TERJE TØNNESEN Le bourgeois gentilhomme

Der Bürger als Edelmann

RICHARD STRAUSS RICHARD

JEAN–BAPTISTE LULLY JEAN–BAPTISTE

NORWEGIAN CHAMBER ORCHESTRA CHAMBER NORWEGIAN

JEAN–BAPTISTE LULLY 1632–87 who had made his own dancing debut aged 14 First performed on 14 October 1670 at the 1670 Le bourgeois gentilhomme as Apollo, the Sun King, in the extravagant Château de Chambord, in the Loire Valley, EXCERPTS 12-hour Ballet Royal de la Nuit. Lully, who Le bourgeois gentilhomme (‘The Would-Be also danced in this court spectacle, enjoyed Noble’ or ‘The Middle-Class Aristocrat’) was the king’s personal support, later winning a one of nine comédies-ballets on which Molière royal-appointed privilège, effectively grant- and Lully collaborated between 1664 and 1. OUVERTURE Jean-Baptiste Lully had come a long way – in ing him a monopoly on the presentation of 1670. A stage-piece that combined spoken or 2. RITOURNELLES both senses – before collaborating with the opera in France – a position he used calculat- sung comedy with dance, the comédie-ballet 3. PREMIER INTERMÈDE: AIR – SARABANDE playwright Molière on the comédie-ballet ingly to sideline his rivals. Lully formed the was a development of the ballet de cour (Court – BOURRÉE – GAILLARDE – CANARIE Le bourgeois gentilhomme in 1670. Born in Académie Royale de Musique in 1672, which Ballet) and, as a precursor to the tragédie- 4. PREMIER AIR DES GARÇONS TAILLEURS – Florence in 1632, he had moved to France followed on from several national acade-mies lyrique (of which Rameau became the greatest DEUXIÈME AIR – MARCHE POUR LA as a teenager to teach Italian to Louis XIV’s instituted under the arts-loving Louis XIV’s exponent), played an important role in estab- CÉRÉMONIE DES TURCS cousin Anne-Marie-Louise d’Orléans, the rule, including those dedicated to Painting lishing the form of French opera. 5. TROISIÈME AIR Duchess of Montpensier. Having already and Sculpture (1663), Humanities (Académie 6. LE DONNEUR DE LIVRE – RITOURNELLE joined the service of Louis XIV as a violinist des Inscriptions et Belles-Lettres, The plot of Le bourgeois gentilhomme concerns DES ESPAGNOLS – DEUXIÈME AIR DES and dancer, in 1653, aged 20, he became 1663), Sciences (1666) and Architecture Monsieur Jourdain, a middle-class (bour- He ESPAGNOLS compositeur de la musique instrumentale. (1671). Unwittingly, Lully died as a direct geois) son of a cloth merchant who aspires to took over the direction of La Petite Bande 7. RITOURNELLE ITALIENNE result of serving the king: on 8 January rise to the ranks of the aristocracy. To learn – the smaller ensemble that complemented 1687, while directing a performance of his the ways of the nobility, he hires instructors 8. L’ENTRÉE DES SCARAMOUCHES, Te the 24 Violons du Roy (La Grande Bande) , he stabbed himself in the foot with his in music, dance, fencing and philosophy, and TRIVELINS ET ARLEQUINS – CHACONNE Deum established by Louis XIII – and finally in conducting staff (used to beat time before the he commissions suitable attire from a master DES SCARAMOUCHES, TRIVELINS ET 1661 was appointed surintendant de la advent of the conductor’s baton). The wound tailor. Jourdain is exposed as a fool by each ARLEQUINS musique du roi. turned gangrenous and Lully died less than of these attendants. (We see, for instance, three months later. that while learning from the Philosopher the Lully was also a talented dancer (this was part difference between poetry and prose, Jour- of his role when he first joined the court in *** dain is tickled to discover that he has in fact 1651), a passion shared by the king himself, been speaking in prose all his life.) Molière takes care to mock these instructors, too – confer upon him the honour (fictitious, of We then jump to the ‘Premier intermède’ are contributions from Spanish then Italian nameless stock characters who bicker among course) of mamamouchi. (First Interlude), which concludes the first entertainers, the latter group bringing with themselves and display their own hypocrisies. Act. Here the Dancing Master demonstrates them two Scaramouches, two Trivolinos and The final act leaves only for Jourdain’s daugh- his art. As his dancers begin, he calls out the a Harlequin – pantomime characters from the Jourdain is further humiliated by Dorante, ter and wife to divine what is going on (Jour- brief sections: Air, Sarabande, Bourrée, Gail- commedia dell’arte. a courtier (though somewhat down at heel dain himself is never let in on the ruse), and liarde. The sequence ends with the ‘Canarie’: financially), who finds that flattering Jour- the work ends with the ‘Ballet des Nations’, a a quick, triple-time dance originating from dain and assuring him that his name is being ballet within the ballet, which, unlike the other the Canary Islands, lending itself to colourful mentioned within the king’s closest circle are intermèdes (interludes), lies independent of accompaniment with guitar and tambourine. effective means of eliciting loans from him. the overall action. To add further insult to Jourdain’s gullibil- The ‘Premier air des garçons tailleurs’ and ity, Dorante is using the borrowed money to *** the ‘Deuxième air’ are danced in Act 2 by lavish gifts upon the widowed Marchioness the apprentice tailors, the former while they Dorimène, upon whom Dorante has designs – The sequence of music selected for this disc dress Jourdain in his new garments. From even though Jourdain himself intends to marry begins with the ouverture, which follows the here we cut to the Act 4 interlude, the famous her (so breaking into the desired social circle). classic French ouverture style comprising a ‘Ceremony of the Turks’, in which the Mufti slow, ceremonial first section marked by dot- (Muslim scholar)1, plus dervishes and other Jourdain refuses Cléonte permission to marry ted rhythms, followed by a quicker second Turkish dancers and musicians, arrive before his daughter (he intends for her to land a mar- section featuring imitative counterpoint. beginning the ceremony honouring Jourdain quis or perhaps a duke), whereupon Cléonte’s Lully was an early adopter of the form in his as mamamouchi. The ‘Troisième air’ forms valet hatches a plan: he appears to Jourdain in earlier Ballet d’Alcidiane (1658). part of this sham ceremony. disguise, claiming he has learnt on his travels that the son of the Sultan of Turkey, no less, The three instrumental ritournelles are from The remaining numbers come from the self- desires to marry Jourdain’s daughter and that Act 1, where they alternate with solo songs contained ‘Ballet des Nations’ concluding the foreign nobleman has arrived in the coun- penned by the Music Master as he attempts the final act (Act 5). After ‘Le donneur de try with his extensive retinue. Furthermore, to ‘show the different passions that music livre’ – the customary distribution of the livre 1 Lully performed this role himself in the first performance, on becoming Jourdain’s son-in-law, he would can express’. (the book of the ballet) to spectators – there while Molière took the role of Jourdain. RICHARD STRAUSS 1864–1949 If this opera-within-a-play weren’t a layered Three months later Hofmannsthal was talk- (TRV 228C) Der Bürger als Edelmann – suite, Op. 60 enough concept, the Ariadne end-piece ing of reworking the piece, discarding the (1911–12, REVISED 1917, ARRANGED 1918) would itself contrast and combine mythical Molière play (along with Strauss’s incidental figures – centring on the classical Greek myth music) and expanding the bridge scene that of the Cretan princess Ariadne, left aban- had linked the play to the opera into a Pro- doned by Theseus on the island of Naxos – logue, from which the opera Ariadne would with interloping characters from a commedia stem. This is the form in which the opera is 1. OUVERTURE Even before the curtain first went up on their dell’arte troupe. almost exclusively performed today. However, 2. MENUETT (MINUET) second collaboration, the comic opera Der Hofmannsthal was apparently keen that the 3. DER FECHTMEISTER Rosenkavalier in October 1911, Richard The incidental music for Le bourgeois gen- incidental music should not go to waste and so (THE FENCING MASTER) Strauss and his librettist Hugo von Hofmanns- tilhomme came quite easily to Strauss: he – even before the premiere of this Prologue/ 4. AUFTRITT UND TANZ DER SCHNEIDER thal were discussing the subject of their next claimed it was ‘dashed off, as it were, with opera version – the librettist had set about (ENTRY AND DANCE OF THE TAILORS) project. (They had launched their partner- my left hand’. But the first performance of persuading Strauss to work with him on a full- 5. DAS MENUETT DES LULLY ship with the chilling, modernistic Elektra of the play/opera pairing was badly received. er version of the Molière play, to be performed (LULLY’S MINUET) 1906–08) After much volleying of suggest- As Strauss later recalled, ‘The charming without the opera. This arrangement, too, 6. COURANTE ions, counter-suggestions and disagreements initial idea – to move from the most sober proved far from successful at its premiere in 7. AUFTRITT DES CLÉONTE – a pattern that characterised their corre- of prose comedies to the experience of pure 1918. Hofmannsthal then suggested yet an- spondence over the 23 years of their partner- (ENTRY OF CLÉONTE) (AFTER LULLY) music – had proved a practical failure. To put other format, in which the Molière play would ship – Hofmannsthal suggested he make a it bluntly, this was because the play-going now be adapted as a self-contained opera, but 8. VORSPIEL ZUM ACTE II two-act adaptation of Molière’s Le bourgeois public had no wish to listen to opera and vice by now Strauss understandably wanted to (PRELUDE TO ACT 2) (INTERMEZZO) gentilhomme (Der Bürger als Edelmann in versa.’ It couldn’t have helped that at the first move on. The composer did, however, piece 9. DAS DINER (THE DINNER) German). The play would be performed with performance, on 25 October 1912, the King together a suite from his two sets of inciden- new incidental music by Strauss, and the of Württemberg unwittingly tested the re- tal music (from the first version of the project, concluding ballet entertainment, the Ballet solve of the audience by holding a reception preceding the opera, and the third version, des Nations, of Molière’s original would take in between the play and the opera, so that the without the opera). While Ariadne auf Naxos the form of a new opera, Ariadne auf Naxos, performance ran to four hours in total. is widely heard in opera houses around the to be created by Hofmannsthal and Strauss. world, this sparkling incidental music – typically Straussian in its lyricism and orchest- ting flutes, the occasional misplaced accent with canonic imitation. ‘Auftritt des Cléonte’ references to birdsong from the beginning of ral colouring – would likely remain all but lost conveys Jourdain’s faltering footwork. (Entry of Cléonte) begins with a stately sara- Der Rosenkavalier. The ‘Omelette Surprise’ were it not for this suite. bande that Lully had composed for his and is so called as a kitchen boy jumps out from it Next comes the arrival of the Fencing Mas- Molière’s comédie-ballet George Dandin in to dance a waltz. *** ter, plucky and cocksure. His music is full of 1668 – Strauss scores it for string octet – showy passages for trombone, trumpet, piano leading to a quick triple-time galliard, before EDWARD BHESANIA The overture opens in sparkling mood with and horn. A suave waltz-like section is then the sarabande returns, now in a fuller orches- Edward Bhesania is a writer and editor who strings and piano creating a chamber-music- followed by a quick, sprightly dance. tral garb befitting Cléonte’s grand entrance has contributed to The Observer, The Tablet, like cosiness but also evoking the domestic as the would-be Turkish nobleman. The Strad, The Stage, International Piano, bustle chez Monsieur Jourdain, the play’s Now the Tailors ‘come hopping on’ (Hof- the BBC Proms and the London Symphony main protagonist who has ideas above his mannsthal’s description), before the First The ‘Vorspiel’ (Prelude) to Act 2 sees the ar- Orchestra. station (see the preceding note on Lully’s Le Tailor (solo violin) dances a Polonaise – a rival of Jourdain’s aristocratic guests Dorante bourgeois gentilhomme). After a brief, brash reference apparently to the prominence of and Dorimène, for which Strauss creates an interruption from wind and brass in octaves Polish tailors in Vienna. The weighty theme atmosphere of relaxed elegance. In the fi- (perhaps suggesting Jourdain’s ungainli- associated with Jourdain from the Overture nal movement of the suite, ‘Das Diner’ (The ness), the second section features a blissfully also returns. Dinner), Jourdain and his guests settle down lilting oboe solo – pure Strauss – which in to feast. Strauss combines ceremony with the original incidental music is heard as the The next three movements are the only ones exuberance, and with characteristic wit (en- arietta ‘Du Venus’ Sohn, gibst süßen Lohn’. in this suite to stem from the third Ariadne couraged by Hofmannsthal, who rewrote the project (the play without the opera). ‘Das dinner menu accordingly) attaches musical Jourdain declares the Minuet his favourite Menuett des Lully’ is a version of the minuet references to each of the four courses. Hence dance in Act 2 of Molière’s play and proceeds sung by the Dancing Master while Jourdain we hear the ‘Rhine’ motif from Wagner’s Ring to demonstrate his steps under the watch- demonstrates his steps. In Strauss’s treat- cycle for the fish course (Rhine salmon); the ful eye of his Dancing Master. Strauss here ment the music is slowed-down and un- mutton is accompanied by a solo-cello allu- pressed into service a minuet written for his ashamedly plush. The following ‘Courante’ sion to Strauss’s own Don Quixote (whose earlier abandoned ballet The Isle of Cythera. – danced by Jourdain’s departing guests – second variation evokes a flock of sheep); and Though spotlighting a pair of graceful duet- is neatly propelled by Strauss’s skilful play the course of larks and thrushes arrives with

