DOCSLIB.ORG

Fordypningsoppgave I Teologi 2015 Geir Wiknes

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fordypningsoppgave I Teologi 2015 Geir Wiknes Calmeyergatemøtet og dets rolle i kirkestriden -En analyse av Calmeyergatemøtet som del av kirkestriden i Norge i første halvdel av det 20.århundre Geir Wiknes Veileder: professor Hallgeir Elstad Fordypningsoppgave i teologi, Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Vår- og høstsemestrene 2015 II III © Forfatter År 2015 Tittel: Calmeyergatemøtet og dets rolle i kirkestriden Forfatter: Geir Wiknes http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Calmeyergatemøtet og dets rolle i kirkestriden -En analyse av Calmeyergatemøtet som del av kirkestriden i Norge i første halvdel av det 20.århundre. Tegning av Øivind Sørensen. Pastor Joh. M. Wisløff på talerstolen Av Geir Wiknes Veileder: Hallgeir Elstad TEOL4902 Fordypningsoppgave i teologi Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo Vår- og høstsemesteret 2015 V VI Sammendrag Denne oppgaven tar for seg kirkestriden som strakk seg fra slutten av 1890-tallet og fram til 1920-tallet, med hovedvekt på Calmeyergatemøtet i 1920 og hva som skjedde da. Som bakgrunn for analysen av dette møtet ser jeg nærmere på de ulike fasene i striden som jeg mener er viktig for å forstå kirkestriden som helhet. Calmeyergatemøtet handlet om å ruste det frivillige kristelige organisasjonslivet til kamp mot den liberale teologien og å etablere en strategi for å håndtere liberalteologien i kirken og skolen. Jeg analyserer foredragene og debattene under Calmeyergatemøtet, i tillegg til å analysere de vedtakene som de gjorde. Halve av møtet var satt av til å behandle ”den liberale teologien og kirken”, og den andre halvparten gikk med til foredrag og debatt om ”den liberale teologien og skolen”. Det å se på hvor stor del av Calmeyergatemøtet og vedtakene derifra, som dreier seg om skolespørsmål, er noe av de viktigste jeg gjør i denne oppgaven. Her mener jeg kirkehistoriens vekting av kirke- og skolesak har vært skeiv, og skolespørsmålene har i for stor grad blitt underkommunisert. Skolens rolle i kampen mot den liberale teologien ble vektlagt som avgjørende i møtet, mens kirkehistorien ensidig har fokusert på boikottlinjen i forhold til de liberale prestene som det viktigste ved møtet. Det betyr at fortellingen om kirkestriden og Calmeyergatemøtet bare delvis har blitt fortalt. Grunnen til dette er vanskelig å si noe sikkert om, men det er sikkert at boikott var det mest radikale grepet de tok, og levnet ingen rom for kompromiss og dialog. Boikottlinjen splittet kirken store deler av 1900-tallet. VII VIII Forord Når denne oppgaven nå leveres, er det med entusiasme over at jeg tror jeg har funnet ut noe viktig. Samtidig er det en stor lettelse å bli ferdig. Jeg har det siste året omgitt meg med en hundre år gammel historie, og prøvd å forstå hva som skjedde, og hvorfor bare deler av det har blitt husket av ettertiden. Da kirkevalgkampen sto på som verst i høst, ble det sagt skremmende mange ting fra de mest konservative, som like gjerne kunne blitt sagt under Calmeyergatemøtet, og jeg har flere ganger undret meg over at historien sannelig gjentar seg. Arbeidet med oppgaven har kort sagt gjort det enklere å forstå både fortiden og samtiden. Jeg er veldig glad for at jeg kunne påpeke at kirkestriden og Calmeyergatemøtet handlet om mer enn bare den tabloide boikotten av de liberale prestene. En boikott som dessverre eksisterer fremdeles på sitt vis flere steder i landet. Det har vært en lang vandring gjennom mange gamle og støvete bøker. Jeg har til tider mast på de snille bibliotekarene på Teologisk bibliotek, og fått uvurderlig hjelp. Men mest av alt må jeg takke veileder og inspirasjonskilde til hele det kirkehistoriske feltet, nemlig professor dr.theol. Hallgeir Elstad. Uten ham ville det ikke blitt noen oppgave om kirkestriden. En stor takk går også til den flotte familien min, som hver på sin måte takk til søster Liv Ingun, for nøyaktig og god korrekturlesning av hele oppgaven. Det trengte jeg! Takk også til gode venner både ved TF og ute i verden, dere er gode å ha. Geir Wiknes Oslo, november 2015. IX X Innholdsfortegnelse Sammendrag VIII Forord IX Innholdsfortegnelse XI 1 Innledning ................................................................................................................................................... 15 1.1 Tema i oppgaven ............................................................................................................................. 15 1.2 Problemstilling ................................................................................................................................. 16 1.3 Metode ................................................................................................................................................. 18 1.4 Kilder .................................................................................................................................................... 20 1.5 Litteratur ............................................................................................................................................ 21 1.6 Oppgavens disposisjon ................................................................................................................. 25 2 Kirkestriden – oppspillet til Calmeyergatemøtet ...................................................................... 27 2.1 Bakgrunnen for kirkestriden ..................................................................................................... 27 2.2 Hva utløste kirkestriden? ............................................................................................................ 