DOCSLIB.ORG

– Der Fjord Møter Hav – Where the Fjord Meets the Sea – Wo Sich Fjord Und Meer Begegnen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
– Der Fjord Møter Hav – Where the Fjord Meets the Sea – Wo Sich Fjord Und Meer Begegnen VÅGSØY KOMMUNE Måløy Vågsøy – der fjord møter hav – where the fjord meets the sea – wo sich Fjord und Meer begegnen Velkommen til Måløy og Vågsøy Naturen har gitt Måløy en kommune sine kjente perfekt plassering. Måløy steder innen kystkultur: havn ligger på 620N, godt De ærverdige fyrene, skjermet for storhavet i handelsstedet Vågsberget, vest, og midt i skipsleden. rorbuene i Torskanger- Måløy er det beste ut- pollen, kvernhusa på gangspunkt for sportsfiske, Kråkenes og tønnefabrik- dykking, fugleobservasjo- ken i Ulvesundet. ner og fotturer. Du kan Du vil oppleve kystland- også, med utgangspunkt i skapet og kystkulturen på Måløy, oppleve Vågsøy nært hold. Welcome to Måløy and Vågsøy Nature has given Måløy of Vågsøy Municipality: the perfect location. Måløy the venerable lighthouses, harbour is at a latitude of the trading post of Vågs- 62ºN, sheltered well from berget, the fishing shacks the ocean to the west, and in Torskangerpollen, the right on the shipping route. mills at Kråkenes and the Måløy is the ideal place barrel factory at Ulve- from which to go angling, sundet. diving, bird-spotting and You will be able to experi- hiking. You can also, basing ence the coastal scenery yourself in Måløy, experien- and culture close up. ce the famous coastal sights Willkommen in Måløy und Vågsøy Die Natur hat Måløy einen hütten in Torskangerpollen, herrlichen Platz zugewie- die Mühlen in Kråkenes sen. Der Hafen liegt auf und die Fass- 62° nördlicher Breite, gut fabrik in geschützt gegen das offene Ulvesundet. Meer und mitten an der Küsten- Küstenschifffahrtsroute. landschaft Måløy ist ein hervorragen- und Küsten- der Ausgangspunkt zum kultur geben Sportangeln, Tauchen, sich ein Stell- Wandern und zur Vogel- dichein. beobachtung. Gut erreicht man von hier aus auch viele Orte mit Küstenkultur: die ehrwürdigen Leucht- türme, die Handelsstation Vågsberget, die Fischer- Kystlandskapet Lengst vest kan du oppleve strand. stormfullt hav ved Kråkenes Øya Silda er en eksotisk fyr. Her kan du studere naturperle. Den har en lun mange arter sjøfugler ved havn og et rikt fugleliv. Einevarden fuglefjell. I Oppedal står Kanne- De store torvmyrene på steinen i sjøkanten, slipt Kvalheimsfjellet gav brensel av havets krefter. m.m. til folk i gamle dager. Mot øst kan du oppleve Torvmyrene preger landska- frodige bygder og lune pet her oppe den dag i dag. viker med et rikt planteliv. Den kilometerlange, kritt- Dette kystlandskapet har et hvite Refviksanden er kåret naturlig særpreg som gir en til Norges fineste bade- helt spesielle opplevelser. Coastal scenery In the far west, you can Norway’s best beach. experience the stormy seas The island of Silda is one at Kråkenes lighthouse. of nature’s exotic gems. Here you can study many It has a sheltered harbour types of seabirds at the and is rich in birdlife. Einevarden rookery. In Oppedal you can see In the old days, the large the «Kannesteinen» rock peat bogs at Kvalheims- formation, ground away fjellet provided fuel for by the force of the sea. people, and the peat bogs To the east you can are still a feature of the experience lush hamlets landscape up here. and sheltered bays that Refviksanden, a one kilo- are rich in plantlife. meter long stretch of pure This coastal scenery has a white sand, has been voted unique natural character. Küstenlandschaft Weit im Westen, am Leucht- Norwegens schönstem turm Kråkenes fyr, kann Badestrand auserkoren. man die stürmische See Die Insel Silda mit ihrem erleben. Hier leben auf dem geschützten Hafen und Vogelfelsen Einevarden viele einer reichen Vogelwelt ist Seevogelarten. eine exotische Naturperle. Die großen Torfmoore im In Oppedal steht der Kvalheimsfjell versorgten Kannestein am Meerufer, die Menschen früher mit ausgeschliffen von den Heizmaterial und prägen Kräften des Meeres. noch heute die Landschaft. Richtung Osten