DOCSLIB.ORG

Norsk Lovtidend

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norsk Lovtidend Nr. 1 – 2007 Side 1 – 124 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 20. april 2007 Innhold Side Forskrifter 2003 Sept. 25. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Førde (Nr. 1945) ................. 1 2005 Okt. 24. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Bergen (Nr. 1823) ............................ 1 2006 Okt. 23. Forskrift om utvidet båndtvang for hund, Sokndal (Nr. 1668)................................................ 2 Nov. 16. Forskrift om hundehold, Østre Toten (Nr. 1669) ................................................................... 3 Des. 18. Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkludert tette tanker, og bestemmelse om betaling av gebyr, Sel (Nr. 1670)........................................................................................................... 4 Sept. 20. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sømna (Nr. 1671)................. 5 Nov. 15. Forskrift om grunnleggende prinsipper for utbyggingsavtaler, Lesja (Nr. 1672).................... 6 Des. 11. Forskrift om vedtekter for skattetakster over faste eiendommer, Verdal (Nr. 1674) .............. 12 Des. 19. Forskrift om vedtekter for skattetakstar over faste eigedomar, Flora (Nr. 1675).................... 14 Des. 4. Forskrift og havneregulativ for Ålesundregionens havnedistrikt, Møre og Romsdal (Nr. 1677)................................................................................................................................. 16 Nov. 2. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Skien (Nr. 1680)........................ 23 Des. 19. Forskrift om båndtvang for hund, Sør-Fron (Nr. 1686).......................................................... 24 2007 Jan. 3. Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense for Bamble (Nr. 28).......... 25 Jan. 5. Forskrift om forsøk med foretaksmøte i kommunale foretak i Oslo kommune, Oslo (Nr. 30) .................................................................................................................................... 25 Jan. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Aust-Agder), Aust-Agder (Nr. 31) ..................................................................... 27 Jan. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 32) ............................................................................ 27 Jan. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Telemark), Telemark (Nr. 33) ............................................................................ 27 Jan. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder (Nr. 34)...................................................................... 28 Jan. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold (Nr. 35) ................................................................................ 28 Jan. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Lyngen (Nr. 36)..................................................................... 28 Jan. 10. Forskr. om bruk av og orden i havner, Sør-Varanger (Nr. 37)............................................... 29 Jan. 18. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Hedmark), Hedmark (Nr. 72)............................................................................. 36 Jan. 18. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Østfold), Østfold (Nr. 73) ................................................................................... 37 Jan. 10. Forskrift om båndtvang for hund, Søgne (Nr. 101) ................................................................. 37 Jan. 26. Forskrift om regulering av høsting av tare i Møre og Romsdal (Nr. 102).............................. 38 Feb. 1. Forskrift om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på HV-senteret i Haltdalen, Holtålen (Nr. 104) ...................................................................... 43 Feb. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R367 (FXT NORTH) og EN R368 (FXT SOUTH) i forbindelse med militærøvelsen «COLD RESPONSE 2007», Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 131)............................................................................. 47 Feb. 6. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 3 og 482, Moss (Nr. 132)........................... 49 Jan. 31. Forskrift om sikring av hund ved båndtvang m.m., Ringsaker (Nr. 158) ............................... 50 Feb. 1. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Lunner (Nr. 159) ...... 50 Feb. 6. Forskrift om tillate vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Møre og Romsdal), Møre og Romsdal (Nr. 160) ............................................... 53 Feb. 8. Forskrift om hundehold, Krødsherad (Nr. 161) ..................................................................... 54 Feb. 13. Forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Hordaland (Nr. 162).................................................................................................................................. 54 Feb. 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Steigen (Nr. 182).......................................................... 56 Feb. 14. Forskrift om salgs- og skjenketider, Lillesand (Nr. 183) ........................................................ 56 Feb. 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sande (Nr. 184)......................... 57 Feb. 14. Forskrift om område for obligatorisk opplæring for beltemotorsykkel, Lenvik (Nr. 185)...... 