29 2.3 De ulike fasene i kirkestriden .................................................................................................... 29 2.4 Første fase .......................................................................................................................................... 31 2.5 Den Kristiansandske lærestrid .................................................................................................. 32 2.6 Professorsaken ................................................................................................................................. 33 2.7 Etableringen av Menighetsfakultetet ..................................................................................... 35 2.8 Etablering av de kristelige skolene ......................................................................................... 36 2.9 Opprettelse av Geilomøtet – samlingspunktet for de konservative .......................... 38 2.10 Drammensmøtet – et forsøk på dialog ................................................................................... 39 2.11 Calmeyergatemøtet – kirkestridens kulminasjon? ........................................................... 40 2.12 Oppsummering ................................................................................................................................ 41 3 Noen av Calmeyergatemøtets sentrale aktører .......................................................................... 43 3.1 Ole Hallesby ....................................................................................................................................... 43 3.2 Edvard Sverdrup ............................................................................................................................. 45 3.3 Johan Martin Wisløff ...................................................................................................................... 46 XI 3.4 Absalon Taranger ............................................................................................................................ 47 3.5 Ludvig Hope ....................................................................................................................................... 47 4 Slik kom Calmeyergatemøtet i stand .............................................................................................. 49 4.1 Referatets forord ............................................................................................................................. 50 4.2 Invitasjonen ....................................................................................................................................... 51 4.3 Møtets deltakere .............................................................................................................................. 52 5 Liberalteologien i kirke og skole ....................................................................................................... 55 5.1 Gangen i møtet ................................................................................................................................. 55 5.2 Møtet åpnes av Joh. M. Wisløff ................................................................................................... 56 5.3 Salmene ............................................................................................................................................... 57 5.4 Møtet konstitueres ......................................................................................................................... 58 5.5 Åpningsforedrag av Ludvig Hope: ”Guds faste grunnvoll staar” ................................ 59 5.6 Foredrag av Ole Hallesby: ”Farerne ved den liberale teologi” ..................................... 61 5.7 Calmeyergatemøtets fokus på kirken ..................................................................................... 66 5.8 Debatten om liberalteologien og kirken ............................................................................... 70
Load more

Recommended publications
  • Marta Steinsvik
    MARTA STEINSVIK A Feminist Pioneer in the Church of Norway LILLIAN ROSA CORREA Supervisor Professor Gunnar Harald Heiene This Master’s Thesis is submitted in partial fulfilment of the requirements for the MA degree at MF Norwegian School of Theology, Spring, 2017 AVH5035: Master’s Thesis (60 ECTS) Master in Religion, Society and Global Issues 31 082 words Abstract This thesis examines the work of Norwegian feminist, author, scholar, and lecturer, Marta Steinsvik (1876-1950). In a controversial career, Steinsvik achieved notoriety for her theological views and contributions with regards to a woman’s role in the church. In detailing Steinsvik’s activities, largely from her personal archival sources, this thesis suggests that Marta Steinsvik, the first woman to preach in a Christian church in Norway, played a vital role in paving the way for women to enter the priesthood. This project aims to revisit the story of a woman whose contributions to the debate surrounding women in the priesthood have been too sparsely researched, and do not adequately portray the multiple ways she influenced her society. Thus, an important part of this research elucidates her contributions to the debate regarding the role of women as priests. Despite her insatiable hunger for knowledge and her attempts at diverse careers such as medicine, theology, and Egyptology, Steinsvik never completed any of these studies. This point serves to corroborate her contribution even more when considering the importance society places on product vs process. It adds more credibility to the stimulus of her contributions, and, thus, situates her in a unique position of influence.
