I 13 1997 jk NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK I i i I I i Roger Sværd i FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNETVED LYNGSEIDET I
I -- I , I .-, I i I I
I NVE REGION NORD I Foto: FjeHangerWiderøe AS
NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL RAPPORT Nr 13 1997 FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET Vassdra nr. 204.3B
SAKSBEHANDLER DATO 13. Juni 1997 Roger Sværd NVE Re ion Nord RAPPORTEN ER Apen
OPPDRAGSGIVER OPPLAG 10 TROMS KRAFTFORSYNING DA v/ Geir Pettersen, 9005 TROMSØ
SAMMENDRAG Rapporten beskriver metoder og beregninger som ligger til grunn for en bestemmelse av dimensjonerende flomvannstand DFV og maksimal flomvannstand MFV for Rotenvikvatnet ved Lyngseidet. Videre omtaler rapporten beregninger og målinger av middelavløp og flomtap.
Resultater og konklusjoner er vist i bilag 14, og beskrevet i kap 8 og 9. Det er spesiellt viktig å være klar over at dimensjonerende flommer for Rotenvikvatnet på det nåværende tidspunkt ikke kan beregnes med større nøyaktighet enn angitt i kap 10 og bilag 15.
Resultatene av flomanal sen: Parameter Enhet Dimensjonerende flom Påregnelig maksimal flom T = 1000 år Dø n S iss Dø n S iss Tilløpsflom m3/s 21.2 70.1 28.4 105.6 Avløpsflom m3/s 20.7 39.1 27.5 59.7 Maksimal vannstand moh 488.45 488.69 Flomstigning Ah, flomløp m 0.85 1.09 Flomstigning Ah, krone å dam 4 o 5 cm 0 6
Ved påregnelig maksimal flom vil stigningen over damkrona på dam 4 og 5 med dagens flomløp og stengte tappeluker være moderat, ca 6 cdr.n.
Middelavløpet er ifølge NVE's isohydatkart av 1987, 22.1 mill.m3/år, med en usikkerhet på ±20%. Målinger i perioden 1992 til 1995 indikerer et noe høyere avløp enn isohyhydatkartet gir, men usikkerhetene er for store til å trekke sikre konklusjoner.
Flomtapet fra feltet er i størrelsesorden 60 til 65% av årsavløpet.
EMNEORD/SUBJECTTERMS ANS RLIG UND R K Hydrologi Flomberegning Dimensjonerende flom Bjør old Påre neli maksimal flom Avd. direktør
NVE Kontoradresse:Kongensgt.50, Narvik Telefon:7694 41 25 REG1ONNORD Postadresse:Postboks394,8501Narvik Telefax:7694 7064 Org. nr.: NO 970 205 039 MVA
11528. FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET FORORD
"Forskrifter for dammer" ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 14. November 1980 og gjort gjeldende fra 1. Januar 1981. Kap 7 i forskriftene beskriver de flomberegninger som skal utføres i forbindelse med dammer. Det er Hydrologisk avdeling i NVE som utfører de fleste slike flomberegninger. Hydrologisk avdeling vil også kontrollere og godkjenne flomberegninger som er utført av andre.
Denne rapporten beskriver forutsetninger og beregninger som ligger til grunn for en fastsettelse av dimensjonerende flom og påregnelig maksimal flom for Rotenvikvatnet ved Lyngseidet.
Det er foretatt simuleringer av vannstander i Rotenvikvatnet ved dagens system for de to flomtypene.
Rapporten er utarbeidet ved NVE Region nord av overingeniør Roger Sværd. Under arbeidet med rapporten har overingeniør Lars Evan Petterson ved NVE Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse HV, gitt faglige innspill. Han har også kvalitetssikret rapporten før endelig utsendelse.
Oppdragsgiver er TROMS KRAFTFORSYNING DA.
arvik . uni 997 7e, oc., Aag Jiosefis n Regionsjeft NVE Region Nord INNHOLDSFORTEGNELSE Side i t INNLEDNING 1
BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 2
2.1 Hoveddata for nedbørfelt og magasin 2.2 Felt- og modeliparametre 3 3 I 2.3 Beskrivelse av reguleringsanlegget bunntappeløp og fast overløp 4 2.4 Middelavløp 4 i 2.5 Målinger og beregninger med tanke på å belyse flomtap og middelavløp fra feltet 5
BEREGNINGSMETODER 7
3.1 Beregning av dimensjonerende tilløpsflom , I 3.2 Beregning av dimensjonerende tilløpsflom med modellen PQRUT 7 7 3.3 Beregning av dimensjonerende tilløpsflom på basis av frekvensanalyser 8 3.4 Beregning av dimensjonerende avløpsflom og I dimensjonerende flomvannstand, DFV 8 3.5 Beregning av påregnelig maksimal tilløpsflom 8 3.6 Beregning av påregnelig maksimal avløpsflom og I maksimal flomvannstand, MFV 8
BEREGNINGSFORUTSETNINGER 9
4.1 Magasinvannstand 9 4.2 Tappeorganer 9 I 4.3 Overføringer 9 4.4 Grunnlagsdata, vannmerker 9
FLOMSESONGER 10
6. MIDDELFLOM 10 ,.‘ .. I 6.1 Vannmerker 10 6.2 Flomformler 11
FREKVENSANALYSER 11
DIMENSJONERENDE FLOM 11
9. PÅREGNELIG MAKSIMAL FLOM 13 i 10. USIKKERHET I ESTIMATENE FOR DFV OG MFV 14 I 11. LITTERATUR, HENVISN1NGEROG REFERANSER 15 TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
1
1 INNLEDNING
Rotenvikvatnet er hovedmagasin for Rotenvik kraftverk. Kraftverket ble bygget i perioden 1949 - 52 av Lyngen Kraftlag som senere ble innlemmet i Troms Kraftforsyning i 1970.
Anleggsstart var i 1949, og ved NVE's første inspeksjon til anlegget i juni 1951 var tilløpstunnelen ferdig sprengt, og kanal fra inntaket og ut i vatnet var ferdig gravd, dammer var ikke påbegynt. Halvparten av rørgata var montert og kraftstasjonens råbygg var ferdig. I februar 1952 gis den formelle konsesjonen, og da var de vesentligste anleggsarbeider for byggetrinn 1 ferdigstillet. Senere i 1956 ble byggetrinn 2 fullført. HRV ble da øket med 2.6 m og dammene tilsvarende påbygget.
Det har vært foretatt flere omfattende inspeksjoner av dammen, senest av "Berdal Strømme" 1994. Etter inspeksjonene er en av konklusjonene at det må utføres flomberegninger iht moderne metodikk for å kontrollere faren for overtopping av dammene. Denne rapporten er en dokumentasjon på flomberegninger utført etter den metodikk som er beskrevet i /Ref 1, 2, 3 og 4/.
Kap 2 beskriver vassdraget, klimaet, avløpet og reguleringen. Kap 3 er en beskrivelse av de beregningsmetoder som er benyttet i analysen. Kap 4 beskriver grunnlagsdata og forutsetninger for flomberegningen. Kap 5, 6, 7, 8 og 9 forklarer mer detaljert hele beregningsgangen. Kap 10 belyser usikkerheten knyttet til flomberegningene. Kap 11 inneholder en fullstendig referanseliste over den litteratur som er benyttet.
ROTENVIKVATNET
NVE REGION NORD TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
2
2 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET
Kart over vassdraget er vist i bilagene 1.1 til 1.4. Bilag 2 viser endel bilder fra Rotenvikvatnet. Vassdraget ligger i Lyngen kommune like nord for kommunesentret på Lyngseidet. Vannet fra Rotenvikvatnet føres i rørgate ned til Rotenvik Kraftverk, som ligger ca på kote 120. Herfra renner vannet videre til Storelva som renner ut i havet i Rotenvik
Rotenvikvatnet ligger på ca kote 514 iht NGO, bilag 1.4, ved normale vannstandsforhold. HRV i magasinet er på kote 487.60, dvs ikke i overenstemmelse med NGO-høyden. Vannet som drenerer til magasinet har sitt utspring i fjellområdet begrenset av Fastdalstinden, lstinden, Store Kjostinden og Rundtinden. Det er to isbreer i nedslagsfeltet, Rotenvikbreen og Kjosbreen. Avløpet fra Rotenvikbreen går direkte til Rotenvikvatnet via en kort elvestrekning. Avløpet fra Kjosbreen går via vann 734 til Rotenvikvatnet over en strekning på ca 1,5 km. Topografien og bretypene i feltet er karakteristisk for Lyngenhalvøya. Landskapet er alpint med få rester etter eldre roligere fjellflater og med breene lokalisert i ulike glasiale erosjonsformer, vesentlig dal- og botnbreer.
Hele dette partiet ligger i høydeområdet 700 til 1500 moh. Ca 30 % av feltet ligger i høydesonen mellom HRV og kote 700. Hypsografisk kurve, eller høydefordelingen, for feltet er vist i bilag 6. Det er lite vegetasjon i dette området. Vegetasjonen fra dammen til ca kote 600 kan karakteriseres som lyngmark, se bilag 2. Over kote 600 er det bare snaufjell og isbreer. Berggrunnen i området består av omdannede vulkanske bergarter av kambrosilurisk alder, Grønnsteiner og Amfibolitt. De høyeste fjellpartiene i vest består av dypbergarter av hovedsakelig kaledonsk alder, Gabbro. Berggrunnen øst for Lyngenfjorden og vest for Ullsfjorden består av omdannede sedimentære og vulkanske bergarter av Glimmerskifre og Gneiser. /Ref 12/.
