NIKU Oppdragsrapport nr 123/2011

KU Vågsvåg Vindkraftverk, Vågsøy kommune

Tema: Kulturminner og kulturmiljø

Kristin Os

[Skriv inn tekst]

NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Forside: Område for Vågsvåg Vindpark sett fra Kvalheim Foto: NIKU v/Kristin Os

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 2 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Forord

I forbindelse med Kvalheim Kraft DA`s planer om etablering av vindkraftverk i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane, har NIKU utarbeidet konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Formålet med rapporten er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket (med foreliggende planløsning) vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø.

Arkeolog Kristin Os har hatt ansvar for feltarbeid, lokalitetsbeskrivelsene, vurdering av nyere tids og automatisk fredete kulturminner og rapportskriving. Temakart er utarbeidet av Kristin Os. Kari Larsen har kvalitetssikret rapporten.

Det gjøres oppmerksom på at rapporten må betraktes som en grunnlagsrapport ut fra foreliggende planløsning. Eventuelle endringer i planlagt utbyggingsløsning vil kunne medføre endringer i konsekvensvurderingene.

Oslo, 17.10.2011

Kristin Os

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 3 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

1 Sammendrag

I forbindelse med at ASK Rådgivning AS, på vegne av Kvalheim Kraft DA, har satt i gang arbeider med planlegging og utredning av vindkraftverk på Vågsvåg, har Norsk Institutt for Kulturforskning (NIKU) fått i oppdrag å utføre en konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Utredningen omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø.

Utredningen er utført i henhold til melding og forslag til utredningsprogram datert 5.10.2009 og utredningsprogram fra NVE, datert 20.09.2011. Metodisk tar arbeidet utgangspunkt i Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003), NVEs veileder: hensynet til kulturminner og kulturmiljø ved etablering av energi- og vassdragsanlegg (2004) samt NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø.

Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens (kml) § 9 er ikke oppfylt, det vil si at tiltaksområdet ikke er å betrakte som endelig undersøkt med hensyn til automatisk fredete kulturminner. Sogn og Fjordane fylkeskommune er ansvarlig myndighet for gjennomføring og godkjenning etter kulturminnelovens (kml) § 9. 1.1 Kulturminner og kulturmiljø

1.1.1 Statusbeskrivelse og verdivurdering Sett i en større geografisk ramme ligger planområdet i et område med en rik kulturhistorie hvor vi kjenner til automatisk fredete og nyere tids kulturminner som vitner om bosetning og aktivitet fra eldre steinalder og frem til i dag. Kulturmiljøene representerer en kulturhistorie preget av et åpent kystmiljø med sterk profil og stor tidsdybde. Området er sett bort i fra tettstedene i hovedsak lite preget av moderne inngrep.

Innenfor planområdets influenssone er det registrert varierte kulturminner, både med hensyn til alder og type. Det er blant annet gjort funn av graver, boplasser, helleristninger, kirkesteder og aktivitetsområder fra steinalderen og frem til middelalderen. Det er også registrert mer eller mindre godt bevarte bygninger og bygningsmiljøer fra 1700-tallet og frem til 1900- tallet.

NIKU har avgrenset 16 kulturmiljøer innenfor planområdet og influensområdet for vindparken. Kulturmiljøene er fiske/jordbruksbygder, fiskevær, handels- og gjestgiversted, by og områder med automatisk fredete kulturminner. Silda (2), Kråkenes (3), Torskangerpollen (6), Vågsberget (8), Ulvesundet (11), Rugsundet (14) og Vingen (15) er vurdert til stor verdi, mens Skatestraumen (13) er vurdert til middels – stor verdi. Videre er Refvika(1) og Kvalheim (4) vurdert til middels verdi, og Oppedal (5), Vågsvåg (7), byen Måløy (10) og Husevåg (12) til liten – middels verdi. De øvrige kulturmiljøene, Holvik (9) og Flatraket (16), er vurdert til liten verdi.

Følgende kulturmiljø ligger opp til ca. 3 km i avstand fra planlagt vindpark: Kvalheim (4), Oppedal (5), Torskangerpollen (6), Vågsvåg (7), Vågsberget (8), Husevåg (12), Holvik (9) og Måløy 10). Av disse kulturmiljøene er Torskangerpollen (6) og Vågsberget (8) vurdert til stor verdi. Torskangerpollen har et unikt sjøhusmiljø og handelsstedet Vågsberget er et av de best bevarte og eldste handelssteder i Sogn og Fjordane. Kvalheim inneholder tydelige gårdshistoriske strukturer i tillegg til bygningstyper som ikke lenger er vanlig, og er vurdert til middels verdi. Oppedal (5), Vågsvåg (7), Måløy (10) og Husevåg (12) vurderes til liten – middels verdi, mens Holvik (9) er vurdert til liten verdi. Oppedal (5), Vågsvåg (7), Husevåg (7) og Holvik (9) er tradisjonelle fisker- bondebygder med eldre bygnings- og/eller gårdsmiljø registrert i Sefrak. I tillegg er det registrert automatisk fredete kulturminner i Vågsvåg og

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 4 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Husevåg. Kulturmiljøet Måløy (10) er et bymiljø, i tillegg til den tidlige historien der Måløya inngår som tingsted og senere handelssted.

Figur 1-1 Vågsberget

Kulturmiljø med stor verdi som ligger over 3 km fra vindparken er Silda (2), Kråkenes (3), Ulvesundet (11), Rugsundet (14) og Vingen (15). På øya Silda (3) er det automatiske kulturminner i form av boplasser tilbake til steinalder, tidlig kirkested, og nyere kulturminner i form av bygninger. Kråkenes (3) er nyere tids bygningsmiljø, i form av et naustmiljø og kvernhus, som ikke lenger er vanlig, og som avspeiler et marginalt eksistensgrunnlag sårbart for elementene. Kulturmiljøet Ulvesundet består av flere kulturminner fra bronsealder og frem til nyere tid på begge sider av sundet. Rugsundet (14) er et eldre handelssted. Vingen (15) er blant de største helleristningsfelt i Norge. Disse kulturmiljøene er viktige kulturminner av nasjonal verdi.

Skatestraumen (13), er vurdert til middels – stor verdi, og har mange spor etter bosetning tilbake til steinalder på begge sider av sundet. Refvika(1) har bosetningshistorikk tilbake til jernalderen, som i dag synes i form av gravminner. Refvika er vurdert til middels verdi. Flatraket (16) er en historisk tradisjonell fisker-bondebygd med noe eldre bygningsmiljø, og er vurdert til liten verdi.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 5 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 1-2 Temakart verdivurderte kulturminner og kulturmiljø.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 6 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

1.1.2 Konsekvensvurdering Vindparken er planlagt lokalisert i et tilnærmet uberørt område, der det i følge Askeladden ikke er registrert automatisk fredete kulturminner. Vindparken vil derfor ikke komme i direkte konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensene av vindparken er knyttet til indirekte, visuelle virkninger på kulturmiljøer i influenssonen,

Av de i alt 16 kulturmiljøene som er dokumentert, vil utbygging av det planlagte vindkraftverket på Vågsvåg kunne ha middels negativ konsekvens for to kulturmiljø (Kvalheim og Torskangerpollen). Fra disse kulturmiljøene vil vindkraftverket dels ligge i naturlig utsynsretning fra kulturmiljøene og turbinene vil kunne oppleves som dominerende elementer i omgivelsene. For kulturmiljøene Oppedal (5), Vågsvåg (7), Vågsberget (8) og Husevåg (12) vil en planlagt utbygging kunne medføre liten negativ konsekvens. Negativ konsekvens er i hovedsak knyttet til visuell innvirkning på kulturmiljøet. Planlagt utbygging vil ha ubetydelig konsekvens for de øvrige kulturmiljøene: Refvika, Silda, Holvik, Måløy, Ulvesundet, Skatestraumen, Rugsundet, Vingen og Flatraket.

Atkomsttraseen og internveiene kommer ikke i konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner.

Nettilknytningen kommer ikke i konflikt med kjente automatiske fredete kulturminner.

Figur 1-3 Visualisering fra Torskangerpollen

1.1.3 Avbøtende tiltak Kulturmiljø 6 Torskangerpollen vil være eksponert visuelt for turbiner langs nordøstsiden av vindparken, der kulturmiljøet består av et sjøhusmiljø. Aktuelle avbøtende tiltak kan være å fjerne eller flytte de nærmeste vindturbinene.

For flere av kulturmiljøene som blir berørt av Vågsvåg Vindkraftverk, er det ofte et større antall turbiner som er synlige Dette gjelder for kulturmiljøene Kvalheim, Oppedal,

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 7 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Torskangerpollen, Vågsvåg, Vågsberget og Husevåg. Flytting eller fjerning av enkelt- turbiner, vil derfor ha liten betydning for effekt og konsekvensvurderinger.

For øvrig kan aktuelle avbøtende tiltak være ulike landskapspleietiltak for å forminske eventuelle skjemmende inngrep i terrenget (skjæringer/fyllinger i forbindelse med atkomsttraseer og internveier).

Det er behov for registrering etter kulturminnelovens § 9 innenfor planområdet for vindkraftverket og langs nettilknytningen mellom Vågsvåg og Måløy.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 8 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Innhold 1 Sammendrag ...... 4 1.1 Kulturminner og kulturmiljø ...... 4 1.1.1 Statusbeskrivelse og verdivurdering ...... 4 1.1.2 Konsekvensvurdering ...... 7 1.1.3 Avbøtende tiltak ...... 7 2 Innledning ...... 13 2.1 Bakgrunn og formål ...... 13 2.2 Definisjoner av kulturminner og kulturmiljø ...... 13 3 Utbyggingsplanene ...... 15 3.1 Vindturbiner og utbyggingsløsning ...... 15 3.2 Atkomstveier og interne veier ...... 15 3.3 Kabling og koblingsstasjon ...... 17 3.4 Tilknytning til eksisterende 22 kV-nett ...... 17 3.5 Permanent og midlertidig arealbehov ...... 18 3.6 El-produksjon og kostnader ...... 19 3.7 Anleggsgjennomføring og transport ...... 19 3.8 Nedlegging av anlegget ...... 19 4 Arbeidsopplegg og metode ...... 20 4.1 Metode ...... 20 4.2 Grunnlagsmaterialet ...... 20 4.3 Befaringer og registeringer ...... 20 4.4 Avgrensning av influensområdet ...... 21 4.5 0-alternativet ...... 21 4.6 Verdivurderinger ...... 21 4.7 Vurdering av omfang ...... 22 4.8 Konsekvensvurderinger ...... 25 5 Områdebeskrivelse ...... 26 5.1 Beliggenhet ...... 26 5.2 Geologi og landskap...... 26 5.3 Tekniske inngrep ...... 26 6 Kulturminner og kulturmiljøer ...... 27 6.1 Kulturhistorisk bakgrunn for Vågsøy ...... 27 6.2 Potensial for funn av uregistrerte kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket, langs traseer for atkomstveier og trase for nett-tilknytning ...... 29 6.3 Kulturmiljøliste ...... 31 7 Omfang og konsekvenser ...... 53 7.1 Vindkraftverket ...... 53 7.1.1 Vurdering av omfang ...... 55 7.1.2 Vurdering av konsekvens ...... 60

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 9 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

7.2 Konsekvenser for atkomstveier ...... 61 7.3 Konsekvenser for nettilknytning ...... 61 7.4 Andre vurderte alternativ ...... 62 7.4.1 Konsekvenser som følge av endret planløsning ...... 63 8 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser ...... 64 8.1 Avbøtende tiltak ...... 64 8.2 Oppfølgende tiltak ...... 64 9 Referanseliste ...... 65

