Davik Bremanger Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Davik Bremanger Kommune Davik Bremanger kommune Davik er kjend for å vere ei av dei vakras - te bygdene i Nordfjord. Davik ligg på sør - sida av fjorden, om lag midt mellom Måløy og Nordfjordeid. Namnet kan vere ei avleiing av Daven, namnet på skjeret som ligg midt i vika. I vestre enden av Davik-bukta ligg Davik nes, og mot aust Svartekari. Der skal det ha føregått hekse - brenning i mellomalderen. Neset er namngjeve med Suartekarin på kart så langt attende som 1596! Fram . s til 1965 var Davik eigen kommune, men vart n e e n v k då lagt under Bremanger kommune, med adminis - i a v D a trasjonsstad i Svelgen. Før vegutløysinga mellom t D e k e r bygdene på denne sida av Nordfjord kom midt på n e r A m Davik sett mot nord-aust. Foto: Hans Bakke 60-talet, var fjorden viktigaste ferdselsåra. Davik : ø j o S t hadde tidleg dampskipsekspedisjon, butikk, bank o F og post, og var eit viktig knutepunkt for bygdene kring. Bygda har òg eigen barne- og ungdomssku - med på å gjere turen til ei oppleving, og høver turen 2 – 3 timar. Høveleg fottøy er fjellsko eller le og barnehage. Innbyggjartalet på rundt 200 har godt for både store og små turgåarar. gummistøvlar. stabilisert seg dei seinare åra, og det er gledeleg at Både ved Jørntunet og i Daviknes er det sett opp fleire unge har busett seg i bygda. informasjonstavler med kart som fortel deg om Frå gamalt av var Davik eit kultursentrum i vandringsruta og dei attraksjonane som møter deg Vandringsvegen Nordfjord. Her budde den kjende diktarpresten i dette nærmiljøet. Stien er lagd slik at det er enkelt Jørntunet – Daviknes Claus Frimann (1746 –1829) mesteparten av livet. I å gå berre deler av vegen for dei som ønskjer det. Vel ein å starte turen i aust, kjem ein inn på løypa tida som prest på prestegarden frå 1781, sidan på Der løypa er lagd etter skogsvegar eller tydelege ved parkeringsplassen som ligg like nedanfor garden sin som han gav namnet Frimannslund. stiar, er det lenger mellom løypemerka. For dei som Jørntunet i Indre-Davik. Derifrå er stien tydeleg Jordbruk, skogbruk og tradisjonelt fiske har vore er interesserte i lengre turar, kan ein ta avstikkarar merka med dei blå nordsjøløypeskilta fram til den viktigaste næringsvegane, men ulike former for undervegs til andre turmål, som t.d. Tungeskardet, endar på parkeringsplassen i Daviknes. industri og servicenæringar har òg blitt etablert i Dalen, Troda, Kvitesanden, Stabrekka og Fure - Frå Jørntunet går stien først gjennom ein gammal bygda og gjeve verdfulle arbeidsplassar. hovden. Frå Klakeggja (1093 m.o.h.) har ein fan - innmura hage, så vidare opp langs Dalselva i lett tastisk utsikt austover mot Strynefjellet, og mot kupert skogsterreng i sørleg retning til den gamle nord kan ein i klårt vêr skimte Sunnmørsalpane. mura utmarksgarden. Derifrå bøyer stien av og Løypa Mot sør blenkjer Ålfotbreen og mot vest Nord- følgjer utmarksgarden vestover. Ein har heile tida Løypa gjennom Davik er ein del av Nordsjøløypa, Europas høgaste sjøklippe, Hornelen. delvis utsikt over bygda og vika, og fleire stader og er i hovudsak etablert som ei samanhengande Løypa følgjer om lag same høgdelinje rundt bygda, passerer ein gamle mura gardfjøstufter, steingar - vandringsrute langs gamle og nylaga stiar og mindre og mellom ytterpunkta (Jørntunet – Daviknes) tek dar og teiner, som frå gammalt av var ferdselsårar vegar (sjå kart). Løypa er lagt slik at du både kan vandre gjennom kulturlandskap og naturlandskap, og mange interessante kulturminne langs ruta er Jørntunet. Foto: Hans Bakke Davik Fasilitetar og opplevingar: A