Biologiske undersØkelser av noen kulturlandskap og en edellauvskog
i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane RAPPORTNr. 3 - 1995 Mlljwema uer;;. ; Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljovem
Tinghus 11/111,5840 Hermansverk Telefon 57 65 51 40 Telefax 57 65 50 55
Miljøvernavdelinga vart oppretta i 1982 som ein del av fylkesmannensin administrasjon.Fagleg og budsjettmessiger miljøvernavdelingagjennom fylkesmannen underlagt Miljøverndepartementet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statensforurensningstilsyn (SFT) har fagleg instruksjonsrett over fylkesmannen i saker som gjeld miljøvernavdelinga.
Miljøvernavdelingaer organisert i to fagseksjonar; Landøkologiskseksjon og Vassøkologiskseksjon:
Fylkesmiljøvernsjefen Stab Ingrid Bjørkum
Landøkologisk Vassøkologisk seksjon seksjon
seksjonsleiar seksjonsleiar Nils F. Yndesdal Gøsta Hagenlund
naturvern ureining friluftsliv avfall og gjenvinning viltforvaltning fiskeforvaltning arealforvaltning sur nedbør naturinngrep i vassdrag miljøovervaking av vatn og sjø miljøvern i kommunane (MiK) akvakultur
På bakgrunn av mål og retningsliner frå sentrale styresmakter,har miljøvernavdelingapeikt ut følgjande fem hovudmiljøutfordringar for perioden 1990-94:
* Økologisk ubalansei marine miljø og presspå strandområda på kysten * Presspå store samanhengandeurørte naturområde * Trugsmålmot genetisk variasjon og mangfald * Vasskvaliteti og ved tettstader * Miljøproblem og dårleg ressursutnyttingi samband med avfall/avfallshandsaming
Ei liste over tidlegare utarbeidde rapportar er attgjeve bak i heftet.
Framside. Moldreim i Stryn, 12.9.94. Utsnitt av det tortsat: velhevdedekulturlandskapet på den vestlige garden ;1642). De: var likevel lite ved besøketsorn indikerte at engere her er rike på natu'engplan:er og beitemarkssopp.Foto'. Geir 6aarder. Trykk'. Ingvald Husaba Prenteverkas 5842 Leikanger/ Trykt på miljøvennleg papir. Biologiske undersøkelser av noen kulturlandskapog en edellauvskog i Sogn og Fjordane i 1994
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljøvernavdelinga
Utførende institusjon: Kontaktperson: ISBN-nummer:
Miljøfaglig Utredning ans Geir Gaarder
Prosjektansvarlig: Finansiert av: År: Fylkesmannen i Naturforvaltningskandidat Geir Gaarder Sogn og Fjordane, 1995 miljøvernavdelinga
Referanse - norsk:
Gaarder, G. & Jordal J.B. 1995. Biologiske undersøkelser av noen kulturlandskap og en edellauvskog i Sogn og Fjordane i 1994. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga. Rapport x-1995.
Referanse - engelsk:
Referat:
14 områder i Sogn og Fjordane fylke er undersøkt med henblikk på biologiske verdier. 1 13 av områdene er sopp og karplanter knyttet til naturbeitemark og naturenger undersøkt. Dette er ved Hafslovamet, Bargarden, Ottum og Feigumfossen i Luster, Sakrisøyna og to steder ved Skor i Hyllestad, noen holmer i Askvika i Askvoll, ved Solhaug og Trædet på Svanøy i Flora og ved Moldreim og Moldreimstølen i Stryn. I det siste området - Flostranda i Stryn - er sopp og lav knyttet til gammel edellauvskog undersøkt.
Det er i prosjektet 1 vekt på å registrere indikatorarter på biologiske verdifulle områder, og arter som er truede, sårbare og/eller sjeldne. Forekomst av slike er presentert i tabeller og spesielt interessante arter er omtalt. Det er redegjort for hvilke former for hensyn og skjøtsel som anbefales ut fra registrert artsmangfold. Anvendbarhet av sopp og lav til å vurdere naturfaglige hensyn ved arealforvaltning er diskutert på grunnlag av undersøkelsene.
4 Emneord Sopp 4 subject words: Lav Indikatorarter Kulturlandskap Forord
Geir GØder fra Miljøfaglig Utredning, Tingvoll, har i samarbeid med John Bjarne Jordal, Øksendal, gjennomført biologiske undersøkelser i en del områder i Sogn og Fjordane. Formålet med undersøkelsene har vært å klarlegge hvilke naturverdier som forekommer i de utvalgte områdene, og i hvilken grad disse er avhengige av spesielle hensyn. Prosjektansvarlig har vært Geir Gaarder. Undersøkelsene er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga, og det vært har disse som har stått for utvelgelsen av områdene. Kontaktperson ved miljøvernavdelinga har vært Johannes Anonby, og han skal ha takk for hjelp til å fremskaffe bakgrunnsinformasjon om lokalitetene, kartmateriell m.m. Roald Nordnes, Korssund takkes for informasjon om skjøtsel av Sakrisøyna. Vi vil til slutt takke Even Høgholen, Løten, Leif Ryvarden, Universitetet i Oslo, Sigmund Sivertsen, Vitenskapsmuseet i Trondheim og Karl-Henrik Larsson, Universitetet i Goteborg for hjelp til bestemmelse av en del vedboende sopp. Vi håper spesielt undersøkelsene kan gi nyttige faglige bidrag til en forvaltning som kan bevare biologisk verdifulle miljøer, men også at de kan være en hjelp til å unngå unødige restriksjoner i arealbruken på steder med antatt små naturverdier. Da bevaring av det biologiske mangfoldet ofre kan kreve ekstra ressursinnsats, håper vi også at undersøkelsene gir seg utslag på de offentlige myndighetenes vilje til bl.a. å yte økonomiske tilskudd til grunneiere og andre som vil ta vare på dette mangfoldet.
Tingvoll/Øksendal,9.5.1995
Geir Gaarder John Bjarne Jordal Innhold
Forord ...... I Sammendrag ...... III -V
I Innledning ...... 1 2 Materiale og metoder ...... 2 2.1 Innsamling av materiale ...... 2 2.2 Bestemmelsesarbeid, dokumentasjon ...... 4 2.3 Biologisk verdivurdering av lokalitetene ...... 4 2.4 Forekomst av truede aner ...... 6 3 Resultaterog diskusjon ...... 7 3.1 Områdebeskrivelser ...... 7 3.1.1 Hafslovatnet i Luster ...... 7 3.1.2 Bargarden i Luster ...... 9 3.1.3 Ottum i Luster ...... 1 l 3.1.4 Feigumfossen i Luster ...... 13 3.1.5 Sakrisøyna i Hyllestad ...... 14 3.1.6 Skor i Hyllestadgnr./bnr ( . 23120)...... 17 3.1.7 Skor i Hyllestadgnr./bnr ( . 23/5) ...... 18 3.1.8 Askvikai Askvollgnr.lbnr ( . 29/3)...... 20 3.1.9 Askvikai Askvollgnr.lbnr ( . 24/12) ...... 22 3.1.10 Solhaug på Svanøy,Flora ...... 23 3.1.11 Trædet på Svanøy, Flora ...... 25 3.1.12 Moldreim i Stryn ...... 27 3.1.13 Moldreimstølen i Stryn ...... 29 3.1.14 Flostranda naturreservat i Stryn ...... 31 3.2 Kommentarer til interessante arter ...... 37 3.2.1 Karplanter ...... 37 3.2.2 Lav ...... 37 3.2.3 Sopp ...... 38 3.3 Resultatsoversikt ...... 40 3.3.1 Beitemarkssopp ...... 40 3.3.2 Vedboendesopp, ...... 40 3.3.3 Lav ...... 40 3.4 Enkelte erfaringer med undersøkelsene ...... 42 3.4.1 Bakgrunn ...... 42 3.4.2 Beitemarkssopp som grunnlag for forvaltningstiltak ...... 42 3.4.3 Avklaring av konfliktgrad med lokale interesser ...... 43 3.4.4 Vitenskaplig nytte ...... 43 4 Litteratur ...... 45 5 Bilder ...... 49 4 Litteratur
Aksdal S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga. Rapport nr. 6-1994. 1- 125. Andersson L. & Appelgvist T. 1987. Lunglav och almlav, indikatorer på verdefull lovskog. Svensk Bot. Tidskr. 81: 185-194. Andersson L., Appelgvist T., Bengtsson 0., Nitare J. & Wadstein M. 1993. Betespråglad aldre bondeskog - från naturvårdssynpunkt. Skogsstyrelsen. Rapport 1993:7. Arnolds E. 1980. De oecologie en Sociologie van Wasplaten (Hygrophorus subgenus Hygrocybe sensu lato). Natura 77: 17-44. Arnolds E. 1981. Ecology and coenology of macrofungi in grasstands and moist heathlands in Drente, the Netherlands. Vol 1. Part 1. Introduction and synecology.Bibl. mycol. Bd. 83: 1-407. Arnolds E. 1982. Ecology and coenology of macrofungi in grasstands and moist heathlands in Drente, the Netherlands. Vol 2. Part 2. Autoecology. Part 3. Taxonomy. Bibl. mycol. Bd. 90: 1-501. Arnolds E. 1990. Tribus Hygrocybeae. I: C. Bas, Th. Kuyper, M. Noordeloos & E. Vellinga (red.): Flora Agaricina Neerlandica. Vol. 2. Balkema. s. 70-115. Arvidsson L., Lindstrdm M., Muhr L.E., Ståhi B. & Wall S. 1988. Lavfloran i Naverkårrsskogen i Bohuslen. Svensk Bot. Tidsskr. 82: 167-192. Bendiksen E., Brandrud TE., Høiland K. & Jordal J.B. u.a. Truete og sårbare sopparter i Norge. En kommentert rødliste (arbeidstittel). NINA-utredning. Bernes C. (red.) 1994. Biologisk mangfald i Sverige. En landstudie. Naturvårdsverket. Monitor 14. Bratt L. & Ljung T. 1993. Dalarnes angar och betesmarker. Lansstyrelsen i Dalarne, miljovårdsenheten. 357 s. Bredesen B., Røsok Ø., Aanderaa R., Gaarder G., Økland R. & Haugan R. 1994. Vurdering av indikatorarter for kontinuitet, granskog i Øst-Norge. NOA- rapport 1994-1. 123 s. Bredesen B., Gaarder G. & Haugan R. 1993. Siste sjanse. Om indikatorarter for skoglig kontinuitet i barskog, Øst-Norge. NOA-rapport 1993-1. 79 s. Databanken for hotade arter och Naturvårdsverket 1991. Hotade vaxter i Sverige 1990. Kårlvaxter, mossor, lavar och svampar - forteckning och lansvis forekomst. Lund. DN 1992. Truete arter i Norge. DN-rapport 1992-6. 89 s. Eckblad F-E. 1981. Soppgeografi. Universitetsforlaget. 168 s. Ekstara U. & Forshed N. 1992. Om hevden upphor. Karlvaxter som indikatorarter i tings- och hagmarker. Naturvårdsverket. Solna, Sverige. 1-135. Evensen A. 1977. Sakrisøy i Hyllestad, Sogn og Fjordane. Botanisk synfaring 16.-17. august 1977. Notat. 6 s. Foucard T. 1990. Svensk skorplavsflora. Interpublishing. Fremstad E. & Elven R. (red.) 1987. Enheter for vegetasjonskartlegging i Norge. Økoforsk utredning 1987:1.
-45- Gaarder G. 1993. Natur i Tingvoll. Tingvoll kommune. Rapport. 65 s. Godø G. 1977. Sakrisøy i Hyllestad. Sogn og Fjordane. Synfaring den 16: 17. aug. 1977. Notat. 7 s. Godø G. 1980. Våtmark i Sogn og Fjordane. Sakrisøy i Hyllestad. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Rapport. 13 s. Hallingback T. 1994. Ekologisk katalog over storsvampar. Databanken for hotade atter. Naturvårdsverket. Rapport nr. 4313. 1-213. Hansen L. & Knudsen H. (ed.) 1992. Nordic Macromycetes Vol. 2. Polyporales, Boletales, Agaricales, Russulales. Nordsvamp, København. 1-474. Holien H. & Hilmo O. 1991. Contribution to the lichen flora of Norway. Primarily from the central and northern conties. Gunneria 65: 1-38. Holien H., Jørgensen P.M., Timdal E. & Tønsberg T. 1994. Norske lavnavn - supplement. Blystia 52: 25-28. Høiland K. 1990. Bruk av truethetskategorier - til glede eller fortvilelse? Blyttia 48: 103- 109. Ingelog T., Thor G. & Gustafsson L. (red.) 1987. Floravård i skogsbruket - Arrdel. Skogsstyrelsen, Jonkoping. Iversen et. al 1994. Verdifulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap! Del 4 Sluttrapport fra det sentrale utvalget. 1-117. Jordal J.B. 1993. Soppfloraen i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga. Rapport 2-1993. 1-189. Jordal J.B. & Gaarder G. 1993. Soppfloraen i en del naturbeitemarker og naturenger i Møre og Romsdal og Trøndelag. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga. Rapport 9-1993. 1-76. Jordal J.B. & Gaarder G. 1995a. Beitemarkssopp i seterlandskapet i Budalen, Midtre Gauldal, i 1994. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1-95. 1-31. Jordal J.B. & Gaarder G. 1995b. Biologisk mangfold på økologisk drevne bruk. Beitemarkssopp og planter. NORSØK. 1-44. Jordal J.B. & Gaarder G. 1995c. Sopp i kulturlandskapet. Generelle betraktninger og undersøkelser i noen forskningsfelter i Sogn. SFdh-skrifter. Jordal J.B. & Gaarder G. 1995d. Biologisk mangfold i Molde. Delt Flora og fauna. Molde kommune. Rapport. 101 s. Jordal J.B. & Gaarder G. in prep. Biologisk mangfold i en del naturbeitemarker og naturenger i Møre og Romsdal. Beitemarkssopp og planter. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga. Rapport. (arbeidstittel). Jordal J.B. & Sivertsen S. 1992. Soppfloraen i noen ugjødsla beitemarker i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport nr. 11-1992. 1- 65. Julich W. 1984. Die Nichtbldtterpilze, Gallertpilze und Bauchpilze. I: H. Gams: Kleine Kryptogamenflora IIb: 1. Gustav Fischer Verlag. 1-626. Karstrom M. 1992. Steget fore - en presentation. Svensk Bot. Tidskr. 86: 103-114. Kielland-Lund J. 1992. Del 2. Håndbok for feltregistrering - viktige vegetasjonstyper i kulturlandskapet, Øst-Norge. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Krog H., Østhagen H. & Tønsberg T. 1994. Lavflora. Norske busk- og bladlav. Universitetsforlaget. 2 utgave. Sammendrag
Bakgrunn ogformål. Miljøfaglig Utredning har høsten 1994 på oppdrag av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga, utført biologiske undersøkelser i 14 områder i Sogn og Fjordane. I 13 av områdene er verdier knyttet til naturenger og naturbeitemarker i kulturlandskapet undersøkt, og i det siste området er artsmangfoldet knyttet gammel til , lite påvirket edellauvskog undersøkt. De undersøkte områdene ligger delvis i foreslåtte eller etablerte naturreservat, og er delvis lokaliteter som ligger i nær tilknytting til verneområder. Formålet med prosjektet har vært å klarlegge hvilke naturverdier som forekommer i de utvalgte områdene, og i hvilken grad disse er avhengig av spesielle hensyn. Resultatene av arbeidet er presentert med redegjørelse for materiale og metoder, oversikt over registrert artsmangfold, forslag til skjøtsel/hensyn og en diskusjon av erfaringene med prosjektet.
Materiale og metoder. Feltarbeidet ble gjennomført i to perioder, en i midten av september og en i midten av november. Vi har fulgt en tradisjonell, men ikke vitenskapelig basert registreringsmetode, der formålet har vært å skaffe en rask, men tilstrekkelig oversikt over områdenes naturverdi ved hjelp av indikatorarter. Belegg av interessante arter er innsamlet og vil være offentlig tilgjengelig. Naturengene og naturbeitemarkene er verdsatt ut fra registrerte arter etter en metode basert på de enkelte artenes indikatorverdi for biologisk verdifullt kulturlandskap. Deres grad av truethet i Norge og enkelte naboland er også oppgitt.
Resultater. For hvert område er resultatene av feltarbeidet oppgitt med lokalisering, undersøkelsestidspunkt, inventør, områdebeskrivelse, tabell over registrerte arter, diskusjon av funn med verdivurdering og forslag til hensynlskjøtsel. På Tubba og ved Kalbakkamyri på vestsida av Hafslovatnet i Luster ble to enger undersøkt. Tubba er i god hevd og har lokal naturverdi ut fra forekomsten av beitemarkssopp. Fortsatt husdyrbeite, men ingen tilførsel av gjødsel ut over dette anbefales. Enga ved Kalbakkamyri gror igjen og er tilplantet med gran. Naturverdiene virker nå små, og de antas å bli ytterligere forringet hvis ikke grana fjernes. Ved Bargarden i Luster ble ei lita natureng nær kraftlinjetraseen undersøkt. Enga er artsrik og har lokal naturverdi, bl.a. med forekomst av den sårbare arten rødnende lutvokssopp. Slått og rydding av lauvkratt anbefales. I tillegg ble sauesopp, en regionalt sjelden art, funnet i kalkfuruskogen. På Ottum i Luster er noen enger sørvest for gardstunet undersøkt. To engpartier har en viss naturverdi, og på den vestligste av disse ble det funnet flere sjeldne og til dels truede atter, bl.a. vill-lin, flerårsknavel og melrødskivesopp. Begge steder anbefales årlig slått og helst ingen gjødsling hvis naturverdiene skal bevares. Ved Feigumfossen i Luster er engsamfunnene under fossen undersøkt. Det ble ikke funnet spesielle arter på fosseengene, men noen små, åpne naturbeiter i gråorskogen nedenfor har lokal naturverdi, og disse anbefaler vi fortsatt holdes åpne bl.a. ved fortsatt husdyrbeite. På Sakrisøyna i Hyllestad holdes grasmarkene på øya nå i god hevd av sau som går ute hele året, etter at de var i ferd med å gro igjen på slutten av 1980-tallet. Det ble funnet en rekke arter beitemarkssopp her, deriblant flere truede arter med den direkte truede vranglodnetunge som mest interessante art. Totalt sett kan beitemarkene ha nasjonal naturverdi. Vi anbefaler at skjøtselen med sau fortsetter på øya, og at det gjerne blir en ytterligere liten økning i antallet dyr. På Skor i Hyllestad ble ei eng tilhørende grn./bnr. 23120 og 22/2 undersøkt, samt en einerbakke/skog tilhørende gnr./bnr. 2315. Det ble ikke registrert spesielt interessante eller krevende arter blant prioriterte artsgrupper på noen av lokalitetene, og vi anbefaler at andre hensyn bør være utslagsgivende for framtidig forvaltning av disse arealene. I Askvika i Askvoll ble en holme tilhørende gnr./bnr. 29/4 undersøkt. Holmen beites av sau og var i ganske god hevd, selv om det er noe gjenvoksing. Antallet beitemarkssopp var usedvanlig høgt sett i forhold til arealet, og lokaliteten har regional naturverdi. Flere sjeldne og truede arter ble funnet, deriblant rødnende lutvokssopp og fiolett greinkøllesopp. Vi anbefaler at eksisterende hevd fortsetter og at det i tillegg foretas rydding av kratt, spesielt einer. I Askvika ble også holmer tilhørende gnr./bnr. 24/12 undersøkt. Det ble ikke registrert spesielt interessante eller krevende arter blant prioriterte artsgrupper på disse holmene, og vi anbefaler at andre hensyn bør være utslagsgivende for framtidig forvaltning av arealene. På Solhaug, Svanøy i Flora ble et par enger på Hellingstad og Stryvollen undersøkt. Engene på Hellingstad så ut til å ha små naturverdier, og vi har ikke spesielle forslag til skjøtsel her. Engene på Stryvollen, spesielt den vestre, inneholder flere interessante arter, deriblant den sårbare arten gulbrun narrevokssopp, og området har kanskje regional naturverdi. Vi anbefaler at området fortsatt slås/beites, men at spesielt den vestre enga ikke tilføres gjødsel og at det her foretas forsiktig rydding av lauvskog i kantene og hvis mulig fjerning av einstape. På Trædet, Svanøy i Flora ble engene rundt garden undersøkt. Det ble funnet enkelte interessante arter, men området ser bare ut til å ha lokal naturverdi. Vi har ikke generelle forslag til endringer av dagens skjøtsel, som virker god. Det vil være positivt hvis det utvises forsiktighet ved bruk av gjødsel på enkelte artsrike engpartier. På Moldreim i Stryn ble en del av engene i grenda undersøkt. Det fleste ser ut til å ha små naturverdier, men i det minste enkelte små partier inneholder sjeldne og til dels truede beitemarkssopp. Her vil fortsatt beite, gjenopptakelse av slått enkelte år og ingen gjødsling være positivt for det biologiske mangfoldet. På Moldreimstølen i Stryn ble spesielt setervollen undersøkt. Den har noe svakt beitetrykk, men inneholder en del arter knyttet til naturbeitemark og har lokal naturverdi. Vi anbefaler her fortsatt husdyrbeite, helst økt beitetrykk og/eller slått enkelte år, samt forsiktig rydding av treoppslag i kantene. Husdyrbeitet i skogsområdene rundt har i mindre grad blitt vurdert, men vi antar fortsatt beite snarere er positivt enn negativt fornaturverdiene. I Flostranda i Stryn ble artsmangfoldet av lav og vedboende sopp som kan være knyttet til lite påvirket, gammel skog registrert. Det ble funnet flere arter innen begge grupper som kan være knyttet til slik skog, spesielt nedenfor Kvitefjellet. Enkelte arter er avhengig av grove, levende almetrær og foretrekker trolig en ganske åpen skog med styvede trær. Vi har ut fra dette kommet med enkelte retningslinjer for skjøtsel og hensyn til de registrerte naturverdiene. Flere av de registrerte artene i Flostranda er truet i Norge og/eller andre steder i Eruopa. I tillegg har funn av flere arter resultert i nye nordgrenser for utbredelsen i Norge, nye arter for Sogn og Fjordane, og en art - gelesoppen Tremellapolyporina - er funnet som ny for Norge.
