DOCSLIB.ORG

I Dette Prospektet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
I Dette Prospektet MÅLØY MARINE RESSURSSENTER PROSPEKT DEFINISJONER 2 ANSVARSERKLÆRING 2 1 INFORMASJON OM TEGNING 3 1.1 tEgning av gRunnkapital og annEn fondskapital 3 1.2 MinstE og støRstE tEgningsbEløp 3 1.3 tEgningspERiodE og -stEd 3 1.4 innbEtaling av gRunnkapital 3 1.5 gaRantikonsoRtiuM 3 1.6 kostnadER 3 1.7 tEgning av annEn EgEnkapital EttER at MMR ER EtablERt. 3 2 BAKGRUNN/SAMMENDRAG 4 3 MARKEDET 10 3.1 koRt oM totalMaRkEdEt foR MaRin fou i noRgE 10 3.2 typER aktøRER i MaRkEdEt 11 3.3 MMR’s saMaRbEidspaRtnERE – «gRunnfjEllEt» 11 3.4 konkuRREntER 12 3.5 andRE kjøpERE av foRskningstjEnEstER 14 INNHOLD 4 FORRETNINGSIDÉ OG MÅL 15 4.1. foRREtningsidé 15 4.2. visjon 15 4.3. aRbEidsMål / MilEpælER 15 4.4 fREMdRiftsplan oppstaRtsfasE 16 5 ORGANISERING 17 5.1 sElskapsfoRM 17 5.2 styRE og REvisoR 18 5.3 lEdElsE 18 5.4 oRganisasjon 18 6 KONSEPT OG LEVERANSER 19 6.1 studEntpRosjEktER 20 6.2 fou infRastRuktuR 21 6.3 foRskningspRosjEktER 23 6.4 skf (sElskap foR koMMERsialisERing av foRskning) 24 7 LOKALE 25 7.1 fou – anlEgg 25 7.2 andRE lokalER 25 8 ØKONOMI 26 8.1 REsultatbudsjEtt 26 8.2 invEstERingER og finansiERing 27 8.3 kontantstRøM 27 9 RISIKOFORHOLD 28 9.1 EgEnkapital 28 9.2 Riktig pERsonEll 28 9.3 MaRkEd 28 9.4 godkjEnningER 28 Prospekt Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter DEFINISJONER Følgende uttrykk eller forkortelser er benyttet i prospektet: Selskapet Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter Stiftelsen MMR Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter MMR Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter NOK Norske kroner BIOVIT Fakultet for biovitenskap, NMBU NMBU Norges miljø- og biovitenskaplige universitet ANSVARSERKLÆRING Dette prospektet er utarbeidet i forbindelse med gjennomføringen av Forprosjekt MMR-BIOVIT som har klargjort grunnlaget og konseptet for Måløy Marine Ressurssenter. Det er med basis i dette arbeidet det nå forberedes etablering av selskapet. Styringsgruppen for forprosjektet / Interimsstyret i Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter vedkjenner seg ansvar for informasjonen i prospektet, og bekrefter at opplysninger i prospektet så langt vi kjenner til er i samsvar med faktiske forhold, og at her ikke er utelatt informasjon som er av en slik art at den kan forandre prospektets betydningsinnhold. Måløy, 21.06.2018 For styringsgruppa Forprosjekt MMR - BIOVIT / Interimsstyret i Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter. Randi Humborstad Olav Steimler Kristian Skibenes Gunnar Silden Per Otto Hjertenes Ole Petter Humborstad Trond Inge Kvernevik Trond Storebakken Alf Reidar Myrstad 2 Til innholdsliste Prospekt Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter INFORMASJON OM TEGNING (foto: Olav Steimler) 1.1 Tegning av grunnkapital og annen er tegningsperioden fra og med 01.08.2018 til og fondskapital med 17.08.2018. For de som ikke selv møter på stif- telsesmøtet i kantinen til Måløy Vekst, gate 1 nr 80, 6700 Måløy 17.08.2018 kl. 16.00 og tegner seg Det blir holdt stiftelsesmøte for Stiftelsen Måløy direkte der, må korrekt utfylt tegningsblankett være Marine Ressurssenter (heretter benevnt Stiftelsen kommet inn før kl. 14.00 den 17.08.2018 til: MMR eller bare MMR) 17. august 2018. I forbindelse Stiftelsen MMR SUS, c/o Måløy Vekst AS, 6701 med møtet blir det invitert til tegning av stiftingen Måløy. E-post: randi maloyvekst.no sin egenkapital. Stiftelsen MMR er en næringsdriv- @ ende privat stiftelse og grunnkapitalen må derfor være minimum NOK 200.000,-. I Stiftelsen MMR vil 1.4 Innbetaling av grunnkapital de første NOK 200.000,- bli satt som grunnkapital. Overskytende tegningsbeløp blir satt i et egenkapi- Hvis tegnet grunnkapital ikke er innbetalt innen talfond som annen egenkapital. betalingsfristen 24.08.2018, faller tegningen bort. Når Stiftelsen MMR er opprettet, har de som oppret- 1.5 Garantikonsortium ter stiftelsen (de som har tegnet seg for grunnkap- ital/annen eigenkapital) ikke lenger råderett over Det foreligger ikke tegningsgarantier. Hvis det formuesverdien som er overført til stiftelsen. Jfr. tegnede beløpet er mindre enn NOK 200.000,-, vil Lov om Stiftelser § 3. Andelen man bidrar med stiftelsen av selskapet ikke bli gjennomført, men går til formålet og gir således ingen stemmerett i utsatt til et senere tidspunkt. forbindelse med årsmøte og lignende. 