Grunnskolelærer for 5.-10.Trinn (Fleksibel)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Grunnskolelærer for 5.-10.Trinn (Fleksibel) Studieplaner Grunnskolelærer for 5.-10.trinn (Fleksibel) Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Studieprogramansvarlig Julie Lysberg E-postadresse [email protected] Undervisningsspråk Norsk Opptakskrav Generell studiekompetanse etter gjeldende regler. Minimumskravet er karakteren 3 i norsk og matematikk og 35 skolepoeng. Er du 25 år eller mer, kan du også søke studiet med bakgrunn i realkompetanse, men også for realkompetansesøkere kreves det norsk og matematikk fra videregående skole med karakteren 3 eller bedre. Programevaluering Det skal jevnlig gjennomføres evaluering av de enkelte fag/emner. Faglærerne skal gjennomføre midtveisevalueringer der studentene skal ha muligheter for å komme med innspill til måten studiet er organisert eller lagt opp på. Grunnskolelærerutdanningen har i samarbeid med studentene satt ned såkalte fagråd der studenter og faglærere evaluerer faget/emnet og drøfter eventuelle forbedringsforslag. Rutiner for evaluering av studier er fastsatt i Kvalitetssikringssystem for Høgskolen i Bodø. Eksamen og vurderingsformer Det benyttes ulike former for vurdering i studiet (se emnebeskrivelse for hvert fag/emne). Eksamen kan være skriftlig skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, netteksamen, muntlig eksamen eller praktisk eksamen. Obligatorisk arbeid som må være godkjent, krav om deltaking i undervisning, godkjent praksis og annet er formulert som arbeidskrav i den enkelte emnebeskrivelse. For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanningen kreves det, med hjemmel i §3 Studierett, punkt 3 og 5, i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bodø, at studenten har bestått alle fag i første studieår for å få starte opp høstsemesteret i tredje studieår. Studenten blir ikke prioritert ved tildeling av studieplasser i 4. studieår før andreårsfagene er fullført. Kravet til studieprogresjon gjelder for studenter som starter sin grunnutdanning høsten 2000 eller senere. Obligatoriske arbeidskrav er hjemlet i de enkelte emnebeskrivelsene. Innleveringsfristene er enten fagplan- eller semesterplanfestet. Arbeidene må være levert innenfor oppgitte frister og normalt vil det bare bli gitt utsettelse ved sykdom. For opplysninger om formelle retningslinjer når det gjelder eksamen vises det til lov 2005-04-01 nr. 15 om universiteter og høgskoler, forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bodø. Skikkethetsvurdering: Høgskolen i Bodø har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Eventuelt råd om å avslutte utdanningen skal gis så tidlig som mulig i utdanningen. Det foreligger egen forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene, og det er nedsatt et utvalg som skal ivareta denne vurderingen. Kostnader Det må påregnes en egenandel til utstyr og programvare som er nødvendig i undervisningen. Nærmere opplysning vil bli gitt ved studiestart. Beskrivelse av studiet For grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng. Praksisopplæringen er obligatorisk og skal være veiledet, vurdert og variert gjennom hele studieprogrammet. Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i emneplanen for praksis. En obligatorisk bacherloroppgave er lagt til vårsemesteret 3. studieår. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode utgjør 15 studiepoeng av faget pedagogikk og elevkunnskap. Bachelorppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid knyttet til skolens virksomhet. Oppgaven er nærmere beskrevet i emnet PED127L. Ved Høgskolen i Bodø velger studenten enten norsk eller matematikk (60 studiepoeng) de to første studieårene. 2. og 3. studieår velger studenten ett av følgende valgfag på 60 studiepoeng: Norsk, Engelsk, Spansk, Matematikk, Musikk, Kunst og håndverk eller Religion, livsyn og etikk. 4. studieår kan studenten enten velge å ta ett valgfag på 60 studiepoeng, eller å ta et valgfag på 30 studiepoeng, i kombinasjon med et skolerelevant fag på 30 studiepoeng. Ønsker studenten å ta ett fag på 60 studiepoeng, står valget mellom følgende fag: Norsk, Engelsk, Spansk, Matematikk, Musikk, Kunst og håndtverk, Naturfag eller Religion, livsyn og etikk. Dersom studentene ønsker å ta et valgfag på 30 studiepoeng står valget mellom: Norsk, Engelsk, Spansk, Matematikk, Musikk, Kunst og håndverk, Naturfag, Religion, livsyn og etikk, Spesialpedagogikk eller Mat og helse.Valgfagene tilbys med forbehold om et tilstrekkelig antall studenter innen hvert fag. I studiet inngår flere tverrfaglige emner, som f. eks. drama, flerkulturell forståelse, samiske forhold og skapende læring. Som digital læringsplattform brukes Fronter. Studiets progresjon framgår av de overordnede temaer for pedagogikk og elevkunnskap, praksis og fag. 5. semester i grunnskolelærerutdanningen er et internasjonalt