Butikk, post, bensinstasjon B Kafe, restaurant C Hytteutleige D Camping, aktiv E Badestrand P Parkering Bautaen over Claus Frimann ved Davik kyrkje. Foto: Rogier van Oorschot Davik i vinterdrakt. Foto: Rogier van Oorschot for menneske og husdyr på veg til og frå utmarka. Kyrkje sidan 1200-talet orgel på galleriet i 1933 var det plass til kring 700 Etter nokre hundrede meter delvis på opparbeidd På Davik har det vore kyrkje sidan 1200-talet. Den personar i kyrkja. Ho er framleis ei av dei største i køyreveg, kjem ein til Hegremyra. Her finn ein første stavkyrkja er omtala i 1306 i skriftet Bjørgvin fylket. Altartavla er frå 1885 og viser nattverden. frodig småskog, og er ein heldig, er det ikkje uvan - Kalvskinn. Den neste kyrkja vart reist kring 1655 Ho er laga av Ole Holmøe og måla av Anders leg å sjå hjort, som det finst mykje av i distriktet. og var ei langkyrkje. Denne kyrkja vart allereie i Orheim. Preikestolen, som har stått i to kyrkjer før, Løypa følgjer gamle stiar i tilnærma flatt terreng 1750 avløyst av ei etter måten stor korskyrkje med er rikt utskoren og er frå 1600-talet. Davik kyrkje vidare til ein kjem inn på ein skogsveg som fører plass til 350 menneske. Denne kyrkja stod fram til er soknekyrkje for Davik kyrkjesokn. Området mot Hamrane og vidare mot Åsane der lendet er 1886. Då hadde ho lenge vore for lita og måtte høyrde fram til 1740 til Eid prestegjeld. Då vart brattare og meir kupert. Også her kjem ein fram - vike plass for ei ny, og større kyrkje. Denne har sokna Davik, Rugsund og Ålfoten skilde ut som eit om mura og lafta gardfjøsar og utmarksløer, nokre sitje plassar til 500 personar. Før det vart sett inn eige prestegjeld, som fekk namnet Davik. Ola Wik og Ane Bakke på Hauesanden. Foto: Rogier van Oorschot Nordfjordbåt med lårsegl. Foto: Lars Olav Rylandsholm ALLEMANNRETTEN GJELD I UTMARK Rettar: Plikter: • Ferdast fritt til fots og på ski • Ikkje skade naturmiljøet eller uroe dyr og • Raste og overnatte fuglar • Ri eller sykle på stiar og vegar • Ikkje gå i dyrka mark og eng av dei er restaurerte og typiske eksempel på gam - • Ferdast fritt i båt, fortøye og gå i land i utmark • Ikkje gjere opp eld i skog og mark mellom langs kysten 15. april og 15. september mal byggjeskikk. Det gamle hamre-tunet er eit • Plukke bær, sopp og blomar • Hundar skal vere i band på offentleg veg godt eksempel på vern av gamle hus gjennom • Bade i sjø, vatn og vassdrag eller i naturen. I Bremanger kommune er bruk. Røykstova frå 1824 er eit av få slike som er • Fiske med sportsfiskereiskap etter saltvassfisk det band tvang for hund heile året. att i bygda. Fleire stader passerer stien høgdedrag som gjev gode høve til fotografering mot bygda NB Rydd etter deg og ta avfallet med heim. Lag ikkje bål på bart fjell. Vern om kulturminna. Ferdsel i eller fjellet. Stien dreiar så i meir nord-vestleg utmark er på eige ansvar. Ta særleg omsyn i hjotejakta, sjå merking ved vegen under jakting. retning, slik at ein har utsyn mot bygda frå andre syns vinklar, og ein ser innover Nordfjord og mot Turistinformasjon: Tekst: Jens Sigdestad/Hans Bakke/ Nordsjøløypa bygdene på nordsida av fjorden. Mot slutten av Bremanger turistkontor Rogier van Oorschot North Sea trail er eit sam - arbeid for vern av Nordsjø - turen går stien austover mot Daviknes, som er Tlf. +47 57 79 37 50 Kart: Norge digitalt Bremanger regionen sin felles kulturarv endepunktet for løypa, eller for den del, start - Formgjeving: eko Førde Kommune som kommunikasjon og www.bremanger.no transportåre. området for turen om ein vel å gå andre vegen. www. norway-adventures.com Supported by Interreg IIIB North Sea Programme..
