Grunnskolelærer for 5.-10.Trinn (Fleksibel)

Studieplaner

Grunnskolelærer for 5.-10.trinn (Fleksibel)

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Studieprogramansvarlig Julie Lysberg

E-postadresse [email protected]

Undervisningsspråk Norsk

Opptakskrav

Generell studiekompetanse etter gjeldende regler. Minimumskravet er karakteren 3 i norsk og matematikk og 35 skolepoeng. Er du 25 år eller mer, kan du også søke studiet med bakgrunn i realkompetanse, men også for realkompetansesøkere kreves det norsk og matematikk fra videregående skole med karakteren 3 eller bedre.

Programevaluering

Det skal jevnlig gjennomføres evaluering av de enkelte fag/emner. Faglærerne skal gjennomføre midtveisevalueringer der studentene skal ha muligheter for å komme med innspill til måten studiet er organisert eller lagt opp på. Grunnskolelærerutdanningen har i samarbeid med studentene satt ned såkalte fagråd der studenter og faglærere evaluerer faget/emnet og drøfter eventuelle forbedringsforslag. Rutiner for evaluering av studier er fastsatt i Kvalitetssikringssystem for Høgskolen i Bodø.

Eksamen og vurderingsformer

Det benyttes ulike former for vurdering i studiet (se emnebeskrivelse for hvert fag/emne). Eksamen kan være skriftlig skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, netteksamen, muntlig eksamen eller praktisk eksamen. Obligatorisk arbeid som må være godkjent, krav om deltaking i undervisning, godkjent praksis og annet er formulert som arbeidskrav i den enkelte emnebeskrivelse.

For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanningen kreves det, med hjemmel i §3 Studierett, punkt 3 og 5, i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bodø, at studenten har bestått alle fag i første studieår for å få starte opp høstsemesteret i tredje studieår. Studenten blir ikke prioritert ved tildeling av studieplasser i 4. studieår før andreårsfagene er fullført. Kravet til studieprogresjon gjelder for studenter som starter sin grunnutdanning høsten 2000 eller senere. Obligatoriske arbeidskrav er hjemlet i de enkelte emnebeskrivelsene. Innleveringsfristene er enten fagplan- eller semesterplanfestet. Arbeidene må være levert innenfor oppgitte frister og normalt vil det bare bli gitt utsettelse ved sykdom.

For opplysninger om formelle retningslinjer når det gjelder eksamen vises det til lov 2005-04-01 nr. 15 om universiteter og høgskoler, forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bodø.

Skikkethetsvurdering: Høgskolen i Bodø har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Eventuelt råd om å avslutte utdanningen skal gis så tidlig som mulig i utdanningen. Det foreligger egen forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene, og det er nedsatt et utvalg som skal ivareta denne vurderingen.

Kostnader

Det må påregnes en egenandel til utstyr og programvare som er nødvendig i undervisningen. Nærmere opplysning vil bli gitt ved studiestart.

Beskrivelse av studiet

For grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng. Praksisopplæringen er obligatorisk og skal være veiledet, vurdert og variert gjennom hele studieprogrammet. Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i emneplanen for praksis.

En obligatorisk bacherloroppgave er lagt til vårsemesteret 3. studieår. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode utgjør 15 studiepoeng av faget pedagogikk og elevkunnskap. Bachelorppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid knyttet til skolens virksomhet. Oppgaven er nærmere beskrevet i emnet PED127L.

Ved Høgskolen i Bodø velger studenten enten norsk eller matematikk (60 studiepoeng) de to første studieårene. 2. og 3. studieår velger studenten ett av følgende valgfag på 60 studiepoeng: Norsk, Engelsk, Spansk, Matematikk, Musikk, Kunst og håndverk eller Religion, livsyn og etikk.

4. studieår kan studenten enten velge å ta ett valgfag på 60 studiepoeng, eller å ta et valgfag på 30 studiepoeng, i kombinasjon med et skolerelevant fag på 30 studiepoeng. Ønsker studenten å ta ett fag på 60 studiepoeng, står valget mellom følgende fag: Norsk, Engelsk, Spansk, Matematikk, Musikk, Kunst og håndtverk, Naturfag eller Religion, livsyn og etikk. Dersom studentene ønsker å ta et valgfag på 30 studiepoeng står valget mellom: Norsk, Engelsk, Spansk, Matematikk, Musikk, Kunst og håndverk, Naturfag, Religion, livsyn og etikk, Spesialpedagogikk eller Mat og helse.Valgfagene tilbys med forbehold om et tilstrekkelig antall studenter innen hvert fag.

I studiet inngår flere tverrfaglige emner, som f. eks. drama, flerkulturell forståelse, samiske forhold og skapende læring. Som digital læringsplattform brukes Fronter.

Studiets progresjon framgår av de overordnede temaer for pedagogikk og elevkunnskap, praksis og fag.

5. semester i grunnskolelærerutdanningen er et internasjonalt semester, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene som gir lærerutdanning i Nord-Norge.

Læringsutbytte

Grunnskolelærerutdanningen er en yrkesrettet profesjonsutdanning som kombinerer utdanning i fag og fagdidaktikk med veiledet praksis og kritisk refleksjon. Utdanningen skal både utvikle studentens kompetanse til å takle utfordringer i yrkesutøvelsen, og bidra til din egen personlige utvikling og danning.

Å være lærer krever kompetanse på mange områder. Slik kompetanse tilegnes gjennom faglig og pedagogisk fordypning, gjennom deltakelse i praksisopplæringen og gjennom å engasjeres i faglige utfordrende problemstillinger. Fordi undervising er i stadig utvikling og endring, og nye elever og nye situasjoner krever nye tilnærmingsmåter, bygger utdanningen på et forskningsbasert grunnlag. På den måten veksler studiet mellom praktiske erfaringer og begrunnelser for og refleksjoner over disse erfaringene.

Studiet tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplan for grunnskolen.

Læringsutbytte:

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Læringsutbytte særskilt for kandidater 5.–10. trinn: Kandidaten • har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag • har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag • kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.–10. trinn • har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Studenten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling. Læringsutbyttet skal ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter rettet mot 5. - 10. trinn.

KUNNSKAP Kandidaten • har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet • har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter • har kunnskap om læreplanarbeid og skolen som organisasjon • har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster • har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever • har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem • har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger • har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid • har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv • har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen FERDIGHETER Kandidaten • kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap • kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer • kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse • kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene • kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring • forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer • kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål • mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng • kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid • kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak • kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen • har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling GENERELL KOMPETANSE Kandidaten • kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform • kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn • kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk • kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket • innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Studiemodell

2010 Høst 2011 Vår 2011 Høst 2012 Vår 2012 Høst 2013 Vår 2013 Høst 2014 Vår Grunnskolelærer for 5.-10.trinn Obligatoriske emner TV110L TV111L PED127L

PED124L

PED130L PED126L

Valgfrie emner EX100 Valg 1 Norsk Obligatoriske emner

NO132L NO260L NO261L

NO133L

Matematikk

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Obligatoriske emner

MA132L MA260L MA261L

MA133L

Valg 2 Engelsk for Lærerutdanning 5-10

SP155L SP158L SP157L SP156L

Spansk for Lærerutdanning 5-10 Obligatoriske emner

SP133L SP135L

SP132L SP134L

Kunst og håndverk for Lærerutdanning 5-10 Obligatoriske emner

KH152L KH154L KH153L KH155L

Naturfag Obligatoriske emner

NA153L NA154L NA155L NA156L

Andre emner Valg 3 Kunst og håndverk for Lærerutdanning 5-10 på Valg 3 Obligatoriske emner

KH152L KH155L

Kroppsøving for Lærerutdanning 5-10 på Valg 3 Obligatoriske emner

KR151L KR153L

KR150L KR152L

Engelsk for Lærerutdanning 5-10 på Valg 3 Obligatoriske emner

SP157L SP158L

SP155L SP156L

RLE for Lærarutdanning 5-10 på Valg 3 Obligatoriske emner

RL250L RL251L

Naturfag for Lærarutdanning 5-10 på Valg 3 Obligatoriske emner

NA153L NA154L

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Andre emner Praksis PR120L

Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser.

Videre utdanning

Etter tre studieår kan man søke seg inn på en toårig master. Etter tredje studieår kan Høgskolen utstede bachelorvitnemål som kan gi grunnlag for opptak til enkelte masterstudier. Profesjonshøgskolen gir nærmere informasjon om fordypningskrav for å ta ulike typer mastergrader.

Jobbmuligheter

Grunnskolelærerutdanning for 5. - 10. trinn kvalifiserer for arbeid som lærer på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn og for undervisning av voksne på grunnskolens nivå. Tilsetting for undervisning i norsk, matematikk eller engelsk på 8. - 10. trinn, forutsetter minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsettingsfaget.

Utdanningens allsidighet gir et godt grunnlag til også å gå inn i andre yrker. Lærere ansettes også i skoleadministrasjon, i media og i ulike typer personal- og informasjonsarbeid. Noen fordypninger vil også kunne gi grunnlag for lærerstillinger i videregående opplæring.

Sist oppdatert av: , 25.06.2010 08:17 « Tilbake Emner årstrinn 1

Kunnskap, menneskesyn og etikk - EX100

Studiepoeng 5

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2010

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneevaluering Det gjennomføres midt- og sluttevaluering av emnet i henhold til Kvalitetssikringssystem for Høgskolen i Bodø.

Innhold

Følgende tema vil bli diskutert: vitenskap og kunnskapsbegrepet forhold mellom teoretisk og praktisk kunnskapsformer kunnskap og kontekst kunnskap og historisitet erfaring og refleksjon etikk og menneskesyn pliktetikk konsekvensetikk dygdetikk konsekvenser for menneskesyn: rasjonalitet, biologi, det ubevisste osv Undervisningsform

Undervisningen vil bestå av 4-6 undervisningsøkter samt 2 seminar (obligatorisk oppmøte) hvor studentene samles for å diskutere hovedretninger og temaer som har blitt tatt opp i forelesninger. Det er også mulig i seminargruppene å tenke mer konkret på implikasjonene for egen fagfelt. Det er meningen at fagfolk skal delta aktivt i disse seminarene.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder kunnskap: Kurset skal ta opp grunnleggende spørsmål knyttet til kunnskapsbegrepet, menneskesyn og etikk. Hovedmålet i denne sammenhengen er at studentene skal få evne gjennom kurset til å beherske en kritisk refleksjon knyttet til grunnleggende forutsetninger av praksisen deres. Under forelesninger skal vi diskutere kunnskapens kjennetegn og forskjellige kunnskapsformer. Et viktig spørsmål i denne sammenheng blir forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap og dets implikasjoner for kunnskapssyn. Vi skal også ta opp spørsmål knyttet til menneskesyn i tillegg til at vi skal diskutere forskjellige retninger innenfor etikk som, f. eks, pliktetikk, dygdetikk, konsekvensetikk osv. ferdigheter: Dette kurs skal oppmuntre kritisk tenkning ved å oppmuntre et analytisk perspektiv på grunnleggende forutsetninger knyttet til kunnskap og etikk. generell kompetanse: Hensiktet med diskusjonstemaer er å gjøre studenter bevisst på egen innsats i forbindelse med både skolearbeid og praksis i den forstand at de utvikler en mer kritisk og mer reflekterte forhold til egen utdanning.