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 10 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figurliste Figur 1-1 Vågsberget ...... 5 Figur 1-2 Temakart verdivurderte kulturminner og kulturmiljø...... 6 Figur 1-3 Visualisering fra Torskangerpollen ...... 7 Figur 3-1 Teknisk plan med 8 turbiner, totalt 24 MW ...... 16 Figur 3-2 Alternative kraftledningstraseer som vurderes ...... 17 Figur 4-1 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (Håndbok 140, Statens vegvesen 2006) ...... 22 Figur 4-2 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006)...... 23 Figur 4-3 Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom turbin og betraktningssted (fra Inter Pares AS)...... 24 Figur 4-4 Kriterier ved vurdering av visuell innvirkning (fra NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø)...... 24 Figur 4-5 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006) ...... 25 Figur 5-1 Oversiktskart som viser plasseringen av Vågsvåg Vindkraftverk i regionen...... 26 Figur 6-1 Områder for kulturminner nevnt i kapittelet om kulturhistorisk bakgrunn...... 29 Figur 6-2 Kart som viser potensialanslag for funn av automatisk fredete kulturminner ...... 30 Figur 6-3 Kartfremstilling med kulturmiljøenes lokalisering...... 32 Figur 6-4 Refvika. Foto: sffarkiv.no ...... 33 Figur 6-5 Silda. Foto: ViVest.no ...... 34 Figur 6-6 Naustmiljø på Kråkenes, med kapell og kvernhus i forkant. Foto: ViVest.no ...... 35 Figur 6-7 Naustmiljø på Kråkenes. Kran til å heise båter synes til venstre på bildet. Foto: ViVest.no ...... 35 Figur 6-8 Kvernhus på Kråkenes. Foto: ViVest.no ...... 36 Figur 6-9 Kvalheim ...... 37 Figur 6-10 Kvalheim sett fra sjøen ...... 37 Figur 6-11 Deler av eldre jordbruksmiljø på Kvalheim. Foto: Vågsøy kommune ...... 37 Figur 6-12 Vassveite på Kvalheim. Foto: Vågsøy kommune ...... 38 Figur 6-13 Verneverdige bygg på Kvalheim. Foto: Vågsøy kommune ...... 38 Figur 6-14 Oppedal ...... 39 Figur 6-15 Torskangerpollen ...... 40 Figur 6-16 Torskangerpollen ...... 40 Figur 6-17 Vågsvåg sett mot nordvest ...... 41 Figur 6-18 Vågsvåg sett mot sørøst...... 41 Figur 6-19 Handelsstedet Vågsberget ...... 42 Figur 6-20 Hageanlegget på Vågsberget ...... 42 Figur 6-21 Ulvesundet, kulturminner registrert i Askeladden og i Sefrak-registeret er markert ...... 45 Figur 6-22 Husevåg ...... 46 Figur 6-23 Husevåg ...... 46 Figur 6-24 Husevåg ...... 47 Figur 6-25 Skatestraumen ...... 48 Figur 6-26 Handels- og gjestgiverstedet ved Rugsund ...... 49 Figur 6-27 Rugsundet, med Hornelen i bakgrunnen ...... 49 Figur 6-28 Utsnitt fra helleristningene i Vingen. Foto: sffarkiv.no ...... 50 Figur 6-29 Vingen. Foto: sffarkiv.no ...... 50 Figur 6-30 Flatraket. Foto: joker.no...... 51 Figur 6-31 Kart over verdivurderte kulturmiljø...... 52 Figur 7-1 Synlighetskart inntil 20 km fra vindparken ...... 53 Figur 7-2 Synlighetskart inntil 10 km fra vindparken ...... 54 Figur 7-3 Vindparken visualisert fra Kvalheim ...... 56 Figur 7-4 Visualisering av vindmølleparken sett fra Torskangerpollen ...... 57 Figur 7-5 Visualisering fra adkomstområdet til Vågsberget ...... 58 Figur 7-6 Visualisering fra Husevåg ...... 59

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 11 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 7-7 Samlet oversikt over konsekvenser Vågsvåg vindkraftverk ...... 60 Figur 7-8 Vurderte traseer for ombygging av eksisterende 22 kV-ledning Vågsvåg – Måløy 62

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 12 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunnen for denne utredningen er Kvalheim Kraft DA`s planer om etablering av vindkraftverk på en halvøy vest for bygda Vågsvåg i Vågsøy kommune. Det planlegges å sette opp 8 turbiner på 3 MW. Total installert effekt på Vågsvåg vil være i størrelsesorden 24 MW.

Videre planlegges en koblingsstasjon i vindparken, et servicebygg og internveger i planområdet. Nettilknytning vil skje til eksisterende regionalnett.

Formålet med utredningen er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Samiske kulturminner og kulturmiljøer er ikke aktuelt utredningstema her ettersom det ikke er kjent kulturminner eller historier knyttet til samisk bosetting, bruk eller annet tilhold i det aktuelle området.

I utredningsprogrammet fastsatt av NVE 20.09.2011 heter det:

 Kjente automatisk fredete kulturminner/kulturmiljø, vedtaksfredete kulturminner og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet og nærliggende områder skal beskrives og vises på kart. Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi skal vurderes og det skal utarbeides et verdikart. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner skal vurderes og delområder med størst potensial for funn skal vises på kart.  Direkte og visuelle virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes.  Det skal redegjøres kort for hvordan virkninger for kulturminner kan unngås ved plantilpasninger.

Fremgangsmåte: Relevant dokumentasjon, herunder ”Verneplan for Vågsøy kommune, evaluering av bygningar bygde føre 1900”, skal gjennomgås, og kulturminnemyndighetene skal kontaktes. Den regionale kulturminnemyndighet er fylkeskommunen, og for områder med samiske interesser er det Sametinget. For å få nødvendig kunnskap om automatisk fredete kulturminner skal det foretas befaring av person med kulturminnefaglig kompetanse. Undersøkelser som innebærer inngrep i naturen kan kun foretas av fylkeskommunen, Sametinget, NIKU, de arkeologiske museene og sjøfartsmuseene innenfor deres gitte ansvarsområder. Riksantikvarens ”Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar” (2003) og NVEs veileder 3/2008 ”Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø” kan benyttes i arbeidet med utredningen. Veileder er tilgjengelig på NVEs nettsted (www.nve.no). Ved utarbeidelse av verdikart henvises det til Vegvesenets ”Håndbok 140”. Databasene ”Askeladden” (http://askeladden.ra.no/sok) - en oversikt over fredete kulturminner og kulturmiljøer, og SEFRAK-registeret - et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner, kan benyttes i utredningsarbeidet. 2.2 Definisjoner av kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til.

Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden 1537 – 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet (§ 4). Fredingen omfatter en sikringssone på 5 meter (§ 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern (§ 14).

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 13 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner. Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids kulturminner.

Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng, som f.eks. et naustmiljø, stølsområde eller bykvartal.

Kulturminner hvis Id-nummer oppgis i teksten, refererer til Askeladdens1 og bygningsregisteret Sefraks2 Id-nummer.

1 Den nasjonale kulturminnedatabasen med oversikt over fredete og nasjonalt viktige kulturminner 2 Nasjonalt register over bygninger oppført før 1900 (1945 i de nordligste fylkene)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 14 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

3 Utbyggingsplanene

Planområdet for vindparken omfatter ca. 2 km² og ligger nordvest for Vågsvåg i Vågsøy kommune. Høyeste topp innenfor planområdet er Hestetinden på 330 moh. Området ligger innenfor høydeintervallet 200 – 330 m.o.h, se også Figur 3-1. 3.1 Vindturbiner og utbyggingsløsning Utbyggingsplanene omfatter 8 vindturbiner med installert effekt inntil 3 MW pr turbin, totalt installert effekt er 24 MW.

Utbyggingsløsningen må betraktes som en foreløpig eksempelløsning innenfor angitt område. Vestas vindturbin V90 med navhøyde 80 m og rotordiameter på 90 m er valgt som eksempelturbin for utredningsarbeidet. Total høyde fra bakken til topp av vingespiss blir da 125 m. Vindturbinene vil ha en tilnærmet hvit overflate. Hver vindturbin fundamenteres til fjell via et betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag eller med gravitasjonsfundament. Det alt vesentlige av turbinfundamentene vil ligge under bakkenivå og vil dermed bli svært lite synlige.

Hvordan utbyggingsløsningen eventuelt vil bli til slutt, vil ikke bli klarlagt før etter at eventuell konsesjon er gitt og en har gjennomført grundigere vindanalyser og en anbudsrunde der turbinleverandør og turbintype blir valgt. 3.2 Atkomstveier og interne veier Det må bygges vei fra eksisterende vei og inn i vindparken. Veiene bygges med en bredde på ca. 5,5 m.

Det er planlagt veier fram til hver enkelt vindturbin, se Figur 3-1. Atkomstvegen vil ha en lengde på ca. 2,3 km. Lengden på de interne vegene er ca. 3,4 km, Figur 3-1, totalt 5,7 km veg. Vegstandarden vil være den samme for atkomst- og internvegene.

Ved hver vindturbin vil det bli opparbeidet montasjeplasser til bruk for store mobilkraner under montering av turbinene. Plassen vil bli detaljutformet i samarbeid med leverandør, dvs. avhengig av vindturbinens monteringsmetode. Arealbehovet til oppstillingsplassene er 1 – 1,5 da pr. vindturbin.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 15 NIKU Oppdragsrapport–123/2011

Figur 3-1 Teknisk plan med 8 turbiner, totalt 24 MW

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 16 NIKU Oppdragsrapport–123/2011

3.3 Kabling og koblingsstasjon Fra hver vindturbin føres 22 kV-jordkabel i veggrøft. Kablene kobles sammen ved T- avgreininger og en felles kabel legges langs atkomstveg ned til koblingsstasjon ved fylkesvegen, se foreløpig plassering av koblingsstasjon i Figur 3-1.

Det planlegges et driftsbygg i tilknytning til koblingsstasjonen. Stasjonen med driftsbygg og parkeringsareal vil kreve et areal på 200 - 250 m2. 3.4 Tilknytning til eksisterende 22 kV-nett Løsninger for nettilknytning av vindparken som konsekvensvurderes er vist på kart i Figur 3- 2.

Figur 3-2Alternative kraftledningstraseer som vurderes

Vindparken knyttes til eksisterende 22 kV-nett med kabel fra koblingsstasjon vest for fylkesvegen til eksisterende trase, se kart i Figur 3-2. Eksisterende luftledning har ikke kapasitet til å overføre energiproduksjonen fra vindparken og må derfor oppgraderes, dvs. erstattes av en sterkere 22 kV-ledning. Via en forsterket 22 kV-ledning vil vindenergien overføres til regionalnettet via transformatorstasjon i Deknepollen.

Dagens 22 kV-ledning planlegges skiftet ut med ny 22 kV-ledning i hovedsak langs eksisterende trase. På to strekninger, hhv ved Vågsvåg og ved Måløy stadion er det vurdert alternative traseer. Ved Måløy stadion er begge de vurderte traseene nye.

Lengden på de ulike deltraseene:

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 17 NIKU Oppdragsrapport–123/2011

Område Trasenavn Luftledning/kabel Lengde Vågsvåg Koblingsstasjon, til kabel 0,3 km eksisterende ledning Vågsvåg 1 a dagens trase Luftledning 1 km 1 b ny østligere trase Luftledning 1,1 km Holvik Kabelstrekning Kabel 0,6 km Vågsvåg – 1 Luftledning 2,6 km Måløy stadion Måløy stadion 1 c sør for stadion jordkabel 0,6 km 1 d vest og nord for jordkabel 0,8 km stadion Måløy - Måløy kirke - Jordkabel i veggrøft 2,4 km Deknepollen Deknepollen og i bru

Samlet traselengde er 7,5 km, hvorav 3,9 km er jordkabel. Løsningen vil også gjøre det mulig å sanere lokal forsyningsledning i Vågsvåg (ca 0,3 km).

Det er også gjort vurderinger av å flytte traseen nordover på hele strekningen fra Vågsvåg til Måløy. Denne løsningen omtales i eget kapitel.

Kraftledningsmastene er planlagt som kreosotimpregnerte portalmaster i furu. Enkelte master kan bli utført som limtremaster. Mastene vil i hovedsak bli utført som H-master eller 2A-master. Traversene blir i limtre eller stål. Mastehøyden blir 12 m og avstand mellom ytterfasene 4 m. Kraftledningen vil få underliggende jordline på hele strekningen. Den vil bli utført som stålwire. Lina vil ha en vertikal avstand fra strømførende liner på om lag 2,0 m.

3.5 Permanent og midlertidig arealbehov Planområdet for Vågsvåg vindpark, full utbygging er ca. 2 km2. Bare en liten del av dette arealet blir bebygd. I tabellen under er det vist et anslag over arealer som blir direkte berørt av de ulike komponentene i vindparken. Det er lagt til grunn at veiene i gjennomsnitt har en totalbredde inklusive grøfter, fylling og skjæringsutslag på 8 m og at vindturbin med kranoppstillingsplass krever et areal på ca. 1 daa pr turbin.

Tabell 1 Arealbeslagi vindparkenoppgitt i dekar

Arealbeslag daa Areal atkomstvei 19 Areal interne veier 27 Areal kranoppstillingsplasser og 12 turbinfundamenter Koblingsstasjon/driftsbygg inkl 1 tomt med P-plass SUM da 59 daa

Arealet som vil bli direkte berørt av veier, turbiner etc. utgjør altså om lag bb % av selve vindparkområdet.

Byggeforbudsbelte og skogryddingsbelte for en vanlig 22 kV luftledning er 18m. Totalt arealbehov for luftledningen blir da ca. 65 daa.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 18 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Under anleggsarbeidet vil det bli behov for uttak av stein og masser til veibygging. Ved bygging av atkomstvei kan det være aktuelt å hente nødvendig masse fra eksisterende massetak tvers over fylkesvegen for kryss atkomstveg. Ved bygging av interne veier er det mest sannsynlig at masse hentes internt fra vindparkområdet. Dette kan skje ved at en tar ned koller i og nær veitraseene. 3.6 El-produksjon og kostnader

Det planlagte vindkraftverket vil ved full utbygging produsere anslagsvis 65 – 70 GWh/år. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til inntil 3500 eneboliger, basert på et årsforbruk på 20 000 kWh.

