----

Nr. 2 - 1974 2. årgang. I KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN I AUST- side Redaksjonelt ...... 3 Nå b ygger også vi motorve g ...... 4 Her spør bilsakkyndige om ...... 7 Hvor brukes pengene i 1975? ...... 8 NODEST har b ygget for 5 ,5 mill ...... 10 Koking og stell for 20 øre da gen ...... 12 Høvelførerkurs med n y vri ...... 16 Personlig verneutstyr ...... 19 Vi presenterer: Ve gsentralen ...... 20 I fokus ...... 27 Om grasrot o g tabbekvote ...... 28 Innhold "i Helvede - tvers for Fandens Nese" .... 29 Nærmere 12 mill. i svarte dekker ...... 30 Sporfylling med forvarmin gsutstyr ...... 31 Ny borrigg for undersøkelser ...... 33 Vernearbeidet i f ylket vårt ...... 35 Pensjonister i 1974 ...... 36 Vi gratulerer ...... 37 De går av til jul ...... 38 V.i har fått n y dataterminal ...... 39 Tre ruvende ve gmenn ...... 40 Visste du at ...... 43 Vår organisasjon ...... 44 Vi minner om ...... 45 Får vi snart et distriktslaboratorium? ... 46 Det går da fremover ...... 48 Bedriftsidrett ...... 53 Fartsgrensene - et si kkerhetsti lb 1d ...... 54 S å kan vi igjen presentere et nytt nummer av bedrifts. avisen.

Øverst i bunken av juleønsker ligger håpet om at mange flere må bruke avisen til å få frem sine "meninger om mangt". R edaksjonen har mottatt mere stoff utenfra enn tid­ ligere, men ennå gjenstår meget før vi er fornøyde. SØR LANDSPORTEN L eseverdig stoff kan være så mangt, gamle minner, historier, opplevelser og Bedriftsavis for problemer man ønsker å få Aust-Agder Vegvesen svar på. Avisen skal foruten å bringe informasjon, også prøve ågi et variert bilde av vegves­ Redaktører: .enet i fylket - på godt og Oppsynsmann M. Krogh ondt. Kontorass. J.E.Myhren N este år håper vi derfor på meget stoff fra distriktene. Redaksjonsutvalg: D ag1ig skjer det ting andre Overing. 0. Dukefoss bør få del i. Vi kan ikke Kontorsjef 0. Salvesen være over alt, men er Sekretær A. Holt avhengige av gode medar­ beidere fra hele fylket. S end derfor inn ting dere tror kan være av interesse for Adresse: andre. Aust-Agder Vegkontor Vesterveien 1 a p ressefrihet gjelder også hos oss, så vel begrunnet kritikk 4801 tar vi like gjerne i mot som Tlf.: (041) 22007 ros. Q m innholdet av avisen denne gang er det å si at vi tror det er noe for en hver smak. R edaksjonen vil ønske hver Forsiden er tegnet enkelt og dennes familie av Erik Laukvik GOD JUL og GODT NYTTÅR.

TENK. BEDRIFTSAVIS på. nyåret. Lay out: SAKO E tier hvert vil vi håpe det Trykk: SAKO hjelper å mase. Neste nummer av bedrifts­ avisen vil foreligge før som­ merferien.

3 To ST nr. 3800 Anleggsspader, nærmeste busk, ikke bare fjernet belastet 20 018 6120, prosess 10: den, - men tok den med hjem "fjerning av busker mv." ble for som et synlig minne. første - og sansynligvis siste - Til stede ved åpningen var også gang tatt i bruk ved den offisielle representanter for Øyestad kom­ åpning av arbeidet på Motorveg E mune, fylkestrafikksjef Ulf An­ 18 gjennom Aust-Agder den 12. dersen, vegkontorets personell og august i år. lokalkringkastingen og pressen. I hendene på avtroppende Senere på dagen kunne hele fylkesmann Henrik Svensen og landsdelen høre vegsjefens tale i vegsjef Johs. B. Irgens innledet Sørlandssendingen: de arbeidene på den 3.1 km. - Idag har vi gleden av å lange parsellen mellom Arendal kunne starte arbeidet med den kirkegård og Åsbie i Øyestad. Et første parsell av motorveg gjen­ arbeid som er beregnet å ta ca. 2 nom Aust-Agder. Bak denne år. begivenhet ligger et langt og Fylkesmannen tok prossess 10 inngående arbeid, såvel med alvorlig, i det han gøyv løs på analyser og planleggingen, som

4 med de mange administrative get som en meget stor begivenhet tiltak. Den første orientering i den kommunikasjonsmessige kunne vegsjefen gi kommunene sektor i fylket. Arendal, , Øyestad, Fjære Vegvesenets folk håper at og i brev av 11. vegen vil svare til de for­ oktober 1962. ventninger man stiller til den, og Der ble bl.a. uttalt: at den vil bli brukt med fornuft "Vegvesenet har i flere år og at kommunens areal­ arbeidet med å finne traseen for planlegging i området gjennom­ ny Sørlandske hovedveg, bl.a. på føres slik at vegen blir til minst et parti litt øst for Arendal og mulig sjene og størst mulig nytte. frem mot Grimstadområdet. Det­ Jeg vil oppfordre overing. te planleggingsarbeidet er nå Dukefoss til å sette anlegget i kommet så langt at en regner gang i sikker forvisning om at med at vegen vil bli liggende på avdelingen med glød vil gå inn sydsiden av Longumvannet, for å gjennomføre oppgaven på krysse Arendal- mellom Sol­ en god, hensiktsmessig og effek­ bergvannet og Stoa, passere Bjor­ tiv måte. bekkområdet og krysse Nidelven ved Langevoll, og fra Nedenes føres frem i Temse-Vikområdet mot Fjære kirke. Planleggingen tar sikte på en 4-sporet veg, og det er enda ikke klarlagt om det skal være motor­ vegstandard eller veg for blandet trafikk. Under enhver omstendig­ het vil vegen søkes beskyttet mot bebyggelse og unødig innkjøring med sikte på et begrenset anta1 I vegkryss vesentlig i 2-plans løs­ n ing. Som det vil forståes, vil en slik veg gripe sterkt inn i en rekke bestående forhold i hele distrik­ tet, slik at en omfattende plan­ legging av tilstøtende områder blir nødvendig." - I forbindelse med Ny Norsk Vegplan er det fastlagt at vegen skal bygges som motorveg. Forbi Arendal er den planlagt som 4-felts veg med midt-deler, men av budsjettmessige grunner vil Tradisjonelt ved slike store den i første omgang bli bygget byggverk skal det tas de første bare som 2-felts veg. spadestikk. Overing. Dukefoss Vi anser denne start av anleg- anmodet vegsjefen og fylkes- ,_.. 5 mannen om å velge hver sin Av masser er det 114 000 m3 spade. Fylkesmannen valgte "den sprenging, 18 000 m3 jord­ lengst til høyre", og da ble det. masser, utskifting av myr ca. "den nye Venstre" for vegsjefen. 22 000 m3, 1 3 000 m3 bærelags­ Spadene ble senere avløst av masser pukk og ca 4 000 tonn en Brøyt, og så var den offisielle asfalt. åpning brakt vel i havn. I tillegg vil en planlagt bru ved Åsbie, lengde ca. 75 m., bli erstattet av fylling, i det en har fått et gunstig tilbud om masser fra Rykene kraftverk, i alt ca. 40 000 m3. Grunnerverv: Grunn er ordnet på strek­ ningen Råna-Kirkegården. Det forhandles med Øyestad kom­ mune om veggrunn i industriom­ rådet.Noen eiendommer er kjøpt i minnelighet. Skjønn for rester­ ende veggrunn ble holdt i sep­ tember i år.

Fremdriftsplan: Det forutsettes drift i egen regi, men det vil bli satt bort en del entrepriser, bl.a. de større bruene på anlegget. Den største er bru over rv. 9 ved Solberg som blir 173 meter Som et mere "håndgripelig" lang. Da kan også tilførselsveg fra minne fra begivenheten fikk Råna til byen være bygget, fylkesmannen og vegsjefen hver forutsatt at linjevalg m.v. er klart sin mini-spade i messing. Foruten i tide. navnet var følgende inngravert: Vegvesenet arbeider nå videre Til minne om starten av med detaljplaner for de rester­ anleggsarbeidene på Motorveg E ende strekninger, og plan for 18 gjennom Aust-Agder august Stølen-Råna ventes ferdig i år 1974. mens detaljplan for Sørsvann­ Spadene - som vegsentralen Nedenes ventes ferdig i 1975. hadde stått for utførelsen av, ble Parallelt med motorvegbyg­ tydeligvis satt stor pris på av gingen vil det bli foretatt en mottagerne. ombygging av fylkesvegen Stoa­ LITT OM ANLEGGET Sørsvann-Bjorbekk som vil fun­ De 3.1 km er beregnet å koste gere som en midlertidig E 18 til ca. 23. mill. kroner, hvorav ca. motorvegen blir bygget videre 7,5 mill. kr. går til de 4 bruene. fram til Rannekleiv vest for Bjorbekk. 6 Her spør Bilsakkyndig om . Trafikkuhell 1. Hvilke av nevnte trafikkuhell 0 Ved personskade skal snarest mulig meldes til 0 Ved tvil ang. skyldsspørsmål politiet? Sett x i ruten. 0 Ved store matr. skader 2. For hvor lang tid skal fører­ kortet inndras dersom inne­ Minst 5 år haveren blir ilagt straff eller For alltid domfelt for å ha unnlatt å yte Minst 2 år hjelp til noen som er kommet § til skade ved trafikkuhell?

3. Plikter man gjensidig å oppgi Ja navn og adresse til motparten i Nei tilfeller der man er involvert i Bare dersom man selv har et trafikkuhell? § skylden. 0 Avmerke kjøretøyemes plass 4. Ved et trafikkuhell med store og eventuelt spor. materielle skader har de invol­ Sette ut varseltrekant. verte spesielle plikter. Man bør Flytte de involerte kjøretøy- prioritere oppgavene på ulyk­ 8 ene, slik at de ikke lenger kesstedet. Nummerer de tiltak står til hinder eller fare for ved siden av i den rekkefølge trafikken. du ville iverksette disse. Foreta oppmåling, tegne skisse etc. 5. Forskningen har vist at sikker­ hetsbelter som er i bruk når uhellet først er ute, absolutt er Ca. 60 % skadereduserende og I ivred­ Ca 74% dende i svært mange tilfeller. I Ca 87. % hvor mange % av tilfellene vil § du anslå at selene er skade­ reduserende og I ivreddende? 6. Trafikkulykkenes årsaker kan grovt inndeles i 3 grupper, nemlig menneskelig svikt, tek­ § Ca. 50% nisk svikt og vegens beskaffen­ Ca. 70 % het. Gruppen menneskelig Ca. 90 % svikt er den største gruppen prosentvis. Hvor stor tror du denne gruppen er? SVAR p� side 29. 7 IVOR BR�IIK{l! F>lEl�IØlEl�llE 111 1911 f

Av spesiell interesse kan det vet være å se hvor Aust-Agders andel av vegbudsjettet er tenkt plassert i 1975. Vi har i oversikten prøvd å ta med de viktigste riks- og fylkesvegene: E 18: Fiane - Longum kr. 200 000,­ - V. Vallesverd kr. 2.300 000,­ Råna - Sørsvann kr. 13.000 000,- Sørsvann - Rannekleiv kr. 500 000,- Bie - Øygardsdalen kr. 200 000,- Rv. 12: Byglandsfjord - kr. 400 000,- - Rotemo kr. 260 000,- Rv. 39: Åmli - Telemark grense kr. 2.310 000,­ Rv. 403: V.A. grense - Hornnessund kr. 260 000,­ Rv. 404: Skiftenes - S. kr. 2.250 000,- Rv. 407: Bjorbekk - Rykene kr. 50 000,- Rv. 409: Holtet - Skudereis kr. 30 000,- Rv. 410: Amtm. svingen - kr. 250 000,- Løvøya - Neskit bro kr. 1.400 000,­ Rv. 411: Dypvåg - Eidbo kr. 1.500 000,.­ Rv. 415: Ubergsmoen - Rislandsfeta kr. 1. 170 000,­ Rv. 416: Vinterkjær - Risør kr. 2.450 000,­ Rv. 418: Sunde bru - Egddalen kr. 1.380 000,­ Rv. 09: N. Uvassbru - Blengsvatn k.r. 1.400 000,­ Rv. 405: V.A. grense - kr. 600 000,- kr. 31.910 000,- Bruer: E 18 Råna - Sørsvann 7 bruer og ku I verter, den største over rv. 9 (ca. 175 l.m.) Rv. 418: Haugeto bru Rv. 416: Kirkegården bru

FYLKESVEGER: : Egddalen - Telemark grense kr. 644 000 ,- Gunnestad - Telemark grense kr. 200 000,- Tvedestrand: Bergendal - Gjeving kr. 15 000,- Fiane - Lillegård kr. 585 000,- 8 Vegårshei: Moland - Breiungen kr. 700 000,- Mo - Øygardsl ia kr. 400 000,- Moland: Smalsund - Tveite kr. 70 000,- Neskil - Torget kr. 400 000,- Arendal - Bjørka kr. 1.000 000,- : Blakstad - Bøylestad kr. 188 000,- Sentralskolen - Skars bru kr. 740 000,- Øyestad: Rise - Libru kr. 700 000,- Skarpnesvegen kr. 10 000,- Rise - Risehagen kr. 4 000,- Stoa - Bjorbekk kr. 500 000,- Tromøy: Tybakken byggefelt kr. 697 000,- Hisøy: His kirke - Havsøysundet kr. 300 000,- Lillesand: Sangereid - Brekkestø kr. 1.250 000,- Fossbekksvingen - Barkedalen kr. 4 000,- Hesthagen - Omlandsnes kr. 355 000,- : Rugsland - Vest-Agder grense kr. 1.000 000,- Birkeland - Teinefoss kr. 30 000,- Oggevatn - Birkeland kr. 2.200 000,- Evje & : Veg til Syrtveit kr. 50 000,- Valle: Åmli - Berg kr. 300 000,- : Hovdengård - Breive kr. 500 000,- Åmli: Gagseidmoen - Mjåland kr. 1.450 000,- : Vatnestraum - I veda I kr. 1.250 000,- TOTAL SUM: kr. 15.542 000,-

9 �@@��rrP ASFALT/VEI Har hygget for 5,5 mill. Og de store investeringene har produktet 18 - 200 går via ført til at Sørlandets største mellomlager videre på bånd til åsfaltverk nå er i drift på mellomknuser (spindelknuser) Klodeborg i Øyestad kommune. Lokomo 3210 - hvor man Pengene er satset på utstyr og knuser materialet ned til grader­ silobygg, der bare råvaresiloene ingen 0- 70. er kalkulert til ca. 1,2 mill. Så Her tar man hånd om produk­ tidlig som i 1972 ble den nye tet O - 12, som erfaringsmessig grovknuseren levert av Lokomo viser seg p.g.a. flisighet ikke å A/S. lnnmatningsåpningen 100 x være så velegnet til bl.a. asfalt­ 120 cm. fordeler fjellmassene inn masser. Dimensjonene 12 - 70 til knuseplatene som hver består føres da videre på bånd til av 2 stk. a 110 cm. lengder. finknuseren - Lokomo 1810. Kapasiteten på grovknuseren Materialet er nå nedknust til O - viser praktisk å innebære ca. 200 30, og føres via et 56 meter langt t/h. Opplasting og tilførsel besør­ transportbånd frem til sikt I over ges av en Brøyt X-3 og Kockum råvaresiloen, hvor fraksjoner 420. større enn 24 mm tas ut. Siktene, Etter grovknusingen fjernes som har effektive flater på 10 fraksjonen O - 18 (veggrus) o� m2, vil få en meget brukbar

10 kapasitet. Driften· av selve knuseanlegget Ialt er det på toppen av er basert på bemanning med 2 råvaresiloene montert 3 stk. sikt, mann. Selv betegner firmaet som med tilhørende transport­ anlegget som middels stort, men bånd gir mulighet for uttak av med en produksjon på opptil 120 fraksjonene 0-4, 4-8, 8-12, tonn asfalt i timen, kan man jo 12-16 og 16-24. Man kan også begynne å lure på hvordan et dele fraksjonen 0-4 i 0-2 og virke! ig stort asfaltverk ser ut. 2-4. Silobygget innebærer en Det er inngått et samarbeide lagerkapasitet på ca. 3000 m3 med Klodeborg Pukkverk som totalt, fordelt på 10 stk. adskilte ligger bare ca. 800 meter lenger lommer. øst. Disse sørger for leveranse av I løpet av året vil siloene steinen, og det er forbindelsesveg bygges inne, slik at værfor­ mellom de to bedriftene. holdene vil få liten innvirkning Driften kom i gang 20. juni i på renhet og produktivitet. år, og man må si at asfaltverket Siloene er utstyrt med retur­ ligger meget sentralt til, sett i bånd for de groveste fraksjonene, forhold til det vegnettet de skal med tilbakeføring til finknuser. dekke med sine produkter. Uttapping av siloer basert på Verket blir nå betjent av 4 etskiftkjøring skulle anlegget, mann, mens ca. 20 er ute i felten. som i løpet av 1974 skal være i Vegvesenet er så absolutt den fu 11 drift, tilsi en årsproduksjon største kunden med omkring 70 på 400.000 tonn. prosent av forbruket. 11 Koking og stell for 20 øre dagen Av Mads Krogh

Den 16. august i år fylte sitt hyggelige hjem på Bjørn­ Tomine Larsen 83 år. De fleste steinsmyra mellom Rykene og vil kanskje huske henne bedre Løddesøl. Her var det vi møtte som Tomine Børresen, kokke på henne, ene og alene for å veganlegget Herefoss-Hynnekleiv oppfriske gamle minner. Minner i årene 1927-1932. fra en tid som snart bare er historie, og som ikke bør gå fullstendig i glemmeboken. Lange arbeidsdager og tungt slit har etter hvert satt sitt preg på Tomine, men åndsfrisk er hun som en konfirmant. Og fylt av en indre glede og takknemlighet for alt hun har fått oppleve, og med et glimt i øyet når hun forteller om det som en gang var. Tomine ble født på Herefoss i 1891 og hadde daglønnet arbeid som tjenestejente rundt på går­ dene i si ne unge dager. Et vendepunkt i hennes liv - sier hun selv - ble det da arbeidet på nyanlegget Herefoss­ Hynnekleiv startet opp i 1927. Der utløpet av Ljosåna renner ut i Gauslåf jorden reiste vegvesenet sin anleggsbrakke, og som kokke ble ansatt Tomine Børresen, den gang 36 år gammel. - Hvordan innrettet vegar- beiderne seg i kokkelag den gangen, Tomine. - Jeg stelt for opp ti I 14-15 mann som både spiste og sov i brakka. Maten kjøpte de inn selv, Senere fortsatte hun å koke, jeg bare tilberedte den. Og for stell og koking hadde jeg 20 øre da for arbeiderne på Sørlands­ pr. mann pr. dag. Det samme banen, før hun i 1940 flyttet til 12 fikk jeg for hvert plagg jeg vasket tid å huske alle, men la oss se: og i tillegg hadde jeg gratis kost: Ola Haugen, Andreas Meldal, - Levde de godt Anders Aslaksen, Anton Lia, - A, de fikk mye god mat, Peder Eikenes, Kristoffer Holm, stek, kjøttkaker og kjøttsuppe. Tjøstolf Bråten, Ola Hornmeis­ Dessert spiste de bare hver gård, Halvor Helland, Terje Ret­ søndag, de hadde ikke råd til terholt, Mads Brobakken, Tjøstel mer. og Torgeir Bomvoll og Tellef - Lønna var kanskje ikke så R islå, men han sykla hjem om meget å skryte av. kvelden. - De visste nok selv at de - Og syningene hadde et godt og sikkert arbeid, Overingeniør Horgen bodde og de tjente bedre enn andre den hos meg av og til, og Sundby. I gang, og de vokste på det. Hva de 1929 kom Otterbech. Han og tjente husker jeg ikke så godt, oppsynsmann Ingebret Paulsen men 4-5 kroner dagen, tenker overnattet her også. De hadde jeg. Begge brødrene mine, Torjus egen stue, de to, og jeg måtte og Ingvald, jobbet på Fidjevegen, stelle maten for de inne i stua, og tar jeg ikke mye feil kunne de ikke sammen med de øvrige, selv komme hjem etter 14 dagers om det var samme maten. arbeid med 14-15 kroner hver. Paulsen var forresten litt av en Da var alle utgifter betalt. skøyer. En kveld satt han og - Vi har hørt at du var så pratet til folkene at han måtte si duganes til å hogge ved. noen av dem opp nå. Først og - A ja, man lærte seg til litt av fremst måtte de gå som ikke hvert den gang. Det kunne gå hadde nok unger, 4 tror jeg det med opp til 12-15 lakter ved til var. de store ovnene hvert år. - Da blir vel jeg sagt opp som - Du hjalp frieren din med å bare har 3, da, sa en. Men kappe props også. mandagen etter kom han gledes­ - Har du hørt det og? Jo, strålende til Paulsen og sa at nå Kristen gikk på frierføtter den kunne han ikke si han opp, for gang. Han var postbud og gikk nå var kona på veg med den ruten Herefoss, Uldal, Lauvrak fjerde. Og så Pau Isen som bare ned til Gauslå og videre til hadde skjemtet. Herefoss 2 ganger i uka, en Jeg var litt redd for Otterbech strekning på ca. 3 mil. Når jeg til å begynne med, men det viste ikke hadde folk, hjalp jeg han seg snart at han var like grei som med å kappe props hele dagen. de andre. Han kom på motor­ V i fl åta om natten, for fl åta sykkel, og den ble satt i ved­ skulle ligge ved stemmen om skjulet når han overnattet. morgenen. Da fikk vi 12 kroner -· Det kunne vel ofte bli lange for hver flåt. arbeidsdager for deg. - Så vidt vi skjønner var det - Ja, det var opp før 6 for mest bygdefolk på anlegget, kan morgenstellet. Det siste måltidet du huske noen spesielle. - kaffemat var ved 7-tiden om - Det er vanskelig etter så lang kvelden, og så var det å vaske ... 13. opp for 14-15 stykker etterpå. som kokke fikk de Margit, senere Men jeg var godt fornøyd, og det gift med Peder. var en gild tid. Arbeidene på Sørlandsbanen - Så ble brakka flyttet var i gang, og jeg tok inn - Ja, etter som vegen skred "rallare" som jobbet på strek­ fram, ble den flyttet til Myklands ningen forbi Hynnekleiv. Kristen grunn på Hynnekleiv i 1928. Da Veding ble vegvokter på den vegen mellom Herefoss og ferdige vegen mellom Hynnekleiv Hynnekleiv ble ferdig høsten og Herefoss, og også han bodde 1932 fikk jeg tilbud om å kjøpe hos meg da. Senere solgte jeg den. Da jobbet jeg på brakka for det samme som jeg ved Herefoss, men reiste opp og selv hadde gitt. I mellomtiden kjøpte brakka for 2500 kroner hadde jeg tjent den inn, så jeg som jeg betalte kontant av tapte ikke noe, ser du. penger jeg hadde lagt til side. Jeg Tomine ble gift med sin spurte Otterbech om veden som Kristen i 1935. Det hører med i lå i skjulet, og han sa at den bildet av Tornine at da hun og kunne jeg få med på kjøpet. Det Kristen i 1940 fikk tilbud på var nesten 3 lakter ved, det. gården ved Bjørnsteinsrnyra, be­ - 2500 kroner var mange talte de den kontant med 15 000 penger også. kroner. Kristen fikk arbeid ved - Ja, jeg kunne vel tjene opp Rygene mens Tomine tok seg av til 70 kroner hver 14. dag, men gårdens 4-5 kuer og noen griser. da jeg hadde kosten, ble det jo Før vi tok farvel, viste hun oss lagt litt til side. inn i bestestua hvor et lite maleri - Hva skjedde da anlegget var pryder opp på den ene kortveg­ ferdig. gen. - Mange ar arbeiderne flyttet - Her ser du mitt fødested i over på Fidje-Engeslandsvegen, Herefoss, sier hun stille, - malt og de hadde brakke på Stemlona. en gang av en 12-årig slektning, Peder Eikenes var brakkesjef, og 14 og det eneste som er igjen etter stedet hvor jeg vokste opp. I døren får vi et fast håndtrykk og en påminnelse om å hilse alle "hennes gutter" som måtte være i live ennu. Hvilket herved er gjort.

TOM FOR BENSIN På et hotell i en av våre daler er det ansatt en "altmuligmann". En dag fikk han i oppdrag å lufte en av de kvinnelige gjester's hund, men da hunden, som var en tispe, og hadde sin "løpetid" bad hun mannen passe den for andre hunder. For sikkerhetssk yld hadde hun smurt bensin på tispens bakdel, men han måtte da være forsiktig. - Vel, bunden ble tatt med ut i hotellets hage og der slapp mannen hunden løs. Med det samme kom det settende en fu.glebund, og så var det gjort. Mannen kunne ingenting gjøre, og hang ikk inn på hotellet igjen, der traff ban gjesten som spurte bvor bunden var. ))Jo, serrw,, sa mannen, ,1ho måtte ha kjørt bensintomt, fm· siste såg ho var det ein fuglebund som dreivå skyvde ho bortoverp lena ber».

REN SAMVITTIGHET Je1rsen stod en dag å fiska i ei av Trøndelags beste fiske-elver. Plutselig fekk han se lensmannen komme gående. Jensen fikk det travelt med å sveive inn sitt redskap, og la deretter på sprang. Lensmanne11 ante uråd, og sprang etter Jensen. Etter en stund ble Jensen innhentet, og det kom tilfølgende utkjørte og stakkåndet ordveksling: ,,Nå jensen, bar du fiskekort?>> J>Ja, det bar æ.» ))Ja, men hvorfor springer du da unna meg?,, »E' det it'j låv å spring når main har feskarkort?,,, sa Jensen. 15 DBS KONFERANSER Høve/førerkurs med ny vri

I tiden 24. - 27 .9 hadde det nå måtte være, og, det vegvesenet et kurs for høvel­ "verste" av alt: Tingene fungerer førere på Åmli, nærmere bestemt etterpå. anlegget ved Simonstad. Foranledningen for dette kur­ Etter den nye ordning skal set var at anleggsavdelingen men­ fylkene selv ta seg av opplæring te førerne burde få trening i å og trening av maskinførerne. rette opp veg med hensyn til det Ansvaret for dette skal påhvile riktige tverrfall på rettstrekninger maskinavdelingen, og som in­ og i kurver. For de uinnvidde (og struktør innen fylket har en valgt der er det sikkert mange) kan Obert Bjærum, til daglig å finne det kort sies at vannet skal renne som formann på vegstasjonen på av vegen og kurvene være dosert Evje. Obert er en av disse gutta slik at du ikke så lett havner i som med bind for øynene pluk­ terrenget med bilen din. ker sund og setter sammen bilen Maskinavdelingen tok derfor din, eller en hjullaster, eller hva kontakt med ingeniør Flemmen i 16 Vegdirektoratet som kom ned­ sjon, veglov, forvaltningslov, over en tur for å drøfte og være bygningslov og vegtrafikklov. behjelpelig med opplegget. Han er jo ikke jurist for ingen Det ble til at en kjørte 2 like ting. kurs a 2 dager med 6 høvelførere Fra anleggets side kom så Tor i hvert. Lid som skulle forklare dette En kan i grunnen kalle dette et med fall og kurveradier på vegen. prøvekurs for at både fylket og Dette må han øyensynlig ha Vegdirektoratet skal få erfaring i klart svært bra, da til og med slike ting. Det er nemlig men­ maskinavdeligens representanter ingen at Vegdirektoratet skal forsto hva det dreidde seg om. utarbeide en såkalt kurspakke til Rosinen i pølsen var dog da fylkene som disse så skal benytte Nordkvelle fikk slippe til. Han er seg av. leverandør av Scanmatic niveller­ Fra Vegdirektoratets side var instrument, og dette måtte først det ønske om å bruke noe tid på forklares teoretisk før gutta fikk de lover og regler som en prøve seg. Prinsippet var· i grun­ høvelkjører kan støte på i sitt nen enkelt. Regulering ved hjelp arbeide, og vedkommende fore­ av et vater. Komplisert elektro­ leser burde helst være lokalkjent. nikk hoppet han elegant bukk Valget falt da naturlig på vår over, takk og pris. kontorsjef Salvesen, som klarte Etter at alle hadde fått i seg denne oppgaven ganske smerte­ litt mat, gikk en over til praktisk fritt. I løpet av en times tid fikk kjøring med 2 høvler, 1 med og 1 han greit lagt ut om organisa- uten instrument. � 17 Ettermiddagen og neste dag hydraulll

18 1. Arbeidere som arbeider på Maskiner og utstyr skal be­ eller ved veg skal bruke orange handles i henhold til instrukser arbeidstøy. og regler for bruk av utstyret. Maskinførere og lagerar­ beidere kan unvike fra bestem­ Sprengstoff skal lagres, tran­ melsen. sporteres og brukes i henhold til I mørket skal brukes verne­ gjeldende bestemmelser. vest. 2. Det er påbudt å bruke hjelm På spesielt farlige arbeids­ ved arbeid i alle hjelmområder. plasser ska I de instrukser som Hjelmområder er f.eks. ar­ omhandler dette følges, jfr. ar­ beidsområder under dagen beid i sand- og grustak, rensk av (tunnel), arbeid i sand- og fjell, skjæringer, arbeid på stillas grustak, større grøftearbeid og m.v. alt sprengningsarbeid. Hjelm bør imidlertid også Førstehjelp- og brannvern· brukes alle andre steder hvor styr vil etterhvert bli å finne i det kan være fare for hode­ enhver brakke, og i de fleste skader. maskiner og biler. De ansatte må 3. Det skal brukes vernefottØy selv sørge for at utstyret er ved alle arbeidssteder som kan tilstrekkelig og i orden, og medføre fare for fotskader. eventuelle mangler skal rettes av 4. Øreklokker bør brukes hvor arbeidsleder. støynivået overstiger 85 Db., f.eks. ved alt fjellboringsar­ Renhold i brakker og spise­ beid, ved bruk av maskiner buer må utføres i henhold til som ikke er tilstrekkelig dem­ gjeldende overenskomst. pet, ved enkelte arbeid på verksted m.v. Det må utføres slik orden på 5. Det skal brukes vernebriller arbeidsplassen at utstyr og red­ ved alt arbeid som kan med­ skaper ikke kan medføre fare for føre skade på synet f.eks. ved de ansatte ved arbeidsstedet. Det hogging av stein, steinknusing, påhviler den daglige arbeidsleder sliping, sveising m.v. å legge forholdene til rette slik at dette kan oppnås. 19 Ui presenterer : Q/E0SENTRALEN I den rivende utvikling som det et lykkelig valg. Ingenting vegbyggingen har gjennomgått de "gikk hus forbi", og da vegsen­ senere år, var det tidlig klart at tralen kunne presentere seg i den umoderne, trange vegsen­ ferdig stand visste ledelsen at alt tralen i Parkvegen ikke ville fylle der fungerte som planlagt. tidens krav. Det areal sentralen har til Derfor var det mange som disposisjon er på ca. 26 mål. pustet lettet ut da tomtear­ beidene til ny sentral på Skarp-

nes ble påbegynt sommeren Første byggetrinn inneholder 1967. et hovedbygg med kontorer, Kort etter ble grunnarbeidene verksted, lager mv. på nærmere for selve - sentralen startet, og 1300 m2 i grunnflate, et kald­ allerede et år etter ble innvielsen lager på ca. 1000 m2 samt foretatt. servicehall på mellom 280-300 TidJigere verkstedformann, nå m2. maskinoppsynsmann Rolf E. Lar­ I ti Ilegg sorterer vegstasjonene sen hadde det daglige tilsyn med i Amli, Akland og Evje under entreprenørarbeidene i bygge­ sentralen, sammen med Valle perioden, og når sant skal sies var vegstasjon som er beregnet ferdig 20 sjonen har vi opps.m.ass. Per Espeseth og de to formennene Helle luell og Arthur E. Halvor­ sen. Ansvarlig formann for lageret er Harald Lauvland og kontorist Vidar S. Jacobsen samt kontor­ ass. Inger Turid Horndal. Inklusive personell på vegsta­ sjonene er det pr. idag 42 ansatte. I tillegg sorterer samtlige ma­ skinførere under vegsentralen når disse kjører sentralens maskiner. Vegsentralen har maskinpark i år. Vegsentralens daglige leder for ca. 25 mill. kroner og en er avd. ingeniør H. Cappelen Aas omsetning på ca. 10 mill. kroner. som har opps.m.ass. Arnstein Før nyordningen omfattet ma­ Andreassen direkte underlagt seg. skinparken ca. 250 enheter, idag Utleieseksjonen ledes av ca. 1000 forskjellige maskiner. maskinoppsynsmann Rolf E. Lar­ For å holde denne ajour, foretas sen som har hjelp av opps.m.ass. det hvert år nyinnkjøp for ca. 2 Gunnar Liestøl og kontoras­ mill. kroner. sistent Gerd Sørensen. Avdelingsleder H. Cappelen Avd. ing. Tore Kjell Fløystad Aas kom til vegsentralen i 1964 leder verkstedseksjonen med etter 10 år i Vegdirektoratet, verksmester, oppsynsmann Olaf hvor av 5 år ved innkjøpskon­ M. Olsen som "nestkommander­ toret og 5 i bilavdelingen. ende". Ti·t hjelp i denne sek- Samtidig med at han startet