erstrecken Der kilometerlange, sich freundliche Orte und schneeweiße Refviksand geschützte Buchten mit wurde zu einer reichen Pflanzenwelt. Diese Küstenlandschaft hat ihren eigenen Charakter und ermöglicht besondere Erlebnisse. Kystkulturen Vågsberget er et gammelt, fortsatt jordbruk. Dette er fro- restaurert handelssted. Her dige bygder som ligger ved kan du i dag oppleve kultur- havet. kvelder, kunstutstillinger, kurs i I Hagevika, langs skipsleden matlaging m.m. I Torskanger- kan du besøke tønnefabrik- pollen kan du bo på en av de ken. Fabrikken lagde tønner gamle havstovene. Disse ble til å salte fisken under de rike brukt under det rike torske- fiskeriene før. fisket før i tiden. Her kan du Kjente landemerker på kyst- sterkt ane kystkulturen. Du en er fyrene. De mest kjente kan leige båt til sportsfiske. er Kråkenes fyr, Skongsnes fyr, På Kråkenes kan du se kvern- Ulvesund fyr og Hendanes fyr. hus fra gammel tid ligge på Noen av disse fyrene har i dag rekke og rad. På Kvalheims- fått innredet kafé. Her kan du bygda og i Refvika drives det også oppleve kultur og kunst. Maritime culture Vågsberget is an old, restored is still farmed. trading post. Here you can At Hagevika, on the main now experience cultural shipping route, you can visit evenings, art exhibitions, the barrel factory. The factory cookery courses, etc. In used to make barrels for sal- Torskangerpollen you can stay ting fish from the abundant at one of the old seaside inns. catches. In the past they were used The lighthouses are well- during the busy cod season. known coastal landmarks. Here you can really sense the The most famous ones are maritime culture. You can hire Kråkenes, Skongsnes, Ulve- a boat in which to go angling. sund and Hendanes. Some of At Kråkenes there are lots of these lighthouses now have old mills. At Kvalheimsbygda cafés in them. Here you can and Refvika, two lush hamlets also experience culture and situated on the coast, the land art. Küstenkultur Vågsberget ist eine alte, betrieben. restaurierte Handelsstation. In Hagevika an der Schiff- Heute finden hier u.a. Kultur- fahrtsroute kann man eine abende, Kunstausstellungen Fassfabrik besichtigen. Sie und Kochkurse statt. In stellte früher die Fässer zum Torskangerpollen kann man in Einsalzen der reichlich alten Fischerhäusern am Meer gefangenen Fische her. übernachten. In früheren Zei- Wahrzeichen an der Küste ten dienten sie während des sind die Leuchttürme. Am be- reichen Dorschfangs als Unter- kanntesten sind Kråkenes fyr, künfte. Hier spürt man die Skongsnes fyr, Ulvesund fyr Küstenkultur hautnah. Sport- und Hendanes fyr. Einige der angler können Boote mieten. alten Türme betreiben heute In Kråkenes stehen alte ein Café, wo man Mühlenhäuser in Reih und Kunst und Glied. Auf den fruchtbaren Kultur Böden in Kvalheimsbygda und erleben Refvika wird noch immer kann. Landwirtschaft direkt am Meer Opplevelser «Cruise in company» ble dager. Du kan spise fersk, arrangert i Måløy i 2001. førsteklasses sjømat og Det var en stor opplevelse treffe mange hyggelige og et svært vellykket arr- mennesker. angement. Måløy skal være På Refvika, Norges fineste hovedhavn for «Tall Ships badestrand, og andre Race» i 2008. Dette vil bli et steder kan du drive vind- kjempearrangement og en surfing. enda større opplevelse. I området er det gode Hvert år i juni/juli arrange- forhold for sportsfiske. res «Måløydagene». Her Her er også muligheter kan du oppleve god musikk for å delta på havfiske. og annen variert under- Slike naturopplevelser holdning over tre til fire har Vågsøy mange å by på. Events and activities «Cruise in company» was three or four days. You can held in Måløy in 2001. It eat fresh, first-class seafood was an amazing experience, and meet lots of friendly and a very successful event. people. Måløy will be the main At Refvika, Norway’s finest harbour for the «Tall Ships beach, and elsewhere, you Race» in 2008. This will be a can go windsurfing. huge event, and an even Conditions for angling are more amazing experience. good in this area. You also Each year in June or July, have the opportunity