JEAN–BAPTISTE LULLY 1632–87 kongen, som selv debuterte som danser 14 år (Den adelsgale 1670 Le bourgeois gentilhomme Le bourgeois gentilhomme gammel i rollen som Apollon, solguden, i den borger) ble først oppført i Château de Cham- UTDRAG ekstravagante 12 timer lange Ballet Royal de bord i Loiredalen den 14. oktober 1670, og la Nuit. Lully, som også danset i dette hoff- var en av ni comédies-ballets som Molière opptrinnet, nøt kongens personlige gunst og Lully samarbeidet om mellom 1664 og og vant senere et kongelig utstedt privilège 1670. En comédie-ballet var en kombinasjon 1. OUVERTURE Jean-Baptiste Lully hadde kommet langt – i som i praksis ga ham monopol på opera- av talt eller sunget komedie og dans. Denne 2. RITOURNELLES to forskjellige betydninger – før han innledet oppføringer i Frankrike – en stilling han sjangeren var en videreutvikling av ballet de 3. PREMIER INTERMÈDE: AIR – SARABANDE – samarbeidet med dramatikeren Molière om benyttet seg av for å skvise ut rivalene sine. court (hoffballett) og en forløper for tragédie- BOURRÉE – GAILLARDE – CANARIE Le bourgeois gentilhomme, en comédie-ballet, Lully opprettet Académie Royale de Musique lyrique (som Rameau ble den største ekspo- 4. PREMIER AIR DES GARÇONS TAILLEURS – i 1670. Lully ble født i Firenze i 1632 og flyt- i 1672, som et nytt tilskudd til rekken av nenten for), og spilte en viktig rolle for eta- DEUXIÈME AIR – MARCHE POUR LA tet til Frankrike som tenåring for å under- nasjonale akademier som ble stiftet under bleringen av den franske operaen som form. CÉRÉMONIE DES TURCS vise Ludvig XIVs kusine Anne-Marie-Louise den kunstelskende Ludvig XIV, for eksempel et akademi for maleri og skulptur (1663), 5. TROISIÈME AIR d’Orléans, hertuginnen av Montpensier, i Handlingen i Le bourgeois gentilhomme italiensk. Etter først å ha fått stilling som humanistiske fag (Académie des Inscriptions dreier seg om Monsieur Jourdain, en borger- 6. LE DONNEUR DE LIVRE – RITOURNELLE fiolinist og danser ved Ludvig XIVs hoff, ble et Belles-Lettres, 1663), vitenskap (1666) og lig ( ) tekstilhandler som streber DES ESPAGNOLS – DEUXIÈME AIR DES bourgeois han i 1653, 20 år gammel, compositeur de la arkitektur (1671). etter å bli en del av aristokratiet. For å lære ESPAGNOLS musique instrumentale. Han overtok ledelsen adelens skikker, hyrer han lærere i musikk, 7. RITOURNELLE ITALIENNE av La Petite Bande – det lille ensemblet som Lully døde ironisk nok som et direkte resultat dans, fekting og filosofi, og han bestiller et 8. L’ENTRÉE DES SCARAMOUCHES, var et supplement til de 24 Violons du Roy (La av at han var i kongens tjeneste: Den 8. januar passende antrekk av en mesterskredder. TRIVELINS ET ARLEQUINS – CHACONNE Grande Bande), som ble opprettet av Ludvig 1687 dirigerte han en framføring av sitt eget Jourdain blir avslørt som en tåpe av alle disse DES SCARAMOUCHES, TRIVELINS ET XIII – og i 1661 ble han endelig utnevnt til Te Deum da han stakk seg selv i foten med di- mennene. (Vi får blant annet se at når Jour- ARLEQUINS surintendant de la musique du roi. rigentstaven (som ble dunket i gulvet for å slå dain lærer forskjellen på poesi og prosa av takten i tiden før taktstokken ble tatt i bruk). Filosofen, fryder han seg når han oppdager Lully var også en begavet danser (dette var Det gikk koldbrann i såret, og Lully døde at han faktisk har snakket på prosa hele li- en del av stillingen da han først ble ansatt ved mindre enn tre måneder senere. vet.) Molière sørger for å latterliggjøre disse

hoffet i 1651), en lidenskap han delte med *** lærerne også – navnløse standardtyper som kjekler med hverandre og blottstiller I siste akt er det bare Jourdains datter og kone Så hopper vi til «Premier intermède» (Første det bidrag fra de spanske og så de italienske sitt eget hykleri. som gjetter seg til hva som egentlig foregår mellomspill), som avslutter første akt. Her er underholdningsartistene. Sistnevnte har med (intrigene blir aldri avslørt for Jourdain), og det Dansemesteren som viser fram sin kunst. seg to Scaramoucher, to Trivolinoer og en Jourdain blir ytterligere ydmyket av Dorante, hele verket ender med «Ballet des Nations», Idet danserne setter i gang, annonserer han Harlekin – pantomimeskikkelser fra comme- en hoffmann (men økonomisk noe ute å kjøre), en ballett i balletten, som i motsetning til de de korte seksjonene: Air, Sarabande, Bour- dia dell’arte. som finner ut at han lett kan få lånt penger av andre intermèdes (mellomspill) er uavhengig rée, Gailliarde. Sekvensen ender med en Jourdain ved å smigre ham og forsikre ham om av handlingen som helhet. «Canarie», en rask dans i tretakt med opp- at navnet hans blir nevnt i kongens innerste hav på Kanariøyene som passer utmerket til krets. Som om ikke det var nok, bruker Do- *** et fargerikt akkompagnement med gitar og rante de lånte pengene til å ødsle gaver over tamburin. enkemarkisen Dorimène, som han har kastet Musikksekvensen som er valgt ut til denne sine øyne på – selv om Jourdain selv har til hen- utgivelsen, begynner med ouverturen, som er «Premier air des garçons tailleurs» og «Deux- sikt å gifte seg med henne (for dermed å trenge komponert i den klassiske franske ouverture- ième air» i andre akt danses av skredder- inn i den sosiale kretsen han drømmer om). stilen med en langsom, høytidelig første sek- svennene, den første mens de kler opp Jourdain sjon preget av punkterte rytmer, fulgt av en i hans nye klær. Så hopper vi til interludiet i Jourdain nekter Cléonte tillatelse til å gifte raskere andre seksjon med imiterende kontra- fjerde akt, den berømte «Tyrkernes seremoni» seg med datteren hans (planen er at hun skal punkt. Lully var tidlig ute med å ta i bruk der muftien (en islamsk lærd)1, pluss dervisjer huke en marki eller kanskje en hertug), og denne formen i sin noe eldre Ballet d’Alcidiane og andre tyrkiske dansere og musikere an- dermed klekker Cléontes kammertjener ut en (1658). kommer før de innleder seremonien som hed- plan: Han oppsøker Jourdain i forkledning og rer Jourdain som mamamouchi. «Troisième hevder at han på sine reiser har fått vite at De tre instrumentale ritornellene er hentet air» utgjør en del av denne bløffeseremonien. ingen ringere enn sønnen til sultanen av Tyrkia fra første akt, der de veksler med solosanger ønsker å gifte seg med Jourdains datter, og at skrevet av Musikkmesteren idet han forsøker De resterende stykkene er hentet fra den selv- den utenlandske stormannen har kommet til å «vise de ulike lidenskapene musikken kan stendige «Ballet des Nations» som avslutter landet med sitt omfattende følge. Og hvis han uttrykke». siste akt (den femte). Etter «Le donneur de blir Jourdains svigersønn, vil han skjenke ham livre» – den tradisjonelle utdelingen av le livre 1 Lully spilte selv denne rollen ved urframføringen, mens tittelen (oppdiktet, selvfølgelig) mamamouchi. (ballettprogrammet) til tilskuerne – kommer Molière tok rollen som Jourdain. RICHARD STRAUSS 1864–1949 Som om ikke denne ideen med en opera inne Tre måneder senere snakket Hofmannsthal Der Bürger als Edelmann – suite, op. 60 (TRV 228C) i et skuespill var kompleks nok, skulle det av- om å bearbeide stykket ved å utelate Molières (1911–12, REVIDERT 1917, ARRANGERT 1918) sluttende Ariadne-stykket selv kombinere skuespill (sammen med Strauss’ scenemu- kontrasterende mytiske figurer: I sentrum sikk) og heller utvide overgangsscenen som står den klassiske greske myten om prinsesse hadde koblet skuespillet til operaen, til en Ariadne fra Kreta, som ble etterlatt alene på øya Prolog som operaen Ariadne skulle vokse Naxos av Thesevs – og her trenger skikkelser ut av. I dag framføres operaen så godt som 1. OUVERTURE Allerede før teppet gikk opp for deres andre fra en commedia dell-arte-trupp seg inn. utelukkende i denne formen. Imidlertid var 2. MENUETT samarbeidsprosjekt, den komiske operaen Hofmannsthal åpenbart opptatt av at scene- 3. DER FECHTMEISTER Rosenkavaleren i oktober 1911, snakket Rich- Strauss hadde ingen problemer med å kom- musikken ikke skulle gå til spille, og dermed (FEKTEMESTEREN) ard Strauss og hans librettist Hugo von Hof- ponere scenemusikken til Le bourgeois gen- – allerede før premieren på denne prolog/ 4. AUFTRITT UND TANZ DER SCHNEIDER mannsthal om temaet for sitt neste prosjekt. tilhomme: Han påsto at den ble «skriblet ned opera-versjonen – gikk librettisten i gang (SKREDDERNES ENTRÉ OG DANS) (De hadde innledet partnerskapet med den med venstre hånd, så å si». Men urframførin- med å overtale Strauss til å samarbeide med 5. DAS MENUETT DES LULLY grøssende modernistiske Elektra fra 1906– gen av denne kombinasjonen av skuespill og ham om en mer fullstendig versjon av Mo- (LULLYS MENUETT) 1908.) Etter mye fram og tilbake med forslag, opera ble dårlig mottatt. Som Strauss senere lière-skuespillet, som skulle framføres uten