1.6 Kostnader Etter at Stiftelsen MMR er stiftet, kan man fortsatt tegne seg for kapital i stiftelsen. Denne kapitalen Stiftelsen MMR dekker alle kostnader i forbindelse blir da lagt til Stiftelsen sitt egenkapitalfond som med stiftelsen av selskapet. annen egenkapital. 1.7 Tegning av annen egenkapital etter at 1.2 Minste og største tegningsbeløp MMR er etablert. Der er ikke satt øvre eller nedre grenser for tegn- Etter at Stiftelsen MMR er etablert kan man fortsatt ingsbeløp. tegne seg for kapital i stiftelsen. Med mindre denne kapitalen er gitt til øremerkede formål, blir den lagt 1.3 Tegningsperiode og -sted til MMR sitt egenkapitalfond i form av annen egen- kapital. I forbindelse med etableringen av Stiftelsen MMR 3 Til innholdsliste Prospekt Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter BAKGRUNN/SAMMENDRAG (foto: Roger Anzjøn, Frequency) Regjeringens havstrategi, (2017) legger opp til stor grep om. En sterkere kobling mellom næringslivet vekst innen havnæringene. og akademia er meget viktig. Sogn og Fjordane sin strategiske plan for kysten er Initiativet til bedriftene i Måløy regionen og arbei- en strategi for å øke skaperkraften og evnen til det for etablering av Måløy Marine Ressurssenter nyskaping. Planen legger vekt på økt samarbeid passer meget godt inn i satsingene til regjeringens mellom næringslivet og utdanningsinstitusjoner. havstrategi, og fylket sine planer for å styrke grun- nlaget for den framtidige verdiskapningen på kysten Verdiskapingsplanen (2014) har en egen satsing av Sogn og Fjordane. innen sjømatnæringene. Måløy og regionen rundt Måløy har stor marin ak- Den har fokus på at Sogn og Fjordane ikke har et tivitet, både innen akvakultur, fiske og fangst, bear- bransjeretta kompetansemiljø med tyngde eller beiding, men også mot leverandørindustri til kapasitet innen marin næring, og at dette må både marine næringer. næringa selv og det offentlige apparatet i fylket ta I tillegg til de store nasjonale aktørene som Marine Harvest og Pelagia har regionen mange viktige aktører innen marin næring med hovedkontor i Måløy eller nærliggende omland: • Ervik Havfiske med Europas største De fleste av aktørene over driver allerede i dag et autolineflåte relativt omfattende FoU, arbeid innen alt fra bruk • Coast Seafood AS – verdens største av restråstoff til verdiøkende produkter til humant uavhengige salgsselskap for laks og ørret konsum. • Domstein som kjenner pelagisk næring, og arbeider med hvitfisk I tillegg kan nevnes: • Måløy Seafood AS - uavhengig pelagisk aktør • Fiskeridirektoratet – region vest har sitt region- • Onshore Farming Solution, en samling lokale kontor i Måløy, og et avdelingskontor i Bergen. investorer som skal bygge et landbasert RAS • Eurofins – laboratorium for marine næring- anlegg smiddelanalyser, mv. • Flere oppdrettere • Ecobait AS. Selskapet utvikler miljøvennlig agn • 2 hvitfiskmottak til teine- og lineflåten, og er eid av 18 rederier • Flere rederier innen autoline, kystline og samt Fiskernes Agnforsyning. Fra NMBU har ringnot i regionen. Ecobait pr. dags dato knyttet til seg 1 nærings- • Mv. ph.d. og 5 studenter på bachelor- og master- nivå som arbeider med oppgaver for selska- 4 Til innholdsliste Prospekt Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter pet. Ecobait har i 2018 mottatt 14 millioner fra banebrytende prosjekter i Måløy innen utnyttelse Forskningsrådet til videre forskning på kunstig av restråstoffer fra fiske og oppdrett. agn til bruk på line og teine. • Det jobbes også konkret med å realisere nye Der er et felles utgangspunkt for alle I tillegg er Måløy vidaregåande skule en sentral bedriftene at: opplæringsaktør for marin sektor i regionen. Skolen har fylkesdekkende VG2 linjer innen akvakultur og fiske og fangst. Skolen har nå også • Innkjøp av eksterne FoU tjenester er dyrt blitt tildelt en undervisningskonsesjon for oppdrett • Det er få arbeidsplasser innen marin FoU i vår av laks og ørret, knyttet opp mot naturbruk- og region akvakulturlinja. • Det er et ønske om å finne løsninger for mer effektivt FoU arbeid, samt å bygge flere FoU Høsten 2017 ble det satt i gang et forprosjekt for arbeidsplasser i regionen å se på mulighetene for å få med et universitet / forskingsinstitutt for å etablere Måløy Marine Res- surssenter – som da var arbeidstittelen. Målet var å Felles for alle de ovennevnte bedrifter, og prosjek- komme frem til en intensjonsavtale med en ter under utvikling, er behovet for kompetanse og aktuell samarbeidspartner. Hele den marine nærin- testfasiliteter. Skal man drive FoU for disse bedrif- gen i ytre Nordfjord samlet seg om dette arbeidet. tene, og videreutvikle de nye forskningsintensive bedriftene/prosjektene med basis i Måløy, må det Arbeidet høsten 2017 resulterte i en intensjon- etableres et minimum av en forskningsinfrastruk- savtale med fakultet for biovitenskap ved Norges tur og skapes nye forskingsbaserte arbeidsplasser. miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (foto: Roger Anzjøn, Frequency) 5 Til innholdsliste Prospekt Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter INTENSJONSAVTALE 1. Denne intensjonsavtalen inngås mellom følgende parter: Prosjektet Måløy Marine Ressurssenter v/styringsgruppen og representert ved Nordfjord Vekst AS, heretter kalt MMR. Og Fakultet for Biovitenskap, Norges Miljø- og Biovitenskaplige universitet, heretter kalt BIOVIT. 2. Formål: MMR og BIOVIT har som mål i fellesskap å utarbeide et konsept som
Load more

Recommended publications
  • Nature in Minds Jacques Gandebeuf Meeting Icelanders, Swedes and Norwegians
    Nature in minds Jacques Gandebeuf meeting Icelanders, Swedes and Norwegians Editors: Elfar Loftsson, Ulrik Lohm & Páll Skúlason Tema V Report 3 Nature in minds Jacques Gandebeuf meeting Icelanders, Swedes and Norwegians Editors: Elfar Loftsson, Ulrik Lohm & Páll Skúlason ISBN 9-85643-06-8 ISSN 08-966X © Tema V, 006 Lay-out: Dennis Netzell Print: LiU-Tryck, Linköping, 006 Department of Water and Environmental Studies Linköpings universitet Table of contents Preface 5 Debates in Iceland 7 The emotion of returning home 8 Fascination 10 On the elements 13 Fear 17 The school 21 The town 23 Fishermen 27 Farmers 30 The memory of places 33 On Visual Pollution 38 Tourists and Tourism 42 Trees 49 The lupine question 55 On Conservationists 57 On moderation 60 Sweden: Highway 50 and the trucks... 66 Introduction 66 Between Tåkern and Omberg 70 The song of the schoolchildren 116 Vadstena 118 The meeting 131 The man of the reeds 147 Refl ections 150 Norway Fears Nothing 159 The return to the hut 159 In the indolent Bergen... 161 Nature and Literature 166 The new spirit and the old houses 171 People in Måløy 174 Turid and the memory of the places 183 When the nutshell cracks 189 Eight sign boards for calming anxiety 192 “The most dirty business of Norway” 196 The golden refl ection of Lofoten 200 The fi rst ecologists have become old 207 “If he did not exist, he should be invented” 210 Asking the right questions 213 The psychodrama of the whale 217 Conclusion 221 Lists of interviews 224 Interviews in Iceland 1996 224 Interviews in Sweden 1997 225 Interviews in Norway 2000 226 Epilogue 228 Páll Skúlason Preface The series of interviews presented in this book were originally conceived as a part of a wider project, investigating the ways in which Nordic people relate to nature.
    [Show full text]
  • Annual Report 1999 DOMSTEIN ASA GROUP
    Annual report 1999 DOMSTEIN ASA GROUP INCOME STATEMENT - GROUP Amount in 1000 nok Note 1999 1998 OPERATING INCOME Revenue 1 1.855.807 1.870.640 Revenue reduction 194.619 177.767 Operating income 1.661.188 1.692.873 OPERATING EXPENSES Changes in inventoriesof work in progress and finished goods 8 -24.028 Raw materials and consumables used 1.229.986 1.327.698 Payroll expenses 2,6 190.991 185.249 Depreciation and amortisation expenses 4,5 33.846 31.284 Other operating expenses 3,12 131.392 121.047 Total operating expenses 1.586.223 1.641.250 Operating Profit 74.965 51.623 FINANCIAL INCOME AND EXPENSES Income from subsidiaries and other group entities 9 2.567 1.517 Other financial income 3.701 2.160 Ohter financial expenses 50.117 42.196 Result og finacial items, net 43.849 38.519 Operating result before tax 31.116 13.104 Tax on ordinary result 7 9.271 2.661 Net profit of the year 21.845 10.443 Majority share 21.845 9.493 Minority share 0 950 ANNUAL REPORT 1999 – DOMSTEIN ASA Page 2 BALANCE SHEET - GROUP Amount in 1000 nok Note 1999 1998 ASSETS FIXED ASSETS Intangible fixed assets Licences 5 16.636 11.702 Goodwill 5 20.432 18.664 Total intangible fixed assets 37.068 30.366 Tangible fixed assets Buildings and land 4,11 195.022 196.035 Machinery 4,11 143.782 141.925 Ships, rigs, etc. 4,11 2.491 2.401 Equipment and vehicles 4,11 24.575 25.713 Total tangible fixed assets 365.870 366.074 Financial fixed assets Investments in subsidiaries 9 24.188 12.742 Loans to associates 15 22.344 19.944 Investment in shares 8 2.691 2.485 Other receivables 15
    [Show full text]
  • Mehuken 3 Vindkraftverk - Utskifting Av Turbiner Konsesjonssøknad
    Kvalheim Kraft DA MEHUKEN 3 VINDKRAFTVERK - UTSKIFTING AV TURBINER KONSESJONSSØKNAD Forord Kvalheim Kraft DA søker med dette om konsesjon for å bygge 3 nye vindturbiner i Mehuken 1 vindkraftverk, Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Prosjektet kalles Mehuken 3. Disse nye turbinene vil være til erstatning for de 5 eksisterende turbinene i dagens Mehuken 1 vindkraftverk. Det meldes samtidig om at de 5 eksisterende turbinene vil demonteres og borttransporteres for videre salg. Mehuken 1 vindkraftverk ble idriftssatt i 2001. Anlegget er preget av høye driftskostnader og høyt vedlikeholdsbehov. Ved å erstatte de gamle turbinene med 3 nye turbiner av samme dimensjon som de i Mehuken 2, vil en få en mer effektiv drift samt et bedre landskapsbilde og mindre miljøkonsekvenser. Konsesjonssøknaden oversendes NVE som behandler søknaden etter energiloven. Høringsuttalelser til konsesjonssøknaden skal sendes NVE. Sarpsborg, mai 2013 Olav Rommetveit Daglig leder Mehuken 3 vindkraftverk - konsesjonssøknad Innhold 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn for søknaden 6 1.2 Presentasjon av søkeren 6 1.3 Innhold og avgrensing 6 2 Søknader og formelle forhold 8 2.1 Søknad etter energiloven 8 2.2 Andre nødvendige tillatelser og avklaringer 8 2.2.1 Konsekvensutredninger 8 2.2.2 Erverv av grunn og rettigheter 9 2.2.3 Plan- og byggesaksbehandling etter plan og bygningsloven og forhold til offentlige planer 9 2.2.4 Forholdet til kulturminneloven 9 2.2.5 Forholdet til naturmangfoldloven 9 2.2.6 Forholdet til luftfart 9 2.2.7 Forholdet til Forsvaret 9 2.2.8 Forholdet til kommunikasjonssystemer
    [Show full text]
  • Vindkraft, Reiseliv Og Miljø – En Konfliktanalyse
    Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2009 Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse Eli Heiberg, Carlo Aall, Eva-Marie Tveit Slik? Slik? © Vestlandsforsking © Vestlandsforsking Slik? Slik? © Vestlandsforsking © Kraftnytt.no Vestlandsforsking, Pb 163, 6851 Sogndal • Tlf.: 57 67 61 50 • Faks: 57 67 61 90 side 2 Vestlandsforsking rapport Tittel Rapportnummer 1/2009 Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse Dato 20.02.2009 Gradering Åpen Prosjekttittel Antall sider Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse Prosjektnr 6075 Forskar(ar) Prosjektansvarlig Eva-Marie Tveit Carlo Aall Eli Heiberg Carlo Aall Oppdragsgiver Emneord Næringslivets Hovedorganisasjon Reiseliv, Næringslivets Vindkraft, reiseliv, miljøvern, konflikter Hovedorganisasjon Sogn og Fjordane, Vestavind Kraft AS og Energibedriftenes Landsforening (EBL). ISBN: 978-82-428-0285-9 Pris: 100 kroner 2 side 3 Forord Rapporten fra prosjektet ” Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse” har blitt til gjennom en lang skriveprosess. Rapporteringen startet høsten 2007, og et første utkast – som omfattet litteraturstudie og holdningsundersøkelsen – ble diskutert på prosjektets første dialogseminar med representanter for kraftnæringen, reiselivet, verneinteresser og myndigheter i november 2007. Rapporteringen startet så igjen, etter avsluttede casestudier, høsten 2008. Et samlet utkast ble så drøftet på prosjektets andre dialogseminar med de samme aktørgruppene til stede som i det første seminaret. Basert på skriftlige innspill fra disse i etterkant av seminaret, ble så en endelig versjon av rapporten skrevet. Forsker Eva-Marie Tveit har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av prosjektet frem til høsten 2008, da hun gikk ut i permisjon. Forsker Eli Heiberg gikk da inn og overtok hovedansvaret. Takk til alle som har kommet med innspill i prosjektet, og da særlig til deltakerne på de to dialogseminarene i prosjektet.
    [Show full text]
  • 852 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    852 buss rutetabell & linjekart 852 Kvalheim-Raudeberg-Måløy Vis I Nettsidemodus 852 buss Linjen Kvalheim-Raudeberg-Måløy har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Raudeberg Halsør Vedvik Kvalheim 15:58 2 Raudeberg Kvalheim 14:15 3 Vedvik Halsør Raudeberg Måløy 09:30 - 15:00 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 852 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 852 buss ankommer. Retning: Raudeberg Halsør Vedvik Kvalheim 852 buss Rutetabell 35 stopp Raudeberg Halsør Vedvik Kvalheim Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 15:58 tirsdag 15:58 Spiralen Amtskaia 7, Måløy onsdag 15:58 Torget torsdag 15:58 Gate 1 96, Måløy fredag 15:58 Midtgård lørdag Opererer Ikke Gate 1 175, Måløy søndag Opererer Ikke Måløy Terminal Gate 1 213, Måløy Brandthamna 852 buss Info Kapellneset Retning: Raudeberg Halsør Vedvik Kvalheim Øvrevegen 1, Norway Stopp: 35 Reisevarighet: 50 min Johansen Mekaniske Linjeoppsummering: Spiralen, Torget, Midtgård, Nedrevegen 33, Norway Måløy Terminal, Brandthamna, Kapellneset, Johansen Mekaniske, Eide, Raudeberg Butikken, Eide Starheimsbuda, Raudeberg, Røysa, Hals, Halsør, Dal Nedrevegen 71, Norway Vågsøy, Halsør Skule, Sætra, Vedvik Byggefelt, Reset, Vedvik, Vedvik Grendahus, Televik, Neset Refvika, Raudeberg Butikken Sanden, Refvik, Bøen, Grimeneset, Botnen, Kvalheim Nedrevegen 97, Norway Bustadfelt, Hagen Øvre, Hagen, Kvalheim Indre, Myre, Kvalheim Ytre, Kvalheim Ytre Snuplass Starheimsbuda Nedrevegen 114, Norway Raudeberg Nedrevegen 136, Norway Røysa Hornmarka 12, Norway Hals Nordvågsøyvegen 50,
    [Show full text]
  • Kinnreiing Er Tilbakeført, Og 1
    minneplan Vågsøy k Vedteken i Kommunestyret 14.12.2017 INNHOLD 1. INNLEIING....................................................................................................................................... 3 2. PLANARBEIDET ............................................................................................................................ 4 2.1 BAKGRUNN ................................................................................................................................... 4 2.2 AVGRENSINGAR ............................................................................................................................ 4 2.3 FORMÅL ....................................................................................................................................... 