to try the Måløydagene festival deep-sea fishing. is held. Here you can These are just a few experience good music and of the wonderful outdoors a variety of other enter- activities that Vågsøy tainment over the course of can offer. Erlebnisse «Cruise in company» fand statt, drei bis vier Tage mit 2001 in Måløy statt. Es war guter Musik und abwechs- eine erlebnisreiche und sehr lungsreicher Unterhaltung. erfolgreiche Veranstaltung. Dann gibt es frische, erst- 2008 wird Måløy Hauptha- klassige Meeresspezialitä- fen des «Tall Ships Race» ten, und man trifft viele sein. Das wird ein Riesen- nette Menschen. ereignis und ein In Refvika, an Norwegens noch groß- schönstem Badestrand, und artigeres an anderen Stellen kann Erlebnis. man surfen. Jedes Jahr Ebenso finden Sportangler im Juni/Juli hier gute Bedingungen. Es finden die werden auch Angelfahrten «Måløy- angeboten. Tage» Vågsøy hat also einiges an Naturerlebnissen zu bieten. Dagsturer * Med utgangspunkt i Måløy million sjøfugler! kan du oppleve isbreer på * I Fjærland kan du besøke et nært hold. Se Kjenndalsbreen, nytt, moderne bremuseum. Briksdalsbreen og besøk bresenteret i Stryn. Daglige turer med guide: * Ved Stryn sommerskisenter * Opplev «Havlandet». kan du gå på ski året rundt. Dette er bussturer med guide. * En dagstur til det kjente * Guiden informerer om turiststedet Geiranger, med historiske steder, kyst- fergetur på fjorden. kulturen og naturen. * Tur til Selje kloster, Norges Tur 1: Kannesteinen - best bevarte klosterruiner. Torskangerpoll - Vågsberg - * Opplev Vestkapp, Måløy - Refvik - Kråkenes. Norges vestligste fjellplatå. Tur 2: Kveldstur i solned- Herfra ser du Stadhavet. gangen - den gode kvelden. * Fugler. På øya Runde på Tur 3: Fot-tur i fiskeribyen Sunnmøre hekker en halv Måløy. Daytrips * Starting out from Vågsøy, seabirds nest on the island you can experience glaciers at of Runde in Sunnmøre! close quarters. Visit the Kjenn- * In Fjærland you can visit a dalsbreen and Briksdalsbreen new, modern glacier museum. glaciers, and go to the glacier visitor centre at Stryn. Daily guided tours: * At the Stryn summer skiing * Experience this maritime centre you can go skiing all world.
Load more

Recommended publications
  • Nature in Minds Jacques Gandebeuf Meeting Icelanders, Swedes and Norwegians
    Nature in minds Jacques Gandebeuf meeting Icelanders, Swedes and Norwegians Editors: Elfar Loftsson, Ulrik Lohm & Páll Skúlason Tema V Report 3 Nature in minds Jacques Gandebeuf meeting Icelanders, Swedes and Norwegians Editors: Elfar Loftsson, Ulrik Lohm & Páll Skúlason ISBN 9-85643-06-8 ISSN 08-966X © Tema V, 006 Lay-out: Dennis Netzell Print: LiU-Tryck, Linköping, 006 Department of Water and Environmental Studies Linköpings universitet Table of contents Preface 5 Debates in Iceland 7 The emotion of returning home 8 Fascination 10 On the elements 13 Fear 17 The school 21 The town 23 Fishermen 27 Farmers 30 The memory of places 33 On Visual Pollution 38 Tourists and Tourism 42 Trees 49 The lupine question 55 On Conservationists 57 On moderation 60 Sweden: Highway 50 and the trucks... 66 Introduction 66 Between Tåkern and Omberg 70 The song of the schoolchildren 116 Vadstena 118 The meeting 131 The man of the reeds 147 Refl ections 150 Norway Fears Nothing 159 The return to the hut 159 In the indolent Bergen... 161 Nature and Literature 166 The new spirit and the old houses 171 People in Måløy 174 Turid and the memory of the places 183 When the nutshell cracks 189 Eight sign boards for calming anxiety 192 “The most dirty business of Norway” 196 The golden refl ection of Lofoten 200 The fi rst ecologists have become old 207 “If he did not exist, he should be invented” 210 Asking the right questions 213 The psychodrama of the whale 217 Conclusion 221 Lists of interviews 224 Interviews in Iceland 1996 224 Interviews in Sweden 1997 225 Interviews in Norway 2000 226 Epilogue 228 Páll Skúlason Preface The series of interviews presented in this book were originally conceived as a part of a wider project, investigating the ways in which Nordic people relate to nature.
