0 .

-I 0 - I

r * .1 tD

z ID j’

b. 0 • .1’

-I i’ tD -I

(D 4 I 11 ______

LEDER VDVDKtzÆFrO& vÆwvx/ZÆFr •1 Gronnvasking hjalp ikke 0, ,Çr,WVEs Dr • PLANENE OM (;assKR,rTvl:RK på gronnmalmgen falmer fort nar det andre Regjeringen har imidlertid ikke tatt Skogn i Nord-Trøndelag vil sansynligvis steder i landet er planer om ä bygge stilling til fremtiden for selve perlen ikke bli realisert. Ettersom regjeringen kraftverk med nesten full rensing. blant de gjenvarende og ikke utbygde har vendt tommelen ned for finansiering Men motparten har ikke trukket inn elvene —\efsna-vassdraget i Nordland. av gassrorledning til arene, Statoil har lan over i, milliarder kro sert planer om a hygge Noist;ss N.\Tult\ 1 RNFORJOUND kan feire ner inn Trondheirns gasskraftverk pa ‘Ijelil arets 9o-arsjuhileum med flere solide sei fjorden, finner vi bergodden så vel som rer friskt i minne, men ma samtidig neppe noen andre som på Mongstad. kvesse knivene for de neste slagene. Og il spytte enorme sum Bruk av gass er dessu ingenting tyder pa at seieren i neste Et lokalt energiselskap mer inn i det ulonn ten langt fra den eneste omgang il bli lettkjopt. r Vi - tror dette er spikeren aktuelle enerøisak i Itilleggtilenergiproduksjonhar NTElangerfaring somme og sterkt foru rensende prosjektet. jubileumsaret. Natur medinstallasjonog oppbyggingav elektriskeanlep’ i —Vi tror dette er spi i kista forplaneneom vernforbundet har keren i kista for pli hele sin historie arbei NTEhar butikkeri heleNord-Trøndelag,somkan nene om gasskraftverk gasskraftverkpå Skogn det aktivt for vern av tilbydet mesteav elektriskeproduktertil på Skogn, sier Per Flat vassdrag. Na vil regje gi 52 nye vass konkurransedyktigepriser. berg (se side 40 og 45). ringen Utbygger og enkelte Trondheims-poli drag varig vern. Nausta og Gjengedal i tikere har forsøkt i gronnvaske. prosjek Sogn og Fjordane, Bjerkreirnsvassdraget Kommunikasjon tet. Men planer om a rense 5 prosent av i Rogaland og en rekke andre elver vil utslippene hjelper lite for miljoet, og dermed bli sikret for fremtiden. AUDUN GARBERG NTEkanogså tilbykompletteløsningerinnen og automasjon.Vårefagfolk tele/data INNHOLD prosjektererslikat du får riktigutstyrog Høyt og lavt 4 Våre nye verneområder 22 programvaretilpassetdittbehov. Innsamlingen av ilektrooppeI har pas Vipresenterer den nyopprettede Roltda

sert 80 prosent, mens bare 15 prosent len-Skarvatn nasjonalpark i Trøndelag og NTE - på parti med naturen! av vinduene med miljøgiften PCBblir Lyngsalpene landskapsvernområde i samlet inn, Troms. Å leve som elver 7 Fritidstrusselen 34

Vihar biologer og hydrologer, men Hyttepalasser, golfbaner, lett-traktorer og vassdragene vare trenger også psyko helikoptre er blitt miljebevegelsens nye

loger. argumenterer Jon Bjartnes i arbeidsfelter. c denne artikkelen, 90 år med Naturvernforbudet 38 Tiger truer skogen 16 Norges Naturverntorbund fyller gg år. Vi Malaysias tger-økonomi spiser seg inn markerer jubileet ved 2 se nærmere på

landets regnskog. Vitar deg med til et noen av sakene forbundet har jobbet

av de siste regnskoqsomradene uten med, snakke med do’som har jobbet i og for landets nasjonalparker. utenfor organisasjonen og se på noen av fremtidvns utfordringe’. Forsinker mensen 19 Undersøkelser av svenske kvinner viser Fyller i fredet fjære 48 at miljogifter forsinker menstruasjo Vegen ble lagt utenom for å berge Buvik blir likevel opp. nen. I Lofoten har kvinnene urovek ‘oGEsi fjæra,_men nå den fylt kende høyt nivå av miljegiften PCBi IIEI

blodet, Faste sider: I kameraøyet 28 • Nytt fra Naturvernforbundet 30 • Blekkulf50 EU-ja til GMO 21 Div.,,52 • Cronsj 54 Forside: Fra Susna i EUhar godkjent en genmodifisert mais Vefsn-vassdraget. FoFu:KjetilBjørklund. på boks for salg.

Abonnesent ,nstitosjon.rrr 340,- er 225,- Abonnentent enkeltp,9on10 Bladet onkel 10 ,,nodkmse NATURVERN 8090iIlts hOS FORBUNDET Rankgiro, 059.05.56028 Annonser. 00 Media, NaturSernfoebosdets nwd+ennSsen,ge. Utgioeri Norgen Nato ver000rbu,rd Redaktor Aodafl Gæ01etg 00.6294 1030 Pontboi,s 3425000,1011,0101 Oslo. e9No’ fagpressen 9o.9 02 Serrtrurrr. 0101 Oslo. NOeqe. Journalister Denlgn/lay-out Tif, 23109610. Tdefaks, 23109611. Nord -Trøndelag Elektrisitetsverk 241 NTE .sekadee,. Grensen 9b, Oslo.rIO, 23 1096 tO. Tone Mikalsor, 2E0809O, geni, Berqer • ‘..,.onernrforbundot 9o,estår 65e for’ t-post: [email protected] 2019011Gren Sats og trykk: nsiJo.endigfsereo 04 de bedrifter. toresten eier’ real,, & t11ilo er tlslettet 04991198005 T.IeteIss,23 109611. Kr1555105. AaS Grafrsk 59,0,1 Geeset prodakter 59,11 det arnosseres for’ i Nato, 0 1r34j0. Redakterpfakat Telefon: 7415 02 00 9 .19 Teief 74 15 04 00 1 NATUR & MIUO 3.043 Su En elE’ktroavfall andelen hånd blir På lot iitoiisk litt iiiig.gi cliii nikkrcIto 4 Mc i 2 I itoiii iv økt’n NA ‘i gammel Ini iiiiisaiiilet u 1i i fire st li li fire rsystemene 1l)rL i Ull iii om ‘.iiiå.ippirater ei i tinn. mengden ili’n r & oltooii i’IeI liv (BE) av iL’ I kr1 a skal Mli i\S. av hir TV i fem Av har li) evareretur i Dette I i ti iii 11(1(0 avfall demonteres returselskapene økes. JORUNN I blitt ticikki J.ii’l .ticriiide innsII le bare na ‘‘I’ for produkter slikt inn søppel er steget firedoblet. samlet om elektrisk er etur 7 tilingen o GRAN Q gjenvunnet. inrisamlingsgra avfall. AS lag prosent direktør blir prosent til 80 og i Se 30 tatt $9 prosent 2003 Jnnam— av prosent, og Eiektro prosent. prosent I og av dag innen elek I lans den inn av alt vi elektrisk Kvikksolv, som gjennom Leke andelen etter. det bot Skal returselskaper. Dcii medlemmer ringen. leverandörene av skal sier som sertifiseres urensningstilsyn ene — samler — lin inert ikken, Bare Vi radgiver kasserte n. ikke registreres, metall, skjerpet. ta verket. Malet har Na som gratispassasjerer og som en inn, blir miljosanering er P01, blir i elektronisk forssinnende av i dag ‘art farlig meldt Rune plast icen gar noe egner tatt Produsen betaler en leverandører batterier Men en og (SFT). til hand returselska er uavhengig J\ du Opheim og seg inn del duponi, returseiskilci’iie fall nå bare leverer for v(nII glass om for ter gratispI’..it’i i a og og Men blir liten ret denne 8o skrumpe av ombruk. hmdtert liknende g i til o g. miii blir resirkulert. Slitt’n’ kva pa r’ rett iii eierne I hun iniilw del lc’cIjcp.cI null, tid elelç hlii lii lit seiit iL av i scimlet i.. .11 ‘i I l\Ien ilt riter ører lit der den sier blir Li i titt det i ci ci nå i ti i ‘i i I. i inn. si SeL’ miii kticilrullon’i. litipe Ii’n,is, ‘iii ti.nisiert ttvtrinlorer liii I tide i om il iv ‘i) tioseotene tak il liiis titt niler I l”or nivodiuhetene o ie\ yl rke. del prosent i ‘lii rordningene. I.cg il tisk niIiIt terne I erandørene deg .oken frirytterne til i on av i I ni fl Lt(Hlkjeflte Ivitevareretur lii inn eller med regningen, ‘le (I som har i’ betydning. r i usen returordnirigene. i i som v uoljø utenfor Elektronikkretur felles i eletronikk er å det tre li forbruker, holde tregister tilkn 1 Disse tar star betaler na store retursvstem. art sin

sier og kontroll tar utenfor. har og ttet slik del Retu returselskaper skal for tak Løken. Llektronikkre iav har betalt av enten at å ni’ i i ans være med li Ho dette de framtiden er Det eii I ska for prosent glad såkalte egenfi gig aret at med er de pene liten alle 0 for pa og av

20 —

i bransjen pa — ver leder illusjonert stedet liardregning havner ket. frivillig inforrnasjonstjeneste somlet Myndighetene ring innsamlingen, måte. let Helge

Bare

noen - Nå Jeg I Sætre Idige mottaksanlegg en inn Na AS for må år, tror 15 for ny bort pa Haugen ma Nye og bransjeordrnng i firmaet er i isolerglassvinduer vi ansvaret forskrift en prosent 1-lurum. soppeldynga, stedet ikke vi akseptere helge behandlet to resignert. Av millionregning forskrifter lor akseptere år KRISTIAN har dette PCB-Sanering opprydding på i men for I pålegges firmaet ilaugen. for

for tillegg ask av et vart en om kommer PCB eksperiment at at kasserte, daglig slik millionregning på 5. at som de skal PCB alle for driver AAS holdige de glass- forsvarlig at PCB-Sane han nå, fleste om trege, fleste ikke PCII-holdige pa vi bedre AS, blir leder til sier firmaet far internett. og noen er PCB som rutene vinduer a har sam med en en rutene og bygge- daglig virke. mil des år, vir har dri nå, en en i havner sier blir bransjen. lerglass destruert kommer midler om om drevet gjennom en på Innsamlingsordningen norske Statens vinduer PCB-vinduene med ningen. lerglass ges skal Pålegges

daglig - på innsamlingsgrad forsvarlig hvem at Vi alle tvangsmulkt. de tall søppeldynga, det har som som produsenter som leder pålagt forurensningstilsyn Etter produsenter samles a Det pa som selskapet som straks til hatt å være en skal bryter forsvarlig dele Helge har at vis, godkjente skal å viste ble problemer frivillig Statistisk dele inn. blir sikre vart med reagerte samlet betale regningen Samtidig forskriften Ruteretur, slik Hciugen at pa regningen. utredet og Hvis og mye vis. at bare og 100 at importorer importører ordning for alle inn mottak sentralbyra dette vi med betale myndighetene. krangel prosent, ordningen. administreres i i strenge får pålegges (SFT) og PCB-vinduer PCB-Saneririg og kunne a prosent ikke behandlet en få for har for og internt impor ønsker milliardregning av av og virke glass- skjer, vært kom ileg ord blir iso alle iso ber Na av AS. informasjon ningen en sent. nye den i holdige strand kilo tes PCB

nødvendig

er av - samlingsordningen. at Han daglig bedriftene tørene 1975,

i Norge dag

For — de vinduene, det returordning. vinduene sannsynligvis

P01-utslipp avfalls PCB ble Mange Men er for stotter blir og dårlig mener leder med myndighetene noe fungerer, vinduer brukt opprydding er hver med begge til for Norges for pa Eirik rundt forskriften, vet klarer anslaget ut a informasjon dag. i høyt, na. å å levere isolerglassvinduer er som til betale, eller i sikre ikke Wormstrand er Det et enige Når dette, Både naturen. storste, ikke slik noe er tempo om at vinduene for har det videre som i NATUR hvordan det men i at bruk llaugen høyere Ruteretur sier og at hvor innsamlingsgra gjelder vært klente i den Ifølge som ma det mener vi Haugen.• i & drift norske mange regner MiU0 i enn er hele til gjøre, og for Ruteretur. frigjor returord kilde SFT for levering å oss. frem Worm av 15 den darlig tvinge tatt 3.04 lav. bygg I’CB skif med pro inn sier Det for 50 er til er 5 hver Sjekk Få

Navr

Fyll e-post Post

I

tcs;

tmj

mil

ut

iir./ted

(,‘lor urf-kor

og 14.

til:

jonvhetene

OU5:

oppdatert Hold

NAIUR • • •

Natur

kgg

[email protected]

dag!

Gir Kortfattet, Konfronterer

Li ot

kortot

abonnere

deg &

8

prøveeksemplar

www.nmb.no

MIUO

mil

nyheter

jo

post

poengtert

BULLETIN

Bulletin

i

politikere

ut

posten

kassa,

og

2004,

deg

kunnskap

kommer

og gratis

eller

Pris

og

uten

send næringsliv

99

tilsendt

utenomsnakk.

om

22

kroner

en

ganger

nasjonale

orientert

med

i

i

året,

deres

og

i mil

inkludert

internasjonale AVTALE

SVARSENDING Sentrum

0109 Norges Natur

miljolofter.

I

Oslo NR.

&

Naturvernforbund

Miljø

fire

140212/146PB jodebatten

l’ldige

miljosporslihil.

Bulletin

-,-.

temautavei-.

og

i

Sin9eit

roner

truer

ab

Ana&r’ so.r Tilbud kan Om lsbjomen hnd,t

Bare

0t1flen ,ooot forsvinne

Mer t. vart,We dit. Smo

t

\ ,SO,.,c1, fmoOm t.1

99 b(,i,,1

atomkraft

‘

rni-1øet fot katastrofe Kronisk ,fldàtå,.kon.k Kr,gn m,I,ott i,. miljø- Irak

nà! Sd. led 5 :-‘

fï? - - Bildet J -- — er - fra - —i, - — - . elva - — v-;

-- .-“—- - . -—r<. -_; Susnai ..—-— - ..— -

- -— - _:.“‘ - - -.,, NATUR — -

:------• -—•-•--- — —- -- -— - — &

r-- -.-- — — MIU0 -- - - .,—-

:— — — 3.047 - ;- -- - fl — — —

— - De surrer mellom markjordhær og prestekra Energi # 1: Det sitter et par på berget ved Laksforsen i Vefsna. Artikkelen er skrevet av miljø • ger. Og så de av oss snakker italiensk, men rett som det er sier de heller ingenting og skribenten Jon Bjartnes. Sammen har du som er hekta på bare fortsetter å sitte der, skulder ved skulder. med naturfotograf og stortings mild elvesus og den mørke lyden av våk Fossen derimot, er det flerstemt lyd i. Underst ligger nesten et representant Kjetil Bjørklund er midt på natta. Helst i en dal som NetCom hulder, som strupesang. Over hulderet ligger suset der alle de han aktuell med boka Leve som og TeleNor ikke har hørt om. andre låtene bor: Dur og klunk og stadige plask, sprut og skvulp elver (Artemis 2003). De fleste liver sin smak. Uansett: Etterpå er vi ikke fotografiene til artikkelen er hen og hvem vet hvilke navnløse mellomting. helt de samme som ‘i var før vi kom. Det tet fra boka, med unntak av nye skjer noe med oss. Det er derfor vi drar. bilder fra Vefsna, som er tatt spe 1-lun noe der nede under stry Vi har lånt det ordet vi pleier å bruke for Nå roper jenta og peker. har sett sielt for anledningen. -, ket, der vannet klarner og får fargene tilbake, en glatt silhuett å heskrive denne virkningen: Rekreasjon. som brøt gjennom skummet, en lang og slank drape med bred Kanskje det er derfor vi har lett for å hale i enden, laks. glemme hva det betyr: A bli skapt pa nytt. Energi # 4: Elvevernerne holder folkemøte i Mosjøen. Det er fullt Det er store ord, men det er ikke småtteri Energi # 2: Selskapet Statkraft, som eies av innhyggerne i Norge, hus i Kulturverkstedet i Sjøgata, og høy stemning. Mest applaus det som skjer heller. har planer om å hygge ut Vefsna med tillopselver for å produsere får de tilreisende politikerne. Justisminister Odd Einar Dørum i strøm. Prosjektet kan skaffe i, TWh ny kraft. Det tilsvarer tre forteller om hvordan han ble hotelagt som demonstrant i Mard Natur er til å speile sjela si i Alta-kraftverk, og er den suverent største Øla. SV-leder Kristin Halvorsen har vært på I Men skapt på nytt? IIva er nå det for slags vannkraftuthyggingen som gjenstar her i lan rundtur langs elva i finværet, og møtt et par 4 magi? Hva slags prosesser er det egentlig landskap det. Hvis det er sant at karer fra Drammen. De satt ved bredden og som foregår, når vi kommer ut og legger oss er til å speile seg i, er rekre hadde fått en laks på i kilo. : åpne for naturens inntrykk? Energi # 3: Nedstrøms Finnsprangforsen i asjon kanskje noe som opp — Dere skulle sett hvordan ansiktene deres Fsykiateren Finn Skarderud sier: «Land Susna klyver ei ungjente rundt i en skulptur- står når det indre landska skinte! ferien; vi har kommet oss ut av byer og hus og avtalehøker, og inn skap er til å speile seg i. Vi oppsoker ikke alltid de mest harmo park. Elva går grønn av breslam, det er slipe pet vårt kjenner seg selv i sommeren. niske stedene. Kontrasten kan bli for sterk i forhold til hvordan vi Kanskje er det mer kraft i jakten på de enkln selv har det.» middel for vann som jobber med forming. igjen i det ytre. Her blir det jettegryter; nok til et storkjøkken opplevelsene enn vi er vant til å tro. 2kreasjon betyr å bli skapt på nytt l-Ivisdet er sant at landskap er til å speile seg i, er rekreasjon for riser og troll. Det er et rart sted, og når Du trenger ikke nødvendigvis ha besøkt ÇFå ski over sydpolen eller på knærne i kjøkkenhagen: Natur gir kanskje noe som oppstår når det indre landskapet vårt kjenner glød i blikket på denne tiden av året. Over 1 rekreasjon. Vihar gjerne hver våre ønsker. Noen foretrekker ville seg selv igjen i det ytre. Vihar stemninger ioss. Og så skjer det noe jenta og de andre finner sben opp igjen til veien der bilene står, Vefsna for å ha sunn kan du se det i øynene på dem. halve kloden har folk som har råd til det opplevd den velsignede fjell med skrier og knauser ogjuv.Andre har det hest der humlene ekstra, når vi kjenner at stemninger, de finnes også omkringoss. Dette er ordløse prosesser i et terreng uten sikre kart. Men det er ikke dermed sagt at forholdene umulig lar seg beskrive. Folk som snakker om det indre landskapet vart — det kan være prester og psykologer, dik tere og du og jeg — er stort sett henvist til å bruke språklige bilder og sammenligninger (vi ser da bort fra kirurgene, som jo ser sitt snitt). Og når vi skal ha noe å sammenligne sjela vår med, henter vi gjerne bilder fra ...naturen. Studerer vi slike uttrykk, er det mye som tyder på at det indre landskapet vårt er tem melig vått. Vikan, for eksempel, være dype eller grunne, vi kan få kontakt med våre egne mørke understrømmer, eventuelt stige opp fra dem, og om ikke sjela vår har frosset eller tørket ut, kan følelsene flyte fritt. Da kan grumset synke til bunns og vi blir klare som, tja, vann. Men her er det også tørrere naturfenomener i sving. Vi kan være på høyden, ha oversikt og se lyst på det meste, men også stå skjelvende foran en kløft eller avgrunn. Men når omgivelsene er gode suger vi til oss, gror så knoppene brister, og blomstrer i våre egne farger.

