Gode Grep I Troms Utarbeidet På Oppdrag Av Fylkesmannen I Troms
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NIVI Rapport 2019:2 Gode grep i Troms Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen i Troms Notat 2019- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms. Formålet er å kartlegge kommunenes hovedutfordringer og veivalg i den videre forvaltningsutvikling, sett fra ordførere og rådmenn i utvalgte kommuner. Utvalget dekker et utvalg av fylkets minste og mest sårbare kommuner. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har gjennomført alle intervjuer og står ansvarlig for presentasjon og tolkninger av innsamlet materiale. Som del av arbeidet har NIVI laget en reformskisse med elementer som skal presenteres og drøftes på et felles kommunemøte for Troms og Finnmark i februar 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. Sandefjord 29. januar 2019 1 - NIVI Analyse AS Innhold HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER ................................................ 5 2 KORT OM KOMMUNEREFORMEN I TROMS ......................................... 6 2.1 To sammenslutninger etter tre års arbeid ............................................. 6 2.2 Fylkesmannens tilrådning .................................................................... 7 2.3 Fylkesmannens begrunnelser for større kommuner ............................. 8 3 RESULTATER FRA INTERVJURUNDE .................................................... 9 3.1 Samfunnsmessige utfordringer ............................................................ 9 3.1.1 Store lokale utviklingsmuligheter .................................................... 9 3.1.2 Tre underliggende utfordringer ........................................................ 9 3.1.3 Svak lokal utviklingskraft .............................................................. 10 3.2 Kommunenes hovedutfordringer ....................................................... 10 3.2.1 God regional stemning og gode tjenester ...................................... 10 3.2.2 Kritiske vurderinger av kommunenes bærekraft ........................... 11 3.2.3 Økte kompetansekrav og vanskelig rekruttering ........................... 11 3.2.4 Strammere kommuneøkonomi ....................................................... 12 3.2.5 Manglende politisk stabilitet og styringsevne ............................... 13 3.2.6 Krevende tilrettelegging for det samiske ....................................... 13 3.2.7 Dårlig score på kommunebarometeret ........................................... 14 3.3 Erfaringer fra kommunereformen ...................................................... 15 3.4 Optimisme og driv på Senja ............................................................... 16 3.5 Inntrykk av det interkommunale samarbeidet ................................... 18 3.6 Enighet om regionrådet som regionalpolitisk arena .......................... 20 3.7 Langsiktig målbilde ........................................................................... 20 3.8 Synspunkter på Fylkesmannen .......................................................... 21 3.9 Inntrykk av fylkeskommunen ............................................................ 23 4 REFORMSKISSE ........................................................................................ 24 4.1 Tolkning av reformbehovet ............................................................... 25 4.2 Regionale landskap i bevegelse ......................................................... 28 4.3 To-sporet kommunereform i Troms .................................................. 30 4.4 Tyngdepunkter og kommuneblokker i Troms og Finnmark .............. 31 2 - NIVI Analyse AS Hovedpunkter Kartleggingen blant 24 ordførere og rådmenn i 14 kommuner i Troms viser at kommunene står overfor store utfordringer som foreløpig ikke løst gjennom kommunereformen. Antall kommuner i Troms reduseres fra 24 til 21 fra 1.1.2020. Halvparten av kommunene vil ha under 3000 innbyggere. Basert på kartleggingen blir det pekt på tre underliggende utfordringer i de utvalgte kommunene: 1. Negativ demografisk trend med langsiktig stillstand eller fallende folketall, tap av ungdom, flere eldre og en mer kostnadskrevende befolkningsprofil 2. Ensidig og sårbart næringsliv, med behov for flere kompetansearbeidsplasser og bedre tilrettelegging for lokal næringsutvikling 3. Svakheter i samfunnets grunnleggende infrastruktur, med flere eksempler på flaksehalser og mangler som kan være avgjørende for den lokale næringsutvikling I tillegg til de underliggende utfordringene, peker informantene på tre andre samfunnsmessige utfordringer: 1. Svak politisk påvirkningskraft overfor pågående sentraliseringskrefter 2. Manglende lokal innovasjonskultur 3. Kommuner uten bærekraft i lys av utfordringsbildet