Bilde 1: Rotenvikvassdraget Foto: Fjellanger Widerøe AS
Vassdraget har et feltareal på 9.6 km2 og et spesifikt avløp iht NVE's isohydatkart på 73 l/skm2 /Ref 11/. Avløpstallene er vist i tabell 1 side 5. Isohydatkartet i dette området er
NVE REGION NORD
TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENV1KVATNET VED LYNGSEIDET
3
konstruert med liten støtte i lange serier og må av den grunn sies å være av dårlig kvalitet. Det spesifikke avløpet er planimetrert på NGO kartverk M711 i målestokk 1:50 000, /Ref 13/, etter at isohydatene i samme målestokk først var overført til kartet ved bruk av lyskasse. Spesifikt avløp på breene er satt til 100 l/skm2.
2.1 Hoveddata for nedbørfelt og magasiner
• Feltareal A 9.6 km2 • Spesifikt middelavløp s 73.1 l/skm2 • Middelvannføring q 0.702 m3/s • Middelavløp Q 22.1 Mill m3 • Magasinvolum v/HRV M 4.06 Mill m3 • Reguleringsgrad m% 18.4 % • Reguleringsgrenser HRV 487.60 moh LRV 479.50 moh • Kote damkroner Dam 1 m/Plate 489.10 moh Dam 1 m/Torv 488.85 moh Dam 2 488.77 moh Dam 3 Overløp 487.60 moh Dam 4 488.63 moh Dam 5 488.63 moh
2.2 Felt- og modellparametre
Feltparametrene som brukes ved beregning av flomforholdene ut fra områdekurver, og modellparametrene til programmet PQRUT, som brukes til å beregne et flomforløp ut fra klimadata, er beregnet.
• Konsentrasjonstid tc ca 1 time Kritisk varighet Tm ca 8 timer
Relieff (h75- h25) H50 400 • Feltakselengde LF 4 km • Reliefforholdet HL 100 m/km • Effektiv sjøprosent ASE 0.11 Øvre tømmekonstant k1 0.431 /time Nedre tømmekonstant k2 0.120 /time • Terskelverdi 20 11-1111
Konsentrasjonstiden er et mål på feltets reaksjonstid ved regnvær. Denne er beregnet med forskjellige formler som anvendes for dette, /Ref 22/. Det ble funnet verdier varierende fra 0.5 til noe over 1 time. Tidsskrittet i beregningene er derfor valgt til 1 time. Dette betyr at feltet har en rask reaksjon på nedbør i form av byger, eller rask økning av avløpet fra snøsmelting ved brå temperaturstigning eller vindøkning.
Kritisk varighet for magasinet er bestemt ut fra regelen i /Ref 3/ og funnet å være bare ca 8 timer. En flomsituasjon med varighet lik magasinets kritiske varighet har den kombinasjon av volum og maksimal intensitet som gir størst avløpsflom. De flommer som er simulert i denne rapporten er gitt en total varighet på ca 24 timer.
Relieff (h75- h25)er høydeforskjellen mellom 75- og 25 % passasjene på feltets hyprografiske kurve, se bilag 6.
NVE REGION NORD
TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
4
Feltakselengden som brukes ved beregning av reliefforholdet HL, er avstanden fra feltets fjerneste punkt til utløpet. Denne måles på kartverk.
Reliefforholdet er høydeforskjellen (h75-h25)dividertpå feltakselengden. Dette er en inngangs- variabel ved beregning av tømmekonstantene for flommodellen.
Effektiv sjøprosent er et mål på selvreguleringsevnen til et felt. Flere sjøer etter hverandre i et felt vil bidra til et mer dempet avløpsmønster, ved at flomtopper reduseres noe i spissverdi ved hver passasje gjennom en sjø. Effektiv sjøprosent er også en inngangsvariabel ved beregning av tømmekonstantene for flommodellen.
Øvre- og nedre tømmekonstant og terskelverdi, er modellparametre som brukes av modellen PQRUT /Ref 4/. Konstantene styrer modellens avløpsmønster. Ved fastsettelsen av konstantene er disse først beregnet, dernest er de gitt korreksjoner iht reglene i /Ref 4/. I dette tilfellet er øvre tømmekonstant beregnet til 0.331 ut fra feltparametrene, dernest er den gitt et tillegg på 0.100 da andelen med bart fjell og terrengegenskaper som gir rask avrenning er større enn 40 %. En øvre tømmekonstant på 0.431 innebærer at tilldpsflommen reduseres med ca 70 % etter ca 3 timer.
2.3 Beskrivelse av reguleringsanleggene, overføringer, bunntappeløpene og faste overløp
Dammene ved Rotenvikvatnet ble bygget i to faser. Byggetrinn 1 ble utført i perioden 1949 - 51, og byggetrinn 2 var ferdig i 1954. /Ref 14/. Se bilag 2.
I byggetrinn 1 var HRV på kote 485. Hoveddammen Dam 1 ble på det dypeste partiet utført som steinfyllingsdam med frontal tetning av plank. På det andre grunne partiet ble dammen utført som steinfyllingsdam med sentral tetning av torv. I byggetrinn 2 ble HRV hevet med 2.6 m til kote 487.6. Begge dammene ble da påbygget i samsvar med tidligere valgte løsninger. Plankekledningen ble forlenget på hoveddammen. På det grunne partiet ble det lagt en frontal tetning av torv beskyttet av stein. Kronehøyden for dammene er angitt i kap 2.1.
Dam 2 er en ca 5 m høy fyllingsdam med sentral tetning av torv. Dam 3 er flomløpet. Dam 4 er en 3 m høy fyllingsdam med sentral tetning av torv. Dam 5 er en liten fyllingsdam som i sin helhet ligger over HRV. Dammen består aven jordfylling skråningsforsterket med stor stein.
.• Flomløpets karakteristikker beregnet iht damforskriftene/Ref 2/, del II kap 8, og /Ref 15/. Etter beregningen av overløpskapasitet på ulike vannstander i magasinet, er det foretatt en kurvetilpasningfor å etablere vannføringskurven. Bilag 8 viser overløpets karakteristikk. Bilag 7 viser alle beregningsforutsetninger.
Magasinkurven er hentet fra /Ref 17/. Med tanke på nøyaktigheten av flomberegninger er det bare volumdifferansene i den del av magasinet som demper flommen som er av interesse.
2.4 Middelavløp
Ut fra våre estimat av arealforhold og spesifikt avløp, er årsmiddelavløpet bestemt til 0.702 m3/s.Alternativt kan dette uttrykkessom et vannvolum på 22.1 mill.m3/år.Usikkerheten i middel- avløpet settes skjønnsmessig til ± 20 % , da isohydatenes forløp i dette området ikke er godt begrunnet med avløpsmålinger. Års- til års-variasjonen i avløpet kan i dette området være på opp mot ± 50 %. Langtidsvariasjoner av breenes volum kan også spille inn. Tallene ovenfor gjelder dersom breene er i likevekt. Ved netto avsmeltning i en periode vil avløpet til kraftverket
NVE REGION NORD TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
5 kunne bli betydelig høyere enn likevektsavløpet, og motsatt ved netto pålagring. Vi har lite informasjon om breavløpet i denne regionen. I en nylig publisert publikasjon, /Ref 23/, fra balansemålinger på Langfjordbreen er det vist et denne hadde en nettobalanse i perioden 1989 - 1993 som var litt under null. Nettobalansen var svakt negativ i 1989 og 90, svakt positiv i 1992, mens breen var omtrent i likevekt i 1991 og 1993. I gjennomsnitt var nettobalansen på -0.16 m vannekvivalenter i middel for hele perioden.
Dersom en overfører dette resultatet til breene i Rotenvikvassdraget hvor brearealet er 2.5 km2 vil en tilsvarende negativ nettobalanse medføre at avløpet øker med ca 2% til 22.5 Mill m3. Tar man med ytterpunktene i nettobalansemålingene ville avløpet vært 7.4 % høyere enn normalt i året med størst netto avsmelting (1989), og 2.3% mindre enn normalt i året med minst netto avsmelting, dvs netto pålagring (1992).
nntaks- Areal Spesifikt Middel- Årsavløp Navn kote avløp vannfønng moh km2 1/skm2 m3/s Mill.m
Rotenvikvatn med 487.6 9.6 73.1 0.702 22.1 breene i likevekt
Rotenvikvatn med målt 487.6 9.6 74.3 0.713 22.5 brebelanse 1989 93
Rotenvikvatn med maks målt neg 487.6 9.6 78.4 0.752 23.7 brebalanse for 1989 - 93 (1989)
Rotenvikvatn med maks målt pos 487.6 9.6 71.3 0.685 21.6 brebalanse for 1989 - 93 (1992) Tabell 1: Avløpstall for Rotenvikvatnet, se bilag 1.4. Tallene gjelder for normalperioden 1931 - 1960. Feltet er vist i bilag 1.4.
