Bare 0,002 prosent av -studenter forsknings- «må få mer studielån artiklene LUKKET! UiO ga ut i enn ellers i landet Gabriel Steinsbekk, redaksjonsleder og debattredaktør» fjor er tilgjengelige Kommentar, side 2 og 3 for allmennheten. Nyhet, side 8 og 9

Innvandrerjenter tar over akademia: Flinkere og flittigere Norges største studentavis | årgang 66, utgave 15 | www.universitas.no | onsdag 9. mai 2012 Nyhet, side 7

DYR FRIVILLIGHETSTURISME BLIR STADIG MER POPULÆRT:

ILLUSTRASJONSFOTO: ALBERT GONZALEZ FARRAN / FN / CREATIVE COMMONS / FN CREATIVE ILLUSTRASJONSFOTO: ALBERT GONZALEZ FARRAN U-hjelp til selv- hjelp

„„ Norske selskaper lokker med selvrealise- „„ – Firmaene vil tjene penger på folks gode ring når de selger frivillighetsreiser. intensjoner, sier bistandsforsker Terje Tvedt. Reportasje, side 16, 17, 18 og 19

ANNONSE HVEM ER UIOS BESTE UNDERVISER?

Har du en foreleser som er nyskapende, stimulerende og så engasjerende at du nesten ikke klarer å sitte stille? Studentparlamentet deler ut en pris på 20 000 kr til UiOs beste underviser!

Meld inn kandidater innen 14. mai til: [email protected]

STUDENTPARLAMENTET VED UIO Les mer om kriteriene på studentparlamentet.uio.no 2 | KOMMENTAR | onsdag 9. mai 2012

redaktør: Magnus Lysberg [email protected] 943 66 089 redaksjonsleder: Gabriel Steinsbekk [email protected] 936 59 898 ­fotosjef: Skjalg Bøhmer Vold desksjef: Jørgen Brynhildsvoll nettredaktør: Hans Skjong redaktør for Mellom fag Tia Karlsen [email protected] 930 19 878 MENINGER Oslostudenter må få mer studiestøtte enn andre. Pervers økonomi enne våren har vi sett et gryende opprør mot det som etter hvert har utviklet seg til å bli Det kunnskapsmonopol. I januar startet en Ikke rom i kampanje mot tidsskrifts-giganten Elseviers støtte til et amerikansk lovforslag som ville utvide opphavsret- ten på vitenskapelige artikler. Kampanjen var vellyk- ket: Elsevier trakk støtten tilbake. Nå håper mange at motstanden mot kunnskapsmonopolet skal fortsette. herberget Kontroversen har fått lite oppmerksomhet i Samtidig kan Statistisk sentralbyrå fortelle at be- Norge, men ble aktuell denne uken. Tirsdag rede- KOMMENTAR folkningsveksten i og rundt Oslo blir enda større enn antatt. Oslo er blant de byene i Europa som gjorde Kunnskapsdepartementet for universitete- Gabriel Steinsbekk, redaksjons­ nes tilstand – slik departementet gjør hvert år. Da leder og debattredaktør vokser raskest. Så raskt at om 15 år passerer byen 800 000 innbyggere. kom det frem at en forsvinnende liten andel av den Hvis du tror det er trangt og dyrt å bo i Oslo i offentlig finansierte forskningen i Norge publiseres dag, er det bare å glede seg over at du studerer her allment tilgjengelig, altså gratis på internett. 1939 så en ny lov dagens lys i kongeriket i 2012 og ikke i 2027. Såkalt «open access»-publisering har blitt stadig Norge. 16. juni dette året ble loven om stu- dentsamskipnaden i Oslo Studentpolitikerne må finne mer populært de siste årene, men sliter med en vedtatt. Siden den gang er fram grunntanken bak student- betydelig ulempe: Forskerne er avhengige av å få Idet bygget over 30 000 student- Studiestøtten samskipnadsloven av 1939 igjen. publisert i anerkjente, internasjonale tidsskrifter boliger i Norge. Meningen med « Studiestøtten må bli en bolig- for å gjøre karriere. De samme tidsskriftene blir ofte loven var å tilby et bolig- og vel- må bli en bolig- støtte, som tar hensyn til hvor ferdstilbud for de som flyttet til det er dyrest å finne husrom. Den drevet med kommersielle interesser for øyet, og Oslo for å gå på Universitetet. Å støtte, som tar nasjonale studentbevegelsen må krever blodpris av abonnentene. bo i byen kostet rett og slett mye hensyn til hvor tenke mer strategisk. Olav Torvund leder Forskerforbundets opphavs- mer enn å bo på landet. Kjenner Det sentrale boligkravet til du deg igjen? studentpolitikerne i dag er å øke rettsutvalg, og sier til Universitas denne uken at I 2011 økte leieprisene i Oslo det er dyrest å antallet studentboliger som byg- «noen må betale regningen». Det har han i og for med 8,6 prosent. I februar i år ges hvert år til 1500, kanskje finne husrom. ILLUSTRASJON: ØIVIND HOVLAND seg rett i: Det gjør skattebetalerne, eller – i land kostet det i snitt 8300 kroner å » 2000. På nasjonal basis. Det hvor universitetene tar skolepenger – studentene. leie en ettromsleilighet i hoved­ fører til at det i 2012 bygges 164 staden. Flere og flere studenter må jobbe ved studentboliger i Oslo, mens det er her studentvek- Tidsskriftene monopoliserer det som har blitt siden av studiene for å ha mulighet til å bo og leve sten og leieprisøkningen (bortsett fra Stavanger) en pervers økonomi. Produksjonskostnadene, det i nærhet av sitt studiested. I år er det over 17 000 er størst. vil si utgiftene til forskningen, er allerede betalt av studenter som har et studie i Oslo på førsteplass universitetene. Selskapenes overskudd, altså abon- når de søker samordna opptak, en økning på åtte Nå er det på tide å tenke nytt. Et vanskelig regel- prosent fra i fjor. Alt tyder på at den trenden vil verk, høye byggekostnader og en kommune som nementsprisen, betales av universitetenes biblio- fortsette i mange år framover. ikke vil gjøre passende tomter tilgjengelige for teker. Slik ender private selskaper opp med å høste inn store overskudd på frukter båret av offentlig finansiert kunnskapsproduksjon. Dette er åpenbart en idiotisk måte å organi- ØYEBLIKKET av Ketil Blom sere kunnskapsspredning på. Det internasjonale forsker­samfunnet bør klare å koke i hop noe bedre, fortrinnsvis en åpen og gratis løsning. Leserne har tross alt allerede betalt for innholdet. Verdens minste radio øte Strindler er valgt som ny redaktør i Radio GNova. Vi ønsker Gøte lykke til, og oppfordrer våre lesere til å lytte til kanalen – som slik snart kan nå sitt mål om et tresifret antall lyttere.

Universitas er en avis for og av Daglig leder: Monica Reigstad studenter. Universitas er et nyhets- [email protected] 22 85 33 36 og debattorgan for lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Annonseansvarlig: Geir Dorp Oslo og Akershus (SiO). Universitas [email protected] 22 85 32 69 skal drive kritisk og uavhengig journalistikk, og være partipolitisk Besøksadr.: Moltke Moes vei 33 nøytral. Universitas arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler ­Postadr.: Boks 89 Blindern, 0314 Oslo for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig Epost: [email protected] omtale oppfordres til å kontakte Hipt: Det er vanskelig å bestemme seg for hva som er kulest av beatboxing og publisering av tilstandsrap- redaksjonen. Web: www.universitas.no porten for høyere utdanning og forskning i Norge 2012. Med Michael Sundby, human beatbox. onsdag 9. mai 2012 | KOMMENTAR | 3

ILLUSTRASJON: ØIVIND HOVLAND studentboliger står alle i veien for den storstilte satsingen Norge har vedtatt i sine programmer å øke studiestøtten Det koster mer å bo i Oslo enn i Nordland. Samtidig er på studentboliger som Oslo trenger. betydelig. Likevel skjer det ikke. Det koster for mye penger bolig den største kostnaden til norske studenter i dag. For En god løsning for å kunne lette litt av trykket på i forhold til det politiske presset studentene klarer å utøve. at lik rett til utdanning, uansett hva og hvor du vil studere, hoved­statsstudentene er å innføre 11 måneders studie­ skal være en mulighet, må boligforskjellene utjevnes. Da støtte. En annen er å øke studielånet generelt, uavhengig Mitt forslag er følgende: Så lenge regjeringen ikke klarer er det på tide for land og by å gå hånd i hånd, og kreve av hvor mange utbetalinger det kommer i. Problemet er å lette trykket på boligmarkedet i de største byene, må høyere ­studiestøtte for de som bor i storbyen. bare det at den løsningen ligger død og begravet innenfor studentene der få en høyere studiestøtte enn studenter [email protected] dagens politiske virkelighet. Så godt som alle partier i ellers i landet.

