Vindanalyse, Kjeller Vindteknikk

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vindanalyse, Kjeller Vindteknikk Vedlegg G: Vindanalyse, Kjeller Vindteknikk Storehei, Oddeheia and Bjelkeberget, Birkenes kommune, Aust-Agder, Norway Pre-analysis of energy yield estimate Report: KVT/ALL/2013/R003 rev.1 KVT/ALL/ZO13/ROO3 rev.1 Report number Date KVT/ALL/2013/ROO3 rev.1 25.01.2013 Report Title Availability Limited to client Storehei, Oddeheia and Bjelkeberget, Birkenes Revision number kommune, Aust-Agder, Norway 1 Pre-analysis of energy yield estimate Client Number of pages E.ON Sverige AB 23 + Appendix Client Reference Status Martin Westin Final Summary Energy yield calculations for the three possible wind farm areas in Aust-Agder are presented in this report. The wind data used for the calculations are from the meso-scale model WRF. The mean wind speed at hub height 119 m is estimated to be 7.8 m/s for Storehei, 7.3 m/s for Oddeheia and 7.6 m/s for Bjelkeberget. Due to the short distance between the wind farms, the neighboring parks will cause increased wake losses. The reduction in net energy yield is approximately 0.2 % for Storehei, and approximately 1% for Oddeheia and Bjelkeberget, assuming that all the three sections are build. In addition to the wake losses additional losses of 13 % for Storehei, and 12 % for Oddeheia and Bjelkeberget is assumed. The energy yield calculations are summarized below. Park Turbine Installed capaCIty Wake loss Net energy yield Full load hours [MW] [%] [GWh] [h] Storehei Vestas V112 89.2 5.0 290.0 3252 Storehei Siemens SWT-3.0-113 87.0 5.6 298.9 3436 Storehei RePower 3.2M 114 92.8 5.0 298.7 3218 Oddeheia Vestas V112 33.8 4.3 99.8 2951 Oddeheia Siemens SWT«3.0-113 33.0 4.8 103.5 3136 Oddeheia RePower 3.2M 114 35.2 4.3 103.0 2925 Bjelkeberget Vestas V112 55.4 5.0 175.3 3168 Bjelkeberget Siemens SWT-3.0-113 54.0 5.6 180.9 3351 Bjelkeberget RePower 3.2M 114 57.6 5.0 180.8 3139 The uncertainty of the energy yield calculations is expected to be about 30 %. The high uncertainty level is due to the use of model data instead of wind measurements, the micro scale modeling in relatively complex terrain, the energy loss assumptions and the energy sensitivity. Disclaimer Although this report, to the best of our knowledge, represents the state-of-the-art in wind energy assessment methods, and effort have been made to secure reliable results, Kjeller Vindteknikk AS cannot in any way be held responsible neither to the use of the findings in the report nor for any direct or indirect losses arising from such use or from errors of any kind in the contents. Revision history Rev. number Date Number of copies Comment Distribution 0 22.01.2013 Only electronic Original version 1 25.01.2013 Only electronic Correct version power curve V112 Name Date Signature Prepared by Anne Line Løvholm 13 W 1012p) f” LUNTÅG/nc. h— Reviewed by Lars Tallhaug 17 f), Luff L . Approved by Finn K. Nyhammer 0L )/-l 026 Bgl 7M /( A Hm 111 (;1/ 1 KVT/ALL/2013/R003 rev.1 Content 1 INTRODUCTION ................................................................................................. 3 2 INPUT DATA ..................................................................................................... 4 3 WIND ANALYSIS METHOD ..................................................................................... 5 4 WIND CONDITIONS ............................................................................................. 7 4.1 STOREHEI 7 4.2 ODDEHEIA 10 4.3 BJELKEBERGET 13 5 ICING ........................................................................................................... 16 6 ENERGY YIELD CALCULATIONS ............................................................................ 18 6.1 STOREHEI 19 6.2 ODDEHEIA 19 6.3 BJELKBERGET 20 7 UNCERTAINTY ................................................................................................ 21 8 SUMMARY ...................................................................................................... 22 9 REFERENCES .................................................................................................. 23 APPENDIX A. WRF ................................................................................................... 24 APPENDIX B. WIND MAPS ........................................................................................... 25 APPENDIX C. POWER CURVES ..................................................................................... 32 APPENDIX D. WINDPRO PRINTOUTS .............................................................................. 