semester, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene som gir lærerutdanning i Nord-Norge. Læringsutbytte Grunnskolelærerutdanningen er en yrkesrettet profesjonsutdanning som kombinerer utdanning i fag og fagdidaktikk med veiledet praksis og kritisk refleksjon. Utdanningen skal både utvikle studentens kompetanse til å takle utfordringer i yrkesutøvelsen, og bidra til din egen personlige utvikling og danning. Å være lærer krever kompetanse på mange områder. Slik kompetanse tilegnes gjennom faglig og pedagogisk fordypning, gjennom deltakelse i praksisopplæringen og gjennom å engasjeres i faglige utfordrende problemstillinger. Fordi undervising er i stadig utvikling og endring, og nye elever og nye situasjoner krever nye tilnærmingsmåter, bygger utdanningen på et forskningsbasert grunnlag. På den måten veksler studiet mellom praktiske erfaringer og begrunnelser for og refleksjoner over disse erfaringene. Studiet tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplan for grunnskolen. Læringsutbytte: http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59] Studieplaner Læringsutbytte særskilt for kandidater 5.–10. trinn: Kandidaten • har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag • har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag • kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.–10. trinn • har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring Studenten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling. Læringsutbyttet skal ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter rettet mot 5. - 10. trinn. KUNNSKAP Kandidaten • har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet • har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter • har kunnskap om læreplanarbeid og skolen som organisasjon • har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster • har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever • har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem • har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger • har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid • har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv • har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen FERDIGHETER Kandidaten • kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap • kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer • kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse • kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene • kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring • forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer • kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål • mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng • kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid • kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak • kan legge til rette
Recommended publications
  • University of Copenhagen, and Especially Group Leader Sune Auken, for Fruitful Discussions and Inspiration
    Genresignatur Ukonventionelle genremærkater som retorisk og æstetisk virkemiddel i skønlitteraturen Nyboe, Jacob Ølgaard Publication date: 2018 Document version Også kaldet Forlagets PDF Document license: CC BY-NC-ND Citation for published version (APA): Nyboe, J. Ø. (2018). Genresignatur: Ukonventionelle genremærkater som retorisk og æstetisk virkemiddel i skønlitteraturen. Det Humanistiske Fakultet, Københavns Universitet. Download date: 25. sep.. 2021 Genresignatur Ukonventionelle genremærkater som retorisk og æstetisk virkemiddel i skønlitteraturen Ph.d.-forhandling Jacob Ølgaard Nyboe 1 Genresignatur Ukonventionelle genremærkater som retorisk og æstetisk virkemiddel i skønlitteraturen En ph.d.-forhandling af Jacob Ølgaard Nyboe Institut: Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab Københavns Universitet Tryk: Publikom/Grafisk Hovedvejleder: Lektor, dr.phil. Sune Auken, Københavns Universitet Medvejleder: Professor, Ph.D. Amy Devitt, University of Kansas Indleveringsdato: 31. august 2017 2 Es ist gleich tödlich für den Geist, ein System zu haben und keins zu haben. Er wird sich also wohl entschliessen müssen, beides zu verbinden.1 (Friedrich Schlegel) Den litterære cirkulations udvikling (takket være såvel tekniske som sociale årsager) i løbet af de seneste århundreder har som konsekvens en ekstrem multiplikation af mulige generiske modeller, således at moderne teksters meget forcerede generiske aktivitet (forbundet med den mere og mere udtalte refleksivitet i den såkaldt seriøse litteratur) resulterer i en sådan mangfoldighed af genrer, at det er meget vanskeligt at etablere klassifikationer. (Jean-Marie Schaeffer) Any attempt to clarify the value of literature must surely engage the diverse motives of readers and ponder the mysterious event of reading, yet contemporary theories give us poor guidance on such questions. We are sorely in need of richer and deeper accounts of how selves interact with texts.
    [Show full text]
  • Prisvinnere[Rediger | Rediger Kilde]
    Prisvinnere[rediger | rediger kilde] År Forfatter Verk Land/område transl 1962 Eyvind Johnson Hans nådes tid Sverige 1963 Väinö Linna Söner av ett folk ransl Finland 1964 Tarjei Vesaas Is-slottet transl Norge Delt pris: William Heinesen Det gode Håb transl Færøyene 1965 Delt pris: Olof Lagercrantz Från Helvetet till Paradiset Sverige 1966 Gunnar Ekelöf Diwán över Fursten av Emgión transl Sverige 1967 Johan Borgen Nye noveller transl Norge 1968 Per Olof Sundman Ingenjör Andrées luftfärd transl Sverige 1969 Per Olov Enquist Legionärerna transl Sverige 1970 Klaus Rifbjerg Anna, jeg, Anna transl Danmark 1971 Thorkild Hansen Slavernes øer transl Danmark transl 1972 Karl Vennberg Sju ord på tunnelbanan Sverige 1973 Veijo Meri Kersantin poika Finland 1974 Villy Sørensen Uden mål - og med transl Danmark År Forfatter Verk Land/område 1975 Hannu Salama Siinä näkijä missä tekijä Finland 1976 Ólafur Jóhann Sigurðsson Að laufferjum og Að brunnum ? Island 1977 Bo Carpelan I de mörka rummen, i de ljusa transl Finland 1978 Kjartan Fløgstad Dalen Portland transl Norge 1979 Ivar Lo-Johansson Pubertet transl Sverige 1980 Sara Lidman Vredens barn transl Sverige 1981 Snorri Hjartarson Hauströkkrið yfir mér Island 1982 Sven Delblanc Samuels bok transl Sverige 1983 Peter Seeberg Om fjorten dage transl Danmark 1984 Göran Tunström Juloratoriet transl Sverige 1985 Antti Tuuri Pohjanmaa Finland 1986 Rói Patursson Likasum Færøyene 1987 Herbjørg Wassmo Hudløs himmel transl Norge transl 1988 Thor Vilhjálmsson Grámosinn Glóir Island 1989 Dag Solstad Roman 1987 transl Norge År Forfatter Verk Land/område 1990 Tomas Tranströmer För levande och döda transl Sverige 1991 Nils-Aslak Valkeapää Beaivi, áhcázan Sameland 1992 Fríða Á.
    [Show full text]
  • Iass International Association for Scandinavian Studies
    MINDEKULTUR I NORDISKE STUDIER * MEMORY CULTURE IN SCANDINAVIAN STUDIES The 33d conference of IASS INTERNATIONAL ASSOCIATION FOR SCANDINAVIAN STUDIES entre for Scandinavian Studies C VILNIUS UNIVERSITY August 3-6, 2021 IASS Table of contents IASS 1 Constitution of the International Association for Scandinavian Studies (IASS) 2 Minutes of the 2018 General Meeting of IASS 3 Welcome to Vilnius and WWW 6 Velkommen til Vilnius og WWW 8 Overview of events 11 Keynote lectures 13 Paper sessions 22 Abstracts (paper sessions) 32 Auteur evening 106 Tours 108 Venues 110 Participants 112 Sponsors and Partners 114 IASS International Association for Scandinavian Studies is the main European forum for scholars dealing with Nordic literature, culture and languages. Its history goes back to Cambridge 1956 when the first international conference on Scandinavian Studies took place, and since that time every other year an international conference is arranged, touring amongst the Nordic and non-Nordic countries. IASS Committee President Ieva Steponavičiūtė Aleksiejūnienė (Vilnius) Secretary Torben Jelsbak (Copenhagen) Committee members Petra Broomans (Groningen) Martin Humpál (Prague) Jón Yngvi Jóhannsson (Reykjavík) Henrik Johnsson (Tromsø) Lill-Ann Körber (Aarhus) Magnus Nilsson (Malmö) Joachim Schiedermair (München) IASS Vilnius conference committe Juste Lemke (student representative) Elžbieta Kmitaitė Ērika Sausverde Emil Slott Ieva Steponavičiūtė Aleksiejūnienė (President, IASS) Giedrius Tamaševičius Loreta Vaicekauskienė Rūta Zukienė 1 Constitution of the International Association for Scandinavian Studies (IASS) Aims of the International Association for Scandinavian Studies (IASS) 1. The general aim and purpose of the Association shall be the promotion, development and encouragement through international co-operation of Scandinavian Studies, especially the scholarly study of the literatures of the Scandinavian countries.
