Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk dokumentasjon

Jørn Erik Bjørndalen

Institutt for naturforvaltning, Universitet for miljø- og biovitenskap, Postboks 5003, 1432 Ås

1 Innhold

Innledning...... 3 Lindvik (Eid)...... 4 Åsane (Eid)...... 6 Mallasvika (Naustdal)...... 9 Steiehalsen (Askvoll)...... 11 Rønset (Hyllestad)...... 13 Mjåta (Solund)...... 15 Ramslia (Høyanger)...... 19 Eiterstrondi (Vik)...... 21 Kvinnafossen (Leikanger)...... 24 Stedjeberget (Sogndal)...... 26 Loi (Luster)...... 28 Husum (Lærdal)...... 31 Litteratur...... 33

Vedlegg A: Total artsliste karplanter...... 36 Vedlegg B: Kart over de foreslåtte verneområdene...... 45

2 Innledning

Denne rapporten har til formål å gi en botanisk dokumentasjon av verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane, basert på feltbefaringer sommeren 2004 og tidligere materiale. Professor Arnfinn Skogen ved Universitetet i Bergen skulle opprinnelig ha vært med som forfatter, siden vi begge gjennom den lange prosessen med verneplan for edelløvskog i Sogn og Fjordane har tidligere gitt bidrag gjennom diskusjoner, befaringer og kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vi har også laget en foreløpig rapport om forslag til helhetlig verneplan for edelløvskog i Sogn og Fjordane (Skogen & Bjørndalen 1986), som har vært tatt hensyn til i det løpende arbeidet fra Fylkesmannens side. Skogen skadet seg en av de første dagene i felt i 2004, og ble forhindret i å være med på det meste av befaringene. Det ble derfor vanskelig å utarbeide en felles rapport, og i samråd med Fylkesmannens miljøvernadeling har jeg valgt å presentere rapporten i eget navn. Dette gir rapporten en mer foreløpig karakter, siden Skogen sitter på mye verdifullt materiale etter omfattende aktiviteter gjennom flere tiår i Sogn og Fjordane såvel som i andre deler av Vestlandet. Her kan nevnes f.eks. floristiske undersøkelser, vegetasjonsstudier og analysering av prøveflater, vegetasjonskartlegging, verneinventeringer, ekskursjoner, befaringer og veiledning av hovedfagsstudenter. Skogen har dessuten deltatt i kulturpåvirkningsrelaterte prosjekter sammen med personale fra Høgskulen i Sogndal. Vi har tidligere presentert vår egen kunnskap om edelløvskoger i Sogn og Fjordane i ulike sammenhenger gjennom rapporter, artikler, foredrag, mm., som eksempel i Austad & Bjørndalen (1982), Bjørndalen (1982a,b, 1984a,b, 1986, 1989), Austad et al. (1985) og Bjørndalen & Skogen (1986). Av andre arbeider som har vært viktig grunnlagsmateriale i forbindelse med den foreliggende rapporten kan nevnes bl.a. Korsmo (1974, 1978), Rygh (1982), Hovig & Wilberg (1988), Gaarder (1996, 1999, 2003), Brandrud et al. (2001), Nedrelo (2001) og Gaarder & Fjeldstad (2002). Feltarbeidet/befaringene i 2004 ble utført av Bjørndalen (alle lokalitetene) og Skogen (Lindvik og Åsane) i samarbeidet med Johannes Anonby fra Fylkesmannen (alle lokalitetene unntatt Mjåta). Mange av dagene var også grunneiere og jord-, skogbruk- og miljøansvarlige fra aktuelle kommuner med på befaringene. Siden diskusjoner vedrørende avgrensning, skjøtsel og vurdering av konfliktområder naturlig nok kom opp i felt har dette også ført til at det i rapporten ikke er laget selvstendige nye forslag til kartavgrensninger av lokalitetene. Det er derfor tatt med en kortere kommentar til Fylkesmannens forslag til avgrensning. Fig. 1 viser oversikt over de verneverdige edelløvskogene i Sogn og Fjordane som inngår i det nye verneforslaget til edelløvskogsplan for Sogn og Fjordane (pr. 1.10.2004). Lokalitetene Ytamo og Haukåvatnet ble ikke undersøkt i 2004. Tjugum ble besøkt, men denne lokaliteten ble senere tatt ut av verneplanen. Nomenklaturen følger Lid & Lid (1994) for karplanter, bortsett fra at det ikke er skilt ut underarter. Signaturene for vegetasjonstyper følger Fremstad (1997).

3 Lindvik (Eid)

Generelt om lokaliteten Det er registrert to verneverdige edelløvskoger på nordsiden av Hornindalsvatnet (Lindvik og Vedvik, jfr. Gaarder 1999). Av disse har Lindvik den største interessen. Dette området ligger for det meste på oversiden av innmarken til gården Lindvik (fig. 2), i øst også helt ned til veien (og vannet). Berggrunnen består av gneis med endel berg og hyller, men også rike, rasmarkspregede partier forekommer. Dette gir området stor variasjon i vegetasjonstyper langs fattig-rikgradienten. Høydegradienten går fra 60 til 445 m, og det foreslåtte verneområdet er på 435 da.

Hovedtrekk i vegetasjonen Det er stor spennvidde i vegetasjonstyper i området, spesielt med hensyn til rikhet. Dette gjelder også edelløvskogene. Velutviklet alm-lindeskog finnes i mer rasmarksutsatte deler av lia, mens store deler er preget av lågurtutforminger med hassel. Det finnes også endel fattigere blåbærhasselskoger. Hassel kan inngå som busksjikt i ulike konstellasjoner med andre treslag, bl.a. i furu-eikeskoger og fattigere osp-bjørkeskoger. Enkelte partier kan være preget av eik. Furuskog finnes som både fattig knausefuruskog og rikere lågurtfuruskog med bl.a. mye skogfiol (Viola riviniana) og myske (Galium odoratum). Breiflangre (Epipactis helleborine) er også registrert. Myskepregete furuskoger er generelt sjeldne, og Lindvik deler dette med Åsane. Furubestandene opptrer først og fremst i de østligste delene, og faller delvis utenfor reservatforslaget (gjelder spesielt fattigere utforminger).

Floristiske trekk Typiske edelløvskogsarter som f.eks. myske (Galium odoratum), breiflangre (Epipactis helleborine), vårmarihand (Orchis mascula), junkerbregne (Polystichum braunii), sanikel (Sanicula europaea), krattfiol (Viola mirabilis) og de store lundgressene lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima) og myskegras (Milium effusum) forekommer. Enkelte oseaniske arter inngår, bl.a. jordnøtt (Conopodium majus), fagerperikum (Hypericum pulchrum), storfrytle (Luzula sylvatica) og kusymre (Primula vulgaris). Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse på lokaliteten kan nevnes bl.a. knegras (Danthonia decumbens) og kransmynte (Clinopodium vulgare).

Verneverdier knyttet til edelløvskog Lokaliteten har velutviklede alm-lindeskoger som utgjør et mer oseanisk preget supplement til det store verneområdet i Flostranda lenger inne. Sett i oseanisk-kontinental sammenheng utgjør Lindvik den midterste av de tre lokalitetene i Nordfjord, selv om denne gradienten er dårligere markert her enn i Sogn. Lokaliteten viser stor variasjon særlig langs fattig- rikgradienten. Hasselskogene med kusymre (Primula vulgaris) representerer en sjelden utforming så langt inn i Nordfjord. Det er endel styvet lind i området.

Andre verneverdier I vestlige deler av området finnes gammel ospeskog med kryptogamsamfunn knyttet til gammel løvskog. Denne har verdi i biologisk mangfoldsammenheng. Det er registrert kløvsopp på lindelæger. Innslag av urterik furuskog med bl.a. myske i undervegetasjonen opptrer enkelte steder i øst, men isolert sett har denne mindre verneinteresse enn i Åsane. I veiskjæring er det påvist dagoppholdsplass for flere nordflaggermus, og både vannflaggermus, skjeggflaggermus, dvergflaggermus og langøreflaggermus (se tre sistnevnte rødlistearter) bruker edelløvskogen eller området i umiddelbar nærhet.

4 Kulturpåvirkning og inngrep Området er brukt til lauving, vedhogst, mm. Det er plantet noe gran. Platanlønn har spredt seg ut i området. Det går en kraftlinje gjennom lokaliteten.

Samlet vernevurdering Lokaliteten utgjør et supplerende mellomledd mellom de store edelløvskogene i Flostranda og Åsane langs oseanisk-kontinentalgradienten i Nordfjord, og vurderes til å ha regional verneverdi. Området bør vernes som naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak I utgangspunktet bør det meste av lokaliteten være fri for inngrep og direkte skjøtsel (unntatt uttak av granplanter), men spesielt de nedre delene nærmest gården er mer preget av ulike former for kulturpåvirkning. Her kan skjøtsel ha som målsetting å fremme hasselskog, bl.a. med å tynne bjørk. I forhold til skjøtselsbehov i andre av verneområdene kan dette arbeidet vente de første årene. Det bør imidlertid utarbeides en forvaltningsplan, og det er viktig at et slikt tynningsarbeid gjøres etter nøye spesifikasjoner fra forvaltningsmyndighetene.

Kommentarer til avgrensning av verneområdet Verneframlegget til Fylkesmannen viser til flere delområder hvor det kan oppstå konflikter med (områdene B-G på kartet). Kort kommentar om disse: B - Bør tas med i sin helhet, også med tanke på flaggermuskolonien i veiskjæringen. C - Hasselkrattet bør komme med. D - Dette er et gammel plantefelt som bør kunne avvirkes. Ved riktig skjøtsel etter hogsten kan dette området likevel tas med for å få en bedre arrondering. Hjørnet C/D ned mot planlagt skogsvei - Her er det blandingsskog med grov furu og eik samt busksjikt med hassel. Dette området bør tas med for helhetens skyld. E - Bør tas med fordi det inneholder innslag av gamle løvtrær og endel død ved. F - Her finnes gammel løvskog med potensiale for biologisk mangfold. G - Det er bra å få med grensesoner mellom edelløvskog og furuskog.

Litteratur Korsmo (1975), Marker (1977), Rygh (1982), Gaarder (1999), Gaarder & Fjeldstad (2002), Michaelsen et al. (2004).

5 Åsane (Eid)

Generelt om lokaliteten De bratte, sørvendte liene fra Lote og innover mot Hennebygda huser en av de største edelløvskogene i Sogn og Fjordane (fig. 3). Selv om bergarten for det meste består av gneis er området svært rikt, spesielt i de bratte delene ned mot fjorden. Det forekommer også noe fyllitt og enkelte knauser med olivin. Floraen er rik, med flere sjeldne arter som bl.a. hvit skogfrue (Cephalanthera longifolia). Andre rike vegetasjonstyper enn edelløvskog inngår, bl.a. kalkfuruskog. I østlige deler er eksposisjonen mer østvendt. Området flater ut rundt gårdene Åse Ytre og Åse Indre, som nærmest ligger på en ”hylle”. Ovenfor gårdene blir lia brattere igjen. Høydegradienten går fra fjorden og opp til 425 m. Det foreslåtte verneområdet er på hele 1456 da.

Hovedtrekk i vegetasjonen Alm-lindeskoger utgjør størsteparten av arealet, tildels som rein lindeskog. Undervegetasjonen er rik på de typiske artene for alm-lindeskog (bl.a. myske, sanikel, tannrot, krattfiol og de store lundgressene), men også mer lågurtpregete bestander forekommer. Enkelte steder har edelløvskogen et høgstaudepreg, og kan karakteriseres som gråor- almeskog. Eikeskoger og eikehager forekommer nedenfor Åse Indre. Disse har for det meste lågurtpreg, men også partier med blåbær kan forekomme. Det finnes også innslag av mer trivielle løvskoger med bjørk og andre løvtrær, og partier med gråor-heggeskog forekommer langs bekkesig. Et spesielt interessant innslag er svært artsrike og frodige kalkfuruskoger som inngår i mosaikk med edelløvskogen enkelte steder. Disse er sterkt preget av edelløvskogsarter, og inneholder rikelige forekomster med hvit skogfrue (Cephalanthera longifolia). Av viktige arter kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), krattfiol (Viola mirabilis), sanikel (Sanicula europaea), liljekonvall (Convallaria majalis), svarterteknapp (Lathyrus niger), vårerteknapp (L. vernus) og vårmarihand (Orchis mascula). Denne utformingen av kalkfuruskog vil bli nærmere beskrevet av Bjørndalen (in prep.). Rundt gårdene finnes slåtterenger som har høy verdi i sammenheng med bevaring av kulturlandskapet i området (se nedenfor).

Floristiske trekk En lang rekke edelløvskogsarter knyttet til rike alm-lindeskoger opptrer, f.eks. myske (Galium odoratum), ramsløk (Allium ursinum), piggstarr (Carex muricata), skogstarr (C. sylvatica), tannrot (Dentaria bulbifera), broddtelg (Dryopteris carthusiana), breiflangre (Epipactis helleborine), svarterteknapp (Lathyrus niger), vårerteknapp (L. vernus), vårmarihand (Orchis mascula), falkbregne (Polystichum aculeatum), taggbregne (P. lonchitis), sanikel (Sanicula europaea), krattfiol (Viola mirabilis) og de store gressene lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea) og myskegras (Milium effusum). Edle løvtrær som vintereik (Quercus petraea) og søtkirsebær (Prunus avium) forekommer. Den sjeldne orkidéen hvit skogfrue (Cephalanthera longifolia) har svært rike forekomster i området, både i edelløvskog og kalkfuruskog. Det finnes også andre orkidéer på lokaliteten, bl.a. skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii), rødflangre (Epipactis atrorubens), brudespore (Gymnadenia conopsea), stortveblad (Listera ovata), vanlig nattfiol (Platanthera bifolia) og grov nattfiol (P. chlorantha). Oseaniske skog- og heiarter som f.eks. jordnøtt (Conopodium majus), revebjelle (Digitalis purpurea), storfrytle (Luzula sylvatica), kusymre (Primula vulgaris) og smørtelg (Oreopteris limbosperma) forekommer. Flere tørrberg- og skogkantarter med mer kontinental affinitet finnes også, bl.a. vårskrinneblom (Arabis thaliana), vill-løk (Allium oleraceum), tårnurt (Arabis glabra), prikkperikum (Hypericum perforatum), tjæreblom (Lychnis viscaria), bergmynte (Origanum

6 vulgare), kransmynte (Clinopodium vulgare), bitter bergknapp (Sedum acre), skogkløver (Trifolium medium), filtkongslys (Verbascum thapsus) og lifiol (Viola montana). Furuvintergrønn (Pyrola chlorantha) utgjør et østlig innslag i området. Små bergrabber med olivin forekommer, bl.a. med brunburkne (Asplenium adulterinum) og blankburkne (A. adianthum-nigrum). Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes bl.a. hvitsoleie (Ranunculus platanifolius), gulsildre (Saxifraga aizoides), rognasal (Sorbus hybrida) og rødkjeks (Torilis japonica).

Verneverdier knyttet til edelløvskog Åsane er totalt sett en av de største edelløvskogene i Sogn og Fjordane, og representerer stor variasjon i utforminger både langs tørr-fuktiggradienten og fattig-rikgradienten. Store deler av edelløvskogen utgjøres av rik alm-lindeskog med markert innslag av lundarter, inkludert også masseforekomster av hvit skogfrue. Det finnes enkelte eikehager og innslag av gamle eiketær på lokaliteten. Artssammensetningen totalt sett befinner seg på et mellomstadium langs kyst- innlandsgradienten der oseaniske og kontinentale elementer møtes. Åsane vil utgjøre en svært viktig lokalitet i nettverket av vernede edelløvskoger på Vestlandet.

Andre verneverdier Kalkfuruskogen med hvit skogfrue og undervegetasjon preget av edelløvskogsarter har stor verneinteresse i seg selv. Dette er en utforming som er svært sjelden i Norden, og er ellers kjent bare fra Kleppefjell i Hjartdal i Telemark samt Öland og Gotland. Denne lokaliteten var ikke dokumentert på det tidspunket verneplanen for kalkfuruskog ble publisert (Bjørndalen & Brandrud 1989a,b), og dermed ikke tatt med i barskogsplanen. Kulturlandskapet med bl.a. slåtterenger og styvingstrær rundt Åse ytre og Åse indre (samt det tilstøtende stølsområdet Åse Øvre) har blitt utpekt som typeområde for verdifulle kulturlandskap i Sogn og Fjordane (Flåten 1992, Austad et al. 1993). Åsaneområdet innholder også enkelte rødlistearter av sopp, bl.a. lindebeger og vedalgekølle. Generelt sett er lokaliteten svært artsrik.

