Reguleringsplan Veg til Tangenes og Leirvika Solund kommune
Tangenes havn sett mot syd Prosjektnummer : 09033
Oppdragsgiver : Solund kommune Dato : 24 februar 2012
Revisjon : 8
RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
1 INNHOLD
1 Innhold 2 2 Begreper 4 3 Innledning 5 3.1 Bakgrunn for vegprosjektet. 5
3.2 Planfaglig løsning 10 4 Formål med planarbeidet 13 5 Beskrivelse av planområdet 14 5.1 Veg 1 14
5.2 veg 2 14 6 Gjeldende planer i området 15 6.1 Kommuneplanens arealdel 15
6.2 Reguleringsplaner 16
6.3 Regionale, nasjonale og andre planer og retningslinjer 16 7 Organisering og roller 17 7.1 Forslagsstiller 17
7.2 Ansvarlig for utarbeidelse av reguleringsplan med planprogram 24
7.3 Grunneiere,naboer og høringsparter 24 7.4 INNKOMNE MERKNADER 24
7.4.1 Merknad fra Kystverket, datert 24.11.2010 24
7.4.2 Merknad fra Bergen Sjøfartsmuseum, datert 08.12.2010 24
7.4.3 Merknad fra fiskeridirektoratet, datert 14.12.2010 25
7.4.4 Merknad fra Statens vegvesen, datert 07.01.2011 25
7.4.5 Merknad fra Sunnfjord Energi, datert 15.01.2011 25
7.4.6 MERKNAD FRA FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. 25 8 Planforslaget 29 8.1 Generelt 29
8.2 Reguleringsformål 30
8.3 Reguleringsbestemmelser 30 9 Virkninger 30 9.1 Kommunalteknikk 30
9.2 Parkering og trafikkavvikling 31 9.3 Geoteknikk 31
34944_1_P8, 24.02.2012 2 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
10 Konsekvensutredning 32 10.1 Konsekvenser for miljø 32
10.1.1 Støy og luftforurensing 32
10.1.2 VASSDRAG 32
10.1.3 Naturens mangfold (dyre- og planteliv) og landskap. 32
Kulturminner og kulturmiljø 35
10.1.4 landskapspåvirkning 35 10.2 Konsekvenser for samfunn 35
10.2.1 Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett 36
10.2.2 Kriminalitetsforebygging 36
10.2.3 Beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet 36
10.2.4 Påvirkning av konkurranseforholdene 37
10.2.5 Strømforsyning 37
10.2.6 HYTTEBYGGING 37 11 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 37 11.1 Er området utsatt for springflo/ flom? 39
11.2 Er området utsatt for sterk vind? 40 11.3 FLOM I ELVER, OVERLØP 41
11.4 Brannvannsforsyning, mengde og trykk 41
11.5 FORURENSING I SJØ 41
11.6 FORURENSING PÅ LAND 41 11.7 SKIPSHAVARI 41
11.8 KVIKKSØVLEKKASJE FRÅ UBÅT VED FEDJE 42 12 VEDLEGG 42 12.1 Adresseliste 42
12.1.1 Regionale høringsinstanser 42
12.1.2 Lokale høringsinstanser 43
12.1.3 Grunneiere og naboer 43
REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN
34944_1_P8, 24.02.2012 3 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
2 BEGREPER
Tangenes Tangenes omfatter den nordlige delen av Rånøy i Solund kommune
Tangenes havn, nordligste endepunkt for vegen. .
Vegprosjektet - Vegprosjektet omfatter en kommunal veg på ca. 2925 m til kaiområde i Tangenes havn og en avstikker sørvestover fra pel 2708 på 740 m til gbnr. 17/2- Leirvika. Samlet veglengde 3665 m.
34944_1_P8, 24.02.2012 4 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Leirvika, endepunkt på veg 2.
3 INNLEDNING
3.1 BAKGRUNN FOR VEGPROSJEKTET.
Beboerne på Tangenes i Solund kommune vil inngå avtale med Solund kommune om at kommunen skal stå for bygging av veg til eiendommene på Tangenes.
Det vil dreie seg om bygging av ca. 3.7 km ny veg som går fram til havna med betongkai kai på nordvest spissen av Tangenes og Leirvika på sørvestsiden.
Tangenes har i dag ikke vegatkomst. Det er havna på vika i nordvest som brukes av skyssbåt. Havna i Leirvika er vanskelig å benytte i dårlig vær.
Det er nødvendig med veg for at to nye familier skal flytte til Tangenes. Det er Trude Søilen og Pål Ryland med tre barn som skal flytte til Tangenes ( gbnr. 17/1 ) og det nygifte ekteparet Anita Storøy og Tommy Storøy som skal flytte til Leirvika. Veg er også nødvendig for at familiene som bor ved Tangenes havn kan fortsette å bo der i mange år.
Kommunen kan i dag ikke gi vanlig service. Det dreier seg om noe så enkelt som for eksempel renovasjon. I tilfelle brann må beboerne klare seg uten brannvesenet. Ved sykdom eller
34944_1_P8, 24.02.2012 5 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
ulykker er atkomsten til kaia i Tangenes havn farlig og kronglete og vanlig utrykning blir komplisert. Skoleveg er lang og farlig.
For å få realisert vegen er det dannet et veglag på Tangenes. Dette veglaget skal samlet stå for avtalene med Solund kommune.
Fra venstre og rundt bordet i gamlehuset på Tangenes under planlegging av veg:
Arvid Tangenes, Sunniva Søilen Ryland, Oddlaug Underseth, Bjørg Hjartholm, Vegard Steinsøy, Tommy Storøy og Anita Storøy.
Annen nytteverdi av veganlegget
Vegprosjektet vil ha andre positive effekter for beboerne i ytre Solund. Når det kommer veg til havna på Tangenes vil dette kunne bli ei god havn og forbindelse videre til Solund for de som bor lengre vest i øysamfunnet. De som bor på Storøy, Olderøy, Olderkalv og Inderøy får en kort sjøreise over ytre Steinsundet til kaia på Tangenes. Der kan bilen stå parkert. Over ytre Steinsund er det 1 km til Tangenes. Fra Storøy er det 10 km til Hardbakke langs nordre lei via Færøy, og 16 km dersom en må seile søndre lei om Steinsundøy.
34944_1_P8, 24.02.2012 6 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Vegalternativene
Under planlegging av vegen er det to ulike alternativ som peker seg ut.
I vedlegget til kommuneplanen er begge alternativ vurdert.
Utdrag frå kommuneplanens konsekvensvurderinger:
Alternativ A : (Sjølinja )
Vurdering : Veg til Tangenes vil i stor grad gå gjennom eit landskapsrom utan større tekniske inngrep. Vegtraseen ligg i strandsona. Vegen vil kunne vere viktig for busetnad i området og vil kunne gje rom for auke av busetnad. Reguleringsplan må til for veganlegg av denne storleik.
Fagleg konklusjon : Vegen bør ikkje byggjast ut til det aktuelle føremålet.
Alternativ B : ( Fjellinja )
Vurdering : Veg til Tangenes vil i stor grad gå gjennom eit landskapsrom utan større tekniske inngrep. Området er noko kupert, men traseen er lagt i små dalføre som gjev god terrengtilpasning. Vegen vil kunne vere viktig for busetnad i området og vil kunne gje rom for auke av busetnad. Reguleringsplan må til for veganlegg av denne storleik.
Fagleg konklusjon : Vegen kan byggjast ut til det aktuelle føremålet.
34944_1_P8, 24.02.2012 7 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Alternativ 1 : sjølinja, samlet lengde 3.2 km.
Denne linja var opprinnelig lagt inn på kommunedelplan til Solund kommune. Den går fra endepunktet av den kommunale vegen ved Øystein Avløyp og Alfred Steindal.Vegen går videre i fjæra mot Dalesundet i øst til den svinger opp på Tangenesfjellet etter ca. 500 m. Vegtraseen opp på fjellet er meget vanskelig, og det blir dominerende skjæringer og fyllinger på en strekning på ca. 400 m. deretter kan vegen følge naturlige søkk i terrenget fram til et fremtidig kryss rett bak boligen på 17/ 1 Trude Søilen og Pål Ryland. Fra dette krysset går det en veg på ca. 300 m nordover og ned i havna på Tangenes. Den bygges fram til kaia på nordsiden av havna. Fra krysset går det også en veg på ca. 800 m sørover til 17/2 Leirvika. For planutsnitt: se kommuneplan.
Vurdering av sjølinja :
Fordel :
Det er denne linja som opprinnelig lå inne i kommuneplan Traseen er kortest. Samlet lengde i kommuneplanen er ca. 3200 m.
Ulempe :
Vegen går tett bak to boligeiendommer ( Øystein Avløyp og Alfred Steindal. Vegen er meget synlig i fjæra de første 500 m og ødelegger mye strandlinje. Vegen må gå tungt inn i terrenget for å komme seg opp på Tangenesfjellet. Traseen her blir svært synlig og denne strekningen blir kostbar. Videre nordover kan vegen følge naturlige terrenget, men det er enkelte tunge skjæringer og fyllinger. Den foreslåtte traseen går ned mot sjøen på nordøstsiden og helt i fjæra på Sandvik. Der blir den igjen synlig fra sjøen og legger beslag på strandlinje. Vegen skjærer den seg tungt i terrenget for å komme over til Tangenes havn.
34944_1_P8, 24.02.2012 8 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Sjølinja starter ved boligene lengst til venstre ( syd ) og går langs fjæra
Alternativ 2 : fjellinja 3.7 km
Dette alternativet er foreslått av grunneierne etter flere befaringer i området. Vegen starter fra den kommunale vegen på Daløy ca. 550 m fra endepunktet ved Øystein Avløyp. Der går vegen i ca. 250 m på eiendommen til Jon Steindal ( gbnr. 16/1) og videre ca. 950 meter inn på felleseie (16/3) Vegard Steindal, J Steindal og Astrid Utvær ). Rett øst for Sætravatnet går vegen inn på gbnr. 17/1 Trude Søilen og Pål Ryland og fortsetter nordover i ca. 1600 meters lengde på denne eiendommen. Den går fram i naturlige søkk i terrenget og svinger vestover til krysset bak gbnr.17/1. Fra krysset går en veg til Tangens kai og en til Leirvika. 17/2.
Etter innspill fra grunneierne ble denne traseen lagt inn som alternative I kommuneplan.
Vurdering av fjellinja :
Fordel :
Vegen går i terreng langt fra eksisterende eiendommer. Vegen er ikke synlig fra sjøen, den ødelegger ikke strandlinje. Vegen ligger lett i terrenget uten store skjæringer eller fyllinger. Vegen vil forenkle vedlikehold av høyspentlinja.