Manglende bærekraft i kommunene dreier seg om tre typer sårbarhet: 1. Mangel på fagkompetanse og kapasitet for å løse lovpålagte velferdsoppgaver og plan- og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet, både eksisterende og nye oppgaver (faglig bærekraft) 2. Økte kostnader i kombinasjon med strammere økonomiske rammer (økonomisk bærekraft) 3. Manglende politisk stabilitet og styringsevne, der rekruttering til lokalpolitikken framstilles som stadig vanskeligere, samtidig som lokalpolitikernes styringskompetanse trekkes i tvil (politisk bærekraft). Også i Troms gis det kritikk for at kommunereformen framsto som en sentraliseringsreform uten nye roller og interessante oppgaver til kommunene. Intervjuene tyder likevel på at prosessen bidro til mer læring og flere positive resultater enn hva som er mulig å spore i Finnmark. Fra nye Senja kommune og flere nabokommuner rapporteres det om optimisme og driv i omstillingen. Det vektlegges at den nye kommunen vil stå sterkere i den videre samfunnsutvikling og at de økte kompetansekravene kan møtes med større faglighet på alle viktige områder. Det er nylig lagt fram forslag til nærdemokratiordning, som kan bety 12 rådgivende nærdemokratiutvalg i den nye kommunen. Fra informanter i nabokommunene uttrykkes både «at der skulle vi ha vært med» og at «vi må se at Senja lykkes før vi bestemmer hva vi skal gjøre». Senja kommune stiller seg åpen for forsterket regionalt samarbeid i Midt-Troms og evt. utvidelse med nye kommuner, dersom nabokommunene ønsker det. Kommunene på Senja ser også positivt på forsøk og pilotering som del av den videre omstillingsprosess, inkl. status som modellkommune med sikte på læring og erfaringsoverføring til andre kommuner i Distrikts- Norge. I intervjuene ble alle lederne spurt om hva de anser som langsiktig løsning for egen kommune. 17 av 24 informanter peker på kommunesammenslutning, hvorav samtlige rådmenn og fem ordførere. Noen presiserer at sammenslutninger bør komme som et resultat av et forsterket samarbeid og noen vektlegger at en sammenslutning kan ligge 10 år fram i tid. Blant 3 - NIVI Analyse AS informantene er det bred enighet om at det interkommunale samarbeidet uansett må videreutvikles og forsterkes de næreste årene. Det er også bred enighet om at evt. kommunesammenslutninger bør medføre «en bred regional løsning», ikke lokale sammenslutninger mellom to små nabokommuner. Fylkesmannen i Troms får meget gode tilbakemeldinger på tilgjengelighet og løpende faglig bistand og veiledning til kommunene. Kritiske kommentarer dreier seg om at kommunene kan være uenige i Fylkesmannens myndighetsutøvelse og at Fylkesmannen bør regionalisere sin kommunedialog innenfor et større fylke. Kommunene formidler at de oppfattet Fylkesmannen som Regjeringens forlengede arm i kommunereformen. Flere mener at reformen startet i feil ende og at reformen ikke medførte reelle lokale prosesser for å løse kommunenes utfordringsbilde. Mange av informantene sier de har et godt inntrykk av Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør. Svarene tyder likevel på et ganske blandet inntrykk, som ser ut til å avhenge av hvem som er vertskommune for fylkeskommunale institusjoner eller som har status som omstillingskommune. Fylkeskommunen ser ut til å mangle en helhetlig regional utviklingsstrategi som dekker alle kommunene og deres relevante kommuneregioner. I dokumentet redegjøres det for en to-sporet reformstrategi, som kan innebære forsterket innsats for både nye kommunesammenslutninger og etablering av en sterkere samarbeidsstruktur i det nye fylket. Fra NIVI Analyse foreligger en konkretisering av syv regionale tyngdepunkt og 12 faste kommuneblokker i Troms og Finnmark. De regionale tyngdepunktene har som formål å forsterke samarbeidet om regionale utviklingsoppgaver, mens kommuneblokkene etableres for å forsterke samarbeidet om lovpålagte velferdstjenester. NIVI mener etablering av regionale tyngdepunkt og kommuneblokker bør etableres fra senest 1.1.2020 og legges til grunn for den videre forvaltningsutvikling. 4 - NIVI Analyse AS 1 Bakgrunn og problemstillinger Foreliggende rapport er laget på oppdrag av Fylkesmannen i Troms. Formålet med prosjektet har vært å fremskaffe en oversikt over kommunenes viktigste utfordringer og synspunkter på videre veivalg, sett fra ordførerne og rådmennene i 14 utvalgte kommuner. Samme type kartlegging er også gjennomført i Finnmark. De faglige innspillene vil inngå i et videre arbeid med framtidig kommunedialog i det nye fylkesmannsembetet for Troms og Finnmark. I dialog med oppdragsgiver ble det bestemt at kartleggingen skulle gjennomføres blant kommuner i Nord- og Midt-Troms, med tillegg av noen grensekommuner i Sør-Troms. Det er gjennomført intervju med ordførere og rådmenn, evt. kun én av lederne i følgende kommuner: