DOCSLIB.ORG

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi Og Lnnlandsfiske

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi Og Lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 152 Fiskebiologiske undersøkelser i Halnefjorden, Store og Vesle Krækkja, Krækjungen, Heinungen og Øvre og Nedre Hein august 2007 Gunnar Bekke Lehmann Sven-Erik Gabrielsen Tore Wiers Ole Rugeldal Sandven 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN TELEFON: 55 582228 THORMØHLENSGATE 49 E-POST: [email protected] 5006 BERGEN ISSN NR: LFI-RAPPORT NR: 152 ISSN-0801-9576 TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser i Halnefjorden, Store og Vesle Krækkja, Krækjungen, Heinungen og Øvre DATO: 20.10.2008 og Nedre Hein august 2007 FORFATTERE: Gunnar Bekke Lehmann, Sven-Erik GEOGRAFISK OMRÅDE: Gabrielsen, Tore Wiers og Ole Rugeldal Sandven. Buskerud og Hordaland LFI-UNIFOB, Universitetet i Bergen OPPDRAGSGIVER: Numedals-Laugens Brugseierforening ANTALL SIDER: 64 UTDRAG: Numedals-Laugens Brugseierforening ga i 2007 LFI-Unifob i oppdrag å foreta fiskebiologiske undersøkelser i Halne, Hein og Krækkja. LFI-Unifob utførte prøvefiske i Halnefjorden, samt el-fiske og annen prøvetaking i hele området. Tidligere påvist innsjøgyting i Halnefjorden (2003) ble fulgt opp med el-fiske. Store og Vesle Krækkja, Krækjungen, Heinungen og Øvre og Nedre Hein ble garnfisket av NLB og lokale rettighetshavere. Fra 1991-2007 er det satt ut 188 000 aure i Halnefjorden. Fra 1995-2007 har utsettingen pr. år vært ca. 8900 fisk i gjennomsnitt. I alt 70,5 % av auren som ble fanget i Halnefjorden var utsatt. Gjenfangsten var høyest for fisken som ble satt ut i 2004. Aurebestanden i Halnefjorden så ut til å være under middels tett, og det var svært mye ørekyt i innsjøen. Vekst, kondisjon og kvalitet hos auren var over middels. Insekter, ørekyt, fjærmygg og linsekreps var viktige næringsdyr for aure. Det var markert overlapp i dietten til aure og ørekyt. Gyteklar hunnaure fanges i stor grad i næringsfisket i Halnefjorden på 39 mm garnmasker. I innsjøene i Hein og Krækkja lå garnfangstene på omtrent samme nivå som ved prøvefiske i 1992. Nedre Hein hadde høyest auretetthet. El-fiske ble utført på 20 stasjoner i Halne, Hein og Krækkja. Tettheten av årsunger/0+ av aure varierte fra 0 til 28,6 individer pr. 100 m2, og av eldre ungfisk fra 2,0 til 27,0 individer. Høyest ungfisktetthet av aure ble funnet i elver/bekker ved Halnefjorden, og de laveste ved Store Krækkja. I sundet i Halnefjorden ble det funnet 10 aure, der 2 var 0+. I alt 11 av 12 prøvetakingsstasjoner hadde en pH verdi over 6,5. Bestandsstatus for aure i Krækkja og Hein var svært lik det den var i 1992 men fisken hadde bedre vekst i 2007. Det framkom ikke et helt entydig svar på bestandsstatus for auren i Halnefjorden i 2007, men resultatet fra prøvefisket indikerte en noe bedre bestandssituasjon enn utviklingen i næringsfisket over tid skulle tilsi. Fiskeutsettingene i Halnefjorden kan karakteriseres som vellykket, men villfisktettheten i Halnefjorden er lav. Mengdene av ørekyt som ble funnet ved garnfisket i Halnefjorden viser at ørekyten må utgjøre en stor biomasse som konsumerer store mengder næringsdyr, slik at den vil være en konkurrent til unge årsklasser av aure. Aureutsettingen i Halnefjorden kan på frivillig basis økes til 12 000 ettårige aure pr. år. Det foreslås samtidig å øke mengden stor aure i Halnefjorden gjennom utfasing av 39 mm maskevidde i næringsfisket, for å få flere og større gytende hunnfisk og for å få opp en større stående bestand av ørekytspisende aure i Halnefjorden. Det bør vurderes utlegging av gytegrus i sundet i Halnefjorden for å styrke den naturlige rekrutteringen av aure. Mulighet for tiltak i potensielle gyteområder nær elveoser i innsjøens reguleringssone bør også vurderes. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: Ørret, Aure, Ørekyt, reguleringsmagasin, fiskeutsetting, Brown trout, Minnow, regulated lakes, prøvefiske fish stocking, test fishing FORSIDEFOTO: LFI-Unifob / Gunnar Bekke Lehmann. Aure og ørekyt fra Heinelven. 