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Annual Report 1999 DOMSTEIN ASA GROUP
    Annual report 1999 DOMSTEIN ASA GROUP INCOME STATEMENT - GROUP Amount in 1000 nok Note 1999 1998 OPERATING INCOME Revenue 1 1.855.807 1.870.640 Revenue reduction 194.619 177.767 Operating income 1.661.188 1.692.873 OPERATING EXPENSES Changes in inventoriesof work in progress and finished goods 8 -24.028 Raw materials and consumables used 1.229.986 1.327.698 Payroll expenses 2,6 190.991 185.249 Depreciation and amortisation expenses 4,5 33.846 31.284 Other operating expenses 3,12 131.392 121.047 Total operating expenses 1.586.223 1.641.250 Operating Profit 74.965 51.623 FINANCIAL INCOME AND EXPENSES Income from subsidiaries and other group entities 9 2.567 1.517 Other financial income 3.701 2.160 Ohter financial expenses 50.117 42.196 Result og finacial items, net 43.849 38.519 Operating result before tax 31.116 13.104 Tax on ordinary result 7 9.271 2.661 Net profit of the year 21.845 10.443 Majority share 21.845 9.493 Minority share 0 950 ANNUAL REPORT 1999 – DOMSTEIN ASA Page 2 BALANCE SHEET - GROUP Amount in 1000 nok Note 1999 1998 ASSETS FIXED ASSETS Intangible fixed assets Licences 5 16.636 11.702 Goodwill 5 20.432 18.664 Total intangible fixed assets 37.068 30.366 Tangible fixed assets Buildings and land 4,11 195.022 196.035 Machinery 4,11 143.782 141.925 Ships, rigs, etc. 4,11 2.491 2.401 Equipment and vehicles 4,11 24.575 25.713 Total tangible fixed assets 365.870 366.074 Financial fixed assets Investments in subsidiaries 9 24.188 12.742 Loans to associates 15 22.344 19.944 Investment in shares 8 2.691 2.485 Other receivables 15
    [Show full text]
  • Norsk Botanisk Forening
    NORSK BOTANISK FORENING MEDDELELSER 1941 SÆRTRYKK AV NYTT MAGASIN FOR NATURVIDENSKAPENE BIND 83 TRYKT MED BIDRAG AV FRIDTJOF NANSicNS FOND OSLO 1942 A. W. BUØGGERS BOKTUYKKERI A/S NORSK BOTANISK FC)RENING MEDDf;=LELSER 1941 SÆRTRYKK AV !>:YTT l\fAGASIN FOH NATURVIDENSI{APENE BIND 83 TRYKT MED BIDRAG AV FRIDTJOF NANSENS FOND OSLO 1942 A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S Innhold. Sid~ Årsmelding for 1941 ............................................. Ill Utdrag av Norsk Botanisk Forenings regnskap for 1941 ........ IV Årsmelding for 1941 for Trøndelagsavdelingen, ved Ove Arbo Høeg V Norsk Botanisk Forenings ekskursjoner og utferder i 1941, ved Johannes Lid . ............... VIII Notiser . IX Norsk Botanisk Forenings styre og medlemmer . X Baardseth, Egil: A Study of the Vegetation of Steinsfjord, Ringerike 9 Benum, Peter: Asplenium adulterinum på Rauøya, Tjøtta i Nordland.. 63 Flovik, Karl: The Chromosome Number of Some Species of Carex and Eriophorum . 77 Hagen, Asbjørn: Onygena equina and corvina in Norway............ 93 Holmboe, Jens: Professor dr. Bernt Lynge. 1884-1942 . 1 Jørstad, Ivar: The Aecidial Stage of Puccinia confinis ............... 100 Jørstad, Ivar: Gyrocephalus helvelloides in Norway ................. 104 Lid, Johannes: Hippophae rhamnoides i Lom....................... 67 Mejland, Yngvar: Carex stylosa og Draba crassifolia i Skandinavia . 71 Samuelsson, Gunnar: Om 1lm·an i Nordfjord. Il..................... 49 Størmer, Per: Eurhynchium Zetterstedtii spee. nov. and E. striatum s. str. in Norway. 78 Tollan, Ivar: Nordgrensa for Ilex aquifolium i Norge . 48 Vogt, Thorolf: Arabis suecica Fr. ved Røros, ny for Norge.......... 75 Redaksjons nevnd JO HANNES LID ERLING CHRISTOPHERSEN IVAR JØRSTAD Årsmelding for Norsk Botanisk Forening for 1941. Det bl~e i 1941 holdt 4 1nedl:ømsmøtrer og 8 ut1ferder.
