BEETHOVEN F O R W I N D O C T E T Symphony No 7 Parthia Rondo Vilget Beethoven Permisjon for Å Reise Til Wien Tonene
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
OSLO KAMMERAKADEMI BEETHOVEN F O R W I N D O C T E T Symphony No 7 Parthia Rondo vilget Beethoven permisjon for å reise til Wien tonene. Med andre ord lot kromatisk natur- men utført nødvendige korreksjoner i henhold levde i BEETHOVEN for å videreutvikle sine kompositoriske kunn- hornspill seg ikke forene med bruk av sordin. til Bärenreiter Urtext for symfoniorkester fra et svært urolig og politisk omskiftelig Europa. skaper og evner. Verket utgis senere både som Det er mulig at Beethoven var kommet over 2007. Symfoniorkesterversjonens trompetstem- Han arbeidet i skjæringspunktet mellom det «Oktett op. 103» og «Grand Octuor». Stan- Türrschmidts oppfinnelse av stembare hornsor- mer er i harmoniversjonen i hovedsak ivaretatt gamle føydalsamfunnet og det nye Europa som dardbenevnelsen for et stykke for blåseoktett på diner, men at disse viste seg ikke å være helt av hornistene. Historisk sett ville det vært nær- ble påvirket av ideene fra den franske revolu- Beethovens tid var «Parthia» eller «Partita». anvendelige likevel, og at han derfor bestemte mest utenkelig å forestille seg et orkester med sjon. Hans verk endrer status fra å tilhøre en Når Beethoven i manuskriptet har tilføyd «dans seg for å stryke store deler av rondoens epilog. trompeter uten pauker. Oslo Kammerakademi oppdragsgiver til å bli komponistens verk og un Concert» til «Parthia», er det muligens for I dag eksisterer bare omtaler av Türrschmidts tillater seg derfor å bruke pauker i denne ver- eiendom. I løpet av Beethovens levetid gjen- å understreke at verket er tenkt som konsert- oppfinnelse. Sordinene selv har ikke overlevd sjonen av symfonien. nomgår europeisk kulturliv den historiske trans- musikk og ikke som underholdningsmusikk ved tidens tann. Oslo Kammerakademi har valgt å Verkene som her er innspilt, representerer formasjonen fra klassisismen til romantikken. taffelet, ball eller utendørs tilstelninger. bruke Beethovens opprinnelige slutt, men ek- et stort spenn i Beethovens liv og virke. Det Det er den unge Beethoven som kompo- Rondo Andante for to horn, to oboer, to kospillet utføres her uten bruk av sordin. er stor utvikling fra de tidlige verkene med nerer for blåsere. I tjeneste hos kurfyrsten av klarinetter og to fagotter var sannsynligvis til- Selv om Beethoven komponerer ferdig sin «Sturm und Drang» til symfonien fra 1812. Köln, som hadde Bonn som residensby, fikk tenkt plass i Parthiæn som en fjerde sats etter 7. symfoni allerede i løpet av våren 1812, blir Innenfor den samme epoken gjennomlever Eu- han blant annet i oppgave å komponere for menuetten. Det er mulig at Beethoven hadde den ikke fremført offentlig før i desember 1813. ropa skjebneår med revolusjoner og fryktelige den kurfyrstelige harmonimusikken. Dette en- sett for seg et større anlagt verk med flere Verket blir utgitt først i 1816. Symfonien fikk kriger på den ene siden og utviklingen av be- semblet, som var sammensatt av åtte blåsere og satser, etter mønster av Mozarts Gran Partita, svært god mottakelse helt fra begynnelsen av, grepene om sivile og politiske rettigheter på et sekstenfots bassinstrument (kontrabass eller men da Parthiæn likevel skulle få sin form med og dette forklarer sannsynligvis hvorfor forleg- den andre siden. Beethoven var ingen politisk kontrafagott), hadde den keiserlige harmoni- fire satser, ble rondoen byttet ut med en hur- geren utgir verket for flere besetninger. Bee- komponist, men han var en politisk informert musikken i Wien som ideal. I Wien hadde tig finalesats. Rondoen ble senere utgitt som thoven omarbeider selv orkesterpartituret for kunstner. Å skille kunsten fra kunstneren lar keiseren innført et slikt ensemble allerede i selvstendig verk under tittelen Rondino (WoO klaver og gir denne utgaven en dedikasjon til seg vanskelig gjøre. Følgelig ville det være ri- 1782 under benevnelsen «keiserlig harmoni- og 25), som er en diminutiv form av «rondo». den russiske tsarinæn. Det er uvisst hvem som melig å påstå at komponisten Beethoven ble taffelmusikk», og denne moten innen musikk- Beethoven har selv foretatt strykninger i det har gjort alle de andre transkripsjonene av sym- påvirket av de store omveltningene. livet spredte seg raskt til mange hoff i Eu- ferdigstilte manuskriptet. Antakeligvis er dette fonien som Steiner utgir i 1816, men alt tyder ropa. Benevnelsen «taffelmusikk» levner ingen gjort etter at rondoen var blitt framført første på at komponisten i det minste har gitt sitt Steinar Granmo Nilsen tvil om ensemblets funksjon ved taffelet, mens og David Friedemann Strunck gang. Beethoven hadde i utgangspunktet tenkt samtykke til denne mangfoldige utgivelsen av «harmonimusikk» nok kan ha en noe mer uklar seg en lang avslutning der hornistene