2.5 Målinger og beregninger med tankè på å belyse flomtap og middelavløp fra feltet.
1juni 1992 ble det startet målinger av magasinvannstanden i Rotenvikvatnet. Samtidig ble det foretatt målinger av vannføringen gjennom kraftverket med tanke på å finne en sammenheng mellom belastningen i verket i kw og produksjonsvannføringen i m3/s.
Bakgrunnen for måleprogrammet var et ønske om å kartlegge flomtapene og få et bilde av middelavløpet fra feltet, som et grunnlag for en eventuell rehabilitering av hele kraftverket.
Resultatene av målingene og beregningene er vist i bilag 16.
Det knytter seg betydelig usikkerhet til estimatet for produksjonsvannføringen gjennom kraftverket. I beregningene i bilag 16 er det benyttet en sammenheng mellom belastningen i verket i kw og produksjonsvannføringen i m3/s som bygger på en indeksmåling foretatt av firmaet Nybro Bjerk i 1991. Den tilsvarende sammenhengen som ble oppmålt av NVE og Troms Kraftforsyning i 1992 gir en betydelig høyere produksjonsvannføring. Denne uoverenstemmelse vil bli belyst i et eget notat til TK om disse målingene. NVE/TK-kurven basert på vannføringsmålinger med hastighetsprofilering gir en produksjonsvannføring som ligger ca 30%
NVE REGION NORD TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSE1DET
6
høyere.
Vi anbefaler TK å gjennomføre en ny oppmåling med tanke på å finne en bedre beskrivelse av produksjonsvannføringen som funksjon av belastningen i verket, dersom en vil skaffe en mer nøyaktig oversikt over middelavløp og flomtap. En slik oppmåling bør omfatte både vannføringsmålinger og parallelle maskintekniske målinger i kraftverket. Både maskinteknisk og hydrologisk kompetanse bør trekkes inn ved en slik målerunde.
Basert på årene 1993 og 1994, og Nybro Bjerk's kurve for produksjonsvannføringen, fås et flomtap på 66 % i måleperioden, og spesifiktmiddelavløp på 83 l/skm2. Middelavløpet for årene 1993 og 1994 ligger noe lavere enn avløpet for normalperioden 1930 60 på de omkringliggende vannmerkene. På basis av dette finnes et spesifikt avløp for normalperioden på 88 l/skm2. Dette er ca 20 % høyere enn avløpet på NVE's isohydatkart av 1987.
Basert på årene 1993 og 1994, og NVEfiK's kurve for produksjonsvannføringen, fås et flomtap på 60 % i måleperioden, og spesifikt middelavløp på 93 l/skm2. Spesifikt avløp for normalperioden blirtilsvarende på 98 l/skm2. Dette er ca 34 % høyere enn avløpet på NVE's isohydatkart av 1987.
Det er altså betydelig usikkerhet knyttet til bestemmelsen av spesifikt avløp i området. I tillegg til nevnte usikkerhet i produksjonsvannføringen kommer store usikkerheter vedr brebalansen i området. Vi vet ikke om vi har hatt en positiveller negativ brebalanse i måleperioden, og heller ikke størrelsen av eventuell avsmelting/pålagring.
NVE REGION NORD TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
7
3 BEREGN1NGSMETODER
Beregningene i denne rapporten bygger på de metoder som er beskrevet i damforskriftene, /Ref 2/ , og NVE's retningslinjer for slike beregninger, /Ref 3/.
3.1 Beregning av dimensjonerende tilløpsflom
Dimensjonerende tilløpsflom er beregnet med modellen PQRUT på basis av en beregning av en nedbørsepisode med gjentaksintervall 1000 år, iht reglene gitt i /Ref 5 og 6/, og vist i bilag 11. I samsvar med reglene er det ikke tatt med snøsmelting i denne situasjonen.
Som en kontroll er det også utført en beregning med frekvensanalyse av registrerte fiommer ved aktuelle vannmerker i regionen. Det er benyttet et utvalg av stasjoner i regionen for å belyse hvordan flomforholdene varierer rent geografisk.
3.2 Beregning av dimensjonerende tilløpsflom med modellen PQRUT
Modellen PQRUT kan arbeide med et vilkårlig tidsintervall og er en kar-modell med to utløp. Avløpet fra karet styres av tre feltparametre, øvre- og nedre tømmekonstant og en terskelverdi. Modellen beregner avløpet for flomepisoder basert på nedbør- og temperaturserier. Feltet beskrives med arealet, hypsografisk kurve samt feltparametrene som styrer avrenningens tids- forløp. Det er ikke regnet med snøsmelting ved beregningen av dimensjonerende flom.
3.3 Beregning av dimensjonerende tilløpsflom på basis av frekvensanalyse
Flomskapende perioder er funnet ved å se på ekstremer for regionen. Ut fra plott av persentiler for maksimalflom er det gjort en visuell bedømmelse av flomsesongene. Se bilag 3. Når flomskapende periode er definert, beregnes de tilhørende middelflommer.
Middelflommer for de fiomskapende periodene er funnet ut fra det samme datagrunnlag. Se bilag 4. Middelflommene blir så skalert med faktorer bestemt ved frekvensanalyser på aktuelle målestasjoner som har lang registrereingsperiode og rimelig god kurvekvalitet. Se bilag 5. Middelflommene er også beregnet med de regionale formlene i "Regional flomfrekvens- analyse for norske vassdrag", /Ref 1/.
Middelflommene bestemmes først på døgnbasis. Deretter er det sett på forholdet mellom døgnflom og kuliminasjonsvannføring. Dette forhold brukes ved konstruksjon av modell- flommen. Maksimal vannføring under flommen er ofte vesentlig høyere enn døgnmiddelet, /Ref 10/. Det er særlig viktig å få dette klarlagt ved små vassdrag, som vi har i denne analysen.
Kritisk varighet for flomforløpet er bestemt ut fra reglene i /Ref 3/. Ved volumberegningen av flommen, er det viktig at den kritiske varighet for magasinene er bestemt.
Modellflom for tilløpsfiommene bestemmes vanligvis ut fra store flommer i et nærliggende vassdrag av samme størrelse og med sammenlignbare feltegenskaper. Skogneselva og Stordalselva i Ullsfjord kunne vært aktuell i dette tilfellet. På grunn av den lave konsentrasjonstiden for feltet til Rotenvikvatnet er det ikke gjennomført en nærmere studie av dette forholdet.
NVE REGION NORD
TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
8
3.4 Beregning av dimensjonerende avløpsflom og dimensjonerende flomvannstand DFV
Dimensjonerende avløpsflom beregnes ved hydraulisk routing av tilløpsflommen gjennom magasinene. Magasinets volumforhold og avløpsorganenes karakteristikk bestemmer avløpsflommens størrelse. Vannstanden ved avløpsflommens kuliminasjon er DFV.
3.5 Beregning av påregnelig maksimal tilløpsflom
Påregnelig maksimal tilløpsflom er beregnet med modellen PQRUT på basis av en beregning av en påregnelig maksimal nedbørsepisode kombinert med ekstrem snøsmelting. Situasjonen er beregnet iht reglene gitt i /Ref 5 og 6/, og vist i bilag 11. Ut fra estimater av de klimatiske forhold, og beregnede feltparametre for de aktuelle felt, er det simulert et forløp av flommen til magasinet.
3.6 Beregning av påregnelig maksimal avløpsflom og maksimal flomvannstand MFV
Påregnelig maksimal avløpsflom beregnes ved hydraulisk routing av tilløpsflommen gjennom magasinet. Magasinets volumforhold og avløpsorganenes karakteristikk bestemmer avløpsflommens størrelse. Vannstanden ved avløpsflommens kuliminasjon er MFV.
NVE REGION NORD TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
9
4 BEREGNINGSFORUTSETNINGER
I samråd med NVE sikkerhetsavdelingen er det fastsatt følgende beregningsforutsetninger.
4.1 Magasinvannstander
Magasinvannstanden er forutsatt å ligge på ca 25 cm over HRV ved flomstart. Vannføringen tilsvarer en mellomvannføring mellom to store flomtopper, se for eks i bilag 16. Dette gjelder både ved routingen av dimensjonerende- og påregnelig maksimal flom for dagens system.
4.2 Tappeorganer
Ved routing gjennom magasinet forutsettes det at bunntappeluken er stengt.
4.3 Overføringer
Det er ikke gjordt simuleringer av flomforhold i systemet etter eventuelle overføringer.