Utbyggingskostnaden anslås til 275 mill NOK. 3.7 Anleggsgjennomføring og transport Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 1,5 år.

Det synes mest aktuelt å ta i land komponentene til vindkraftverket ved kai i Vågsvåg eller i Måløy havn og transportere komponentene på bil til vindparken.

Ved bygging av tilknytningsledningen vil master, liner og utstyr mest sannsynlig transporteres ut med bil og terrenggående kjøretøy. Ved linestrekking kan det være aktuelt å benytte helikopter. 3.8 Nedlegging av anlegget Ved nedleggelse av vindkraftanlegget vil NVE stille krav til fjerning av vindturbinene og andre synlige installasjoner. Det stilles også krav om opprydding og istandsetting.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 19 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

4 Arbeidsopplegg og metode 4.1 Metode Utredningen er utarbeidet i henhold til gjeldende lovverk for konsekvensutredninger, og metode jf. Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003), NVEs veileder: hensynet til kulturminner og kulturmiljø ved etablering av energi- og vassdragsanlegg (2004), NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø samt andre relevante retningslinjer.

Metodisk tar utredningen utgangspunkt i definering av kulturmiljøer. Miljøene som blir avgrenset, har vesentlige kulturminneverdier som kan være sårbare i forhold til tiltaket. Å avgrense kulturmiljøer er en metode for tydelig å vise hvilke områder som er av særlig stor viktighet eller betydning.

En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for definisjon og avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. De kan bestå av mindre felt med fornminner (for eksempel et gravfelt) eller av større landskapsrom (for eksempel en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og opplevelse av et fangstanleggs funksjon).

I Norge har det vært vanlig forvaltningspraksis å forholde seg til landskapet som fysiske rom, med stor grad av ekspertstyrt landskapskategorisering. De senere årene har forvaltningen endret fokus, og landskapets ulike særtrekk og kvaliteter anses i dag som en viktig del av kulturhistorien. Landskap skal ikke kun forstås som fysiske rom (materielle strukturer og betingelser), men også som en del av det mentale rom (kulturelle og psykologiske oppfatninger og fortolkninger) og sosiale rom (samfunnsmessige og politiske strukturer og relasjoner). Landskapet er en del av kulturen og det er viktig at fokus ikke bare rettes mot enkeltpunkter i landskapet, men mot landskapet som helhet. 4.2 Grunnlagsmaterialet Datagrunnlaget bygger primært på følgende:

 Askeladden kulturminnedatabase  Sefrak-registeret over bygninger eldre enn 1900  NIKUs befaringer i utvalgte områder  Litteraturstudier  Kontakt med nøkkelpersoner i fylkeskommunen og kommunen  Opplysninger fra lokale informanter  Internett  Lokale og regionale planer

Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredningen. 4.3 Befaringer og registeringer Det ble foretatt befaring i mai 2011. Befaringen omfattet tettsteder, bygder og noen utvalgte fornminner innenfor en avstand på 8 km fra vindkraftverket.

Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket. NIKU har valgt å ikke befare hele planområdet, bla ut fra en vurdering av områdets totale kulturhistorie og topografi. Når det gjelder influensområdet, har vi, av ressurshensyn, valgt å konsentrere befaringene til der det er kjente kulturminneregistreringer fra tidligere (Askeladden, Sefrak, samt lokalhistorisk litteratur), og har i tillegg innhentet

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 20 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 opplysninger gjennom samtaler med kjentmenn og annen informasjon, som litteratur og brosjyrer. Foto er tatt av Kristin Os der ikke annet er nevnt. 4.4 Avgrensning av influensområdet Det er vanskelig å gi presise avgrensninger av influensområder. For temaet kulturminner og kulturmiljø er det formålstjenlig å bygge på generelle landskapsanalyser som tar for seg visuell influens. Etableringen av yttergrenser for influens, avhenger av visse visuelle faktorer som blant annet styres av turbinenes konkrete størrelse og plassering.

Vi siterer landskapsarkitekt Einar Berg (1999), Inter Pares AS: ”Med bakgrunn i svenske og norske utredninger har NVE (1998) konkludert med at vindmøller opp til de aktuelle størrelser i dagens situasjon sjelden vil være særlig fremtredende på avstander over ca. 6 km. Miljø & Energiministeriet i Danmark (1996) opererer med fjernvirkningssoner også utover dette på opptil 10-12 km og mer. Disse verdiene må ikke oppfattes som absolutte størrelser – de modifiseres av faktorer som grad av kontrast med omgivelsene, terrengmessig plassering, eksponering og lysforhold samt størrelse og utforming av vindparken osv.”

NIKU har valgt å avgrense influenssonen i denne utredningen til 10 km på bakgrunn av en vurdering av de topografiske forhold i området ved Vågsvåg vindkraftverk. Visuelle oppfatninger av kulturminne/kulturmiljø i landskapet vil være et viktig innspill for disse vurderingene i landskapsrapporten og i den endelige konsekvensutredningen, og koordineres mot disse.

Influensområdet er avgrenset ut fra planenes omfang, landskapets topografiske karakter og visuelle inntrykk under befaringene. Området er dermed ikke avgrenset på systematisk vis eller etter konkrete linjer. Grovt sett omfatter undersøkelsesområdet de deler som ligger i en avstand på 10 km eller mindre fra vindkraftverket, det vil si fra nordsiden av Bremangerlandet i sør, Kråkenes i nord, Sørpollen i øst og i vest går havet ut.

Kulturmiljøer som ligger på grensen til 10-kilometersradiusen, er tatt med dersom de er vurdert å ha en viss kulturhistorisk verdi. Graden av påvirkning utenfor en 10- kilometersgrense må regnes som relativt beskjeden. 4.5 0-alternativet 0-alternativet er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (herunder vedtatte planer). 4.6 Verdivurderinger Ved verdivurdering av kulturminner legges det, foruten generelle kriterier, vekt på den enkelte fylkeskommunes spesielle vernekriterier og satsingsplaner/satsingsområder.

I konsekvensvurderingen er det anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra blant annet lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem, basert i all hovedsak på foreliggende dokumentasjon. Det enkelte kulturminnet eller kulturmiljøet er beskrevet ved et utvalg av elementer som skal illustrere dets kulturhistoriske verdi, blant annet pedagogisk verdi, kildeverdi og opplevelsesverdi, om de representerer noe særegent eller om de representerer overordnete forhold. Ved verdivurdering av kulturmiljø ligger følgende matrise som basis:

Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ Vanlig forekommende Representative for Sjeldent eller spesielt samiske enkeltobjekter ute av epoken/funksjonen og godt eksempel på

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 21 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi kulturminner opprinnelig inngår i en kontekst epoken/funksjonen og (automatisk fredet) sammenheng eller i et miljø med noe inngår i en svært viktig tidsdybde. kontekst eller i et miljø Steder det knytter seg med stor tidsdybde. tro/tradisjon til Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Kulturmiljøer Miljøet ligger ikke i Miljøet ligger delvis i Miljøet ligger i en knyttet til opprinnelig kontekst. opprinnelig kontekst. opprinnelig kontekst. primærnæringene Bygningsmiljøet er Enhetlig bygningsmiljø Bygningsmiljø som er (gårdsmiljøer/fiske- vanlig forekommende som er representativt sjeldent eller særlig bruk/småbruk og eller inneholder for regionen, men ikke godt eksempel på lignende) bygninger som bryter lenger vanlig og hvor epoken/funksjonen og med tunformen. tunformen er bevart. hvor tunformen er Inneholder bygninger Inneholder bygninger bevart. av begrenset kultur- med kulturhistorisk/ Inneholder bygninger historisk/ arkitektonisk arkitektonisk betydning. med stor kulturhistorisk/ betydning. arkitektonisk betydning. Kulturmiljøer i Miljøet er vanlig fore- Enhetlig miljø som er Enhetlig miljø som er bebygde områder kommende eller er representativ for sjeldent eller særlig (bymiljøer, fragmentert. epoken, men ikke godt eksempel på boligområder) Inneholder bygninger lenger vanlig. epoken. som har begrenset Inneholder bygninger Inneholder bygninger kulturhistorisk med arkitektoniske med spesielt store betydning. kvaliteter og/eller arkitektoniske kvaliteter kulturhistorisk og/eller av svært stor betydning. kulturhistorisk betydning. Tekniske og Miljøet er vanlig Miljøet er representativt Miljøet er sjeldent og industrielle forekommende. for epoken, men ikke spesielt godt eksempel kulturmiljøer og Inneholder bygninger lenger vanlig. på epoken. rester etter slike uten spesielle Inneholder bygninger Inneholder bygninger (industri, arkitektoniske med arkitektoniske med spesielt store samferdsel) kvaliteter. kvaliteter. arkitektoniske kvaliteter.

Andre kulturmiljøer Miljøet er vanlig Miljø som er Miljø som er sjeldent (miljøer knyttet til forekommende og/eller representativ for og/eller særlig godt spesielle enkelt- er fragmentert. epoken, men ikke eksempel på epoken. bygninger, kirker, Bygninger uten lenger vanlig. Bygninger/objekter med kulturlandskap, spesielle kvaliteter. Bygninger/objekter svært høy arkitektonisk/ parker og lignende) Vanlig kulturlandskap med arkitektoniske/ kunstnerisk kvalitet. med endret topografi. kunstneriske kvaliteter. Sjeldent/gammelt Vanlig kulturlandskap kulturlandskap. med noe endret topografi. Figur 4-1 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (Håndbok 140, Statens vegvesen 2006) 4.7 Vurdering av omfang Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet. Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesen Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), og er gjengitt i Figur 4-2 under. Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 22 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke kulturminner og kulturmiljøer. For kulturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkningene er enkle å vurdere, mens de mer indirekte kan være kompliserte.

Generelt kan etablering av vindkraftverk innvirke på kulturminner og kulturmiljø på to ulike måter.

Direkte innvirkning kan skje i form av:

 Skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner.  Oppstykking, etablering av barrierer innen kulturmiljøer, mellom elementer innenfor et kulturmiljø eller mellom miljøet og omgivelsene.

Direkte innvirkning vil stort sett være knyttet opp mot anleggsfasen.

Indirekte innvirkning kan skje ved at:  Kulturminner og kulturmiljø blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet som kulturminnet eller kulturmiljøet opprinnelig var en del av. Ved etablering av boplasser, gravplasser, ferdselsveier med mer har ofte utsyn og innsyn vært viktige lokaliseringsfaktorer. Innenfor kulturminneforvaltningen er man opptatt av at man i fremtiden skal ha muligheter til å forstå og oppleve slike sammenhenger.  Opplevelser og stemninger blir forstyrret av støy, refleks, bevegelse og skyggevirkning.  Visuelle og funksjonelle sammenhenger brytes – hvilket kan påvirke lesbarhet, forståelse og opplevelse av kulturmiljøer  Viktige utsiktslinjer eller utsiktsretninger fra kulturminner og kulturmiljøer kan bli brutt eller ødelagt  Tiltakets skala, synlighet, dominans og moderne karakter kan virke dominerende ifht kulturminner og kulturmiljøer som har stor grad av autentisitet og sårbarhet og påvirke lesbarhet, forståelse og opplevelse av kulturmiljøer

Indirekte innvirkning er i hovedsak knyttet opp mot driftsfasen.

Stort positivt Middels positivt Lite/intet omfang Middels negativt Stort negativt omfang omfang omfang omfang

Kulturminner Tiltaket vil i stor Tiltaket vil bedre Tiltaket vil stort Tiltaket vil Tiltaket vil og –miljøers grad bedre forholdene for sett ikke endre medføre at ødelegge endring og forholdene for kulturminner/ kulturminner/ kulturminner/ kulturminner/ lesbarhet kulturminner/ miljøer miljøer miljøer blir skadet miljøer miljøer

Tiltaket vil i stor Tiltaket vil bedre Tiltaket vil stort grad øke den den historiske sett ikke endre Tiltaket vil Tiltaket vil historiske lesbarheten den historiske redusere den ødelegge den lesbarheten lesbarheten historiske historiske lesbarheten lesbarheten

Historisk Tiltaket vil i stor Tiltaket vil styrke Tiltaket vil stort Tiltaket vil svekke Tiltaket vil bryte sammenheng grad styrke den den historiske sett ikke endre den historiske den historiske og struktur historiske sammenhengen den historiske sammenhengen sammenhengen sammenhengen mellom sammenhengen mellom mellom mellom kulturmiljøer og mellom kulturmiljøer og kulturmiljøer og kulturmiljøer og deres omgivelser kulturmiljøer og deres omgivelser deres omgivelser deres omgivelser deres omgivelser

Tiltaket vil i stor Tiltaket vil Tiltaket vil stort Tiltaket vil Tiltaket vil grad forsterke forsterke sett ikke endre redusere ødelegge historiske historiske historiske historiske historiske strukturer strukturer strukturer strukturer strukturer Figur 4-2 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006).

