2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4355

Møte tirsdag den 16. juni 2015 kl. 10 Hjemdal om en plan for å sikre retten til livshjelp ved livets slutt President: O l e m i c T h o m m e s s e n (Innst. 379 S (2014–2015), jf. Dokument 8:92 S (2014–2015)) D a g s o r d e n (nr. 90): 10. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om re- 1. Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om presentantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti kommuneproposisjonen 2016 Toppe, Per Olaf Lundteigen og Janne Sjelmo Nordås (Innst. 375 S (2014–2015), jf. Prop. 121 S (2014– om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt 2015)) styring av sykehusene 2. Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om (Innst. 377 S (2014–2015), jf. Dokument 8:96 S endringar i statsbudsjettet for 2015 under Finansdepar- (2014–2015)) tementet og Kommunal- og moderniseringsdeparte- 11. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om re- mentet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege presentantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki tariffområdet 2015 mv.) Eidsvoll Holmås og Kirsti Bergstø om å sikre at det (Innst. 373 S (2014–2015), jf. Prop. 128 S (2014– finnes vinmonopol i alle kommuner som ønsker det 2015), kap. 2315 og 0503) (Innst. 378 S (2014–2015), jf. Dokument 8:105 S 3. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- (2014–2015)) sentantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Brei- 12. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Folke- vik, Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og André N. helsemeldingen - Mestring og muligheter Skjelstad om å styrke retten til ettervern i barnever- (Innst. 380 S (2014–2015), jf. Meld. St. 19 (2014– net 2015)) (Innst. 366 S (2014–2015), jf. Dokument 8:76 S 13. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endrin- (2014–2015)) gar i statsbudsjettet for 2015 under Helse- og omsorgs- 4. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- departementet (som følgje av endra takstar for legar, sentantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågs- psykologar og fysioterapeutar) lid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knut- (Innst. 391 S (2014–2015), jf. Prop. 136 S (2014– sen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja 2015)) Mandt og Knut Storberget om kvalitet i krisesentertil- 14. Referat budet (Innst. 367 S (2014–2015), jf. Dokument 8:73 S Presidenten: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe (2014–2015)) søkes det om permisjon for representanten Sverre Myrli i 5. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om ramme- tiden fra og med 17. juni til og med 19. juni for å delta vilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av i møte i NATOs parlamentariske forsamling i Jerevan i radiomediet Armenia. (Innst. 370 S (2014–2015), jf. Meld. St. 24 (2014– 2015)) Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 6. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om re- 1. Søknaden behandles straks og innvilges. presentantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti 2. Vararepresentanten, Are Helseth, innkalles for å møte i Toppe og Trygve Slagsvold Vedum om å stoppe pla- permisjonstiden. nene for et storsykehus på Gaustad og å utvikle lokal- sykehustilbudet i Oslo universitetssykehus Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be- (Innst. 374 S (2014–2015), jf. Dokument 8:83 S handling, vil presidenten opplyse om at møtet fortsetter ut- (2014–2015)) over kl. 16. Det kan man trygt si. Vi har en særdeles lang 7. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om re- dag foran oss, og jeg oppfordrer til at hver og en tenker presentantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir igjennom hvor flott det er når man konsentrerer innlegg Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø om hovedsaker, spissformulerer seg på en god måte og er om sykestuer i Nord-Troms korte og effektive. Representantene var veldig flinke sist (Innst. 376 S (2014–2015), jf. Dokument 8:84 S og har en mulighet til å gjøre dette kortere. (2014–2015)) 8. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. S a k n r . 1 [10:02:07] Bollestad, Geir Jørgen Bekkevold, Kjell Ingolf Rop- stad og Hans Fredrik Grøvan om en offensiv og solida- Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om risk alkoholpolitikk kommuneproposisjonen 2016 (Innst. 375 S (2014–2015), (Innst. 381 S (2014–2015), jf. Dokument 8:88 S jf. Prop. 121 S (2014–2015)) (2014–2015)) 9. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre- Presidenten: Presidenten vil foreslå at debatten blir be- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. grenset til 2 timer, og at taletiden blir fordelt slik på Bollestad, Hans Olav Syversen og Line Henriette gruppene: 4356 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015

Arbeiderpartiet 40 minutter, Høyre 35 minutter, Frem- ringa skal koma med si tilråding før regjeringa kjem med skrittspartiet 20 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minut- si melding våren 2017. ter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialis- I tillegg registrerer me at regjeringa lyttar når det gjeld tisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne kommunereforma. Regjeringa har delteke på tallause møte 5 minutter. med enkeltkommunar og med grupper av kommunar, og Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning denne proposisjonen adresserer ein del problemstillingar til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes som statsråden har møtt i den dialogen med kommunane. hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg Det gjeld både landbruk, kraftkommunar osv. Me er glade fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og for at statsråden lyttar, og me er glade for at statsråden i at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte proposisjonen føreslår gode løysingar for dei problemstil- taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. lingane me har støytt på. Det viser at denne reforma ikkje – Det anses vedtatt. er ei statisk reform, men ei dynamisk reform, som òg har ei leiing i departementet som lyttar, og som justerer kursen Helge André Njåstad (FrP) [10:03:08] (ordførar for etter kvart for å få ting til å gli på ein elegant måte. saka): Fyrst vil eg takka komiteen for godt samarbeid om Stortinget behandla politireforma for ei lita tid tilbake. denne saka. Eg vil òg takka komitésekretæren som i ei hek- Det er ei problemstilling denne komiteen tek opp, nemleg tisk tid har hjelpt oss både seint og tidleg med å sy saman at nye kommunar kan koma til å høyra til fleire politidis- merknader og få levert ei innstilling til Stortinget. trikt. Eg er veldig glad for at det har vorte slått tydeleg Kommunane er viktige. Kommunesektoren forvalta på fast at ingen nye kommunar skal høyra til fleire politidis- vegner av skattebetalarane årlege inntekter på 435,2 mrd. kr trikt. Dei skal høyra til i eitt politidistrikt. I mitt heimom- i 2015. Målt i brutto nasjonalprodukt stod kommunesekto- råde, Sunnhordland, veit me at kommunane Stord, Fitjar ren sine inntekter for om lag 17,5 pst. i både 2013 og 2014. og Bømlo er føreslått plasserte i sørvest fram til Hordfast Komiteen synest det er brei oppslutnad om at kommu- er bygd ut, men samtidig har dei no samtalar med Tysnes nesektoren har ei viktig rolle som grunnmur i det nors- i samband med kommunereforma. Eg er veldig glad for ke velferdssamfunnet, og me vil understreka betydinga av at det er eit breitt fleirtall som slår fast at dersom desse kommunane sin posisjon som arena for eit sterkt lokal- samtalane fører fram, skal den nye kommunen leggjast til demokrati. Kommunane representerer både nærleik, til- politidistrikt vest med ein gong. høyrsle og moglegheit for innverknad for innbyggjara- Eit anna viktig tema i kommuneproposisjonen er sjølv- ne. sagt rammene for neste år. For 2016 varslar regjeringa at Kommuneproposisjonen som me i dag behandlar, har ei det i rammene vil bli ein auke på mellom 6 og 7 mrd. kr rekkje tema. Kommunereforma er sjølvsagt eit av dei vik- i samla inntekter og 4,5–5 mrd. kr i såkalla frie inntek- tigaste temaa òg i år, og det er no eitt år sidan kommune- ter. Dette er ein vekst på 1,4–1,5 pst. målt utifrå revidert reforma vart behandla i Stortinget. Eit breitt fleirtal slut- nasjonalbudsjett. ta seg til at me skulle be kommunane setja seg ned og sjå Så vil me i dag oppleva ein slags overbod, der SV òg i på eigen situasjon. Det er viktig å streka under at kommu- år vann den kampen. Dei ønskjer å føreslå 12–13,5 mrd. kr nereforma ikkje er funnen opp i denne salen eller i regje- i vekst i samla inntekter. Arbeidarpartiet og Senterpartiet ringskontora. Det er eit initiativ som lokalpolitikarar frå ligg på 9–10 mrd. kr i forslag til vekst på samla inntekter Høgre, Framstegspartiet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folke- til kommunesektoren. parti og Venstre har teke på sine landsmøte, der dei alle har Det spørsmålet som i alle fall eg, og sikkert òg Kom- formuleringar til stortingsprogrammet om at det er behov mune-Noreg, no stiller, er: Kvifor såg me aldri slike tal i for å sjå på kommuneinndelinga. Det er det som gjer at dei åtte åra desse tre partia hadde moglegheit til å leve- storting og regjering diskuterer ei kommunereform – fordi ra slike tal? Då såg me aldri tosifra milliardbeløp i vekst lokalpolitikarane har bede oss om å gjera det. for kommunesektoren. Men det som er viktig å diskutera, Eg synest det har skjedd mykje sidan i fjor. Det er er ikkje nødvendigvis berre prosent og talet på milliardar, mindre enn eitt år sidan brevet frå statsråden gjekk til kom- men kva handlingsrom som ligg igjen når alle bindingar er munane, men me har allereie registrert at dette er på dags- tekne ut. Me veit at det er bindingar når det gjeld demo- ordenen i omtrent alle kommunar. Det blir debattert i sam- grafi, pensjonsutgifter og kva oppgåver regjeringa legg til funnet, og faktisk er det òg tre kommunar som har vore hos grunn at kommunane skal løysa. Det interessante talet for kongen i statsråd – Sandefjord, Stokke og Andebu – og fått kommunepolitikarane er ikkje kva som ligg i vekst og pro- godkjent ei samanslåing. sent, men kva som ligg igjen å driva lokalpolitikk for når Eg vil rosa både KS og fylkesmennene for at dei bindingane er tekne ut. har gripe denne reforma og bidrege positivt og konstruk- Våre bindingar på denne satsinga utgjer 1,7 mrd. kr til tivt i lag med kommunane, teke leiaransvar og vist lokalt demografi, 0,9 mrd. kr til pensjon, 0,4 mrd. kr til eit meir leiarskap. fleksibelt barnehageopptak, 0,4 mrd. kr til rus, 0,2 mrd. kr I denne innstillinga føreslår me å tydeleggjera manda- til skulehelsetenesta og 0,2 mrd. kr til ytterlegare satsing tet til fylkesmennene, nemleg at fylkesmennene skal koma på fylkesvegar. Det betyr at det er bindingar på 3,8 mrd. kr, med ei tilråding i etterkant av at kommunane den 1. juli som gjer at det er eit handlingsrom på 0,7–1,2 mrd. kr neste år gjer sine vedtak. Dette er viktig for å understreka når bindingane er tekne ut. Me registrerte at på høyrin- at fylkesmennene har ei viktig rolle, og at dei overfor regje- ga som kommunalkomiteen hadde, sa KS at rammene for 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4357

2016 står seg godt samanlikna med tidlegare år. Me har òg er nøkkelen – det å skapa nye arbeidsplassar. Me ber òg merka oss at KS på den same høyringa sa at dei tre siste åra regjeringa om å sjå på om utjamninga skal vera ein del av har det i kommuneproposisjonen vorte varsla større vekst selskapsskatten eller ikkje. i frie inntekter, fråtrekt bindingar, enn dei tre føregåande Kommuneproposisjonen i dag omtalar òg båt-/ferje- åra. kriteriet i fylkeskommunane sitt inntektssystem. Det har Det er òg viktig å merka seg at ein samla komité seier vorte ein gjengangar og eit veldig vanskeleg kriterium å at det er viktig å formidla rammene nøkternt. Og det er laga ein god modell på. Regjeringa er nøydd til å jobba vi- interessant å merka seg at ein samla komité seier at kom- dare med det også det neste året, og me registrerer ei sterk munesektoren alltid vil stå overfor behov for prioritering interesse frå ferjefylke på akkurat måten å finansiera båt-/ og fokus på effektiv drift. Derfor vil ikkje me stå på denne ferjekriteriet på. talarstolen og spenna forventingsbogen til våre lokalpoli- Det merka me oss ikkje minst då komiteen var på ko- tikarar unødig høgt ved å seia at dette er eit historisk løft, mitéreise i Hordaland. Eit av dei viktigaste bodskapa me eller bruka annan retorikk som ein har brukt om opplegg då møtte frå både næringslivet og fylkeskommunen, var som har vore mindre offensive enn det me legg til grunn. nemleg eit ønskje om å satsa meir på driftssikre og miljø- Me formidlar dette nøkternt og understrekar at kommuna- vennlege ferjer. Derfor har komiteen lagt inn gode formu- ne har behov for å tenkja smart og driva effektivt òg med leringar om at me ønskjer at fylkeskommunane òg skal desse rammene. vera offensive når det gjeld å stilla miljøkrav, og me ber 2015 er òg omtalt i proposisjonen. Vi kjenner no til at regjeringa vurdera kva for økonomiske konsekvensar dette regjeringa og samarbeidspartia legg 1,2 mrd. kr ekstra på har for fylkeskommunane, og korleis auka miljøkrav skal bordet til kommunesektoren. Det er eit godt bidrag for m.a. finansierast. å dempa effekten av skattesvikten kommunane opplever. Dette må forståast som at me er offensive og gjev eit Det er viktig for oss å understreka at me ikkje innfører eit signal til fylkeskommunane om å leggja inn skikkelege nytt prinsipp om å kompensera det krone for krone, rett og krav i nye anbod. Og etter fleire år med byggjetid av nye slett fordi me ikkje ønskjer at kommunesektoren skal vera ferjer, skal den auka kostnaden i drifta bli teke høgd for. 100 pst. rammefinansiert. Me ønskjer heller ikkje at kom- Det er òg ein merknad frå Høgre, Framstegspartiet, Kris- munesektoren skal bli trekt når skatteinntektene er gode. teleg Folkeparti, Venstre og Arbeidarpartiet som tek opp Så omtalar kommuneproposisjonen eit nytt inntekts- utfordringa med at det er 18 innkjøparar av ferjer i dag og system for 2017, som regjeringa no skal jobba med, der dei berre eit fåtal seljarar. Her kan med fordel ferjefylka tenk- skal føreslå korleis kommunane sitt inntektssystem skal ja på å laga innkjøpsmiljø, og komiteen peikar på at staten bli. Mitt mål med det arbeidet er at me skal få til eit inn- må bidra med kompetanse. tektssystem som gjer at kommunane i størst mulig grad Til slutt er den største enkeltsaka som blir levert i denne skal leva av eigne inntekter og i mindre grad av overfø- proposisjonen, ferjeavløysingsmidlar. Eg hugsar at for eitt ringar frå staten. Det handlar om å visa ordførarar og råd- år sidan var ikkje ferjeavløysing omtalt i kommunepropo- menn kva som er viktigast, nemleg å leggja til rette for nye sisjonen. Denne komiteen adresserte at regjeringa måtte arbeidsplassar heller ennå be om meir pengar frå staten. gjera eit arbeid for å få på plass ein ferjeavløysingsmodell Det er òg naturleg at me ser på heilskapen i syste- òg for fylkesvegane. Det er sjølvsagt veldig hyggeleg som met når me har ein slik gjennomgang. Det eg har regist- både komitéleiar og saksordførar for denne saka å sjå at eitt rert, er at nesten alle kommunar i Noreg er spesielle på ein år etter at me gav bestillinga, leverer regjeringa ei utgrei- eller annan måte og har eit ekstra tilskot. Kanskje me kan ing, og me kan i dag heisa flagget langs kysten for at det sjå på alle dei tilskota og sjå om det er mogleg å forenk- kjem på plass ein ferjeavløysingsmodell. la dette og heller styrkja innbyggjartilskotet og kommunen Eg har hatt gleda av å ha møte med veldig mange entu- sin skattedel. siastiske folk på øyer og i fjordarmar som ønskjer å kopla Men det er til neste år den diskusjonen skal takast. I dag seg saman til fastlandet. Eg kan nemna at vår fylkesord- blir Stortinget invitert til å ta stilling til selskapsskatten. førarkandidat i Vest-Agder, Gisle Meininger Saudland, og Det er ein viktig diskusjon og eit viktig prinsipp å diskute- Christian Eikeland har vore veldig opptekne av Hidra i ra. Noreg står framføre store omstillingar, og det er behov Vest-Agder. Dei forsøkte seg for nokre år sidan og gjekk for å skapa nye arbeidsplassar. Me veit at kommunane har til Stortinget med ønskje om å gjera Hidra landfast. Dei ei nøkkelrolle. Det er dei som forvaltar plan- og bygnings- fekk ein proposisjon, men då var det for dårleg opplegg for lova, og det er kommunane som er viktige for å skapa nye ferjeavløysing, så fylkestinget sa nei. I dag vil stortings- arbeidsplassar. Derfor trur eg det er heilt riktig å gjeninn- fleirtalet dobla ferjeavløysinga i forhold til det ein la til føra ein del av selskapsskatten til kommunane, slik at dei grunn den gongen, og eg reknar med det blir optimisme i blir veldig bevisste på si rolle som positive ja-kommunar Vest-Agder basert på vedtaket i dag. for å leggja til rette for nye arbeidsplassar. Eg er òg heilt Me registrerer at på Atløy er dei optimistiske og ønskjer sikker på at skattemoralen til bedriftene vil bli styrkt ved samarbeid med Ytre Steinsund for å skapa moglegheit for at det er ei kopling mellom der verdiane blir skapte, og der å knytta Atløy og ytre del av Sula til resten av kommuna- verdiane blir igjen. Det er utruleg viktig at Stortinget gjev ne dei tilhøyrer, og at dei ønskjer å utfordra fylkestinget eit signal om at det frå 2017 skal lønna seg å vera ja-kom- allereie i oktober for å få det til. munar. Me legg til grunn at den modellen som regjeringa På laurdag var eg i Masfjorden, der dei ønskjer å legg- skal jobba vidare med, baserer seg på at det er vekst som ja ned kabelferja til fordel for ny bru. Eg har vore på 4358 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015

Huglo, som ønskjer å etablera bru. Og ikkje minst min blir plukka ut for å vera med på å testa ut modellen vår eigen heimkommune, Austevoll, som er den største kom- når det gjeld eldreomsorga. Det er ei overslagsløyving der munen i Noreg som ikkje er landfast, vil nyta godt av denne nettopp behovet til den enkelte eldre er grunnlaget for kor ferjeavløysingsordninga. mykje pengar som skal følgja med. Me har absolutt ikkje Det er òg veldig gøy at Stortinget i dag legg til grunn gløymt eldreomsorga, men me har med så mykje meir, 40 år, for då skapar me verkeleg ei god ordning som gjer og me rekna med at det var godt kjent for Stortinget kva det realistisk å skapa mange fastlandsforbindelsar i Noreg. Framstegspartiet meiner om dette. Dette er distriktspolitikk på sitt aller beste. Det er òg veldig hyggeleg, som framstegspartirepresentant, å sjå ei sak me Helga Pedersen (A) [10:20:27]: Det at noen forsøks- har kjempa for lenge – men der me aldri på ein måte har kommuner får en overslagsbevilgning, betyr vel ikke at det fått skikkeleg gehør for ei god ordning – blir samrøystes er behovene som skal styre framfor budsjettene i alle de vedteke no i dag. Vårt landsmøte sa 40 år i mai. No skriv andre kommunene. Vi registrerer at det kuttes på områ- me juni, og Stortinget vedtek samrøystes vår modell med der der kommunene ønsker å satse, det gjelder også innen 40 år. Det viser at det nyttar å engasjera seg, og at det nyt- eldreomsorgen. tar å føreslå ting for landsmøtet. Det gjev til slutt resultat. Regjeringen som Fremskrittspartiet er en del av, har Det er ein stor dag for kysten at kommuneproposisjonen sagt nei til å kompensere for kommunenes skattesvikt. Så adresserer ferjeavløysing i 40 år. langt har det beløpt seg til over 2 mrd. kr. Regjeringen Til slutt vil eg ta opp dei forslaga som Framstegspartiet har varslet en reell økning i de frie inntektene på under er med på. 1 mrd. kr for neste år. Til sammenligning har Fremskritts- partiet i regjering tatt seg råd til 12 mrd. kr i skattekutt, der Presidenten: Da har representanten tatt opp de forsla- mesteparten går til dem som har mest fra før. Betyr dette gene han refererte til. at Fremskrittspartiet er fornøyd med dagens eldreomsorg, Det åpnes for replikkordskifte. eller satser man på at kommunene skal ordne opp i dette selv ved å øke eiendomsskatten ytterligere? Helga Pedersen (A) [10:18:13]: Jeg syntes det var interessant å legge merke til at komitélederen tar avstand Helge André Njåstad (FrP) [10:21:25]: Framstegs- fra å bruke begrepet «historisk løft» om kommuneøkono- partiet blir ikkje nøgd med eldreomsorga før ho er på eit mien all den tid kommunalministeren har brukt nettopp nivå som gjer at alle eldre får det dei har krav på. Me synest den formuleringen om regjeringens kommuneopplegg i år. at kommunane gjer mykje bra, men me ser at det er nokre Jeg la ellers merke til at komitélederen brukte veldig utfordringar i måten ein finansierer eldreomsorga på. Der- mye tid på snakke om struktur og systemer, men veldig lite for er me glade for at det blir ei forsøksordning med model- på velferdstjenestene som kommunene har ansvaret for. len vår. Det er klart at dersom dette blir ein suksess, noko Det synes jeg er påfallende all den tid Fremskrittspartiet i me i Framstegspartiet sjølvsagt trur, reknar me med at det opposisjon og valgkamp har vært veldig opptatt av eldre- skal bli modell for alle. Fordelen med å gjennomføra eit omsorgen. Det nevnte faktisk ikke representanten Njåstad forsøk er at me kan testa modellen vår mot den ordinære med ett ord. modellen. Partileder Siv Jensen var før valget i 2013 klar og tyde- Når det gjeld tala som representanten Pedersen nemner lig på at det var behovene og ikke budsjettene som skulle med omsyn til skattesvikten, er dei ikkje på eit så høgt nivå styre eldreomsorgen, det skulle ikke stå på pengene. Nå er at me rundar 2 mrd. kr. Dessutan har denne regjeringa lagt Siv Jensen finansminister, og i likhet med representanten 1,1 mrd. kr ekstra på bordet i revidert, og samarbeidspar- Njåstad snakker heller ikke hun om eldreomsorg lenger. tia har styrkt dette med 0,1 mrd. kr meir. Det er pengar til Derfor lurer jeg på om Fremskrittspartiet fortsatt mener kommunane for å levera gode tenester både i år og til neste at det er behovene og ikke budsjettene som skal styre år. Det vil ikkje vera behov for å auka eller innføra eige- eldreomsorgen. domsskatt i kommunane. Me må heller driva meir effektivt for å få betre tenester til innbyggjarane. Helge André Njåstad (FrP) [10:19:23]: Det er mog- leg at kommunalministeren har nemnt omgrepet «historisk Heidi Greni (Sp) [10:22:42]: Regjeringen prøver fort- løft» ved enkelte anledningar, for det er riktig, men me satt å skape inntrykk av at kommunereformen bygger på overdramatiserer ikkje bruken av den typen karakteristik- frivillighet på tross av at det varsles at det skal komme en kar, nettopp for ikkje å laga for store forventningar. Men proposisjon til Stortinget våren 2017 der Stortinget skal går ein inn i realitetane, har kommunane aldri fått meir tegne kommunekartet. Representanten Njåstad framhevet pengar enn dei får til neste år. merknaden i innstillingen der det heter at: Eg takkar for spørsmålet om eldreomsorga. Både eg og «Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene partileiaren vår er veldig opptekne av at behovet er vikti- kjem med si tilråding om kommunestrukturen i fylket gast. Det er nettopp derfor Framstegspartiet fekk ein stor etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli siger med forsøksordninga – at det skal vera ei overslag- 2016.» sløyving. Representanten Pedersen veit kva det betyr, då Hvorfor denne merknaden hvis man har tenkt å respek- er det behovet som bestemmer. Me gler oss til at norske tere lokaldemokratiet? Samtidig starter regjeringen jakten kommunar blir inviterte til å søkja, og at nokre kommunar på tidstyvene i kommunesektoren. Tilbakemeldingene fra 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4359 ordførere og rådmenn er at den desidert største tidstyven i dei følgjer norsk lov. Eg har ikkje grunnlag for å tru noko kommunesektoren nå er kommunereformen. Hvorfor skal anna. Det hadde vore ein stor fordel å samanlikna private kommunene bruke tid og ressurser på å utrede og fatte ved- aktørar med offentlege aktørar – at ein hadde hatt det same tak hvis fylkesmannen og Stortinget uansett skal overprøve pensjonssystemet. Ein hadde då lettare kunna samanlikna disse vedtakene? kostnadene i dei to ulike nivåa.

Helge André Njåstad (FrP) [10:23:42]: Me har aldri Presidenten: Replikkordskiftet er omme. sagt at Stortinget og fylkesmennene uansett skal overprø- va lokale vedtak. Det me har sagt, er at kommunane innan Helga Pedersen (A) [10:27:25]: Mens andre euro- 1. juli skal gjera eit viktig vedtak om kva dei synest er rik- peiske land fortsatt sliter med ettervirkningene av finans- tig. Så skal fylkesmennene koma med ei tilråding, og re- krisen, har vi i Norge et godt utgangspunkt for å løse nye gjeringa skal leggja fram ei sak. Saka regjeringa legg fram oppgaver. Vi trenger ikke å kutte i statsbudsjettet. Vi kan for Stortinget, dreier seg ikkje berre om kommuneinnde- velge hvor vi skal bruke de nye pengene vi fortsatt har til ling. Dette dreier seg om nye oppgåver, det dreier seg om at disposisjon hvert år. nokre kommunar kanskje byter fylke. Det kan vera mange Prioriteringene blir ikke mindre viktige av den grunn. element i proposisjonen som kjem våren 2017. De valgene vi gjør nå, vil ha betydning for folk, og for Når det gjeld spørsmålet om tidstjuv, synest eg ikkje det hvordan samfunnet vårt vil være mange år fram i tid. Og er nokon tidstjuv for kommunane å setja seg ned, vurdera vår tid har mange uløste oppgaver. Mange av disse oppga- sin eigen situasjon og sjå inn i glaskula etter kva som skal vene er det kommunene som skal løse. Befolkningsvekst, til for at ein skal levera gode tenester til innbyggjarane i flere eldre, byer som vokser, lokalsamfunn som trenger framtida. Med alle dei fakta som ligg i ekspertutvala og i vekst, bosetting av flyktninger og klimaendringer er vel- verktøya dei har fått stilt til rådvelde, er dette ikkje nokon kjente stikkord for hva kommunene forventes å håndtere. tidstjuv, det er eit viktig arbeid for kommunane for å rusta Nå er ledigheten over 4 pst., for første gang på ti år. seg for framtida. Eg trur ingen kommunar ser på det å vur- Også det berører kommunene og stiller nye krav til kom- dera sin eigen situasjon som ein tidstjuv. Dette er faktisk munene og til fylkeskommunene. Derfor prioriterer Ar- veldig viktig for å tryggja tenestene til innbyggjarane både beiderpartiet skole, helse og eldreomsorg for alle framfor i dag og ikkje minst i framtida. skattekutt til noen få. Det gikk vi til valg på i 2013. Vi foreslår 3 mrd. kr mer til kommunene til neste Karin Andersen (SV) [10:24:54]: Jeg tror det er de år utover regjeringens opplegg: 2 mrd. kr for å styr- eldre som må være mest skuffet over denne regjeringen ke de frie inntektene i kommunene og fylkeskommune- både når det gjelder pensjon, kommuneøkonomi og eldre- ne og 1 mrd. kr til konkrete satsinger i barnehage, skole, omsorg. Det er ingen tvil om at skal de gamle enten få forebyggende helse og eldreomsorg. sykehjemsplass eller nok hjelp hjemme når de trenger det, Siden vi nå nærmer oss en ny valgkamp, er det grunn må kommuneøkonomien styrkes kraftig. Det handler om å til å minne om hva som ble sagt før forrige valg. Før stor- kunne ansette nok folk sånn at gamle folk slipper å være tingsvalget i 2013 gikk samtlige norske partier til valg på å alene, redde, ensomme og utrygge. Derfor må det mer satse på skolen. Høyre var ikke noe unntak. Men det Høyre penger inn i kommuneøkonomien, og vi må bruke pengene glemte å nevne, var det som sto med liten skrift, at skatte- vi bevilger til eldreomsorg, til å ansette folk – ikke til priva- kutt var aller viktigst for dem. Skattekutt-taksameteret står tisering. Fremskrittspartiet er til og med imot SVs forslag nå på 12 mrd. kr, og det er 12 mrd. som alternativt kunne om innsyn i private firmaer som eventuelt skal drive eldre- vært brukt i kommunene og på å investere i kunnskap for omsorg. Hvis man skal tjene penger på privat drift, hand- framtiden. ler det om pensjon og lønn til de ansatte. Da vil jeg gjer- Den norske skolen er god og i framgang, men det er ne høre komitélederens syn: Mener han at hjelpepleiere fortsatt for store forskjeller i hva elevene lærer, og for og omsorgsarbeidere på norske sykehjem har for god lønn mange faller fra i videregående opplæring. For å satse på og for høy pensjon, og at det derfor er greit at tjenestene skolen må vi sørge for at den enkelte kommune har hand- konkurranseutsettes? lingsrom til å kunne prioritere, styrke og utvikle skolene sine. Der er vi ikke i dag. Helge André Njåstad (FrP) [10:26:03]: Dette er eit Samme dag som kommuneproposisjonen ble lagt fram, omfattande spørsmål om løns- og pensjonsvilkår i privat la Utdanningsforbundet fram en spørreundersøkelse blant sektor samanlikna med kommunal sektor. Eg kjenner ein sine medlemmer der flertallet sier at de har opplevd en del til det frå å ha vore gjennom ein slik prosess, og det blir negativ utvikling i skolens økonomi. Utdanningsforbun- for vanskeleg å svara på dette på eitt minutt. det har ganske treffende pekt på at rikspolitikken og virke- Hovudforskjellen er at privat sektor har ein innskots- ligheten i skolen ikke henger sammen, og kaller dette en pensjon, medan offentleg sektor har ein ytingspensjon. Eg frontkollisjon mellom nasjonale ambisjoner og kommunal er einig i at det er eit problem at det ikkje kan samanliknast. virkelighet. På nokre område er dei private ordningane best, på nokre Arbeiderpartiets forslag om å styrke de frie inntektene område er dei offentlege best. Eg har uansett tillit til at dei til kommunene ville gitt kommunene større handlingsrom private, som opererer som mange andre selskap i Noreg, for å satse på skolen. Vi foreslår dessuten å sette av penger tilbyr konkurransedyktige løns- og pensjonsvilkår, og at for å sikre at elevene får den oppfølgingen de trenger for å 4360 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015 kunne lese, skrive og regne når de går ut av andre klasse, Veien til gode kommunale tjenester går gjennom en god og vi foreslår en egen utstyrspakke for yrkesfag. kommuneøkonomi og nok ansatte med riktig kompetanse. Eldreomsorgen var også et sentralt tema før valget i Derfor foreslår Arbeiderpartiet å styrke kommuneøkono- 2013. For Fremskrittspartiet ble det framstilt som en ho- mien, men også å gjennomføre en kompetansereform for å vedsak. Den gangen sa partileder Siv Jensen til VG: satse på de ansatte. «I dag har vi en situasjon der det er opp til hver en- I dag bekreftet Statoil at selskapet skal kutte nærmere kelt kommunepolitiker å avgjøre om Fru Hansen skal få 2 000 arbeidsplasser. Også i andre bransjer og bedrifter blir en sykehjemsplass. I mange kommuner må de kanskje mammaer og pappaer, med huslån og feriedrømmer, opp- kutte andre steder for at de skal ha råd til Fru Hansens sagt eller permittert. Stortingets aller viktigste jobb er å sykehjemsplass.» gjøre det vi kan for å gi folk en ny sjanse og en ny jobb så Siv Jensen slo veldig tydelig fast at det ikke skul- raskt som mulig. Her kan også kommunene og fylkeskom- le stå på pengene. Det var behovene som skulle styre, og munene gjøre en forskjell, sånn som Hasvik kommune på ikke budsjettene, og det skulle bli slutt på at kommunens finnmarkskysten gjorde det for ti år siden, etter at samtlige økonomi avgjorde hva slags omsorgstilbud man fikk. Nå tre hjørnesteinsbedrifter hadde gått konkurs. Kommunen har Fremskrittspartiets partileder blitt finansminister, og gjennomførte en vellykket omstilling, bedriftene er i gang vi kan slå fast at kommunenes økonomi er avgjørende for igjen, og folketallet øker. Et lite, men viktig virkemiddel hva slags omsorgstilbud man får. Vi kan også slå fast at som kommunen hadde, er det kommunale næringsfondet, med Fremskrittspartiet i regjering svekkes kommunenes og derfor er Hasvik kommune naturlig nok lite glad for økonomiske muligheter for å bedre omsorgen. at regjeringen har kuttet i de regionale utviklingsmidlene, Til neste år har regjeringen varslet mellom 4 og 4,5 som igjen har ført til kutt i deres kommunale næringsfond. mrd. kr i økte frie inntekter til primærkommunene. Når For til tross for iherdig innsats, nyetableringer og vekst i man trekker fra regningene knyttet til demografi, pensjon folketallet tilhører Hasvik kommune gruppen av 386 kom- og de ulike føringene som er lagt på pengene, er økningen muner som taper på regjeringens omfordeling som følge reelt et sted mellom 400 og 900 mill. kr i frie inntekter. av å gjeninnføre den kommunale selskapsskatten når man Det kommer ikke til å gi noe løft for eldreomsorgen, sær- legger sist tilgjengelige tall til grunn. lig ikke når vi samtidig vet at magre kommuneopplegg fra Det er viktig å støtte opp om kommunens arbeid for å Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen sammenfaller med en skape nye arbeidsplasser, men regjeringens måte å gjøre betydelig svikt i kommunenes skatteinntekter. det på, er både urettferdig og lite målrettet. Jeg har møtt Da Fremskrittspartiet var i opposisjon, mente de at svært få ordførere som ikke er opptatt av å skape nye ar- skattesvikt i kommunene skulle kompenseres som et prin- beidsplasser, men kommunene stiller med svært ulikt ut- sipp. Nå mener regjeringen at skattesvikt ikke skal kom- gangspunkt. Det er ikke tilfeldig at Meløy kommune taper penseres som et prinsipp, selv om Stortinget tverrpolitisk på regjeringens opplegg etter at hjørnesteinsbedriften REC var enig om å kompensere skattesvikten både i 2004 og i Glomfjord gikk konkurs, og det er heller ikke tilfeldig under finanskrisen. For innbyggerne i norske kommuner at Stavanger-området vil være det området som kommer betyr regjeringens nye prinsipp at man så langt har tapt best ut etter gode år for petroleumsnæringen. Spørsmålet over 2 mrd. kr som kunne vært brukt i eldreomsorgen. I er hvordan dette vil se ut for Stavanger når systemet skal stedet for å bygge ut velferdstjenestene ser mange kommu- innføres i 2017, med mer usikre tider for olje- og gassnæ- ner seg nå nødt til å kutte i tjenestene, eller de gjør som re- ringen. Det Stavanger trenger, er ikke medkonjunkturpoli- gjeringspartienes partifeller i Bergen og Stavanger gjør, de tikk, det er motkonjunkturpolitikk. Stavanger er en av de innfører eller øker eiendomsskatten. kommunene i landet som er hardest rammet av skattesvik- Det er ingenting i rapportene fra kommunene eller i ten i kommunene, og for Stavanger ville det monnet be- hverdagen i eldreomsorgen som tyder på at de 2 milliarde- tydelig mer med en generell styrking av kommuneøkono- ne man mistet i fjor, ikke ville ha kommet godt med, tvert mien og kompensasjon av skattesvikten. imot. I går advarte Rådet for sykepleieetikk i avisen Vårt I Stavanger og i landets øvrige kommuner er det lo- Land mot bruken av såkalt tvangspysj. Etikkrådet er be- kalpolitikere med ambisjoner for skole, helse og omsorg. kymret for at dressen brukes for å spare tid, og at det ikke Arbeiderpartiet er på lag med dem. er pasientens beste som er begrunnelsen. Å skifte på sen- Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet er med ger er tid- og ressurskrevende hvis det er få nattevakter på på. jobb. Det er veldig mye bra å si om norsk eldreomsorg. Og Presidenten: Representanten Helga Pedersen har tatt jeg mener ikke at vi skal ha en debatt der vi svartmaler den. opp de forslagene hun refererte til. Samtidig er tvangspysjsaken et symptom på at hverdagen i Det åpnes for replikkordskifte. eldreomsorgen er svært presset mange steder fordi pasien- tene er mange, og de ansatte for få, med for liten tid. Også Frank J. Jenssen (H) [10:37:48]: Jeg kan si meg dette har med kommuneøkonomien å gjøre, fordi kommu- enig med representanten Pedersen i at noe av det viktig- neøkonomien er det som avgjør om kommunene kan anset- ste Stortinget gjør, er å legge til rette for flere arbeidsplas- te flere, som avgjør om de ansatte får nødvendig opplæring ser i usikre tider. Da er det oppsiktsvekkende at Arbeider- og faglig påfyll, og som avgjør om det er tilstrekkelig rom partiets hovedtalsperson i dag starter innlegget sitt med for veiledning og etisk refleksjon i en hektisk hverdag. å gjøre skatteøkninger for næringslivet og skatteøkninger 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4361 for norske bedrifter til en kampsak. Det er det siste man penger å sette inn i kommunene, og da viser det seg at inn- trenger i disse tider. byggerne ikke bare får kutt i velferdstjenestene, men de får Spørsmålet mitt gjelder imidlertid noe annet. Arbeider- også økt eiendomsskatt. I dag leste vi i Aftenposten at 48 partiet har snakket varmt om behovet for å kompensere nye kommuner – flere av dem Høyre- og Fremskrittsparti- hver eneste krone i skattesvikt, og så utsetter man – sier styrte – innfører eiendomsskatt, og i kommuneproposisjo- man i merknadene sine – hele den problemstillingen til nen står det at kommunene i fjor økte eiendomsskatten slutten av året, når det er for sent å gi kommunene de med 700 mill. kr mer enn budsjettert og økte gebyrer med pengene som man eventuelt taper i løpet av året. I for- 1,5 mrd. kr, så skattekuttene til regjeringen er ikke gratis bindelse med revidert, som skal behandles senere i uken, for folk. legges det inn en økning på 1,2 mrd. kr i kommuneøko- nomien. Arbeiderpartiet kutter imidlertid i dette. Man tar Helge André Njåstad (FrP) [10:42:06]: Det var inter- penger fra ordninger som skal gå til fattige barnefamilier, essant å høyra Pedersen sitt innlegg, der ho beskriv heilt til å administrere den ordningen. Hvordan henger det sam- riktig at når alle kostnader med vårt opplegg er trekte frå, men at Arbeiderpartiet faktisk kutter, så man får et lavere er det likevel eit handlingsrom for å styrkja tenestene. Det beløp når vi bevilger pengene i år? eg ikkje får til å stemma, er logikken i at det betyr at det ikkje blir betre eldreomsorg av at kommunane har frie Helga Pedersen (A) [10:38:57]: Først til diskusjonen inntekter, som representanten sa. om skattekutt. Jeg mener at det norske samfunnet lever vel- Eg skal òg stilla spørsmål om eldreomsorg til represen- dig godt med det skattenivået vi hadde i 2013, og jeg vil tanten. Me hugsar alle 2009, då dåverande leiar av Arbei- minne om at det var det skattenivået vi hadde gjennom fi- darpartiet sa at full sjukeheimsdekning skulle vera ei av dei nanskrisen, da Norge kom ut av den med Europas laves- viktigaste valkampsakene for Arbeidarpartiet. Dette følg- te ledighet. Jeg skal ikke beskylde regjeringen for å ha an- de representanten Pedersen opp i 2011, då ho sa at dei skul- svaret for at oljeprisen faller, men det er jo helt åpenbart at le jobba dag og natt med å få på plass full sjukeheimsdek- skattekuttpolitikken ikke har virket for å gi ny vekst og nye ning. Fasiten kjenner me alle vart 567 nye plassar på åtte år. arbeidsplasser, i og med at ledigheten nå er over 4 pst. for Mitt spørsmål til Arbeidarpartiet er: Er de nøgde med den første gang på ti år. tilstanden norsk eldreomsorg var i ved regjeringsskiftet i Arbeiderpartiet gir sin varme støtte til forslaget om å 2013? øke bevilgningene til kommunene med 1,2 mrd. kr nå i revidert, men vi mener også at Stortinget samtidig burde Helga Pedersen (A) [10:43:01]: Svaret på det er nei. gi kommunene en trygghet for at de budsjettene de har Vi var ikke fornøyd med tilstanden i norsk eldreomsorg, vedtatt for i år, faktisk skal gjennomføres. og det var også derfor vi gikk til valg på å bruke de store pengene på å forbedre situasjonen i eldreomsorgen. Det Frank J. Jenssen (H) [10:39:52]: Jeg registrerer at Ar- gjorde også Fremskrittspartiet, men til forskjell fra Frem- beiderpartiet ikke benekter at man altså kutter i administ- skrittspartiet står Arbeiderpartiet ved sine løfter. Det er rasjonen av en ordning for fattige barnefamilier i år for å derfor vi foreslår 3 mrd. kr mer enn regjeringen til kommu- få saldere andre poster på budsjettet. Jeg registrerer også at nene neste år. Jeg registrerer at der Fremskrittspartiet tidli- man mener at det norsk næringsliv og bedrifter trenger nå, gere sa at eldreomsorg var viktigst, er det nå skattekutt som er økte skatter. Det er Høyre uenig i. er aller viktigst. Jeg synes det er synd at vi ikke får støtte Et annet tema: Arbeiderpartiet har et landsmøtevedtak fra Fremskrittspartiet til å starte på opptrappingen for lov- på at norske kommuner skal kjøpe 10 pst. av alle nye bo- festing av dagaktivitetstilbud for demente. Det ville vært liger. Vi får håpe at vi lykkes også med strategien om å et utrolig viktig tiltak for de demente og ikke minst for de bygge flere boliger i dette landet, men hvis norske kommu- pårørende. ner, ifølge Arbeiderpartiets landsmøte, skal kjøpe 10 pst. av alle nybygde boliger, må det jo koste milliarder av kro- André N. Skjelstad (V) [10:44:05]: Jeg legger merke ner. Har Arbeiderpartiet regnet på hvor mye av veksten i til i replikkvekslingen med representanten Jenssen at de kommunenes inntekter som da vil gå med til å kjøpe nye fattige barnefamiliene ikke er noe som er viktig for Arbei- boliger, og hvor mye det i så fall vil gå ut over tilbudet til derpartiet, da en velger å prioritere vekk det. skole, eldreomsorg og barnehager i kommunene? Men mitt spørsmål til representanten Pedersen gjelder noe annet. Det ble ikke nevnt mye om videregående skoler Helga Pedersen (A) [10:40:52]: Nå skjønner jeg rett og heller ikke fylkeskommunene i representantens inn- og slett ikke helt hva representanten Jenssen sikter til. legg. Jeg lurer litt på, når Arbeiderpartiet, som satt i regje- Det han viser til nå, er rett og slett ikke Arbeiderpartiets ring i åtte år, ikke gjorde noe med kostnadsnøklene, som politikk. var gryteferdige, hva dette faktisk utgjorde av tapte mulig- La oss vende tilbake til skattekutt, som representanten heter for videregående skoler og kollektivtransport, ikke Jenssen åpenbart liker å snakke om. Det er en kjensgjer- minst for Oslo, Rogaland, Vest-Agder, Sør-Trøndelag osv. ning at det å kutte i det generelle skattenivået ikke har bi- Vi har på mange måter nå kompensert også dem som har dratt og ikke kommer til å bidra til å skape nye arbeids- tapt mest, men jeg synes det er forunderlig at represen- plasser. Men det som er en kjensgjerning, er at når man tanten ikke nevner det, for det er store utfordringer i disse prioriterer å bruke pengene på skattekutt, så blir det mindre fylkene når det gjelder å gi et godt videregående-tilbud. 4362 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015