4.4 Grunnlagsdata, vannmerker
196.7 1321 Fiskelausvatn Aursfjord, Lakselva 54.4
197.8 2550 Ersfjord Ersfjordelv på Kvaløya 19.3
197.4 1409 Storelv Storelv på Kvaløya 6.8 14
200.4 1232 Skogsfjordvatn På Ringvassøya 134 38
197.2 1116 Fagertun Arnøya, Akkarvik 18.4 33
203.3 2861 Stordalselv Ullsfjord 14.4 9
203.4 2860 Skogneselv Ullsfjord 44.8 10
203.1 1161 Jægervatn Lyngenhalvøya, vestsiden 93.6 38
211.1 2324 Langfjordhanm Langfjord, Loppa 14.8 14
204.6 1677 Kavlefoss Signaldal 401 32
206.3 1884 Manndal bru Manndalselv, Kåfjord 199 20
208.2 1211 Oksfjordvatn Oksfjord v/Kvænangsfjellet 266 39 Tabell2: Oversiktover de vannmerkenesomer bruktvedberegningene.Se ogsåbilag 1.3
NVE REGION NORD TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
10
5 FLOMSESONGER
Det er gjennomgått data fra 12 vannmerker i området for å belyse de aktuelle flomsesonger. Vannmerkenes plassering er vist i bilag 1.3. Området har moderate gradienter i middelavløp, men andre feltegenskaper som er knyttet til flommene er tildels sterkt varierende i dette stasjonsutvalget. Resultatene som er vist i bilagene 3, 4 og 5 er ingen fullstendig regional analyse, men en grov oversikt over endel karakteristiske trekk ved flomregimene i området.
De 5 første vannmerkene i tabell 2 viser stasjoner med et kystpreget flomregime, Fiskelausvatn, Ersfjord, Storelv, Skogsfjordvatn og Fagertun. Når det gjelder de midlere spesifikke flommer er vårflommen høyest, høstflommene er noe lavere. På svært høye gjentaksintervall er høstflommene størst.
De 4 neste vannmerkene, Stordalselv, Skogneselv, Jægervatn og Langfjordhamn, er tatt med for å belyse flomregimet i høyfjellsstrøk i området. Alle disse vannmerkene har også isbreer. Også her er midlere vårflom størst, og høstflommen størst på høye gjentaksintervall.
De 3 siste, Kavlefoss, Manndal bru og Oksfjordvatn, er tatt med for å vise flomregimet etter klimaskillet øst for Lyngenmassivet. Her er vårflommene totalt dominerende. Den resulterende effekten av fremherskende vindretning og topografi i området gjør at nedbørsutløsningen skjer vest for disse feltene, som blir liggende i en skygge øst for Lyngenmassivet og Lyngenfjord.
I bilag 3 vises persentiler for maks-, 90 %- , 3.kvartil- og medianvannføring. For hele kyst- området er det tydelig at det forekommer store flommer hele året. Når en kommer lenger inn fra kystsonen og til høyfjellsstasjonene forandres regimet over til en mer markert flomsesong under snøsmeltingen på våren. Store høstflommer forekommer også i høyfjellsstrøkene i Ullsfjord- og Lyngenmassivene. Vannmerkene øst for Lyngenfjord har ingen markert sesong med store høstflommer.
Konklusjonen for vårt felt, som ligger i Lyngenmassivet like øst for vannskillet, er at det kan oppstå store flommer hele året. Med basis i forholdene ved spesiellt de to vannmerkene i Ullsfjord, Stordalselv og Skogneselv, mener vi at den mest flomfarlige sesongen må være høsten. Kombinasjonsflommer forårsaket av regnnedbør og samtidig snøsmelting er sannsynligvis den dimensjonerende situasjon
6 MIDDELFLOM
6.1 Vannmerker
Middelflommene vannmerkene er vist i bilag 4. Analysen er foretatt på døgndata.
Midlere spesifikke høstflommer varierer fra 33 til 403 l/skm2, avhengig av feltets lokalisering, reguleringsgrad og feltstørrelse. Spesifikke vårflommer varierer tilsvarende fra 138 til 662 l/skm2.
Ut fra en analyse av de 4 mest aktuelle målestasjoner mener vi at midlere høstflom og midlere vårflom bør settes til hhv 250 og 430 l/skm2 på døgnbasis.
NVE REGION NORD TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGN1NG FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
11
6.2 Flomformler
1 et arbeid med en ny regional flomanalyse for Norske vassdrag er det etablert regionale ligninger for beregning av midlere spesifikk flom /Ref 19 og 20/. Regionaliseringen er utført ved å betrakte tre vårflomregimer, 5 høstflomregimer og 2 årsflomregimer. I tillegg er det sett på et ligningssett for felt med stor bredekning.
Feltet til Rotenvikvatnet ligger i grenseovergangen mellom flere soner, både når det gjelder vår- og høstflom. Når det gjelder vårflom antas feltet mest sannsynlig å tilhøre region 2. Når det glelder høstflom antas feltet mest sannsynlig å tilhøre region 3. Det er også gjordt en beregning med ligningen for brefelt.
Midlere spesifikk vårflom 563 1/skm2 Midlere spesifikk høstflom 663 1/skm2 Midlere spesifikk flom breregion 839 1/skm2
Våre felt ligger i rimelig grad innenfor formlenes gyldighetsområde når det gjelder feltareal, disse resultatene må bare tas som en indikasjon på rimeligheten i våre estimat.
7 FREKVENSANALYSER
For å finne forholdet mellom middelflom og dimensjonerende flom, er det utført frekvensanalyser av flomseriene ved aktuelle vannmerker. Dette er vist ibilag 5.
Konklusjonene i hht beregningsreglene som foreslås i /Ref 19 og 20/ når det gjelder vår-flom er at forholdel mellom 1000-årsflom og middelflom er på 2.3. Tilsvarende konklusjon når det gjelder høstflom og breflom er faktorer på hhv 4.7 og 3.0.
Dette gir følgende verdier for Q-1000ut fra den nye regionale analysen: spesifikk vårflom 563 1/skm2• 2.3 = 1295 1/skm2 spesifikk høstflom 663 I/skm2 • 4.7 = 3116 1/skm2 spesifikk flom breregion 839 1/skm2• 3.0 = 2517 1/skm2
Ut fra frekvensanalysen av vannmerkene, pg med støtte i andre bereginger og /Ref 1, 19 og 20/, mener vi at forholdet mellom middelflom-og dimensjonerende flom for høsten bør settes til 5.0, tilsvarende forhold ved vårflom bør settes til 2.4.
Dette gir følgende verdier for Q1000ut fra målte tall i små vassdrag i Ullsfjord- og Lyngen- massivene: spesifikk vårflom 430 1/skm2• 2.4 = 1032 1/skm2 spesifikk høstflom 250 1/skm2• 5.0 = 1250 1/skm2
Spesifikke tall for flommene på basis av frekvensanalyserpå aktuelle serier gir altså noe lavere dimensjonerende flommer enn beregninger på basis av regionale analyser.
8 DIMENSJONERENDE FLOM
Ut fra konklusjonene i kap 6 og 7 er dimensjonerende flom for feltene til Rotenvikvatnet en høstflom med en maksimal døgnintensitet i intervallet 1250 3116 I/skm2. I /Ref 10/ er det konkludert med at flommens kulminasjonsverdi kan være opptil 3 ganger høyere enn
NVE REGION NORD
TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGN1NG FOR ROTENV1KVATNET VED LYNGSEIDET 12
døgnmiddelverdiene under høstflomsituasjoner i små felt. Beregninger på basis av regresjonsligninger i /Ref 10/ er det bereget at flommene i feltet til Rotenvikvatnet kan ha kortvarige spisser som er 60 % høyere enn døgnmiddelflommen på høsten.
En maksimal spesifikk spissflom om høsten kan da komme opp mot 3 50001/skm2.
I bilag 14 er det vist resultatet av denne flomanalysen. Beregningene er basert på et estimat for ekstremnedbør iht /Ref 5 og 6/, se tabell 3 og bilag 11, og simuleringer med modellen PQRUT.
Timer 1 2 6 12 24 48 72
M100 39 50 82 106 137 178 207 238 265
M1000 54 70 113 147 191 249 289 332 371
MPMP 85 110 179 232 301 392, 454 522 583 Tabell 3: Beregnet ekstremnedbør i mm, arealverdier for feltet til Rotenvikvatn.
Tilløpsflom som døgnverdi og spissverdi er beregnet til hhv 21 og 70 rn3/s. Dette tilsvarer hhv 2213 og 7306 1/skm2. Dimensjonerende tilløpsflom og nedbørssituasjon som ligger til grunn for beregningene er vist i bilag 9. Resultatet fra routingener vist i bilag 10. Nedbørsepisodene som er konstruert ut fra estimatene av ekstremnedbøren i tabell 3, er vist bilag 11. /Ref 5/.
Ved tre andre anlegg i samme regionen er det utført flomberegninger i den senere tid. To av disse anlegg ligger på Senja, og et på Ringvassøya. Dimensjonerende spesifikk tilløpsflom for noe større felter på Senja ble her bestemt til ca 30001/skm2, som 3-timers middel. Se /Ref 7 og 8/. På Ringvassøya ble det funnet en maksimalintensitet på 53001/skm2 som timesverdi, /Ref 16/.
Feltets konsentrasjonstider littover1 time og er beregnet iht reglene gitt i /Ref 9/. Det er derfor valgt et tidsskritt i beregningene på 1 time.
Det er altså et rimelig godt samsvar mellom beregninger på basis av frekvensanalyser av målte flomserier, og beregning basert bare på ekstremnedbør. Bilag 10 viser et plott av alle tidsserier fra routingen av dimensjonerende flom gjerinom magasinene.