Vurdering og eksamen

individuell netteksamen over 4 timer

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

bokstavkrakter A-F

Pensum og anbefalt litteratur Lars Fr. H. og Simo Säätelä, Det Sanne, det gode og det skjønne: en innføring i filosofi (Oslo: Universitetsforlaget, 2004); kap 1-6, 8. (180s.) Kjell Eyvind Johansen og Arne Johan Vetlesen, Innføring i etikk (Oslo: Universitetsforlaget, 2004); kap 7-9. (70 s.) Tileggspensum skal legges ut minst en måned før studiestart

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: EX140L Kunnskap, menneskesyn og etikk, 5 studiepoeng

Matematikk 1A, 5-10; Tallære, algebra og funksjonslære - MA132L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2010

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Per Ravna

E-postadresse [email protected]

Kostnader I tillegg til utgifter til litteratur kommer utgifter til grafisk lommeregner.

Emneevaluering Evaluering av emnet følger de til enhver tid gjeldende regler for Høgskolen i Bodø og Lærerutdanning, kunst- og kulturfag.

Innhold

Tallære Algebra og likninger Funksjonsbegrepet Elementære funksjoner Didaktiske emner - både generelle matematikkdidaktiske teorier og teorier knyttet spesielt til emnene tall, algebra og funksjonslære

Tilbys som frittstående kurs

Studenter på grunnskolelærerutdanning for 5. - 10. trinn

Forkunnskapskrav

Undervisningsform

Det vil bli gitt forelesninger og arbeid i grupper med didaktisk teori, metodiske oppgaver, faglige oppgaver og IKT-oppgaver. Forelesningene og arbeid i grupper vil løpe gjennom hele studieåret, unntatt i praksisperiodene.

For studenter som følger nett- og praksisbasert studiemodell vil det bli gitt forelesninger og arbeid i grupper med didaktisk teori, metodiske oppgaver, faglige oppgaver og IKT-oppgaver når det er samling. Mellom samlingene vil det bli gitt nettforelesninger og gjennomført nettseminar.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Læringsutbytte er formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5 - 10, særlig tallforståelse og regning, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner har kunnskap om sentrale ideer, begreper, læresetninger og arbeidmåter innenfor matematikkemnene tallære, algebra og funksjonslære har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i vidergående skole, og om overgangen mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole har kunnskap om ulike teorier for læring,og om sammenhengen mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler har kunnskap om matematikkfagets historie, spesielt utviklingen av funksjonsbegrepet

FERDIGHETER

Studenten

kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Vurdering og eksamen

Vurderingsordningen består av tre komponenter:

Deltakelse - Arbeidskrav (godkjent/Ikke godkjent)

Arbeidsmappe (besått/ikke bestått)

Skriftlig skoleeksamen, 5 timer (bokstavkarakter A-F). Teller 100 % av karakter på emnet.

Pensum og anbefalt litteratur

Hovedlitteratur:

Bjørnestad, Ø., Kongelf, T. R. & Myklebust, T. (2006). Alfa - Matematikk for allmennlærerutdanningen: Fagbokforlaget. Kap. 1 - 4

Hansen, H. C., Skott, J. & Jess, K. (2008). Matematik for lærerstuderende. Delta: fagdidaktik: Forlaget Samfundslitteratur. Kap. 2, 3, 4, 7 og 9

Kartlegging av matematikkforståelse: Veiledning til tall og tallregning, Veiledning til funksjoner, Veiledning til algebra. Læringssenteret

Støttelitteratur:

Bergsten, C., Häggström, J. & Lindberg L. (1997). Nämaren Tema: Algebra för alla: NCM/Nämnaren forlag. Kap 1 - 5

Brekke, G. (2002). Kartlegging av matematikkforståelse: Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk. Læringssenteret

Fullstendig pensumliste vil bli publisert ved studiestart.

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: MA120L Matematikk, 10 studiepoeng

Norsk 1A på femte til tiende trinn - NO132L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2010

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Marit Synnøve Krogtoft

E-postadresse [email protected]

Kostnader Utgifter til kjøp av faglitteratur, skjønnlitteratur og kompendier kan påregnes. I tillegg må en regne med utgifter til teater/ kino samt ekskursjoner.

Emneevaluering Studentenes tillitsvalgte har, sammen med faglærer, ansvar for at evaluering av emnet gjennomføres.

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Innhold

Faget er i følge rammeplanen bygd opp omkring områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Du skal ha kunnskaper om:

· språkutvikling hos barn og unge som allerede har tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter

· relevante teorier om lesing, skriving og lese- og skriveopplæring

· de ulike funksjonene lesing og skriving kan ha for elevers utvikling og læring

· lese- og skrivestrategier

· barne- og ungdomslitteratur i ulike sjangrer og god forståelse for hvordan denne litteraturen har utvikla seg over tid

· den gjeldende læreplanen for skolens norskfag

Du skal kunne:

· planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg

· vurdere og bruke relevante undervisningsmetoder i lese- og skriveopplæring og skriftforming fra 5. til 10. trinn, både for elever med norsk som førstespråk og andrespråk, og for elever som skriver på bokmål og elever som skriver på nynorsk

· legge til rette for at elever får lese et bredt utvalg litteratur, også sakprega tekster i tradisjonelle og moderne medium, at de utvikler leselyst og gode lesestrategier og blir stimulerte til videre lesing

· analysere, tolke og vurdere tekster og presentere litterære og litteraturteoretiske innsikter på varierte måter

· samtale om litteratur og tilpasse form og innhold i samtalen med hensyn til kjønn, alder, kunnskaper og kulturell bakgrunn hos mottakerne

· bruke varierte estetiske arbeidsmåter for økt litteraturforståelse og glede hos elevene

· stimulere den estetiske sansen til elevene

· ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa, skape og vurdere digitale, sammensatte tekster

Din generelle kompetanse skal preges av at du:

· er sikker muntlig språkbruker og stø i skriftlig bokmål og nynorsk

· kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper

· kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktivt refleksjon

· kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag

· kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppmuntre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv

Tilbys som frittstående kurs

Forelesningene er åpne. Seminargruppene er reservert for studenter som er tatt opp på studiet. All undervisning er obligatorisk.

Forkunnskapskrav

Allmenn studiekompetanse med karakteren 3 eller bedre i norsk og 3,5 eller bedre i gjennomsnittskarakter.

Anbefalte forkunnskaper

Norsk i lærerutdanninga bygger på og forutsetter kunnskaper som tilsvarer norsk fra videregående skole, 14-timerskurset (studiespesialiserende linjer). I norskfaget skal studentene vise at de behersker både bokmål og nynorsk. Det er derfor en fordel å være stø i norsk skriftlig.

Undervisningsform

Arbeidsformene i studiet vil veksle mellom forelesninger, veiledning, seminargrupper/regiongrupper med og uten lærer, prosjekt, i tillegg til individuelt arbeid. Individuell veiledning: I tilknytning til noen skriftlige oppgaver gis det individuell veiledning. Det vil også arbeides via internett (nettforelesninger, nettdiskusjoner, veiledning på nett osv).

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Norsk er et kunnskaps- og danningsfag, et estetisk fag, et språkfag og et praktisk profesjonsfag. I grunnskolelærerutdanninga handler faget om tilegnelse av kunnskaper om det norske språket, om den norske tekstkulturen og om didaktiske teorier som knyttes til norskopplæringa. Disse områdene skal danne utgangspunkt for faglig og fagdidaktisk refleksjon hos deg som student og framtidig norsklærer, og de vil utgjøre grunnlaget for ditt daglige arbeid i klasserommet. Norskfaget i lærerutdanninga er både forsknings- og profesjonsorientert.

Språk og språkbruk er en viktig del av identitetsutviklinga og spiller en grunnleggende rolle i alt læringsarbeid. I et demokratisk samfunn er en avhengig av å gi nye

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

generasjoner mulighet til å bli aktive deltakere i skriftkulturen. Elever skal sosialiseres inn i en kultur der språkkunnskaper og språklige ferdigheter er innfallsport til alt fra sosialt liv til offentlig deltakelse i nasjonale og internasjonale sammenhenger. I ditt arbeid som norsklærer skal du bistå elevene med å bli trygge og aktive språkbrukere med funksjonelle muntlige og skriftlige kommunikasjonsferdigheter. Dette er et viktig område i lærerutdanninga.

Å arbeide med ulike typer tekster bidrar til elevens litterære danning. Dette vil være tekster som gir innsikt i det å være menneske, i kulturliv og samfunnsliv: fiksjonstekster eller sakprega tekster, eldre og nyere, muntlige og skriftlige, tekster i aviser, tidsskrift, bøker eller på skjerm, og ulike sammensatte tekster. Du som norsklærer må derfor ha kunnskap om et mangfold av tekster som kan presenteres for elevene, på en slik måte at det kan bidra til å utvikle deres forståelse, gi opplevelser, skape motivasjon til lesing og gi dem lyst til å utvikle sin kunnskap.

I norskfaget ligger det også et særlig ansvar i forhold til å ivareta de grunnleggende ferdighetene; å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne lese. Dette innebærer at du skal ha kunnskaper i forhold til språkutvikling, ordforråds- og begrepslæring, og den andre lese- og skriveopplæringa som innebærer hvordan lesing og skriving utvikles. Et viktig grunnlag for videre utdanning legges gjennom motivasjon og mestring av lesing og skriving. Det er derfor avgjørende at du som norsklærer har innsikt i ulike typer tekster og hvordan disse kan benyttes for å engasjere elever, slik at elevene motiveres til videreutvikling av egne lese- og skriveferdigheter.

Norge fremstår som et flerkulturelt samfunn i stadig forandring. Norskfaget har en sentral rolle i språkopplæringa av minoritetselever og skal i tillegg bidra til utvikling av kulturforståelse som ivaretar den flerkulturelle virkeligheten. For de samiske elevene skal norskfaget i kombinasjon med faget samisk bidra til å danne grunnlag for utvikling av tospråklig kompetanse hos elevene

Vurdering og eksamen

I løpet av studieåret skal studentene skrive en tekst i tilknytning til et skrivekurs samt to andre tekster (forprøve). Målform i den første teksten er valgfri. Når det gjelder de to andre tekstene, skal én skrives på bokmål og én på nynorsk. Alle tekstene må være godkjente før studentene kan framstille seg til eksamen. Den er skriftlig 6-timers skoleeksamen der studenten blir prøvd i begge målformene.

Det er obligatorisk å delta i prosjekt og tverrfaglig arbeid. Aktuelle prosjekt i høstsemesteret er IKT og læring og Drama. Se nærmere beskrivelse i semesterplanen som foreligger ved studiestart.

Norsk 1 utgjør en enhet som her er delt opp i en A- og B-del. Karakterene fra de to emnene NO132L og NO133L skal slås sammen. Karakteren for NO 133L skal telle 51% og karakteren for NO 132L skal telle 49%.

Skoleeksamen 6 timer teller 100 % - Karakter: A-F Forprøve - bestått/ikke bestått Arbeidskrav – bestått/ikke bestått

Pensum og anbefalt litteratur Den videre lese- og skriveopplæringa

Emner:

språkutvikling språkkunnskap (språket som system/grammatikk) lesing og skriving barne- og ungdomslitteratur norskdidaktikk

Pensum: (totalt teoripensum: 975 sider) Språkutvikling, inkl. flerspråklighet: (tils. ca 250 s)

Tetzchner, Stephen Von m.fl. (1993) Barns språk. Ad Notam Gyldendal. (kapittel 1 og 5 (56 s))

Høigård, Anne (2006): Barns språkutvikling, Universitetsforlaget (utdrag, ca 100 s)

Kibsgaard, Sonja og Olaf Husby: Norsk som andrespråk (2009). Universitetsforlaget (ca 50s)

Lesing og skriving (til sammen ca 200 s)

Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget. (200s)

Kompendium (ca 50 s.)