Kulturpåvirkning og inngrep Det er variert kulturpåvirkning i området, bl.a. gjennom vedhogst, lauving, beite og slått. Den tradisjonelle bruken av områdene rundt gårdene har verdi i kulturlandskapssammenheng. Det finnes flere løpestrenger/taubaner samt plattform for vedhogst og vedrenne. En skogsvei går et stykke inn i området. Ellers er det flere hogstmodne felt med gran og edelgran. En kraftlinje går gjennom deler av området. Veiskjæringene nederst er svært store og skjemmende, og har ødelagt kantvegetasjonen ned mot fjorden.

Samlet vernevurdering Området utgjør en av de største edelløvskogslokalitetene i Sogn og Fjordane, og har ut fra sin størrelse, variasjon, artsrikhet og forekomster av sjeldne arter og naturtyper en nasjonal verneverdi. Åsane bør vernes som naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak Området er stort og sammensatt, og det kan skilles ut flere skjøtselssoner. Det meste av skogen bør utvikle seg fritt, men et stort problem blir å ta ut gran. Her finnes plantefelt og enkelttrær som begynner å bli såpass gamle at de vil kunne spre frø. Skogen nær gårdene er mer kulturpåvirket, og det kan godt tillates tynning etter nærmere angitte retningslinjer for å fremme hasselskog. Det kan også være aktuelt å fristille og styve enkelte gamle trær. Vedhogst rundt den opparbeidete plattformen kan fortsette etter nærmere spesifikasjoner, og det kan være gunstig å holde dette feltet åpent for å litt variasjon mellom tett edelløvskog og åpne partier. Selve gårdene er utpekt som verdifulle kulturlandskap, og bør skjøttes spesielt

7 (slått, styving, o.l.). Det bør utarbeides en forvaltningsplan for dette store og sammensatte område. Det bør vurderes nærmere om hvilke delområder som trenger umiddelbare skjøtselstiltak, og en prioritering for når eventuell skjøtsel skal igangsettes i de ulike skjøtselssonene.

Kommentarer til avgrensning av verneforslaget Det er i store trekk ingen innvendinger til avgrensningen av verneområdet, bortsett fra at konfliktområdet i tilknytning til Åse Ytre bør være med for helhetens skyld og for å unngå en merkelig arrondering.

Litteratur Flåten (1992), Austad et al. (1993), Gaarder & Fjeldstad (2002), Bjørndalen (in prep.).

8 Mallasvika (Naustdal)

Generelt om lokaliteten Mallasvika umiddelbart vest for Naustdal tettsted (fig. 4) er den eneste edelløvskogen ved Førdefjorden med høy verneverdi. Denne sørvendte lia er svært bratt med rasmarker under en nesten loddrett berghammer. Berggrunnen er hovedsakelig gneis, men med innslag av mørke mineraler. Høydevariasjonen er fra 25 til 425 m, og arealet for det foreslåtte verneområdet 182 da.

Hovedtrekk i vegetasjonen Lokaliteten har et mindre markert alm-lindeskogspreg enn Steiehalsen og de fleste andre edelløvskogene i Sogn og Fjordane. Undervegetasjonen er mer preget av fuktarter, og har tildels et høgstaudepreg. Som skogstype kan den nærmest klassifiseres som oseanisk utforming av gråor-almeskog. Det finnes også større partier med gråor-heggeskog, delvis med gjengroingspreg på gamle slåttemarker. Fuktigere skoger med svartor og ask forekommer langs bekkesig. Hasselskog finnes flere steder, som oftest utviklet som en lågurtstype.

Floristiske trekk Av typiske arter fra rikere edelløvskoger med oseanisk karakter forekommer bl.a. ramsløk (Allium ursinum), skogkarse (Cardamine flexuosa) og skogstarr (Carex sylvatica), i fuktigere utforminger også kystmaigull (Chrysosplenium oppositifolium) og mellomtrollurt (Circaea intermedia). I tillegg kan nevnes edelløvskogsarter som bl.a. lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), broddtelg (Dryopteris carthusiana), breiflangre (Epipactis helleborine), junkerbregne (Polystichum braunii) og hundekveke (Elymus caninus). Innslaget av oseaniske hei- og engarter er markert, med bl.a. svartknoppurt (Centaurea nigra), jordnøtt (Conopodium majus), fagerperikum (Hypericum pulchrum), kystgrisøre (Hypochoeris radicata), storfrytle (Luzula sylvatica), kystmyrklegg (Pedicularis sylvaticum) og kystbergknapp (Sedum anglicum). Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse på lokaliteten kan nevnes bl.a. hestehavre (Arrhenatherum elatius), lodnefaks (Bromus mollis), grønnstarr (Carex tumidicarpa), skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii), tjæreblom (Lychnis viscaria), grov nattfiol (Platanthera chlorantha), vasspepper (Polygonum hydropiper), hvitsoleie (Ranunculus platanifolius), gulsildre (Saxifraga aizoides) og bergfrue (Saxifraga cotyledon).

Verneverdier knyttet til edelløvskog Mallasvika utgjør en representativ oseanisk edelløvskog for Sunnfjord. Verneverdige edelløvskoger er generelt sett dårlig representert i regionen, og det er viktig å verne dette artsrike og varierte området. Floristisk er lokaliteten svært rikt, og mange av de oseaniske lundartene og rike fuktskogsartene er godt representert. Det finnes rikelig med store almetrær i området. Fuktige utforminger bl.a. med ask og svartor er bedre utviklet i Mallasvika enn i Steiehalsen, og disse to Sunnfjordslokalitetene supplerer derfor hverandre.

Andre verneverdier Det finnes endel gamle trær i området. Generelt sett har Mallasvika en svært rik flora (mer enn 210 arter av karplanter).

Kulturpåvirkning og inngrep Området var tidligere intensivt utnyttet som slåttemarker hvor man tok vare på edelløvtrærne. Det er foretatt noe vedhogst. Enkelte mindre traktorveier finnes. Det går en kraftlinje i nedre deler.

9 Samlet vernevurdering Edelløvskogen i Mallasvika er en viktig og representativ lokalitet i Sunnfjord, og vurderes som regionalt verneverdig. Lokaliteten bør vernes som naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak I utgangspunktet bør skogen utvikle seg fritt, men gran bør tas ut. Noe tynningshogst og vedhogst bør kunne utføres bl.a. nær gården etter nærmere spesifikasjon. Et problem er de gamle slåtteteigene oppunder berget. Disse gror igjen. Ut fra biodiversitetssynspunkt kunne det være gunstig å holde en og annen av disse i hevd, men kan nok vise seg å være svært krevende å få til. Dette bør ikke prioriteres hvis det kommer i konflikt med mer presserende skjøtsel i andre verneområder med edelløvskog i fylket. Det bør utarbeides en forvaltningsplan for spesielt de nedre delene av området, og ut fra denne avgjøres om det er behov for tynning i nærmeste framtid.

Kommentarer til avgrensning av verneforslaget Når det gjelder områdene på nedsiden av det tidligere utkastet til avgrensning (med avgrensning som følger veien opp til Øykjebakken) har jeg ingen innvendinger fordi dette arealet består for det meste av mer triviell vegetasjon. Det er greit også å ta ut et sterkt kulturpåvirket område helt i øst fra det tidligere forslaget til avgrensning. Den markerte berghammeren på oversiden av edelløvskogen synes å være en fornuftig øvre grense.

Litteratur Ingen skriftelige kilder.

10 Steiehalsen (Askvoll)

Generelt om lokaliteten Den største edelløvskogen i Sunnfjord ligger i Steiehalsen på nordsiden av Dalsfjorden (fig. 5), rett overfor Dale tettsted. Lia er svært bratt og stedvis nærmest utilgjengelig. Området kommer i vest i kontakt med den planlagte veien langs nordsiden av Dalsfjorden, men ellers er det meste av området i direkte kontakt med fjorden. De bratte skråningene består av vekslinger mellom rasmarker og berghamre. Geologisk består området av endel grønnskifer nederst og skyvedekkebergarter øverst. Høydegradienten er ubrudt fra fjorden og opp til 415 m. Arealet for det foreslåtte verneområdet er 483 da. Steiehalsen tilhørte tidligere Fjaler kommune.

Hovedtrekk i vegetasjonen Edelløvskogen i Steiehalsen oppviser svært stor variasjon langs tørr-fuktiggradienten, i noe mindre grad langs fattig-rikgradienten. Området domineres av oseaniske utforminger av alm- lindeskog der det også inngår reine lindebestander, men også høgstaudepregede gråor- almeskoger spiller en viktig rolle. Flere utforminger kan skilles ut i alm-lindeskogen, bl.a. en mysketype, ramsløktype, kusymretype og en gjengroingstype med mye rød jonsokblom. Forøvrig forekommer partier med hasselkratt og gråor-heggeskog. I vest finnes enkelte gamle slåtterenger med bl.a. grov nattfiol (Platanthera chlorantha). Åpne tørrberg og skrenter forekommer, og her kan tårnurt (Arabis glabra) utgjøre et spesielt innslag.

Floristiske trekk Arter knyttet til mer oseaniske edelløvskoger er godt representert, f.eks. ramsløk (Allium ursinum), skogkarse (Cardamine flexuosa), skogstarr (Carex sylvatica), mellomtrollurt (Circaea alpina), kusymre (Primula vulgaris) og den mer fuktighetskrevende slakkstarr (Carex remota). Av andre edelløvskogsarter kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), tannrot (Dentaria bulbifera), breiflangre (Epipactis helleborine), blankstorkenebb (Geranium lucidum), falkbregne (Polystichum aculeatum), junkerbregne (P. braunii), sanikel (Sanicula europaea) og lundgressene lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium effusum) og hundekveke (Elymus caninus). Krusetistel (Carduus crispus) kan også regnes til dette elementet. Barlind (Taxus baccata) forekommer enkelte steder. Et spesielt visuelt trekk ved området er de store mengdene med begerhagtorn (Crataegus rhipidophylla) som henger som draperier ned i vannkanten. Dette er spesielt merkbart i blomstringstiden. En rekke oseaniske skog-, hei- og engarter forekommer, bl.a. jordnøtt (Conopodium majus), revebjelle (Digitalis purpurea), kystmaure (Galium saxatilis), fagerperikum (Hypericum pulchrum), kystgrisøre (Hypochoeris radicata), storfrytle (Luzula sylvatica), kystbergknapp (Sedum anglicum) og smørtelg (Oreopteris limbosperma). Enkelte arter med et mer kontinentalt preg kan også inngå, bl.a. vårskrinneblom (Arabis thaliana), tårnurt (Arabis glabra) og kransmynte (Clinopodium vulgare). Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse i området kan nevnes bl.a. skavgras (Equisetum hyemale), grov nattfiol (Platanthera chlorantha) og gulsildre (Saxifraga aizoides).

Verneverdier knyttet til edelløvskog Steiehalsen er den største intakte edelløvskogen i Sunnfjord, en region som ellers er dårlig representert på verneplanen. Oseanisk alm-lindeskog som vegetasjonstype er bedre utviklet i Steiehalsen enn i Mallasvika, og disse to lokalitetene supplerer derfor hverandre. Lokaliteten er mindre kulturpåvirket og preget av inngrep enn de fleste av de foreslåtte verneområdene,

11 og rasprosesser kan her virke uforstyrret. Det er stor variasjon langs tørr-fuktiggradienten når det gjelder edelløvskogsutforminger.

Andre verneverdier Det finnes enkelte styvingstrær i området. Forøvrig har lokaliteten en rik flora, hvor også mer varmekjære arter som ellers er dårlig representert i oseaniske deler av Sunnfjord forekommer. Det finnes enkelte gamle slåtteenger i vestlige deler. Steiehalsen har stor estetisk verdi sett fra fjorden, spesielt draperiene med ”hengende hager” der hagtorn og andre trær og busker bøyer kronene helt ned i vannkanten.

Kulturpåvirkning og inngrep Generelt sett er kjernedelen av området lite påvirket, men har tidligere blitt brukt til beite, slått og lauving. Det er spredning av platanlønn inn i området. I vest kommer området i kontakt med den grovplanerte delen av den planlagt veitrasséen langs nordsiden av Dalsfjorden, men det er for tiden høyst usikkert om arbeidet videre blir tatt opp igjen.

Samlet vernevurdering Ut fra størrelse og grad av inngrep utgjør Steiehalsen en viktig lokalitet i Sogn og Fjordane, og framstår også som et viktig element i nord-sørgradienten blant oseaniske edelløvskoger på Vestlandet. Lokaliteten er derfor vurdert som nasjonalt verneverdig, og bør vernes som naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak Steiehalsen utgjør et større område med ubrudt forbindelse ned mot fjorden, og bør kunne utvikle seg fritt uten spesiell skjøtsel. Hva som skjer med de vestligste delene av området er mer usikkert, spesielt hvis arbeidet med veien fortsetter. Foreløpig bør ikke skjøtsel av disse områdene prioriteres.

Kommentarer til avgrensningen av verneforslaget Ingen innvendinger til avgrensningen.

Litteratur Korsmo (1978), Skogen & Bjørndalen (1986).

12 Rønset (Hyllestad)

Generelt om lokaliteten Større, sammenhengende hasselskoger er sjeldne i ytre strøk av Sogn og Fjordane. En av de best utviklede områdene finnes mellom Rønset og Hatlem på nordsiden av Sørfjorden i Hyllestad (fig. 6). Hellingen er moderat i de nedre deler, noe brattere øverst. Eksposisjonen er sørvestlig. Området går fra fjorden og opp til 170 m. Det foreslåtte verneområdet er på 184 da.

Hovedtrekk i vegetasjonen Dette området er preget av hasselskoger med en større variasjon langs fuktighets- og næringsgradienter enn kjent fra andre steder på Vestlandet. Det meste av området består av lågurtutforminger med mye kusymre (Primula vulgaris) og ramsløk (Allium ursinum), ofte med sterkt innslag av skogstarr (Carex sylvatica). I fuktige sig kan det forekomme askeinnblandede bestander med bl.a. slakkstarr (Carex remota). Bedre utviklede svartor- askeskoger med slakkstarr (C. remota) finnes under kildehorisonter på nedsiden av veien. Større partier med mer triviell løvskog (særlig blåbærbjørkeskog) men med iblanding av hassel og andre løvtrær forekommer på bergene i vest samt på nedsiden av veien. Enkelte steder er det tendenser til gjengroing med einerkratt.

Floristiske trekk Av mer typiske arter knyttet til rikere edelløvskoger i ytre fjordstrøk kan nevnes f.eks. ramsløk (Allium ursinum), skogkarse (Cardamine flexuosa), skogstarr (Carex sylvatica) og kusymre (Primula vulgaris), i fuktigere utforminger også slakkstarr (Carex remota). Av andre edelløvskogsarter forekommer bl.a. myske (Galium odoratum), vårmarihand (Orchis mascula) og de store lundgressene lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima) og kjempesvingel (F. gigantea). Nesleklokke (Campanula trachelium) og skjeggknoppurt (Centaurea phrygia) er sjeldne på Vestlandet, men er registrert innenfor det foreslåtte verneområdet. Av øvrige arter med plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes bl.a. trollhegg (Frangula alnus), stortveblad (Listera ovata), grov nattfiol (Platanthera chlorantha), kranskonvall (Polygonatum verticillatum) og gulsildre (Saxifraga aizoides).

Verneverdier knyttet til edelløvskog Hasselskogen ved Rønset er en av de største og best utviklede i Sogn og Fjordane. Oseaniske utforminger av hasselskog er generelt dårlig representert i verneområder på Vestlandet, og Rønset vil derfor være viktig i regional sammenheng. Lokaliteten inneholder stor variasjon av utforminger, også typer som ellers er sjeldne (bl.a. fuktigere utforminger med skogstarr og slakkstarr). Det er videre en sterk variasjon langs fattig-rikgradienten fra rike kusymreutforminger til mer trivielle utforminger med innslag av blåbær. De fuktige svartorskogene med bl.a. slakkstarr på nedsiden av veien har også verneinteresse.

Andre verneverdier Området har generelt sett en rik flora, bl.a. med sjeldne arter som skjeggknoppurt og nesleklokke. Det knytter seg stor kulturhistorisk interesse til de gamle kvernsteinsbruddene, hensatte kvernsteinsemner og de oppbygde driftsveiene.