NVE REGION NORD TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
13
9 PÅREGNELIG MAKSIMAL FLOM
Påregnelig maksimal tilløpsflom er beregnet med modellen beskrevet i /Ref 41. Det er regnet på en høstsituasjon med påregnelig maksimal nedbør, kombinert med avsmelting av et nysnølag med betydeligvannekvivalent, i samsvar med resultatene fra vannmerkeanalysen, se bilag 5. Situasjonen og sesongen er valgt fordi det også viser seg at differansen mellom PMP- estimatene for høst og vår er betydelig høyere enn mulig snøsmelting i en vårsituasjon.
Nedbørsepisodene som er konstruertut fra estimatene av ekstremnedbøren, PMP-estimatene, er vist i bilag 11. /Ref 5/.
Nedbørforløpet er konstruertut fra de arealreduserte verdier og fordelt i samsvar med beregning av nedbørens kritiske varighet. Kritisk varighet for magasinet er ca 8 timer. Det er laget en symetrisk nedbørsfordeling. Bilag 11 viser nedbørforløpet, og bilag 12 viser tilløpsflommen. Total varighet av tilløpsflommen er satt til ca 48 timer.
Når det gjelder snømengder er det i beregningene forutsattet njisnølag på 1 m med tetthet som for lite omlagret og omkrystallisert snø på 0.24 g/cm3. Dette gir en total vannekvivalent på 240 mm jevnt fordelt i hele feltet.
Flomsituasjonen antas å starte ved at det inntreffer en kombinasjon av PMP og innbrudd av vestlige luftmasser med maksimaltemperatur på 10 - 12°C ved havnivå. Dette vil initiere en stor snøsmelting samtidig med PMP. Modellen inneholder rutiner som beregner temperaturfallet i feltet ved stigende høyde. Det er antatt en temperaturgradient på - 0.9°C/100m stigende høyde. Høydefordelingen av snømagasinet er tatt hensyn til ved at det legges inn vannekvivalenter for gitte høydeintervaller i hht den hypsografiske kurven for feltet.
Snøsmeltingen styres av en graddagsmodell. Graddagsfaktor er valgt til 5,5 mm/°C- døgn, eller 0.23 mm/ °C • time. Innlest temperaturserie starter med en temperatur på 7 °C, stigende til ca 12 °C ved nedbørsmaksimum, og deretter fallende mot 7 °C mot slutten av episoden. Temperaturen er referert til kote 50 gjennom hele flomforløpet.
Bilag 14 viser resultatet av denne flomanalysen. Beregningene er basert på et estimat for ekstremnedbør iht /Ref 5 og 61, og simuleringer med modellen PQRUT. Tilløpsflom som døgnverdi og spissverdi er hhv 28 og 106 m3/s. Dette tilsvarer hhv 2917 og 11040 l/skffi . Påregnelig maksimal tilløpsflom og nedbørsituasjon som ligger til grunn for beregningene er vist i bilag 12. Resultatet fra routingen er vist i bilag 13.
Ved tre andre anlegg i samme regionen er det utført flomberegninger i den senere tid. To av disse anlegg ligger på Senja, og et på Ringvassøya. Påregnelig maksimal spesifikk tilløpsflom for noe større felter blepå Senja bestemt til ca 4500 l/skm2,som 3-timers middel. Se /Ref 7 og 8/. På Ringvassøya ble det funnet en maksimalintensitet på 8550 l/skm2som timesverdi, /Ref 16/.
Bilag 13 viser et plott av alle tidsserier fra routingene av påregnelig maksimal flom gjennom magasinene.
NVE REGION NORD TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
14
10. USIKKERHET I ESTIMATENE FOR DFV OG MFV
Beregningene av dimensjonerende flom og ikke minst påregnelig maksimal flom, er beheftet med en betydelig usikkerhet.
Dimensjonerende flom i denne rapporten er bestemt ut fra en beregning av ekstremnedbør og bruk av en karmodell.
Usikkerhetene ved en flomberegning bestemt ut fra et estimat av middelflom for feltet, multiplisert med en faktor bestemt ved frekvensanalyser på aktuelle serier er betydelig. Ved å betrakte frekvensplott av meget lange serier hvor både to- og treparameterfordelinger viser god tilpasning tiI de plottede flomverdier, er det en betydelig forskjell mellom høyeste og laveste ekstrapolerte dimensjoneringsflom med gjentaksintervall 1000 år. En gjennomgang av det materiale som er brukt i denne beregningen, viser at yttergrensene kan ligge på ± 25 % av middelet.
Itillegg til dette er det mange andre forhold som bidrar til usikkérhet. De viktigste feilkilder kan være forhold knyttet til driften og klargjøringen av vannmerkene, og observasjonsfeil og usikkerhet i vannføringskurvene.
1 /Ref 1/, tabell 9.1 side 90, er det gitt tentative verdier for usikkerhet knyttet til beregnet dimensjoneringsflom. Med et konfidensintervall på 90 %, er usikkerhetene antydet å ligge på 15 - 20 % ved estimater for dimensjoneringsflom. Her er det ikke regnet med vesentlig usikkerhet knyttet til f eks vannføringskurvene, og verdiene er gitt som funksjon av vannmerkenes registreringsperiode. I /Ref 61 er det angitt usikkerheter vedr beregning av ekstremnedbør i løpet av 1 30 døgn. Med et konfidensintervall på 95 %, er det antydet usikkerheter på 15 - 20 % for nedbørsestimater med gjentaksintervall på 100 år. Dimensjonerende flom er knyttet opp mot et gjentaksintervall på 1000 år. Estimatene for påregnelig maksimal flom har enda mindre sannsynlighet for å overskrides, man snakker her gjerne om gjentaksintervall vesentlig større enn 1000 år. Dette indikerer stor prosentvis usikkerhet knyttet til både dimensjonerende- og påregnelig maksimal flom.
På bakgrunn av dette har vi antatt en usikkerhet i QDIM09 Q prff på ± 25 %. I bilag 15 er det vist hvilke konsekvenser dette vil få for de beregnede DFV og MFV. Beregningene bygger på en ny routing av to flommer, Qpimog Q PNAFskalert med hhv faktorene 0.75 og 1.25.
En usikkerhet på ± 25 % i tilløpsflommene gir en usikkerhet i DFV på ± 15 cm, og en usikkerhet i MFV på ± 18 cm. Det er ikke faktisk grunnlag for å gi et noe mer nøyaktig estimat for DFV enn at vannstanden vil ligge 70 100 cm over HRV. Tilsvarende vil MFV ligge i intervallet 90 - 125 cm over HRV. Se bilag 15. Ved Påregnelig maksimal flom vil dam 4 og 5, to steinfyllingsdammer nord for overløpet, overtoppes opp mot 22 cm.
NVE REGION NORD TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
15
11 LITTERATUR, HENVISNINGER OG REFERANSER
/Ref 1/ NVE Hydrologisk avdeling : "Regional flomfrekvensanalyse for norske vassdrag". Rapport nr 2 1978.
/Ref 2/ NVE: "Forskrifter for dammer" Universitetsforlaget 1981.
/Ref 3/ NVE Vassdragsdirektoratet: "Beregning av dimensjonerende og påregnelig maksimal flom, retningslinjer" V-Informasjon nr 1 1986.
/Ref 4/ NVE Hydrologisk avdeling: "Hydrologisk modell for flomberegninger" Rapport nr 2 - 1983.
/Ref 5/ DNMI Klimaavdelingen: "Påregnelige ekstreme nedbørverdier" Fagrapport nr 3/84, Oslo 1984.
/Ref 6/ DNMI Klimaavdelingen: "Ekstrem nedbør i løpet av 1 -30 døgn" Fagrapport nr 4/84, Oslo 1984.
/Ref 7/ BARLINDHAUG TROMSØ NS: "Lysbotn kraftverk, Flomberegning" Tromsø, oktober 1995.
/Ref 8/ BARLINDHAUG TROMSØ A/S: "Osteren kraftverk, Flomberegning" Tromsø, februar 1996.
/Ref 9/ Ven Te Chow m fl, 1987: "Appliet hydrology" McGraw-Hill Internasjonal editions, Civil engeenering series.
/Ref 10/ Truls Erik Bønsnes og Lars Andreas Roald, 1994.: "REGIONAL FLOMFREKVENSANALYSE, Sambandet mellom momentanflom og døgnmiddelflom". NVE rapport no 01 1994. Hydrologisk avdeling.
/Ref 11/ NVE Hydrologisk avdeling: "AVRENNINGSKART OVER NORGE", Blad 6 og 7. Oslo 1987.
/Ref 12/ NGU: "BERGGRUNNSKART OVER NORGE" M 1:1 mill. Brukerveiledning. Ellen M. 0. Sigmond.
/Ref 13/ NGO kartverk M711, M 1:50 000. Blad 1634 Ill
NVE REGION NORD TROMS KRAFTFORSYNING DA FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET
16
/Ref 14/ BERDAL STRØMME AS: Troms Kraftforsyning Tottenvik kraftanlegg "Dammer ved Rottenvikvatn, hovedinspeksjon 1994.
/Ref 15/ INSTITUTT FOR VASSBYGGING, NTH: "Kompendium i HYDRAULIKK grunnkurs, fag 345 75. T. Aamodt, Trondheim sept 1979.
/Ref 16/ NVE REGION NORD "Flomberegning for Damvatnet på Ringvassøya" Narvik, mai 1996.