Hovedbygget sett fra vest. 21 opp, ble maskinavdelingen opp­ beid med samtlige avdelinger, og rettet, etter tidligere å ha vært en det er vi takknemlige for. På seksjon under Vedlikeholdet. denne måten får vi nemlig en god I forbindelse med presenta­ utnyttelse av maskinparken. Det sjonen av Skarpnes vegsentral var kjøpes heller ikke inn en eneste det naturlig å høre med den maskin uten konferanse med daglige leder om hans synspunk­ Dukefoss og Sørbotten. ter og ønskemål: Dermed kan man vel si at vi er • - Det er vel først og fremst 3 stykker om å dele ansvaret for viktig å si at vi økonomisk maskinparken i fremtiden. fortsatt er en underbruk av - Enkelte skjønner ikke for­ vedlikeholdet. Enkelt fortalt vir­ skjellen på vegsentrålen og ma­ ker systemet slik at hvis et år går skinavdelingen? med underskudd, blir dette dek­ - Under vegsentralen sorterer ket av vedlikeholdsavdelingen. de som daglig er tilknyttet Viser det seg så at vi et annet år stedet, de øvrige er på maskinav­ har overskudd, går dette tilbake delingen. til vedlikeholdsavdelingen. - Har overføringen av ma­ La oss også ta et annet skiner til maskinavdelingen ført eksempel: Hvis anlegget et år til større problemer for dere? skulle finne på å bestille "varer" - Det er klart at avdelingen nå for 1 mill. kroner, må vedlike­ er inne i en vanskelig utbyggings­ holdet dekke vårt underskudd. periode på grunn av den store Når vi neste budsjettår selger tilgangen på maskiner. Over­ varen, og under forutsetning av gangen fra ca. 250 til ca. 1000 et positivt år ellers, får avdel­ maskiner er en omveltning vi ingen pengene tilbake. ikke kan fordøye over natten. La meg her skyte inn at vi Videre har overgangen til EDB mener det er et utmerket samar- bydd på visse problemer, i det

Kontorfløyen i hovedbygget. 22 Kaldlageret med sine ca. 1 OOOm2. det er blitt så mange endringer - Det er vel de ansatte mere undervegs. Men resultatene idag berettiget til å svare på. Men gir interessente og verdifulle personlig synes jeg vi arbeider i et opplysninger. trivelig miljø, og vi passer på å - Spesielle nyttårsønsker? følge opp med kurser av mange - En egen maskinstall står slag. Særlig ved overtagelse av høyt på ønskelisten. Larsen er jo nye maskiner arrangeres det kurs nærmest "kastet ut" av kald­ der leverandørene holder instruk­ lageret på grunn av for liten tører. Ellers er vi påpasselige med lagerkapasitet. å sende de ansatte på kurser i vegdirektoratets regi, og som kan Videre vil vi gjerne ha utvidet være av betydning både for de eller fått nytt kaldlager, spesielt ansatte selv og for etaten som med tanke på innkjøp av mas­ helhet. kiner, reservedeler osv. for an­ V i arrangere mange maskin­ legg- og vedlikeholdsavdelingen demonstrasjoner, også da i sam­ nå som vi overtar maskinene. Er arbeid med anlegg og vedlike­ jeg først i gang med å ønske, ser hold. I ledige stunder prøver vi å vi frem til en ny bygning for pynte opp på området med laboratoriet, med rom for hybler, grøntanlegg osv. grunnseksjon, lager for geo­ Når det gjelder trivsel utenom tekniske undersøkelser osv. arbeidstiden står lokalene til "Negerlandsbyen" vi har på eien­ disposisjon i den utstrekning vi dommen idag, er ingen pryd for finner det rimelig. Skyttergrup- øyet, det tror jeg alle er enige pen har jo sine øvelser her, de med meg i. senere årene har vi jo også - Synes du vegsentralen er en arrangert juletrefesten i egne GOD arbeidsplass? lokaler, og i forbindelse med ... 23 T. K. Fløystad Rolf E. Larsen

Olaf Olsen Harald Lauvland

A. E. Halvorsen Helle luell

24 Per Espeseth A. Andreassen

G. Sørensen I.T. Horndal

V. Solberg Jacobsen ... 25 Servicehallen på ca. 300 m2. trening e.l. har vi jo dusjrom til het innen vegetaten. Bare rent disposisjon. untagelsesvis finner vi arbeidere - Er vegsentralen overadmini­ som slutter for å gå over i strert? industrivirksomhet eller annen - For utenfor stående kan det næring, og det tyder på trivsel. kanskje se ut som det er litt for Vi kan også skyte til at mange som arbeider med blyan­ fagforeningen og administra­ ten i forhold til verktøyet, men sjonen kjører godt sammen der det må til. EDB-opplegget krever tvister oppstår, selv om det et nøyaktig - og frem for alt - naturlig nok kan bli gnisninger i riktig forhåndsarbeide. Med de blant. Men det skyldes vel oftest mange konti og prossesser vi at de to parter har ulikt syn på opererer med må det nødvendig­ en sak, tolker ordene forskjellig vis bli en stor administrasjon, og ser alt fra hver sin side av men - som sagt - det må til. bordet. Og vi kan underskrive på at Men - også her blir man som arbeiderne trives på vegsentralen. regel enige, - på et eller annet Slutter arbeiderne, er det helst på vis. grunn av oppnådd pensjonsalder l

BL UFERDIGHET En gammel dame av den generas;onen som fremdeles stiller seg bluferdig til visse daglige hendelser, vender seg bott bver gang den lille bunden hennes trer av på naturens vegne. Forleden ble hun raskt brakt tilbake til nåtiden da en forbipasserende gutt utbrøt: >>Nå kan De trekke i snora, frue». 26 Dette må avgjøres av lignings­ myndighetene i hvert enkelt til felle." Ovenstående er hentet fra Vegdirektoratets Melding nr. 285/71 av 12. august hvor det refereres til Skattedirektørens brev av 27. j u I i 1971. Rundt på våre mange arbeids­ plasser er det reagert til dels meget skarpt på denne bestem­ melsen. I praksis vil det si at vegarbeidere som bruker egen bil til og fra bosted/arbeidsplass etter gjeldende satser, ikke nødvendigvis kan føre dette til fradrag på selvangivelsen. Spesielt "hårreisende" virker bestemmelsen for de arbeidere som har lang arbeidsveg, og hvor kollektivt transportmiddel ikke korresponderer med arbeids­ "Godtgjørelse til vegarbeidere tiden. Et annet sted i meldingen for reiseutgifter mellom bosted heter det imidlertid: og arbeidsplass skal regnes som - Godtgjørelsen skal i sin lønn. Den skal tas til inntekt med helhet regnes som pensjons­ sitt bruttobeløp ved ligningen av givende inntekt. Den skal tas den enkelte arbeider. med i grunnlaget for beregning av Dette gjelder uansett om det arbeidsgiveravgift og i grunnlag blir utbetalt godtgjørelse etter for beregning av forskuddstrekk. takster for offentlige kommuni­ kasjonsmidler eller godtgjørelse I et valgt tilfelle kan vi tenke etter kilometersats for bruk av oss følgende: To vegarbeidere egen bil (bilgodtgjørelse), eller med samme ansiennitet og lønn andre befordringsmidler. vil. under ellers like forhold få Dette gjelder også for tillegg likt pensjonsgrunnlag. som gis for passasjer når det Men-den ene har gjennom benyttesege n bil. mange år fått godtgjørelse for Det skal bemerkes at selv om reise til og fra bosted/arbeids­ Vegvesenet har utbetalt bilgodt­ plass og vil derfor oppnå høyere gjørelse til dekning av utgiftene pensjon. til reise mellom bosted og ar­ beidsplasssen, vil dette ikke være avgjørende for om vedkommende vegarbeider ved ligningen har krav på fradrag for utgifter til bruk av egen bil til slik reise. 27 PÅ SPISSEI Om gra�rot og tabbekvote

Fra Samferdsel nr, 7/1974 at overordnede planleggere og tillater vi oss å gjengi (noe beslutningstagere har gjennom­ forkortet) disse betraktninger fra ført tiltak som kunne vært bedre redaktøren: og eller realisert på en annen "Vi har vært inne på det måte hvis "grasrota" var blitt tatt tidligere, i forbindelse med ned­ med på råd på et tidligere legging av lokale stasjoner på tidspunkt. Men derfra til dagens NSB-nettet, og det bli stadig mer situasjon? aktuelt: Selv den minste minori­ Det kan jo tenkes at en ide tet i vårt land får en usedvanlig eller et forslag er bra og verd å pressedekning og dermed gjen­ diskutere selv om en enkelt nomslagskraft hvis det er snakk journalist har klart å lage en om endringer i et allerede eta­ 7-spaltet overskrift i sin avis blert transport- eller samferdsels­ (journalisten skal jo også leve, og mønster. Dette gjelder alt fra han lever best på gode "opp­ fokale feider om veistumper til slag"). vurdering av sidebaner og hoved­ Kort sagt: alle nye tanker er flyplassproblemer. Resultat: en­ ikke tabber. Det bare virker slik hver ny tanke blir møtt av en fordi vi ofte Jar oss terrorisere av storm (det finnes alltid noen som en kei tg ruppers særinteresser. er uenige) og av politisk/taktiske Mange i Aust-Agder vegvesen grunner blir forslaget trukket vil nok synes at disse ord fra tilbake. Og tabbekvoten fylles ..... redaktøren av Samferdsel passer Det er uten tvil et generelt slående på saker og ting som i problem at enkeltpersoner og den senere tid har passert vår minoriteter i vårt samfunn idag hjemlige arena. Vegvesenets pla­ har en gjennomslagskraft man ner for vegutbedring i Lillesand, tidligere bare kunne drømme om, Grimstad, Fevik og Arendal har men fordi samferdselspro­ fått mange og store oppslag i blemene ofte går på tvers av alle pressen. Aksjonskomiteer har politiske skillelinjer får vi flere vært i sving. Å dømme etter aktuelle eksempler fra denne omtalen i pressen må vegvesenets sektor. Det er selvfølgelig positivt tabbekvote for lengst være fylt og en sunn utvikling at også den til randen. "lille mann" kan la sin røst høre. Vi skal ikke bare være lei for Det finnes nok av eksempler på den oppmerksomhet og motbør 28 " i 1btlbebe - tbers for jfanbens Reir"

Omkring 1930 behandlet vi noen år siden skulle oppgi hvor ved Aust-Agder Vegkontor plan­ han hadde arbeidet. Det gjorde ene for utbedring av nuværende han greit, og tilføyde: "Og så var riksveg 39 mellom B irketand og jeg 2 måneder i Helvede, og det Herefoss. var den verste plassen." På profilene var angitt "Vann­ Vegvokter Tellef Rislå fortel­ tro" til venstre og - litt oven­ ler at det var fløterne som hadde for- "Helvede'' ti I høyre. satt det stygge navnet på stedet. Overingeniør Horgen var sterkt Der stakk en fjellodde ut i opptatt av det siste, og for­ strømmen, og denne ble kalt mulerte et avsnitt i brevet til "Fandens Nase". vegdirektøren omtrent slik: En gang tok en mann livet av "På strekningen ligger "Hel­ seg her, og Rislå forteller at Ola vede". Det er et meget stygt sted Djupedal gikk til enken og som det dessverre er vanskelig fortalte den triste begivenheten. å få utbedret tilfredsstillende." Det ble da spørsmål om stedet, Dette ble dessverre ikke tatt med og han svarte: - "Det var i i ekspedisjonen. Helvede" tvers for "Fandens Oppsynsmann Johan Johan­ Nase". Så vel var navnene inn­ sen, Birkenes, fortalte nylig at arbeidet at han ikke fant noe rart vegformann Helmer Østerhus for i dette. J.B.I.

i oppslaget. Så får det heller være planene har vakt. Det er noe så som så med sakens rette positivt ved dette at den menige sammenheng. Trist å tenke på for mann i den grad interesserer seg dem som ønsker saklig infor­ for samferdselsspørsmål. masjon. Vår beklagelse gjelder derimot 0. Salvesen den måten stoffet ofte blir presentert på i pressen. Veg­ Svar på Trafikkuhell: vesenets planer blir revet ut fra sin sammenheng. Ingen motfore· 1. Ved personskade stillinger kommer fram. Vi har 2. For alltid følelsen av at det ikke er to lag 3.Ja på banen. Det skytes bare mot 4. 1. Sette ut varselskilt ett mål, vegvesenet. 2. Avmerke kjøretøyenes plass Som syndebukk har veg­ 3. Flytte kjøretøyene vesenet mangen gang vært 4. Foreta oppmåling m.v. j k ærkommen til store oppslag. 5. Ca. 87% Det nøkterne, det avbalanserte 6. Ca. 90% ved saken gir ikke samme snerten 29 I Nærmere 12 mill. i svart dekke i år I

I løpet av asfaltsesongen 1974 er det lagt svart dekke i Aust-Agder for noe nær 12 millioner kr., fordelt med ca. 8 mill. kr. på Nodest Industrier a/s og ca. 4 mill. kr. på A/S Fjeldhammer Brug. Fra vedlikeholdsavdelingen har vi mottatt følgende fordeling av "godene": Fordeling av lagt asfalt Lengde Antall Forbruk Sum kr. km m2 antall tonn Rv. Kap. 1372-15 Nytt slitedekke 37,6 307 249 27 065 4 821 693,35 Rv. anlegg Kap. 1370,30 Slitedekke 3,0 18 910 1 961 329 265,80 Rv. anlegg Kap. 1370,30 Asfalt på grusunderlag 36,2 230 659 19 882 3 488 346,97 Fylkesveger Slitedekker 4,8 26 280 1 742 301 747,55 Fylkesveger Asfalt på grusunderlag 42,5 214 602 18 713 2 676 790,68 SUM TOTALT 124, 1 797 700 69 364 11 617 847,35 SUM TOTALT 1973 87,2 564 941 54 728 7 710 031,44 DIFFERANSE 36,9 232 759 14 636 3 907 815,91

;. 1 � . - Parti av rv. 12 ved Tjuvneset i Bygland, anlegg som har fått fast dekke. 30 Asfaltering (sporfylling) med forvarmingsutstyr. Av oppsynsmann Bjarne Solberg.

Mange vil sikkert ha merket en "ny giv" i asfaltleggingen her i Aust-Agder i år. I august startet vi nemlig med asfaltering (sporfylling) med for­ varmingsutstyr. Samme utstyr har også vært i bruk til sporfylling med Topeka.

De 5 brennerne med et forbruk på 4001/t.

maskinen, slik at denne faktisk tok fyr med den følge at styremekanismen brandt opp. Heateren ble så framontert og montert ca. 1 /2 meter lenger bakover, samtidig ble det mon­ Heateren montert bak utleggeren, tert 2 stk. aspest-skjØrt mellom heater og fremdriftsmaskinen. Utstyret som b(ir brukt er helt Utstyret var klart til oppstart: nytt av typen ETRYRE, inn­ ning igjen den 6. august, og v, kjøpt av Nodest/ Asfaltvei, mon­ startet med legging på parsellen tert på en vanlig beltegående rv. 9 Myrene - Stoa. utlegger av typen SA 40 Barber I anledningen hadde vi fått Green. besøk av avd. ing. Wold fra Heateren har 5 stk. brennere Veglaboratoriet og ing. Waag fra med forbruk max. 80 liter Vegdirektoratet. Ing. Wold har propan pr. brennertime, totalt . fulgt de forsøk som er g!or� for hele heateren ca. 400 liter­ tidligere i Akershus fylke, sa v1 /time. var glad for at han kunne være Det måtte foretas et par tilstede fra begynnelsen. forandringer på monteringen et­ Etter første dags legging tror ter at vi startet opp. Det viste seg jeg det var enighet om at nemlig at heateren var montert resultatet var fint. for nærme inn til fremdrifts- .... 31 Heateren sett litt lenger fra 2 propangassbeholdere montert foran på utleggeren, hver rommer ca. 1500 Heateren ble til å begynne liter propan. med kiørt med et trykk på 2kp/cm3, dette viste seg å være planlagt med ca. 40 kg/mL til noe I ite og ble derfor satt opp i oppretting, og ca. 85 kg/m2 AB ca. 3 kp/cm3 noe som viste seg å 16 T til toppdekke, til en samlet være mye bedre. pris på kr. 16,35 pr. m2 ekskl. Massen på det oppvarmede M.V.A. dekket var da på ca. 1 ooo, mot Etter 2 dagers legging med ca. 60-700 før. Fremdriften var forvarming og fylling av spor er hele tiden ca. 2 m/min. det brukt ca. 4,4 kg/m2 til en Etter hva vi kunne se av samlet pris inkl. oppvarming og resultatet, er det meget viktig at forbehold om fremdrift på kr. utleggermaskinen ikke blir for 7,95 pr. m2. langt etter heateren. Denne av­ stand bør ikke være større enn at For parsellen Myrene - Stoa det er god plass til lastebilen som har vi satt opp et kostnads­ skal tippe i utliggeren. overslag for legging på vanlig Parsellen vi startet opp leg­ måte, kontra legging med forvar­ gingen på var - på kontoret - mer:

Legging på vanlig måte: Kleping 17000 pr. m2 a kr. 0,45 kr. 7650,00 Oppretting AGB 8 700 t a kr. 123,30 kr. 86310,00 Toppdekke AB 16 T 1450 t a kr. 129,30 kr. 187485,00 Avstr. AFP 700 t a kr. 100,00 kr. 1000,00 Transp. 700 t a kr. 9,71 kr. 6799,00 Transp. 1450 t a kr. 16,67 kr. 24171,00 kr. 322413,00 M.V.A. 15 % kr. 48362,00 Totalt for parsellen kr. 370775.00

Pris pr. m2 : kr. 21,81 32 Ny borrigg for undersøkelser

En prosjektgruppe som består av representanter for Norges Geotekniske Institutt, Telemark Vegvesen og Veglaboratoriet, har utviklet en borrigg som først og fremst tar sikte på sondering, prøvetaking i eksisterende veg. Borriggen er bygd på en beltegående skogstraktor. Det er hydraulisk drift som ved bor­ hodet gir 5 tonn maksimal nedtrykningskraft, 10 tonn opp­ trekkingskraft og dreiemoment lik 100 kp/m. Traktoren har en 28 HK, 2-sylindret, luftavkjølt "Deutz" dieselmotor, som driver et forsterket DAF/VOLVO trinn­ løst gear. Styringen foregår ved å for­ andre hastigheten på beltene relativt til hverandre. Farten av traktoren fremover og bakover justeres etter behov ved å bevege styrespakene. Den er utstyrt med....

Legging med forvarmer: Tillegg forvarming 11 200 m2 a kr. 1,60 kr. 17920,00 Toppdekke AB 16 T 551,84 t a kr. 129,30 kr. 66180,00 Til legg, I iten fremdrift a kr. 2,00 kr. 1023,00 Avstr. AFP 11200 m 2 a kr. 0,59 kr. 6608.00 kr. 100263,00 M.V.A. 15 % kr. 15040,00 Totalt for parsellen kr. 115303,00

Pris pr. m 2 : kr. 10,29 Prisforskjell pr. m2 kr. 11,52 33 hydraulisk bergningsvinsj som ønsket hastighet. kan trekke 1600 kp. De fleste av vegstatens bor­ Borriggen er kontruert slik at ledere var samlet i Skien forrige den kan innstilles i alle retninger måned for å få riggen demon­ innenfor et visst område, og strert. Den har bare vært i bruk tårnet kan foldes hydraulisk på siden august måned, så erfar­ midten for å lette transport. ingene er forholdsvis ferske. Under boring benyttes traktoren 7 forskjellige spaker montert som mothold. Dette kan gjøres på 2 ventilblokker "dirigerer" ved hjelp av hydraulikken som chuck, innstilling, rotasjon, mat­ trekker traktoren på en spesial­ ning m.m. kontruert pendelfot, som auto­ matisk innstiller seg etter bak­ ken. Kraften overføres til bor­ stangen gjennom en hydraulisk chuck som griper seg fast med 17000 kp. slik at borstangen kan føres opp/ned, med og uten rotasjon. Chucken brukes også ved av-og påskruing. Oljen suges fra en oljetank montert foran til en aksial stempelpumpe med servostyrt mengdekontroll-sleide. Pumpen kan innstilles etter ef­ fektbehovet, motstand eller

34 ij�[l[l�fil[!G)��[!)[]ij a �u��[l11 ijlå[l1J Alt nytt må modnes, så også med Vårt verneutvalg0 har gjort det verne-arbeidet og verneutstyret. til regel å arrangere verneutvalgs­ For noen år siden ble ikke møter en gang hvert kvartal, og vernetiltakene mottatt med noen inviterer da gjerne to verneom­ særlig begeistring, og verneut­ budsmenn til å være sammen valget så det da som sin oppgave med oss på møtene. Dette syhes ikke å pådytte vegarbeiderne vi er til nytte og hygge for begge utstyret, men å reklamere for parter. det, be dem prøve det og uttale Forrige møte var torsdag 3. seg om det. Dersom mer utstyr okt. d.å., og neste møte er var ønskelig kunne de henvende bemannet til onsdag 8. jan. 75, seg til vegmester/oppsynsmann hvor verneombudsmennene 0. som så ba om det fra Vegsen­ Valeur (bilsakk.) og D. Ødegård tralen. Ordningen gikk greit selv (distrikt 1) vil bli invitert. om ikke alt utstyret var like Som verneleder vil jeg i denne praktisk og bra. min første verneartikkel i be­ Idag er det hyggelig å besøke driftsavisen vår benytte anled­ arbeidsplassene, vegarbeiderne ningen til å takke vegarbeidere, bruker, stort sett, det ulike ledelse, verneombudsmenn og verneutstyr eller de har det i verneutvalg for verdi fu lit og nærheten til nødvendig bruk, de hyggelig samarbeid i vårt stadig kjenner utstyret og de vet å fornyende arbeide, og viser ned­ verdsette det. enfor til "organisasjonen" vår.

ORGANISASJONSPLAN FOR "VERN OG VELFERD" I AUST-AGDER VEGVESEN

15/6-73 - 15/6-75

Verneul\lalget Verneleder: Avd. ing. H. Cappelen Aas Velferd� Verneutvalgsmedlem: Oppsunsmann H. Marcussen Verneutvalgsmedlem: Formann J, Dahl Kristiansen Veg,. T. R i,lå Sekretær: Oppsynsmannsass.. A. Andreassen I I I I I V 1 V 2 V 3 V 4 V 5 V 6 1. D. Ødegård 1. I.B. Pedersen 1. H. Bjelland 1. Båsland 1. R. Lislevatn 1. E.Attistog 2 S. Liane 2. K. Danielsen 2. T. Hodne 2. A. Selås 2. R. Senum 2. H. Homme

Bilsakkyndigesverneombudsmann: 1. V a!'aombudsmann Olaf P. Valeur 2. Varamann

35 �tnSjontsttr t 197 4 :

Det er et ubestridelig faktum at nedenfølgende liste inneholder navn på de som går av med pensjon i 1974. Ikke alle har fullført sin lange arbeidsdag uten varige men, men vi ønsker samtlige mange, gode pensjonistår fremover:

Navn: Slutter: Aasen, Ansgar, Selåsvatn 05.04.74 Bråten, Jakob, Risør 31.08.74 Fena, Jens, Søndeled 14.10.74 Frøysnes, Knut, Hornnes 18.03.74 Frøysnes, Targei T. Ose 31.08.74 Grosås, Einar, Birketveit 28.02.74 Gryting, Per 0. Sundebru 15.11.74 Hansen, Jakob, Dypvåg 31.10.74 Hushovd, Anders, Arendal 01.07.74 Høl, Sigfredsen, E. Tvedestrand 01.06.74 Håversen, Håkon, Fiane 11.12.74 Håvorsen, Sigurd 0. Søndeled 01.10.74 Jørgensen, Ragnvald G. Øyestad 30.09.74 Langeid, Gunstein B. Langeid 31.08.74 Larsen, Lars, Risør 15.09.74 Larsen, Samuel, Søndeled 31.12.74 Lidtveit, Olav 0. Hornnes 19.07.74 Løining, Gustav Birkeland 02.09.74 Olsen, Anders, Froland 14.03.74 Omland, Svend Aas, Hæstadsvingen 25.07.74 Rundholt, Eivind, Sundebru 15.09.74 Skaiå, Torleif, Evje 09.07.74 Stiansen, Normann, Fiane 27.07.74 Torbiørnsdal, Kristen, Akland 31.07.74 Trydal, Åsmund E., Bykle 26.12.74 Tveite, Nils, Moland 31.01.75 I tillegg kommer flere som deltok på pensjonisttreffen i Evje i mai i år, og som har fått "hederlig omtale" i forrige nummer av bedriftsavisen.

36 ij� �IB�u'[l��IB�IB w)�[D

23.04 Einar Olsen 08.05 Halfdan Rørkil 12.07 Ommund Vimme

06.04 Albert Nordbø 02.06 John Sandnes 07.06 Olga Sørensen 09.06. Arne Metveit 29.06 Søren K. Uleberg

14.01 � Ingvald Sagedal 08.03 Torleif Løvdal 13.04 Kåre Vassenden �(I) �[3� 28.04 Eivind Attestog 30.07 Gudmund Urdal

37 på vegbanen, samtidig som han var ansvarlig for ajourføring av fylkesvegregisteret, samt kilo­ metrering og oppsetting av kilo­ meterpeler langs riksvegene. Vi ønsker oppsynsmann Bom­ voll og frue mange, gode pen­ sjonistår fremover.

Oppsynsmann Torgeir T. Bom­ voll, , går av for aldersgrensen i 197 4 etter ca. 46 år i vegvesenets tjeneste. Allerede i 1928 begynte han sitt virke i etaten, og hadde frem til 1939 arbeid som forskallings­ snekker. Så tidlig som i 1936 gjorde han seg ferdig med Stavanger Oppsynsmann Hans A. Berge elementærtekniske skole, og opp­ blir utrolig nok også pensjonert i synsmann i fast still ing ble han disse dager. Foruten en rekke fra 1. mars 1941. mere eller mindre "viktige" an­ Mange er de som opp gjennom legg å drive opp gjennom årene, årene har lært oppsynsmann er det vel først og fremst Bomvoll å kjenne, og få har vi Evjevegen man kan identifisere møtt på vår veg som har hatt med Berge. Mang en arbeidsdag invendinger mot den måten han har han nedlagt her etter at han i har gjennomført de mange ar­ 1952 ble fast ansatt som opp­ beidsoppgaver han i årenes løp er synsmann. Før dette - fra 1945 blitt pålagt. Som forskallings­ - har han vært formann og sjåfør snekker innarbeidet han en nøy­ ved redskapssentralen, og har aktighet som har fulgt han i hans skaffet seg en omfattende praksis videre arbeid, og det skal bli opp igjennom årene. Hans aldri vanskelig å fylle hans plass når sviktende gode humør har vært han ved juletider trekker seg hans varemerke. Vi ønsker også tilbake for å nyte sitt otium. Han deg og din kone mange gode år har de seneste år ledet oppmerking sammen. 38 Vi har fått egen DATATERMINAL

I begynnelsen av november Terminalen vil kunne nyttes av hadde vi vårt første møte med en alle de tekniske avdelinger ved såkalt dataterminal. vegkontoret, og vil bety en stor Terminalen er innstallert på lettelse i arbeidet med f.eks. vegkontorets planavdeling og er prosjektering, bru planlegging, utlånt fra Vegdirektoratet. Etter landmåling, linjeføring, masse­ at vi nå har fått terminal her ved beregning m.v. kontoret, står det bare 4-5 Via telefonlinje oppretter op­ fylker igjen tør samt Iige vegkon­ eratøren forbindelse mel lom ter­ torer er dekket med slikt utstyr. minalen og datasentralen. f.eks. i Konstituert leder av kontoret Oslo. Der har Vegdirektoratet på for teknisk EDB Vegdirektoratet, forhånd lagt inn programmene overing. Lind, som sammen med for de aktuelle oppgavene. Op­ ing. Sundet fulgte med terminal­ eratøren "mater" så opplys­ en for å hjelpe til med "innkjør­ ningene inn på terminalen ved ingen", opplyser at Vegdirekto­ hjelp av et tastatur (som på en ratet anser det som en stor fordel skrivemaskin) og via telefonlinjen at vegkontorene nå selv kan overføres disse opplysningene til operere sin egen dataterminal, datasentra len som bearbeider mot tidligere da alle opplysninger dem. Resultatene kommer nesten måtte oversendes Vegdirekto­ umiddelbart ut på ''skriveren" i ratet for v idere behandling i en terminalen. datasentral. Med andre ord: for­ Overing. Lind uttrykte ønske enkling - rasjonalisering. om at terminalen måtte gli greit inn i vegkontorets arbeidsrutiner, og at flest mulig av det tekniske personellet vil lære å nyttiggjøre seg den. - Først da er hensikten oppnådd.

Avd. ing. H. Pedersen prøve­ kjører terminalen. 39 Tre ruvende vegmenn som havnet i Aust•Agder.

Av ing. Gunnar Bakken

Med denne overskrift innledet Han kom til Aust-Agder Veg­ vegsjef J.B. Irgens sin beretning vesen i 1874, hvor han senere ble om oppsynsmann Ole Aasen, og ansatt som oppsynsmann. avsluttet med et håp om at noen Denne stillingen sluttet han vi I fortsette å skrive om de to offisielt i 1921, men fortsatte andre. som ekstraoppsynsmann til En annen av de ruvende menn, 1923. I hans hjem står en oppsynsmann Jørgen Storl ie, sølvbolle hvor det under stetten er inngravert: - Oppsynsmann hadde vesen ti ig sitt virke i de Jørgen Storlie 1874 - 1921. østlige bygdene i Aust-Agder. Aust-Agder Vegvesen. Offisielt sluttet han i 1921, det l tid I igere tider var det sjel­ året jeg ble født, men i mine den at kommunen ansatte tek­ guttedager var oppsynsmann nisk· personell. Kyndige bygde­ Storlies navn ofte på folkemunne folk. ble gjerne brukt til forefal­ fordi mange av de veganlegg han lende arbeid av denne art, og hadde ledet enda hadde nyvin­ utover bygdene var vegvesenets ningens interesse. oppsynsmenn gode og ty til. Vegårshei med sin grisgrente En må regne med at dette har bebyggelse har alltid hatt stort tellet med da Jørgen Storlie ble hedret med Kongens fortjeneste­ behov for vegbygging, og i Stor­ medalje for utmerket forhold i lies tid hadde bygda en gullalder offentlig tjeneste. i så måte, Jørgen Storlie bosatte seg i Min morfar, Tjøger Rønholt, Dypvåg, hvor han først kjøpte et var vegformann og arbeidet for mindre hus, Nyvik i Krokvåg. Storlie i mange år. Senere kjøpte han gården Tjon­ Under anlegget av bygdevegen bakken samme steds. Det var Olimstad - Takseras losjerte han i etter stedlige forhold en bra gård min mors barndomshjem på Røn­ med ca. 20 mål dyrket mark og holt. Hun omtalte han som en 700 mål skog. Den fødde hest og mann det stod respekt av. 2 kyr. Gården drev han ved siden Jørgen Storlie ble født på går­ av arbeidet i vegvesenet. Tjenestemenn lå den gang vanlig­ den Storlie i Dovre den 22. dese­ vis ute på anleggene hele uka og mber 1848. I sine tørste voksne var hjemme bare i helgene. år drev Storlie med anleggsarbeid Storlie måtte derfor basere i privat regi. gårdsdriften på leiet hjelp og 40 lønnsomheten ble ikke stor. Det legg som ble bygget og avlevert i var av interesse han holdt på. denne tiden, og hvor Storlies Skogen likte han aller best, men navn er nevnt. Av hovedanlegg: han sparte den og hogg heller rv. 410 og rv. 411, rv. 416 lite. Akland-Myra, rv. 414 Ubergs­ Jørgen Storlie ble gift med moen-Høl, Sørlandske hovedveg Elise Nilsen fra Krogvåg. De over Østerholtheia m.v. Av hadde 6 barn. Sønnen Olav bygdeveganlegg er det en meng­ Storlie er nå bosatt på gården. De de. store bygningene og vakre hage­ Jeg har tidligere nevnt at anlegg er usedvanlig godt vedlike­ Vegårshei hadde en gullalder i holdt i sin opprinnelige stand. vegbygging denne tiden. Over 40 Det varsærlig i kommuneneFlosta, % av fylkesveglengden i bygda er Dypvåg, Holt, Søndeled, Gjerstad avlevert i denne 20 -årsperioden. og Vegårshei oppsynsmann Stor­ Av hovedanlegget Akland-Myra lie hadde sin virksomhet. ble parsellen Fossen-Ljøstad av­ Det er omstendelig å finne levert den 8.11.02 fram i vegvesenets arkiv fra tør I sommer oppsøkte jeg Knut århundreskiftet. Jeg har derfor Bråten og Olav Kroken, som nøyet meg med å gå gjennom begge hadde opplevet dette an­ avleveringsprotokollen for peri­ legget som smågutter og husket oden 1903-23. I 1923 foregikk et derfor godt oppsynsmann Storlie generasjonsskifte, i det oppsyns­ fra den tid. mann Jon Myhres navn siden går - En av basene på anlegget var igjen i protokollen fra vegavlever­ Ola fra Gjerstad. Han ingene i dette distrikt. og Jon Kjenndalen murte hver Det er et anselig antall vegan- sitt landkar på Flåtbrusund bru. -+

Brønnetroen ved Ljøstad kostet 12 kroner. 41 Denne brua som er under trafikk te Ola Mykland hva han skulle ha den dag i dag, i opprinnelig for en slik, forlangte denne 12 konstruksjon, har som over­ kroner. Det sies at han gjorde bygning stålbjelker og tredekke. jobben på en dag. Vanlig daglønn Det tørste tredekke ble lagt av var ca. 3 kroner. "Gunnar Sjømand", min farfar Vegens form og kvalitet har som tidligere hadde seilt til sjøs gjennom tidene stadig vært i som skipstømmermann. Smed på utvikling, påvirket av trafikkan­ anlegget var Jens _Songlia, som tenes bruksmåte, men også i hadde smia her ved brua. noen grad av vegbyggerens per­ Når de senere murte karene på sonlige mening om hvordan de Såge bru, fikk Olav Krokene sku I le utformes. jobben med å frakte redskaper:, I den tid Storlie var oppsyns­ den 1.5 km lange vegen dit. Han mann var behovet slake veger fortalte at Storlie var fornøyd med minimum av stigninger. De med arbeidet. Det var helst for hensiktsmessige vegene ble derfor fint. Han tenkte vel på over­ også pene veger som slynget seg slaget. Ved Ljøstad står et og fulgte terrenget. klenodie fra anleggstiden på Noen mente Storlie overdrev denne parsellen. En av de siste dette, men selvstendig som han brønnetroer for hestene som var hadde han sin bestemte ennå er igjen langs våre veger. mening. Han brukte å uttrykke Av bilde ser vi at den er av det slik: rette slaget, forarbeidet av en - Se hvor vakkert den snor stein. seg. - Da oppsynsmann Storlie spur-

»Se hvor vakkert den snor seg, vegen til Vierli». 42 ved utgangen av 1973 var - Ved utgangen av 1973 var det det registrert i alt 1 468 517 gjennomsnittlig 4,3 innbyggere motorkjøretøyer i Norge. Dette pr. personbil, 41 pr. varebil, 61 omfatter både biler, tilhengere, pr. lastebil, 3,7 pr. bil og 2,7 pr. registrerte traktorer, motorsykler motorkjøretøy, inkl. tilhengere. og mopeder. I løpet av 1973 økte Størst er biltettheten i Vest­ antall motorkjøretøyer med fold med 3, 1 innbyggere pr. bil 86 121 eller 6,2 prosent. I 1972 og i Oslo, Akershus og Buskerud var Økningen 6,5 prosent og med 3,2. Når alle motor­ 1971 9,2 prosent. kjøretøyer tas med, er det • fortsatt Hedmark som har størst - den gjennomsnittlige utsalgs- tetthet med 2,0 innbyggere pr. pris på de nye personbilene som motorkjøretøy, inkl. tilhengere. ble registrert i 1973 er beregnet • til 35 200 kr. I 1962 ble den - det i 1973 ble importert motor- beregnet til 18 600 kr. og i 1968 kjøretøyer for 1 446 mill. kr., til 22 400 kr. derav personbiler fot 996 mill . • kr. Importen av motorkjøretøyer - gjennomsnittsalderen på per- utgjorde 4,2 prosent av den sonbilene er 6,8 år, som er en totale import på 36 000 mill. kr. stigning fra 1968 på 0,6 år. Bilenes bensinforbruk i 1973 Lavest er den fremdeles i Finn­ er beregnet til 1 310 mill. liter mark med 5,8 år og høyest i hvorav personbilene antas å ha Vestfold med 7,7 år. Gjennom­ brukt 74 prosent. Vi importerte snittsalderen for godsbiler i egen­ bilbensin for ca. 215 mill. kr. og transport er 7,0 år for bensin­ dekk og slanger for ca. 128 mill. drevne og 6,6 år for dieseldrevne. kr. Reservedelsimporten utgjorde For leiebiler er de tilsvarende tall 265 mill. kr, 10, 1 år og 6,7 år.• • - personbilene økte i løpet av - de totale avgifter på biltrafik­ 1973 med 59 200 eller 6,9 ken er for 1973 beregnet til prosent fra 854 237 til 4 165 mill. kr. Av dette var 913 437. Antall godsbiler gikk 3 136 særavgifter. De største ned med 364, mens det i 1972 beløpene utgjorde bensinavgiften var en økning på 5,4 prosent og med 1 136 mill. kr. og importav­ 7, 1 prosent i 1'971. Mopedene giften med 934 mill. kr. For gikk ned med 0, 7 prosent og 1974 er særavgiftene budsjettert motorsykkelparken med 4,4 pro­ til 3 565 mill. kr. og de totale sent. I 1972 økte personbilene avgifter til 4 718 mill. kr. med 47 681 eller 5,9 prosent og i • 1971 med 59 319 eller 7,9 - bensinen koster dobbelt så prosent. • -- forts. s. 45 43 Vår organisa-• sjon

Som meddelt tidligere i be­ driftsavisen var det Arbeids­ mandsforbundets opplegg å få til en sammenslutning mellom Aust­ og Vest-Agder Arbeidsmanns­ forening. Dette skjedde i et representantskapsmøte på Evje den 17. august i år, hvor det ble fattet de endelige formelle ved­ tak. Tidligere var medlemmene delt i 3 avdelinger, avd. 15 som omfattet hele Aust-Agder, avd. 7 som omfattet hele Vest-Agder og avd. 320 i som organiserte rengjøringsassisten­ private organisasjonsområder. tene. Valgene, som gjelder perioden Som et resultat av dette frem til ordinært årsmøte skal viktige møte er det allerede holdes i . april, fikk følgende opprettet et avdelingskontor i utfall: Kristiansand, hvor forretnings­ Formann: Ivar B. Pedersen fører Øystein Hagen er den daglige A-A-V leder. Videre er det ansatt Varaformann: Karl Kolstad kontorhjelp på deltid, slik at Sekretær: Ole Dugan kontoret kan gi regelmessig ser­ vice til medlemmene selv om Styremedlemmer: forretningsføreren er ute i opp­ Olaf Haugmoen A-A-V drag. Sigvald Stålesen Dessuten er det opprettet Håkon Josvanger kontordager i Arendal og Kvines­ Tobias Netland dal. I Arendal er det kontordag Tellef Rislå A-A-V den første lørdag i hver måned i Thorbjørn Eikeland Fagforeningens Hus på Tyhoi­ H. Omshammer men. Forretningsføre.ren vil på Laiia Jensen denne måte få mere tid ti l å ta Kolstad og R islå er også hovedtil­ seg av medlemmene innenfor de litsmenn i vegvesenet for peri- 44 ciVI 11111118011 - forts. fras. 43 mye i dag som for ti år siden. I - at det er viktig å bruke refleks 1964 kostet bensinen kr. 1,08 pr. i vintermørket liter. Fra begynnelsen av 1973 har bensinprisen steget med 60 - at stoffet til bedriftsavisen bør åre pr. liter eller 39 prosent. Av være redaksjonen i hende senest dagens pris på kr. 2, 15 pr. liter ved utgangen av mai. utgjø.r avgiften kr.• 1,26. - at de som arbeider på og ved - Statens utgifter til veiformål i veg må bruke orange arbeidstøy, 1973 var 2 061 mill. kr. og er for som er langt lettere å oppdage 1974 budsjettert til 2 279 mill. for bilførerne enn mørke klær. kr. Av utgiftene i fjor gikk 1 071 mill. kr. til anlegg, 572 mill. kr. - at i særskilte kryss og andre til vedlikehold. steder der vi vet at sikttil høvet og • sikkerheten blir særlig dårlig når - i fjor ble der registrert brøytekantene kommer, må en 100 645 nye og 2 364 brukt­ snarest råd prøve å fjerne masse importerte biler. Dette er 3 823 eller gjøre andre tiltak som kan flere enn i 1972, men 1076 færre forbedre sikten til vinteren. enn i 1971. • - bruken av bilbeltet, for det - i Oslo og Akershus har gjen­ armene ikke kan ta imot når nomsnittlig hvert motorkjøretøy farten er over 10 km/t, og for det ca. 15 m gate og vei til bilbeltet kan ta imot opp til 80 - disposisjon, mens motorkjøre­ 90 km/t. tøyene i Finnmark har 134 m og i Sogn og Fjordane 133 m hver. - at når man har mere å se I forhold til arealet har Vest­ tilbake på enn frem til, da er fold 953 m vei pr. km2, mens pensjonsalderen begynt å nærme Finnmark bare har 66 m. seg. •• • oden frem til årsmøtet, henholds­ statstjenestemenn på regulativ­ vis i Vest-og Aust-Agder. lønn om kort tid. Svarfristen var satt til 28. nov. I en samtale med "SØR· og staten skulle ha svar innen 20. LANDSPORTEN" sier den ny­ nov. så denne saken er allerede valgte formannen at lønnsopp­ avgjort når denne avisen går i gjøret så avgjort har vært den trykken. viktigste saken i høst. Det er Blir Overenskomsten vedtatt, oppnådd enighet om et anbefalt innebærer dette også at hovedtil­ forslag, som - hvis det blir litsmennene lønnes av veg­ flertall for det blant arbeiderne - vesenet. vil resultere i at disse blir 45 lit, 1 n1r.t 1t jistrifttsl1b1r1t1ri11 t