Språkkunnskap (100 sider)

Kompendium: Innføring i språkkunnskap

Barne- og ungdomslitteratur (378 s)

Mjør, Ingeborg, Tone Birkeland og Gunvor Risa (2006): Barnelitteratur. LNU (200 s)

+ et utvalg teoriartikler (ca 50 s) (se undervisningsplanen for mer informasjon)

Didaktikk: (til sammen 128 s)

Skardhamar, Anne-Kari (2001): Litteraturundervisning Teori og praksis Universitetsforlaget (utdrag, ca 128 s)

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Anbefalt lesing:

Magerø, Eva (red) og Elise Tønnesen (red) (2006) Å lese i alle fag. Universitetsforlaget. (utvalgte kapitler) Anmarkrud, Øistein og Vigdis Refsahl (2010) Gode lesestrategier på mellomtrinnet. Cappelen akademisk. Salen, Gerd B. (2003) Lese- og skriveopplæring i grunnskolen (Universitetsforlaget) Lillesvangstu, Marianne (red), Elise Seip Tønnesen(red) og Hanne Dahll-Larssøn(red) (2007): Inn i teksten - ut i livet LNU/ Fagbokforlaget Lorentzen, Rutt Trøite (red) og Jon Smidt (2007): Å skrive i alle fag. Universitetsforlaget Slettan, Svein (2010): Inn i barnelitteraturen. Artikler om bøker for barn og unge. Høyskoleforlaget. Bjorvand, Agnes-Margrethe og Slettan, Svein (red.) (2004): Barneboklesninger. Norsk samtidslitteratur for barn og unge. LNU / Fagbokforlaget Birkeland, Tone og Frøydis Storaas (1993): Den norske biletboka. LNU/Cappelen Fakta.

Pensum tekstbase: Skjønnlitterære tekster og sakprega tekster Barne- og ungdomslitteratur

Til sammen 14 bøker/verk, 1 film pluss et par tegneserier. Begge målformer skal være (om lag likt) representert.

Den siste vinneren av Brageprisen innenfor barne- og ungdomslitteratur og billedbok. (1 stk)

Sammensatte tekster: bildebøker, tegneserier, film og liknende

Billedbøker: (6 stk, begge målformer skal være representerte):

Bjugn, Sissel, og Fam Ekman (1992): Jente i bitar. Det Norske Samlaget Dahle, Gro og Svein Nyhus (2002): Snill. Cappelen. Fosse, Jon og Øyvind Torseter (2009): Spelejenta. Det Norske Samlaget Hole, Stian: Garmanns gate. Cappelen Hovland, Henrik og Torill Kove: Johannes Jensen føler seg annerledes eller Johannes Jensen og kjærligheten. Cappelen Damm. Kaldestad, Per Olav og Hilde Kramer (2010): med kråkenebb og kråkeføter. Cappelen Damm. Kleiva, Rønnaug. 1999. Ikkje gløym å klappe katta. Det Norske Samlaget. Pedersen, Alice (2007): Idjastállu. (flerspråklig, nordsamisk-bokmål) . Skániid Girjie. Solberg, Lisa Aisato N'jie (2008): Mine to oldemødre. Gyldendal. Vesaas, Tarjei og Kverneland, Steffen (ill.) (1998): Ein motig maur. Det Norske Samlaget

Film (minst 2 norskproduserte filmer, velg blant disse:) Nils Gaup: Veiviseren (1987) Grete Salomonsen: Yohan - Barnevandreren (2010) Dag Alveberg: Svein og rotta (2006) Arild Fröhlich: Pitbullterje (2005)

Nyere tekstbøker (4 stk, begge målformer skal være representerte)

Ambjørnsen, Ingvar (1998): Arven etter onkel Rin-Tin-Tei eller en annen av bøkene i Fjordgløttmysteriene. Cappelen. Belsvik, Rune (2008) Tjuven. Cappelen Damm. Djupvik, Laura: Hundre appelsinar og ein fiolin (2007). Det Norske Samlaget Eeg, Harald Rosenløw (2008): Alt annet enn pensum. Aschehoug. Eriksen, Endre Lund: Pitbull-Terje blir ond. Aschehoug. Nilsson, Per (2008): The return of hjertets fryd. Cappelen. Ewo, Jon (2009): 17 bud for et grenseløst lykkelig liv. Omnipax. Gaarder, Jostein.1990 [2005]. Kabalmysteriet eller Julemysteriet. Aschehoug. Hansen, Atle (2009): Den svarte oksen. Det Norske Samlaget. Hagerup, Klaus: Markus og Diana eller ei anna bok av forfatteren. Aschehoug. Henmo, Sverre (2008): Natt på Frognerbadet. Gyldendal Jansson, Tove. Det usynlige barnet og andre fortellinger eller Trollvinter Aschehoug. Kjeldset, Tania (2010): Juli. Cappelen Damm. Linde, Heidi (2009): Sug. Gyldendal Loe, Erlend (2008): Kurtby. Cappelen Damm. Lunde, Stein Erik (2007): Et dårlig år. Gyldendal Münch, Anette (2009): Jenteloven. Cappelen Damm. Mæhle, Lars: (2009) Landet under isen Det Norske Samlaget. Parr, Maria: (2009)Tonje Glimmerdal Det Norske Samlaget Røssland, Ingelin (2007): Handgranateple. Det Norske Samlaget. Sortland, Bjørn (2008): Alle har eit sultent hjerte. Aschehoug. Sund, Torvald (2010): Dans stille før stormen. Det Norske Samlaget. Sunne, Linn T. (2007). Happy eller Blå blondie, Det norske Samlaget. Trohaug, Ragnfrid. (2004). Landet alltid raudt, Det Norske Samlaget. Torkildsen, Terje (2009): Dystopia. Det Norske Samlaget. Vindenes, Eivor (2009): Alt kan reparerast. Ei slags julehistorie. Det Norske Samlaget.

Serielitteratur (1 stk)

Eliassen, Ruben. 2008. Circus (Serie: Mare), Gyldendal. Kaaberbøl, Lene. 2005. Skammarens dotter. (Serie: Skammarserien). Det Norske Samlaget. Meyer, Stephanie. 2007. Evighetens kyss. Gyldendal. Strøm, Johan Arnt: Ei av bøkene i Knut-serien. Blaasværs forlag

Rim, regler, sangtekster og dikt

Kompendium

Eldre barne- og ungdomslitteratur (2 av disse)

Aanrud, Hans. 1903. Sidsel Sidserk (eller en nyere utgave, f.eks. Bokklubbens Barn) Austrem, Liv Marie. 1987. Det er ikkje di skyld, Hanne. Samlaget Bjugn, Sissel. 1985. Bill og Ei Til. Samlaget

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Hagbrink, Bodil. 1983. Heime på vidda. Bokklubbens barn Per Sivle: (1887/1993) Soger. (Klassikarserien for barn). Samlaget. Hopp, Zinken. (1948) 2005. Trollkrittet. Vigmostad & Bjørke. Jørgen Moe: I Brønden og i Tjernet (1877)(nettbok) Løland, Rasmus. 1999 [6. utgave]: Kvitebjørnen. Samlaget. Rune Belsvik(1979): Ingen drittunge lenger. Aschehoug. Sande, Hans. 1984. Plommetreet, Gyldendal Norsk forlag. Vestly, Anne Cath. Ei av bøkene hennes. Gyldendal.

Faktabøker (1):

Bringsværd, Tor Åge, Roger Phil og Eilert Sundt (2008): Jentekraft. Galrof forlag Bringsværd, Tor Åge: Griseprat (2007) Dinamo forlag Vold (red) og Kaldestad (red)(2008): Drivkrafta bak teksten. Samlaget Stokke, Regine(2010): Regines bok Gyldendal. Thor Heyerdal (2007): Kon-Tiki ekspedisjonen. Gyldendal Hessen, Dag (2009): Livet - en kort reise gjennom 4 milliarder år. Cappelen Damm

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: NO120L-001 Norsk, mappevurdering, 15 studiepoeng NO120L-002 Norsk, skoleeksamen, 12 studiepoeng

Revisjoner:

6 timers skoleeksamen teller 100% av karakteren i denne 15-stp modulen.

Pedagogikk og elevkunnskap 1 - PED124L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2010

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Anne Grete Solstad

E-postadresse @

Kostnader Det kommer utgifter i tilknytning til den obligatoriske studieturen og/eller ekskursjonen(e).

Emneevaluering Intern evaluering gjøres gjennom studentsamtaler, semesterevaluering og jevnlige trinnmøter hvor tillitsvalgte og faglærere møtes.

Innhold

Organisering

Faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) har et omfang på til sammen 60 studiepoeng (stp). Det strekker seg over tre år, men er organisatorisk delt inn i fire enheter, hver på 15 studiepoeng. Hvert emne avsluttes med eksamen. PEL 3 avsluttes med en muntlig eksamen som omhandler fagstoff knyttet til alle de tre første emnene. Karakterene fra PEL 1-3 blir slått sammen til én felles karakter, mens bacheloroppgaven (PEL 4) står med egen karakter på vitnemålet.

1. studieår: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (PEL 1 - 15 stp)

2. studieår: Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling (PEL 2 - 15 stp)

3. studieår: Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (PEL 3 - 15 stp)

Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode (PEL 4 - 15 stp)

De to første årene strekker faget seg over hele studieåret, mens de to siste enhetene begge er lagt til vårsemesteret i 3.studieår (6. semester). 5.semester er tilrettelagt for ev. studier i utlandet.

Om faget

Lærerutdanning for 5.-10.årstrinn i grunnskolen er en profesjonsutdanning som skal legge grunnlaget for profesjonell yrkesutøvelse. Læreres kunnskapsgrunnlag bygger både på forskningsbasert kunnskap og kunnskap utviklet gjennom erfaring.

Som lærer må du ha kunnskaper om skolens mandat og innhold. Det vil kreve omfattende kunnskap om elevers utvikling og læring og om hvordan du som lærer kan tilrettelegge for effektiv læring for alle elever. Du vil også trenge kunnskap om skolen som organisasjon og arbeidsfellesskap, og om skolens forhold til og samarbeid med lokalsamfunnet.

I egen praksis må du hele tiden gjøre valg. Som profesjonell yrkesutøver må du derfor kunne reflektere over og vurdere egen praksis, skolens tradisjoner og felles ordninger i forhold til skolens overordnede mål. Som lærer vil du også ha et medansvar for utviklings- og forbedringsarbeid for hele tiden å gjøre skolen til et bedre lærested for alle elever.

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er det sammenbindende profesjonsfagsfaget i utdanningen, og skal knytte de ulike studiefagene og teori og praksis sammen. Gjennom utvikling av faglige begreper og et profesjonelt språk skal faget utvikle evnen til kritisk refleksjon og legge grunnlaget for at du skal kunne delta i faglig og pedagogisk analyse og argumentasjon. Dette er en forutsetning for kontinuerlig profesjonell utvikling. Faget skal også fremme personlig utvikling hos den enkelte student. På denne måten er faget et danningsfag som legger grunnlaget for en selvstendig og myndig yrkesutøvelse.

Faget skal bidra til at du som student tilegner deg kunnskap om og forståelse for hvordan oppdragelse og undervisning kan fremme elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling, og for hvordan ulik sosial og kulturell ballast får betydning for hvordan elevene takler møtet med skolens kunnskapsgrunnlag og arbeidsformer.

Faget har, sammen med praksisopplæringen, et overordnet ansvar for at studentene tilegner seg kunnskap og ferdigheter i å lede klassen slik at alle elevene får et tilfredsstillende læringsutbytte. Dette krever kunnskap om formålet med undervisningen, evne til utforming av realistiske læringsmål for den enkelte elev og til valg av innhold, metoder og organisering. Dette krever også forståelse for betydningen av grunnleggende ferdigheter. Som lærer må du også ha god innlevelses- og omsorgsevne og evne til samarbeid

Ved lærerutdanningene ved Høgskolen i Bodø vektlegges entreprenørskap og aktive læringsformer. Vi forutsetter at du som student, som en del av forberedelsen til yrket, må være en engasjert, aktiv aktør og ta ansvar både for egen læring og for ulike felles oppgaver i studiemiljøet og ved praksisskolene.

Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (15 stp)

(Høstsemester 10 stp, vårsemester 5 stp)

Hovedfokus i dette emnet er innføring i lærerrollen og kompetanseutvikling for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeid for elever på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen. Dette må bygge på kunnskap om elevenes læringsprosesser individuelt og i gruppe, og om betydningen av deres sosiale og kulturelle forutsetninger. Gjennom ulike læringsaktiviteter skal dette emnet utvikle forståelse for betydningen av lærerens handlinger for å lede, stimulere og motivere elevene slik at de engasjeres i læreprosesser som skaper mening. Emnet skal utvikle evnen til å reflektere over valg som gjøres i yrkesutøvelsen.

Etter første studieår skal studentene ha grunnleggende kunnskap om

læreryrket og dets mandat fra samfunnet sentrale styringsdokument og utfordringen som ligger i å realisere intensjonene

læring og læringsprosesser, kommunikasjon og gruppeprosesser som grunnlag for planlegging av undervisning, og om grunnleggende ferdigheters betydning for all læring profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer en lærer må takle klasseledelse, samt varierte arbeids- og vurderingsformer, og hvordan de kan bygge et godt og inkluderende læringsmiljø basert på observasjon og elevkunnskap

Etter første studieår skal studentene kunne

planlegge, begrunne, lede og vurdere undervisningsoppgaver på et grunnleggende nivå og legge til rette for progresjon i opplæringen på mellomtrinnet (tilpasset opplæring) forklare og forstå sammenhengen mellom de didaktiske kategoriene innhold, mål, arbeidsmåter, vurdering, elevforutsetninger og rammefaktorer gi læringsrettete tilbakemeldinger knyttet til ulike vurderingsformer gjennomføre enkel læreplananalyse med vekt på grunnleggende ferdigheter, og vurdere ulike læremidler, inklusive IKT, i forhold til ferdigheter og kompetansemål.

Etter første studieår skal studentene ha tilegnet seg generell kompetanse på følgende områder:

kunne vurdere, veilede og knytte relasjoner til den enkelte elev kunne stimulere elevenes lærelyst og legge til rette for at elevene utvikler ansvar for og utholdenhet i læringsarbeidet kunne reflektere kritisk over egen og andres undervisning og bruke relevant forskning som grunnlag for utvikling og endring av pedagogisk praksis

Tilbys som frittstående kurs

Forelesninger er åpne, mens innføring i og bruk av ulike arbeidsmåter som rollespill, ulike former for oppdrag og prosjektarbeid, gruppe- og seminarvirksomhet og veiledning, samt nettbaserte læringsressurser og deltakelse i verksted- og praksisopplæring, er forbeholdt studenter som er tatt opp på de 4-årige grunnskoleutdanningene. Praksislærere som er tatt opp til spesielle studieløp, vil kunne følge undervisningen i utvalgte emner.

Forkunnskapskrav Studentene må beherske norsk språk skriftlig og muntlig.

Undervisningsform

Emnet tilrettelegges med forelesninger, seminarvirksomhet, som også kan omfatte ulike IKT-baserte læringsformer, dramatisering, ulike former for tverrfaglig prosjektarbeid og diskusjoner knyttet til profesjonelle vurderinger og etiske dilemmaer, verkstedpregete aktiviteter, samt oppgaver og opplegg knyttet til praksis. Veiledning inngår som en sentral del av undervisnings- og læringsprosessen.

Ved å ta i bruk ulike arbeidsmåter, inklusive IKT, der studentene selv må være aktive, problematiserende og problemløsende, vil de kunne utvikle kreativitet og entreprenørielle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette er viktig for å kunne vurdere innhold, arbeids- og vurderingsmåter i senere yrkesutøvelse, og for å kunne delta i skolens endrings- og utviklingsarbeid.

Læring er en sosial prosess. Utvikling av et profesjonelt faglig skjønn forutsetter deltakelse i varierte arbeidsformer knyttet til profesjonelle spørsmål. Det vil også bli lagt vekt på at studentene skal formidle og anvende det de lærer. Verkstedoppgaver og deltakelse på seminargrupper er derfor obligatoriske. Samarbeidslæring er et mål i seg selv, og deltakelse er en forutsetning for utvikling av egen kompetanse. Utbytte av undervisningen forutsetter at studentene har satt seg inn i aktuelt stoff på forhånd.

Innenfor mange forelesningstema legges det opp til diskusjoner der bl.a. forholdet teori og praksis er sentralt. I mange tilfelle vil derfor også forelesninger kunne være obligatoriske. Nærmere beskrivelse om omfang, organisering og obligatorikk vil framkomme i semesterplanene.

Refleksjon over teori og praksis er sentralt for utvikling av profesjonell yrkeskompetanse. Aktiv studiedeltaking er derfor en forutsetning. Studentene må regne med å tilegne seg deler av lærestoffet på egen hånd.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Overordnede mål for hele studiet Pedagogikk og elevkunnskap (60 stp):

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Studiet skal bidra til studentenes personlige, faglige og pedagogiske utvikling og gjøre dem i stand til:

kritisk å kunne analysere, vurdere og reflektere over læreres og elevenes arbeid i lys av relevante dokumenter, forventninger, samfunnsforhold, rammefaktorer og ulike teorier knyttet til læring og utvikling. å kunne organisere, tilrettelegge og begrunne læringsvirksomhet som utfordrer alle elevenes læringspotensiale uavhengig av evner og sosial og kulturell bakgrunn (tilpasset opplæring). å takle de utfordringer og endringsprosesser som lærervirksomhet for morgendagens samfunn alltid vil måtte medføre. å bygge relasjoner, arbeide, samhandle og drive utviklingsarbeid i et faglig, sosialt og kulturelt fellesskap.

Vurdering og eksamen

Faglærerne 1. studieår samarbeider om å gjennomføre individuelle utviklingssamtaler. Vurderingen skjer ellers gjennom hele året gjennom ulike oppgaver og innleveringer. Veiledning knyttes til arbeidskrav/eksamensarbeid og prosjektarbeid som må leveres innenfor en gitt tidsfrist som vil bli nærmere definert. I alle innleveringer vektlegges evne til analyse og refleksjon knyttet til teoretiske perspektiv. Studentene skal få læringsrettete tilbakemeldinger. Studentene deltar i vurdering av opplegg og undervisning ved avslutningen av hvert semester. På den måten får de innvirkning på undervisningen neste semester.

Eksamen

Pedagogikk og elevkunnskap 1 – 15 stp

Vurderingen i emnet Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling er basert på følgende arbeidskrav og oppgaver:

Arbeidskrav: Godkjent studiedeltaking. Fravær over 20 % fører til at studiet ikke godkjennes.

Oppgave 1 (2. semester): Mappe. Mappen skal bestå av 6 arbeidskrav som alle må være vurdert til bestått. Intern vurdering.

Eksamen 1 (1.semester): Nettbasert individuell hjemmeeksamen på 4 timer (50 %). Intern vurdering. Gradert karakter A – F.

Oppgave 2 (2. semester): Individuell skriftlig oppgave (50%). Intern vurdering. Gradert karakter A – F.

Pensum og anbefalt litteratur

Pensum i emnet Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling omfatter ca. 850 sider hvorav ca. 100 sider er valgfrie. Det valgfrie lesestoffet kan knyttes til studentenes arbeidskrav og skal være fremlagt for faglærer til godkjenning. Pensum er under bearbeidelse og det blir forbehold om tilføyelser og justeringer i løpet av studiet.

Overlappende emner

Praksis 5-10 - PR120L

Studiepoeng

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2010

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Julie Lysberg

E-postadresse [email protected]

Kostnader Utgifter dekkes i henhold til "Regelment for refusjon, studenters bo- og reiseutgifter ved praksis"

Emneevaluering Praksisperiodene evalueres av studentene og praksisskolene. Evalueringene skjer gjennom lokale praksisseminar ved den enkelte praksisskole, praksisseminar på høgskolen og evalueringsskjema.

Innhold Praksisopplæringen er en obligatorisk del av grunnskolelærerutdanningene. Den har en integrerende funksjon i forhold til fagstudiene i utdanningene.

Høgskolen i Bodø har intensjonsavtaler med kommuner i tilknytning til studiestedene. Vi har inngått praksisskoleavtaler med et utvalg skoler. Skolene har lærere med kompetanse til å ta imot studenter og høgskolens faglærere er involvert i skolenes arbeid med praksisopplæring. Praksis skal gjennomføres på våre praksisskoler, fravik fra å benytte praksisskolene kan ikke påregnes.

Praksisopplæringen skal ha en klar progresjon. Læringsutbytteformuleringene forstås i lys av progresjonen i praksisopplæringen. Kravene som stilles for positiv vurdering i senere studieår er strengere enn de som stilles i starten av studieforløpet.

Det avholdes obligatoriske seminar (bro-møter) i forkant av praksisperiodene der praksislærere og faglærere møtes for å planlegge innhold og fokus i praksisperioden. Det vil arrangeres egne seminar for studentene i forkant av praksis, midt i den lengste praksisperioden (vår) og i etterkant av praksis. Organisering Omfang: minimum 110 dager 100 dager veiledet praksis + 10-15 dager observasjon og feltarbeid

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Fordeling: 65 dager 1. og 2 studieår 45-50 dager 3. og 4. studieår

GLU 5.-10.trinn

Studieår praksisomfang Fordeling Trinn 1.semester 10 dager Mellomtrinnet 2.semester (5.-7.trinn) 1.studieår 32 dager 22 dager* (hvorav 2 dager observasjon på småskoletrinnet) 3.semester 13 dager 2.studieår (hvorav 3 dager observasjon) Ungdomstrinnet 33 dager 4.semester (8.-10.trinn) 20 dager 5.semester 10 dager Mellomtrinnet 20 dager 3.studieår 6.semester (5.-7.trinn) + 5 dager feltarbeid 15 dager (hvorav 5 dager feltarbeid) 7.semester 10 dager 20 dager Ungdomstrinnet 4.studieår + 5 dager feltarbeid 8.semester (8.-10.trinn) 15 dager (hvorav 5 dager feltarbeid)

1.studieår

I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 5.-10.trinn. Dette omhandler:

- Utvikling av egen læreridentitet - Lærerarbeidet i møte med elever på 5.-10. trinn, elevgrupper og klasser - Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet - Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning - Læringsrettet vurdering - Aktuelle kartleggingsverktøy 2.studieår

Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i 5.-10. trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler:

- Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling på 5.-10. trinn - Inkluderende læringsfellesskap - Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter - Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov - Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer

3. og 4.studieår

I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler: - Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap - Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter - Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører - Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling - Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap - Overganger mellom trinnene - Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen - Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid

Tilbys som frittstående kurs Studenter som er tatt opp ved grunnskolelærerutdanningen for 5.-10.trinn i Bodø

Undervisningsform

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Dokumentasjon Studentene skal dokumentere sin læring i praksis og samle dette i en egen perm. Dokumentasjonen vil brukes i teoriundervisningen i studiefagene og som en del av dokumentasjonen av studentens profesjonelle utvikling.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Etter gjennomført praksis 1.studieår: skal studentene ha kunnskap om:

● lærerens rolle ● læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer ● grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring ● observasjonsmetoder skal studentene kunne:

● sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning ● legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene ● bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 5.-10.trinn. ● med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen ● bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering ● observere og lede elevers læringsarbeid

skal studentene ha generell kompetanse i forhold til å kunne:

● diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver ● vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning ● håndtere ulike typer tilbakemeldinger

Etter gjennomført praksis 2.studieår: skal studentene ha kunnskap om:

● elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring ● elevvariasjoner og tilpasset opplæring ● kulturelt mangfold og flerspråklighet ● kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser

skal studentene kunne: ● utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse ● møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring ● selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap ● være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt

skal studentene ha generell kompetanse i forhold til å:

● ha innsikt om grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap ● ha utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse ● ha innsikt i egen utvikling som lærer ● kunne vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov

Etter gjennomført praksis 3.og 4. studieår: skal studentene ha kunnskap om:

● kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling ● lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå ● forsknings- og utviklingsarbeid i skolen ● skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

skal studentene kunne:

● selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

● planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene ● planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder ● planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever ● delta i lokalt læreplanarbeid ● samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen ● med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på ● med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

skal studentene ha generell kompetanse i forhold til å:

● kunne vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet ● ha utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse ● ha utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver ● ha kritisk distanse til egen yrkesutøvelse ● ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

Vurdering og eksamen

Bestått/ikke bestått. Praksislærer, rektor og faglærer(e) fra høgskolen vurderer i samarbeid studentens måloppnåelse i praksisperioden. Vurdering av studentens skikkethet vil inngå (se rundskriv F-14-06). Hvert studieår har krav om dokumentasjon for å oppnå bestått praksis. Alle studieårs praksis må være bestått for å få godkjent grunnskolelærerutdanningen.

Overlappende emner

- Emnebeskrivelse er ikke publisert

Matematikk 1B, 5-10; Geometri, statistikk og sannsynlighetsregning - MA133L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Vår 2011

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Per Ravna

E-postadresse [email protected]

Kostnader tillegg til utgifter til litteratur kommer utgifter til grafisk lommeregner.

Emneevaluering Evaluering av emnet følger de til enhver tid gjeldende regler for Universitetet i Nordland, Lærerutdanning, kunst- og kulturfag.

Innhold

Geometri Statistikk Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsregning

Didaktiske emner - både generelle matematikkdidaktiske teorier og teorier knyttet spesielt til emnene geometri, statistikk og sannsynlighetsregning.

Tilbys som frittstående kurs

Studenter på grunnskolelærerutdanning for 5. - 10. trinn

Forkunnskapskrav

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Undervisningsform

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Læringsutbytte er formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5 - 10, særlig geometri, måling, statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk har kunnskap om sentrale ideer, begreper, læresetninger og arbeidsmåter innenfor matematikkemnene geometri, statistikk og sannsynlighetsregning har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangen mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenhengen mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk, spesielt i statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler har kunnskap om matematikkfagets historie, spesielt utviklingen av sannsynlighetsbegrepet

FERDIGHETER

Studenten

kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumentere og bevis

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

Vurdering og eksamen

Vurderingsordningen består av tre komponenter:

Deltakelse - Arbeidskrav (Godkjent/Ikke godkjent)

Arbeidsmappe (Bestått/Ikke bestått)

Muntlig eksamen (bokstavkarakter A-F). Teller 100 % av karakter på emnet.

Pensum og anbefalt litteratur

Hovedlitteratur:

Bjørnestad, Ø., Kongelf, T. R. & Myklebust, T. (2006). Alfa - Matematikk for allmennlærerutdanningen: Fagbokforlaget. Kap. 5 - 7

Hansen, H. C., Skott, J. & Jess, K. (2008). Matematik for lærerstuderende. Delta: fagdidaktik: Forlaget Samfundslitteratur. Kap. 7, 8 og 9

Kartlegging av matematikkforståelse: Veiledning til geometri. Læringssenteret

Hals, S. (2009). GeoGebra 3.0 for ungdomstrinnet. Lastet ned fra www.geogebra.no/manualer.php

Programmet GeoGebra, inkl. deler av veiledningsheftet (www.geogebra.no/manualer.php) som er aktuell for temaene i kurset.

Støttelitteratur:

Hefte: MA-132 Geometri. Universitetet i Agder. (Finnes på følgende nettside: http://kurs.uia.no/ma-132/Kompendium2009_171208.pdf)

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: MA120L Matematikk, 10 studiepoeng

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Matematikk 2A, 5-10; Kvantitative og kvalitative metoder. Matematikkdidaktisk forskning. - MA260L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Vår 2011

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Per Ravna

E-postadresse [email protected]

Emneevaluering Evaluering av emnet følger de til enhver tid gjeldende regler for Universitetet i Nordland, Lærerutdanning, kunst- og kulturfag.

Innhold

Kvalitative metoder Kvantitative metoder Matematikkdidaktisk forskning Didaktiske emner - både generelle matematikkdidaktiske teorier og teorier knyttet spesielt til sannsynlighet og til vurdering av elevenes læring i matematikk

Tilbys som frittstående kurs

Studenter på grunnskolelærerutdanning for 5. - 10. trinn

Forkunnskapskrav

Undervisningsform

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Læringsutbytte er formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

har kunnskap om magtematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen for eksempel geometri, trigonometri, algebra, kombinatorikk og sannsynlighetsteori har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning

FERDIGHETER

Studenten

kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis

Vurdering og eksamen

Vurderingsordningen består av tre komponenter:

Deltakelse - Arbeidskrav (Godkjent/Ikke godkjent)

Arbeidsmappe (Bestått/Ikke bestått)

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Individuell oppgave (bokstavkarakter A-F). Teller 100 % av karakter på emnet.

Pensum og anbefalt litteratur

Hovedlitteratur:

Kvantitative og kvalitative metoder:

Johannessen A, Kristoffersen L og Tufte P A (2004): Forskningsmetode for økonomiske-administrative fag. Abstract forlag (424 s)

Lysø K O (2006): Sannsynlighetsregning og statisisk metodelære. Bergen: Caspar forlag. Kap 8 -12 (170 s)

Matematikkdidaktisk forskning:

Streitlien, Å (2009). Hvem får ordet og hvem har svaret? Oslo: Universitetsforlaget (140 s)

Grevholm B (2007): Læreren som forsker i matematikkdidaktikk i Grevholm B (red) Matematikk for skolen. Fagbokforlaget (24 s)

Kleve B (2010): Vurdering for læring i matematikk i Dobson S og Engh R (red) Vurdering for læring i fag. Høyskoleforlaget (15 s)

Black P and Wiliam D (1998); Inside the Black Box: Raising Standards Trough Classroom Assessments. Kappan Professional Journal http://blog.discoveryeducation.com/assessment/files/2009/02/blackbox_article.pdf (16 s)

Artikler, notater og oppgaver lagt ut på fronter eller delt ut på forelesningene kommer i tillegg. Endelig pensumliste blir publisert i god tid før eksamen.

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: MA211L-003 000 Muntlig eksamen, 5 studiepoeng MA211L-004 Statistikk og sannsynlighetsregning - skriftlig eksamen, 5 studiepoeng

Norsk 1B på femte til tiende trinn - NO133L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Vår 2011

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Marit Synnøve Krogtoft

E-postadresse [email protected]

Kostnader Utgifter til kjøp av faglitteratur, skjønnlitteratur og kompendier kan påregnes. I tillegg må en regne med utgifter til teater/ kino samt ekskursjoner.

Emneevaluering Studentenes tillitsvalgte har, sammen med faglærer, ansvar for at evaluering av emnet gjennomføres.

Innhold Faget er i følge rammeplanen bygd opp omkring områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Du skal ha kunnskap om: relevante teorier innen muntlig opplæring hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og sammensatte tekster; fiksjonstekster og sakprosatekster i ulike sjangre, og tekster fra eldre og nyere medium nyere litteratur som vender seg mot voksne lesere sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begrep og perspektiv den gjeldende læreplanen for skolens norskfag svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk Du skal kunne: planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn, fra 5. til 10. trinn, og grunngi faglige valg vurdere og bruke relevante undervisningsmetoder i lese- og skriveopplæring og skriftforming fra 5. til 10. trinn, både for elever med norsk som førstespråk og andrespråk, og for elever som skriver på bokmål og elever som skriver på nynorsk. bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av muntlige og skriftlige elevtekster for å fremme læring benytte retorisk kunnskap i arbeid med muntlige og skriftlige tekster legge til rette for og stimulere elever til variert muntlig bruk av språket kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheter, og oppdage lese- og skrivevansker legge til rette for at elever får lese et bredt utvalg av litteratur, også sakprega tekster, i tradisjonelle og moderne medium, at de utvikler leselyst og gode lesestrategier og blir stimulerte til videre lesing legge til rette for at elevene får skrive sakprega tekster og fiksjonstekster av ulike slag analysere, tolke og vurdere tekster og presentere litterære og litteraturteoretiske innsikter på varierte måter samtale om litteratur og tilpasse form og innhold i samtalen med hensyn til kjønn, alder, kunnskaper og kulturell bakgrunn hos mottakerne

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

bruke varierte estetiske arbeidsmåter for økt litteraturforståelse og glede hos elevene stimulere elevenes estetiske sans bruke ulike vurderingsformer i norskfaget vurdere ulike typer norskfaglige læremiddel ut fra ulike kriterium og med tanke på elevenes læringsutbytte bidra til å utvilke lokale læreplaner ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa, skape og vurdere digitale, sammensatte tekster sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring Din generelle kompetanse skal preges av at du:

er sikker muntlig språkbruker og stø i skriftlig bokmål og nynorsk kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståelse som tar den flerkulturelle virkeligheten på alvor kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppmuntre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv

Tilbys som frittstående kurs

Forelesningene er åpne. Seminargruppene er reservert for studenter som er tatt opp på studiet. All undervisning er obligatorisk.

Forkunnskapskrav

Allmenn studiekompetanse med karakteren 3 eller bedre i norsk og 3,5 eller bedre i gjennomsnittskarakter.

Anbefalte forkunnskaper

Norsk i lærerutdanninga bygger på og forutsetter kunnskaper som tilsvarer norsk fra videregående skole, 14-timerskurset (som studiespesialiserende linjer). I norskfaget skal studentene vise at de behersker både bokmål og nynorsk. Det er derfor en fordel å være stø i norsk skriftlig.

Undervisningsform

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Språk og språkbruk er en viktig del av identitetsutviklinga og spiller en grunnleggende rolle i alt læringsarbeid. I et demokratisk samfunn er en avhengig av å gi nye generasjoner mulighet til å bli aktive deltakere i skriftkulturen. Elever skal sosialiseres inn i en kultur der språkkunnskaper og språklige ferdigheter er innfallsport til alt fra sosialt liv til offentlig deltakelse i nasjonale og internasjonale sammenhenger. I ditt arbeid som norsklærer skal du bistå elevene med å bli trygge og aktive språkbrukere med funksjonelle muntlige og skriftlige kommunikasjonsferdigheter. Dette er et viktig område i lærerutdanninga.

Vurdering og eksamen

I løpet av studiet skal studentene levere inn to mindre tekster, en på hver målform. Dette er forprøver som må være godkjente og bestått før studentene får gå opp til muntlig eksamen.

Det er obligatorisk å delta i prosjekt og tverrfaglig arbeid. Se nærmere beskrivelse i semesterplanen som foreligger ved studiestart.

Det er obligatorisk oppmøte på all undervisning.

Praksis er obligatorisk og må være bestått.