/Ref 17/ NVE REGION NORD "Magasinkart for Råttenvik vatnet" Oppdragsrapport for Troms Kraftforsyning. Narvik, oktober 1992.
/Ref 18/ NVE OG STOCKHOLMS UNIVERSITET "Atlas over breer i Nord-Skandinavia" Oslo , 1973.
/Ref 19/ INSTITUTE OG GEOPHYSICS v/Ole Einar Tveito "A regional flood freqency analysis of Norwegian catchments" (Upublisert) Oslo , 1993.
/Ref 20/ NVE HYDROLOGISK AVDELING Tveito, Bønsnes, Roald, Sælthun. "Regional flomfrekvensanalyse for norske vassdrag" (Upublisert) Oslo , 1994.
/Ref 21/ NVE REGION NORD "Utbygging av vassdrag i Ullsfjord, hydrologiske beregninger nytt normalavløp" RNH-Rapport nr 1/1992. Oppdragsrapport for Troms Kraftforsyning. Narvik, mars 1992.
/Ref 22/ Ven T Chow m.fl 1987. "Applied hydrology"Mc Graw Hill International editions, Civil engeenering series.
/Ref 23/ NVE - PUBLIKASJON 1/1997 Bjarne Kjøllmoen "Breundersøkelser Langfjordjøkelen" Statusrapport 1989 1993. Hydrologisk avdeling.
NVE REGION NORD ass ano ans 101110 MOI 11•11 ona ans sue are ani inee aele BILAGSFORTEGNELSE
Bilag 1: Oversiktskart,isohydatkart,målestasjoner,NGO-kart.
Bilag 2: Bilderfra anlegget.
Bilag 3: Flomsesonger, div plott fra vannmerker i regionen.
Bilag 4: Middelflomiområdet.
Bilag 5: Resultater fra frekvensanalysene, frekvensplott for høstflom fra et utvalg av målestasjoner.
Bilag 6: Areal- og magasinkurve. Hypsografisk kurve.
Bilag 7: Forutsetninger ved beregningen av kapasiteten for fast overløp og overløp over krona.
Bilag 8: Flomløpets karakteristikk.
Bilag 9: Dimensjonerende tilløpsflom, modeHflom på timebasis.
Bilag 10: Dimensjonerende tilløpsflom, -flomvannstand DFV, og -avløpsflom.
Bilag 11: Ekstremnedbør.
Bilag 12: Påregnelig maksimal tilløpsflom, nedbørforløp og snø- og bresmelting på timebasis.
Bilag 13: Påregnelig maksimal tilløpsflom, -flomvannstand MFV, og -avløpsflom.
Bilag 14: Resultater fra flomberegningene.
Bilag 15: Beregning av usikkerhet i estimatene for DFV og MFV.
Bilag 16: Beregning av flomtap på basis av måling av magasinvannstand og beregnet 1 vannføring gjennom kraftvetket. .1338 Lyrøis 111.1 11181SbE aNkke 41111110 ,Es 1111,11/11181.1fjelle~i 111111111 Lauvslett . fflløl 11"Y YANNI , STAKKVIK ULØYBUK1 "EN GRØTNESDALEN estvika 703 Grbtres Tverrbakktind 14 Hesiebukta 952 Blornskard ' Sörlenangen 1390 ULOY Dordejord A86/ .-->Sæterelv 0 TRONDJORD -Rottenby nka Risvik STYR MAN NSTØ 20 '764 aknes. Simavik FINNKROKAN Skullgamtind RAVIK 16 c.) 16824 Stortinden 1/1.3 l" Nipoya Storsletta . ordhella ' 1235 TORHEIM Ulbytind Myra.• Sor Lenangen cr, 222 LENANGØYRA SOJ_STAD osneshamn o- sfjord Veidal Rdsnesas . Skiivåg ' SKULGAM SNARBY Ullstind FUTRIKELV Oldra IN KJEMPEBAKK • /094 Austeråsfjellet LATTERVIK c?/ HAMNES Skullgammen ora Lier 9— Vaggastindan L'466 Vagnes, Rotsund 10 .68 Skitenelv 1398 / 32121 Varden 882 SKOTS/E1ER Klavenes Kvaknes SLÅTTET OlcLeLYikdalen Botn Spåkenes 9 LYNGEN Reindai SKARET I SøR NANGSBOTN Krabbelv • (\ Svarvarfjellet OLDERVIK „,/ Veidalstindan DJUPVI K Solheirn . 863 Kastnes Svartfi, ronsvik Johanfjellet c • Finnes Tönsnes Elvevoll 884 Kobbenes StOvelfjellet Hamarvik / Brattfjellaksla 5 ' /464 14 •• 476 Sår'bmegai'sa \.`Ø'' o JÆGERVATN Brattfjell 34 -1288 FINNVIK Strand ij 2ib i: lanes • Movik Store Lenangstind Engnes Ø 833 Ytre Bakkeby Isfjellet 5 596 Finne c-D .989 Stortuva Nonstind Barheia .LØYSLETTA /.258. 20 Skilnan Tafeltind Stalovarri Selnes 9 SKA1TØR Indre Bakkeby Stortind IN ' Kroken Nordmannvik ,;> Finnheimfjellet 94.3 (Ullsnes KOPPANGEN 3 62 . ' /046 BREIVIKEIDET Årdy Lyngmo LANGNES 10 "--SOMMERRO A778 ,(:), -\ 'SVENSBY Åroya Jensen A TRO O Breidvik Fastdalen HOV o) Ælvemo TROMS Skaidevarri 'S TROM .-BRUA Storfjellet Breidvikns Ytre Berg astcjalen HOLT KROKSTAD Hakby ;TROMSDALEN DRABENG /079 NYMO FLATMO Nordmannviktind i Grindby SKOG. UND Wkken Indre Berg OLADALEN Årbybukta E6 IN 1336 Storskardfjell SKOGENG stdalstind 91 - Bergjord 16842 Sandeggen Sofiatind IN Lanes 1275 Ivejord KÅRTO Marisletta 20 \e'-‘ Skardlifjellet 24 Beinsnes . 17 Neset Kaldslett \ Aspelu d . - Ysteby Skinnelv 01d( . Storsteinnes ) Tromsdalstind 966 :1 SKARDMUNKEN ‘'?'''' Kjostind OLDERDALEN , ..„....-- Bdntuva ' _/---- TISNES ,.._ , '1238 ..:,q;" 17 ' 148922 l _.-r...,--.:iattern•Jbvik ,------, 91. Storrno ,, 60\ 60 ' • , •••-, 40 en • \ St(orsteinnes th t _ 4o 1 757 BILAG 1.3 +•••+••••••••••+•••••••+•••+•••+•••+•••+•••+•••+••• '11 _ c6:9 k X 4. + x 4. 3e •i• If• wit -årcb cb + + cbQ, ,4:. p, \ ,4'.) '(5 .94t .;i53,§P-Ar v. 4),.., .., ,-,------.,. , ;(7 Koppangen Bertholmet \., Gohppi BILAG 1.4 ' Rastent Sommarset 73Ix Goa16-krt c40,,- , 'Skorneuge , 132x Skogli Storbukta /1- Brattås Fastdalen Sörholm, rz‘k-, k å i Lunde 29 x -•-• CT, Marvoll Bergstad ,Nordberg Ruridfjel Årtiybukt. 88. 71x- Vassfjellet .47 Vdrduhytta • VÆR D 1. 192 Loktysv rri 6 x • ..-"Trotlhugen ." _4320 Ståto'baivi Bjiirkåsen D h _ Brennåsen 0 otenv jellet Seljevik < aå, sk:01:+1;hus ,P 37; P „ IVyberg _ Kviteberg Eidnåsen Nygård Kpbbe.nes :..,1;:r • 94 MiJotkeRunni , 1 •• Solpen K u a /35 Mortensnes Lvngeiifrt- ; \ Sommarset , Heitnstad Lyngn ' ,)s_t IsEidebakken „‘ - 14‘,Inberget,\ Jensvollen Gjerdaksta 625x to2 . Parakneset .... .MAtdeslett Ronka Marieholmen uhca Nuortud Nuota±atn - ytre yarnes gx stuorra Nuoruai Solh2 4A store Skogholmen BILAG 2 Bilde 1: Oversikt fra dammene. Lukehus og Dam 1 helt til venstre. Dam 5 ligger like utenfor bildekanten til høyre. Foto: Fjellanger Widerøe. Bilde 2: Dam 3, flomløpet. Foto: Roger Sværd. Stasjon: 196. 7. 0.1001. 1 FISKELØSVATN BILAG 31side 1 Data (Døgn—verdier) i perioden: 1960— 1996 Persentiler mo x 90% 3.kv med co (.0 CD Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Stasjon: 197. 8. 0.1001. 1 ERSFJORD Data (Døgn—verdier) i perioden: 1983— 1994 Persentiler 90% 3.kv med Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Stasjon: 197. 4. 0.1001. 1 STORELV BILAG 3.side 2 Data (Døgn—verdier) i perioden: 1962— 1977 Persentiler I'll a X (m3/s) 90% 3.kv co med Vannføring C.0 ..:1- Cs1 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Stasjon: 200. 4. 