    [Show full text]
  • Program 2008
    PROGRAM BEAM ME UP, SCOTTY! NORSK LITTERATURFESTIVAL SIGRID UNDSET-DAGENE FR EMT I DE N FREMTIDSUTSIKTER FORFATTERE VELGER FILM TOLVTE TIME NORDISKE POETER KRIM I PARKEN SKANDINAVISKE MØTER LUNSJ I PARKEN OPPLYSNINGSTID OVERSETTERTIMEN FOTBALLKAMP FORFATTERNES HUS STEREO HAGEFEST PÅFYLL 2 PÅ 1 TIME U 4 FORFATTERE OG 1 BAND SKRIVEKURS KONSERTER TEATER FREMTIDENS VIN KUNSTUTSTILLINGER KUNSTEN Å SPÅ QUIZ PUB TIL PUB BANKNATTA MINIBANKEN GROTTEN DEBATTER MIDNATT I PARKEN NACHSPIEL www.litteraturfestival.no 27. MAI – 1. JUNI 2008 2 VELKOMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 4–5 Åpningsforestillingen 6 Gaétan Soucy 7 Naomi Klein 8 Margaret Atwood Velkommen til fremtiden 9 Fokus: India For hundre år siden var Norge et av de fattigste landene i Europa. Våre oldeforeldre satset på folkeopp - 10 Lunsj i parken 11 Paul McAuley / Mircea C˘art˘arescu lysning og skolegang for alle, og nordmenn ble raskt et lesende folk, som brukte kunnskap til å skape 12 Visuell litteratur i Kunstmuseet et av verdens rikeste land. Vår fortid gir håp for fremtiden. 13 Nordiske forfattere i Kunstmuseet 14 Bull-Hansen / Buruma / Weisman «– sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker anner- 15 Storsveen / Naper / Vold / Bygdøvrien / Langeland ledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager», skrev Sigrid Undset. 16 The Sell-Out Space Girls 17 EPP Norsk Litteraturfestival vil i år gi oss glimt av fortidens og fremtidens litteratur. Når vi leser dannes fore- 18 Nordisk toppmøte / Poetic dialogues stillinger om oss selv og tiden vi lever i. Slike møter skaper kunnskap og forventninger. Ikke minst i et 19 Bjørnsonforelesning, debatt og hagefest mangfoldsår, er det grunn til å anerkjenne hvordan 20–21 Debatter 22–23 Opplysningstid litteraturen gir oss innblikk i andre menneskers liv, 24 Sørensen / Witt-Brattström / Økland & Riley tanker og opplevelser.
    [Show full text]
  • Iassvilnius Abstracts
    Abstracts of the 33d IASS Conference MEMORY CULTURE IN SCANDINAVIAN STUDIES Vilnius University 2021 August 3-6 1 Keynote lectures 2 Janet Garton (East Anglia) IASS historie - en personlig fortelling Som IASS’ offisielle historiker og medforfatter til The History of The International Association of Scandinavian Studies 1956-2006 har jeg blitt bedt om å fortelle om den snart 70-årige utvikling av vår forening. Den begynte i juli 1956 i Cambridge som et uformelt møte mellom 65 akademikere, de fleste fra Norden eller Storbritannia, hvor det ble holdt hele 13 innlegg. Deretter har det blitt holdt en konferanse annenhver sommer frem til idag. Ideen om å møtes avvekslende i et nordisk land og et ikke-nordisk land oppsto tidlig, selv om det var først i 1962 i Aarhus at IASS fikk sitt offisielle navn med tilhørende reglement og komité (president, sekretær, kasserer m.m.). Konferansens tema var til å begynne med utelukkende litterært, men i de senere år har det utvidet seg til noen ganger å inkludere historie, sosiologi, filmstudier osv. I 1986 utgav Elias Bredsdorff en liten bok om IASS’ historie: de første 30 år, som jeg supplerte i 2006 med de neste 20 år. Jeg har nå vært med til hver eneste konferanse siden 1970, så dette blir i høy grad en personlig fortelling om hvordan IASS har blitt en del av min historie. Janet Garton is Emeritus Professor of European Literature at the University of East Anglia, Norwich, UK, where she taught Scandinavian Literature and Languages 1969-2008. She has an MA and PhD from the University of Cambridge.