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • The Missionary Impulse in Norwegian History
    The missionary impulse in Norwegian history Roald Berg Department of Cultural Studies and Languages, University of Stavanger, Norway Abstract The paper discusses the influence of church and mission in Norwegian politics during the nineteenth century. Norway, a rather small country by European standards, was a major missionary provider in Zululand. The influence of mission in Norway is demonstrated by the fact that the missionary school in Stavanger was the second national educational institution to have its own building after the Napoleonic wars, the University of Oslo being the first one. The “missionary impulse” was also important in Parliament as many of the leading politicians were active believers – though split between liberals and conserva- tives. The power of religion in Norwegian history – both local- ly and at the national level as well as politically and socially - was so overwhelming that it has become imperative to recog- nise the “missionary impulse” as a key area of research for an understanding of 19th century Norwegian history. History and historical events are not stochastic incidents. There are reasons behind the fact that Norway, a seemingly insignificant and distant small power on the edge of the polar seas, was one of the leading missionary coun- tries in the latter half of the nineteenth century. These reasons account for the development of the transnational research project Norwegian Mission and Cultural Interaction in Madagascar and South Africa (NMCI) in the city of Stavanger on the west coast of Norway. The reasons for this project pertain to the history of Norway. In the nineteenth century Norway was a deeply religious society.
    [Show full text]
  • Masteroppgave I Kulturmøte
    Masteroppgave i Kulturmøte Kiellands kirke – innspill i det religiøse felt Dag Torbjørgson, mai 2014 1 2 English summary The subject of this essay is the cultural encounter between a radical literary culture and a conservative religious culture. Timeline for the essay is primarily the breakthrough of modernism in Norway and Scandinavia (1870-1890), though earlier events relevant to the subject is brought in. At the time of the modernism's breakthrough, new ways of thinking regarding science had emerged, and in 1884 Norway got a new form of state practice through the implementation of parliamentarism. In this essay the literary culture is presented through the Norwegian writer Alexander L. Kielland. In the field of Norwegian literature, this time in the literary history is often viewed as a golden age, and Norway had several great writers in the genre of realism. Alexander L. Kielland wrote a number of publications, in which he was rather critical concerning the clergy and the state church. In my efforts to analyze how the criticism of the church was received, I have applied the “theory of fields” by the french sociologist Bourdieu. According to this theory, there are well-defined social fields in society, which by some lengths are autonomic. The members of each field strive to acquire the advantages unique with that field, or the capital associated with that field. Based partly on the access to capital, the members of the field have different social positions. In this essay I have demonstrated a religious field in Norway in the nineteenth century, where the members, among other things, fought for religious capital.