...og naturen kan speile seg i sjela Og så videre, og så videre. Vi låner en mengde ord fra naturen for å si noe om oss selv. Men sammenhenger går som regel begge veier. Andre ord gir vii hytte. Da kan de ytre landskapene bli truende eller venn lige, og bekken er som unger flest, den plu drer i vei på et sprak som ingen forstår. Selv når det er Energidirektoratet som snakker er fjellmassivene mektiqcog fossene er viltrc. Vi ligner. Derfor bruker vi naturen som forbilde for å forsta det som skjer inni oss,og derfor kan vi bruke ossselv som forbilde,når vi skal tolke det som ikke kan tolke seg selv.

NATUR & MILJØ 3.049 Så kan vi også påstå at det går an å leve som elver. Vi har nem lig fått ord a leke med: Vi kan slenge OSS utfor et skummelt stup og fylle oss selv med luft, vaske landet, litre i sola, overraske med At økonomenes perspektiver har sine en fryktelig flom, gli stille under greinene, være dypere enn noen hegrensninger kommer neppe som noen kan se, holde oss flytende under isen, speile manen nar det passer bombe for Natur miljøs lesere. Men det er oss-—ogalltid være pa vei mot noe større enn oss selv. ganske utbredt ogsa blant naturvernere å gjøre hiologenes perspektiver til sine. l-lvor Å utforske forbindelsen viktige de enn måtte være, spørs det likevel l’åtide a ta noen svcmmetak opp mot overflaten her for dette ord om de ikke fortjener å suppleres. Vi skal se gyteriet tar fullstendig overhand. Altsa: Det er mye a si om natu nærmere pa et par konsekvenser som kan ren; din er også ei hildebok der vi er medlemmer hade med kropp oppsta nar man elger å konsentrere seg og sjel. Viligner, og etter fire milliarder àr heromkring skulle det om naturen som fysiske forekomster, og helst bare mangle. dermed ser mer eller mindre bort fra men Det er fint a henge sammen med noe som er større enn en sel. neskenes forhold til den. 1-Iverog en kan jo utforske hvordan disse sammenhengene slar Den første og mest apenbare konsekven inn i sitt eget forhold til naturen, komme seg pa tur, åpne sansene sen er at svært mange mennesker eksklu og la ordløsheten virke. deres fra debatten. I-leri landet finnes det Men sporsmalet er om ikke forbindelsene mellom natur og sjel omtrent ikke folk som ikke er aktive natu snart bør få noen konsek enser også for maten vi snakker på, nar relskere. Vi trakker rundt i skog og fjell, vi diskuterer naturen og forvaltn ingen av den. hiver med stang etter I den debatten er det ikke akkurat sjela som store og sma fisker, står dominerer. eller gar på ski, stuper i havet så snart det nesten økonomenes verdier - og biologenes er hadevann og kjøper Den vanlige oppskriften pa en naturvernde oss hytter hade her og batt er at en eller annen planlegger et natur- er glade i den. der. Ikke desto mindre inngrep, i den hensikt å produsere noe for å er det bare en liten del tjene penger. Denne planen skal visse politi av befolkningen som kere ta stilling til. For at de skal kunne bedømme hvorvidt inn- engasjerer seg i naturvern. Det kan være grepet er forsvarlig, får de utredninger lagt pa bordet. I disse mange forklaringer på det, men dersom utredningene beskrives de antatte konsekvensene av det plan miljobevegelsen ønsker seg flere aktive lagte inngrepet. Pa den ene siden vil man kunne produsere så og medlemmer kan det være god grunn til å se sa mye, for eksempel elektrisk kraft, som i Vefsnas tilfelle. Der nærmere pa spraket i den debatten folk med oppstar det inntekter og arbeidsplasser. Paden annen side vil inviteres til å ta dcli. inngrepet pavirke naturen. Slik og sann antas det å ga med arter av fugl, fisk, planteliv og så \idere. - Reguler ham, selve Fa’n! Vel og bra alt sammen. Men det er noe som mangler. Satt på I-ler er det alt for fristende med en kort spissen blir politikere, presse, horingsinstanser, eller offentlighe avstikker til kampen om Gjende og Jotun ten om man vil, presentert for to perspektiver, nemlig det øko heimen 1920-tallet. Vassdragsvesenet nomiske og det biologhke. Beggeperspektivene er rikelig utstyrt hadde planene klare for regulering av det med faguttrykk og innebygde prioriteringer. Mer penger er bedre myteomspunne fjelivannet under Besseggen.I Aftenposten skrev Dette lukter ikke nettopp markjordbær. Del burde ikke over- Pengevekslere i tempelet enn mindre. Sjeldne arter er bedre enn vanlige. Man må legge poeten og fjellromantikeren Theodor Caspari: «Dæm Det stille raske noen at det fenomenet som raskest havner pa rodlista Slike kvaliteter bør i framtiden veie tungt når det skal tas viktige vekt på diskonteringsraten, og vi minner om forpliktelsene etter ocean! — / Løs det op, Orions belte! — / Reguler ham, selve Fa’n!/ under slike forhold, er den folkelige appellen. Xlan trenger heller beslutninger om hva slags natur vi skal ha omkring oss. Det er Ramsar-konvensjone fl. Men la Gjendes bølger velte / som Gud 1-lerrenav sin naade / lot ikke bla gjennom mange’utgaver av avisa Nationen for a oppdage minst to gode grunner til det: For det forste kan de appellere til de Hva som er problemet? dem ryke, fyke, fraade / i sin reguleringsplan!—». t konflikter om bruk og vern av natur ogsa har en spraklig mange som er glade i naturen og gjerne bruker den. Slik kan flere Jo;problemet er at naturen, som alle mennesker har et forhold Med fare for å bidra til ytterligere mytedannelse kan vi si .mensjon. Mange mennesker i distrikts-Norge, det vil omtrent si komme til å engasjere seg i debatten. For det andre er opplevd til, og som vi tør pasta angår oss til dypt inn i sjela, er blitt en sak poetene lyktes med å berge Gjende. Siden tapte filosofene og akti natur Norge, har en mer eller mindre berettiget frykt for at sko seskvalitetene viktige for menneskenes sjel, hva enten vi enga for spesialister. Og det disse spesialistene kan er å telle. økono vistene bade’i Mardola og i Alta. Hva miljobevegelsen derimot Ieflinke biologer i fylkesmannsembeter, direktorater og oppsyn sjerer oss eller ikke. mene teller sine penger og hiologene sine bunndyr. Ingenting galt lyktes med, var å tvinge fram et bvråkrati for naturforvaltning, har uleselige planer i skuffen, planer som sannsynligvis handler Nar vi forandrer naturen, nar vi lærer at alt i naturen kan for med det, men som man nylig kunne lese i en aviskronikk om all som na har brukt tre tiår pa a hygge opp faglig tyngde. om hvordan de kan holde naturen for seg selv. andres, da risikerer vi samtidig å klusse i den store bildeboka, den mennmedisin: Totanker i hodet pa en gang er alt for lite. Det som Og tungt har det blitt. I hvert fall spraket. Byrakratiet har satt Og det var jo ikke det som var poenget. Hvis naturvernere med som inneholder viktige arheidstegninger til oss selv.Forandrer vi blir borte i rivningen mellom disse perspektivene er mennes standarden for h a som er gyldige argumenter, og i dag ville en og uten offentlig gasje vil unnga å bli kjørt ned med snoscoo[er i naturen, i stort og i smatt, kan vi bit for bit komme til a forandre kenes forhold til den naturen som star på spill. Caspari neppe drive det sa langt som til a bli vedlagt protokollen. ara som kommer, kan det være en god id a prøve a føre debatten menneskene i det samme. Hvis vi vil at ordet naturlig fortsatt skal Det lokallag av Naturvernforbundet som skal vinne fram i en i et sprak som appellerer til flest mulig av oss. Det er en utfordring bety noe for folk om hundre år, gjør vi klokt i å begynne a tenke konflikt om, la oss si, et planlagt grusuttak i en elvesving, bør i finne ut hvordan, men /n ting er sikker: Man kommer ikke pa det na. helst være i stand til å skrive i horingsuttalelsen at denne svingen utenom a snakke om opplevelser og rekreasjon. Til forskjell fra Neste spørsmal blir hvordan opplevelseskvalitetene kan fa den limnologisk vurdert meget vel kan utgjøre en nokkelbiotop for daphnier og mykhorizza er denslags noe folk har erfaring med. plass de fortjener, i debatten og i politikernes beslutningsgrunn endemiske arianter a et ukjent antall arter. Ta na for eksempel de berørte klekkeområdene for populasjonen av daphnier. l-lvem Kvaliteter som kan føles, men ikke telles vet om dette habitatet ikke innehar en genetisk diversitet som er Den andre store konsekvensen av a satse pa biologenes perspek unik for var kommune, enn si for hele fylket? Det er opplagt at vi liv,er at vi blir staende’ uten begreper for helt vesentlige kvalite her står overfor potensielt irreversible konsekvenser, og det ter ved naturen. Man fanger altsa ikke rekreasjon med bunndyr videre utredningsansvaret ligger helt og holdent på utbyggers håv. Fornemmelser av sammenheng og slektskap kan ikke stu side. deres i mikroskopet. I naturfaglige termer finnes det ikke mektige fjell,og selv den mest omhyggelige beskrivelse av Vefsnasøkologi Hæ? sier null og niks om hva elva betyr for de som er glade i den. Ver Nade det naturverniag som ikke har minst ett styremedlem med ken biologien eller andre naturvitenskaper har gode begreper for mellomfag i biologi. Selv kassereren hør være i stand til a stave de vereliene i naturen som gjør opplevelser dype eller intense’, mykhorizi’a. som stryker oss over sansene og skaper menneskene pa nytt. y_

-4 Ç ‘t

1

Marmorslottet i Glomåga, Saltfjellet. der bedt om å gjøre rede for hvilken betalings bekkepsykologer, leirbalantropologer og presise framstillinger av de besøkende blir fl villighet de føler for å ha, nar de gar i sitt lønnkammer og refiek de ganske avgjørende deler av menneskenes kulturhistorie som terer over verdien av den naturen de er i ferd med å besøke. Bok handler om å vasse. stavelig talt: Tenk på et tall. Vi foretrekker kroner, men aksepte rer euro. Vandsyk jord er dbd kapital Her skal naturverdiene plasseres i klasse med objekter for kjøp Først og fremst trenger vi ord. il p [anIegging og salg, som ellers har det til felles at det ene kan erstatte det Pa veggen på kontoret mitt henger en gammel annonse for andre. Liker du ikke den gule bilen, kan du jo kjøpe den blå. l-lvis grøftedynamitt. Antakelig er den jevngammel med Theodor Cas du skulle være i den situasjon at du føler noe inderlig, kanskje pari og kampen om Gjende. Toprektige hester drar plogen. I over ny.Drosess for lavenergibygg noe i likhet med kjærlighet, overfor angjeldende areal, ma vi bare skriften står det: «Vandsyk jord er död kapital». be deg om a ha respekt for metoden. 2000? Skal vi si 3000? Vannsyk jord? Dt var altså noe som fantes for et par genera Nei, reguler ham, selve fa’n.Ikke nok med at det er pengeveks sjoner siden. Det levde vel et eller annet der og det var kryp. Siden kre i tempelet, de har allerede begynt a diskutere pnsen pa alte har mye skjedd. Den vannsyke jorda som groftedynamitten ikke 7h reI. Noen hør stagge disse menneskene førde tar seg inn på sove- rakk å gjøre kål pa, er na begrepsfestet, klassifisert og evaluert av 4 rommene og begynner å fastsette verdien av botanikeru, ornitologer og entomologer. For - kjærestene vare. modentlig har den ogsa fatt sin utstrekning Språk er makt. Navn løs • Gjennvinne varme fra ventilasjons Det statlige selskapet Enova aroeider for beregnet, og ingen bør bli overrasket om den De- norske energiforbruket gjørme er det ingen som har og varmtvannsforbruk økt energieftektivtet i blir av bekkepsykologene? nå omfattes av den før omtalte Ramsarkor bygningssektoren, Hvor det øker i L..-fLOppvarming av respekt for. Ramsar • Utnytte byggekonstruksjonen som og nar fokus pa at energibruk må blien Man kan like godt finne seg i det: Pa dette vensjonen. I dag heter det vatmark. ool:qE konvensjonen derimot. r vtirmeinoer del av i omradet kommer ikke svaret ut i tall. Opple iæringsbygg stâr hovdsoes.fikasjonen 0cr tialiqe i bygqeprosjektet. velsesverdier er subjektive og kan ikke telles. Føling fjæra tor en o- del av veksten, fasen av Enova vl kanne Det betyr ikke at de ikke er der. 1)utbetyr heller ikke at det ikke Språk er makt. Navnløs gjorme er delingen som har respekt for. Skal man lykKesmå energi- og mitø g økonomisk støtte tilmerkostnadet ved finnes faglige innfallsvinkler til å handtere dem. Ramsarkonvensjonen derimot. reriger (t t å være slik? perspekt vet integreres en tverrfagligplan planlegqinq og gjennomføringav prosjekt For kvalitative utforelringer har man kvalitative metoder. De Neste runde med hegrepsliggjoring handler ikke om den natu legging av nye byggeprosjokter aferede ers tidhgefase for å oppna et goat og i kan Ny planlegging brukes i fullstendig anstendige fag som pedagogikk, antropologi, ren du kan studere mikroskop, men om den naturen du teknologi og oedre kan fra starten av. Sakalt integrert planleg enerok,n sluttresuitat, og kulturhistorie. Konklusjonene fra slike fag handle kjenne på kroppen og drømme om nar du sover. De fysiske feno kutte oppvarmingsbehovet psykologi or nye bygg gingsprosess er et verktøyfor å fa bringe av for eksempel av oppegaende menene er kartlagt .)- å handler det om forholdet vart til den. Da res rutinemessig forvaltningen, dramatisk, opptil 70% ifornold tildagens energi- og miljøeffektiveiøsn nger inn i nye figurer som riksantikvaren, og av departementene for kultur, blir ikke foling i fjæra bare en festival og et fiffig bokstavrim. Nar handler Viefferlyser miljøinteresserte standard, Det om å: oygg. Internasjonale erfaringer med bruk utvikling, utdanning og helse. intimiteten far ord pa seg, og sammenhengene mellom natur og av

slik i byggherrer som er villigtil Det er disse fagenes metoder og perspektiver som bor supplere sjel far sine forklaringer, kan følingen i fjæra bli akkurat det argu en prosess vser at ekstra kostnader å • Ta hensyn tilsolinnsirålingen, økonomi og hiologi når det skal lages utredninger om hva et mentet som trengs for a holde rullesteinene fri for mer betong. en tidligplanleggingsfase tas igjengjennom gjennomføre den nye typen - utnytte varme unngå kjølebebov naturomrade betyr. Noen forskere på disse fagfeltene er allerede Og mens vi er inne pi betong: Før Statkraft skaffer seg flere og bedre rotal:øsningerog redusene drits • Utnytte dagslys pianleggingsprosess med i gang. I harnehagen og smaskolen har mye av den interessante uvenner enn selskapet har godt av,bør selskapet snarest slutte å utgifter. peelitogikken allerede flyttet utendørs. Skal vi tro det er tilfeldig tulle, sende utbyggingsplanene for Vefsna over til Riksarkivet, og • Ta i bruk lokale enurgiressurser fokus på energi og miljø. (varmepumper, at denne nye, myke måten å nærme seg naturen pa sprer seg for begynne å konsentrere seg om energiløsninger som har framti bioenergi. solvarme) KinEnerq AS arbeider med vdere utvikling test i kvii iiedominerte fagmiljøer? den for seg. Når naturen er til å speile sjela si i, trengs rimeligvis • Bruke moderne prinsipper for isolering av denne prosessen blant annet i sam Det finnes imidlertid flere eksempler enn naturharnehager og landskap for enhver sjel.Og akkurat nar det gjelder elver bor visse vinduer av vegger og med god arbeid med NTNU/SINTEFog Arkitekt- uteskoler, og i pappapermisjonens tidsalder forekommer det ogsa gravemaskiner finne seg i at serveringen er over. Hvis ikke kan isolasjonsevne kontoret GASAAS. menn som har oselpa å snakke om følelser og sann. I-lerer det noe visse sjeler & co bli nødt til å forklare dem at fra na av er man ikke a ta fatt i uansett kjønn og legning: Ordløse prosesser trenger lenger i humør til a forhandle. Lykke til.• KnnEnergiAS Hoffsveien13 0275 Oslo,tlf:22 e-post: na\n. Sammenhengen mellom natur og sjel må utforskes, og det 065750, [email protected] www.kanenergi.no.Oslo - Skara - Stockholm Kai%ffergi ma tegnes kart som stemmer hest mulig med terrenget. Vitrenger jobja2iøonhine.no • [email protected]

12 NATUR& MIUØ 3.04 Her! Bestill Kalenderen

Verv Pris Naturkalenderen ‘) Il’iiNASIN iv il ‘“‘i i

her Ol Ja kg I I MEDL!MSNCM\II ‘li ig ig SiSU i takk!

blind er er v pa betalande il vil av i ropar kr inn— medlem ikkje rikeleg bli jonar 1i00—talet. turistane slippen fossedampen selandet. helsing Naturkalenderen glede som millom dci vii gjev kan Det

kan medlem, og Send urorte, fossen 150,-, medlem i ti är og vi av utland. — hiigste var gode hentast gje nnskjer ei til skal nedanfo; medlem som i Dette

og fossen Og pdminning landet bruse, fossane familie, ein verna meg Olav opplevingar. om kunne «I send store mot hesiikte Ei fossane PIJS1STAD hyllest

alt er at medlemspris bergi, pÊi du Elvt’djupet»

allmektig vakker og vdrt, eller 2005 kommande den kjaken, dei vener og mci og H. kontora vitjar gle pi kjenne om til lagde smd Noreg utbyggingsiruga. reiste perfekte men du ber r seg Hauge og telefon gave

skje! fossane, informasjon og elvane Men felles far far fossar namnet over. likevel den i kontaktar til, i i royr. syd du til kalenderen generas— midten Grensen d gave verdiar dei 23109610, mjuke dagleg høyre sjolv. herre Bileta som har stk Difor er Fos— fvrste ETÏERNAMN: og sju mc er av i Naturkalenderen 9B, faks gratis. kr 3. etasje, NAT1JRVERNFQJ, NORGES 23109611 100,- Verv Oslo

2005: 5 eller betalande (+vanleg 2005 e-posl medlemer Li,/,j sa1,@ FosRt’/gnd,.t

Fosselandet is,,,,.,,,,j, ;iiihirz’uni.,io. porto) og Avtale 0109 Sentru Norges SVARSENDING få 10 Oslo kalendrar ni nr. Naturvernforbund 140212/146 NNV Kan gratis. ufrankert i portoen Norge. sendes betaler Ph • • — 0 VERVET Jeg Si!! EVT O O O E-POSTADRIiSSE: ADRESSE: O I’OsTNUMMER: O D Naturopplevelser - i barna Som og medlemskap kkuli, Opprett av Naturverniorhundet under. kan natu forbundet skap. tiver lokale morsomme eneste diekt • Nrges medlemskap! Felles rkeb,it og vdr barkestykke • ni MEDLEMSNR i I engasjementet barna vil Student—/pensjonistmi’dlem og iiIiNV”J, Medlem og kriss Vi l—losedmedle,-n Vi Vi ‘Ii”.\\”. sunne • de AV ren huser famil ,,az’n —uten vil onsker onsker samtidig FFIIENDS samtidig NATURVERNFORBUND bli lllekkulfs NORGES pi • til Iver klubber (NAVN, niiljoorganisasjon l)ere tegnes ‘k\\i\ fina,, Naturvernforbund samtidig • og medlenv-kap medlem kr i oppdagelser medlemskap o bekken • og emedlem OF tilbyr barn. et i tillegg onsker ADRESSE, 145,— a a figu fiids,’lsdal,i tilekkulis • tegner navn,’! li-Ii tegne yrende for tegne [ilekkult g’ gi som •

og bidrar familie- EARTH Miljodetektiver et et rei • tegne de na i per MEDLEMSNUMMER videre i en barn hun Norges og • gir student— familiemedlemskap i til soskenmedlemmer prisen. da NORWAY spennende som et • ta gir person. Mi pinne Js’ruini’r fugleliv! (kr fuglekassa far ytterligere til røde ved i et • felles tilbyr medlemskap medlemskap i vare naturen. tjodekktiver du l3lekkulfs all,’ at 420,-/200,-), onsker Ki:pj:tIi familiemedlemskap til Naturvernforbund tor / POSTSTED: a I-lar barn pensjonisti kinn, barna. naturgleden og kan /s’rsiiiii’r pa benytte farn sen, barn. ogsi i Ilade Norges FOR • den. barn dere aktiviteter bli _MILJøDETF k’kkulfs er blir det. iliemedlem— skal UNDERSKRiFT: Opplev dere • trette PERSON/LAG individuelle Miljodetek— Ta ieüuif Illekktilfs i Norges i • en Saturvern— ,iwdl,’,,,ska 1ii’t (245 ,v,,w [liekku som [3lekkults h”ncs glade kupongen flere i ami • Naturvernforbund med satte og Norges ideell bki,koifno • i ben kr! B[rALiRs, soskenmedlemmer Ble— lieniedlemskap Miljo— gir at — barn i I En! I KTIVR si’n, Its Iii i SOM og (35(1 •ir) opp Il II • et ii\\ I1YÇAV\ Ii\’\ M Miljodetektiver i\\\ Ni • i HAR Bhi’kknlfin,’dI,’n, iljodetektiver kr/ir) • skal rliie’.o\ to \: 5 \ VERVET): • rvernforhund, • nifi,[h’. i (175 Norges i Skriv Blekkults (kr (kr kr/ur) 211(1,—) 420,—) Naturvern om’n Miljodetektiver pii 1’,’talcrfiisI. TELFONNUMMER. torbund, O DATO Send AvtateCiro informasjon FØDSELSDATO: i Fiiii’.I li ni (kr i[”.i ‘:Y.i )‘a:IsnAro 145,— I nwg ‘.1’ 0 per om person) 0109 Sentrum Norges Avtale SVARSENDING Oslo nr. Naturvernforbund 140212/146 i NNV Kan ufrankert i portoen Norge. sendes betaler Ph _— Tiger uten skog

Eksoslukta fra trafikken i Kuala Malaysias

Lumpur kjennes fortsatt inne i riksvå pen bilen, og Petronas Twin Towers - verdens høyeste bygning - har

knapt forsvunnet i horisonten. Men plutselig er det høye, majes tetiske trær og stupbratte fjell som overtar landskapet.

Av NILS HERMANN RANUM dene utenior Malaysias nasjonalparker (tekst og foto) der det enna ikke har vært hogd. Grunnen til det virker apenhar. Mange steder er det år siden, men bærer fortsatt frukt, forteller myndigheter har med sine så bratt at det ikke er mulig å ga, og bare Amhisiçise Batin Uda Anak Yusof,en av de unge men målrettede femårsplaner omdannet tre den tette vegetasjonen hindrer folk i a for nene som er med opp i skogen. djeverden-Iandet Malaysia til en raskt s inne nedover ha nar de tar seg fram. — Durian-trær er dessverre svart verdi- voksende økonomisk tiger. Men bare to fulle, og dersom vi ikke hadde stoppet Kuala Ettertraktede tresorter mil fra verdensmetropolen Lumpur tømmerhogsten frykter vi at hogstselska ligger en rest av den jungelen som for Mange av trærne som vokser i omradet er pet hadde hogd disse gamle trærne, sier noen tiar siden dekket hele Malaysia. verdifulle tresorter, som merbau, meranti han. Tigeren, Malaysias nasjonaldyr, lever i og keruing. For folk i landsbyen er dette regnskogen, og er bare ett av de mange vanlige trær, som fortrinnsvis er viktige b Manglende rettigheter dyrene som får stadig mindre leveomra fordi dyrene spiser fruktene fra trærne. Pa Til tross for at Malaysias urfolksgrupper der. Restene av skogen er livsviktige — ikke verdensmarkedet er de imidlertid etter har levd i området lenger enn noen andre, bare for det unike mangfold av planter og traktet til bruk i gulv. møbler og kryssfi harde i praksis ingen innflytelse pa hvor dyr som lever i Malaysias regnskog. ner. dan skogen forvaltes. — 1-Iverfamilie ble tilbudt 2000 kroner — Vimerker stor forskjell pa urort regn- Blokkerte tømmerhogst av myndighetene som kompensasjon for skog og skogsområder der - det er hogd, sier — I fire dager satt jeg og tretten andre fra at de skulle hogge i skogen vår, sier Dero Aman. landsbyen i fengsel, forteller Aman a/l man, en av de eldre mennene i landsbyen. — Alle de store trærne forsvinner, Tang Kum Sang. Aman bor i den lille Han viser fram stedet der de blokkerte - mange planter vi bruker blir vanskelige a halvtimes gange oppover landsbyen Sungai Miak, bare et par hogsten, en rask finne, og etter at anleggsmaskinene var minutters kjøretur fra motorveien. Rundt fjellsida fra landsbyen. 6’: - -‘: - • — - - . .,,--- , •, her dn uke var drikkevannet forurenset i landsbyen er det tett skog og høye fjell. — Men se her, sier han og peker på tre l- ‘1 .Ø ç_ “ syv maneder. Knapt noe i omgivelsene minner om at vi store trær som står like ved. Innbyggerne i Sungai Miak er ikke i tvil er i det landet som kanskje har vært — I)ette er mcrhau trær. En slik tøm -d om at de har tradisjonelle rettigheter i gjennom verdens raskeste økonomiske merstokk kan være verdt opp til 20 000 m.. -, - . . skogsomradene rundt landsbyene, etter at utvikling de siste tiarene. kroner. Baredisse tre trærne ville vært nok økologiske urter er én av delikatessene satt anirnister, og skogen er derfor ogsa tradisjonelle livet. de har brukt og forvaltet dem i arhundrer. — skogen til å betale til de familiene Rogayah og de andre i landsbyen Myndighetene vil hogge og erstatningen o henter viktig for deres religiose liv. Pa vår vei gjennom skogen gar vi Men formelt sett er det staten som star plante oljepalmer i stedet. Etter at hogst i landsbyen. fra skogen. — Om lag halvparten av familiene har gjennom en av de gamle frukthagene, full som eier av skogen, slik det er i resten av vi Turen opp gjennom skogen blir stadig maskinene kom merket umiddelbart at ) ntekter fra jobber utenfor landsbyen, av ho e durian-trær. For de fleste utlen Malaysia. drikkevannet ble forurenset av slam, for avbrutt. Egentlig ikke for å ta pause, men timesvis i senga om natta, og — for å rette men de benytter seg fortsatt av ressursene dinger er det vanskelig i.forsta at den klo Foreløpig er det ingen oljepalmer i de fordi de vekk gar forbi og opp igjen — til etter teller Aman. stadig planter gjøre kvinner jomfruer de finner i skogen. Noen av de unge jobber akk-duftende durian-frukten regnes som bratte fjellskraningene rundt Sungai I.andsbybehoerne bestemte seg for i trær de vil vise fram. Vekstene folk i lands at de har født barn. i Kuala Lumpur i ukedagene, men er til en delikatesse blant folk i Malaysia. Miak. Landshyens blokade har sikret den blokkere veien hogstselskapet var i ferd byen finner i skogen brukes som medisin, bake i landsbyen i helgene og deltar i det — Disse trærne ble plantet for minst i io frodige regnskogen enn så lenge. I med å hygge, men ble raskt arrestert av til matlaging, handverk, pilgift og sa Skogens folk politiet og matte tilbringe de fire nesle videre. Og i følge dem selv finnes det hade Befolkningen i landsbyen er fra en av dagene i fengsel. Men etter at dtte planter som kan holde menn gaende i urfolksgruppene i Malaysia. Mens malay leggelse i Malaysia og resten av Sørøst-Asia. Store skogsområder av skjedde i mai i fjor, ene, som er den dominerende folkegrup Grønn ørken den tropiske lavlandsskogen i er Malaysia erstattet av en tilnærmet har hogsten vært Ijungelen rinner Deroman alt fra viagra til bygningsmaterialer. pen, tradisjonelt har vært orientert mot endeløs monokultur. pet. Disse bladene blir tette tak som holder regnet ute, men inne- kysten, har urfolkene i fastlands-Malaysia, Oljepalmen kommer ° • opprinnelig fra Vest-Afrika, men enorme olje - Tapet av biologisk mangfold i skogsområder som blir konvertert Dersom de temperaturen behagelig. Ikke dumt i tro pisk regnsko g-klima. Orang Asliene, bodd i og hentet alt de palmeplantasjer dominerer nå Store i deler av landskapet Malaysia. er dramatisk, og irreversibelt, heter det i rapporten fra Friends of begynner a hogge trenger fra skogen. Malaysia er verdens største produsent av palmeolje, og i 2002 var the Earth. Forskningsresultater viser at 80-100 prosent av alle pat på nyt Lvil vi protes — For Orang Asli betyr skogen alt. 1-ler det 3,67 millioner hektar med oljepalmer i tedyr, reptiler og fugler forsvinner fra tere igjen, sier finner vi matplanter og medisiner, vi gar landet, I alle norske hjem finnes det pro området dersom tropisk primærskog kon A 11,1 pa jakt og vi fisker, sier Batin. dukter der det er benyttet palmeolje, som verteres til oljepalmeplantasjer. I produk ti 151.1)fl Ingen vet hvor lenge det har bodd folk i e presses ut av oljepalmefrukten. Oljen bru sjonen av planteolje benyttes også det ondt landsbyen er Sungai Miak, men at det er i mange hun kes blant annet i produksjonen av kosme svært giftige sprøytemidlet Paraquat, el iv (II fa umra dre ar er innbyggerne ikke i tvil om. tikk, såper og en lang rekke matvarer som sammen med om lag 25 andre pesticider. Gjennom generasjoner har de funnet alt kjeks, majones, sjokolade og potetgull. Friends of the Earth peker også på at det Nils Hermann Ranum de trenger for a overleve i skogen, og de En ny rapport fra Friends of the Earth er Store konflikter med urfolk og andre jobber som kampanje har plantet frukttrær, gumnlitrær og vurderer palmeoljeindustrien som en av de lokale grupper om eiendomsrettighetene ansvarlig i Regnskog andre nytte ekster for å øke le\ estandar viktigste drivkreftene bak regnskogsode til jorda der plantasjene etableres. fondet. den. iDefleste Orang Asli-gruppene er fort-

16 NATUR & MIUØ 3.04 NATUR & MIUØ 3.04 17

4

•

•

•

brystlommer

Vi

Snowwalf

Pustende

har

Hette

lagt Snowwolf-modellen

jakke jakken

I

/

vekt

Midgard

med

OSLOVAPENOG.FRITJ.j’.

som

på

er god

-

TLF designet

holder skjerm -

-

Vi

kvalitet,

- skall :

-

har 22

- deg -

-

og

jakke

42

tørr,

laget

utviklet

men

er 41

.:-

laget

og

SALG

til

denne

er

beskytter

humane

av 23.

-

en

for

friluftsmennesker/jegere.

Eller

Prisen av

--

friluftsmennesker.

jakken

22 Uavhentede

priser

-.r—. deg

Med

årets

mail

KVALITET

42

mot

gjelder

den

41

som

nyheter.

sur

bestilling b

pakker

23

vind.

utrolige

en

—

kun 1DziLJ

•

FUNKSJONALITET allround

blir FAX

._.__..

Vi

postordre/web

(husk Skalllakker

fakturert

er

lave

:

stolte

22

å

vekt

jakke oppgi

med

STØRRELSER

Prisen

INTRODU

42 av

fraktkostnader

på

54

som som

-

å

vekt

bestilling.

PRIS

600g!

gjelder

kunne

89

denne

kan

og KSJONS

•

www.oslovf.no

:

høyde)

benyttes

tilby

S-M-L-XL-XXL

KUN

,“ koster

—fl---

MIDGARD

Vindtett

Vanntett

3-lags

PRIS:

til

[email protected]

året

som

de

første

1349,-

DENTIK

rundt.

regel

SNOWWOLF.

400

det

Ventilasjon

glidelås

med

membran

dobbelte.

som (+frakt)

—

vanntett Lang

.—

bestiller rygg

z

.

O

vektige

under tidligere

en kvinnene kortere

at

vestkvstin.

pa

gjort

ostkysten medisin

Klinikken

av

1000 ske

urovekkende Sverige

familiene

kortere at dioksiner

Ny

Miljøgiftene

Miljogifter

Norge,

verdifulle

vegen, skuddsstein —

Bjordal men

pi Ville

uavhengig iSte

var

ger fylt

fjæra.

asvirlige gidiriktorat

vedtak

det

Det

endret Buvika.

Miljøverndepa ny

Fyller

kvinnene

Resultatet

tkt

ostkysten

Fyllingen

kvinnene Buvikfjæra

PCB

grunn

forskning

nødvendig.

kvinner.

pa

er

E39, kvinner

Av

blir

ut unike

2,5

en

at

risiko

ha

En Norges

Av

sier

og

barn,

kvikkleire, i

TONE

studier

i

hele

i

menstruasjon

kilo.

likevel.

NVE.

har

menstruasjon.

og analyse

gjennomført

Skaun

undersøkelse til

av

på

Lund

blodet for

KRISTIAN

har

kommet

for

Men

vatmarksområdine

overingeniør

for

er

i

av

p

viser

for god

i

fra

har

vegføring

fuglelivet

vestkysten. Buvik

fra Blekinge

yrkes- det MIKALSEN

500

ville

et

en

årsaken å

er

fyllingen

i

ostkysten vegutbyggingen,

(NVL)

PCB

assdraøs-

å

vet

viser

i

tunnilini

høyt

fisker-

yrende

nå

tilgang

den

ta

en

at

føde

en

Sverige

e

kvinner

vil

halv

kommunes

rtementet

til

og

man kvinnene

S.

ha

sentrum

rassikkerhet

halv og

vare

blir

og

av

s

si

uansett nor

AAS

under

at

også

nivå

samtidig

miljø-

enski

kommet

som

fugleliv.

di

dag

barn pa

og

i

ogsa

i

med Anders

sikring

enn fjæra

til

i

dag

for

har

Buvik

har

Fra

fra

på

langs

mest over

ener

lig

er

i

pg/g

Frierfjordcn med

tenheter nende

nivut

nivaene forbund

Schulzi

Miljogiftradgiver

Lan. til bor

Giftige pen,

spise

PCB kanskje

spise

graviditeten,

radet

gjennom

samlede

ke Forskerne ter

—

ut

gir

den

Forsiktig,

— n.

seks

ling denne

fylkesmannens

er tisk

diir

Det Trøndelag

nene,

dipa

hold

innsigilsi

Opprinnelig

ling

l

lylkusmannen - nale

vart

vinsjonen omradet

etter Fjara

med

iv

som

alltid

og

i

Gra

sier

fet Dramatisk

—

Domaas

fisk

østersjøen

av

vitmarkir. i

norske

giftenhe

svenske

av

å

er

i

enser,

dioksiner

l3uvikfjæra

bli

rtemu

i I

gjelde

din

fisk

Sør-Trøndelag.

vurdert

av

det

se

sine RAMSAR-kon

lagris )ct

av

i

forsker

mengden

i

norske

dioksinlignende utfyllingen

og

ide

vare

store

ligger fra

har,

fjara,

har

arene

Norges

hvordan

PCI1

tror

lagt

Buvikfjara. kortere

i

siden

Miljøvern

tilhørende internasjo

ti

østersjøen fikk

Gaulosen,

mødre

kvinner

men (årenland.

okt.

sier

jenter

hele

sier

mot

om

sammen

avisen

ler

sammenlignet forsiktig

fjorder.

natur- i

i

la

og

drama

at

Anna

pa

sa

mellom

kroppen

er

skulle

som

lagres

miljøgiftene

i med

irnet

fjorder

i

rådet

Naturvern vern

Terje

av

dioksinlig

at

livet.

miljovernavde

østersjøen

det

nivaet Sør-

pla

inn

vi

fyl

det

na.

om

har

bevart

Blekinge

miljogif

]‘er-Erik sa

blir

og

er

Axmon

ma er

i

under

med ikke

burde Jenter

Mens

krop

lenge store

Domaas

miljover arsa Utløpet

2—6

ofte opp

12

den

gif

anta

a å

i

kon

fyl

at

blodet,

bekymring

der

\Ti.stvag(iy

ski ninger

senterte Monitoring

—

lrogramme sjofisken,

relt

elt

nivaet

havområder

- for

radet. fjorder

ligger østersjøen sammenligner vekkende

i

Frierfjorden i

av

Fisk

torskelever Dramatisk

—

Han

Men

pa

grensen

kvinner

mensen mer elva

70

torsk berge

etter

man

Men

lingen

hensyn,

torskilever, fra

I

i det

—

om

sier

prosent

i

østersjøen.

norske

forurenset

norske

Jeg

forteller

sjokkerende

Oslo- Vigda

og

en

å

først

fjæra

i også

pa

PCB-innhold

tall.

pa

Suhulze.•

er

blir

for

av

(AMAI’)

og da

fylle

Lofoten

synes

og

ligger

and er

stamveg finner

i

henholds\

tenker og

i

halvparten

l’Clt-innhold

mellom

hva det

i

PCB-innholdet

anlagt

mg!kg

fjorcler Mens

av

kommersielle

sjødyr.

flytter for

Buvikfjcera

sier

ut

Assessinent

Bergensom

det

kvinnene

nar

lite

PCB-nivaet

som

at

enn

inngrep,

nylig

ovirskri man

slik

Sehulze.

jeg

nivået

er

opplys

av

i

er vatvekt

de

Arctic

vegin

bør

Øster- fjara

i

spesi

merkelig

gene

og is

sikkerhets

som

nor

man

kan

pre uro fjære

2

gi

av 8

i

for

i i i i

Sør-Trøndelag.

gjøre.

hadde

dette.

for

dir-

at a mikaliedynkede pottetrene forbrukermagasinet nisasjonen skal - sier vil skape vanlig barna geglad gangen overflødighetshornet.

* gjester •

Unødig vi .d velduftende - - Men Spesialpapir

ha

sier

vegen

og joet,

attraktivt

har vært Kandoo har Dette Fredrik skylles et

stopp skal fugl. toalettpapir våtserviettene

innpakning. man klare er

jo Domaas.• er

velfungerende

et

tilpasset d’ er den dessuten det

bruke hadde Svenskt barna ned

Vinthagen

mye Det hjelper i

soppel muligheten seg NATUR

avløpssystemet. produkt våtservietter

kan område nyeste snakk Cecilla for selvstendige seivsikre, i

våtservietter.

hadde større toalettet selv i våre

stedet blitt små hos

føle bade risikerer Vatten barn produsenten som hittil Procter Gamble. & Råd&Rön. om slik Udekwu dråpen MILJO hos som Denne uten

seg ikke toalett

kretsiøp,

for

inngrep. lagt til ikke sier

Kandoo mennesker at for

klart til orga hvis til mer å

små- lokalmil i å de kje

& gått og 3.04

far

å i

i å lage

vi

fjæra, hvis

19

Her et

I

ØKOLOGISK

DYRKET

Miljooppgaver

verdi

Vi

forvaltning

SB

tilknyttede SB

Bevaring miljøverdiene

opprenskning

utslipp

Statskog-

i

Skog

Skog

Fredenvoldvegen

SB

Epost

Tlf.:

[email protected]

som

Telefon

Skog

forvalter

er

av

[email protected]

setter

skogeiere,

til

av

totalleverandør

SB

biologisk

sikrer

i

Oslo

http://www.ohv.oslo.no

62

skogressurser.

sjø

Borregaard

skogsdrift

rammer

41

23492600

ca

I

havnevesen

111

av

gjennom

fokus:

96

2,

totalt

3,7

mangfold

sjøbunn

SKOG

Postboks

66,

utslipp

mill.

for

for

telefaks

av

ca

värt

våre

vär

Faks:23492601

daa

tjenester

690.000

www.sbskog.no

er

S

I

til

virksomhet.

I,

miljostyringssystem

Iogsd

eiere

en

62

prod.

2401

støy

luft

41

grunnleggende

innen

m 3

og

skog.

Cl

Elverum

rift

tømmer.

andre

28

avfall

AS

(.ke

mais

markedet

tig

serie

nelle

selger

Friends

rnotstandsdyktig

- innehygde

teknologiske

lusjon

difisert

saken. maisen

lemsstatene grundig

Tillatelse

planter

latelse

sert

ifølge

de alle

til lcere,

peiske

«genmodifisert» Tillatelsen

innebærer

serte

kedsføring

EU-kommisjonen

til

Dødt

— EU-ja

EUs

i

Undersøkelser

å

absolutt

Det

forhold

kU-borgere

mais,

velge

avlingur,

avlinger

enige

viser

1’riends

bade

rent

første

butikkhyiler.

mat,

maisen

i

of

til

marked

er

kan

kritisert

kU.

er

til

bort

the

innebærer

pesticid

ingen

gastronomisk,

generell

utsetting

i

ikke

til

vil

genmodifiserte

markedsføring

at

kU-kommisjonen

praksis til

markedsføres

Av

offisielle

først

av

ved

gen

Farth

of

allerede

i

det

GMO,

ikke

(94,6

JORUNN

hermetisk

Europa.

markedsføring

vil

Btl

for the

sted

den

før

framtid

Medlemmer

t-skjorter

kan

europeiske gjort

lIt

mentet

som

modifiserte

kom

ha

tets

å

dçidt. påpeker skepsis.

(GMO).

innebære

Farth.

innhosting.

i i

prosent)

sier

ikke

ha

har

under

i

av

genetisk

genmodifisert

møte

fra

bli

har

skal

blant

ligger

GRAN

møte

godkjent

Det

til vel

Politikerne

genmodifiserte

for

i

tillate

protesterer

en å

bommet

Syngenta.

og

av

uten

gjøre

tillate

mais

Protestert mot

med

EU-parlcirnen

finne

Mens

70

enighet

og

at

europeiske

genmodifi

generell

vil

FUs

markedet.

av

i

genmodifi

med

noen

i

blir

organist-ner

land

Strasbourg

prosent 22.

plantens

tradisjo

ha

at

av

modifi

EU-parla

planten at

genmo

at

mar

merket

genetisk

forbru

likevel

i

nesten

juli

at

retten

EI)

revo

kraf med

lJti

euro

som

lItT

kan

mat,

om

det

med

til fant

skal

i

i

at

år.

i,

lokalbefolkningen.

ønsket

forstaL’ise

stater,

at

LU-presidenten

land

Kampen

Vil

pressemelding.

Adrian

si

LUs

ja,

ha

som

men

men

lovverk

soner

a

&bb

for

ta

Østerrike,

folket

for

i

hensyn

GMO-frie

samme

i

skal

Friends

at

har

sier

•

følges

nasjonale

gitt

Frankrike

andedrag

til

helt

soner

of

klart

bekymring

i

the

alle

klart

uttrykk

fortsetter

Earth

poiitilcre

medlems

viste

og

nei,

Italia.

han

i

hos

sier

for

en

i

senter

nødvendig

1)ansk

konsulent

penger

rende

matvareindustrien

Ja på

• er

—

I)en

godkjent

at

Vi

genmodifisert

fra

skal

industri

mener

for

danske

ga

1-lenrik

å

klare

om

hvis for

industrien

forske

dette

matindustrien

markedsføring

til

virksomheter

seg

danske

avisa

Scharmm

pa

er mais

i

fordi

NATUR

konkurransen.

bra

genteknologi,

Politiken.

av

matvareprodu

dette

for

&

typen

Rasmussen

MIu0

den

ser

i

tør

kU. er

—

positivt

litri

danske

3.0421

Det

bruke

avgjø

sier

nä

er i Typisk som og ettertid Naturvernsaker ble verne, har Skarvan måte Roltda det grensen minister 22 streken. lenge rettigede hensyn Roltdalen

Uberørt NATUR opprettelsen opprettet var til alltid for landskap ikke gode len strid sier til Selbu mellom & at i og sier skulle Børge Roltda MIUØ skog- et nasjonalpark protester noe Av tidligere om Roltdalen i betydelig å at statsråd kommune KARL i høre 3.04 øvre tas saken len Sør- og unntak. det Brende. innebærer av ut statsalmenning landhruksinteresser. H. del og var noen Skarvan av areal miljøvern 20. helt BROX og nasjonalpark Nord-Trøndelag av verneplanen og februar galt - spetakkel, var frem i Roltdalen, som nedre de Men så å i hruksbe og så til i i jeg godt del år, sloss mål og på av av med nasjonalparkens Sør-Trøndelag Trondhjems vernavdeling). bli traktorvei skulle De Da Seier Naturvernforbund, transport fire sjerte overfor tral toratet Utrolig, påtok tegnet inn en fikk vernesaken foT rolle, kilometer seg realitet. seg til at for inngå Miljøverndepartementet også støtte var sterkt veien ble naturvernet en av naturforvaltning skulle Turistforening, etter stor en beitedyr. kommentaren i i Et (men for skulle høyeste nasjonalparken, inn dette passerte avtale kompromiss, kunne del hvert å hindre i ikke av av bygges, WWF-Norge verneomradet Direktoratet fjell, inngatt: finansieringen. der Fylkesmannen forlenges statsrad av at som spilte Fongen direktoratet veien hans men fra der alle ikke Området men ble Norges en under omlag Direk miljø skulle enga (1441 gikk bare sen

natur det for en og — i meter) ble verdier av Trøndelag. pillen vemdeparternentet vei bli med nasjonalparken. svært klart Samtidig neforslaget en omstridte av svelge for innenfor «Etter Rolidalen del landskapsopplevelsen,» redusert vil den hverken i at at bakgrunnen. uheldig av dessuten ble som det og naturvernet samiske departementets nasjonalparken. nasjonalparkgrensen vil bidra sukret området, Realiseres inngrepsfrie inngår de med vil vei skogsdrift a lokale til få det hygge litt: ødelegge 9 Det reindrifted negative en i i, kvadratkilometer. inngrepsfrie som sin veitraseen hadde vesentlig «Selv er har en interessene området begrunnelse. blant fullt syn traktorvei eller viktige om konsekvenser sammenheng vunnet skrev vil de i og forringelse traktorvei i ikke vei området. nedre området det som største helt Fota: natur- Miljø måtte i — være inn tilla Men ver det det ble K. del En -1’ i i rox

i nevedtaket beitebruken tes, nedenfor karvan nasjonalpark Skarvanog Roltdalen ønsker og

Midt seg vil Roltdalen departementet i og området derfor fjelipartiet ikke nasjonalpark skal være at Skarvan fortsette. den til hinder aktive er baken Ver i sin for. helhet i Naturvernrad Området den verne Skarvan Siste som komme med raden ogsa til kroner jøvernminister opprettes ten,» grensen. for 199 — følge bygging Jeg et .23. lokalsamfunnet i vernevedtaket het et veiløse at ettertid var glimrende som har til og område, nasjonalpark en En det og ble ‘-:1,, et samme for i pass blant verneplan slik hvert i Roltdalen næringsfond av vedtaket. foreslått i øvrig fjelidal har 1986 Børge vei vei av sier annet egnet

fall Norge konklusjon. husdyr vil sagt inn og og svært Brende. etter til Brende bli i skulle Samtidig vernet skal Stortinget nasjonalpark til ga at gode til fastlands-Norge. finansiert p ski- hvert pa uttrykk det nasjonalpark godt kunne to at å utarheides. beite. av og høre var det millioner lovet trolig fornøyd Statens vinterturer. vedtok brukes galt skulle av for Stats noen mil ble sta vil at å minner men helt øst sivet, draget Stjørdal kilometer inngår ken, rette av til Skiløperne kilometer er fjelidalen urØrt var sagt En Roltdalen Nedre verd de for viktig at urort som brukt det denne Skarvan viktigste og store Sonvatna. med de i og som finnes Evjevollen at dekker striden begrunnelse av i lange indre av her Meråker. i Sør-Trøndelag. Kvernfjellvatna, Roltdalen deler nasjonalparken. utgjør kommunene moderne vitner verneinteressene og har et begrunnelsc’ne veien et Storparten delene av bredt om fjellomradene areal Kvernfjellvatnci kjernen ville området I om NATUR tillegg området er som tekniske speklir for på av den slå at verneforslaget var Dette & 441,1 Selbu, av i ornradet bena Garhergvass Fongen-mas til nasjonalpar er MILJØ siste omradet ønsket av — tilnærmet Roltdalen for for inngrep, kvadrat nord ble unna den kultur- veiløse 3.04 rett Tydal, å alt opp selv inn fire det 23 og en er Foto: [0k stabell Mange merkede fotruter går gjennom Skarvan og Roltdalen nasjonalpork. Både Trondhjems Turistforening og Nord-Trøndelag Turistforening har hytter og ruter i området.

• En fin tur i området for ferstegangsbe søkende er følgende: 1. Kjer eller ta buss til Græsli og gå fra Græslihytta (enten direkte eller etter overnatting) nordestover til Ramsjehytta (syv timer). 2. Så nordvestover nord for Fongen

massivet ned i Roltdalen og til Schulzhytta (fem—seks timer). 3. Fra Schulzhytta dagstur til Hegfjellet med kvernsteinsbruddene. 4. Fjerde dag retur fra Schulzhytta Græsli.

Terrenget er variert og lett å gå i uten

Foto E,iIc StaboiI store heydeforskjeller. Busstider fås hos Sko rvan og Roltdalen har mange flotte elver og vann og fiskemulighetene er glimrende. Bildet er fra Ramåa sør for Schulzhytta. Trafikanten Midt-Norge på telefon i 73 BE 39 00. For ovrig kan nærmere opp har vært brukt av mennesker på for landet og også levert ti] utlandet. Dette gir i Roltdalen ligger på fra 400 ti] vel oo lysninger og råd om andre turmuligheter skjellige måter gjennom lang tid: HustuF etter Miljøverndepartementets mening meter. Kvernfjellvatna ligger pâ 6oo meter innhentes hos Trondhjems Turistforening ter, jernvinneanlegg, samiske boplasser, omradet en så stor kulturhistorisk verdi at og skoggrensen går opp i noe over 700 på tlf 73 92 42 00 eller www.tt.no. 0 dyregraver, spor av gruvedrift og omfat det er markert som en egen vernesone i meter. I selve Roltdalen dominerer blan tende uttak av kvernsteiner, utslatter, nasjonalparken. For øvrig inngar nasjo dingsskog av gran, furu og bjork mens det seterdrift og seterbebyggelse samt spor av na]parken i Essand reinbeitedistrikt og hoyere oppe er apen fjellbjorkeskog med gamle ferdselsårer. Mange av setrene brukes som var-, sommer- og høstheite. innslag av gran. For ovrig er nasjonalpai fonvatna når opp i knappe 7200 meter. At disse traktene «i en snar Fremtid vil nybygget seter pa Stormoen. Den benyttes den dag i dag i forbindelse med ken preget av store myrområder, bade i Fjellene er stort sett lette å komme opp pa fa forhoiet Interesse som Turistfelt», var aldrende Garl Schulz var imidlertid ikke i fra mange kanter. Gode beitebruk, jakt, fiske og friluftsliv. Kvern Ikke høyfjell skogdelen og fjeilpartiene over skog- bestander av små Schulz ikke i tvil om. Naturen var akkurat fornøyd med dette. Da foreningen i vilt iq steinsdriften som ble drevet pa I løgfjellet Det finnes fine fjellpartier i området, men grensen. I løyest av fjellene er Fongen og gode fiskemuligheter gjor at omra sa storslagen som beretningene ville ha markerte sitt o-ars jubileum, overrakte r 1441 det er mye til nord for selve Roltdalen var den største i Skarvan og Roltda]en nasjonalpark er like massivet med topper fra ca. 100 til brukt smaviltjakt og fiske, det til, men samtidig var mye apenbart 86-aringen en gave på TO 000 kroner som Norge, og stein herfra ble sendt over hele vel ikke noe høyfjel]sområde. Dalhunnen meter. Skarvan og de andre fjellene rundt og savel Trondhjems Turistforening som ugjort dersom omradet skulle kunne skulle brukes som grunnkapital for en Nord-Trøndelag Turistforening har hytter apnes for turisttrafikk: «Sætrene derinde hytte i «Fongen-traktene». For arbeidet og ruter i omradet. er endnu af det primitive Slags med aben med hytta kom i gang kom imidlertid kri Grue, i Ljor Taget og glisne Tømmer gen til Norge, og det ble 948 før hytta — i «Særdeles vakker Sæterdal» i Kvernsteinsdriften Selbu vagge, så man liggende den dnc Seng, som naturligvis fikk navnet Sehulzhytta — Folk har ferdes i og brukt omradene som der forefindes pa den dnc Væg og lige ved kunne apnes. er basert på forekomster av bløt glimmerskifer som er isprengt nasjonalparken dekker i hundrevis av år, Gruen, ofte kan stikke Fingeren eller hele I dag har de to turistforeningene flere men fotturismen i det harde mineralet granat. Når steinen slites blir granatkornene traktene omkring Rolt I landen gjennem Tommerfarene ud i hytter i omradet. Best kjent er Schulz stående igjen som «vorter» på overflaten, noe som gjør steinen dalen er ikke mer enn vel et hundre år Guds frie og vidunderlig rene Luft. (...) hytta, som ligger pa Stormoen sentralt i særlig velegnet til å male korn med. gammel. «Længe havde jeg hørt Rotleda Dette er ikke lystelige Nattelogier for en nasjonalparken. Frestoyhytta ligger såvidt len omtale som en særdeles Kvernsteinsdriften ved Kvernfjellvatna og på Hegfjellet begynte vakker Sæter træt Turist, som ikke har et for Rheuma innenfor vernegrensen i vest mens Rarn før 1600, kanskje så tidlig som på 1200-tallet, og varte frem til dal under Fjeldrækken: Fongen, Ruten, tisme fuldt patenteret Muskelsystem.» sjøhytta ligger et kort stykke utenfor i sør- tiden omkring 1. verdenskrig. Steinen ble brutt vinterstid og frak Ma’lshogna,» skrev Trondhjems Turist øst. Græslihytta ligger sør for nasjonal forenings tet ned til bygds på vinterfere. Store deler av produksjonen ble første formann Garl Sehulz i for Flere turisthytter parken rett opp for Græsli i Tydal. Nordøst På hytte lik den eningens arsskrift for 1896 eksportert. Hegfjellet finnes en rekonstruert etter et besøk Det skulle imidlertid ta sin tid før turist for nasjonalparken ligger Bjørneggen i i. fin raste i. der aret for.Schulz fulgte arbeiderne bodde Denne står åpen og er å Garbergelva inn foreningen fikk etablert seg i disse trak Meraker og utenfor verneomradet i nord Den som vil vite «Kvernfjellet» av P. Rol over til Kvernfjellvatna, mer kan lese boken 0. fortsatte sørover tene. Først i 929 ble det inngått avtale vest, mellom l’restøyhytta og 1-legra i til I-leyås gruve er restene etter en av flere gruver som i tillegg til seth (1947). Stormoen og gikk mellom Melshogna med en setereier i Roltdalen om bruk to Stjørdal, ligger Kvitfjellhytta. Fra alle kan og Ruten kvernsteinsdriften har vært drevet i Roltdalen-området. ned til Græsli. rom med til sammen fire senger på en ter tar det sommers dag fra fem til seks

& MIUO 24 NATUR 3.04 NATUR & MIUO 3.0425 I Mat, miljøspørsmålog landbruk — I Lyngsalpene storslått I - t - --—- — .— - -- -. — -—— .-— i landskap Troms -— I Lyngsal pene

‘ROMS Les mer på vår temaside Ironø yflgfl”_, - •Tromso - - - om økologisklandbruk

I NORGES BONDELAG —

men noen muligheter finnes. C Lyngen Torlag har en hytte, Jægervass hytta, som ligger ved Jægervatnet vest i den nordlige delen. Herfra kan man ta en flott tur gjennom Stortinddalen og Russe dalen og på nært hold oppleve breelver og dramatiske brefall fra Trolltind og Taffel tind. For fiskeinteresserte kan det også www.bondelaget.no nevnes at Jægervassdraget byr på utmer ket fiske etter sjørøye. I den sørligste delen av Lyngsalpene kan man sør for Lakseivbukt ga gjennom Lang elvdalen til Elvevollen på østsiden, og 4j enda litt lenger sør gjennom Piggtindska ret og ‘l’verrdalen over til Storfjord. Ingen av rutene i Lyngsalpene er imidlertid mer Lynqsalpene landskapsvernområde i Troms har en rekke marka nte fjelltopper. Her ras- ket, ganske enkelt fordi man er blitt enige ter en turist med Store Lenangstind i bakgrunnen. om a la det være. Informasjoner og beskri velser av turene kan man imidlertid fa ved Samme dag som Skarvan og Rolt delen av verneområdet. Det nar opp til å ta kontakt med Troms Turlag pa tlf “I -I 1833 og har tusen meter høye stup 77685 175 eller på www.go.to.tromsturlag .5. dalen nasjonalpark ble meter g ‘r. I r - - — fra den omlag ti kilometer lange toppen. Lokalbefolkningen er ellers ivrige bru I. Lyngsalpene i Troms vernet som v , --å landskapsvernområde. Et stort Fjellklatrere som ikke har klart å komme kere av turmulighetene, både til fots, pa mer dramatisk landskap finnes opp fra sørsiden har kalt det «Nordens ski, med hund og hest, og mange bygdelag Mont Blanc». Andre dominerende topper har bygget felleshytter i terrenget. ikke i Norge. i den sørlige delen er Figgtind (iso Av KARL H. BR0X meter), Langdalstindene (r554 meter) og Skulle vært nasjonalpark Lakselvtindene ([617 meter). Da området ble vernet uttalte daværende KappAhl er en tekstilkjede med klær til dame, herre og barn. Siden starten i Gøteborg i 1953, har bedriften vokst til et stor Lyngsalpene ligger like øst for Tromsø på Lyngsalpene har også et rikt og variert miljovernminister Børge Brende at verne konsern. KappAhl har vært i Norge siden 1988, og har idag 73 butikker over hele landet. halvoya som strekker seg rett nordover fugleliv. I tillegg til mer vanlige arter hek verdiene i området tilsier at området mellom Sorfjorden/Ullsfjorden i vest og ker alle de ni artene av dagrovfugler i egentlig skulle vært vernet som nasjonal kse nr sIer gi hs i konsernet har gjort til na:

Storfjorden/Lyngen i øst. Halvøya og ver Troms i området, og alle de åtte uglear park. Nar det ble landskapsvern i stedet • (;jeitviniriis- og rettirsr srem for ille 5 tre klesiseogere. • Os hals neomradet er ved Lyngseidet nesten delt i tene som er funnet i fylket er også obser skyldes det den store andelen privateid er pirteir is vare klær tr;insliorreres med tog iii s ire littti kker. to av fjordarmen Kjosen som skjærer seg vert her. grunn og at Iandskapsvern gjør det mulig • \lle sare lasreltilei kjstrer ga osiljodiesel. • \ are retningslinjer for les eraitiltii ereites is 5 lirtik i kjemikalier cii od usjoo i i inn vestfra. Til sammen dekker land å fortsette næringsaktivitetene i området. klesiti er liervriel g srreiigere en los gis i ogeit. skapsvernomradet 96r kvadratkilometer Turisme Arlig gar omlag 13 ooo sauer og flere Eneste motekjede i Norge med miljømerkede plagg i komm oo eoe Balsfjord,Lyngen, Storfjord Allerede i siste halvdel av i8oo-tallet var tusen geiter ute i terrenget, pluss noen \ itlere er tier ms e 5010 k,iti ore 6w a uke in uljirheoss nei og istii junehivisrheteo. Kapp. \Iuis ilauier for den oeruoesre fremtiden er ti og Lyngsalpene et mål for utenlandsk battu hundre storfe og hester. I tillegg finnes i Tromsø. vi sk:d oke andelen i uoiljtimerkede plagg s.ire kolleksjoner. Det liets r ar de skal oppfylle kriteriene tur lts ooljuumerking tug Oko-l’e\. risme, og i 1895 begynte grupper av fjell underkant av 2000 tamrein som bruker

Spisse tinder og breer klatrere og fotturister å ta området i bruk. omradet til sommerheite fra mai til okto ‘i il dii s ire ner? Kontakt osN: Blant naturinteresserte har området lenge Store deler av området er krevende turter ber. Den eneste aktiviteten som må opp- Kipp.\liI .\S l’iisrlioks 14;N 1602 Fredrikstad. vært kjent som et av landets mest mar reng og egner seg ypperlig til aktiviteter høre på grunn av vernet er Forsvarets Telelbo trh j6Soo. ieIel?iks ) jtrSoi 1:_lires: kante fjellområder med spisse tinder og som fjeliklatring, brevandring, snørenne bruk av Lyngsalpene som skytefelt for tor hente.storliikke,it&kappalil.eo-o breer. Det hoyeste fjellet, Jiehkkevarri klatring og fjeilskiloping. For vanlige fot- pedoer og kanoner på nordspissen av i ljeitiOieside si ss 55.k:ijtitdi1.eoni KappAhl® (jøkelfjellet), ligger sentralt i den sørlige turister er mulighetene mer begrenset, halvøya.

26 NATUR & MIUØ 3.04 KAM ERAØYET • naturlig høst Poteter

Nede i meitemark- mørket grener seg et stjernebillede lys knoller med Øynegjengrodde av jord i slekt med barn som surkler i blod, sum og fostervann og holder hungeren sa vidt horte

l’oteten er de laves enn Ren kjenner smabrukerens skrukkete kart av slekt og kjerrehjulenes blankslitte hverdaø med gnist av blatt hav Legger du oret mot jorden hører du likevel munter potetvals med leirtunge sko og slag pa hælen

Harald Sverdrup

Skurtresker

Solen blir skurtresker sekker med finkornet solskinn malt til h itglodende mel barn lyser av pannekake tanker kvinner dufter nybakt brød griser sluker floder av solgrot hons prikker inn solskinn med nebbet menn skjirer kompakt sol i brede brttdskiver

skurtreskeren for seg selv: Foto: Johner com Bevares,for noen idioter

Harald Sverdrup G Foto Johner.com

Kjoll /NN/Sanctoto

23 NATUR & MIUØ 3.04 NATUR & MIUO 3.0429 I’ I Hori,,rrisoq/NNS,cmtoto - bundet 30 planene brudd anmeldt ming produksjon. er der forbundet • har gassen (renland, • som anleggsplassen Leder av med ven, vært gisireringer lanclskapsbildet, om noe Andersen Fuglo ner mener skogshilvei gjennomført verneverdige bygging latelse. gjort anmelde Naturvernforhundets lemarka godt søndagsturen • Oikos sterkt. størrelsen sprøyternidler. gisk, at som pletter. flere Søndag Viste dørene enn fra okohager TELEMARK: — utført en de NATUR HORDALAND: BUSKERUD: å med lokalavisen av av førte sier De besøkt. vitende søkt steder var ta inngrep 8o skogshilveg av driver mener i uten natur. oppfordret det skal forbindelse Dagny i det Naturvernforbundet inn Felles i’Ib anleggsarbeiderne, hus, bruk Andersen 22. som om mccl & tilstrekkelige og økologiske til kommunen om grunneiere m mest til på MIUØ utnyltes og ble er til i i i opphetetc’ Når lemark som hagene kunstgjodsel august vegen hogst gassrørledning traseen. skogsområdet er og etter i hogst å den gassen på Kvinnheracl eier for sine til alvorlig umradet ambrsjonsnivaet arrangementene verdifulle Kvinnheringen. se ikke Buskerud Fuglø det vilje i Ellers 3.04 økohagene, prosjektet, og Naturvernfor det folk alle på betingelse rødt. skogbrukslo med august, til private Ulovlig skogen, vil nå i i og Naturvern- har at apnet sine Tone industriell Varaldsoy. til Cj NRK. ødelegger det skulle hageeiere hageeiere til oclelegge diskusjo som er det miljore for bygd at bygging besøkte oppvar uten e varierte Han støttet planer rmund å økolo Norge svart Skau noen pryd legge ikke mel eller flere Han Tril veg lov noe har har har var til får vil til ha en og og at av Telemark jonassen LA i europeisk • tig heim. Norges — bygg ‘_- — OSLO, Bruk på Akkurat lang Den i er av like : Naturvernforhundet NYTT BERGEN, kampanje gass miljøfiendtlig. sikt, er fornøyd som gjennomgangsfigur til sa ... r mest FRA dinosaurene oppvarming generalsekretær .r. mot TRONDHEIM: .:- lenger. .. NATIJRVERNFORBUNDET fossil Det spesielle - i døde d - energi, den. pumper hør ikke, i Tore en ut, I brukes vår stor der sier vil Killingland var en i heller kampanje ‘j!) Skau stedet. ni bioenergi Naturvernforbundet bilpassasjer? iii meter ikke Jonassen \ Det i Naturvernforbundet som industri høy OG forurenser -- BL’ og gjennomføres dinosaur JNGD0I varme til Var basert -- og — ble naturreservat på det mannen • Natur -- utstilt - fossile VESTFOLD: av — med i forbindelse og Friends i i •- Ungdom brensler Oslo, Vestfold å utvide — of Bergen mellom the Nå med —— • være vert startet llemskilen Earth. har aksjonen. og for

levedyk i Sande fylkes- Trond en arbei I all- - • .— , --. - __ . - - -j befinner vatet leder ser under et sier enkelte fjord fjord — I svært og lemskilen I Vi lauge Naturvern. Ale>andra og nærhet press og har jegere Larvik. seg rikt jakter fått til både Sandefjords inne til er står fugleliv meldinger veg. et Hauge — fra på utenfor Endelig, område i jaktinteres reservatet, fugl i som Sande - Blad. om reser med som sier i er at Alf nene sund, den • land Naturvernforbundet • ledning gi melding smell ning sier prosjektet med verk bruksveier ging lagt Per frakte radsleder - Jubler — ROGALAND: støtte NORD-TRØNDELAG: Tvilsomme Daniel Sauda Flatberg, landbruksvei gassforkjemper fram. na, Vedtaket skip. i påklaget om om av da Skogn Hå gassen men tre til inn regjeringens bygging til å og NYTT Regjeringen Moen i Alf ikke nå kommune gassmeldingen kommunene utbygging forskjellige fikk Sauda. onsker Trondheimsfjor Lars betyr i vedtak er for subsidiere Daniel flytende I (th) satt en FRA av i sommer ha Haltbrekken og Veiene solid gasskraft at i er gasskraft-seier pa om i tilleggs i har stedet vil bakgrunnen Skogn- av fylkes NAT(JRVERNFORSUNDET mer Moen Roga land Eger vc’nt, form ikke byg bak- gitt rør Pla byggingen har ble Iandbruksveier er å betenkt. tillatelse og ved ikke brekken. bare CO 2 . spare helt grepsfrie planlagt lem der med resignert ten kista gladere. der Per av — Arbeidet Naturvernforbundets av Lars for Per klar Jeg Per Aunet rad bildet. Norske er Fylkesmannen for Egentlig champagne, til oss gassrørledning i bygging Aunet tror Flatberg til å Skogn-planene. Halthrekken, samsvar på områder. til å for bygge jordha’r, at fra Trønder-Avisa. mot gå dette Skogs skulle disse store er Naturvern gjennom av gasskraftverk derimot og med er men prosjektene jubler landhruks utslipp vi anlegg spikeren styremed har fylkesle forskrif ha inn Det nestle vi feiret langt I vært forbundet inn Trondheims Ialt har vil pa av i «landhruksveier». leder munenes veier. sjektene det bioenergi. og Skogn kerne kjempere forbundet ket, 40—41) intervju slutt, arbeidsplasser hardt tunge fornyhare feirer — skifte fjorden. er har Na sier Erik Derfor til for høyst har interesser det regjeringens oppfordrer å med I NATUR fokus. å kan Thoring, å lalthrekken. vedtak, vart legge og Da bremse energikilder lykkes realisere Fylkesrådsleder har tvilsomt og andre Per i vil betegnes & sju Sats vi vekk ikke har MiU0 anket man Flatberg, som sier planene. Naturvern- ar. jeg heller miljøfor bare kraftver beslut arbeidet om planene Sel (Se 3.0431 mener daglig politi skape kom som ogsa som pro lult k i: om på s. NYTT FRA NATURVERNFORBUNDET

+s NORGES NATURVERNFORBUND Levande elvar Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum 0101 Oslo, Norge Beseksadr.: Grensen Oslo 08. - Stormberg® Bankgiro: 787405 56001 - funksjoneit TIf: 23 109610 turtøy for hele har evig kraft [aks: 23 10 96 Il familien E-post: [email protected] letemett: http://wwwnatureem.no Medlemskentingent: • • Våre vassdrag er ein evig Ikkje noko norsk naturvernsak har Hovedmedlem: (inkl. Natur & mille) kr356.- Pensjenister og studenter: kr 175,- nasjonalverdi. Dci skaper liv i land samla så mange under fanene som Pamiliemedlem: kr 420,- skapet og giev folk rike opplevmgar. vassdragsvern. Dci mest Pamiliemedlemskap pens)oroster/studenter. kr 200,- L:vsvarig medlemskap (inkl. Natur & milje): kr 7000,- Sidan isen smelta av landet har livet drarnat iski.’iTiiljt)konflik Medlemmer av Norges Naturvernforbund er automatisk medlem av det lokal- og fylkeslag vedkommende sukner til. innretta seg etter den naturlege ryt tane i Norden har namn tur rot::: r;3tetu men i elvane. Rennande vatn er energi etter Mardola og Alta. Ein • OS6FOLDt Postudr.: Postkoks • HORDALAND: Postadr.: elsest .‘dtttt i naturen, ikkje herre i kraftverk. liten minoritet av dci 220, 1102 Sarpsborg. Seseksedr.: Boks 1201 Sentrum, Fylkeshuset i Sarpsborg. 6-post: 5811 Bergen, Beseksedr: hlabæ:,ç g’ Frie elvar hoyrer til var felles natu mange tusen som har [email protected], Web: Jacoksl(erden, bryggen. Bergen. rarv. Fosselandet Noreg er kjent for stotta vern mot kttp://www.naturvern TIf: 55 300660, (eks: ir rnåi ostfold.no/. Leder: Herning fall. 553006 50, 6-post vårt kvite kol. I naturen er fossane utbygging har adresse 11)59009 09 78 [email protected], Web: ti, • OSLO OG AKERSHUS: Post- http://www.natur’vern.nv/horda ‘t vårt kvite gull. Oslo Folket bak vass og besekuodr.: Maridalsvn. 120. land!. Degl:g leder: John Martin . i. i 0461 Oslo. 22383520, [eks: Jacoksen. Leder: rom Sverre I europeisk samanheng har Noreg lIt: dragsvernet har meir av 22 71 6340. 6-post: Tomren. TIf 56 1788 87. ein svært vekslaodu og variert natur. sine roter i elvelandskapa [email protected], Web: • SOGN OG FJOBDANE: kttp:)/www.noa.no. Doglig postedr.: Seks 470. Elvane er her over alt, med sine fossar enn i knikkersadelen. leder: Gjermund Andersen, 6- 6853 Sogndal. Wek: peut: [email protected]. Leder: http://www.naturvern.no/meny — og innsjoar, stryk og loner og breie lnnsatsen har bore fruk Ste:n Erling Sirkeland, T’lf: /f..svgnt/. [ylkeusekretuer: Autnd 91 6981 Il ltalstve:t. TO’:gt 80 7899, 6- 0 ter: 341 verna • I4EDMARK: Pvstedr.: post: [email protected] vassdrag har vi Postkoks 139, 2301 l4arnar. Web: • MORE OG ROMSDAL: Post kttp://www.natursem Stvrgata sa langt. Det /Besekuedresse 50, .111 Norsk vassdragsvern kedmark.no/. Svntakrperson: 4 etg., 6401 Molde. Tlf: Lars Mæhlum, Tlf: 8257 tO 71 21 87 00. 6-post: skal bli fleire. - 08 (p1 92 407423 (ml, 6-post: [email protected]. ca er ei gåve til Jorda. Etter at vedtaka hadde [email protected] Web • OPPLAND: Postodr http://www.naturnern.no/meny kl— torka og stoyen lagt seg, Postkoks 368, )f..mvre. Leder: Øystein [elden, 2601 Lillehammer, Seseksedr.: 6630 Tingvoll. Ttf: 71 533331. meinte dci fleste at resulta Stergata 89, Lillehammer. 31f: 91 SI 2542. [-post: vassvegar som Glomma og Tana. Dci tet ar godt. Folk flest er naturverna 61 268911,6-post: tvldergpfstart.no rsa-:-o@onl:ne,no, Web: • SOR-TRONDELAO: Peutedr.: er blanke og bla, eller mjolkegra av rar, herre dci får tenkt seg om. kttp://www.naturvern.no/ Seks 706. 7487 Trondhom, rneny/Lvppla/. [yfkessekretær Sesekuedt: Munkegt. 27. leire fra breen. Dci fossar I meir enn det fattige Noreg brukte dci stav (karlotte Wnst Kirk. Leder: Erik Trondheim. TO’:73 51 52 24, Solidox-kvite over berga, eller dci gar kyrkjedorene til fjøsmaterialar. Vi tyk Wold, T3f:61196665 (p1, [vks: 7351 27 27. 6-post: 07 70 6007 (ml, 6-post: [email protected]. jordtunge i låglandet. Vi har i dette kjer kanskje det var ille. Lat oss na [email protected] Web: http://www.natursern.nv/ • BUSKERUD: postedr,: sortrondelag/. [ylkesuekretær: landet elvelandskap som 3322 Darbu. Tlf: 32 750504, Pål Hellesnes. Leder: Mads [eks: 32758491. Wek: Lekeland. TIf: 7248 1498 knapt har sin make i verda. http://www.naturvern.no/buske • NORD-TRØNDELAGt Skal vi sikre ei framtid for Folk flest er natur rud. [ylkessekr.: Per Øystein pvstedr.: Soks 132, Itlunderud, [-post: 7702 Steinkler, Wek: livsformene på jorda, må vi ta [email protected]. Leder: Dag http://www.naturvern.no/ vare Itjærnet, TIf: 92 21 li 32 (m), 6- meny/t_nordti. Leder: Per på deira leveområde. vernarar, berre dei får post: [email protected] [latkerg. Øvergata Il. Kvart land må ta sin del av • VESTFOLD: Pvstodr.: Øvre 7670 lnderey, 71)574 153801, tenkt seg om. Langgt. 27. 3110 Tensherg, 90 St 5046. [-post: den internasjonale dugnaden TIf/feku: 33 31 0670, [-post: [email protected]. [email protected]. • NORDLAND: [vvtektperuon: for ei levande og livsfrisk ltontuktpersvn: Sernt Sakkevik, Gaute DahI, lrnherredsveien 63, framtid. For Noreg er våre [-post: [email protected] 7043 Trondhe:m, TIf.: • TELEMARK: Post- og 73 52 3516, 9590 72 89. [-post: vassdrag ein viktig del av dette opp hindre at vi bruker naturkatcdralar til heuekueds: Vetle Mulesv. 16. gau teda@fr:surf.no 3944 Porsgrunn. TIf: • TROMS: Pestedr.: Soks 924, draget. Norsk vassdragsvern er ei gåve okonomisk fyllniasse! 35 5579 S4, 6-post: 9251 T’romse. [-post: til Jorda, til den grone hinna av liv I.evande elvar evig i naturvemforhundet. [email protected]. har kraft ein [email protected]. ltvntektpersen: Ouro taurdal, som tvnnest ut lier oppe mot polisen. sjolvfornyandc og gåverik natun Lat • AUST-AGDER: Postedr.: Ttf.: 97164232. Posthoks 327. 4803 Arendal. • flNNMARK: Pvstedr.: [Jo I Russland ligg Aralsjoen som ein våre kvinner og menn pa Stortinget fa [ylkessekre-tær: Lars Verket, Tlf: V,gdis Sin, Sergeky. 9840 dam langt fra gamle 91 131103, [-post: Varangerkots. 6-post: dci strendene. visdom til å sja det! Då utanlandske [email protected] [email protected]. Weh: Dci tok vatnet for å dyrke bomull. Nå målarar kom til landet vart, var • VEST-AGDER: Pestedt: kttp://www.naturvern.no/ boks 718, 4666 Knstiansand. TIf: meny/f_hnnm/. har dci korkje sjoen eller homullsdyr frådande fossar og milde elvar noko 3802 5204. [0v. 3802 46 33. [- • BARENTSHAVKONTORE1S post: [email protected], Postedr.: Seks 10. 8082 Leires. kinga. Vi har mange Aralsjøar i min av dci forste dci sag. I Nasjonalgalle Web: http://www.natur’vem.no/ ltontektperuon: All Ring iniatyr. Tistekveikja energiverk er riet heng elvelandskapa som kunst rneny/P_vesta/. [ylkessekretser: Pettersen. [-post: Ounnar Ervik. Leder: Tvrkleen [email protected]. TIf: kjende for å selje billeg straum. Elva skattar, av stor verdi for land og folk. [redriksen, Grenjelvn. 33. 757784 tO, [eks: 75778474 4514 Mandal. Vf • NATUR OG UNGDOM: Selges i som energiverket har namn etter, ovst Lat oss då hugse på sportsbut,. at Verneplan for 3826l349(.p),38267156ta(. Kontor- og peutedr.: Tveggt. 34, heIe landet. • ROGALAND: Postedr: 0103 Oslo. [-post: [email protected], ov Mjjem av Injtjajjfv i Ilalliogdalen, renn kvar vår spinkel vassdrag handlar om korleis vi skal ta for Etisk HancjJ Pvstkvks 441, 40t2 Stavanger, TIf: 23 32 74 00, [eks: 7 og ot oiatta — både biologisk og visuelt vare pa originalane. Beseksedr,: Lekkev. 45, 23327410. Leder: Ane Stavanger. T(f: 51 528811, [eks: Hersdetter Itismul frå ned tappa magasin. Dci ligg som SI 5288 IS, [-post: [email protected]. Web: karrige og otpinte istidslandskap som http://www.naturvern.no/ st g 1p etter kx-artsom vatnet sig. rogaland!. Deglig leder: Erik Thvring. [ylkesleder: Jerund i I: i roliat på land innanfor den gamle Uken Svma, TIl.: 8849 1951 strandlina ser ot til å vere tilfeldig &G&Lttk SÏ’RMBERG® OPPLEV ÅRSTIDENE - SAMMEN plassert i lyngen, gloymt igjen utanfor k all fornuftig samanheng. Det er oiikon som betaler Forat straumen er Ta kontakt med organisasjonsavdeliegen hvis listen inneholder feil. hilleg, ikkje berre [rå tfstekveikja. 716:2240 2420/12. 6- post: [email protected].

32 NATUR & MIUO 3.04 Naturvernernes nye motspiller: Jakten på det Komfortabel gode Iiv_.

«Vi kan dra på avkopling off-piste kjøring på Riksgrensen til fjell bare helikopter Fra naturvernets morgen representerer et unikt naturmiljo for kan ta oss, og hvor har utbyggere på jakt etter naturverneren, sier Dokk l-lolm. erfarne fjellguider energi og råstoffer vært finner de beste miljøvernets motspiller. Nå Nye holdninger nedfartene etter slåss Naturvernforbundets Alle undersøkelser tyder på at natur- nivå på deltakerne. lokallag mot golfbaner og opplevelser blir mer og mer popu Og hvorfor ikke hytte-palasser. lært. Og selv om vi gjerne vil gjøre avslutte skituren på noe mer enn å se på naturen fra et golfbanen med en 18- Av JORUNN GRAN bussvindu, skal opplevelsene ha en hullsrunde...?» undertone av kumfort. Snøscoo [Norlandia Opplevelser] Golfbaner. Terrengkj øretøy. Ilyt tere og lett-traktorer er en nær tebyer. ilelikopterturisme. De mest hverdagslig prohiemfaktor i nye utfordringene for naturver mange kommuner. helikopter «På Kvitfjell, mellom de nerne har mange navn. turisme og sakalt heliskiing er høye fjellsider i —Det er ikke så rart at vi far en blant de mer ekstreme eksem Gudbrandsdalen finner ny type konflikter, sier plene. Dette betyr ikke at det du svaret på alle samfunnsforsker klassiske naturvernet er i ferd Erling Dukk lIolm ved med a forsvinne, mener Erling golfspilleres drøm. Den Institutt for urbanisme Dokk Holm. Men kanskje åpne parkbanen ligger ved pa Arkitekthøgskolen. trenger vi noen holdningsen Lågens elvebredd som gir —I det klassiske indus dringer. il en eventyrlige trisamfunnet hadde riaturopplevelser kombinert folk relativt like leve Byplan legg ing med golf på høyt nivå.» vilkar. Da oppstod kon som naturvern [Event Travel] fliktene mellom folk Dokk Holm ønslcer at og industri eller storka byplanlegging skal bli en Erlinq Dokk pital. Nå får vi konflik del av naturvernet. «Frisk fjelluft, sol og snokledde HoIm. ter mellom folk i ste —Det viktigste naturver fjell, god mat og drikke, under det, fordi vi har større net består i å sikre og å holdning og god steming i forskjeller både når det gjelder utvide områder som er tene står tett i tett på Beitostølen. Nordmenn har til sammen 36SOO hytter, og nybyggene blir stadig større. // uformelle omgivelser - og selv kapital og interesser. utsatt for menneskelig følgelig fart og spenning.» I-ler påvirkning. kummer Nordmenn eier / ... og 8800 .tt Norge har 153 ... og 157 helikoptere [Halling AS scooterutleie] -Uenige om Iivsstil vi hele tiden til å ha nye 369 000 hytter traktorer golfbaner Dokk l-lolm mener at både gulf kamper. Men noen /I Antallet viser til helikoptere med og hyttefelter er interessante ganger er naturvernet / Oppland er det fylket som har flest Antall lett-traktorer er 117000 nordmenn er tillatelse fra Luftfartstilsynet til å • / I • «Dere hentes på avtalt sted med eksempler på de nye kunfliktene. preget av et primitivt hytter, og sammen med de andre fjellfyl / tredoblet de siste to ifølge Norges Golfforbund fly i Norge. Mens mange av disse er kurs mot åpent hav i stor fart, i — Forakten overfor gulf er pa by-hat. Naturen blir kene Buskerud og Telemark, har Oppland årene. Antallet nyregis medlemmer i norske i tilbringertjeneste for oljearbeidere / store bølger, sjøsprøyt og nok av mange mater forakt overfor over- idealisert, og vi får opplevd en sterk økning i antall nybygde trerte snøscootere øker golfklubber. i Nordsjøen, har vi også helikopter- klassen. Dette til tross for at gulf bore at det ikke gar an hytter fra begynnelsen av 90-tallet og også. Det samme gjør - Golf er det saksområdet eiere som satser på transport litt 1 kiling i maven.» «Uoffisiell rekord: Strømstad - Tønsberg på 32 min.» ikke lenger er en aktivitet for å utvikle miljøideo utover. Fylkesmannen i Oppland påpeker søknader om dispensa som har økt mest blant hen utenfor nytte-kategorien. Selskapet / IseaAction] overklassen. Jeg mener denne logi uten å være i // at planlagte og etablerte hytteområder sjon fra det generelle for vendelser fra medlemmer og Army Days er blant de som tilbyr typen konflikter handler mer om skogen. Vi burde vil kunne berøre inngrepsfrie områder og budet mot motorferdsel i lokallag de siste 4-5 årene, alternativt villmarksliv like nord for livsstils-uenighet enn om natur imidlertid kjempe leveområder for sårbare arter. utmark. Finnmark er sier informasjonssjef Kåre Oslo. Blant tilbudene hos ArnIy «Du kan nyte årets beste dager i vern. Og selv om det er forstaelig for gode tettsteder Naturvernforbundet i Oppland blant de kommunene Olerud i Norges Naturvern Days er en aktivitetsdag i felten luksusferiehus med badebasseng og at naturvernere slåss mot hytte- og byer. lIvorfor gjennomfører nå prosjektet .Fjellnatur -som har særskilte regler forbund. med tur i feltvogn, beltevogn og

felt og golf, er det mange para skal villastrøk etter hytter — landskapsendring.. Prosjektieder utover forbudet om Lokallag i Naturvernfor helikopter. Fjelltoppen Nystølsnovi boblebad hvor du kan boltre deg / dukser her. En familie som bygger villastrøk anlegges sidsel Mæland er bekymret for nedbyg motorferdsel i utmark. bundet som har kjempet mot ved Jostedalsbreen nasjonalpark er uansett vær. Kvalitetsferiehusene er en stor hytte i Jotunheimen, er i utkanten av gingen av sammenhengende landskaps 5000 kilometer scooterl etablering av golfbaner, har en annen lokalitet som takket være velutstyrte og den gode boltre kanskje glade i fjellet. Da virker store byer? Hvor områder som foregår enkelte steder. øyper og 13 000 snøscoo liten tro på at golfbaner kan konsesjon fra Luftfartstilsynet kan plassen både innen- og utendørs gjør det merkeli for dem at naturver for ikke lage nye Den nybygde gjennomsnittshytta i tere er resultatene av et defineres som jordbanker få besøk av helikopterflygende disse høykvalitetshyttene godt egnet nerne star utenfor hytta med i Oppland byer stedet, slik var på 80-tallet omkring 60 kva mer liberalt regelverk. som senere vil bli tilbakeført turister. Dette strider i mot selve for familieferie.» sinte plakater. Og når noen vil at vi slipper å ha dratmeter stor. Nå er gjennomsnittsstør til opprinnelig landskapstype. ideen om nasjonalparker og urørt [Hardanger FjordJ anlegge en golfhane i tilsynela veier over alt? /reIsen vel 90 kvadratmeter. natur, mener Naturvernforbundet. tende utilgjengelig kratt, kan det spør Erling være vanskelig å forsta at krattet Dokk llolm.

34 NATUR & MIU0 3.04 /. / NATUR & MIUØ 3.0435 Vervekupong Vervepris: Mrdlemspris: Ordinær Os,’ Ordinær «Kiniipeit Vervepris: Mcdkmspris: t’on’ Rok,’r Boker ADRESSE, R)RNAV\: POSTNUMMER: :(fl5) IDITSTI I i’O’

i’TTSTNiJMMI I 101)01 I Verv li-Ii Til_I SITT/I siTill (‘liSI ITINAVN ST, I «A4o1krift: MEDLENESNI.,’MMER, I ,,n,):,’uu:,’,ttc’,n’-k,q,, “i (iN (iN ni I,SI)AiO s ISI)AIO Nyin’ SIIAIO SITAiO Vervepris: 010 I ,li’iii: i, )i’iiii,’ ied i 5 1101)1 pris: oni pris: med ‘‘‘,‘‘ i i — Mt’dlt’msp Ordinær 7 ‘

SultJ)elli’t en ut ,. r,’es bot I,,,l-,,’Isdato borfi/ pris: i ki ris: I’OSTSTED: POSTSTED: noturen kvalitet Kniv i iotiirj;i’r1ir ivblad. POSTSTE[) 300,- 350,- Ordinær Vervepris: Mcdlcrnspris: fra l l.)!?isl1,%’ Skibag iier og fr

t/iiiidrui’,’ar venn... NAVN: NAVN: skiltter navn i is/lurt ti) u/e for /1(l) Ila! OS,’ I ETrERNAVN: i i ytIcrIig,-:v (151 )Ç oç ski,, III pris: ‘IS) ski urinns,’rep’ solid 2 Ti’ on lat,’riii,’,’. i I/—IT-\ I medlemmer nasjinolparkin’’ i,’

borsiroddi’ È tirs’ onshef stk): 30,- plass ru ‘, 20,- stk): »A til pris: ‘s,’i’nart», pris: skis,ni r 0,I,’ inj fOr ‘mai i kan 0 ti’n’ «Taresko’,’en’, usa s /10v’. medlem 200,- drepe 200,- til ‘taske 1%,— Irikhi’— 150,- 40,— 30,-

ETrERNAVN: ...eller ogsci — ‘t nu’.,’ fi’ks. stOr», eller om ter i 996.stadi’,’ Natur notumrr’,’ns Vr’d bestilk’s ikke Dt salg sir,’ i «Dit mi’nnesketsfi’lefor» ninn,’fOldi’,’i’Jielii’t», akt pa kommer - ‘.,‘ode om hit ti, svsvw. ii num’,’fold, »min’,’ lit’

o’,’ kjøp i naturvern,no porki i1lpir— Kh ‘lz’e— I’T’” for i tillegg. / ‘,‘le,r/i’,’. I) salg Alle Plalcof,’,i,’ Sitt mi

ii/el noe Vervepris: I ‘il sjir varer ‘iri’fiotti’ med mt Fugleplakater Mi.’dl’mspris: Ordinær Cl) Mi’dk’msprii-s: Ii1)Il)ol,ifIrtI’’,’IiI’l—.’ Ordinær Vervepris: Vervepris: Mt’dlemspris: Ordinær re Skulderveske i/et Fuglesang-CD o/li’Jiri’ nu/ler ni’! Mi.’dli’mspris: Ordinær kan vanli,s,’s enkelt tu’,’li’plokot 197 ogsa i pris: 0109 Sentrum Norges Avtale 45 T6 5 SVARSENDING pris:

medlem til plakater: ti’ pris: dfinhii’Jiu;i. nlirl/,sk’fil— fu,’,’le,’. stk, Mr’dlr’rnspris: Ordinær i To/il Postkort i «Ji’uI’,/e pris: bestillr’s 140,- 190,- medlem medlem 45,— 60,— Oslo eili. 200,— 150,— inkl. fOr) i 220,— 2LD, nr. Naturvernforbund

5011! deg arter» konvoliitf,’r) / os,’ pris: po 140212/146 Il*A5!g#r ‘

n;/6 selv! NNV 4’:’ I’, Kan :4 stk, l ufrankert \ (pakki iNorge. portoen .ç IN Pb 4’ li sendes inkl. ‘I,’’ betaler RFI’Gi i;iIi kan- salg PR ‘. 0 i, I1L.I . d . , - W NATURVERNFORBUNDET 9 ÅR L I

Miljøvern i Naturvernforbundets tid i i 1974 Aksjon Atomkraft 1992 Rio-konferansen I år fyller Norges for Naturfredning Norge blir mot Ledere: Generalsekretærer: Naturvernforbund 90 år. Vi har 1963 omdopt til Norges Naturvern 1975 Aksjoner mot sur nedbør i 997 Fellesakspm en mot gasskraftverk forbund. 1976 000 medlemmer blir stiftet. Kollektivalliansen blir Anders Ilagen (i 96 3—68) Magne Midttun (1963—78) sett noen av høydepunktene i his 33 torien til Naturvernforbundet, og 1964 Kronprins Harald blir forbundets 1977 Norges fiskerisone utvides stiftet. Odd Lohne (i 969—71) Per Flatherg (1978—80) utviklingen av natur- og miljøvern høye beskytter. 197$ Iblkeaksjonen mot utbygging av 1999 Etableringen av Regionfelt Østlan Ragnhild Sundby (1972—77) Thorbjorn Paule ([980—87) 1965 Medlemsbladet Norsk Natur starter Alta-Kautokeino-vassdraget stiftes. det blir vedtatt i Stortinget. I,okal Hans J.l-ngan (i 978—80) RolfSorli (1987) i Norge. opp. 1979 Ilardangervi dda vernes laget i lfedmark deltar aktivt i Per Olav Tveita (1981—82) I’hor Midteng (1987—88) 1914 Østlandske Kredsforening for 1967 Naturvernforbundet etablerer ung 1981 Store sivil ulydighets- aksjoner mot aksjonen Stopp Regionfelt Ostlan Ragnhild Sundby (1982—83) jorn Siljeholrn (1988—90) Naturfredning i Norge blir stiftet. domsorganisasjon utbygging av Alta- Kautokeino det. Honoria Hamre (1983—87) Dag Ilareide (1990—95) Lovene for Landsforenine,en for vassdraget. Dalende medlemstall. I dag 17 oo medlemmer. I overkant av Erik Solheim (1988—89) I [elene Bank (fung. 1994) 1983 23000 medlemmer 100 aktive lokallag, samt hø i alle Eirik ‘vVerner(1989) (1996—i Naturfrednini Nori.e blir vedtatt. «Landsforeningens formaal Terje Kronen 998) \ledlem mene er i kretsforernnier. 1983 Lokallaget i Osifold graver landets fylker. Landsrnotet i 2003 Ragnar Vik (1089 91) Kare Olerud (fung. 1998—i er at vække og 999) 1916 Ioreninøen blir landsdekkende sammen med Natur og Ingdom utpekte følgende satsningsomO. Arild Adnem (i 991—93) Jorund Ubøe Soma (1999—2002) vedlikeholde sansen og med kretsforeninger på Østlandet, i °PP giftionner hos I rnger i Fredrik der: vern av villinark og vassdrags Stein Malkenes (i993—) Tore Killingland (2002—) hos vort folk for Trøndelag og i Nord-Norge. interessen stad. naturen, bærek raftig forvaltning I leidi Soremen (i— 199$) igi8 Vestlandske kretsforening oppret at verne landets natur og ig86 Internasjonal rn Ijotrend. Tsjerno av fiskeressursur og utfordringene Erik Solheim (i 998 - tes at samle arbeidet herfor bvl ulykken. i man ut miljø, reduksjon av kli 1920-årene:Kamp mot vannkraftutbyg under en fælles ledelse.» i$ ltrundtlandkornrnisjonens rappo magassutslippene, samt oppryd ging. Bygdinblir utbygd. østland Fra formålsparagrafen til Landsfor Naturvernforhundet deltar i arhei ding i og utlasing av miljøgifter. ske Kredsforening for Naturfred eningen for Naturfredning det. 9oirs jubileet markeres ved en rekke ning i Norge oppnår i 1922 1989 Norsk Natur slår seg sammen med arrangementer rundt om i landet, fredningsstatus for 150 mål urskog Miljømagasinet og kommer nå ut deriblant en mottagelse i Oslo I 3. i Nordmarka. 1970-årene:Nynaturvernlov 1970— under navnet Natur & miljø. Natur oktober. 1928 Rogalandnaturfredningsforening Norges Naturvernforbund blir mer & miljø Bulletin starter opp. dannes kritiske til myndighetenes natur- 1991 Over 40000 voksne medlemmer 1936 Nytt navn: Landsforbundet for og miljøvernarbeid. Forbundet er naturfredning i Norge engasjert i problemstillinger som 1936 Kretsforening i Nordland og Agder. oljeforurensning, sur nedbør og Siste årene før krigen har forbun vassdragsutbygging. De store vass det iooo medlemmer. dragssakene er \lardøla og Alta. 1940—45 Kretsforeningene er i dvale eller 1972 Olav Gjærevoll blir verdens første i oppløsning. miljøvernminister. 1951 Nytt navn: Landsforbundet for 1973 BokaEnergi, miljø og samfunn blir naturvern i Norge. gitt ut første gang. 1954 Nynaturvernlov åpnet for vern 1923 Gjende og Sjoavassdragetvernes uten spesielle vitenskapelige inter esser. 1960-årene: Forbundets demokratiske struktur utvikles. Landsforbundet

..-: ._. :.

. - - . — .. :. — ,4 - ..: . - -- 11 a: NATURVERNFORBUNDET 90 Å

I skyggen av venteskuret på Skogn stasjon sitter tre miljøvernere og gliser fornøyd. En av dem er oppviglerdømte Per Flatberg som feirer

nok en miljøseier i sin 40 år lange miljøvernkarriere.

Av AUDUN GARBERG ar med knallhardt arheidspress. partiets industripolitiker Axel Fossen som — Jeg har aldri jobbet så mye, sier han bestemt mente han ikke hadde noe der a Skogn stasjon 6. august. 1kr Flatberg, Lars selv. Likevel var arheidspress langt fra gjøre. llaltbrekken og Per Aunet har samlet eneste grunn til at Flatberg sendte sin I dag møtes miljøvernere med en viss midtnorsk media for å kommentere regje oppsigelse. respekt hos bade politikere og media. At ringens en times gamle stortingsmelding — Det ville vært hapløst a være general stemningen blant menigmann i Nord- Per Flatberq har om gasskraftteknologi i Norge. Der ven sekretær i forbundet og samtidig slass for Trøndelag like\ el kan være delt, illustre opplevd både der regjeringen tommelen ned for subsi Alta med sivil ulydighet. rer Per Flatherg ved å fortelle om to som seiere og nederlag diering av en gassrørledmng til i, milli Dermed ble Flatberg informasjonssjef ble overhørt på samvirkelaget. Første i miljøvernkampe, arder kroner iTo mdheimsfjorden. for Folkeaksjonen mot utbygging av mann slar fast at «Flan Flatherg gjør jo en Til høyre kan han glad holder pres — Vitror dette er spikeren i kista for pla \lta/Kautokeino-vassdraget og hyppig god jobb», hvorpa andremann kjapt og sekonferanse på nene om gasskraftverk pa Skogn, sier Flat gjest i arresten. lørste runde var den store konsist repliserer: han sku’ ha vært skøt berg. Til hehorig å markere seieren har demonstrasjonen i januar Flatherg tin». Skogn stasjon I i8i. han gatt til innkjøp av en kurv jordbær. satt i en lavvo bygd av is sammen med Sig — I fylket vart er jeg nok en av de mer sammen med Lars I : Haltbrekken, til . — Vifeirer litt i dag, sier Flatberg med et mund KvaløySetereng og samiske venner. kontroversielle, men man ma ikke la per &: venstre og Per bredt glis. Litpaettermiddagen klarte en politimann sonangrep gå innpa seg. Aunet, til høyre. å bore seg gjennom den tykke stalisen og — Det er velikkescienkelt? ( gangsmot dukket inn i lavvoen i en sky av snø og — Det er kanskje enda vanskeligere for Ny seier for miljoveteran: Selv etter 40 är som aktiv natur- og miljø ispartikler. familien. En skrev at han ville sette fyr pa verner har Per Flatberg pagangsmot i — Da bød Sigmund politimannen pa huset mitt. Det er jo ikke hyggelig nar — solide doser. Det startet tidlig i 6o-arene. krumkaker han hadde hengende i et man selv er ute og reiser. Flatberg vokste opp i I laltdalen i Sør- spann inne i lavvoen. Jeghar aldri sett en Spikeren Trøndelag. og planene om a demme ned sa forvirret utøver av ordensmakten, for Lokal organisering Nea-vassdraget i nabodalen utløste enga teller Flatherg. Tross større anerkjennelse har arbeidsme sjementet. Deretter bar det videre til nye todene til miljøhevegelsen ifølge Flatberg xassdragskamper i Aurlandsdalen og Ug les ett ikke endret seg stort siden 6o-tallet. i kista for Mardøla. Striden var likevel heintøff. 1tiden etterpa — Fundarnentet er organisering og job — Oppvekstmiljoet var jo arsaken. Jeg var det lahert med motivasjonen. hing lokalt, kombinert med rimelig med vokste opp pa gard og var mye pa fjellet — Jeg følte meg litt uglesett, også i ressurser sentralt. der jeg lærte meg å bruke og være glad i Naturvernforbundet. Mange mente vi En viss endring har imidlertid frem- fl aturen. hadde kjørt for hardt i Alta-saken. veksten av et statlig og fylkeskommunalt Skogn —hva synesdu selvi ettertid? miljøbyrakrati for. kraft sørget Gaula største seier — Jeger overbevist om at det var korrekt — Mange av vare folk har havnet der. Selv om bade Aurlandsdalen, Marcløla og å fa til rettssak mot staten. For det andre — Noen er livredde for a bli assosiert med oss Nea gikk tapt, kan Flatherg se tilbake pa med hensyn til de samiske spørsmålene — og er ikke engang medlemmer lenger. fem omfattende runder med , cm av vass kunne vi ikke sitte stille og se pa det som — Hvordan kan Naturveruforbundet bli drag. Varig vern av barndomselva (aula i skjedde. Det var et overgrep. mer slagkraftiqoqfujiere medlemmer? ,. Sørlrøndelag 1985 ble den største seie — Det er generelt vanskelig a fa folk til a n for Flatherg, men ikke den siste. Ga bort len ken drive frivillig arbeid, men jeg tror nok vi -- Verneplan fire var et eksempel pa at Selv om Flatberg har rukket å bli pensjo kan stabilisere oss pa et høyere medlems man kan na frem selv om det ser aldri sa nist, legger han stor vekt pa samarbeidet tall enn vi har i dag, og med flere aktive s art ut. Breheimen-Stryn korn mcdi ver med Natur og Ungdom. På ungdomsorga lag. Vi har opplagt prioritert for lavt å fa neplanen selv om ingen andre enn oss nisasjonens 2 -års jubileum fikk de kjet tak i nye medlemmer. Vi ma nok ogsa bli hadde foreslatt det. tingen fra Alta-aksjonene i gave fra vete flinkere til å fa inn mer naturglede som en Første verneplan for vassdrag kom i ranen. Likevel utelukker ikke oppvigler motvekt til motevirksomheten, sier Flat 197 , tre år etter aksjonene mot utbygging dømte Flatherg at han selv vil trenge berg. av Mardøla i Møre og Romsdal. Og rett før lenken en gang i fremtiden. sommeren i ar la regjeringen frem sitt for — Sivil ulydighet er siste utvei, men jeg - Så lenge helsa holder slag om å utvide verneplan fire med i alt kan ikke utelukke at jeg kommer opp i en — h[vordan holder du selv enqasjementet 52 nye vassdrag. Na kommer siste slag til situasjon hvor det er riktig. Lokalt kan det oppe? a sta om Vefsna-vassdraget. Regjeringen for eksempel være mot en veiuthygging. Jeg synes det er verdifullt å være så lover a komme med forslag om vern, men Utbyggingen av Forsvarets regionfelt pa heldig å fa jobbe med dette. Jeg er pensjo holder døren apen for mindre utbyg Østlandet er ogsa en sak hvor jeg synes det nist, sa jeg har tid også. l)erfor vil jeg være ginger i vassdraget. har vært riktig med sivil ulydighet. med så lenge helsa holder. Det bli opplagt Jeg tror vi kan sette en strek der. Til mye å henge fingrene i. gjengjeld kommer nye troll opp av elva. Stuerent miljøvern Flatberg lister opp: vern av naturonra Smakraftverk i vassdrag kan bli et mare Tross kontroversielle metoder har miljö der, rovdyr, arealkonflikter, sarnferdsel, ritt for Naturvernforhunclet. vern etter hvert blitt stuerent. motorisert ferdsel i utmark, forurensning —Iden første tiden var det utrolig mye og miljøgifter. Mot gasskraftverket på Knallhardt arbeidspress aggressivitet hos politikere og andre, sier Skogn tror han imidlertid miljøheve I 1980 sa Flatberg opp jobben som gene Flatherg og forteller at han nesten ble kas gelsen har ‘ unnet det siste og avgjørende ralsekretær i Naturvernforbundet etter to tet ned trappa pa Stortinget av Arheider slaget. •

NATUR & MIU0 3.0441 -

NATURVER .4- * Slik blir framtidens vassdraçjskamp: — Politikerne blir til Her er forbundets foss Høy og majestetisk ligger den der, Nord-Europas høyeste, urørte

fossefall. Vettisfossen i Årdal er « miljøverstingene» kronjuvelen i norsk fossenatur. Men hvem eier falirettighetene? Etter kampen om Beiarn-vassdra inn for vern, men holder doren apen for et loss, ble utbyggingen gradvis skaret Jo, Naturvernforbundet og Turist get har Statkraft endret strategi. kompromiss med utbyggerne. Dersom ned til et realistisk niva. Slik kunne alle i foren ingen! Den nye taktikken er full åpenhet. Stortinget sier ja til full utbygging kan ry ettertid være fornøyd med det endelige millioner kroner trille inn i I lemnes kom resultatet. .Naturvernerne kunne si «uten Av KRISTIAN 5. AA5 Av TONE MIKALSEN munekasse årlig. oss hadde resultatet blitt mye verre», og utbyggerne kunne konstatere at resultatet — Det er jo egentlig Vettisfossen som er

— Statkrafts nye strategi for vannkraftut - Ny strategi ble som forventet, sier Solhakken. nasjonalfossen, da. Selv om Nitimen karet bygging fører til at politikerne blir «mil Statkraft har etter at slaget om Beiar-elva et stryk oppe i IvIalst’lvtil nasjonalfoss, var jøverstinger», ikke utbyggeren, sier lokal- ble tapt, lagt en helt ny strategi for a fa Får med seg lokale krefter det vi som vant blant de ordentlige fossene, politiker i Ilemnes kommune, Frode Sol- gjennomfort nye kraftprosjekter, ifolge Etter at daværende statsminister Jens Stol forteller vn ikke helt upartisk Frank FIde bakken. lokalpolitiker Frode Solbakken (V). Han tenberg stanset utbyggingen av Beiarn, gard. 1-lanarbeider for Ardal Arrangement,

I[emnes er en av fire kommuner i Nord sier at tidligere var den normale fram forsto utbyggerne at perioden mccl over som skal promotere fossen for turister. land vassdraget Vefsna renner igjennom. gangsmåten at utbyggerne la fram en så hudspolitikk var oven I å Vassdraget er ikke med i regjeringens for omfattende plan for utbygging, at de ikke —- Na satser de pa å fa lokale krefter med Kjøpte for verne lag til supplering av verneplanen for vass en gang selv trodde på den. på laget slik at lokalt politikere og utby ) i den daværende Vestlandske kretsfor drag. Regjeringen har varslet at den vil gå — Sa, gjennom en støyende offentlig gere legger fram en samlet pakke til poli ening for naturfredning skjønte at våre tisk bebandling i Stortinget. Ordførernes store fosser var truet av utbygging, startet Statkraft prøver sin nye strategi på Vefsna. motiv er å fylle hunnskrapte kommune- de en innsamlingskampanje. Målet var å kasser med velklingende millioner. Der kjøpe opp fallrett ighetene til Vettisfossen med vil det se ut som at det ikke er Stat- for å sikre denne mot utbygging. Ifølge kraft som vil ha utbygging, men politi Vestlandske Naturvernforenings histørie kerne, sier Solbakken. skrift «Stå vakt om naturen» fra r968 tok det en del tid å samle inn den nødvendige - Ikke miljøvennlig sum, i 000 kroner Det ble blant annet Jan Olav Nybo i Samarbeidsradet for organisert et opprop i Aftenposten, som Naturvernsaker er enig i at Statkraft har man samlet inn 40 kroner pa. I 1923 gikk i endret taktikk ved a skaffe seg støtte for grunneieren med pa et evigvarende servi prosjektune sine lokalt. tutt til Naturvernforeningen og Turistfor De forlater de gamle og svært natur eningen, og i 1924 ble fossen vernet mot ødeleggende prosjektene med store maga all utbygging ved kongelig resolusjon. sinir og nesten tørrlagte elver. Jegvil like vel ikke kalle prosjvktene, for eksempel Majestetisk dalføre det som na blir utviklet i Vefsna, for mil Fossen ligger innerst i Utladalen, ogsa kalt jøvennlige. Fler har vi allerede et av Nor «Norges Grand Canyon». Nærmeste bilvei ges største magasiner, Røssaga, og vann nr en og en halv times gange unna, og flere skal overføres fra Vefsna og øver til Ro ( ser kaster seg nedover sidene i den umå såga. Statkraft er derfor heldige fordi de telig trange vestlandsdalen. Dalen blir sta slipper å bygge nye magasiner, men kan dig et større turisimal, og Petter Løvdal føre vann øver til et eksisterende magasin. arbeider for at flere skal komme dit. Blant Vifar likevel store negative konsekvenser annet driver han skjøtsel og slått i dalen i Vefsnamed redusert vassføring, darligere før a ivareta kulturlandskapet, og legger til oppvandrings-, gyte- og oppvekstvilkar rette for turer innover dalen på vinterstid. for laks, sier Nybo. — Slekta mi kommer fra Avdal i Utlada len, og vi ønsker at flest mulig skal få se Statkraft avviser påstanden denne perla. Utladalen og Vettisfossen er Tormod Schei i Statkraft avviser påstan noe av den mest majestetiske naturen dc’neom stratc’giendring. som finnes, og vernet har vært viktig for å — Det fungerer ikke slik Frode Solhak ta vare på det. .&tden ble vernet så tidlig, ken pastar. Vi kjører full apenhet. Vi ser viser at myndighetene og organisasjonene om det er muligheter til å utvikle vann- har vart veldig oppmerksomme pa fos kraften og tar diskusjonen med politikere, sen, sier Løvdal, som kan fortelle at fossen berørte grunneiere, miljøførvaltere, fors har blitt brukt til tømmerfløting. kere og naturvernere for a finne akse p — Den var viktig for næringsutvik tablu løsninger som tar miljøhensyn. Vi lingen i Ardal i gammel tid, og jeg håper presser ikke fram utbygging. Varoppgave den fortsatt kan vare det, som turistmal, er å tilby landet de beste losningune for å sier Lovdal. R skaffe mer ren energi. Samfunnet rundt oss avgjør um de mulighetene vi peker på Fallrettiql-ietene til Vettisfos er akseptable, sier Schei. • sen eies av Naturvern forbun det og Turistforeningen.

-4. *. -4.•.-’4% L “.. 6 42 NATUR & MIUØ 3.04 St - i. “ r .t.. AV TONE MIKALSEN

Sorensen som sitter i samferdselskomi teen for SV synes det er et paradoks at Naturvernforbundet er sa mannsdominert blir damer generelt sett er mer opptatt av Hvor det nar miljø’ cm enn menn. Men det er liten tvil om at sakalte «mannsdominerte» omrader av kvinnene? som energi og klassisk naturvern, alltid har hatt mye armslag i NN\. I Naturvernforbunds (NNV) 90 år lange historie Norges — PaHo-talletkom jo det moderne miljo finner vi bare tre kvinnelige ledere. - NNV store vernet med kvinnedominerte omrader som utfordring framover blir å fange kvinnene, sier miljogifter, forbruk og mat. NNVs store stortingsrepresentant og tidligere leder Heidi Sørensen. utfordring framover blir å fange den store gruppen av høyt utdannede kvinner som er opptatt av miljøvern. Framtiden i vare hen der (FIVtI) er NNVskonkurrent her, men kvinner trenger en organisasjon som ta ner bredere cm-il’IVlI,sier Sçirensen.

Ilun tror at saker som for eksempel kol lektivtrafikk og luftforurensning er vin nere pa kvinnesiden i arene • 6 som kommer. r - , i Leder = energi l-leidiSorensen tiltradte som leder 25 ar gammel og ledet Naturvernforbundet fra le yç 1995—98. Heidi — Er deteaoskeligforkeiooer Sørensen. d ull leder i eo så mooosdooii oeet orqanisosjoo som NNV?

— Det er aldri lett noen steder der det er flertall av menn og NNV er i sa mate ikke noe unntak. Men jeg hadde energi som fagomrade. sier hun. l, •.. lliologen I lonoria 1-lamreer en annen kvinne som har ikledd seg lederverx et. NLi-aktivistene Tom Throndsen Gjestvang, Mcija Ljungstrøm, Man Mosand og Anne Andreas Opheim tilbyr Naturvern forbundet hjelp til Det skjedde perioden å fornye seg. 1983—86.Ogsa hun var tungt r•1 . .4 i inne pa energisiden, nær /7’. if mere bestemt vassdragsvern.

r Tidskiemma + - Forbundet må fornye seg

1-lamreforklarer de fa kvinne — Honoria lige lederne med tids- .‘is dagens medlemmer av Natur ikke selvsagt at engasjementet viderefores trenger det, og jeg tror de vil gjøre det HatT1re. ‘7 klemma. og Ungdom (NU) skal drive Natur i Naturvernforhundet når medlemmene ogsa, sier tjestvang. — Kvinner klarer ikke a vernforbundet fremover de neste passerer “pensjonistalderen” på 25 år. lederverv Jeg sette av all tiden et medfører. 90 årene, må forbundet fornye Fortsetter med miljø var lærer, i tillegg hadde jeg barn og hjem Vil hjelpe seg. De tilbyr hjelp med hvordan forbundet Ungdommene samarbeider med Natur å ta meg av.Da jeg gikk av som leder etter Natur og Ungdom har blitt beskrevet som vernforbundet pa en rekke saken skikkelig NNV hadde det skal skje. tre ar var jeg sliten. “kanskje landets viktigste ungdomsorga — Vi har et slags samarbeid gjennom ikke økonomi til å kjøpe meg fri fra lærer Av KRISTIAN 5. AAS nisasjon” av Dagbladet, og leder Ane Ilans t;oliat-alliansen, som jobber mot oljeut den gang, forteller 1lamre. jobben datter Kismul ble utropt til norsk organi vinning i nord, I tillegg samarbeidet vi optimistisk med pa le, Men hun er tanke — NU og Naturvernforhundet er jo ikke sasjonslivs nest mest mektige person under oljekonferansen, forteller Gjest flere kvinnelige lederskikkelser i NNV i enige om alt, men det tror jeg ikke vi skal under 30 år. De aktive medlemmene blir vang. fram tida. være heller. Jeg er glad for at Naturvern- tilbudt bred kurs ing og opplæring, og har — Og sa var det jo en fra Naturvernfor — Det gleder meg a se at Natur og Ung forbundet eksisterer og fungerer, sier Tora et imponerende kunnskapsnivå, hade når bundet her og snakket om samferdsel, dyktige kvinner. I Derfor er vi i Naturvernforbundet! don-ihar mange tillegg Throndsen Gjestvang fra I lamar. Sammen det gjelder miljovern, organisering og pro skyter Arne Andreas Opheim inn. ma Naturvernforbundet bli flinkere til a med Maja Ljungstrøm, Man Mosand og filering. Han vil fortsette å arbeide med Line Andersen, Tone Skau Jonassen, miljø om kvinner i arbeidsgrupper for Telemark i landsstyret, støtte opp Arne Andreas Opheim sitter hun på ple — Naturvernforhundet er ikke så veldig vern når han blir “pensjonert” fra NU. sentralstyremedlem og aktiv i Natur representant I i fylkesstyret i Telemark som gjør det bra, sier lamre. nen ved teltleiren pa Natur og Ungdoms synlige, sier Man Mosand Rauland. Men jeg vernforbundet i Oslo og Akershus styremedlem fra vil ikke nødvendigvis fort - Norge Naturvernforbund var et naturlig — Jeg ble inspirert av og kjent med Norges sommerleir, og diskuterer hvordan man llun mener voksenorganisasjonen ma sette i Naturvernforbundet, sier Opheim. valg for meg, sier Tone Skau Jonassen. Sundby først Ndtiirveriiforbund på 90-tallet. Dette er skal holde det beste skoleforedraget. tørre å vise seg fram mer. — 1-Ivemvet? Mye kan ha forandret seg - Jeg bodde i Porsgrunn da jeg ble aktiv i for den dornokratiske miljeorganisasjonen som l)en aller første kvinnelige lederen i-ar Natur og Ungdom samlet nærmere xo — Undersøkelser viser jo at Natur og innen da, mener Maja Ljungstrom. bundet. Der hadde de et aktivt lokallag og engasjeror llost i Norge, sier Line Andersen. I i Ragnhild Sundby. lun leder NNV perio miljoengasjerte ungdommer pa sin som Ungdom er den miljoorganisasjonen flest — Ja, vi fylkeslag. Jeg er biolog og mener det er viktig kanskje ikke trenger miljøorga - Lokallageno peker seg ut, de har 1975—77 i 982—83. dene 972—73, og merleir. Organisasjonen er selvstyrt og folk har hørt om. Kanskje vi kunne ha nisasjoner i det hele tatt? Kanskje verden mange saker. Sentralt kunne forbundet at Naturvernforbundet bygger arbeidet sitt Sundby ble utnevnt til æresmedlem i selvstendig, og selv om den er Naturvern- lært litt fag av Naturvernforhundet, og vært spissere. på faglig dokumentasjon. har blitt helt ren da, smiler Opbeim Naturvernforbundel i rq8. I forbundets ungdomsorganisasjon er det hjulpet de med å fornye seg litt? De lurt. I

44 NATUR & MIUØ 3.04 NATUR & MIUØ 3.0445 aktive og kritiske, og kritikken må være basert pa solid kunnskap. Det er da den har gjennomslagskraft, sier Berntsen, som Lykke til med de neste nitti! ønsker at Naturvern forbundet skal presse - på for utvikling av bedre teknologi for å forhindre utslipp. Naturvernforbundet har vært en — Na som vi nærmest er krigsprofitører i premissieverandør i miljøkampen i Norge,og tjener masse penger pa at oljepri nitti år. Det har ikke minst sen går opp pa grunn av situasjonen iMidt miljøvernministrene fått merke. østen, bor vi bruke denne ekstrainntekta til Her ønsker fire tidligere miljøvern å utvikle teknologi pa rensing og forhin ministre lykke til med de neste dring av utslipp. Vima ta klimaspørsmalet nitti år! alvorlig. Vikan ikke forlange så mye doku mentasjon rundt klimaproblemene at toget Av KRISTIAN 5. AAS gar før vi har fått opp øya. Det kan ikke være nødvendig å ødelegge alt for vi skjøn De er fire personer som virkelig har mer ner at noe er gæhi!,mener l3erntsen. ket Naturvernforbundets press for å få en En av tingene han husker best var kon stadig bedre miljøpolitikk. Miljøvernmi / flikten rundt spesialavfallslagring pa 1-Ijer- nistrene fremholder Naturvernforbundet kinn. — Aller som en dyktig ogflink samarheidspartner, I best husker jeg Natur og Ung et nødvendig korrektiv og en uvurderlig dom. De sto jo utenfor kontoret mitt en kunnskapsbank. hel vinter og holdt vakt, så jeg matte jo be dem inn på kaffe nå og da. De fros jo, vet Det dramatiske døgnet i du, humrer Berntsen. i Det kan være dramatisk å være miljø g llerntsen hadde en del runder med vernminister, særlig når hendelser som Børge Brende (H), Miljevernmi Naturvernforbundet med saklig uenighet, omdefinerer hele miljødehatten faller nister 2001-2004: - Det er en sprek Rakel Surlien (Sp), Miljøvernminister 1983-1986: men det var ogsa mange prosjekter der de sammen med et regjeringsskifte. Den 26. og livskraftig 90-åring som kan feire - Jeg vil ønske lykke til videre. Vi trenger Naturvernfor var enige. april 1986 gar en reaktor ved atomkraft seg selv med god samvittighet. Jeg bundet, og dere må ikke gi dere. Kjemp videre på alle — Det var et konstruktivt og bra samar verket i Tsjernobyl i det nåværende ønsker lykke til med de neste 90! fronter, spesielt i vassdragssaken! beid pa mange viktige saker som ble gjen Ukraina i lufta. Den 28. april blir ulykken nomført mens jeg satt. Avfallssortering, kjent gjennom media. 29. april går regje verneplan IV for vassdrag og stortings ringen Willoeh og miljøvernminister Sur meldingen om nye nasjonalparker og ver hen av, etter å ha blitt felt pa et kabinett /4 neområder er tre av sakene, sier Berntsen. .4 I dag er å spørsmal om bensinavgifter. 9.mai tiltrer ¾ • mener han det viktig snu den nye miljøvernministeren, Sissel Røn /1 ‘4 fokuset i energidehatten. 4,’ ‘, 1L — heck fra Arbeiderpartiet. - . Vi må fokusere på forhrukssiden, og — Tsjernobyl-ulykken ble en vekker for få til gode systemer for stromsparing. Jeg miljødebatten i Norge. Det var en tragisk •. er skeptisk til alle disse vindmøllene og ulykke med store konsekvenser, men jeg sånt som de snakker om na. Iheledebatten tror den bidro til økningen i miljøenga dreier seg om hvordan vi skal fa produsert sjementet som vi så mot slutten av åttital mer energi, mens det viktige er hvordan vi let, sier Rønbeck. Norge var et av de lan 4. r skal forbruke mindre, mener Berntsen. dene som ble hardest rammet av radioak tivt nedfall, og ettervirkningene sliter vi ‘1 - Ta delseirene! fortsatt med. -. Børge Brende var også en markant miljø * t vernministen Han er i dag nærings og Også den avtroppende ministeren, “ ,.. I Rakel Surlien fra Senterpartiet, opplevde k..>..:*;. -: .1-- handelsminister, og ønsker å trekke med seg i situasjonen som svært dramatisk. — *:- - miljøtankegangen inn sitt nye depar — Men jeg tror situasjonen ble håndtert tement. så bra som den kunne bli. Den viste hvor — Som miljøvernminister tok jeg til orde maktesløse vi er overfor internasjonal for for «næringsliv og miljø, hånd i hand», og urensning, sier Surlien. t jeg nøler ikke med å ta til orde for det Hun synes hun hadde et godt samar • samme som næringsminister, sier Brende. beid med Naturvernforhundet mellom — Han følte ogsa at samarbeidet med 1983 og 1986. Surlien var ansvarlig for Thorbjørn Berntsen (Ap), Miljevernminister 1990-1997: - Jeg gratulerer med 90-års- Sissel Rønbeck (Ap), Miljøvernminister 1986-1989: - Hold frem som dere stevner! De som Naturvernforhundet var saklig, konstruk Samlet plan for vassdrag, og påpeker at dagen, men for Naturvernforbundet er dette bare en stasjon på vegen videre. Jeg håper dere har blitt 90 år, har vist at de har utholdenhet. Fortsett med det! tivt og nært. fram for — En stor fordel med et det allerede i hennes tid ble lagt vil fortsette å være en oppegående miljeorganisasjon i fremtiden. uavhengig slag 1)111 at Vefsna skulle vernes. v, kunnskapsmiljø som Naturvernforhun el’støtter fullt ut vern av Vefsnai dag, - Vær en utålmodig pådriver! sterkere frem, med fokus på sur nedbør, hyområder, og for vedtaket og gjennom ver, som kjemper for oppslutning rundt det er at det hjelper statsraden med å stille slik jegogsi støttet vern av Altavassdraget årene etter Tsjernohyl-ulykken økte mil skogdød, ørkenspredning og, etter hvert, føringen av Montrealprotokollen, som viktige miljøtiltak, sier Rønbeek. de nødvendige kontrollspørsmalene, sier