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 23 NIKU Oppdragsrapport–123/2011

Den visuelle innvirkningsgraden (indirekte innvirkning) på et kulturmiljø vurderes etter avstand vindkraftverket samt etter synlighetskart. I Figur 4-3 nedenfor er det gitt en oppsummert effektbeskrivelse som funksjon av avstand mellom turbin og betraktningssted. Oppsummeringen må ses på som veiledende.

Omfang (effekt) Avstand fra kulturmiljø til turbiner Beskrivelse Stort negativt Avstander inntil 10 til 12 ganger Turbinene dominerer mye av høyde vingespiss ( ca1 km) synsbildet

Middels negativt Avstander 3 km fra turbinene Turbinene preger omgivelsene en god del

Lite negativt Avstander 3 6 km fra Vanskelig å oppfatte turbinene størrelsen på turbinene Intet Avstander 6 km fra turbinene Turbinene vil sjelden være særlig fremtredende Figur 4-3Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom turbin og betraktningssted (fra Inter Pares AS).

Andre faktorer som er viktig ved vurdering av påvirkning er gjengitt i Figur 4-4 nedenfor. Disse vurderes opp mot kriteriene i Figur 4-2.

Figur 4-4Kriterier ved vurdering av visuell innvirkning (fra NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø).

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 24 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

4.8 Konsekvensvurderinger Konsekvensgraden bestemmes ut fra matrise i Håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006) og fastsettes ved en sammenstilling av verdi og omfang, jf. figur 4-5.

Figur 4-5 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006)

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 25 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

5 Områdebeskrivelse 5.1 Beliggenhet Vågsvåg Vindkraftverk ligger i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Planområdet, som ligger på en halvøy vest for bygda Vågsvåg, ligger på 100 til 330 moh. Landskapet er kupert, med Nibbefjellet, Hestetinden, Hesten og Såtetua som viktigste høydedrag. I området er det to vann, Nykkevatnet og Storevatnet.

Kommunene Vågsøy og Bremanger inngår i vindkraftverkets influensområde.

Figur 5-1 Oversiktskart som viser plasseringen av Vågsvåg Vindkraftverk i regionen. 5.2 Geologi og landskap Vågsvåg Vindkraftverk ligger hovedsakelig innenfor landskapsregion nr. 20 Kystbygdene på Vestlandet (NIJOS). Langs kysten av Sogn og Fjordane er det høyreiste og nakne fjellformasjoner, og kysten fremstår her som et ugjestmildt land med lite løsmasser og vegetasjon. Langs ytre Nordfjord er fjellplatå med høye stup helt ut i havgapet. Her mangler skjærgård. Klimaet er sterkt oseanisk med milde vintre. Her vokser flere arter som ikke tåler vinterkulde, men det regionale preget er snaut og karrig, spesielt ved ytterkysten. Lyngheier, fukthei og myr dominerer, med lite eller ingen trær. Området har tradisjonelt sett vært fiskerbondebruk med mest små bruk. Her fantes også gilde gårder, både innenfor en lunende skjærgård eller ut mot storhavet som f.eks. på Vågsøy og Stad.

5.3 Tekniske inngrep Det er ingen nyere tekniske inngrep innenfor planområdet, men området har vært benyttet til beite tidligere. Det finnes rester av en seter under gården Færestrand.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 26 NIKU Oppdragsrapport–123/2011

6 Kulturminner og kulturmiljøer 6.1 Kulturhistorisk bakgrunn for Vågsøy

Vågsøykommune i Sogn og Fjordane grenser til kommunene Bremanger, Eid, Vanylven og Selje. Vågsøy er den største øya i kommunen, som også består av øyene Silda, Husevågøy og Gangsøya. De største tettstedene er Bryggja, Holvik, Raudeberg, Vågsvåg og Måløysom er kommunesenteret.

Etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid, var det kystområdene som først ble isfri. Vi vet ikke når de første menneskene kom til kysten langs Norge, men det er gjort funn fra eldre steinalder langs hele norskekysten. De funn som er gjort fra eldre steinalder viser at folk levde av jakt, fangst og fiske, sannsynligvis i en nomadisk livsførsel. Denne måten å leve på varte frem til bronsealder. Men i løpet av siste del av yngre steinalder ble jordbruk og fehold innført i Norge. Dette medførte gradvis en mer fast bosetning. Det er funnet flere spor etter bosetning og aktiviteter fra steinalderen i Vågsøy kommune, blant annet boplasser på Osmundsvåg, Husevågøyog i Vågsvåg.

Jordbruket etablerer seg som et viktig næringsgrunnlag i bronsealderen, der fast bosetning følger naturlig. Typisk for epoken er de store gravrøysene av jord eller stein, disse røysene ble gjerne plassert godt synlig langs ferdselsårer. I Vågsøyfinnes slike røyser blant annet ved Ulvefalla og på gården Røysa i Raudeberg. Av andre kulturminner fra bronsealderen i Vågsøy, finnes et felt med helleristninger på en steinknaus i Færeldemyra på nordsiden av Husevågøy.

I løpet av eldre jernalder skjedde flere nyvinninger som bedret levekårene. Blant annet varjernutvinning et viktig fremskritt, som blant annet synes i funn av forskjellige redskaper. Bosetningsarkeologisk ser vi en utvikling der husene blir forbedret. De døde blir ofte gravlagt i hauger nær tunet på gården.

Huler og hellere har vært brukt som tilholdssted gjennom store deler av forhistorisk og historisk tid. Det var en lettvint måte å finne ly på når været var dårlig, og de kunne bli brukt over kortere eller lengre tidsrom. De eldste funnene kan dateres til eldre steinalder, men vi finner funn som viser til bruk gjennom hele steinalderen, bronsealderen og jernalder. Enkelte av disse stedene serut til å ha vært brukt av mindre grupper i forbindelse med jakt og fangst, og mye tyder på at dette var kortere opphold preget av sesongjakt. Det ser videre ut til at huler og hellere har vært mer sporadisk brukti middelalderen og i nyere tid.

Av funn fra eldre jernalder i Vågsøy finnes blant annet to hellere; Skongeneshellaren på nordspissen av Vågsøy og Trollholet på Husevågøy.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 27 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Gjennom yngre jernalder skjer en folkeøkning og intensivering av jordbruket. Nye og bedre redskaper ble produsert, utmarken og fjellet tas i bruk til beiting. I denne perioden skjer også en utvikling av bedre båter, som gjorde lengre sjøreiser mulig. Dette medførte kontakt og handel også utover landegrensene. Grunnlaget for fiske ble også endret med bedre båtkonstruksjoner. Det er rimelig å anta at befolkningen i kystområdet i Sogn og Fjordane har livnært seg med fiske i tillegg til jordbruk. Det er flere funn som viser til aktiviteter og bosetning i Vågsøy i yngre jernalder, blant annet er det på Kapellneset i Vågsøy funnet rester etter et vikingskip og i Refvik er det i dag registrert fire gravhauger og ei gravrøys.

I løpet av vikingtiden gikk Norge fra å være et område med småkongedømmer til at disse småkongedømmene ble samlet under en konge og. Et av resultatene av rikssamlingen var at i middelalderen ble Nordfjord og Sunnfjord samlet til et fylke under Gulatingsloven, og kalt Firdafylket (nå kalt Fjordane). Kristendommen ble innført med en endring i folks tro og religiøse praksis. Kirker og klostre ble etablert mange steder. Det er kjent at det i middelalderen var to kirker I Vågsøy: På øya Silda og på Kapellneset ved Raudeberg. Kirken på Silda er omtalt i 1340. Vi kjenner ikke til når den ble oppført, men den ble revet på 1500- tallet, spor etter kirken synes fortsatt. Trolig ble den erstattet av kirken på Kapellneset, som ble oppført i 1580-årene. Kirken på Kapellneset ble revet og erstattet av ny kirke i 1854. Det ble i 1944 reist et tårn til minne om det gamle kirkestedet.

Med kirkene kom også det latinske alfabetet, det meste av de historisk skriftlige kildene fra middelalderen er skrevet av prester og munker. Rikssamlingen og oppbyggingen av en kirkelig organisasjon er nært knyttet til hverandre. Kongene var aktive i kristningen av Norge og benyttet kirken til å styrke sin makt. Kirken på sin side fikk større påvirkning på politikken, og utad fikk prester og munker etter hvert større myndighet og påvirkningskraft. Kongene overførte gods til kirken som de av ulike grunner hadde konfiskert. Dermed knyttet kongene de geistlige tettere til seg. Befolkningsøkningen fortsatte i middelalderen, gamle gårder ble delt og nye gårder ble ryddet. Bøndene gikk etter hvert fra å være selveiere til å bli leilendinger under kongen, kirken og adelen. Samtidig vokste de første varige byene frem.

Folk langs kysten livberget seg med å kombinere fiske med jordbruk. Fisket alene var for usikkert, men ga de største inntektene. Jordbruket var viktig i naturalhusholdningen, og var det som berget kystbefolkningen dersom fisket sviktet. Silde – og torskefisket var det viktigste fisket, inntektene fra fisket ga kystbefolkningen mulighet til å skaffe livsnødvendige varer. Gode fiskesesonger betydde store inntekter. Folk fra de indre fjordstrøkene reiste også ut til kysten under sesongfisket. I de faste fiskeværene som for eksempel Torskangerpollen, hadde mange fra fjordene bygd seg egne fiskebuer, der de holdt til under fisket. Fisket etter vintersilda varte fra januar til februar, deretter gikk de over til vårtorskefisket fra februar til april.

Bygningsmiljøet langs kysten bærer preg av kombinasjonsdriften fiske/jordbruk. Eldre naust og sjøbuer, i tillegg til gårdsmiljøene finnes flere steder i kommunen. Grindkonstruksjonen er typisk for Vestlandet og det antas at den har vært brukt nærmest uendret i 4000 år. Konstruksjonen er hovedsakelig brukt i løer, utløer og naust. Byggeskikken og tunutformingen har over lange tidsrom endret seg lite. Etter jordskiftet rundt 1900 endret bosetningen til at den ble konsentrert horisontalt etter strandsonen. Mange av gårdsbrukene ligger i dag som parallelle striper adskilt med solide steingjerder. Impulser fra omverdenen og økonomisk oppgang gjorde at det kom inn nye stilarter på bygningene, blant annet sveitserstilen. I de nye tunene ble det derfor bygd store og velformet hus, både boliger og driftsbygninger. Disse husene dominerer fremdeles kulturlandskapet.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 28 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-1 Områder for kulturminner nevnt i kapittelet om kulturhistorisk bakgrunn.

Det har vært flere viktige handels- og gjestgiversteder i kommunen, og de viktigste synes å være Vågsberget, Osmundvåg, Bryggja og Moldøen. Vågsberget er det eldste handelsstedet, og ble etablert på 1600-tallet. Handelsstedet ble fredet i 2006. Bryggja ble etablert på midten av 1600-tallet – og brant delvis ned i 1898, i en ny brann i 1910 brant resten av bygningsmassen. Handelsstedet på Moldøen ble etablert i 1692, og ble sannsynligvis nedlagt som handelssted i slutten av 1800-tallet. Osmundvåg ble etablert som handelssted i 1707 og brant ned i 1956.

Vågsøy kommune har mange og varierte spor etter fortidig bosetting og bruk av naturressursene i området. Sjøen har alltid stått i særstilling – både som kommunikasjons- og transportåre, i tillegg til fiske. Rike fiskemuligheter har gitt gode forutsetninger og muligheter for bosetting og annen bruk av området. Varierte havbruksrelaterte virksomheter har også gitt seg utslag i en stor andel fiskerirelatert bygningsmasse. I tidligere tider var det vanlig å drive fiske sammen med gårdsdrift. Denne formen for kombinasjonsdrift er ikke lenger så utbredt, men fremdeles er fiske, fiskeoppdrett, noe industri og tjenesteytende virksomhet, viktigste næringsvei i kommunen. Selv om mange gårdsbruk ikke lenger er i drift, blir de likevel holdt relativt godt i stand, og de danner verdifulle kulturelementer. 6.2 Potensial for funn av uregistrerte kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket, langs traseer for atkomstveier og trase for nett- tilknytning

Sett i en større geografisk ramme ligger planområdet i et område med en rik kulturhistorie hvor vi kjenner til automatisk fredete og nyere tids kulturminner som vitner om bosetning fra eldre steinalder og frem til i dag. Denne kulturhistorien avspeiles hovedsakelig gjennom bosetningsspor, graver, stående bygninger og skriftlige kilder.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 29 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Vindparkområdet ligger i et tilnærmet uberørt område. Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner, ifølge Askeladden. Det har ikke vært undersøkt for kulturminner for oppfyllelse av undersøkelsesplikten jf. kulturminnelovens § 9. Man har likevel kjennskap til kulturminner i nærområdet som avspeiler ulike aspekt ved områdets kulturhistorie. Dette medfører muligheter for at eventuelle hittil ukjente kulturminner kan finnes.

Prognoser for funn av automatisk fredete kulturminner bygger både på intervjuer, samt vurdering av blant annet topografi, tidligere funn og generell funndistribusjon.

Prognoseanslag er illustrert på vedlagt kart, figur 6-2. Følgende skala er benyttet:  Lite/intet potensial (Meget liten sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området)  Middels potensial (Sjanser for å påvise automatisk fredete kulturminner i området)  Stort potensial (Stor sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området).

Figur 6-2 Kart som viser potensialanslag for funn av automatisk fredete kulturminner

Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor planlagt vindparkområde regnes for å være lite. Det er registrert steinalderboplasser i Vågsvåg (Id 25650 og 95086). Det er også registrert kulturminner fra bronse-/jernalder i Vågsvåg; en gravrøys fra bronsealderen (Id 15913) og et bosetnings-/aktivitetsområde fra jernalder (nylig registrert pr juni 2011, registreringen er ikke lagt inn i Askeladden (pers.medd. Berit Gjerland, Sogn og Fjordane fylkeskommune)). Det er ikke kjent kulturminner fra middelalderen i og rundt planområdet. Utmarksminner som for eksempel er knyttet til jakt og fangst er lite trolig, det er ikke kjent fangstanlegg i tilstøtende områder. Kulturminner knyttet til jordbruksrelatert virksomhet, setring og beiting kan forekomme i planområdet og i området mellom Nibbefjellet og Kletten. Dalsøkket mellom Nibbefjellet og Kletten har sannsynligvis vært i bruk som blant

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 30 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 annet overfartssted mellom fjordene og opp i fjellet og innen jordbruket i lang tid tilbake, området har et middels potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner.

Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner eller kulturmiljøer langs trase for atkomstveier. Skaret mellom Vågsvåg og Torskangerpollen har sannsynligvis vært benyttet i forbindelse med bosetningen i Vågsvåg helt tilbake til steinalderen, som for eksempel ferdselsåre. Området har forhold for både beite og slått, og med eldre jordbruksrelatert bosetningsspor i nærheten er det ikke usannsynlig at også dette området kan ha vært benyttet. Området for planlagt tilkomstvei til vindparkområdet er regnet for å ha middels potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner.

Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner langs eksisterende krafttraseer eller i alternative nettraseer. Planlagt kabel fra vindparkområdet og ned til koblingsstasjon og videre opp til fjellet Kletten vil gå over et område som har middels potensiale for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner. Potensiale for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner i fjellsiden mellom Kletten og Holvik, og Holvik og Måløy regnes å være liten, det samme gjelder fra Ulvesundet og inn til Deknepollen. Området rundt Holvik har imidlertid potensiale for funn av nyere tids kulturminner knyttet til jordbruket og bruk av utmark i tillegg til hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, potensialet rundt Holvik er vurdert til middels. Fra Vardane sørvest for Måløy og ned til Måløy er det to alternative nettløsninger, der begge alternativene vil gå i et område med potensiale for utmarksminner knyttet til den tidligere gårdsbosetningen i Måløy. Dette området er vurdert til middels potensial. Øya Måløy i Ulvesundet har kjent historikk tilbake til vikingtid, men er i dag i stor grad utbygd, det er allikevel et middels potensiale for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner i områder på øya som ikke er utbygd. I området fra Måløybrua og inn til Deknepollen finnes et automatisk fredet kulturminne. En boplass fra bronsealder er registrert nord for veien inn mot Deknepollen (Id 115200). Området regnes å ha middels potensiale for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner. 6.3 Kulturmiljøliste Oversikten over kjente kulturminner og kulturmiljø utenfor vindkraftverket er etablert ved hjelp av skriftlige kilder, informantopplysninger, NIKUs befaringer og registreringer. Avgrensingen er dels gjort ved hjelp av visuelle betraktninger i felt og dels ut fra kart. Avgrensningen av kulturmiljøene må derfor ikke oppfattes som absolutte. Heller ikke størrelsen på miljøene er nødvendigvis ideelle. Likevel vil vi hevde at denne grove inndelingsmåten er tilstrekkelig med hensyn til verdi, omfangs- og konsekvensvurderinger.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 31 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-3 Kartfremstilling med kulturmiljøenes lokalisering.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 32 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

1. Refvika Bygd I Refvika har den viktigste næringen vært hovedsakelig fiske, med jordbruk i en kombinasjon. Bygda Refvika ligger i en dalbunn, innerst i en vik. Selve bebyggelsen ligger i hovedsak mellom havet og Refvikvatnet, på en sandgrunne som tidligere var havbunn men som i dag ligger 3–4 m.o.h. Skriftlige kilder tilbake til 1520 omtaler gården Refvik, gården var da delt mellom St. Jørgens hospital i Bergen og Kongen. Husene i Refvika lå fra gammelt av samlet i et tun, men etter en brann i 1872 ble mesteparten av husene borte. Bygningene ble etter brannen bygd opp igjen i hver sin teig, omtrent slik det står i dag. Det er flere kjente automatisk fredete kulturminner i Refvika; fem gravhauger er registrert, der en gravhaug er datert til vikingtid (Id 60478), mens de øvrige er datert til jernalder (Id 25647 og 25648). I en delvis ødelagt gravrøys mellom grenda og moloen, ble det funnet en ubrent mannsgrav fra vikingtiden. Mannen lå med hodet i sør, og hadde fått med seg sverd, øks, sigd, kniv og et bryne. Det er ellers gjort spredte funn av gjenstander fra yngre jernalder. Blant annet er det funnet en flintdolk og en pilspiss av skifer. Refvika er i Regional plan for vindkraft vurdert til kulturlandskap med regional verdi.

Kvalitet: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Bebyggelsen i Refvika er sentrert langs veien ned mot stranden med jordbruksteigene bak bygningene mot fjellet på begge sider av vika. Bygningsmiljøet er blandet med eldre og nyere bygninger. Det er registrert bygninger og ruiner i Sefrak, der enkelte av bolighusene og driftsbygningen har gjennomgått moderniseringer. Enkelte av de Sefrak-registrerte bygningene er revet. Gravminnene fra vikingtid og jernalder er representativ for sine epoker der denne formen for gravminne var vanlig. Gravminnene gir kulturmiljøet en stor tidsdybde og gir et innblikk i eldre bosetningshistorikk langs den ytre kystlinjen på Vestlandet.

Verdi: Middels

Figur 6-4 Refvika. Foto: sffarkiv.no

2. Silda Automatisk fredete kulturminner Øya Silda ligger på østsiden av øya Vågsøy. Sildas beliggenhet i forhold til både gode fiskeplasser og sjøleia medførte tidlig aktivitet. Her er det registrert automatisk fredete kulturminner fra eldre steinalder og frem til middelalderen. Der er blant annet tre lokaliteter fra eldre steinalder (Id 91281, 91282 og 91283), boplass fra steinalder (Id 35551), gravfelt med 19 gravrøyser fra vikingtid(Id 45581), gravminne fra jernalder/bronsealder (Id 35552)og et kirkested (Id 6089).Silda er nevnt i eldre skriftlige kilder, blant annet er det fra 1360 omtalt

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 33 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 en kirke på Silda. Denne sto ved Kyrkjeneset og ble revet på 1580-tallet, da den ble avløst av ny kirke på Vågsøy. Det står i dag en minnestein ved den gamle kirketuften. Tradisjonelt har næringsveien vært fiske i kombinasjon med jordbruk. Fisket har stått sterkt hos befolkningen på Silda, der også fiskere fra blant annet Selje, tidligere bygslet sjøhus for fisket. Det var tidligere også en egen losstasjon på Silda. Losstasjonen, kalt Muren, er i dag et feriehus. Huset ble sannsynligvis bygd på 1700-tallet. Deler av huset har gjennomgått noe endringer, og virker delvis autentisk. Huset er godt vedlikeholdt. I verneplanen for bygninger i Vågsvåg er den gamle losstasjonen vurdert til verneklasse A.

Kvalitet: Kulturmiljøet er spesielt godt eksempel på bosetning gjennom flere epoker og funksjoner, og er et miljø med stor tidsdybde. Kirkestedet fra middelalderen på Silda er dessuten et sted det knytter seg tro til. Kirkestedet fra den første perioden etter kristendommens innføring i Norge, er en viktig del av religions- og samfunnshistorien i Norge i middelalderen. Losstasjonen har hatt en viktig funksjon for trafikken på kysten, med høy identitetsverdi. Losstasjonen er representativ for epoken, men er ikke lenger vanlig, og er en bygning med kulturhistorisk betydning. Kulturmiljøet på Silda har stor opplevelsesverdi og formidlingsverdi.

Verdi: Stor

Figur 6-5 Silda. Foto: ViVest.no

3. Kråkenes Naustmiljø Kråkenes ligger på neset lengst vest på Vågsøya, med havet på tre sider og bratt fjell i sør. Skriftlige kilder fra 1500-tallet viser til gårdsdrift i på Kråkenes. Landingsforholdene for båt har alltid vært vanskelig på Kråkenes, tidligere ble flere naturhavner brukt avhengig av vær og vind. Keila var hovedhavnen, ulempen med Keila var at det var 60 meter i delvis motbakke opp til naustene. Da Kråkenes fyr ble bygd i 1905, ble det satt opp kran for å heise båtene opp mot naustene. Senere har bygdefolket på Kråkenes selv bekostet planering og sementering av kjørevei fra kranen til naustene. Sjøhusmiljøet er i verneplanen for bygninger i Vågsøy vurdert til verneklasse A, av nasjonal verdi. I dette miljøet står det fire sjøhus som er registrert som to naust og to sjøbuer. Bygningene er datert til 1800-tallet, bortsett fra det største naustet som er datert til 1700-tallet. Det største naustet er 14 meter langt og er bygd i grindverk med åtte grinder. Det andre naustet har trepanel og torvtak. Bygningskonstruksjonen er grindverk med fire grinder. De to sjøbuene ligner naustene. Den største av sjøbuene har et toromsplan med inngang til rommene utenfra. Sjøbua har torvtak og stående panel med en del trenagler. Den minste sjøbua er på ett rom med en enkelt dør, den er en god del mindre enn de andre naustene.

Et av kvernhusene på Kråkenes er satt til verneklasse A i verneplan for bygninger i Vågsøy kommune. Kvernhuset er bygd på slutten av 1800-tallet og er vedlikeholdt.

Kvalitet: Bygningsmiljøet med naustene og kvernhuset ligger i en opprinnelig kontekst. Bruken av sjøhusene har vært kontinuerlig frem til i dag. Sjøhusmiljøet og kvernhuset er et særlig godt eksempel på både epoken og funksjonen. Bygningene har stor kulturhistorisk betydning, der opplevelsesverdien er stor. Sjøhusmiljøet ligger i et marginalt område, og ligger svært sårbart til for vær og vind og behovsendring i næringen. Kvernhuset har autentisk preg og er godt vedlikeholdt, og er en bygningstype som ikke lenger er vanlig.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 34 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Verdi: Stor

Figur 6-6 Naustmiljø på Kråkenes, med kapell og kvernhus i forkant. Foto: ViVest.no

Figur 6-7 Naustmiljø på Kråkenes. Kran til å heise båter synes til venstre på bildet. Foto: ViVest.no

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 35 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-8 Kvernhus på Kråkenes. Foto: ViVest.no

4. Kvalheim Bygd I Kvalheim har den tradisjonelle leveveien vært fiske og jordbruk i kombinasjon. På grunn av dårlige havneforhold hadde folk fra Kvalheim sjøbuer i Torskangerpollen, der de oppholdt seg under fisket. Bygda ligger på en flate, mellom stranda som går bratt ned fra flaten, og fjellet som stiger bratt i bakkant av bygda. Veien går midt i bygda, der bosetningen følger på hver side av veien. Store steingjerder skiller store jordbruksflater og gårder, spesielt er dette tydelig lengst vest. Bebyggelsen på Kvalheim består i dag av en del eldre trebygninger, men ispedd moderne bolighus og gårdsbygninger. Kvalheim er første gang nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet, med det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området. Steingjerder og vassveiter fra eldre tid finnes som del av kulturmiljøet. Det er to verneverdige bygninger i Kvalheim; et naust og en høyløe, begge ligger ned mot sjøen. Naustet ligger i ulendt terreng høyt opp fra sjøen. Naustet er lite med lafteverk og inngang fra siden. Høyløa fra slutten av 1800-talet ligger litt lenger opp fra sjøen, og har autentisk preg med sidevegger av tørrmur og torvtak. Begge bygninger er i verneplanen for bygninger i Vågsøy vurdert til verneklasse A. Kvalheimsvika er i regional plan for vindkraft vurdert til et kulturlandskap med regional verdi.