Kulturpåvirkning og inngrep Det er tidligere slått, beitet og foretatt vedhogst i området. Det er noe granplanting, og eldre granplantefelt utenfor lokaliteten kan potensielt være kilde for framtidig frøspredning. Man

13 finner spor etter den tidligere kvernsteinproduksjonen mange steder i skogen, men disse har stor kulturhistorisk interesse. Riksveien deler lokaliteten i to. Det går en kraftlinje gjennom området.

Samlet vernevurdering Lokaliteten er noe kulturpåvirket, og inneholder mindre av typiske edelløvskogselementer i form av utforminger, innslag av gamle trær og død ved. Likevel er Rønset en av de best utviklede oseaniske hasselskogene på ytre Vestlandet, og vurderes til å ha regional verneverdi. Lokaliteten bør vernes som naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak Hovedformålet med denne lokaliteten er å bevare hasselskogsinntrykket. Det bør tynnes noe av overskyggende løvtrær samt tynnes i enkelte av hasselkrattene. Dette bør gjøres etter en nærmere spesifisert plan. Det bør også tas ut gran. Rydding rundt de kulturhistoriske objektene (slipsteinbrudd, driftsveier) kan bidra til å åpne opp skogen litt, men bør gjøres i nært samarbeid med forvaltningsmyndighetene. Tynning som skjøtselstiltak bør igangsettes i nær framtid etter at en forvaltningsplan er utarbeidet.

Kommentarer til avgrensningen av verneforslaget Det er ingen innvendinger til avgrensningen, og jeg viser til nærmere omtale av et mulig konfliktområde i Fylkesmannens verneframlegg.

Litteratur Skogen & Bjørndalen (1986), Gaarder (1996).

14 Mjåta (Solund)

Generelt om lokaliteten Den eneste edelløvskogen som er registrert i Solund finnes i kontakt med grønnsteinsfeltet under Mjåta sørøst for Kråkevåg (fig. 7). Grønnsteinen framtrer her som en mindre kupert sone under de bratte hengene med devonkonglomerat ned mot Sognesjøen. I deler av området er lite av grønnsteinslaget eksponert, og devonkonglomerat finnes isprengt grønnsteinen. Berggrunnen er av vekslende hardhet, og de mikrotopografiske forholdene viser stor variasjon med tilsvarende høy diversitet av vegetasjonstyper. Området er søreksponert, og de bratte hengene kan tenkes å fungere som varmemagasin. Høydevariasjonen går fra fjorden og opp til 125 m. Arealet for det foreslåtte verneområdet er 233 da.

Hovedtrekk i vegetasjonen Hele området er svært mosaikkartet p.g.a. vekslende kvalitet i bergartene og sterkt mikrotopografisk relieff. Man finner en rekke vegetasjonstyper representert, både langs fattig- rikgradienten og langs tørr-fuktiggradienten. Forskjellige typer edelløvskog forekommer, bl.a. oseaniske utforminger av alm-lindeskog, askeskog, hasselkratt, lågurteikeskog, blåbæreikeskog og fattigere bjørkeskog. På oversiden er området preget av lyngheier, tildels med et rikere feltsjikt enn i de vanlige røsslyngheiene. Deler av de nærmeste lyngheiene viser tegn til å gro igjen, og edelløvskogen synes å ekspandere inn i de rike lyngheiene (spesielt hassel og rognasal). Også fragmenter av vanlige, fattige røsslyngheier inngår i mosaikk med eikeskogene, men disse viser tegn til gjengroing med bjørk. Driftvoller finnes enkelte steder langs stranden, og her opptrer bl.a. bruskmelde (Atriplex glaberiuscula), en art som er forholdsvis sjelden langs kysten av Sogn og Fjordane. Det finnes en del overrislede berg og bergsprekker med frodig mosevegetasjon. Sensasjonelt nok ble det i 1986 funnet kongsbregne (Osmunda regalis) på lokaliteten. Dette markerer denne sjeldne artens nordgrense i Norge, og nærmeste kjente voksested er i Hardanger (Bjørndalen 1987, Lid & Lid 1994). Ved inventeringen i 2004 viste det seg at arten er under spredning, og flere planter ble funnet videre østover i området (se nedenfor). I de østligste delene av området (mot Skarveberget) ble det funnet et særpreget rikmyrsig med bl.a. breiull (Eriophorum latifolium), fjellplanten svarttopp (Bartsia alpina) og strandengarten grisnestarr (Carex distans). Edelløvskogene varierer sterkt, og en rekke utforminger kan skilles ut langs gradientene fattig-rik, tørr-fuktig og grad av kulturpåvirkning. Under berghamrer i vestlige deler av området finnes et parti dominert av ask (Fraxinus excelsior), mens busksjiktet er dårlig utviklet. Busksjiktet kan inneholde noe hassel (Corylus avellana), rogn (Sorbus aucuparia) og begerhagtorn (Cratageus calycina). Undervegetasjonen er dominert av bl.a. fjellmarikåpe (Alchemilla alpina), skogfaks (Bromus benekenii), markjordbær (Fragaria vesca), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), kratthumleblom (Geum urbanum), lundrapp (Poa nemoralis), kusymre (Primula vulgaris), blåknapp (Succisa pratensis) og vanlig vendelrot (Valeriana sambucifolia). Marken er blokkrik, og blokkene mosekledde. Det meste av av den tørre, rike edelløvskogen har tre- og busksjikt med hassel. Disse tette hasselskogene/-krattene er gjerne dominert av myske (Galium odoratum), men for øvrig ganske artsfattige. Enkelte av hasselkrattene er sterkt beitemodifiserte, og framstår nærmest som hagemarksskoger. Eik finnes rikelig, for det meste sommereik (Quercus robur), men vintereik (Q. petraea) kan også forekomme. Eikene finnes delvis som større, solitære trær, smågrupper og iblandet andre skogstyper (bl.a. hasselkrattene). Eikeskogsbestandene inntar små arealer. Det er for det meste blåbæreikeskog, men med mange mikronisjer i skogbunnen. Den sterke topografiske variasjonen gjør at i det jevne blåbærdekket finnes både små bergrygger med bl.a. purpurlyng (Erica cinerea) og små forsenkninger med bl.a. blåtopp (Molinia caerulea). Lågurteikeskog opptrer mer fragmentarisk, og finnes særlig i overgang til rike hasselkratt. Markjordbær (Fragaria vesca),

15 kusymre (Primula vulgaris) og legeveronika (Veronica officinalis) dominerer. En rekke arter kan ellers inngå i feltsjiktet, bl.a. lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), kratthumleblom (Geum urbanum), skogsvæve (Hieracium murorum), hengeaks (Melica nutans) og skogfiol (Viola riviniana). Kristtorn (Ilex aquifolium) er en vanlig art på lokaliteten, og enkelte steder innunder berghamrene finnes kratt med tette bestander av ungplanter.

Floristiske trekk Oseaniske arter spiller generelt sett en viktig rolle på lokaliteten. Dette gjelder både arter knyttet til edelløvskog og rikere skoger som f.eks. ramsløk (Allium ursinum), skogstarr (Carex sylvatica), krypfredløs (Lysimachia nemorum) og kusymre (Primula vulgaris) samt heiarter som bl.a. heistarr (Carex binervis), purpurlyng (Erica cinerea), fagerperikum (Hypericum pulchrum), kystblåfjær (Polygala serpyllifolia) og kulturfavoriserte arter som bl.a. svartknoppurt (Centaurea nigra), revebjelle (Digitalis europaea), krattlodnegras (Holcus mollis), englodnegras (H. lanatus) og kystgrisøre (Hypochoeris radicata). Kristtorn (Ilex aquifolium) har rike forekomster på lokaliteten. Av de store lundgressene forekommer lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima) og hundekveke (Elymus caninus). Andre typiske edelløvskogsarter opptrer også, bl.a. myske (Galium odoratum) og sanikel (Sanicula europaea). Barlind (Taxus baccata) forekommer enkelte steder, og av andre busker og små trær kan nevnes bl.a. begerhagtorn (Crataegus rhipidophylla), trollhegg (Frangula alnus) og flere av asalartene som rognasal (Sorbus hybrida), fagerrogn (S. meinichii), sølvasal (S. rupicola) og småasal (S. subarranensis). Enkelte spesielle vegetasjonselement forekommer, slik som rikmyrsig med bl.a. breiull (Eriophorum latifolium), klubbestarr (Carex buxbaumii), grisnestarr (C. distans), loppestarr (C. pulicaris), musestarr (C. scandinavica), grønnstarr (C. tumidicarpa), slirestarr (C. vaginata), pors (Myrica gale), kystmyrklegg (Pedicularis sylvatica) og fjellplanten svarttopp (Bartsia alpina), tangvoller med bl.a. bruskmelde (Atriplex glaberiuscula) og mer eller mindre overrislede berg og bergsprekker med bl.a. blankburkne (Asplenium adianthum- nigrum), murburkne (A. ruta-muraria), olavsskjegg (A. septentrionale), svartburkne (A. trichomanes), hjertegras (Briza media), knegras (Danthonia decumbens), vill-lin (Linum catharticum) og flekkmure (Potentilla crantzii). Lodneføllblom (Leontodon hispidus) ble også funnet i en bergsprekk. Spesielt interessant er forekomsten av kongsbregne (Osmunda regalis) på lokaliteten. Denne svært sjeldne arten er ikke kjent med recente forekomster mellom Hardanger og Solund, og har nordgrense ved Mjåta (Bjørndalen 1987). Spesielle skjøtselstiltak for å sikre denne forekomsten er nødvendig (se nedenfor).

Verneverdier knyttet til edelløvskog Velutviklede edelløvskoger er sjeldne i ytre kyststrøk, og de ulike typene av edelløvskog i området representerer hyperoseaniske utforminger som er dårlig utviklet andre steder i fylket. Variasjonsbredden er stor, og en rekke lokalgradienter og mosaikkvirkninger kan studeres. Innslaget av edelløvskogstyper er derfor stort, og favner fra fattig blåbæreikeskog til lågurteikeskog, lågurthasselskog, myskedominert alm-lindeskog/hasselskog og frisk askeskog. Lokaliteten er også godt egnet til å studere dynamikk i edelløvskog, bl.a. i form av generell gjengroing på lokaliteten og som invasjon av edle løvtrær inn i lyngheiene i kontakt med edelløvskogen.

Andre verneverdier Lokaliteten har på tross av sin størrelse en uvanlig rik variasjon av vegetasjonstyper, bl.a. fattige og rike lyngheier, strandvegetasjon og rikmyrsig. Lyngheier med innslag av rikarter er generelt sett sjeldne. Lyngheiene i området blir tradisjonelt skjøttet (bl.a. med lyngbrenning), og har således interesse i seg selv i biologisk mangfoldsammenheng. Edelløvskogen sprer seg

16 ut i deler av lyngheiene, og området har således interesse for studier av gjengroingsdynamikk. Det finnes enkelte store gamle trær (bl.a. eik, ask og lind) spredt i området. Det inngår sjeldnere arter i de strandnære områdene, bl.a. bruskmelde og rikmyrarten breiull. Fjellplanten svarttopp inngår også i myrsigene. Det knytter seg spesielt stor verneverdi til forekomsten av kongsbregne på lokaliteten. Landskapsestetisk har området høy verdi sett fra sjøen, fordi denne grønne, frodige skogen skiller seg ut fra det grå, monumentale devonlandskapet ("oasepreg").

Kulturpåvirkning og inngrep Området er påvirket av tidligere sauebeite, og en del av hasselbestandene har hagemarkskarakter. Det er også spor etter gamle slåtteteiger, men disse er i ferd med å gro igjen. Beitepresset fra sau har minket betydelig de siste årene, og tegn til sterk gjengroing med bl.a. bjørk på de fattigere partiene har aksellerert i perioden 1985-2004. Derimot har presset fra hjort økt. Småplanter av hassel (Corylus avellana) og rognasal (Sorbus hybrida) er på massiv frammarsj i deler av den rike lyngheia. Små hasselbusker sprer seg også østover langs de bratte bergene. Det ser derfor ut til at det totale edelløvskogsarealet kan øke noe i årene framover. Det er lite granplanting i området. En gammel telefonlinje finnes langs deler av stranda, men ellers er området uten tekniske inngrep.

Samlet vernevurdering Totalt sett er området svært verneverdig, og innehar et særpreg som ikke kan erstattes av andre lokaliteter i Sogn og Fjordane. Isolert sett er ikke selve edelløvskogsbestandene særlig store eller spesielt godt utviklet sammenlignet med andre lokaliteter i fylket, og lokaliteten er derfor vurdert som regionalt verneverdig. Verneformen bør være naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak Lokaliteten er sterkt preget av gjengroing etter opphør av slått og sauebeite. Beitet bør gjenopptas, med unntak av de østligste delene rundt kongsbregneforekomstene (se nedenfor). Det bør foretas tynning flere steder etter nærmere spesifikasjon, spesielt der bjørk er i ferd med å overta skogsbildet. Det kunne også være ønskelig å restaurere en og annen av de gamle slåtteteigene, men dette vil bli et krevende arbeid p.g.a. at gjengroingen har kommer langt. Spørsmålet med løvskogsinvasjonene i lyngheiene ovenfor er et åpent spørsmål. Nå blir deler av lyngheia skjøttet på tradisjonelt vis med bl.a. brenning, og dette bør fortsette i samarbeid med grunneier. Derimot bør noen av grensefeltene med invasjon av hassel og rognasal skjermes slik at man kan få et referanseområde for utvikling av edelløvskog på kalkrik lynghei. Det bør raskt utarbeides en forvaltningsplan for området, og tynning etter nærmere spesifikasjon fra forvaltningsmyndighetene bør komme i gang i nær framtid. Et gjerde eller stengsel østover for å sikre kongsbregneforekomstene bør settes opp før det igangsettes et eventuelt sauebeite i området.

Forvaltning av kongsbregne Kongsbregne trenger spesielle forvaltningstiltak i Solund. Bjørndalen (1987) antydet i forbindelse med publisering av dette oppsiktsvekkende funnet at arten i Skottland ofte var fordrevet fra sine primærlokaliteter grunnet sterkt beitepress fra sau, og derfor fant en nisje på utilgjengelige steder som f.eks. klippesprekker ved havet og i havgrotter. Dette kan også være tilfelle i Solund, noe som ble bekreftet under feltarbeidet i 2004. Hele området er som tidligere nevnt sterkt preget av gjengroing grunnet opphør av beite, og dette ser ut til å ha favorisert kongsbregne. Den opprinnelig kolonien var nå vokst til 9-10 småpopulasjoner, og det ble også funnet sporeblad. Videre ble det funnet flere nye forekomster østover mot Skarveberget. Selv om man ønsker fortsatt beite i skogslia som helhet bør man vurdere å hindre sauer i å ta seg fram videre østover. Dette er fysisk enkelt fordi kongsbregne

17 forekommer på et sted som berghylla snevrer seg kraftig inn og det er vanskelig å forsere den videre. Her kan det settes opp et lavt gjerde eller annen form for stengsel. Forøvrig bør kongsbregnebestandene overvåkes, helst ved grundigere tellinger og ved permanente prøveflater.

Kommentarer til avgrensningen av verneforslaget Avgrensningen mot øst er i samsvar med forslag fra meg for å fange opp ytterligere kongsbregneforekomster, interessante rikmyrsig og den dramatiske havgrotta med marin abrasjonsplatform under Skarveberget. Øvrig avgrensning er grei fordi den fanger opp noe av den rike lyngheia ovenfor berghammeren.

Litteratur Skogen & Bjørndalen (1986), Bjørndalen (1987).

18 Ramslia (Høyanger)

Generelt om lokaliteten Et større parti med edelløvskog og andre rike skogstyper finnes på nordsiden av Østerbøvatnet (fig. 8), en langstrakt poll på sørsiden av Sognefjorden. Det meste av området er eksponert mot sørvest og vest, men edelløvskogen gjør en markert knekk inn Østerbødalen der liene er direkte sørvendte. Området er svært bratt i de øvre delene, og veksler mellom rasmarker og berghamre. Geologisk består området av gneis, men med innslag av mørke mineraler. Høydevariasjonen er stor, fra 5 til 665 m. Det foreslåtte verneområdet er det nest største på verneplanen, med et areal på 1982 da. Lokaliteten utgjør en av de vestligste velutviklede alm- lindeskogene i Sogn.