3 Forord I brev av 15.02.2007 ba Numedals-Laugens Brugseierforening om tilbud på fiskebiologiske under- søkelser i Halne, Hein og Krækkjavassdraget på Hardangervidda. Etter anbudsrunde ble LFI-Unifob tildelt oppdraget med å foreta undersøkelsene. LFI-Unifob hadde allerede i 2003 gjort en foreløpig undersøkelse av innsjøgyting i Halnefjorden. Hensikten med prosjektet har vært å oppdatere bestandsstatus i innsjøene i området, og å vurdere Halnefjorden særskilt med hensyn på situasjon og mulige tiltak for å bedre forholdene for auren og fisket. Vi vil takke alle som har bidratt i prosjektet for et godt samarbeid. En spesiell takk går til Nils Runar Sporan som var NLBs kontaktperson i prosjektet. Også takk til Magne Plassen for transport på Halnefjorden, og til Anders Vaksdal og Liv Liseth Vaksdal for diverse assistanse og hyggelig opphold på Halne Fjellstova. Bergen, oktober 2008 Gunnar Bekke Lehmann Bjørn Torgeir Barlaup Prosjektleder prosjektansvarlig 4 Innhold Forord...................................................................................................................................................... 4 Innhold .................................................................................................................................................... 5 Sammendrag............................................................................................................................................ 7 1.0 Bakgrunn ..................................................................................................................................... 9 1.1 Halnefjorden .......................................................................................................................... 9 1.2 Store Krækkja ........................................................................................................................ 9 1.3 Krækjungen.......................................................................................................................... 10 1.4 Vesle Krækkja...................................................................................................................... 10 1.5 Heinungen............................................................................................................................ 10 1.6 Øvre Hein............................................................................................................................. 10 1.7 Nedre Hein........................................................................................................................... 10 2.0 Metoder ved prøvefisket i 2007................................................................................................. 12 2.1 Garnfiske.............................................................................................................................. 12 2.1.1 Halnefjorden ....................................................................................................................12 2.1.2 Øvrige innsjøer ................................................................................................................ 13 2.2 Prøvetaking av fisk og opparbeiding av prøver ................................................................... 15 2.2.1 Garnfangster fra Halnefjorden......................................................................................... 15 2.2.2 Garnfangster fra Hein og Krækkja .................................................................................. 16 2.2.3 Vurdering av bestandstetthet ........................................................................................... 16 2.3 Elektrisk fiske ...................................................................................................................... 16 2.3.1 Beregning av areal og grovbonitering av undersøkte elver/bekker ................................. 17 2.4 Vannkjemi, bunndyr og plankton......................................................................................... 17 2.4.1 Vannkjemi .......................................................................................................................17 2.4.2 Bunndyr ........................................................................................................................... 17 2.4.3 Dyreplankton og littorale krepsdyr.................................................................................. 17 2.5 Utsetting av fisk ................................................................................................................... 17 2.6 Registreringer av innsjøgyting i Halnefjorden, våren 2003................................................. 18 3.0 Resultater................................................................................................................................... 