I 1972 ble det igangsatt en I mars i år forelå sluttrapporter prøveordning med etablering av om prøvedriften, og spørsmålet veglaboratorier i Oppland og om utbygging av veglaboratorie­ Telemark fylker. virksomheten i Statens Vegvesen Dette ble gjort for å vinne har senere vært drøftet på et erfaringer om hvordan slike la­ fagsjefmøte i Vegdirektoratet. boratorier eventuelt bør organi­ Her i Aust-Agder har vegsjefen seres og hvordan de skal arbeide. arbeidet en del med omorgani­ sering og eventuell utbygging av veglaboratorievirksomheten, det­ te i nært samarbeid med Veg­ laboratoriet. På Skarpnes er det nå bygget opp en god start til et sentralt laboratorium. Det er utstyrt for å kunne analysere de prøver som trenges: stein- og grusmaterialer. asfalt og kaldasfalt. Det er foreløpig ikke bygd opp noen systematisk kvalitets­ kontroll på anleggene. Av perso­ nel I som helt eller delsvis stel ler med laboratoriearbeid har vi idag: 3 oppsynsmenn 1 oppsynsmannsassistent 2 laboratorieassistenter 3 boremannskaper. 46 plan-anleggs- og vedlikeholds­ avdelingen på vegsentralens tomt på Skarpnes. I denne forbindelse reiste en del av "de impliserte" til veg­ laboratoriet i Telemark i høst. Erfaringene fra turen vil være gode å ha når man - før eller siden - får klarsignal for bygget på Skarpnes. Bildet 1 viser laboratoriebyg­ get sett fra inngangspartiet. Bak bygget ligger vegsentralen. På bildet 2 finner vi den lange gangen med dører inn til kontor­ ene, spisesal, knuserom, toiletter o.s.v. Nederst i gangen fører den store døren inn til selve labora­ torieseksjonen. Bildet 3 gir et innblikk i et av Som en konklusjon er man kontorene og på bilde 4 er de kommet frem til at det bør settes mange skulelystne aust-egder in­ fart i reisingen av et laboratorie­ ne i byggets "stor-stue", labora­ bygg, kanskje i et fellesbygg for toriet.

47 Det gå da fremover av vegsjef J.B. Irgens

For en tid siden kom jeg i min bokhylle over noen gamle hånd­ bøker. Blandt disse en fra Fjeldhammer Brug utgitt i 1928. ( 1928 var det året da jeg begynte som ekstra ingeniør i Statens vegvesen. Der var noen bilder som jeg tenkte det kunne være moro å få inn i "Sørlandsporten". Men så viste det seg at utgiveren hadde bestemt at "Ettertrykk av billeder og beskrivelser forbydes". Jeg henvendte meg så til min venn direktør Trygg Saxegaard i firmaet. Han var enig i at "ettertrykk" ikke kunne skade firmaet nu og gå samtykke til at dette kunne gjøres i Sørlandsporten! Det er asfaltemulsjonen "Koldmeks" håndboka behandler. Emulsjoner gikk dengang sin seiersgang over Europa og firmaet hadde i 1927 begynt produksjon av emulsjon i Norge. Dette vidunderstoffet var nettopp noe for dem som "ønsket en fast ren og støvfri bane som ikke trenger stadig utbedring". Firmaet leverte ikke bare emulsjoner, men også godt og hensikts­ messig utstyr for arbeidets utførelse (se fig. 1 - 6). Emballasjen er trefat, og av særlig betydning de fikse spredeanord­ ningeer på kannen og den kraftige tøndetransportør.

Fig. I. Koldmexfatene rummer ca. 180 kg. Leveres i en type.

48 fig. 2. Standard stalbørste (28X5,5 cm.) for veibanens rensning, føres pa lager.

Fig. 3. Galvanisert kanne til utlegning av Koldmex. (Norsk fabrikat). Tuten har en plate, som sprer emulsjonen.

Fig 5. Gummiskraper m�d stang. ... 49 Tra n_sp o rtvogn e til Kol dmex (norsk fabrikat).

Fig. 4. Lettere type tøndetransportør. type B.

Fig. 6. Kraftigere type tondctransportør, type A. med bakke for spredning.

50 Når asfaltarbeidet ble utført den gang møtte det frem store skarer av "veiautoriteter". På en keite av bildene synes det å være så mange at arbeiderne ble sterkt hindret i virksomheten.

Første utlegning av Koldmex med kanne (Mak.ldamvei).

første utlegning av Koldmex med vogner pa hovedveien Stavanger-Sandnæs i overvær av diverse veiautoriteter fra Vestlandet. -+ 51 Mange år senere under Nordisk Vegteknisk Forbunds årsmøte i Danmark, 1946, ble avsunget en modifisering av den kjente "Jens Vejmand"

Naar Sneen er smeltet og Vaaren ta'r fat, saa skrider Jens Vejmand til Handling; en Spærring med ,Lægter og Lygter bli'r sat, med Vejen der sker en ForvandJing. Han kommer med Colas og med Icobit, med Sprafalt og Stahlas han driver det vidt; ban bruger med Glæde Bilisteme!I Sl

I dag kan vi smile litt av de pnm1t1ve forhold for 50 år tilbake. Men det skal være et godt og varmt smil over pionertiden. Uten den var vi ikke kommet frem til dagens gode og effektive utstyr. Kanskje vil våre arvetagere om 50 år smile av vår tids primitive utstyr?

BISPEVISITAS En biskop som var på visitarreise pleide ved kirkekaffen å under­ bolde med å fortelle pussige opplevelser fra sitt virke. I enav menigbetene var det ved kirkekaffen også joumalister tilstede. Biskopen bad dem om ikke å referere bistoriene for ban sku/le bruke dem i neste menighet. I lokalavisene stod det neste dag følgende: >>Ved kirkekaffen underbolt biskopen med historier som ikke kan refereres>). 52 De som har orket å følge med i første seier. Oppslutningen er bedriftsidretten innen etaten, vil bra, og vi har tro på at det skal vite at fotballaget vårt var bare et bl i en god sesong. mål fra å bli seriemester i år .. Vi hadde også planer om å I siste kamp måtte vi slå våre delta i en turnering på Gol med motstandere med 1-0, men i Buskerud Vegvesen som arran­ stedet tapte vi 0-2 og dermed gører. Men - nok en gang måtte havnet vi på 4. plass i stedet. vi melde avbud da flere av Også i cupen gikk det greit spillerne ikke kunne reise. helt frem til semifinalen. Delvis Dette er en årvissturnering, o g på grunn av skader stilte vi med vi håper selvsagt at vi før eller et noe redusert lag, og måtte tåle siden skal bli mannsterke nok til 0-1 tap. Vår motpart-E B-vant åta turen. senere finalen med det samme Vintersesongen står for døren, resultat. og våre langrennsløpere skal igjen I orientering, friidrett og måle krefter med kretsens øvrige skogsløp har vi vært representert utøvere. med større eller mindre hell. Vanligvis stiller vi sterkt i Selv arrangerte vi et o-løp i sporet, og håper på en fin innsats høst som bare samlet 13 deltag­ også i år. ere, ikke særlig inspirerende for På Skarpnes vil det bli trening de som hadde lagt ned forar­ med miniatyrgevær utover vin­ beidet og sto for avviklingen. t.e""en, så interessertefår kontakte Miniatyrskytjng har tatt seg skytterutvalget for nærmere opp igjen etter en heller laber orientering. fjorårssesong. Fjorårets bensinkrise gjorde Flere torsdager på rad har vi i avviklingen av juletrefesten høst arrangert kurs i bl.a. for­ umulig, men vi tør våge å påstå at beredende skyteøvelser for alle vi skal komme sterkt igjen i år. skytestillinger. Interessen har Som kjent blir disse nå arrangert vært upåklagelig, i det hele 18 på ,Skarpnes, Vegsentral, og vi deltagere har møtt frem hver mener det skal bli en tradisjon å gang. avvikle dette familiearrange­ Her har skytterutvalget nok ment hver år. funnet frem til den riktige måte å Styret vil benytte anledningen få oop interessen på. til å ønske medlemmene god jul Håndballaget er i full sving og godt nyttår, med takk for fin med innendørssesongen, og har i innsats i 1974, og lykke til i skrivende stund registrert sin kommende år . •• 53 FARTSGRENSENE- et sikkerhetstilbud

Fartsgrensenesikrer veigrepet

Veigrepet er alfa og omega for all kjøring. Fysikerne kan fortelle at veigrepet minker når farten øker. Det betyr at sjansen til å miste styringen, eller å kjøre av veien, øker når far­ ten blir stor.

Hensynet til de myke trafikantene

Fartsgrensene sikrer synsfeltet

Det området av synsfeltet der en ser helt skarpt blir merkbart smalere ved økende hastighet. Leger o, optikere vet dette. Dess­ verre er det nokså ukjent for mange trafikanter.

Nedsatt fart gir færre ulykker

Det finnes flere undersøk­ elser som viser at lavere fart gir færre trafikkulykker. En av de nyeste er fra Sve­ rige og forteller at ulykkene gikk ned både i antall og omfang på strekninger som fikk 70 km/t for noen år siden. 54 Hardu forslag...

• StatensVegvesen �\D/'� Hovc<.lutvulget for samarbeidsutvalgerfe i Statens Vegvesen. � -

55 •• VI ONSKER ALLE ANSATTE MED FAMILIER EN RIKTIG C1(I)[!)d)[!J� OG GODT [Jij1]1] ÅR