skulle verket. Transkripsjonen med den største beset- mening for oss i dag. spille flere ekko med sordin. En hornsordin ningen er versjonen for harmoniensemble med KILDER: Beethoven komponerer sin Parthia (dans • Beethoven, Kammermusik mit Blasinstrumenten, Herausgegeben måtte nødvendigvis føres inn i klangstykket på ni stemmer. Beethoven har i brev til forlegge- un Concert) in Es for to horn, to oboer, to von Egon Voss, G. Henle Verlag München 2008. instrumentet, men Beethoven hadde også lagt ren uttrykt sterk misnøye med alle trykkfeilene • Siebente Sinfonie für neunstimmige Harmonie von Ludw. van klarinetter og to fagotter i 1792 og 1793. Han opp til at hornistene skulle spille kromatiske i Steiners utgaver. Oslo Kammerakademi har Beethoven, 92tes Werk, bei S. A. Steiner und Comp., Wien 1816. fullførte verket i Wien, der han studerte hos • Beethoven, Symphony Nr. 7 in A-dur op. 92, Urtext, Heraus- ekkotoner. Dette betydde at hornistene måtte derfor til denne innspillingen i utgangspunk- Haydn. Kurfyrsten hjemme i Bonn hadde inn- gegeben von Jonathan Del Mar, Bärenreiter – Verlag Karl Vötterle bruke håndstoppteknikk for å korrigere natur- tet brukt Steiners utgave for blåsere fra 1816, GmbH & Co. KG, Kassel 2001, Dritte Auflage 2007. OSLO KAMMERAKADEMI hos Gernot Schmalfuβ og Ingo Goritzki. I lig kunstner ved Juventus-festivalen i Cambrai 1999 mottok han priser ved treblåserkonkurran- (Frankrike). Han har vært solist med Skandi- Oslo Kammerakademi er et nytt ensemble med sene i Mannheim og Bayreuth og vant 1. pris navias mest anerkjente orkestre. Duoen Fredrik noen av Skandinavias fremste blåsesolister. Det med Cambini Blåsekvintett ved Mendelssohn- Fors og Sveinung Bjelland har på fremragende er Oslo-Filharmoniens solo-oboist David Frie- Bartholdy-konkurransen i Berlin i 2002. Han vis spilt inn flere av standardverkene for kla- demann Strunck som er initiativtaker og kunst- mottok i løpet av studietiden flere prestisjetun- rinett og klaver på Harmonia Mundis «Les nerisk leder for ensemblet. Ensemblet er unikt ge stipendier i Tyskland. Han har vært solist Noveaux Musiciens». Fredrik er medlem av i Skandinavia fordi det spiller kammermusikk med Oslo-Filharmonien flere ganger og også Bergen Blåsekvintett og underviser ved Barratt for blåsere med den klassiske harmonibeset- opptrådt som solist med Bochumer Symphoni- Dues Musikkinstitutt i Oslo. ningen som utgangspunkt der ensemblet bru- ker, Det Norske Kammerorkester, Trondheim- ker historiske messinginstrumenter på barokk, Solistene, Folkwang Kammerorchester og Sin- wienerklassisk og romantisk repertoar for å gi Matthieu Lescure er bassklarinettist i Oslo fonietta Köln. David har deltatt som solist og klangbildet autentisitet og transparens. Filharmoniske Orkester. Han kom til Norge fra kammermusiker ved kammermusikkfestivalene i Ensemblet hadde sin debutkonsert i Ride- tilsvarende stilling i BBC National Orches- Risør, Trondheim og Oslo, ved Festspillene i huset på Akershus festning i desember 2009 tra of Wales i 2009. Han spiller regelmessig Bergen, Nordland Musikkfestuke i Bodø og og har fått rykte på seg for å være et av Norges med BBC Symphony Orchestra, Philharmonia Glogerfestpillene på Kongsberg. Han under- mest spennende kammerensembler. Oslo Kam- Orchestra og Royal Philharmonic Orchestra i viser ved Barratt Dues Musikkinstitutt i Oslo. merakademi var sommeren 2010 på sin før- London. Matthieu er medlem av Quintillon ste utenlandsturné. Ensemblet ga to konserter Blåsekvintett som har gjestet internasjonale festi- som en del av programmet til den europeiske Gro-Britt Skarseth var i flere år alter- valer i Storbritannia, Frankrike, Polen og USA. kulturhovedstaden ”Ruhr 2010” i Dortmund. nerende solo-oboist i Trondheim Symfoni- Ensemblets virksomhet i 2011 bestod bl.a. av orkester. I dag lever hun på Østlandet som Steinar Granmo Nilsen er hornist i konsertproduksjoner under Glogerfestspillene, ettertraktet oboist og engelskhornist. Hun har Forsvarets Stabsmusikkorps i Oslo. I 1999 Valdres Sommersymfoni, festivalene i Schles- arbeidet med samtlige orkestre i Norge, og i deltok han ved den anerkjente Festival d’art wig-Holstein og Rheingau i Tyskland, samt Oslo spiller hun regelmessig med bl.a. Oslo Lyrique i Aix-en-Provence i Frankrike som et samarbeid med NRK P2 i forbindelse med Filharmoniske Orkester, Den Norske Opera og medlem av Academie Europeenne de Musique. Svendsen-jubileet. Ballett og Oslo Sinfonietta. Gro-Britt er en Han mottok prisen som årets instrumentalist engasjert lærer og en viktig talentutvikler for ved akademiet for innsatsen. I 2000 vant Stei- unge musikere i Norge. David Friedemann Strunck har siden nar 2.pris i Prinsesse Astrids musikkonkurranse 2004 vært solo-oboist i Oslo Filharmoniske for unge norske utøvere. Han underviser natur- Orkester. Han hadde tidligere tilsvarende stil- Fredrik Fors er alternerende solo-klarinet-