Verneplan for Breheimen-Mørkridsdalen i Skjåk, Lom og Luster kommuner i Oppland og Sogn og Fjordane fylker 13. juli 2007 For en del av deltemaene er det utarbeidet egne fagrapporter. Disse rapportene er da i stor grad benyttet ved utarbeidelsen av 0-alternativet, sammen med annet skriftlig materiale og innspill under verneplanprosessen. 0-alternativ for Breheimen-Mørkridsdalen For utformingen av 0-alternativet fastsetter utredningsprogrammet at dagens situasjon skal legges til grunn, det vil si dagens aktivitets-, plan- og vernestatus. Konsekvensutredningen skal beskrive påregnelig utvikling ut fra faglige utredninger, konkrete planer, retningslinjer og virkemidler som er aktuelle. Dersom en vet at aktuelle rammer eller virkemidler vil bli endret i overskuelig framtid, skal utredningen ta hensyn til det. I den grad innspill er forenlige med dagens lovverk, er dette også trukket inn. Tidsperspektivet skal minst være fram til et eventuelt vern skal vedtas. I denne konsekvensutredningen i Breheimen-Mørkridsdalen skal derfor det følgende bli lagt til grunn. 1 Planstatus 1.1 Vern etter naturvernloven Det er ingen eksisterende verneområder som er vernet etter Naturvernloven innenfor utredningsområdet for vern. Jostedalsbreen nasjonalpark og Honnsrøve naturreservat grenser helt inntil henholdsvis nordvestre og nordre deler av utredningsområdet. 1.2 Kommuneplaner Skjåk kommune Skjåk kommune har godkjent kommuneplan med arealdel for perioden 2006-2016. I arealdelen ligger hele utredningsområdet innenfor LNF-område (landbruk, natur, friluft). Avgrensinga av utredningsområdet er markert på arealdelen. Innenfor LNF-området er det 9 spredte delområder der naturvernhensyn skal være dominerende (7 reinkalvingsområder, ett reintrekkområde og ett biologisk mangfold-område, sistnevnte i Lundadalen). Det er markert ett delområde (vest for Glittervatnet) der friluftslivshensyn skal være dominerende. Mange av vannene innenfor utredningsområdet er markert som LNF-område i sjø og vassdrag eller Natur- og friluftsområde i sjø og vassdrag. Ved Grotli, like utenfor utredningsområdet, er det en godkjent reguleringsplan for inntil 75 nye hytter. Lom kommune I kommuneplanen sin arealdel for 2003-2013 ligger hele utredningsområdet innenfor områder avmerka som ”LNF1 - uten bestemmelser”, bortsett fra et mindre område ved Bøvertjønnin. Ved Bøvertjønnin, like innennfor utgreiingsområdet, er det et nåværende hyttefelt, og et tilgrensende område som er under regulering for 6-8 nye hytter. Det er også et område for ”Fritidsbustader – framtidig” i Leirlia, nordvest for riksveg 55, om lag 1 kilometer øst for der vegen fra Leirdalen kommer ut. Dette er utenfor utredningsområdet. 1 Av kommuneplanen går det fram at det innenfor LNF-områden er forbud mot bygging som ikke er knyttet til primærnæring, i hovedsak landbruk. Kommuneplanen legger opp til en restriktiv politikk når det gjelder hyttebygging. Lom er blant de åtte kommunene i landet som deltar i forsøket med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark. Kommunen har en egen kommunedelplan for motorferdsel. Reglene for motorferdsel er innordna i planen og på plankartet. Reglene gir rom for nyttetransport etter retningslinjer med en streng holdning til motorferdsel innenfor sårbare høyfjellsområder. Det meste av utredningsområdet er innenfor områder som er avmerka som slike ”sårbare områder for motorferdsel”. Der er det særlige restriksjoner i forhold til de vanlige reglene for motorferdsel i utmark. I følge en rapport fra 2005 tilknytta fra motorferdselforsøket, har Lom et stabilt lavt nivå på omfanget av snøskuterkjøring og barmarkkjøring. Luster kommune Kommuneplanens generelle del, for perioden 2007 - 2018, ble vedtatt av kommunestyret i 2007. Arealdelen er fra 1991, vedtatt videreført i 1998, med unntak av arealdel for kommunesenteret Gaupne, som ble vedtatt av kommunestyret i 1999. Utredningsområdet er i gjeldende arealdel innenfor LNF-område. 1.3 Planer under utarbeidelse I praksis er hele utredningsområdet for vern båndlagt inntil arealbruken blir avklart i vernesaken. Det er sannsynlig å anta at områder som eventuelt ikke blir vernet, blir LNF- områder igjen. Formannskapet i Lom la i mai 2007 ut forslag til samfunnsdel for kommuneplan. Samfunnsdelen skal legges til grunn ved senere arbeid med arealplan, handlingsprogram, kommunedelplaner og sektorplaner. I forslaget til samfunnsdel er natur og kultur sentrale element. Luster kommune er i gang med arbeidet med revisjon av arealdelen. Den reviderte arealdelen blir trolig ferdig vinteren/våren 2008. 1.4 Eiendomsforhold Utredningsområdet for vern er 1820 km2 stort, og omfatter deler av kommunene Skjåk (53 % av utredningsområdet) og Lom (15 %) i Oppland og Luster (32 %) i Sogn og Fjordane (tabell 1). Alt er landareal. 