19 3.1 Prøvefiske i Halnefjorden .................................................................................................... 19 3.1.1 Fangst av aure på fleromfarsgarn i Halnefjorden ............................................................ 19 3.1.2 Fangst av aure på enkeltomfarsgarn ................................................................................ 20 3.1.3 Fangst av ørekyt på fleromfarsgarn ................................................................................. 20 3.1.4 Aldersfordeling hos vill og utsatt aure............................................................................. 21 3.1.5 Vekst................................................................................................................................ 22 3.1.6 Kondisjon .......................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Kortanalyse 2017.Pdf
    HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE AV FELLING OG KONTROLLKORT 2017 Felling Hardangervidda 2017 Kvoter og fordeling av felte dyr Kalv inkludert i SU-kortet Kommunevis felling fordelt på dato Radiomerkede simler – områdebruk i jakta Fredningssoner Stegaros / Mår Innlevering / utfylling av kontrollkort Overføring av kort / Disp. fra hjorteviltforskriftens §31 Felling av bukk i brunst Utarbeidet for Hardangervidda villreinutval av Svein Erik Lund Analyse av felling og kontrollkort 2017 FELLING HARDANGERVIDDA 2017 Kalv Kalv 1 ½ 1 ½ Simle Bukk TOTALT Kommune Totalt* fritt dyr / su hunn hann simle bukk Vinje 1133 38 37 21 39 103 124 362 397 / 736 Nore og Uvdal 1079 3 10 2 6 19 35 75 376 / 703 Ullensvang 771 8 20 6 14 43 59 150 270 / 501 Eidfjord 890 24 18 11 14 91 92 250 312 / 578 Tinn 852 18 24 23 20 112 120 317 298 / 554 Ulvik 245 1 2 1 1 11 10 26 86 / 159 Odda 707 10 4 2 16 32 89 153 247 / 460 Hol 286 1 2 3 5 13 18 42 101 / 185 Aurland 21 0 1 0 0 0 0 1 7 / 17 Rollag 16 0 0 0 0 0 0 0 6 / 10 6000 * Totalt 2100 / 3900 103 118 69 115 424 547 1376 * Det var i 2017 ikke egne kalvekort. En kalv var inkludert i SU-kortet. Ved kvotefastsettelsen i 2017 ble bestanden vurdert å være ca. 10.000 dyr før kalving og det var forventet en kalvetilvekst på rundt 2.000 kalv (ved jaktstart). Det ble imidlertid påpekt at det kan være en reell mulighet for at bestandsstørrelse og kalvetilvekst er vurdert for høyt.
    [Show full text]
  • Nordfjella Villreinområde
    Nordfjella villreinområde Konsekvens av planforslag for villrein, friluftsliv og reiseliv Vegard Gundersen Torill Olsson Olav Strand Magnus Mackay Manuela Panzacchi Bram van Moorter NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Nordfjella villreinområde Konsekvens av planforslag for villrein, friluftsliv og reiseliv Vegard Gundersen Torill Olsson Olav Strand Magnus Mackay Manuela Panzacchi Bram van Moorter Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 956 Gundersen, V., Olsson, T., Strand, O., Mackay, M., Panzacchi, M. & B.van Moorter. 2013. Nordfjella villreinområde – konsekvens av planforslag for villrein, friluftsliv og reiseliv - NINA Rapport 956.
    [Show full text]
  • Hardangervidda- Prosjektet Resultater Fra Undersøkelsene I 2006
    RAPPORT LNR 5428-2007 Hardangervidda- prosjektet Resultater fra undersøkelsene i 2006 Prøvefiske på Fjellsjåen 2. oktober 2006 (foto: Eirik Fjeld) Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Hardangervidda-prosjektet 5428-2007 18. mai 2007 Resultater fra undersøkelsene i 2006 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21960 36 + vedlegg Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Sigurd Rognerud limnologi Atle Rustadbakken Tore Qvenild, FM-Hedmark Geografisk område Trykket Hardangervidda NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og EBL-Kompetanse Steinar Sandøy (DN) Arne Erlandsen (EBL-kompetanse) Dette er den fjerde rapporten fra forskningsprosjektet om klimaendringenes betydning for fiske og forvaltning av ørretbestandene på Hardangervidda. Temperaturen var viktigst for fiskens årsspesifikke vekst i Sandvatn, Ørteren og Halnefjorden, mens i Dargesjåen, Fjellsjåen, Kalhovdfjorden og Lægereidvatn var tetthetsvariasjoner gjennom et intensivt fiske viktigere enn temperaturen. I Mårvatn har fiskens årsspesifikke vekst avtatt gradvis de siste 5 årene på grunn av høy tetthet, lav dødelighet pga. for lite fiske og mangel på viktige næringsdyr. Klimaendringene de siste 20 årene har ført til mer hyppig ekstemvær, høyere temperaturer i vekstsesongen, mildere og mer vindfullt vær om høsten og lengre vekstsesonger.