Hovedtrekk i vegetasjonen Det finnes større områder med alm-lindeskog (i stor grad rein lindeskog) i området, særlig i vestlige deler og den bratte sørvendte lia mot Østerbødalen. Et spesielt trekk i liene nord for Østerbødalen er dominans av skogvikke (Vicia sylvatica) i denne skogstypen. Ellers spiller lågurthasselskog en viktig rolle. Enkelte steder kan hasselskogene være iblandet gråor og med høgstaudepreg i undervegetasjonen. Her kan skogstjerneblom (Stellaria nemorum) og skogburkne (Athyrium filix-femina) være viktige arter. Slike gråor-hasselskoger er bortsett fra Eiterstrondi (se nedenfor) og midtre Nordfjord (se Rygg 1982) lite kjent som skogstype. Enkelte av de lågurtpregede hasselskogene kan være ganske artsfattige, og i svært urete partier forekommer nesten bare stankstorkenebb (Geranium robertianum) og lundrapp (Poa nemoralis). Det er mye innslag av hengebjørk (tildels styvede trær), både som reinbestand og i blanding med andre treslag. Svartor-askeskog kan forekomme flekkvis i nedre deler av lia som vender mot Østerbødalen.

Floristiske trekk Sammensetningen av edelløvskogsarter viser en blanding av arter karakteristisk for ytre fjordstrøk og arter mer vanlige i midtre deler av Sognefjorden. Av typiske edelløvskogsarter kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), trollbær (Actaea spicata), ramsløk (Allium ursinum), piggstarr (Carex muricata), skogstarr (C. sylvatica), breiflangre (Epipactis helleborine), blankstorkenebb (Geranium lucidum), vårmarihand (Orchis mascula), junkerbregne (Polystichum braunii), sanikel (Sanicula europaea) og de store lundgressene lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea) og myskegras (Milium effusum). Den sjeldne fuglereir (Neottia nidus-avis) forekommer også. Oseaniske arter som bl.a. revebjelle (Digitalis purpurea), kystmaure (Galium saxatilis), fagerperikum (Hypericum pulchrum) og storfrytle (Luzula sylvatica) opptrer rikelig. Av mer kontinentale innslag kan nevnes bl.a. tårnurt (Arabis glabra), hengebjørk (Betula pendula), bergmynte (Origanum vulgare) og kransmynte (Clinopodium vulgare). Grov nattfiol (Platanthera chlorantha) forekommer også i området.

Verneverdier knyttet til edelløvskog Ramslia utgjør en stor og svært variert edelløvskog med stor variasjon både langs tørr- fuktiggradienten og fattig-rikgradienten. Også andre løvskogstyper forekommer. Lokaliteten har store lindedominerte bestander. Hasselskoger forekommer rikelig, tildels med typer som er lite kjent fra andre steder (friskere gråor-hasselskoger). Ramslia representerer den vestligste velutviklede edelløvskogen i midtfjordsregionen ved Sognefjorden, og er plantegeografisk interessant fordi både oseaniske arter og mer østlige og sørøstlige arter (bl.a. bergmynte) forekommer. Ramslia er et viktig trinn langs oseanisk-kontinentalgradienten i midtre deler av Sognefjorden sammen med Eiterstrondi og Kvinnafossen.

19 Andre verneverdier Ramslia er en svært interessant lokalitet når det gjelder soppflora, med stor konsentrasjon av rødlistede arter (se Gaarder 1996). Her kan nevnes bl.a. bleikdoggnål, almelav, navlepiggsopp og skrukkeøre. Det finnes også rike lungeneversamfunn, og bl.a. Thelotrema lepadinum er registrert på lind. De rike sopp- og lavforekomstene er særlig knyttet til store, gamle trær av bl.a. alm og osp.

Kulturpåvirkning og inngrep Det er mye tegn til lauving i området, som ellers har vært brukt til beite, slått og vedhogst. Det er foretatt noe granplanting.

Samlet vernevurdering Ramslia er viktig lokalitet i ytre deler av Sognefjorden, men sammenlignet med den større lokaliteten ved Arnafjorden litt lenger inn er området vurdert som regionalt verneverdig. Lokaliteten bør vernes som naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak Spesielt de ytre delene av området er preget av kulturpåvirkning, men lokaliteten som helhet bør kunne utvikle seg fritt uten altfor mye skjøtselstiltak. Unntak kan være å fjerne gran, samt å tynne løvtrær som overskygger hasselkratt. Det har foregått en del styving i området, og det kan også være ønskelig å fristille enkelte gamle styvingstrær og holde styvingen vedlike. Det bør utarbeides en forvaltningsplan for området, hvor det vurderes om tynning bør iverksettes i nær framtid.

Kommentarer til avgrensningen av verneforslaget Den nye avgrensningen fanger opp også den sørvendte edelløvskogen, noe som er et viktig tillegg i forhold til det tidligere verneforslaget. Samtidig gir utvidelsen oppover i lia rom for tanken om ha en ”korridor” fra havnivået og opp til fjellskogen som gir potensiale for forflytning av edelløvskogsgrensen ved en eventuell klimaforandring.

Litteratur Blom et al. (1985), Skogen & Bjørndalen (1986), Gaarder (1996, 2003).

20 Eiterstrondi (Vik)

Generelt om lokaliteten Nest etter den allerede vernede Flostranda i Stryn utgjør de vestvendte liene på østsiden av Arnafjorden den største lokaliteten med edelløvskog og annen rik skogsvegetasjon i Sogn og Fjordane. Lokaliteten strekker seg nesten 5 km fra Eiterneset og innover mot Naustvollen (fig. 9). Liene er svært bratte, med store rasmarker iblandet berghamre. En lang rekke med bekkekløfter og bekkesystemer deler opp området. Berggrunnen varierer, men består for det meste av gneis med innslag av mørke mineraler. Det finnes fyllitt under skyvedekket i de øvre delene. Arealet for det foreslåtte verneområdet er hele 2576 da, og høydeintervallet fra 10 til 670 m. Vegetasjon og fugleliv er tidligere undersøkt av Hovig & Wilberg (1988).

Hovedtrekk i vegetasjonen Dette store løvskogsområdet favner over et vidt spekter av edelløvskogstyper og andre løvskogstyper i forhold til tørr-fuktiggradienten, fattig-rikgradienten og høydelagsgradienten. Alm-lindeskog (delvis med reine lindebestander) dekker store arealer, særlig i de ytre delene. Mange av bestandene oppviser et høgstaudepreg med mange fuktarter, og kan karakteriseres som gråor-almeskog eller gråor-hasselskog. Gråor-hasselskog er forøvrig en lite kjent skogstype som også forekommer i Ramslia lenger ut. Det finnes større partier med lågurthasselskog og lågurtlindeskog. Edelløvskogene er dokumentert i form av ruteanalyser av Hovig & Wilberg (1988), og en rekke utforminger kan skilles ut av både alm-lindeskogen (bl.a. mysketype og skogfrytletype) og de friskere typene (bl.a. mjødurttype, strutsevingtype, skogburknetype, skogstjerneblomtype og småbregnetype). Forøvrig er store partier av de øvre delene dominert av gråor-heggeskog, delvis også høgstaudebjørkeskog. Mer trivielle blåbærbjørkeskoger (delvis sterkt iblandet osp) forekommer særlig i de indre delene. Det finnes endel åpne berg, sva og skrenter, og enkelte steder kan det opptre rikelige bestander med bergfrue (Saxifraga cotyledon). Hele området er splittet opp av tallrike bekkesig og bekkekløfter, og det finnes også partier med snøskredvifter.

Floristiske trekk Av arter knyttet til rikere edelløvskoger kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), ramsløk (Allium ursinum), broddtelg (Dryopteris carthusiana), breiflangre (Epipactis helleborine), blankstorkenebb (Geranium lucidum), lodneperikum (Hypericum hirsutum), bergperikum (H. montanum), vårerteknapp (Lathyrus vernus), krypfredløs (Lysimachia nemorum), vårmarihand (Orchis mascula), falkbregne (Polystichum aculeatum), junkerbregne (P. braunii), krattfiol (Viola mirabilis) og den sjeldne fuglereir (Neottia nidus-avis). Av de store lundgressene forekommer lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium effusum) og hundekveke (Elymus caninus). Frodige bestander av gråor-almeskog, gråor- heggeskog og høgstaudebjørkeskog forekommer, særlig i overkant av edelløvskogen. Her inngår bl.a. fjellburkne (Athyrium distentifolium), storklokke (Campanula latifolia), vanlig maigull (Chrysosplenium alternifolium), turt (Cicerbita alpina), humle (Humulus lupulus), springfrø (Impatiens noli-tangere), strutseving (Matteuccia struthiopteris), jåblom (Parnassia palustris), kranskonvall (Polygonatum verticillatum) og hvitsoleie (Ranunculus platanifolius). Moskusurt (Adoxa moschatellina) opptrer i store mengder i enkelte områder, og nærmer seg her sin yttergrense i Sogn (som er Finnafjorden, jfr. Bjørndalen 1989). Enkelte oseaniske arter forekommer, bl.a. revebjelle (Digitalis purpurea) og storfrytle (Luzula sylvatica). På berg, skrenter og kanter kan det inngå mer kontinentale arter som bl.a. vill-løk (Allium oleraceum), strandløk (A. vineale), tårnurt (Arabis glabra), bergskrinneblom (A. hirsuta), grønnburkne (Asplenium viride), rosettkarse (Cardamine hirsuta), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus),

21 berggull (Erysimum hieraciifolium), gulmaure (Galium verum), prikkperikum (Hypericum perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), bergmynte (Origanum vulgare), kantkonvall (Polygonatum odoratum), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bergfrue (Saxifraga cotyledon), bitter bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), smørbukk (S. telephium), mørkkongslys (Verbascum nigrum) og filtkongslys (V. thapsus). Fjellplantene fjellnøkleblom (Primula scandinavica) og fjellsyre (Oxyria digyna) er registert på lokaliteten. Den sjeldne ugrasplanten gåsefot (Asperugo procumbens) forekommer i området. Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes bl.a. gulstarr (Carex flava), engstarr (C. hostiana), trollhegg (Frangula alnus), skogflatbelg (Lathyrus sylvestris), gulsildre (Saxifraga aizoides) og rødkjeks (Torilis japonica).

Verneverdier knyttet til edelløvskog Edelløvskogen langs østsiden av Arnafjorden er en av de største i Sogn og Fjordane, og kan betraktes som stor også i vest-norsk sammenheng. Lokaliteten markerer en rik-fattig gradient i lengderetningen, med rikere edelløvskoger ytterst og mer trivielle skogstyper med mer spredte innslag av edle løvtrær og edelløvskogsarter innerst. Det er også stor variasjon langs tørr- fuktiggradienten, og fuktigere skoger (høgstaudegråor- og bjørkeskoger) er godt representert oppover i lia. Eiterstrondi utgjør en representativ lokalitet for midtfjordsregionen i Sogn, men representerer samtidig også et mellomtrinn langs oseanisk-kontinentalgradienten i forhold til Ramslia og Kvinnafossen. Mange sørøstlige og østlige arter forekommer, bl.a. moskusurt som har vestgrense ved Finnafjorden like vest for området.

Andre verneverdier Området har en rik soppflora med mange arter knyttet til gammel løvskog. Det er rik tilgang på hule trær, og lokaliteten har en interessant fuglefauna med bl.a. hvitryggspett og stor konsentrasjon av spettmeis og svarthvit fluesnapper (Hovig & Wilberg 1988). Det er også registrert bøksanger i området, en art som ellers er sjelden på Vestlandet.

Kulturpåvirkning og inngrep Området har som de fleste andre områdene blitt brukt til beite, lauving, vedhogst og annet uttak av trevirke. Litt ung gran finner her og der. Området er ned mot veien sterkt preget av veiskjæringer mange steder. Et grustak finnes ved Stølaneset, med traktorvei og snauhogst rundt.

Samlet vernevurdering Denne lokaliteten er ikke bare en av de største i Sogn og Fjordane, men også i vest-norsk sammenheng. Lokaliteten er vurdert som nasjonalt verneverdig, og bør vernes som naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak Området bør i mest mulig grad utvikle seg fritt uten for mye skjøtselstiltak. Et unntak er å ta ut gran som er i ferd med å vokse seg til. Tynning og vedhogst i avgrensede deler av området kan diskuteres når det fremmer utvikling av f.eks. hasselskog eller fristilling av gamle styvingstrær. Spesielle skjøtselstiltak behøver ikke settes igang umiddelbart, men etterhvert bør man utarbeide en forvaltningsplan for området.

Kommentarer til avgrensning av verneforslaget Det er ingen innvendinger til avgrensningen, men jeg vil understreke viktigheten av å få med området i sin helhet slik at overganger til mer boreale skogstyper kommer med i sør. Denne gradienten fra rikere edelløvskoger ytterst til fattigere skogstyper med mer sporadiske innslag

22 av edle løvtrær og edelløvskogsarter innerst er ett av verneargumentene for å se denne store skogslia under ett. Også i det sørligste området er det verneverdier, bl.a. forekomster av orkidéen fuglereir.

Litteratur Blom et al. (1985), Skogen & Bjørndalen (1986), Hovig & Wilberg (1988), Gaarder (1996).

23 Kvinnafossen (Leikanger)

Generelt om lokaliteten Det finnes mange områder med edelløvskog på nordsiden av Sognefjorden og Sogndalsfjorden mellom Hella og Sogndal. Dette området har også rikelig med varmekjære berg i kontakt med edelløvskogene. Tre områder har tidligere vært registrert som verneverdige, dvs. Kvinnafossen, Fatlabergi og Stedjeberget (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1979). Fatlaberget ble senere tatt ut p.g.a. større inngrep i forbindelse med rassikring av riksveien, mens Stedjeberget forsatt er med på verneplanen (se nedenfor). Det ble senere registrert et større område med verneverdig edelløvskog i området rundt Kvinnafossen enn opprinnelig beskrevet av Korsmo (1975), spesielt videre østover (fig. 10). Liene er bratte med veksling mellom berghamre og rasmarker. Eksposisjonen varierer fra sør- til sørvestvendt. Berggrunnen består av gneis. Høyden varierer fra 20 til 465 m. Det foreslåtte verneområdet er på 1468 da., og utgjør dermed et av de større verneområdene i edelløvskogsplanen.

Hovedtrekk i vegetasjonen Det meste av området preges av alm-lindeskog (tildels reine lindeskoger) av en mer utpreget kontinental karakter enn de øvrige i midtre Sogn. Det finnes også større partier med lågurthasselskog og lågurtlindeskog. Til og med blåbærlindeskog kan forekomme, en skogstype som ellers er lite kjent. Eikeskoger finnes både som lågurtutforminger og blåbærutforminger. Det forekommer partier med furuskog flere steder i området, tildels trær med imponerende dimensjoner. Enkelte av bestandene har rik undervegetasjon, og kan karakteriseres som lågurtfuruskog eller urterik kalkfuruskog. Disse skogene kan ha sterk innblanding av lind i tresjiktet, og feltsjiktet kan stedvis inneholde edelløvskogsarter. Storfrytle (Luzula sylvatica) kan dominere fullstendig, men også arter som bl.a. knollerteknapp (Lathyrus montanus), svarterteknapp (L. niger), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), tiriltunge (Lotus corniculatus) og tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) kan være framtredende. Disse bestandene blir nærmere beskrevet av Bjørndalen (in prep.). En fossesprøytpåvirket furuskog med mye blåtopp (Molinia caerulea) finnes innunder Kvinnafossen, der det også inngår åpen fossekantvegetasjon. Mindre flekker med svartorskog finnes i enkelte sig nederst. Området er i nedre deler rikt på tørrberg med mange varmekjære arter, bl.a. tjæreblom (Lychnis viscaria) og bergmynte (Origanum vulgare). I kontakt med kulturlandskapet forekommer urterik kantvegetasjon.