73 % er privat grunn og 27 % er statlig grunn. Den statlige grunnen er i de vestre delene av Lom og de nordlige og østlige delene av Luster. I Skjåk er alt areal innenfor utredningsområdet for vern privat grunn, med Skjåk bygdeallmenning som største grunneier. Tabell 1. Fordelingen av statlig og privat grunn i kommunene i utredningsområdet for vern. Kommune Statlig (km2) Privat (km2) Skjåk 957 Lom 175 97 Luster 323 268 SUM 498 1322 Andel 27% 73% 2 Det er ingen statlig sikra friluftsområder innenfor utredningsområdet. Statlig sikra områder er områder hvor staten har gått inn med midler slik at områdene er sikret mot annen bruk enn friluftsliv. I Luster er det et statlig sikra friluftsområde, P-plass i Vigdal (areal 1 da, utenfor utredningsområdet), som er en viktig innfallsport til området og DNT sitt stinett. Fylkesmennene har utarbeidet kart over utredningsområdet og temakart for eiendomsforhold, som ligger på prosjektets nettsider. 2 Miljø 2.1 Biologisk mangfold/naturmiljø (inkludert vilt) Geologi og landformer Høgskulen i Sogn og Fjordane har kartlagt geologi og landformer i utredningsområdet i en egen fagrapport. Denne er tilgjengelig på prosjektets nettsider. Berggrunnen har to hovedenheter: grunnfjell med båndgneis, øyegneis, amfibolitter og granittiske gneiser m fl. Massive granitter har innvirkning på utformingen av flere alpine topper. Den andre hovedgruppa er kambro-silur-skiferbergarter, fyllitt og glimmerskifer. De forvitrer lettere og gir slakere landformer enn gneisene. De svake bergartene gir ustabile dalsider med mange åpne sprekker i Mørkrids- og Fortundalen. I kambro-silurbergartene er det kalksoner med velutvikla grotter, først og fremst i Dumdalen, men også i fjellområdene lenger nord. Grunnfjellsgneisen gir landskapet et lyst preg, som dominerer i Breheimen. Noe mørkere landoverflate får en i kambro-silursona. Kontrasten til mørk overflate i Hurrungane og Jotunheimen er stor. Topografien er fjellplatåer i nivået 1400-1800 moh, alpine topper opp i 2100 moh, daler med opptil 1200 m høge sider mot SSV, og dalførene mot NØ har relieff på 5-600 m. Alle hoveddalene er dannet fluvialt. Nedre Mørkrids- og Fortundalen har fremdeles samme fluviale preg, men i hovedsak har breer stått for den siste utforminga i Breheimen. Da breene var tykke og trolig dekka alle topper, strømmet de mot Lustrafjorden fra et isskille, eller en brekul omtrent der vannskillet er i dag. På nordsida av dette strømmet breene i nordlig retning. Etter som isdekket ble tynnet ut ble brestrømmene styrt av flere daler og terrengformer. Avsmeltingshistorien for innlandsisen er godt dokumentert og rekonstruert i sør. I sentral- og nord-Breheimen er ikke den tidlige avsmeltingshistorien like godt kjent, men detaljert kartlegging og datering av morener foran noen av breene i dag, viser at alle disse morenene er fra Den vesle istida. 25 % av arealet i Breheimen er dekka av ulike lokale breer. De fire største på rundt 20 km2, Spørteggbreen, Harbardsbreen, Holåbreen og Sekkebreen, er platåbrear med korte utløpere. Størst lokal variasjon har Hestbrepiggområdet medbotnbreer, små dalbreer og små platåbreer. Botnene med botnbreer har som regel nordlig orientering. Brekapper kan ligge igjen i nordlige skygge- og leskråninger, men mangler i samme nivå i de sørlige skråningene. Tverreggibreen sør for Mysubyttdalen er et godt eksempel. 3 Breheimen har et vidt spekter av fin og verdifull geologi, og det følgende er en framheving av viktige forekomster og områder: • Breheimen er et viktig referanseområde for gamle bredekker i istidene. Sporene som trolig er fra den siste, viser en høyeste brekul om lag der vannskillet er i dag. Et unntak er at Jotunheimbreen på slutten har sendt grener mot sørvest, i Høydalen og Dumdalen, mot elvene sin dreneringsretning. • Spørteggbreen er en platåbre med dokumentasjon av historien fra slutten av siste istid til i dag. Hardbardbreen og Sekkebreen har også stor landskapsmessig verdi, og potensial for framtidige studier. • Avbotnbreer er det både de på sørsida, og særlig nordsida av Hestbrepiggene som utmerker seg med fin utforming og de loddrette bakveggene. Breene på nordsida har et komplett system med morener, breelvvifter og sandur i dalbunnen nedenfor. Her kommer sammenhengene i prosessene særlig godt fram. • De preboreale randmorenene ved Vigdalstølen i Jostedalen, ved Fast, Soleiebotnen og Granfastadalen er store og fint utformet. De utgjør viktig dokumentasjon for avsmeltingshistoria i Lusterfjord-området. • Preboreale morener i Høydalen, Dumdalen og Breidsæterdalen er dokumentasjon for sørvestlige brearmer som bre fra Jotunheimen har sendt inn i Breheimen. • Preboreal morene etter botnbre ved Krossbu. Denne ligger sentralt og er sammen med flere ulike morenerygger i dette området dokumentasjon for avsmeltingshistorien. • Oppløsningsformer