    [Show full text]
  • Durham E-Theses
    Durham E-Theses The doctrine of the church in Norway in the nineteenth century Kaasa, Harris, E. How to cite: Kaasa, Harris, E. (1960) The doctrine of the church in Norway in the nineteenth century, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/8395/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk The copyright of this thesis rests with the author. No quotation from it should be published without his prior written consent and information derived from it should be acknowledged. THE DOCTRINE OF THE CHURCH IN NORWAY IN THE NINETEENTH CENTURY t>7 Karris E. Eaasa Subiritted to the University of Durham in partial fulfilment of the require• ments for the degree of Doctor of PhilosODhy. June, I96O. :< ABSTRACT OF THESIS THE r^OCTRIKE OF THE CHURCH IN NORWAY IN THE NINETEENTH CENTURY The object of the thesis is to trace the doctrine of the Church in Norway during the 19th century, a period of unique importance both In the thought and Church-life of the country.
    [Show full text]
  • Efterkommere Af Jan Jochumsen Coldevin (Ca
    Efterkommere af Jan Jochumsen Coldevin (ca. 1623-1669) Kladde pr. 24 aug 2002 Jan Tuxen Jan Jochumsen Coldevin f. ca. 1623, g. ca. 1661,i Ragne Olsdatter Schierven, f. 1637-39,ii (datter af Oluf Schjerven og Karen Lauritsdatter) d. 1713.2 Jan døde 11 Dec 1669, Larvik.iii Handelsborger i Larvik. I Dønnes-registeret (Wilhelm Lassens afskrift) er fornavnet skrevet Johan. I. Jochum Janssøn Coldevin f. ca. 1662,iv g. Inger Clausdatter, (datter af Claus Bertelsen og Anne Larsdtr. Yttersø) d. ca. 1731.1 Jochum døde ca. 1730.4 Handelsmand og godsejer, Larvik. Han ejede bl.a. efter svigerfaren gården Bergan Øvre nær Kvelde (ved Lågen) fra ca. 1718. I 1726 solgte han denne sammen med gårdene Holm, Nordkvelde N. og dele af Nordkvelde S. for 1.550 Rd. A. Johanne Jochumsdatter Coldevin g. v Gaven Realfsen Wright, f. 1686,5 (søn af Realf Christian Wright og Kirsten Lauritsdtr. Schjerven) d. 1739.5 Johanne døde 1728.vi Gaven: Skibsfører og købmand i Larvik. 1. Realf Wright f. 1722.vii 2. Inger Gavensdatter Wright f. 1724, Larvik,viii g. (1) 1742, i Larvik,ix Johan Christian Bøckman, f. ca. 1712, Larvik,9 (søn af Abraham Johansen Bøckman og Elisabeth Christensdtr.) d. 1753, Thorstrand ved Larvik,9 g. (2)5 Christoffer Gregersen Manall, f. 1707,x d. 1774, Skien.10 Inger døde 1764, Brevik,5 begr. 2 Apr 1764, Brevik.xi Johan: Skibsfører, senere købmand. Christoffer: Kaptajn og trælasthandler. a. Elisabeth Bøckman (datter af Johan Christian Bøckman og Inger Gavensdatter Wright) f. 25 Jun 1743, Larvik,xii g. 19 Nov 1773, i Risør,12 Thomas Thiis, f.