Samlet vurdering av prosjektet. Det ble i alt gjort 101 funn av 36 arter beitemarkssopp. Av disse er 12 arter oppført som truet i Norge; 1 som direkte truet, 3 som sårbare og 8 som hensynskrevende. Av vedboende sopp er 7 arter regnet for truet i Norge. Blant lavene er bare en art regnet for truet i Norge. Generelt ble det for alle disse tre artsgruppene gjort flere interessante funn som har resultert i ny kunnskap, spesielt om deres utbredelse. Det er til slutt foretatt en oppsummerende diskusjon av prosjektet, der bruk av beitemarkssopp som grunnlag for forvaltningstiltak er vurdert, om undersøkelsene har gitt noen avklaring av konflikter med lokale interesser, og prosjektets vitenskaplige verdi. Etter vår vurdering har prosjektet vært positivt på alle disse tre punktene, og vi meiner å kunne dokumentere dette ved flere eksempler. 1 Innledning
Disse undersøkelsene har blitt igangsatt med bakgrunn i at Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga ønsket å E$bedre kunnskap om biologiske verdier og hvilke hensyn disse krever i en del lokaliteter i fylket. I alt 14 områder har blitt besøkt. Dette er delvis foreslåtte eller etablerte naturreservat, og delvis lokaliteter som ligger i nær tilknytting til verneområder. Fra de fleste områdene foreligger mer eller mindre grundige biologiske undersøkelser på forhånd. Våre undersøkelser er hverken ment å være noen kontroll eller oppdatering av disse tidligere undersøkelsene, men er målrettet mot enkelte sider ved det biologiske mangfoldet som ikke har vært undersøkt tidligere, og som samtidig gir viktig informasjon om hvilke hensyn som er ønskelige for å ta vare på naturverdiene. Vi har på de fleste lokalitetene lett etter lite gjødselpåvirket eng- og beitemark med lang kontinuitet i slått og/eller beiting, såkalte naturenger og naturbeitemarker. Naturenger og naturbeitemarker er noen av våre mest artsrike naturtyper, samtidig som de er svært truet. I Sverige har slåtteengene blitt redusert med 99,8% i løpet av hundre år (Bernes 1994), og selv om tilsvarende statistikk mangler for Norge er det grunn til å anta at tilbakegangen har vært minst samme omfang her. Tilbakegangen har ikke vært like stor for naturbeitemarkene, men også for disse er reduksjonen sterk. En artsgruppe som er sterkt knyttet til naturtypene er beitemarkssopp (Jordal & Gaarder 1993). Disse er derfor meget gode indikatorer på biologisk verdifulle kulturlandskap, samtidig som mange er truet. Rundt 80 arter står oppført på den norske røde lista for sopp (Bendiksen et al. in prep.). For mange av områdene er i tillegg karplantefloraen undersøkt, men da mindre grundig og vanligvis er bare et begrenset antall arter notert - i første rekke indikatorarter på magre og/eller artsrike engsamfunn. I et edellauvskogsområde (Flostranda i Stryn) er det derimot lett etter arter knyttet til gammel, lite påvirket naturskog. Det meste av Norges artsmangfold finnes i skogen, og spesielt edellauvskogene er svært artsrike. Det er i Flostranda lett etter arter innen gruppene busk- og bladlav, knappenålslav og kjuker, fordi dette er artsgrupper som kan inneholde mange gode indikatortarter på lite påvirket naturskog (Hallingback 1994, Ingelog et al. 1987, Rose 1992, Tibell 1992). 2 Metode
2.1 Innsamling av materiale
Områdene som ble undersøkt var valgt ut av Fylkesmannens miljøvernavdeling. I alt har vi delt dem inn i 14 områder, men flere av disse ligger nær hverandre. En oversikt over områdene med geografisk lokalisering er gitt i figur I og tabell I. Feltarbeidet ble gjennomført i to perioder; 6.9-13.9 og 13.11-16.11.1994. I førstnevnte periode ble de 13 områdene der det var aktuelt å inventere beitemarkssopp besøkt, og i siste periode ble det lett etter lav og vedboende sopp i Flostranda. Tidspunktene ble både valgt ut fra praktisk tilpassing med annet feltarbeid, men var samtidig godt egnede tidspunkt ut fra målsettingene med registreringene. Beitemarkssopp fruktifiserer hovedsaklig fra slutten av juli til frosten kommer i september-november, med normalt størst artsantall og mengder i september/tidlig i oktober. Selv om lav og vedboende sopp kan registreres året rundt, så er det normalt mulig å registrere flest arter av vedboende sopp på høsten, og kombinasjonen snøfri mark og lite feltvegetasjon letter da registreringene vesentlig. Selve registreringene og innsamlingen av arter har ikke skjedd etter noen vitenskaplig metode, men følger vanligvis et ganske fast mønster. På naturengene og -beitemarkene har målsettingen vært å få en rask, men god oversikt over artsmangfoldet, der hoveddelen av arbeidet har bestått i å leite etter og samle inn beitemarkssopp, mens karplanter har blitt fortløpende notert underveis. Arbeidsinnsatsen i felt har normalt variert fra 1/2 til 3 timer, avhengig av områdets størrelse og artsrikdom. I edellauvskogen i Flostranda har arbeidet vært noe mer systematisk, da det var ei viktig målsetting å få fram eventuelle forskjeller i artsmangfoldet mellom ulike deler av området. For lav ble gamle trær (spesielt av lind og alm) systematisk undersøkt med henblikk på forekomst av knappenålslav og
Tabell I. Oversikt over undersøkte lokaliteter, med nummer, kommune, stedsnavn (eventuelt også med gards- og bruksnummer bak), kartblad, koordinater til sentra punkt etter ( ED-systemet) og grov angivelse av undersøkt naturtype. Nummer og navn er de samme som er brukt i figur I ogfor øvrig i teksta.
Nr. Kommune Sted Kartblad UTM-koord. I Naturtype
1 Luster Hafslovatnet, 137/8 1417-4 MN 000 983 Naturbeite 2 Luster Bargarden 1417-1 MP 191 138 Natureng 3 Luster Ottum 1417-1 MP 197 140 Natureng 4 Luster Feigumfossen 1417-1 MP 165 064 Naturbeite, fosseeng 5 Hyllestad Sakrisøyna 1117-3 KN 840 950 Naturbeite, lynghei 6 Hyllestad Skor, 23/20 1117-2 LN 045 943 Naturbeite 7 Hyllestad Skor, 23/5 1117-2 LN 038 934 Einerbakke,skog 8 Askvoll Askvika,29/4 1117-1 KP 915 072 Naturbeite 9 Askvoll Askvika,24/12 1117-1 KP 916 074 Naturbeite 10 Flora Svanøy, Solhaug 1117-1 KP 928 244 Natureng 11 Flora Svanøy, Trædet 1117-1 KP 913 227 Naturbeite, natureng 12 Stryn Moldreim 1318-4 LP 603 586 Natureng, naturbeite 13 Stryn Moldreimstølen 1318-4 LP 593 581 Naturbeite 14 Stryn Flostranda 1318-1, 1418-4 LP 93-95 70-72 Edellauvskog SELJE
Fylkesoversikt som viser undersøkte u Figur 1. ' Møre og Ro m s d a I `„ kulturlandskap (1-13) og edellauvskog /-.fl (14) i Sogn og Fjordane i 1994. Numrene _,' •--f H0RNINDAL\\ --Tt-, EID tilsvarer de som er brukt i kapittelinndelingen.
f BREMANGER `_u `I ,/- __ i STRYN -j, vA _ . ^ 13 å0 ` j GLOPPEN O / /O i cD C:7 FLORA
NAUST0A,L.--<- '. 1 y-' f ,- -^ ^--r -i JVLSTER / t r' ,( t / LU5TER 1 - , -- --. i i Føn:E
FJALER GAULAR j i _ Y _-l- BALE TR _i--/
i LEINANG R <.ROAL 1 HØYA GER I / 1 I / -•
. \ . VI K •' \ , - : I - Hordaland \,` -nt,' I; - 1tRDAL
a
0 10 20 30 40 km AURLAND i' bi M 1:1000 000 STATENSKARTVERK SOGNOG FJORDANE interessante skorpelav, mens busk- og bladlav spesielt tilhørende lungenever-samfunnet fortløpende har blitt notert. For vedboende sopp har arbeidet vært konsentrert om atter på edellauvtrær, spesielt lind og alm, og observerte arter på disse treslagene har systematisk blitt notert og /eller innsamlet. I tillegg har gamle læger av osp blitt undersøkt relativt grundig, da dette er et substrat som er kjent for å kunne inneholde et stort mangfold av interessante arter. Totalt ble det lagt ned ca 20 timer i felt i Flostranda.
2.2 Bestemmelsesarbeid, dokumentasjon
Bestemmelsesarbeideter utført ved hjelp av stereolupe, stereomikroskop og bestemmelseslitteratur. For rødskivesopp (Entoloma) har vi brukt Noordeloos (1992, 1994). For jordtunger (Geoglossum, Trichoglossum) har vi brukt Olsen (1986). For fingersopp (Clavaria, Clavulinopsis) har vi brukt Julich (1984) og Sveum (1983). For øvrige beitemarkssopp, bl.a. vokssopp, har vi brukt Hansen & Knudsen (1992), Ryman & Holmåsen (1984) og Arnolds (1990). For kjuker er Ryvarden & Gilbertson (1993, 1994) brukt, mens det for andre vedboende sopp er brukt forskjellig litteratur, bl.a. Ryman & Holmåsen (1984) og Torkelsen & Eckblad (1977). Alle beitemarkssopp og lav et artsbestemt av oss. Det samme gjelder en del vedboende sopp, men en rekke av disse er bestemt eller kontrollert av Even Høgholen, Løten, Leif Ryvarden, Univ. i Oslo, Sigmund Sivertsen, Vit.museet i Trondheim og Karl-Henrik Larsson, Univ. i Gateborg. Dette gjelder bl.a. sjeldne og dels truede arter som Antrodia pulvianescens, Ceriporiopsis aneirina, Skeletocutisniveg, Spongipellisspumeus og Tremella polyporina. For lav er Krog m.fl. (1994) brukt ved bestemmelse av busk- og bladlav. For skorpelav, deriblant knappenålslav, er Foucard (1990) og Tibell 1978) ( brukt. Virenskaplige navn følger de publikasjonene vi har brukt i bestemmelsesarbeidet. Norske navn følger for sopp "Norske soppnavn 1985" med senere tillegg. For busk- og bladlav følges Krog et al. (1994), og Holien et. al (1994) for knappenålslav. Interessante funn av beitemarkssopper oppbevart i privat herbarium (tilh. J.B. Jordal), men vil på sikt bli overlatt til et offentlig herbarium. Interessante funn av vedboende sopp er levert til Leif Ryvardenved Universitetet i Oslo for innlemmelse i herbariettil Botanisk museum i Oslo.
2.3 Biologisk verdivurdering av lokalitetene
Beitemarkssopp er spesialiserte organismer som er sterkt knyttet til tradisjonelt hevdet kulturlandskap, og de er derfor truet av endringene som har skjedd og skjer i kulturlandskapet (Arnolds 1981: 251, Nitare 1988, Nitare & Sunhede 1993, Vesterholt & Knudsen 1990: 35-36). Soppartene er derfor mer eller mindre gode indikatorarter på biologisk verdifullt kulturlandskap, og er på den måten nyttige ved registrering og klassifisering av dette (Arnolds 1981, Hållingbåck 1994, Nitare 1988, Rald 1985). I Møre og Romsdal har man for første gang i Norge prøvd å klassifisere kulturlandskap biologisk ut fra kunnskap om både vegetasjon og soppflora (Aksdal 1994, Iversen et al. 1994). Undersøkelser av soppfloraen er ofte et nødvendig supplement til karplanter, bl.a. fordi de utgjør et stort antall arter (Jordal & Gaarder 1995c: minst 140 arter i Norge) og fordi lokaliteter kan ha et stort mangfold av beitemarkssopp, men få spesielle karplanter (Nitare 1988, Bratt & Ljung 1993). Vi har tidligere begynt å utvikle et klassifiseringssystem basert på soppfloraen (Jordal & Sivertsen 1992, Jordal & Gaarder 1993). Vårt system bygger på forslag til klassifiseringssystemer for Sverige (Nitare 1988) og for Danmark (Rald 1985). Arters indikatorverdi er drøftet av Arnolds (1980, 1982), Vesterholt & Knudsen (1990: 35-37), Nitare & Sunhede (1993), Hallingback (1994) og Sivertsen et al. (1994). Med undersøkelsene i 1994 har vi samlet erfaring fra rundt 200 lokaliteter i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Metoden bygger i korthet på å gi artene 0, 1, 2, 4 eller 8 poeng, alt etter hvor stor indikatorverdi de antas å ha. Kriterier for poengsettingen er deres tilknytting til naturenger og naturbeitemarker, sårbarhet for gjødsling, krav til lang kontinuitet og grad av sjeldenhet og truethet. Verdsetting av en lokalitet gjøres så ved å summere artspoeng for alle arter som er funnet der. Jo flere arter, og jo flere spesialiserte eller sjeldne arter, jo mer biologisk verdifull antas lokaliteten å være. Jo høgere antall artspoeng en lokalitet har, jo større sannsynlighet er det for at lokaliteten har hatt langvarig, kontinuerlig og god hevd. Med grunnlag i erfaringene fra Møre og Romsdal har vi satt foreløpige krav til nasjonal verdi basert på ett besøk til minst 30-35 poeng, og ved flere besøk til minst 50- 60 poeng. Tilsvarende er kravene til regional verdi henholdsvis minst 15 poeng og minst 25-30 poeng. For mer detaljert gjennomgang og begrunnelse for metoden vises det til Jordal & Gaarder (1993) og Jordal & Gaarder (in prep.). Vi har i rapporten basert oss på denne metoden, og benyttet poengverdiene i sistnevnte rapport. I Norge er ikke tilsvarende system utviklet for indikatorarter karplanter. blant Det finnes likevel flere kilder som nevner opp utvalg av karplanter knyttet til engsamfunn generelt, eller gamle, mer eller mindre ugjødslede engsamfunn spesielt, men da uten å dele opp artene ytterligere etter indikatorverdi (eks. Fremstad & Elven 1987, Kielland- Lund 1992, Losvik 1993, Olsson et al. 1995). I Sverige finnes det derimot enkelte kilder som også vurderer graden av indikatorverdi. Den mest grundige behandlingen er utført av Ekstam & Forshed (1992) med gradering av et stort antall karplanter etter ulike økologiske parametre, deriblant nitrogentilgang og skjøtsel. Bratt & Ljung (1993) har foretatt en oppdeling som ligger nærmere vår metode for beitemarkssopp, med en inndeling fra -3 via 0 til +3 poeng for artene etter i hvor stor grad de indikerer verdifulle enger (negativ poengverdi betyr da at arten indikerer påvirkninger som har redusert voksestedets biologiske verdi). I våre tabeller har vi valgt å angi hvilke aner som etter Ekstam & Forshed er knyttet til områder i relativt god hevd (deres kategorier «A» og «B») og de som ikke er knyttet til nitrogenrike marker (deres kategorier «1» og «x»). I tillegg har vi angitt hvilke arter som etter Jordal & Gaarder (in prep.) er typiske for lite gjødselpåvirkede enger og beitemarker i Møre og Romsdal. For edellauvskog finnes ikke noe tilsvarende verdsettingssystem som er tilpasset Vestlandet. På Østlandet (Bredesen m.fl. 1993, 1994) og i Sverige (Karstrom 1992, Olsson 1993) er det utviklet metoder for vurdering av lav og sopp som indikatorer på gammel, lite påvirket barskog, men disse kan ikke overføres til Vestlandske forhold med andre treslag og et annet klima. Rose (1976, 1985, 1987, 1992) har foretatt flere undersøkelser av lavarters tilknytning til gamle edellauvskoger i Europa, spesielt i England. Det omfattende datagrunnlaget, den store geografiske spredningen og fokuseringen på edellauvskog, tilsier at disse resultatene i det minste til en viss grad kan anvendes på Vestlandet. For sopp behandler Hallingbåck (1994) 3200 storsopper som er kjent i Sverige, også vedboende arter knyttet til edellauvskog. Disse artenes indikatorverdi på områder med høg naturverdi og/eller lang skogkontinuitet på Vestlandet er lite kjent, slik at inntil det er foretatt flere undersøkelser i landsdelen bør de benyttes med forsiktighet. En samlet verdivurdering av lokaliteter på samme måte som for beitemarker, er av disse årsakene ennå ikke mulig. Til det er kunnskapen om artsmangfoldet i Vestlandets skoger for dårlig, og det er gjort for få undersøkelser av arters indikatorverdi. Undersøkelsene i Flostranda er derfor med på å gi et verdifullt datagrunnlag for å belyse slike problemstillinger.