33 2 KVT/ALL/2013/R003 rev.1 1 Introduction This report describes the pre-analyses for the energy yield at three wind farm sites in Birkenes, Aust-Agder. The wind farm areas are shown in Figure 1-1. The wind farms are located close to each other. The wind map for Norway shows that the wind conditions in the three park areas are similar. The elevation of the project area at Bjelkeberget is on average 325 m.a.s.l., the average elevation at Storheia is 354 m.a.sl. and the average elevation at Oddeheia is 317 m.a.sl.. The landscape is characterized by forested hills. The terrain within the wind farm areas are relatively flat, but there are some complex terrain in the surroundings of the wind farms. The layouts are specified by E-On. The layout at Bjelkberget consists of 18 turbines, the layout at Storheia consist of 29 turbines and the layout at Oddeheia consists of 11 turbines. The total installed capacity of each wind farm is 54 MW, 33 MW and 87 MW for Bjelkberget, Storheia and Oddeheia respectively. In this report the data used for the analyses are presented. Thereafter the wind climate at each of the wind farms is presented with key parameters and wind maps. In section 5 the icing map of the region is presented. Section 6 and section 7 include the energy yield calculations for each of the wind farms and a discussion of the uncertainty for the energy yield calculations. Figure 1-1: Map of the three wind farm areas in Birkeland. 3 KVT/ALL/2013/R003 rev.1 2 Input data Data from the meso-scale meteorological model WRF (Weather Research and Forecast model) are used for modeling the wind conditions at Storeheia, Oddeheia and Bjelkberget. The model is described in detail and further references are given in Appendix A. The terrain is described with height contours with equidistance equal to 5 m within and close to the park area. The roughness classifications are based aerial photos from www.statkart.no and from pictures provided by the customer. The turbine positions for the three areas are specified by the customer. The energy yield calculations are carried out for three turbine models. The turbine specifications used for the calculations are either from the EMD database (EMD 2008) or from E-On. The wind farms are located in a forested area. Representatives from Kjeller Vindteknikk have not been at the sites to evaluate the forest, but some pictures from a site visit are provided. Based on the provided pictures and the aerial photos the zero displacement height is estimated to 5 m. 4 KVT/ALL/2013/R003 rev.1 3 Wind analysis method Time series from the WRF model are used for calculation of the wind conditions in the area. A time series from a model run with geographical resolution of 1 km * 1 km and length of one year and a time series from a model run with geographical resolution of 4 km * 4 km with length of 12 years are used for the calculations. The short time series with high spatial resolution are expected to give the best description of the local wind climate at the sites. To estimate the expected long term wind climate, the short time series are long term corrected with the time series with length of 12 years. The long term correction of the wind climate is carried out with the sector bin method (Harstveit 2004). The geographical position of the model grid points and the length of the time series are given in Table 3-1. The wind data from WRF are from a model level with height 113 m above zero displacement height in the meso-scale model. Table 3-1: WRF model grid points used for the analysis. WRF model grid point Coordinates, WGS 84 UTM 33 Length 3050_Bjelkberget E: 106552, N: 6496768 1 year 3060_Bjelkberget E: 106497, N: 6495985 1 year 3050_Bjelkberget E: 106165, N: 6496436 12 year 3020_Storehei E: 102077, N: 6500483 1 year 3030_Storehei E: 100634, N: 6497680 1 year 3080_Storehei E: 102759, N: 6496768 1 year 3030_Storhei E: 102353, N: 6497685 12 year 3001_Oddeheia E: 108829, N: 6498433 1 year 3010_Oddeheia E: 110930, N: 6499291 12 year As noted in section 2 we have assumed a 5 m displacement height due to the forest of the area. The WRF model is not taking the displacement height explicitly into account in the calculations. In areas with forest, the height level of the calculated WRF data must be interpreted as above the displacement height and not the ground level. For example, for WRF data extracted from the 100 m model level, the zero displacement height of 10 m must be added to find the valid level above ground, which in this case will correspond to 110 m. The local wind maps for the different areas have been calculated with the micro-scale model WindSim (WindSim u.d.) The long-term corrected wind statistics from the WRF model is used as input parameter for the calculations. Both the vertical and the horizontal extrapolation are done in the micro-scale model. The roughness classification is summarized in Table 3-2. The roughness classification follows standard roughness values (WAsP Manual 1993), which also applies for other micro-scale models. WindSim is selected as the appropriate micro-scale model for these sites due to the relatively complex terrain in the surroundings of the wind farms. The areas within the park limits are flat for all the three areas, however the complex terrain around the parks will influence the wind conditions within the parks. The effects of the complex terrain, such as lowered wind speed due to turbulence, is expected to be captured in the calculations done in the CFD micro-scale model. Wind maps are calculated for several meso-scale wind statistics and different placements of the wind statistics are evaluated. The wind statistics which resulted in a coherent result for the wind farms were evaluated as most reliable and selected for the study.