Helga Pedersen (A) [10:45:05]: Det representanten Den samlede inntektsveksten for kommunesektoren i Skjelstad sier, er feil. Jeg nevnte videregående opplæring i 2016 vil bli på mellom 6 og 7 mrd. kr, av dette er frie inn- mitt innlegg og nevnte helt eksplisitt den satsingen vi har tekter 4,5 til 5 mrd. kr. Det innebærer en vekst på linje på yrkesfagløftet. Det er også sånn at kvaliteten i videre- med snittet de senere årene. Veksten sørger for at kom- gående opplæring er en hovedbegrunnelse for at vi fore- munene kan fortsette å gi innbyggerne sine gode tjenes- slår å styrke fylkeskommunenes økonomi med 600 mill. kr ter og utvikle bedre tjenester. Det betyr trygge arbeidsplas- til neste år, og jeg synes det er veldig synd at vi ikke får ser, kunnskap i skolen, gode helse- og omsorgstjenester og Venstres støtte til det forslaget. bedre hjelp til rusmisbrukere og mennesker med psykiske Arbeiderpartiet er ikke uenig i at det var på tide å revi- problemer. dere de fylkeskommunale kostnadsnøklene, men vi er vel- Selv om det økonomiske opplegget for 2016 er godt dig uenig i måten det har skjedd på, fordi det er uklart hvor- og de frie inntektene øker, vil det fortsatt være nødvendig dan man har kommet fram til svaret. Vi har også mildt sagt å prioritere mellom gode formål og å effektivisere kom- vært meget kritiske til at stortingsflertallet – Venstre inklu- munale tjenester. Dette er ikke noe nytt som har kommet dert – ikke har vært villig til å kompensere ordentlig de fyl- med denne regjeringen. Det nye er vel snarere at vi sier kene som kom dårligst ut. Det betyr nettopp at det kuttes det høyt, mens man tidligere var opptatt av å skjønnmale i videregående skole og i kommunikasjonstilbudet i fylker situasjonen. som Nordland og Sogn og Fjordane, dessverre. Den økonomiske situasjonen for kommunene i 2015 har fått mye oppmerksomhet. Ut fra en samlet vurdering Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. av situasjonen foreslo regjeringen å øke bevilgningene til kommunesektoren med i alt 1,1 mrd. kr for inneværen- Frank J. Jenssen (H) [10:46:31]: I dag tar Stortin- de år. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre get nye skritt i retning av et mer levende lokaldemokrati har som kjent blitt enige om revidert nasjonalbudsjett, og og en mer innbyggernær og innbyggervennlig kommune- beløpet blir nå økt til 1,2 mrd. kr. sektor. Stortingsflertallet varsler fortsatt vekst i kommu- Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i revidert nasjonal- nenes økonomiske mulighet til å utvikle og tilby gode tje- budsjett faktisk legger seg på et lavere nivå enn flertal- nester. Og vi fortsetter arbeidet med å fornye, forenkle og let i påplussinger til kommunene i 2015. Tatt i betraktning forbedre offentlig sektor. Arbeiderpartiets retorikk og påstander om at regjeringen Regjeringens forslag for kommuneøkonomien i 2016 visstnok skal være prinsipiell motstander av å kompensere gir en vekst i de frie inntektene som er på nivå med gjen- skattesvikt, må det betegnes som oppsiktsvekkende at Ar- nomsnittet de siste årene. Det reelle handlingsrommet for beiderpartiet faktisk setter av mindre penger til styrking av kommunene er større i 2015 enn det var i 2014 og årene kommuneøkonomien i 2015 enn det regjeringspartiene og før, og det blir større i 2016 enn det er i 2015. samarbeidspartiene gjør. Det er i kommuneproposisjonen en regjering varsler I Høyre mener vi det er viktig at kommunene har egne om ambisjonsnivået den har for vekst i kommunenes inn- skatteinntekter – de kan, som vi vet, svinge fra et år til et tekter. Av denne veksten er det mest relevante for å si noe annet. Alternativet er en hundre prosent tilskuddsfinansi- om handlingsrommet, hvor mye som blir igjen som frie ert kommunesektor, noe jeg tror ingen av oss ønsker. Vi er midler etter at man har trukket fra de pengene som har likevel ikke prinsipielt imot å gjøre en løpende vurdering merkelapper på seg, som rus, psykiatri eller helsetjenester. av kommunenes økonomiske situasjon og legge inn ekstra KS viste på høringen i komiteen at under Høyre– bevilgninger når det trengs. Det viser vi jo nå. Fremskrittsparti-regjeringen øker den varslede veksten i Fra og med 2015 styrket vi vekstkommunetilskud- frie inntekter som kommunene disponerer fritt, mer enn det – slik at kommunene skal få bedre mulighet til å hånd- under de rød-grønne. Forskjellen ligger altså ikke først og tere «voksesmertene» som følger av raskt økende behov fremst i hvor stor veksten er, men i hvor mye av penge- for å bygge ut bl.a. skole og barnehage. Og nettopp det å ne kommunene faktisk kan bestemme bruken av selv. stimulere til vekst – og erkjenne at vi ønsker kommuner Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen gir større handlings- som både kan og vil påvirke egen vekst – er viktig. Der- rom til kommunene når vi øker veksten i de frie inntektene. for er det viktig å tilrettelegge og gjøre vekst mulig for I Høyre tror vi på at man finner de beste løsningene lokalt. flere. Norge trenger en mer næringsvennlig politikk lokalt Derfor lar vi kommunene bestemme over stadig mer inn- og nasjonalt, ikke skatteøkninger og ekstra belastninger. tekter uten merkelapper eller øremerkinger med vennlig Det er derfor vi varsler at en andel av selskapsskatten hilsen fra oss på Løvebakken. fra 2017 skal tilbake til kommuner som har vekst i næ- Opposisjonen vil sikkert protestere – for opposisjons- ringslivet – enten man hadde mye eller lite næringsliv fra partiene foreslår jo vitterlig flere milliarder mer enn re- før. I dag får kommunen null kroner av selskapsskatten. I gjeringen. Når vi sammenligner ambisjoner for kommune- Høyre mener vi det er rett at en andel av skatten blir igjen nes inntekter, er det likevel mest relevant å sammenligne i kommuner som skaper vekst. med det nivået de rød-grønne selv hadde da de faktisk Det er veldig rart å høre rød-grønne politikere som ar- hadde regjeringsmakt og flertall i denne sal. Det er på gumenterer mot skatten fordi kommunene visstnok ikke sett og vis interessant at ambisjonsnivået har endret seg i selv kan påvirke om det finnes privat næringsliv eller ikke milliardklassen etter at de forlot regjeringskontorene, men i kommunene. Jo visst kan de det. Det er en grov under- imponerende er det vel knappast. vurdering av Kommune-Norge å påstå at norske kommu- 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4363 ner som har et bredt og variert næringsliv, ikke har bidratt nester, ansattgrupper, innbyggere, regelverk og omgivelser til dette selv – som om det bare er tilfeldigheter, lykke og man må forholde seg til. fromme som avgjør om en kommune oppfattes som næ- Regjeringens arbeid med en nasjonal kompetansestra- ringsvennlig eller ikke. Vi trenger næringsvennlige kom- tegi, som er godt beskrevet i proposisjonen, er viktig i lys muner, men ja, vi trenger veldig gjerne flere kommuner av dette. Men det er også slik at utfordringene mange kom- som har muskler og kompetanse til å gjøre en skikkelig muner står overfor – enten det gjelder tjenester til sårbare jobb på dette området. grupper, offensiv næringspolitikk eller evnen til å være Det er også for å styrke vekstkraften i hele landet at vi en attraktiv arbeidsplass – understreker behovet for at det har rekordsatsing på samferdsel og veier, inklusiv fylkes- fortsatt er fullt trykk på kommunereformen. veier. Medregnet 2016 er vi oppe i en økning på 1,2 mrd. kr Samarbeidspartiene tydeliggjør i dag også forventnin- til fylkesveiene siden regjeringsskiftet. Og det er av samme gen til at alle kommuner skal delta aktivt i reformarbeidet. grunn – vekstkraft i hele landet – at vi nå innfører en fer- Vi pålegger ingen å trekke en bestemt konklusjon, men vi geavløsningsordning, slik at det kan bli mer fylkesvei, mer forventer – faktisk – at man ikke melder seg ut og stiller fylkestunnel eller mer fylkesbru der man i dag er avhengig seg utenfor debatten. Vi er også tydelige på at vi forventer av en fylkesferge. Fra før vet vi at det var denne regjeringen at fylkesmennene oppsummerer og gir sine anbefalinger til som sørget for videreføring av rentekompensasjonsordnin- regjeringen etter at kommunene har fattet sine vedtak. gen for transporttiltak i fylkene, en ordning de rød-grønne Kommunene er godt i gang og har gode prosesser og prøvde å skrinlegge. Dette gir også mer og bedre vei. samtaler lokalt, og så er det fortsatt et lite år til vi får se de Tidligere denne uken var det en enstemmig næringsko- fleste av svarene, antakeligvis, før sommeren 2016. mité som sørget for å få vedtatt at kommuner som stiller Vi har en regjering som forenkler, fornyer og forbedrer sjøareal til rådighet, skal få en betydelig del av vederlaget Norge, som styrker lokaldemokratiet og sørger for at staten som betales, og at kommunene skal få tilført midler gjen- blander seg mindre, som jakter tidstyver og fører en næ- nom et havbruksfond. Dette er en gledelig oppfølging av ringsvennlig politikk, noe som er viktig i en tid da Norge noe de fleste partiene også i kommunalkomiteen har vært må gå fra særstilling til omstilling. opptatt av. Jeg nevner veksttilskudd, næringsvennlig politikk, hav- Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. brukskommuner, selskapsskatt og styrking av samferdsels- tiltak fordi det i sum viser at vi gjør det lettere og mer lønn- Stine Renate Håheim (A) [10:56:37]: Etter min me- somt for kommuner å bidra til noe både de selv og hele ning diskuterer vi i dag et av de viktigste skolepolitiske do- Norge trenger mer av nå: vekstkraftige lokalsamfunn med kumentene, fordi vi i dag danner grunnlaget for hvordan et variert og lønnsomt næringsliv, over hele landet. både kommuner og fylkeskommuner kan forme morgen- En næringsvennlig politikk er og blir den viktigste dis- dagens utdanning. triktspolitikken vi kan føre. Vi har fortsatt særskilte ord- I mai la Utdanningsforbundet fram en undersøkelse ninger med Nord-Norge-tilskudd, distriktspolitiske virke- hvor 60 pst. av skolelederne sier at de har fått dårligere midler og differensiert arbeidsgiveravgift. Men Norge som økonomi de siste årene, det er blitt mindre handlingsrom, nasjon må alltid ha mer overskudd enn tilskudd, og da må og vi leser jo stadig nyheter fra landets lokalsamfunn om vi ha mer politikk som gjør det mer attraktivt å tilrettelegge kutt i lærerårsverk. Mitt spørsmål er egentlig ganske en- for næringsliv, og som gjør det lettere for næringslivet å kelt: Tror representanten Jenssen vi ville fått større satsing drive lønnsomt. En slik politikk fører regjeringen. på utdanning, kunnskap og skole dersom Kommune-Norge Nesten hver femte arbeidstaker i Norge jobber i kom- hadde fått mer penger neste år? munesektoren. Lærere, helsesøstre, sykepleiere, ingeniø- rer og brannkonstabler er eksempler på yrker som viser Frank J. Jenssen (H) [10:57:31]: Jeg tror norske kom- den enorme bredden i det en kommune steller med og har muner forvalter pengene de får, godt, og jeg tror norske ansvar for. kommunepolitikere er opptatt av å få mest mulig – både Å være en god kommune krever imidlertid mer enn lærerressurser, helse og barnehage – igjen for de pengene penger. Det krever også at kommunen tiltrekker seg, be- man får. holder og utvikler dyktige medarbeidere. Da må man Jeg tror også representanten Håheim vet at når man set- være en attraktiv arbeidsgiver og kunne tilby fagmiljø og ter sammen et samlet budsjett og et økonomiopplegg, er muligheter for karriere og utvikling for dem som øns- det faktisk slik at samtidig som vi styrker veksten i kom- ker det. I tillegg kreves kompetente ledere som samar- muneøkonomien til viktige velferdstjenester – og det gjør beider med de ansatte, og som får den komplekse kom- denne regjeringen: veksten er på linje med det de rød- muneorganisasjonen til å fungere godt til sammen, sånn grønne hadde de senere årene, og det imponerer ingen at man får laget gode tilbud til innbyggerne og samti- at Arbeiderpartiet i opposisjon plutselig finner på andre dig får utnyttet ressursene man rår over, på en best mulig tall – så sørger vi også for en næringsvennlig politikk måte. som gjør at vi kan få flere arbeidsplasser, som kan skatte Dette sier jeg med all mulig respekt, for det å drive en mer og sørge for at vi faktisk får de inntektene nors- kommune er antakelig noe av det mest komplekse man kan ke kommuner skal ha i framtiden til å betale også for ha ansvar for i kongeriket. Det er ikke alle som betrakter skole. Da er skatteøkninger til næringslivet det siste vi kommunen fra utsiden som vet hvilket mangfold av tje- trenger. 4364 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015

Stine Renate Håheim (A) [10:58:32]: Jeg er litt usik- og så tilsvarende oppslag da Senterpartiet selv satt med ker på hva svaret på mitt spørsmål er, så det hadde vært fint kommunalministeren. – Det er det ene. om jeg kunne få det i neste replikk. Det andre er eiendomsskatt. Høyre-folk og jeg som Men det er jo også slik at da Utdanningsforbundet la Høyre-mann er ikke noe glad for at norske kommuner ser fram sin undersøkelse, så sa bl.a. Steffen Handal, som er seg nødt til å gå til innføring av eiendomsskatt. Jeg regist- nestleder i Utdanningsforbundet, at «det er nærmest en rerer av dagens artikkel at det er et betydelig antall senterp- frontkollisjon mellom nasjonale ambisjoner og kommunal artistyrte kommuner som innfører eiendomsskatt. Hvis virkelighet». man leser artikkelen, vil man se at de aller fleste vedtake- Så da er mitt spørsmål egentlig: Hvor stor troverdighet ne om innføring av kommunal eiendomsskatt må ha vært har Høyre når de snakker om at kunnskap er deres viktig- fattet mens det ennå var rød-grønn regjering. Det tar fak- ste sak, når de største pengene, den største enkeltsatsingen, tisk litt tid å få innført eiendomsskatten. Så dette som har går på skattekutt for dem som har aller mest fra før, sam- skjedd – ja, jeg er enig, det er ikke noen heldig situasjon at tidig som vi nå ser kutt i lærerårsverk og kutt i grunnskolen mange norske kommuner velger å innføre eiendomsskatt, i veldig mange av landets kommuner? men jeg tror at representanten Greni må ta medansvar, i og med at disse vedtakene ble fattet mens Senterpartiet satt Frank J. Jenssen (H) [10:59:23]: Det vi vet, er at det med kommunalministeren. viktigste for å få en skole av høy kvalitet, hvor elevene både lærer og trives, er at vi har dyktige lærere. Denne re- Karin Andersen (SV) [11:03:04]: Det er ikke noen gjeringen har satset på det viktigste skolen trenger, nemlig tvil om at norske kommuner trenger mer penger, både for dyktige lærere. Vi har en betydelig økning i antall lærere å ansette flere lærere, for å få nok ansatte i omsorg og som nå får tilbud om og mulighet til å ta den etter- og vide- pleie og for å drive god næringsutvikling. Det nye syste- reutdanningen de selv ønsker seg. Det er ikke uten grunn met for selskapsskatt som regjeringen nå foreslår skal inn- at det er oversøkning til etter- og videreutdanning, selv om føres, er ikke bare en omfordeling mellom kommuner, til vi har økt på betydelig med midler som gjør at flere kom- kommuner der hjula går så det griner, og fra kommuner muner nå er i stand til å tilby kompetanseutvikling for sine som opplever fraflytting og vanskeligheter, men det er også lærere. Det er det aller viktigste vi kan gjøre for å få til en et opplegg for snikprivatisering i kommunene. For hvis bedre skole. Hvis representanten Håheim vet om noe bedre man privatiserer barnehagene og eldreomsorgen, vil man og viktigere enn bedre lærere for å få til en bedre skole, må få vekst i private arbeidsplasser, og det er det regjeringen hun gjerne si fra. har tenkt å telle. Ellers kunne det jo, litt retorisk, være fristende å stil- Spørsmålet mitt til Frank Jenssen er: Tror Frank Jens- le et spørsmål tilbake til Arbeiderpartiet – om man tror sen og Høyre at kommuner som får mindre penger med det blir flere arbeidsplasser i privat sektor av å skattlegge dette opplegget, vil bli bedre til næringsutvikling, og hvor- næringslivet hardere. for gjelder det da ikke alle kommuner?

Heidi Greni (Sp) [11:00:39]: Representanten Jenssen Frank J. Jenssen (H) [11:04:10]: Vi synes det er rik- hevder at det er større handlingsrom i kommunene nå enn tig at norske kommuner som lykkes i å skape vekst i privat det var under den rød-grønne regjeringen. Da er det un- næringsliv, skal få mer igjen for det. Jeg synes det er mer derlig å lese om kutt i skolesektoren, kutt i eldreomsorgen, oppsiktsvekkende at mange argumenterer som om man er det er færre kommuner som budsjetterer med det anbefal- prinsipielt imot at dyktige kommuner som får til å skape te overskuddet; det er faktisk flere som budsjetterer med vekst i arbeidslivet, skal belønnes for det. underskudd, og det er flere kommuner på ROBEK-lista. I den modellen som foreslås, er det for det første en re- I Aftenposten i dag kan vi lese at 45 flere kommuner har lativt liten andel av de samlede skatteinntektene som fore- sett seg nødt til å innføre eiendomsskatt. Det er klart at når slås omfordelt, men det gir en stimulans og er positivt for krybba er tom, har kommunene to valg: enten å redusere de kommunene som lykkes. Jeg synes det er viktig og rik- tjenestene eller å innføre eiendomsskatt. Kurven for eien- tig at norske kommuner kan jobbe for å bli enda mer næ- domsskatt på privatboliger fikk en kraftig knekk i 2013 og ringsvennlige. Jeg synes det er riktig at norske kommu- går nå rett til værs. Høyre-ordførere som har gått til valg på ner kan lykkes fremover i å skape ny vekst i næringslivet. at i deres kommune skal det ikke innføres eiendomsskatt Det handler ikke om den jobben en har gjort før, om en hvis de kommer til makta, har nå sett seg nødt til å gjøre har vært flink eller dårlig før. Samme hva slags utgangs- det. Det er neppe av lyst, men det er av nød. Er det slik at punkt en har, om en er ved kyst eller på fjell, om en har kommunepolitikerne har blitt altfor dårlige til å håndtere stort eller lite næringsliv fra før, skal den innsatsen en disse voldsomt gode budsjettene, eller hva er det som gjør gjør, belønnes. Vi tror, i motsetning til mange andre åpen- at de må gå til kraftige kutt, hvis det er et så godt opplegg? bart, at norske kommuner selv er i stand til å påvirke egen næringspolitikk. Frank J. Jenssen (H) [11:01:51]: Jeg registrerer at Heidi Greni må ha begynt å lese aviser i det siste, hvis Presidenten: Replikkordskiftet er omme. det er først i det siste hun har sett at kommunepolitike- re må gjøre prioriteringer. Det har man gjort i alle år, og Geir S. Toskedal (KrF) [11:05:26]: Det meste av den jeg håper da inderlig at representanten Greni leste aviser offentlige velferden produseres i kommunene. Det ropes 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4365 på kommuner når det gjelder barnepass, utdannelse, om- en særlig økning i 2014. Med noe økt arbeidsledighet må sorg, sosialarbeid, eldretiltak, tekniske tjenester og kultur- vi forvente at det kan bli en fortsatt økning av kommu- tilbud. Det er derfor viktig at Stortinget innhenter og bru- nenes utgifter til sosialhjelp. Slike økninger kan påvirke ker de signal vi får om behovene, når vi i denne sal skal kommunebudsjettene i betydelig grad. sette mye av rammene for lokaldemokratiets handlings- Som nevnt er det umulig å behandle kommuneproposi- rom. Dette er et ansvar vi bør ha stor ydmykhet over- sjonen uten å skule til den forestående kommunereformen. for. Stortingsflertallet har en målsetting om at kommunene blir Vi har bak oss en behandling av en stortingsmelding om mer robuste og i stand til å forbedre kvaliteten på tjeneste- kommunenes oppgaver knyttet til den forestående kom- ne og styrke lokaldemokratiet. Det er flott å se at dette ar- munereformen. Dette henger nøye sammen med dagens beidet er godt i gang i mange kommuner og regioner. I den sak. sammenheng må vi stå sammen om å gi fra oss makt fra Kommuneproposisjonen i dag har en direkte sammen- statlig nivå, slik at det blir en reell demokratireform. heng med den ideologi og det samfunnssyn vi bygger våre I tråd med avtalen om revidert nasjonalbudsjett for avgjørelser rundt. Kristelig Folkepartis ideologi er men- 2015 skal regjeringen fordele 10 mill. kr i tapskompensa- neskeverd i sentrum, bygd på nærhetsprinsippet. Staten må sjon til fylkeskommuner med betydelig inntektstap. Kris- gi rimelige rammer, slik at beslutninger som angår hver- telig Folkeparti er glad for å medvirke til at ordningen med dagen for folk, skal tas så nær dem beslutningen gjelder, ferjeavløsningsmidler styrkes betydelig, og vi må fortsatt som mulig. Derfor bruker vi også frimodig betegnelsen ha fokus på og følge nøye med på konsekvensene for «folkeparti». inntektssystemet for fylkeskommunene. Kristelig Folkeparti er glad for at den foreslåtte øknin- Kristelig Folkeparti har medvirket til gjennomslag når gen i rammene for 2016 i hovedsak er lagt som frie mid- det gjelder reformprosessen, med tanke på å skape sterke ler. Det er lokalpolitikerne som kjenner sin kommune best. regionenheter, nemlig folkevalgt regionnivå. Øremerking bør bare brukes ved nye tiltak og for å gjøre I forbindelse med revidert nasjonalbudsjettet blir det spesielle løft på enkelte samfunnsområder. ikke flertall for å overføre skatteoppkreverfunksjonen. Det Av proposisjonen framgår det at regjeringen legger opp er Kristelig Folkeparti så langt tilfreds med. til en realvekst i kommunesektoren med 6–7 mrd. kr i Ellers er vi glad for en god kompensasjonsordning for 2016. Vi skulle gjerne sett at det var mer, men alle mo- ressurskrevende tjenester. menter tatt i betraktning er dette en kommuneproposisjon på det jevne. Rundt om i kommunene sies det: Jaja, real- Presidenten: Det blir replikkordskifte. vekst og realvekst, det tror vi ikke før vi ser det. Og det skal vi lytte til, for ofte spises realveksten opp av økt behov, Stine Renate Håheim (A) [11:10:44]: Jeg har lyst til å ikke minst på grunn av den demografiske sammensetnin- takke representanten for et godt innlegg med mange kloke gen. Men politikk er å prioritere og fordele knappe goder refleksjoner, som jeg langt på vei deler, bl.a., fritt sitert, og ulemper. at vi må innhente og bruke de signalene vi får om behovet Den demografiske utviklingen vil gi økt behov for of- ute. I dag kan vi lese i Vårt Land hvor en partikollega av fentlige velferdstjenester de neste tiårene. Fram mot 2040 representanten Toskedal, representanten Bollestad, i dag vil antall eldre over 67 år fordobles. Det gir utfordrin- sier: ger, men håndtert riktig og med den helseutviklingen vi «Da jeg leste om bruken av tvangspysj, ble jeg ser blant unge seniorer, må vi som samfunn verdsette res- eitrande sint.» sursene og ikke legge opp til passivisering etter rundet – Det tror jeg er en følelse mange av oss deler. Videre pensjonsalder. sa Bollestad: Befolkningen i byområdene øker, og det medfører be- «Å bruke en slik tvangspysj er et symptom på travel- hov for utbygging av infrastruktur og offentlige tjenester. het.» Økt privat kjøpekraft og velferd bidrar til at innbygger- Mitt spørsmål blir da: Hvordan føles det for represen- nes forventninger til kvaliteten på og omfanget av det kom- tanten Toskedal å forsvare og støtte en regjering som bru- munale tjenestetilbudet øker. Min egen forventning til hva ker de store pengene på skattefest til dem som har mest, samfunnet skal stille opp med, er dramatisk forskjellig fra samtidig som vi ser uverdige forhold i eldreomsorgen? hva mine foreldres generasjon kunne forvente. Vi står overfor en situasjon med mindre vekst i økono- Geir S. Toskedal (KrF) [11:11:39]: Når det gjelder mien og høyere arbeidsledighet. Samtidig har kommune- det oppslaget og den saken, deler jeg representanten Bolle- ne et vesentlig vedlikeholdsetterslep på bygninger og an- stads syn på at slik kan vi ikke ha det. Verdighet, etisk re- legg. I en slik situasjon kan det være hensiktsmessig med fleksjon og måter å behandle eldre på er for Kristelig Fol- tiltaksmidler som kan både motvirke arbeidsledighet, sti- keparti en av hovedsakene, ikke minst ut fra vårt motto og mulere økonomien og bidra til å løse etterslepet. Som sam- vårt menneskesyn. – Så det deler vi fullt ut. Og vi regner arbeidsparti med regjeringen nøyer vi oss i denne omgang med at våre representanter i kommunene også kjemper for med å påpeke dette i merknads form og regner med at det det fullt ut. blir lagt merke til. Når det gjelder skatteletten, har ikke det vært Kriste- Jeg er også glad for at en samlet komité kommente- lig Folkepartis behov og ønske. Men vi støtter en regjering rer økningen i mottakere av sosialhjelp etter 2009, med der vi har fått styrket kommuneøkonomien på lik linje med 4366 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015 den veksten som var i rød-grønn periode. Kristelig Fol- keparti støtte disse forslagene for å følge opp sine tidligere keparti har fått gjennomslag for mange saker som regje- bekymringsmeldinger? ringen i utgangspunktet ikke hadde med, bl.a. ressurskre- vende tjenester innenfor rus og psykiatri. Geir S. Toskedal (KrF) [11:15:40]: Når det gjelder Så er det slik at vi må lytte til signaler fra kommunene. fylkesnøklene – altså økonomien til fylkeskommunene – Hvis det viser seg å være en skjevhet her, må vi ta tak i det. ble det endelig revidert nå etter 20-30 års stillstand, som jeg ikke skal gå nærmere inn på, men det var en under- Stine Renate Håheim (A) [11:12:37]: Jeg er glad for lig opplevelse. Den er nå i tråd med de nøklene som myn- det svaret. Så skal representanten Toskedal vite at hvis han dighetene prøver mest mulig objektivt å legge til rette oppdager at det trengs mer penger der ute, så er det bare å for. komme til Arbeiderpartiet og stemme for våre forslag. Kristelig Folkeparti og Venstre har fått på plass 60 mill. Jeg har et annet spørsmål knyttet til denne modellen kr ekstra i budsjettsammenheng de neste fem år som kom- for selskapsskatt, som på mange måter følger regjeringens pensasjon. Det ble et tillegg på 10 mill. kr i år, som vi også store tanke om å ta fra dem som har minst og som sliter, og er fornøyd med. Kristelig Folkeparti er redd for at det kan- gi til dem som har mest, og hvor det går bra. Jeg kan, med skje trengs mer midler og vil kjempe for det i budsjettene respekt å melde, ikke forstå at det er en modell som Kriste- videre, men behovet må komme fram nå. Det har vært rap- lig Folkeparti med sitt verdigrunnlag synes er en god mo- portert at ferje- og båtfylkene får problemer fordi det for- dell. Så jeg lurer på om representanten kan si hva som er styrrer nøklene. Derfor ble det tatt ut som egen ordning, Kristelig Folkepartis standpunkt når det gjelder selskaps- og i tillegg til 40 års rentekompensasjon er det nå lagt godt skatt, hvor man skal ta fra det store flertallet av kommu- til rette for disse fylkene. Men vi vil følge den situasjonen nene, som kanskje trenger de pengene mest for å stimule- veldig nøye videre. re til vekst, og gi til de veldig få kommunene som allerede går veldig bra. Karin Andersen (SV) [11:16:50]: Jeg må si jeg er skuffet når representanten for Kristelig Folkeparti snakker Geir S. Toskedal (KrF) [11:13:34]: Først av alt takker om at det er flere som trenger sosialhjelp som om det er det jeg for tilbudet om å komme til opposisjonen – for de har største problemet for kommunene – som om det ikke skul- alltid penger! le være det største problemet at veldig mange flere folk nå Dernest registrerer jeg at synet på selskapsskatt er en sliter og har det vanskelig. svær sak. Det er finanskomiteen som har hovedansvaret for Det andre er at det er mange saker i eldreomsorgen som den. viser at der trengs det mer folk. For eksempel meldte NRK Når det gjelder dagens proposisjon, støtter ikke vi for- for ikke lenge siden fra et sykehjem der en sykepleierstu- slaget til selskapsskatt. Vi har ikke kunnet gå inn i det, dent selv satt ved en døende pasient fordi det ikke var folk fordi vi mener modellen ikke er innrettet på en optimal nok til å sitte der. Ingen skal da vel ligge alene og dø på et måte. Så vi har et annet syn på selskapsskatt enn det regje- sykehjem. Det er da jeg lurer på den skatteletten som har ringen og Venstre har. Det er fordi vi ønsker og er på leit tatt de pengene vi kunne ha gitt til kommunene for å an- etter en god modell. Jeg kan ikke her gjøre rede for alle va- sette nok folk, eller følge opp folk som har det vanskelig. riablene som må ligge inne i en slik modell, men vi er ikke Hvilke saker er det Kristelig Folkeparti har fått gjennom i tilfreds med den modellen som er lagt fram som et forslag det samarbeidet de er i nå, og som er viktigere enn at det fra regjeringen. er nok folk i eldreomsorgen, og at det er penger nok til å hjelpe de mest vanskeligstilte i kommunene? Heidi Greni (Sp) [11:14:34]: I kommunalkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2015 sier Kristelig Folke- Geir S. Toskedal (KrF) [11:17:57]: Det er enkelte parti i en egen merknad: deler av kritikken som en tar alvorlig, og så er det andre «Dette medlem vil peke på at omleggingen til nytt deler som en undres over. Jeg berømmet nettopp komiteen inntektssystem for fylkeskommunene skjer for raskt og for at hele komiteen har registrert bekymring for sosialom- får store konsekvenser for enkelte fylker. Det synes sorgen i framtiden. Når det gjelder eldreomsorg og beho- særlig å slå uheldig ut for fylker med mange båt- og vet for hjelp der, tror jeg SVog Kristelig Folkeparti fort kan fergeruter og spredt bosetting.» finne sammen. Det er en av våre største bekymringer at I en felles merknad med Venstre slås det fast at: omsorgs- og helsetjenestene må være gode i kommunene. «Disse medlemmene mener at en i forbindelse med Så spissformuleres det: Hva har Kristelig Folkeparti behandlingen av kommuneproposisjonen for 2016 må oppnådd? Jo, vi har fått på plass mer midler til rus og psy- vurdere om det er behov for forsterkning av tapskom- kiatri, og vi har fått på plass mer penger til ressurskrevende pensasjonen for de fylkeskommunene som taper mest.» tjenester. Jeg kan gå inn på ei lang liste, men tiden tillater Som kjent fremmer ikke regjeringen noen forslag til ikke det. Det er i det hele tatt økning i frie midler som kom- omlegging av kostnadsnøklene. Sammen med Arbeider- munene nå fritt kan disponere. Så skal vi følge med på sig- partiet og SV fremmer Senterpartiet forslag om økt taps- nalene fra kommunene og arbeide videre i lag med SV – kompensasjonsordning. Vi har lagt fram forslag om å øke får jeg håpe – nettopp på disse områdene. Men kritikk som tilskudd til båt og ferje med 200 mill. kroner på den såkal- går på at Kristelig Folkeparti ikke kjemper for dette, godtar te C-lista til de mest utsatte kystfylkene. Vil Kristelig Fol- jeg ikke. 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4367