4 3. LOVVERK, KRITERIAR OG KATEGORIAR ................................................................................................... 5 3.1 NASJONALT LOVVERK .................................................................................................................... 5 3.2 REGIONALT LOVVERK .................................................................................................................... 6 3.3 LOKALT LOVVERK .......................................................................................................................... 6 3.4 KRITERIA FOR AUTOMATISK FREDING AV KULTURMINNE ................................................................... 7 3.5 VERDSETJING AV KULTURMINNE ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Kontakten April 2019.Pdf
    2. KONTAKTEN APRIL 2019 3. - Er det nok med ein spikar? http://www.vagsoy.kirken.no Vågsøy Sokneråd Me anar Pb 33, 6701 Måløy Soknerådsleder: Kristine Schielderup Tlf.: 412 07 159 vår i vente [email protected] Gå gjerne og hent ein spikar og ha han Kirkekontoret: Rådhuset framfor deg når du les denne etter tanken. Postboks 33, 6701 Måløy Me anar vår i vente når sola entrar fjell Hammaren kan få liggja. Men spikaren Kan ein spikar kalla til bøn? Tlf.: 481 00 481 Og strålar ned i dalar som nyss bar preg av kveld, kan du gjerne ta opp og snu og venda Dersom ein treff fingeren og ikkje spik- [email protected] Når kulden slepper taket og telen taper kraft på, eller la han liggja heilt i ro. Så kan du aren når ein slår han inn, kan det vera Åpningstider kirkekontoret: Og knoppar brest på treet som snart er fullt av saft. tenkja etter om det er noko ved denne sjanse for at ein påkallar høgare makter. Man: Stengt spikaren som kan få deg til å be til Gud. Ikkje alltid dei gode. Tir: 1030-1430 Då tinar også noko i våre skjøre liv: Ons: Stengt Den klo som klemmer hjarta så tunge tankar sviv, Spikaren er kvass og hard frampå, og Tor: 0900-1200 Dersom ein har inderleg bruk for ein Fre: 0900-1200 vert avkledd sine krefter, vert vesal og forsagt er laga for å trengja seg inn i hardt tre- spikar og ikkje finn han, kan ein koma og trekkjer seg attende for ljosets milde makt.
    [Show full text]
  • – Der Fjord Møter Hav – Where the Fjord Meets the Sea – Wo Sich Fjord Und Meer Begegnen
    VÅGSØY KOMMUNE Måløy Vågsøy – der fjord møter hav – where the fjord meets the sea – wo sich Fjord und Meer begegnen Velkommen til Måløy og Vågsøy Naturen har gitt Måløy en kommune sine kjente perfekt plassering. Måløy steder innen kystkultur: havn ligger på 620N, godt De ærverdige fyrene, skjermet for storhavet i handelsstedet Vågsberget, vest, og midt i skipsleden. rorbuene i Torskanger- Måløy er det beste ut- pollen, kvernhusa på gangspunkt for sportsfiske, Kråkenes og tønnefabrik- dykking, fugleobservasjo- ken i Ulvesundet. ner og fotturer. Du kan Du vil oppleve kystland- også, med utgangspunkt i skapet og kystkulturen på Måløy, oppleve Vågsøy nært hold. Welcome to Måløy and Vågsøy Nature has given Måløy of Vågsøy Municipality: the perfect location. Måløy the venerable lighthouses, harbour is at a latitude of the trading post of Vågs- 62ºN, sheltered well from berget, the fishing shacks the ocean to the west, and in Torskangerpollen, the right on the shipping route. mills at Kråkenes and the Måløy is the ideal place barrel factory at Ulve- from which to go angling, sundet. diving, bird-spotting and You will be able to experi- hiking. You can also, basing ence the coastal scenery yourself in Måløy, experien- and culture close up. ce the famous coastal sights Willkommen in Måløy und Vågsøy Die Natur hat Måløy einen hütten in Torskangerpollen, herrlichen Platz zugewie- die Mühlen in Kråkenes sen. Der Hafen liegt auf und die Fass- 62° nördlicher Breite, gut fabrik in geschützt gegen das offene Ulvesundet. Meer und mitten an der Küsten- Küstenschifffahrtsroute. landschaft Måløy ist ein hervorragen- und Küsten- der Ausgangspunkt zum kultur geben Sportangeln, Tauchen, sich ein Stell- Wandern und zur Vogel- dichein.