Recommended publications
  • Fjordstien Frå Nes Til Nes – Langsiktig Plan Og Gjennomføring I Sogndal
    Fjordstien - frå nes til nes langsiktig plan og gjennomføring i Sogndal Markus Mohn Werner planleggar Sogndal kommune © Falkeblikk Sogndal: • 8023 innbyggjarar (2018) • + ca. 2000 studentar/vgs. • Prognose 2040: 10 750 • Sterk folkevekst siste 10 år • Ung befolkning • Regionsenter Indre Sogn • 3 planleggarar + plansjef • Nye Sogndal kommune: • Balestrand • Leikanger • Sogndal • Kjend for: • Saft • Fotball • Høgskule • Friluftsliv © Håvard Nesbø, CC «Strandsitjarstaden» Flyfoto 1964 Tett busetnad heilt ned i strandkanten har i tiår hindra tilgang til fjorden for folk flest. «– Då fjorden mista sin kommersielle tyding, snudde vi ryggen til den.» - varaordfører Laura Kvamme (Sp). Urban utvikling • Utgangspunkt strandsona i Sogndal sentrum var i stor grad privatisert, naust, landbruksområde, industri, bustader • Sogndal utviklar seg frå 1960-70 talet til eit moderne sentrum med tettare bygningsmasse, handelssenter mv. • – trongen for å ta vare på grøne strukturar meldar seg – kommuneplanarbeid • Første idé om ein fjordsti – 1980-talet (Distriktshøgskulen, seinare NAMIT-utvalet) • Fleire tilhøve opnar for å gjennomføra ei samla sikring av strandsona for offentleg tilgjenge, ny tunnel gjennom Stedjeberget vil påvirke strandsona her, slaktehuset vert nedlagd, flaumsikring av Sogndalselva som er varig verna, infrastruktur særleg opprydding i avløp direkte i fjorden, den generelle samfunnsutviklinga/ønskje om å rydda opp i ein strandsone med mykje ulikt! - gje alle innbyggjarar tilknyting til sjøen • Prosess over tid • Visjon i kommuneplanen:
    [Show full text]
  • Fotballgruppa Og Bjarne Undheim, Spelte 3 Kampar På 1
    Gutelaget i 1982 på Norway Cup. Bak f.v. Stig Gjerde (trenar), Asbjørn Sivertsen, Jan Rune Kalsvik, Alf Øverland, Joar Årøen, Geir Sande, Tor Hjalte, Frank Midtbø og Arne Petter Grindheim (reiseleiar). Framme f.v. Roger Mulelid, Bjørn Gunnar Rosvoll, Frode Bremnes, Jan Helge Førde, Dag Ripe, Frank Ryland, Stig Bell og Knut Eikeland. Olsen, Ole Martin Sagengen, Bjørn Svarstad og Kurt Volle. avvikla, og f.o.m. 1996 fekk 2. laga til klubbane delta i det Dette smågutelaget kom og til 8. delsfinalen i Sunnmørs Cup, ordinære seriesystemet. Altså 15 år etter at Svelgen fremja det der og lilleputtlaget trena av Alf Førde deltok. Gutelaget, med same forslaget. Stig Gjerde som trenar, deltok i Norway Cup der dei vann Trenar for A-laget var framleis Einar Gjerde som no hadde pulja si, før dei vart slått ut i 64. delsfinalen av Nordstrand. fått med seg Arild Mundal som hjelpetrenar. Terje Førde hadde Nytt av året var Bremanger Cup for lilleputtar som vart ar- føre denne sesongen fått tilbod både frå Hødd (nest høgste rangert i Svelgen på hausten med deltaking frå Davik, Breman- divisjon) og Eid, men valde å bli i STIF. Roald Nigardsøy ger, Ålfoten og Svelgen. I finalen vann Bremanger 1–0 over frå Bremanger var ny i stallen. I samband med avtala om Svelgen etter scoring eitt minutt på overtid. Knut Eikeland treningssamarbeid mellom Fotballgruppa og Bjarne Undheim, spelte 3 kampar på 1. årsgutekrinslaget, medan Stig Bell spelte var Undheim med på å arrangere treningsleir for A-laget på 3 kampar på smågutekrinslaget. Bryne i tidsrommet 17.–24.