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme. heter til å finansiere bru eller tunnel som erstattet ferje, med avsetning fra egne rammebevilgninger. Nå følger en Heidi Greni (Sp) [11:19:26]: Senterpartiet fremmer samlet komité etter. Det er bra, men Senterpartiet ønsker å forslag om å øke kommunesektorens inntekter med 3,570 se på om denne ordningen i tillegg bør gjelde båtruter. mrd. kr. 2,5 mrd. kr av dette er frie inntekter fordelt med Omleggingen av selskapsskatten, hvor kommunene 2 mrd. kr på primærkommunene og 500 mill. kr til fyl- skal få en ny inntekt basert på lokal verdiskaping, vil ta keskommunene. I tillegg foreslår vi over 1 mrd. kr i bud- penger fra de fleste kommunene og gi til noen få. Sen- sjettmidler på særlige områder, som samferdselstiltak, næ- terpartiet har fått Finansdepartementet til å beregne virk- ringsutviklingsmidler og styrket tilbud i skolen. ningene. De var nedslående. 40 kommuner vinner, og 388 Regjeringens signaler for 2016 gir stramme økonomis- kommuner taper. Det er nok sheriffen av Nottingham og ke rammer for kommunene og viderefører den omfordelin- ikke Robin Hood som er regjeringens ideal i fordelingspo- gen vi har sett de siste årene, fra kommuner som har lite fra litikken. før, til dem som sitter best i det. I fjor økte vekstkommunetilskuddet med 330 mill. kr. Selv om det ligger an til en begrenset oppretting av Kommuner med lav vekst eller befolkningsnedgang betal- skattesvikten kommunene opplever nå i revidert nasjonal- te hele regningen. Senterpartiet gikk inn for økning i vekst- budsjett, som vi skal behandle på fredag, er det et sørgelig tilskuddet, men la det inn som økte rammer. Omleggin- faktum at kommunesektoren i 2016 må slite med konse- gen av selskapsskatten har en langt større regning, på ca. kvensene av skattesvikten i 2014 og 2015. De økonomiske 3 mrd. kr, som sendes til Kommune-Norge. Pendlerkom- rammene regjeringen har lagt opp til gjennom statsbudsjet- muner i sentrale strøk og de aller fleste distriktskommu- tene disse årene, har sviktet. Kommunene driver sin virk- ner fikk kutt i sine rammer. De får beskjed fra regjeringen somhet innenfor statlig gitte rammer og har opplevd kutt om å redusere sine velferdsytelser for at kommuner som er i rammene som ikke blir kompensert. Da har kommunene bedre stilt fra før, skal kunne styrke sine tilbud. Senterpar- én ting å gjøre: De må kutte i velferdstilbudet til innbyg- tiet fremmer forslag om at regjeringen legger bort forslaget gerne. Det er folk som har rett til kommunale omsorgstje- til omlegging av selskapsskatten. nester og skoleplass, som betaler prisen i form av dårligere Opplegget regjeringen presenterer for å stimulere pri- tilbud. vat verdiskaping i kommunene, har også en annen virk- KS har gitt ut informasjon om situasjonen i heftet ning som ikke blir beskrevet, men som de kanskje ser som «Skattesvikt – Kommunene og norsk økonomi». Her fram- en positiv bivirkning. Når kommunene skal få tilbake en går det at kommunene i årene fra 2004 og fram til 2013 del av lokal verdiskaping basert på lønnsgrunnlaget i det har oppnådd en merskattevekst i forhold til anslagene på lokale næringslivet, betyr det at det gis ekstra kommunal 20 mrd. kr i løpende priser. Den rød-grønne regjeringen gevinst for dem som privatiserer eldreomsorg, skole og bidro til vekst i kommuneøkonomien gjennom at skatte- barnehage. inntekter utover anslag ble værende i kommunene. De to Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som Senterpartiet siste årene har kommunesektoren måttet dekke inn mes- har satt fram, og de vi er sammen med andre om. teparten av skattesvikten gjennom kutt i tjenestene eller ved økte avgifter og eiendomsskatt. Flere enn noen gang Presidenten: Representanten Heidi Greni har tatt opp betaler kommunal eiendomsskatt for boligen sin, og sat- de forslagene hun refererte til. sene øker. Dette er stikk i strid med de lovnadene Høyre Det blir replikkordskifte. og Fremskrittspartiet ga i sine programmer. Lovnader som ikke følges opp i praksis, er ikke mye verdt. Bjørn Lødemel (H) [11:24:59]: Ein samla komité slår Regjeringen har de siste to årene gjennomført en om- fast at effektivisering, fornying og modernisering av of- fordeling kommuner og fylkeskommuner imellom som fentleg sektor er avgjerande for å sikre velferda til enkelt- slår sterkt negativt ut for distriktene. De regionale utvik- menneske og for å forvalte fellesskapen sine ressursar på lingsmidlene er kuttet med 30 pst. på to år. Vedtaket om ein god måte. Det betyr at Senterpartiet også er einig i det. nye kostnadsnøkler for fordeling av rammetilskudd til fyl- Likevel går Senterpartiet imot omtrent alle dei reformene keskommunene har ført til at Nord-Norge og kystfylkene som regjeringa legg fram, og også flesteparten av dei re- har blitt de store taperne. I vårt budsjettopplegg retter vi formene som har blitt vedtekne i Stortinget den siste tida. opp noe av dette. Vi mener det må legges inn 600 mill. kr Spørsmålet mitt er: Kva for konkrete tiltak vil Senterpar- til regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene, og at tiet gjennomføre for å effektivisere, fornye og modernise- det er nødvendig å styrke bevilgningene til ras-, skred- og re offentleg sektor, slik at ein sikrar velferda til enkeltper- flomsikring. sonar og næringslivet? I komiteens høring fikk vi påvist hvordan de nye kost- nadsnøklene underfinansierer de reelle kostnadene til båt- Heidi Greni (Sp) [11:25:45]: Senterpartiet er selvsagt og ferjedrift i fylkene. Senterpartiet mener at kostnadsnøk- enig i at vi må effektivisere og optimalisere de kommunale lene må gjennomgås på nytt, men inntil det er gjennomført, tjenestene, men for oss er ikke effektivisering det samme vil vi legge inn 200 mill. kr på C-lista under frie midler. som å slå sammen til store enheter. Snarere tvert imot vil Senterpartiet foreslo i fjor å gjennomføre en ordning ofte stordriftsulempene bli større enn fordelene ved slike med ferjeavløsningsmidler over 40 år. Gjennom omleg- sammenslåinger. Det virker som regjeringen har stor tro på ging av kostnadsnøklene i fjor mistet fylkene sine mulig- at bare alt blir stort nok, så blir det effektivt nok, og alt blir 4368 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015 såre vel. Jeg lurer på om representanten Lødemel har sett M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas- undersøkelsene som viser at tjenestene faktisk er bedre i sen. de minste kommunene, og at innbyggerne er mer fornøyd med tjenestene i de minste kommunene – helt stikk i strid Heidi Greni (Sp) [11:30:12]: Det sies fra regjerings- med tanken om at det er store enheter som gir det aller, partiene at rammen er omtrent på lik linje med det som aller beste tilbudet. var i rød-grønn tid, og det er ikke så langt unna sannheten. Vi må fortsatt jobbe med å effektivisere kommunal sek- Men det som er sannheten, er at de da har med et etter- tor. I vår tid startet vi «Sammen om en bedre kommu- slep på 2 mrd. kr i skattesvikt fra 2014, og det er ikke ne»-prosjektet, et veldig godt prosjekt, der arbeidsgiver-, noe som kommunene kan noe for selv, det er en feilbereg- arbeidstaker- og brukerorganisasjonene går sammen om å ning fra Finansdepartementet. Om en ikke skal kompense- finne bedre og mer effektive løsninger. re det fullt ut, så må vi i alle fall sørge for at kommunene blir satt i stand til å levere gode tjenester til sine innbyg- Helge André Njåstad (FrP) [11:27:07]: Eg merka gere. I og med at de har det etterslepet med seg, klarer de meg med glede at Senterpartiet applauderte einigheita altså ikke å levere like gode tjenester i 2015, og de vil hel- knytt til ferjeavløysingsmidlar. At det er Senterpartiet sin ler ikke klare det i 2016, når de skal betale etterslepet fra idé med 40 år, er vel å dra det litt langt, men det er hyggje- 2014 og 2015. Så det som bør være vårt store mål, er at leg at ein sluttar seg til når dei fire samarbeidspartia peika kommunene fortsatt kan levere gode tjenester, og så må vi på 40 år først. se på hvor mye vi da er nødt til å kompensere. Jeg tror ikke Spørsmålet mitt er likevel: Eg viste i hovudinnlegget at den kompensasjonen som kom i revidert nå, vil gjøre mitt til at då Hidra skulle byggjast ut og det var fremja pro- kommunene i stand til å levere like gode tjenester. posisjon, så sa den raud-grøne regjeringa at 20 år ferjeav- løysing er nok. Så sa fylkestinget at det er ikkje godt nok, Presidenten: Replikkordskiftet er omme. me byggjer ikkje ut, og så gjorde ein ingenting. Så i reali- teten er det som står igjen etter dei raud-grøne, at ein la 20 André N. Skjelstad (V) [11:31:45]: Kommunene er år på bordet og ikkje gjekk lenger. Kvifor gjorde ikkje Sen- grunnsteinen i velferdssamfunnet vårt, et av grunnvilkåre- terpartiet meir viss ein er så oppteken av ferjeavløysing? ne for at vi skal ha likeverdige muligheter i hele landet og Dei sat med både kommunalministeren og samferdselsmi- legge til rette for at folk kan bo der de ønsker. Kultur- og nisteren i åtte år, og så var 20 år det dei klarte å leggja på fritidstilbud er viktig, og det må være tilgang til et bredt bordet til fylkesvegar. spekter av kulturopplevelser også i distriktene. En satsing på barn og unge er en av nøklene når det gjelder det. Heidi Greni (Sp) [11:28:04]: Senterpartiet fremmet En stadig effektivisering, fornying og modernisering av ved behandlingen av kommuneproposisjonen i fjor det for- offentlig sektor er helt avgjørende for å sikre vår framtidige slaget som nå blir vedtatt enstemmig av komiteen. Så hvem velferd. Det er helt avgjørende for å sikre nok arbeidskraft som har funnet opp kruttet, kan vi diskutere både vel og innenfor velferdsproduksjon i årene framover. Derfor er lenge, men det var i hvert fall vårt forslag som ble nedstemt det viktig at en får en bærekraftig kommunestruktur fram- av flertallet her i salen for et år siden. Vi er veldig glade over som tar høyde for det, slik at en får flyttet mer makt for at vi nå har fått gjennomslag for det. Behovet ble jo og myndighet til kommunene, noe som vil gi innbyggerne ekstra prekært i og med omleggingen av kostnadsnøklene større påvirkning på egen hverdag. til fylkeskommunene, for da ble det stengt for muligheten Dagens kommunestruktur står i sterk kontrast til da- til at fylkeskommunene selv kunne sette av midler til in- gens bo- og arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange vesteringsfond som de kunne bruke til ferjeavløsning. I og av kommunene har ikke lenger mulighet til å ta et helhet- med at kostnadsnøklene ble lagt om slik at det ikke lenger lig grep om næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdispo- er kystlinje som teller, forsvant den muligheten. Derfor ble nering og stadig mer kompliserte og kompetansekrevende dette aktualisert spesielt da kostnadsnøklene ble lagt om. offentlige tjenester, bl.a. innen helse og omsorg. Det lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av stat- Geir S. Toskedal (KrF) [11:29:10]: Jeg lyttet til inn- lig detaljstyring og taper terreng overfor statlige forskrif- legget til Senterpartiet og hører at de også har 2–3 mrd. kr ter og rundskriv – ikke minst. Derfor vil Venstre flytte mer ekstra å dele ut, som opposisjonen for øvrig har det privile- makt nedover, og nærmere folk, for å legge til rette for at gium å kunne fremme. Vi leter jo alltid etter logiske beslut- innbyggerne får et bedre tilbud i sine nærmiljø. ninger og etter prinsipper mest mulig tverrpolitisk. Ett av Venstre har gjennom flere år arbeidet målrettet for å re- dem har KS stilt seg bak, nemlig at når det gjelder skatte- dusere fattigdom, særlig den som rammer barn. Det er vik- inntekter, skal en kommune som har overskudd, få dispo- tig å gi alle barn gode muligheter for å gå i barnehage og nere overskuddet i fond og ting de måtte ha bruk for. Når delta i skolefritidsordningen. Derfor prioriterer vi å redu- skatteinntektene svikter, i større eller mindre grad, skal sere satser for lavinntektsfamilier og utvidelse av ordnin- kommunen på samme måte ha ansvar for å disponere sine gen med gratis kjernetid i barnehagene gjennom fleksibelt midler. Dette går egentlig på tilliten til lokalpolitikere. Jeg opptak, noe som gir muligheter for at flere får barne- ser fram til å høre Senterpartiets redegjørelse for hvordan hageplass når en trenger det. I tillegg til kapasitet må det de ser på dette prinsippet, når de nå i dag har så mye penger også satses på kvalitet og kompetansekrevende tiltak for å dele ut. ufaglærte i barnehagene. 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4369