Ulempe :
Traseen har samlet lengde på 3.7 km. Investeringen kan bli høyere enn for den planlagte vegen langs sjøen. Vegen går ikke helt fram til nordøstsiden av Tangenes ( Sandvika )
34944_1_P8, 24.02.2012 9 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Startpunkt på veg til Tangenes ( Bukkevika )
3.2 PLANFAGLIG LØSNING
Terrenget i området består av myr og torv på fjell. Enkelte steder kan det være noe morenemasser under torv på fjell. På enkelte partier er det delvis oppstikkende fjell.
For alle arbeider skal det legges til grunn for prising at terrenget skal behandles varsomt. Topplag skal legges langs traseen, slik at det kan tas tilbake på skråninger og bakkeplaneres. Areal langs veger skal ikke tilsås, det skal gro naturlig ut fra de planterestene som er i topplaget som legges tilbake.
For å oppnå tilstrekkelig bæreevne må alle torv og myrmasser fjernes før vegen bygges opp. Der en finner fast grus under torv på fjell kan gruslaget ligge som underlag for steinfyllingen.
Langs jordekanten på innmark mellom Tangenes og Leirvik kan entreprenøren basere seg på at vegen bygges opp med armeringsnett og duk. Det vil spare terrenget for inngrep.
Det legges følgende krav til grunn for gjennomføringen:
Oppbygging av veg
Topplag (vegetasjonsdekke) skaves av og legges til side for vegtrase innenfor angitte grenser. Vegtraseen traues ut til fast morene eller fjell. Tillatt løsmassemengde på fjell er 0,2 m. Løsmasser fjernes til godkjent depot. Oppbygging av vegkropp med sprengstein fra vegtrase, Steinmasser skal godkjennes av byggherren før bruk. Størrelse på stein Dmaks = 1/3 av steinlagets tykkelse og Dmaks =. 0,5 m. Bredde på sprengsteinslag i topp under pukklag min. 3,0m. Ferdig vegbredde på gruset veg er 2,50 m. I enkelte kurver kan det bli aktuelt med breddeutvidelse på inntil 1,0 m. Denne breddeutvidelsen vil bli angitt i detalj før anleggsarbeidene igangsettes. Det kan regnes med breddeutvidelse på til sammen 200 m veg,tilleggsareal 200 m2 Sideskråning på bærelag skal være 1/2 eller slakere. Tilbakefylling av skråninger med vegetasjonsdekke fra depot langs veg Grøft skal bygges kun der det er nødvendig av hensyn til avrenning langs vegkropp. Der det er naturlig skal det anlegges møteplasser. Disse skal ha en lengde på 30 m og ekstra bredde på 2.5 m slik at bredden av vegen er 5.0 m i 30 m lengde. De skrår inn på veg over 5.0 m Det kan regnes med en møteplass pr 300 m, mao 12 møteplasser og ekstra areal på 2,5*35*12 = 1050 m2 Oppbygging av pukklag som avretting av sprengsteinsfylling. Pukklaget skal ha min. tykkelse 200 mm. Pukk type sortering 11/120 Grusing min.5 0 mm med grus. 0 – 32 mm som forkiling Grusing min. 100 m m med grus 0 – 16 mm som toppdekke. Stikkrenner av type DV anleggsrør der terrenget krever gjennomstrømning.
34944_1_P8, 24.02.2012 10 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Der det er behov for fjellskjæringer skal man i størst mulig grad sprenge etter naturlige slepper i fjellet. Etter ferdigstillelse vil en da ikke få vertikale sprengte flater, men nye glatte fjelloverflater langs gamle naturlige slepper.
I forbindelse med utbyggingen må entreprenøren velge et større massetak for å produsere masser til vegbyggingen. Det gjelder både stein til bærelag, pukklag og grus. Det vil bety økte kostnader dersom entreprenøren må innføre både pukk og grus. I reguleringen foreslås massetak på gbnr. 17/1 ved pel 1200. Et slikt massetak kan da benyttes til knusing av masser, lagring, container og boligbrakker.
Massetaket er valgt i et område av vegen hvor det blir skjæring. Det blir da ikke en smal trakt i terrenget, men et bredere og mer åpent landskap i skjæringsområdet. Vegbredden vurderes ut fra der det er naturlige slepper i fjellet. Disse sleppene går i nord / sør retning, dvs. parallelt med vegen.
Ca. mengder knust masse : (alternativ fjellinja. ).
Samlet areal på gruslagt veg = 3900*2,5 + 200 + 1050 = 11 000 m2
200 mm pukk gir massebehov på ca. 2500 lm3
50 mm grus til penetrering gir massebehov på ca. 550 lm3
100 m m grus til topplag gir massebehov på ca. 1 100 lm3.
Samlet behov for knust masse ca. 4150 lm3
34944_1_P8, 24.02.2012 11 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Beiteområde på gbnr. 17/1 mot 17/2.
Veg 2 kommer ned fra venstre og følger kanten av beiteområdet på østsiden. Videre mot Leirvika går vegen i kant med registrert naturtype. En vil da unngå å berøre et spesielt naturtypepmråde som ligger i den vestlige delen av beitemarkområdet. På denne strekningen er regulert vegsone redusert til 6.0 m. Veg på 2.5 m bredde og skjæring og fyllinger må ligge innenfor den regulerte bredden.
34944_1_P8, 24.02.2012 12 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
4 FORMÅL MED PLANARBEIDET
Planarbeidet skal tilrettelegge for at det kan etableres ny drift på 2 nedlagte gardsbruk på Tangenes og i Leirvika. Det er bo – og driveplikt på begge de to gårdene gbnr. 17/1 og 17/2. Det faktum at ingen av gårdene har veg og at de heller ikke har god tilkomst til kaia i Tangenes havn gjør at de ikke kan drives. Begge gårdene er fraflyttet, men det er eierne på begge vil flytte tilbake og etablere drift straks det er vegtilkomst.
Det gamle hovedhuset på gbnr. 17/2 Leirvika.
Bebyggelsen i Tangenes havn lå tidligere sentralt i ytre Solund. Etter hvert er det blitt fraflytting, butikken er nedlagt og det er bare to familier som bor ved havna nå. De vil få trygg veg fra Tangenes havn.
Gangatkomsten til havna på Tangenes fra gårdene lenger syd 17/1 og 17/2 er svært vanskelig. Skoleskyssen går innom havna i Tangenes. Stien ned til havna er imidlertid så farlig at foreldrene ikke kan benytte skoleskyssen uten å følge barna. Stien må sikres og det må settes opp lys.
34944_1_P8, 24.02.2012 13 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
Planområdet består av hele nordre del av Rånøy regnet fra fylkesvegen og til Tangenes. Det er en del bebyggelse langs en kommunal veg som tar av fra fylkesvegen nordover på østsiden av Rånøy, men ingen del av denne bebyggelsen får nærføringsproblemer med den foreslåtte vegen.
Området vegen skal gå i består av lyng og fjell med små myrområder. Terrenget går fra sjønivå til en største høyde på ca. 50 m. På et par punkter kommer vegen i nærheten av høyspentlinje som går ut til Tangenes. Ingen maste er tenkt flyttet.. Ved valg av fjellalternativet vil svært liten del av vegen bli synlig fra sjøen.
På vestsiden av Rånøy ligger Ytre Steinsund. Fra fergeleiet og nordover er det ikke bebyggelse før en kommer til Leirvika på gbnr. 17/2. Helt på nordvestspissen ligger Tangenes havn. Der er det en betongkai og noen få private kaianlegg og flytebrygger.
5.1 VEG 1
Veg 1 er definert som hovedvegen fra fylkesvegen på Rånøy til Tangenes havn. Vegen tar av fra fylkesvegen ved et lite bekkeløp, og går vestover inn i et lite dalsøkk. Der følger vegen terrenget opp til pel 500 på cote 45 med ca. 10 % stigning. På denne strekningen krysser vegen høyspentlinja på to steder. Deretter går vegen i et skar med et lite myrsøkk og tar av fra søkket møt øst for å følge et parallelt drag og unngå nærføring til høyspentlinja og Sætravatnet. Ved pel 1900 går vegen igjen i nærheten av høyspentlinja, men derfra går høyspentlinja over fjellet og ned til en fordelingsmast på gbnr. 17/1 på vestsiden av Tangenes. Vegen fortsetter nordover til et kryss med veg 2 ved pel 2660. Deretter følger den terrenget fint til pel 2850 der det er foreslått en snuplass og et parkeringsområde. Parkeringsområdet skal gi mulighet for senere utvikling av hytter på nordspissen av Tangenes og i bukta på østsiden mot Dalesundet.
Fra parkeringsplassen går vegen i en dyp skjæring ned til ei fjellhylle på østsiden av Tangenes havn. Den følger fjellhylla ned til sjøen, og det etableres ei lita fylling fram til kaia i Tangenes havn. Rett før kaia i Tangenes etableres det en kombinert snu- og parkeringsplass. Endepunktet av vegen er på pel 2925.
5.2 VEG 2
Veg 2 tar av fra veg 1 ved pel 2660.
Derfra går den lett i terrenget til ca. pel 150 der den går langs fjellsiden på baksiden av bebyggelsen på gbnr. 17/1 til jordene som ligger i søkket mellom gbnr.17/ 1 og gbnr. 17/2. Vegen krysser jordet der det i dag ligger flere store blokker.
34944_1_P8, 24.02.2012 14 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Vegen følger så jordekanten på vestsiden i kant av en registrert naturtype og slik at minst mulig dyrkbar mark går med til veg. Den avsluttes ved pel 748 ved en kombinert snu – og parkeringsplass øst for Leirvika.
6 GJELDENDE PLANER I OMRÅDET
6.1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Kommuneplan for området er vedtatt i kommunestyret 20.04.2010.
I kommuneplanens vedlegg 1
” konsekvensvurderingar med kartutsnitt og bilete ” er begge vegtraseene til Tangenes og Leirvika omtalt.
Alternativ A : Gjerdet – Tangenes – Leirvik :
Det hitsettes følgende :
Viktige ledd i kommunikasjonssystemet.
Vurdering :
Veg til Tangenes vil i stor grad gå gjennom et landskapsrom uten større tekniske inngrep. Vegtraseen ligg i strandsona. Vegen vil kunne vere viktig for busetnad i området og vil kunne gje rom for auke i busetnad. Reguleringsplan må til for veganlegg av denne storleik.
Fagleg konklusjon .
Området bør ikkje byggjast ut til det aktuelle føremålet.
Alternativ B :Gjerdet – Tangenes – Leirvik .
Det hitsettes følgende .
Viktige ledd i kommunikasjonssystemet.
Vurdering :
Veg til Tangeneset vil i stor grad gå gjennom eit landskapsrom utan større tekniske inngrep. Området er noko kuppert,men traseen er lagt i små dalføre som gjev god terrengtilpassing. Vegen vil kunne vere viktig for busetnad i området og vil kunne gje rom for auke av busetnad. Reguleringsplankrav.