BAKPÅ NYHETENE TWITTER studentnyheter på 140 tegn

Fadderuka ble særlig skilt ut som en Foruten å spille i Adams drakt, må VGfrithjof «jeg tror jeg vet hvor Operasjonssentralen ɚperiode der fokuset på alkohol var ɚOsteopaten og Direktøren for hver du skal» sier Støre når Radøy Politiet lurer på hvem som ɚ ɚ i dax18 minner ham på at det har «glemt» et marsvin i bur stort. Det ble også kommentert at gang det legges en dame på bordet Tuntreet hadde mange artikler som jukke på bordkanten og gjenskape snart er 17.mai Radøy: «men i søpla i Ebbelsgate 3?? fokuserte på drikking og alkohol. lyder som kommer fra Tippesjefens jeg vet ikke hvor du skal» Vi vil ikke kommentere om denne obser- rom på dagtid. Pluss- og minuspoeng 07. mai Støreskvalder 08. mai Lovens lange labb vasjonen holder vann eller ikke, men gir deles ut over en lav sko, blant annet dere heller en liten smakebit av de mest får Adm. Dirk. pluss for å donere hardtslående nyhetssakene i Tuntreet, avisa «Fernet» til dommeren. Osteopaten erlendloe Jeg kjenner Buflaten Hver gang du publise- til studentene på Ås. Hentet fra saken «UMBs rer bilder av maten din på face- trivselsundersøkelse». Tuntreet, nr. 4, 2012. får minus for å ha for stor penis. overhodet ikke Støre. Det betyr at jeg kan tildeles penger. book dør en hel landsby i Afrika. Hentet fra saken «Jubileumscasinomesterskap». Jeg har lite virksomhet i nord, Tuntreet, nr. 4, 2012. men ganske mye i sør. Det var fredag 2. mars, klokka ɚɚnærmet seg ti på kvelden og journa- 07. mai Støreskvalder 08. apr Skal ikke det heller være lov nå? listen nærmet seg overstadig beruset. Denne gangen får jeg ikke suk- Hentet fra saken «IVARinner!». TBadekar «Oslo ikke repre- HalvorDahl Islamister i Nord- Tuntreet, nr. 4, 2012. ɚkersjokk, men klarer å kjenne at ɚ sentert i makt-toppen [...] NSO Afrika, nazister og kommunister Bodega-saften har en touch av bringebær og egentlig smaker litt sitt nye arbeidsutvalg». Would i Hellas. Demokrati er gøy. you like some cheese with Nok en gang gikk årets géle. Når jeg sier dette til gutta, that whine, @Universitas? ɚkarskrenn med Trøndernes kommer det raskt et forslag om å lage ɚ en hel tønne med géleshots av vinen, 07. mai Twittertirade 08. mai Sarkasme er gøyere Fagforening av stabelen. en idé resten av gutta tenner på! Hentet fra saken «Karskrenn i sol- nedgang» Tuntreet, nr. 4, 2012. Hentet fra saken «Bofellesskap: Legeboligen». Tuntreet, nr. 4, 2012. MarkusTobiassen Kjetil runeto Kjenner at jeg er Rekdal kutter pressen og mener veldig glad for at #Høyre pressedeksen forvrenger. Det er vil forby tigging og dermed nok heller snakk om fraværet av få stoppet #Halloween en desking på vei fra hodet til munn. gang for alle. #hlm12