Recommended publications
  • Lyststedene Rundt Kristiansand
    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
    [Show full text]
  • Havforskningsinstituttet Årsmelding 2008
    Årsmelding 2008 1 Årsmelding 2008 Havforskingsinstituttet – Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon Redaktør: Kari Østervold Toft Grafisk design: Harald E. Tørresen 1 Innhald 3 Visjon 4 Melding frå styret 6 Organisasjon 8 Året i glimt 15 Nøkkeltal 16 Økonomi 17 Tokt 18 Tilsette 20 Publisering 20 Samarbeid 21 Fagleg verksemd 22 Rådgivingsprogramma 36 Forskingsgrupper 39 Fiskerifagleg senter for utviklingssamarbeid 41 Infrastruktur 42 Avdeling for teknisk infrastruktur 44 Reiarlag og fartøy 44 Administrasjon 47 Arbeidsstokken 49 Publikasjonar 2008 Bileta er frå Havforskingsinstituttet sitt tokt i Sørishavet i byrjinga av 2008. Dei viser forskarar, aktivitetar, stadar og noko av det livet i havet ein studerte på ekspedisjonen som starta i Montevideo, Uruguay og enda opp i Walvis Bay, Namibia nærare tre månader seinare. Føremålet med dette polarårstoktet var mellom anna å studera krill og mesopelagiske fiskeslag Fotograf: Kjartan Mæstad og Einar Kristen Ljoshamn (s. 3, 15 og 31). VisjonKunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde AmbisjonVi skal vere internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving VerdiarAlt vårt arbeid skal byggje på integritet, skaparglede, samspel og respekt Melding frå styret 4 Styret ved Havforskingsinstituttet vert opp- var store. Auka bunkersutgifter på grunn av av desse vart utførte av våre sjøfolk. Dei vit- nemnt av eigaren, Fiskeri- og kystdepartemen- høge oljeprisar og høge prisar på nødvendige skapleg tilsette som inkluderer stipendiatar, tet. Dette styret hadde sitt første år arbeidsår vedlikehaldsoppgåver på fartøya våre gjorde postdoktorar og forskingssjef II-stillingar, i 2008 og det vart eit år utfordrande år for det naudsynt med sterkt fokus på styring av leverte i overkant av 225 årsverk.
    [Show full text]
  • Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
    Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • Fh 2000 13.Pdf (1.525Mb)
    PROSJEKTRAPPORT /lDistribu,jon: A ISSN 007 1-5638 HI-prosjektnr.: O 12603 Oppdragsgiver(e): MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgaten 50 Postboks 1870 5817 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 55 23 85 31 Oppdragsgivers referanse: Forskningsstasjonen Austevoll Matre Fl~devigen havbruksstasjon havbruksstasjon 4817 His 5392 Storeb~ 5984 Matredal Tlf.: 37 05 90 00 Tlf.: 56 18 03 42 Tlf.: 56 36 60 40 Faks: 37 05 90 01 Faks: 56 18 03 98 Faks: 56 36 61 43 Rapport: FISKEN OG HAVET NR. 13 - 2000 Tittel: Senter: KARTLEGGING AV GYTEPLASSER OG SONDERENDEOKSYGENMÅLINGER I UTVALGTE FJORDER I RISØR, TVEDESTRAND OG LILLESAND KOMMUNE I I Flødevigen I Antall sider, vedlegg inkl.: Jan Atle Knutsen, Odd Aksel Bergstad, Jakob GjØsæter, Svein Erik Enersen og Lena Ornli 12.12.00 Sammendrag: Gyteplasser for torsk, og andre kommersielle fiskeslag i utvalgte fjorder og kystnære farvann i Risør, Tvedestrand og Lillesand kommune er kartlagt ut i fra opplysninger innhentet i intervjuer med eldre kystfiskere. Intervjuundersøkelsen viser at eldre kystfiskere har god kunnskap om gyteplasser for torsk, men også i noen tilfelle for lyr og enkelte andre fiskeslag. Flere har selv deltatt i vinterfiske etter gytemoden torsk, et fiske som fremdeles pågår. Kartleggingen er ikke fullstendig, men en del gyteområder er likevel klart og konsist lokalisert. Selv om det foreløpig ikke er utført rettede fiskeforsøk som kunne gi uavhengig informasjon, er de muntlig overleverte opplysningene verdifulle både for forskning og forvaltning. Informasjonen som her legges frem bør tas med i den fj4keskornrnunale og kommunale planleggingen, dvs inngå i kommunenes kystsoneplaner, @lkesdelplaner for kystsonen mv. Kildepersonene vurderer dagens gytebestanden av kysttorsk i fjordene som langt svakere enn tidligere, men mener dog at mange områder fremdeles har gode gytebestander.