    [Show full text]
  • FORORD Kvalheim Kraft AS Søker Med Dette Om Konsesjon for Å Utvide Mehuken Vindkraftverk I Vågsøy Kommune, Sogn Og Fjordane
    FORORD Kvalheim Kraft AS søker med dette om konsesjon for å utvide Mehuken vindkraftverk i Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane. Samtidig søker SFE Nett om konsesjon for å oppgradere eksisterende 22 kV-ledning fra Deknepollen transformatorstasjon til Mehuken vindkraftverk og om nødvendige tiltak i Deknepollen transformatorstasjon. Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler søknaden etter energiloven. Daglig leder Kvalheim Kraft AS Bjørn Husemoen Desember 2005 Konsesjonssøknad - INNHOLD 1. INNLEDNING....................................................................................................................................... 7 1.1 BAKGRUNN ....................................................................................................................................................7 1.2 FORMÅL OG INNHOLD......................................................................................................................................7 1.3 PRESENTASJON AV SØKERNE..........................................................................................................................8 2. LOKALISERING .................................................................................................................................. 9 2.1 LOKALISERING................................................................................................................................................9 2.2 BEGRUNNELSE FOR UTVIDELSE AV VINDPARKEN .............................................................................................10
    [Show full text]
  • Geoturisme I Sogn Og Fjordane Og Austerrike
    VF-rapport 2/07 Geoturisme i Sogn og Fjordane og Austerrike Rapport frå to studieturar og rapportering frå prosjektoppgåver gjennomført av traineear ved fem samarbeidande verksemder i Sogn og Fjordane Nigardsbreen i Jostedalen nasjonalpark Schober-massivet i HoheTauern nasjonalpark Carlo Aall (red) VF Prosjektrapport Rapport tittel Geoturisme i Sogn og Fjordane og Austerrike. Rapportnr. 2/07 Rapport frå to studieturar og rapportering frå prosjektoppgåver gjennomført av traineear ved fem samarbeidande verksemder i Sogn og Fjordane Dato 22.01.07 Gradering Open Prosjekttittel Traineeprosjekt - geoturisme Tal sider 110 Prosjektnr 6029 Forskarar Carlo Aall, Hogne Sataøen, Jan Erik Weinbach Prosjektansvarleg Carlo Aall Oppdragsgjevar Innovasjon Norge Emneord Geoturisme, berekraftig reiseliv Samandrag Rapporten drøftar omgrepet geoturisme og gjev konkrete døme på geoturisme i praksis. Rapporten inneheld også ein rapport frå to studieturar; ein i Hardanger og ein i dei Austerrikske Alpane der temaet var geoturisme og bruk av verna område i reiselivssamanheng. ISBN nr 978-82-428-0266-8 Pris 150 kr ISSN 0803-4354 (R) ISSN 0804-8835 (N) 2 Forord Rapporten dokumenterar i alt fem prosjektoppgåver gjennomført av traineear ved verksemdene Vestlandsforsking, Domstein, hotel Alexandra, Sogn og Fjordane Energiverk og Sparebanken Sogn og Fjordane. Vidare inneheld rapporten rapport frå to studieturar – til Hardanger og dei Austerrikske Alpane – der temaet var geoturisme og bruk av verna område i reiselivssamanheng. Sist i rapporten har underteikna etter beste evne freista å oppsummere ”på tvers og på langs”. Rapporten inngår i traineeprogrammet for Sogn og Fjordane og omfattar i alt sju treineear for perioden hausten 2005 til januar 2007. Dette er så vidt vi har kjennskap til første gongen det vert publisert ein rapport i Norge som gjev ein brei drøfting av omgrepet geoturisme og viser eksempel på korleis omgrepet er tatt i bruk i reiselivsnæringa.