    [Show full text]
  • Program Litteraturfestivalen 2007-2
    PROGRAM NORSK LITTERATURFESTIVAL SIGRID UNDSET DAGENE U TR O S KA P DEN NORSKE LITTERÆRE KANON FORFATTERE VELGER FILM NORDISKE POETER SKANDINAVISKE MØTER KRIM I PARKEN LUNSJ I PARKEN OPPLYSNINGSTID LITTERATURKIOSKEN TEGNESERIE- VERKSTED OVERSETTERTIMEN FORFATTERNES HUS HAGEFEST STEREO PÅFYLL UNGTEKST 2 PÅ 1 TIME FIRE FORFATTERE OG ET BAND SKOTSK MALTWHISKY SKRIVEKURS KONSERTER TEATER KUNSTUTSTILLINGER ELVEVANDRING PUB TIL PUB BANKNATTA www.litteraturfestival.no 29. MAI – 3. JUNI 2007 2 Innhold Eget barne-/ungdomsprogram 29 16.00 Norman G. Finkelstein. Lillehammer Kino kr 150 8 Kart over Lillehammer 32 16.00 Hjertets Kulturhistorie. Cafe Banken kr 150 11 Kurs og seminarer 56 17.00 Janus Kramhøft og Atle Næss. Skandinaviske møter, Cafe Banken kr 100 39 18.00 Knut Olav Åmås: «Verdien av uenighet» 12 Tirsdag 29. mai Holbøsalen Kulturhuset Banken kr 100 10.00 «En reise med Astrid Lindgren» Konsert i Kulturhuset Banken 30 18.00 STEREO. Mirjam Kristensen m fl leser. Bingo’n kr 100 40 15.00 Påfyllkurs «Sant og saklig» First Hotel Breiseth 58 18.00 Einar O. Risa: «Hvem var Casanova?» 27 17.00 Utstillingsåpning «Tro mot sitt håndverk» Maihaugen 51 Opplysningstid. Lillehammer Bibliotek kr 100 17.00 Utstillingsåpning Kanon Galleri Dreyer XX 18.00 Covershow. Henning Strandens minitrio. Kulturhuset Banken kr 100 46 19.00 Åpningsforestilling. Maihaugsalen kr 250/100 (ikke festivalpass) 6 18.00 «Den unge Sigrid Undset». Kabaret. Bjerkebæk kr 150 59 19.00 Antisemitisme i dag. Debatt, Lillehammer Kino kr 100 9 Onsdag 30. mai 19.00 Nordiske poeter. Erling Kittelsen m.fl leser. Cafe Banken kr 100 38 11.00 Atle Kittang: Hva er en litterær kanon? Galleri Dreyer kr 100 20 19.00 «TYL» Felix 40 11.00 Doblougprisvinnerne leser.
