I KONTAKTORGAN for STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER Side Redaksjonelt

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

I KONTAKTORGAN for STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER Side Redaksjonelt ---- Nr. 2 - 1974 2. årgang. I KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER side Redaksjonelt ........................................ 3 Nå bygger også vi motorveg .................. 4 Her spør bilsakkyndige om .................. 7 Hvor brukes pengene i 1975? .... ....... .. 8 NODEST har bygget for 5,5 mill . ........ 10 Koking og stell for 20 øre dagen .......... 12 Høvelførerkurs med ny vri ................... 16 Personlig verneutstyr .......................... 19 Vi presenterer: Vegsentralen ................ 20 I fokus .................................................. 27 Om grasrot og tabbekvote .. .. .. .. .. .. .. .... .. 28 Innhold "i Helvede - tvers for Fandens Nese" .... 29 Nærmere 12 mill. i svarte dekker .......... 30 Sporfylling med forvarmingsutstyr ...... 31 Ny borrigg for undersøkelser ............... 33 Vernearbeidet i fylket vårt .................. 35 Pensjonister i 1974 .............................. 36 Vi gratulerer ........................................ 37 De går av til jul .................................... 38 V.i har fått ny dataterminal .................. 39 Tre ruvende vegmenn .......................... 40 Visste du at .... .... .... ..... .... .. ................ 43 Vår organisasjon .................................. 44 Vi minner om ...................................... 45 Får vi snart et distriktslaboratorium? ... 46 Det går da fremover .... .. .. .. ... ... ..... .. .. .. 48 Bedriftsidrett ...................................... 53 Fartsgrensene - et si kkerhetsti lb 1d ...... 54 S å kan vi igjen presentere et nytt nummer av bedrifts. avisen. Øverst i bunken av juleønsker ligger håpet om at mange flere må bruke avisen til å få frem sine "meninger om mangt". R edaksjonen har mottatt mere stoff utenfra enn tid­ ligere, men ennå gjenstår meget før vi er fornøyde. SØR LANDSPORTEN L eseverdig stoff kan være så mangt, gamle minner, historier, opplevelser og Bedriftsavis for problemer man ønsker å få Aust-Agder Vegvesen svar på. Avisen skal foruten å bringe informasjon, også prøve å gi et variert bilde av vegves­ Redaktører: .enet i fylket - på godt og Oppsynsmann M. Krogh ondt. Kontorass. J.E.Myhren N este år håper vi derfor på meget stoff fra distriktene. Redaksjonsutvalg: D ag1ig skjer det ting andre Overing. 0. Dukefoss bør få del i. Vi kan ikke Kontorsjef 0. Salvesen være over alt, men er Sekretær A. Holt avhengige av gode medar­ beidere fra hele fylket. S end derfor inn ting dere tror kan være av interesse for Adresse: andre. Aust-Agder Vegkontor Vesterveien 1 a p ressefrihet gjelder også hos oss, så vel begrunnet kritikk 4801 Arendal tar vi like gjerne i mot som Tlf.: (041) 22007 ros. Q m innholdet av avisen denne gang er det å si at vi tror det er noe for en hver smak. R edaksjonen vil ønske hver Forsiden er tegnet enkelt og dennes familie av Erik Laukvik GOD JUL og GODT NYTTÅR. TENK. BEDRIFTSAVIS på. nyåret. Lay out: SAKO E tier hvert vil vi håpe det Trykk: SAKO hjelper å mase. Neste nummer av bedrifts­ avisen vil foreligge før som­ merferien. 3 To ST nr. 3800 Anleggsspader, nærmeste busk, ikke bare fjernet belastet 20 018 6120, prosess 10: den, - men tok den med hjem "fjerning av busker mv." ble for som et synlig minne. første - og sansynligvis siste - Til stede ved åpningen var også gang tatt i bruk ved den offisielle representanter for Øyestad kom­ åpning av arbeidet på Motorveg E mune, fylkestrafikksjef Ulf An­ 18 gjennom Aust-Agder den 12. dersen, vegkontorets personell og august i år. lokalkringkastingen og pressen. I hendene på avtroppende Senere på dagen kunne hele fylkesmann Henrik Svensen og landsdelen høre vegsjefens tale i vegsjef Johs. B. Irgens innledet Sørlandssendingen: de arbeidene på den 3.1 km. - Idag