    [Show full text]
  • Åpner for Det Naturlige Hjertets Onde Vilje
    Avdeling for Lærerutdanning og naturvitenskap BRAGE Institusjonelt arkiv for Høgskolen i Hedmark http://brage.bibsys.no/hhe/ Dette er forfatterens versjon av en artikkel publisert i Norsk teologisk tidsskrift Artikkelen er fagfellevurdert, men kan mangle forlagets layout, sidetall og siste korrekturrettelser. Referanse for den publiserte versjonen: Løken, H. N. (2010). "... fordi just Kristendommen ved, hvad Tidsaanden har glemt...": Johan Christian Heuchs møte med 'det moderne gjennombrudd'. Norsk teologisk tidsskrift, 111(3), 159-180. ”…fordi just Kristendommen ved, hvad Tidsaanden har glemt…” Johan Christian Heuchs møte med ’det moderne gjennombrudd’ I. Innledning Brytningstid De siste tiårene av 1800-tallet hører til de mest interessante perioder i norsk historie. Det er de sterke brytningers tid. Både sosialt, politisk og kulturelt skjer det store forandringer, noe nytt vokser fram på bekostning av det gamle. Samfunnsendringene begynner allerede fra midten av århundret, men skyter for alvor fart i 70-årene. Sosialt beveger Norge seg fra å være et gammelt standssamfunn basert på primærnæringene, til å bli et moderne industrisamfunn med en ny klassestruktur. På den politiske arenaen går forfatningskampen inn i sin siste fase, en kamp som ender med venstrebevegelsens seier og embetsstandens nederlag ved innføringen av parlamentarismen i 1884. Også kulturelt er noe nytt i emning; det kristne enhetssamfunnet er i ferd med å bryte sammen. Siden den kristne kirke fikk fotfeste i Norge, hadde enheten mellom kirke og folk vært udiskutabel. Vårt folk kom inn i ”den politisk-religiøse syntese som har preget europeisk historie gjennom hele middelalderen og fremover mot vår egen tid”, sier Carl Fr. Wisløff (Wisløff 1971:11). Reformasjonen brakte ikke noe vesentlig nytt i så henseende.
    [Show full text]
  • Kvenene, Læstadianismen Og Statskirken 1870-1940
    RELIGION OG FIENDEBILDER Læstadianismen, statskirken og kvenene 1870–1940 Rolf Inge Larsen Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor UNIVERSITETET I TROMSØ Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for historie og religionsvitenskap Oktober 2012 1 2 Forord Jeg vil si takk! Takk til mine gode veiledere professor Einar Niemi og førstamanuensis Roald E. Kristiansen for tålmodighet og for faglig klarsyn når jeg har surret det til. Takk for konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntringer på veien til dette sluttproduktet. Takk Einar, takk Roald! Videre vil jeg takke sluttleser Teemu Ryymin for grundige kommentarer og hjelp til å se teksten som helhet. Jeg vil gjerne takke de ansatte på Institutt for historie og religionsvitenskap for nyttige faglige innspill på seminarer og for vennlighet i arbeidshverdagen. Jeg vil også takke mine kolleger i forskerskolen CEPIN for spennende og lærerike møter og samtaler. En særskilt takk går til Stefan Figenschow og Ketil Zachariassen, for mange både faglige og ikke fullt så faglige samtaler og for vennskap. Ut over dette vil jeg også takke Siv Rasmussen for kontroll-lesing av finsk litteratur og Trond Isaksen for hjelp med å tegne kart. Takk til min mor Ingeborg som har heiet meg frem i skriveprosessen og i livet. Jeg vil også takke mine barn Joakim, Johannes og Jørgen for oppmuntring og støtte, og ikke minst for hjelp til å holde bakkekontakten. Til sist vil jeg takke kjæresten min Ellen for korrekturlesning og for all kjærlig toleranse og support når jeg har gravd meg ned i avhandlingsarbeidet. Tromsø 1. oktober 2012. Rolf Inge Larsen 3 4 FORORD ................................................................................................................................................ 3 FIGURER..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Familien Bonnevie I Norge Og Danmark
    Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek SLÆGTSFORSKERNES BIBLIOTEK Slægtsforskernes Bibliotek drives af foreningen Danske Slægtsforskere. Det er et special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv, blandt andet omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Slægtsforskernes Bibliotek: http://bibliotek.dis-danmark.dk Foreningen Danske Slægtsforskere: www.slaegtogdata.dk Bemærk, at biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. Når det drejer sig om ældre værker, hvor ophavsretten er udløbet, kan du frit downloade og anvende PDF-filen. Drejer det sig om værker, som er omfattet af ophavsret, skal du være opmærksom på, at PDF- filen kun er til rent personlig brug. Familien Bonnevie I NORGE OG DANMARK 1715—1900 STAMTAVLE UDARBEIDET AF D. Thrap. TREDIE UDGAVE KRISTIANIA Udgivet af Major F. Bonnevie 1 Commission hos Det Norske Aktieforlag 1900 Forord til anden Udgave. Denne Stamtavle udkom i første Udgave 1863. Jeg var den- gang lidet kjendt med det Slags Arbeider og havde min Bolig i Bergen, hvor de fornødne Oplysninger ikke var lette at overkomme. Adskillige Feil kom derfor ind i Bogen, der ellers kun blev trykt som Manuskript i et Par hundrede Exemplarer. Den har derfor i den sidste Tid været vanskelig at faa, medens adskillige af Familiens yngre Medlemmer har ytret Ønske om at eie den. Jeg tog mig derfor paa at udsende den paany med de mange Til- føielser, der nu kræves, og jeg har derved faaet Anledning til at foretage de fornødne Rettelser. Arbeidet har trukket længer ud, end jeg havde tænkt, men det er kun liden Tid, jeg kan afse fra mit Embede.