    [Show full text]
  • Varsel Om Endring Av Utsettingspålegg I Halnefjorden Og
    Vår dato: 27.03.2017 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) har pålegg om å sette ut ørret i Halnefjorden. Utsettingen er kompensasjon for de negative effekter reguleringen har på fiskebestanden. Fylkesmannen foreslår å opprettholde utsettingspålegg på 11000 1-årig ørret i Halnefjorden. Av disse settes 1000 stk i Sleipa. I Øvre Hein settes det 500 flerårig ørret som kompensasjon for uttak av fisk under stamfiske i Sleipa. Vurderingene er basert på de fiskefaglige undersøkelsene som ble gjennomført i 2015. Merknader kan sendes Fylkesmannen innen 21. april 2017. Vi viser til forslag til revidert utsettingspålegg i Halne/Heinvassdraget (ref. brev 20.12.2016), Bakgrunn Rettighetshaverne i Halne/Heinvassdraget har tidligere fremmet ønske om å få gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. Bakgrunnen var behov om oppdatert kunnskap om fiskestatus i vatna, sett i lys av forrige undersøkelse som skjedde i 2007. I Halnefjorden blir det årlig satt ut 11000 1-årig ørret. I Øvre Hein ble utsettingspålegget stilt i bero i 1998. Etter en undersøkelse i 2007 ble det konkludert med at det fortsatt var behov for utsetting av fisk i Halnefjorden, mens naturlig rekruttering i Øvre Hein ikke tilsa utsetting av ørret her. I de senere årene har imidlertid rettighetshaverne i Øvre Hein stilte spørsmål om det igjen burde settes ut ørret i vatnet. I samråd med Fylkesmannen sendte Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) ut anbud på undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein.
    [Show full text]
  • Bjornesfjorden Restaurering Av Gyteområder Og Fiskebiologiske Undersøkelser I Perioden 1999 – 2013
    RapportRapport nr.nr. 235220 Bjornesfjorden Restaurering av gyteområder og fiskebiologiske undersøkelser i perioden 1999 – 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49b 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-889 LFI-rapport nr: 235 Tittel: Bjornesfjorden - Restaurering av gyteområder og fiskebiologiske undersøkelser i perioden 1999-2013 Dato: 08.08.2014 Forfattere: Bjørn T. Barlaup, Sven-Erik Gabrielsen, Helge Skoglund, Tore Wiers, Godtfred A. Halvorsen, Anders Hobæk, Gunnar B. Lehmann, Ulrich Pulg, Bjørnar Skår, Eirik Normann & Arne Fjellheim Geografisk område: Buskerud Oppdragsgiver: Statkraft og Numedals-Laugens Brugseierforening Antall sider: 60 Emneord: Aure, restaureringsbiologi, gyteplasser, bestandsutvikling Utdrag: Ved senkningen av Bjornesfjorden i 1959 ble gyteområdene ved Meinsbusundet, Nøresundet og Lågaros ødelagt. For å reetablere gyteområdene ble det i 2002 og 2006 til sammen lagt ut 84 tonn grus og stein som til sammen dekker et areal på om lag 900 m2. I de undersøkte årene hvor den utlagte grusen har vært tilgjengelig for gytefisken (2003-2007 og 2013), har det til sammen blitt funnet 207 gytegroper ved Lågaros, 97 i Meinsbusundet og kun 5 i Nøresundet. Disse resultatene viser at auren i hovedsak valgte å gyte på områdene som hadde den mest gunstige vannhastigheten og at eggoverlevelsen var normalt høy (> 75 %). Tiltakene har derfor gitt en betydelig økning i det tilgjengelige og realiserte gytearealet. Rogn som er gytt på tiltaksområdene vil være beskyttet mot isskuring og stranding/uttørking som kan ramme andre og mer utsatte gyteområder for Bjornesauren. Når fisken som stammer fra tiltaksgrusen blir sju til åtte år og kjønnsmodnes, er det sannsynlig at noen vil vende tilbake til sine respektive gyteplasser for å gyte.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • AREALREGNSKAP for NORGE Arealstatistikk for Buskerud
    Ressursoversikt fra Skog og landskap 02/2009 AREALREGNSKAP FOR NORGE Arealstatistikk for Buskerud Johnny Hofsten Yngve Rekdal Geir-Harald Strand Her skal det inn et bildet som passer til dokumentet. Størrelse på bildet må være 19 cm bredt og 15,4 cm høyt, og har oppløsning fra 220 til 300 ppi. Velg her i word- Sett inn - Bilde – Fra fil og finn bildet. Eventuelt bearbeid bildet i word så det dekker akkurat dette gule feltet. Det skal ikke være noen ramme på bildet Nummer på dokumentet setter Karin Westereng eller Sissel Tollefsen inn. Ressursoversikt fra Skog og landskap 02/2009 AREALREGNSKAP FOR NORGE Arealstatistikk for Buskerud Johnny Hofsten Yngve Rekdal Geir-Harald Strand ISBN 978-82-311-0088-1 Omslagsfoto: Krøderen mot sørøst fra Noresund. Fotograf: John Y. Larsson, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway Skog og landskap ressursoversikt 02/2009 i Skog og landskap ressursoversikt 02/2009 ii Forord Arbeidet med en ny nasjonal arealstatistikk og et Arealregnskap for Norge ble startet som et samarbeid mellom Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) og Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2004. I 2006 ble NIJOS slått sammen med Skogforsk til Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap). NIJOS oppgaver, deriblant arbeidet med den nasjonale arealstatistikken, videreføres av det nye instituttet. Etableringen av et arealregnskap for Norge skjer med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. 49 av utvalgsflatene i undersøkelsen ligger i Buskerud. Disse områdene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett, utvalgsundersøkelse av arealdekket for dette fylket. Selv om utvalget er begrenset, velger Skog og landskap her å publisere materialet slik at resultatene også kan benyttes i andre sammenhenger enn som grunnlag for nasjonal statistikk.