Kvalitet: Bygningsmiljøet generelt er noe fragmentert ispedd en del nyere bebyggelse, men den gamle gårdsinndeling avdelt med steingjerder er svært tydelig i Kvalheim. Kulturmiljøet inneholder bygninger med stor kulturhistorisk betydning. Naustet står som en representant for tradisjonell byggeskikk uten store endringer. Høyløa var tidligere vanlig å se i landskapet, men er nå sjelden.

Verdi: Middels

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 36 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-9 Kvalheim

Figur 6-10 Kvalheim sett fra sjøen

Figur 6-11 Deler av eldre jordbruksmiljø på Kvalheim. Foto: Vågsøy kommune

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 37 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-12 Vassveite på Kvalheim. Foto: Vågsøy kommune

Figur 6-13 Verneverdige bygg på Kvalheim. Foto: Vågsøy kommune

5. Oppedal Bygd Oppedal består av to små bygder som ligger mellom Torskangerpollen og Kvalheimsvika. Nordre Oppedal er et åpent og frodig landskap som strekker seg innover dalen, i Søre Oppedal ligger gårdene ved veien, her er det trangt mellom strandområdet og fjellfoten. Fra Søre Oppedal går en sti opp til en støl. Stølen ligger fritt til med utsyn over havet. Det står igjen et stølshus, og fortsatt kan en se rester etter flere fjøsbygninger. Ovenfor gårdene i Nordre Oppedal ligger tufter etter en liten gård, Oppedalsfield. Gården ble lagt øde etter 1618. I dag er det bare tuftene etter to bygninger som er synlige. Gården Oppedal er nevnt i eldre kilder fra 1300-tallet, da både Nordre og Søre Oppedal var en gårdsenhet.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 38 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Det er i dag blandet bebyggelse av eldre og nyere bygninger i begge bygdene, og avspeiler den tradisjonelle næringsveien med kombinasjon av jordbruk og fiske. På gården Oppedal Nordre, på grensen mellom innmark og utmark, ligger et intakt fjøs der alle veggene er tørrmurt, og taksperrene med torvtekke ligger direkte på steinen. I verneplan for bygninger er denne bygningen vurdert til verneklasse A.

Kvalitet: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, men inneholder bygninger med noe arkitektonisk og kulturhistorisk betydning.

Verdi: Liten – middels

Figur 6-14 Oppedal

6. Torskangerpollen Fiskevær Torskangerpollen er en liten bygd som har et særpreget bygningsmiljø knyttet til sjøen. Bygda ligger i ly for storhavet. Innerst i pollen er det en stor samling av sjøhus som ligger tett sammen. Mange av sjøhusene ble brukt til husvære i tillegg som sjøbod i fiskesesongen. Våningshus og driftsbygninger innenfor miljøet avspeiler i tillegg den fastboende fiskerbonden. Kvalheimsvika og Torskangerpollen var de beste fiskeplassene for vintertorskefisket i distriktet. I fiskesesongen hadde mange båtlag fra indre deler av Nordfjord fast tilhold i Vågsvåg og Torskangerpollen. Det eldste bygselbrevet vi kjenner fra Vågsøy er fra 1756 og gjaldt hus, båtnaust og et stykke utmark i gården Våge, der Torskangerpollen er en del av gården Våge. De yngste bygselbrevene er skrevet ut så sent som 1914-15. I perioden mellom 1890 og 1920 foregikk et eventyrlig torskefiske i Torskangerpollen og Kvalheimsvika. Tallet på havstuer økte kraftig i denne perioden, og i begynnelsen av 1920- tallet stod det 46 sjøbuer, åtte båtnaust og 20 boliger med uthus i Torskangerpollen. På 1920-talet minket det årvisse torskefisket og tallet på tilreisende fiskere gikk sterkt tilbake. Etter denne tiden har det ikke vært noe storfiske i Torskangerpollen.

Det er flere sjøbruksmiljø i Torskangerpollen, der et av miljøene er regnet som nasjonalt viktig med verneverdige bygninger vurdert til klasse A.

Kvalitet: Naustmiljøet i Torskangerpollen ligger i en opprinnelig kontekst med enhetlig bygningsmiljø som er representativ for regionen, men ikke lenger vanlig. Naustmiljøet har kulturhistorisk betydning, og viser blant annet til hvor viktig sesongfisket var ikke bare for kystbefolkningen, men også de indre fjordstrøk. Kulturmiljøet er i Regional plan for vindkraft vurdert til regional verdi.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 39 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Verdi: Stor

Figur 6-15 Torskangerpollen

Figur 6-16 Torskangerpollen

7. Vågsvåg Bygd Vågsvåg ligger rundt en liten vik som går inn fra Vågsfjorden og danner en naturlig havn. Tradisjonelt var den viktigste leveveien i Vågsvåg jordbruk og fiske i kombinasjon. Gården Våge er en av de eldste gårdene på Vågsøya, gården lå under Apostelkirken i Bjørgvin i middelalderen.

Det er registrert to boplasser fra yngre steinalder i Vågsvåg. Den ene ligger på vestsiden av vågen (Id 95086), mens den andre ligger på Vombaneset (Id 25650). Boplassen på Vombaneset er synlig over markoverflaten. I tillegg er det registrert en gravrøys fra bronsealderen i Buvik nordvest for Vombaneset (Id 15913). I løpet av våren 2011 ble det i forbindelse med en kirkegårdsutvidelse registrert kokegroper med datering tilbake til jernalderen. Kokegropene er ikke synlig over markoverflaten. (Registreringen er pr. juni 2011 ikke oppført i Askeladden. Pers. med Berit Gjerland, Sogn og Fjordane Fylkeskommune).

I dag er det etablert industri med blant annet Vågsøy Ferdigbetong. Jordbruket er stort sett nedlagt i bygda og nye boliger er i dag satt opp på tidligere jordbruksmark.

Kvalitet: Bygningsmiljøet i Vågsvåg er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Kulturminnene i området er representative for epoken og inngår i et miljø med stor tidsdybde. Kulturminnene viser at Vågsvåg hadde gode ressurser for bosetning tilbake til steinalder med både fiske og jordbruk.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 40 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Verdi: Liten – Middels

Figur 6-17 Vågsvåg sett mot nordvest

Figur 6-18 Vågsvåg sett mot sørøst

8. Vågsberget Handels- og gjestgiversted Bergensborgere begynte med handel på Vågsberget på 1600-tallet, og er det eldste handelsstedet i Ytre Nordfjord. Vågsberget er i dag av de mest intakte handelsstedene på Vestlandet fra 1800-talet. Opprinnelig lå Vågsberget under gården Våge, men ble på 1700- talet skilt ut som egen matrikkelgård. Stedet ligger ute ved havet og beleilig til for handel, gunstig etter forholdene på 1700- og1800-tallet. Handelsstedet var viktig blant annet fordi den lå i nærheten til de rike fiskefeltene rundt Vågsvåg og Torskangerpollen. På Vågsberget står det i dag syv bygninger. Våningshuset er en stor bygning i halvannen etasje med spissark og symmetrisk fasade, bygd i 1810. Huset fungerte som bolig for eieren frem til 1959. Foran våningshuset står ei sjøbu, en krambu, en drengestue og et eldhus. Drengestua er på to og en halv etasje og noen deler av bygningen skal være fra 1772. Krambua hadde også funksjon som båthus, verksted, lager og arrest. Den har en laftet ramme med svalgang på begge langsidene. Sjøbua er bygd i bindingsverk og har deler av den ene veggen felles med krambua. På østre siden av våningshuset ligger en rektangulær hage med steingjerde rundt, og bak huset står stabburet og løa. Bygningen er regnet som nasjonal verdi, med verneklasse A i verneplanen for Vågsøy kommune. Bygningsmiljøet er under fredning.

Kvalitet: Handelsstedet med gjestgiveri ligger vakkert til ved leia, og forteller om store ressurser og virksomhet langs kysten i tidligere tider. Dette gir stedet en stor kulturhistorisk

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 41 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 verdi. Handelsstedet Vågsberget er et særlig godt eksempel for epoken og funksjonen. Bygningene og hageanlegget har stor kulturhistorisk betydning.

Verdi: Stor

Figur 6-19 Handelsstedet Vågsberget

Figur 6-20 Hageanlegget på Vågsberget

9. Holvik Bygd Holvik er en tidligere jordbruksbygd, som i dag er regulert og bygd ut til boligformål. I bygda Holvik var laksefiske den opprinnelige hovednæringsvei, men etter hvert ble også her

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 42 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 kombinasjonen jordbruk og fiske den viktigste levemåten. I løpet av det siste århundret har bygda gjennomgått en boligfortetting, og bygningsmiljøet fremstår som noe fragmentert.

Kvalitet: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende.

Verdi: Liten

10. Måløy Tettsted Måløy ligger på sørsiden av øya Vågsøy. Måløy er det største tettstedet i ytre Nordfjord og er kommunesenteret for Vågsøy. Måløybrua sto ferdig i 1974 og forbinder øya Vågsøy med fastlandet. Hovednæringen i byen er handel, fiske og fiskeprodukter.

Måløy er blant annet kjent fra Måløyraidet i 1941 der allierte styrker angrep tyske. Kaptein Martin Linge falt under dette raidet som eneste nordmann. Det er reist et monument i Måløy til minne om Linge og Måløyraidet. Det er mange spor etter tyskernes okkupasjon av Måløy under andre verdenskrig, blant annet ble det bygd 24 bunkerser i Måløy der 18 fortsatt står. Flere av husene i Måløy er satt opp på tidligere bunkerser. Telebygget som ble bygd i 1961 er satt opp på tyskernes hospitalbunkers.

Måløynavnet kommer fra øya Måløyna som ligger i Ulvesundet. Det gamle navnet på øya var Málstefna (som betyr målstova eller stemnestova) men ble senere endret til Moldøen. Det skal ha vært tingsted på øya. Et sagn forteller om Magnus den gode som kalte bøndene i Nordfjord til tings her i 1035. Bøndene i Nordfjord var mektige sett under tidens forhold, og det var ikke helt risikofritt å kalle bøndene inn til tinget. Beliggenheten til øya er strategisk og ligger oversiktlig til i Ulvesundet, eventuelle overraskende angrep utenfra ville dermed være vanskelig. Årsaken til at Magnus den gode kalte bøndene til tinget var trolig at han ønsket å bli hyllet til norsk konge av nordfjordingene. Hans far, Olav den hellige, hadde i lengre tid vært i konflikt med nordfjordingene. Magnus ønsket forsoning og lovte bøndene bedre lover og mer frihet. I 1692 ble det etablert et handels- og gjestgiversted på Moldøen. Da utbyggingen av Måløy som det ledende fiskerisenteret startet på slutten av 1800-tallet, mistet handelsstedet på øya gradvis sin betydning. De fleste av bygningene, brant ned under Måløyraidet i 1941.

Opprinnelig var Måløy et område med fem gårder, der hovednæringsveien var basert på den tradisjonelle kombinasjonen med jordbruk og fiske. Disse fem gårdene er det som i dag utgjør Måløy sentrum. På slutten av 1800-tallet medførte de gode fiskeriene rundt Vågsøy en utvikling av Måløy, som har fortsatt frem til i dag. Handelen ble flyttet fra Moldøen og over til dette området. Denne utviklingen medførte blant annet at Måløy fikk bystatus i 1997.

Gatestrukturen i Måløy er særpreget, der gatene er nummerert i Gate1, Gate 2 og opp til Gate 8. Gatene ligger nærmest som et amfi oppover fjellsiden. I verneplan for bygninger i Vågsøy er to bygninger i Måløy klassifisert i verneklasse A: en bolig, Strandhuset og administrasjonsbygget, Heradsheim. Strandhuset er bygd i en nøktern sveitserstil og er satt opp i tidsrommet 1907 – 1910. Huset har en høy identitetsverdi som en del av “Det gamle Måløy”. Heradsheimen har vært administrasjonsbygg for Vågsøy kommune siden huset ble bygd, i 1916. I tillegg til å være en arkitektonisk godt bevart bygning er den en representant for den enkle klassisismen som er karakteristisk for tidsperioden. Den er også en del av det bygningsmiljøet som gir sentrumsgaten i Måløy et karakteristisk “bypreg”. Gjennom de sentrale funksjonene bygningen har hatt, i tillegg til en rent estetisk verdi vil denne bygningen ha en svært høy verdi. Det er i tillegg fremhevet to tettstedsmiljø i Måløy som er klassifisert i verneklasse B, samt et gårdstun; Skram Nedre. Sør i Måløy sentrum står Sør-Vågsøy kirke, kirken er en langkirke av tre, bygd i 1907. Kirken er registrert i Askeladden (Id 85065), men ikke fredet.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 43 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Kvalitet: Bygningsmiljøet generelt i byen er fragmentert, men inneholder bygninger med arkitektonisk og kulturhistorisk betydning. Gatestrukturen med nummererte gater oppetter fjellsiden er unik. Det erkjent historikk tilbake til vikingtid, sannsynligvis har det vært aktiviteter her lengre tilbake i tid. Sporene etter den eldste kjente tiden er få, og baserer seg i hovedsak på sagn og skriftlige kilder.