    [Show full text]
  • Orgnr Orgnavn Knr Gnr Bnr Fnr Tilskudd Utbetalt 988137189
    Orgnr Orgnavn Knr Gnr Bnr Fnr Tilskudd Utbetalt 988137189 ALMELAND GARD 4601 76 3 0 27757 27656 870969392 ALVØEN GÅRD / DIDRIK FASMER 4601 130 28 0 85800 83400 993351776 ANNE-BRITT HAUGLAND JORDBRUK 4601 294 10 0 5652 10367 955417240 ARNA BYGG OG LANDBRUKSSERVICE ERLING UNNELAND 4601 292 11 0 0 0 986419543 ARNE HAUGE 4601 296 5 0 11775 0 982118476 ARNE SAURÅS DELTIDSBRUK 4601 190 2 0 7536 7893 969908786 ASBJØRN MIDTUN 4601 66 1 0 15543 12824 970472525 ATLE TITLESTAD BILSERVICE 4601 89 7 0 14552 0 825031812 BEEFRIENDS - BIGARD LINDNER 4601 84 54 0 0 0 979713983 BERGEN STRUTSEFARM DA 4601 26 8 0 14357 9110 969276526 BERGSVÅG TROND 4601 62 2 0 27194 28110 920723284 BI1 BIGÅRD AS 4601 167 1465 0 0 0 970470131 BJØRN MARTIN HAUGLAND 4601 148 58 0 15543 32400 969152150 BLINDHEIM JOHN 4601 204 5 0 18133 16919 916506740 BODIL FLESLAND BAKKA 4601 109 6 0 28204 20000 969151952 BODIL MYKLESTAD 4601 113 3 0 18369 17404 969139154 BORGE REIDAR 4601 283 8 0 7536 6846 819007632 BRATLAND BEITEAREAL. GNR2 BR5 4601 2 5 0 9302 8588 916475063 BREISTEIN BIENE VIDAR HYLLAND 4601 170 313 0 0 0 995676524 COSTA DEL FJELLTVEIT 4601 69 7 0 73476 63662 913654307 DALEN GÅRD MONICA FJELDBERG 4601 299 12 0 8950 10008 987650427 EIVIND MYRDAL 4601 214 6 0 74652 64749 970003207 ESPELID ATLE MIKAL 4601 194 4 0 11775 11450 916029497 FRODE HENRY HANSEN 4601 212 3 0 15846 12088 969915782 GARNES KJELL-ØYSTEIN 4601 284 5 0 17304 0 999265928 GARNES SVEIN ARNE 4601 284 1 0 0 0 987458720 GEIR GRINDHEIM 4601 96 139 0 5181 5496 916551096 GEIR HILMAR SÆTRE 4601 178 1 0 6123 0 980607380
    [Show full text]
  • Mehuken 3 Vindkraftverk - Utskifting Av Turbiner Konsesjonssøknad
    Kvalheim Kraft DA MEHUKEN 3 VINDKRAFTVERK - UTSKIFTING AV TURBINER KONSESJONSSØKNAD Forord Kvalheim Kraft DA søker med dette om konsesjon for å bygge 3 nye vindturbiner i Mehuken 1 vindkraftverk, Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Prosjektet kalles Mehuken 3. Disse nye turbinene vil være til erstatning for de 5 eksisterende turbinene i dagens Mehuken 1 vindkraftverk. Det meldes samtidig om at de 5 eksisterende turbinene vil demonteres og borttransporteres for videre salg. Mehuken 1 vindkraftverk ble idriftssatt i 2001. Anlegget er preget av høye driftskostnader og høyt vedlikeholdsbehov. Ved å erstatte de gamle turbinene med 3 nye turbiner av samme dimensjon som de i Mehuken 2, vil en få en mer effektiv drift samt et bedre landskapsbilde og mindre miljøkonsekvenser. Konsesjonssøknaden oversendes NVE som behandler søknaden etter energiloven. Høringsuttalelser til konsesjonssøknaden skal sendes NVE. Sarpsborg, mai 2013 Olav Rommetveit Daglig leder Mehuken 3 vindkraftverk - konsesjonssøknad Innhold 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn for søknaden 6 1.2 Presentasjon av søkeren 6 1.3 Innhold og avgrensing 6 2 Søknader og formelle forhold 8 2.1 Søknad etter energiloven 8 2.2 Andre nødvendige tillatelser og avklaringer 8 2.2.1 Konsekvensutredninger 8 2.2.2 Erverv av grunn og rettigheter 9 2.2.3 Plan- og byggesaksbehandling etter plan og bygningsloven og forhold til offentlige planer 9 2.2.4 Forholdet til kulturminneloven 9 2.2.5 Forholdet til naturmangfoldloven 9 2.2.6 Forholdet til luftfart 9 2.2.7 Forholdet til Forsvaret 9 2.2.8 Forholdet til kommunikasjonssystemer
    [Show full text]
  • Water-Thermal Energy Production System: a Case Study from Norway