0.1001. 0 SKOGSFJORDVATN Data (Døgn—verdier) i perioden: 1957— 1995 Persentiler max 90% 3.kv med 0 (.0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Stasion: 197. 2. 0.1001. 1 FAGERTUN BILAG 3.side 3 Data (Døgn—verdier) i perioden: 1950— 1980 Persentiler C 1 max (m3/s) 90% 3.kv med Vannføring CO C J Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Stasjon: 203. 3. 0.1001. 1 STORDALSELV Data (Døgn—verdier) i perioden: 1986— 1994 Persentiler 00 max (m3/s) 90% 3.kv med Vannføring CO C I Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Stasjon: 203. 4. 0.1001. 1 SKOGNESELV BILAG 3.side 4 Data (Døgn—verdier) i perioden: 1987— 1994 Persentiler r /1 (m3/s) 90% 3.kv cs4 med Vannføring CZ, CNI tr) CD Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Stasjon: 203. 1. 0.1001. 0 JÆGERVATN Data (Døgn—verdier) i perioden: 1955— 1996 Persentiler max 90% 3.kv med CD ir> Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Stasjon: 211. 1. 0.1001. 1 LANGFJORDHAMN BILAG 3.side 5 Data (Døgn—verdier) i perioden: 1980— 1996 Persentiler ..:4- ....(2...... --, — max 1.2 90% 3.kv med - ca C.0 -cf- Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Stasjon: 204. 6. 0.1001. 1 KAVLEFOSS Data (Døgn—verdier) i perioden: 1967— 1992 Persentiler max 90% 0 3.kv LO 04 med CD Ln — 0 LO Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Stasjon: 206. 3. 0.1001. 2 MANNDALEN BRU BILAG 3.side 6 Data (Døgn—verdier) i perioden: 1971— 1992 Persentiler max (m3/s) 90% 3.kv med Vannfadng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Stasjon: 208. 2. 0.1001. 1 OKSFJORDYATN Data (Døgn—verdier) i perioden: 1955— 1996 Persentiler max 90% 3.kv med CO CZ, Cs4 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des BILAG 4 Tabell 1: Middelflommer for seson er. Dø nverdier. VMhr.NVn Areal Sene- Normal- Middel- Middel- Middel- Middel- lengde avløp flom flom flom flom (år) ar vår sommer høst (k 1/skm 1/skm I/skm 1/skm2 I/skm 196.7 Fiskelausvatn 54.4 35 30.3 141 138 63 197.8 Ersfjord 19.3 11 77.9 549 421 377 197.4 Storelv 6.8 14 68.0 729 662 403 200.4 Skogsfjordvatn 134 38 53.8 309 254 208 197.2 Fagertun 18.4 30 73.7 425 387 224 203.3 Stordalselv 14.4 9 69.0 424 220 203.4 Skogneselv 44.8 10 64.0 415 259 203.1 Jægervatn 93.6 38 50.2 198 182 138 110 211.1 Langfjordhamn 14.8 15 78.7 516 321 446 175 204.6 Kavlefoss 401 32 27.7 324 301 55 206.3 Manndal bru 199 20 24.6 303 219 33 208.2 Oksfjordvatn 266 39 36.6 260 207 57 År: 01.01 - 31.12 Vår: 01.05 - 20.06 Sommer: 15.07 01.09 Høst: 01.10 - 31.01 BILAG 5 Tabell 1: Forholdel mellom 1000-årsflom o middelflom. Dø nverdier. VM nr Navn AR VAR .SOMMER :-HØST c:1100 .91000/9 .:c1100grnid F.1-100gnmet 196.7 Fiskelausvatn 35 2.0 2.0 4.6 197.8 Ersfjord 19.3 11 1.9 2.3 3.3 197.4 Storelv 6.8 14 2.4 2.4 5,1 200,4 Skogsfjordvatn 134 38 3.0 3.1 5.2 197.2 Fagertun 18.4 30 2.2 2.2 3.4 203.3 Stordalselv 14.4 9 1.5 4.4 203.4 Skogneselv 44.8 10 2.0 5.7 203.1 Jægervatn 93.6 38 2.1 1.9 ' 2.2 4.3 211.1 Langfjordhamn 14.8 15 1.9 3.8 1.7 3.7 204.6 Kavlefoss 401 32 2.4 2.7 5.0 206.3 Manndal bru 199 20 1.9 2.6 4.5 208.2 Oksfjordvatn 266 39 2.0 2.4 5.4 Tabell 2: S esifikke seson flommer med entaksintervall å 1000 år. Dø nverdier. Spesifikk Spesifikk .Spesifikk flom, flom, VÅR SOMMER HØST (k 1/skm 1/skm2 1/skm2 196.7 Fiskelausvatn 54.4 35 282 276 290 197.8 Ersfjord 19.3 11 1043 968 1244 197.4 Storelv 6.8 14 1750 1598 2055 200.4 Skogsfjordvatn 134 38 927 787 1082 197.2 Fagertun 18.4 30 935 851 762 203.3 Stordalselv 14,4 9 636 968 203.4 Skogneselv 44.8 10 830 1476 203.1 Jægervatn 93.6 38 416 346 304 473 211.1 Langfjordhamn 14.8 15 980 1220 758 407 204.6 Kavlefoss 401 32 778 813 275 206.3 Manndal bru 199 20 576 569 149 208.2 Oksfjordvatn 266 39 520 497 308 Hypsografisk kurve for naturlig felt til Rotenvikvatnet pkt areal% høydefordeling Bilag 6, side 1 1 0 490 2 10 515 3 20 565 4 30 685 5 40 760 6 50 795 7 60 900 8 70 970 9 80 1050 10 90 1180 11 100 1550 HYPSOGRAFISK KURVE Feltet til Rotenvikvatnet 1800 1600 1400 1200 havet høydefordeling over Meter1000 • 800 600 400 20 40 60 80 100 Arealandel i % 111 Areal- og magasinkurve for Rotenvikvatnet I Høyde moF.Areal km2 volum Mm3 Bilag61side2 479.5 0.353 0 480 0.366 0.18 481 0.401 0.563 I 482 0.441 0.984 483 0.486 1.447 484 0.528 1.955 I 485 0.558 2.498 486 0.592 3.073 487 0.622 3.68 I 487.6 0.64 4.059 488 0.653 4.317 489 0.676 4.982 I 490 0.706 5.673 491 0.736 6.395 I MAGASINKURVE Rotenvikvatnet 492 : 490 488 4ci) > cu 486 .E Cfi > — Magasinvolum o C5 § 484 482 1 I 480 478 0 2 4 6 8 Magasinvolum Mm3 1; • Areal- og magasinkurve for Rotenvikvatnet Høyde mol- Areal km2 volum Mm3 Bilag 6, side 3 479.5 0,353 480 0.366 0.18 481 0.401 0.563 482 0.441 0.984 483 0.486 1.447 484 0.528 1.955 485 0.558 2.498 486 0.592 3.073 487 0.622 3.68 487.6 0.64 4.059 488 0.653 4.317 489 0.676 4.982 490 0.706 5.673 491 0.736 6.395 AREALKURVE Rotenvikvatnet 492 490 488 486 havet —Areal I over 484 Meter 482 480 478 0.3 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8 Areal i km2 B1LAG7 FORUTSETNINGER VED BEREGNINGEN AV KAPASITETEN FOR FAST OVERLØP, OVERLØP OVER DAMKRONA OG TAPPELUKER. FAST OVERLØP: • Bredde 24 m • Terskelkote 487.60 moh • Overløpskoeffisient Co, ved H, 2.17 • H, 1.20 m • QDIN4 ved H, 68.5 m3/s OVERLØP OVER DAMKRONENE: DAM BREDDE LENGDE I TERSKEL- OVERLØPS- STRØM- KOTE KOEFFISIENT RETNINGEN (m) (m) (moh) Dam 1 m/plate 75 Kant 489.10 2.0 Dam 1 mfforv 45 2 488.85 1.5 Dam 2 30 2 488.77 1.5 Dam 3 overløp 24 overløp 487.60 2.17 ved H, Dam 4 20 2 488.63 1.5 Dam 5 15 2 488.63 1.5 NVE - Hydrologisk avdeling kjørt 15/ 4- 97 Tilpasning av vannføringskurver for: 204.0008.0.1001.0.* Antall perioder: 1 BILAG 8 Per Segm. Konst Dh Eksp. Hmin fra til 1. 1 50.9970 -487.600 1.5953 487.60 1/ 1-1992 D.D. 1. 2 0.1808 -485.898 5.6452 488.66 1/ 1-1992 D.D. -> Eksponent større enn 2.5 på øverste segment er mistenkelig Vannføringstabell for 204.0008.0.1001.0.