57 Feb. 15. Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Tydal (Nr. 186) ..................................... 58 Feb. 20. Forskrift om ekstraordinær bandtvang for del av Nordfjella villreinområde, Ål (Nr. 194) ..... 58 Feb. 20. Forskrift om ekstraordinær bandtvang for del av Nordfjella villreinområde, Ulvik (Nr. 195)................................................................................................................................... 58 Feb. 21. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for del av Nordfjella villreinområde, Hol (Nr. 196) ... 59 Feb. 22. Forskrift om ekstraordinær bandtvang i Nordfjella villreinområde, Aurland (Nr. 197) ......... 59 Feb. 13. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Melhus (Nr. 209)......................................................... 59 Feb. 21. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Gran (Nr. 211)................................................................................................................................... 65 Feb. 21. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Gran (Nr. 212)................................................................................................................................... 68 Feb. 23. Forskrift om sone for å bekjempe krepsepest i Dammane landskapsvernområde, Porsgrunn (Nr. 214) ............................................................................................................... 69 Feb. 26. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Arendal (Nr. 215) ..................................................... 70 Feb. 26. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Søgne (Nr. 216) ......................................................... 71 Feb. 27. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Lillesand (Nr. 217)..................................... 71 Feb. 27. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Froland (Nr. 218)...................................................... 71 Feb. 27. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Gjerstad (Nr. 219) .................................................... 72 Feb. 27. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Risør (Nr. 220).......................................................... 72 Feb. 27. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Kristiansand (Nr. 234)............................... 74 Mars 1. Forskrift om vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering – aktiv bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom, Bergen (Nr. 235) ........................................ 74 Mars 1. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesodden (Nr. 236)..................................................... 75 Mars 2. Forskrift om løype for kjøring med snøskuter til Kvalvatn i Beiarn (Nr. 237) ....................... 78 Mars 7. Forskrift om skjenketider ved serveringsstedene, Ringsaker (Nr. 244).................................. 81 Mars 7. Forskrift om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord (Nr. 246)............................................... 82 Mars 9. Forskrift om ekstraordinær bandtvang i Fjellheimen villreinområde, Aurland (Nr. 248) ...... 83 Mars 13. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Alvdal kommune for valgperioden 2007–2011, Alvdal (Nr. 251) .................................................................................................. 84 Mars 13. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Averøy kommune for valgperioden 2007–2011, Averøy (Nr. 252) ................................................................................................. 87 Mars 13. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Dønna kommune for valgperioden 2007–2011,
Load more

Recommended publications
  • Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre
    Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre 6 www.nasjonalparkriket.no Mogop Velkommen Kjære gjest! Velkommen til Bjorli-Lesja og Dovre. Dovrefjell - Sunndalsfjella og Reinheimen nasjonalpark strekker seg utover begge kommunene, med mektige fjelltinder. Snøhetta (2286 moh) ruver majestetisk i landskapet, og er et kjent og kjært turmål. Vi har et mangfold av aktiviteter å tilby dere. Bjorli og Dombås har begge alpinbakker og Reinheimen langrennsløyper, og Dombås har også et flott skiskytteranlegg. Hos oss har du muligheten til å fiske i både fjellvann og elver, du kan jakte på både små- og storvilt, kjøre kanefart, spise god mat på en gammel seter, gå fine turer eller bare ligge i lyngen og se på moskusen… Vi ønsker deg hjertelig velkommen som gjest til vårt rike! Welcome Dear guest! Welcome to Borli-Lesja and Dovre. The Dovrefjell - Sunndalsfjella and Reinheimen National Park, with its mighty mountain peaks, extends over both districts. Snøhetta (2286 metres) rises majestetically in the skyline and is a well-known and popular destination. We can offer you a range of activities. Both Bjorli and Dombås have alpine slopes and cross country tracks, and Dombås has a good ski-shooting range. You can fish in mountain lakes and rivers, you can hunt small and big game, and Reinheimen do canoe- tours, eat good food in historic mountain farms, having nice hiking tours or just lie in the heather and watch the musk ox grazing … A warm welcome to you as a guest in our kingdom! Herzlich Willkommen Lieber Gast! Herzlich Willkommen in Bjorli-Lesja und Dovre. Der Dovrefjell-Sunndalsfjella og Reinheimen Nationalpark erstreckt sich mit seinen mächtigen Berggipfeln über die beiden Gemeinden.
    [Show full text]
  • Sommeren På Hardangervidda
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
    [Show full text]
  • Eidfjord Kommune, Hordaland
    Drøllstølsbekken kraftverk R i Eidfjord kommune, Hordaland A P P O R T Konsekvensvurdering Rådgivende Biologer AS 2069 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Drøllstølsbekken kraftverk i Eidfjord kommune, Hordaland. Konsekvensvurdering FORFATTERE: Ole Kristian Spikkeland, Linn Eilertsen, Bjart Are Hellen & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Clemens Kraft AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 17. august 2011 August 2011-januar 2012 8. mai 2015 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 2069 66 978-82-8308-175-6 EMNEORD: - Konsekvensvurdering - Naturtyper - Småkraftverk - Landskap - Biologisk mangfold - INON RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett: www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefaks: 55 31 62 75 Forsiden: Parti fra Drøllstølsbekken i Eidfjord kommune. Foto: Ole Kristian Spikkeland. FORORD I forbindelse med en eventuell utbygging av Drøllstølsbekken kraftverk i Eidfjord kommune, Horda- land, planlegges det å utnytte fallet i Drøllstølsbekken mellom kote 915 og 740. Tiltaksområdet ligger opp mot Hardangervidda ved Garen i Sysendalen og er en sørlig sidegrein til elva Bjoreio i Eidfjord- vassdraget. For dette tiltaket har Rådgivende Biologer AS gjennomført en konsekvensvurdering for forskjellige tema knyttet til en eventuell utbygging. Vurderingene omfatter: Rødlistearter, terrestrisk miljø, akvatisk miljø, verneplan for vassdrag og nasjonale laksevassdrag, landskap, inngrepsfrie natur- områder (INON), kulturminner og kulturmiljø, reindrift, jord- og skogressurser, ferskvannsressurser, brukerinteresser, samfunnsmessige virkninger og kraftlinjer. Ole Kristian Spikkeland er cand. real. i terrestrisk zoologisk økologi med spesialisering innen fugl, Linn Eilertsen er cand. scient. i naturressursforvaltning med spesialisering innen GIS, Bjart Are Hellen er cand. scient. i zoologisk økologi med fiskebiologi som spesialfelt, og Geir Helge Johnsen er dr.