08. mai Deskhumor 08. mai Knask eller knep 4 | NYHET | onsdag 9. mai 2012

nyhetsredaktør: Endre Stangeby [email protected] 415 43 840

NYHET

HiOA-fusjonen kostet 12,4 millioner PENGEBRUK: Sammenslåingen mellom Høg­ skolen i Oslo og Høgskolen i Akershus kostet 12 412 000 kroner. Økonomidirektør ved HiOA, Torill Erikson, sier det var godt innenfor rammene av sammenslåingsbudsjettet på 13,2 millioner kroner. – Det ble budsjettert med til sammen 13,2 Rektor for samlet millioner kroner til selve sammenslåingen i 2010 høyskole: Kari Toverud Jensen og 2011. Regnskapet viser en innsparing i for­ hold til budsjettet på 788 000 kr, sier hun. 28. oktober fattet styrene ved Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akers­ hus et vedtak om at de skulle slå seg sammen. Det startet en sammen­ slåingsprosess som gikk over to år, og som ble fullført i 2011. De sam­ lede lønnsutgiftene for sammenslåingen var på 5,7 millioner kroner, mens driftsutgiftene var på 6,7 millioner. De styrer Bulle-bråk Elitekamp om i Bergen nettunder- STUDENTSENSUR: Univer­ visning sitas kunne i april melde at An­ dreas L. Farberg, kommentator PÅ NETT: Harvard og Mas­ i studentavisa K7 Bulletin, også sachusetts Institute of Techno­ kjent som Bulle, skapte furore da logy (MIT) annonserte i forrige han sammenlignet NHH-studen­ uke at de slår seg sammen for å ter med Anders Behring Breivik. tilby gratis nettundervisning. De Bulle er NHH-studentenes egen skal samarbeide om en under­ avis, og rektor ved NHH, Jan I. visningsportal kalt edX, som skal Haaland, uttalte kontant at kom­ tilby fag fra begge universitetene. mentaren til Farberg aldri burde MIT begynte allerede sent i fjor 1 000 000 000 stått på trykk. et lignende prosjekt, kalt MITx, Dette provoserer ansvarlig som startet sitt første fag i mars, „„ For første gang omset- „„ Alle virksomhetene Bulle-redaktør Kyrre Kellevold. med 120 000 studenter (etter litt – Han tråkker over en grense frafall kom 10 000 av dem seg ter SiO for mer enn én mil- unntatt Studentboligene når han legger seg opp i våre gjennom midttermseksamen). Nå student-kroner redak­sjonelle vurderinger, sier har altså Harvard slengt seg på, liard kroner. går likevel i minus. Kellevold til Studvest. men tospannet må regne med – Hadde dagens ledelse ved konkur­ranse: Stanford, Prince­ at vi hadde rekordhøyt belegg på – Er det tankevekkende at kafeene NHH styrt Norge, ville dette vært ton, University of Pennsylvania ØKONOMI studentboligene, som førte til at driver med underskudd selv om de et land jeg ikke ville bo i, utdyper og University of Michigan har tekst: Håkon Frede Foss studentboligene gikk med over- disponerer lokaler gratis? han. også begynt et samarbeid om foto: Skjalg Bøhmer Vold skudd. Utfordringene nå er Aka- – Gratis lokaler kommer stu- gratis nettundervisning. Hva sier demika, Studentkafeene og Stu- dentene til gode i form av lavere NKS nettstudier? Fjorårets sammenslåing av Oslo dentidretten, sier Rustberggard. priser, for eksempel på dagens og Akershus Studentsamskipnad – Er det bærekraftig drift i SiO middag, sier Rustberggard. Hun (OAS) og Studentsamskipnaden i når så mange virksomheter taper vedgår imidlertid at SiO-styret UNIVERSITAS FOR 25 ÅR SIDEN Oslo (SiO) har skapt et gigantkon- penger? følger nøye med på kafeenes om- sern. I år vil SiO komme på listen – Ja, vi følger nøye med, og vi setning. over Norges største selskaper, og ser utfordringene, svarer Rust- – Studentkafeene jobber hele omsetningen ligger nå på nivå berggard. tiden med å finne de riktige kon- med selskaper som butikkjeden – Kan underskuddene få konse- septene som treffer studentene. Nille, sikkerhetsselskapet Securi- kvenser for tilbudet? Studentkafeene er nå inne i en tas og Handelshøyskolen BI. SiO – Vi har ansvar for en forsvar- prosess for å utvikle tilbudet vi- forvalter verdier for nærmere ni lig forvaltning av SiOs midler og dere, sier Rustberggard. milliarder kroner, og i 2011 viste mål om et resultat på 3 prosent av regnskapet et overskudd på 18,9 omsetningen for konsernet som Idrettsunderskudd millioner kroner, noe som tilsva- helhet. Det vil hele tiden ligge til Studentidretten fikk i 2011 sub- rer 1,7 prosent av omsetningen. grunn for videreutviklingen av til- sidier til en verdi av 24,6 mil- Overskuddet sikres av Student- budene. Videre skal alle tjeneste- lioner kroner, blant annet i form boligene, som SiO i fjor tjente mil- områdene i SiO som et minimum av gratis lokaler og noe statlige lioner på. Resten av SiOs virksom- gå i økonomisk balanse, svarer velferdstilskudd. Likevel ble årets heter viste derimot røde tall (se Rustberggard. underskudd på 2,6 millioner kro- Universitas nr. 8, 1987 tabell). ner. Direktør for Studentidretten, Kaféovervåkning Karin Herou, mener veien ut av UNIVERSITAS FOR 50 ÅR SIDEN Bærekraftig Lederen for SiO-styret hevder at uføret er å tilby trening som er – 2011 ga et tilfredsstillende re- underskuddene i Akademika og bedre tilpasset studentenes behov. La meg i et skikkelig forgjeves forsøk på å forebygge misforståelser sultat, men vi ligger under målet Studentidretten skyldes tøffere – Da jeg begynte i Studentidret- ɚɚinnledningsvis påpeke at jeg skriver disse betraktninger uten de vårt om 3 prosent overskudd, sier konkurranse fra andre aktører. ten i september 2011 lå det an til ringeste pretensjoner i retning av saklighet. Hvis således leseren finner at han er uenig med meg – hva jeg nærmest tar for gitt – bør han styreleder i SiO, Marianne Høva Men tøffere konkurranse kan et mye større underskudd enn det ikke prøve å imøtegå denne betenkning med saklige argumenter. Rustberggard. neppe påberopes å gjelde for Stu- vi endte opp med. Jeg tok raske Universitas nr. 2, 1967 – Det som var positivt i 2011, er dentkafeene. grep med å lage en ny strategi for onsdag 9. mai 2012 | NYHET | 5

Høy omsetning: Styreleder i SiO, Marianne Høve Dette går Hafslund- Rustberggard, er ansvarlig for et konsern som forvalter større verdier enn Kjell Inge Røkkes personlige formue. millionene til Etter innspill fra studentene har SiO kommet fram til hva resten av Hafslund-pengene skal brukes på.