Verdi: Liten - middels

11. Ulvesundet Kulturminner langs sundet Langs begge sider av Ulvesundet ligger kulturminner fra eldre tid og frem til nyere tid. I Deknepollen er det registrert en boplass fra bronsealder (Id 115200). På Kapellneset er det registrert en kirkegård fra middelalderen (Id 60477), et gravfelt (Id 6087) og en gravrøys (Id 55331) fra jernalder, alle er automatisk fredete kulturminner. Hagevik Tønnefabrikk er vedtaksfredet (Id 87377) og er fra nyere tid. Det er registrert to enkeltstående gravrøyser datert til jernalder (Id 6088 og 66543) på Raudeberg, samt et gravfelt fra vikingtid (Id 45580). Det er flere marine kulturminner registrert i Ulvesundet, ingen av disse kulturminnene er fredet. I sundet står to fyr; Ulvesundet fyr og Hjartaneset fyr. Hjartaneset fyr er i Vågsøy kommunes verneplan for bygninger vurdert til verneklasse A, det vil si av nasjonal verdi (Høyvik 1998).

I 1707 ble det etablert et handelssted ytterst i Ulvesundet, Osmundsvåg handelssted. I forhold til utviklingen av samferdselen i området, ble lokaliseringen av Osmundsvåg handelssted etter hvert mindre gunstig. Aktiviteten ble derfor gradvis avviklet, og i 1956 brant bygningene ned. I tillegg til handelsstedet er det i Osmundsvåg rester av bunkerser, kanonstillinger og lignende fra andre verdenskrig. I tillegg til en trapp hogd i fjell opp til Storehaugen.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 44 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-21 Ulvesundet, kulturminner registrert i Askeladden og i Sefrak-registeret er markert

Kvalitet: Mange av kulturminnene i Ulvesundet er representative for ulike epoker og inngår i en kontekst med stor tidsdybde. Her finnes også enkelte objekter og -miljøer med stor kulturhistorisk betydning. Miljøet er sammensatt av både unike og representative objekter fra flere perioden, og av ulik type, som representerer ulike virksomheter.

Verdi: Stor

12. Husevåg Bygd Husevåg er den største øya i Vågsøy kommune. Husevåg hadde bosetning allerede før 1600 og tradisjonelt har en livnært seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk. I Tytingvåg står et naustmiljø som er vurdert til verneklasse B i verneplan for bygninger i Vågsøy kommune.

Husevågøy har flere kjente lokaliteter med kulturminner. Lengst sør-vest på øya finnes Trollhola (Id 6086). Den er omlag 10 meter dyp og er datert til førreformatorisk tid. Lenger øst finnes et helleristningsfelt fra bronsealderen og et klebersteinsbrudd (Id 35550). I Ramseviker det registrert nok et klebersteinsbrudd, i form av en stor flyttblokk (Id 66542). I Tytingvåg er det registrert to boplasser fra yngre steinalder (Id 25649 og 66544).

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 45 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Kvalitet: Bygningsmiljøet i Husevåg er generelt sett vanlig forekommende, men inneholder bygninger med arkitektonisk og kulturhistorisk betydning. Kulturminnene på øya er representative for epoken og inngår i et miljø med stor tidsdybde. Helleristningene fra bronsealderen tyder på at det kan knyttes tro og tradisjon til området. Klebersteinsbruddene antyder en tidlig større produksjon av gjenstander av kleber.

Verdi: Liten - middels

Figur 6-22 Husevåg

Figur 6-23 Husevåg

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 46 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-24 Husevåg

13. Skatestraumen Automatisk fredete kulturminner På 1960-tallet og i forbindelse med byggingen av Bremangerforbindelsen på 1990-tallet ble det foretatt utgravninger og registreringer av boplasser rundt og på begge sider av Skatestraumen. De fant 151 boplasser fra stein-, bronse- og jernalder under registreringen. Noen av disse ble arkeologisk undersøkt, fordi veiutbyggingen ville ødelegge disse. De eldste boplassene som ble funnet ble datert til eldre steinalder (ca. 5500 f. Kr), og de yngste ble datert til folkevandringstid (ca. 400 e. Kr).

Bremanger kommune valgte boplassen på Gloføyke i Skatestraumen som tusenårssted, fordi sundet var et viktig senter i steinalderen. Her er satt opp informasjonstavler om boplassene.

Kvalitet: Bosetningssporene er representativ for epokene og inngår i en viktig kontekst med stor tidsdybde. Beliggenheten kan sannsynligvis knyttes til helleristningsfeltene på Vingen, i tillegg til at Skatestraumen har gode forhold for fiske.

Verdi: Middels-stor

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 47 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-25 Skatestraumen

14. Rugsundet Handel- og gjestgiversted Rugsundet har vært seilingsled i uminnelige tider. Sundet er trangt og full av skjær, men var den korteste veien fra Nordfjord til Bergen. Rugsund har vært handelsplass fra tidlig 1600- tallet. Den første tiden var det frihandel, men etter hvert ble handelen regulert av faste handelsmenn med privilegium og borgerbrev fra Bergen. Den første tiden var handelsplassen på østsiden av sundet, men i 1666 ble handel og gjestgiveri flyttet til Rugsundøya.

Hovedhuset ble flyttet til Rugsund i 1836 og er fra 1700-talet, samtidig med flyttingen av hovedhuset ble andre etasje påbygd. Deler av en av sjøbuene er fra 1600-talet. Samtidig med utvidelsen av hovedhuset ble det bygd sjøbod og krambod. Handelsstedet med ti bygninger ble fredet i 1924. De fredede bygningene ligger nokså samlet i sjøkanten, med unntak av ”Bakeriet” som ligger et lite stykke opp i bakken mot øst.

Rugsund var kirkested fra middelalderen, det har tidligere stått en stavkirke her som nå er revet. Dagens kirke som er den tredje kirken i Rugsund, er fra 1838 og er listeført.

Et sagn forteller om Dronning Ingrid som rundt 1200 ble overfalt i Rugsundet av birkebeinere på vei hjem til Stårheim. Både dronningen og mannskapet om bord druknet da skipet ble senket.

Kvalitet: Kulturmiljøet er et særlig godt eksempel på epoken og inneholder bygninger med kulturhistoriske kvaliteter. Kulturmiljøet ligger i et område med både sjeldent og gammelt kulturlandskap og inneholder historiske elementer fra eldre tidsepoker.

Verdi: Stor

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 48 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-26 Handels- og gjestgiverstedet ved Rugsund

Figur 6-27 Rugsundet, med Hornelen i bakgrunnen

15. Vingen Automatisk fredete kulturminner Vingen er det nest største helleristningsfeltet i Norge, med rundt 2000 figurer. Arkeologisk forskning viser til at helleristningene på Vingen kan ha blitt til over et tidsrom på 2000 år, fra rundt 3-4000 år f.Kr. Motivene er dominert av ulike hjortefigurer, men også andre dyr er representert, i tillegg til menneskefigurer og abstrakte fremstillinger av våpen og redskaper. En tolkning er at Vingen var et seremonielt senter – et kultsted. I 1980 ble Vingen Landskapsvernområde opprettet. Området er på 5000 dekar og omfatter i tillegg til hele Vingen, deler av nabogården Vingelven. Ulike sikringstiltak er blitt satt i verk for å verne helleristningene mot natur- og menneskeskapt påvirkning. Fra 1996 ble området integrert i Riksantikvarens nasjonale bergkunstprosjekt.

Kvalitet: Vingen er et sjeldent godt eksempel på både epoken og funksjonen. Vingen inngår i en svært viktig kontekst og i et miljø med for eksempel bosetningene i Skatestraumen med stor tidsdybde. Vingen er dessuten et spesielt viktig sted som det knytter seg både tro og tradisjon til.

Verdi: Stor

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 49 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-28 Utsnitt fra helleristningene i Vingen. Foto: sffarkiv.no

Figur 6-29 Vingen. Foto: sffarkiv.no

16. Flatraket Bygd Flatraket er tettstedet i den søndre del av Selje kommune. Det er en stor og åpen bygd med en lang og romslig strandlinje. Kombinasjonen av jordbruk og fiske har vært den tradisjonelle næringsveien. Det er i senere tid foregått en boligutbygging, og bygda har egen skole, butikk og i dag er bygdas største arbeidsplass AS Fiskevegn. Det er registrert et automatisk fredet kulturminne på Naveneset øst for Flatraket, en gravrøys datert til jernalder (Id 6489).

Kvalitet: Kulturmiljøet er vanlig forekommende, der en stor del av bygningsmassen består av hus fra nyere tid. Området har begrenset opplevelsesverdi.

Verdi: Liten

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 50 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-30 Flatraket. Foto: joker.no

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 51 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 6-31 Kart over verdivurderte kulturmiljø.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 52 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

7 Omfang og konsekvenser 7.1 Vindkraftverket Omfang og konsekvenser av tiltaket er primært knyttet til de visuelle konsekvensene vindkraftverket vil ha for flere av de registrerte kulturmiljøene. Til grunn for vurderinger av omfang og konsekvenser ligger også synlighetskart utarbeidet av ASK rådgivning, jf. Figurene 7-1 og 7-2. Synlighetskartet viser en analyse over hvilke områder og kulturminner/ kulturmiljøer vindparken vil være synlig fra ved optimale siktforhold. Analysen tar kun utgangspunkt i overordnet topografi, og tar ikke hensyn til vegetasjon, bebyggelse eller småskala topografiske forhold. Synligheten vil variere med værforhold, sikt og lysforhold (årstider og tid på døgnet), standpunkt i høyde over havet og hva slags bakgrunn og forgrunn man ser vindparken mot.

Figur 7-1 Synlighetskart inntil 20 km fra vindparken

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 53 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 7-2 Synlighetskart inntil 10 km fra vindparken

Utbyggingsplanene for Vågsvåg vindpark er nærmere beskrevet i kapittel 3 om utbyggingsplanene. Alternativet sammenlignes med alternativ 0 som er referansealternativet (dvs ingen utbygging). Konsekvensene av vindkraftverket vurderes ut fra en sammenstilling av verdi- og omfangsvurderingene.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 54 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

7.1.1 Vurdering av omfang

1. Refvika Verdi: Middels Avstand til turbiner:> 3 km Synlige turbiner: 0

Ingen turbiner vil være synlig fra Refvika.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

2. Silda Verdi: Middels - stor Avstand til turbiner:> 3 km Synlige turbiner: 0

Ingen turbiner vil være synlig fra Silda.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

3. Kråkenes Verdi: Stor Avstand til turbiner:> 3 km Synlige turbiner: 0

Ingen turbiner vil være synlig fra Kråkenes.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

4. Kvalheim Verdi: Middels Avstand til turbiner:>3 km Synlige turbiner: 8

Kulturmiljøet ligger i kort avstand til planlagt vindpark. Alle turbinene vil være synlige fra nordlig del av miljøet, utsynsretning fra Kvalheim retter seg hovedsakelig mot sør og sørvest. Turbinene vil prege kulturmiljøet.

Omfang: Middels negativt Konsekvens: Middels negativ

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 55 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 7-3 Vindparken visualisert fra Kvalheim

5. Oppedal Verdi: Liten - middels Avstand til turbiner:>1,5 <3 km Synlige turbiner: 7 - 8

Turbiner vil være godt synlig fra sør og vest langs strandsonen i miljøet. Oppover i Oppedalen vil få eller ingen turbiner være synlig. Den naturlige utsynsretning i bygda er i hovedsak mot vest, unntaket er for den nordligste av bebyggelsen i Nordoppedalen som har en naturlig utsynsretning mot sørvest, mot vindparken. Tiltaket vil likevel ikke endre kulturmiljøet eller den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser i betydelig grad.

Omfang: Middels negativt Konsekvens: Liten negativ

6. Torskangerpollen Verdi: Stor Avstand til turbiner: < 1,5 km Synlige turbiner: 1 - 6

Avstanden fra kulturmiljøet til vindturbinene er kort og turbiner vil være synlige fra miljøet. Fra den innerste del av Torskangerpollen vil færrest turbiner synes, med 1 – 3 turbiner, mens lengst nord i kulturmiljøet vil 4 – 6 turbiner synes. Bebyggelsen i Torskangerpollen er ganske tett og bygningene vil stenge for en del av utsynet mot vindparken. Siktlinjen ut mot havet i nord vil ikke brytes. Den historiske lesbarheten eller forståelsen av kulturmiljøet vil ikke endres ved en utbygging. Den historiske sammenheng mellom kulturmiljøet og dets omgivelser vil heller ikke endres.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 56 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Omfang: Liten - middels negativt Konsekvens: Middels negativ

Figur 7-4 Visualisering av vindmølleparken sett fra Torskangerpollen

7. Vågsvåg Verdi: Liten - middels Avstand til turbiner: <1,5 km Synlige turbiner: 1 - 6

1 – 3 turbiner vil være synlig fra nordsiden av Vågsvåg, mens det fra sørsiden vil synes 4 – 6 turbiner. Vindparken vil ikke forstyrre hovedsiktlinjen ut vågen mot sørvest. Turbinene vil prege kulturmiljøet noe. Tiltaket vil allikevel ikke endre kulturmiljøet eller den historiske sammenheng mellom kulturmiljøet og dets omgivelser.

Omfang: Middels negativt Konsekvens: Liten negativ

8. Vågsberget Verdi: Stor Avstand til turbiner: >1,5 km Synlige turbiner: 4 - 6

Turbiner vil være synlig fra miljøet, men inne i kulturmiljøet vil bygningene hovedsakelig stenge for mye av utsynet til vindparken. Den naturlige siktlinjen mot fjorden i sør og sørvest vil ikke forstyrres. Tiltaket vil ikke endre kulturmiljøet eller den historiske lesbarheten.

Omfang: Liten negativt Konsekvens: Liten negativ

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 57 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Figur 7-5 Visualisering fra adkomstområdet til Vågsberget

9. Holvik Verdi: Liten Avstand til turbiner: > 1,5 - 3 km Synlige turbiner: 0

Ingen turbiner vil være synlig fra Holvik.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

10. Måløy Verdi: Liten - middels Avstand til turbiner: > 3 km Synlige turbiner: 0

Ingen turbiner vil være synlig fra Måløy.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

11. Ulvesundet Verdi: Stor Avstand til turbiner: > 3 km Synlige turbiner: 0

Ingen turbiner vil være synlig fra Ulvesundet.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 58 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

12. Husevåg Verdi: Liten - middels Avstand til turbiner: > 3 km Synlige turbiner: 0 - 8

Fra nordsiden av Husevågøy vil alle turbinene kunne synes, mens det fra sørsiden av øya ikke vil være noen turbiner synlig. For tettstedet Husevåg vil vindparken ligge i utsynsretningen, til dels også for det nordligste klebersteinsbruddet og to steinalderboplasser. For kulturminnene som ligger på sør og sørvestsiden av øya vil ingen turbiner være synlig. Turbinene vil sannsynlig prege nordsiden og tettstedet Husevåg noe, mens de ikke vil ha noen innvirkning på sørsiden.

Omfang: Lite - middelsnegativt Konsekvens: Liten negativ

Figur 7-6 Visualisering fra Husevåg

13. Skatestraumen Verdi: Middels - stor Avstand til turbiner: >10 km Synlige turbiner: 0 - 8

Noen turbiner vil være synlig fra sørlig side av miljøet, mens det fra nordlig side av Skatestraumen vil være få eller ingen synlige turbiner. Topografien, og avstanden til miljøet gjør at turbinene ikke vil være fremtredende.

Omfang: Lite negativt - intet Konsekvens: Ubetydelig

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 59 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

14. Rugsundet Verdi: Stor Avstand til turbiner: >10 km Synlige turbiner: 0

Ingen turbiner vil være synlig fra Rugsundet.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

15. Vingen Verdi: Stor Avstand til turbiner: >10 km Synlige turbiner: 0

Ingen turbiner vil være synlig fra Vingen.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

16. Flatraket Verdi: Liten Avstand til turbiner: > 10 km Synlige turbiner: 0

Ingen turbiner vil være synlig fra Ulvesundet.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

7.1.2 Vurdering av konsekvens

Kulturmiljø Verdi omfang Konsekvens

1 Refvik Middels Intet Ubetydelig 2 Silda Stor Intet Ubetydelig 3 Kråkenes Stor 4 Kvalheim Middels Middels negativt Middels negativt 5 Oppedal Liten - middels Middels negativt Liten negativ 6 Torskangerpollen Stor Liten - middels Middels negativ negativt 7 Vågsvåg Liten - middels Middels negativt Liten negativ 8 Vågsberget Stor Liten negativt Liten negativ 9 Holvik Liten Intet Ubetydelig 10 Måløy Liten - middels Intet Ubetydelig 11 Ulvesundet Stor Intet Ubetydelig 12 Husevåg Liten - middels Lite – middels Liten negativ negativt 13 Skatestraumen Middels - stor Lite negativt - intet Ubetydelig 14 Rugsundet Stor Intet Ubetydelig 15 Vingen Stor Intet Ubetydelig 16 Flatraket Liten Intet Ubetydelig Figur 7-7 Samlet oversikt over konsekvenser Vågsvåg vindkraftverk

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 60 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

En utbygging av vindparken vil innebære middels negativ konsekvens for to kulturmiljø: Torskangerpollen og Kvalheim. I Torskangerpollen vil utsynet til turbinene variere innenfor kulturmiljøet, der den nordlige delen vil være mest eksponert. Alle vindturbinene vil synes fra spesielt nordlig del av Kvalheim. For begge kulturmiljøene vil vindkraftverket dels ligge i naturlig utsynsretning fra kulturmiljøene og turbinene vil kunne oppleves som dominerende elementer i omgivelsene.

Kulturmiljøene Oppedal, Vågsvåg, Vågsberget og Husevåg vil ved den planlagte utbygging av vindkraftverket innebære liten konsekvens. Disse kulturmiljøene ligger i nærområdet (inntil 3 km) til vindparken og vil i mindre grad påvirkes av en planlagt utbygging av vindparken. Vågsberget som er vurdert til stor verdi har utsynsretning i motsatt vei av vindparken, i tillegg til at bygningene inne i miljøet vil hindre utsyn til vindparken. Oppedal, Vågsvåg og Husevåg vil i varierende grad være eksponert for vindparken innenfor de enkelte kulturmiljø. Det vil ha ubetydelig konsekvens for de øvrige kulturmiljø: Refvik, Silda, Kråkenes, Holvik, Måløy, Ulvesundet, Skatestraumen, Rugsundet, Vingen og Flatraket.

Vindparkområdet ligger i et tilnærmet uberørt område. Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner, ifølge Askeladden. Vindparken vil derfor ikke komme i direkte konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer.

Viktige kulturmiljøer i influenssonen som vil bli noe visuelt berørt er Torskangerpollen og Vågsberget begge vurdert til stor verdi, samt Kvalheim som er vurdert til middels verdi, jf. temakartet figur 6-31.

7.2 Konsekvenser for atkomstveier Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner langs planlagt adkomsttrase.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

7.3 Konsekvenser for nettilknytning Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner langs planlagt kabeltrase fra vindparkområdet til område for koblingsstasjon, og derfra til tilknytningspunkt til eksisterende 22 kV-nett. Det er heller ikke kjent automatisk fredete kulturminner langs eksisterende 22 kV- nett. Det er registrert bygningsmasse i Sefrak-registeret i Vågsvåg, Holvik og på begge sider av Ulvesundet i Måløy. Ingen av disse registreringene er i konflikt med dagens nettrase.

Det er planlagt oppgradering av eksisterende kabel fra Måløy til Deknepollen, der det er registrert en boplass nord for veien inn mot Deknepollen (Id 115200). Det er ikke sannsynlig at en oppgradering vil komme i konflikt med dette kulturminnet.

Alternativ 1a er oppgradering av eksisterende ledning i dagens trase ved Vågsvåg. Det er ingen kjente automatiske fredete kulturminner nær eksisterende trase. Det er Sefrak- registrerte bygninger i nærheten av traseen i Vågsvåg, disse vil ikke komme i konflikt med alternativ trase 1a.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

Alternativ 1b er en ny østligere trase ved Vågsvåg. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i eller nær alternativ trase 1b.

Omfang: Intet

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 61 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

Konsekvens: Ubetydelig

Alternativ 1c ved Måløy stadion er planlagt som jordkabel sør for stadion. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i eller nær alternativ trase 1c. I nærområdet ligger flere spor etter tyskernes okkupasjon under andre verdenskrig. Det går en trapp med 250 trappetrinn opp fjellsiden, en skytebane og to skytestillinger nær traseen, samt to bunkerser nede ved kirken. Ingen av disse kulturminnene vil komme i konflikt med alternativ trase 1c. Kabelen vil knyttes til eksisterende kabel nær Sør-Vågsøy kirke, men vil ikke påvirke kirken som historisk landemerke.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

Alternativ 1d ved Måløy stadion er planlagt som jordkabel vest og nord for stadion. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i eller nær alternativ trase 1d. Kabelen vil knyttes til eksisterende kabel nord for Sør-Vågsøy kirke, alternativ 1d vil ikke påvirke kirken som historisk landemerke.

Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig

7.4 Andre vurderte alternativ Det er vurdert alternative traseer for opprusting av eksisterende 22 kV-ledning mellom Vågsvåg og Måløy, se kart og tabell under.

Figur 7-8 Vurderte traseer for ombygging av eksisterende 22 kV-ledning Vågsvåg – Måløy

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 62 NIKU Oppdragsrapport–123/2011

Trasealternativ Lengde luftledning Lengde kabel Sanering av eks. ledning 1 4 km 0,4 km 4,4 km 2a + 2c 3,4 2,4 km 2a + 2d 3,5 2,4 2a/b + 2c 2,8 0,6 2,4

Hovedløsning 2 innebar å trekke eksisterende ledning bort fra bebyggelsen på hele strekningen. Fordelingsnett til tettstedene måtte uansett opprettholdes og det innebar derfor at bare halvparten av den eksisterende ledningen kunne saneres.

7.4.1 Konsekvenser som følge av endret planløsning Den tidligere vurderte alternativ 2 nettløsningen ville hatt noe større negativ effekt på miljø 10 Måløy (liten negativ) ettersom det i dette alternativet var planlagt luftledning ned fra fjellet og svært nært Sør-Vågsøy kirke. Kirken som historisk landemerke ville svekkes ved dette alternativet fordi mastene ville visuelt konkurrere med kirken.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 63 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

8 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 8.1 Avbøtende tiltak Kulturmiljø 6 Torskangerpollen vil være eksponert visuelt for turbiner langs nordøstsiden av vindparken, kulturmiljøet består av et sjøhusmiljø. Aktuelle avbøtende tiltak kan være å fjerne eller flytte de nærmeste vindturbinene.

For flere av kulturmiljøene som blir berørt av Vågsvåg Vindkraftverk, er det ofte et større antall turbiner som er synlige Dette gjelder for kulturmiljøene Kvalheim, Oppedal, Torskangerpollen, Vågsvåg, Vågsberget og Husevåg. Flytting eller fjerning av enkelt- turbiner, vil derfor ha liten betydning for effekt og konsekvensvurderinger.

Aktuelle avbøtende tiltak kan være ulike landskapspleietiltak for å tilpasse terrenginngrep lokalt slik at skjemmende trekk ved inngrepet i størst mulig grad underordnes terrengegenskapene forøvrig. Dette vil særlig være aktuelt i forbindelse med anleggelse av atkomstveier til vindparken, internveier og oppstillingsplasser ved turbinene. Slike tiltak vil ofte være knyttet opp mot driftsfasen.

8.2 Oppfølgende tiltak Det er behov for registrering etter kulturminnelovens § 9 innenfor planområdet for vindkraftverket og langs nettilknytningen mellom Vågsvåg og Måløy.

Når det gjelder omfanget av slike undersøkelser, er det vår anbefaling at de i særlig grad konsentreres om vindparkområdet – dvs områder for turbinplassering, internveger og koblingsstasjon. Det bør være tilstrekkelig med en oversiktsbefaring, eventuelt med enkelte prøvestikk.

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 64 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011

9 Referanseliste

Kilder Elgersma, Anne og Asheim, Vidar 1998: Landskapsregioner i Norge, NIJOSrapport 2/98

Høyvik, Berit 1998. Verneplan for Vågsøy kommune, evaluering av bygningar bygde føre 1900. Kulturavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune, april 1998

Lov av 9 juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven)

NVE 2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø, NVE veileder 3/2008

Regional plan for vindkraft. Vedteken av fylkestinget 8. juni 2011, sak 33/11. Sogn og fjordane fylkeskommune

Riksantikvaren 2003: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar. Riksantikvaren rapportar nr 31, 2003.

Riksantikvaren 2005: Kulturminneinteresser og vindkraftutbygging.

Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Oslo 2006.

Tyssen, Asbjørn 1993. Plan for vern av kulturminne i Bremanger kommune. Bygningsvern. Fylkeskultursjefen i Sogn og fjordane Februar 1993.

Internett Askeladden kulturminnedatabase: http://askeladden.ra.no

SEFRAK-registeret.: http://www.riksantikvaren.no/ www.fylkesarkiv.no www.nrk.no/sfj/leksikon www.vivest.no https://vagsoy.kommune.no

Informanter Terje Sølvberg

KU Vågsvåg Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 65