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Muntlig eksamen 100 %. Karakter: A- F Forprøve - bestått/ikke bestått Arbeidskrav - bestått/ikke bestått

Pensum og anbefalt litteratur

Emner:

sammensatte tekster muntlige tekster/retorikk muntlighet i klasserommet sakprosa nyere voksenlitteratur lese- og skrivevansker sjangerforståelse (fiksjonstekster i ulike sjangre og sakprosa) tekstanalyse norskdidaktikk

Teoripensum (ca 1000 sider)

Sakprosa og sjangerforståelse (fiksjonstekster i ulike sjangre og sakprosa) (200s)

Kalleberg, Kirsten og Astrid E Kleivstad (2010): Sakprosa i skolen. LNU/Fagbokforlaget. (Ca 200 sider)

Muntlige tekster/retorikk (ca 177s)

Bakken, Jonas (2009): Retorikk i skolen. Universitetsforlaget. ca 70 av 128 s.

Penne, Sylvi og Frøydis Hertzberg (2008): Muntlige tekster i klasserommet. Universitetsforlaget (ca 107 av 148 s)

Lese- og skrivevansker (130 s)

Elvemo, Jarle (2006): Håp for alle! Grunnleggende innføring i lese- og skrivevansker med undervisningsopplegg og lese- og skriveprøve. Fagbokforlaget. (ca 130 av 188 s)

Tekstanalyse (litterær analyse): (1108s)

Skardhamar, Anne-Kari (2005) Kunsten å lese skjønnlitteratur. Universitetsforlaget. (s. 49-167 (118 s))

Artikkelkompendium (ca 100 s)

Didaktikk

Nergård, Mette Elisabeth (red) og Ingebjørg Tonne (red) (2008): Språkdidaktikk for norsklærere. Universitetsforlaget. (176 s)

Anbefalt teori:

Tønnesson, Johan (2008): Hva er sakprosa. Universitetsforlaget. Kap. 1-4 (ca 100 s)

Løvland, Anne (2007): På mange måtar LNU (150s)

Fridunn Karlsrud (2010): Muntlig fortelling i norskfaget. Cappelen akademisk. (170 s)

Tekstbase:

Nyere voksenlitteratur

Romaner - (begge målformer må være representerte). (5 romaner)

Aareskjold, Solveig (2001): Englefangst (Det Norske Samlaget) Christensen, Lars Saabye (2010): Bernhard Hvals forsnakkelser Cappelen Damm. Enquist, Per Olov (2010): Et annet liv. Gyldendal. Henriksen, Levi (2010): Mannen fra Montana. Gyldendal Johnsen, Sara (2008): White man. Gyldendal Knausgård, Karl Ove (2009): Min kamp. Første bok Oktober Leikvoll, Jan Roar (2010): Fiolinane (Det Norske Samlaget)

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Loe, Erlend (1996): Naiv. Super Nilssen, Olaug (2005): Få meg på for faen. Det Norske Samlaget Oksanen, Sofi (2010): Utrensking. Oktober (vinner av Nordisk råds litteraturpris) Petterson, Per(2008): Jeg forbanner tidens elv Oktober Ragde, Anne B.(2004): Berlinerpoplene. Oktober Renberg, Tore (2003): Mannen som elsket Yngve. Oktober. Trohaug, Ragnfrid (2001): Frå null til no. Det Norske Samlaget. Wassmo, Herbjørg (2009): Hundre år. Gyldendal. En krimbok. Bestemmes seinere. Se undervisningsplanen.

Sakpregede

Seierstad, Åsne (2003): Bokhandleren i Kabul. Cappelen Damm En lærebok i norsk for mellomtrinnet (se Undervisningsplanen for mer informasjon)

Noveller og andre kortere tekster (10 stykker):

Kompendium

Dikt, sanger o.l. (minst 20)

Kompendium

Film/drama: (2 stk)

Annette Sjursen: Min misunnelige frisør (2004) Stian Krisiansen: Mannen som elsket Yngve (2008) Ett aktuelt drama/teaterforestilling (Se Undervisningsplanen for nærmere informasjon. NB. I samråd med dramalærer, les gjerne stykket først og se det etterpå.)

Tegneserie eller tegneserieroman, (1-3 stk), f.eks et par av disse

Hindenori, Kumai og Kozumi Shinozawa (ill) (2008): Manga Messias. Hermon. Jansson, Tove (20href="http://www.hibo.no/neted/admin/0 (eller tidligere)): Mummi. Cappelen Damm Madsen, Peter: Valhall. Egmont Serieforlag. Salmson, Jo og Åsa Ekström (20href="http://www.hibo.no/neted/admin/0): Drageriddere. Tam tiggergutten. Cappelen Damm. Svingen, Arne og Noguchi, Mikael (2007): Dager jeg har glemt N. W. Damm og Søn Tegneserier fra Nynorsksenteret (http://www.nynorsksenteret.no/teikneseriar/seriar.html)

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: NO120L-001 Norsk, mappevurdering, 15 studiepoeng NO120L-002 Norsk, skoleeksamen, 12 studiepoeng

Norsk 2A på femte til tiende trinn - NO260L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Vår 2011

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Marit Synnøve Krogtoft

E-postadresse [email protected]

Kostnader Ein kan rekne med utgifter til kjøp av faglitteratur, skjønnlitteratur og kompendium. Dessutan må ein regne med utgifter til teater, kino – og museumsbesøk, samt ekskursjonar.

Overlapping: Norsk 2 i tidlegare utdanning gjer studiepoengsreduksjon. Det kan også nordisk grunnfag eller årseining i norsk gje.

Emneevaluering

Dei tillitsvalde har, saman med faglærar, ansvar for å evaluere emnet omtrent halvvegs i semesteret.

Tilbys som frittstående kurs

Forelesingane er opne. Seminargruppene er reserverte for studentar registrert på studiet og er obligatorisk for desse. For samlingsbasert grunnskolelærarutdanning er all undervisning obligatorisk og reservert studentar registrert på studiet viss ikkje anna er oppgjeve.

Forkunnskapskrav

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Norsk i lærarutdanninga byggjer på og føreset kunnskapar som svarer til norsk frå vidaregåande skole, 14-timerskurset (mellom anna frå allmennfagleg studieretning). Norsk 2A tar utgangspunkt i at studentane har fullført Norsk 1 (a og b).

Anbefalte forkunnskaper

Gode språklege evner både munnleg og skriftleg.

Undervisningsform

Arbeidsformene i studiet vil veksle mellom førelesingar, rettleiing, seminargrupper/regiongrupper med og utan lærar, prosjekt og individuelt arbeid. Individuell rettleiing i samband med nokre skriftlege oppgåver.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Norsk er eit kunnskaps– og danningsfag, eit estetisk fag, eit språkfag og eit praktisk profesjonsfag. I grunnskolelærarutdanninga handlar faget om tileigning av kunnskapar om det norske språket, om den norske tekstkulturen og om didaktiske teoriar knytt til norskopplæringa. Desse områda skal danne utgangspunkt for fagleg og fagdidaktisk refleksjon hos deg som student og framtidig norsklærar, og dei vil utgjere grunnlaget for det daglege arbeidet i klasserommet. Norskfaget i lærarutdanninga er både forskings– og profesjonsorientert.

Språk og språkbruk er ein viktig del av identitetsutviklinga og speler ei grunnleggjande rolle i alt læringsarbeid. I eit demokratisk samfunn er ein avhengig av at nye generasjonar blir aktive deltakarar i skriftkulturen. Elevar skal bli sosialiserte inn i ein kultur der språkkunnskapar og språklege ferdigheiter er inngangsnøkkelen til alt frå sosialt liv til offentleg deltaking i nasjonale og internasjonale samanhengar. I ditt arbeid som norsklærar skal du hjelpe elevane til å bli trygge og aktive språkbrukarar med funksjonelle munnlege og skriftlege kommunikasjonsferdigheiter. Dette er eit viktig område i lærarutdanninga.

Å arbeide med ulike typar tekstar styrker eleven si litterære danning. Dette vil vere tekstar som gir innsikt i det å vere menneske, i kulturliv og samfunnsliv: fiksjonstekstar eller sakprega tekstar, eldre og nyare, munnlege og skriftlege, tekstar i aviser, tidsskrift, bøker eller på skjerm, og ulike samansette tekstar. Som norsklærar må du difor ha kunnskapar om eit mangfald av tekstar som du kan presentere for elevane slik at dei utviklar forståing, får opplevingar, motivasjon til lesing og lyst til å utvikle sine kunnskapar.

I norskfaget ligg det og eit særleg ansvar for opplæring i dei grunnleggande ferdigheitene; å kunne uttrykke seg munnleg, å kunne uttrykke seg skriftleg og å kunne lese. Du må difor ha kunnskapar om språkutvikling, ordforråds- og omgrepslæring, og om utvikling av lesing og skriving. Motivasjon og mestring av lesing og skriving legg eit viktig grunnlag for vidare utdanning. Difor må du som norsklærar ha innsikt i ulike typar tekstar og korleis dei kan engasjere elevar og motivere dei til vidareutvikling av egne lese- og skriveferdigheiter.

Noreg er i dag eit fleirkulturelt samfunn i stadig forandring. Norskfaget speler ei sentral rolle i språkopplæringa av minoritetselevar og skal i tillegg utvikle kulturforståing som tar den fleirkulturelle røynda på alvor. For dei samiske elevane dannar norskfaget saman med faget samisk eit grunnlag for utvikling av tospråkleg kompetanse hos elevane. Studentane skal vurderast i bokmål og nynorsk i norskfaget.

I norsk 2A står samanhengen mellom språk og tekst i fortid og samtid sentralt. Du skal utvide dine kunnskapar innanfor det norskfaglege feltet og lære deg korleis du kan trekkje inn eit nordisk, samisk og internasjonalt perspektiv i faget. Som student skal du få utvida, forskingsbasert innsikt i korleis språket har utvikla seg og framleis utviklar seg. Det vil vere fokus på utvikling av talemål og ungdomsspråk. Vidare vil du lære om skriftnormering og få inngåande kunnskapar om korleis elevane kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine, både elevar med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk. Du skal og byggje vidare på dine kunnskapar om litteratur og skaffe deg utvida innsikt i tekstar skrivne for unge og vaksne. Dette vil vere både norske tekstar, omsett samisk litteratur, nordiske tekstar og annan internasjonal litteratur. Du skal også få utvida forskingsbasert innsikt i fagdidaktiske spørsmål mellom anna i dei grunnleggande ferdigheitene. Vidare skal du arbeide med eit breitt spekter av arbeidsmåtar, slik at du får ei utvida forståing av samanhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis.

Vurdering og eksamen

Skriftleg skoleeksamen, 6 timer. Studentane blir prøvde i begge målformer til eksamen. Bokstavkarakter. Skoleeksamen tel 100 % av karakteren i NO260L.

Forprøve: Studentane skal skrive to mindre tekstar (ein på kvar målform). Desse må vere godkjende og bestått før studentane får gå opp til skriftleg eksamen.

Arbeidskrav:

Skriv eit eventyr Deltaking i dialogmøte/diskusjon med rollekort Gruppeoppgåve om adaptasjon Eventuelle praksisoppgåver Det er obligatorisk å delta i tverrfagleg arbeid og prosjekt. Se nærare omtale i semesterplanen. Det er obligatorisk oppmøte på all undervisning. Praksis er obligatorisk og må vere bestått.

Norsk 2 for 5. til 10. trinn er sett saman av to delar, og desse to delane - NO260L og NO261L - skal slåast saman når eksamen er avslutta. NO260L tel 49% og NO261L tel 51%.