Floristiske trekk En rekke arter knyttet til rikere edelløvskoger forekommer, bl.a. ramsløk (Allium ursinum), piggstarr (Carex muricata), myske (Galium odoratum), blankstorkenebb (Geranium lucidum), lodneperikum (Hypericum hirsutum), bergperikum (H. montanum), svarterteknapp (Lathyrus niger), vårerteknapp (L. vernus), sanikel (Sanicula europaea), krattfiol (Viola mirabilis) og den sjeldne orkidéen fuglereir (Neottia nidus-avis). Av lundgressene forekommer lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium effusum) og hundekveke (Elymus caninus). Akeleie (Aquilegia vulgaris) har enkelte steder naturalisert seg. Enkelte oseaniske arter forekommer, bl.a. revebjelle (Digitalis purpurea) og storfrytle (Luzula sylvatica). Området består også av endel åpne berg og skrenter der mange kontinentale arter forekommer. Av floraen på slike steder kan nevnes bl.a. prikkperikum (Hypericum perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), tjæreblom (Lychnis viscaria), bergmynte (Origanum vulgare), trådrapp (Poa compressa), kransmynte (Clinopodium vulgare), bergfrue (Saxifraga cotyledon), hvit bergknapp (Sedum album), smørbukk (S. telephium), skogkløver (Trifolium medium), mørkkongslys (Verbascum nigrum) og den

24 sjeldne stavklokke (Campanula cervicaria). Sørøstlige ugrasarter som skogflatbelg (Lathyrus sylvestris) og rødkjeks (Torilis japonica) forekommer rikelig i de nedre delene.

Verneverdier knyttet til edelløvskog Kvinnafossen representerer en stor, variert og representativ edelløvskogslokalitet i midtfjordsregionen av Sogn. I oseanisk-kontinental sammenheng er området av en noe mer kontinental karakter enn Eiterstrondi. Rikere edelløvskogsutforminger som alm-lindeskog og lågurttyper med hassel, lind og eik er godt utviklet, og det er ellers stor variasjon av utforminger og skogstyper langs fattig-rikgradienten. Området har en rik flora med mange varmekjære arter.

Andre verneverdier Området har også innslag av rik furuskog av interesse i kalkfuruskogssammenheng (Bjørndalen in prep.). Tresjiktet har sterk innblanding av lind, og undervegetasjonen inneholder enkelte edelløvskogsarter (bl.a. svarterteknapp). Furutrærne kan ha store dimensjoner, også i fattigere utforminger. Det finnes rikelig med tørrberg med mange sørøstlige arter. Rundt Kvinnafossen finnes fosseenger. Generelt sett er floraen i området rik med innslag av sjeldnere arter som bl.a. hvit skogfrue, fuglereir og stavklokke. Det forekommer gamle trær og hagemarker med rik lavflora. Det er registrert rike lungeneversamfunn nær fossen. Lokaliteten har en svært stor konsentrasjon av rødlistede sopparter (hele 26 arter), bl.a. begerfingersopp, rødkremle og slørsoppen Cortinarius argenteolilacinus. Insektfaunaen er også interessant, bl.a. med de rødlistede billeartene Mycetophagus fulvicollis og Cionus alauda.

Kulturpåvirkning og inngrep Området har tidligere vært brukt til beite, slått, lauving og vedhogst. Det finnes gamle oppmurte veier og hustufter enkelte steder. Flere felter med granplantinger forekommer, tildels med store trær. Det går en kraftlinje gjennom området.

Samlet vernevurdering Lokaliteten har store verneverdier, og som representant for en litt mer kontinental del av midtre Sogn enn Eiterstrondi er også denne lokaliteten vurdert som nasjonalt verneverdig. Lokaliteten bør vernes som naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak Området bør i hovedsak utvikle seg fritt uten spesielle skjøtselstiltak, men det finnes mer kulturpåvirkede partier nær kulturmarken der tynning, vedhogst og slått kan tillates etter nærmere angitt forvaltningsplan. Gran bør i størst mulig grad tas ut. Sammenlignet med enkelte andre verneområdet behøver ikke tynning startes umiddelbart.

Kommentarer til avgrensning av verneforslaget Det er ingen innvendinger mot avgrensningen, men jeg vil understreke viktigheten av å få et større og mer helhetlig verneområde enn det som var det opprinnelige forslaget. Store deler av verneverdiene finnes nettopp i utvidelsesområdet.

Litteratur Korsmo (1975), Skogen & Bjørndalen (1986), Brandrud et al. (2001), Bøthun (2003), Bjørndalen (in prep.).

25 Stedjeberget (Sogndal)

Generelt om lokaliteten Stedjeberget er den bratte lia langs riksveien rett sørvest for Sogndal sentrum (fig. 11). Store deler består av bratte rasmarker, med berghyller og berghamre øverst. Geologisk sett er området preget av basiske dypbergarter. De mange bergskrentene gir opphav til en rik varmekjær tørrbergsflora. Høydenivået er fra 15 til 570 m. Arealet for det foreslåtte verneområdet er 607 da. Området ble omtalt allerede av Axel Blytt (1869) som en rik plantelokalitet.

Hovedtrekk i vegetasjonen Det meste av edelløvskogen er utviklet som nærmest rein lindeskog (noe iblandet alm og hengebjørk) med sterkere kontinentalt preg enn lokalitetene lenger ut. Området er svært bratt og oppstykket, delvis med mye blokkmark. Dette gjør undervegetasjonen mosaikkartet. Noe hasselskog forekommer. Store partier i vestlige deler består av åpne bergknauser, sva og blokkmarker med stor diversitet av sørøstlige tørrbergsarter.

Floristiske trekk Mange typiske edelløvskogsarter forekommer, f.eks. myske (Galium odoratum), trollbær (Actaea spicata), lakrismjelt (Astragulus glycyphyllos), piggstarr (Carex muricata) og vårerteknapp (Lathyrus vernus), men lokaliteten er generelt fattigere på slike arter sammenlignet med edelløvskogene i midtfjordsregionen. Dette gjelder også fravær av de store lundgressene, med unntak av hundekveke (Elymus caninus). Derimot er innslaget av mer kontinentale tørrbergs- og skogkantarter stort, med bl.a. åkermåne (Agrimonia eupatoria), vill-løk (Allium oleraceum), rundbelg (Anthyllis vulneraria), vårskrinneblom (Arabis thaliana), murburkne (Asplenium ruta-muraria), bakkestjerne (Erigeron acer), gulmaure (Galium verum), prikkperikum (Hypericum perforatum), tjæreblom (Lychnis viscaria), bakkeminneblom (Myosotis ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), sølvmure (Potentilla argentea), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bitter bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), skogkløver (Trifolium medium), filtkongslys (Verbascum thapsus), firfrøvikke (Vicia tetrasperma) og buskene berberis (Berberis vulgaris), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), begerhagtorn (Crataegus rhipidophylla) og rognasal (Sorbus hybrida). En annen sørlig, varmekjær asal, sølvasal (S. rupicola), forekommer også. Til dette elementet kan også regnes ugrasartene stolthenrik (Chenopodium bonus-henricus), skogflatbelg (Lathyrus sylvestris) og rødkjeks (Torilis japonica). Bortsett fra vivendel (Lonicera periclymenum) er mer utpregete oseaniske arter ikke kjent fra lokalieten.

Verneverdier knyttet til edelløvskog Den sørvendte edelløvsskogen markerer et enda mer kontinentalt trinn langs oseanisk- kontinentalgradienten i Sogn enn Kvinnafossen. Det er stor variasjon langs fattig- rikgradienten. Lokaliteten har også mye åpent berg og rasmarker med rik, varmekjær flora i kontakt med edelløvskogene.

Andre verneverdier Hengebjørkskoger er godt representert på lokaliteten, som forøvrig har mye berg og urer med mange sørøstlige arter. Stedjeberget har rik soppflora, hvor det er registrert mer enn 100 arter (derav 11 rødlistearter). Barktegen Aneurus laevis forekommer på lindelæger, og dette er trolig det eneste funnet i Norge av arten. Det er i det hele tatt god kontinuitet av død ved av lind i området.

26 Kulturpåvirkning og inngrep Det er foretatt noe vedhogst i området, og det finnes også enkelte granplantefelt i øst. Påvirkning fra riksveien er stor i nedre deler (spesielt i vest), med store veiskjæringer samt graving og utfylling ved rasoverbygget.

Samlet vernevurdering Lokaliteten utgjør en viktig element langs oseanisk-kontinentalgradienten i Sogn, og er vurdert som regionalt verneverdig. Området bør vernes som naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak Bortsett fra mest mulig uttak av gran bør området utvikle seg fritt uten spesielle skjøtselstiltak.

Kommentarer til avgrensning av verneforslaget Jeg er enig med de utvidelsene mot vest som er foretatt i forhold til tidligere forslag fordi dette ivaretar helheten på en bedre måte samtidig som utvidelsesområdet fanger opp atskillig mer av de varmekjære, åpne vegetasjonstypene og deres artsinventar.

Litteratur Blytt (1869), Korsmo (1975), Skogen & Bjørndalen (1986), Brandrud et al. (2001), Nedrelo (2001).

27 Loi (Luster)

Generelt om lokaliteten Eksposisjonsmessig er edelløvskogen med mye alm ved Loi på østsiden av Lustrafjorden forskjellig fra de øvrige verneområdene i Sogn og Fjordane i og med at liene vender hovedsakelig mot nordvest (fig. 12). Dette gir vegetasjonen et markert høgstaudepreg med rikelige innslag av fuktkrevende arter, men også berg med sørøstlige tørrbergsarter forekommer. Bergrunnen består av kvartsskifer og feltspatrik kvartsitt. Høyden varierer fra 5 til 639 m. Det foreslåtte verneområdet er på 871 da. Loi har spesielt blitt kjent som forsøksfelt i forbindelse med styving og skjøtsel som skal ha til formål å tilbakeføre deler av området til det tradisjonelle edelløvskogspregede kulturlandskapet (Austad et al. 1985).

Hovedtrekk i vegetasjonen På grunn av den nordlige eksponeringen har det meste av edelløvskogen et frisk høgstaudepreg, og kan som skogstype først og fremst karakteriseres som gråor-almeskog. Enkelte partier med mer regulær alm-lindeskog kan forekomme. Også partier med gråor- heggeskog opptrer rikelig. I de østligste delene forekommer mer triviell løvskog, og her finnes også benker, sva og bergknatter med både tørrberg og overrislede partier. Mange sørøstlige arter inngår, men også bergfrue (Saxifraga cotyledon) kan danne tette bestander.

Floristiske trekk Denne artsrike lokaliteten innholder flere typiske edelløvskogsarter som bl.a. myske (Galium odoratum), trollbær (Actaea spicata), piggstarr (Carex muricata), broddtelg (Dryopteris carthusiana), skogsvingel (Festuca altissima), blankstorkenebb (Geranium lucidum), lodneperikum (Hypericum hirsutum), hengepiggfrø (Lappula deflexa), vårerteknapp (Lathyrus vernus), myskegras (Milium effusum), falkbregne (Polystichum aculeatum), hundekveke (Elymus caninus), sanikel (Sanicula europaea) og krattfiol (Viola mirabilis). Krusetistel (Carduus crispus) kan også regnes til dette elementet. Spisslønn (Acer platanoides), løkurt (Alliaria petiolata) og akeleie (Aquilegia vulgaris) har enkelte steder naturalisert seg. Store deler av lokaliteten består av gråor-almeskog med rikt innslag av høgstauder som bl.a. tyrihjelm (Aconitum septentrionale), storklokke (Campanula latifolia), turt (Cicerbita alpina), springfrø (Impatiens noli-tangere), strutseving (Matteuccia struthiopteris), skogminneblom (Myosotis decumbens), kranskonvall (Polygonatum verticillatum) og hvitsoleie (Ranunculus platanifolius). Storrapp (Poa remota) utgjør et sjeldent innslag i dette elementet. Av andre fuktarter kan nevnes bl.a. gulstarr (Carex flava), humle (Humulus lupulus), jåblom (Parnassia palustris) og vårgeofyttene vanlig maigull (Chrysosplenium alternifolium), gullstjerne (Gagea lutea) og vårkål (Ranunculus ficaria). Varme berg med sørøstlige arter er mindre framtredende enn i Stedjeberget og Husum, men en rekke tørrbergs- og skogkantarter forekommer likevel. Her kan nevnes bl.a. vill-løk (Allium oleraceum), vårskrinneblom (Arabis thaliana), tårnurt (Arabis glabra), berberis (Berberis vulgaris), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), takhaukeskjegg (Crepis tectorum), engnellik (Dianthus deltoides), berggull (Erysimum hieraciifolium), nakkebær (Fragaria viridis), gulmaure (Galium verum), prikkperikum (Hypericum perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), tjæreblom (Lychnis viscaria), åkerminneblom (Myosotis arvensis), bakkeminneblom (M. ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), kantkonvall (Polygonatum odoratum), sølvmure (Potentilla argentea), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), skåresildre (Saxifraga adscendens), bergfrue (S. cotyledon), bitter bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), skogkløver (Trifolium medium), mørkkongslys (Verbascum nigrum) og filtkongslys (V. thapsus). Enkelte arter knyttet til

28 sesongfuktige, tildels overrislede berg forekommer også, bl.a. hjertegras (Briza media), grønnstarr (Carex tumidicarpa) og flekkmure (Potentilla crantzii). Fjellplanter som stivstarr (Carex bigelowii) og fjellsyre (Oxyria digyna) er registrert i området (jfr. Austad et al. 1985), men det er usikkert om disse forekomstene er innenfor det foreslåtte verneområdet. Kystgrisøre (Hypochoeris radicata) er en av de få oseaniske artene som forekommer, et trekk som deles med Husum. Dauvnesle (Lamium album) utgjør et interessant ugraselement. Av øvrige arter med plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes bl.a. skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii), tysbast (Daphne mezereum) og knerot (Goodyera repens).

Verneverdi knyttet til edelløvskog De rike løvskogsliene med almeskog i Loi representerer en eksposisjon som er uvanlig for edelløvskog i og med at de er vendt mot nordøst. Hovedinntrykket er mer fuktig enn i de øvrige skogene, med mye høgstaudevegetasjon i gråor-almeskogen. Likevel inneholder lokaliteten også mer regulær alm-lindeskog av mysketype, og det finnes også berg med varmekjære, sørøstlige arter. Loi er spesielt interessant som kulturelement knyttet til edelløvskog, spesielt feltet med styvet almeskog i forbindelse med prosjektet til Austad et al. (1985). Lokaliteten har derfor stor verdi for dynamikkstudier og studier av kulturpåvirkning og skjøtsel av edelløvskog.

Andre verneverdier Området har rik soppflora, med bl.a. 13 rødlistearter. Forøvrig er det stor interesse i undervisnings- og forskningssammenheng knyttet til forsøksfeltet med styving og restaurering.

Kulturpåvirkning og inngrep Området er tidligere brukt til beite, slått, lauving og vedhogst. I forbindelse med restaureringen av lauvingsfeltet med alm har området nå stor verdi som eksempel på tidligere bruk av edelløvskog. Det forekommer enkelte granplantefelt, tildels med store trær. En kraftlinje går gjennom den nedre delen av området.

Samlet vernevurdering Lokaliteten er totalt sett vurdert som regionalt verneverdig, og bør vernes som naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak Det meste av skogen bør ikke skjøttes spesielt, bortsett fra uttak av gran. Noe vedhogst kan tillates nær gården etter spesielle retningslinjer. Forsøksfeltet til Austad et al. (1985) står i en særstilling, og må skjøttes spesielt (se nedenfor).

Utviklingstendenser i prøvefeltet Det ble i 2004 observert en del endringer i undervegetasjonen i forhold til utbredelsen av de enkelte artsbestandene som er tegnet inn på fig. 10 hos Austad et al. (1985). Den viktigste tendensen var at flere av de typiske edelløvskogsartene var gått fram på bekostning av nitrofile arter som bl.a. stornesle (Urtica dioica) og stankstorkenebb (Geranium robertianum). Blant de artene som hadde økt forekomst i prøvefeltet kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), trollbær (Actaea spicata), ormetelg (Dryopteris filix-mas), skogsvinerot (Stachys sylvatica), firblad (Paris quadrifolia) og mjødurt (Filipendula ulmaria). I et fuktigere søkk hadde tyrihjelm (Aconitum septentrionale) gått fram på bekostning av sølvbunke (Deschampsia cespitosa). På en tidligere vegetasjonsløs flekk var det nå kommet inn skogsvinerot (Stachys sylvatica), myske (Galium odoratum), kratthumleblom (Geum urbanum), skogstjerneblom (Stellaria nemorum), ormetelg ( Dryopteris filix-mas),

29 klengemaure (Galium aparine), bringebær (Rubus idaeus) og stornesle (Urtica dioica). Totalt sett ser det ut til at åpningen i tresjiktet har vært gunstig for undervegetasjonen, og har økt artsantallet samtidig som de typiske edelløvskogsartene har gått fram i mengde. Prøvefeltet bør reanalyseres mer systematisk, og følges med i tiden framover. Dette feltet har stor verdi i forsknings- og undervisningssammenheng samtidig som det også anskueliggjør et kulturhistorisk fenomen som viser hvordan edelløvskogene har vært brukt fram til nyere tid. Forslag til videre skjøtsel bør vurderes av personene som var med på det opprinnelige prosjektet.