    [Show full text]
  • Lindgren--Malene-Berthelsen---Masteroppgave-I-Nordisk-Litteratur.Pdf
    ”Den nordiske roman?” − En undersøkelse av hvordan Nordisk Råds bedømmelseskomité skriver om romanene som vinner Nordisk Råds litteraturpris Malene Berthelsen Lindgren NOR4935: Masteroppgave i Nordisk litteratur Høsten 2015 Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Sammendrag Det finnes mange forskjellige forestillinger om hva nordisk litteratur og ”den nordiske roman” er og bør være. Ifølge lektor ved Universitetet i Tromsø, Odd Gaare, kan myter om skjønnlitterære sjangre konstrueres av dem som omtaler litteratur, og ikke bare av dem som skriver skjønnlitteratur. Begrunnelsestekstene som Nordisk Råds bedømmelseskomité skriver om vinnerne blir brukt som utgangspunkt for pressen som skriver om vinnerverkene. Dette gjør at begrunnelsestekstene har en stor rekkevidde i Norden. En retorisk analyse av begrunnelsestekstene og prisutdelingssituasjonen på grunnlag av Aristoteles sin teori om talesjangrene og Carolyn Millers sjangerteori viser at tekstene inneholder talehandlingene ”hyllest” og ”anbefaling”, og er beslektet med både fest og- leilighetstalen og lovtalen. Bevisføringen ligger i ethos og pathos da logos er så godt som fraværende, og begrunnelsestekstene tar form som tautologiske slutninger: ”romanen vinner fordi den er god, og den er god fordi den vinner…”. Analysen av adjektivbruken i begrunnelsestekstene viser at det er flest adjektiv som beskriver romanenes form, men nesten like mange som beskriver innholdet. Det er lite fokus på forfatteren, forfatterskapet og leseren. Videre bryter jurytekstene med en klisjé om den ”nordiske roman” siden det finnes særdeles få beskrivelser av natur og humor, noe som kan betraktes som to fellesnevnere i nordisk litteratur. Dette funnet utelukker ikke at natur, geografi og humor kan være til stede i romanene. Analysen av begrunnelsestekstene viser også at kriteriene som bedømmelseskomiteen tilsynelatende i sterkest grad har bedømt ut fra er det Per Thomas Andersen kaller intensitetskriteriet og det moralske/politiske kriteriet.
    [Show full text]
  • University of Copenhagen, and Especially Group Leader Sune Auken, for Fruitful Discussions and Inspiration
    Genresignatur Ukonventionelle genremærkater som retorisk og æstetisk virkemiddel i skønlitteraturen Nyboe, Jacob Ølgaard Publication date: 2018 Document version Også kaldet Forlagets PDF Document license: CC BY-NC-ND Citation for published version (APA): Nyboe, J. Ø. (2018). Genresignatur: Ukonventionelle genremærkater som retorisk og æstetisk virkemiddel i skønlitteraturen. København: Det Humanistiske Fakultet, Københavns Universitet. Download date: 09. apr.. 2020 Genresignatur Ukonventionelle genremærkater som retorisk og æstetisk virkemiddel i skønlitteraturen Ph.d.-forhandling Jacob Ølgaard Nyboe 1 Genresignatur Ukonventionelle genremærkater som retorisk og æstetisk virkemiddel i skønlitteraturen En ph.d.-forhandling af Jacob Ølgaard Nyboe Institut: Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab Københavns Universitet Tryk: Publikom/Grafisk Hovedvejleder: Lektor, dr.phil. Sune Auken, Københavns Universitet Medvejleder: Professor, Ph.D. Amy Devitt, University of Kansas Indleveringsdato: 31. august 2017 2 Es ist gleich tödlich für den Geist, ein System zu haben und keins zu haben. Er wird sich also wohl entschliessen müssen, beides zu verbinden.1 (Friedrich Schlegel) Den litterære cirkulations udvikling (takket være såvel tekniske som sociale årsager) i løbet af de seneste århundreder har som konsekvens en ekstrem multiplikation af mulige generiske modeller, således at moderne teksters meget forcerede generiske aktivitet (forbundet med den mere og mere udtalte refleksivitet i den såkaldt seriøse litteratur) resulterer i en sådan mangfoldighed af genrer, at det er meget vanskeligt at etablere klassifikationer. (Jean-Marie Schaeffer) Any attempt to clarify the value of literature must surely engage the diverse motives of readers and ponder the mysterious event of reading, yet contemporary theories give us poor guidance on such questions. We are sorely in need of richer and deeper accounts of how selves interact with texts.