En av de viktigste kommunale oppgavene er å sikre at Presidenten: Det blir replikkordskifte. barn og unge har en god oppvekst, og her spiller helsesta- sjoner og skolehelsetjeneste en sentral rolle. Det er viktig å Stein Erik Lauvås (A) [11:36:53]: Venstre er jo ikke styrke den kommunale barneverntjenesten og stimulere til bare med på, men sterkt for forslaget om å innføre den at det blir et tettere samarbeid mellom skole og barnevern. såkalte selskapsskatten til kommunene. Den omfordeler, Den økende arbeidsledigheten blant ungdom og den høye etter de tallene som vi kjenner i dag, ca. 3 mrd. kr – i for- frafallsprosenten i videregående skole er bekymringsfullt. slaget står det vel 2,9 mrd. kr. Etter det vi kan forstå ut fra Det er viktig med tidlig innsats i første leveår og de første de tallene vi også har, er det et førtitalls kommuner som vil årene i skolen, men det må også settes inn mer konkrete tjene på ordningen, og i Nord-Trøndelag – representantens tiltak, bl.a. økning av lærlingtilskudd for å få flere lærlin- eget fylke – vil alle kommuner, unntatt én, tape på dette. ger inn i arbeidslivet. Arbeidet med å få flere ungdommer Da blir spørsmålet: Hvordan mener Venstre og repre- i jobb vil også bli prioritert av Venstre framover. sentanten Skjelstad at en sånn ordning er en bra ordning Kommunen er svært viktig for å kunne gi gode pleie- for kommunene, i f.eks. Nord-Trøndelag? Og: Hvordan vil og omsorgstilbud, fra hjemmehjelp til sykehjemsplasser. dette sette kommunene i Nord-Trøndelag – og f.eks. Øst- Dette er viktige tjenester for innbyggerne, som bidrar til at fold, hvor alle kommunene vil tape på en slik innføring av de får en sikker og verdig alderdom. Mange av dem som selskapsskatten – bedre i stand til å utvikle sitt næringsliv, jobber innenfor pleie og omsorg, er kvinner, og det er vik- når de faktisk får mindre penger til å drive næringsutvik- tig at kommunene bidrar til at flest mulig av dem får hel- ling for? tidsstillinger innenfor den sektoren. Venstre vil samtidig understreke viktigheten av en god kompensasjonsordning André N. Skjelstad (V) [11:37:55]: For det første så for kommuners utgifter til ressurskrevende tjenester. er vi for innføring av selskapsskatt, som representanten på- Vi mener videre at stemmerett ved å gi tillit og ansvar peker, og så må vi jo komme tilbake og se på nøyaktigheten også er et viktig moment i forbindelse med lokalvalg. Der- rundt modellene. for mener Venstre at å gi ungdom stemmerett når de er Men jeg blir jo litt overrasket over en tidligere ordfø- 16 år, vil være å forvalte den tilliten godt, og de kan selv rer som er uenig i at det å legge til rette for næringsliv og forvalte den på lik linje med dem som er over 18 år. verdiskaping i kommunene er negativt. Dette er etter min Venstre er veldig tilfreds med at ferjeavløsningsordnin- mening, også som lengeværende kommunepolitiker, nett- gen for fylkesveiferjene har kommet på plass, med en øk- opp en av de verdiene som det er å skape nye arbeidsplas- ning fra regjeringens forslag til det vi kommer til å vedta i ser, og da har jeg litt vanskelig for å forstå hvorfor dette dag, på 40 år. Venstrevil signalisere at det, på samme måte, skal være så negativt, for gjennom denne tilretteleggingen er nødvendig å få på plass den samme ordningen for riks- skaper man også velferd. Det trodde jeg representanten veiferjene. Det er et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Lauvås var enig i, men jeg kan kanskje ha tatt feil der. Kostnadsnøkler kan ikke være statiske; en må til enhver tid vurdere de objektive virkningene opp mot de satte kri- Stein Erik Lauvås (A) [11:38:51]: Jeg er, som repre- teriene. Landet er variert, og folk må ha de samme mu- sentanten Skjelstad er inne på, så heldig å ha fått være lighetene til å bo i alle delene av det. Derfor har Venstre kommunepolitiker, lokalpolitiker, i mange år. Jeg har også vært tydelig på, når det gjelder tapskompensasjon, at de vært heldig som har fått reise rundt og besøke veldig fylkene som har tapt mest, måtte få en mykere over- mange kommuner, snakket med mange ordførere og råd- gang. Derfor er vi også tilfreds med at det er 10 mill. kr menn, og bortimot uten unntak jobber de alle – nesten litt ekstra i revidert nasjonalbudsjett, som kommer til nett- hver dag – ganske hardt med å skape og legge til rette for at opp det, sånn at en ikke får utilsiktede virkninger, spe- flere skal etablere sin bedrift i egen kommune. Og hvis re- sielt opp mot videregående opplæring, for det kan ikke presentanten Skjelstad har en annen oppfatning av det, vil være et mål at flest mulig av elevene skal være borteboen- jeg gjerne høre hvilke kommuner han mener da overhodet de. ikke gjør jobben sin med å forsøke å skape næringsutvik- Venstre ønsker sterkere kommuner som er aktive utvik- ling i egen kommune. Jeg har en helt annen oppfatning enn lere av sine lokalsamfunn, inklusiv tilrettelegging for næ- representanten Skjelstad, som tydeligvis mener at drøyt ringsliv og arbeidsplasser. Derfor er det viktig at kommu- 380 ordførere, rådmenn og kommunestyrer i denne forbin- nene belønner dem når de lykkes i å legge til rette for delse er noen unnasluntrere og ikke ønsker arbeidsplasser næringsliv og nye arbeidsplasser. Derfor støtter Venstre i egen kommune. en innføring av selskapsskatt. Dette er også i lys av den Men dersom nå modellen skulle vise at dette får disse varslede gjennomgangen av kommunenes inntektssystem i utslagene, som vi hittil har kunnet regne oss fram til, vil kommuneproposisjonen for 2017. Venstre da endre syn på selskapsskatten? Vi i Venstre har lenge vært tydelig på at vi ønsker å inn- føre et naturressursskatteregime for vindkraft, på lik linje André N. Skjelstad (V) [11:40:01]: For det første: Ut med det en har på vannkraft, sånn at kommunene sitter fra den lange inngangen til dette fra en tidligere ordfører igjen med større andel av inntektene fra næringen. Vi er fra Østfold har jeg ingen mistro til at ordførere ikke prøver videre tilfreds med at et bredt flertall nå bidrar til å styr- å legge til rette for næringsutvikling, heller ikke de som sit- ke kommunene som stiller næringsareal til havbruk, der en ter i de lokale kommunestyrene. Jeg tror nettopp at de ser nyter godt av et havbruksfond. verdien i å kunne skape velferd, skape arbeidsplasser. Da 4370 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015 er nøkkelen kanskje å være med og stimulere til at det også Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti blir en premiering av dem som klarer å få på plass enda om at man skal få «åpenhet rundt sentrale kvalitetsindika- flere arbeidsplasser. torer, (…) bemanningssituasjonen,» (presidenten klubber) Når det gjelder nøkler, er det bestandig sånn at en aldri «ved tjenester kommunene har ansvaret for». (Presidenten vet hvor treffsikkert det er før en får sett det. Det vil vi nå klubber igjen.) kunne se – i lys av en ny inntektsnøkkel neste år – og da vil vi være helt sikre på å treffe dette 100 pst. Men selve inci- Presidenten: André N. Skjelstad, vær så god. tamentet mener jeg er veldig riktig, med at en da legger til rette for dem som kan skape nye arbeidsplasser. Men jeg André N. Skjelstad (V) [11:44:33]: Representanten skjønner for så vidt at representanten Lauvås fortsatt ikke Andersens har en interessant inngang til omstilling i nors- er helt enig i det. ke kommuner. Jeg bor selv i en industrikommune der vi har måttet omstille ganske mange ganger. Kommunen har Heidi Greni (Sp) [11:41:09]: Komitéflertallet – Venst- selvfølgelig bidratt, men det er ingen tvil om at hvis vi ikke re, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene – viser i en hadde hatt muligheten fra det private næringsliv, hadde vi merknad til rapporten fra regjeringens ekspertutvalg og heller ikke klart å lykkes da vi for et par år siden fikk på mener den er et godt utgangspunkt for videre arbeid og dis- plass 60 nye arbeidsplasser i bedriften som hadde blitt lagt kusjon i kommunene om kommunereformen. De sier også ned noen år tidligere. Det er helt avgjørende at en har et at de er positive til at regjeringen arbeider med reformen privat næringsliv, men det er selvfølgelig også avgjørende og fokuserer på demokratiutfordringene. at det offentlige stiller opp. Den gangen stilte også fylkes- Kommunereformen vil føre til en stor reduksjon i antall kommunen opp, i partnerskap med kommunen. Jeg kan kommunestyremedlemmer, fra 11 000 til kanskje 4 000. ikke skjønne representanten Andersens iboende mistillit Signy Vabo ble spurt om det var et demokratisk problem til det private, for en klarer ikke å løse det å få på plass at antallet ble redusert, og svarte da at det ikke var noe arbeidsplasser bare gjennom det offentlige. problem, men en fordel, fordi konkurransen da ble stør- re, underforstått at det ble flere å velge blant når en skulle Presidenten: Replikkordskiftet er omme. velge kommunestyrerepresentanter. Er Venstre enig med Vabo i at færre kommunestyrere- Karin Andersen (SV) [11:45:46]: SV mener at kom- presentanter er en fordel for lokaldemokratiet, underfor- munene forvalter noen av de aller viktigste funksjonene stått at kvaliteten på dagens lokalpolitikere er for dårlig? i samfunnet: skole og omsorg, kultur, tilrettelegging for næringsliv, klima- og miljøansvar. Derfor mener vi at det André N. Skjelstad (V) [11:42:10]: Jeg tror kvaliteten kommunene trenger nå, er penger nok til å utføre de opp- på lokalpolitikere er rimelig god i hele landet. Jeg betviler gavene de allerede har, for det har de ikke nok til. De ikke det. Selvfølgelig vil det bli noen færre. trenger ikke flere oppgaver, de trenger mer penger. Venstre har, som sagt, aldri gått inn for å strupe antallet De trenger også litt mer penger til å kunne gjøre ting i kommunestyrene. Men jeg tror også det vil være en fordel på eget initiativ. Det har de heller ikke nok til i dag. Derfor at de som er lokalpolitikere, har reelle muligheter til å øve øker vi rammen mest av alle partier, med 6 mrd. kr. Det er innflytelse på den reelle situasjonen. Jeg har selv sittet så- det behov for – bl.a. fordi man drar med seg en skattesvikt pass lenge i et kommunestyre at jeg vet at det er nettopp det på over 2,5 mrd. kr, som ikke er kompensert – fordi kom- en skal vedta, som er hovedbiten i dette. Så vil det selvføl- munene har behov for å styrke skolen, barnehagene, eldre- gelig være noen utfordringer med at det kan bli noen færre omsorgen og kulturtilbudet, og nettopp fordi de trenger å kommunestyrerepresentanter. Men jeg tror at summen vil være bedre tilretteleggere for næringslivet. Det trenger alle være et lokaldemokrati som vil stå seg over tid. Da en gjor- kommuner, og ingen blir bedre av å få mindre penger. Og de dette før oss, med en kommunereform i 1964 – fra 700 vi styrker det altså med halvparten av det som regjeringen kommuner til rundt 428 – ble det også færre lokalpolitike- og flertallet har valgt å gi ut i skatteletter til de aller rikes- re. Jeg tror at også vi klarer å skape et godt lokaldemokrati te i dette landet. Det å styrke kommuneøkonomien er sær- ut av at det blir noen færre kommuner. deles viktig i situasjoner der man sliter litt med økonomi- en. Det er en viktig motkonjunkturpolitikk, og man oppnår Karin Andersen (SV) [11:43:23]: Det er ikke noen gode ting, som det virker som om alle er enig i, men som tvil om at både kommunereformen og omleggingen av sel- man ikke ønsker å finansiere godt nok. skapsskatten er et opplegg for sentralisering og privati- Kommunene må tilby også vanskeligstilte familier et sering. Hvordan man tenker seg at kommuner som sliter mye bedre tilbud enn det man gjør i dag. Jeg hører at noen med fraflytting, der f.eks. hjørnesteinsbedriften mister en er redd for at sosialhjelpen øker. Ja, den gjør det, og da stor kontrakt, skal kunne bli bedre til å legge til rette for må man ha noe annet enn tvang å by på, som regjerin- næringslivet ved å miste penger, er en gåte. gen ønsker seg – man må ha penger å tilby de familie- Men SV og Venstre har i hvert fall vært enige om én ne som trenger hjelp, en økonomi som gjør at de står på ting når det gjelder privatisering, og det er at vi har øns- beina. De trenger penger, slik at ungdommene som faller ket åpenhet om kontraktsforhold og alt som angår avta- ut av videregående skole, får et tilbud, f.eks. om kvalifise- ler som kommunen gjør med private. Derfor er det med ringsprogram. Det virker godt. Regjeringen satser ikke på stor forundring jeg ser at Venstre ikke støtter forslaget fra det. 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4371

Vi trenger at det er flere ansatte i eldreomsorgen. Det Karin Andersen (SV) [11:52:07]: Jeg registrerer at har kommet undersøkelser, bl.a. rapporten «Menneskeret- dette spørsmålet om barnefattigdom nå kommer fra et parti tigheter i norske sykehjem», som slo fast at til og med som da de kom i regjering, som det første de gjorde var å grunnleggende menneskerettigheter brytes. Vi har frem- fremme forslag om å øke barnefattigdommen med mange met forslag om dette, og vi ser at det er behov for en be- tusen. Man foreslo altså å fjerne barnetillegget for dem manningsreform i kommunene som sikrer at det er nok an- som er på uføretrygd. De ville ha mistet over 30 000 kr satte. Det er også behov for at kommunene har penger til å i året. Man foreslo å fjerne to år på overgangsstønaden. ta inn lærlinger i omsorgsfag og helsefag. Kommunene har Dette er altså de familiene som har dårligst råd, og som har bare lønnsutgifter og ikke inntekter på lærlinger, slik priva- størst sjanse for at familien skal forbli i varig fattigdom. te bedrifter har. Derfor har vi lagt inn rom for dette i kom- Det var vanskelig å slåss for noen av disse tiltakene da vi muneøkonomien, og at det også skal være mulig å satse på satt i regjering, men det lignet jo ikke på det vi har sett nå, flere sykehjem. der regjeringen går målrettet på de fattigste barnefamiliene Barn og unge trenger flere voksne de kan stole på, og og foreslår kutt for dem. de trenger at det er nok lærere på skolen, slik at lærerne har tid til å snakke med alle elever hver dag. Det er dess- Geir S. Toskedal (KrF) [11:53:09]: SV ønsker jo å verre slik at mange elever ikke får nok tilpasset opplæring. være et aktivt parti, og de har mange teorier og ideologi Barna trenger flere voksne, og de trenger sunn mat og mer omkring styringsprinsipper, men når det gjelder kommu- tid til å bevege seg. Det er bra for læring og for helsen. nereformen, så opplever jeg dem reaktive. For isteden for Barna og familiene trenger at vi nå får på plass en reform å ta imot en aksjon fra regjeringen, får vi en reaksjon. Jeg med heldagsskolen, og SV er glad for at flere partier etter skal ikke beskylde dem for å være reaksjonære, men selv- hvert slutter seg til dette og ser at det er nødvendig. Lek- motsigelser holder de seg med. SV skriver i proposisjonen sene kan gjøres på skolen med en lærer til stede. Og bred at kommunene må bygge kompetanse, de må bli sterkere, metodebruk i skolen er usedvanlig viktig for at alle elever de må bygge innen juss, innen bygg og anlegg osv. – og skal bli sett. samtidig er de imot kommunereformen. Men skal en få Det har vært en diskusjon om eiendomsskatt i dag, og denne kompetansen på plass, må en jo ha større kommu- jeg har lest Aftenposten i dag. Jeg har også lest at finans- ner. Mener da SV at demokratiet fortsatt skal leve videre i ministeren mener at kommunene ikke har bruk for eien- interkommunale selskap og aksjeselskap, siden de holder domsskatten. Det er altså 10 mrd. kr. Det er 10 mrd. kr seg med den selvmotsigelsen? som landets finansminister – og leder i Fremskrittspartiet – mener at kommunesektoren tydeligvis skal kutte. Det Karin Andersen (SV) [11:54:05]: Dette var et innlegg kunne jo vært interessant å vite hvilke stillinger det er, hvil- som ikke rimer med sannheten. SV er ikke imot at kom- ke lærere som skal sies opp, hvilke sykehjem som skal ha muner slår seg sammen; vi er imot regjeringens tvangsre- færre ansatte – og det vil gå voldsomt ut over kommune- form i kommunesektoren. Det er jo oppsiktsvekkende hvis sektoren. Så jeg var ganske sjokkert over den uttalelsen fra Kristelig Folkeparti nå mener at man skal fjerne kvalitets- finansministeren. krav til f.eks. ulike tjenester i kommunene – at man der Noen kommuner vokser. SV mener at de kommunene ikke skal ha noen krav til at de ansatte som skal utføre disse skal ha veksttilskudd, men vi vil legge dem oppå rammen oppgavene, og som skal gjennomføre også nasjonal statlig og ikke trekke de pengene fra kommuner som sliter med politikk på viktige områder, skal ha kompetanse. fraflytting. Ja, interkommunalt samarbeid er ikke noe problem. Jeg Jeg tar herved opp SVs forslag i saken. registrerer til og med at når Kristelig Folkeparti nå har vært med på å si at man skal legge f.eks. kollektivtrafikken til Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt store kommuner, så innser man plutselig at det blir fryk- opp de forslagene hun refererte til. telig mange aktører der. Da må man sjøl peke på at disse Det blir replikkordskifte. kommunene – som nå får et nytt ansvar de aldri har bedt om å få – nå kanskje må samarbeide i større enheter enn Frank J. Jenssen (H) [11:51:16]: I en tidligere re- det også fylkeskommunene var. For å si det sånn: Jeg tror plikk – jeg tror det var til Kristelig Folkeparti – gikk Karin forvirringen er større i Kristelig Folkeparti enn det de har Andersen høyt på banen og nærmest til angrep på Kriste- tatt inn over seg. lig Folkeparti med hensyn til fattigdomssatsing og andre ting. Karin Andersen har jo vært veldig tydelig på at for André N. Skjelstad (V) [11:55:22]: Representanten SV er det viktig å avskaffe fattigdom. Det har jo tidlige- nevnte ordet «forvirringen». Da blir jeg litt usikker, for i re vært en av SVs kampsaker og er det kanskje fortsatt. noen av merknadene fra SV i det som vi behandler i dag, Likevel er det et faktum at da SV gikk ut av regjering, påviser SV at lånegjelden er svært høy og at en renteøk- var det flere fattige barn i Norge enn da SV gikk inn i ning vil slå raskt ut. Og mange kommuner har mange kort- regjering. siktige lån og behovet for investeringer er stort framover Spørsmålet er: Hva var det da for SV som var viktige- innenfor både skole og sykehjem, men spesielt sykehjem. re enn å avskaffe fattigdommen? Var det forsvarsbevilg- Så lurer jeg på: Har den erkjennelsen da kommet de to ningene, var det asfaltbevilgningene eller var det andre siste årene? Er det ikke sånn at dette er likelydende med de ting? store behovene også tidligere – ikke minst da SV satt i re- 4372 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015 gjering? Er det dét som forvirrer nå, at en er ute av regje- barnefattigdommen i Norge under vår regjeringstid faktisk ring og har blitt så klarsynt at en ser at disse utfordringene gikk ned. plutselig har dukket opp? Eller er det slik at Senterpartiet og Arbeiderpartiet mente at dette ikke var nødvendig? Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Karin Andersen (SV) [11:56:21]: Utfordringene har Statsråd Jan Tore Sanner [11:59:57]: Først av alt vil vært store lenge, men lånegjelden har økt veldig, og det er jeg takke komiteen for en grundig og god behandling av mange kommuner nå som har kortsiktige låneavtaler – vi kommuneproposisjonen, som er en svært viktig og omfat- har bl.a. hatt møte med Kommunalbanken, som sier at de tende sak. ikke har kapasitet til å ta over disse lånene kortsiktig hvis Denne proposisjonen legger rammer for noen av de det skulle skje store endringer i rentemarkedet. Det er én aller viktigste oppgavene vi skal løse neste år. Det hand- ting. ler om hvordan vi skal sette kommunene i stand til å tilby Det andre er at denne regjeringen har gjennomført et gode barnehager, som gir barn trygghet og gode mulighe- historisk stort skattekutt og gitt pengene til de aller rikeste. ter for utvikling. Det handler om å legge rammer for at De pengene er det faktisk mulig å bruke på en annen måte. skolen skal gi hver enkelt elev en mulighet for å lære seg Og når det rommet er ledig, så velger altså SV å bruke dem mest mulig, slik at de får de beste muligheter i livet. Det på flere ansatte i eldreomsorgen, slik at gamle skal slippe å handler om kommunenes mulighet for å gi god omsorg til være redde og alene, og på flere lærere i skolen, slik at hver unge og eldre som trenger bistand til å mestre hverdagen. enkelt elev kan bli sett og få mer kunnskap, mer sjøltillit Og det handler om å styrke det sosiale sikkerhetsnettet, slik og gå ut av skolen med en stor tro på seg sjøl. Vi ønsker å at flere løftes opp og færre faller utenfor. styrke bl.a. kommunens mulighet til å følge opp folk som De rammene vi legger for kommunesektoren i dag, blir er vanskeligstilte, og vi styrker også klima- og miljøarbei- også avgjørende for hvordan kommunene kan ivareta sitt det i kommunesektoren, som jeg registrerer at Venstre ikke ansvar for tekniske tjenester og for samfunnsutvikling. Og gjør. det handler ikke minst om hvordan kommunene utvikler seg som arena for lokaldemokrati og som arbeidsgivere. Mazyar Keshvari (FrP) [11:57:29]: Jeg vil gjerne ha Det gleder meg at den innbyggerundersøkelsen som nå svar på det spørsmålet representanten Jenssen stilte repre- er lagt frem, viser at innbyggerne er mer fornøyd med sentanten Andersen, og som hun nektet å svare på. Vi har de kommunale tjenestene i dag enn det de var for to år jo med tid og stunder sett at et av varemerkene til repre- siden. Jeg merker meg også at innbyggerne totalt sett er sentanten Karin Andersen er å moralisere overfor politiske mest fornøyd i de kommunene som har mer enn 20 000 konkurrenter og motstandere, og hun var veldig klar i sin innbyggere. replikk til Kristelig Folkeparti på at så lenge man har uløs- For å lykkes med de viktige målene for kommunesek- te oppgaver på et område, f.eks. barnefattigdom, og man toren i tiden fremover må vi sørge for at kommunene har ikke har klart å avskaffe det, vil det si at man har prioritert gode og forutsigbare rammer, og at ressursene er rettfer- feil. dig fordelt i hele landet. Med de inntektsrammene vi vars- Representanten Jenssen var, helt riktig, i sin replikk ler for kommunesektoren neste år, har vi lagt til rette for at inne på at barnefattigdommen økte beviselig i den tiden kommunene fortsatt kan videreutvikle sine velferdstilbud Sosialistisk Venstreparti var i regjering, og da må jo repre- til sine innbyggere. Vi varsler en vekst i de samlede inntek- sentanten Andersen klare å svare på det spørsmålet med tene på 6–7 mrd. kr og en vekst i de frie inntektene på 4,5–5 sin egen logikk: Hva var det som var viktigere enn å av- mrd. kr. Veksten i de frie inntektene er dermed på linje med skaffe barnefattigdom, ettersom den økte med Sosialistisk den gjennomsnittlige veksten de senere år. Venstreparti i regjering? Dersom vi skal få et helhetlig bilde av den faktiske økonomiske situasjonen i kommunene, må vi imidlertid se Karin Andersen (SV) [11:58:32]: Jeg kan, for å si det på flere faktorer enn prosentvis inntektsvekst. Det hand- sånn, ta imot kjeft fra de som er vanskeligstilte, men jeg ler også om utvikling i kostnader. Både i 2014 og i 2015 tar det ikke fra partier som sjøl aktivt fremmer forslag for å ser vi at ulike elementer trekker i forskjellig retning. Skat- gjøre flere barnefamilier og barn fattige. Da SV satt i regje- teinntektene er svakere enn forutsatt, men vi ser også at ring, fantes det ikke noe flertall på Stortinget for en bedre utgiftene, bl.a. til lønn og demografiutvikling, blir lave- politikk på dette området. Det gjør det nå, og det er grun- re enn forventet. Regjeringen har etter en helhetlig vurde- nen til at jeg kritiserer Kristelig Folkeparti som nå kunne ring foreslått å styrke kommunenes rammer med 1,1 mrd. ha gått til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SVog fått fler- kr i revidert nasjonalbudsjett. Etter forhandlingene med tall for forslag som hadde vært bedre for å styrke bl.a. de Kristelig Folkeparti er dette økt til 1,2 mrd. kr. fattige barnefamiliene. Det gjør de ikke. Det flertallet eksi- Jeg merker meg at Arbeiderpartiet, som gjennom hele sterte ikke da SV satt i regjering, da var det ikke noe flertall denne våren har svartmalt situasjonen i Kommune-Nor- som var bedre enn den regjeringen i dette Stortinget. Tvert ge og snakket om behovet for kutt i kommuneøkonomien, imot mente både Høyre og Fremskrittspartiet også da det faktisk foreslår å bevilge mindre penger til kommunene samme og la fram de samme kuttforslagene med hensyn enn det de borgerlige partiene gjør for 2015. Det betyr til barnefattigdom, og nå øker barnefattigdommen ytterli- at troverdigheten til det partiet som har forsøkt å svart- gere. Og FN har akkurat lagt fram en rapport som viser at male, ikke er spesielt stor. Vi viderefører også den prak- 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4373 sis som har hatt bred politisk oppslutning, nemlig at det ne til dette formålet. Vi ser imidlertid også at det fortsatt er ikke skal være noen automatikk i at skattesvikt kompen- behov for å jobbe videre med, og forbedre, ordningen. seres, men at man gjør en konkret vurdering av den tota- De rammene Stortinget legger for kommunene i dag, er le økonomiske situasjonen i kommunesektoren. Ifølge KS ikke bare viktige for å fordele verdier og ressurser. Det er er det reelle økonomiske handlingsrommet i kommunene også viktig å legge til rette for at kommunene kan bidra til å for 2014–2016 vel så godt som de tre foregående år under skape verdier og arbeidsplasser. Jeg er glad for at flertallet Stoltenberg-regjeringen. på Stortinget støtter forslaget om å la kommunene behol- Regjeringen mener det er nødvendig å bedre tilbudet til de en større andel av verdiene som skapes lokalt, gjennom mennesker som sliter med rus og psykiske helseutfordrin- en tilbakeføring av deler av selskapsskatten. Den model- ger. Vi styrker nasjonale tilbud og gir kommunene rom for len vi skisserer, vil gi alle kommuner en mulighet til å få økt satsing lokalt. Innenfor de frie inntektene har vi lagt fø- en andel av denne inntekten. Når vi baserer inntekten på ringer som skal sikre at kommunene prioriterer skolehelse- vekst i lønnssum, får kommunene en motivasjon til å legge tjenesten og et forbedret tilbud innen rus og psykisk helse. bedre til rette for vekst. I stedet for å belønne gammel næ- Vi gjorde det i 2014, vi gjør det i 2015, og vi foreslår det ringsstruktur belønnes kommuner for nye arbeidsplasser. for 2016. Nå forventer vi at kommunene følger opp og gir Det er spesielt viktig i en tid med omstilling i norsk økono- tilbudet til mennesker som sliter, et løft. Men selv om det mi, der mange må finne nye næringer å leve av. Samtidig økonomiske opplegget for kommunesektoren er godt, vil er det opplegget vi foreslår, moderat, og det vil derfor også det fortsatt være nødvendig å gjøre krevende prioriteringer. ha moderate omfordelingsvirkninger. Det er fortsatt nødvendig å jobbe for at ressursene brukes Alle brikkene er ikke på plass i den nye ordningen. Det på en enda bedre måte. Det er situasjonen i dag, slik den er heller ikke mulig å vite på forhånd hvilke kommuner også var det under de åtte foregående årene. som vil få vekst i den perioden som skal legges til grunn I fjor oppdaterte vi kostnadsnøklene til fylkeskommu- for beregning av den nye inntekten. Det vi vet, er at det er nene og sørget for at de i større grad reflekterer fylkeskom- riktig og viktig at verdier som skapes i kommunene, også munenes faktiske utgifter til kollektivtransport, videre- kommer lokalsamfunnet til gode. Jeg merker meg at også i gående skole og andre tjenester. Etter årevis med utsettelse denne debatten tar Arbeiderpartiet til orde for skatteøknin- av omleggingen er vi nå i ferd med å fase inn et mer rettfer- ger. Er det én ting arbeidsplassene i små og store samfunn dig system. Vi vet det innebærer omstillinger i noen fylker, ikke trenger, er det skatteøkninger i en tid for omstilling. men omstillingen fases gradvis inn og med en god over- Det virker som Arbeiderpartiet har gått bort fra eller glemt gangsordning. Det er imidlertid viktig å huske på at fyl- det gamle slagordet om å skape verdiene før de fordeles. ker som Rogaland, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Buskerud, Skal vi sikre velferdssamfunnet i årene som kommer, må Oslo, Vestfold og Møre og Romsdal i mange år har fått vi sørge for en god næringspolitikk, sørge for at det ska- betydelig lavere overføringer enn behovene i disse fylkene pes verdier. Det gjør vi gjennom å investere i infrastruk- tilsier. Når de rød-grønne uttaler seg kritisk til den omleg- tur og gjennom å legge bedre til rette for den kommunale gingen vi har gjennomført, skal de huske at det er innbyg- næringspolitikken. gerne i disse fylkene som har betalt prisen for at nødven- Dersom kommunene skal lykkes med å gi gode tje- dige endringer har vært utsatt i lang tid. Den omleggingen nester til sine innbyggere, er ikke milliarder nok. Vi tren- vi nå gjør, vil gi de nevnte fylkene en bedre mulighet til å ger først og fremst mennesker. Kommunene trenger alle gi et mer likeverdig tilbud til sine innbyggere. de gode medarbeiderne og fagfolkene som ser innbygger- Et av regjeringens hovedsatsingsområder er å bygge ne og deres ulike behov, og som samarbeider og sørger for landet. Gjennom en kraftig økning i investeringene i vei, gode tilbud hver dag. Hvis kommunene skal vinne kam- jernbane og kollektivtransport sørger vi for at folk kan pen om arbeidskraften fremover, må de være enda bedre komme trygt hjem, og at varene kan komme raskt frem. arbeidsgivere. Det handler bl.a. om å sørge for at de an- Bevilgningene til fylkesveier er økt med over 1 mrd. kr satte hele tiden kan videreutvikle sin kompetanse og få siden 2013, og vi varsler en ytterligere økning neste år. spennende utviklingsmuligheter i kommunene. Denne økningen er en viktig del av regjeringens distrikts- Regjeringen gjennomfører nå et kunnskapsløft med en og regionalpolitikk. historisk satsing, bl.a. på kompetanseutvikling for lærere i Jeg er også glad for at Stortinget slutter seg til regje- kommunene. Aldri før har så mange lærere fått tilbud om ringens forslag om en fergeavløsningsordning også for fyl- etter- og videreutdanning. Vi jobber også systematisk med kesveifergene. Dette vil gjøre det mulig for mange fylker å kompetanseutvikling i helse- og omsorgssektoren, i barne- erstatte ferger med bro, vei og tunnel. Denne viktige refor- hagene og på mange andre områder. Det skal også utar- men vil gjøre en stor forskjell i hverdagen for både folk og beides en mer overordnet strategi, der også de ansattes or- næringsliv i distriktene. Mange av stortingsrepresentante- ganisasjoner trekkes med, slik jeg legger merke til at også ne fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og opposisjonen er opptatt av. Høyre har stått på for at denne ordningen blir gjennomført. Vi står nå foran et lokalvalg, der utfordringer og mu- Gjennom forlik med de borgerlige partiene utvides den til ligheter i lokalsamfunnet skal debatteres i hele landet. Det 40 år, og det vil selvsagt regjeringen følge opp. Det er også er fristende å drive kortsiktig overbudspolitikk med mer viktig å merke seg at det er gjort et betydelig arbeid med penger og flere tiltak. Jeg tror imidlertid ikke at kommu- å oppdatere kostnadsnøklene for båt og ferge, og resulta- nene er tjent med urealistiske løfter om gull og grønne tet er at nøklene i større grad fanger opp de reelle utgifte- skoger. 4374 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015

Ja, kommunene skal få bedre økonomiske rammer. noe annet, for hensikten med kommuneproposisjonen er Men det er også nødvendig å fornye, forenkle og forbed- jo å gi kommunene forutsigbarhet for neste år. Derfor er re de kommunale tjenestene, slik at ressursene brukes på mitt spørsmål: Vil kommunalministeren garantere at de i en enda bedre måte. For å hjelpe kommunene i jakten på det minste får beholde de minimumsrammene de er fore- tidstyver utarbeider departementet nå en veileder – eller en speilet for neste år, eller må rådmenn og ordførere i juni kokebok – for kommunene. Målet er at ansatte skal bruke neste år planlegge for ytterligere kutt hvis det kommer en mindre tid på unødvendig rapportering og byråkratiske ny skattesvikt? prosesser og mer tid på å gi innbyggerne bedre og raskere hjelp. Flere kommuner har allerede gode resultater å vise Statsråd Jan Tore Sanner [12:16:14]: Her var det litt til: forskjellig. Først når det gjelder opplegget for 2015, så er ROBEK-kommunen Vestre Toten går foran i kampen det en realitet at i revidert nasjonalbudsjett, når det voteres mot tidstyvene. De har avslørt tidstyver som tilsvarer 33 her på fredag, blir det mindre penger med Arbeiderpartiets årsverk, og ifølge Kommunal Rapport har nesten 22 fått opplegg, enn det de borgerlige partiene er blitt enige om. mer konstruktivt arbeid i stedet. Rådmannen sier at de bare Jeg har registrert at Arbeiderpartiet stemmer for de så vidt har begynt. Oslo kommune bygger ut tilbudet innen 1,2 mrd. kr som de borgerlige partiene er blitt enige om, velferdsteknologi. Det gir eldre mulighet til større trygghet men Arbeiderpartiet kutter i overkant av 40 mill. kr, som i hverdagen, og flere eldre kan få gode tilbud. Stavanger en kompensasjon til kommunene for økte administrative kommune har kommet langt i å digitalisere tjenester, bl.a. utgifter. innenfor plan og bygg. Så er det ikke riktig at jeg har beskrevet kommuneopp- La meg til slutt si at jeg er glad for at stortingsrepresen- legget som historisk. Jeg har snarere tvert imot vært vel- tant Helga Pedersen fra Arbeiderpartiet er engasjert i eld- dig nøyaktig med å gi nøkterne beskrivelser av kommune- repolitikken. Det er et engasjement som står bredt hos alle opplegget. Det har også KS gitt anerkjennelse for, for det partier her i salen. Men Arbeiderpartiet bommer i sin kri- har vært et problem at rød-grønne politikere hele tiden har tikk. La meg bare vise til at statsminister Jens Stoltenberg i snakket kommuneopplegget opp, og så har det blitt mindre 2009 lanserte et løfte om full sykehjemsdekning som et av penger etter hvert. Men det jeg har tillatt meg å fremheve, de rød-grønnes viktigste løfter. I 2011 sa Helga Pedersen at er at det er en veldig sterk satsing på rus og psykisk helse, nå skal vi sette oss nye mål, og fram til 2015 skal vi jobbe og det er jeg glad for – og vi kommer til å fortsette den dag og natt for å sikre full sykehjemsdekning eller heldags satsingen. omsorgsbolig til dem som trenger det. I 2015 sa en stortingsrepresentant fra Arbeiderparti- Helga Pedersen (A) [12:17:19]: Jeg vil si at det er et, som nå er Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, at ganske frekt av statsråden å si at når vi stemmer imot de Arbeiderpartiet hadde mislyktes i regjering. 40 mill. kr som regjeringen har påført kommunene i form Det er fortsatt mye ugjort i eldreomsorgen, men vi har av økte administrasjonskostnader, framstilles det som et gjennom å styrke tilskuddene til sykehjem og omsorgsbo- kutt. Dette er jo penger som burde vært brukt til barne- liger fått en betydelig økning i antall søknader og antall hageplasser, ikke til mer byråkrati, som regjeringen har boenheter med tilsagn om tilskudd. Det er økt fra 1 378 sørget for. plasser i 2013 til 2 463 plasser i 2014. Jeg la merke til at kommunalministeren ikke svarte på Også de nye KOSTRA-tallene, som kom i går, bekref- spørsmålet mitt. Derfor stiller jeg det en gang til: Kan kom- ter at vi er på rett vei, at dekningen av enerom går opp, at munalministeren garantere at kommunene får beholde det antall legetimer går opp, og at antall ansatte innenfor helse minimumsopplegget de nå er forespeilet av regjeringen for og omsorg i kommunene går opp. neste år? Eller risikerer vi at de står i nye kutteprosesser i Mye er ugjort, men vi er på rett vei. juni om ett år, hvis det kommer en ny skattesvikt? Eller er det sånn at kommunalministeren tenker at kommunene må Presidenten: Det blir replikkordskifte. baserer seg på å øke eiendomsskatten ytterligere?

Helga Pedersen (A) [12:15:07]: Det virker som at an- Statsråd Jan Tore Sanner [12:18:11]: Andre får jo grep er det beste forsvar, og statsråden lever åpenbart i vill- vurdere hva som er frekt eller ikke frekt. Jeg konstaterer farelse når han hevder at Arbeiderpartiet vil stemme imot bare ganske kjølig at med Arbeiderpartiets opplegg, når ekstrabevilgninger på 1,2 mrd. kr til kommunene i revi- det voteres på fredag, blir det mindre penger til kommune- dert. Det kommer vi til å stemme for, men i tillegg mener ne enn det det blir med de borgerlige partienes opplegg. vi at hele skattesvikten til kommunene skal kompenseres Det synes jeg står i ganske sterk kontrast til den me- på slutten av året. lodien vi har hørt fra Arbeiderpartiet gjennom hele denne Jeg har lagt merke til at kommunalministeren ved våren. Vi var jo også på samme samling med 500 kommu- flere anledninger har brukt begrepet «historisk satsing» nalpolitikere for bare noen uker siden, og jeg antar at repre- om årets kommuneopplegg, og jeg registrerer at Høyre sentanten fra Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, også mer- og Fremskrittspartiet også er strålende fornøyd med neste ket seg at kommunepolitikerne jevnt over var godt fornøyd års opplegg og omtaler det som tidenes beste. Det er vi med det opplegget som vi presenterte. åpenbart uenige om. Så kommer vi til å videreføre den praksis som det har Det jeg vil be kommunalministeren kommentere, er vært bred politisk enighet om, at det ikke er noen auto- 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4375 matikk i at skattesvikt skal endres. Jeg tar til etterretning Statsråd Jan Tore Sanner [12:22:18]: Bare til opp- at Arbeiderpartiet i opposisjon har en annen politikk enn lysning så er det Kommunal- og moderniseringsdeparte- den de hadde i posisjon. Vi viderefører det det har vært mentet som har foretatt disse beregningene, og alltid når bred politisk enighet om. Nå har vi foretatt en helhetlig vi vurderer ulike endringer i inntektssystemet, foretar man vurdering, og derfor tilfører vi kommunene mer penger. beregninger. Men konsekvensen, hvis det hadde vært gjen- nomført på et tidligere tidspunkt, er at min egen kommu- Tore Hagebakken (A) [12:19:22]: Jeg konstaterer at ne – Bærum – og Asker og Oppegård taper, mens Sør- statsråden må være på desperat jakt etter dårlige argumen- Varanger i Finnmark vinner. Hva illustrerer det? Jo, det il- ter. Jeg vil anbefale statsråden å konsentrere seg om den lustrerer at ulike kommuner har mulighet til å vinne på saken vi har til behandling i dag, og da har Arbeiderpartiet dette systemet, og vi mener at det er riktig at kommuner inne 3 mrd. kr mer enn sittende regjering – bare verdt å ta som legger til rette for lokal verdiskaping og vekst i lokal med seg. verdiskaping, også får økte inntekter. Jeg er litt forundret Men så må jeg spørre i forbindelse med det som står over at Senterpartiet, med Senterpartiets tradisjon, ikke er i Aftenposten i dag, at det er 48 flere kommuner, hvor- villig til å diskutere en gjeninnføring av en lokal selskaps- av flere blå-blå, som har innført eiendomsskatt. Noen prø- skatt og at kommunene får beholde noe av verdiskapingen. ver å legge skylda på tidligere regjeringer, det syns jeg er For oss er det viktig. Ikke minst når vi nå går inn i en om- rimelig frekt, så jeg spør rett ut: Er kommunalministeren stillingsperiode, er det viktig at kommunene motiveres til enig med finansministeren i at dette er pytt, pytt – 10 mrd. å legge bedre til rette for vekst og verdiskaping. kr? Dette behøver ikke kommunene inndrive, det er bare å effektivisere i tillegg til den gullkantede økonomien som Heidi Greni (Sp) [12:23:27]: Senterpartiet har tro på finansministeren tydeligvis mener vi har nå. Er Sanner at lokalpolitikerne også i dag gjør det de kan for å skape lo- enig? kale arbeidsplasser, og jeg tror ikke det vil endres noe med denne omleggingen. Statsråd Jan Tore Sanner [12:20:12]: Beskrivelsene Mitt andre spørsmål går på det med kommunerefor- var kanskje noe i overkant. Jeg har ikke behov for å legge men. Senterpartiet har hele tiden hevdet at dette er en sen- skylden på noen. Når det gjelder eiendomsskatt, er det en traliserings- og privatiseringsreform, og omleggingen av lokal beslutning, og det er en konsekvens av det lokale selskapsskatten og den modellen som er valgt, tilkjenne- selvstyret. Så hvis kommunene velger å innføre eiendoms- gir vel at nesten alle grep som blir gjort, er for å skape skatt, er det det kommunale valget, og det er noe man må mer privatisering og mer sentralisering. Modellen beløn- stå til rette for, eller ansvarlig for, overfor velgerne. ner kommuner som setter bestemor ut på anbud, ved at for- Vi har nå sett på de kommunene som har innført ei- delingen beregnes basert på lønnsgrunnlaget i privat sek- endomsskatt, og det er ikke slik at de har lavere vekst tor. Da oppgavemeldingen ble lagt fram, var kommentaren i de frie inntektene. De har en vekst i de frie inn- fra Helgesen: tektene som gjør at man får dekket demografi og pen- «Jeg har sagt før at en reform som i praksis fører til sjon og også kostnadsveksten i kommunene. Så er det en at det folkevalgte regionale nivå svekkes, er en reform lokalpolitisk vurdering om man skal innføre eiendoms- for enda mer statlig styring.» skatt eller ikke, og jeg tar kommunenes valg til etterret- Det er altså mindre demokrati. Skjønner statsråden at ning. flere og flere deler Senterpartiets syn på at kommunerefor- men er en sentraliserings- og privatiseringsreform? Heidi Greni (Sp) [12:21:04]: Regjeringen, med støtte fra Venstre, vil fra 2017 gjeninnføre en modell for kom- Statsråd Jan Tore Sanner [12:24:31]: Jeg har ikke munal selskapsskatt ved at en andel av skatt beregnet av registrert at det er noen økt oppslutning om det synet. Jeg veksten i lønnssum i privat sektor skal tilfalle kommune- registrerer at det er en del oppslag om det i Klassekampen, ne. Senterpartiet har fått Finansdepartementet til å beregne men jeg har ikke registrert at det er noen bred tilslutning til fordelingsvirkningen mellom kommunene ved å anvende det synet som representanten nå gir uttrykk for. foreslått modell på årene 2011–2013. Svaret på kjøringen Formålet med kommunereformen er å sikre sterke viser at 40 vekstkommuner kommer ut med økte inntek- kommuner som kan gi innbyggerne bedre tjenester. Jeg ter, de øvrige 388 taper. I Østfold, Hedmark, Oppland og er overbevist om at det er det beste tiltaket for å for- Telemark taper alle kommunene. I Vestfold, Nord-Trønde- hindre for sterk sentralisering, sørge for at flere av dem lag, Nordland, Troms og Finnmark er det én kommune som som har vært ute og studert, reiser hjem og bosetter seg vinner, og resten taper. i sin gamle kommune. Det er det som er formålet med KS sier i sin kommentar til forslaget at det ikke er reformen. noen grunn til å tro at kommunenes tilrettelegging for næ- Jeg er litt forundret over den manglende tilliten til lo- ringslivet endres som følge av dette forslaget, og at det kalpolitikerne når man sier at gjeninnføring av denne sel- kun representerer en alternativ fordeling av en del av ram- skapsskatten vil føre til at nå vil kommunepolitikerne sette metilskuddet til kommunene. Det er ca. 3 mrd. kr som om- bestemor ut på anbud, og vi får storstilt privatisering. Jeg fordeles. Bekrefter Finansdepartementets kjøring at dette har større tillit til lokalpolitikerne enn som så. Jeg er over- vil gi en fornuftig omfordeling kommunene imellom, etter bevist om at de tenker på innbyggernes velferd når de statsrådens mening? foretar sine lokale valg. 4376 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015

Karin Andersen (SV) [12:25:45]: SV har tillit til at veldig kort til det Karin Andersen sa om den politiske kommunene faktisk kan disponere en mye større del av situasjonen i denne salen rundt det spørsmålet, og jeg vil økonomien, at de klarer det, og at de er interessert i å drive bare kontant avvise ethvert forsøk på å framstille Arbeider- næringsutvikling uten den type skjeve omfordelingsmidler partiet også som en slags versting i en slik sak. Jeg håper som Høyre har. at resten av debatten vil ha et høyere saklighetsnivå, og det Men det var en ting i Sanners innlegg som jeg var helt mener jeg dypt og inderlig. enig i. Det han sa, var at det handler om mennesker, altså Arbeidsledigheten øker, og nå er den på 4,2 pst. Det er ansatte i kommunene, hvis vi skal få gode tjenester, og at egentlig mye etter norske forhold. Det tilsier at kommune- man må vinne kampen om dem. I proposisjonen står det at økonomien må stimuleres for å holde ledigheten nede, i til- i 2023 trengs det bare i helse- og omsorgssektoren 28 000 legg til at det utvilsomt er et stort behov for å tilføre mer flere, og jeg regner med at det er heltidsstillinger og ikke penger til de kommunale oppgavene, særlig innen skole og deltidsstillinger. Da er det litt oppsiktsvekkende at det ikke omsorg. Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for de kom- ligger inne noen virkemidler i denne proposisjonen for å munale tjenestene og i kampen mot arbeidsledigheten, og trappe opp antall ansatte, f.eks. slik SV mener, at vi må ha disse to ambisjonene er det både mulig og ikke minst smart bemanningsnormer i både skoler og barnehager sånn at vi å kombinere. Det er det vi ønsker å gjøre. når dette målet, og at kommunene får kompensert utgiftene Det siste vi trenger nå, er at ansatte innen basistjeneste- de har, når de f.eks. tar inn lærlinger, for det er nødvendig ne i samfunnet vårt må ut av jobben på grunn av trang kom- i helse- og omsorgsfag bl.a. muneøkonomi, eller at nyutdannede innenfor svært viktige fagfelt ikke får jobb. Statsråd Jan Tore Sanner [12:26:50]: Det gleder meg Skattekutt har ingen dynamisk effekt, ifølge Finansde- at vi er enige om at det handler om mennesker, og at det er partementet sjøl, i hvert fall ingenting som synes å være avgjørende for de kommunale velferdstjenestene og også bevist så langt, og bidrar svært lite eller ingenting til å tilbudet i skolen at kommunene vinner kampen om å få bedre sysselsettingssituasjonen, mens vi vet at en stimu- ansatt flere. lert kommuneøkonomi har betydelig og positiv effekt – og Det våre tall, som bygger på KS’ tall, viser, er at bare for det for hele landet. Å stimulere kommuneøkonomien ut- å opprettholde dagens velferdsnivå, uten nye krav til kom- gjør samtidig en stimulans for næringslivet, så her er det munene, er det behov for 50 000 flere ansatte i kommunene bare en vinn-vinn-situasjon. Dette er også sterkt under- om to kommunestyreperioder. Det er i barnehage, det er i streket fra fagforeningshold, med Landsorganisasjonen og skole, og det er 28 000 innenfor helse og omsorg. Det betyr Fagforbundet i spissen. at vi må satse over et bredt område. Vi må sørge for kompe- Penger til skattekutt kunne vært disponert til styrking tansehevende tiltak, vi må sørge for at flere ufaglærte kan av velferdstilbudet og sysselsettinga i Kommune-Norge. bli faglærte, og at vi utvikler kommunen som arbeidsgiver. Det kunne ha gitt tusenvis av arbeidsplasser, og mange Det er viktig også med kampen mot tidstyver, for det uheldige velferdskutt kunne vært unngått. Det er dette som kan frigjøre arbeidskraft fra å gjøre administrative jobber er vårt alternativ. Med vår politikk bruker man pengene på til å gi bedre tjenester til innbyggerne. Vi må også sørge de store oppgavene. for at kommunene har gode og forutsigbare økonomiske Under den rød-grønne regjeringa før finanskrisen var rammer. den årlige veksten i kommunalt sysselsatte på om lag 10 000. Under finanskrisen var veksten helt oppe i 15 000, Presidenten: Replikkordskiftet er omme. mens den de fire siste åra under Stoltenberg-regjeringa i snitt lå på 6 000. Men hva er situasjonen nå? Det er nær- Tore Hagebakken (A) [12:28:07]: Jeg vil håpe at mest nullvekst, i en tid da flere blir ledige, samtidig som kommunal- og moderniseringsministeren har et noe høye- stadig flere trenger velferdstjenester av forskjellig grad re presisjonsnivå i sitt daglige arbeid i departement og re- rundt omkring i hele landet vårt. gjering enn det han demonstrerer her i dag når det gjel- I denne kommuneproposisjonen foreslås det en real- der påstanden om at vi i Arbeiderpartiet har mindre penger vekst i de samlede inntektene til neste år på bare 1,3 pst. til kommunene i inneværende år. Jeg minner i korthet om til 1,8 pst. – langt under snittet de ti forutgående åra. Ser følgende: I vårt budsjettopplegg for inneværende år lå det en på de frie inntektene, vil nesten halvparten gå til å inne 3,4 mrd. kr – 3 400 000 000 kr, sagt på en annen dekke opp økte demografikostnader og sannsynligvis om måte – til kommunesektoren oppå regjeringas opplegg for lag 900 mill. kr til økte pensjonskostnader, så det er noen inneværende år. I tillegg ville vi ha sendt med norske kom- penger som er igjen, men det er veldig mange bindinger. muner 2 mrd. kr i skattekompensasjon, som regjeringa Og som Helga Pedersen var innom, er vi svært usikre på gikk imot. Det er en del penger, i tillegg til at vi gir en ga- hva som vil skje med skatteinngangen neste år, og om det ranti for at vi skal dekke inntektstapet i inneværende år. Og vil bli gitt noen kompensasjon. Når skatten svikter, som så så får statsråden seg til å stå her og prøve seg med noen langt synes å være tilfellet, svikter også den sittende re- teknikaliteter for å framstille det som om vi er dårligst på gjeringa. Dette holder ikke, med tanke på oppgavene som kommuneøkonomi. Det synes jeg var noe drøyt – for å si kommunene skal løse, og ikke har det noen effekt, slik vi det med konduite. ønsker, med hensyn til å stimulere sysselsettinga. Nå er Fra en annen Høyre-representant ble det sagt at vi an- tida inne for å skuffe på mer «køl» – tida er inne for å ha givelig var imot tiltak mot barnefattigdom. Jeg viser bare litt ambisjoner. 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4377

Bjørn Lødemel (H) [12:33:26]: Eg kan trygt forsikre mitt heimfylke, Sogn og Fjordane, på grunn av reduksjon Hagebakken om at både Høgre, regjeringa og regjerings- av overføringane til fylkeskommunen dei komande åra. I år partia har store ambisjonar. har mykje av den kritikken stilna. Regjeringa har lagt fram ein offensiv og framtidsret- Regjeringa har svara på komiteen sine merknader frå ta kommuneproposisjon som omtalar mange viktige refor- handsaminga av kommuneproposisjonen 2014 ved at det mer. Han viser til behov for omstilling og effektivisering i blir jobba med ein gjennomgang av båt-/ferjekriteria og offentleg sektor og ikkje minst til løysingar på dagens og innføring av ei ny ferjeavløysingsordning for fylkesvega- framtida sine utfordringar. Det økonomiske opplegget for ne – den er på plass. I proposisjonen viser regjeringa til at kommunane er også godt. Det blir lagt til rette for ein vekst ho vil arbeide vidare med båt-/ferjenøklane fram til kom- i frie inntekter for 2016 på nivå med gjennomsnittet dei muneproposisjonen i 2017. Det er viktig at dette arbeidet siste åra. blir sluttført i den komande kommuneproposisjonen. Ein samla komité viser til at det er brei oppslutnad Når det gjeld ferjeavløysingsordninga for fylkesvega- om kommunesektoren si viktige rolle som grunnmur i det ne, er dette eit fantastisk gjennombrot for vegbygging på norske velferdssamfunnet, og ein understrekar betydinga kysten av landet vårt. Ein samla komité føreslår 40 år i av kommunane sin posisjon som arena for eit sterkt lo- kompensasjon for ordninga. I ein merknad frå regjerings- kaldemokrati. Det er også verdt å merke seg at ein samla partia og samarbeidspartia viser ein til at staten i dag over- komité meiner at effektivisering, fornying og modernise- fører midlar til fylkeskommunane gjennom inntektssyste- ring av offentleg sektor er avgjerande for å sikre velferda met for å setje dei i stand til å ha ferjetilbod der det er behov for enkeltmenneske og for å forvalte fellesskapet sine res- for det for å binde saman vegnettet og folk og næringsliv sursar på ein god måte. Ein samla komité viser også til at som bur på øyar, fjordsider og liknande. Dei same partia effektivisering, omstilling og fornying er heilt nødvendig har også fleire viktige merknadar som styrkjer ferjeavløy- for å sikre nok arbeidskraft innanfor viktige velferdsområ- singsordninga. Ordninga skal prisjusterast, og fylkeskom- de i åra framover. Dette er heilt i tråd med det som regje- munane kan sjå fleire ferjesamband i fellesprosjekt for å få ringa og regjeringspartia har som si hovudmålsetjing for ei mest mogleg samordna ordning. offentleg sektor i åra framover. Regjeringa og samarbeidspartia legg til rette for ei for- Vi har altså ei regjering som fornyar, forenklar og for- midabel satsing på bygging av bruer til erstatning for fer- betrar offentleg sektor i eit tempo som ein knapt nok har jer, noko som vil leggje til rette for stor vekst og verdiska- sett maken til tidlegare. Ho fjernar unødvendige rapporte- ping på kysten av landet vårt. Dette er distriktspolitikk av ringskrav, arresterer tidstjuvar i stort omfang, og ho gjen- beste sort, også for mitt heimfylke, Sogn og Fjordane. nomfører digitalisering og omorganisering i stort tempo. Gode døme på det daglege arbeidet som regjeringa gjer Stine Renate Håheim (A) [12:38:40]: Det er mulig at for effektivisering og forenkling, er større vektlegging av kommuneproposisjonen ikke er en kioskvelter i de norske lokalt sjølvstyre ved motsegn, forenkling av plan- og byg- hjem, men sannheten er jo at det vi debatterer her i dag, er ningslova, klart språk og betre styring og leiing i offentleg helt avgjørende for velferden til folk flest. sektor. Alt dette er svært bra og framtidsretta. Arbeiderpartiet har store ambisjoner. Vi vil ha tidlig I kommuneproposisjonen blir dei samla inntektene for innsats i skolen og styrke arbeidet mot frafall, vi vil ha flere kommunesektoren auka med 6–7 mrd. kr. Av dette blir det barnehageplasser fylt med god kvalitet, og vi vil ha en ver- lagt opp til mellom 4,5 mrd. kr og 5 mrd. kr i frie inntek- dig alderdom der våre eldre får trygghet og god omsorg. ter. Dette svarar til ein realvekst i frie inntekter på mellom Derfor vil Arbeiderpartiet til neste år bruke 3 mrd. kr mer 1,3 pst. og 1,5 pst. Dette er på linje med gjennomsnittleg på kommunene enn regjeringen, for det er i kommunene at vekst i perioden 2008–2014. velferden skapes. Regjeringa føreslo også ei tilleggsløyving til kommu- Regjeringen har så langt prioritert annerledes nesektoren på 1,1 mrd. kr i kommuneproposisjonen. Det – 12 mrd. kr i skattekutt til de få. Samtidig gjøres det blei auka til 1,2 mrd. kr i budsjettavtala mellom regje- smertefulle kutt i mange kommuner. ringspartia og samarbeidspartia i revidert nasjonalbudsjett. Debatten om kommuneøkonomi handler jo i bunn og Dette er eit solid bidrag til å styrkje det økonomiske hand- grunn om hverdagen vår, om alle de lykkelige familie- lingsrommet til kommunane, og løyvinga er grunngjeven ne som nå venter barn til høsten, men som ikke helt vet i ei heilskapleg vurdering av den økonomiske situasjonen hvordan hverdagen skal gå opp når det ikke finnes en i kommunane, der skattesvikt er eitt moment. Dette er barnehageplass. alt anna enn sveltefôring av kommunane, som raud-grøne Vi ser at mange kommuner må kutte i barnehage- politikarar brukte som skremmeskot i valkampen i 2013. ne – det er ikke nok plasser. Ikke fordi lokale folke- Når det gjeld fylkeskommunane, har det blitt innført valgte ønsker det sånn, eller fordi de mener det er klokt, nytt inntektssystem. Eit gamalt inntektssystem frå 1990- men fordi et stramt kommuneopplegg i år kombinert med åra har blitt varsla frå den raud-grøne regjeringa kvart år stor skattesvikt gjør at mange kommuner ikke har noe dei siste åra, utan at det kom lenger enn at det blei vars- valg. la. Dette er det andre året i denne omlegginga, og regje- Stikk i strid med de festtalene høyresiden holder om ringa legg opp til å vidareføre tapskompensasjonen for dei kunnskap og lærere, kuttes det nå i skolen. Utdanningsfor- fylkeskommunane som tapar mest. Då komiteen handsa- bundet har gjort en undersøkelse som viser at seks av ti ma denne omlegginga sist, var det sterke protestar, m.a. frå skoleledere nå mener den økonomiske situasjonen i skolen 4378 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015 deres er blitt dårligere de siste årene – færre lærere og og den jobben tar vi seriøst – i budsjett etter budsjett og mindre tid til å se hver enkelt elev og sørge for tilpasset proposisjon etter proposisjon. opplæring. Jeg roser gjerne regjeringens satsing på etter- Regjeringen vil utvikle en politikk for konkurransekraft og videreutdanning av lærere. Det er det tverrpolitisk enig- i byer og distrikter. Utviklingen av byregioner av alle stør- het om i denne sal. Men skal vi lykkes med å gi alle elever relser er avgjørende for Norges framtidige økonomiske ut- de samme mulighetene til å nå sitt fulle potensial, trenger vikling, og samhandling mellom by og omland er sentralt vi flere lærere, lærere som har tid til å følge opp hver en- for å utnytte potensialet for økonomisk vekst i hele regio- kelt elev. Da må vi følge opp de store, fine ordene i denne nen. Og da minner jeg om departementets utviklingspro- sal med mer penger til kommunene. gram over to faser, hvor fase 1 nå er avsluttet. Der har 33 Denne debatten handler også om alle de barn og unge byregioner med til sammen 187 kommuner etablert og ut- som ikke får hjelp når de trenger det. Folkehelseinstitut- viklet samarbeid. I fase 2 skal deltakerne utvikle og kon- tet anslår at mellom 15 pst. og 20 pst. av barn og ungdom kretisere disse tiltakene og strategiene, og departemen- har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen, ung- tet har lyst ut inntil 91,5 mill. kr til fase 2 for perioden dom som sliter med å leve opp til de idealene som sam- 2015–2017. funnet påtvinger dem. Jakten på det perfekte gjør mange Regjeringen foreslår at kommunene får beholde en av våre barn og unge syke, og altfor mange av dem møter andel av selskapsskatten lokalt fra 2017, anslagsvis en stengt dør når de vil snakke med en helsesøster på 2,9 mrd. kr. Den nye modellen gir byene mulighet for skolen. å få ekstra inntekt gjennom å motivere til vekst, verdi- Jeg er stolt over at den rød-grønne regjeringen begynte skaping og næringslivsutvikling. I 2015 ble veksttilskud- opptrappingen av skolehelsetjenesten, men vi må også det til kommunene økt, og flere kommuner fikk ta del i innse at vi ikke fikk de resultatene vi ville ha. En under- ordningen. Regjeringen vil videreføre denne satsingen på søkelse gjort av Sykepleien viste at bare halvparten av de vekstkommuner i 2016. pengene vi bevilget, gikk til å styrke skolehelsetjenesten. I Hva forteller dette? Endelig har vi en regjering som dag i replikkordskiftet hører vi også en statsråd som sier at faktisk tar byene på alvor. Men hva er det jeg hører fra de det er en veldig sterk satsing på psykisk helse. Men det står rød-grønne politikerne i dag? Jo, det samme som vi hørte ikke helt i stil til hva som skjer der ute. I rådmannsunder- før valget, rett etter valget og i månedene som fulgte, og det søkelsen KS gjorde i mars, sier halvparten av rådmennene kan oppsummeres med to punkter. Det ene er svartmaling at det ikke blir økt satsing på skolehelsetjeneste og psykisk av vår politikk i mangel av en egen politikk. Når vi da for- helse i år heller. klarer hva som er vår politikk, får statsråden beskjed om at I Arbeiderpartiet lærer vi av våre egne feil, og vi fore- han er en frekkas. Og representanten Hagebakken ønsker slår derfor å øremerke penger til skolehelsetjenesten. Jeg seg dypt og inderlig en realdebatt. Jeg vil be representan- synes det er synd at høyresiden verken lærer av våre feil ten gå dypt og inderlig i seg selv og tenke gjennom hvilke eller sine egne feil i den saken. karakteristikker han deler ut om andre. Det andre punktet Etter to år med en borgerlig regjering er det skattekutt som kommer fra de rød-grønne til enhver tid, er uansvarlig som er den største prioriteten – det er den største enkelt- pengebruk. satsingen. Resultatet er trange tider i Kommune-Norge og Spørsmålet som fortjener et ærlig svar, er: Hva er kutt i velferden lokalt – ikke fordi kommunepolitikerne vil forskjellen på Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens og de det, men fordi regjeringen har prioritert skattekutt til de få rød-grønnes kommunebudsjetter? Veksten i kommunenes framfor velferden til de mange. inntekter for 2016 er på nivå med snittet for de senere år, men dette handler om hvordan vi deler ut pengene. Det Mudassar Kapur (H) [12:43:20]: I denne proposisjo- handler om at pengene først og fremst er frie inntekter. Det nen fortsetter regjeringen med sine gode og forutsigba- er der den store forskjellen ligger – det gir større lokalt re rammer for kommunesektoren. Sammen med Kristelig handlingsrom. Og i en tid hvor Norge har behov for om- Folkeparti og Venstre har vi lagt til rette for at kommunene stilling, er det vi som leverer vekstkommunetilskudd, kutt fortsatt kan videreutvikle sitt velferdstilbud til innbygger- i formuesskatt, differensiert arbeidsgiveravgift og kraftig ne. satsing på infrastruktur. Dette er eksempler på hvordan vi Denne proposisjonen viser et opplegg som tar distrik- bygger sterke lokalsamfunn. Og hva leverer Arbeiderpar- tenes utfordringer på alvor. Regjeringen viser at veksten tiet? Jo, de velger å øke skattene med 10 mrd. kr i sitt al- i vårt land starter gjennom å bygge sterke lokalsamfunn. ternative budsjett. Og akkurat som i debatten om oppga- Samtidig evner denne proposisjonen også å anerkjenne vemeldingen, er jeg igjen ikke særlig overrasket over at de spesielle utfordringene byene har. Befolkningsvekst gir Senterpartiet og SV har følgende filosofi i denne typen de- byene utfordringer utover det distriktene opplever. Derfor batter: La oss vente å se hva regjeringen kommer med, og må vi gjøre byene i stand til å møte denne befolknings- så byr vi bare litt over. veksten. Uansett hvilken by man bor i, og hvor man bor i Men det som startet med å overraske meg de siste må- byen, har man krav på et velfungerende tjenesteapparat og nedene, og som gikk over til en skuffelse, men som nå velferdstilbud. egentlig først og fremst skremmer meg, er at Arbeiderpar- I byene skal det være et aktivt næringsliv som skaper tiet rett og slett har slettet honnørordene «ansvarlig øko- arbeidsplasser, men det skal også være mulig å skape sin nomisk politikk» fra sitt vokabular. I stedet er det erstattet egen arbeidsplass. Vår jobb er å legge til rette for dette, med et nytt ord, og det er «overbud». 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4379