    [Show full text]
  • Sportsfiske I Norge Angling in Norway Angelplätze Norwegen
    Sportsfiske i Norge Angling in Norway Angelplätze Norwegen Fangststatistikk Elver Norge Laks og Sjøørret / Sjørøye Catch statistics in Norway Salmon Sea-trout (Sea-char) Fangstatistik Norwegen Lachs Meer-forelle (Sea-char) Alle fangsttall i Kg. Kilde: SSB 2003 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Sør-Trøndelag 166 123 157 084 9 038 Finnmark 142 103 127 179 14 926 Buskerud 83 270 82 148 1 122 Rogaland 79 231 74 985 4 246 Vest-Agder 71 906 67 244 4 662 Nord-Trøndelag 61 043 55 888 5 156 Vestfold 57 900 56 967 933 Nordland 44 893 19 690 25 205 Møre og Romsdal 39 811 24 733 15 079 Hordaland 34 830 26 907 7 923 Troms 30 356 16 703 13 656 Sogn og Fjordane 29 642 18 223 11 419 Hedmark 4 873 4 840 33 Telemark 4 408 4 377 31 Østfold 4 206 4 178 28 Akershus 1 772 1 760 12 Aust-Agder 993 757 237 Oslo 145 81 64 2002 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Finnmark 156 000 141 964 14 035 Sør-Trøndelag 151 296 147 058 4 246 Vestfold 73 257 72 114 1 140 Buskerud 66 493 64 663 1 830 Vest-Agder 56 375 52 289 4 086 Rogaland 49 156 45 337 3 819 Nordland 43 911 20 576 23 344 Møre og Romsdal 42 969 26 773 16 197 Nord-Trøndelag 36 171 32 123 4 051 Hordaland 30 551 24 325 6 226 Troms 30 104 17 410 12 697 Sogn og Fjordane 22 743 13 743 9 000 Hedmark 4 532 4 532 0 Telemark 3 270 3 241 29 Østfold 3 161 3 159 2 Akershus 1 914 1 682 233 Aust-Agder 1 010 650 360 Oslo 26 5 21 2001 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Finnmark 193 344 181 539 11 808 Sør-Trøndelag 157 836 152 696 5 141 Rogaland 78 893 73 818 5 073 Vest-Agder 71 496 67 980 3 516 Nord-Trøndelag 70 173 64 694 5 477 Vestfold 64 758
    [Show full text]
  • Jk NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK I I I I I I Roger Sværd I FLOMBEREGNING for ROTENVIKVATNETVED LYNGSEIDET I
    I 13 1997 jk NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK I i i I I i Roger Sværd i FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNETVED LYNGSEIDET I I -- I , I .-, I i I I I NVE REGION NORD I Foto: FjeHangerWiderøe AS NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL RAPPORT Nr 13 1997 FLOMBEREGNING FOR ROTENVIKVATNET VED LYNGSEIDET Vassdra nr. 204.3B SAKSBEHANDLER DATO 13. Juni 1997 Roger Sværd NVE Re ion Nord RAPPORTEN ER Apen OPPDRAGSGIVER OPPLAG 10 TROMS KRAFTFORSYNING DA v/ Geir Pettersen, 9005 TROMSØ SAMMENDRAG Rapporten beskriver metoder og beregninger som ligger til grunn for en bestemmelse av dimensjonerende flomvannstand DFV og maksimal flomvannstand MFV for Rotenvikvatnet ved Lyngseidet. Videre omtaler rapporten beregninger og målinger av middelavløp og flomtap. Resultater og konklusjoner er vist i bilag 14, og beskrevet i kap 8 og 9. Det er spesiellt viktig å være klar over at dimensjonerende flommer for Rotenvikvatnet på det nåværende tidspunkt ikke kan beregnes med større nøyaktighet enn angitt i kap 10 og bilag 15. Resultatene av flomanal sen: Parameter Enhet Dimensjonerende flom Påregnelig maksimal flom T = 1000 år Dø n S iss Dø n S iss Tilløpsflom m3/s 21.2 70.1 28.4 105.6 Avløpsflom m3/s 20.7 39.1 27.5 59.7 Maksimal vannstand moh 488.45 488.69 Flomstigning Ah, flomløp m 0.85 1.09 Flomstigning Ah, krone å dam 4 o 5 cm 0 6 Ved påregnelig maksimal flom vil stigningen over damkrona på dam 4 og 5 med dagens flomløp og stengte tappeluker være moderat, ca 6 cdr.n. Middelavløpet er ifølge NVE's isohydatkart av 1987, 22.1 mill.m3/år, med en usikkerhet på ±20%.
