Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk dokumentasjon Jørn Erik Bjørndalen Institutt for naturforvaltning, Universitet for miljø- og biovitenskap, Postboks 5003, 1432 Ås 1 Innhold Innledning................................................................................................................. 3 Lindvik (Eid)............................................................................................................ 4 Åsane (Eid)............................................................................................................... 6 Mallasvika (Naustdal).............................................................................................. 9 Steiehalsen (Askvoll)............................................................................................... 11 Rønset (Hyllestad)................................................................................................... 13 Mjåta (Solund)......................................................................................................... 15 Ramslia (Høyanger)................................................................................................. 19 Eiterstrondi (Vik)..................................................................................................... 21 Kvinnafossen (Leikanger)........................................................................................ 24 Stedjeberget (Sogndal)............................................................................................. 26 Loi (Luster).............................................................................................................. 28 Husum (Lærdal)....................................................................................................... 31 Litteratur................................................................................................................... 33 Vedlegg A: Total artsliste karplanter....................................................................... 36 Vedlegg B: Kart over de foreslåtte verneområdene................................................. 45 2 Innledning Denne rapporten har til formål å gi en botanisk dokumentasjon av verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane, basert på feltbefaringer sommeren 2004 og tidligere materiale. Professor Arnfinn Skogen ved Universitetet i Bergen skulle opprinnelig ha vært med som forfatter, siden vi begge gjennom den lange prosessen med verneplan for edelløvskog i Sogn og Fjordane har tidligere gitt bidrag gjennom diskusjoner, befaringer og kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vi har også laget en foreløpig rapport om forslag til helhetlig verneplan for edelløvskog i Sogn og Fjordane (Skogen & Bjørndalen 1986), som har vært tatt hensyn til i det løpende arbeidet fra Fylkesmannens side. Skogen skadet seg en av de første dagene i felt i 2004, og ble forhindret i å være med på det meste av befaringene. Det ble derfor vanskelig å utarbeide en felles rapport, og i samråd med Fylkesmannens miljøvernadeling har jeg valgt å presentere rapporten i eget navn. Dette gir rapporten en mer foreløpig karakter, siden Skogen sitter på mye verdifullt materiale etter omfattende aktiviteter gjennom flere tiår i Sogn og Fjordane såvel som i andre deler av Vestlandet. Her kan nevnes f.eks. floristiske undersøkelser, vegetasjonsstudier og analysering av prøveflater, vegetasjonskartlegging, verneinventeringer, ekskursjoner, befaringer og veiledning av hovedfagsstudenter. Skogen har dessuten deltatt i kulturpåvirkningsrelaterte prosjekter sammen med personale fra Høgskulen i Sogndal. Vi har tidligere presentert vår egen kunnskap om edelløvskoger i Sogn og Fjordane i ulike sammenhenger gjennom rapporter, artikler, foredrag, mm., som eksempel i Austad & Bjørndalen (1982), Bjørndalen (1982a,b, 1984a,b, 1986, 1989), Austad et al. (1985) og Bjørndalen & Skogen (1986). Av andre arbeider som har vært viktig grunnlagsmateriale i forbindelse med den foreliggende rapporten kan nevnes bl.a. Korsmo (1974, 1978), Rygh (1982), Hovig & Wilberg (1988), Gaarder (1996, 1999, 2003), Brandrud et al. (2001), Nedrelo (2001) og Gaarder & Fjeldstad (2002). Feltarbeidet/befaringene i 2004 ble utført av Bjørndalen (alle lokalitetene) og Skogen (Lindvik og Åsane) i samarbeidet med Johannes Anonby fra Fylkesmannen (alle lokalitetene unntatt Mjåta). Mange av dagene var også grunneiere og jord-, skogbruk- og miljøansvarlige fra aktuelle kommuner med på befaringene. Siden diskusjoner vedrørende avgrensning, skjøtsel og vurdering av konfliktområder naturlig nok kom opp i felt har dette også ført til at det i rapporten ikke er laget selvstendige nye forslag til kartavgrensninger av lokalitetene. Det er derfor tatt med en kortere kommentar til Fylkesmannens forslag til avgrensning. Fig. 1 viser oversikt over de verneverdige edelløvskogene i Sogn og Fjordane som inngår i det nye verneforslaget til edelløvskogsplan for Sogn og Fjordane (pr. 1.10.2004). Lokalitetene Ytamo og Haukåvatnet ble ikke undersøkt i 2004. Tjugum ble besøkt, men denne lokaliteten ble senere tatt ut av verneplanen. Nomenklaturen følger Lid & Lid (1994) for karplanter, bortsett fra at det ikke er skilt ut underarter. Signaturene for vegetasjonstyper følger Fremstad (1997). 