Martin Romundset Nilsen Aure 4 Sigve Holten Øye 5 Leon Bolli Lyngstad og Vevang 6 Håkon Heimgård Asper Hustad 7 Øyvind Gammelsæter Hustad 8 Joakim Bråttvik Tingvoll res Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna res Ole Nøsen Bolli Lyngstad og Vevang 60m 6klasse jenter 3 heat SKOLE 1 Victoria Haukås Sevaldsen Hustad 2 Yazmin Ceesay Nordbyen 3 Hannah Bjørbekk Nordbyen 4 Hanne Smisethjell Nordbyen 5 Ingrid Kvisvik Straumsnes 6 Noomi Breivik Stakvik Eide 7 Bunnisa Khamsup Øye 8 Thea Aasen Straumsnes 9 Kristin Uran Utheim 10 Anna Helene Nødtvedt Sletten Nordbyen 11 Tanida Promwang Straumsnes res Kaja Kindsbekken Tingvoll res Eline Stølen Tingvoll res Kine Birgitte Ellingvåg Utheim res Nora Fladseth Folland Utheim Lengde 6klasse jenter SKOLE 1 Thea Aasen Straumsnes 2 Ingrid Kvisvik Straumsnes 3 Tanida Promwang Straumsnes 4 Vilde Marie Hodnemyr
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Håkon Den Godes Landskap På Frei Og Slaget På Rastarkalv
    Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv Siw Helen Myrvoll Grønland Masteravhandling i Nordic Viking and Medieval Culture Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2014 i ii SAMMENDRAG Temaet for oppgaven er Håkon den gode og slaget på Rastarkalv på Frei i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Hovedmålet for oppgaven har vært å finne en forklaring på om gravrøysene kan være spor etter slaget og om årsaken til middelalderkirkens plassering. Jeg har også prøvd å finne mulig lokalisasjon for hvor Rastarkalv kan ha vært. I tillegg har også det å sammenholde ulike analyser og kilder vært en egen problemstilling, samt at metodeutviklingen har vært et mål med oppgaven. For å undersøke dette har jeg brukt visuell arkeologisk landskapsanalyse, norrøn sagalitteratur som beskriver slaget og reiseskildringer fra 1700- og 1800-tallet. I forbindelse med landskapsanalysen var jeg på befaring på Frei for å kartlegge alle kulturminnene, slik at jeg fikk et overblikk over hva som fantes og hvordan de så ut. Under befaringen vurderte jeg kulturminnenes plassering i landskapet ut fra landskapets utforming. I den norrøne sagalitteraturen oversatte jeg teksten og brukte den til å finne igjen elementer i landskapet ut i fra beskrivelsen av dem. På den måten kunne jeg til en viss grad undersøke hvordan landskapet kan ha vært på 1200-tallet. Jeg analyserte også reiseskildringene og deres beskrivelser av kulturminnene og landskapet, og satte de i sammenheng med hvordan landskapet er i dag. Jeg har gjort disse analysene hver for seg først, for deretter å sette de opp mot hverandre i en diskusjon for å kunne sammenligne dem.
    [Show full text]
  • Aure +Tustna = Aure
    Ny kommunereform Hva gjør vi i Aure? ordfører Ingunn Oldervik Golmen Aure kommune er fortsatt en fersk kommune, med lange interne avstander. Bakteppet for sammenslåing mellom Aure og Tustna; har vi oppnådd dette? • Løse felles utfordringer, bl.a nedgang i folketall • Bli mer attraktiv for næringsetablering og bosetting • Få mer gjennomslagskraft regionalt og nasjonalt • Bedre utnytting av økonomiske og personalmessige ressurser i kommunen • Tilby bredere tjenestetilbud • Å få realisere Imarsundsambandet Forventninger fra Stortinget og regjeringen om ny kommunereform • Alle kommuner er pålagt utredningsplikt • Kommunen definerer selv hvilke alternativ som skal utredes • Skal gjøre vedtak om framtidig kommunestruktur innen sommeren 2016 Styringsgruppe for kommunereformen nedsatt av komm.styret 18.11.14 • Ingunn Golmen (Sp), leder • Magne Vaag (Frp) v. Lars Dromnes (Sp) v. Liv Aukan (Krf) • Arnstein Brevik (Ap) • 1 repr. fra ungdomsrådet, v. Judith Bjørk (Ap) Ole Andeas Stigsrud • Bjørn Oldervik (Ap), • 2 tillitsvalgte: nestleder • Gunn Karin Øverland og v. Hanne Berit Brekken (Ap) Henny Nordvik • Lillian Wessel (H) • Prosjektleder: Ivar v. Leif Gunnar Buhaug (H) Andressen • Erik Vulum (V) v. Line Nedresæter (V) Framdriftsplan vedtatt i komm.styret i 16.12.14 • Januar: Folkemøter, orientering om prosessen, hvilke kommuner det er etablert kontakt med, meningsutveksling m.m. • Februar: Innbyggerundersøkelse. Samkjøring med de øvrige Orkidekommuner? • Mars: Sak til kommunestyre. Hvilke alternativ jobbes det videre med. • April: Kommunestyrets vedtak legges ut på høring. 2015 • April/mai: Faktainnhenting i det alt vesentlige fra «nykommune.no». • Juni: Folkemøter. Orientering om de aktuelle alternativ, faktagjennomgang. Framdriftsplan vedtatt i komm.styret i des. 14 • Aug./september: Avklaring med andre aktuelle kommuner. Dette vil være en fortløpende prosess som nå har pågått ¾ år.