Studentene bryr seg HAFSLUNDSAKEN Hun er svært fornøyd med stu- tekst: Heljar Havnes dentengasjementet som idédug- naden har medført. – Studentene har vært en sterk Miljøsatsing påvirkning i prosessen, og jeg er SiO avholdt en idédugnad i januar veldig fornøyd med at det kom inn i år for å få inn ideer til hva pen- så mange forslag, sier Rustberg- gene som ble betalt tilbake fra gaard. Hafslund-tabben skulle brukes til. Det kom inn så mange gode Til sammen kom det inn 182 for- innspill at SiO-ledelsen har fått slag. SiO-ledelsen har bestemt at nye ideer til senere prosjekter som pengene skal brukes på miljøtiltak. kan gjennomføres innenfor det – Vi har valgt å fokusere på miljø fastsatte budsjettet. fordi det jo var en overfakturering – Vi er veldig fornøyd med alle av energiforbruk som førte til hele forslagene vi har fått. Mange av denne situasjonen. Vi forsøker å forslagene som ikke kom gjennom holde en rød tråd gjennom hele i denne prosessen kan vi gjennom- prosessen, og derfor finansierer vi føre utenom denne kampanjen. miljøtiltak for å kunne spare ener- gi for studentene i fremtiden, sier Lyse netter styreleder i SiO, Marianne Høva Henning Aabye var en av studen- Rustberggard. tene som sendte inn forslag til Hun forklarer også at bevilgnin- idédugnaden. Han studerer til å gen av penger er nokså fleksibel. bli byggingeniør, og bor selv i SiO- – Det at vi har bevilget runde bolig. tall gir kun et uttrykk for hvordan – Ideen min var den om installa- De styrer prosjektene prioriteres av oss. Det sjon av bevegelsessensorer. Jeg la er jo slik at hvis ett av prosjektene merke til at det var mye lys på om blir fullført til under bevilgnings- nettene, så jeg følte at det var noe summen, kan vi bruke de midlene SiO-boligene trengte, sier Aabye. som er til overs på et av de andre Hans forslag var ett av de seks prosjektene som kanskje koster forslagene som vant frem av de til mer. sammen 182 forslagene. [email protected] Slik brukes 1 000 000 000 pengene I 2011 kom det frem at Hafslund i flere år hadde GRAFIKK: RAGNHILD TORSTENSEN

overfakturert beboere ved Kringsjå studentby, student-kroner 2012

og energiselskapet © måtte betale tilbake 20 millioner kroner til SiO. studentidretten. Det er store end- i 2011, svarer Herou. tiltak, svarer Herou. ringer i markedet, det blir flere – Må dere kutte kostnader fram- – Har Studentidretten vært for Utbetalinger til berørte leieboere. Nye utelys på Vestgrensa, Kring- aktører og flere tilbud, sier Herou. over? seint ute med å tilpasse seg endrin- sjå og Sogn. – Hvorfor gikk SiO med 2,6 millio- – Et av grepene vi gjør er å se på gene i markedet? 10,6 millioner kroner Én million kroner ner i underskudd i 2011? organisering og drift, ja. Nå har – At vi nå har vedtatt en strategi, Oppsporing av studenter. Installasjon av avtrekksvifter – Jeg kan ikke uttale meg om vi vedtatt ny strategi, og i neste er positivt, svarer Herou. Én million kroner over komfyr på felleskjøkken. hva som lå til grunn for budsjettet omgang må vi vurdere konkrete [email protected] Én million kroner SiO-barnehagene og administra- sjonsbygget på Kringsjå. Utprøving av solfangeranlegg på Én million kroner ett bygg. 500 000 kroner Belysning og strømsparende tiltak i korridorer og oppganger. Utredning av nærvarmeanlegg på – Lite offentlige midler i SiO Én million kroner Kringsjå. Tre millioner kroner Regjeringen har denne våren millioner av en omsetning på Ny utebelysning. Statlige og offentlige Én million kroner foreslått en endring i samskip- over én milliard, sier Rustberg­ tilskudd (11,2%) nadsloven som innebærer at gard. viktige avgjørelser i student- De ti millionene som Rust- Leieinntekt fra samskipnadenes styre krever to berggard viser til, er direkte studieboliger (33,3%) tredjedels flertall. Dermed vil overføringer fra staten til gene­ studentenes stemmer i styret relle velferdstiltak. Dersom alene ikke være tilstrekkelig for å man i tillegg regner med at SiO fatte vedtak. Et av argumentene disponerer Universitetets lo- for dette, har vært at student- kaler, samt statlig tilskudd til samskipnadene mottar offentlig studentboliger, utgjør offentlig Kontakt oss i dag og finn ut hva våre frisører KAN gjøre for deg. støtte. tilskudd 88 millioner kroner av – Å si at studentsamskipna- SiOs omsetning. Dette tilsvarer Er vi bestFrederikke – så er vi best! bygget Semester- den er finansiert av det offent- i så fall 8 prosent av SiOs totale avgift lige, er feil, sier styreleder i SiO omsetning. (4,5%) Gratis lokaler og Egne inntekter Marianne Høva Rustberggard. I tillegg mottar SiO 93 mil- og annen inntekt Hun mener at fjorårets regnskap lioner kroner i offentlig tilskudd støtte fra 15 % rabatt på behandling medlems- (46,2%) viser at studentene i all ­hovedsak som er øremerket barnehagene. institusjo- står for SiOs omsetning. Dette tilskuddet mottar SiO på ner (4,8%) for studenter – Statstilskuddet tilsvarer ti lik linje med private barnehager. 6 | ANNONSER | onsdag 9. mai 2012

Har du kontroll på eksamen?

På absolutt alt?

Vet DU hva dine rettigheter er?

Har du krav på ekstern vurdering?

Gå inn på student.no/eksamen og finn ut!