    [Show full text]
  • Norsk Natursenter Dyranut Fjellstova Knut Arne Vinge Elise Og Bjørn Tore Sæle
    Eit magasin frå Eidfjord kommune NR.1|2018 |Årgang 19 EIDFJORD NYTT Norsk Natursenter Elise og Bjørn Tore Sæle Dyranut fjellstova Knut Arne Vinge Utsikt frå Galdhøpiggen mot Hurrungane / ©Asle Øydvin. NR1|2018 NR2|2017 - Ordføraren har ordet - Markeringar på rekke og rad re flotte markeringar på rad, har Norsk Natursenter utfordrar gjestane til som gode laks- og sjøaure elvar. I fjellet og vil me oppleva i Eidfjord no å utforska noko av det vakraste norsk er og fleire vassdrag påverka av utbyg- Ti vår og sommar. Det starta 4. natur har å by på i tillegg til kunst og ginga i negativ lei. Heldigvis skjedde Innhald mai med Norsk Natursenter, 6. juni var kulturopplevingar. kraftutbygginga i Eidfjord i ei tid då miljø- verdens største peltonhjul på plass på utfordringar vart tekne på alvor. Statkraft Tusenårsstaden, og 4. juli skal første byg- Me er heldige som bur i Hardanger, skal ha ros for gode miljøtiltak spesielt getrinn i regi av Nasjonale Turistvegar ein plass som mange både norske og for å ta vare på oppvekstvilkåra til laks 4 Eidfjord fjellstyre ved Vøringsfossen markerast. utanlandske turistar ynskjer å oppleva. og sjøaure. Det norske lovverket har også so langt sikra at Eidfjord kommune 10 Norsk Natursenter - Hardanger Det tek litt tid å venja seg til nye offisielle har fått ein bra økonomisk kompensasjon namnet Norsk Natursenter, og til dagleg for ulempene ved kraftutbygginga, og 12 Tema kulturelt mangfald vil nok me her i Eidfjord framleis berre sin rettmessige del av verdiskapinga frå 14 Elise og Bjørn Tore Sæle nytta namnet Natursenteret. vasskrafta.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Beitebruk Nore Og Uvdal Kommune 2019 - 2029
    KOMMUNEDELPLAN FOR BEITEBRUK NORE OG UVDAL KOMMUNE 2019 - 2029 PLANBESKRIVELSE Planbeskrivelse med retningslinjer og tiltaksplan til sluttbehandling Vedtatt i kommunestyret 22.06.2020 K- sak 53/20 Revidert 19.05.2020 Planbeskrivelse for kommunedelplan for beitebruk 2019 – 2029, vedtatt 22.06.2020, K-sak 53/20 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet ........................................................................... 3 1.2 Planavgrensning .............................................................................................................. 4 1.3 Plandokumenter og konsekvensutredning ..................................................................... 4 1.4 Overordnede føringer for planarbeidet .......................................................................... 4 1.5 Virkning av plan ............................................................................................................... 8 1.6 Planprosess og medvirkning ............................................................................................ 8 2. MÅL ..................................................................................................................................... 9 2.1 Mål ................................................................................................................................... 9 3. FAKTA OM BEITEBRUKEN I NORE OG UVDAL ..................................................................