    [Show full text]
  • Litteratur Av Og Om Jørgen Moe
    Januar 2016 [MH] LITTERATUR AV OG OM JØRGEN MOE SKRIFTER MERKET ʻOKʼ FINS I ORIGINAL ELLER KOPI I MOE-SAMLINGEN. [Østberg] = Henning Østberg: Asbjørnsen og Moes eventyr og sagn. En bibliografi. Utgitt av Asbjørnsenselskapet 2011. Eventyrutgivelser er registrert i egen fil kalt Eventyrutgivelser 1832-34 I Samfundsbladet: over 25 bidrag fra Jørgen Moe (omtalt i Grimnes 1929:32). 1833 Faye, Andreas: Norske folkesagn [se: 1843 og 1948] 1833 Moe, Jørgen: Aftenen (Forsøg i Barnevisen). Trykt i: Samfundsbladet no. 4, 1833, 2. kvartal. 1833 Moe, Jørgen: Nekrolog over Samfundslars. I: Samfundsbladet omtalt og noe gjengitt av Wallem 1916:184, se «1916 Wallem». OK 1833 Munch, Peter Andreas: anmeldelse av Andreas Fayes Norske Sagn. I: Vidar nr. 58, 21. september. 1833 Wolff, Simon Olaus: anti-kritikk av Munchs anmeldelse av Fayes Norske Sagn. I: Den vestlandske Tidende 19. og 23. november 1833 (nr. 41 og 42). I: Braadland 2003:82-88. OK 1834 Moe, Jørgen: Min Henriks Muse. Et parodisk dikt på 8 strofer på trykk i Morgenbladet 28. juni 1834. No 179. I anledning Wergelands angrep på Oehlenschläger i Morgenbladet 14. juni1834. OK 1834? Moe, Jørgen: Nekrolog i Samfundsbladet da Lars Knudsen døde i Moes redaktørtid. Omtalt i Gjefsen 2011:40 f. 1834 Moe, Jørgen: Ode til Cholera Morbus. Trykt i Studentersamfundets håndskrevne blad Samfundsbladet 1834, nr. 8 14/6. Diktet er undertegnet Siful. Omtalt av Hauge 1992 s. 469. 1834 Oehlenschläger, Adam: Norgesreisen. En Digterkrands. [dikt om Krokkleiva, Halvdanshaugen m.m.]. Kopi i egen perm merket «1834 Oehlenschläger». OK 1835 Asbjørnsen, P. Chr: brev til pastor Faye 25. april 1835.