har vi gleden av å lange parsellen mellom Arendal kunne starte arbeidet med den kirkegård og Åsbie i Øyestad. Et første parsell av motorveg gjen­ arbeid som er beregnet å ta ca. 2 nom Aust-Agder. Bak denne år. begivenhet ligger et langt og Fylkesmannen tok prossess 10 inngående arbeid, såvel med alvorlig, i det han gøyv løs på analyser og planleggingen, som 4 med de mange administrative get som en meget stor begivenhet tiltak. Den første orientering i den kommunikasjonsmessige kunne vegsjefen gi kommunene sektor i fylket. Arendal, Moland, Øyestad, Fjære Vegvesenets folk håper at og Grimstad i brev av 11. vegen vil svare til de for­ oktober 1962. ventninger man stiller til den, og Der ble bl.a. uttalt: at den vil bli brukt med fornuft "Vegvesenet har i flere år og at kommunens areal­ arbeidet med å finne traseen for planlegging i området gjennom­ ny Sørlandske hovedveg, bl.a. på føres slik at vegen blir til minst et parti litt øst for Arendal og mulig sjene og størst mulig nytte. frem mot Grimstadområdet. Det­ Jeg vil oppfordre overing. te planleggingsarbeidet er nå Dukefoss til å sette anlegget i kommet så langt at en regner gang i sikker forvisning om at med at vegen vil bli liggende på avdelingen med glød vil gå inn sydsiden av Longumvannet, for å gjennomføre oppgaven på krysse Arendal-Evje mellom Sol­ en god, hensiktsmessig og effek­ bergvannet og Stoa, passere Bjor­ tiv måte. bekkområdet og krysse Nidelven ved Langevoll, og fra Nedenes føres frem i Temse-Vikområdet mot Fjære kirke. Planleggingen tar sikte på en 4-sporet veg, og det er enda ikke klarlagt om det skal være motor­ vegstandard eller veg for blandet trafikk. Under enhver omstendig­ het vil vegen søkes beskyttet mot bebyggelse og unødig innkjøring med sikte på et begrenset anta1 I vegkryss vesentlig i 2-plans løs­ n ing. Som det vil forståes, vil en slik veg gripe sterkt inn i en rekke bestående forhold i hele distrik­ tet, slik at en omfattende plan­ legging av tilstøtende områder blir nødvendig." - I forbindelse med Ny Norsk Vegplan er det fastlagt at vegen skal bygges som motorveg. Forbi Arendal er den planlagt som 4-felts veg med midt-deler, men av budsjettmessige grunner vil Tradisjonelt ved slike store den i første omgang bli bygget byggverk skal det tas de første bare som 2-felts veg. spadestikk. Overing. Dukefoss Vi anser denne start av anleg- anmodet vegsjefen og fylkes- ,_.. 5 mannen om å velge hver sin Av masser er det 114 000 m3 spade. Fylkesmannen valgte "den sprenging, 18 000 m3 jord­ lengst til høyre", og da ble det. masser, utskifting av myr ca. "den nye Venstre" for vegsjefen. 22 000 m3, 13 000 m3 bærelags­ Spadene ble senere avløst av masser pukk og ca 4 000 tonn en Brøyt, og så var den offisielle asfalt. åpning brakt vel i havn. I tillegg vil en planlagt bru ved Åsbie, lengde ca. 75 m., bli erstattet av fylling, i det en har fått et gunstig tilbud om masser fra Rykene kraftverk, i alt ca. 40 000 m3. Grunnerverv: Grunn er ordnet på strek­ ningen Råna-Kirkegården. Det forhandles med Øyestad kom­ mune om veggrunn i industriom­ rådet.Noen eiendommer er kjøpt i minnelighet. Skjønn for rester­ ende veggrunn ble holdt i sep­ tember i år. Fremdriftsplan: Det forutsettes drift i egen regi, men det vil bli satt bort en del entrepriser, bl.a. de større bruene på anlegget. Den største er bru over rv. 9 ved Solberg som blir 173 meter Som et mere "håndgripelig" lang. Da kan også tilførselsveg fra minne fra begivenheten fikk Råna til byen være bygget, fylkesmannen og vegsjefen hver forutsatt at linjevalg m.v. er klart sin mini-spade i messing. Foruten i tide. navnet var følgende inngravert: Vegvesenet arbeider nå videre Til minne om starten av med detaljplaner for de rester­ anleggsarbeidene på Motorveg E ende strekninger, og plan for 18 gjennom Aust-Agder august Stølen-Råna ventes ferdig i år 1974. mens detaljplan for Sørsvann­ Spadene - som vegsentralen Nedenes ventes ferdig i 1975. hadde stått for utførelsen av, ble Parallelt med motorvegbyg­ tydeligvis satt stor pris på av gingen vil det bli foretatt en mottagerne. ombygging av fylkesvegen Stoa­ LITT OM ANLEGGET Sørsvann-Bjorbekk som vil fun­ De 3.1 km er beregnet å koste gere som en midlertidig E 18 til ca. 23. mill. kroner, hvorav ca. motorvegen blir bygget videre 7,5 mill. kr. går til de 4 bruene. fram til Rannekleiv vest for Bjorbekk. 6 Her spør Bilsakkyndig om . Trafikkuhell 1. Hvilke av nevnte trafikkuhell 0 Ved personskade skal snarest mulig meldes til 0 Ved tvil ang. skyldsspørsmål politiet? Sett x i ruten. 0 Ved store matr. skader 2. For hvor lang tid skal fører­ kortet inndras dersom inne­ Minst 5 år haveren blir ilagt straff eller For alltid domfelt for å ha unnlatt å yte Minst 2 år hjelp til noen som er kommet § til skade ved trafikkuhell? 3. Plikter man gjensidig å oppgi Ja navn og adresse til motparten i Nei tilfeller der man er involvert i Bare dersom man selv har et trafikkuhell? § skylden. 0 Avmerke kjøretøyemes plass 4. Ved et trafikkuhell med store og eventuelt spor. materielle skader har de invol­ Sette ut varseltrekant. verte spesielle plikter. Man bør Flytte de involerte kjøretøy- prioritere oppgavene på ulyk­ 8 ene, slik at de ikke lenger kesstedet. Nummerer de tiltak står til hinder eller fare for ved siden av i den rekkefølge trafikken. du ville iverksette disse. Foreta oppmåling, tegne skisse etc. 5. Forskningen har vist at sikker­ hetsbelter som er i bruk når uhellet først er ute, absolutt er Ca. 60 % skadereduserende og I ivred­ Ca 74% dende i svært mange tilfeller. I Ca 87. % hvor mange % av tilfellene vil § du anslå at selene er skade­ reduserende og I ivreddende? 6. Trafikkulykkenes årsaker kan grovt inndeles i 3 grupper, nemlig menneskelig svikt, tek­ § Ca. 50% nisk svikt og vegens beskaffen­ Ca. 70 % het. Gruppen menneskelig Ca. 90 % svikt er den største gruppen prosentvis. Hvor stor tror du denne gruppen er? SVAR p� side 29. 7 IVOR BR�IIK{l! F>lEl�IØlEl�llE 111 1911 f Av spesiell interesse kan det vet være å se hvor Aust-Agders andel av vegbudsjettet er tenkt plassert i 1975. Vi har i oversikten prøvd å ta med de viktigste riks- og fylkesvegene: E 18: Fiane - Longum kr. 200 000,­ Lillesand - V.
Recommended publications
  • Søknad Solhom
    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
    [Show full text]
  • Valle Kommune
    Det er godt å være meg! Hylestad barnehage og Valle barnehage Valle kommune Årsplan for barnehagen 2019 - 2020 0 1 Innhald Innleiing ..................................................................................................................................3 Mål og satsingar for barnehagane i Setesdal .......................................................................... 4 Mål og satsingar for barnehagane i kommunen ...................................................................... 4 Om barnehagen .....................................................................................................................5 Barnehagens formål og innhald ..............................................................................................7 Å ivareta barns behov for omsorg ...................................................................................... 7 Å ivareta barns behov for leik ............................................................................................. 7 Fremje danning .................................................................................................................. 7 Fremje læring..................................................................................................................... 8 Fremje vennskap og fellesskap .......................................................................................... 8 Fremje kommunikasjon og språk ....................................................................................... 9 Barns medverknad ............................................................................................................
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 51 Etternamnsregister ........................ 63 Fødestadregister ............................ 75 Bustadregister ............................... 87 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN for KULTURMINNE Valle Kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto Framside: Hallvard Haugerud
    ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Valle kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto framside: Hallvard Haugerud. Utsnitt frå Hylestadportalen, Sigurd Fåvnesbane og Regin i smia. Innhald 01 Mandat, forankring, bakgrunn 4 1. Kva er eit kulturminne? 5 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 6 3. Overordna planar og rammer for arbeidet 6 4. Planprosess 8 02 Oversyn over kulturminna 10 Forhistoriske kulturminne 11 Bygningsvern 12 Kulturlandskap 15 Hagelandskap 16 Kyrkjer og kyrkjerestar 17 Kommunikasjon 19 Turvegar/kulturstiar 20 Museum 22 Immateriell kulturarv 24 Kraftutbygging 25 Gruvedrift 25 Tømmerfløyting 26 Krigsminne 27 Samiske kulturminne 27 03 Prioriteringar 28 Ikkje prioriterte kulturminne i planperioden 32 Føreord Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Å sikre dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, og samstundes legg je dei til rette for lokal samfunns utvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å g jere kulturminna meir synlege og tilg jengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Steinar Kyrvestad ordførar 4 TEMAPLAN FOR KULTURMINNE 01 ⁄Mandat, forankring, bakgrunn Foto: Sverre Lund VALLE KOMMUNE 2020-2032 5 1. Kva er eit kulturminne? Initiering av planarbeidet Aust-Agder fylkesting vedtok i februar 2017 strategi- Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor planen «Et godt varp 2014-2017 – Strategi for kultur- etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder minner og kulturmiljøer i Aust-Agder», der eit av måla i lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller handlingsprogrammet er å «etablere prosjekt kommunale tradisjon til.
    [Show full text]
  • Øyestadposten Menighetsblad for Øyestad Nr
    ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 1 • 2016 Syngsang - nytt kor Banksjefen i grua Øyestad i gamle dager Se hva som skjer i påsken ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 1 • 2016 Syngsang Menighetsbladet - nytt kor Banksjef i bakerovn er tilbake Øyestad i ØYESTAD MENIGHET Se hva som gamle dager Vesterveien 721, Nedenes Det er mange som har savnet menighetsbladet vårt og skjer i påsken Tlf: 370 13 360 det er en glede at vi igjen har klart å få laget vårt eget Postboks 5, 4854 Nedenes menighetsblad som alle husstander i vårt sokn mottar. Bladet er ment å fortelle hva som skjer av ulike aktiviteter i vår menighet og på den måten skape en kontakt mellom menighet og soknets innbyggere. Sokneprest Det er Øyestad menighetsråd som er ansvarlig for bladet, men dette hadde Jens T. Johannessen vi ikke fått til uten en aktiv arbeidsvillig redaksjonskomite og ikke minst en Arb: 37013377 Priv. 37095582 erfaren redaktør. Menighetsrådet er svært glad for den oppgaven de har sagt [email protected] ja til. Vårt ønske er at folk finner glede i å lese bladet at det skaper kontakt og Kapellan tilhørighet. Navnet på menighetsbladet gjenspeiler også menighetens ønske Thore Wiig Andersen om et variert innhold og presentasjon av ulike aktiviteter i vårt sokn. Arb: 37013376 Priv.97692250 Øyestad menighet har selvsagt egen nettside og er også på «sosiale medier», [email protected] men vi vet også at mange har savnet et menighetsblad som jevnlig kommer i postkassen. Menighetssekretær Redaksjonen har mange planer og idéer for menighetsbladet, men er åpne Oslaug H. Bergland for innspill og forslag.