Pensum og anbefalt litteratur

Tittel: Mangfold i litteratur, språk og kultur Emner:

ungdomsspråk norsk som andrespråk elevtekster nyere medier (film, SMS, blogg)

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

flerspråklighet adaptasjon literacy kulturmøte i tekster, eventyr, sagn og noveller.

Teoripensum (totalt: ca 1000s) Ungdomsspråk (120 s)

Olsen, Irene Løstegaard: 'Skikkelig bondeknøl?' En studie av ungdomsspråk i et spredtbygd kystsamfunn', Masteroppgave. Utdrag. (ca 50 s) Mæhlum, Brith (m.fl.) (2008): Språkmøte. Cappelen akademisk. (ca. 70 s) Språkbruk i nyere medier (Facebook- og SMS-språk) (kompendium)

Norsk som andrespråk, flerspråklighet, kulturmøte i tekster (400 s)

Strand Torill (2009): Litteratur i det flerkulturelle klasserommet. Universitetsforl. (200 s) Kibsgaard, Sonja og Olaf Husby (2009): Norsk som andrespråk. Universitetsforl. ca. 200 s)

Elevtekster (230 s)

Skjelbred, Dagrun (2006): Elevens tekst. Cappelen akademisk. (233 s)

Literacy, nyere medier (film, SMS, blogg), adaptasjon (ca 150 av 253s)

Penne, Sylvi (2010): Litteratur og film i klasserommet. Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole Universitetsforl.(255 s)

Eventyr, sagn og noveller

(Birkeland, Risa og Mjør (2006): Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar. LNU s. 55-84. + Teorikompendium (50 s))

Teorikompendium, bl.a. om film (ca 50 s)

Bakøy, Eva (red) (2008) Filmanalytiske tradisjoner. Universitetsforlaget.

Artikkelen: "Tradisjoner versus hjertets stemme" (om Eksport Import) 12 s. Larsen, Leif Ove: "Hva er sjangeranalyse" 7s - (om filmanalyse)

Anbefalt lesing:

Danielsen, Ruth (1995): Så levde de lykkelig... Barn, eventyr og verdier. LNU / Cappelen Håland, Anne og Rutt Trøite Lorentzen: Dialogar om tekst. Universitetsforl. (221s) Fougner, Jorun (2005): Under fortellingstreet. Universitetsforlaget. (Kap. 1, 3, 4, 5, 10, 12

Tekstbase: Eventyr og sagn - (15-20 stk)

Kompendium Sjakovets, Anatolij (ill.), Astrid Olsen og Vigdis Våvang (gjendiktere) (2003): Samiske eventyr og sagn fra Russland. Barentsforlaget. (44 sagn/eventyr)

Lyrikk (ca 10-15 dikt)

Kompendium

Noveller og kortere tekster (10 stk):

Kompendium

Romaner, fakta- og billedbøker (5 stk):

Bruheim, Magnhild (2010): På flukt. Det Norske Samlaget. Can, Mustafa (2008): Tett inntil dagene. Fortellingen om min mor. Cappelen. Chang, Jung (2005): Ville svaner. Tre døtre av Kina. Gyldendal. Gaski, Harald og Lars Nordström. Lena Kapfjell (ill) (2005): Sju sorter vann. DAT Haq, Iram og Endre Skandfer, (ill) (2009): Skylappjenta (billedbok) Cappelen Damm. Hosseini, Khaled (2008): Drageløperen. Schibsted forlagene Hussain, Khalid: Import eksport (filmmanus og radioteater) (2005) Hussain, Khalid(1986): Pakkis Tiden. Jonas Hassen Khemiri: Et øye rødt. Gyldendal. Karim, Nasim: Izzat, for ærens skyld (1996). Cappelen Damm. Svingen, Arne: Svart elfenben (2005) Damm Swarup, Vikas (2007): Gutten som hadde svar på alt. Bazar. Øygarden, Bjørg og Åshild Irgens (2008): Askeladden og de nye hjelperne. Cappelen (billedbok)

Sakprosa/faktabøker: (1 verk)

Eriksen, Thomas Hylland (2008): Røtter og føtter, identitet i en omskiftelig tid. Aschehoug. (227 s.) Ingstad, Helge (2007, 11. utg.): Øst for den store bre. Gyldendal (129 s) Rehman, Shabana (2009): Blåveis : min vei ut av volden. Kagge. Aarnes, Helle (2009): Tyskerjentene - historien vi aldri ble fortalt. Gyldendal Joya, Malalai og Derrick O'Keefe (2009): Kvinne blant krigsherrer. Afghanistans modigste stemme. Spartacus. Abid Raja: Bok om integrering (kommer i oktober 2010)

Film (3 stk)

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Satrapi, Marjane: Persepolis, the story of a childhood (2004) Pantheon Hussain, Khalid (2005) Import eksport (film) Film: Slumdog millionaire. Zaman, Hisham (2007): Vinterland. (Norsk film) Nils Gaup: Kautokeinoopprøret (2008) Margret Olin: Engelen (2009)(film) Margareth Olin: Ungdommens råskap (2004) Christopher Nielsen: Slipp Jimmy fri (2006)

Overlappende emner

- årstrinn 2

Kunst og håndverk 1 for GLU - Bilde - KH152L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2011

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Kostnader Emnet har materialavgift på 500 kr

Emneevaluering Evaluering av emnet følger de regler som gjelder for Universitetet i Nordland Lærerutdanning, kunst og kulturfag.

Innhold

Kunst og håndverk 1A gir innføring i hovedområdet bilde, jfr. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10. Læreplanen for faget i grunnskolen (LK06) gir føringer for lærerstudiet. I grunnskoleplanen er det særlig hovedområdene visuell kommunikasjon og kunst som er referanser for dette emnet. Studentene skal arbeide praktisk skapende for å kunne bli gode vegledere for grunnskoleelever. Faglig og kunsthistorisk teori anvendes i de skapende prosessene. Emnet har grunnskolepraksis. Noen sentrale arbeidsfelt er:

Tegning, maling og andre materialer og medier Formale virkemidler – visuelle elementer og prinsipper (form, farge, komposisjon) Visuell kommunikasjon Moderne kunst og samtidskunst Kreativitet og skapende prosesser - teoretisk og praktisk Fagdidaktikk - fagets relevans som grunnskolefag, lærerkompetanse, planlegging av undervisning, didaktisk relasjonstenking. Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk.

Tilbys som frittstående kurs

Emnet er del av årsstudiet i kunst og håndverk for grunnskolelærerutdanning 5-10 (GLU 5-10). Fra høsten 2011 har grunnskolelærerstudenter i 2. år av GLU 5-10 fortrinnsrett til studiet, på lik linje med allmennlærerstudenter i 3. og 4. år av allmennlærerutdanninga (AU3 og AU4).

Undervisningsform

Organisering Emnet bilde går parallelt med emnet design i høstsemesteret og skal organiseres slik at det at det passer for både nett- og campusbaserte studenter. Det er tre samlinger gjennom semesteret. I Kunst og håndverk er det behov for mer verkstedtid. Det er derfor lagt til ei startsamling, en "tegnecamp". Tegning er grunnleggende kunnskap og ferdighet i alle Kunst og håndverkemner.

Emnet bilde:

Tegnecamp Samling 1 Samling 2 Samling 3 Mellom- Eksamens- Uke 33 Uke 34 Uke 42 Mellom-periode Uke 48 periode periode ma-fre ons-fre ons-fre ons-fre Nettunder- Undervisning og Nett-under- 5 dagers samling Undervisning og visning og Undervisning og verkstedarbeid visning og Utstilling verkstedarbeid vegledning verkstedarbeid Midtvegs-vurdering vegledning

Arbeidsmåter Læreprosessene i kunst og håndverk baserer seg på studentenes praktisk skapende virksomhet. Samlingene brukes til arbeid på verkstedene og vegledning individuelt og gruppevis. Mellom samlingene arbeider studentene videre med øvelser og oppgaver. Lærestoff som egner seg for det, formidles digitalt. Det er av avgjørende betydning at studentene disponerer tida til sjølstudier, praktisk arbeid og vegledning i mellomperiodene. Semesteret omfatter også tre uker grunnskolepraksis der fagdidaktisk planlegging skal omsettes til undervisning.

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Kunnskap Studenten skal

ha kunnskap om hovedområdet bilde ha kunnskap om formale virkemidler i bilder; visuelle elementer og prinsipper ha kunnskap om materialer, redskaper og teknikker som brukes i bildeskaping ha kunnskap om digitale bildemedier og programvare ha kunnskap om kreativitet og skapende prosesser ha kunnskap om bilder i modernisme og samtidskunst ha kunnskap om læreplanen i kunst og håndverk for grunnskolen, mellomtrinn og ungdomstrinn ha kunnskap om undervisnings- og arbeidsformer som egner seg på mellomtrinn og ungdomstrinn ha kunnskap om hovedtrekk i faghistoria og om fagets berettigelse som skolefag

Ferdigheter Studenten skal

kunne gjennomføre kreative prosesser fra idé til produkt kunne dokumentere skapende prosesser kunne bruke tegning i arbeid med bilder kunne eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, teknikker og formale virkemidler i arbeid med bilder kunne bruke noen digitale bildemedier kunne organisere utstilling og lage ulike typer presentasjoner av prosesser og produkter kunne bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i planlegging og gjennomføring av undervisning og vegledning på mellom- og ungdomstrinnet, og tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever kunne formulere læremål og vurderingskriterier for elever på mellom- og ungdomstrinnet og gi framovermeldinger til elevene kunne ivareta grunnleggende ferdigheter slik de forstås i kunst og håndverk

Generell kompetanse Studenten skal

kunne analysere og forstå bildekulturen i samfunnsperspektiv og anvende bildekunnskap i eget skapende arbeid og undervisningsarbeid kunne tolke og bruke gjeldende læreplan for grunnskolens hovedområder visuell kommunikasjon og kunst til å planlegge og å gjennomføre undervisning kunne stimulere til opplevelse, uttrykk og refleksjon hos mellom- og ungdomstrinnselever og veglede dem i arbeid der de får være kreative og bruke egne interesser og ideer

Vurdering og eksamen

Emnet går over et semester og har avsluttende eksamen i desember 2011. Det er praktisk eksamen med presentasjon/utstilling av utført arbeid; øvinger, prosessdokumentasjon og produkter, samt et arbeidskrav og en forprøve

Eksamen: Presentasjon av praktisk arbeid Til eksamen skal øvinger, prosessdokumentasjon og produkter legges fram for vurdering. Det skal også lages skriftlige, teoribaserte refleksjoner til arbeidet. Vektlegging, vinkling og omfang kan variere fra oppgave til oppgave.

Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A-F

Arbeidskrav: Deltaking i studiearbeidet Arbeidskravet har disse komponentene:

Deltaking i samlinger med minst 85 % Gjennomføring av øvingsoppgaver på samlinger og mellomperioder Midtvegsvurdering

Forprøve: Undervisningsopplegg Studentene skal planlegge et didaktisk opplegg i kunst og håndverk og gjennomføre det i praksis med elever på mellom- eller ungdomstrinnet. Arbeidet skal dokumenteres med planer, bildemateriale og rapport. Rapporten skal omfatte teoribasert vurdering og refleksjon. Omfang på tekst ca 10 000 tegn (4-5 sider). Den visuelle dokumentasjonen kan settes inn i rapporten eller leveres som vedlegg i Power Point, Photo Story eller liknende. Arbeidet leveres på Fronter.

Forprøven vurderes med bestått/ikke bestått og må være bestått før eksamen kan avlegges.