    [Show full text]
  • Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
    Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
    [Show full text]
  • Utvikling Av Temperaturmodell
    RAPPORT Eidfjordvassdraget - Utvikling av temperaturmodell OPPDRAGSGIVER Statkraft AS EMNE Prosjektrapport DATO/ REVISJON: 08. juni 2020 / 03 DOKUMENTKODE: 10212218-RIVass-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 10212218-RIVass-RAP-001 08. juni 2020 / Rev 03 Side 2 av 29 RAPPORT OPPDRAG Eidfjordvassdraget - Utvikling av temperaturmodell DOKUMENTKODE 10212218-RIVass-RAP-001 EMNE Prosjektrapport TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statkraft Energi AS OPPDRAGSLEDER Sigurd Sørås KONTAKTPERSON Vegard Pettersen UTARBEIDET AV Sigurd Sørås og Øyvind Pedersen ANSVARLIG ENHET 10105070 Hydrologi Oslo SAMMENDRAG Multiconsult har utviklet en hydraulisk modell i programvaren HEC-RAS som beskriver vanntemperatur for sommermånedene (1.6-15.9) i elva Bjoreio, i Eidfjord, Vestland. Modellen er utviklet med mål om å bedre forstå de ulike faktorene som påvirker vanntemperaturen i elva, samt muliggjøre kvantifisering av effekten på vanntemperatur ved å regulere vannføringen i elva fra ulike slippunkter. Modellen beskriver scenarioer med konstante vannføringer fra slippunktene over tid, og med tidsvarierende serier for vanntemperatur og meteorologiske data. Beregningen tar utgangspunkt i observert vannføring og vanntemperatur som har blitt målt i elva over lengre tid.
    [Show full text]
  • Gaivouna / Kåfjord, Lyngen Og Storfjord Kommune
    PLANBESKRIVELSE 17.10. 2013 Interkommunal kystsoneplan for: Gaivouna / Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune SISTE REVISJON: 24.06.14 1 INNHOLD BAKGRUNN Et interkommunalt samarbeidsprosjekt 05 1 INNLEDNING 06 1.1 Lokalisering 06 1.2 Plantype 06 1.3 Plandokumenter 06 1.4 Planens formål 07 1.5 Effektmål 07 1.6 Rettsvirkning 07 1.7 Overordnede rammer og føringer 08 1.8 Interkommunalt plansamarbeid 08 1.9 Organisering av planarbeidet 09 1.10 Planprosess 09 1.11 Veien videre 10 1.12 Planens avgrensning 10 1.13 Geografisk avgrensning 10 2 INNSPILL TIL PLANEN 11 2.1 Plandokumenter 11 2.2 Politiske innspill til planen for eventuell oppfølging 12 3 BESKRIVELSE AV PLANTEMA 14 3.1 Lyngenfjorden 14 3.2 Nøkkeltall 14 3.3 Bebyggelse 14 3.4 Strandsonen 14 3.5 Landbruk 15 3.6 Reindrift 15 3.7 Forsvaret 16 3.8 Friluftsliv 16 3.9 Båndlagte områder 17 3.10 Biologisk mangfold 17 3.11 Tradisjonell bruk, samisk kultur, utmarksnæring og samfunnsliv 19 3.12 Småbåthavn 19 3.13 Ferdsel/farleder 19 3.14 Fiskeri 19 3.15 Akvakultur 21 3.16 Sikringssoner anadrom fisk 22 3.17 Samfunnssikkerhet 22 4 HOVEDTREKK I PLANARBEIDET 25 4.1 Strategiske valg 26 4.2 Om kartdelen 26 4.3 Om arealformål 26 5 BESKRIVELSE AV DE ENKELTE AREALFORMÅL 27 5.1 Bebyggelse og anlegg 27 5.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 27 5.3 Grønnstruktur 27 5.4 Forsvaret 27 5.5 Landbruks- natur- og friluftsområder, samt reindrift 28 5.6 Bruk og vern av sjø og vassddrag med tilhørende strandsone 28 5.6.1 Flerbruksområder 28 5.6.2 Ferdsel 29 5.6.3 Småbåthavn 29 5.6.4 Fiskeri 29 5.6.5 Akvakultur 30 5.6.6 Kombinerte formål 30 5.6.7 Naturområder 31 5.6.8 Friluftsområder i sjø.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Eidfjordvassdraget - Årsrapport for 2015 Og 2016