    [Show full text]
  • Nordisk Råds Litteraturpris S
    NORGE LESER NORDISK 2012 Nordiske litteraturpriser Foto: Johannes Jansson – norden.org Arendal bibliotek Nordisk informasjonskontor Sør-Norge www.nordeninfo.no www.arendal.folkebibl.no Norge leser nordisk 2012 Velkommen s. 4 Å samtale om skjønnlitterære tekster s. 5 Leseliste s. 7 Litteraturpriser i Norden Nordisk Råds litteraturpris s. 9 Bjørnsonprisen s. 11 Glassnøkkelen s. 12 Augustprisen s. 13 Ivar Lo-Johanssons personlige pris s. 15 Gyldendalprisen (Norge) s. 16 Nynorsk litteraturpris s. 17 Svenska Akademiens nordiska pris s. 18 Svenska Akademiens stora pris s. 19 Dansk Litteraturpris for Kvinder s. 20 Søren Gyldendal-prisen s. 21 Adam Oehlenschlägers legat s. 22 Boghandlernes Gyldne Laurbær s. 23 Læsernes Bogpris s. 25 P2 romanprisen s. 26 Danske Banks litteraturpris s. 27 Holger Drachmann-legatet s. 28 Forfatteromtaler Sverige: Sigrid Combüchen s. 30 Kristian Lundberg s. 32 Eivind Johnson s. 33 Danmark: Suzanne Brøgger s. 34 Morten Ramsland s. 36 Jens Christian Grøndahl s. 37 Vibeke Grønfeldt s. 38 Finland: Antti Tuuri s. 39 Tove Jansson s. 40 Rakel Liehu s. 41 Norge: Benedicte Meyer Kroneberg s. 42 Vigdis Hjorth s. 43 Ragnar Hovland s. 45 Island: Einar Már Gudmunðsson s. 46 Arnaldur Indriðason s. 47 Gyrðir Elíasson s. 48 Færøyene: William Heinesen s. 49 Baltikum: Enel Melberg s. 50 Det samiske språkområdet: Annica Wennstrøm s. 51 3 VELKOMMEN TIL ”NORGE LESER NORDISK” 2012 Nordiske litteraturpriser og forfatterlegater Midt på 1990-tallet ble det i Agder-fylkene startet lesesirkler i nordisk litteratur etter modell fra Södermanland i Sverige hvor man hadde et prosjekt kalt ”Södermanland leser Agder”. Prosjektet på Sørlandet ble kalt ”Agder leser nordisk”.
    [Show full text]
  • NAGRADA NORDIJSKEGA SVETA ZA KNJIŽEVNOST (Nordic Council Literature Prize) Nagrado Od Leta 1962 Podelijo Avtorju, Iz Držav Č
    NAGRADA NORDIJSKEGA SVETA ZA KNJIŽEVNOST (Nordic Council Literature Prize) Nagrado od leta 1962 podelijo avtorju, iz držav članic Nordijskega sveta (Danska, Islandija, Norveška, Finska in Švedska). Namen nagrade je poglobitev kulturnega prijateljstva med narodi. Nagrajenec mora izpolnjevati visoke umetniške in književne standarde. 2020 Monika Fagerholm (Finska) VEM DÖDADE BAMBI? 2019 Jonas Eika (Danska) EFTER SOLEN 2018 Auður Ava Ólafsdóttir (Islandija) ÖR 2017 Kirsten Thorup (Danska) Erindring om kærligheden 2016 Katarina Frostenson (Švedska) SÅNGER OCH FORMLER 2015 Jon Fosse (Norveška) TRILOGIEN: ANDVAKE, OLAVS DRAUMAR, KVELDSVÆVD 2014 Kjell Westö (Finska) HÄGRING 38 2013 Kim Leine (Danska) PROFETERNE I EVIGHEDSFJORDEN 2012 Merethe Lindstrøm (Norveška) DAGER I STILLHETENS HISTORIE 2011 Gyrðir Elíasson (Islandija) MILLI TRJÁNNA 2010 Sofi Oksanen (Finska) PUHDISTUS (Očiščenje, 2011) 2009 Per Petterson (Norveška) JEG FORBANNER TIDENS ELV 2008 Naja Marie Aidt (Danska) BAVIAN 2007 Sara Stridsberg (Švedska) DRÖMFAKULTETEN 2006 Göran Sonnevi (Švedska) OCEANEN 2005 Sjón (Islandija) SKUGGA-BALDUR (Modra lisica, 2016) 2004 Kari Hotakainen (Finska) JUOKSUHAUDANTIE 2003 Eva Ström (Švedska) REVBENSSTÄDERNA (poezija) 2002 Lars Saabye Christensen (Norveška) HALVBROREN 2001 Jan Kjærstad (Norveška) OPDAGEREN 2000 Henrik Nordbrandt (Danska) DRØMMEBROER (poezija) 1999 Pia Tafdrup (Danska) DRONNINGEPORTEN (poezija) 1998 Tua Forsström (Finska) EFTER ATT HA TILBRINGAT NATT BLAND HÄSTAR (poezija) 1997 Dorrit Willumsen (Danska) BANG 1996 Øystein Lønn (Norveška) HVA SKAL VI GJØRE IDAG OG ANDRE NOVELLER (novele) 1995 Einar Már Guðmundsson (Islandija) ENGLAR ALHEIMSINS 1994 Kerstin Ekman (Švedska) HÄNDELSE VID VATTEN 1993 Peer Hultberg (Danska) BYEN OG VERDEN 1992 Friða Á. Sigurðardóttir (Islandija) MEðAN NÓTTIN LÍðUR 1991 Nils-Aslak Valkeapää (Finska) BEAIVI, ÁHČÁŽAN (poezija) 1990 Tomas Tranströmer (Švedska) FÖR LEVANDE OCH DÖDA (poezija) 1989 Dag Solstad (Norveška) ROMAN 1987 1988 Thor Vilhjálmsson (Islandija) GRÁMOSINN GLÓIR 1987 Herbjørg Wassmo (Norveška) HUDLØS HIMMEL 1986 Rói R.
    [Show full text]
  • Norge Leser Nordisk 2011
    NORGE LESER NORDISK 2011 Litteraturpriser i Norden m Foto: norden.org Foto: norden.org Arendal bibliotek Nordisk informasjonskontor Sør-Norge www.nordeninfo.no www.arendal.folkebibl.no Norge leser nordisk 2011 Velkommen s. 3 Å samtale om skjønnlitterære tekster s. 4 Leseliste s. 6 Litteraturpriser i Norden Kritikerprisen (Norge) s. 8 Nordisk Råds litteraturpris s. 10 Tarjei Vesaas debutantpris s. 12 Rivertonprisen s. 14 Sultprisen s. 16 Kritikerprisen (Danmark) s. 17 Det danske Kriminalakademis debutantpris s. 19 Læsernes Bogpris s. 21 Augustprisen s. 22 Sveriges radios romanpris s. 24 Borås tidnings debutantpris s. 25 Finlandiaprisen s. 26 M. A. Jacobsens Heiðursløn s. 27 Forfatteromtaler Norge: Tomas Espedal s. 28 Kjersti Annesdatter Skomsvold s. 29 Tom Egeland s. 30 Kyrre Andreassen s. 31 Danmark: Naja Marie Aidt s. 32 Sissel-Jo Gazan s. 33 Helle Helle s. 34 Knud Romer s. 35 Ida Jessen s. 36 Sverige: Per Agne Erkelius s. 37 Aris Fioretos s. 38 Sara Mannheimer s. 39 Sara Stridsberg s. 40 Finland: Monika Fagerholm s. 41 Sofi Oksanen s. 43 Bo Carpelan s. 44 1 Island: Steinar Bragi s. 45 Jón Kalman Stefánsson s. 46 Kristin Marja Baldursdottir s. 47 Færøyene: Carl Jóhan Jensen s. 48 Oddvør Johansen s. 49 2 VELKOMMEN TIL ”NORGE LESER NORDISK” 2011 Litteraturpriser i Norden Velkommen til andre sesong med ”Norge leser nordisk”. Dette er en videreføring av prosjektet ”Agder leser nordisk” som startet på Sørlandet midt på 1990-tallet. Formålet med prosjektet var å øke interessen for nordisk litteratur og det ble etablert en rekke lesesirkler i de to Agder-fylkene. Hvert år ble det produsert et studiehefte om nordisk litteratur til bruk i disse lesesirklene og årets hefte føyer seg inn i denne rekken.
    [Show full text]
  • Bare Prosaskrivende Menn?
    Eva Frisk Bare prosaskrivende menn? En studie av kanoniseringstendenser i framstillingen av samtidslitteraturen i skolens norsklæreverk 30 studiepoengs masteroppgave i nordiskdidaktikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Våren 2005 2 Forord........................................................................................................................................ 5 Kapittel 1 Innledning ............................................................................................................... 6 1.1 Bakgrunn og formål med oppgaven ................................................................................. 6 1.2 Utvalg og metode ............................................................................................................. 9 1.3 Tidligere forskning......................................................................................................... 11 Kapittel 2 Noen betraktninger .............................................................................................. 12 2.1 Læreboka som analyseobjekt ......................................................................................... 12 2.2 Litteraturhistorie i Norge i et historisk perspektiv ......................................................... 13 2.3 Litteraturhistorie i den høyere skolen............................................................................. 16 Kapittel 3 Kanon .................................................................................................................... 19
    [Show full text]