Fagleg konklusjon :
34944_1_P8, 24.02.2012 15 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Området kan byggjast ut til det aktuelle føremålet.
Valgt alternativ :
Denne planen følger grovt sett alternativ B i kommuneplanen. Vegen starter i Bukkevika med å gå på stigning til et søkk i terrenget mot nord. Området ved Bukkevika er registrert som svært viktig naturbeitemark, og traseen er valgt slik at en unngår skade på disse beiteområdene. Reguleringen er generelt lagt opp slik at en kan skyve traseen inntil 10 m sideveis for å tilpasse seg detaljer i terrenget som er viktig å bevare. Det er gjort en mindre tilpasning i området pel 400 til pel 1800 hvor vegen er trukket lengre østover i terrenget. Hensikten er å unngå eksponering mot Sætrevatnet og å bygge en sikrere og mer terrengtilpasset veg. En har også trukket vegen vekk fra et dalsøkk mot Sætrevatnet hvor det var en blanding av myr og torv og gode vekst – og beiteområder.
6.2 REGULERINGSPLANER
Det er ingen lokale reguleringsplaner som grenser inn til planområdet.
6.3 REGIONALE, NASJONALE OG ANDRE PLANER OG RETNINGSLINJER
Det overordnede ansvaret for å utarbeide nasjonale mål og retningslinjer for arealplanleggingen i Norge ligger til Miljøverndepartementet, og planer som er i strid med mål og retningslinjer, skal avgjøres av departementet. Kommunen må følge de retningslinjer og mål som statlige organ og fylkeskommunen kommer med under planprosessen. Innspillene fra stat og fylke skal sikre at viktige nasjonale og regionale krav til en hver tid blir vurdert og tatt stilling til under planarbeidet.
Av viktige regionale føringer som antas å ha innvirkning på planarbeidet nevnes Fylkesplanen 2005- 2008, med tilhørende fylkesdelplaner. Fylkesdelplan for arealbruk inneholder 2 dokumenter, hvor det pekes på tre prioriterte utfordringer; arealmangel, arealbrukskonflikter og infrastruktur/ vegsamband.
I fylkesdelplanen er det gitt retningslinjer for overordnet kommunal planlegging. For dette arbeidet blir retningslinjer som nevnt i punkt. 3.1.1 Estetikk i landskapsforvaltninga, strekpunkt d vurdert som spesielt viktige. Denne sier følgende:
”d. Nye utbyggingstiltak bør plasserast og utformast på ein måte som styrkjer kommunen, bygda og tettstaden sitt særpreg.
34944_1_P8, 24.02.2012 16 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
7 ORGANISERING OG ROLLER
7.1 FORSLAGSSTILLER
Planarbeidet skal resultere i en reguleringsplan ihht. pbl § 12-2. Det tilligger i utgangspunktet kommunen å utarbeide slike planer, men kommunen kan likevel overlate til private å utarbeide forslag til områderegulering. Planen er likevel å forstå som en kommunal plan gjennom hele prosessen. Forslagsstiller er med andre ord Solund kommune.
De private aktørene som er satt til å få utarbeidet planen på vegne av Solund kommune er representert gjennom Tangenes veglag. Det ble stiftet på årsmøtet 21.11.2009.
Organiseringen av planarbeidet er nærmere regulert gjennom oppstartsmøtet mellom Solund kommune og Tangenes veglag. Dette ble avholdt 05.11.2010.
TANGENES VEGLAG
Stiftelsemøte
Prosjekt : Tangenes veglag Dato og kl. : 21.11.2009 - kl. 1230 – 1430 Sted : Bjørg Hjartholm, Hersvikbygda, Solund Møtet startet med en hyggelig lunsj Referent : Ragnar Hagen
Tilstede på møtet : Eiere : Anita Hjartholm gbnr. 17/2 Tommy Storøy gbnr. 17/2 Pål Magnus Ryland gbnr. 17/1 Trude Søilen gbnr. 17/1 Arvid Tangenes gbnr. 17/4 Øystein Avløyp gbnr 16/4 Andre : Oddlaug Underseth Høyanger Bjørg Hjartholm Hersvikbygda Gunn Mongstad Ordfører Solund kommune Ragnar Hagen rådg.ing. Ragnar Hagen AS, Måløy
Referat sendt til: Trude Søilen ,som distribuerer til møtedeltakerne.
34944_1_P8, 24.02.2012 17 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Sak Beskrivelse av sak Ansvar Frist nr. 01.01 Stiftelsesmøte for Tangenes Veglag
Møtet ble satt og valgte Trude Søilen til ordstyrer. Ragnar Hagen ble valgt som referent Brev datert 19.11.2009 fra Anne Rita Eriksen ( gbnr. 17/5 )med familie ble opplest. Ingen kommentarer.
01.02 Vedtekter TS Forslag til vedtekter for Tangenes Veglag ble gjennomgått. Mindre endringsforslag til vedtektene ble vedtatt. Vedtektene ble redigert i henhold til vedtakene og signert av de tilstedeværende. Vedtatte vedtekter sendes ut til alle som er involverte som eiere eller naboer. 01.03 Årsmøte 2009 Etter at vedtektene var godkjent og Tangenes Veglag stiftet, ble årsmøtet 2009 satt.
Styret for veglaget ble enstemmig valgt : Trude Søilen, leder Anita Hjartholm Jenny Storøy Vara til styret: Pål Magnus Ryland 01.04 Reguleringsplan for veg til Tangenes. TS/RH 01.12.2009 Utforming av reguleringsplan ble diskutert. Ordfører Gunn Mongstad ga nyttige innspill til hvordan Solund kommune kunne bidra i denne prosessen. Flere av grunneierne ønsker å regulere hytter og boligtomter. Dette vil komplisere reguleringsplanen betydelig, og årsmøtet besluttet derfor å regulere bare vegen. For vegen er det to alternativ. Den såkalte sjølinja er i henhold til forslaget til kommuneplan som nå er til behandling. Fjellinja er lengre, men den ligger lettere i terreng. Veglaget ønsker å få utredet hvilken linje som er rimeligst å bygge.
Vedtak : For at ” fjellinja ” skal kunne reguleres er det er fordel at den ligger inne i kommuneplanen som snart skal vedtas. Veglaget sender derfor over en henvendelse til Solund kommune om å
34944_1_P8, 24.02.2012 18 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
legge inn denne som en alternativ trase i kommuneplanen.
01.05 Samarbeid med Solund kommune. TS/RH 15.02.2010 Tangenes Veglag skal bygge en veg som senere skal bli del av det kommunale vegnettet. For at dette skal bli formelt godkjent må veglaget sende over søknad til Solund kommune om følgende : Det etableres en utbyggingsavtale mellom Tangenes Veglag og Solund kommune. Solund kommune overtar vegen når den er ferdig MVA – fritak for vegen avklares Tangenes Veglag søker Solund kommune om økonomisk støtte til vegprosjektet. Tangenes Veglag søker Solund kommune om at de bidrar med byggeledelse / kontroll av vegarbeidene slik at alle er garantert at vegen holder kommunale krav.
01.06 Engasjement av rådgiver for Tangenes Veglag. TS 01.12.2009 Grunneierne har hatt noe hjelp i startfasen av rådg.ing. Ragnar Hagen. For videre vegprosjektering og regulering av veganlegget er det behov for formelt engasjement av et rådgiverfirma. Solund kommune kan ikke bistå i dette arbeidet, og har bevilget et beløp på kr. 100.000.- til formålet.
Vedtak : Tangenes Veglag engasjerer rådg.ing. Ragnar Hagen AS til å bistå med reguleringsplan og teknisk beskrivelse for veganlegget fram til kontrakt med entreprenør . Honorar begrenses til tilskuddet på kr. 100.000.,- som er bevilget av Solund kommune. Det utarbeides en formell avtale.
01.07 Trafikksikkerhetsplan for Solund kommune. TS/RH 31.12.2009 Det er mulig å søke om midler til trygg skoleveg. Søknadsfrist for dette er høst 2010.
Vedtak : Tangenes veglag sender snarest mulig en søknad til Solund kommune om tilskudd til trygg skoleveg.
Måløy, 25.11.2009
Ragnar Hagen
34944_1_P8, 24.02.2012 19 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING rådg.ing. Vedtekter for Tangenes veglag
Vedtatt på 1. ordinære årsmøte 21.11. 2009
§ 1 Veg omfattet av veilaget
Veglaget omfatter vegstrekningen fra enden av sideveg fra RV 606, ved Bukkevika, til bebyggelsen helt nord på Tangenes, med sideveg til gårdene, gnr 17/1 og 17/2.
§ 2 Formål
Veglaget har til formål å bygge ny veg fram til alle eiendommene på Tangenes. (gnr 17/1, 17/2,17/3,17/4,17/5.)
Veglaget skal søke Solund kommune om å stå som byggherre for vegen og overta denne som offentlig veg etter ferdigstilling. Vegen skal tilfredsstille alle krav til kommunal vegstandard.
Veglaget skal utarbeide en reguleringsplan for vegen.
Dersom grunneiere ønsker å regulere boligtomter, hyttetomter eller annen bruk i samme reguleringsplan, må hver enkelt grunneier bekoste den del av reguleringen som omfatter sin eiendom.
Laget er et eierlag med delt ansvar i samsvar med andelen i laget, jf § 3
§ 3 Medlemskap
Alle som eier bolig eller fritidsbolig, eller leier eller fester tomt, med adkomst via veien er medlemmer av veilaget.
Hver boenhet/husstand anses som et medlem.
Andel i veilaget avgjøres ved skjønn.
Pr 21.11.2009 har følgende eiendommer medlemmer i veilaget :
Gnr/bnr: Eier : Andel :
17/1 Trude Johansen Søilen/ Pål Magnus Ryland
17/2 Anita Hjartholm /Tommy Storøy
17/3 Harald Storøy/Jenny Storøy
17/4 Arvid Tangenes/Aud Aarøy /Atle Tangenes
17/5 Anne Rita Eriksen
34944_1_P8, 24.02.2012 20 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
16/4 Øystein Avløyp/Jorunn Mathilde Avløyp
Alfred Steindal
16/9 Svein Jardar Utvær
16/2 Vegard Steinsøy
16/1 Jon Steindal
16/3 Vegard Steinsøy/Jon Steindal/Astrid Marie Utvær
Medlemskapet følger eiendommen og kan ikke skilles fra denne.
Dersom en eiendom blir delt og den fradelte parsellen sokner til vegen, har denne rett og plikt til å bli med i veilaget.
§ 4 Arbeidsår
Regnskap - og arbeidsåret følger kalenderåret.
§ 5 Årsmøte
Årsmøtet er veglaget sitt høyeste organ.
Det skal holdes årsmøte hvert år innen utgangen av mai.
Styret forbereder sakene til årsmøtet.
Innkalling med saksliste skal være skriftlig melding på e-post eller brev i posten med minst to ukers varsel.
Forslag til behandling(saker) til årsmøtet må være styret i hende senest 3 uker før årsmøtet.
Det kan ikke gjøres bindende vedtak i andre saker enn de som kommer frem av innkallingen.
På årsmøte kan det vedtas at årsmøte kan holdes med lenger mellomrom en 1 år.
Vedtak om dette må være enstemmige.
Bare medlemmer har møte- og stemmerett på årsmøtet.
Medlemmene kan være representert ved fullmektig med skriftlig fullmakt.
Årsmøte skal: 1: Se til at veglaget har en ordnet økonomi og godkjenne regnskap
2: Avgjøre eventuell fullmakt til styret for opptak av lån til større investeringer.
3 : Velge styreleder, styremedlemmer og evt. varamedlemmer.
34944_1_P8, 24.02.2012 21 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
4 : Avgjøre andre saker som er oppført i innkallingen.
Årsmøte skal også treffe beslutninger i følgende saker :
Velge ordstyrer,
Velge protokollfører/referent
Godkjenne innkallingen og saksliste
De enkelte vedtakene på årsmøtet, med unntak av valg, blir gjort med vanlig flertall av de fremmøtte utregnet etter de andelstallene som er oppført under § 3
Ved valg har hvert medlem en stemme.
Ved likt stemmetall skal det avgjøres ved loddtrekning.
Et lovlig innkalt årsmøte er vedtaksført uansett hvor mange medlemmer som møter opp.
Det skal føres møtebok som undertegnes av alle fremmøtte medlemmer.
§ 6 Ekstraordinært årsmøte:
Ekstraordinært årsmøte holdes når styret bestemmer det eller når 2/3 deler av de stemmeberettigede medlemmene krever det.
Skriftlig melding sendes til styret om hva som ønskes behandlet. Innkalling skjer på same måte som for ordinært årsmøte.
Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle de saker kravet om møtet gjelder og som er inntatt i innkallingen.
§ 7 Styret
Årsmøtet skal velge styre for veglaget.
Styret skal ha tre medlemmer og en vararepresentant. Styret skal bestå av bruksrettehavere. Får forslag til styre ikke flertall blant bruksrettehaverne,eller står stemmene likt ved valget, skal det oppnevnes en tilsynsmann.
Årsmøtet velger styrelederen, og styret velger selv blant sine medlemmer kasserer og sekretær.
Styreleder står til valg hvert år. De øvrige styremedlemmene blir valgt for to år
Ved avstemming er styret vedtaksdyktig når minst 2 av styrets medlemmer er til stede.
Styret treffer beslutninger ved alminnelig flertall.
Styret har møte så ofte som lederen finner det nødvendig, eller når et styremedlem krever det.
34944_1_P8, 24.02.2012 22 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Styremøte kan holdes som telefonmøte.
Styret kan etter fullmakt fra årsmøtet ta opp lån for å gjennomføre tiltak som er vedtatt.
Det skal føres møtebok med referater.
Styret skal :
1 : Sørge for at vegen blir bygget i samsvar med reguleringsplanen og at den blir overlevert til kommunen ved ferdigstillelse.
2 : Være bindeledd mellom veilaget og kommunen frem til kommunal overtakelse av vegen.
3 : Lede veglaget i samsvar med vedtektene og vedtak i årsmøte/medlemsmøte
4 : Kalle inn til årsmøte.
5 : Sørge for nødvendig regnskapsføring.
6 : Utføre andre oppgaver årsmøtet gjør vedtak om.
Styret skal fungere til vegen er ferdig bygget og kommunen har gjort vedtak om overtakelse av veien.
§ 8. Styreleders kompetanse
Styrelederen kan treffe beslutninger alene i saker av mindre betydning eller i saker som må behandles raskt. Styreleder skal informere resten av styret om slike avgjørelser i første styremøte.
§ 9. Vedtektsendringer
Endringer av vedtektene kan bare skje på ordinært eller ekstraordinært årsmøte.
Forslag om vedtektsendring må sendes skriftlig til styret minst 3 uker før årsmøte.
Vedtektsendring krever 2/3 flertall av de stemmeberettigede på årsmøtet.
§ 10. Oppløsing av veilaget og kommunal overtagelse av vegen.
Så snart betingelsene for kommunal overtagelse er oppfylt og Solund kommune har overtatt vegen, skal veglaget oppløses .
Veggrunn(evt.vegrett) og vegkropp med stikkrenner og andre tekniske innretninger som hører vegen til, skal overføres til kommunen uten vederlag.
§ 11. Forholdet til vegloven:
Vegloven av 21 juni.1963 supplerer og utfyller disse vedtektene.
34944_1_P8, 24.02.2012 23 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Ved eventuell motstrid går vedtektene foran vegloven.
7.2 ANSVARLIG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN MED PLANPROGRAM
Rådg. ing. Ragnar Hagen AS med samarbeidspartner Mulvik AS er ansvarlig for gjennomføringen av selve planprosessen på vegne av de private aktørene som nevnt ovenfor. Utarbeidelsen er gjennomført i nært samarbeid med Solund kommune.
7.3 GRUNNEIERE,NABOER OG HØRINGSPARTER
Alle involverte grunneiere og naboer er varslet og informert om planarbeidet ihht. vedlagte adresseliste.
Lokale, regionale og statlige høringsinstanser er varslet og informert om planarbeidet ihht. vedlagte adresseliste.
Varsel om planoppstart er satt inn i avisen Firda. Frist for merknad var 15.01.2011.
7.4 INNKOMNE MERKNADER
Fra naboer og lokale høringsparter er det ikke innkommet merknader.
Følgende andre merknader er mottatt :
7.4.1 MERKNAD FRA KYSTVERKET, DATERT 24.11.2010
Kystverket har ingen merknad.
7.4.2 MERKNAD FRA BERGEN SJØFARTSMUSEUM, DATERT 08.12.2010
Bergen sjøfartsmuseum ønsker tilbakemelding på om det finnes gamle fortøyningsbolter i Tangenes hamn som blir berørt.av utbyggingen. Det er registrert en slik bolt ved pel 2870 på venstre side av vegen. Bolten blir ikke berørt av utbyggingen.. Museet har ingen innvendingar til alternativ B, fjellinja. Dersom alternativ A, sjølinja velges, krever de planen inn til ny vurdering. Det er alternativ B som legges til grunn for utbyggingen. Bergen Museum gjør oppmerksom på at det kan ligge kulturminner på sjøbunnen der vegen skal fylles i sjø i Tangenes hamn. Hvis det påvises skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminner skal arbeidet stanses. Virksomheten kan da ikke startes opp før museet har undersøkt og eventuelt frigitt området. Før utfylling gjennomføres vil utbygger sjekke området med dykker for å registrere mulige kulturminner
34944_1_P8, 24.02.2012 24 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
7.4.3 MERKNAD FRA FISKERIDIREKTORATET, DATERT 14.12.2010
Fiskeridirektoratet har ingen merknad.
7.4.4 MERKNAD FRA STATENS VEGVESEN, DATERT 07.01.2011
Statens vegvesen ber om at avkjørsel frå Fv 606 blir regulert i samsvar med gjeldende vegnormaler i handbok 017.
Tiltak :Reguleringen starter fra den kommunale vegen til boliger på østsiden av Rånøy. Ny avkjørsel ligger ca. 400 m fra eksisterende avkjørsel til FV 606. Utbygger ønsker ikke å forlenge reguleringsplanen slik at den omfatter avkjørselen fra fylkesvegen. Spørsmålet om å utvide krysset mot fylkesvegen er tatt opp med teknisk avdelig i Solund kommune. De ønsker at krysset utbedres etter nærmere avtale med Statens vegvesen i forbindelse med at vegen til Tangenes skal bygges.
7.4.5 MERKNAD FRA SUNNFJORD ENERGI, DATERT 15.01.2011
Sunnfjord Energi har ingen generelle merknader, men de gjør oppmerksom på at det ligger ei høyspentlinje i området. Utbygger må være forsiktig ved arbeid nær denne linja. Dersom linja må flyttes er det hovedregel at utbygger bekoster dette.
Det er varslingsplikt for arbeider nærmere høyspentlinje enn 30 meter. Maskinentreprenører må sette seg godt inn i faremoment ved arbeid nær høyspent.
Tiltak :Kartutsnitt for høyspent og vedlegg fra Sunnfjord Energi AS vedlegges anbudsdokument .I planleggingen av vegen er det tatt hensyn til at vegen ikke skal gå for nær høyspentlinja. Vegen krysser under høyspentlinja på 3 punkter og har i tillegg et punkt hvor den er innenfor 30- metersgrensen.
7.4.6 MERKNAD FRA FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE.
Fylkesmannen har i brev av 01.02.2011 gitt ” fråsegn til oppstart av privat reguleringsarbeid ( detaljregulering ) for veg til Tangenes og Leirvika i Solund kommune ”
Følgende merknader er ansett som de vesentlige og trukket ut av brevet :
Fylkesmannen har i sin innledning kommentert bakgrunnen for vegprosjektet. Det dreier seg her om at flere familier som bor på Tangenes skal få vegforbindelse, og at to nye familier skal slå seg ned og drifte to nedlagte gardsbruk på Tangenes og Leirvika. Fylkesmannen stiller seg her tvilende til at noen skal slå seg ned på gårdsbruket i Leirvika og stiller spørsmål ved behov for veg mellom Tangenes og Leirvika.
34944_1_P8, 24.02.2012 25 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Tiltak : Anita Storøy og Tommy Storøy har giftet seg og de har konkrete planer om å etablere seg på eiendommen gbnr. 17/2 i Leirvika. De har søkt byggetillatelse på ny bolig, men utsetter bygging til det er kommet vegforbindelse. Merkostnadene ved å bygge uten veg ble vurdert til å være for store. De driver allerede i dag en virksomhet i Leirvika ved at de har hester som er til utleie. Begge gardseiendommene har bo- og driveplikt. Eierne ser det som en umulighet å oppfylle driveplikt dersom det ikke er veg til eiendommene.
Miljøvernavdelingen rår til at en søker alternativ som så langt som mulig går utenom de registerte naturtypeområdene. Fylkesmannen varsler at de må vurdere motsegn avhengig av hvilke konsekvenser de valgte traseløsningene får for viktige naturverdier. Tiltak : Etter anbefaling fra Solund kommune er vegtraseen i området mot Leirvika flyttet noe mot øst. Den naturfaglige undersøkelsen som er gjennomført i mai 2011 av Miljøfaglig utredning AS for Solund kommune viser at man innenfor den valgte traseen kan legge vegen slik at viktige naturtypelokaliteter og artsfunn kan unngås.
Dersom en eller begge naturtypelokaliteter skades vesentlig er det etter Fylkesmannen sin vurdering klart at reguleringsplanen utløser krav om konsekvensutredning.( jf. KU- forskriften av 26.06.2009, § 3b )§ 6 i KU- forskriften stiller da krav til at forslagstiller skal utarbeide forslag til planprogram som skal sendes ut på offentlig ettersyn ( jf. §7 i KU- forskriften ). Tiltak :Det legges foreløpig til grunn for det videre arbeidet at krav om KU ikke blir gjort gjeldende. Vegtraseen vil bli vurdert i detalj før vegen bygges.
Dersom reguleringsplanen ikke blir omfatta av KU- forskriften, skal det likevel utarbeides en planomtale som skal følge reguleringsforslaget på høring.
Tiltak : Reguleringsplanen er så detaljert utarbeidet at en ikke ser behovet for en planomtale. Dette spørsmålet er avklart mellom Solund kommune og Fylkesmannen
Fylkesmannen kommenterer at vegen i planvarselet bare er vist som en strek på kartet. Etter Fylkesmannens vurdering bør oppstartsvarselet omfatte en noe utvidet plangrense slik at det kan være mulig å justere veglinja underveis i prosessen. Tiltak : I dokumentet er det angitt at vegen reguleres med en bredde på 10 m med en sone på 10 m på hver side. Vegen kan da flyttes i en bredde innenfor hele sonen på 30 m. Vedlagte plan er utarbeidet med slik utforming.
Fylkesmannen savner vurdering av virkning av planen for naturverdier / biologisk mangfold.
34944_1_P8, 24.02.2012 26 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Tiltak : Tiltakshaver har foretatt en enkel registrering av biologisk mangfold og en del registrerte arter er listet opp. Solund kommune har i tillegg gjennomført en naturfaglig undersøkelse for hele strekningen.
Det er videre stilt spørsmål om tap av INON – område på Tangenes kan forsvares. Det må etter Fylkesmannens vurdering ses opp mot gjenværende INON soner i Solund kommune og kvaliteten av området som går tapt. Tiltak : Solund kommune vurderer INON områdene sine i forbindelse med fremlegging av denne reguleringsplanen.
Forholdet til KU – forskriften er belyst. Fylkesmannen mener at både tap av INON sone 2 område og inngrep i naturtypelokalitet for trua eller sårbare arter kan føre til krav om KU. Tiltak : Forslagsstiller og Solund kommune gjennomfører planlagte tiltak og legger til grunn at planen da er så godt dokumentert at det ikke stilles krav om KU
Fylkesmannen har gjort tiltakshaver oppmerksom på naturmangfoldsloven hvor miljørettslige prinsipp skal legges til grunn for all offentlig myndighetsutøvelse når det gjelder naturmangfoldet. Tiltak : Forslagsstiller og Solund kommune vil legge naturmangfoldsloven til grunn for sin behandling av planen.
Registrering av naturbeitemark av svært viktig verdi i Bukkevika og Leirvika . Begge stedene er voksesteder for truede eller sårbare arter. Konsekvensene vedfor disse naturverdiene er ikke tilstrekkelig vurdert og avklart i kommuneplanen. Kunnskapsgrunnlaget ( til kommunen og utbygger ) er ifølge Fylkesmannen trolig ikke godt nok til å konkludere med konsekvensene av å føre veg gjennom naturtypeområdene ( jf. § 8 i naturmangfaldlova )og hvor traseen kan gå for å unngå / avgrense skadene på naturverdier. Tiltak : Solund kommune har gjennomført en naturfaglig undersøkelse som vedlegges planen. Foreslåtte avbøtende og kompenserende tiltak gjennomføres.
Det er registrert hekkelokalitet for havørn om lag 500 m fra den skisserte veglinja. For å unngå uro i hekketiden bør anleggsperioden for deler av traseen legges utenom vinter og vår, dvs. unngå anleggsperioden januar - juni. Tiltak : I anbudspapirene vil strekningen av vegen som er innenfor 1.0 km fra oppgitt hekkelokalitet være område hvor det ikke gjennomføres tyngre anleggsarbeider som sprengning eller pigging i perioden januar / juni. Fylkesmannen krever at ROS – analysen ikke blir for innskrenket. Det må derfor legges fram dokumentasjon på tema som har vært vurdert. Fylkesmannen ser det her som svært viktig at det i analysen blir tatt hensyn til endringer i både naturgitte vilkår og andre omstendigheter som framtidige klimaendringer kan gi. Tiltak : ROS – analysen er komplettert. Den er utvidet i forhold til overordnede forhold som kan påvirke miljøet på Tangenes. Fremtidige klimaendringer, mulige skipsforlis, trussel fra ubåtvrak ved Fedje og atomkraftverket i Sellafield er vurdert. Det legges generelt til grunn for analysen at norske myndigheter arbeider for at disse truslene
34944_1_P8, 24.02.2012 27 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
skal reduseres eller fjernes. Utvidelsen av ROS – analysen viser de store utfordringer som kystbefolkningen står foran i fremtiden.
Fylkesmannen viser til naturmangfoldloven av 01.07.2009. Deretter skriver Fylkesmannen en lengre utredning om kommunens myndighetsutøvelse i forhold til denne loven. Sentrale prinsipp ( også kalt miljørettslige prinsipp ) skal legges til grunn som retningslinjer for all offentlig myndighetsutøvelse som vedkommer naturmangfoldsloven. Tiltak : Solund kommune legger lovverket til grunn for sin behandling av reguleringsplanen.
Landbruksavdelingen peker på at tiltaket ikke må redusere beite for utegangersau. Tiltak :Eierne av gbnr. 17/1 planlegger å drive med utegangersau. De har kontakt med grunneierlag på Rånøy som allerede driver med utegangersau i dag og vil samarbeide om denne driften. En veg fram til Tangenes og Leirvika vil etter grunneiernes mening styrke muligheten for å drive en god forvaltning av utegangersauebestanden. På eiendommen gbnr. 17/1 som er på ca. 1000 daa vil vegen legge beslag på ca. 10 daa dvs. 1 % av arealet. Det meste av jordsmonnet som ligger i vegtraseen vil bli tatt vare på i prosessen og benyttet som overdekkingsmasser på vegskråninger. Samlet beiteareal vil ikke bli merkbart redusert.
34944_1_P8, 24.02.2012 28 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
8 PLANFORSLAGET
8.1 GENERELT
Planarbeidet omfatter hele veganlegget og massetak som er tilknyttet veganlegget. Av hensyn til ønske om å tilpasse seg terrenget i størst mulig grad med vegtraseen er det lagt inn en mulig sidevegs forskyvning av vegtraseen med 10 m til hver side.
Selve vegen reguleres med 2,5 m bredde, skulder på 0,75 m på hver side og areal for møteplasser og skjæring og fyllinger på 3.0 m på hver side. Samlet bredde på vegarealet er derved 10.0 m.
Reguleringstraseen blir derved 30.0 m.
For strekningen pel 0 til pel 250 i Bukkevika reguleres vegen i 6 m bredde uten mulighet for sidevegs forskyvning. Skjæring og fylling skal ha maks 1.0m bredde. Dette gjøres for å redusere konflikt med registrert naturtypeområde.
For strekningen pel 350 til pel 745 i Leirvika reguleres vegen i 6 m bredde uten mulighet for sidevegs forskyvning. Skjæring og fylling skal ha maks 1.0m bredde. Dette gjøres for å redusere konflikt med registrert naturtypeområde.
Dersom Solund kommune i forbindelse med overtakelse av vegen skal utarbeide målebrev, vil vegarealet være basert på en samlet vegbredde med sideareal på 10.0 m.
Planfase.
Planlegging og beskrivelse av vegprosjektet skal ta sikte på å oppnå en best mulig landskapstilpasning av vegtraseen. Det skal vurderes om vegen skal legges slik at det blir fyllinger eller skjæringer, og terrengprofiler skal utformes slik at de i størst mulig grad er i tråd med intensjonene.
Byggefase
Alle som deltar i byggefasen skal gjøre seg kjent med innholdet i reguleringsplanen.Det skal avholdes kurs for alle som deltar i prosessen. Kurset skal fokusere på å motivere alle til å gjøre en best mulig jobb for å tilpasse veganlegget til terrenget.
Reguleringsplanen skal alltid være tilstede hos byggeleder, og den skal være en rettesnor for vurderinger om landskapstilpasning som gjøres etter hvert i byggeprosessen.
Overordnede retningslinjer.
34944_1_P8, 24.02.2012 29 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Reguleringsplanen gir råd om all bruk av terrenget. Ved gjennomføring skal ytre inngrepsgrenser merkes i terreng. Ingen tiltak eller kjøring er tillatt utenfor disse grensene. Det skal være innarbeidet strenge regler for handtering av avfall slik at ikke det skal være mulig at avfall forurenser terrenget.
Alle utslipp av kjemikalier må unngås. Det skal føres lister over kjemikalier som er i bruk på anleggsplassen. Oljeutslipp skal begrenses ved at en bare tillater godkjente oljetanker. Det skal være oljeabsorberende midler tilstede på anleggsplassen dersom oljelekkasje registreres.
Massebruk
Stedegne ressurser skal brukes så langt det er mulig. Der det er vegetasjonsdekke skal det skaves av og legges til side for vegtraseen for senere bruk på skråninger.
Det skal ikke tilføres fremmed organisk materiale.
Det er ikke tillatt å så til skjæringer og fyllinger. Områdene langs vegen skal gro til med naturlige vekster som tas vare på ved handteringen av løsmassene.
Det skal tilstrebes massebalanse på anlegget. Der det er ønskelig kan entreprenøren sprenge ned i vegtraseen med for eksempel. 4,0 m slik at overskudd av sprengstein fra selve traseen benyttes til ovrbygning i veg. Det skal ikke være flere mindre massetak langs vegen, det tillates bare et massetak som i ettertid fremstår som et naturlig åpning i et område hvor vegen ligger i skjæring.
Det skal sprenges med dekning slik at ikke sprengstein strøs utover en stor sone langs vegen. All sprengstein som allikevel skulle komme utenfor inngrepsgrensene skal fjernes før anlegget overtas.
8.2 REGULERINGSFORMÅL
Formålene med planen er å knytte bebyggelsen på nordre del av Rånøy i Solund kommune til det offentlige vegnettet.
8.3 REGULERINGSBESTEMMELSER
Det er utarbeidet reguleringsbestemmelser for planen i samsvar med de føringer som er stilt i planbeskrivelsen.
9 VIRKNINGER
9.1 KOMMUNALTEKNIKK
Planen omfatter ikke kommunale anlegg. De angjeldende eiendommer må selv anlegge vannforsyning og godkjent avløp.