2.4 Forekomst av truede arter
Med en truet art menes en art som er i tilbakegang, sjelden og/eller sårbar for menneskelige aktiviteter. Arter deles gjerne inn i ulike kategorier etter grad av truethet, med utryddet som alvorligste kategori. Deretter følger direkte truet, sårbar, sjelden og til slutt hensynskrevende. I tillegg brukes av og til kategoriene usikker og utilstrekkelig kjent. Betegnelsene har internasjonalt fastsatte definisjoner, men tolkingen av disse varierer noe. For nærmere utdyping og problematisering omkring kategoriene henvises det til Høiland (1990). Det har etter hvert blitt utarbeidet offentlige lister for mange artsgrupper i de fleste land, til dels er det også laget lister etter andre geografiske inndelinger (globale lister, lister for bestemte verdensdeler, og lokale for fylker og kommuner). I Norge ble det første forsøket på ei dekkende liste utarbeidet i 1992 (DN 1992). For sopp er denne seinere blitt revidert (Bendiksen et al. in prep.). Vi har i tillegg ansett svenske (Databanken for hotade arter och Naturvårdsverket 1990) og danske lister (Vesterholt & Knudsen 1990) som såpass relevante at også status for registrerte sopparter i disse landene er angitt. For lav er derimot artenes trusselsgrad ansett som så forskjellig i forhold til våre naboland, at dette ikke er oppgitt. Vi har derimot ført opp om Norge anses å ha et skandinavisk og/eller europeisk forvaltningsansvar for å bevare artene, etter Tønsberg et al. (in prep). Forekomsten av slike truede arter (rødlistede artet) er tillagt vekt ved registreringene, både fordi artene har verdi i seg selv ved bevaring av artsmangfoldet, men også fordi de gjerne indikerer en naturtype eller naturtilstand som er truet og ofte har mange andre sjeldne og truede arter. 3 Resultater
3.1 Områdebeskrivelser
Resultatene er presentert adskilt for hver enkelt lokalitet. Lokalitetene er angitt med sted, undersøkelsestidspunkt, inventør, områdebeskrivelse, en diskusjon av funn med verdivurdering, tabell over registrerte arter innen aktuelle grupper og til slutt forslag til hensyn/skjøtsel.
3.1.1 HafslovatnetLusteri Undersøkt: 6.9.1994 av GGa og JBJ
Områdebeskrivelse: Det undersøkte området består av to nærliggende enger ved vestenden av Hafslovatnet og ligger begge ifølge økonomisk kart på eiendommen til gnr./bnr. 137/8. Ut fra kartet kalles den vestligste Tubba, mens den østligste ligger like vest for Kalbakkamyri. Ei smal sone av fastmarka inntil Hafslovatnet er inkludert i Hafslovatnet fuglefredingsområde. Enga på y4ubba ga ved vårt besøkt preg av å ha ganske god hevd med beitedyr. Den hadde et noe nitrofilt preg, særlig i de øvre og midtre delene, mens det var svakere ned mot strandkanten. Enga vest for Kalbakkamyri var derimot i tydelig gjengroing med sølvbunke, starr og litt lauvkratt i kantene. Den har også nylig blitt plantet til med gran. Beitetrykket er enten svakt eller omtrent fraværende.
137/6
Ko/bokkomyri
Figur 2. Utsnitt av økonomisk kartblad AX 077-1 med avgrensning av de to undersøkte delområdene. Tabell 2. Artsliste for en del karplanter funnet på Tubba, tilhørende gnr./bnr. 137/8 på vestsida av Hafslovatnet, Luster 69.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. En «xr i første kolonne angir at arten regnessom en naturengart følsom forgiødsldng oggiengroing avJordal 6- Gaarder (in prep.). En «K» i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogenfattige enger i god hevd av Ekstam 6' Forshed (1992).
Norsk navn Indikatorverdi Norsk navn Indlkatorverdl Norsk navn Indlkatorverdi
Engsyre Jonsokkoll x K Myrfiol Finnskjegg x K Kornstarr x K Ryllik Gulaks x K Kvitkløver Sølvbunke Harestarr Legeveronika x K Tepperot x K
Tabell3 . Artsliste for beitentarkssoppfunnet på vestsiden av Hafslavatnet i Luster 6.9.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge etter latinsk navn. Artspoeng viser indikatorverdi for biologisk verdifull beitemark etter Jordal d- Gaarder (in prep.). Rød liste angir truethetsstatus i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der ]=akutt truet, 2=sårbar, 3=sjelden og 4_hensynskrevende.
Norsk navn Latinsk navn Arts- Rød liste Kommentarer poeng N S D
Beitemarkssopp Snekvitvokssopp Camarophyllus virginous i Tubba Blektuppet smAkøllesopp CIavulinopsis luteoalba i Tubba Rødgul smAkøllesopp C. pulchra 2 Tubba - Entoloma poliopus 2 2 Tubba Entoloma sp. i Ved Kalbakkamyri Beite-rødskivesopp E. sericeum i Tubba Vanlig jordtunge Goeglossum starbaeckii 2 Tubba og ved Kalbakkamyri Kjeglevokssopp Hygrocybe tomta i Ved Kalbakkamyri Brunfnokkel vokssopp H. helobia i Tubba Elfenbenshette Mycena flavoalba i Tubba
Andre noterte sopparter Stjernesporet rødskivesopp Entoloma conferendum Ved Kalbakkamyri Lutvranghette Hemimycena delectabilis Tubba Vanlig lakssopp Lattana laccata Tubba Stripehette Mycena filopes Tubba Slank flekkskivesopp Panaeolus acuminatus Tubba - P. foenisecii Tu bba Grasfleinsopp Psilocybe inquilina Tu bba Spiss fleinsopp P. semilanceata Tubba og ved Kalbakkamyri Fiolett nålehatt Rickenelle swartzii Tubba og ved Kalbakkamyri
Kommentarer til funn: Det ble ikke funnet noen spesielt interessante kulturbetingete karplanter på de to engene, men flere av de registrerte artene på Tubba er likevel typiske for gamle naturenger og enkelte er trolig sjeldne eller mangler i sterkt gjødslede naturenger, som jonsokkoll, finnskjegg og kornstarr. Av sopp ble det totalt funnet 10 arter beitemarkssopp med en samlet sum på 12 artspoeng. 8 aner med samlet 1 I poeng ble funnet på Tubba, mens Kalbakkamyri hadde 3 arter med samlet 4 poeng. Dette tilsier at Tubba har minst lokal verdi som voksested for beitemarkssopp, mens Kalbakkamyri med dagens tilstand har liten verdi. Ingen av de registrerte soppartene er regnet for truet i Norge, men vanlig jordtunge og rødgul småkøllesopp er begge uvanlige arter. Ved Kalbakkmyri ble det i tillegg funnet en rødskivesopp som vi ikke kunne artsbestemme.
Forslag til skjøtsel. På Tubba virker dagens hevd god og tilstrekkelig. Hvis forekomsten av beitemarkssopp skal vektlegges ved forvaltningen av naturreservatet, bør det sikres at det fortsatt er husdyrbeite på området (f eks. gjennom avtale med grunneier), men at det som ligger innenfor reservatet ikke gjødsles. Siden Hafslovatnet er vernet spesielt ut fra forekomst av våtmarksfugl, er det naturlig å vektlegge den avhengigheten mange av disse har for åpne områder, og gjerne også lågvokste enger helt ned i vannkanten. Dette vil i så fall også være viktige argument for fortsatt husdyrbeite på Tubba, samt gjenopptagelse av dette i strandområdene sørøstover mot Kalbakkamyri. Granplantingen i strandlinja vil uansett være klart uheldig for våtmarksfuglene, og det vil i så måte være postivt om disse fjernes.
3.1.2 Bargarden i Luster Undersøkt: 6.9.1994 av GGa og JBJ
Områdebesknvelse.• Rett ovenfor Kvålsviki ble ei lita natureng som ligger inntil kraftlinjetraseen undersøkt. Etter kartet skal den ligge i kanten inntil det foreslåtte Bargarden naturreservat. Denne enga er i likhet med mye av landskapet rundt preget av gjengroingen og manglende skjøtsel en del år, men er trolig så mager og ligger så tørrlendt at gjengroingen går relativt langsomt. Delvis skjer det en utarming av artsmangfoldet ved at strø hoper seg opp og bare høgvokste, flerårige urter og gras overlever, og delvis ved oppslag av skog og kratt fra kantene.
Figur3. Utsnitt av økonomisk kartblad BF 081-3 med grov avgrensning av den artsrike kalktørrenga. Kommentarer til funn: På tross av gjengroingen har enga fortsatt en del både av karplanter og sopp knyttet til naturenger. Karplantefloraen viser tydelig at området kan betraktes som ei kalktørreng, en sjelden vegetasjonstype på Vestlandet. Karakteristiske og interessante arter i så måte er bakkemynte, engknoppurt, kransmynte og skogkløver. I tillegg forekommer mer utbredte engarter som blåklokke, hårsveve og rødknapp. I alt 5 arter beitemarkssopp ble funnet, med totalt 9 artspoeng, noe som tilsier lokal verdi som leveområde for beitemarkssopp. Av størst interesse er rødnende lutvokssopp, en art som regnes for sårbar i Norge, og som er truet over hele Europa. I tillegg fant vi sauesopp i kalkfuruskogen litt øst for denne enga (MP 193 138), en regionalt sjelden art.
Tabell 4. Artsliste for en del karplanter funnet på ei lita naturting på Bargarden i Luster 69.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. En nx» i første kolonne angir at arten regnessom en naturengart følsom for gjødsling og gjengroing av Jordal å Gaarder (in prep,). En «K» i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogenfattige enger i god hevd av Ekstam d Forshed (1992).
Norsk navn Indikatorverdi Norsk navn Indlkatorverdl Norsk navn Indikatorverdi
Bakkemynte Gulaks x K Rødsvingel Blåklokke x K Hundegras Ryllik Engfrytle x K Hårsveve K K Skjermsveve Engknoppurt x Kransmynte Skogkløver Engkvein Legeveronika x K Smalkjempe x Engsoleie Markjordbær Sølvmure x K Firkantperikurn Rødknapp Vårpengeurt
Tabell 5. Artsliste for beitemarkssoppfunnet ved Bargarden og Ottum i Luster 69.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge etter latinsk navn . Artspoeng viser indikatorverdi for biologisk verdifull beitemark etter Jordal & Gaarder (in prep.). Rødliste angir truethetsstatus i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der 1=akutt truet, 2=sårbar, 3=sjelden og 4=hensynskrevende.
Norsk navn Latinsk navn Arts- Rød liste Kommentarer poeng N S o
Beitemarkssopp Stor eggrøyksopp Bovistanigrescens Ottu m Engvokssopp Camarophyllus pratensis i Bargardenog Ottum Entolomapoliopus 2 2 Ottum Melrødskivesopp E.prunuloides 4 4 2 2 Ottum Silkerødskivesopp E. sericellum Bargarden Rødnende lutvokssopp Hygrocybeingrara 4 2 4 1 Bargarden Liten mønjevokssopp H. miniata Bargarden Lutvokssopp H. nitrata 2 4 4 Bargardenog Ottum Honningvokssopp H. reidii i Ottum
Andre noterte sopparter Okergul grynhatt Cystoderma granulosum Ottum Stjernesporetrødskivesopp Entoloma conterendum Ottum Spiss fleinsopp Psilocybesemilanceata Ottum Forslagtil skjøtsel: Skal naturverdienetilknyttet enga bevares, er det nødvendig å gå inn med skjøtselstiltak raskt. Det er både behov for å slå og fjerne graset, samt å rydde lauvoppslag i kantene, gjerne for å utvide enga litt. Enga ligger slik til at dette må utføres manuelt med ljå, øks, motorsag o.l. Siden det er tørreng, er det trolig tilstrekkelig med slått annet hvert år, mens rydding av lauvkratt kan foregå med lengre intervall.
3.1.3 Ottum i Luster Undersøkt: 6.9.1994 av GGa og JBJ
Områdebeskrivelse: Det undersøkte området ligger sørøst for Ottum, i retning av Kjerringhola. På ei slakt hellende hylle ligger det her enger og frukthager langs en gammel traktorveg til et nedlagt gardsbruk. Enkelte enger ligger nå brakk og vil etter hvert gro igjen, mens andre fortsatt blir slått. De fleste engene har enten vært pløyd eller gjødslet så sterkt at de er biologisk sett lite interessante, men enkelte steder finnes artsrike partier. De undersøkte engene ligger på privat grunn, noen hundre meter øst for det foreslåtte Bargarden naturreservat. Den eine enga, avmerket som lok. I på kartet og i tabell 5, er for det meste betydelig gjødselpåvirket, men i ei smal sone i nordvestkant er det et merkbart naturengpreg. På samme måte virker enga avmerket som lok. 2 på kartet og i tabell 5 også vesentlig artsrikere og mest naturengpreget i øvre kant. Deler av disse artsrike engpartiene blir slått, men de kanskje mest interessante blir mangelfullt skjøttet og vil på sikt få redusert artsmangfold og naturverdi. Både på Bargarden og Ottum hadde det vært ønskelig å undersøke flere enger, men begrenset tid gjorde dette umulig. Siden området ligger på kalkrik berggrunn, er potensialet stort for sjeldne og truede arter, bl.a. av sopp.
Figur 4. Utsnitt av økonomisk kartblad BF 081-4 med de naturengene to grovt avgrenset. Kommentarertil funn: Eng nr. 1 har jevnt innslag av karplanter knyttet til magre, noe tørre enger, som blåklokke, gjeldkarve, hårsveve og småengkall, men også fuktighetskrevende arter som kornstarr. Av sopp ble bare enkelte beitemarkssopp som honningvokssopp og lutvokssopp funnet. Eng nr. 2 er merkbart sterkere preget av kalkrikt jordsmonn bl.a. med en interessant arr som vill-lin. I tillegg forekommer bl.a. bakkemynte, engknoppurt, gulstarr, gulmaure, harerug, knegras, kornstarr og rundbelg. I tillegg forekommer kamgras og flerårsknavel. Sistnevnte er sjelden på Vestlandet, men er også tidligere kjent fra Luster. Av sopp er funnet av den sjeldne og truete arten melrødskivesopp interessant. På ei eng nærmere Ottum, vel 100 meter vest for gardstunet forekom også flere av de nevnte karplantene, bl.a. en del kamgras. Det ble her ikke funnet beitemarkssopp, men blånende rørsopp forekom, en art som gjerne vokser i hagemarker (Jordal & Gaarder 1995c).
Tabell 6. Artsliste foren del karplanter funnet på Ottum i Luster, 69.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. En «x» i første kolonne angir at arten regnessom en naturengart følsom for gjødsling oggjengroing av Jordal & Gaarder (in prep.). En «K» i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogenfattige enger i god hevd av Ekstam 6 Forshed (1992). «1» eller «2» etter artsnavnet betyr at arten erfunnet på lokalitet nr. I eller 2 vist i fig. 3.
Norsknavn Indikatorverdi Norsknavn Indikatorverdl Norsknavn Indlkatorverdi
Bakkemynte 1,2 Harerug 2 x K Rødknapp 1,2 Blåklokke1,2 x K Hårsveve 1,2 x K Ryllik 1,2 Blåknapp1,2 Kamgras 2 Skogkløver 1,2 Engknoppurt2 x Karve 2 Smalkjempe 1,2 x Engsmelle1 Kjerteløyentrøst 1 x K Småengkall 1 x K Fjellmarikåpe 1 x Knegras 1,2 x K Småsmelle 1,2 K Flerårsknavel 2 x K Kornstarr 1,2 x K Sølvmure 1,2 x K Fuglevikke 1,2 Kransmynte 1 Tepperot 1,2 x K Gjeldkarve 1,2 x K Kvitbergknapp2 Tiriltunge 1,2 x Gulaks1,2 x K Kvitmaure 2 x Vill-lin 2 x K Gulmaure2 x Prestekrage2 x Gulstarr 2 Rundbelg 1,2 x K
Forslagtil skjøtsel: Vest for Ottum har den vestligste enga (nr. 2) størst verdi. Denne kan delvis bevares med dagens form for hevd, men hvis en ønsker å bevare artsmangfoldet bør de artsrike øvre delene ikke gjødsles eller slås med firehjuls-traktor. Istedet bør det brukes to-hjuls-traktor eller ljå. Det vil også være svært positivt om arealet som slås årlig, utvides en del i overkant ut over dagens nivå. Siden enga ligger utenfor det foreslåtte verneområdet, er hevden avhengig av at grunneier er interessert i å ta vare på området, og sannsynligvis også at vedkommende far økonomisk kompensasjon/støtte til arbeid og eventuelt avlingstap som følge av redusert gjødsling. For eng nr. 1 gjelder de samme kommentarene, men det er mulig disse engpartiene kan tåle noe høgere marktrykk av maskinene. 3.1.4 Feigumfossen i Luster Undersøkt.- 6.9.1994 av GGa og JBJ
Områdebeskrivelse.- Lokaliteten omfatter engsamfunnene rett nedenfor Feigumfossen (beitemarkene nærmest gardsbrukeneer ikke undersøkt), og inkluderer både engene som er tydelig fosserøykbetingede, samt beitebetingede enger i skogen like nedenfor. Engene i skogen er små flekker som enda ikke har grodd igjen med gråor (som er en aggressiv innvandrer i området). De har ganske artsrikt, lågvokst feltsjikt normalt for beiter, preget av relativt godt beitetrykk. Engene nærmest fossen skiller seg derimot ut fra vanlig beitemark ved å ha et velutviklet mosedekke og ellers god forekomst av karplanter knyttet til fjell og ur , som rosenrot, f5ellmarikåpeog bergmjølke. Typiske arter for mager, gammel beitemark var det få av, men sølvbunke og engsyre var vanlige.
Yelo um foss en'
Figur 5. Utsnitt av økonomisk kartblad BF 079-1 der omtrentelig funnsted for beitemark med bl.a. flere beitemarkssopp er angitt med et «X».
Kommentarer til funn: Det ble ikke funnet spesielt interessante karplanter under vårt besøk, men det kan nevnes av sølvbunke er en meget typisk art for fosseengsamfunn (egne erfaringer på Nordvestlandet). Busk- og bladlavfloraen på trær ble overfladisk undersøkt på veg opp til fosseengene, men heller ikke av disse ble spesielle arter registrert. Av sopp ble det funnet litt beitemarkssopp i små flekker med beitemark som enda ikke er gjengrodd i øvre deler av gråorskogen før fosseengene. I alt 12 arter ble registrert, med en total poengsum på 14. Med andre ord ligger området på grensa til å oppnå regional verdi som leveområde for beitemarkssopp etter vårt system. Av størst interesse er sannsynlig funn av Entolomalividocyanulum, en ganske sjelden rødskivesopp knyttet til naturenger og naturbeitemark (Nitare & Sunhede 1993). På fosseengene ble det derimot praktisk talt ikke funnet beitemarkssopp. Dette samsvarer med øvrig erfaring vi har fra slike lokaliteter. Mulige årsaker til fraværet av slike arter er ustabilt jordsmonn på grunn av ras og/eller for sterkutvasking. Tabell 7. Artsliste for beitemarkssoppfunnet nedenfor Feigumfossen i Luster 69.1994 Artene er ordnet i alfabetisk rekkefolge etter latinsk navn. Artspoeng viser indikatorverdi for biologisk verdifull beitemark etter Jordal cf Gaarder (in prep.). Rød liste angir truethetsstatus i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der i =akutt truet, 2=sårbar, 3=sjelden og 4=hensynrkrevende.
Norsk navn Latinsk navn Arts- Rød liste poeng N S D
Beitemarkssopp Storeggrøyksopp Bovista nigrescens Engvokssopp Camarophyius pratensis Gul småkøllesopp Ciavulinopsis helvola i Entoloma cf li vidocyanulom 2 4 4 2 E. poliopus 2 2 Beiterødskivesopp E. sericeum Gul vokssopp Hygrocybe clerophana Mønjevokssopp H. coccinea i Kjeglevokssopp H. conica i Seigvokssopp H. laeta i Honningvokssopp H. reidd i Elfenbenshette Mycena flavoalba
Andre noterte sopparter Cudonia cf. cenfusa Stjernesporet rødskivesopp Entoloma conferendum Ubestemt klokkehatt Galerim sp. Brunkanthette Myten oil vacmarginata Slank tlekkskivesopp Panaeolus acuminalus Spiss fleinsopp Psilocybe semilanceata Sitronkragesopp Stropharia semiglobata
Forslagtil skjøtsel Registreringene gir ikke grunn til bestemte tilrådinger om skjøtsel av fosseengene i forhold til registrerte arter. Andre forhold bør her være bestemmende for hvordan området skal forvaltes. For engflekkene inntil og nede i skogen vil det være positivt for det biologiske mangfoldet om disse fortsatt holdes åpne ved et godt beitetrykk av husdyr. Vi har heller ingen indikasjoner på at det vil være negativt om det foretas forsiktig rydding av ung gråor inntil disse engene for å bevare dem og kanskje øke arealet litt.
3.1.5 Sakrisøyna i Hyllestad Undersøkt.- 10.9.1994 av GGa
Områdebeskrivelse: Sakrisøynaer vernetsom naturreservatog eies i tillegg av Staten. Området er tidligere beskrevet av Godø (1977, 1980) og Evensen (1977). Derfor omtales her bare endringer og tillegg i forhold til deres rapporter. Fordelingen mellom lynghei, myr og grasengerer omtrent den samme som vist av Evensen (1977), noe som indikerer at landskapet ikke er vesentlig endret i forhold til for 20 år siden. Enkelte forandringer i skjøtsel og områdeutseende er det trolig likevel. 1 følge Roald Nordnes (pers. medd.) som skjøtter øya og har sau der, så har det meste av lyngheiene ikke blitt brent på lenge, noe de også bærer preg av. Også han var interessen i dette, men dette faller tungvint og arbeidskrevende da det er vanskelig å dele opp heia i ulike brannfelt. Bare på en liten tange i sørvest er det brent litt mark som delvis har heipreg. Derimot bruker han å brenne noe av grasmarka hver ettervinter når værforholdene tillater det. Sauene går ute hele året på øya, med omtrent 25 dyr sist vinter. Antallet dyr har gradvis økt de seinere årene, noe som tydelig har gitt positive utslag på beitemarkene. Under et tidligere besøk på øya 21.3.1989 (sammen med studenter fra United World College) bar engsamfunnene tydelig preg av gjengroing med en god del lauvoppslag. Ved dette besøket ble deler av engene ryddet for lauv. Dette er i følge R. Nordnes ikke fulgt aktivt opp siden. Situasjonen var likevel markert mer positiv under våre undersøkelser i 1994. Sauene hadde i mellomtiden klart å holde lauvoppslaget nede og samtidig har de beitet vekk nedre deler av greinverket på de gjenstående trærne. Beitemarkene hadde derfor i 1994 delvis preg av åpen grasmark og delvis av parklignende landskap med spredte, lågvokste lauvtrær og små skogholt. For kulturlandskapet vil det likevel fortsatt være positivt med ytterligere litt økning i beitetrykket. Mens graset på de grunnlendte markene var kortvokst, var det i 1994 fortsatt relativt langt gras på dypere jord, noe som tydelig viser at dyrene har problemer med å beite unna i løpet av sommeren.
7M- .
Figur 6 utsnitt av økonomisk kartblad AD 075-1, AD 075-2, AE 076-3, AE 076-4, der innmarksarealeter avgrenset med rykk strek, og beitmarkene rikest på beitemarkssopp er grovt skravert. Kommentarer til funn: Kraftig regnvær medførte problemer med å gjøre notater av karplanter. Sammen med seint registreringstidspunkt, gjør dette at lista ikke kan sees på som fullstendig. Den bør likevel gi et brukbart bilde av dagens karplanteflora og avvik fra Evensen (1977) sine registreringer er små. Trolig har det ikke skjedd vesentlige endringer i karplantefloraen på disse 17 årene, men det kan nevnes at kystgrisøre og dvergjamne ble funnet nå, mens artene ikke ble oppdaget av Evensen i 1977. Det er lite sannsynlig at artene har innvandret i mellomtiden, men dette er en indikasjon på at de kan ha blitt vanligere i denne perioden. Begge artene viser preferanse for naturenger og naturbeitemarker. Lokaliteten har en rik flora med beitemarkssopp, med totalt minst 18 arter (i tillegg 3 ubestemte rødskivesopp), deriblant l0 vokssopp-arter og 1 jordtunge. Totalt får området 35 artspoeng, noe som tilsier at det kan ha nasjonal verdi som leveområde for beitemarkssopp. Flere truede arter finnes, med den direkte truede arten vranglodnetunge som mest interessant. Av andre arter kan nevnes fiolettgrå vokssopp, melrødskivesopp og Hygrotybephaeococcinea. Den rike forekomsten av beitemarkssopp, til dels av sjeldne og truede arter, er sterke indikasjoner på at området har hatt en langvarig hevd som fortsatt er god, og at det i det minste på partier av grasengene har vært brukt lite gjødsel. Beitemarkssopp ble funnet spredt over hele området, men det så ut til å være best forekomst i sørlige deler, m.a.o. lengst vekk fra der garden har stått. Det var også her den rikeste karplantefloraen forekom. Forøvrig forekom både beitemarkssopp og karplanter knyttet til magre enger, hovedsaklig oppe på eller i kanten av de små ryggene, mens det var mer artsfattig, frodig grasvegetasjon i søkkene.
Tabell S. Artsliste for karplanter funnet på Sakrisøyna i Hyllestad, 10.9.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. En «x» i første kolonne angir at arten regnessom en naturengart felsornfor gjødsling og giengroingav Jordal d Gaarder (in prep.). En «K» i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogenfattige enger i god hevd av Ekstara ef Forsbed (1992,..
Norsk navn Indikatorverdi Norsk navn Indikatorverdl Norsk navn Indikatorverdi
Bjønnkam Grønnstarr K Rapp-arter Bjønnskjegg Gråor Rome Bjørk Gulaks x K Ryllik Blokkebær Harestarr Rødkløver Blåbær Heisiv x K Røsslyng Blåklokke x K Heistarr Sisselrot Blåknapp Hårsveve-gr. x K Skogburkne Blåtopp Klokkeklyng Skrubbær Bukkeblad Knegras x K Slåttestarr Duskull Krattlodnogras Smalkjempe x Dvergjamne x K Krekling Smyle Einer Krusetistel Sølvbunke Engfrytle x K Krypsoleie Sølvmure Engkvein Kvitkløver Tepperot Englodnegras Kystbergknapp Tiriltunge Engsyre Kystgrisøre x K Torvull Finnskjegg x K Melbær Ørevier Furu Myrfiol Gaukesyre Myrtistel Geitsvingel x Rogn Tabell9. Artsliste for beitemarkssopp funnet på Sakrisøyna i Hyllestad 10.9.1994. Artene er ordnet i a fabetisk rekkefølge etter latinsk navn.Anspoeng viser indikatorverdi for biologisk verdifull beitemark etter Jordal & Gaarder (in prep.). Red liste angir truethetsstatus i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der 1=akutt truet, 2=sdrbar, 3=sjelden og 4=henrynrkrevende.
Norsknavn Latinsk navn Arts- Rød liste Kommentarer poeng N S D
Beltemarkssopp Fiolettgråvokssopp Camarophyllus flaropes 2 4 3 Ganske vanlig med 5-10 lok. Engvokssopp C. pratensis 1 Sparsommed ett par lok. Gul småkøllesopp Clavulinopsis helvola To lokaliteter. Blektuppetsmåkøllesopp C. luteoalba En lokalitet. Entoloma asprellum To lokaliteter. E. poliopus 2 2 En lokalitet. Melrødskivesopp E. prunuloides 4 4 2 2 En lokalitet(ett eksemplar). Beite-rødskivesopp E. sericeum En lokalitet. Ubestemtrødskivesopp Entolomasp. 3 3 funn av ub. rødskivesopp. Gul vokssopp Hygrocybe chlorophana Vanlig, med mange lokaliteter Kjeglevokssopp H. tomta To-tre lok., deriblantett i lynghei Brunfnokketvokssopp H. helobia Flerelokaliteter. Kantarellvokssopp H. lepida En lokalitet. H. phaeocoecinea 2 4 En lokalitet. Grønn vokssopp H. psittacina Ganskevanlig med flere lok. Honningsvokssopp H. reidii Sparsommed bare noen få lok. Grå vokssopp H. unguinosa 2 To-tre lokaliteter. Elfenbenshette Myten tlavoalba i Vranglodnetunge Trichoglossum walteri 8 1 3 2 En lokalitet. Andrenoterte sopparter Okergul grynhatt Cystoderma amianthinum Ubestemtklokkehatt Galeringsp. Myrvokssopp Hygrocybe coccineocrenata Blant torvmosei lyngheia. Ubestemthette -art Mycena sp. Spissfleinsopp Psilocybesemilanceata Ubestemt nålehatt Rickenellasp. Sitronkragesopp Strophariasemiglobata
Forslag til skøtsel.: Ut fra hensynet til arter knyttet til naturbeitemark vil vi tilrå at skjøtselen av området i stor grad fortsetter som nå, men gjerne med enda litt sterkere beitetrykk. Det vil være positivt om det foretas ytterligere rydding av lauvkratt og trær, for å øke arealet med åpen graseng. Dette bør i første rekke gjelde øst og nordøst for hustuftene. Grasengene bør ikke gjødsles med annet enn hva sauene naturlig etterlater seg. Forvaltningen av lyngheiene har vi i liten grad vurdert, men de bærer delvis preg av å være gamle og ha behov for skjøtsel i form av brenning.
3.1.8 Skor i Hyllestad (gnr./bnr. 23/20) Undersøkt: 10.9.1994 av GGa, sammen med grunneier
Områdebeskrivelse: Skor antas generelt sett å være beskrevet tidligere i verneplansammenheng. Her omtales bare den spesifikke undersøkte enga som ligger rett nordøst for gardsbruket, til like over en liten bekk som renner ut i Botnavatnet. Våtmarksområdet er vernet som naturreservat, og dette inkluderer også det undersøkte engarealet.
-17- Enga er preget av høgt gras og noe gjengroing. I følge grunneier har kunstgjødsel vært brukt jevnt tidligere, noe også vegetasjonen bar tydelig preg av.
Figur 7. Utsnitt av økonomisk kartblad AH 076-3 med det undersøkte området avgrenset.
Kommentarer til funn: Generelt ble det bare funnet vanlige og vidt utbredte arter. Det var høgt innslag av fuktighetskrevende arter på nedre deler av enga, mens øvre deler viste enkelte tegn på skogvegetasjon. Arter knyttet til magre beiter forekom sparsomt, og av slike kan i første rekke finnskjegg og gulaks nevnes. Forslag til skjøtsel- De fleste av de 8 naturengartene forekom bare lokalt og i små antall. Resultatene viser derfor ganske tydelig at det undersøkte området har liten verdi sett ut fra forekomsten av karplanter og sopp. Vurdert snevert ut fra disse registreringene er det med andre ord ingen grunn til å sette noen spesielle restriksjoner eller tilrådinger på grunneiers bruk av arealene. Vi har derimot ikke foretatt noen vurdering av feks. tilførsel av gjødsel til nærliggende myr- og våtmarksområder, samt virkningen av eventuell tilplanting og gjengroing for våtmarksfugl avhengig av lågvokst engmark. Dette er faktorer som kan gi andre konklusjoner, f.eks. at det ikke bør brukes store mengder gjødsel, og at grunneier fortsatt bør oppfordres til og om nødvendig få hjelp til å bruke området som beitemark.
3.1.7 Skor i Hyllestad (gnr.lbnr.23/5) Undersøkt: 10.9.1994 av GGa
Områdebeskrivelse- Skor antas generelt sett å være beskrevet tidligere i verneplansammenheng. Her omtales bare meget kort de spesifikt undersøkte partiene på sørsiden av Perstjørna. De 5-10 metrene av fastmarka nærmest Perstjørna ligger innenfor Skor naturreservat, Det er stort sett bevokst med blandingsskog, der et stedvis høgt innslag av einer viser at området har vært åpnere tidligere. Små partier har enda et svakt engpreg med innslag av beitemarkstilknyttede karplanter. Figur 8. Utsnitt av økonomisk kartblad AH 075-1 med det undersøkte området avgrenset.
Kommentarertil funn.• Generelt er området nå for mye gjenvokst til å ha interessante kulturlandskapstilknyttede arter, både av karplanter og sopp. Av sopp ble det funnet mye mykhorriza-dannere innen gruppene kremler, risker og rørsopper. Av arter som også går i beitemark ble bare sitronkragesopp, vanlig lakssopp og stjernesporet rødskivesopp påvist, alle vanlige arter uten indikatorverdi på verdifulle naturmiljøer.
Tabell 10. Artsliste for karplanter funnet på gnr./bnr . 23/20 og 22/2 i Skor i Hyllestad, 10.9.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. En «x, i første kolonne angir at arten regnessom en naturengart følsam for gjødsling oggiengroing av Jordal d' Gaarder (in prep.). En «Ku i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogenfattige enger i god hevd av Ekstara d' Forshed (1992).
Norsknavn IndikatorverdlNorsk navn IndikatorverdlNorsk navn Indikatorverdi
Amerikamjølke Flaskestarr Nyseryllik Bjørk Gensvingel x Rapp-arter Blåklokke x K Gråor Revebjølle Blåtopp Gulaks x K Rome Bukkeblad Harestarr Ryllik Duskull Heisiv x K Skogburkne Einer Høymol Slåttestarr Einstape Knappsiv Stjernestarr Elvesnelle Krypsoleie Sumpmaure x K Engsoleie Kvitkløver Sølvbunke Engsvingel Lyssiv Tepperot x K Engsyre Myrfiol Trådsiv Finnskjegg x K Myrtistel Vanlig arve Firkantperikum Mjølke-arter
Forslagtil skjøtsel: Registreringene gir ikke grunn til bestemte tilrådinger om skjøtsel av området i forhold til registrerte arter. Andre forhold bør her være bestemmende for hvordan området skal forvaltes. 3.1.8 Askvika i Askvoll (gnr.lbnr. 29/3) Undersøkt.- 11.9.1994 av GGa, sammen med grunneier
Områdebeskrivelse: Askvika antas å være generelt beskrevet gjennom verneplanarbeidet. Her omtales derfor bare den undersøkte holmen. Denne ligger i sin helhet innefor Askvika naturreservat. Holmen har litt oppslag av svarror i strandkanten, samt enkelte rognetrær. Ellers er det bergknauser med engvegetasjon, delvis i gjenvoksing med einer. Holmen brukes til sauebeite, og beitetrykket virket ikke så verst, selv om det gjerne kunne vært sterkere. I følge grunneier bodde det folk på holmen en periode tidligere (1930-1960), og hustuftene etter dette er det enda mulig å se på vestsiden av holmen.
z "z
a
0 Askv\ko
i Figur 9. Utsnitt av økonomisk kartblad AF 078-1 med de undersøkte holmene til 24/12 og 29/3 angitt.
Kommentarer til funn: Innslaget av arter som hovedsaklig finnes på mager beitemark var brukbart, med bl.a. knegras, gulaks, blåklokke, smalkjempe og tiriltunge. Sammenlignet med den rike forekomsten av beitemarkssopp var karplantefloraen overraskende artsfattig og uten spesielt interessante arter. For sopp lå samlet poengsum for lokaliteten på 25 poeng, bl.a. på grunn av hele 12 vokssopparter. I Danmark har Rald (1985) satt 11 vokssopparter ved ett besøk som grense for nasjonal verdi, mens vi har benyttet mellom 15 og 30-35 poeng for å gi regional verdi. Selv om lokaliteten er svært liten (bare et par dekar stor), har den med andre ord en god forekomst av beitemarkssopp, og ut fra disse tydelig en regional verdi. Forekomsten av sjeldne og truede arter er også god, med fiolettgrå vokssopp, rødnende lutvokssopp og fiolett greinkøllesopp som de mest interessante. Sistnevnte er ikke registrert tidligere i Sogn og Fjordane. Tabell 11. Artslistefor ka rplanter funnet på en holme ",ørende gnr./bnr. 29/4 i Arkvika, Askvolh 11.9.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. En «x» i første kolonne angir at arten regnessom en naturengart følsom for gjødsling oggiengroing av Jordal t* Gaarder (in prep.). En «K» i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogenfattige enger i god hevd av Ekstara d Eorshed (1992).
Norsk navn Indlkatorverdi Norsk navn Indikatorverdi Norsk navn Indikatorverdi
Blåklokke x K Knegras x K Ryllik Einer Krattlodnegras Smalkjempe x Engfrytle x K Krusetistel Smyle Følblom Kvitkløver Svartor Geitsvingel x Kystbergknapp Sølvbunke Gulaks x K Revebjølle Tepperot x K Harestarr Rogn Tiriltunge x Knappsiv
Tabell 12. Artslistefor beitemarkssopp funnet i Askvika, Askvoll på holme tilgnr./bnr. 29/411.9.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge etter latinsk navn. Artspoeng viser indikatorverdi for biologisk verdifull beitemark ener Jordal e3 Gaarder (in prep.). Rød liste angir truethetsstatusi Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der I =akutt truet, 2=sårbar, 3=sjelden og 4=henryrukrevende.
Norsk navn Latinsk navn Arts- Rød liste Kommentarer poeng N S D
Beitemarkssopp Fiolettgrå vokssopp Camarophyllus cf. (lavipes 2 4 3 En lokalitet. Engvokssopp C. pratensis i En til to lokaliteter Fiolett greinkøllesopp Clavaria zolingeri 4 2 3 1 En lokalitet Skjørvokssopp Hygrocybeceracea En til tre lokaliteter Gul vokssopp H. chlorophana Ganske vanlig Brunlnokketvokssopp H. helobia En til to lokaliteter Rødnendelutvokssopp H. ingrata 4 2 3 1 En lokalitet Seig vokssopp H. laeta En til to lokaliteter Kantarellvokssopp H. lepida Ett eksemplar Liten mønjevokssopp H. cf miniata 2 Ett par små eks, ett sted Lutvokssopp H. nitrata 2 4 4 En lokalitet Honningvokssopp H. reidii En til tre lokaliteter Gråvokssopp H. unguinosa 2 En lokalitet Elfenbenshette Mycena (lavoalba i
Andre noterte sopparter Okergul grynhatt Cystoderma amianthinum Stjernesporetrødskivesopp E. conferendum Ubestemt klokkehatt Galerina sp. Melhette Mycena cf cinerella Ubestemt hetteart Mycena sp. Spiss Ileinsopp Psilocybe semilanceata Gul nålehatt Rickenella fibula Sitronkragesopp Sfropharia semiglobata Forslagtil skjøtsel.- Holmen har tydeligvis hatt en god og langvarig hevd, der det har blitt tilført lite eller ikke noe gjødsel utenom fra dyrene som har gått der. Denne hevden bør fortsette på minst samme nivå som i dag. I tillegg bør det snarest mulig foretas rydding av oppslag av bjørk og rogn, samt einer. Spesielt sistnevnte er i ferd med å kvele de små engflekkene som forekommer. Siden det er et naturreservat er et mulig tiltak å inngå en avtale feks. med grunneier for å få vedkommende til å utføre denne ryddingen. Arbeidet bør foregå manuelt (med øks eller motorsag, evt. rykkes opp) og baret må fjernes fra holmen. Det bør samtidig tas hensyn til at holmen kan benyttes som hekkeplass for bl.a. ærfugl. Arbeidet bør derfor ikke gjøres mens det kan ligge rugende fugl på holmen, og enkelte låge einerkratt må spares.