    [Show full text]
  • Øyestadposten
    ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 2 • 2017 Skomakerbu og bedehus Dragekjem- perhelgen Se alle konfir- Lopper og mantene Myggen-ball i Øyestad 17. mai i 1915 Alt som skjer i sommer Vant du i lotteriet? Alle de 150 loddbøkene med til sam- 3.gev. Gryte: Inger Johanne Fredrikson men 3000 lodd ble solgt ut i menig- 4.gev. Gavekort på kr. 500,- Nesheim gart- hetens vinter/vår-lotteri. Vant du? neri: Svenn Solheim ØYESTAD MENIGHET 5.gev. Drill, Hundai: Sparekassen Vesterveien 721, Nedenes Dette er et dugnadslotteri. Mange i me- Tlf: 370 13 360 nigheten tar ansvar for å selge loddbøker. 6.gev. Slagbordrill: Sparekassen Postboks 5, 4854 Nedenes De selger til familie/venner, noen selger 7.gev. Tursekk: Fam Næset på arbeidsplassen til kollegaer. Mange kjø- 8.gev. Fiskesett, allround: Turid Kaland Sokneprest per alle loddene selv. Så har vi noen som 9.gev. Hamburgergrill: Fam. Ragna og Jan Jens T. Johannessen er svært aktive selgere, som tar runden og Fredrik Gundersen Arb: 37013377 Priv. 37095582 selger lodd i hele nabolaget og utover det. 10.gev. Fiskesett: Fam. Straat [email protected] I tillegg står vi på noen butikker og selger 11.gev. Smørbrødgrill: Svenn Solheim lodd. Hvert lodd koster kr.25,- 12.gev. Vannkoker: Elin Råbu Kapellan Det betyr at lotteriet tar inn kr.75.000,- Vi 13.gev. Vannkoker: Eva og Torbjørn Skarpe- Thore Wiig Andersen har utgifter på ca. kr.10,000,- og sitter altså teig Arb: 37013376 Priv.97692250 igjen med et overskudd på kr. 65.000,- 14.gev.Glassvase: Kari Lærum. [email protected] Dette er viktige midler til å dekke opp ut- gifter vi har til lån og avdrag vi har på me- Takk til alle ivrige loddselgere og takk til Menighetssekretær nighetssenteret.
    [Show full text]
  • Folketeljinga 1801. Ny Bearbeiding
    OGES OISIEE SAISIKK 13 OKEEIGA 11 Y EAEIIG OUAIO CESUS 11 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 IS -337-119- FØREORD Denne publikasjonen gir opplysningar om befolkninga i Noreg i 1801 slik dei er komne fram etter ei ny bearbeiding av teljingsmaterialet frå det aret. Publikasjonen ligg fOre kort tid etter at Statis- tisk Sentralbyrå i særskilt hefte har prenta gamle tabellmanuskript frå Folketeljinga 1769 som tidlegare for ein stor del ikkje har vore publiserte. Folketeljinga 1801 er den første nominative teljinga her i landet, dvs. ei teljing med oppgåver for kvar einskild namngjeven person. Teljingane før og også etter 1801, fram til 1865, skilde seg ut på denmZten at dei lokalt teljingsansvarlege berre laga samandrag for grupper av personar. Tanken om ei ny bearbeiding av det verdfulle grunnmaterialet frå 1801 vart drOfta i Byrået tidleg på 1950-talet. Av ulike grunnar vart det ikkje gjort noko meir med saka den gongen. I 1968 gjorde professor Knut Mykland på vegner av historikarar ved universiteta i Bergen og Oslo og Norges lærerhOgskoie i Trondheim opptak til eit mete med Byrået om same sak. Det var full semje om at ei ny bearbeiding av dette maeiae ettermoderne statistiske isi ie kunne gi langt betre innsyn i strukturen i den norske befolkninga på 17- og 18-hundretalet enn dei kunnskapane ein tidlegare hadde fått ut av teljinga. Det gjaldt til dømes fordelinga etter alder og ekteskapeleg status, etter leveveg og samansetjing i husstandar. Moderne teknisk utstyr ville og gjere det mogleg med fleire kryssgrupperingar av materialet. Ved ny bearbeiding kunne ein i tillegg betre enn fOr stette krava til statistisk kunnskap om små geografiske einingar.