#Xrett

www.student.no onsdag 9. mai 2012 | NYHET | 7

Flere innvandrerjenter enn -gutter tar høyere utdanning: – Mange kvinner har nok høyere ambisjoner, samtidig som de nok tenker på å bruke utdanningen som en del av likestillingskampen, tror Samina Ansari, juss-student ved UiO. Innvandrerjentene inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdan- Ansari tror grunnen til at det ofte å holde seg over lang tid. Selv er flere kvinner enn menn med om tallene kan variere, tror jeg Studenter med ikke-vestlig ning, og spesielt jentene strømmer til universi- innvandrerbakgrunn i akademia denne utviklingen vil fortsette i innvandrerbakgrunn har sammenheng med at det er flere år, sier prosjektleder og faglig tetene og høyskolene som aldri før. Fra 2007 til sjelden kvinner i ikke-vestlige ansvarlig for Kunnskapsdeparte­ „„ Nesten halvparten av alle land har muligheten til å være mentets tilstandsrapport, Ingvild studenter i Norge med 2010 økte antallet med 27 prosent. innvandrerbakgrunn studerer ­likestilt menn. Marheim Larsen. ved UiO, BI eller HiOA – Jeg kan ikke snakke for alle – Utdanning er frihet „„ Fra 2007 til 2010 økte kvinner med innvandrerbak- Flittige og flinke antallet studenter med MANGFOLD – Jeg er ikke overrasket over disse grunn, men for meg virker det Kvinner av utenlandsk opprin­ innvandrerbakgrunn ved UiO, tekst: Heljar Havnes tallene i det hele tatt. Jeg merker som om grunnen til at det er flest nelse, spesielt fra ikke-vestlige BI og Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus (slått foto: Skjalg Bøhmer Vold det jo også selv, at antallet kvin- kvinner er at de setter større pris land, har ofte et stempel på seg for ner av utenlandsk opprinnelse på muligheten til å utdanne seg, å være både flittige og flinke. Det sammen i 2010) med 27,3 % – Jeg har alltid hatt høye ambisjo- som tar høyere utdanning øker, sier hun. støttes av statistikk fra SSB, der „„ I 2010 var 59,1% av ner, og det har derfor vært natur- sier Ansari. – Mange kvinner har nok det blant annet kommer frem at studentene med innvan- drerbakgrunn kvinner. lig for meg å ta høyere utdanning, Hun kommer selv fra en høyt høyere­ ambisjoner også, samti- jenter med innvandrerbakgrunn i sier Samina Ansari. utdannet familie, men moren dig som de nok tenker på å bruke Oslo består videregående i større „„ Universitas går ut fra SSBs stati­stikk for inn- Hun ble født i Afghanistan, og hennes måtte til Russland for å utdanningen som en del av like- grad enn noen andre grupper. vandrere utenom EU/EØS, flyttet til Norge som 10-åring. Nå bli professor, siden kvinner ikke stillingskampen. Når de først har – Jeg ser positivt på høyere ut- USA, Canada, Australia studerer hun juss på Universite- hadde lov til å ta høyere utdan- muligheten til å studere på lik danning, spesielt for kvinner av og New Zealand. tet i Oslo (UiO). ning i Afghanistan. Ansari tror at linje med alle andre, tar de gjerne utenlandsk opprinnelse. Det er et Kilde: Utdanningsstatistikk, Kunnskapsdepartementets mange ser på det som et frihets- den. Det er jo gjennom utdanning viktig steg mot å bli integrert. Det Statistisk sentralbyrå tilstandsrapport for universitets- symbol å ha muligheten til å ta og kunnskap man får makt, leg- er en måte å vise samfunnet og og høyskolesektoren for 2012, vi- høyere utdanning. ger hun til. verden at man kan, og vil, gi noe for gitt, og det er kanskje derfor ser at stadig flere nordmenn med – Jeg tror at mange kvinner tilbake, sier Ansari. mange innvandrere er flittigere ikke-vestlig bakgrunn tar høyere med innvandrerbakgrunn ser på Økningen vil fortsette Hun merker også forskjellen studenter. Nordmenn tar nok litt utdanning. Best ut kommer jen- muligheten til å ta høyere utdan- Alt tyder på at trenden vil fort- på etnisk norske studenter og lettere på studietida, og driver tene med ikke-vestlig bakgrunn, ning som et symbol på frihet. I sette, og at Oslo vil få stadig flere studenter med innvandrerbak- mer med fest og moro. Men det og halvparten av disse studerer i mange ikke-vestlige land er det jo studenter med innvandrerbak- grunn. gjør jo jeg også! Jeg mener, hvor Oslo. svært vanskelig for kvinner å stu- grunn. – Norske studenter tar mulig- mange ganger er man 20 år? ler dere, sier juss-studenten. – Tendenser som dette bruker heten til å ta høyere utdanning Ansari. [email protected] 8 | NYHET | onsdag 9. mai 2012

