Call for Coordinators Kristiansand 2018
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte. -
Rådmannens Forslag Budsjett 2020 Vennesla Kommune
Årsbudsjett 2020 Økonomiplan 2020-2023 Rådmannens forslag - tekstdel INNHOLD 1 Rådmannens innledning ......................................................................................................... 5 2 Forslag til vedtak .................................................................................................................... 7 2.1 Årsbudsjett 2020 ....................................................................................................................7 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning ........................................................................ 7 2.1.2 Eiendomsskatt ................................................................................................ 7 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser .............................................................. 8 2.1.4 Selvkosttjenester ............................................................................................ 9 2.1.5 Låneopptak .................................................................................................... 9 2.1.6 Satser for sosialhjelp ....................................................................................... 9 2.1.7 Tilskudd til private barnehager ......................................................................... 9 2.1.8 Tilskudd ......................................................................................................... 9 2.1.9 Generelt ........................................................................................................ 9 2.2 Økonomiplan -
Travet I Aust-Agder
Travet i Aust-Agder 0 901 = Risør 0 911 = Gjerstad 0 919 = Froland 0 929 = Åmli 0 938 = Bygland 0 904 = Grimstad0 912 = Vegårshei 0 926 = Lillesand 0 935 = Iveland 0 940 = Valle 0 906 = Arendal 0 914 = Tvedestrand 0 928 = Birkenes 0 937 = Evje og Hornnes0 941 = Bykle Aust-Agder fylke. ( 2009) Areal 9.212 km2. 153 starthester. 15 kommuner. 99 starthesteeiere. 103.596 innbyggere. 1 starthesteeier per 1.046 8 travlag. innbyggere. 501 travlagsmedlemmer. Kr 7.637.574 innkjørt. 1 Kommune Hester startet Innkjørt Eiere 1. Arendal 37 800.701 36 2. Bykle 1 0 1 3. Froland 19 958.500 13 4. Gjerstad 8 1.252.577 7 5. Grimstad 27 1.065.000 23 6. Lillesand 20 1.841.000 15 7. Valle 3 50.000 2 8. Vegårdshei 3 341.796 2 Sum 153 7.637.574 99 1 kommune hadde ikke starthest i 2009. Travlag Medlemmer 1. Arendal og Omegn Travselskap 112 2. Gjerstad Travselskap 52 3. Grimstad og Omegn Travselskap 88 4. Lillesand og BirkenesTravklubb 106 5. Risør og Tvedestrand Travlag 78 6. Setesdal Tråvlag 76 7. Øyestad og Fjære Travklubb 67 8. Åmli Trav- og Hestesportslag 41 Sum 620 2 Treningsanlegg: Engenesbanen/Åmli Travklubb. Rundbane bygget i 1987. 631m lang og 10-12m bred. Doserte svinger med radius 70m. Rettstrekke 500m lang og 3m bred. Dommertårn 10kvm i 2 etg. Klubbhus 40kvm kombinert med kiosk og vekt. 6 stk påselingsbokser. Binderekke for ca 30 hester. Strøm til anlegget. Toalett 1 kvm. Enkel standard. Leier 55 dekar grunn med avtale til 2018. Årlig leie kr 5.500,- 3 Skarsbru Treningsbane/Arendal og Omegn Travselskap. -
Vegliste 2011
GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. -
Kommuneplan Vennesla
Årsbudsjett 2020 Økonomiplan 2020-2023 Rådmannens forslag - tekstdel INNHOLD 1 Rådmannens innledning ......................................................................................................... 5 2 Forslag til vedtak .................................................................................................................... 7 2.1 Årsbudsjett 2020 ....................................................................................................................7 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning ........................................................................ 7 2.1.2 Eiendomsskatt ................................................................................................ 7 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser .............................................................. 8 2.1.4 Selvkosttjenester ............................................................................................ 9 2.1.5 Låneopptak .................................................................................................... 9 2.1.6 Satser for sosialhjelp ....................................................................................... 9 2.1.7 Tilskudd til private barnehager ......................................................................... 9 2.1.8 Tilskudd ......................................................................................................... 9 2.1.9 Generelt ........................................................................................................ 9 2.2 Økonomiplan -
Regional Planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden Regional Planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden
MINISTRY OF ENVIRONMENT FOREST AND NATURE AGENCY SPATIAL PLANNING DEPARTMENT Working paper Regional planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden Regional planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden Prepared by Nordregio for Ministry of Environment Forest and Nature Agency Spatial Planning Department Denmark Printed in Denmark ISBN 87-7279-544-2 Internet Ó 2004 by the Ministry of Environment Forest and Nature Agency, Denmark All rights reserved. Published April 2004 Nordregio has been commissioned by the Danish Ministry of Environment to give a short presentation of the regional planning systems in Finland, Iceland, Norway and Sweden. The overviews given in this paper are based on state of the art knowledge from four of the staff members at the institute and do as such not represent any research effort. The overviews, while trying to represent and discuss the same topics, differ slightly from country to country as a reflection of the variations of planning focus of the countries in question. The texts only express the opinion of their authors. Arto Ruotsalainen, Pétur Ingi Haraldsson, Jon P. Knudsen and Moa Tunström. October 2003 2 Preface This report on regional planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden is required to be used in the work of the Regional Planning Committee. The Regional Planning Committee was established by the Danish Government in 2002 with an objective of giving recommendations for an improvement and simplification of the present regional planning in Denmark. For this purpose it has been appropriate to include examples from the countries around us. The Regional Planning Committee is to make a proposal to the future regional planning in Denmark, a proposal that is based on the forthcoming reform of the regional and municipal structure. -
Manudeep Singh Bhuller Inndeling Av Norge I Arbeidsmarkedsregioner
2009/24 Notater Manudeep Singh Bhuller Inndeling av Norge i Notaterarbeidsmarkedsregioner Forskningsavdelingen/Gruppe for offentlig økonomi 1 Innledning1 Formålet med dette arbeidet har vært å lage en inndeling av Norge i arbeidsmarkedsregioner som et alternativ til den inndelingen som foreslås i Standard for økonomiske regioner (NOS C 616) fra 2002. Mens SSBs inndeling av Norge i 90 økonomiske regioner hovedsakelig er ment som et hensiktsmessig publiseringsnivå for statistikk på et nivå mellom fylke og kommune, har den også blitt benyttet i arbeidsmarkedsanalyser (Hustoft m.fl. 1999). En svakhet ved denne inndelingen er at hver av regionene ikke tillates å inneholde områder fra mer en ett fylke. Som ledd i analyse av arbeidsmarkedet er det imidlertid ønskelig med en regional inndeling som er uavhengig av fylkesgrenser og samtidig er rimelig stabil over tid. Vi vil derfor understreke at inndelingen som foreslås i dette notatet er ment som et supple- ment til og ikke en erstatning for Standard for økonomiske regioner. Arbeidet med inndel- ingen av arbeidsmarkedsregioner er hovedsakelig basert på pendlingsstatistikk for norske kommuner for perioden 2000-2006. Datamaterialet som er brukt ligger tilgjengelig for alle på SSBs nettsted. For å operasjonalisere inndelingen for bruk i empirisk arbeid, settes det også en nedre grense på antall bosatte i hver region. Lie (2000) skiller mellom oppdelende og sammenslående prosedyrer for å danne regionale inndelinger. Ved oppdelende prosedyrer blir det en vil dele inn delt opp etter nærmere bestemte retningslinjer, basert på en teori eller idé om hva som skiller de ulike regionene fra hverandre. Inndelingsmetodene som kan kategoriseres som oppdelende begynner ofte med en identifisering av et senterhierarki basert på tettstedsstørrelse og pendlingsstrømmer. -
01 Agder Kommunesammenslåing
Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene. -
Corporate Social Responsibility Agder Energi 2017
III < > Key CSR figures Company-specific data Methodology and further details CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY AGDER ENERGI 2017 AGDER ENERGI CSR REPORT 2017 1 III < > Key CSR figures Company-specific data Methodology and further details ABOUT THE REPORT The most important information about the Corporate Social Responsibility (CSR) at Agder Energi can be found in our annual report. It provides general information aggre- gated for the whole Group. When we say “the Group” in this report, we are referring to the companies presented under the heading “GRI reporting at Agder Energi”. Conse- quently, some figures are inconsistent with those reported last year. Further details can be found in this report. The first part of this report contains information about the Group’s CSR activities, and a more detailed explanation of the reporting process. This includes a description of our work with stakeholders and how the Group and individual companies assess the mate- riality of topics relating to CSR. It also contains a description of the Group’s supply chains and our work in the areas of innovation and regulatory frameworks. This is also where aggregated data for the whole Group are presented. The second part of this report is specific for each individual reporting company. This part includes a short introduction to the relevant company, the company’s data in areas that all companies in the Group report on, as well as company-specific data. The latter covers data that is relevant to one or more of the companies in the Group, but not to all of them. Finally, the methodology used to collect data is presented, together with more infor mation about the reporting process. -