3.1.9 Askvika i Askvoll ( gnr./bnr. 24/12) Undersøkt: 11.9.1994 av GGa
Områdebeskrivelse.: Askvika antas å være generelt beskrevet gjennom verneplanarbeidet. Her omtales derfor bare de undersøkte holmene. Disse ligger i sin helhet innenfor Askvika naturreservat. Holmene har engvegetasjon med innslag av arterknyttet til havstrender. På den største er det et svartorholt. Generelt bærer holmene preg av lågt beitetrykk, men tydeligvis bruker gjessene å beite en del på deler av dem. Stormer de siste par årene har medført at deler av holmene er vasket vekk, særlig gjelder dette den vestligste ( pers. medd. grunneier).
Kommentarertil funn Det ble ikke registrertspesielle karplanter, men enkelte aner typiske for mager beitemark ble funnet, som småengkall, tepperot og tiriltunge. Ingen marklevende storsopp ble påvist på holmene.
Tabell 13. Artsliste for karplanter funnetpå Saterholmene i Askvika, Askvoll, 11.9.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. En «x» i første kolonne angir at arten regnessom en naturengan følsom for gjødsling oggjengroing av Jordal & Gaarder (in prep.). En «K» i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogen fattige enger i god hevd av Ekstam t+ Forshed (1992).
Norsk navn Indikatorverdi Norsk navn Indikatorverdi Norsk navn Indikatorverdi
Engkvein Gåsemure Saltsiv Englodnogras Hanekam Sløke Engreverumpe Harestarr Smalkjempe x Engsoleie Høymo) Småengkall x K Engsvingel Krypkvein Strandkryp Engsyre Kvitkløver Svartor Fuglevikke Mjødurt Sølvbunke Følblom Rogn Tepperot x K Grønthønsegras Rødkløver Tiriltunge x Gulaks x K Saltgras-art Vanlig arve Vassarve Forslag til skjøtsel- Undersøkelsene gir ikke grunn til bestemte tilrådinger om skjøtsel av området i forhold til registrerteatter . Andre forhold bør her være bestemmende for hvordan området skal forvaltes, f.eks. forholdet til erosjon, våtmarksfuglsavhengighet av åpne landskap og bruk av holmene til kvile og næringssøk.
3.1.10 Solhaug på Svanøy, Flora Undersøkt.- 13.9.1994 av GGa og JBJ
Områdebeskrivelse: Lokaliteten antas åvære generelt beskrevet gjennom verneplanarbeidet. Her omtales derfor bare engsamfunnene på Stryvollen og øst for denne på Hellingstad. Begge disse ligger innenfor det foreslåtte verneområdet. Ved Hellingstad ligger to enger i skogen, hvorav den vestre og nedre deler av den østre gjor igjen med bl.a. lyssiv, knappsiv og einstape. Området blir gjødslet noe jfr. bruker, noe også floraen bar preg av. Engene på Stryvollen er i noe bedre hevd og generelt noe mere artsrike. Selv om det også her jfr. bruker blir brukt noe gjødsel.
Figur 10. Utsnitt av økonomisk kartblad AF 082-3 med de to engene grovt angitt.
Kommentarer til funn: På Hellingstad ble det funnet få karplanter knyttet til magre beiter, mens arter som gjerne går inn i noe gjødslede beiter, som kvitkløver, ryllik og følblom var ganske vanlige. Av sopp ble 3 relativt vanlige og trolig litt gjødseltolerante arter funnet. Stryvollen har en litt rikere karplanteflora, bl.a. med mye av indikatorarten kystgriseøre. Forekomst av lokalt mye kvitkløver er på den andre siden en indikasjon på en del gjødsling. Flere interessante funn av beitemarkssopp er derimot indikasjoner på at gjødslinga i det minste på enkelte små flekker må ha vært låg. På enga på vestsida av vegen ble bl.a. den sjeldne og sårbarearten gulbrun narrevokssoppfunnet , i tillegg til beitemarkssoppen lillagrå rødskivesopp. Disse artene gir samtidig visse indikasjoner på noe kalkholdig jordsmonn. Totalt hadde Stryvollen 8 arter beitemarkssopp med i alt 13 artspoeng, de aller fleste på den vestre enga. I kystdistriktene i Sogn og Fjordane er det sjelden å finne artsrike kulturlandskappå kalkrik grunn.
Tabell 14. Artslistefor beitemarkssoppfunnet på Solhaug (Stryvollen og Hellingstad), Svanøy i Flora 13.9.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge etter latinsk navn. Artspoeng viser indikatorverdi for biologisk verdifull beitemark etter Jordal dr Gaarder (in prep.). Rød liste angir truethetsstatus i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der I =akutt truet, 2=sårbar, 3=sjelden og 4=henrynskrevende.
Norsk navn Latinsk navn Arts- Rød liste Kommentarer poeng N S D
Beftemarkssopp Gulbrun narrevokssopp Camarophyllopsis schulzeri 4 2 3 2 På vestre del av Stryvollen Fiolettgrå vokssopp Camarophyllus flavipes 2 4 3 På vestre del av Stryvollen Lillagrå rødskivesopp Entoloma griseocyaneum 2 4 3 2 På vestre del av Stryvollen Blekskivet rødskivesopp E. cf infula På Hellingstad Skjør vokssopp Hygrocybeceracea På Stryvollen Bruntnokketvokssopp H. helobia Både Stryvollen og Hallingstad Grønn vokssopp H. psittacina Både Stryvollen og Hallingstad Honningvokssopp H. reidii På Stryvollen Eltenbenshette Mycena flavoalba På Stryvollen
Andre noterte sopparter Conocybesp. Stryvollen Okergul grynhatt Cystoderma amianthinum Stryvollen Stjemesporet rødskivesopp Entoloma conferendum Både Stryvollen og Hellingstad Ubestemt klokkehatt Galerina sp. Både Stryvollen og Hellingstad Vanlig lakssopp Laccaria laccata Hellingstad Slankllekkskivesopp Panaeolus acuminatus Stryvollen Vanlig llekkskivesopp P. sphinctrinus Hallingstad Spiss tleinsopp Psilocybe semilanceata Stryvollen Gul nålehatt Rickenella fibula Hellingstad Sitronkragesopp Stropharia semiglobata Både Stryvollen og Hellingstad
Forslag til skjøtsel.- På Hellingstad gir registreringene ikke grunn til bestemte tilrådinger om skjøtsel av området i forhold til registrerte aner. Andre forhold bør her være bestemmende for hvordan området skal forvaltes. På Stryvollen vil vi anbefale at området i hovedsak skjøttes som tidligere, men at det ikke gjødsles på vestsida av vegen, og at det heller ikke gjødsles kraftig på østsida av vegen. Fast husdyrgjødsel er det minst uheldige, mens fosforrik kunstgjødsel raskt ødelegger naturverdiene helt. Det kan med fordel foretas forsiktig rydding av trær og kratt i kanesonene til den vestre enga, men tunge maskiner skal ikke brukes, da dette lett ødelegger beitemarka. I tillegg ber innvandringen av einstape på deler av marka stanses, da denne skjer på den antagelig mest artsrike og verdifulle delen. 3.1.11 Trædet på Svanøy, Flora Undersøkt: 13.9.1994 av GGa og JBJ
Områdebeskrivelse: Lokaliteten består av et kulturlandskap på sørsiden av Svanøy, med vekselvis åpne enger, kratt og småskog, i et småkupert landskap. Det undersøkte området ligger like utenfor det foreslåtte Vågsfjellet naturreservat. Området er delvis preget av gjengroing, men engene holdes åpne med slått og beite. Under vårt besøk gikk det noen kyr med kalver der, samt en hest. Hevden virket i så måte å være tilfredsstillende. Engene er trolig delvis pløyd i nyere tid på dyp jord, og har delvis preg av naturenger i skråninger og kantsoner. Trolig har de vært jevnt gjødslet.
Figur 11. Utsnitt av økonomisk kartblad AE 081-2 med det undersøkte området angitt.
Kommentarer til funn: Det ble ikke funnet spesielt interessante karplanter på Trædet, men flere arter typiske for magre, artsrike enger forekommer, f eks, hårsveve, knegras, kystgrisøre, tiriltunge og svartknoppurt. 6 arter beitemarkssopp ble funnet, med en samlet poengsum på 8 poeng, noe som gir lokal verdi. Blek form av engvokssopp (trolig egen art) er sjelden og trolig kalkkrevende, og mest interessante art. Det ble også funnet enkelte beitemarkssopp langs vegen mellomTrædet og Kvalstad, samt på en liten del av beitet nedenfor vegen like vest for Kvalstad, men uten spesielt sjeldne arter. Forekomsten av beitemarkssopp langs vegen er likevel en viss interesse, da det viser hvor fort enkelte arter beitemarkssopp kan kolonisere nye områder. I følge grunneieren på Trædet ble vegen bygd i 1966, noe som betyr at artene har etablert seg ette,denne tid (etableringstid på maksimum 28 år). Tabell 15. Artsliste over en del karplanter funnet på Trædet, Svanøy i Flara, 13.9.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. En «x» i første kolonne angir at arten regnessom en naturengart følsom for gjødsling og gtengroing av Jordal 6 Gaarder (in prep.). En «Kx i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogenfattige enger i god hevd av Ekstara & Forshed(1992).
Norsk navn IndikatorverdlNorsk navn Indikatorverdl Norsk navn Indikatorverdl
Blåkoll Gulaks x K Krattlodnegras Blåtopp x Hårsveve x K Smalkjempe x Englodnegras Knegras x K Svartknoppurtx Finnskjegg x K Kvitkløver Tepperot x K Følblom Kystgrisøre x K Tiriltunge x
Tabell 16. Artslistefor beitemarkssoppfunnet på Trædet og Kvalstad, Svanøy i Flora 13.9.1994. Anene er ordnet i alfabetisk rekkefølge etter latinsk navn. Artspoeng viser indikatorverdi for biologisk verdifull beitemark etter Jordal & Gaarder (in prep.). Rød liste angir truethetsstatus i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der 1=akutt truet, 2=sårbar, 3=sjelden og 4=hensynskrevende.
Norsknavn Latinsk navn Arts- Rød liste Kommentarer poeng N S D
Beitemarkssopp Engvokssopp, Camarophyllus pratensis Trædet bleik form var. palllida 4 Entoloma asprellum 1 Trædet og vegen mot Kvalstad Gul vokssopp Hygrocybe chlorophana i Lite beite på Kvalstad Kjeglevokssopp H. tomta i Vegen mot Kvalstad Brunfnokketvokssopp H. helobia i Vegen mot Kvalstad Grønnvokssopp H. psittacina i Trædet Honningvokssopp H. reidii i Trædet Gråvokssopp H. unguinosa 2 Lite beite på Kvalstad Elfenbenshette Mycena tlavoalba i Trædetog vegen mot Kvalstad
Andre noterte sopparter Okergul grynhatt Cystoderma amianthinum Trædet Stjernesporet rødskivesopp Entoloma conferendum Trædet Vanlig !akssopp Lattana laccata Trædet Grastleinsopp Psilocybe inquilina Trædet Spiss fleinsopp P. semilanceata Trædet Gul nålehatt Rickenella fibula Trædet Sitronkragesopp Stropharia semiglobata Trædet
Forslagtil skj'øtsel• Hevden på Trædet virket god ved besøket, og vi har ikke generelle forslag til endringer. På de mest artsrike bakkene (f.eks. like vest for uthuset) vil det være positivt for artsmangfoldet om disse tilføres lite gjødsel, eventuelt bare fast husdyrgjødsel. 3.1.12 Moldreim i Stryn Undersøkt: 12.9.1994 av GGa
Områdebeskrivelse: Lokaliteten består av ei lita, østvendt grend nede ved Nordfjorden. Opprinnelig har det vært flere gardsbruk, men i dag er bare ett av disse i drift. De øvrige er i større eller mindre grad i forfall, selv om de delvis enda dyrkes, slås eller beitel. Grenda ligger nær det foreslåtte Stordalen naturreservat og grunneierene her har til dels vesentlig deler av utmarka innenfor reservatforslaget. Gardsnummer 164/2 er fortsatt i drift og her er hevden god. På gardsnummer 164/3 gror engene delvis igjen, og delvis er det såpassstort beitetrykk av sau at de i det minste for ei tid vil kunne holdes åpne og kortbeitede. På sikt er det likevel sannsynlig at trær og kratt er så effektive innvandrere på denne frodige marka at de vil overta. To små engpartier skilte seg ut ved forekomst av enkelte beitemarkssopp, samt noen karplanter knyttet til mager eng.
Figur 12. Utsnitt av økonomisk kartblad AQ 089-1 med de to engpartiene med beitemarkssopp angitt med «X».
Kommentarer til funn: Det ble ikke ført artslister for karplanter her. På gnr./bnr. 164/3 var engene generelt preget av igjengroing og tidligere gjødsling med mye sølvbunke, engsyre og marikåper, og engene er som helhet av liten eller ingen interesse i biologisk sammenheng. Lokalt er det likevel små, men ganske fine partier med enkelte karplanter knyttet til magre enger og beitemarkssopp. På den utskilte lokaliteten nærmest husene på gnr./bnr. 164/3 forekom karakteristiske blomsterplanter for magre enger som hårsveve og blåklokke. I tillegg var det her god forekomst av to jordtungearter. På lokaliteten litt lenger øst ble det også funnet et par beitemarkssopp, deriblant den sjeldne og truede arten Hygrocybephaeococcinea. Det var interessant at begge disse forekomstene var brattlendte og noen av få engpartier som manglet veier ovenfor seg. M.a.o. så måtte her gjødsla transporteres oppoverbakke, noe som trolig har medført vesentlig mindre gjødsling tidligere enn på øvrig innmark. Av beitemarkssopp ble det på gnr./bnr. 164/2 bare funnet to av de vanligste og minst krevende artene. Heller ikke her ble det funnet spesielt interessante kulturtandskapstilknyttede karplanter. Det varierte kulturlandskapet med tradisjonelle bruksmåter og ganske intakte gardsmiljøer, kan likevel inneholde kvaliteter som gjør det verdt å bevare. Denne vurderinger faller utenfor vårt arbeid, og vi har derfor ikke tatt stilling til dette.
Tabell 17. Artsliste for beitemarkrsoppfunnet på Moldreien i Stryn 12.9.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge etter latinsk navn. Artspoeng viser indikatorverdi for biologisk verdifull beitemark etter Jordal & Gaarder (in prep.). Rød liste angir truethetsstatus i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der 1=akutt truet, 2=sårbar, 3=syelØ og4=heruyrukrevende.
Norsk navn Latinsk navn Arts- Rød liste Kommentarer poeng N S D
Beitemarkssopp Gul smAkøllesopp Clavulinopsis helvola 164/3,lok.B. Skjelljordtunge Geoglossum fallax 2 4 164/3, lok. A, mange eks. Sleip jordtunge G. glutinosum 2 4 16413,lok. A, noen eks. Skjør vokssopp Hygrocybeceracea 164/3, lok. B. og 164/2. Bruntnokketvokssopp H. helobia 164/3,lok.B. H. phaeococcinea 2 4 164/3,lok.B. Elfenbenshette Mycona flavoalba 164/2.
Andre noterte sopparter Okergul grynhatt Cystoderma amianthinu 164/2og 16413, tok.A. Stjemesporet rødskivesopp Ento/oma conferendum 164/3, lok. A. Ubestemt klokkehatt Galering sp. 164/3, lok. A. Vanlig flekkskivesopp Panaeolus sphinctrinus 164/3, lok. B. Spiss tleinsopp Psilocybe semilanceata 164/3, lok. Bog 164/2. Sitronkragesopp Strophana semiglobata 164/3, lok. Bog 164/2.
Forslagtil skjøtsel- Siden lokalitetene ikke ser ut til å ha mere enn lokal verdi, vil de trolig i biologisk verdi måtte rangeres bak en rekke andre lokaliteter i Stryn kommune. Sett i sammenheng med eventuelle andre kvaliteter til området, kan de likevel kanskje være av interesse å bevare dem. I så fall vil det være viktig å holde dem åpne i framtida, med rydding av lauvkratt som forsøker å vandre inn av og til. De artsrike partiene bør ikke tilføres gjødsel utenom det som beitende dyr bidrar med. Engene er til dels så frodige at det trolig også er nødvendig å slå dem enkelte år (og da transportere vekk graset). 3.1.13 Moldreimstølen i Stryn Undersøkt' 12.9.1994 av GGa
Områdebeskrivelse: Lokaliteten er ei seter som ligger i den østvendte lia på sørsida av Nordfjorden, ca. 430 m.o.h. Den er omgitt av furuskog med noe lauvinnslag. Setra ligger innenfor det foreslåtte Stordalen naturreservat. Setervollen er peget av magre forhold, med lokale unntak helt inntil seterhusene, der det er enkelte nitrofile innslag. Det går noe sau og beiter i området, men beitetrykket er ikke større enn av enga har dels nokså høgvokst grasvegetasjon, samtidig som det foregår en langsom innvandring av trær fra kantene. Langs stien nedenfor setervollen var det også små partier med tydelig beitepreget vegetasjon, men ellers virker beitetrykket i skogen mellom Moldreim og setra for svakt til å bety noe vesentlig på artsmangfoldet.
Figur 13. Utsnitt av økonomisk kartblad AQ 089-1 med den undersøkte stølen angitt.
Kommentarer til funn: Ingen sjeldne karplanter ble påvist, men arter knyttet til mager beitemark dominerte, som vanlig øyentrøst, finnskjegg, blåkoll, harerug, knegras og diverse starrarter. Arter som kornstarr og dvergjamne indikerer ganske høg pH (intermediære forhold). Det ble funnet i alt 8 arter beitemarkssopp, deriblant vanlig jordtunge og den hensynskrevende arten lutvokssopp. Egne undersøkelser (jfr. bl.a. Jordal & Gaarder 1995a) indikerer at disse artene ikke er uvanlige på mager beitemark i høgereliggende skogstrakter. Totalt gir dette setervollen 11 artspoeng og lokal verdi som leveområde for beitemarkssopp. På veg opp til setra ble den ganske sjeldne og hensynskrevende lavarten skorpefiltlav (Pannaria ignobilis) funnet på ei osp i et ospeholt i furuskogen øst for setra (LP 601 581). I tillegg ble knappenålslaven kystdoggnål (Sclerophoraperonella) funnet på ei bjørk like ovenfor innmarka på gardene (LP 601 587). Også denne arten er uvanlig og trolig knyttet til gammel skog. Den er tidligere ikke påvist i Sogn og Fjordane, men en viktig årsak til dette er trolig manglende undersøkelser tidligere. Tabell 18. Artslistefor karplanterfunnet på Moldreimrtølen i Stryn 12.9.1994. Artene er ordneti alfabetisk rekkefølge. En «x» i første kolonne angir at anen regnessom en naturengart følsom for gjødsling og gjengroing av Jordal & Gaarder (in prep.). En «K» i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogenfattige enger i god hevd av Ekstam d-Forshed (1992).
Norsk navn lndikatorverdl Norsk navn Indikatorverdl Norsk navn Indikatorverdi
Bleikstarr Harerug x K Skogsnelle Blåbær Harestarr Slåttestarr Blåkoll Kjerteløyentrøst x K Smalkjempe x Dvergjamne x K Knegras x K Smyle Einer Kornstarr x K Stjernestarr Engfrytle x K Krypsoleie Stornesle Finnskjegg x K Myrfiol Sølvbunke Følblom Myrtistel Tepperot x K Gulaks x K Ryllsiv Vanlig arve
Tabell 19. Artslistefor beitemarkssoppfunnet på Moldreimstølen i Stryn 12.9.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge ener latinsk navn. Artspoeng viser indtkatorverdi for biologisk verdrfull beitemark etter Jordal er Gaarder (in prep.). Rød line angir truethetsstatus i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der 1=akutt truet, 2=sårbar, 3=sjeldenog 4=hensynskrevende.
Norsk navn Latinsk navn Arts- Rød liste Kommentarer poeng N S D
Beitemarkssopp Entoloma poliopus 2 Ett funn Beite-rødskivesopp E, sericeum 1 Vanlig jordtunge Geoglossum at. starbaeckii 2 Ett par eks. ved den nedre setra Kjeglevokssopp Hygrocybe conica 1 Sparsom Kantarellvokssopp H. lepida i Sparsom Lutvokssopp H. nitrata 2 4 4 To steder sentralt på vollen Grønn vokssopp H. psittacina i Sparsom Elfenbenshette Myten flavoalba 1
Andre noterte sopparter Stilkmosekantarell Arrhenia acerosa Okergul grynhatt Cystoderma amianthinum Oker-rødskivesopp Entofoma cetratum Stjernesporet rødskivesopp E. conterendum Ubestemt klokkehatt Galerina sp. Vanliglakssopp Laccarialatrata Melhette Mycona cf. cinerella Ubestemt hette-art Mycena sp. Slank flekkskivesopp Panaeolus acuminatus Spiss fleinsopp Psilocybe serndanceata Gul nålehatt Rickenella fibula Fiolett nålehatt R. swartzn Sitronkragesopp Stropharia semiglobata
Forslagtil skjøtsel- Hevden av vollen er ganske bra med sauebeiter, men må på sikt bli bedre for å bevare naturkvalitetene. Der er enten nødvendig med økt beitetrykk eller at vollen slås år om annet. I tillegg må det foretas en forsiktig rydding av treoppslag på og i kantene av vollen, spesielt av unge bjørker og furuer, men også middels og store trær og av andre treslag.
-30- Bruk av matter av gammel, mager grastorv fra vollen til torvtak på husene er uheldig (det har vært litt uttak for noen år siden), da dette ødelegger kontinuiteten i grasdekket, noe som det spesialiserte artsmangfoldet er helt avhengig av. For skogområdene har vi ikke spesielle forslag til skjøtsel. Vi er ikke kjent med at husdyrbeite av et omfang som her vil redusere naturverdiene. Det finnes derimot undersøkelser som tydelig indikerer at skog der det lenge har vært husdyrbeite, både er mer artsrik og har større naturverdier enn skog uten (Andersson et al. 1993). Om dette også gjelder for Stryn og andre deler av Vestlandet kjenner vi ikke til.
3.1.14 Flostranda i Stryn Undersøkt.- 13-16.11.1994av GGa
Områdebeskrivelse.- Området er beskrevet grundig av flere, bl.a. Moe (1992) og Skogen (1990). Her vektlegges derfor i første rekke faktorer som har betydning for de deler av kryptogamfloraen som ble undersøkt i dette prosjektet. Det undersøkte området ligger i sin helhet innenfor Flostranda naturreservat.
Kv tlefjellet
Zl_-J'ir \
Figur 14. Utsnitt av nedfotografert økonomisk kartblad AV 092-2 med to av de mest interessante partiene vest for Marsåni grovt avgrenset. Funn av viktige indikatorarterer angitt , med «A» for Antrodia pulvianescens, «F» for Sclerophora farinacea, «G» for Gyalecta ulmi, «H» for Holwaya mucida, «N» for Sclerophora nivea og «0» for Oligoporus aneirinus. I det vestredelområdet bør slått og styving vurderes for å beholde en åpen skog med gamle, grove almetrær. 1F
Figur 15. Utsnitt av nedfotografert økonomisk kartblad AV 092-2 med et interessant parti øst for Marsåni grovt avgrenset. Funn av viktige indikatorarter er angitt, med «N» for bleikdoggnål (Sclerophora nivea) og «H» for Holwaya mucida.
Tabell 20. Artslistefor en del lav i Flostranda naturreservat, Stryn 13-1611.1994, samtavJohannes Anonby (JA) (hovedsaklig 23-24.61994). Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge etter latinsk navn. «I» står for indikatorartpå lang skogkontinuitet etter Rose (1992). «S» står for at Norge har det Skandinaviske hovedansvaretfor å bevare arten, og «Eu» at Norge har det europeiske hovedansvaret etter Tønsberg m.fl (inprep).
Norsk navn Latinsk navn Verdilndeks Kommentarer I S Eu
Busk- og bladlav Bleikskjegg Bryoria capillaris Vanlig på Lottholmen Mørkskjegg 8. tuscescens Vanlig på Lottholmen Skjellglye Collema flaccidum Påvistpå osp Brun blæreglye C. nigrescens x s Funnet på ei alm oppunder Kvitefjellet Vanlig blåfiltlav Degeliaplumbea 5 Vanlig og vidt utbredt Bleiktjafs Evernia prunastri Vanlig Vanlig kvistlav Hypogymnia physodes Vanlig Blyhinnelav Leptogium cyanescens x Ett par steiner i den storstammedelindeskogen Flishinnelav L.lichenoides x Ganske vanlig Filthinnelav L. saturninum Funnet av JA Sølvnever Lobaria amplissima x 5 Eu Ganske vanligøst for Vikasetra, lokal vestafor Lungenever L. pulmonaria x Vanlig. Skrubbenever L. scrobiculata x Ganske vanlig, hovedskalig i øvre deler av lia Kystnever L. virens x s Eu På ei grov alm øst for Vikasetra Glativrenge Nephroma bellum Funnetav JA Kystvrenge N. laevigatum x Ganskevanlig Lodnevrenge N. resupinatum Funnet av JA Grynfiltlav Pannaria conoplea x 5 Vanlig i nedre deler av området Stiftfiltlav Parmeliella thriptophylla x Vanlig Kalknever Peltigera venosa Funnet av JA i lia ovenfor Vikasetra Barkragg Ramahna farinacea Vanlig Pulverragg R. pollinaria Funnet et par steder på steinblokker i lia Rund porelav Sticta fuliginosa x s Funnet av JA like ovenfor vegen Ø. for Vikasetra Buktporelav S. sylvatica x 5 Funnet av JA ca 100 m vest for Marsåni
Skorpelav Graphis scripta Påvist Gyalecta ulmi På 8-9 almerog ei lind, alle underKvitefjellet Blodbarklav Mycoblastus sanguinar. Funnet av JA Bitter vortelav Portusaria amara Funnet av JA Blådoggnål Sclerophora farinacea På ei grov alm like under østdelen av Kvitefjellet Bleikdoggnål S. nivea På minst 7 almer, deriblant 2 øst for Marsåni TabeU 21. Artsliste for vedboende sopp i Flostranda naturreservat, Stryn 13-1611.1994 . Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge erter latinsk navn. Rød lute angir truethetsstatur i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der 0=utryddet, 1=akutt truet, 2=sårbar, 3=sjelden og 4=hensynskrevende.
Norsknavn Latinsknavn Rød liste Kommentarer N S D
Kjuker Antrodlapulvianescens 3 3 På 2 ospelæger under Kvitefjellet Svartrandkjuke Bjerkandera adusta Ganske vanlig, bl.a. på lind Ceriporiopsisaneirina 4 0 På minst5 ospelægerunder Kvitefjellet Labyrintkjuke Cerrenaunicolor 2 Påvistpå bjørk Teglkjuke Daedalopsis contragosa Spredt forekomst, på hassel, selje og osp Skorpekjuke Datronia mollis Enkeltefunn, hovedsakligpå osp Fibuloporia donkii Ett funn på lind Flatkjuke Ganodermaapplanatum Ganske vanlig, bl.a. på lind Oligoporus tephroleucus Spredt på lind Skjellkjuke Polyporus squamosus Ett funn på antatt ask, litt øst for Vikasetra Rustkjuke Phellinus ferruginosus 4 4 To funn på hassel og en på hagtorn, under Kvitefjelletog øst for Marsåni Kløyvsopp Schizophyllum commune Lokalt vanlig V for Marsåni, mest på lind Kløyvporesop Schizoporaparadoxa Sparsom og spredt på hassel Skeletocutis lenis Småporekjuke Skeletocutis nivea 4 Ett funn på lind. Skumkjuke Spongipellis spumeus 2 3 I ei levende, innhul alm under Kvitefjellet Trametes ochracea Ett funn på lind. Fløyelskjuke Trametes pubescens 2 På sølvasal innunder Kvitefjellet Andre vedboende sopp Narrepiggsopp Kavinia himantia 4 4 1 På bark av levende alm under Kvilefjellet Holwayamucida 4 2 1 På 6-8 lindelægerunder Kvitefjellet, en låg Ø for Marsåni Phlebiella vaga På grov låg, trolig av lind Skorpelærsopp Stereumrugosum På almelåg Sebacina livescens På alm galesopp Tremella polyporina 3 På O. tephroleucus. Ny for Norge
Forekomst av arter som er knyttet tilgammel skog og indikerer liten påvirkningsgrad.- Dette vil i første rekke dreie seg om arter knyttet til dødt trevirke, gjerne av grove dimensjoner og bestemte treslag, samt arter knyttet til grove gamle trær. De registrerte soppartene knyttet til dødt trevirke er i de fleste tilfellene vanlige, vidt utbredte arter som det ikke er kjent er spesielt avhengig av gammel, lite påvirket skog. Enkelte arter gir likevel gjennom deres krav til voksested m.m. klare indikasjoner på at Flostranda har hatt en viss kontinuitet i dødt trevirke av enkelte lauvtrær. Det viktigste funnet i så måte er discomyceten Holwaya mucida, som er spesialisert til middels til grove læger av spisslønn og lind (Ingelog et al. 1984, Torkelsen & Eckblad 1977, Vesterholt & Knudsen 1990). Så sant arten ikke har en svært god spredningsevne, er det er derfor sannsynlig at Flostranda har hatt en viss kontinuitet i dødt trevirke av lind. Arten hører til ei dårlig undersøkt soppgruppe. Dens sjeldenhet kan derfor delvis skyldes at få personer har lett etter den, og den kan være oversett. Også enkelte andre arter indikerer noe kontinuitet i dødt trevirke. Dette gjelder bl.a. rustkjuke og småporekjuke, som begge er knyttet til edle lauvtrær som hassel, ask og lind. Disse artene er likevel ikke så spesialiserte som Holwaya mucida, og forekommer spredt utbredt også på Vestlandet. Antrodia pulvianescens en ei sjelden kjuke som i Norden bare er kjent fra ospelæger (Ryvarden & Gilbertson 1993). Selv om den antas å være knyttet til skog med høge naturverdier (Hallingback 1994), forekommer den så spredt og fåtallig, at det er vanskelig å vurdere hvor god den er som indikator på skog med kontinuitet i dødt trevirkeavosp. Flere av de registrerte sopp- og lavartene er knyttet til grove edellauvtrær og indikerer kontinuitet i slike trær. I motsetning til for dødt trevirke, forekom de fleste av disse på alm. Viktigste art her er kanskje skorpelaven Gyal.ecta ulmi, som ble funnet sparsomt og lokalt på grove almer og ei lind. Arten er regnet som en god indikator på gammel, verdifull edellauvskog/hagemark (Andersson & Appelqvist 1987), og vokser i første rekke på grove, gamle almetrær i halvåpent landskap. Artens generelle tilbakegang over store deler av Europa i takt med hogst av slik skog (Andersson & Appelltvist 1987, Seaqard & Hitch 1982, Wirth 1987), er også en god indikasjon på at arten er avhengig av god kontinuitet i egnet substrat. Også blådoggnål er knyttet til samme subtrat som Gyalecta ulmi, og det er mulig arten har en lignende indikatorverdi. For denne er det likevel færre litteraturopplysninger om artens indikatorverdi og eventuell tilbakegang. Behovet for mer omfattende undersøkelser synes derfor større her. Det samme gjelder dens slektning bleikdoggnål, men denne er trolig ikke like spesialisert og sjelden som de to foregående. To sopparter ble også funnet på grove, levende almetrær. Av disse er skumkjuka den mest sjeldne, og arten er tidligere ikke funnet på Vestlandet (Ryvarden 1978). Siden arten både er meget sjelden, men også opptrer svært sparsomt der den finnes, er det vanskelig å si noe om artens indikatorverdi. Artens sparsomme opptreden kan da også skyldes Seks. at den naturlig opptrer svært spredt, eller at den fruktifiserer meget sjelden. Den andre arten - narrepiggsopp - har derimot en videre utbredelse, og egne, upubliserte undersøkelser i Møre og Romsdal har vist at den der er en karakteristiske og ganske regelmessig art i gamle almeskoger. Hvor strengt knyttet den er til skog med lang kontinuitet er likevel uklart. For øvrig er lungeneversamfunnet (Lobarion) av lav generelt kjent for å være en meget god indikator på skoglig kontinuitet over det meste av Europa (Rose 1976, 1985, 1987, 1992). Dette samfunnet var også godt utviklet i Flostranda, med de fleste forventede arter for distriktet i området. Dette gir en viss indikasjon på skoglig kontinuitet i området, men da lavsamfunnet kan vokse på mange ulike treslag, også av nokså små dimensjoner, og på bergvegger, er det likevel klart at de ovenfor nevnte artene sier vesentlig mere om områdets grad av skogkontinuitet enn artene knyttet til lungeneversamfunnet.
Forekomst av arter avhengig av en viss kulturpåvirkning: De fleste artene i tabell 20 og 21 er antagelig lite avhengig av kulturpåvirkning. Artene knyttet til dødt trevirke vil derimot antagelig reagere negativt på de fleste former for inngrep, med unntak av slike som fører til en selektiv økning av egnet substrat. De registrerte skorpelavene og knappenålslavene er avhengige av kombinasjonen grove almetrær og et halvåpent miljø, til dels også beskyttelse mot direkte nedbør. Dette er et miljø som antagelig oppnår de beste forholdene ved en viss form for skjøtsel, i form av tynning av ungskog og styving av almene. Sannsynligvis vil slått av grasmarka inntil også være positivt. Også skumkjuke ser ut til hovedsaklig å vokse i hagemarker, parker og alleer (Hallingback 1994, Ryman & Holmåsen 1984), og kan trolig foretrekke et ganske åpent skogsmiljø. For uttak av trevirke i området innebærer dette følgende konkrete tilrådinger. - uthogst av all gran og platanlønn er positivt - siden det ikke ble påvist spesielle naturverdier knyttet til gråor og bjørk, gir ikke undersøkelsene grunnlag for restriksjoner på hogst av disse. Hvis slik hogst øker forekomsten av edle lauvtrær og lysninger rundt slike trær kan den derimot virke positivt. - en bør være restriktiv med hogst av edle lauvtrær, særlig lind, med unntak av - enkelte steder er det ønskelig å skape/beholde en lysåpen edellauvskog med innslag av grasenger og grove edellauvtrær i halvskygge, særlig der det står grov alm. Dette kan skapes gjennom tynning av ung skog, styving av middelaldrende og gamle trær og slått av grasmarka.
Forekomst av fuktighetskrevende arter: De fleste lavartene knyttet til lungenever-samfunnet er regnet for ganske fiiktighetskrevende, og har en kystnær, oseanisk utbredelse i Europa. De er likevel alle ganske vidt utbredt på Vestlandet og de fleste artene opptrer også hyppig i midtre og indre fjordstrøk, med unntak av rund porelav og dels buktporelav som er mer sjeldne og lokale så langt inne i landet. Buktporelav ble funnet på berg nær Marsåni, mens rund porelav ble funnet like ovenfor vegen noe lengre vest. Spesielt for sistnevnte er det antagelig viktig av det hogges lite eller ikke noe i nærområdet, da den trolig lett forsvinner på grunn av uttørking. Også mange vedboende sopparter er kjent for å være noe fuktighetskrevende, og dette gjelder sannsynligvis også flere av de interessante artene funnet i Flostranda. Bl.a. vokste Holwaya mucida bare på steder med frodig, fuktig og godt sluttet lindeskog. Det er likevel ikke kjent at soppartene stiller spesielt høge krav til luftfuktigheten. Så sant det ikke oppstår større luker i skogbestandene, er trolig viktigste begrensende faktor for disse artene tilgangen på egnet substrat.
Forslag til skjøtsel- Flere funn av sjeldne og truede vedboende sopp knyttet til spesielle treslag er gode indikasjoner på at Flostranda har hatt en viss kontinuitet i dødt trevirke. For å bevare det biologiske mangfoldet i området er det derfor nødvendig å sikre fortsatt god tilgang på dødt trevirke av bl.a. lind og helst også osp. Dette gjelder spesielt i skogpartiene nedenfor Kvitefjellet, der hyppigheten av slike arter var størst. Det ble også funnet en del lav og sopp knyttet til grove, gamle trær av alm. Flere av disse er samtidig antagelig avhengig av et halvåpent miljø, og vil sette pris på at trærne styves. En kombinasjon av slått, styving og tynning av skogen anbefales derfor for enkelte skogpartier nedenfor Kvitefjellet, der hyppigheten av slike arter var størst. Også øst for Marsåni ble det gjort enkelte interessante funn av krevende arter. Vi anbefaler derfor at det også her sikres fortsatt god tilgang på dødt trevirke av bl.a. lind, og at det sikres en fortsatt god forekomst av grov alm her. Styving av almetrærne kan da være ønskelig, men det er utvilsomt viktigere og mer aktuelt å sette i gang dette under Kvitefjellet. Rundt Marsåni, spesielt i den bratte lia på vestsiden av elva, anbefaler vi at en er svært restriktiv med inngrep i sona 100-150 meter nærmest elva, spesielt hogst. Dette bl.a. av hensyn til fuktighetskrevende arter, men også fordi terrenget og floraen tilsier egnede levevilkår for varmekjære arter knyttet til dødt trevirke. Det ble funnet få interessante arter i skogen fra Vikasetra og vestover, og hvis det er aktuelt med større inngrep i området, £eks. i form av hogst, vil vi anbefale at det konsentreres til disse partiene. 3.2 Kommentarer til interessante arter
3.2.1 Karplanter Flerårsknaveb• Arten ble funnet på eng .nr 2 på Ottum i Luster. Arten er knyttet til tørre, nitrogenfattige voksesteder og går raskt tilbake og forsvinner ved opphørt hevd (Ekstara & Forshed 1992). På Vestlandet er arten sjelden og i Sogn og Fjordane er den bare kjent fra Luster kommune (Lid & Lid 1994). Vi kjenner ikke til artens generelle status i kommunen, men siden dette er en utpostområde er det sannsynlig at den er sjelden, i tilbakegang og truet. Vill-lin: Arten ble i likhet med flersårsknavel funnet på eng nr. 2 på Ottum i Luster. Vill-lin er ganske vidt utbredt, men kalkkrevendeog har tyngdepunktet av sin utbredelse i kulturlandskapet på fuktig, ugjødslet eng- og beitemark (Bratt & Ljung 1993, Ekstam & Forshed 1992). I kulturlandskapet er den antagelig en meget god indikator på artsrike, biologisk verdifulle lokaliteter.