6. COURANTE motforslag og uenigheter – et mønster som gjenkalte det: «Den sjarmerende ideen – å gå operaen. Heller ikke dette arrangementet fra den sobreste av prosakomedier til opplevel- ble noen suksess ved premieren i 1918. Der- 7. AUFTRITT DES CLÉONTE karakteriserte korrespondansen dem imel- lom gjennom alle de 23 årene de samarbeidet sen av ren musikk – viste seg å være en fiasko etter foreslo Hofmannsthal enda et format, (CLÉONTES ENTRÉ) (ETTER LULLY) – foreslo Hofmannsthal at han skulle lage en i praksis. For å si det rett ut: Det skyldtes at der Molières skuespill skulle bearbeides til 8. VORSPIEL ZUM ACTE II toakters bearbeidelse av Molières Le bourge- teaterpublikummet ikke hadde noe ønske om en selvstendig opera. Men nå ønsket Strauss (FORSPILL TIL AKT 2) (INTERMEZZO) ois gentilhomme (Der Bürger als Edelmann å høre opera, og omvendt.» Det kan ikke ha forståelig nok å komme seg videre. Han satte 9. DAS DINER (MIDDAGEN) på tysk). Tanken var at skuespillet skulle gjort det noe bedre at kongen av Württemberg imidlertid sammen en suite av stykker fra de framføres med ny scenemusikk av Strauss, helt uforvarende kom til å sette publikums to settene med scenemusikk (fra den første og at den avsluttende balletten, Ballet des utholdenhet på prøve under urframføringen, versjonen av prosjektet, før operaen, og fra Nations, fra Molières original skulle erstattes ettersom han holdt en mottakelse mellom den tredje versjonen, uten opera). Mens Ari- av en ny opera, Ariadne auf Naxos, som Hof- skuespillet og operaen, noe som førte til at adne auf Naxos ofte framføres i operahus ver-