    [Show full text]
  • Maktkritikk I Othilie Tonnings Liv Og Forfattarskap
    Maktkritikk i Othilie Tonnings liv og forfattarskap Marta Maria Espeseth (fødd 1960) er lektor med graden cand.san. frå Det teol- ogiske fakultet, Universitetet i Oslo. Har arbeidd spesielt med profesjonsetikk grunna i fenomenologi og teoriar om kropp og rom. Er i ferd med å sluttføre eit doktorgradspros- jekt der livet og gjerninga til Othilie Tonning vert studert med eit fleirfasettert kjønnsperspektiv. Arbeider som korpsleiar og undervisningskonsulent i Frelsesarmeen. 32 Abstract The subject of this article is expressions of power critique in the life and authors- hip of the Salvation Army officer, feminist and social reformer Othilie Tonning (1865-1931). Tonning’s power critique contains a variety of perspectives related to gender and religion, and is directed towards suppressive practices in theology, church and society, inclusive of her own Salvation Army where she served for more than forty years. Søkeord: Frelsesarmeen – maktkritikk – kvinnesak – sosialt arbeid – Othilie Tonning #2–3/2018 Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap | egede.no Norwegian Journal of Missiology Innleiing I denne artikkelen skal eg studere maktkritiske trekk i livet og forfattarskapen til den særmerkte frelsesarméoffiseren Othilie Tonning, kvinnesakskvinne og sosial- politisk føregangskvinne. Othilie Tonning (1865-1931) vart offiser i Frelsesarmeen i 1891, tre år etter at armeen hadde etablert seg i Noreg. Som leiar for Kvinners sosiale arbeid i Frelsesarmeen i nærmare tretti år var ho oppteken med sosiale spørsmål, som skribent, forkynnar og føredragshaldar, gjennom strategisk og politisk arbeid og gjennom praktisk, sosial entreprenørskap. Ho vert rekna som ei av dei fremste kvin- nene i danninga av den tidlege norske velferdsstaten, sosialhjelpstaten, og ho sette spesielt søkelys på fattigdom og arbeidsløyse, og på livsvilkåra til kvinner og barn.
    [Show full text]
  • Ernst Håkon Jahr
    Agder Vitenskapsakademi ~ Årbok 2011 Agder Vitenskapsakademi • Årbok 2011 Redigert av akademisekretær Thor Einar Hanisch © 2012 Portal forlag, Agder Vitenskapsakademi og forfatterne Utgitt i samarbeid med Agder Vitenskapsakademi ISBN: 978-82-92712-69-6 ISSN: 0809-7283 Design: Apostolos Spanos Omslag: BRANDNEW via Design, Hellas Trykt i Latvia Alle henvendelser om denne boken kan rettes til: Portal forlag AS Gimlemoen 19 4630 Kristiansand www.portalforlag.no [email protected] Agder Vitenskapsakademi Postboks 422 4604 Kristiansand www.agdervitenskapsakademi.no E-post: [email protected] Tel.: +47 38 14 11 05 Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller fotografiloven eller i strid med avtaler inngått av KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. INNHOLD Forord 11 Statutter 12 Statutter for priser 14 Matrikkel 16 Akademiets årsmelding for 2011 40 VINTERMØTE Frida Forsgren, Peter Battas portrett av Peder Krog 48 Leiv Storesletten, Minnetale over Per Kristian Egeberg 51 Sylfest Lomheim, Språksituasjon og språkpolitikk frå 2002 til 2010: ei soge om sjølvinnsikt og sjølvbedrag 54 VÅRMØTE Frida Forsgren, Christian Hornemans portrett av Bernt Holm 66 Helje Kringlebotn Sødal, J.C. Heuch, biskop i Kristiansand 1889–1904 69 Audun Slettan, Flått og flåttbårne sykdommer, hysteri eller trussel? 76 SOMMERMØTE Torunn Lauvdal, Minnetale over Bjørg Aase Sørensen 82 Ulla-Britt Lilleaas, Kjønnsforskningen sett fra den Samfunnsvitenskapelige forskningstradisjonen 85 årbok 2011 • 7 innhold Unni Langås, Kjønnsforskningen sett fra den humanistiske forskningstradisjonen 95 ÅRSMØTE Ernst Håkon Jahr, Velkommen til det niende årsmøtet i Agder Vitenskapsakademi, 2011 106 Ernst Håkon Jahr, Biskop Gunnerus’ forslag i 1771 om et norsk universitet i Kristiansand 111 Jahn Holljen Thon, Nicolai Wergeland og det moderne universitetet 116 Jacek Fisiak, Poznań Chapter of Agder Academy of Sciences and Letters.
    [Show full text]