3.2.2 Lav Gyalecta ulmi: Arten forekommer sparsomt i Flostranda, og vokser her i lia under Kvitefjellet. Arten ble funnet på 8-9 almetrær og ei lind. Alle trærne er grove og virker gamle, og arten vokser nær basis på stammene, hovedsaklig på grov bark beskyttet for direkte nedbør. Arten er i generell tilbakegang i Europa og er sjelden og truet på kontinentet (Seaward & Hitch 1982, Witth 1987). Den regnes for en god indikator på verdifull lauvskog i Sverige (Andersson & Appelqvist 1987). Lignende vurderinger er ikke gjort i Norge, men egne erfaringer fra Møre og Romsdal tyder på at anen er en karakteristisk art for gamle almeskoger i midtre og indre deler av fylket, og etter all sannsynlighet er den en god indikatorart for gamle, biologisk verdifulle edellauvskoger på Vestlandet og i Midt-Norge. Sclerophora farinacea (blådoggnål): Arten ble funnet på ei grov alm under Kvitefjellet i Flostranda. Den vokste her sparsomt nær basis av treet, delvis beskyttet mot direkte nedbør. Dette er en sjelden knappenålslav i Norge, og tidligere er det bare publisert et fåtall funn fra Akershusområdet fra 1800-tallet (Middelborg & Mattsson 1987). Undersøkelser de siste 2-3 årene har vist at arten fortsatt forekommer sparsomt i Oslofjord-regionen (egne undersøkelser, R. Haugan pers. medd.). I tillegg forekommer den lokalt og sjelden i indre og til dels midtre deler av fjordstrøk på Vestlandet og tilsvarende regioner i Midt-Norge, bl.a. er den funnet i Møkrisdalen i Luster Q. Anonby pers. medd.). Her virker arten helt knyttet til meget grove og gamle almetrær og arten vokser her gjerne sammen med Gyalecta ulmi. Den er oppført som hensynskrevende i Sverige (Databanken for hotade arter och Naturvårdsverket 1991) og antas der å være i tilbakegang som følge av luftforurensing og skogsdrift (Ingelog et. al 1987, Tibell 1978). Sclerophora peronella (kystdoggnål): Arten ble funnet på ved av stående, levende bjørk i lia like ovenfor Moldreim i Stryn. Arten var inntil nylig betraktet som en meget sjelden art i Norge med bare ett kjent funn fra Hordaland (Middelborg & Mattsson (1987). Undersøkelser de siste par årene har avslørt at den finnes spredt både i Oslofjord- distriktet, Møre og Romsdal og Midt-Norge i hvertfall nord til Salten (Holien & Hilmo, Gaarder 1993, Jordal & Gaarder 1995d, samt flere upubliserte undersøkelser). Funnet
-37- ved Moldreim er likevel det første kjente fra Sogn og Fjordane. Anen er oppført som hensynskrevende i Sverige (Databanken for hotade aner och Naturvårdsverket 1990) og har trolig en viss indikatorverdi på skoglig kontinuitet (Tibell 1992).
3.2.2 Sopp Albatrellus ovinus (sauesopp): På Bargarden ble det i kalkrik skog med både gran og furu funnet noen eksemplarer av sauesopp ett sted (funnet er kontrollert av S. Sivertsen, da det var mest sannsynlig å finne den hensynskrevende Albatrellus arten subrubescens her). Sauesopp danner trolig mykhorriza utelukkende med gran, og er svært sjelden på Vestlandet. Arten er fra før bare kjent fra en lokalitet i Voss i Hordaland, og skal være funnet en gang i Sogndal i 1944, men belegg mangler fra dette funnet, så det er ikke verifisert (Torkelsen 1991). Vårt funn er derfor det første sikre fra Sogn og Fjordane. Antrodiapulvianescens: Denne resupinate kjuka ble funnet på to grove, barkløse ospelæger under Kviteljellet i Flostranda, Stryn. Den er oppført som sjelden både i Norge (Bendiksen et al. in prep.) og Sverige (Databanken for hotade aner och Naturvårdsverket 1990). Den er en kontinental art knyttet til osp i Fennoskandia (Ryvarden & Gilbertson 1993) og ble publisert som ny for Norge fra Hedmark av Mohn Jenssen et al. (1994). I Sverige regnes arten som en god indikator på skog med høge naturverdier (Hallingback 1994). Vi har tidligere funnet arten i Lærdal i Sogn og Fjordane og Molde i Møre og Romsdal, begge steder i gammel, rik lauvskog med forekomst av grove ospelæger. Trolig opptrer arten sjelden, men spredt i gamle ospeskoger i landsdelen, og mer omfattende undersøkelser bør foretas for å avgjøre om arten også her kan være en god indikator på biologisk verdifulle lauvskoger. Clavaria zollingeri (fiolettgreinkollesopp): Arten ble funnet på holmen til gnr./bnr. 29/4 i Askvika i Askvoll, som ny for Sogn og Fjordane (Bendiksen et al. in prep.). Den er sjelden i Norge med i alt 14 kjente lokaliteter og regnes her som en sårbar art (Bendiksen et al. in prep.). Den er oppført som truet i en rekke europeriske land, bl.a. som sjelden i Sverige (Databanken for hotade arter och Naturvårdsverket 1990) og som direkte truet i Danmark (Vesterholt & Knudsen 1990). Arten er en god indikator på biologisk verdifullt kulturlandskap (Hallingback 1994, Sivertsen et al. 1994, Vesterholt & Knudsen 1990), noe også funnet på den artsrike holmen i Ask-vikaunderbygger. Entolomaprunuloides (melrodskivesopp): Arten ble i denne undersøkelsen funnet på Sakrisøyna i Hyllestad, i grasmark med mange andre sjeldne og truede beitemarkssopp og på Ottum i Luster, i kaikrik, fuktig slåtteeng med rik karplanteflora, men få andre beitemarkssopp. Arten er antagelig ikke kjent fra Sogn og Fjordane tidligere. Den er oppført som hensynskrevende i Norge (Bendiksen et al. in prep.). I Sverige er den sårbar og i tilbakegang (Nitare & Sunhede 1993). Holwaya mucida: Arten ble funnet under Kvitefjellet i Flostranda, og vokste her ganske konsentrert på 6-8 lindelæger. I tillegg ble det gjort ett funn på en lindelåg øst for Marsåni. Både fruktlegemer og konidier kunne observeres langs oppsprukne partier av barkkledte, middels grove og noe morkne læger. Arten ble rapportert som ny for Norge av Torkelsen & Eckblad (1977) fra Akershus, men er de siste årene funnet på noen flere steder på Sørlandet og Østlandet (EE. Eckblad pers. medd., T. Torjussen pers. uredd.). I Sverige regnes arten som sårbar (Databanken for hotade aner och Naturvårdsverket 1990) og som en god indikator på skog med høge naturverdier (Hallingback 1994). I Danmark er arten betraktet som direkte truet og bare kjent fra to lindebestander (Vesterholt & Knudsen 1990). I Danmark regnes den som en karakterart for opprinnelige lindeskoger (Vesterholt & Knudsen op eit.). Artens krav til middels til grove læger av edellauvtrær (lind og spisslønn) tilsier at den kan være en god indikator på lite påvirket edellauvskog også på Vestlandet, og mer omfattende undersøkelser bør foretas for å klargjøre dette. Hygrocybe ingrata (rødnende lutvokssopp): Arten ble funnet både på Bargarden i Luster og på en holme i Askvika i Askvoll (gnr./bnr. 29/4). Arten er oppført som sårbar i Norge (Bendiksen et al. in prep.) og er sjelden og truet i store deler av Europa (Sivertsen m.fl. 1994). På holmen i Askvika vokste den i moserik, grunnlendt grasmark med mye einer, sammen med en rekke andre beitemarkssopp, deriblant enkelte sjeldne og truede atter. På Bargarden stod den i gjengroende kalktørreng, sammen med enkelte andre beitemarkssopp. Hygrocybephaeococcinea: Arten ble i denne undersøkelsen funnet på Saktisøyna i Hyllestad, i grasmark med mange andre sjeldne og truede beitemarkssopp, og på Moldreim i Stryn sammen med enkelte andre beitemarkssopp. Artens utbredelse er dårlig kjent i Norge, og antagelig var dette de første sikre funnene i Sogn og Fjordane. Schizophyllum commune (kløyvsopp): Arten ble funnet på læger av lauvtrær i Flostranda, særlig i den bratte, sørvendte lia like vest for Marsåni. Dette er sørlig, en varmekjær sopp uten litteraturangivelser nord for Sogn tidligere i Norge (Eckblad 1981). Egne upubliserte undersøkelser har likevel vist at arten også vokser lenger vest i Nordfjorden. Det er nylig også gjort funn av arten i Storvika på Ørskog (pers. medd. Perry Larsen og Osvald Grande), noe som blir ny norsk nordgrense for arten. Spongipellis spumeus (skumkjuke): Arten ble funnet i et hulrom på ei grov alm litt nedenfor Kvitefjellet i Flostranda, Stryn. Arten er vidt utbredt i Europa og følger utbredelsen til eika (Ryvarden & Gilbertson 1994), men ser ut til å være sjelden lengst i nord og er i Norge tidligere trolig bare funnet i Oslo-området og ved Bergen (Ryman & Holmåsen 1984, Ryvarden 1978). Den er oppført på truethetslister i flere land, bl.a. i Norge (Bendiksen et al. in prep.), Sverige (Databanken for hotade arter och Naturvårdsverket 1990) og Tyskland (Naturschutzbund Deutschland e.V. 1992), Vi kjenner ikke til kilder som betrakter arten som noen indikatorart på biologisk verdifull skog, men siden den særlig vokser i parklignende landskap (Ryman & Holmåsen 1984), er sjelden og truet, kan den være en aktuell indikator på verdifulle kulturlandskap. Tremella polyporina: Arten er en parasitt på kjuker, og ble funnet inne i eksemplarer av Oligoporus tehproleucus Flostranda. i Arten ble oppdaget og artsbestemt under mikroskopering av Leif Ryvarden. Arten er tidligere ikke påvist i Norge (L. Ryvarden pers. medd.). Arten er ikke vurdert av Hallingbåck (1994), noe som indikerer at den er meget sjelden eller ukjent i Sverige. Samlet er arten bare kjent fra 5-6 funn i Europa ?? (L. Ryvarden pers. medd.) og selv om den lett kan oversees, er den utvilsomt en sjelden art. Trichoglossum walteri (vranglodnetunge): Noen eksemplarer av arten ble funnet i en liten sørvendt bakke på søndre del av grasmarka på Sakrisøyna i Hyllestad, sammen med flere arter vokssopp. Dette er en av Norges og Europas mest sjeldne og truede jordtunger. Den er oppført som akutt truet i Norge (Bendiksen et al. in prep.) og er i nyere tid bare kjent fra en lokalitet i Hersvikbygda i Solund og to i Jordalsgrenda i Sunndal (Bendiksen et al. in prep.). Også på de tre andre stedene i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er det funnet en rekke andre beitemarkssopp, og disse områdene har (eller har hatt) nasjonal verdi som vokseplasser for heitemarkssopp. 3.3 Resultatsoversikt
3.3.1 Beitemarkssopp Totalt ble det på de 13 kulturlandskapsområdenegjort i alt 101 funn av 36 arter beitemarkssopp, se tabell 22 (tre lokaliteter var uten funn av beitemarkssopp).
Av disse 36 artene er 12 arter oppført som truet i Norge (Bendiksen et al. in prep.), 1 som direkte truet, 3 som sårbareog 8 som hensynskrevende. Hvis en ser på andre europeriske lister, så viser det seg at hele 29 av artene står oppført som truet på en eller flere røde lister. Dette viser hvor stort internasjonalt ansvarvi i Norge har for å ta vare på beitemarkssoppog kanskje også andre arter knyttet til kulturlandskapet. Av disse beitemarkssoppene var flere ikke tidligere kjent i Sogn og Fjordane, trolig 3-6 arter.
3.3.2 Vedboende sopp Denne artsgruppa ble bare registrert i Flostranda, og i alt 24 arter ble notert her, se tabell 21. Av disse er 6 arter oppført som truet i Norge, en som ,sårbar to som sjeldne og 4 som hensynskrevende (Bendiksen et al. in prep.). Disse og enkelte andre er også oppført som truet i våre naboland. Av de vedboende soppene er en art ny for Norge (Tremellapolyporina). Minst to arter er nye for Sogn og Fjordane (Skumkjuke og Holwaya mucida), og funnene av disse representerer samtidig ny nordgrense for artene i Norge. Ytterligere en art publiseres her som ny for Sogn og Fjordane (Antrodiapulvianescens), men vi omtaler da samtidig et eldre funn gjort av oss fra Lærdal. Det ble også tilfeldig funnet en mykhorrizadannende sopp (sauesopp), som bare har ett usikkert funn fra fylket tidligere.
3.3.3 Lav Denne artsgruppa ble i første rekke registrere i Flostranda. I tillegg er det nevnt to funn fra Moldreim. I alt 24 arter er omtalt, se tabell 20 og kapittel 3.1.13. Bare en av disse er oppført som hensynskrevende i Norge (Tønsberg et al. in prep.), men mange av artene er truet i andre europeiske land. Flere av artene er regnet for å være gode indikatorer på skog med lang kontinuitet og høge naturverdier, og det foreligger indikasjoner på at disse også kan være egnede indikatorarter på Vestlandet. For to av knappenålslavene (kystdoggnål og blådoggnål) er det tidligere ikke publisert funn fra Sogn og Fjordane, men vi omtaler ett tidligere funn av blådoggnål fra Luster. Tabell 22. Artsoversikt over beitemarkssoppfunnet på 10 undersøkte kulturlandskapsområder Sogn ogi Fjordane i 1994. Artene er ordnet i a fabetisk rekkefølge etter latinsk navn. Antall funn er telt som en artpå en lokalitet. Rød liste angir truethetsstatus i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D). Artspoeng viser indikatorverdi for biologisk verdifull beitemark etter Jordal & Gaarder (in prep.).
Latinsk navn Norsk navn Antall Rød liste Arts- funn N S D poeng
Bovista nigrescens Stor eggrøyksopp 2 Camarophyllopsisschulzeri Gulbrunnarrevokssopp 1 2 3 2 4 Camarophyllus flavipes Fiolettgrå vokssopp 3 4 3 2 Camarophyllus pratensis Engvokssopp 5 1 - var. pallida -bleikform 1 4 Camarophyllusvirigineus Snøkvit vokssopp 1 i Clavartazollingeri Fiolett greinkø llesopp 1 2 3 1 4 Clavulinopsis helvola Gul småkøllesopp 3 1 Clavulinopsis luteoalba Blektuppet småkøllesopp 2 1 Clavulinopsis pulchra Rødgul småkøllesopp 1 2 Entoloma asprellum 2 1 Entoloma griseocyaneum Lillagrå rødskivesopp 1 4 3 2 2 Entoloma infula Blekskivet rødskivesopp 1 1 Entoloma lividocyanulum 1 4 4 2 2 Entoloma poliopus 5 2 1 Entoloma prunulordes Melrødskivesopp 2 4 2 2 4 Entoloma sericellum Sikerødskivesopp i i Entoloma sericeum Beiterødskivesopp 4 1 Entoloma sp. Ubestemte rødskivesopp 4 1 Geoglossumfallax Skjelljordtunge 1 4 2 Geoglossum glutinosum Sleip jordtunge 1 4 2 Geoglossum starbaeckii Vanlig jordtunge 2 2 Hygrocybe ceracea Skjør vokssopp 3 1 Hygrocybe chlorophana Gulvokssopp 4 1 Hygrocybe coccinea Mønjevokssopp i i Hygrocybeconica Kjeglevokssopp 5 1 Hygrocybe helobia Brunfnokket vokssopp 6 i Hygrocybe ingrata Rødnende lutvokssopp 2 2 3 1 4 Hygrocybe laeta Seig vokssopp 2 1 Hygrocybelepida Kantarellvokssopp 3 1 Hygrocybeminiata Liten monjevokssopp 2 Hygrocybe nitrata Lutvokssopp 3 4 4 2 Hygrocybe phaeococcinea 2 4 2 Hygrocybe psittacina Grønnvokssopp 4 Hygrocybereidii Honningvokssopp 6 1 Hygrocybeunguinosa Gråvokssopp 3 2 Mycena flavoalba Elfenbenshette 8 1 Trichoglossum walteri Vranglodnetunge 1 1 3 2 8 Sum: 36aner 101 3.4 Enkelte erfaringermed undersøkelsene
3.4.1 Bakgrunn I naturforvaltningen har det i Norge hittil vanligvis vært økologien til pattedyr, fugl og karplanter som har dannet basis for råd og tiltak. Eksempler på på dette kan være bevaring av naturlige trekkruter for hjortevilt, sikre reproduksjonen i sjøfuglkolonier eller å ta vare på naturlig vegetasjon på myr. Disse artsgruppene omfatter likevel bare en liten del av vårt totale artsmangfold (under 10%), og studier av andre artsgrupper som insekter, sopp, moser og lav avslører raskt økologiske problemstillinger som virveldyr og karplanter fanger dårlig opp, i tillegg til at det store artsmangfoldet innen grupper som sopp og insekter også innebærer at disse har mange flere spesialiserte arter (okkuperer flere økologiske nisjer). Med andre ord kan undersøkelser av disse artsgruppene både gi seg utslag i andre forslag til tiltak, og i at tiltakene kan begrunnes og spesifiseres bedre. Dette er bakgrunnen for flere prosjekt både i Norge og andre land de seinere årene med formål å kartlegge miljøtilstanden ved hjelp av slike artsgrupper (jfr. kapittel 2.3).
3.4.2 Beitemarkssopp som grunnlag for forvaltningstiltak Flere internasjonale undersøkelser har vist at beitemarkssopp er gode indikatorer på miljøtilstanden i mange kulturlandskap, særlig i forhold til hevdhistorie og biologisk verdi (Arnolds 1981, Nitare 1988, Vesterholt & Knudsen 1990). I våre andre prosjekt i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag (Jordal & Sivertsen 1992, Jordal & Gaarder 1993, 1995a,b, in prep.) har problemstillingene vært både å kartlegge hvilke beitemarkssopp som finnes, deres indikatorverdi, lokalitetenes biologiske verdi som kulturlandskap og å gi faglig begrunnede råd om og hensyn skjøtsel. Siden lokalitetenes naturverdi har vært i fokus, har dette medført relativt selektiv registrering av verdifulle lokaliteter. Våre undersøkelser for miljøvernavdelinga i Sogn og Fjordane har hatt en lignende målsetting, men har skilt seg noe ut ved at lokalitetene i større grad er plukket ut med behov for råd om forvaltning som utgangspunkt og i mindre grad fordi de kan være potensielt biologisk verdifulle. Hvilke erfaringer har vi så fått med hovedvekt på registrering av beitemarkssopp som grunnlag for forvaltningstiltak? Et viktig punkt er at med dagens kunnskapsnivå, ville flere det av på lokalitetene trolig ikke vært mulig å dokumentere naturverdiene tilsvarende godt og gi så detaljerte forslag til hensyn ved bruk av artsgrupper som fugl og karplanter. Og det er viktig å merke seg at dette særlig synes å gjelde de biologisk sett mest verdifulle lokalitetene. Kanskje mest tydelig er dette i Askvika, der hverken forekomsten av fugl eller karplanter ville gitt gode argument for spesiell forvaltning av holmen tilhørende grn.lbnr. 29/4, mens soppundersøkelsene både har avslørt en biologisk sett meget verdifull lokalitet med forekomst av flere internasjonalt truede arter, og et behov for målrettet skjøtsel. Noe av det samme gjelder på Sakrisøyna, der oppmerksomheten hittil har vært fokusert mest på lyngheia og fuglelivet. Selv om en her også har vært klar over at grasmarka var interessant, så er det først gjennom soppundersøkelsene det er dokumentert verneverdier i denne av kanskje nasjonal betydning. Forekomsten av dette artsmangfoldet er også med og støtter opp om dagens forvaltning av, girøya argumenter for fortsatt hevd, og til dels også en ytterligere intensivering av denne. I andre områder er verdien av å undersøke beitemarkssopper mindre klar. På Bargarden og Ottum viser forekomsten av slike arter at flere kalkrike engpartier har naturverdi og behov for spesielle hensyn for å bevares. Dette er det likevel i stor grad også mulig å se ut fra karplantefloraen, selv om denne ikke avslører forekomst av spesielt truede arter. På Skor ble ingen beitemarkssopp funnet, og fraværet av disse er her bare med og støtter opp under karplantefloraen som heller ikke ga indikasjoner på spesielle biologiske verdier i kulturlandskapet. På Moldreim ga funn av beitemarkssopp faglig grunnlag for å komme med bestemte tilrådinger på noen små engpartier, men bare ett besøk her gir for dårlig grunnlag til å si at øvrig kulturlandskapet som helhet ikke er verdifullt.