34944_1_P8, 24.02.2012 30 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
9.2 PARKERING OG TRAFIKKAVVIKLING
Etter gjennomføring av anlegget vil veganlegget få status som en kommunal veg. Det vil bli bygget snuplasser ved endepunktene av vegen samt to andre snu – og parkeringsplasser slik at vedlikeholdskjøretøy lett kan drifte anlegget. Massetaket utformes slik at det kan benyttes til parkering og snuområde. Knusing av masser og rigg for entreprenør kan etableres i massetaket.
Snu – og parkeringsplasser blir bygd på strategiske punkter. Det gjelder :
Parkering ved endepunkt av veg 1 ved Tangenes havn. ( pel 2925 ) Kaia her kan få økt anvendelse for beboere på øyene i nordvestre del av Solund. Parkering ved veg 1 pel 2790. Denne skal kunne benyttes av grunneiere på nordspissen av Tangenes. Den kan også bli aktuell som parkeringsplass for fremtidige hytter i området nord og nordøst på Tangenes. Enkelte hytter i Tangens havn kan også benytte denne plassen som langtidsparkering ved bruk av hytta. Plassen kan også benyttes dersom veganlegget deles opp i flere etapper. Parkering ved enden av veg 2 ved Leirvika. ( pel 745 ). Denne bukta et godt beskyttet område, og den kan være et fint utgangspunkt for sjørettet virksomhet som kano og kajakkpadling. Det er flere hytter i Leirvika, og alle har behov for parkering. Parkering ved veg 2 pel 120. Denne plassen ligger nær bebyggelsen på gbnr. 117/1 og kan benyttes som midlertidig stopp dersom vegbygging deles i flere etapper. For vegbyggingen er det nyttig å avsette snuområder og riggområder slik at ikke terrenget utenfor regulert område blir berørt. Det kan være behov for lagring av knuste masser til deler av vegstrekningen.
9.3 GEOTEKNIKK
Området består av fjell med noen mindre parti med torv og myrmasser. Hele veganlegget fram til Tangenes havn kan forutsettes lagt på fjell. Det legges til grunn for vegbyggingen at traseen dypsprenges.
På enkelte partier nede på innmark til gbnr. 17/1 og 17/2 kan vegen legges på fast grunn på fjell. Her kan det eventuelt benyttes fiberarmering og fiberduk for å redusere behovet for fjerning av løsmasse.
34944_1_P8, 24.02.2012 31 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
10 KONSEKVENSUTREDNING
I kommuneplanen for Solund kommune 2008 – 2020 er det gjennomført konsekvensvurderinger.
Planen er utarbeidet i perioden 2008 2010 og vedtatt 20.04.2010.
Kommuneplanen legges i sin helhet til grunn for gjennomføring av denne reguleringsplanen. Det er ikke registrert områder hvor det er uoverensstemmelser mellom kommuneplan og denne reguleringsplan.
Argumentasjonen og intensjonene som ligger i kommuneplan gjentas ikke i denne reguleringsplanen.
10.1 KONSEKVENSER FOR MILJØ
10.1.1 STØY OG LUFTFORURENSING
Tiltaket vil i seg selv ikke medføre noe støy- og luftforurensing. Eventuell støy- og luftforurensing vil komme som en konsekvens av selve utbyggingsarbeidene .
Det vil være sprengningsarbeider, maskinarbeid og knuseverk som i anleggsfasen lager støy.
Det legges vekt på at støyproduserende virksomhet legges i områder hvor det ikke er bebyggelse.
10.1.2 VASSDRAG
Vegarbeidene vil komme i konflikt med noen mindre bekker og vannsig. Det vil bli lagt vekt på at det ikke etableres lager med diesel eller andre mulige forurensingskilder nær de små bekkene. Ved at vegen går midt inne på fjellområdet vil det ikke bli avsig til Sætrevatnet. Vegen legges til side for bekken i Bukkevika. Om nødvendig skal vegkant mot bekken i Bukkevika mures opp for å unngå fylling i bekken.
10.1.3 NATURENS MANGFOLD (DYRE- OG PLANTELIV) OG LANDSKAP.
Planfaglige tema i relasjon til eksisterende forhold:
Planområdet ligger i sin helhet på et naturområde hvor det er registrert hjortevilt og et stort antall fugler. I de bratte fjellene på Hammarstakken på sørsiden av Leirvika og Barlindeskorane sør for planområdet er det i løpet av planperioden sett flere ørner. Reirområder for ørnene er ukjent, men de antas ikke å bli forstyrret av det nye veganlegget.
34944_1_P8, 24.02.2012 32 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Det er flere hjortetrekk, de følger naturlige drag i terrenget. Hjorten viser seg å være relativt upåvirket av veganlegg. Langs sjøkanten er det registrert oter.
Ryper og orrfugl er ikke registrert i de senere år, men det antas å være potensial for disse artene i planområdet. Det er flere observasjoner av hauk, ørn og ugler på Rånøy.
Det er ikke foretatt komplett registreringer av planteliv i området. Vegen ligger for en stor del på bart fjell, og torv og vegetasjonsdekke skal tas vare på og legges tilbake langs veiene. I kommuneplanen er det gjort en rekke vurderinger av naturverdier og biologisk mangfold.
De dominerende artene i landskapet som er registrert av tiltakshaver er følgende .
Einer / brake ( Juniperus communis ). På store deler av traseen vil det være einer i overgang mellom fjell og myrdrag. Lyng / røsslyng. Calluna vulgaris ). På strekningen fra pel 800 til 2400 er det registrert en del lyng i og langs traseen. Blåbærlyng ( ( nium myrtillus ) Registert pesielt ved veg 2 pel 200 til 300 i vestvendt sidebratt terreng. Blokkebær ( Vaccinium uliginosum ) Sporadiske forekomster i traseen. Furu Pinus ( Sylvestris ) Vokser på deler av halvøya, mest dominerende lengst nord. Sitkagran ( Picea sitchensis ) Noen områder mot nordvest hvor de er plantet ut. Bør bekjempes. Bjørk ( Betula pubencens )Sporadisk lengst nord på Tangenes. Rogn ( Sorbus aucuparia ). Langs vestvende lier lengst nord. Osp ( Poplus treula ) Hovedsakelig rundt gårdene og i liene som er vestvendt.
Mindre vanlige og sporadiske arter som er registrert :
Myrull ( Eriphorum ) Tepperot ( Potentilla erecta ) Prikkperikum ( Hypericum perforatum ) Blåknapp ( Succisa pratensis ( vokser rundt gårdene ) Pors ( Myrica gale ) Kusymre ( Primula vulgaris ) Ramsløk ( Allium ursinum ) Rundt våtmarksområder inntil fjellet .
34944_1_P8, 24.02.2012 33 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Naturmangfoldsloven (nml):
Det går fram av naturmangfoldsloven (nml) at de miljørettslige prinsippene i §§ 8 – 12 skal legges til grunn ved utøving av offentleg myndighet. Vurderingen skal gå fram av vedtaket.
§ 8 Kunnskapsgrunnlaget:
Terrenget i planområdet som er avsatt til vegbygging består av myr og torv på fjell. Enkelte steder kan det være noe morenemasser under torv på fjell. På enkelte parti er det delvis oppstikkende fjell.
Dagens situasjon for området er relativt godt kartlagt med bakgrunn/informasjon frå Fylkesatlas – Viktige naturområde/prioriterte naturtyper og rapporter. Naturtypeområda I Bukkevika og Leirvika er det registrert arter - svært viktig. Det blir her vist til utredninger (Miljøfaglig Utredning AS) utførte i Leirvika i 2006 og i mai 2011. For Bukkevika ble det utført utredninger (MU) i 2003, mai 2011 og supplerende utredninger i nov. 2011.
Det ble gjennomført befaring av hele vegtraseen frå Bukkevika til Tangenes og Leirvika mai 2011. På denne befaringen ble det registrert ei rikmyr som ligger om lag 40 til 50 meter frå senter vegtrase nord for Hammarstakken. Det ble ellers registrert karplanter, mose og lav. (Det blir vist til MU sin rapport: Naturfaglige undersøkelser av vei til Tangenes og Leirvika, Solund kommune 20.10.2011).
Det er også registrert planteliv av tiltakshaver.
§ 9 Føre – var prinsippet:
På grunnlag av overståande punkt blir kunnskapen vurdert som tilstrekkeleg til at tiltaket ikke fører til vesentlig skade på naturmangfoldet. Inngrep i naturtypeområda blir så lite som mulig med at en reduserer inngrepa i disse områda til minimale bredde på vegtrasé –Bukkevika- og legger vegtrase i ytterkant av naturtypeområde i Leirvika. Det forutsettes at en ikke plasserer stein i bekk /pøyle i Bukkevika. En går ikke utenom området som er avsett til vegtrasé. En finn derfor på dette grunnlag at den foreliggende kunnskap gir ein rett skildring av dagens situasjon.
§ 10 Økosystemtilnærming og samla belastning:
Den samla belastningen på planområdet blir vurdert som akseptabel, siden det er lagt stor vekt på at vegtraseen gjennom naturtypeområdet i Bukkevika blir lagt inn med 6 meter sone i dette området . Det betyr at en mindre del av naturtypeområdet vil gå tapt. I Leirvika blir vegtraseen lagt i ytterkant av naturtypeområdet. Rikmyra nord for Hammarstakken ligger om lag 40 til 50 meter frå vegtraseen. Generelt skal vegen formes i terrenget slik at den gir minst mulig landskapsinngrep (sone på 30 meter som en kan legge den ideelle vegline etter). Den planlagte utbygginga vil i mindre grad forringe eller ødelegge leveområdet for trua eller nær trua arter. MU sin rapport konkluderer med at samla sett er det grunnlag å vurdere konsekvensene av tiltaket som middels negativt til små negative konsekvenser.
34944_1_P8, 24.02.2012 34 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
§ 11 Kostnader ved redusert miljøverdi:
Tiltakshaver skal dekke kostnaden ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. For å unngå inngrep i bekken/pøyle i Bukkevika bør det anlegges mur av naturstein i dette området. En skal generelt sørge for at skade på naturmangfoldet blir avgrenset.
§ 12 Miljøfaglig teknikker og driftsmetoder:
Gjennom reguleringsplan som består av plankart og føresegner skal en sikre at tiltakene blir gjennomført i tråd med krav til miljøet.
Vegtrase gjennom naturtypeområdene skal utføres med trasebredde på 6 meter. Langs jordekanten på innmark mellom Tangenes og Leirvika kan entreprenøren basere seg på at vegen blir bygd opp med armeringsnett og duk. Det vil spare terrenget for inngrep. Det skal ikke gjøres inngrep eller lagres masser på vestside av vegtrasé i Leirvika. Det skal tas omsyn til bekken/pøyla i Bukkevika ved å trekke vegline til side (byggast på nordsida av bekken). Det skal generelt ikke legges masser utenom området som er avsatt som vegtrase på plankartet Vegen skal tilpasses eksisterende terreng. Det skal gjøres minst mulig inngrep i eksisterande topografi.
KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
Det er så langt ikke registrert noen kulturminner eller spesielle kulturmiljø i det planlagte utbyggingsområdet. Før det fylles i sjøen i Tangenes havn skal bunnen sjekkes av dykker. Eventuelle funn varsles Bergen Sjøfartsmuseum.
10.1.4 LANDSKAPSPÅVIRKNING
Tiltaket vil medføre få negative konsekvenser for landskapet. Det blir små inngrep. Noe av traseen kommer i nærheten av et etablert linjenett for høyspent til Tangenes. Vegen skal i størst mulig grad tilpasses landskapet, og det er et mål at ingen fyllinger eller skjæringer skal være over 2.0 m. Vegen er lagt slik at den knapt er synlig fra Daløysundet ellet Ytre Steinsund. Reguleringstraseen er valgt 30 m bred slik at vegen kan tilpasses naturlige formasjoner i terrenget.
10.2 KONSEKVENSER FOR SAMFUNN
Bygging av veg til Tangenes er helt avgjørende for at det i fremtiden skal bo folk på nordre del av Rånøy.
Det er to gårder med bo – og driveplikt som i dag ikke har veg, og disse kan ikke drives uten at vegen gir mulighet for normal drift.
I Tangenes havn bor det to familier, men med økende alder vil de få større behov for veg inn til Hardbakke. Dersom de trenger hjelp av noen art vil det være vanskelig på grunn av at eneste tilkomst i dag er via båt til kaia på Tangenes havn.
34944_1_P8, 24.02.2012 35 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Det lille samfunnet på Tangenes vil derfor forsvinne om få år hvis det ikke kommer veg.
For Solund kommune vil vegbygging og etablering av nye familier bety en vekst som kommunen trenger.
10.2.1 TILGJENGELIGHET TIL UTEOMRÅDER OG GANG- OG SYKKELVEINETT
Tiltaket vil gi bedre tilgjengelighet til uteområder. I dag er disse områdene vanskelig tilgjengelig. Det er stort sett bare de som har båt som kan legge til i Leirvika eller Tangenes som kan bruke nordre del av Rånøy. Eierne av gbnr. 17/1 vil satse på gården som en pedagogisk ressurs.
Det kan være en variant av ” inn på tunet ”. Eier har nødvendig pedagogisk kompetanse for å kunne utvikle dette som et tilbud for Solund kommune. Vegen vil gjøre hele dette flotte området lett tilgjengelig.
Vegene blir planlagt slik at de skal være trygge ferdselsårer. Vegskråninger kles og farlige skrenter sikres med vegrekkverk.
10.2.2 KRIMINALITETSFOREBYGGING
På gbnr. 17/2 er det planer om å drive med utleie av hest for barn – og ungdom. Slik aktivitet er populær, og det aktiviserer ungdom som ikke alltid finner seg til rette i organisert idrett.
10.2.3 BESKRIVELSE AV ARKITEKTONISK OG ESTETISK UTFORMING, UTTRYKK OG KVALITET
Utformingen av vegene skal gjennomføres etterreguleringsplanen. Det vil gi høy kvalitet på området, og være en inspirator for kommunen til å sikre og forskjønne andre veger i Solund.
Landskapshensyn og god terrengbehandling skal være en del av grunnlaget for å gjennomføre prosjektet. Alle planer som utarbeides skal ha implementert de intensjoner som legges til grunn for god terrengbehandling.
Som eksempel skal vegtraseen legges slik at det blir god balanse mellom skjæring og fylling. I gjennomføringsfasen skal ytre inngrepslinjer langsmed de planlagte vegtraseene vises i terrenget.
Alle aktører i planlegging - og byggefasen skal gjøre seg kjent med intensjonene. Det skal avholdes et oppstartsmøte med entreprenørene slik at de har all nødvendig informasjon for å gjennomføre inngrepene slik planen forutsetter. Alle medarbeidere skal stimuleres til å oppnå et best mulig resultat. Alle skal gjennomgå et kurs hvor reguleringsplanen og andre relevante opplysninger i forbindelse med gjennomføringen av byggesaken blir gjennomgått.
Planforbedringer som det kommer forslag om underveis i prosessen skal behandles grundig. Dersom de kan føre til en bedret gjennomføring av prosjektet kan de godkjennes og implementeres.
Et grunnleggende prinsipp er at en kun skal bruke stedlige masser. Det skal ikke introduseres fremmede arter ved vegetasjonsetableringen. Tilførte masser som grus eller pukk skal være rene.
34944_1_P8, 24.02.2012 36 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Etter ferdigstillelse skal det være en naturlig vegetasjonsmosaikk i terrenget. Dette vil etter hvert gro naturlig sammen. Eksisterende toppmasser er en ressurs som skal ivaretas under byggingen og legges tilbake i slik mosaikk. Sideområdene til vegen skal tilpasses det øvrige terrenget. Ved fjell mot sidene skal skråninger være karrige, der det er jord eller myr skal vegsidene tilpasses slik overflate.
10.2.4 PÅVIRKNING AV KONKURRANSEFORHOLDENE
Tiltaket vil ikke medføre negative konsekvenser for konkurranseforholdene på stedet. De aktiviteter som planlegges er ikke i noen konflikt med eksisterende næringsdrift. Pål Ryland på gbnr. 17/1 planlegger å etablere et mindre verksted i kommunen hvor alle typer redskap, båtmotorer og biler kan få service og repareres. Slike tilbud er ikke tilgjengelig i Solund i dag. Anita Hjartholm og Tommy Storøy driver med hester og utleie til ridning. Slikt tilbud finnes ikke i Solund i dag.
10.2.5 STRØMFORSYNING
Sunnfjord Energi har allerede etablert høyspentforsyning til gbnr. 17/1. Derfra distribueres strøm til 17/2 og Tangenes havn. Det er ikke behov for oppgradering av denne linja. Fyllingsarbeidene utløser ikke i seg selv endringer i strømforsyning. Effektuttak og stipulert årsforbruk ved fremtidig utbygging er p.t. ikke kjent.
10.2.6 HYTTEBYGGING
Eierne av gbnr. 17/1 og 17/2 har fremtidige planer om å utvikle Tangenes havn, Leirvika og noe av strandlinja på nordøstsida av Rånøy. Veganlegget legger mulighetene til rette for dette.
Tangenes ligger med flott utsikt vestover mot havet og nordover mot øyriket fra Gåsvær mot Alden. Dette kan bli et populært utbyggingsområde. Det faktum at Tangenes havn egner seg for større fartøy og Leirvika for mindre båter gir området et stort potensiale for utvikling av Tangenes havn og enkelte av utmarksområdene. Eierne av gbnr. 17/1 vil i 1. omgang satse på å rehabilitere eldre bygg i Tangenes havn.
11 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)
ROS- analysen skal avdekke om det er knyttet uakseptabel risiko til følgende forhold/ hendelser:
Tema Ja Nei Vurderes Kommentar Hendelse nærmere 1 Naturforhold 1.1 Er området utsatt for snø- eller steinskred? X 1.2 Er det fare for utglidning (geoteknisk ustabilt)? X 1.3 Er området utsatt for springflo/ flom? X Økt havnivå. Tiltak må iverksettes ved eventuell utbygging i nærheten av sjø. 1.4 Er området utsatt for isdannelse/ isbygging? X
34944_1_P8, 24.02.2012 37 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
1.5 Er området utsatt for sterk vind? X Som ellers på kysten, men det er sikre havner. 1.6 Er området utsatt for flom i elv/ bekk/ overløp? X 1.7 Er området utsatt for flodbølger som følge av X fjellskred i vann/ sjø? 1.8 Er det radon i grunnen? X Ikke målt. 1.9 Dybde- og grunnforhold i sjø X Gode kartdata. 1.10 Vil skogbrann/ lyngbrann i området være en fare X Rydde terreng nær for bygninger? bygninger 1.11 Kan byggearbeider føre til forurensing i sjø? X Fylling i sjø i Tangenes havn 1.12 Kan byggearbeidene føre til forurensing på land X Olje fra maskiner 2 Infrastruktur 2.1 Vil utilsiktede/ ukontrollerte hendelser som kan X Se punkt 5 inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre risiko for området/ konstruksjoner? 2.2 Vil drenering av området føre til oversvømmelse X i nedenforliggende områder? 2.3 Vil utilsiktede/ ukontrollerte hendelser som kan X inntreffe på nærliggende virksomheter (industriforetak mv.) utgjøre en risiko for området? - Utslipp av giftige gasser/ stoffer - Utslipp av eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/ stoffer 2.4 Medfører bortfall av tilgang til følgende tjenester spesielle ulemper for området? - Elektrisitet X Generelt - Teletjenester X - Vannforsyning X - Renovasjon og spillvann X 2.5 Går det høyspentledninger gjennom området? X - Er det spesiell klatrefare i forbindelse med X master/ innretninger? 2.6 Er det spesielle farer forbundet med bruk av X transportnettet for gående, syklende og kjørende innenfor området og til: - Barnehage, skole X - Nærmiljøanlegg X - Forretning, etc. X - Busstopp X 3 Brannberedskap 3.1 Omfatter området spesielt farlige anlegg? X 3.1 Har området tilstrekkelig brannvannsforsyning, X Avklares med mengde og trykk? kommunen ved utbygging. 3.3 Er det god tilgjengelighet for brannbil? X Brannberedskap
34944_1_P8, 24.02.2012 38 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
bedres kraftig 4 Tidligere bruk 4.1 Er området påvirket/ forurenset fra tidligere X virksomheter? 4.2 Gruver med åpne sjakter, steintipper, etc. X 4.3 Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer, X etc. 4.4 Havne- og industrivirksomhet, herunder X avfallsdeponering og forurensede sedimenter 5 Omgivelser 5.1 Er området utsatt fra luftforurensning fra X omgivelsene? 5.2 Er det regulerte vannmagasiner i nærheten som X utgjør spesiell fare for usikker is? 5.3 Finnes det naturgitte terrengformasjoner som X utgjør spesiell fare (stup, skrenter, etc.)? 5.4 Er området utsatt for forurensing fra skip som X Beredskap kolliderer, grunnstøter eller synker ? 5.5 Er området utsatt for mulig forurensing fra vrak X Tysk ubåt ved som inneholder giftstoffer ? Fedje 5.6 Er området utsatt for mulig forurensing av X Sellafield , radioaktive stoffer fra kjernekraftanlegg ? Scotland
6 Ulovlig virksomhet 6.1 Sabotasje og terrorhandlinger X 6.2 Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/ terrormål? X 6.3 Finnes det potensielle sabotasje-/ terrormål i X nærheten?