    Rapport nr. 290 Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget - Årsrapport for 2015 og 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 290 Tittel: Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget– Årsrapport for 2015 og 2016 Dato: 26.05.2017 Forfattere: Helge Skoglund, Bjørnar Skår, Sven-Erik Gabrielsen & Godfred Anker Halvorsen Kontrollert av: Knut Wiik Vollset Oppdragsgiver: Statkraft Energi Kontaktperson hos oppdragsgiver: Sjur Gammelsrud Antall sider: 64 Utdrag: Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er årsrapport for undersøkelsene utført i perioden høst 2015 til våre 2017. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere av tiltak utført for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har hatt en positiv utvikling i årene etter 2010. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i flere av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og synes fortsatt å være ustabil. Bestandene av sjøaure kan karakteriseres som god de siste fem årene, men lavt innslag av mindre sjøaure kan tyde på dårligere rekruttering av ung sjøaure til gytebestanden de siste årene. Tiltakene som så langt har vært gjennomført har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, og det anbefales at tiltakene videreføres. Forsidefoto: Motiver fra gytefisktellinger høsten 2015 og 2016. 2 Forord På oppdrag fra Statkraft har Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved Uni Research Miljø utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget i perioden 2004-2017.
    [Show full text]
  • Aurareguleringen Og Takrenneover- Føringen
    100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • Bergsdalen Og Kvamsfjella
    Fra Voss til Hardanger BERGSDALEN OG KVAMSFJELLA Naturopplevelser for livet PB 1 KNUT LANGELAND SVEINUNG KLYVE Stemning fra Bergsdalsfjellene. Utsikt over Småbrekke i Bergsdalen. Vakkert og variert Bergsdals- og Kvamsfjella definerer vi her som området mellom Vaksdal og Bulken (E16/Bergensbanen), Kvamskogen (Rv7) og Hardangerfjorden. Bergsdalsfjellene ligger i hovedsak i Vaksdal og Voss, mens fjellene mot vest ligger i Kvam. HELGE SUNDE BENGT ARNE JOHANNESSEN BENGT VESTLANDSNATUR.COM Fjellsmelle. Fugladalsselet Disse fjellene har fra gammelt av vært brukt ker steinkirke. Herfra starter turen til Høgabu. transportmuligheter om man innretter seg noe. len. Området er rikt på kulturminner og gamle flatt høyfjell og ned mot Hardangerfjorden og Fugle- og dyrelivet til beite og friluftsliv, og stadig flere oppsøker Lenger oppe, fra Småbrekke, går en gammel I Bergsdalen pr 2011 er det 300-400 privat- ferdselsveier, der er fine topper man kan Sørfjorden (Vaksdal kommune). dette varierte og godt tilrettelagte turområdet, militærvei over til Kvittingen i Samnanger. hytter, det sier sitt om områdets popularitet bestige, og mange støler det er trivelig å sette Vil man bruke bil og gå rundturer, mangler Dyrelivet i Bergsdalen er variert, og du kan med åpne hytter for alle som vil på tur. for friluftsliv. Samtidig er der ingen tette hyt- seg ned ved og ta en pause. Alle stølene har det heller ikke på muligheter. Det er mange bl.a. møte reinsdyr (tamrein), hjort, hare, Høyestliggende gård i Bergsdalen er Rødland tebyer, her er man «på hytten» i tradisjonell sin historie. På fellesturer med Bergen eller kombinasjonsmuligheter fra de lette turene røyskatt, lemen, mus og rev på dine turer Bergsdalen når du etter halvannen times reise (545 moh.).
    [Show full text]