Kommentarer til avgrensning av verneforslaget Det er enighet om utvidelsen som er foretatt mot nordøst fordi dette fanger opp et større område som ivaretar bedre variasjon og helhet i området. Dessuten får man med mer av den åpne bergvegetasjonen.

Litteratur Korsmo (1975), Austad et al. (1985), Skogen & Bjørndalen (1986), Brandrud et al. (2001).

30 Husum (Lærdal)

Generelt om lokaliteten Området rundt Sognefjorden har den mest markerte kyst-innlandsgradienten når det gjelder edelløvskog i Norden, med spennvidde fra hyperoseaniske Solund til Lærdal med sitt utpregede kontinentale klima og rike forekomster av sørøstlige tørrbakkearter. Husum er valgt ut som den mest representative lokaliteten i Lærdal, og utgjør det absolutte kontinentale endepunktet langs kyst-innlandsgradientet. Rike forekomster av berg og åpne rasmarker gir en svært rik varmekjær tørrbergsflora i tillegg til edelløvskogsartene. Det sørvendte området er bratt, og danner en slags ”gryte” ovenfor Husum hotell (fig. 13). Berggrunnen består av granitt. Høydeintervallet er fra 295 til 800 m, og markerer dermed den høyestliggende av lokalitetene på verneplanen. Arealet for det foreslåtte verneområdet er 494 da.

Hovedtrekk i vegetasjonen Det meste av lia består av frodige gråor-almeskoger og gråor-heggeskoger med høgstaudepreg. Det mest karakteristiske innslaget er tallrike partier med åpne berg, skrenter og rasmarker med et usedvanlig rikt innhold av sørøstlige arter, bl.a. bakkefiol (Viola collina). Det finnes i de øvre delene også åpne høgstaudeenger, særlig i kontakt med bekkesig. Urterik kantvegetasjon forekommer i kontakt med kulturlandskapet. Flere bekkekløfter stykker opp skogslia.

Floristiske trekk De typiske edelløvskogsartene er dårligere representert enn i de øvrige lokalitetene i Sogn (med unntak av Stedjeberget), men arter som bl.a. trollbær (Actaea spicata), krusetistel (Carduus crispus), piggstarr (Carex muricata), lodneperikum (Hypericum hirsutum), krattslirekne (Polygonatum dumetorum), hundekveke (Elymus caninus) og krattfiol (Viola mirabilis) forekommer. Nesleklokke (Campanula trachelium) utgjør et mer sørøstlig innslag. Derimot er høgstauder og andre fuktarter fra gråor-almeskog og gråor-heggeskog godt representert med f.eks. tyrihjelm (Aconitum septentrionale), storklokke (Campanula latifolia), vanlig maigull (Chrysosplenium alternifolium), turt (Cicerbita alpina), springfrø (Impatiens noli-tangere), kranskonvall (Polygonatum verticillatum), fjelltistel (Saussurea alpina), fjellfiol (Viola biflora) og den sterkt østlige moskusurt (Adoxa moscatellina). Innslaget av vårgeofytter er generelt større enn i de øvrige lokalitetene, og i tillegg til moskusurt og maigull forekommer også lerkespore (Corydalis intermedia), gullstjerne (Gagea lutea) og vårkål (Ranculus ficaria). De mange partiene med åpne berg og skrenter gir en svært rik flora med tørrberg- og skogkantarter, der sørøstlige arter spiller en stor rolle. Av typiske arter kan nevnes bl.a. rundbelg (Anthyllis vulneraria), vårskrinneblom (Arabis thaliana), bergskrinneblom (Arabis hirsuta), enghavre (Avenula pratensis), fagerknoppurt (Centaurea scabiosa), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), bakkestjerne (Erigeron acer), gulmaure (Galium verum), brudespore (Gymnadenia conopsea), rødknapp (Knautia arvensis), vill-lin (Linum catharticum), tjæreblom (Lychnis viscaria), bakkeminneblom (Myosotis ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), dunkjempe (Plantago media), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), kantkonvall (Polygonatum odoratum), sølvmure (Potentilla argentea), flekkmure (P. crantzii), knopparve (Sagina nodosa), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bergfrue (Saxifraga cotyledon), bitter bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), skogkløver (Trifolium medium), mørkkongslys (Verbascum nigrum), filtkongslys (V. thapsus) og bakkefiol (Viola collina). Den sistnevnte finnes på Vestlandet kun i Lærdal og Luster. Smalfrøstjerne (Thalictrum simplex) ble funnet i kontakt med kulturlandskapet i sørvestlige deler av området. Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes bl.a.

31 hestehavre (Arrhenatherum elatius), hvitdodre (Berteroa incana), kystbjønnkjeks (Heracleum sphondylium) og storengkall (Rhinanthus serotinus).

Verneverdi knyttet til edelløvskog Edelløvskogen ved Husum representerer den mest kontinentale av alle i Sogn og Fjordane (og på Vestlandet generelt), og markerer derfor et endepunkt i nettverket av foreslåtte verneområder som skal fange opp oseanisk-kontinentalgradienten i Sogn. Her inngår mange sørøstlige tørrbakkearter (som f.eks. bakkefiol), spesielt i åpne berg, skrenter og rasmarker i mosaikk med edelløvskogene. Gråor-almeskog med høgstaudebunn er godt utviklet, også mer lågurtpregete utforminger. Lokaliteten er svært viktig for å beskrive variasjonen i edelløvskoger i kontinentale strøk på indre Vestlandet.

Andre verneverdier Generelt sett har området en rik flora, spesielt med sørøstlige arter som bl.a. bakkefiol. De fuktige edelløvskogene har et svært rikt innslag av vårgeofytter som bl.a. lerkespore, maigull, moskusurt og vårkål. Lavfloraen har et kontinentalt preg, og matt brunlav (Melanelia subargentifera) vokser frodig på gamle almetrær. Dette er den ene av to dokumenterte lokaliteter på Vestlandet.

Kulturpåvirkning og inngrep Området har vært brukt til beite, slått, lauving og vedhogst. Det er tendenser til gjengroing flere steder. Det går en kraftlinje gjennom de nedre delene.

Samlet vernevurdering Lokaliteten er svært viktig som endepunkt i oseanisk-kontinentalgradienten i Sogn, men ut fra størrelse er den vurdert som regionalt verneverdig. Området bør vernes som naturreservat.

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak Lokaliteten er viktig fordi man har en sterk mosaikk mellom ulike edelløvskogstyper og åpen vegetasjon med mange sørøstlige tørrbakkearter. Derfor er det ønskelig med virksomhet som kan åpne mer i de nedre delene i kontakt med kulturmarken. Tynning og vedhogst kan foregå etter nærmere retningslinjer. Gran bør tas ut. En forvaltningsplan bør utarbeides, og det bør tas stilling til om tynning og andre skjøtselsaktiviteter som fremmer tørrbakkefloraen bør igangsettes i nær framtid.

Kommentarer til avgrensning av verneforslaget Vi er enig i utvidelsen av verneområdet som er foretatt i forhold til tidligere forslag fordi det er svært viktig å få med gradienten oppover i lia. Her forekommer mange elementer som er viktig for habitattyper og artsforekomster utenom selve de almedominerte partiene. Her kan nevnes bl.a. rasmarker, skrenter, overrislede berg, høgstaudeenger og gråorskoger. Nedover er det viktig å få med kantsonene mot kulturlandskapet.

Litteratur Korsmo (1975), Skogen & Bjørndalen (1986).

32 Litteratur

Austad, I. & Bjørndalen, J.E. 1982. Vegetasjonen i Lodalen. s. 27-33 i: Austad, I. (red.). Verneverdier i Lodalen. Registrering og vurdering. Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Sogndal.

Austad, I., Hauge, L. & Helle, T. 1993. Verdifulle kulturlandskap og kulturmarkstyper i Sogn og Fjordane. Prioriterte områder. Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Avdeling for landskapsøkologi.

Austad, I, Lea, H.O. & Skogen, A. 1985. Kulturpåvirkete edellauvskoger. Utprøving av et metodeopplegg for istandsetting og skjøtsel. Økoforsk 1985, 1: 1-55.

Bjørndalen, J.E. 1982a. Botaniske verneverdier. s. 46-49 i: Austad, I. (red.). Verneverdier i Lodalen. Registrering og vurdering. Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Sogndal.

Bjørndalen, J.E. 1982b. Vegetasjonskart Lodalen (1:50 000). Kommentarer til vegetasjonskartet. Vedlegg, 3 s i: Austad, I. (red.). Verneverdier i Lodalen. Registrering og vurdering. Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Sogndal.

Bjørndalen, J.E. 1984a. Forest types and the forest landscape in the Sognefjord area, western Norway. pp. 93-95 in: Brandt, J. & Agger, P. (eds.). Methodology in landscape ecological research and planning. Vol. 1. Landscape ecological concepts. Proceedings of the first international seminar of the International Association of Landscape Ecology (IALE). Roskilde, Denmark, October 15 - 19 1984.

Bjørndalen, J.E. 1984b. Om ulike skogstypar og deira rolle i Sognelandskapet. Søkelys på Sogn og Fjordane nr. 2, 1984: 24-29.

Bjørndalen, J.E. 1986. Main features of the coast-inland gradient in the Sognefjord area. pp. 100- 103 in: Kielland-Lund, J. (ed.). Excursion guide for the International Association for Vegetation Science excursion in Norway 2nd to 14th July 1986. Lidia 1: 81-148.

Bjørndalen, J.E. 1987. Kongsbregne (Osmunda regalis) funnet i Solund, Sogn og Fjordane. Blyttia 45: 89-92.

Bjørndalen, J.E. 1989. Vurdering av edelløvskoger ved Finnafjorden, Vik kommune. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (upubl.).

Bjørndalen, J.E. Nordic basiphilous pine forests; regional description of vegetation types and floristic composition (in prep.).

Bjørndalen, J.E. & Brandrud, T.E. 1989a. Verneverdige kalkfuruskoger. Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge. I. Generell del. Direktoratet for naturforvaltning Rapport 1989, 10: 1-148.

Bjørndalen, J.E. & Brandrud, T.E. 1989b. Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge. III. Lokaliteter på Vestlandet. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim.

33 Blom, H.H., Brunstad, B., Skjolddal, L.H. & Aarrestad, P.A. 1985. Botaniske undersøkelser i Østerbø-, Mjølsvik- og Ortnevikvassdragene, Sogn og Fjordane. Botanisk Institutt Rapport 36: 1-124.

Blytt, A. 1869. Botaniske observationer fra Sogn. Nyt Mag. Naturv. 16: 81-266.

Brandrud, T.E., Gulden, G., Timmermann, V. & Wollan, A.K. 2001. Storsopper i kommunene Leikanger, Luster og Sogndal registrert under XV Nordiske mykologiske kongress Sogndal 7- 12 september 2000. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport 3 – 2001: 1-60.

Bøthun, S.W. 2003. Biologisk mangfald i Leikanger kommune. Aurland Naturverkstad Rapport nr. 3-2003: 1-46

Flåten, I.E. 1992. Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Eid kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane, Rapport 27: 1-136.

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-179.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1979. Utkast til verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane fylke.

Gaarder, G. 1996. Undersøkelser av lav og vedboende sopp i 4 edellauvskoger i Sogn. Miljøfaglig Utredning Rapport 1996, 4: 1-30.

Gaarder, G. 1999. Botaniske undersøkelser av 4 edellauvskoger i Sogn og Fjordane. Miljøfaglig Utredning Rapport 1999, 26: 1-28.

Gaarder, G. 2003. Biologisk mangfold i Høyanger kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2003, 22: 1-71

Gaarder, G. & Fjeldstad, H. 2002. Biologisk mangfold i Eid kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2002, 3: 1-34, pluss upaginerte faktaark for de enkelte lokalitetene.

Hovig, E. & Wilberg, J.H. 1988. Ornitologiske og botaniske inventeringer i en edellauvskog i Arnafjord, Vik i Sogn. Hovedfagsoppgave, Norges landbrukshøgskole (upubl.).

Korsmo, H. 1975. Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservater i Norge. IV. Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Botanisk institutt, Norges landbrukshøgskole.

Korsmo, H. 1978. Edellauvskogsinventeringer i Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Botanisk institutt, Norges landbrukshøgskole.

Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utgåve ved Reidar Elven. Det norske samlaget, Oslo.

Marker, E. 1977. Landsplanen for verneverdige naturområder og forekomster. Miljøverndepartementet.

Michaelsen, T.C., Grimstad, K.J. & Anonby, J. 2004. Noen interessante funn av dagoppholdssteder for flaggermus. Fauna 57: 54-61.

34

Nedrelo, E. 2001. Biologisk mangfald i Sogndal kommune. Naturtypar, vilt, raudlisteartar. Hovedfagsoppgave, Norges landbrukshøgskole (upubl.).

Rygg, M. 1982. Edellauvskog i Midtre Nordfjord. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen (upubl.).

Skogen, A. & Bjørndalen, J.E. 1986. Edelløvskog o.l. i Sogn og Fjordane. Vurdering og prioritering av aktuelle verneområder. Botanisk institutt, Universitetet i Bergen.

35 Vedlegg A. Total artsliste (karplanter) for de undersøkte edelløvskogslokalitetene i Sogn og Fjordane. Basert på krysslister tatt opp sommeren 2004, supplert med tidligere krysslister fra ASK (1) og JEB (2) samt opplysninger/artslister fra litteratur: Korsmo 1975 (3), Austad et al. 1985 (4), Hovig & Wilberg 1988 (5), Flåten 1992 (6), Gaarder 2003 (7).

For de fleste lokalitetene samsvarer artslistene til det verneverdige området, men i noen tilfeller er det også tatt med arter fra områder som grenser til verneområdene. Dette gjelder spesielt Åsane, Mallasvika og Loi. Artslisten fra Lindvik er svært mangelfull!