3.4.3 Avklaring av konflikter med lokale interesser Hvorvidt undersøkelser av beitemarkssopp endrer konfliktgraden mellom miljøforvaltninga og lokale næringsinteresser ser ut til å kunne variere en del. Eeks. på Sakrisøyna medfører de sannsynligvis at interessene i framtida vil være enda mer sammenfallende enn de er allerede. Også på holmen tilhørende gnr./bnr. 2914 i Askvika sammenfalt resultatene med grunneiers ønsker, da han virket interessen i å rydde bl.a. einer på holmen, noe som er klart ønskelig også for beitemarkssoppene. Ved Skor kan undersøkelsene dempe eksisterende konflikter noe, da de ikke ga grunnlag for å tilrå spesielle hensyn på areal der grunneierene ønsker å bestemme arealforvaltninga mest mulig selv. På Stryvollen på Svanøy medfører derimot antagelig undersøkelsene at konfliktene øker. Her kunne vi dokumentere forekomst av flere truede beitemarkssopp som ikke vil overleve en intensiv jordbruksdrift med bruk av sprøytemidler, kunstgjødsel eller blautgjødsel, noe som kan være ønskelig for grunneieren. Den samme situasjonen kan muligens også oppstå på Tubba ved Hafslovatnet. I de andre områdene er endringer av konfliktgraden mer uklar. På Sæterholmene i Askvika og ved Feigumfossen vil våre undersøkelser antagelig ha liten innvirkning på forvaltningen av områdene. Både på Bargarden, Ottum, Moldreim, Moldreimstølen og dels også Trædet ga våre undersøkelser resultater som kan utnyttes i forvaltninga av områdene, men hvorvidt grunneiere og offentlige myndigheter her vil være interessert og motivert for utnytte dette, er uklart. Derimot er det lite sannsynlig at de gir grunnlag for økte konflikter.
3.4.4 Vitenskaplig nytte Beitemarkssopp er generelt dårlig undersøkt i Norge og alle undersøkelser vil være viktige bidrag til å øke kunnskapen om artenes økologi, utbredelse og hyppighet. I Sogn og Fjordane kjenner vi bare til mindre undersøkelser i et lite område i Solund (Bendiksen et al. in prep., S. Sivertsen pers. medd.) samt svært spredte funn ellers av beitemarkssopp. Flere av beitemarkssoppene vi fant er sannsynligvis ikke tidligere innsamlet i Sogn og Fjordane før denne sesongen, som rødnende lutvokssopp, gulbrun narrevokssopp og fiolett greinkøllesopp. Dette samme gjelder antagelig også arter som lillagrå rødskivesopp, melrødskivesopp Hygrocybe og phaeococinea. Undersøkelsene gir også økt kunnskap om artenes hyppighet. Flere sjeldne og truede arter i norsk og internasjonal sammenheng ble påvist, jfr. artene nevnt ovenfor og kapittel 3.2. Spesielt bør gulbrun narrevokssopp og vranlodnetunge trekkes fram. For førstnevnte medførte vårt funn på Stryvollen, Svanøy, sammen med et annet prosjekt vi hadde i Sogn og Fjordane (Jordal & Gaarder 1995c), at arten ble registrert på i alt 4 lokaliteter i fylket i 1994, noe som er 1/3 av norske funn av arten (Bendiksen et al. in prep.). I enkelte tilfeller ga også undersøkelsene verdifulle opplysninger om artenes økologi. Funn av beitemarkssopp langs vegen til Trædet gav mulighet til å fastslå maksimal etableringstid for enkelte beitemarkssopp der. På Moldreim samsvarte vokseplasser på den brattlendte enga godt med annen erfaring vi har om at beitemarkssopp overlever på tungt tilgjengelig eng som tidligere sannsynligvis har fått tilført mindre gjødsel. Vi har hatt en omtrent parallell situasjon i Budalen i Sør-Trøndelag (Jordal & Gaarder 1995a). Det er hittil knapt gjort undersøkelser av lav og vedboende sopp som indikatorer på lite påvirket edellauvskog i Norge, til forskjell fra bl.a. Sverige (Andersson & Appelqvist 1987, Arvidsson et al. 1988) og England (Rose 1976, 1987, 1992). Bruk av indikatoraner må alltid basere seg på et datamateriale av noe størrelse. For flere arter og artsgrupper er det ganske godt dokumentert at klima, topografi og kulturhistorie på Vestlandet er så forskjellig fra f. eks. Østlandet og Sverige, at overføring av arters indikatorverdi fra andre landsdeler kan være tvilsomt og i flere tilfeller gi direkte feilaktige resultater. Vår undersøkelse i Flostranda gir derfor for lite datagrunnlag til å kunne konkludere på dette spørsmålet. Registreringene har likevel vist at flere lav og vedboende sopp som andre steder regnes for gode indikatorarter på lite påvirket skog og/eller lokaliteter med høge naturverdier, også forekommer i edellauvskoger på Vestlandet. Det er derfor god grunn til å regne med at mer omfattende studier av disse artene vil medføre at flere arter kan vise seg å være gode indikatorarter også her. I tillegg kan studier på Vestlandet kanskje også avsløre gode indikatorarter blant arter som mangler eller er for sjeldne i andre områder til der å kunne brukes. Lid J. & Lid D.T. 1994. Norsk flora. 6. utgåve. Det Norske Samlaget. Losvik M.H. 1993. Hay meadow communities in western Norway and relations between vegetation and environmental factors. Nord. J. Bot. 13: 195-206. Middelborg J. & Mattsson J. 1987. Crustaceous lichenized species of the Caliciales in Norway. Sommerfeltia 5: 1-70. Moe B. 1992. Vegetasjonskanlegging, fastruteanalyserog floraoversikti Flostranda naturreservat, Stryn kommune, Sogn & Fjordane. Bot. inst., Univ. Bergen. Rapport. 33 s. Mohn Jenssen G., Nunez M. & Ryvarden L. 1994. New and interesting Polypores to Norway. Agarica 13: 52-53. Naturschutzbund Deutschland e.V. 1992. Rote Liste der gefårhrdeten Grospilze in Deutschland. Deutsche Gesellschaft fur Mykologie e.V. & Naturschutzbund Deutschland e.V. 1-144. Nitare J. 1988. Jordtunger, en svampgrupp på tilbakagång i naturliga fodermarker. Svensk Bot. Tidskr. 82: 341-368. Nitare J. & Sunhede S. 1993. Svampar i jordbrukslandskaept. I: Ingelog m.fl. 1993: Floravård i jordbrukslandskapet. Skyddsvårda våxter. Databanken fot hotade artet, Lund, Sverige. s. 439-551. Noordeloos M.E. 1992. Entoloma s.l. Fungi Europaei 5. Saronno, Italia. 1-760. Noordeloos M.E. 1994. Bestimmungsschlussel zu den Arten der Gattung Entoloma (Rotlinge) in Europa. IHW-Verlag. 1-85. Norske soppnavn 1985. (Utgitt av den norske soppnavnkomiteen av 1968) 2. utg. Universitetet i Oslo. 59 s. Tillegg: Våre Nyttevekster 86 (1991 nr. 2). Olsen S. 1986. Jordtunger i Norge. Agarica 7 (14): 120-168. Olsson G. (red.) 1993. Indikatorarter for identifiering av naturskogar i Norrbotten. Naturvårdsverket. Rapport 4276. Olsson G. (red.), Austrheim G., Bele B. & Grønrvedt E. 1995. Seterlandskapet i Budalen og Endalen, Midtre Gauldal, Midt-Norge. Kulturhistoriske og økologiske forhold i fjellets kulturlandskap. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 2-1995. 89 s. Rald E. 1985. Vokshatte som indikatorarter for mykologisk værdifulde overdrevslokaliteter. Svampe 11: 1-9. Rose E 1976. Lichenological indicators of age and environment continuity in woodlands. [n: Brown D.H., Hawksworth D.L. & Bailey (ed.) Lichenology: progress and problems: 279-307. Academis Press. London. Rose E 1985. The old forests of Western Europe and their epiphytic lichens. British Lichen Society Bulletin 56: 1-8. Rose F. 1987. Phytogeographical and ecological aspects of Lobarion communities in Europe. Bot. J. Linn. Soc. 96: 69-79. Rose E 1992. Temperate forest management: its effects on bryophyte and lichen floras and habitats. In: Bates J. W. & A.M. Farmer: Bryophytes and lichens in a changing environment: s. 211-233. Oxford Science Publications. Clarendon Press,Oxford. Ryman S. & Holmåsen 1. 1984. Svampar. Interpublishing, Stockholm. 1-718. Ryvarden L. 1978. The Polyporaceae of North Europe. Volume 2. Fungifiora, Oslo. Ryvarden L. & Gilbertson R.L. 1993. European Polypores 1: 1-387. Fungifiora, Oslo. Ryvarden L. & Gilbertson R.L. 1994. European Polypores 2: 388-743. Fungifiora, Oslo. Seaward M.R.D. & Hitch C.J.B. 1982. Atlas of the lichens of the British Isles, vol. 1. Natural Environment Research Council, Inst. of Terrestrial Ecology. Sivertsen S., Jordal J.B. & Gaarder G. 1994. Noen soppfunn i ugjødsla beite- og slåttemarker. Agarica 13 (21): 1-38. Skogen A. 1990. Flostranda edelløvskogsreservat, Stryn: vegetasjon, verneverdi, tilstand og skjøtselsbehov. Bot. inst., Univ. Bergen. Rapport. 28 s. Sveum B.K.P. 1983. Slektene Clavulinopsis, Ramariopsis, Multiclavula og Lentaria (Basidiomycetes, Aphyllophorales) i Norge. Med kommentarer til artenes systematikk. Universitetet i Trondheim. Upubl. hovedfagsoppgave. Tibell L. 1978. Lavordningen Calicialiesi Sverige.Slukterna Chaenotheca och Conocybe. Svensk Bot. Tidskr. 72: 171-188. Tibell L. 1992. Crustose lichens as indicators of forest continuity in boreal coniferous forests. Nord. J. Bot. 12: 427-450. Torkelsen A-E. 1991. Sauesopp i Norge. Blekksoppen 19(53): 26-31, 40-41. Torkelsen A-E. & Eckblad F-E. 1977. Encoclioideae (Ascomycetes) of Norway. Norw J. Bot. 24: 133-149. Tønsberg T., Gauslaa Y., Haugan R., Holien H. & Timdal E (in prep.). The treathened macrolichens of Norway 1994. VesterholtJ. & Knudsen 1990. Truede storsvampe i Danmark - en rødliste. Foreningen til Svampekundskabens Fremme, Soborg, Danmark. 1-64. Wirth V. 1987. Die Flechten Baden-Wurtembergs. Stuttgart: Verlag Eugen Ulmer. 528 s. AL [/,rhrtnxr rnurlrtrt pa lindeles under Kv iteefjelli fl narmdu . I5_I 194 I)e a ante. hv itdug,,ete _tnlrodia 1,m4ieai, ,,, ile pa ospelag under Kvilefjel lei i Flow.uxla. 15.11.94. Den dannet lange. beige fruktlegemene , k'-ter opp gjennom harken. Fulo: (leir Guurder. IrLikt lege[tier pa undervideo nv lader. Fota: Geir Gaarder_
JA Flo,trundu i Sunn. 11.7.90. Alar.ani og Kvitetlellet er lett kjennelige u_ k ir:ikieristi,ke naturelement i Opehe'aand i ;nnmenbruddsfase under Kvi letiellei i FI u.tranda. 15.11.94. Voksested fond. den kor, endte lia. Foto: Johanne, .Anonbc_ ptdtianr'crrns u; Oli;nporus anririme_ I'ulu: Geir Gaarder. Lutvokssopp illtg,vevl,e einraut. Moldreimaulen i Stam. 12.9.94. En gråbrun.tydelig lutduftende Hr,grothe phoeocoeeuiea , Sakrisovnai I Ivllestatl. I0.9 .94 En ,lelden. liie kjent vokssopp . Vokste vokssoppknyttet l i l ugjodsletbeitemark . Foto: Geir Gaarder. sammengned mange andre heitenmrk.ssopp.Foto: Geir Gaarder.
Gri narremo ssa[mg I parpoloeta rnetnpndiunil . Halle, Fresvik.Vik. 8.9.94. Arten er i hiket o._,sa funnet i Eidstjurden i Askvoll (KP 923 124 ) 10.9.94. pa Kvalstad pa Scanoy i Flora pa 1800-talet. sant[ ved Mersvik i Solund i 1966. Norge har et internasjonaltansvar tir arten. Foto: John Bjarne Jordal-
Mold reimstoleti i Stryn, 12.994. Mager setervoll med enkelte naturengelan ter og heitemarkssopp. Foto: Geir Gaarder. Aktuelle rapportar i denne serie: Pris Nr. 1 - 1987 Tilsyn med vassureiningfrå landbruket 1986 - Nr-2-1987'. Prøvefiskei Langedalen,Balestrand kommune 40,- Nr-4-1987. Utkast til Stølsheimenlandskapsvernområde - Nr.6-1987'. Naturfaglege kvalitetar ved Bleia 40,- Nr. 7- 1987 Naturfaglege kvalitetar ved Naustdal/Gjengedal 50,- Nr8-1987. Naturfaglege kvalitetar ved Ålfotbreen 40,- ______Nr. 1 - 1988'. Svingesetvatnet,Hornindalsvassdraget. Stryn kommune - Fiskeribiologiskegranskingar hausten 1987 50,- Nr 2- 1988: Eidselva.Hornindalsvassdraget, Eid kommune Fiskeribiologiskegranskingar sommar og haust 1987 50,- Nr. 3-1988: Oldenelva,Oldenvassdraget, Stryn kommune- Fiskeribiologiskegranskingar sommar og haust 1987 50,- Nr. 4- 1988: Oldevatnet, Oldenvassdraget,Stryn kommune - Fiskeribiologiskegranskingar hausten 1987 50,- Nr- 6- 1988: Tilsyn med vassureiningfrå landbruket - Rapport frå 1987 - Nr- 7- 1988: 088.1Z Oldenvassdraget,Stryn kommune - Vassdragsrapport- Verneplan l - vassdrag 50,- Nr. 8- 1988: 089.2 Hornindalsvassdraget,Eid, Hornindal og Stryn kommunar - Vassdragsrapport- Verneplan i - vassdrag 50,- Nr. 9- 1988: Resipientgranskingi Kvamselvaog Åmotelva i Gaular kommune - juni-august 1988 30,- Nr.11 -1988- Surnedbør og langtransportert luftureining i Sogn og Fjordane- Foredragog diskusjonar ved konferanse I Sogndal 16.17. november 1988 50,-
Nr. 1 - 1990'. Brukarrettleiing for valdreg - Database/registerfor hjorteviltvald 30,- Nr. 2 - 1990 Rapport frå høyring om tareskog og taretråling 30,- Nr. 3 - 1990: Skadefrekvenshos laksefisk etter nedvandring i foss 50,- Nr. 4 - 1990: Strategisk plan 1990-1994 30,- Nr. 5 - 1990: Miljøstatus 1990 - Sogn og Fjordane 50,- Nr. 6- 1990: Avfallshandtering i Sogn og Fjordane - ISBN82-91031-00-2 50,-
Nr.1- 1991'. Forsuringsstatusogkalkingsplan forSogn og Fjordane 50,- ISBN82-91031-01-0 Nr. 2 - 1991: Verneplan for sjøfugl. Delplan 5: Sogn og Fjordane 1991 50,- ISBN82-91031-02-9 Nr. 3- 1991: Furunkuloseutbrot i Eidselva,Eid kommune i Sogn og Fjordane hausten 1990 ISBN82-91031-03-7 30,- Nr 4- 1991: Verneverdiari Nærøyfjordenog Aurlandsfjorden med serleg vekt på Styvi- Holmo landskapsvernområde ISBN82-91031-04-5 30,- Nr 5- 1991: Villaksseminaret,Lærdal 31. mai - 1. juni 1991. Kompendium. ISBN 82-91031-05-3 SD,- Nr. 6- 1991: Inventering av eikeskog i Oselwassdragetog Norddalsfjorden, Flora og Gloppen kommunar- ISBN82-91031-06-1 30,- ______------______Nr. 1 - 1992'. Elvefangstav laks i Sogn og Fjordane ISBN82-91031-08-8 30.- Nr. 2 - 1992: Miljøstatus 1991 Sagn og Fjordane ISBN82-91031-09-6 50,- Nr.3-1992: Årsmelding 1991 ISBN82-91031-11-8 30,- Nr. 4-1992: Storevatnet på Steinsundøyna,Solund kommune Fiskeribiologiskegranskingar -ISBN 82-91031-12-6 30,- Nr. 5- 1992'. Vassdragog naturvernområde i Sagn og Fjordane- kart i målestokk 1.250000 ISBN82-91031-13-4 50,- Nr6-1992 Forvaltningsplan for Jostedalsbreen nasjonalpark (framlegg) ISBN82-91031-14-2 50,- ______------Nr. 1 - 1993: Villaksseminari Lærdal 1993 ISBN82 -91031-16-9 50,- Nr 2 - 1993: Resipientgranskingi Sogndalselva , Sogndalkommune - 1988/89 ISBN 82-91031 -17-7 30,- Nr. 3- 1993: Framleggtil kultiveringsplanfor anadromlaksefisk og innlandsfiski Sagn og Fjordane ISBN82 -91031-18-5 50,-
Nr. t - 1994: Miljøstatus Sogn og Fjordane 1992/93 - med langtidsperspektiv ISBN82-91031-15-0 50,- Nr. 2 - 1994: Miljø - sysselsettingsprosjekti Sogn og Fjordanei 1993 ISBN82-91031-19-3 30,- Nr. 3- 1994: Forvaltningsplanfor Jostedalsbreennasjonalpark ISBN82-91031-20-7 50,- Nr. 4- 1994'. Enkel skjøtselsplanfor Styvi-Holmo landskapsvernområde ISBN82-91031-21-5 30,- Nr- 5- 1994 Kontroll av matfiskanlegg for laks og aure 1991-93 ISBN82-91031-22-3 30,- Nr. 6- 1994. Plan for minstekrav til reinsing-5. og Fj. 30, ISBN82-91031-23-1
Nr. 1 - 1995'. Naturvernområdei S. og Fj. (kart). Kart i målestokk 1'.250.000 50,- ISBN82-91031-25-8 Nr. 2 - 1995'. Fiskeressursar i regulerte vassdrag i 5 og Fj Fagrapport 1994 50,- ISBN82-91031-26-6 Nr 3- 1995: Biologiskeundersøkelser av noer kulturlandskap og edellauvskog1 5. og Fj. 11994 50,- ISBN82-91031-26-6 Ibmindal
Bremange " dryn
F: Gloppen ,
Lwb ~di
Gaule ' Flatyr
'sogn
Vik
Lardal
Aarlane
SOGN OG FJORDANEFYLKE Areal: 18.634 km' Folketal: 107.600 (pr. juli 1993)
ISBN82-91031-26-6 ISSN0803-1886