Områdeplan Med KU Grovane I Vennesla Og Iveland Kommuner
PLANINITIATIV Områdeplan med KU Grovane i Vennesla og Iveland kommuner Kilde: www.googlemaps.no Kunde: Otra Holding AS Prosjekt: «Grovane» næringspark - reguleringsplan Prosjektnummer: 10220770 Rev.: 0 Dato: 5/11-2020 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ...................................................................................................................... 3 2 Formålet med planen ..................................................................................................... 3 3 Planområdet og virkninger utenfor planområdet ............................................................ 3 3.1 Forslag til plangrense ......................................................................................................................... 3 4 Planlagt bebyggelse, anlegg og andre tiltak .................................................................. 4 4.1 Utbyggingsvolum og byggehøyder .................................................................................................... 4 4.2 Funksjonell og miljømessig kvalitet .................................................................................................... 4 5 Tiltakets virkning på, og tilpasning til omgivelser ........................................................... 4 6 Forholdet til andre planer ............................................................................................... 6 7 Medvirkningsprosesser / interessekonflikter .................................................................. 7 8 Temaer som skal avklares i planbeskrivelsen -
2180 Buss Rutetabell & Linjerutekart
2180 buss rutetabell & linjekart 2180 Tangvall - Birkelid Vis I Nettsidemodus 2180 buss Linjen Tangvall - Birkelid har 5 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Birkelid / Oasen Sk. 08:28 - 08:30 2 Tangvall 14:15 3 Trysnes 14:15 4 Vedderheia 14:15 5 Vedderheia - Ausviga 13:15 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 2180 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 2180 buss ankommer. Retning: Birkelid / Oasen Sk. 2180 buss Rutetabell 9 stopp Birkelid / Oasen Sk. Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:28 - 08:30 tirsdag 08:28 - 08:30 Tangvall Sentrumsveien 5, Søgne onsdag 08:28 - 08:30 Klepland torsdag 08:28 - 08:30 Monan fredag 08:28 - 08:30 lørdag Opererer Ikke Volleberg Vest søndag Opererer Ikke Volleberg Lyngvegen 7, Norway Rosseland E39 E 39, Norway 2180 buss Info Retning: Birkelid / Oasen Sk. Brennåsen Senter Stopp: 9 Songdalsvegen 6, Norway Reisevarighet: 18 min Linjeoppsummering: Tangvall, Klepland, Monan, Brennåsvegen Volleberg Vest, Volleberg, Rosseland E39, Brennåsen 112, Norway Senter, Brennåsvegen, Birkelid Birkelid Retning: Tangvall 2180 buss Rutetabell 9 stopp Tangvall Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 15:05 tirsdag 14:15 Birkelid onsdag 12:35 - 14:15 Brennåsvegen Brennåsvegen 15, Norway torsdag 14:15 Brennåsen Senter fredag 12:35 - 14:15 Songdalsveien, Norway lørdag Opererer Ikke Rosseland E39 søndag Opererer Ikke E 39, Norway Volleberg Rosselandsvegen 157, Norway 2180 buss Info Volleberg Vest Retning: Tangvall Stopp: 9 Monan Reisevarighet: 15 min Linjeoppsummering: Birkelid, Brennåsvegen, -
Innovation and Embodiment in a Small Town Hotel Kirsti Mathiesen Hjemdahl & Jonas Frykman
chapter 10 Innovation and Embodiment in a Small Town Hotel Kirsti Mathiesen Hjemdahl & Jonas Frykman A hotel and its owners An invitation to ‘Experience the idyllic atmosphere of Lillesand at Hotel Norge’ appears on every page of the hotel’s website. It is also states that ‘at many hotels, you wake up in the morning not knowing whether you are in London, Oslo or New York’. Hotel rooms are often similar the world over, and somewhat nondescript. Claiming that this is not the case at Hotel Norge (Hotel Norway) in Lillesand seems rather bold. To the question ‘Could Hotel Norge be anywhere else than in Lillesand?’ the answer is ‘Hardly’. The website presentation also describes how the hotel and town were and still are intertwined – for example how this once important seafaring town was linked to Europe, and that many of the town’s architectural elements originate from this golden age, with their traditional English sash windows, Dutch tiles and half-hipped roofs. The historical aspects are also covered. The earliest parts of Hotel Norge date from 1837 and were originally a tanning mill. To give it an extra twist, we are told that the tannery was built by an escaped Irish rebel. The town of Lillesand was given its privileges in the following year. In 1873 the mill was converted into a hotel, by which time the town had become an important centre for trade and shipping. This also meant that the hotel became the heart of the town’s flourishing cultural life and enabled it to expand. The First World War was a time of crisis for shipping in general, and both the hotel and town experienced difficul- ties.