    [Show full text]
  • Supplerande Kartlegging Av Prioriterte Naturtypar I Vågsøy Kommune I 2012
    Supplerande kartlegging av prioriterte naturtypar i Vågsøy kommune i 2012 Rapport nr. 3-2013 Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i fylket, og har ansvar for at Stortinget og Regjeringa sine vedtak, mål og retningsliner vert følgde opp. Fylkesmannen skal fremje fylket sine interesser, ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styringsorgan. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har ansvar for oppgåver knytt til helse- og sosialområdet, kommunal forvaltning, samfunnstryggleik, miljøvern, barn og familie, landbruk, utdanning og barnehage. Vi er om lag 120 tilsette, og er organisert slik: HER FINN DU OSS: Statens hus, Njøsavegen 2, Leikanger Telefon 57 64 30 00 – Telefaks 57 65 33 02 Postadresse: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Hafstadgården, Fjellvegen 11, Førde Telefon: 57 64 30 00 – Telefaks 57 82 17 77 Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde E-post: [email protected] Internett: http://fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjordane/ Biletet på framsida (bakkane søraust for Kråkenes fyr) er teke av Dag Holtan, som òg har teke dei andre bileta i rapporten om ikkje anna en nemnt. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr. 3 – 2013 Forfattar Dato Dag Holtan 22.02.2013 Prosjektansvarleg Sidetal Dag Holtan 68 Referanse ISBN 978-82-92777-38-1 ISSN 0803-1886 Holtan, D. 2013. Supplerande kartlegging av naturtypar i Rapporten vert òg lagt ut på Vågsøy kommune i 2012. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, nettstaden Miljøstatus rapport nr. 3 – 2013. 68 s. Geografisk område Fagområde Nordfjord Naturmangfald Finansiering Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga Samandrag Det vart i 2012 gjennomført supplerande kartlegging av naturtypar i Vågsøy kommune i Nordfjord.
    [Show full text]
  • Kyrkjebladet Nr 6 2012
    NG 42 A G R KYRKJE- ES. 2012 - Å FOR D . 7 - R N BLAD GLOPPEN LES OM KVA SOM SKAL SKJE I JULA MED KONFIRMANTAR TIL MÅLØY OG MALAWI JUL I GAMLE DAGAR MED DAGMAR TIL MESSE KYRKJEORGEL PÅ SLEDE LINDEMAN PÅ GALLERIET Foto: Harald Aske www.glOppEN.kyrkja.NO Kyrkja i Gloppen VEREIDE SOKN Vi møtest i kyrkja Gje Kyrkjebladet 2 Leiar i soknerådet: Lars Bjarte Osland, Redaksjonen helsar 3 tlf 57 86 57 84 / 990 03 077 som julegåve! Kyrkjetenar: Benny Aasen, tlf 950 22 917 Forventningfull advent, velsigna jul og fredfullt nytt år! Har du born eller sysken eller andre BREIM SOKN Redaksjonen har lagt bak seg eit år med endringar og nye sider. Vi kjenner på at vi er kjære som bur langt borte og ikkje les 16.12 11.00 Hestenesøyra Gudsteneste, Olaf Sig Gundersen Leiar i soknerådet: 3. s i advent 16.00 Hyen Vi syng jula inn, Marius Økland komne eit steg vidare, og takkar for overveldande mykje positiv tilbakemelding for Kyrkjeblad for Gloppen? Då får du her ein Aksel Rygg, tlf. 57 86 75 62 / 412 20 458 Joh 5,31-36 20.00 Breim Julekonsert, Sig. Vengen, Konfirmantane deltek med endringane. Det er viktig for oss å få seie at eit godt blad ikkje berre er avhengig av gratis julegåveidé: Gje dei ein omgang, Kyrkjetenar: Ingvild Reed. tlf 412 40 309 lysprosesjon og skriftlesing fine fargar og moderne design. Innhaldet er heile tida det viktigaste, det vi skriv og dei nei eg meiner ein årgang! Det kan du 19.12 20.00 Vereide Julekonsert, Olaf Sig.
    [Show full text]
  • Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden
    Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
    [Show full text]
  • Noen Rødlistearter Funnet I Fjellet I Sogndal Kommune 1A 1B
    FLORISTISK SMÅGODT Noen rødlistearter funnet i reduseres, og mange områder med et rikt mangfold vil gro igjen med vier. Mange alpine arter er meget fjellet i Sogndal kommune sårbare for slike endringer. De lever i ytterkanten av sitt leveområde og klarer neppe å tilpasse seg store Knut Kai Berget og raske endringer i sitt voksemiljø. De vil derfor Høgskolen i Sogn og Fjordane, avdeling for ingeniør- og natur- bli borte dersom utviklingen fortsetter. Dette er et fag, Boks 133, NO-6851 Sogndal [email protected] aktuelt problemkompleks i Sogndal kommune der mye av arealet består av fjell (det vil si areal over I vår tid hører vi mye om klimaendringer. Middeltem- tregrensen). I Sogndal kommune er berggrunnen peraturen stiger, noe som fører til store endringer i stort sett fattig, spesielt på Kaupangerhalvøya, fjellets flora og vegetasjon. (Birks, H.J.B. & Klande- men innimellom forekommer det små områder med rud, K.2003). Tregrensa forskyver seg oppover og rikere berggrunn bestående av glimmerskifer. I slike mange arter følger med. Arealet med snøleier og is skråninger med glimmerskifer kan en finne en rik fjellflora, spesielt i Sogndalsdalen. En annen faktor som påvirker klima og flora i 1A Sogndal er Jostedalsbreen. Den bidrar med økt nedbør som igjen fører til torvdannelse. Dette kan være noe av grunnen til at en del fjellplanter ser ut til å mangle i sogndalsområdet. De alpine rødlisteartene vil være spesielt utsatte for klimaendringer. I fjellene i sogndalsområdet er det ikke kjent så mange rødlistearter. I det følgende vil jeg beskrive tre av dem (se kart i figur 1) som er funnet her.
    [Show full text]
  • Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov.
    [Show full text]
  • VEDLEGG Side 27 Revisjon 14.01.14 Erst
    BEREDSKAPSPLAN AKUTT FORUREINING IUA - NORDFJORD 1 VEDLEGG Side 27 Revisjon 14.01.14 Erst. nr. av Dato: 27.10.12 Godkj. av: Klif INNHALD VEDLEGG A TELEFON- OG TELEFAKSNUMMER VEDLEGG B BEREDSKAPSPLANAR FOR DEN EINSKILDE KOMMUNEN VEDLEGG C KART OVER MILJØSÅRBARHEIT VEDLEGG D RESSURSOVERSIKTER VEDLEGG E NØDHAMNER/STRANDSETJINGSPLASSAR VEDLEGG F AVFALLSHANDTERING VEDLEGG G KONTOPLAN VEDLEGG H INFORMASJONSTENESTE VEDLEGG I SCENARIER VEDLEGG J MAL BEFARINGSRAPPORT # INNSATSPLAN # INNSATSORDRE # SAMBANDSPLAN # STABSMØTE REFERAT # HMS INSTRUKS MED KVITTERINGSSKJEMA # SITUSJONSRAPPORT FRA LAGLEIAR Beredskapsregion 18: Nordfjord BEREDSKAPSPLAN AKUTT FORUREINING IUA - NORDFJORD 2 VEDLEGG Side 27 Revisjon 14.01.14 Erst. nr. av Dato: 27.10.12 Godkj. av: Klif VEDLEGG A TELEFON- OG TELEFAKSNUMMER ADRESSE - OG TELEFON/TELEFAXLISTE OVER AKTUELLE MYNDIGHEITER,PERSONAR,SELSKAP OG INSTITUSJONAR MED ANSVAR FOR OG TIL- KNYTING TIL OLJEVERNBEREDSKAPEN.IUA-UTVALG. NR. NAVN ADRESSE TLF. FAX TLF. ARBEID ARBEID PRIVAT A NORDFJORD IUA Nordfjord Havn IKS 57 85 26 20 57 85 26 21 BEREDSKAPSUTVALET P.b.104, 6701 Måløy 1. Havnedirektør Trond E. Garshol Nordfjord Havn IKS 57 85 26 20 57 85 26 21 481 80 353 P.b.104, 6701 Måløy 481 80 353 Vara Sølve Oldeide Nordfjord Havn IKS P.b.104, 6701 Måløy 57 85 26 20 57 85 26 21 928 19 676 2. Brannsjef Kim Hjelle Vågsøy kommune 57 85 04 71 57 84 50 51 918 32 818 P.b. 294, 6701 Måløy Vara Petter Bakke SIM 97 11 99 99 41 53 08 42 Tennebø, 6718 Deknepollen 3. Lensmann Tormod Hvattum Lensmannskontoret 57 85 49 70 70 02 41 26 P.b. 18, 6701 Måløy 917 19 701 57 85 49 70 Vara Bård Didriksen Lensmannskontoret 57 85 09 13 6740 Selje 902 74 930 4.
    [Show full text]
  • Kystlynghei I Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell Og Sund Registreringer I 2013 I Forbindelse Med Handlingsplan for Kystlynghei
    MVA-rapport 1/2014 Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei Miljøvern- og klimaavdelinga Fylkesmannen i Hordaland Utgiver: Rapport nr: Fylkesmannen i Hordaland, miljøvern‐ og klimaavdelinga MVA‐rapport 1/2014 Tittel: ISBN: Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund. 978‐82‐8060‐097‐4 Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei. Forfatter: Dato: Kristine Ekelund 06.02.2014 Sammendrag: Rapporten inneholder supplerende og oppdaterte beskrivelser av ti områder med kystlynghei i kommunene Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund i Hordaland. Registreringen er initiert og finansiert av Fylkesmannen i Hordaland, og er en del av arbeidet med å dokumentere biologiske kvaliteter og skjøtselstilstand i kystlynghei. Kystlyngheiene er en menneskeskapt naturtype som er i rask endring fordi de ikke lenger er i bruk som tidligere. Mange er i ferd med å gro igjen, og med dette er en bekymret for at mye av kulturhistorien og artssammensetningen som er typisk for slike områder vil forsvinne. Dette er bakgrunnen for at kystlynghei er fremmet som kandidat som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. I forbindelse med dette er det laget et faggrunnlag for kystlynghei, med forslag til nasjonal handlingsplan der en tar sikte på å ta vare på et utvalg lyngheiområder langs hele norskekysten. Fitjarøyane og Lygra med Lurekalven er foreslått som referanseområder i Hordaland, men en ønsker også å stimulere til drift og skjøtsel av lynghei utenfor de fylkesvise referanseområdene. Kystlynghei i Hordaland er tidligere kartlagt både gjennom nasjonale registreringer og gjennom den kommunevise kartleggingen av viktige naturtyper som har pågått siden 1999.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Kulturarv 2017-2029 Eid Kommune
    Eid Kommune Kommunedelplan for kulturarv 2017-2029 Kommunestyret 26. januar 2017, KS-sak 009/17 Saks nr: 16/20030 Dato: 14.03.2017 Versjon: 1.01 Lat oss ikkje forfedrane gløyma Lat oss ikkje forfedrane gløyma Under alt som med venda og snu; Under alt som me venda og snu; For dei gav oss ein arv til gøyma, For dei gav oss ein arv til gøyma, Han er større enn mange vil tru. Han er større enn mange vil tru. Lat det merkjast i meir enn i ordi Lat det merkjast i meir enn i ordi At me halda den arven i stand, At me halda den arven i stand, At når fredrane sjå att på jordi, At når fredrane sjå att på jordi, Dei kan kjenna sitt folk og sitt land. Dei kan kjenna sitt folk og sitt land. Ivar Aasen Ivar Aasen Bru over Alsakerelva. Foto: Gerd Fløde Bjørlo FORORD Kommunedelplan for kulturarv er den første Eidasamfunnet sin kjerneverdi er å invitere. Vi som er laga i Eid kommune. Mykje er omtala, ynskjer difor å invitere til å oppleve og utvikle men den grundige omtalen av det enkelte kulturarven i Eid, slik at fleire kan lære om og kulturminnet vil du ikkje finne her. Planen ha glede av vår felles kulturarv inneheld også ein handlingsdel som viser Kommunedelplan for kulturarv har som korleis ein skal arbeide vidare med å målsetjing å synleggjere kulturminna vi har i kartlegge, synleggjere og sikre kulturminna. kommunen og gje dei merksemd. Slik kan alle Kommunedelplanen skal jamleg reviderast, og i Eid få litt meir kunnskap om historia planen sin handlingsdel skal rullerast årleg.
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]