    sustainability Article Water-Thermal Energy Production System: A Case Study from Norway Johannes Idsø 1,∗,† ID and Torbjørn Årethun 1,† Department of Social Sciences, Western Norway University of Applied Sciences, 5063 Bergen, Norway; [email protected] * Correspondence: [email protected]; Tel.: +47-57-67-6304 † These authors contributed equally to this work. Received: 18 August 2017; Accepted: 13 September 2017; Published: 19 September 2017 Abstract: The purpose of this paper is to describe a new way of producing renewable energy based on fjords as a water heater. We will call this system the Water-thermal Energy Production System (WEPS), because the basic idea is to extract heating and cooling energy from water. Although a prototype of WEPS has existed in Norway for more than ten years, a WEPS currently in operation has not been financially analyzed in the literature. Coastal parts of Norway have a potential of 5 TWh of profitable WEPS-facilities, due to convenient access to fjords containing water with stable all-season temperatures of about 4–12 ◦C when the depth of the water is about 50 m. This stability of the water temperature makes it possible to extract energy from the fjord in a very efficient way. The potential for economically-profitable WEPS in other parts of the world has not been estimated. In order to answer such a question, more research is required. We have conducted a case study of a WEPS located in the Norwegian municipality of Eid. This is the first full-scale Norwegian WEPS, and it has been operating since 2006.
    [Show full text]
  • Vindkraft, Reiseliv Og Miljø – En Konfliktanalyse
    Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2009 Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse Eli Heiberg, Carlo Aall, Eva-Marie Tveit Slik? Slik? © Vestlandsforsking © Vestlandsforsking Slik? Slik? © Vestlandsforsking © Kraftnytt.no Vestlandsforsking, Pb 163, 6851 Sogndal • Tlf.: 57 67 61 50 • Faks: 57 67 61 90 side 2 Vestlandsforsking rapport Tittel Rapportnummer 1/2009 Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse Dato 20.02.2009 Gradering Åpen Prosjekttittel Antall sider Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse Prosjektnr 6075 Forskar(ar) Prosjektansvarlig Eva-Marie Tveit Carlo Aall Eli Heiberg Carlo Aall Oppdragsgiver Emneord Næringslivets Hovedorganisasjon Reiseliv, Næringslivets Vindkraft, reiseliv, miljøvern, konflikter Hovedorganisasjon Sogn og Fjordane, Vestavind Kraft AS og Energibedriftenes Landsforening (EBL). ISBN: 978-82-428-0285-9 Pris: 100 kroner 2 side 3 Forord Rapporten fra prosjektet ” Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse” har blitt til gjennom en lang skriveprosess. Rapporteringen startet høsten 2007, og et første utkast – som omfattet litteraturstudie og holdningsundersøkelsen – ble diskutert på prosjektets første dialogseminar med representanter for kraftnæringen, reiselivet, verneinteresser og myndigheter i november 2007. Rapporteringen startet så igjen, etter avsluttede casestudier, høsten 2008. Et samlet utkast ble så drøftet på prosjektets andre dialogseminar med de samme aktørgruppene til stede som i det første seminaret. Basert på skriftlige innspill fra disse i etterkant av seminaret, ble så en endelig versjon av rapporten skrevet. Forsker Eva-Marie Tveit har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av prosjektet frem til høsten 2008, da hun gikk ut i permisjon. Forsker Eli Heiberg gikk da inn og overtok hovedansvaret. Takk til alle som har kommet med innspill i prosjektet, og da særlig til deltakerne på de to dialogseminarene i prosjektet.