UiO-studenter blant landets tregeste med blant andre Høgskolen i før de er ferdige. I tillegg bruker Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminis- Nesna og Samisk høgskole. masterstudentene for lang tid, Også når det gjelder frafall oppsummerer han. ter Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdan- fra bachelorutdanningene kom­ Han mener imidlertid at ikke mer UiO dårlig ut. Nærmere 40 hele problemet kan spores til­ ning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo. prosent av studentene slutter på bake til UiO. studiet før de har fullført graden. – Det er vanskelig å si hva som Tallene skremmer UiO-rektor kan tilbakeføres til institusjonen fra underveis i studieløpet ikke stykke å gå på dette punktet, sier Ole Petter Ottersen. og hva vi kan forbedre. Vi vet FRAFALL har blitt redusert de siste ti åre­ Halvorsen til Universitas. – Jeg syns det er svært trist at at det er problemer med en del tekst: Astrid Karstensen ne. Kunnskapsminister Kristin UiO ligger så langt nede på den­ ­registrering av tall, sier han. foto: Ketil Blom Halvorsen var selv til stede un­ UiO blant landets dårligste ne listen, sa han under sitt inn­ der presentasjonen. Hun er ikke Ved Universitetet i Oslo (UiO) legg tirsdag. Foreløpig stille om Tirsdag ble årets tilstandsrap­ i tvil om hva som bør prioriteres var antallet bachelorstudenter Ottersen medgir videre at det innstramminger port for høyere utdanning pre­ fremover. som gjennomførte studiene på ikke er til å stikke under en stol Universitas skrev i februar om sentert i Høgskolen i Oslo og – Det viktigste for meg i denne normert tid i 2011 bare 24 pro­ hva problemene består i. universitetsledelsens kontrover­ Akershus’ lokaler i Pilestredet. rapporten er tallene for gjen­ sent ifølge rapporten. Det plas­ – Studentene avlegger i snitt sielle forslag om å skjerpe kra­ vet Rapporten viser at den høye nomstrømning av studenter på serer UiO blant de svakeste i lan­ for få studiepoeng per år. For til studieprogresjon til 20 studie­ andelen studenter som faller bachelornivå. Jeg ser at vi har et det på dette området, i selskap mange bachelorstudenter slutter poeng per semester, noe som onsdag 9. mai 2012 | NYHET | 9

Open Access

„„ Open Access er vitenskapelige publikasjoner som er gratis Ingen adgang og fritt tilgjengelig på web. „„ Det er et alternativ til tradi- I fjor publiserte Universitetet i Oslo 5080 viten­ ner til at UiO ikke benytter seg sjonelle publikasjoner som mye av åpen tilgjengelighet. avhenger av abonnement skapelige publikasjoner. Bare ti av dem ble – For det første er mange av de og/eller lisensavgifter. mest prestisjefylte tidsskriftene „„ Forfatter eller opphavsmann gjort tilgjengelige for allmennheten. ikke fritt tilgjengelig. For det andre­ beholder opphavsretten kjenner man ikke godt nok til til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å 2011 er bare mellom 0 og 1 prosent Open Access, selv om de fleste er benytte seg av fullteksten FORSKNING av de vitenskapelige artiklene fra enige i at det er en bedre form for uten å forlange vederlag. tekst: Jenny Gudmundsen UiO lagt åpent ut. publisering enn andre former. „„ Harvard i USA er bare ett av Kim Kantardjiev, leder for Kantardjiev tror det er unngåe­ mange universiteter som har Universitetet i Oslo (UiO) Norsk studentorganisasjon (NSO), lig at UiO kommer til å benytte seg omfavnet Open Access. gjør svært få av universitetets syntes det lave publiseringstallet er av Open Access mer fremover. „„ Flere universitetsbibliotek sliter publiserte ­artikler tilgjengelig for svakt av UiO. – UiO bruker nesten 100 mil­ med store journalregninger. alle gjennom såkalte Open Access- – En så toneangivende institu­ lioner i året på tidsskrifter. Det er Enkelte forskningsjournaler kan koste institusjonene så løsninger. Det kommer fram i den sjon som UiO bør levere bedre på ikke mulig å tenke seg et system mye som 40 000 dollar i året. årlige tilstandsrapporten for uni­ Open Access. Fordi UiO er den der forskeren­ tar all jobben, og for­ versitets- og høyskolesektoren i insti­tusjonen som produserer lagene tar alle pengene, sier han. Ny policy 2012. mest forskning i landet, ville det UiO kommer nå etter. I desember En stortingsmelding fra 2008– gjort en stor forskjell på tilgjenge­ Flere sider 2011 vedtok universitetsstyret en 2009 sier at alle vitenskapelige­ ligheten om de hadde vært der de Olav Torvund, leder i Forskerfor­ ny Open Access policy som har ­artikler som er resultat av of­ burde være, sier han. bundets opphavsrettsutvalg, tror som mål å bidra til at offentlig ­fi fentlig finansiert forskning, skal ikke at folk flest leser vitenskape­ nansiert forskningsmateriale blir være åpent tilgjengelige. Open Kunnskapskilde lige artikler. tilgjengelig for alle, samtidig som Access inne­bærer blant annet at Kantardjiev mener Open Access er – Du sprer ikke kunnskap til den bevarer de ansattes akade­ vitenskapelige­ publikasjoner gjø­ en god kilde til å spre kunnskap. allmennheten ved å spre vitenska­ miske frihet og rettigheter etter res åpent tilgjengelig på web. – Hovedargumentet for å publi­ pelige artikler. Selv om artiklene åndsverkloven. sere forskning på Open Access, er er tilgjengelige for mange når de – Plikten til å gjøre sitt beste for Verst i klassen tilgjengeligheten til kunnskap. Alle publiseres­ gjennom Open Access, tilgjengeliggjøring gjelder de som Universitetet i Agder gjorde i studenter har opplevd å finne noe er det ikke sikkert man når de vik­ er ansatt etter 1. januar 2012. Øv­ 2011 26 prosent av sine forsknings­ de ville lese om, som de ikke har tigste målgruppene. rige ansatte oppfordres til å følge artikler tilgjengelig, mens Universi­ fått tilgang til. For studenter vil Torvund mener det blir feil å si den nye policyen. Vi håper at det tetet i Tromsø lot allmennheten Open Access bety at de har tilgang at hvis man ikke publiserer fors­ tekniske og administrative sys­ få tilgang til 17 prosent av sine på kunnskap. For samfunnet betyr kning på Open Access, så deler temet er så enkelt at de fleste vil publiserte artikler. UiO gjorde til det at de ikke trenger å betale. I u- man ikke forskningen. gjøre det, sier seniorrådgiver ved sammenligning bare ti artikler til­ land der kunnskap koster mye, gir – Mange fag og forskningsret­ UiO Charlotte Børde. gjengelig, altså 0,002 prosent av ar­ Open Access mulighet til å tilegne ninger har ikke tidsskrifter på Det lyktes ikke Universitas å få tiklene som ble publisert. Slik har seg mer kunnskap. Open Access, og de artiklene som svar fra UiO-ledelsen før avisa gikk i det vært de siste årene: Fra 2005 til Han tror det er to hovedgrun­ ligger der varierer kvalitetsmessig. trykken. [email protected]