mannsthal og Strauss skulle lage. forestillingen endte med å vare totalt fire timer. den over, ville denne sprudlende KNUT VAAGE scenemusikken – typisk for Strauss med sitt Die Insel Kythere, en ballett som aldri ble ferdig- gjester på vei ut – drives elegant framover av skildrer en flokk sauer); og retten med lerke lyriske preg og sin fargerike orkestrering – stilt. To fløyter i grasiøs duett er i fokus, mens Strauss’ kyndige lek med kanonisk imita- og trost kommer med en referanse til fugle- sannsynligvis praktisk talt gått tapt hvis det en og annen feilplassert betoning uttrykker sjon. «Auftritt des Cléonte» (Cléontes entré) sang fra begynnelsen av Der Rosenkavalier. ikke hadde vært for denne suiten. Jourdains usikre fotarbeid. begynner med en verdig sarabande som Lully «Omelette Surprise» heter nettopp det fordi komponerte for sin og Molières comédie-bal- en av kjøkkenguttene hopper ut av omeletten *** Så ankommer Fektemesteren, djerv og selv- let George Dandin i 1668, og som Strauss her for å danse en vals. sikker. Musikken hans er full av prangende har arrangert for strykeoktett. Den går over i Ouverturen gir det hele en sprudlende start passasjer for trombone, trompet, piano og en rask galliard i tretakt før sarabanden ven- EDWARD BHESANIA med strykere og piano som skaper en kammer- horn. En elegant, valseaktig seksjon etterføl- der tilbake, nå i en fyldigere orkestrering som Edward Bhesania er skribent og redaktør og musikkaktig hyggelig atmosfære. Men den ges av en rask, livlig dans. egner seg godt for Cléontes storslagne entré har skrevet for The Observer, The Tablet, The gir også et inntrykk av den oppjagede stem- som aspirerende tyrkisk adelsmann. Strad, The Stage, International Piano, BBC ningen chez monsieur Jourdain, stykkets ho- Deretter er det skredderne som «kommer hop- Proms og London Symphony Orchestra. vedperson, som aspirerer til en høyere stand pende» (Hofmannsthals beskrivelse) før Før- Under forspillet til andre akt ankommer (mer om dette i omtalen av Lullys Le bourgeois ste skredder (solofiolin) danser en polonaise Jourdains aristokratiske gjester Dorante og gentilhomme over). Etter en kort og påtren- – antakelig en referanse til at polske skreddere Dorimène, og her skaper Strauss en avslap- gende avbrytelse fra blåsere i oktaver (kan- var dominerende i Wien. Jourdains tunge pet elegant atmosfære. I suitens siste stykke, skje en hentydning til Jourdains mang- lende tema fra ouverturen dukker også opp igjen. «Das Diner» (Middagen) setter Jourdain og eleganse), begynner andre del med en herlig gjestene hans seg til for å spise et festmåltid. melodiøs obosolo – pur Strauss – som i den De neste tre satsene er de eneste i denne sui- Strauss kombinerer det høytidelige med det opprinnelige scenemusikken var ariettaen ten som skriver seg fra det tredje Ariadne- overdådige, og med karakteristisk vidd (og «Du Venus’ Sohn, gibst süßen Lohn». prosjektet (skuespillet uten operaen). «Das oppmuntret av Hofmannsthal, som gjorde om Menuett des Lully» (Lullys menuett) er en på menyen) gir han hver av de fire rettene en I andre akt av Molières skuespill erklærer versjon av menuetten Dansemesteren synger musikalsk referanse. Dermed hører vi Rhinen- Jourdain at menuetten er hans yndlingsdans, mens Jourdain demonstrerer sine dansetrinn. temaet fra Wagners Nibelungenringen til fis- og så demonstrerer han sine trinn under Dan- I Strauss’ versjon går musikken langsommere keretten (laks fra Rhinen); fårekjøttet akkom- semesterens årvåkne blikk. Her fikk Strauss og er nærmest blitt kledd i plysj. Den påføl- pagneres av en solocello-allusjon til Strauss’ plass til en menuett han opprinnelig skrev til gende «Courante» – som danses av Jourdains egen Don Quixote (der den andre variasjonen PHOTO: BÅRD GUNDERSEN MARI ERIKSMOEN NORWEGIAN DET NORSKE CHAMBER ORCHESTRA KAMMERORKESTER

Since its formation in 1977 the Norwegian The orchestra’s international tours to Europe, Det Norske Kammerorkester har fra starten Faste kunstneriske ledere og gjesteledere har Chamber Orchestra has established itself as Asia and North America have received out- i 1977 utviklet seg til å bli ett av de fremste vært Iona Brown, Leif Ove Andsnes, Isabelle one of the foremost chamber orchestras on the standing reviews at many of the world’s pres- kammerorkestre på den internasjonale kon- van Keulen, Martin Fröst, François Leleux og international classical music scene today. Re- tigious concert halls and festivals. With nearly sertarena. Orkesteret har gjestet konsertsaler Steven Isserlis samt vår nåværende kunstne- nowned for its innovative programming and 40 recordings to date, the NCO has recorded over store deler av Europa, USA og Asia flere risk leder, Terje Tønnesen, som har innehatt creativity, the NCO is a project orchestra com- comprehensive chamber orchestra repertoire ganger. Nærmere 40 innspillinger er lansert, denne rollen siden starten i 1977. prised of Norway’s finest instrumentalists. with distinguished soloists, including Leif Ove der det meste av repertoaret for strykeorkes- Through integrating experienced musicians Andsnes, Terje Tønnesen, Iona Brown, Truls ter er spilt inn samt flere innspillinger Det Norske Kammerorkester er et prosjekt- with talented young instrumentalists, the Mørk, Lars Anders Tomter and Tine Thing med solister som Leif Ove Andsnes, Terje orkester sammensatt av de fremste av norske orchestra continuously develops its unique Helseth. Highlights include Spellemann- Tønnesen, Iona Brown, Lars Anders Tomter instrumentalister. Gjennom vekslende bruk style and innovative culture, thereby greatly pris–winning recordings of Grieg/Nielsen og Tine Thing Helseth. av både rutinerte musikere og unge talentful- contributing to the position Norwegian mu- works and Haydn piano concertos with Leif le instrumentalister, utvikler orkesteret hele sicians and ensembles hold internationally. Ove Andsnes. Orkesteret har spilt med en rekke norske og tiden sin egen spillestil og orkesterkultur. internasjonale solister, og har alltid lagt vekt Orkesteret bidrar med dette i høy grad til den The artistic directors and guest leaders The orchestra draws on an enviable roster of på å presentere musikk fra vår egen tid som posisjonen norske utøvere og ensembler i dag throughout its history have been Iona Brown, Norwegian and international soloists and has del av konsertrepertoaret. Som del av dette, har internasjonalt. Leif Ove Andsnes, Isabelle van Keulen, Mar- always been dedicated to presenting contem- bestiller og urfremfører orkesteret stadig nye tin Fröst, François Leleux and Steven Isser- porary music as part of its concert repertoire. verk av norske og utenlandske komponister. lis together with our current artistic director Orkesteret har sin egen konsertserie i Uni- Terje Tønnesen who has held this role since The NCO currently presents its own concert versitetets aula i Oslo, og tilbyr her egen the orchestra’s formation. series at the University aula in Oslo and per- abonnementsserie. I tillegg spiller orkes- forms in major concert venues in Norway. teret i flere andre saler i og utenfor Oslo. PHOTO: MONA ØDEGAARD TERJE TØNNESEN TERJE TØNNESEN Artistic Director Kunstnerisk leder

Terje Tønnesen is one of Norway’s most re- His recordings as the orchestra’s leader have Terje Tønnesen er blant Norges ledende fioli- spillinger av Griegs fiolinsonater sammen med vered musicians, with a career spanning over received considerable critical acclaim and nister og innehar en sentral posisjon i norsk Einar Henning Smebye, spilt Hallgrímssons forty years of music-making as violinist and have received awards including the Spelle- musikkliv, med sine stillinger både som Poemi og Sjostakovitsj’ 2. fiolinkonsert for artistic leader. Praised by public and press mannpris. Tønnesen has also done a number kunstnerisk leder for Det Norske Kamme- EBU, samt uroppført Terje Rypdals Unisonus, alike for his virtuosity and artistic individu- of recordings as soloist and chamber musi- rorkester og som førstekonsertmester i Oslo- skrevet for ham. I tillegg har han gjort en alism, Terje Tønnesen has established a firm cian, and recorded several works commis- Filharmonien. Terje Tønnesen gjorde en lang rekke innspillinger både med Det Nor- place in the Nordic classical music scene sioned for him. sensasjonell debut som 17-åring i 1972. En ske Kammerorkester og Oslo-Filharmonien. through his position as artistic director of the debut «så blendende at det knapt har side- Tønnesen har de senere årene også skrevet Norwegian Chamber Orchestra and concert- In recent years Tønnesen has composed mu- stykke», som det het i en osloavis. Etter fem musikk til flere teateroppsetninger, og gjør master of the Oslo Philharmonic Orchestra. sic for several theatre productions and de- år med studier i Sveits ble han i 1977 kunst- jevnlig omskrivninger av kammermusikk til He was also artistic director of the Camerata voted his time to arranging various chamber nerisk leder for Det Norske Kammerorkester. musikk for strykeorkester. Han har også gjort Nordica in Sweden for nearly two decades. and orchestral works. A passionate advocate større omarrangeringer av kjente verk, laget for finding new ways of presenting classical Tønnesen har vunnet flere internasjonale lydkulisser og jobbet med sammensmelting av After his critically acclaimed debut in 1972 music, Tønnesen has collaborated with col- priser og har her hjemme mottatt både Grieg- konsert- og teaterformen. which Norway’s major newspaper called ‘a leagues from across various art forms, includ- prisen og Kritikerprisen. Han har turnert i dazzling debut without any parallel’, he fur- ing American stage director Bud Beyer and Europa, USA, Kina og Sovjet og har i løpet av I 2015 ble Tønnesen utnevnt til Ridder av før- thered his studies with Max Rostal in Swit- choreographer Ingun Bjørnsgaard. sin karriere samarbeidet med musikere som ste klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs zerland. In 1977, he was appointed artistic Mstislav Rostropovitsj, Maurice André og Ja- Orden. Han spiller på en Guadagnini fiolin director to the Norwegian Chamber Orchestra, Terje Tønnesen has won several international mes Galway. I tillegg har Tønnesen ledet det fra 1756, eid av Dextra Musica. a position he shared with Iona Brown 1981- awards and recognition such as the Grieg Prize svenske ensemblet Camerata Nordica i 20 år. 2002. Tønnesen has also maintained a distin- and Lindeman Prize. In September 2015, guished career as a soloist by making regular Terje Tønnesen was appointed Knight First Terje Tønnesen har gjort solopptredener med appearances with major orchestras in Scandi- Class of the Royal Norwegian Order of St. alle de norske symfoniorkestrene og beveger navian countries as well as making extensive Olav. He performs on a 1756 Guadagnini lent seg stadig utenfor landets grenser til engasje- tours to various parts of Europe, USA, China to him by Dextra Musica, Sparebankstiftelsen. menter med andre orkestre. Han har gjort inn- and Russia. NORWEGIAN Chamber Orchestra