    [Show full text]
  • 32 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    32 buss rutetabell & linjekart 32 Kvadraturen - Høietun Vis I Nettsidemodus 32 buss Linjen Kvadraturen - Høietun har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Høietun 06:45 - 23:15 2 Kvadraturen 06:12 - 23:42 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 32 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 32 buss ankommer. Retning: Høietun 32 buss Rutetabell 27 stopp Høietun Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 06:45 - 23:15 tirsdag 06:45 - 23:15 Rådhuset Tollbodgata 31, Kristiansand onsdag 06:45 - 23:15 Tollbodgata torsdag 06:45 - 23:15 Tollbodgata 9, Kristiansand fredag 06:45 - 23:15 Vestre Strandgate lørdag 08:15 - 16:15 Kristian IVs Gate 2, Kristiansand søndag Opererer Ikke Kirkegården Setesdalsveien, Kristiansand Bryggeriet Setesdalsveien 42, Kristiansand 32 buss Info Retning: Høietun Grimsbrua Stopp: 27 Setesdalsveien 56, Kristiansand Reisevarighet: 36 min Linjeoppsummering: Rådhuset, Tollbodgata, Vestre Klappane Strandgate, Kirkegården, Bryggeriet, Grimsbrua, Setesdalsveien 90, Kristiansand Klappane, Krossen, Nsb Verksted, Dalane, Glitre, Bymoen, Langemyr Nord, Ytre Strai, Sagebakken, Krossen Sandbakken, Torridalshallen Rv. 9, Hommeren, Møllevannsveien 107, Kristiansand Augland, Mosby Ringvei, Mosby, Liberg, Høie, Høietun Nedre, Høietun, Høietun 244, Høietun Nsb Verksted Snuplass Setesdalsveien 106, Kristiansand Dalane Dalaneveien 33, Norway Glitre Dalaneveien 24, Norway Bymoen Langemyr Nord Setesdalsveien 207, Norway Ytre Strai Setesdalsveien 236, Norway Sagebakken Setesdalsveien 311, Norway Sandbakken Torridalshallen
    [Show full text]
  • Mulighetsstudium Moseidmoen Vennesla Kommune
    Mulighetsstudium Moseidmoen Vennesla kommune 24.05.2018 O:\2017\1350025029 Områdeplan Moseidmoen Vennesla\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\S-Samferdsel\Plan\Mulighetsstudie\Endelig\24_05_18_Mulighetsstudium_endelig.docx 1/34 1. Innledning .......................................................................................................................................................................................................................... 3 2. Plansituasjon ...................................................................................................................................................................................................................... 4 3. Bebyggelse ......................................................................................................................................................................................................................... 7 4. Fortetting .......................................................................................................................................................................................................................... 12 5. Kulturminner og kulturmiljø .............................................................................................................................................................................................. 15 6. Grønnstruktur ..................................................................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr, Dalane – Reguleringsplan Med Konsekvensutredning
    Dato: 26.04.07 Saksnr.: 200600565-48 Arkivkode O: PLAN: Saksbehandler: Ivar Vestervik Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 24.05.2007 Bystyret 13.06.2007 Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr, Dalane – reguleringsplan med konsekvensutredning. Sammendrag: Det er ønske om å etablere et avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand. Anlegget skal forbrenne restavfall, dvs. den delen av avfallet som ikke kan materialgjenvinnes. Bakgrunnen er at miljømyndighetene har varslet forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009. Energien fra anlegget skal nyttes til produksjon av elektrisk kraft og til fjernvarmeanlegget til Agder Energi Varme AS. Anlegget som planlegges skal kunne forbrenne 120 000 tonn restavfall pr. år, energi tilsvarende 360 GWh/år. Flere tomtealternativer ble tidligere vurdert. Da planprogrammet skulle utarbeides konsentrerte man seg om tre alternativer langs Vesterveien. Gjennom utarbeidelsen av programmet falt to av alternativene ut og man stod igjen med et alternativ, kalt F6, i Kolsdalen. I tillegg ble et nytt alternativ, F8, på Langemyr, Dalane bragt inn. Planprogram ble enstemmelig fastsatt av byutviklingsstyret i møte 5.10. 2006. Det er utarbeidet konsekvensutredning for anlegget som konkluderer med å gå bort fra alternativ F6 og satse på alternativ F8 på Dalane som vurderes å være mindre konfliktfylt og lettere å gjennomføre. Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for dette alternativet. Velforeningene i området er svært skeptiske til å et avfallsforbrenningsanlegg på Langemyr og har sendt inn en felles protest mot dette, samt en liste med 530 underskrifter mot anlegget. Teknisk direktør er av den oppfatning at den aktuelle tomta er gunstig for plassering av avfallsforbrenningsanlegget. Området har preg av å være et industriområde og ligger i rimelig avstand fra boligbebyggelsen.