    [Show full text]
  • I Dette Prospektet
    MÅLØY MARINE RESSURSSENTER PROSPEKT DEFINISJONER 2 ANSVARSERKLÆRING 2 1 INFORMASJON OM TEGNING 3 1.1 tEgning av gRunnkapital og annEn fondskapital 3 1.2 MinstE og støRstE tEgningsbEløp 3 1.3 tEgningspERiodE og -stEd 3 1.4 innbEtaling av gRunnkapital 3 1.5 gaRantikonsoRtiuM 3 1.6 kostnadER 3 1.7 tEgning av annEn EgEnkapital EttER at MMR ER EtablERt. 3 2 BAKGRUNN/SAMMENDRAG 4 3 MARKEDET 10 3.1 koRt oM totalMaRkEdEt foR MaRin fou i noRgE 10 3.2 typER aktøRER i MaRkEdEt 11 3.3 MMR’s saMaRbEidspaRtnERE – «gRunnfjEllEt» 11 3.4 konkuRREntER 12 3.5 andRE kjøpERE av foRskningstjEnEstER 14 INNHOLD 4 FORRETNINGSIDÉ OG MÅL 15 4.1. foRREtningsidé 15 4.2. visjon 15 4.3. aRbEidsMål / MilEpælER 15 4.4 fREMdRiftsplan oppstaRtsfasE 16 5 ORGANISERING 17 5.1 sElskapsfoRM 17 5.2 styRE og REvisoR 18 5.3 lEdElsE 18 5.4 oRganisasjon 18 6 KONSEPT OG LEVERANSER 19 6.1 studEntpRosjEktER 20 6.2 fou infRastRuktuR 21 6.3 foRskningspRosjEktER 23 6.4 skf (sElskap foR koMMERsialisERing av foRskning) 24 7 LOKALE 25 7.1 fou – anlEgg 25 7.2 andRE lokalER 25 8 ØKONOMI 26 8.1 REsultatbudsjEtt 26 8.2 invEstERingER og finansiERing 27 8.3 kontantstRøM 27 9 RISIKOFORHOLD 28 9.1 EgEnkapital 28 9.2 Riktig pERsonEll 28 9.3 MaRkEd 28 9.4 godkjEnningER 28 Prospekt Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter DEFINISJONER Følgende uttrykk eller forkortelser er benyttet i prospektet: Selskapet Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter Stiftelsen MMR Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter MMR Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter NOK Norske kroner BIOVIT Fakultet for biovitenskap, NMBU NMBU Norges miljø- og biovitenskaplige universitet ANSVARSERKLÆRING Dette prospektet er utarbeidet i forbindelse med gjennomføringen av Forprosjekt MMR-BIOVIT som har klargjort grunnlaget og konseptet for Måløy Marine Ressurssenter.