3 Lindvik (Eid) Generelt om lokaliteten Det er registrert to verneverdige edelløvskoger på nordsiden av Hornindalsvatnet (Lindvik og Vedvik, jfr. Gaarder 1999). Av disse har Lindvik den største interessen. Dette området ligger for det meste på oversiden av innmarken til gården Lindvik (fig. 2), i øst også helt ned til veien (og vannet). Berggrunnen består av gneis med endel berg og hyller, men også rike, rasmarkspregede partier forekommer. Dette gir området stor variasjon i vegetasjonstyper langs fattig-rikgradienten. Høydegradienten går fra 60 til 445 m, og det foreslåtte verneområdet er på 435 da. Hovedtrekk i vegetasjonen Det er stor spennvidde i vegetasjonstyper i området, spesielt med hensyn til rikhet. Dette gjelder også edelløvskogene. Velutviklet alm-lindeskog finnes i mer rasmarksutsatte deler av lia, mens store deler er preget av lågurtutforminger med hassel. Det finnes også endel fattigere blåbærhasselskoger. Hassel kan inngå som busksjikt i ulike konstellasjoner med andre treslag, bl.a. i furu-eikeskoger og fattigere osp-bjørkeskoger. Enkelte partier kan være preget av eik. Furuskog finnes som både fattig knausefuruskog og rikere lågurtfuruskog med bl.a. mye skogfiol (Viola riviniana) og myske (Galium odoratum). Breiflangre (Epipactis helleborine) er også registrert. Myskepregete furuskoger er generelt sjeldne, og Lindvik deler dette med Åsane. Furubestandene opptrer først og fremst i de østligste delene, og faller delvis utenfor reservatforslaget (gjelder spesielt fattigere utforminger). Floristiske trekk Typiske edelløvskogsarter som f.eks. myske (Galium odoratum), breiflangre (Epipactis helleborine), vårmarihand (Orchis mascula), junkerbregne (Polystichum braunii), sanikel (Sanicula europaea), krattfiol (Viola mirabilis) og de store lundgressene lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima) og myskegras (Milium effusum) forekommer. Enkelte oseaniske arter inngår, bl.a. jordnøtt (Conopodium majus), fagerperikum (Hypericum pulchrum), storfrytle (Luzula sylvatica) og kusymre (Primula vulgaris). Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse på lokaliteten kan nevnes bl.a. knegras (Danthonia decumbens) og kransmynte (Clinopodium vulgare). Verneverdier knyttet til edelløvskog Lokaliteten har velutviklede alm-lindeskoger som utgjør et mer oseanisk preget supplement til det store verneområdet i Flostranda lenger inne. Sett i oseanisk-kontinental sammenheng utgjør Lindvik den midterste av de tre lokalitetene i Nordfjord, selv om denne gradienten er dårligere markert her enn i Sogn. Lokaliteten viser stor variasjon særlig langs fattig- rikgradienten. Hasselskogene med kusymre (Primula vulgaris) representerer en sjelden utforming så langt inn i Nordfjord. Det er endel styvet lind i området. Andre verneverdier I vestlige deler av området finnes gammel ospeskog med kryptogamsamfunn knyttet til gammel løvskog. Denne har verdi i biologisk mangfoldsammenheng. Det er registrert kløvsopp på lindelæger. Innslag av urterik furuskog med bl.a. myske i undervegetasjonen opptrer enkelte steder i øst, men isolert sett har denne mindre verneinteresse enn i Åsane. I veiskjæring er det påvist dagoppholdsplass for flere nordflaggermus, og både vannflaggermus, skjeggflaggermus, dvergflaggermus og langøreflaggermus (se tre sistnevnte rødlistearter) bruker edelløvskogen eller området i umiddelbar nærhet. 4 Kulturpåvirkning og inngrep Området er brukt til lauving, vedhogst, mm. Det er plantet noe gran. Platanlønn har spredt seg ut i området. Det går en kraftlinje gjennom lokaliteten. Samlet vernevurdering Lokaliteten utgjør et supplerende mellomledd mellom de store edelløvskogene i Flostranda og Åsane langs oseanisk-kontinentalgradienten i Nordfjord, og vurderes til å ha regional verneverdi. Området bør vernes som naturreservat. Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak I utgangspunktet bør det meste av lokaliteten være fri for inngrep og direkte skjøtsel (unntatt uttak av granplanter), men spesielt de nedre delene nærmest gården er mer preget av ulike former for kulturpåvirkning. Her kan skjøtsel ha som målsetting å fremme hasselskog, bl.a. med å tynne bjørk. I forhold til skjøtselsbehov i andre av verneområdene kan dette arbeidet vente de første årene. Det bør imidlertid utarbeides en forvaltningsplan, og det