    [Show full text]
  • 170 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    170 buss rutetabell & linjekart 170 Kristiansand-Evje-Haukeli Vis I Nettsidemodus 170 buss Linjen Kristiansand-Evje-Haukeli har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bygland 08:15 2 Evje 06:40 - 23:00 3 Evje 06:55 - 14:40 4 Evje - Bygland 13:15 5 Evje - Hovden 16:15 6 Evje - Hovden - Haukeli 09:15 7 Haukeli 15:50 8 Kristiansand 05:25 - 21:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 170 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 170 buss ankommer. Retning: Bygland 170 buss Rutetabell 24 stopp Bygland Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:15 tirsdag 08:15 Evje Rutebilstasjon Nils Heglands Veg 11, Evje onsdag 08:15 Evje Kyrkje torsdag 08:15 Evjetun fredag 08:15 lørdag Opererer Ikke Myrane Sør Setesdalsvegen 1061, Norway søndag Opererer Ikke Myrane Syrtveit 170 buss Info Fossberg Retning: Bygland Stopp: 24 Hjuringhuset Reisevarighet: 51 min Linjeoppsummering: Evje Rutebilstasjon, Evje Kyrkje, Vassend Evjetun, Myrane Sør, Myrane, Syrtveit, Fossberg, Hjuringhuset, Vassend, Byglandsfjord Skule, Byglandsfjord Skule Byglandsfjord, Byglandsfjord Meieri, Revsnes, Neset, Grendi, Årdal Kyrkje, Blikodden, Søbø, Longerak Senumsvegen 994B, Norway Gamlevegen, Lauvdal, Lauvdal Nord, Bygland, Bygland Kyrkje, Bygland Skule Byglandsfjord Fjellvegen 1, Norway Byglandsfjord Meieri Setesdalsvegen 2026, Norway Revsnes Setesdalsvegen 2031, Norway Neset Grendi Årdal Kyrkje Setesdalsvegen 2056, Norway Blikodden Setesdalsvegen 2095, Norway Søbø 9, Norway Longerak Gamlevegen Longeraksvegen 11, Norway Lauvdal Lauvdal Nord Bygland Prestlidi
    [Show full text]
  • Bolig I Søgne Og Songdalen 2020
    Bolig i Søgne og Songdalen 2020 En befolkningsundersøkelse om boligsituasjon og boligpreferanser i tidligere Søgne og Songdalen kommuner Mai 2020 Innhold Forord Hovedfunn 1. BOLIGSITUASJON 6 1.1 Boligen 7 1.2 Botid 12 1.3 Beliggenhet 14 1.4 Tilknytning 22 2. FLYTTING 28 2.1 Flytteplaner 28 2.2 Flyttemotivasjon 33 2.3 Boligønske 35 2.4 Finansiering 38 3. BOLIGPREFERANSER 43 3.1 Foretrukket bolig 43 3.2 Foretrukket bosted 46 3.3 Foretrukket reiseavstand 52 3.4 Alderstilpasning 57 3.5 Samlet vurdering 60 Vedlegg 1: Om undersøkelsen 64 Vedlegg 2: Spørreskjema 72 Vedlegg 3: Litteratur 82 Vedlegg 4: Nedbrytning etter levekårssoner (Excel format). Eget vedlegg. 1 Forord Denne rapporten beskriver resultatene fra kartleggingen «Bolig i Søgne og Songdalen 2020». Den kompletterer tilsvarende undersøkelse foretatt i Kristiansand kommune i 2018, og skal belyse situasjonen i de to tidligere nabokommunene som er sammenslått med Kristiansand fra og med 01.01.2020. I et lengre perspektiv følger kartleggingen opp boligkartleggingen «Hva slags bolig … og hvor?» i Kristiansand fra 2004. Kartleggingens formål er å avdekke befolkningens boligpreferanser og sammen med de tidligere utredningene bidra til å understøtte arbeidet med ny kommuneplan, og annen planlegging, i den sammenslåtte storkommunen. Rapportens disposisjon følger i stor grad fremstillingen i Kristiansandsrapporten, slik at det er enkelt å sammenstille funnene på tvers av- og innenfor den nye kommunen. De respektive tema presenteres med totalfordelinger for Søgne-Songdalen (2019), sammenliknet med Kristiansand (2018), og belyst etter kjønn, alder, inntekt og bosted. Prosjektet er organisert i arbeidsgruppe med representanter fra Kristiansand kommune og Kantar. Arbeidsgruppen i Kristiansand er ledet av Line Baasland, og inkluderer Vibeke Wold Sunde, Thor Skjevrak, Michael Froentjes og Per Gunnar Uberg.