Lokaliteter Nordfjord: 1: Lindvik (Eid); 2: Åsane (Eid) Lokaliteter Sunnfjord: 3: Mallasvika (Naustdal); 4: Steiehalsen (Askvoll) Lokaliteter Sogn: 5: Rønnset (Hyllestad); 6: Mjåta (Solund); 7: Ramslia (Høyanger); 8: Eitrstrondi (Vik); 9: Kvinnafossen (Leikanger); 10: Stedjeberget (Sogndal); 11: Loi (Luster); 12: Husum (Lærdal)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 1 0 1 2

Supplering krysslister 1,3 1,6 1 2 2 7 2,5 3 3 3,4 3

Acer platanoides - spisslønn ------x - - x - Acer pseudoplatanus - platanlønn (forvillet) - - x - x - x - - - - - Achillea millefolium - ryllik - x x x x x - x x x x x Achillea ptarmica - nyseryllik - - x ------Acinos arvensis - bakkemynte ------x - x x x Aconitum septentrionale - tyrihjelm ------x x Actaea spicata - trollbær ------x x - x x x Adoxa moschatellina - moskusurt ------x - - - x Aegopodium podagraria - skvallerkål - - x - - - - - x - - - Agrimonia eupatoria - åkermåne ------x - - Agrostis canina - hundekvein x x x x x x x - x x x x Agrostis capillaris - engkvein x - x x x x x x x - x x Agrostis stolonifera - krypkvein - - - - x - - - - - x - Ajuga pyramidalis - jonsokkoll - x x x - x - - x - - x Alchemilla alpina - fjellmarikåpe - x x x - x - x x x x x Alchemilla wichurae - skarmarikåpe ------x - Alchemilla vulgaris - marikåper (ubestemt) x - x x x x - x x x x x Alliaria petiolata - løkurt ------x - Allium oleraceum - vill-løk - x x - - - - x - x x - Allium ursinum - ramsløk - x x x x x x x x - - - Allium vineale - strandløk ------x - - - - Alnus glutinosa - svartor - - x - x x x - x - x - Alnus incana - gråor x x x x x - x x x - x x Alopecurus geniculatus - knereverumpe - - x ------Alopecurus pratense - engreverumpe - - x ------x - Anemone nemorosa - hvitveis x x x x x - - x - - - - Angelica sylvestris - sløke - x x - x x x x x - x x Antennaria dioica - kattefot - x - - - x ------Anthoxanthum odoratum - gulaks x x x x x x x x x x x x Anthriscus sylvestris - hundekjeks - - x - - - - x - x x x Anthyllis vulneraria - rundbelg ------x - x Aquilegia vulgaris - akeleie ------x - x - Arabis glabra - tårnurt - x - x - - x x - - x - Arabis hirsuta - bergskrinneblom ------x - - - x Arabis thaliana - vårskrinneblom - x - x - - - - - x x x Arctium minus - småborre - x - - - - - x x x x x Arctium spp. - borrer (ubestemt) - - x x ------

36 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 1 0 1 2

Arctostaphylos uva-ursi - melbær - - - - - x ------Armeria maritima - fjærekoll - - - - - x ------Arrhenatherum elatius - hestehavre - - x ------x Artemisia vulgaris - burot ------x - - x x Asperugo procumbens - gåsefot ------x - - - - Asplenium adianthum-nigrum - blankburkne - x - - - x ------Asplenium adulterinum - brunburkne - x ------Asplenium ruta-muraria - murburkne - - - - - x - - - x - - Asplenium septentrionale - olavsskjegg - - - - - x - - - x x x Asplenium trichomanes - svartburkne x x x x - x x - x x x x Asplenium viride - grønnburkne ------x - - - - Astragulus glycyphyllos - lakrismjelt ------x - - Athyrium distentifolium - fjellburkne ------x - - - - Athyrium filix-femina - skogburkne x - x x x x x x x x x x Avenula pratensis - enghavre ------x Avenula pubescens - dunhavre - - - x - - - - x - x - Barbarea vulgaris - vinterkarse - - x ------x x - Bartsia alpina - svarttopp - - - - - x ------Bellis perennis - tusenfryd ------x - Berberis vulgaris - berberis ------x x - Berteroa incana - hvitdodre ------x Betula pendula - hengebjørk x x x - - - x x x x x x Betula pubescens - vanlig bjørk x x x x x x x x x x x x Blechnum spicant - bjønnskjegg - - x x x x - x - - x - Brachypodium sylvaticum - lundgrønnaks x x x x x x x x x - - - Brassica napus - raps ------x - - Briza media - hjertegras - - - - - x - - - - x - Bromus benekenii - skogfaks x x - x x x x x x - - - Bromus mollis - lodnefaks - - x ------Calamagrostis epigeios - bergrørkvein - x x ------x x - Calamagrostis purpurea - skogrørkvein - x x x x - x x - x x x Calluna vulgaris - røsslyng - x x x x x - - x - - - Caltha palustris - bekkeblom - x x - x - - - - - x - Calystegia sepium - strandvindel ------x - - Campanula cervicaria - stavklokke ------x - - - Campanula latifolia - storklokke - x - - - - - x - - x x Campanula rotundifolia - blåklokke x x x x x x x x x x x x Campanula trachelium - nesleklokke - - - - x ------x Capsella bursa-pastoris - gjetertaske - - x ------x x - Cardamine flexuosa - skogkarse - - x x x ------Cardamine hirsuta - rosettkarse ------x - - - - Cardamine pratensis - engkarse ------x - Carduus crispus - krusetistel - - - x ------x x Carex bigelowii - stivstarr ------x - Carex binervis - heistarr - - - - - x ------Carex buxbaumii - klubbestarr - - - - - x ------Carex digitata - fingerstarr x x x x - x - x x x x x Carex distans - grisnestarr - - - - - x ------Carex echinata - stjernestarr - x - - x x - - - - x - Carex flava - gulstarr ------x - - x - Carex leporina - harestarr - - x x x - - - x - x - Carex hostiana - engstarr ------x - - - - Carex muricata - piggstarr - x - - - - x - x x x x Carex nigra - slåttestarr - - - - x - - - - - x - Carex pallescens - bleikstarr x x x x x x x x x - x x Carex panicea - kornstarr - - x - - x - x - - x - Carex pilulifera - bråtestarr - - x x x x - - x - - -

37 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 1 0 1 2

Carex pulicaris - loppestarr - - - - - x ------Carex remota - slakkstarr - - - x x ------Carex scandinavica - musestarr - - - - - x ------Carex sylvatica - skogstarr - x x x x x x - - - - - Carex tumidicarpa - grønnstarr - - x - - x - - - - x - Carex vaginata - slirestarr - - x - - x - - - - - x Carum carvi - karve ------x x Centaurea jacea - vanlig knoppurt - x - - - x - x - - - x Centaurea nigra - svartknoppurt - - x - - x ------Centaurea phrygia - skjeggknoppurt - - - - x ------Centaurea scabiosa - fagerknoppurt ------x Cephalanthera longifolia - hvit skogfrue - x ------Cerastium fontanum - vanlig arve - - x x - x - x x x x x Chamomilla suaveolens - tunbalderbrå - - x ------x x - Chenopodium album - meldestokk ------x - Chenopodium bonus-henricus - stolthenrik ------x - - Chrysosplenium alternifolium - vanlig maigull ------x - - x x Chysosplenium oppositifolium - kystmaigull - - x ------Cicerbita alpina - turt ------x - - x x Circaea alpina - trollurt - - x x - - x x - - x - Circaea intermedia - mellomtrollurt - - x x - - - x - - - - Cirsium arvense - åkertistel - x - - - - - x - - - - Cirsium helenioides - hvitbladtistel x x x - x x - x - - x x Cirsium palustre - myrtistel x x x x - x - - x - x x Cirsium vulgare - veitistel - x x - - x - x - x x - Clinopodium vulgare - kransmynte x x - x - - x x x x x x Conopodium majus - jordnøtt x x x x x x ------Convallaria majalis - liljekonvall - x x - x - x x x - x - Cornus suecica - skrubbær - - - - x ------Corydalis intermedia - lerkespore ------x Corylus avellana - hassel x x x x x x x x x x x x Cotoneaster integerrimus - dvergmispel ------x - x x x Cotoneaster sp. - mispel (forvillet) - - - - x ------Crataegus rhipidophylla - begerhagtorn - x - x - x - - - x - - Crepis paludosa - sumphaukeskjegg - x x x x - - x - - - x Crepis tectorum - takhaukeskjegg ------x - Cryptogramma crispa - hestespreng - - x x ------Cystopteris fragilis - skjørlok - - x x x x x x x x x x Dactylis glomerata - hundegras x x x x x x x x x x x x Dactylorhiza fuchsii - skogmarihand - x x ------x - Dactylorhiza maculata - flekkmarihand x x x - x x ------Danthonia decumbens - knegras x - x - x x ------Daphne mezereum - tysbast ------x - Dentaria bulbifera - tannrot - x - x ------Deschampsia cespitosa - sølvbunke x x x x x x x x x x x x Deschampsia flexuosa - smyle x x x x x x x x x x x x Dianthus deltoides - engnellik ------x x Digitalis purpurea - revebjelle - x x x x x x x x - - - Dryopteris carthusiana - broddtelg x - x - - - - x - - x - Dryopteris expansa - sauetelg - - x x x x x x x - x x Dryopteris dilatata - geittelg - - x x x x - x - - x - Dryopteris filix-mas - ormetelg x x x x x x x x x x x x Eleocharis uniglumis - fjæresivaks ------x - Elymus caninus - hundekveke - - x x x x x x x x x x Elymus repens - kveke - - x - - x - - x - x x Empetrum nigrum - krekling - x - - - x - - - - x - Epilobium adenocaulon - amerikamjølke - - x - x - - - - x - -

38 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 1 0 1 2

Epilobium angustifolium - geiterams - - x - - - - - x - x x Epilobium collinum - bergmjølke - - x x x x x x x x - x Epilobium montanum - krattmjølke x - x x x x x x x x x x Epipactis atrorubens - rødflangre - x ------Epipactis helleborine - breiflangre x x x x - - x x - - - - Equisetum arvense - åkersnelle ------x - Equisetum hyemale - skavgras - - - x ------Equisetum pratense - engsnelle - - x - - - x x - - x - Equisetum sylvaticum - skogsnelle - - x - x - - x - - x - Erica cinerea - purpurlyng - - - - - x ------Erica tetralix - klokkelyng - - - - x x ------Erigeron acer - bakkestjerne ------x - x Eriophorum angustifolium - duskull - x - - x x x x x x x x Eriophorum latifolium - breiull - - - - - x ------Erodium cicutharium - tranehals ------x - Erysimum hieraciifolium - berggull ------x - - x - Euphrasia frigida - fjelløyentrøst ------x - Euphrasia stricta - kjerteløyentrøst - x ------Euphrasia spp. - øyentrøst (ubestemt) - - - - - x - - - - - x Festuca altissima - skogsvingel x x - x x x x x x - x - Festuca gigantea - kjempesvingel - x - x x - x x x - - - Festuca ovina - sauesvingel ------x x x x Festuca pratensis - engsvingel - - x x ------x x Festuca rubra - rødsvingel x x x x - x - x x - x x Festuca vivipara - geitsvingel - - x x x x x x - - x - Filipendula ulmaria - mjødurt x x x x x x x x x - x x Fragaria vesca - markjordbær - x x x x x x x x x x x Fragaria viridis - nakkebær ------x - Frangula alnus - trollhegg - - - - x x - x - - - - Fraxinus excelsior - ask x x x - x x x x x x - - Gagea lutea - maigull ------x x Galeopsis bifida - vrangdå - - x - - - - x - x x x Galeopsis speciosa - guldå ------x Galeopsis tetrahit - kvassdå - - x - - x - - x - - x Galium aparine - klengemaure - - - - - x x x x x x x Galium boreale - hvitmaure - - - x - - x x x x x x Galium album - stormaure ------x - Galium odoratum - myske x x - x x x x x x x x - Galium palustre - murmaure - - x - - - - x - - x - Galium uliginosum - sumpmaure ------x - Galium saxatilis - kystmaure - - - x x x x x - - - - Galium verum - gulmaure ------x - x x x Geranium lucidum - blankstorkenebb - - - x - - x x x - x - Geranium robertianum - stankstorkenebb x x x x x x x x x x x - Geranium sylvaticum - skogstorkenebb - x x x x x x x x x x x Geum rivale - enghumleblom - x x x x x x x - - x x Geum urbanum - kratthumleblom - x x x x x x x x x x x Glaux maritimum - strandkryp - - - - - x - - - - x - Gnaphalium sylvaticum - skoggråurt - - x ------x - - Goodyera repens - knerot ------x - Gymnadenia conopsea - brudespore - x ------x Gymnocarpium dryopteris - fugletelg x x x - x x x x - - x x Heracleum sibiricum - sibirbjønnkjeks ------x - - x - Heracleum sphondylium - kystbjønnkjeks - - - - x ------x Hesperis matronalis - fruefiol - - x ------Hieracium murorum - skogsvæver - x x x x x - x x x - x Hieracium pilosella - hårsvæver - x ------x x - x

39 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 1 0 1 2

Hieracium umbellatum - skjermsvæve - x x - - - - x x x x x Hieracium vulgatum - beitesvæver x x - - x x - x x x x - Holcus lanatus - englodnegras - - x x x x - x x - - - Holcus mollis - krattlodnegras - - x - x x - - x - - - Humulus lupulus - humle ------x - - x - Huperzia selago - dvergjamne - - - - x - - - - - x - Hypericum hirsutum - lodneperikum ------x x - x x Hypericum maculatum - firkantperikum x x x x x x x x x x x x Hypericum montanum - bergperikum - x - - - - - x x - - - Hypericum perforatum - prikkperikum - x - - - - - x x x x - Hypericum pulchrum - fagerperikum x - x x x x x - - - - - Hypochoeris radicata - kystgrisøre - - x x x x - - - - x - Ilex aquifolium - kristtorn - - - - - x ------Impatiens noli-tangere - springfrø ------x - - x x Juncus articulatus - ryllsiv - - x - x x - - x - x - Juncus bufonius - paddesiv - - x ------Juncus conglomeratus - knappsiv - - x - - x - x - - - - Juncus effusus - lyssiv - - x x x x - x x - - - Juncus filiformis - trådsiv - - x - - - - - x - x - Juncus gerardii - saltsiv - - - - x x - - - - x - Juniperus communis - einer x x x x x x x x x x x x Knautia arvensis - rødknapp ------x x - x x Lamium album - dauvnesle ------x - Lamium purpureum - rødtvetann ------x Lappula deflexa - hengepiggfrø ------x - Lapsana communis - haremat x - x x x - x x x x x - Lathyrus montanus - knollerteknapp ------x x x - - Lathyrus niger - svarterteknapp - x ------x - - - Lathyrus pratensis - gulflatbelg - x x - - - - x x x x - Lathyrus sylvestris - skogflatbelg ------x x x - - Lathyrus vernus - vårerteknapp - x - - - - - x x - x - Leontodon autumnalis - føllblom - - x x - - - - x - - - Leontodon hispidus - lodneføllblom - - - - - x ------Leucanthemum vulgare - prestekrage - - x - - - - - x x x - Ligusticum scoticum - strandkjeks ------x - Linaria vulgaris - lintorskemunn ------x - x x x Linnaea borealis - linnea - - - - - x - - x - x - Linum catharticum - vill-lin - - - - - x - - - - - x Listera ovata - stortveblad - x - - x ------Lolium perenne - raigras ------x - Lonicera periclymenum - vivendel - x x x x x - - - x - - Lotus corniculatus - tiriltunge - x x x x x - x x x x x Luzula campestris - markfrytle x - x ------x - Luzula multiflora - engfrytle - x x - x x - x x - x x Luzula pilosa - hårfrytle x x x - x x x x x - x - Luzula sylvatica - storfrytle x x x x x x x x x - - - Lychnis viscaria - tjæreblom - x x - - - - - x x x x Lycopodium clavatum - myk kråkefot - - x ------Lysimachia nemorum - krypfredløs - - - - - x - x - - - - Lysimachia vulgare - vanlig fredløs - - x ------x x Maianthemum bifolium - maiblom - - x - x - x x - - x - Malus sylvestris - villapal - x ------x - - - Matricaria perforata - balderbrå - - x ------x - Matteuccia struthiopteris - strutseving - - - x - - - x - - x - Medicago lupulina - sneglebelg - x ------x - - Melampyrum pratense - stormarimjelle - x x - x x - x x - x x Melampyrum sylvaticum - småmarimjelle x x x - x - x x x - x -

40 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 1 0 1 2

Melica nutans - hengeaks x x x x x x x x x x x x Mentha arvensis - åkermynte ------x - Milium effusum - myskegras x x - x - - x x x - x - Moehringia trinervia - maurarve - x - - - - x x - x x - Molinia caerulea - blåtopp - - x - x x x x x - - x Mycelis muralis - skogsalat x x x - x x x x - x x x Myosotis arvensis - åkerminneblom - x x x - - - x - - x x Myosotis cespitosus - dikeminneblom - - x ------Myosotis decumbens - skogminneblom ------x - Myosotis ramosissimum - bakkeminneblom ------x x x Myrica gale - pors - - - - - x ------Nardus stricta - finnskjegg - x - - - x ------Narthecium ossifragum - rome - - - - x x ------Neottia nidus-avis - fuglereir ------x x x - - - Orchis mascula - vårmarihand x x - - x - x x - - - - Oreopteris limbosperma - smørtelg - x - x x ------Origanum vulgare - bergmynte - x - - - - x x x x x x Osmunda regalis - kongsbregne - - - - - x ------Oxalis acetosella - gaukesyre x x x x x x x x x - x x Oxyria digyna - fjellsyre ------x - - x - Paris quadrifolia - firblad - x x - x - - x - - x x Parnassia palustris - jåblom ------x - - x - Pedicularis sylvatica - kystmyrklegg - - x - - x ------Phalaris arundinacea - strandrør - x x x x - - x - - x x Phegopteris connectilis - hengeving x - x x x x x x x x x x Phleum pratense - timotei - - x - - - - - x x x x Picea abies - gran (plantet) x x x x x - x x x x x x Pimpinella saxifraga - gjeldkarve ------x x x Pinguicula vulgaris - tettegras - - - - x x - - - - x - Pinus sylvestris - furu x x - - - x - - x x x - Plantago lanceolata - smalkjempe - x x x x x x x x x x - Plantago major - groblad - x x - - - - x x x x - Plantago maritima - strandkjempe - - - - - x - - - - x - Plantago media - dunkjempe ------x Platanthera bifolia - nattfiol - x ------Platanthera chlorantha - grov nattfiol - x x x x - x - - - - - Poa angustifolia - trådrapp ------x - - - Poa annua - tunrapp - x x - - - - x - x x - Poa compressa - flatrapp ------x x x Poa glauca - blårapp ------x x x Poa nemoralis - lundrapp - x x x x x x x x x x x Poa pratensis - engrapp - - x - - - - x - x x x Poa remota - storrapp ------x - Poa trivialis - markrapp - x x x x - x x x x - x Polygala serpyllifolia - kystblåfjær - - - - - x ------Polygala vulgaris - vanlig blåfjær - x - - - x ------Polygonatum odoratum - kantkonvall ------x - - x x Polygonatum verticillatum - kranskonvall - x - - x - - x - - x x Polygonum aviculare - tungras - - x ------x - Polygonum dumetorum - krattslirekne ------x Polygonum hydropiper - vasspepper - - x ------Polygonum viviparum - harerug - x - - - - - x - - x - Polypodium vulgare - sisselrot - x x x x x x x x x x x Polystichum aculeatum - falkbregne - x - x - - - x - - x - Polystichum braunii - junkerbregne x - x x - - x x - - - - Polystichum lonchitis - taggbregne - x ------Populus tremula - osp x x x x x x x x x x x x