    [Show full text]
  • Undersøkelser På Hardangervidda 1969
    HTK Undersøkelser på Hardangervidda 1969 HISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETETS OLDSAKSAMLING, OSLO. KULTURHISTORISKE UNDERSØKELSER 1969 PÅ HARDANGERVIDDA, NORE OG UVDAL, OG HOL KOMMUNER I BUSKERUD, ULLENSVANG OG ULVIK KOMMUNER I HORDALAND. UTFØRT AV DE ARKEOLOGISKE MUSEERS REGISTRERINGSTJENESTE INNHOLD : HEIN – OMRÅDET s. I - IV , 1 - 204 VEIGDALEN s. I - VII, 1 - 120 OSA – OMRÅDET s. I - IV , 1 – 69 II FORORD De kulturhistoriske undersøkelser på Hardangervidda i 1969 ble utført for en separat "bevilgning på kr. 54 000 fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (Statskraftverkene). Den aktuelle bakgrunn var NVE's plan av mars 1968 for reguleringsinngrep i forbindelse med Eidfjord-verkene. De områder som ble valgt ut til denne forberedende undersøkelse, ligger etter lov om fortidsminner, dels i mandatområdet til Universitetets Oldsaksamling, Oslo, dels i det område som hører inn under Historisk museum, Universitetet i Bergen. Etter vanlig praksis i saker vedrørende kulturhistoriske undersøkelser i forbindelse med vassdragsutbygging ble den praktiske utførelse overlatt De Arkeologiske Museers Registreringstjeneste (DAMR). Imidlertid ble arbeidet planlagt og utført mens Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning (HTK) var under forberedelse. Det var derfor naturlig at undersøkelsene ble sett i nær sammenheng med dette prosjektets planer og at en la arbeidet opp slik at det kunne danne et best mulig arbeidsgrunnlag for de følgende års forskningsopplegg. Ut fra dette har en gitt hele feltundersøkelsen en videre geografisk og faglig/kronologisk ramme enn tilfellet vanligvis har vært under tidligere vassdragsundersøkelser. Således har en foretatt registrering både innenfor og utenfor de soner som fysisk vil bli berørt av en eventuell regulering. Dessuten har en registrert kulturminner både fra forhistorisk tid, middelalder og nyere tid, foruten muntlig tradisjon knyttet til de aktuelle fjellområder.
    [Show full text]
  • «Drømmen Om Vidda»
    «Drømmen om Vidda» Villreinjakt på Hardangervidda som rekreasjon og viltforvaltning 1870-1920 Elisabet Sveingar Amundsen Hovedoppgave i etnologi Institutt for kulturstudier og orientalske språk UNIVERSITETET I OSLO Våren 2007 Innhold Forord ..................................................................................................................................................... 5 Innledning............................................................................................................................................... 6 Problemstilling ................................................................................................................................................... 7 Disposisjon......................................................................................................................................................... 7 DEL 1 JAKTA PÅ DEN NORSKE SPORTSJEGEREN ........................................................................ 8 Kapittel 1 Bidrag til sportsjaktas historie i Norge............................................................................. 9 Tvisyn på norsk sportsjakt................................................................................................................................ 10 Å realisere drømmer......................................................................................................................................... 12 Individet i fokus ................................................................................................................................
    [Show full text]
  • The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 1–21. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements Tore Qvenild1, Trygve Hesthagen2 and Arne Fjellheim3 Qvenild T, Hesthagen T and Fjellheim A. 2020. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements. Fauna norvegica 40: 1–21. The distribution of the amphipod Gammarus lacustris on the Hardangervidda mountain plateau was mapped by screening published data from 245 lakes in 11 and 16 catchments in western and central/eastern areas, respectively. These data are primarily based on stomach analyses of brown trout Salmo trutta. In central/eastern areas, G. lacustris was recorded in 79% of all the lakes examined, while there are only two former records (4%) in the western area. The distribution pattern of G. lacustris on Hardangervidda appears to be related to environmental conditions. The apparent absence of G. lacustris in the western area may be explained by a combined effect of cold water due to higher deposits of snow and water with low ionic strength as a consequence of its bedrock of Precambrian gneisses and granites with little or no moraine cover. However, lakes in central/eastern areas sustain G. lacustris in spite of dilute water, as G. lacustris has been recorded in 89 lakes of which 28% had calcium concentration <1.0 mg L-1, eight of them with pH <6.0. The lower lethal threshold for calcium concentration seems to be ~0.5 mg L-1.
    [Show full text]