Stein Erik Lauvås (A) [12:48:22]: Jeg merker meg at områder og ikke kuttområder, slik som man nå blir tvunget statsråden prøver å – på en måte – starte en sverterunde til å gjøre i de aller fleste av kommunene. Da snakker vi om om Arbeiderpartiets kommuneøkonomi, og det gjør han i at kommunestyrene faktisk kunne diskutert en bedre skole, mangel av egne og bedre forslag. Jeg kan bare – jeg hadde flere lærere, styrking av skolehelsetjeneste, løft for yrkes- nær sagt – trøste alle med at her blir statsråden gjennom- fag. Vi snakker om nye barnehageplasser, gjeninnføring av skuet – ikke bare her i salen, han blir også gjennomskuet skolefrukt – man kunne gjort mye for disse pengene. der ute hvor det virkelig gjelder: i kommunene. Jeg slår Alt i alt har også Arbeiderpartiet ambisiøse forventnin- bare fast at kommunalminister Sanner ikke er kommune- ger til kommunene, akkurat som regjeringen har. Forskjel- nes beste venn, han har altså andre venner han vil passe len er at med Arbeiderpartiets forslag ville kommunene bedre på. Mang en ordfører, kommunestyremedlem og hatt et svært mye bedre økonomisk utgangspunkt til faktisk rådmann har ventet i spenning på regjeringens kommune- å møte de forventningene som vi har. opplegg for 2016, etter i månedsvis å ha hørt masse gode honnørord om hvor godt kommunene skulle bli tatt vare Gunnar Gundersen (H) [12:53:48]: Dette er en inter- på når regjeringen kom med forslaget til 2016-økonomien. essant debatt. Det høres ut som om særlig Arbeiderpartiets Det skulle være en satsing som skulle fremme eldreom- representanter går på autopilot. Men representanten Helga sorg, skole- og helsetjeneste – det var altså ikke måte på. Pedersen sa innledningsvis noe som var riktig, og som jeg De ble skuffet, de aller fleste kommunale representantene. kan si meg enig i, og det er at valgene vi gjør nå, vil være Satsingen som regjeringen bebudet, den kom ikke. avgjørende. Det bør vi kanskje tenke på hver eneste dag, Noen av oss som har vært så heldige å ha vært med for det gjelder alle valg som gjøres i denne sal. Men etter i lokalpolitikken før, vi husker sist Høyre satt i posisjon. det synes jeg debatten har vært preget av at man har glemt Da var det Erna Solberg som var kommunalminister. Det de utfordringene Norge faktisk står overfor, og tror at det var ikke mye satsing på kommunene som velferdsprodu- dreier seg om bare å bevilge penger. Jan Tore Sanner sa at sent den gangen heller. Sånn sett er Høyre forutsigbare, det milliarder er ikke nok; vi må også treffe og stimulere men- får vi jo være glad for. Og nå, med Fremskrittspartiet ved neskene. Og det er utfordringen Norge står overfor. Det sin side, fortsetter de å prioritere sterke skattekutt til Nor- høres ut som om de rød-grønne, særlig Arbeiderpartiet, ges aller rikeste istedenfor kommuneøkonomien. De sen- ikke har fått med seg at Norge er inne i en fase hvor vi fak- der sågar store deler av regningen for skattekuttet over til tisk må omstille oss, fra en tid da vi jaget oljeinntekter, til innbyggerne i Kommune-Norge. Vi ser hva de prioriterin- at den motoren begynner å hoste litt og vi må finne andre gene fører til. Nå er det altså kutt i de fleste kommuner. De næringsveier som skal bære oss inn i en, forhåpentligvis, melder om kutt i skole, kutt i omsorg, kutt i forebyggende god framtid. arbeid blant barn og unge. Nå har jeg i mange debatter etterlyst at man kanskje I tillegg til disse svært trange rammene som kommu- har en viss ydmykhet overfor den utfordringen man selv nene nå har blitt utsatt for av regjeringen, vil regjeringen ikke møtte, men som vår regjering nå møter for fullt, og altså innføre selskapsskatten. Ut fra de beregningene som som man takler på en beundringsverdig og god måte. Det det har vært mulig å gjøre, ser det ut til at det er et førti- er en meget aktiv næringspolitikk som føres av regjerin- talls kommuner i Norge som vil tjene på en slik omlegging gen gjennom hovedprioriteringene i budsjettet. Man sti- av selskapsskatten, og resten av kommunene skal da være mulerer gjennom skattesenkninger, særlig mot egenkapi- med og betale. Det skal omfordeles. Det er blitt sagt fra tal, og man stimulerer samferdsel – rekordbevilgninger til denne talerstolen at det var ikke så mye. Jeg synes at opp- samferdsel – som de rød-grønne ikke klarte, de hadde helt imot 3 mrd. kr som regjeringen selv har omtalt, er gans- andre rammebetingelser, og man går inn for skole og FoU. ke mye penger. Det er ganske mye midler for kommune- Alt dette er helt sentralt for næringslivet når det kommer ne. Det er et urettferdig system så langt det er mulig å se, til det overordnede. Og det er en selvfølge at kommunene men det er en snedig plan å si at jo større privat lønnsmasse er byggeklossene i Norge, både når det gjelder velferd, og man har i egen kommune, jo mer skatteinntekter vil man når det gjelder verdiskaping. få. Det er også en del av regjeringens privatiseringsreform, Jeg tror på at incentiver virker. Der går det et skille i slik man kan se det. denne sal, helt åpenbart. Jeg er enig med statsråden i at Arbeiderpartiet har noen andre svar enn regjeringen. det er forunderlig at Senterpartiet, med sin grunntenkning, Jeg forstår at regjeringen og regjeringens representanter ikke også forstår at incentiver fungerer. At man nå sig- ikke liker våre forslag, men vi har altså andre forslag enn naliserer at det skal tilbakeføres en liten andel, en mode- regjeringen til hvordan vi skal ivareta kommunene, inn- rat andel, av selskapsskatten til kommunene som klarer å byggerne, spesielt de yngste og de eldste. Da handler det skape ny vekst og nye arbeidsplasser – vel å merke basert om at vi må ha et inntektssystem for kommunene som på at man skaper nye arbeidsplasser tilbake til kommune- gir muligheten for likeverdige tjenester i hele landet. Vi ne – tror jeg er et incentiv som virker. Hvis ikke kommu- må sørge for rettferdighet i utjevningen sånn at våre loka- nene er opptatt av verdiskaping, hvordan skal vi da få til le folkevalgte og ansatte i kommunene faktisk har en reell denne omstillingen? Jeg ser at det brukes argumenter som mulighet for å gi et godt velferdstilbud i egen kommune. at det bare vil begunstige de næringsrike kommunene og En styrking på 3 mrd. kr mer til kommunene for 2016, ikke de svake. Jeg tror det motsatte. Jeg tror de nærings- det er ikke lite. Det ville gitt store muligheter til våre lokale svake kommunene er de som virkelig har behov for denne og regionale folkevalgte. Da kunne man diskutert satsings- typen incentiver, og som jeg er helt sikker på også vil 4380 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015 legge seg mer i selen for å skape det framtidige næringsli- Vi har gjennom årene hatt mange forsøksprosjekter på vet som vi alle er avhengige av. Her trenger vi å dra i lag, fysisk aktivitet i skolen. De sier det samme: Det er mulig kommunene og staten sammen. og det funker. Vi har gode ordninger. Gjennom samar- Skattesvikten til kommunene er selvfølgelig meget al- beid mellom frivillig sektor og skolene er vi i Arbeider- vorlig, men det er et tegn på hvilken omstilling Norge fak- partiet klare til å innføre en times fysisk aktivitet i skolen tisk står overfor. Toppoppslaget på E24 rett før jeg gikk hver dag. Vi trenger ikke flere forsøksprosjekter, vi trenger inn i salen, var nettopp at skattesvikten til staten også blir handling. stor, nettopp fordi aktiviteten og oljeprisen har falt såpass Med all den energien man endelig får utløp for med en som den har gjort. Og vi kan jo ikke unngå å dra med oss times fysisk aktivitet, kunne det også vært kjekt med litt kommunene inn i den omstillingen vi faktisk skal inn i. påfyll av energi i hverdagen. Jeg har møtt mange elever Til sist: Når Tore Hagebakken sier at skatteendringer som er skuffet over at regjeringen har valgt å kutte skole- ikke har noen «dynamisk effekt», er jo det rett og slett tøv. frukten. Og jeg forstår dem veldig godt, for frukt og grønt- Det at departementet ikke har modeller som klarer å be- tilbudet i skolen var populært blant mange – en god, sunn regne de dynamiske effektene, er noe helt annet, men ser og virkningsfull måte for å få blodsukkeret opp når det man på evalueringer som er gjort av skattereformene, og først begynner å falle. ser man særlig på skattereformen fra 1992, har skattesy- Det er tre ting jeg velger å peke på, når jeg ser tilbake stemet enorme dynamiske effekter. Så vi får i hvert fall på min egen skolehverdag, som er bidragsgivende til at jeg bringe debatten ned på det planet der den skal være. Det klarte å prestere godt. Det første var gode lærere. Det er med selskapsskatten tror jeg er et veldig bra signal. Det er, ingen tvil om hvor viktig lærerne er i skolen. som statsråden også sa, en moderat endring, så kommu- Men jeg må innrømme at som en som likte å sove kan- nene kommer ikke til å fly beina av seg for å privatisere skje litt ekstremt lenge om morgenen, var nok skolens til- og konkurranseutsette alt som opposisjonen fokuserer på, bud om frokost vel så viktig som det lærerne faktisk var. Å men de kommer til å fokusere mer på verdiskaping, og det kunne smøre meg en brødskive og spise litt i de minuttene trenger Norge for framtida. jeg hadde til overs fra bussen kom til skolen og til skolen startet, gjorde at jeg hadde litt ekstra energi og at det var Niclas Tokerud (A) [12:59:00]: Jeg er stolt over at vi i mye lettere å følge med i skoletimene. Et skolemåltid er Arbeiderpartiet styrker kommunene med en halv milliard ikke bare et ernæringstiltak – det er også et læringstiltak. til forebygging hos barn og unge. Forebygging blant barn Enkelte vil ha det til at man må ta et valg – læring eller er- og unge er en av de viktigste helseinvesteringene vi som næring. Sannheten er at det ikke finnes noen motsetning. samfunn kan gjøre. Folkehelseinstituttet anslår at rundt en Det ene fostrer det andre. femtedel av barn og unge har psykiske plager som påvirker Den tredje tingen var fysisk aktivitet – en halvtime dem i hverdagen. Samtidig vet vi at psykiske lidelser kan hver dag, med mange valgmuligheter: ballspill, gåtur og en forebygges gjennom tidlig innsats. Tar man tak i ting tid- rekke andre tilbud, i samarbeid med det lokale idrettslaget. lig og gir rett behandling av psykiske symptomer, kan vi Jeg skulle ønske at jeg også her kunne trukket fram hindre alvorlig sykdom og gi en bedre hverdag til dem som skolehelsetjenesten som en viktig grunn til at jeg klarte sliter. Her spiller skolehelsetjenesten en særdeles viktig meg gjennom ungdomsskolen, men det hadde krevd at vi rolle. hadde hatt en helsesøster til stede i mer enn 4 timer i uka Arbeiderpartiet styrker skolehelsetjenesten med for å dekke behovet til alle de 270 elevene på skolen min. 200 mill. kr i øremerkede midler. Vi velger å øremerke Vi har alle ansvar for vår egen helse. Men samfunnet dem fordi våre barn og unge fortjener en bedre skolehelse- har ansvar for alles helse. Med Arbeiderpartiets forslag tjeneste. Det er litt skummelt å se at kun halvparten av de sikrer vi bedre helse for våre barn og unge. ekstra bevilgningene til skolehelsetjenesten i 2014 gikk til skolehelsetjenesten. Eirik Sivertsen (A) [13:03:34]: Regjeringen har vars- Det er sånn at om min samboer hadde sendt meg ut for let at de vil gjeninnføre deler av selskapsskatten. Det er å kjøpe mat for 200 kr og jeg hadde brukt 100 kr av dem en ordning som fortsatt er relativt uklar. Vi har gjennom på mat til oss mennesker og 100 kr på mat til katta, hadde noen spørsmål forsøkt å få avklart deler av det, men jeg har det vært veldig hyggelig tenkt av meg med tanke på katta, respekt for at man må komme tilbake til det. men det var mat til oss voksne folk det skulle gått til. Det Men vi har fått et øyeblikksbilde. Det øyeblikksbildet er er ikke spesifisert hva slags mat det er, men det er hygge- ikke så veldig overraskende. Det er i tråd med den politik- lig av meg å gjøre det. Det er litt det samme i skolehelse- ken som Høyre har stått for i alle de år, som handler om en tjenesten. Kommunene bruker pengene på gode ting, men omfordeling mellom kommunene. Hovedbegrunnelsen for de er ment til skolehelsetjenesten, og da må de også bru- at man ønsker å gjeninnføre dette, er knyttet til en idé om kes til det. Derfor velger Arbeiderpartiet altså øremerking, at våre folkevalgte i kommunene trenger et incentiv for å sånn at våre barn og unge får det de fortjener. konsentrere seg om å legge til rette for flere arbeidsplasser Arbeiderpartiet velger også å satse på en time fysisk ak- i sin hjemkommune. tivitet i skolen hver eneste dag. Fysisk aktivitet fostrer god I mitt valgdistrikt har vi kommunen Meløy. Det er en helse og en bedre livskvalitet. Vi ser klare sammenhenger kommune som har i overkant av 6 000 innbyggere. De har mellom fysisk aktivitet i ung alder og god helse i voksen et næringsliv som er tett knyttet til industri. For noen år alder. Da kreves det også av oss at vi satser tidlig. siden gikk en av de store bedriftene – ikke en hjørnesteins- 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4381 bedrift, men en stor bedrift – konkurs. Det var REC. Det på den kanalen, som ikke er opptatt av fylkeskommunenes ga umiddelbart en arbeidsledighet på 20 pst. i denne kom- muligheter. munen. Resultatet, ut fra det øyeblikksbildet departemen- Så var representanten Kapur inne på svartmaling av tet har beregnet for oss, viser at denne kommunen vil bli Høyres politikk, som falt ham tungt for brystet. Svart er straffet økonomisk. De vil altså tape skatteinntekter med kanskje blitt en passende farge på politikken til Høyre, når regjeringens nye overføring. De blir straffet fordi de fikk vi ser hvor dypblå politikken faktisk har blitt. Men det er en konkurs, et forhold kommunen vanskelig kunne rå over. kanskje for unyansert at vi maler den svart – vi skal drive Da er spørsmålet: Er dette riktig medisin? Er det slik med dypblå maling. vi styrker kommunenes mulighet – de kommunene som Poenget er at vi har et alternativ. Vi står for et annet al- har de største utfordringene når det gjelder å skape nye ar- ternativ, der vi har mer penger til kommunene, ikke fordi beidsplasser? Det andre spørsmålet, om noe som jeg aldri det er et mål i seg selv, men fordi det er det viktigste virke- har skjønt, og som Høyre-folk ikke svarer på, er: Har man middelet for at man skal klare de omstillingene også kom- i Høyre kommunepolitikere som ikke arbeider for flere lo- munene skal være med på. Det gjør en ikke ved å tvinge kale arbeidsplasser? Jeg vet ikke hvordan det er i Høyre, dem, det gjør en ved å gi dem muligheter. men jeg vet i hvert fall at når jeg reiser rundt i landet og møter våre folkevalgte, er dette noe av det aller viktigste Jonas Gahr Støre (A) [13:08:50]: «Kommunene er de er opptatt av: Hvordan skaper vi flere arbeidsplasser grunnmuren i det norske velferdssamfunnet.» Slik innle- som grunnlag for vekst og velferd for innbyggerne i vår der regjeringen kommuneproposisjonen for 2016. Dette er hjemkommune? Det ikke noen økonomiske incentiver for et utsagn som også Arbeiderpartiet stiller seg bak. Men å å være opptatt av dette. Dette er helt grunnleggende. bygge en god grunnmur for velferd krever mer enn ord, det Det kommunene trenger, er ikke straffetiltak når det går må et fundament til. dårlig i næringslivet. Da trenger de økonomiske stimuli, og Det er de ansatte i barnehagene, i skolene og i pleie de trenger handlingsrom for å kunne jobbe med nærings- og omsorg som leverer velferden ute blant folk. De gjør utvikling. Da trenger de regionale utviklingsmidler, som det i det kommunale og fylkeskommunale bygg, som kre- regjeringen har kuttet. Da trenger de virkemiddelapparatet ver mye mer enn bare grunnmuren for at det skal bli god i Innovasjon Norge og en aktiv næringspolitikk, som re- velferd. gjeringen er kritisk til. Og da trenger de omstillingsmid- For å kunne skape denne velferden må regjering og stor- ler – som Meløy fikk – fra storsamfunnet for å komme seg ting følge opp med trygge økonomiske rammer. Det kre- over en tøff kneik. ver harde prioriteringer. Det vet Arbeiderpartiet. For at læ- La meg bare få lov til å minne om at KS, kommune- rerne skal få tid til å være lærer, må det være nok lærere nes egen organisasjon, i høringen med kommunalkomiteen i klasserommene, og det må ansettes flere for en voksen- hevdet at det overhodet ikke finnes noen dokumentasjon de befolkning. For at eldreomsorgen skal gi den nødvendi- på at dette er et incentiv som vil virke. De er meget kritisk ge tryggheten, må fagfolkene ha tid til å pleie den enkelte. til det. Allikevel fortsetter regjeringen med sitt ideologiske Derfor økte vi kommunenes inntekter med 70 mrd. kr reelt, korstog og skal tvinge igjennom dette. fra 2005 til 2013, noe som ga rom for 24 000 flere årsverk Det andre er knyttet til fordelingseffekten. Det omvend- i kommunenes pleie- og omsorgstilbud – konkrete resulta- te Robin Hood-prinsippet gjelder også for kommunesek- ter, som gir bedre velferd for bestemor og bestefar og for torens skatteinntekter. En skal ta fra dem som har minst, dem som trenger det mest. og som har de dårligste forutsetningene. Skatteinntekte- Nå ser vi en annen virkelighet. Vi har en regjering som ne i kommunesektoren, som er den viktigste inntektskil- nedprioriterer en solid kommuneøkonomi, fordi hovedsat- den, varierer mellom 50 pst. av gjennomsnittet og opp til singen er store kutt i formuesskatten. Finansministeren vil 350 pst. Man skal altså omfordele, fra dem som har minst, ha begge deler, men de fleste vet at pengene bare kan bru- til dem som har mest – akkurat som man gjør i person- kes én gang. Regjeringens skattekutt er derfor et dårlig beskatningen og knyttet til diskusjonen om formuesskatt. svar på utfordringene Norge nå står overfor. På førstesiden Det er feil politikk. Vi har et annet alternativ, som handler av Aftenposten i dag ser vi ett resultat, nemlig at kommu- om å gi alle kommuner likeverdige muligheter til å drive ner rundt om i landet må øke eiendomsskatten for å dekke næringsutvikling. disse viktige oppgavene. Så noen kommentarer til hva som er sagt i debatten. Vi er et land som vokser. Vi blir flere eldre. Vi tren- Representanten Lødemel hevdet at kritikken mot effek- ger en opprustning av infrastrukturen i byene våre. Vi skal ter av endringer i inntektssystemet er stilnet. Det er mulig møte store teknologiske endringer og sørge for arbeid til det er opplevelsen til Høyre, men hvorfor opplever Høyre alle – alt dette innenfor rammer som klimaet krever av oss. det? Er det fordi det har blitt mer penger til fylkene? Nei, Ingen av disse utfordringene løses med denne medisi- det har ikke det, regjeringen har ikke gjort noe med dette. nen. Nå har vi nok en gang fått brev fra Finansdeparte- Har regjeringen gjort noe med ferje- og båtrutene og kri- mentet, som bekrefter at det ikke er «grunnlag for å bud- teriene i inntektssystemet? Nei, de sa de skulle gjøre det sjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til i kommuneproposisjonen, det har de ikke gjort – de har skatteendringer». Skattekuttene er altså ikke dokumentert varslet en ny utredning. Grunnen til at man ikke har opp- som vekstfremmende. De virker ikke slik som Høyre og daget dette i Høyre, er kanskje at fylkene har oppdaget at Fremskrittspartiet foreskriver. de har en regjering som ikke lytter på det øret, som ikke er Den andre siden av denne skattekuttpolitikken kjenner 4382 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015 vi også godt. Selv om finansministeren sier begge deler, som har mest fra før, prioriteres foran et godt tjenestetilbud tror jeg verken vi eller regjeringspartiene trenger doku- for oss alle. mentasjon for å forstå at skattekutt fører til at det blir Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for velferd i mindre penger igjen til nettopp velferd og tiltak i kommu- hele landet. Da regjeringen i fjor endret inntektsmodellen nene. Et svakt kommuneopplegg for 2015 skal nå etterføl- til fylkeskommunene, var Nordland, Nord-Norge og kyst- ges av et svakt kommuneopplegg for 2016. Det vil få kon- fylkene de som ble hardest rammet. Dette nye inntekts- sekvenser. Flertallet av rektorer og skoleledere melder nå systemet som i år videreføres, flytter midler fra nord og om dårligere økonomi. De har færre ressurser til å følge kyst til sør og øst – fra distrikt til folkerike byer. Når det opp barna i skolen. Flere steder kuttes det i eldreomsor- ikke foreslås endringer i inntektssystemet for verken Nord- gen. Utviklingen går motsatt vei av det vi ønsker. Dermed land eller Nord-Norge, ser vi at regjeringen holder samme er grunnmuren i ferd med å slå sprekker. kurs. I dette finnes det et alternativ, en alternativ bruk av den Den dramatiske omfordelingen fører til harde kutt og handlefriheten økonomien gir oss. For året som kommer, nedskjæring i velferdstilbudene. Resultatet blir mindre satser Arbeiderpartiet i sine alternative opplegg 3 mrd. kr midler til både barnehage, skole og eldreomsorg. Det re- mer på skolen, eldreomsorgen og de andre viktige vel- gjeringen legger opp til, kommer på sikt til å skape store ferdstjenestene i forhold til regjeringen. Innenfor vårt al- forskjeller – en utvikling i feil retning. ternative budsjett foreslår vi å bruke 0,5 mrd. kr på fore- «Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssam- byggende helsearbeid, som kommer samfunnet til gode. funnet» proklamerer regjeringen som første setning i kom- Det er en investering for god inntekt i fremtiden. Det er en muneproposisjonen. Den grunnmuren er de nå i ferd med å målrettet satsing på flere helsesøstre i skolen, mer fysisk rive ned i Nord-Norge. Nesten alle kommunene i Nordland aktivitet og gjeninnføring av frukt og grønt. Vi foreslår at vil bli rammet negativt av regjeringens omfordeling. For å de demente skal få tilbud om aktiviteter på dagtid – opp- gå framtiden i møte må vi satse på både by og land. Det følging av løfter som det er på overtid å følge opp. Vi vil handler om ressurser som fisk, jordbruk og energi, som er sikre at alle elever får den hjelpen og tilretteleggingen som spredd utover hele landet. Det handler om folk som mister trengs for å kunne lese, skrive og regne før de går ut av arbeid, trenger helsehjelp eller får barn som skal ha barne- 2. klasse. Vi står bak Stortingets enstemmige satsing på hageplass. For at kommunene og fylkene skal møte utford- etter- og videreutdanning, men det trengs også flere lærere, ringene de står overfor og gripe de mulighetene som byr ikke færre. Derfor foreslår vi 100 mill. kr til et eget lese-, seg, må de også ha økonomisk handlingsrom. Derfor kan vi skrive- og regneløft. ikke sette dem i en situasjon hvor de er nødt til å kutte i vel- Vi vil utvide retten til barnehageplass til å gjelde alle ferdstilbudet. For det handler om hvordan vi skal bruke de barn født før 31. desember. Barnehagene bidrar til like- store pengene. Arbeiderpartiet ønsker å bruke dem på å in- stilling mellom kvinner og menn og gir solide bidrag til vestere i framtiden – på barnehage, på skole og på eldreom- integreringen. Med barnet i barnehage kan småbarnsfor- sorg. En sterk og forutsigbar kommuneøkonomi er grunn- eldre være trygge på at barnet har det bra, samtidig som laget for dette. På den måten legger vi til rette for vekst i foreldrene kan være ute i produktivt arbeid. hele landet. God kommunal velferd er nemlig også en investering i norsk næringsliv. At jeg kan være på jobb og føle meg Mazyar Keshvari (FrP) [13:16:29]: Kommunepropo- trygg på at barna mine har det godt, enten de er i barne- sisjonen for 2016 skisserer et godt økonomisk opplegg for hage eller på skole, og at foreldrene mine får god omsorg kommunesektoren til neste år, i tillegg til en ny og forbed- av ansatte som har tid til å se deres behov, er avgjørende ret ordning med tilbakeføring av selskapsskatt til kommu- for hvor godt jeg kan yte i løpet av en arbeidsdag, for hvor nene. Kommunene er som kjent førstelinjen i lokalsam- produktiv jeg kan være. funnene over hele landet. De har en betydelig rolle i å Dette er en av grunnene til at Arbeiderpartiet priori- levere velferdstjenester til sine innbyggere og ansvar for terer en god kommuneøkonomi svært høyt. Vi prioriterer mange av samfunnets store oppgaver. Derfor fremmet re- annerledes enn regjeringen, og til høsten får folk en ut- gjeringen et sterkt og forutsigbart økonomisk opplegg for merket anledning til å si klart fra hva de mener om re- 2016. Kommunesektorens samlede inntekter vil øke med gjeringens trange budsjetter og deres overordnede priori- mellom 6 og 7 mrd. kr, hvorav veksten i frie inntekter tering. Vi skal være krystallklare på hva Arbeiderpartiet vil ligge på mellom 4,5 og 5 mrd. kr. Regjeringen legger prioriterer. dermed opp til at kommunene og fylkeskommunene kan styrke sitt tjenestetilbud til innbyggerne i 2016. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en Det som virkelig betyr noe for kommunene, er hvor taletid på inntil 3 minutter. mye de har til frie inntekter etter at de lovpålagte oppga- vene er dekket, altså handlingsrommet. KS har beregnet at Anette Kristine Davidsen (A) [13:13:48]: Politikk kommunenes reelle handlingsrom er større under dagens handler om å prioritere. Det handler om å velge i hvilken regjering og i regjeringsperioden til Høyre–Fremskritts- retning vårt samfunn skal gå. Det er det Høyre og Frem- parti-regjeringen enn under de tre foregående årene med skrittspartiet gjør i denne proposisjonen. De tar valg som rød-grønn regjering. Det betyr at Arbeiderpartiets argu- vitner om en prioritering hvor store østlandskommuner fa- mentasjon om svakt kommuneopplegg faller i grus. voriseres til fordel for distrikt, og hvor skattekutt til dem En av de største forandringene fra tidligere til nåvæ- 2015 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 4383 rende regjering handler likevel om prioritering av storbye- Nordland fylke må ta ned investeringer på veg, tunne- ne. Der de rød-grønne sviktet, velger denne regjeringen å ler, ferjekaier og bruer. De har allerede et etterslep på 7,8 satse. Storbyene vokser mest, og det fører med seg en rekke mrd. kr, og dette vil øke. Derfor burde man utsette innfø- utfordringer hva gjelder å bygge ut infrastruktur raskt nok. ringen av de nye kostnadsnøklene, slik som vi foreslo. Der- Storbyene trenger drahjelp for å håndtere den raskt vok- for burde man kompensere skattesvikten både i 2014 og sende befolkningen, og regjeringen leverer. Denne regje- 2015, og man burde garantere det for 2016. Men det man ringen har sikret en oppdatering av kostnadsnøklene for gjør isteden, er faktisk å innføre en ny selskapsskattemo- fylkeskommunene, noe som førte til at Oslo fikk over 600 dell som gjør det enda verre for disse kommunene. Det er mill. kr mer enn tidligere år. Hovedstaden, som får en be- dårlig omfordelingspolitikk. tydelig del av den ventede befolkningsveksten, har i disse dager stor nytte av de ekstra midlene denne regjeringen har Rigmor Aasrud (A) [13:22:38]: Kommuneproposi- tilført, og vil være i stand til å gi et likeverdig tilbud på lik sjonen gir mye god statistikk. På side 121 finner vi tall om linje med andre kommuner i dette landet. barnehager. Fra 2009 til 2013 økte antall barnehageplasser Jeg er glad for at det med ny regjering også har blitt nytt med 17 100, mens det i 2013–2014 er en reduksjon på 800. syn på de største byene. Nå har vi en regjering som sat- Samtidig som antall barnehageplasser er blitt færre, ser på storbyene framfor å neglisjere dem, og vi har etter viser tall fra Utdanningsdirektoratet at 8 334 barn sto i kø mange år fått en regjering som er på lag med hovedstaden ved utgangen av 2014. framfor å se på hovedstaden som sin største fiende. Kontantstøtten skulle gjøre at behovet for barnehage- plasser ble mindre, men det skjer ikke. Tvert imot er kon- Kjell-Idar Juvik (A) [13:19:14]: Arbeiderpartiet vil tantstøtteutbetalingene redusert med over 100 mill. kr i re- prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi fram- vidert nasjonalbudsjett. Så regjeringens nye ideer har gjort for skattekutt. Jeg mener at dagens regjering ikke er kom- at færre barn får plass i barnehage. Når kommunene sul- munenes venn. De er mer opptatt av skattekutt til dem som tefôres, og overføringene til barnehageformål verken øre- har mest fra før, enn av å styrke velferden for folk flest. merkes eller gir foreldrene rettigheter til barnehageplass, En god kommuneøkonomi er forutsetningen for å få er sjansen stor for at barnehagepengene brukes til noe god velferd til alle enten det gjelder skole, barnehage, om- annet. sorg, kultur eller veg. Som kommunepolitiker og ordfører En viktig del av kommuneopplegget til Arbeiderpartiet gjennom mange år har jeg fått se forskjellen på de partie- er å styrke og utvikle barnehagetilbudet. Vi vil utvide ret- ne som vil bygge velferd, og de som vil tvinge fram struk- ten til barnehageplass til å gjelde alle barn født før 31. de- turendringer via økonomiske grep. Kommunene fikk ikke sember. Dette vil kreve om lag 6 500 nye barnehageplasser. kompensert skattesvikten i 2014, og så langt ser det ikke Det vil vi finansiere ved å bruke regjeringens forslag om ut til at de får kompensert den i 2015. Dette betyr mindre 400 mill. kr til såkalt fleksible opptak. I tillegg foreslår vi å penger til velferd. Og så har vi usikkerheten knyttet til det bevilge ytterligere 250 mill. kr utover regjeringens forslag. vi diskuterer i dag: Hva mener regjeringen med hensyn Barnehagene er den største velferdssatsingen i felles- til skattesvikten som kan komme i 2016? Kommunene må skapet de senere årene. V har gjennomført en storstilt ut- leve med den usikkerheten. bygging både i kommunal og privat regi, kombinert med Så skal man også legge om selskapsskatten og omfor- krav til lav foreldrebetaling. Den sterke veksten er imid- dele hele 2,9 mrd. kr av potten. Hvem blir taperne? Jo, de lertid stoppet av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. Tu- kommunene som sliter fra før. I Nordland vil de fleste av sener av barnefamilier ønsker barnehageplass uten å få kommunene tape på en slik omfordeling. Det blir det også det. mindre velferd av i disse kommunene. I tillegg blir barnehagene dyrere for de fleste familier. Så litt om fylkeskommunene. Her har ikke regjeringen Fra 1. mai økte prisen på barnehager med 100 kr i må- klart å levere det de sa de skulle gjøre i fjor, og det var å neden. Da hjelper det lite å skryte av at barnefamiliene gjøre noe med kostnadsnøklene som slo uheldig ut i for- får skattelette når den mer enn spises opp av økte barne- hold til båt- og ferjedrift, ikke minst for Nordland. De har hagepriser. Et regneeksempel basert på tall fra SSB, viser nå hatt ett år på seg for å gjøre noe med det, og det de kom- at en tobarnsfamilie der begge foreldrene tjener rundt mer tilbake til Stortinget og sier, er at de må ha et år til, for 400 000 kr, får en skattelette på 954 kr i året, mens utgifte- dette er vanskelig. Det er ikke vanskelig. Nordland vil fak- ne til barnehage øker mye mer. Selv med 20 pst. søskenmo- tisk tape 280 mill. kr per år når dette slår ut for fullt. Da derasjon koster barnehagen for en tobarnsfamilie 1 260 kr forstår alle at dette blir en kjempeutfordring for å kunne mer i året etter 1. mai. Dette er å gå i feil retning. Arbeider- opprettholde dagens tilbud. Nesten 80 pst. av det offentli- partiet ønsker en annen kurs. Vi vil legge til rette for gode ge vegnettet bygges, eies og driftes av fylkeskommunene. barnehageplasser i et tilstrekkelig antall og til en overkom- De har også ansvaret for ferje- og kollektivtransporten. En melig pris. Og vi vil sørge for at det er nok omsorgsfulle stor del av samferdselstilbudet ligger til fylkeskommune- ansatte til å gi ungene et skikkelig tilbud når foreldrene er ne, og når regjeringen skryter av at de satser på vegvedli- på jobb. Det er bra for ungene, det er bra for foreldrene, og kehold, gjelder i hvert fall ikke det fylkesvegene og heller det er bra for landet. ikke kommunale veger. Det hjelper lite å øke riksvegbe- vilgningene og samtidig kutte bevilgningene til fylker og Margunn Ebbesen (H) [13:25:52]: Denne proposisjo- kommuner. Det blir ikke bedre veger totalt av det. nen legger opp til at kommunene får en vekst i frie inn- 4384 16. juni – Kommuneproposisjonen 2016 2015 tekter som gjør at de får mulighet til å videreutvikle sine Martin Henriksen (A) [13:29:23]: Jeg har riktignok velferdstilbud til innbyggerne. klipt meg, president, men likevel! Det har vært interessant å høre på innleggene her i dag, Det er når vi behandler budsjett og kommuneproposi- det virker som om det har kommet som en overraskelse sjon at ord skal gjøres om til handling og lovnader om til på Arbeiderpartiet og Senterpartiet at kommunene foretar konkrete prioriteringer. Jeg tror at mange velgere tenkte at grundige prioriteringer i hva de bruker pengene sine til, og det var kunnskap som skulle bli den store budsjettvinne- at de må foreta kutt. Dette er ingen ny situasjon – det gjorde ren med Høyre i regjering, men den virkelig store satsinga de også under de åtte årene med rød-grønt styre. Da var jeg er verken samferdsel, klima eller skole – det er skattekutt. selv både kommune- og fylkestingspolitiker og var med på Det ser vi på budsjettet. Denne regjeringa bruker hundre å gjennomføre store budsjettkutt. ganger mer på skattekutt enn hele økninga til grunnopplæ- Når vi ser utfordringene som er i arbeidsmarkedet i ringa. I årets statsbudsjett – Høyre og Fremskrittspartiets dag, og at store selskaper som Statoil og andre må foreta første egensnekrede budsjett, hvor de altså setter ny norsk vesentlige bemanningsreduksjoner, er det viktig at vi som rekord i bruk av oljepenger – kom grunnskole og videre- sentrale politikere legger forholdene best mulig til rette gående skole omtrent ut i null. Ett område på kunnskaps- for at nye arbeidsplasser kan skapes, og at kommunene budsjettet økte: etter- og videreutdanning for lærere, en får incentiver til å legge til rette for nye arbeidsplasser. I satsing hele Stortinget står samlet om. Tar man ut den ene Norge har vi mange muligheter for nye arbeidsplasser også satsinga, er det totalt sett et kutt til grunnopplæringa. Det er i framtiden, både innen havbruk, mineralnæring, landbruk en klar prioritering. De rikeste er satsingsområde nummer og olje og gass. én. Gjennom denne proposisjonen legges det opp til at Samtidig vet vi at skolesektoren rammes av skattesvikt kommunene – uavhengig av hvor næringsrike de er i og svak vekst i kommunesektoren. Før jul kunne vi lese at dag – får en ekstra stimulans når kommunene får behol- flere rådmenn landet rundt så seg nødt til å redusere lærer- de en andel av selskapsskatten for nye arbeidsplasser som tettheten, altså øke antallet elever per lærer. Det kom fram skapes. Dette er viktige initiativ til at kommunene både i en undersøkelse fra KS, og dir