41 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 1 0 1 2

Potentilla anserina - gåsemure - - - - - x - - - - x - Potentilla argentea - sølvmure ------x x x Potentilla crantzii - flekkmure - - - - - x - - - - x x Potentilla erecta - tepperot x x x x x x x x x x x - Primula scandinavica - fjellnøkleblom ------x - - - - Primula vulgaris - kusymre x x - x x x ------Prunella vulgaris - blåkoll x - x - - - - x x - x x Prunus avium - søtkirkebær - x ------Prunus padus - hegg x x x x x x x x x x x x Pteridium aquilinum - einstape x x x x x x x - x - x x Pyrola chlorantha - furuvintergrønn - x ------Quercus petraea - vintereik - x - - x x - - x - - - Quercus robur - sommereik x x x x x x - - x - - - Ranunculus acris - engsoleie x x x x x x x x x x x x Ranunculus auricomus - nyresoleie - - x - x - - x - - x - Ranunculus ficaria - vårkål - - - - x - - - - - x x Ranunculus flammula - grøftesoleie ------x Ranunculus platanifolius - hvitsoleie - x x - - - - x - - x - Ranunculus repens - krypsoleie - x x x x x x x - - x x Ranunculus reptans - evjesoeie - - - - x ------Rhinanthus minor - småengkall - x x - - x x - - - x - Rhinanthus serotinus - storengkall ------x - - x Ribes nigrum - solbær (forvillet) ------x - Ribes spicatum - villrips - - x - x - - - - - x - Ribes uva-crispa - stikkelsbær - - - x - - - - - x x - Rosa canina - steinnype x x x x - x - x - - x - Rosa dumalis - kjøttnype - - x - - - - x - x - x Rosa majalis - kanelrose ------x Rosa villosa - bustnype - - x - - - - x - x x - Rosa spp. - nyperoser (ubestemt) - x x x x x x x x x x x Rubus fruticosus - bjørnebær (ubestemt) - - - - x x - - x - - - Rubus idaeus - bringebær x x x x x x x x x x x x Rubus nessensis - norsk bjørnebær - - x - - - x - - - - - Rubus saxatilis - teiebær x x x - x x - x x x x x Rumex acetosa - engsyre - x x x x x x x x x x x Rumex acetosella - småsyre - x x x x - x x x x x x Rumex crispus - krushøymol - - - - - x - - - - x - Rumex longifolius - vanlig høymol - - x - - - - x x x - - Rumex obtusifolius - byhøymol - - x x - - - - x - - - Sagina nodosa - knopparve ------x Sagina procumbens - tunarve - - - x - x - x x - x - Salix arbuscula - småvier - - - - x ------Salix aurita - ørevier - - x - - x ------Salix caprea - selje x x x x x x x x x x x x Salix cinerea - gråselje - - x ------Salix nigricans - svartvier - - x - - - - x - - - - Sanicula europaea - sanikel x x - x - x x x x - x - Saussurea alpina - fjelltistel ------x Saxifraga adscendens - skåresildre ------x - Saxifraga aizoides - gulsildre - x x x x - - x - - - - Saxifraga cotyledon - bergfrue - - x - - - - x x - x x Scirpus germanicus - kystbjønnskjegg - - - - x x ------Scleranthus perennis - flerårsknavel - x ------Scrophularia nodosa - brunrot x x x x x x x x x x x x Sedum acre - bitter bergknapp - x - - - - - x - x x x Sedum album - hvit bergknapp ------x x x x x Sedum anglicum - kystbergknapp - - x x x x ------

42 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 1 0 1 2

Sedum annuum - småbergknapp - x x - - - - - x x x x Sedum rosea - rosenrot - - x x - x - x x - x x Sedum telephium - smørbukk ------x x - - - Senecio sylvaticus - skogsvineblom ------x - - Senecio viscosus - klistersvineblom ------x x - Senecio vulgaris - åkersvineblom - - x ------x - Silene dioica - rød jonsokblom - x x x x - x x - - x x Silene maritima - strandsmelle - - x - - x ------Silene rupestris - småsmelle - x x x x x x x x - x x Silene vulgaris - engsmelle - - - - - x - x x x x x Solidago virgaurea - gullris x x x x x x x x x - x x Sonchus arvensis - åkerdylle - - - - - x - - - x - - Sorbus aucuparia - rogn x x x x x x x x x x x x Sorbus hybrida - rognasal - x - - - x - - - x - - Sorbus meinichii - fagerrogn - - - - - x ------Sorbus rupicola - sølvasal - - - - - x - - - x - - Sorbus subarranensis - småasal - - - - - x ------Spergula arvensis - linbendel - - x ------Stachys palustris - åkersvinerot ------x - - - Stachys sylvatica - skogsvinerot x x x x x - x x x - x x Stellaria graminea - grasstjerneblom - - x x - - x x x - x x Stellaria longifolia - rustjerneblom ------x - Stellaria media - vassarve - - x - - - - x - - x - Stellaria nemorum - skogstjerneblom - x x x - - x x - - x x Succisa pratensis - blåknapp x x x x x x x x x x - - Tanacetum vulgare - reinfann ------x - x Taraxacum cordatum - løvetann - x x x x x - x x x x x Taxus baccata - barlind - - - x - x ------Thalictrum simplex - smalfrøstjerne ------x Thlaspi arvense - pengeurt ------x - Thlaspi caerulescens - vårpengeurt ------x - Tilia cordata - lind x x - x x x x x x x x - Torilis japonica - rødkjeks - x - - - - - x x x - - Trientalis europaea - skogstjerne - - x - x x x x - - x x Trifolium aureum - gullkløver ------x - - Trifolium hybridum - alsikkekløver - x ------Trifolium medium - skogkløver - x ------x x x x Trifolium pratense - rødkløver - x - - x x x x x x x x Trifolium repens - hvitkløver - x - - x - - x x x x x Tussilago farfara - hestehov - - - - - x - x - - x - Ulmus glabra - alm x x x x x x x x x x x x Urtica dioica - stornesle - x x x - x x x x x x x Vaccinium myrtillus - blåbær x x x x x x - x x - x x Vaccinium uliginosum - blokkebær - x x - x x ------Vaccinium vitis-idaea - tyttebær - x x - x x - - x - x - Valeriana sambucifolia - vendelrot x x x x x x x x x x x x Verbascum nigrum - mørkkongslys ------x x - x x Verbascum thapsus - filtkongslys - x - - - - - x - x x x Veronica chamaedrys - tveskjeggveronika x x x x x x x x x - x x Veronica officinalis - legeveronika x x x x x x x x x x x x Veronica serpyllifolia - snauveronika - - x ------x - Viburnum opulus - krossved x x x x x x - x x x x - Vicia cracca - fuglevikke - - x - - x - x x x x x Vicia hirsuta - firfrøvikke ------x - - Vicia sepium - gjerdevikke - x x x x x x x x x x x Vicia sylvatica - skogvikke - x x x x x x x - - x - Viola arvensis - åkerfiol - x ------

43 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 1 0 1 2

Viola biflora - fjellfiol ------x Viola canina - engfiol - - x - - - x x - - x - Viola collina - bakkefiol ------x Viola mirabilis - krattfiol x x - - - - - x x - x x Viola montana - lifiol - x ------Viola palustris - myrfiol - - x - x - - x - - x - Viola riviniana - skogfiol - x x x x x x x x x x x Viola tricolor - stemorsblomst - x x ------x x Woodsia ilvensis - lodnebregne - - x x - - - - - x x x

44 Vedlegg B. Kart over de foreslåtte verneområdene (identiske med verneforslagene presentert av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i brev av 1.10.2004.

Fig. 1. Oversiktskart over de foreslåtte verneområdene med edelløvskog i Sogn og Fjordane.

Fig. 2. Kart over det foreslåtte verneområet i Lindvik (Eid).

Fig. 3. Kart over Åsane (Eid).

Fig. 4. Kart over Mallasvika (Naustdal).

Fig. 5. Kart over Steiehalsen (Askvoll).

Fig. 6. Kart over Rønset (Hyllestad).

Fig. 7. Kart over Mjåta (Solund).

Fig. 8. Kart over Ramslia (Høyanger).

Fig. 9. Kart over Eiterstrondi (Vik).

Fig. 10. Kart over Kvinnafossen (Leikanger).

Fig. 11. Kart over Stedjeberget (Sogndal).

Fig. 12. Kart over Loi (Luster).

Fig. 13. Kart over Husum (Lærdal).

45

Edellauvskogplanen pr. 30.9.2004

Lindvik # 0 10 20 30 40 50 Kilometers

# Åsane

Haukåvatnet #

Mallasvika # Ytamo # Steiehalsen # Loi # Rønset Kvinnafossen # # # Mjåta Stedjeberget # Ramslia # Eiterstrondi Husum # #

46

F

E D

G

C

B

Lindvik i Eid Høyringsframlegg - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sept. 2004 Reservatgrenseframlegg Avgrensing av spesielle konfliktområde Planlagd skogsveg Målestokk = 1: 8000 N Ekvidistanse 5 m 0 100 200 300 400 Meters

Rutenett i NGO-akse 1 Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-476-180-11aa01, R32-5-476-181-10aa01, Statens Kartverk

47 Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5000 er tilgjengeleg på førespurnad #

Lotsstø# ylen

Lotsberg# dalen

#

#

# Gjør# va Jystenu# ken Svarte# gga

Rundev# atnet

Mate# lva Svin# åa # # Lotsbergs# tøylen

# #

Lotsberg, indre Sjutjø# nna #

Klesnu# ken Bustena# kken

Lotsberg# nibba Standalskaret Jystah# ola Lotsberg, indre #

#

Kjeava# tnet

Lotsberg# skåra

#

# #

# Ytre Henne# støylen Blåf#jell

Jårklo# pp

Mathau# gen

Skve# ta

Henne, y# tre Henne,# ytre

Kjeå# a

Eitre# åa Hennebygda

Log# g

Indrfje r n a 1 9 8 1Åsane Øvre Å# sane

# fje rn a 1 9 8 1

tunnel Eitrefj#ellet fly t ta 1 9 8 2

#

skal vere: 146/16

Indre Å# sane Alm# en

# Åsane i Eid Høyringsframlegg - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sept. 2004 Reservatgrenseframlegg Åsene# set Konfliktområde på Ytre Åse Eksisterande skogsveg Nye taubaner N Målestokk = 1 : 20.000 Ekvidistanse 20 m

0 300 600 900 1200 Meters

Kartgrunnlag: N50, Statens Kartverk

Originale verneframlegg-kart (austre og vestre del) på A3 48 i målestokk 1 : 7.500 er tilgjengelege på førespurnad Mallasvika i Naustdal Høyringsframlegg - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sept. 2004 Reservatgrenseframlegg

Målestokk = 1 : 5000 N Ekvidistanse 5 m 0 100 200 Meters

Rutenett i NGO-akse 1 Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-472-171-01aa01 og R32-5-472-171-11aa01, Statens Kartverk

49

263/11 (opplysn. frå eigaren)

NFunn av skavg ras (E quisetu m hyem ale) Steiehalsen i Askvoll Høyringsframlegg - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sept. 2004 Reservatgrenseframlegg Målestokk = 1 : 8000 Ekvidistanse 5 m N

0 100 200 300 Meters

Rutenett i NGO-akse 1 Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-469-168-11aa01, Statens Kartverk

Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5000 er tilgjengeleg på førespurnad

50

Rønset i Hyllestad Høyringsframlegg - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sept. 2004 Reservatgrenseframlegg Spesielle konfliktområde: Firkant: eksakt. Sirkel: cirka Målestokk = 1 : 5000 Ekvidistanse 5 m N 0 100 200 300 Meters

Rutenett i NGO-akse 1 Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-468-164-11aa01, Statens Kartverk

51

Mjåta i Solund Høyringsframlegg - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sept. 2004 Reservatgrenseframlegg Målestokk = 1 : 8000 N Ekvidistanse 5 m 0 100 200 300 Meters

Rutenett i NGO-akse 1 Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-466-162-00aa01, R32-5-466-162-01aa01, Statens Kartverk

Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5 000 er tilgjengeleg på førespurnad

52 #

#

Ramslia i Høyanger Høyringsframlegg - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sept. 2004 # Reservatgrenseframlegg Grense for konfliktområde, K N Målestokk = 1 : 15.000 Dyrdalsstølen Ekvidistanse 20 m #

0 300 600 900 Meters

Kartgrunnlag: N 50, Statens Kartverk

Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 10.000 er tilgjengeleg på førespurnad

ØystrebøvatnetHasleskredgilet # # Rustelvane # Hissenova Stigane #

#

K RandenK

#

Øystrebø

# Fossestølen Båsenova # # Brekkelva

#

# 53 Arnafjord #

# Eitreneset Husstavenes # #

Tjonahaug Nygot # #

#

Karihaugen #

#

Husstavenesstølen # # Eitrelvi Karihaugen # # Husstavenesstølen #

Lomsli Tjosteinsneset # # Tjosteinsneset # Skoddesete #

# Oksli # Otreskreda #

# Jambueggi Otreskreda #

Jambueggi Johalsen Eitrestrondi #

S# kadvatnet Arnafjorden #

#

# Dragsbotnen #

Eiterstrondi i Vik Høyringsframlegg - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sept. 2004 Reservatgrenseframlegg Øvre grense for særleg konfliktfylt område Nistad Målestokk = 1 : 20.000 # Ekvidistanse 20 m N

#

# 0 300 600 # 900 1200 Meters

Krok# eggi

Kartgrunnlag: N 50, Statens Kartverk Saursete 54 # # Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 15.000 er tilgjengeleg på førespurnad Bungane

K

K

Kvinnafossen i Leikanger Høyringsframlegg - fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sept. 2004 Reservatgrenseframlegg Grense for konfliktområde, merkte "K" Målestokk = 1 : 15.000 Ekvidistanse 5 m N

0 300 600 Meters

Rutenett i NGO-akse 1 Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-480-163-11aa01, R32-5-480-164-00aa01, R32-5-480-164-10aa01, Statens Kartverk

Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 10.000 er tilgjengeleg på førespurnad

55 Stedjeberget i Sogndal H øyringsframlegg - fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sept. 2004 Reservatgrenseframlegg Målestokk = 1 : 8000 N Ekvidistanse 5 m

0 100 200 300 Meters

Rutenett i NGO-akse 1 Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-483-164-10aa01, R32-5-484-164-00aa01, Statens Kartverk

Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5 000 er tilgjengeleg på førespurnad

56 Loi i Luster Høyringsframlegg - fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sept. 2004 Reservatgrenseframlegg Målestokk = 1 : 8000 N Ekvidistanse 5 m

0 100 200 300 Meters

Rutenett i NGO-akse 2 Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-486-166-00aa01, R32-5-486-166-01aa01, R32-5-486-166-10aa01, R32-5-486-166-11aa01, Statens Kartverk

Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5 000 er tilgjengeleg på førespurnad

182/18 (opplys n. frå eigaren)

57 Husum i Lærdal Høyringsframlegg - fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sept. 2004 Reservatgrenseframlegg Målestokk = 1 : 8 000 N Ekvidistanse 5 m

0 100 200 300 Meters

Rutenett i NGO-akse 2 Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-489-160-10aa01, Statens Kartverk

Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5 000 er tilgjengeleg på førespurnad

58