På bakgrunn av sjekklisten er det nedenfor gitt korte kommentarer til enkelttemaer.
11.1 ER OMRÅDET UTSATT FOR SPRINGFLO/ FLOM?
Området er utsatt for springflo og flom, og ved fremtidig økning i sjøvannstand, må dette tas hensyn til ved planlegging av fremtidig bygningsmasse.
Området ligger midt mellom målestasjonene i Bergen og Måløy. For å være på den sikre siden er tidevannsforholdene i Måløy lagt til grunn. Høyeste observerte vannstand i Måløy er 282 cm over sjøkart null (1993). Ved 20 års gjentaksintervall er høyeste vannstand 273 cm over sjøkart null. Dette tilsvarer henholdsvis kote +1,66 og kote +1,57. Kaiområdet på Tangenes ligger litt i overkant av tidligere registrert høyeste vannstand. Ved en vannstandsheving som skyldes klimaendringer må kaiområdet og vegen fram til kaia heves. Det er ikke planlagt byggverk som tar skade av økt
34944_1_P8, 24.02.2012 39 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
vannstand.
Oversikt over observerte vannstandsnivåer i Måløy. Kilde: Statens Kartverk, sjø.
Ifølge Bjerknessenteret vil man kunne forvente en økning i havnivået på inntil en meter i dette hundreåret, med mindre man får bukt med klimagassutslippene (kilde: www.bjerknes.uib.no). Legger man dette 100- årsscenariet fra Bjerknessenteret samt vannstandsobservasjoner som nevnt ovenfor til grunn, bør fremtidige bygg og anlegg være flomsikre opp til kote +2,7.
11.2 ER OMRÅDET UTSATT FOR STERK VIND?
Området er på lik linje med øvrige områder på vestlandskysten utsatt for sterk vind, og dette må tas hensyn til ved prosjektering av bygg og anlegg. For selve vegprosjektet vil det være liten risiko
34944_1_P8, 24.02.2012 40 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
forbundet med sterk vind. Ingen deler av vegen er spesielt værutsatt. Sjøfylling i Tangenes havn skal plastres eller mures.
11.3 FLOM I ELVER, OVERLØP
Det er ingen vassdrag som kan skape problem for verken utbyggingen av vegene eller nåværende eller fremtidig bebyggelse. Bekkesig skal sikres med tilstrekkelige stikkrenner med gode innløp og utløp. Ingen naturlige sig eller bekker i terrenget får endret sitt løp.
11.4 BRANNVANNSFORSYNING, MENGDE OG TRYKK
Vannforsyning til bygninger sikres ved egne brønner. De vil ikke ha kapasitet til brannslukking. Bebyggelsen ligger imidlertid i nærheten av sjø, og brannvesenet kan kombinere egen tankkapasitet med pumping av sjøvann.
11.5 FORURENSING I SJØ
I Tangenes havn skal det legges en mindre sjøfylling. Det innarbeides i anbudsdokument og HMS – dokument strenge regler for gjennomføring av fyllingsarbeidene for å unngå forurensing av sjø med olje eller hydraulikkvæsker.
11.6 FORURENSING PÅ LAND
Anleggsdrift vil alltid føre med seg fare for forurensing. I forbindelse med anbudsdokument og avtaler og gjennomføring av anlegget vil det bli etablert et strengt regime for å hindre forurensing. Dersom uhellet skulle skje skal det være utarbeidet prosedyrer for å handtere forurensingen. Absolventer skal være på plass på anleggsstedet. Sjekklister for ytre miljø skal benyttes ved alle byggemøter.
11.7 SKIPSHAVARI
Tangenes ligger øst for hovedskipsleia i ytre Steinsund. Leia trafikkeres av en rekke fartøy, og fare for grunnstøting , kollisjon eller havari er alltid tilstede. To mindre grunnstøtinger på sørøstlandet i 2009 og 2011 viser at beredskap og tilgjengelig utstyr til å handtere selv små utslipp av bunkersolje ikke er tilfredsstillende. ” Full City ” slet seg 31.07.2009 under oppankring i Langesundsfjorden. Det ble omfattende skader etter lekkasje fra tungolje. Den 17. februar 2011 grunnstøtte ” Godafoss ” ved Hvalerøyene i stille pent og vær. Selv med blikkstille hav ble det oljesøl i et stort område. Dersom en på kysten av Vestlandet i en periode med dårlig vær og høy sjø får et havari av større fartøy lastet med tungolje, vil det være stor sannsynlighet for at hele ytre kystlinje blir tilsølt med olje. Innseilingen nord for Fedje til Mongstad og Sløvåg i Gulen representerer en stor miljøtrussel på vestlandet. ” Den norske kyststrøm ” eller Kyststrømmen går nordover langs vestlandskysten med 15 – 40 cm/s ( tilsvarende 1km/h )og et utslipp nord for Holmengrå vil nå ytre Steinsund i løpet av under et døgn uten hjelp av vind. Utbygging av veg til Tangenes og fast bebyggelse på nordre Rånøy vil
34944_1_P8, 24.02.2012 41 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
kunne bidra til forbedring av mulighet for en måltettet innsats for å begrense skadene av et skipsforlis ved at kai i Tangenes havn kan benyttes aktivt i rednings- og oppryddingsarbeidet.
Det er i dag oljeverndepot i Bergen, Fedje, Solund og Florø. NSSR har redningsskøyter stasjonert på Hjellestad, Kleppestø, Solund, Florø og i Måløy.
11.8 KVIKKSØVLEKKASJE FRÅ UBÅT VED FEDJE
Ca. 3 nm utenfor Fedje ligger vraket av den tyske ubåten U 864. Ubåten var vinteren 1945 på veg fra Tyskland mot Japan med kvikksølv og ble senket av engelske fly. Ubåten inneholder 64 tonn kvikksølv. Kystverket har utredet ulike alternativ for å sikre lasten mot spredning. Lokalbefolkningen på vestlandskysten krever en heving av vraket og lasten, mens Kystverket hevder at en overfylling vil gi tilstrekkelig sikkerhet mot lekkasje.
Kystbefolkningen, lokale og regionale myndigheter må stå samlet for å sikre kysten mot en fremtidig katastrofal forurensing.
11.9 RADIOAKTIVE MATERIALER I SJØ
Anlegget I Sellafield på skotskekysten er en potensiell kilde til forurensing av radioaktivt materiale. Normal drift som i dag slipper ut små mengder, men et uhell kan føre til store utslipp. Hele kysten av Norge kan da bli kontaminert, og det er ingen mulighet til å stoppe forurensingen etter at den er kommet i sjøen.
Norske myndigheter må ha et overordnet ansvar for å skape trygghet om en mulig forurensing av denne type. Sogn og Fjordane, med sin avhengighet av marint liv, må være en pådriver i dette arbeidet.
12 VEDLEGG
12.1 ADRESSELISTE
12.1.1 REGIONALE HØRINGSINSTANSER
34944_1_P8, 24.02.2012 42 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Sogn og Fjordane Plan og samfunnsavdeling Askedalen 2, 6863 Leikanger Fylkeskommune [email protected] Bergen Sjøfartsmuseum Postboks 7800, 5020 Bergen [email protected] Fylkesmannen i Sogn og Miljøvernavdelinga Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjordane [email protected] Fylkesmannen i Sogn og Landbruksavdelinga Pb. 14, 6800 Førde Fjordane [email protected] Kystverket Vest Plan- og Pb. 466, 5501 Haugesund Kystforvaltningsavdelingen [email protected] Statens vegvesen Region vest Askedalen 4, 6863 Leikanger [email protected] Fiskeridirektoratet Region vest Pb. 185 Sentrum, 5804 Bergen [email protected] Pb 123, 6801 Førde Sunnfjord Energi AS Sunnfjord [email protected] Telenor Nett Pb. 7150, 5020 Bergen
12.1.2 LOKALE HØRINGSINSTANSER
Solund kommune v/ rådmannen Pb 73, 6924 Hardbakke [email protected] Fjord1 Fylkesbaatane AS Pb. 354, 6902 Florø [email protected] Fjord1 Sogn Billag Pb 67, 6851 Sogndal [email protected] NGIR Kjevikdalen, 5956 Hundvin [email protected]
12.1.3 GRUNNEIERE OG NABOER
Pål Magnus 997 17 019 [email protected] Gbnr. Morviksanden 60 Ryland 17/1 5124 Åsane
Trude Søilen 481 05 774 [email protected] Gbnr. Morviksanden 60 17/1 5124 Åsane
Anita Storøy 908 04 428 [email protected] Gbnr. 6924 Hardbakke 17/2
Tommy Storøy 57 78 75 36 [email protected] Gbnr. 6924 Hardbakke 17/2
34944_1_P8, 24.02.2012 43 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Rudi Hjartholm 958 89 105 [email protected] Gbnr. Tveiteråsvegen 2, 17/2 5232 Paradis
Vidar Underseth 926 85 516 [email protected] Gbnr. Nybømarka 17,6011 17/2 Ålesund
Oddlaug 57 71 13 36 [email protected] Gbnr. 6995 Kyrkjebø Underseth 17/2 992 59 470
Bjørg Hjartholm 57 78 77 14 Gbnr. Hersvik 17/2 478 05 436 6929 Hersvikbygda
Jenny Storøy 57 78 75 35 Gbnr. Storøy 17/3 948 98 522 6924 Hardbakke
Harald Storøy 57 78 75 35 Gbnr. Storøy 17/3 970 20 851 6924 Hardbakke
Arvid Tangenes 57 78 75 37 Gbnr. 6924 Hardbakke 17/4 950 80 580
Anne Rita Eriksen 926 46 329 [email protected] Gbnr. Fetveien 11,Nedre Fet, 17/5 5464 Dimmelsvik
Ole Johnny 534 86 092 [email protected] Gbnr. Fetveien 11,Nedre Fet, Albrethson 17/5 5464 Dimmelsvik 416 64 083
Øystein Avløyp 57 78 71 18 Gbnr. 6924 Hardbakke 16/4 472 33 860
Jorunn M. Avløyp 57 78 71 18 Gbnr. 6924 Hardbakke 16/4
34944_1_P8, 24.02.2012 44 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
Vegard Steinsøy 918 19 577 [email protected] Gbnr. 6924 Hardbakke 16/2
Jon Steindal 57 78 72 93 Gbnr. 6924 Hardbakke 16/1 909 86 400
Svein Utvær 417 39 895 [email protected] Gbnr. Storøy,6924 Hardbakke 16/3
Marit Utvær 57 78 73 21 [email protected] Gbnr. 6924 Hardbakke 16/3 971 52 773
34944_1_P8, 24.02.2012 45 RÅDG. ING. RAGNAR HAGEN AS
TILSLUTTET RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
34944_1_P8, 24.02.2012 46