Violin 1 Cello Bassoon Harp TERJE TØNNESEN ØYSTEIN SONSTAD PER HANNISDAL BIRGITTE VOLAN HÅVIK ARVE MOEN BERGSET CECILIA GÖTESTAM KARI FOSS PER KRISTIAN SKALSTAD SVERRE BARRATT-DUE ASLAK JUVA INGA BYRKJELAND Cembalo French Horn KNUT JOHANNESSEN CHRISTINA DIMBODIUS HONGPARK KIM HANS MORTEN STENSLAND Double Bass JAN-OLAV MARTINSEN KATRINE ØIGAARD SONSTAD Piano INGRID ANDSNES 2 MARIUS FLATBY Violin Trumpet INGERINE DAHL BRYNJAR KOLBERGSRUD PER SÆMUND BJØRKUM Theorbe Flute THOR-HARALD JOHNSEN ALEX ROBSON CECILIE LØKEN

ALISON RAYNER Trombone RANDI LUNDQVIST ERIK DEVOLD MAGNUS BOYE HANSEN

Oboe Timpani Viola PAVEL SOKOLOV TOM VISSGREN CATHERINE BULLOCK GAETAN SCHWAB IDA BRYHN Percussion HANNE SKJELBRED HÅKON STENE BENEDICTE ROYER Clarinet BJÖRN NYMAN MICHÈLE CLAUDE

FREDRIK FORS TOMAS NILSSON

RECORDED IN JAR CHURCH, BÆRUM, 18–23 APRIL 2016 EXECUTIVE PRODUCER: PER ERIK KISE LARSEN PRODUCER: VEGARD LANDAAS BALANCE ENGINEER: THOMAS WOLDEN EDITING: VEGARD LANDAAS MASTERING: THOMAS WOLDEN BOOKLET NOTES: EDWARD BHESANIA BOOKLET NOTES, NORWEGIAN TRANSLATION: TOR TVEITE BOOKLET EDITOR: HEGE WOLLENG COVER DESIGN: ANETTE L’ORANGE / BLUNDERBUSS LWC1143 p 2017 LAWO | c 2017 LAWO CLASSICS COVER COLLAGE: ANETTE L’ORANGE / BLUNDERBUSS WWW.LAWO.NO NORWEGIAN CHAMBER ORCHESTRA TERJE TØNNESEN

RICHARD STRAUSS (1864–1949) Der Bürger als Edelmann – suite, Op. 60 1. OUVERTURE (03:57) 2. MENUETT (01:32) 3. DER FECHTMEISTER (01:47) 4. AUFTRITT UND TANZ DER SCHNEIDER (04:50) 5. DAS MENUETT DES LULLY (02:01) 6. COURANTE (02:24) 7. AUFTRITT DES CLÉONTE (04:18) 8. VORSPIEL ZUM ACTE II (03:09) 9. DAS DINER (10:50)

JEAN-BAPTISTE LULLY (1632–87) Le bourgeois gentilhomme – excerpts 10. OUVERTURE (02:46) 11. RITOURNELLES (03:12) 12. PREMIER INTERMÈDE: AIR – SARABANDE – BOURRÉE – GAILLARDE – CANARIE (03:13) 13. PREMIER AIR DES GARÇONS TAILLEURS – DEUXIÈME AIR – MARCHE POUR LA CÉRÉMONIE DES TURCS (03:22) 14. TROISIÈME AIR (01:20) 15. LE DONNEUR DE LIVRE – RITOURNELLE DES ESPAGNOLS – DEUXIÈME AIR DES ESPAGNOLS (03:21) 16. RITOURNELLE ITALIENNE (01:42) 17. L’ENTRÉE DES SCARAMOUCHES, TRIVELINS ET ARLEQUINS – CHACONNE DES SCARAMOUCHES, TRIVELINS ET ARLEQUINS (03:36)