    [Show full text]
  • Tustna - Aure - Kjørsvikbugen Nettbuss Møre AS
    821 Kristiansund - Tustna - Aure - Kjørsvikbugen Nettbuss Møre AS Km 20.08.12-16.06.13 Mandag-Fredag Skole Ma-Fr Skole Mandag-Fredag Lør Søndag ß avg. til Tr.heim ......... 1520 . 0 Fra Kristiansund Trafikk ..... 0705 . 0900 . 1230 . 1520 1730 2115 1335 . 2130 8 | Kristiansund lufthavn ...... | . 0915 . 1245 . 1540 1745 2130 | . 2145 9 | Seivikakrysset ................. 0715 . 0920 . 1250 . 1545 1750 2135 1345 . 2150 11 Til Seivika ............................ 0720 . 0930 . 1300 . 1600 1800 2145 1400 . 2200 ƒ til Tømmervåg .......... 0730 . 0930 . 1300 . 1600 1800 2145 1400 . 2200 11 Fra Tømmervåg F.kai ............ 0655 . 0845 0950 1425 1320 . 1620g 1820 2205 1420 . 2220 20 | Leira ............................... 0705 . 0900 1000 1440 1330 . 1630 1830 2215 1430 . 2230 25 Til Sandvika F.kai ................ 0710 . 1010 . 1345 . 1640 1840 2225 1440 . 2235 ƒ til Edøy ..................... 0715 . 1045 . 1345 . 1645 1845 2230 1445 . 2235 25 Fra Sandvika F.kai ................ 0710 . 1010 . 1345 . 1640 1840 2225 1440 . 2235 29 | Gullstein .......................... 0715 . 1015 1450 1348 . 1645 1845 2230 1445 . 2240 33 | Nordheim ........................ 0720 . 1020 1500 1350 . 1650 1850 2235 1450 . 2245 33 | Vinsternes ...................... 0725 . 0820 . 1025 . 1355 . 1655 1855 2240 1455 . 2250 39 | Foldfjorden ..................... 0730 . 0830 . 1030 . 1400 . 1700 1900 2245 1500 . 2255 45 | Giset ............................... 0735 . 0835 . 1035 . 1405 . 1705 1905 2250 1505 . 2300 52 Til Aure ............................... 0745 . 0845 . 1045 . 1410 . 1710 1915 2255 1515 . 2305 52 Fra Aure ............................... 0755i 0730 . 1440 1710 1720 . 1515r 1650 1800i 2305r 60 | Vean............................... 0805i 0740 . 1450 1720 1730 . 1525r 1700 1810i 2310r 69 | Vihals ............................. | 0750 . 1500 | 1740 . 1535r 1710 | 2320r 79 | Kjørsvikbugen ................. | 0800 . 1515h | 1750h . 1545r 1725 | 2330r 0 | Singsdalsaga ................. 0825i . 1740 . 1830i . 0 | Svanem .........................
    [Show full text]
  • Cruise Destinations Smøla & Hitra Island Gems of the Atlantic Ocean
    IDEAL FOR SMALLER SHIPS AND EXPEDITION CRUISES NEW DESTINATIONS! WELCOME TO CRUISE DESTINATIONS SMØLA & HITRA ISLAND GEMS OF THE ATLANTIC OCEAN 2021-2022 1 The cruise destinations Smøla and Hitra are ideal for smaller ships and expedition cruises with guests looking Why Smøla & Hitra? for unique experiences, nature-based activities and local produce. SMØLA & HITRA • Unique experiences • Nature-based activities Smøla has had a small number of cruise ships already, – ISLAND GEMS OF THE ATLANTIC OCEAN • Local produce while Hitra on the other side is a completely new desti- nation on the cruise market. Both destinations are also reachable as shore excursions for cruise ships calling at Kristiansund. Looking for new and exciting cruise destinations? The islands of Smøla and Hitra, located between Kristiansund and Trondheim on the north western coast of Norway, are just waiting to be discovered Smøla by the cruise tourists too! Imagine a cruise ship sailing to Smøla, through the 5000 small islands in the archipelago, pass- ing old fishing villages with the sun rising on the horizon. A truly beautiful experience. Do you think your passengers would enjoy pho- tographing the majestic sea eagle, fishing in the Atlantic, hiking across the rugged landscape or kayaking in the spectacular archipelago? If yes, Smøla is a destination you should consider. Hitra Hitra, with its beautiful nature, island-rich archi- pelago and exciting culture, is a pearl that you will never forget. The island is known for first class local produce such as salmon, crab, deer and cheese. Wild and charming at the same time, offering experiences in the intersection between the gen- uine, the untouched and the modern.
    [Show full text]