    [Show full text]
  • Moderne Kommune • Det Viktigaste Og Det Lovpålagte Skal Komme Først 1
    5 grunnleggande prinsipp . Ein • Kommunen er først og fremst til for innbyggjarane sine kandidatar i Kinn moderne kommune • Det viktigaste og det lovpålagte skal komme først 1. 2. 3. som unge vil flytte til • Dei folkevalte skal ta ansvar og styre kommunen Jacob Edvard Vivian . Nødseth Iversen Norstrand • Kommunen skal ha ei forsvarleg økonomistyring Florø Raudeberg Rognaldsvåg • Berekraftig utvikling og omsyn til miljøet skal ligge 4. 5. 6. til grunn for alt kommunen gjer Mona Jan Henrik Hilmar Alvestad Nygård Eliasson Måløy Florø Florø Våre 15 mål . Kari Torstein Karoline Larsen Hagen Korneliussen • Tilflytting er prioritet nr 1: Det må bli meir attraktivt Deknepollen Kvalheim Skår å busette seg i alle delar av kommunen – berre slik Florø kan vi få større folketalsvekst og auka inntekter til kommunen Daniel Njål H. Amila • Det skal vere enkelt å ta klima- og miljøvennlege val Gangeskar Eliasson Adzemovic i Kinn kommune Deknepollen Florø Måløy • Helse- og omsorgstenestene skal vere verdige, moderne og tilpassa brukarane sine behov Rune H. Weronica Sebastian Nygård Nilsen Kvalheim • Skulen skal vere framtidsretta og rusta til å kunne Florø Toftesund Måløy tilpasse seg alle elevar Florø • Kinn kommune skal gi alle barn og unge ein god start på livet Lasse Trond Trond Seim Kongshaug Sveinung • Kinn kommune vil aktivt bekjempe einsemd Florø Vedvik Heimset Eikefjord • Kinn kommune skal bli flinkare i møtet med innbyggjarane enn dei «gamle» kommunane var Trym Rune Gunhild M. Vorren O. Nilsen Bjelland Aktiv livsstil, idrett og friluftsliv skal
    [Show full text]
  • Kontakten Desember 2019.Pdf
    2. KONTAKTEN DESEMBER 2019 3. - Kyrkjebladet http://www.vagsoy.kirken.no Vågsøy Sokneråd Pb 33, 6701 Måløy Har du ein nabo eller ein i familien som Soknerådsleder: Kristine Schielderup blir historie er litt åleine og som du trur hadde blitt Tlf.: 412 07 159 Bakgrunn: Kjpargeter / Freepik.com [email protected] No når vi får nye Kinn kommune frå Redaksjonskomiteen dei siste fire åra glad om du hadde hatt tid til ein kaffi og nyttår har den kyrkjelege fellesnemnda har vore Karen Eide, Kjellaug Kvåle og ein prat, ein telefon, ein sms, eller ein Kirkekontoret: Rådhuset Det vart kanskje ikkje akkurat slik som gått inn for at vi skal ha berre eit kyrkje- Solbjørg M. Teige. Kåre Olav Morken Juleandakt Postboks 33, 6701 Måløy liten boks med heimelaga julekake? blad. Kyrkja i Flora har til no Kinn har hatt den grafiske utforminga av Maria og Josef hadde tenkt seg det då Tlf.: 481 00 481 dei endeleg kom fram til Betlehem for å [email protected] Kyrkjeblad og Vågsøy har Kon takten. bladet og Kontakten har siste åra vore Det er mange måtar vi kan vere «refleks» skrive seg inn i manntalet. Det var fullt Det blir for dyrt og for omfattande å trykt hos Trykkservice A/S, Knarvik. på i vår kvardag. Åpningstider kirkekontoret: gje ut to kyrkjeblad under same Kinn Redaksjonskomiteen har innhenta overalt, så dei fekk ikkje plass i noko hus. Man: Stengt Dei var slitne, begge to, spesielt Maria kyrkjelege fellesråd.Den kyrkjelege stoff, kunngjeringar, skreve sjølve og Men når vi ikkje klarer å vere lys i Tir: 1030-1430 med den store magen.
    [Show full text]