i sin tid. kllers er jeg veldig stolt over jøengasj ementet drastisk. Naturvernfor klima. Organisasjonene ble sterkere, og har redusert utshippene av gasser som Brende. måten vi fikk opprettet markagrensa i bundet fikk stadig flere aktive, og hos nye grupper som Bellona vokste frem. Det bryter ned ozonlaget. Fremover håper - Snu energidebatten! han oppfordrer likevel Naturvernfor Oslo pa, selv om Naturvernforbundet var Natur og Ungdom økte medlemstallet sa var ganske stille rundt miljøspørsmal da hun at Naturvernforhundet vil arbeide Norges lengstsittende miljøvernminister bundet til å ta de delseirene man oppna litt kritiske til metodene, sier Surlien. drastisk at de ikke klarte å registrere alle jeg begynte, men det endret seg fort, for for at miljøsaken skal ha sterk, folkelig gjennom tidene, Thorhjørn Berntsen, har — lkke la det ideelle bli det godes fiende. Hun mener at Naturvernforbundet innmeldingene. Natur- og miljøvern ble teller Rønheek. forankring. også mange oppfordringer til Naturvern Av og til kan det hende man når lenger først og fremst trenger flere medlemmer en av de heteste politiske sakene i Norge. Ilun er mest stolt over a ha fatt — Der har Naturvernforhundet en kjem forbundet. om man greier å finne løsningene som og mer gjennomslagskraft. — I tillegg kom internasjonale forhold gjennomført miljøpakkene for helastede pejohh. Dere må være en utalmodig padri — Dere ma fortsette å være synhige, forener ulike hensyn, sier Brende. R

46 NATUR & MIUØ 3.04 NATUR & MIUØ 3.04 47 48 NATUR

L j—,n

Reidun fart utfordringene. til men «multi-menneske», levende velkjent utrolig møter asaken. var solidaritet for byggingen nes Jeg Det Bratt Jeg Hun Mange I vassdragsvern losten sterke & mye en med telle ei det sjokkoverskrift MIUØ ble lovte er i mer allsidig ble var store opptatt Det hjem skulle skikkelse ikke rullau mer for husker at engasjement. i med 3.D4 yS med hun det henne Reidun rettferdig var alvor og lenge enn i fra gikk ikke Adresseavisen ren, menneske revet av det all små først henne en samesak, og miljovern, i kjent sin siden et samiske Trondheim jeg Aune sine bli tur multikunstner forsamlinger. i bort, gasskraftverk, Adresseavisen skikkelig og stahet.

Aune verden, mulighet sammen hun i ogsa Sy med byen. jeg fremst er og med år og traff folk dod skjønte fra fra vi Reidun til hun i fra sitter et med fredsarheidet referat lokale sine de tross. etter henne som for utall store kjempet samiske fort og det. henne til igjen minneord Aune var . a Som saker multikulturell, i ha august aktiviteter, fra at de Trondheim

til fredsmarsjer årsaken Altasaken med blitt Vefsnatreffet, alltid store pa gjennom mot i sporsmal Trondheim og en kunne skadet minnene. kaller arbeidet var av kraftut

minne glohale til og mine i hen også hun Alt for full pa en og til et et holdt i nene- Tunga met nattlige med, vern var ledelsen på oss kelig små slitelig aldri miljovernarbeidet, takknemlighet de / ryggsekken Hun I Ogsa Reidun sjeldne. Tunga i lun til krav oss morket, forbundet tok og styrke. oppe i [email protected], boker populærvitenskapelige Norsk utgir Be t1,sw hvor stor et fikk var interessert i turer maskinene, ville med slutt. til arene desperat om Aune er ikke Vi motet glede høye materiell hjelpeslost vitenskapelige OiO7 P. FRED.

Fred.Olsen snublet det for all legendarisk. fra vil og Miljoaktivist 0. salgshrosjyre. og og etter noen var sin å Alta vel huske bøter, Sox for i OSLO kart komme OLSENSGATE og forsok ærbodighet. i

Polarinstitutt troen pa kreativitet, mange et heller fortalte og Alta engasjert medfangene. standard, ungdom i og Tel. vassdragstreff, uselvisk PoI.irmiljoseno’o’t, NORSK i59 maktapparatet men fra henne datt, til på pa 77 var til - ikke. I anleggsområdet, polarområdene. andre SENTRUM at lun til å hadde pratet www.npolar.no 75 om hulldoserne hun stoppe ‘OLARINSTITUTT 2 vi for da men i siste mens og menneske 05 sakene, var Ilennes ville sine heller, det sammenhengen 00, aktivt i ikke Reidun tidsskrifter, med dag. ett sikkert dukketeatret arbeidene. landsmøter mange Lix vinne. og er ‘1201, sett med noe men fengselsopphold pagangsmot minnes 77 overfor med og og Aune helt Trom%o 75 å med en dårlig opplevelser, gravemaski trasket en betale 05 i Per

& til natur- plage ildsjel mennes hennes øl lenkene viste i hennes Flatberg vi Natur Uopp råd

Co. disse nær med som for og på og av i ‘ti’

G tN ‘9 Ie1us sider 3ie(RuIfs ‘ider

Mangebarnharnaturenlikevedskoleveien.

3eo len 6.oktober 2004 En aRtiv sfro(evei frem mer: • Miljøvern • Trafikksikkerhet • Sosial fostring • Fysiskaktivitet

J OFysisKaKtivitet IUKI - Om vinteren gar vi forbi en bratt bakke. Der er det kjem pegøy å skIlnedover på rum pa,forteller Anniken og inn rømmer at hun ikke alltid hol der seg til den mest effektive veien til skolen, hva tid angar.

I en tid hvor barn og unge er Tekst og foto: Danei Seilevoli AnnikenogSusannepaveitilLysejordetskole. stadig mer innesittende, kan skoleveien bidra positivt til barnas fysiskefostring o prosent av de yngste barna blir Kjørt til sKolen.AnniKen og usanne fra Oslo MWøvern BlekkulfsMiljødetektiver opp går til sKolen hver dag, selv om det Kan fordrer alle voksne til å la bar innebære at de får sKrubbsår og blir na gå eller sykle til skolen 6. oktober. Det er den interna søKKvåte. sjonale Ga til skolen-dagen. Viønsker at norske barn, SøstreneAnniken (7 ar) og Susanne (5 1/2 år) starter hver- sammen med 3 millioner barn dagene friskt. Sammen trasker de 15 minutter til Lysejordet fra andre land,skal fa en posi skole, uansett vær. På veien stopper de utenfor husene til tiv opplevelse av sin egen sko vennene sine. - Det morsomste på skoleveien er nar vi gar levei.Og det at beina er et forbi Anna sitt hus. Da kan vi ta følge til skolen, sier Susanne. mer miljøvennligfremkomst middel enn bilen,gir miljøde

tektivene rundt i landet det sosial trening selvfølgeligepåskudd for å - Det er trist nar noen av vennene våre ikke kan ga sammen traske til skolen. med oss, men skal gå med noen andre, sierAnniken. mer: Et av argumentene for a la barna ta beina fatt til skolen, er Les den sosiale treningen. På skoleveien omgås barna hverandre www.iwalktoschool.org ofte uten oppsyn av en voksen. Noen minutter hver dag til og fra skolen, kan bidra til utviklingav sosiale ferdigheter.

Anniken(t.h.)gari andreklasseoghar

inngangrundthjørnet.Hunsier‘badet’

Deter morsommereå gatilskolenennå blikjørti bil. tilførsteklassingenSusanne. l3IeRRuIfssider 13(e(RuIfssider -—xo — — ,. * .-. —.øm .. - e

• -,-.• 41 -“‘---

- fliv... - FJ v :::.,. 1. Praktisk drittbok NETTSTEDET Ormtjernkampen, Øvre Ana rjåkka og Rago er nå kun ett tas tetrykk unna. På Direktoratet for naturforvaltnings nye neitjeneste «Norges nasjonalparker» har de samlet store mengder informa sjon om alle Norges 29 nasjonal- parker, med kart, vegheskrivelse og guide for friluftsliv og turer. • Nettstedet er godt designet og lett å bruke, og inneholder øker om og for toaletter hav, fremvekst og utvikling. som faldt!») via toalettforhol faktorer, I [ar du for eksempel Do på hytta inne— °‘‘ store mengder fotoma ser ut til å være årets Det historiske forordet, for- dene på Baroniet Rosendal til prøvd forbrenningsdo, som holder blant teriale som virkelig gjør det fris trend. Tidligere i år kom fattet av Arne Lie Christen 7o-tallets utedoer i Oslo. Vir svir dine etterlatenskaper til annet forskjellige tende å oppleve naturperlene. Atle Nielsens Opptatt, som er sen, er pa mange måter det kelig underholdende aske? Du får også oppskrift løsningher for Lenker til vernehestemmelser, spekket med lektyre som hest mest underholdende i boken. hakgrunnsmateriale til den på å bygge ditt eget bio-do. utforming av ute vernemyndigheter, turistfor nytes på do. Nå har Gunnar Her trekkes linjene fra da praktiske delen av boka. Boka gir dessuten ideer nar doen. eninger og andre aktuelle infor M. Næss og iDagThorstensen Eilert Sundt undersøkte leve Deretter gis det gode, prak det gjelder plassering og masjonskilder er også tatt med, begått boka Do på hytta, som kårene på bygda i Norge for tiske forklaringer pa alle toa utforming av hyttas nye iso mens den rene turistinformasjo ikke bare er en praktisk guide 150 år siden (da doforholdene lettsystemer som er aktuelle Lit,samt gjennomgår lo er og nen er noe mangelfull. Det hadde til hvilke sanitærløsninger var slik at «når et menneske å bruke pa ei hytte, med vur regler pa omradet. Lt vært praktisk med henvisninger som eksisterer for hus- og gikk bag en væg, så — kom dering av miljokonsekvenser, komplett opps[agsverk for til overnattingssteder, salgssteder hyttehruk, men også en histo gjederne efter og stod og ven pris, markedstihang, dobygging, med andre ord. for fiskekort og lignende i nær risk guide til toalettets opp- tede for at slikke og æde det. hekvemmelighet og andre områdene til nasjonalparkene. Men dette er likevel en praktfull innføring til noen av Norges fot teste naturområder, som gir tur lysten et kraftig puff. Anbefales!

ser at mange pendlere kommer til Oslo It’ Nettsiden finner du på med tog eller buss, og bruker syklene det www.dirnat.no/nasjonalparker Nasjonalparkquiz Bysykler siste stykket til og fra jobb, forteller Roar 1[om i Clear Channel \dshel, som driver bysykkelordningen i Oslo. Svar på nasjonalparkquiz i. Hva er Norges minste . En tidligere miljøvernminister populære Ordningen i Oslo utvides stadig, og er nasjonalpark? hevder å være oppkalt etter en nasjo nå Norges klart største. Cirka ho stasjoner (6Iapuø1-poN 6o -.IøS) ied 2. ...ogden største? nalpark. Hva heter ministeren, og er plassert rundt om i byen, og 40 til er -ieuofseu uaepo 60 ue.Ies g 3.1-Ivorstor andel av Svalbard hva heter nasjonalparken? under utplassering. For øyeblikket er det iedieuoIeu )fIASd .JAØ 6 er vernet? 8. Ligger Galdhøpiggen i en i Oslo 700 sykler i byen, som kan benyttes fritt ‘iedieuorseu uew;aqun0r er 4. IIvaer Norges største nasjonalpark? hvis du tegner abonnement pa ordningen. llatJaSJø9 epuaig 6Jø9 ‘L nisjo nalpark på fastlandet? 9. I hvilken nasjonalpark kan du Bysykkelordningen i Oslo gär så det suser. — I Drammen og Bergen, som har lig •6o)IgnJnJ 9 Oslo Bysykkel bygger nye ‘pueepJ0H 60 .iewala1 p 4Sfl9 Ç IIvilke tre fylker ligger nasjonal besøke Skinnposevatn og Frem til 20. juli hadde syklene blitt brukt stadig stati nende bysykkelordninger, er ikke syste ePP!s.6uep.IH rken i sptirsn-iål i? Roudaguorra? mer enn 82 ooo ganger denne sommeren, ver. En komplett liste finner du på mene sa store. I Drammen er det 200 i 4 .BW0IpI),.IpeA)I www. adshel . ativer_oslo. html 6. IlviiLen type skog har sin nordlig io. Hva heter Norges nyeste nasjo og bruken har økt utover hele sommeren. no/st sykler spredt pa 27 stasjoner, mens ord so wasod E9 ‘E ste forek mst i Stabbursdalen nasjo nalpark? Men i Bergen og Drammen blir syklene ningen i Bergen kun er en prøveordning p-qis ua6.iaqsidS_.iøS nalpark? langt mindre brukt. Også Sandnes, Trond tinger av sykler registrert. der det ikke utstecies nye ahonnernents Svar på neste side heim og Porsgrunn har hysykkelord — Oslo er en mye større by enn de andre, kort lenger. Bergen har bare ti stasjoner så -ddo IepsneD) uadweu.atwjo ninger, men der blir ikke antall uthen med større omland og flere pencllere. Vi langt, forteller I [om.

52 NATUR & MIU0 3.04 NATUR & MIUØ 3.0453 Siden ha dem. nene ren. vindmolleparker stygghet har for visst hvor 1-Ivis In cii deba i anser voksende ler 54 har kelig

Fordi ni i is im od For ËRITT In å NATUR

ljøveioilipe, EEL de tall plassering opptil noe munene )nølle])arker, t i bare r vi vare Da dt i lei kan oppstatt gi, vi sene. aller a dels IKKE bli ndmiilledehatten soni ødelegger bøte stygge, landet. tet \ente. i & liø som o’I alle langt lodra flere soi’: bra. MIUØ ttER om styggeste os om vindmoller allasjoner. l• skal som kan på o er underveis skal Da av For noe men foreslått til å i hvorvidt 3.04 mc blir Og hebovet at skjerme land ha et melder havs virkelig gjenstar bli vindmoller de vi særlig vi minnet annet

komme det vindrnoller, stadig forventet tydeligvis er nemlig enige energiinstallasjo ma TIDEI4ANO og der I jo en i tillegg vindmoller er til fra debatten. i vårt. strand blitt ha naturen det er ØNSKER ingen Norge flere samlet om så om å til i slike ikke vel dekke bare fryktelig vant i form akkurat rush Dermed handler nye naturfi de bestyr Norge. sa rundt, kan ikke hand natu

er her rette at plan mot skal Den til alli vir seg det av de av se å å i O debatten om kanskje forbundet måte om mølleplanlegging. mest det telle si kan Mens oiøllo. per hvor omsorgspersoner, utsikten langs parker moller hygge ler være tet regionalpolitikere stygt cxuP.E Ilade — Men i pa oss noe å inn viser verste En vi planlegge oss attraktivt unaturlig å av hele alle norske Naturvernforbundet til her vindmollepark selv Fremskrittspartiet møte snart i tospann pa til naturopplevelsene. alt og som at å seg asrvgger kysten fall syvende lage har i alle om vindmoller hindre landet. opptatt energibehovet kraftinstallasjoner forvente selvsagt GRØNSJ du kan vindmøller for foreslatt ren nok, og asrygger for gjerne av bør Men har å splitter energi. forvente fri og og planlegging Fordi fa Trøndelag. men av vi viet ferdsel at sist anleding et på det andre kan naturen. ikke faktisk grundig ytterste par vi med og tin for hadde er Og kan problem, nytt har kalle selvsagt i vindmtflle Naturvern- asrygg ikke tusen er for Norge skal eksempel regionale vindmøl ødelegge som innse til forplik det hen en planer fugler, Og snakk hoyre Sist vind vi å er kan god nye for sier gri For på. tro av er at til å Arheiderpartiets til seavi erne. nia. ske Lishet milliardarving ling trussel tiske som eneste Daniel CO, maten naturskjonne pliktelsesperiode mnoller. per utslippene stygt. kraft indmoller — Moens Litt I skremsel FU Hvor vindmollehoylandet kanskje Vindmolleparker Fanden forhindret om sen. Disse spille vindmolleplanleggere. Rausing altemativ ærligere Moen også blir true Innenfor r de herlig anskuelser av kjernekarene over utslipp for nå. britiske turistnæringen en pa ikke drivhusgasser. i Nord-Trøndelag — omgivelser å veggen-malen da er var i viktig absolutt til med få Kyoto-protokollens 2004 det 201)8—201 hun nar fylkesradsleder nye det av en minner atomkraft-tilheng landsted vel 36 på kvinnelig vindmoller som rolle atomreaktorer, nylig kan - hele som ikke millioner grunn — man Men 2 fortelle vandalisere og for var, Jorunn prøvde til Storbritan papeker å kan i ‘l’urisme til kunne det for av pa det vil? å britisk kunne Adres kutte vind er skot- tonn hjel Gran eks md- den bri for Alf seg sa er at ty

[ I

0

Vi Tilnærmet

tar alle

produsentansvaret rniljøskadelige

AS START

www.

BATTERIRETUR OG INDUSTRIBATTERIER batteri batterier

retur.

no kommer til

på resirkulering.

alvor Ettersendes ikke ved varig adresseendring B—BLAD Rr’turacresse: Natur & miljø Boks 34? Sentrum, 0101 Oslo, Norway

I :L

Alltid tørr med Libero.

www.libero.n 0