Scorer lavt: Rektor Ole Petter Ottersen syns det er trist at UiO har dårlig gjennomstrømning. – Studentene bruker for lang tid, medgir han. SiO har tilbakebetalt nesten 11 millioner kroner til berørte leietakere etter Hafslunds feilfakturering av Studentene deler av strømforbruket i Studentboligene i perioden « 2003-2010. SiOs hovedstyre har nå fordelt ut avlegger i snitt for gjenstående midler til prosjekter som skal komme få studiepoeng nåværende og framtidige studenter til gode. per år. For mange UiO-studenter blant bachelor­studenter SIO TAKKER FOR FORSLAGENE! slutter før de er Responsen på SiOs invitasjon til idédugnad var overveldende. Vi har ferdige. Det er det mottatt hele 182 forslag. Takk for at du tok deg tid til å hjelpe oss! ingen tvil om. Forslagene er vurdert ut fra kriterier knyttet til miljø og energi, reduksjon » av bokostnader gjennom reduksjon av driftskostnader, samt at Ole Petter Ottersen, rektor ved prosjektene skal ha varig verdi. Universitetet i Oslo (UiO). landets tregeste SiOs hovedstyre har besluttet at følgende tiltak skal finansieres:

ville bety utkastelse av 4700 gen i høyere utdanning. 1. Installasjon av bevegelsessensorer, 4. Utprøving av solfangeranlegg på ett studenter. Forslaget var ment Til tross for stor tro på grunn­ LED-lys og måleutstyr i trapper, ganger bygg, der dette kan kombineres med og kjellerlokaler. Kr 1 000 000 andre energikilder. Kr 500 000 nettopp ­som et tiltak mot den laget rapporten gir for videre lave studentgjennomstrømnin­ ­arbeid, understreker Halvor­ 2. Bedre utebelysning på Vestgrensa, 5. Utredning av nærvarmeanlegg på gen ved institusjonen. sen at tallene ikke er entydige. Kringsjå og Sogn. Kr 1 000 000 Kringsjå, basert på alternativ energi Inga Bostad, prorektor ved Sverre ­Rustad, avdelingsdirektør (jordvarme, varmepumpe eller lign.). UiO, vil foreløpig ikke kommen­ i KD, medgir også at deler av rap­ 3. Installasjon av ventilatorer på Kr 3 000 000 tere utviklingen i saken. porten kan være upålitelige. felleskjøkken, der dette mangler. Kr 1 000 000 6. Utskifting av utebelysning til – Vi har ikke fullført saksbe­ – Det er slik både på grunn av energieŽektive LED-lys. Kr 1 000 000 handlingen ennå, sier hun. manglende registreringer fra lærestedene­ om antallet fullførte Upålitelige tall bachelorgrader, og fordi det er Tilstandsrapporten fra Kunn­ vanskelig å regne med studen­ Tiltakene vil iverksettes fra og med høsten 2012. En del av tiltakene krever skapsdepartementet inneholder tene som bytter studieretning mer omfattende vurderinger, slik at tid for oppstart og gjennomføring for første gang tall på gjennom­ underve