    [Show full text]
  • A NTARCTIC Southpole-Sium
    N ORWAY A N D THE A N TARCTIC SouthPole-sium v.3 Oslo, Norway • 12-14 May 2017 Compiled and produced by Robert B. Stephenson. E & TP-32 2 Norway and the Antarctic 3 This edition of 100 copies was issued by The Erebus & Terror Press, Jaffrey, New Hampshire, for those attending the SouthPole-sium v.3 Oslo, Norway 12-14 May 2017. Printed at Savron Graphics Jaffrey, New Hampshire May 2017 ❦ 4 Norway and the Antarctic A Timeline to 2006 • Late 18th Vessels from several nations explore around the unknown century continent in the south, and seal hunting began on the islands around the Antarctic. • 1820 Probably the first sighting of land in Antarctica. The British Williams exploration party led by Captain William Smith discovered the northwest coast of the Antarctic Peninsula. The Russian Vostok and Mirnyy expedition led by Thaddeus Thadevich Bellingshausen sighted parts of the continental coast (Dronning Maud Land) without recognizing what they had seen. They discovered Peter I Island in January of 1821. • 1841 James Clark Ross sailed with the Erebus and the Terror through the ice in the Ross Sea, and mapped 900 kilometres of the coast. He discovered Ross Island and Mount Erebus. • 1892-93 Financed by Chr. Christensen from Sandefjord, C. A. Larsen sailed the Jason in search of new whaling grounds. The first fossils in Antarctica were discovered on Seymour Island, and the eastern part of the Antarctic Peninsula was explored to 68° 10’ S. Large stocks of whale were reported in the Antarctic and near South Georgia, and this discovery paved the way for the large-scale whaling industry and activity in the south.
    [Show full text]
  • Aust−Agder Fylke
    Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn
    [Show full text]
  • Aust-Agder Buskerud
    GRATIS GRATIS GRATIS VeglisteVegliste 2009 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • 175 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    175 buss rutetabell & linjekart 175 Arendal-Evje Vis I Nettsidemodus 175 buss Linjen Arendal-Evje har 5 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Arendal 06:05 - 09:15 2 Evje 20:10 3 Evje - Korr. Haukeli 08:00 4 Evje - Korr. Hovden 16:30 5 Evje - Korr. Åmli / Hovden 15:30 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 175 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 175 buss ankommer. Retning: Arendal 175 buss Rutetabell 62 stopp Arendal Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 06:05 - 09:15 tirsdag 06:05 - 09:15 Evje Rutebilstasjon Nils Heglands Veg 11, Evje onsdag 06:05 - 09:15 Tingberget torsdag 06:05 - 09:15 Arendalsvegen 35, Evje fredag 06:05 - 18:30 Galteland lørdag Opererer Ikke Åslandsvegen 1, Norway søndag 18:30 Åmland Haugen Allmannavegen 175 buss Info Retning: Arendal Undeland Stopp: 62 Reisevarighet: 116 min Kleveland Linjeoppsummering: Evje Rutebilstasjon, Tingberget, Galteland, Åmland, Haugen, Lislevatn Allmannavegen, Undeland, Kleveland, Lislevatn, Myklebostad, Ljosland, Tveitbrua, Vegusdal, Myklebostad Flatelandsveien, Vegusdalkrysset, Vågsdalen, Mjåland, Risdalsveien, Myklandsdalen, Mykland, Bellandsveien, Hauglandsheia, Svenes, Stene, Ljosland Hynnekleiv, Askland, Hinnebu Nord, Hinnebu, Stølemarka Øvre, Stølemarka, Blengsvatn, Mjåvatn Tveitbrua Øvre, Mjåvatn, Kverveveien, Uvatn, Haugås, Frolands Verk, Trekilen, Tveit, Eikely, Kleivene, Oveland, Vegusdal Ovelandsheia, Osedalen, Neset, Blakstad Bru, Libru Evjeveien 2263, Norway Riseveien, Maurtangen, Bråstad, Bråstadhuset, Østensbulia, Myraskogen, Arendal Idrettspark,
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]