* Vannstand 1 2 3 4 5 6 7 8 9 487.60 0.000 0.032 0.098 0.188 0.298 0.426 0.571 0.730 0.904 1.091 487.70 1.29 1.50 1.73 1.96 2.21 2.47 2.74 3.01 3.30 3.60 487.80 3.91 4.22 4.55 4.88 5.23 5.58 5.94 6.31 6.69 7.07 487.90 7.46 7.87 8.27 8.69 9.12 9.55 9.99 10.43 10.89 11.35 488.00 11.8 12.3 12.8 13.5 13.8 14.3 14.8 15.3 15.8 16.3 488.10 16.9 17.4 18.0 18.5 19.1 19.6 20.2 20.8 21.4 22.0 488.20 22.6 23.2 23.8 24.4 25.0 25.6 26.3 26.9 27.6 28.2 488.30 28.9 29.5 30.2 30.9 31.5 32.2 32.9 33.6 34.3 35.0 488.40 35.7 36.4 37.1 37.9 38.6 39.3 40.1 40.8 41.6 42.3 488.50 43.1 43.9 44.6 45.4 46.2 47.0 47.8 48.6 49.4 50.2 488.60 51.0 51.8 52.6 53.4 54.3 55.1 56.0 57.1 58.3 59.5 488.70 60.7 61.9 63.2 64.5 65.8 67.1 68.4 69.8 71.2 72.6 488.80 74.0 75.4 76.9 78.4 79.9 81.5 83.0 84.6 86.3 87.9 488.90 89.6 91.3 93.0 94.7 96.5 98.3 100.2 102.0 103.9 105.8 489.00 108. 110. 112. 114. 116. 118. 120. 122. 124. 127. 489.10 129. 131. 134. 136. 138. 141. 143. 146. 148. 151. 489.20 153. 156 159. 161. 164. 167. 170. 173. 176. 178. 489.30 181. 185 188. 191. 194. 197. 200. 204. 207. 210. 489.40 214. 217 221. 224. 228. 232. 235. 239. 243. 247. 489.50 251. 255 259. 263. 267. 271. 275. 279. 284. 288. 489.60 292. 297 301. 306. 311. 315. 320. 325. 330. 335. 489.70 340. 345 350. 355. 361. 366. 371. 377. 382. 388. 489.80 394. 399 405. 411. 417. 423. 429. 435. 441. 448. 489.90 454. 460 467. 474. 480. 487. 494. 501. 508. 515. 490.00 522. 529 536. 544. 551. 559. 566. 574. 582. 590. VASSFØR1NGSKURVE FOR STNR: 204.0008.0.1001.0.*. 0 0• 1: ir co , ;t 100.0 200.0 300.0 400.0 500.0 600.0 VF.(M3/S) 1 91111111111101IIIIIIIII 11111111alli 111111 1001 Illi 111111111 AREAL 9.6 KM2 TERSKEL 13.0 MM TIDSSKRITT 1 T1MER TØMMEKONST 1 0.431 1/TIME NEDB.KORR 1.00 TØMMEKONST 2 0.120 1/TIME 0 QOBS. QS1M. _ _ _ 0* .-. N o ti o 2 /\ 0. t: , t9 , 0 c),. co z 4 o• (/) (0 (0 o' o' o' A7 •ct o• 0 o• 0. . 24. 36. 48. TID.TIMER. 246I.IE.8 3 G) to0 11118 9.11 81011 cirotl TILLØP 0 o. - vstroll VANNSTAND • qrotlav AVLØP q) [.1) o' o• Co VANNSTAND VANNFØRING 12. 24. 36. 48. TID.TIMER. BILAG 11 SIDE 1 Nedbørfordeling for pmp 100 80 20 0 Tid, intervall 1 time BILAG 11, S1DE 2 Nedbørfordeling for P1000 100 80 60 mm miP1000 1 Nedbør, 40 20 0 Tid, intervall 1 time SNØDEKKE(%) AVLØP (M3/S). 0 50 100 0.0 20.0 40.0 60.0 80.0 100.0 120.0 ddO>1-803N1.1.1d>issall 13>isd31. ISNO>13WV\IØ1ISNO>i3INWØ1 Z L (14 "d31^111:CILLoJ 0. ' 0. 50. 100. 150. NEDBØR+SNØSMELTING (MM) TEMP. Z OV1113 8111 alffi 11111 0 cirotl pmp T1LLØP vstrotl pmpVANNSTAND • cirotl pmpavAVLØP c\1 V) 0 (.0 F() 0 c0 c0 u 0 ca VANNSTAND co co VANNFØRING ca ca co cx5 cc).:) co •zt co 12. 24. 36. 48.°0 TID.TIMER. Bilag 14 Tabell: Resultater fra flombere nin en. Dimensjonerende rameter Enhe flom Tilløpsflom spissverdi m3/s 70.1 105.6 Tilløpsflom døgnverdi m3ls 21.2 28.4 kTIL.=clspisskIdøgn 3.3 3.7 Avløpsflom spissverdi m3/s 39.1 59.7 Avløpsflom døgnverdi m3/s 20.7 27.5 kAvi_ clspisskidøgn 1.9 2.2 HRV i magasinet moh 487.60 Kronehøyde dam 4 og 5 moh 488.63 Kronehøyde dam 2 moh 488.77 Kronehøyde dam 1 m/torv moh 488.85 Kronehøyde dam 1 m/plate moh 489.10 Dimensjonerende moh 488.45 flomvannstand DFV Maksimal flomvannstand moh 488.69 MFV Maksimal flomstigning i 0.85 1.09 flomløpet Ahl Maksimal flomstigning over cm 0 6 krona, dam 4 og 5 Ah2 Total varighet av overtopping ca timer 0 3 Bilag 15 Tabell:Bere nin av usikkerheteni esimateneforflomvannstander. Dimensjonerende Påregnelig Parameter Enhet flom maksimalflom Tilløpsflom 1.0 * q-FIL m3/s 70.1 105.6 Tilløpsflom 1.25 * ciTIL m3/s 87.7 131.7 TiHøpsflom 0.75 * ciTIL m3/s 52.6 79.2 Avløpsflom fra 1.0 m3/s 39.1 59.7 Avløpsflom fra 1.25*qTIL m3/s 52.6 80.8 Avløpsflom fra 0.75 *qi-IL m3Is 28.4 43.0 HRV i magasinet moh 487.60 Kronehøyde dam 4 og 5 moh 488.63 Kronehøyde dam 2 moh 488.77 Kronehøyde dam 1 m/torv moh 488.85 Kronehøydedam 1 m/plate moh 489.10 Dimensjonerende moh 488.45 flomvannstand DFV Maksimai flomvannstand moh 488.69 MFV Flomstigning i flomløpet Ahl 0.85 1.09 Ahl max 0.99 1.25 Ahl min 0.69 0.90 Usikkerhet i DFV Usikkerhet i MFV Flomstigning over krona på 6 dam 4 og 5 Ah2 Ah2 max 0 22 Ah2 min 0 BILAG 16 1992 1993 1994 1995 ELEMENT 25.06-31.12 Ar Ar 01 01 18 09 Mill.m3 Mill.m3 Mill.m3 MilLm3 Mill.m Flomtap gjennom fast overløp på 9.473 13.937 21.635 8.935 53.980 Rotenvik- vatnet Produksjons- vann 5.509 9.094 6.776 6.692 gjennom 28.071 kraftverket EAvløp 14.982 23.031 28.411 15.627 82.051 % flomtap 63.2 60.5 76.2 57.2 65.8 Startmagasin i Rotenvik- 4.900 vatn 25.06.92 Sluttmagasin i Rotenvik- 4.820 vatn 18.09.95 Magasin- endring - 0.080 Avløp inkl magasin- 81.971 endring % flomtap 65.9 Antall døgn 190 365 365 273 1193 NIS - - 8011 - - - - 11110 ------Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Adresse: Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo I 1997 ER FØLGENDE RAPPORTER UTGITT: Nr 1 Ingebrigt Bævre: Skjøtselsplai for vegetasjon i Surna (1122) og regulerte sideelver. (17 s.) Nr 2 Ånund Sigurd Kvambekk: Temperatur- og saltmålinger og isforhold i Holandsfjorden og Glomfjorden før åpningen av Svartisen kra'tverk (1976-1993). (24 s.) Nr 3 Sverre Husebye: Fysiske og kjemiske forhold undersøkt i forbindelse med vanninntak; Tvillingvatn, Ny-Ålesund, SpitGbergen.(21 s.) Nr 4 Hans Otnes, Frode Trengereid og Kjetil Storset: Årsrapport for Norges vassdrags- og energiverk (NVEs) havarigruppe. (17 s.) Nr 5 Torger Wisth og Mads Johnsen: E6 Mediå - Okshammeren. Vassdragsvurderinger. (11 s.) Nr 6 Bjarne Kjølimoen: Volumendringer på Harbardsbreen 1966-96. (17 s.) Nr 7 Lars-Evan Pettersson: Flomberegning Riksheimelva (097.6Z). (15 s.) Nr 8 Eirik Traae: Oppfylling av EikEbergmyra - Vassdragsteknisk vurdering. (12 s.) Nr 9 Randi Pytte Asvall: Nytt Tyin kraftverk. Virkninger på vanntemperatur- og isforhold samt forekomst av frostrøyk. (18 s.) Nr 10 Hans Christian Olsen og Marcirethe CeciIie Elster: Sedimentundersøkelser i Mandalsvassdraget (vassdracsnr. 022) 1993-1995. (52 s.) Nr 11 Lars-Evan Pettersson: Flomberegning Gjøv (019.CZ). (14 s.) Nr 12 Ingjerd Haddeland og Lars-Evan Pettersson: Flomfrekvensanalyse og vannlinjeberegning, Alta sentrum (212.A0). (9 s.) Nr 13 Roger Sværd: Flomberegning for Rotenvikvatnet ved Lyngseidet. (17 s.)