    [Show full text]
  • E 18 Oksøy Fyr Grønningen
    M/S Maarten AS Eastwards Telephone +47 99 10 09 43 www.maarten.no On the trip east to Lillesand we sail the waterway known as Blindleia. Along the way there are old outports such as Gamle Hellesund and Brekkestø, open stretches of sea and narrow sounds. The land- Sightseeing scape we see is typical of Sørlandet. Both on the little islands and at the water’s edge there are old build- among the skerries ings with a distinctive architectural style from previous centuries, large and small summer cabins and interest- Welcome aboard M/S Maarten for a unique ing historical monuments. The white-painted wooden experience among the skerries. The name houses so typical of Sørlandet were built in the golden Maarten comes from the collection of short stories, days of the nineteenth century and have been well “Maarten and Silius” by the Norwegian writer kept for generations. The Directorate for Cultural Vilhelm Krag, who was from Sørlandet. The vessel Heritage has instructed several owners to maintain was built in 1984 and is licensed for their houses in their original style. The simple, small 100 passengers. houses were built by fishermen, while the larger ones were built by skippers, shipowners or wealthy guest The skerries off Kristiansand are a treasure house proprietors. In the days of sail the coast teemed trove. Among the islets and rocks are un- with activity. In the harbours there could be up to 70 touched nature, idyllic bays and many sailing ships and there were pilot stations, customs hidden treasures. houses, boarding houses and shops out here.
    [Show full text]
  • Hvem Var Adolph Arenfeldt
    Adolph Arenfeldt – en herremann mellom tradisjon og modernitet. Et bidrag til Gimle Gårds historie. Innledning; I 1982 døde Ottilie (Titti) Arenfeldt Omdal, 86 år gammel på gården Gimle i Kristiansand. Her hadde hun bodd hele sitt liv. Lystgården hadde vært i familiens eie helt siden hennes tippoldefar Bernt Holm bygget den som sommerbolig i 1787 og 1807. Holm var i sin tid en av Kristiansands rikeste menn og boligen gjenspeiler fortsatt hans sterke kunst- og samfunnsinteresser. Gimle fremstår i dag som en unik herskapsbolig, som forteller mye om politiske, kulturelle og sosiale strømninger og begivenheter i løpet av de siste 200 årene. Å vedlikeholde Gimle Gård ble en livsoppgave for Titti Arenfeldt Omdal, og den var tidskrevende og svært kostbart. Da hun forsto at det ikke fantes arvetakere, som kunne ta vare på gården i familiens ånd, bestemte hun seg for å testamentere Gimle Gård til Kristiansand kommune – under forutsetning av at det ble opprettet en stiftelse, ”hvis formål er å bevare Gimle med bygninger, innbo og park for etterslekten på en verdig måte”1. For å oppfylle kravene ble det like etter hennes død lagt en ”lokk” over alle rommene i huset. Vest-Agder Fylkesmuseum fikk det faglige ansvar for hovedbygningen, som ”med innbo skal behandles etter museale og antikvariske prinsipper”2. I dag er alle gjenstander i huset merket, registrert og katalogisert og museet står for formidlingen av gårdens historie til publikum. Gimle Gård blir også brukt til konserter, seminarer, utstillinger og fordrag, som har en naturlig tilknytting til de historiske omgivelsene. 1. januar 2007 skiftet Vest-Agder fylkesmuseum navn til Vest- Agder-museet Kristiansand.
    [Show full text]