    [Show full text]
  • 852 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    852 buss rutetabell & linjekart 852 Kvalheim-Raudeberg-Måløy Vis I Nettsidemodus 852 buss Linjen Kvalheim-Raudeberg-Måløy har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Raudeberg Halsør Vedvik Kvalheim 15:58 2 Raudeberg Kvalheim 14:15 3 Vedvik Halsør Raudeberg Måløy 09:30 - 15:00 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 852 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 852 buss ankommer. Retning: Raudeberg Halsør Vedvik Kvalheim 852 buss Rutetabell 35 stopp Raudeberg Halsør Vedvik Kvalheim Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 15:58 tirsdag 15:58 Spiralen Amtskaia 7, Måløy onsdag 15:58 Torget torsdag 15:58 Gate 1 96, Måløy fredag 15:58 Midtgård lørdag Opererer Ikke Gate 1 175, Måløy søndag Opererer Ikke Måløy Terminal Gate 1 213, Måløy Brandthamna 852 buss Info Kapellneset Retning: Raudeberg Halsør Vedvik Kvalheim Øvrevegen 1, Norway Stopp: 35 Reisevarighet: 50 min Johansen Mekaniske Linjeoppsummering: Spiralen, Torget, Midtgård, Nedrevegen 33, Norway Måløy Terminal, Brandthamna, Kapellneset, Johansen Mekaniske, Eide, Raudeberg Butikken, Eide Starheimsbuda, Raudeberg, Røysa, Hals, Halsør, Dal Nedrevegen 71, Norway Vågsøy, Halsør Skule, Sætra, Vedvik Byggefelt, Reset, Vedvik, Vedvik Grendahus, Televik, Neset Refvika, Raudeberg Butikken Sanden, Refvik, Bøen, Grimeneset, Botnen, Kvalheim Nedrevegen 97, Norway Bustadfelt, Hagen Øvre, Hagen, Kvalheim Indre, Myre, Kvalheim Ytre, Kvalheim Ytre Snuplass Starheimsbuda Nedrevegen 114, Norway Raudeberg Nedrevegen 136, Norway Røysa Hornmarka 12, Norway Hals Nordvågsøyvegen 50,
    [Show full text]
  • Kinnreiing Er Tilbakeført, Og 1
    minneplan Vågsøy k Vedteken i Kommunestyret 14.12.2017 INNHOLD 1. INNLEIING....................................................................................................................................... 3 2. PLANARBEIDET ............................................................................................................................ 4 2.1 BAKGRUNN ................................................................................................................................... 4 2.2 AVGRENSINGAR ............................................................................................................................ 4 2.3 FORMÅL ....................................................................................................................................... 4 3. LOVVERK, KRITERIAR OG KATEGORIAR ................................................................................................... 5 3.1 NASJONALT LOVVERK .................................................................................................................... 5 3.2 REGIONALT LOVVERK .................................................................................................................... 6 3.3 LOKALT LOVVERK .......................................................................................................................... 6 3.4 KRITERIA FOR AUTOMATISK FREDING AV KULTURMINNE ................................................................... 7 3.5 VERDSETJING AV KULTURMINNE ....................................................................................................
    [Show full text]
  • NGU Rapport Engelsk Versjon
    Neotectonics in Norway NGU Report 99.007 Neotectonics in Norway Annual Technical Report 1998 NTNU Trondheim Geological Survey of Norway P.O.Box 3006 - Lade N-7002 Trondheim, Norway REPORT l 4 3904011 Report no.: 99.007 ISSN 0800-3416 Grading: Confidential until 1/7-2001 Title: Neotectonics in Norway, Annual Technical Report 1998 Editors: Client: John Dehls and Odleiv Olesen Amoco, Norsk Hydro, Phillips Petroleum, Statkraft, NFR, NGU, NORSAR, NPD and SK Contributors: Contributing institutes: L.H. Blikra, L. Bockmann, H. Bungum, J. Dehls, NGU, NORSAR, NPD, SK, SINTEF, Rogaland S. Fanavoll, P. Goldsmith, E. Hicks, B. Hilmo, T. Research, Phillips Petroleum, NTNU, UiO Klemetsrud, Æ. Jóhannsson, C. Lindholm, E. Mauring,O.Olesen,L.Olsen,F.Riis,L.Rise,D. Roberts, J.S. Rønning, A. Sylvester Deposit name and grid-reference: Number of pages: 206 Price (NOK): Map enclosures: 7 Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: 1998 12/03-1998 2757.00 Summary: The NEONOR project represents a national effort by several national research and mapping institutions to study neotectonic phenomena through a multidisciplinary approach. Information on present land uplift, seismicity, rock stress and postglacial faults is compiled in a 1: 3 million map of Norway and adjacent areas. There is good evidence for a conjugate set of normal faults perpendicular to the extensive system of NE-SW trending reverse faults in north- ern Fennoscandia. The Nordmannvikdalen fault in northern Troms and the Stuoragurra Fault in western Finnmark constitute the Norwegian part of this fault province. Nine other faults occur in northern Finland and northern Swe- den.
    [Show full text]