Pensum og anbefalt litteratur

Med forbehold om endringer Johannessen, Aggi A. Folgerø (2003) : Grunnbok i bildeskaping med kunstnere i modernismen og samtidskunsten som forbilder, Fagbokforlaget ISBN 82-7674-765-5 160 sider

Nielsen, Liv Merete (2009) Fagdidaktikk i kunst og håndverk, Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01351-0 105 sider

Vold, Thurid (2007): Kunst og formkultur fra 1900 til i dag, Gyldendal ISBN 10:82-05-36736-1 160 sider

Læreplan for kunnskapsløftet, kunst og håndverk 5-10 trinn http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655

Kompendium/Fronter: Artikler og annet fagstoff inntil 200 sider

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: KH180L Kunst og håndverk 1, 15 studiepoeng

Matematikk 2B, 5-10; Analyse, matematiske bevis - MA261L

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2011

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Per Ravna

E-postadresse [email protected]

Emneevaluering Evaluering av emnet følger de til enhver tid gjeldende regler for Universitetet i Nordland, Lærerutdanning, kunst- og kulturfag.

Innhold

Matematisk analyse Matematiske bevis Kartlegging av elevenes læringsutbytte Didaktiske emner - både generelle matematikkdidaktiske teorier og teorier knyttet spesielt til funksjonslære og til vurdering av elevenes læring i matematikk

Tilbys som frittstående kurs

Studenter på grunnskolelærerutdanning for 5. - 10. trinn

Forkunnskapskrav

Undervisningsform

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Læringsutbytte er formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP Studenten

har kunnskap om magtematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen algebra og funksjonslære. har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert derivasjon, integrasjon, differensialligninger og enkle matematiske modeller, og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn 5 -10. har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne

FERDIGHETER Studenten

kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 5-10. Kan arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker og opplæring tilpasset elever som har matematikkvansker, for eksempel gjennom strategiopplæring kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring kan bidra i lokalt læreplanarbeid

GENERELL KOMPETANSE Studenten

kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis

Vurdering og eksamen

Vurderingsordningen er satt sammen av følgende deler:

Arbeidskrav. Obligatorisk deltakelse på alle seminargrupper eller alle samlinger. Godkjent/ikke godkjent. Teller 0 % av karakteren i emnet. Mer enn 20 % fravær innebærer at det blir gitt ikke godkjent, noe som medfører at det ikke blir gitt karakter i emnet. For studenter som ikke uten urimelig belastning, på grunn av sykdom eller andre vektige velferdsgrunner, har eller har hatt mulighet til å oppfylle kravet om obligatorisk deltakelse, kan alternative arbeidskrav innvilges etter søknad og individuell vurdering. Alternative arbeidskrav må bidra til å sikre at læringsutbyttet i emnet oppnås. Mappe. Bestått/ikke bestått. Teller 0 % av karakteren i emnet. Arbeidsmappen vil inneholde faglige og fagdidaktiske tekster. Hvis arbeidsmappen vurderes til ikke bestått vil det ikke gis karakter i emnet. Skoleeksamen høst 2011, varighet 5 timer. Bokstavkarakter. Teller 100 % av karakteren i emnet. Hjelpemidler: Alle kalkulatorer tillatt. Ett A4-ark med egne

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

notater (kan skrives på begge sider). Dessuten LK06 (trykt versjon eller utskrift fra internett).

Pensum og anbefalt litteratur

Det tas forbehold om endringer i pensumlisten pga nyutgitt faglitteratur.

Gulliksen, Tor: Matematikk i praksis. 4. utgave. Universitetsforlaget 1998. ISBN 82-00-42411-1

Gjone, Gard: Veiledning til funksjoner. Nasjonalt læremiddelsenter (nå Utdanningsdirektoratet). 1997.

Holm, Marit: Opplæring i matematikk. Cappelens Forlag. 2002. ISBN 82-02-21819-5.

Ostad, Snorre: Strategier, strategiobservasjoner og strategiopplæring. Læreboka Forlag. 2008. ISBN: 978-82-994742-9-0.

Kompendium til MA261L - Analyse og matematiske bevis. 2011.

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: MA208L Matematikk 2, funksjonslære, 10 studiepoeng

Naturfag 1 del 1 - NA153L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2011

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Espen Olaf Henriksen

E-postadresse @

Kostnader (Utover kostnader til bøker og skrivesaker) Mindre ekskursjoner kan gi utgifter opptil kr. 1000,- Materiell til mellomperiodeaktiviteter kan gi utgifter opptil kr. 400,- Emnet forutsetter at studenter disponerer digitalt kamera og har tilgang på datamaskin m/internett.

Emneevaluering Emnet vil bli evaluert i forbindelse med Universitetets kvalitetssikringsundersøkeleser. I tillegg evalueres emnet fortløpende i et fagutvalg som består av lærerne på emnet og studenttillitsvalgt, slik at studentene gjennom tillitsvalgt kan være med å påvirke gjennomføring av emnet og revisjon av emnebeskrivelsen.

Innhold

Naturfag 1 del 1 skal bidra til å kvalifisere for aktivitetsbasert og tilpasset opplæring i grunnskolens naturfag. Det legges vekt på praktiske erfaringer med eksperimenter/forsøk og naturaktiviteter, dokumentasjon av de praktiske aktivitetene, og refleksjon som knytter de praktiske aktivitetene til faglig og naturfagdidaktisk teori.

Det faglige innholdet er i stor grad organisert ut fra hovedområdene i LK06s naturfag. Hovedområdene i Naturfag 1 del 1 er: "Forskerspiren", "Mangfold i naturen" og "Fenomener og stoffer".

Tilbys som frittstående kurs

Emnet er forbeholdt allmennlærerstudenter, grunnskolelærerstudenter 5-10 og lærere med godkjent pedagogisk utdanning.

Adgang til undervisningen er forbeholdt studenter som er tatt opp på emnet.

Forkunnskapskrav

Godkjent studiekompetanse etter gjeldende regler.

Anbefalte forkunnskaper

Studenter bør ha kjennskap til didaktisk og pedagogisk teori som undervises i allmennlærerutdanninga / grunnskolelærerutdanningas obligatoriske del.

Undervisningsform

Emnet er samlings- og nettbasert. Undervisningen er fordelt mellom nettforelesninger, nettmøter/seminargrupper, samlinger på Profesjonshøgskolen og kommunikasjon over Fronter i mellomperiodene. Det kreves minimum 75 % deltagelse i undervisning på samlinger og nettmøter/seminargrupper. På samlingene vil undervisningstimene bli brukt til laboratoriearbeid, forelesning/samtaleundervisning, miniekskursjoner/feltarbeid, veiledet arbeid med rapporter og oppgaveløsning. Studentene kan også få individuell veiledning via Fronter og telefon mellom samlingene

Utprøving og drøfting av grunnskolerelevante naturfagsaktiviteter står sentralt i emnet og skal dokumenteres i form av rapporter. Retningslinjer og kriterier for rapportene

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

er gitt under "Eksamens- og vurderingsordninger". Det blir gitt innleveringsfrister mellom samlingene som må overholdes for å få tilbakemelding på rapportinnhold før sluttvurdering.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

KUNNSKAPER:

Naturfagdidaktikk og grunnskolens "Forskerspiren" Studentene

har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff

En del av emnets fagdidaktikk er integrert i øvrig undervisning gjennom eksempler på varierte arbeidsmåter i faget.

Grunnskolens "Mangfold i naturen" Studentene

har oversikt over navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer forstår hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter har innsikt i hvordan økosystemer kan endres over tid, både som resultat av naturlige og menneskeskapte påvirkninger, samt konsekvenser av dette for det biologiske mangfoldet

Grunnskolens "Fenomener og stoffer" Studentene

har kunnskap om navnsetting, oppbygning og egenskaper hos vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå

FERDIGHETER Studentene

kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger kan anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener kan anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter

GENERELL KOMPETANSE Studentene

har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Vurdering og eksamen

Emnets eksamensordning består av muntlig eksamen (30 min.) som teller 100 % av karakter (A-F). I tillegg kreves det bestått forprøve, som består av innlevering av 4 rapporter og et refleksjonsnotat. For at emnet skal godkjennes må også alle arbeidskrav være godkjente.

For studenter på allmennlærerutdanninga vil emnet Naturfag 1 del 1 sammen med emnet Naturfag AU del 2 (15 stp) utgjøre emnekombinasjonen Naturfag 1 AU (30 stp). Det beregnes sammenslått karakter der hvert av de to emnene vektes 50 %.

For studenter på grunnskolelærerutdanninga for 5.-10. trinn (GLU 5-10) og studenter som tar videreutdanning vil emnet Naturfag 1 del 1 sammen med emnet Naturfag 1 5-10 del 2 (15 stp) utgjøre emnekombinasjonen Naturfag 1 5-10 (30 stp). Det beregnes sammenslått karakter der hvert av de to emnene vektes 50 %.

ARBEIDSKRAVENE:

Innen 15/11 skal det publiseres minst to rapporter på fagets wiki-nettside (evt. i egen blogg med lenke fra fagets wiki). 3 nettprøver Deltagelse i undervisning: Tilstedeværelse på samlinger og nettmøter/seminargrupper. (Betydning av førstehåndserfaringer og praktisk arbeid gjør at vi krever minst 75 % tilstedeværelse.)

Disse arbeidskravene er samlet i en felles eksamenskode der dato er endelig frist for at arbeidskravene skal være godkjente av faglærerne. Ved brutte tidsfrister blir kravene vurdert på nytt innen utgangen av påfølgende semester.

FORPRØVE: Forprøven består av fire rapporter, samt et refleksjonsnotat. Den blir vurdert til Bestått/Ikke bestått og teller 0 % av karakter.

I det følgende beskrives krav til i) den enkelte rapport og ii) forprøven som helhet. I tillegg oppsummeres noen vurderingskriterier som punkt iii).

i) Krav til den enkelte rapport (beskrivelsen gjelder aktivitetsdokumentasjoner, noen punkt kan være mindre relevant for alternative rapportformer):

Hvert arbeid utføres normalt i samarbeid mellom 2-3 studenter (dispensasjon for individuelt arbeid kan gis hvis bosted eller andre forhold vanskeliggjør samarbeid mellom samlingene). Arbeidene må være på digital form. Det vil for eksempel si tekstbehandlingsdokument, presentasjonsdokument eller html. Hvis det egentlige produktet er konkret (f.eks. en modell) må produktet dokumenteres digitalt (foto, video). Hvert arbeid må holdes innenfor maksimum 4000 ord Relevans i forhold til LK06 (med begrunnelse/sitat fra læreplanen) Det kreves ryddighet i forhold til kildebruk. Det skal være lett å se hvem som er ansvarlig for kildematerialet og hvilke kilder som er brukt til hva (kildehenvisninger i tekst). Direkte avskrift skal kun skje i form av tydelig merket sitat, og man bør kunne skille studentens stemme og kildene. Hvis framgangsmåten i aktiviteten/forsøket er hentet fra eller inspirert av en kilde så må dette oppgis. Selvstendig redegjørelse for relevant fagteori med litteraturhenvisninger. Utstyr og framgangsmåte må beskrives og beskrivelsen må ha med en HMS-vurdering. (Utgjør aktiviteten en fare for helse eller miljø? Hvilke forholdsregler bør tas?) Autentisk fotodokumentasjon (bilder som åpenbart ikke er lastet ned fra internett). Det er ikke nødvendig med fotografier fra aktiviteter som er utprøvd som del av fagpraksis.

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Observasjoner/resultater må beskrives Drøfting/vurdering av observasjoner og resultater i et naturvitenskapelig perspektiv. Drøfting/vurdering av aktiviteten i et undervisningsperspektiv, gjerne knyttet til naturfagdidaktisk teori og prinsippet tilpasset opplæring. Hvis dokumentasjonen gjelder noe som er utført som del av fagpraksis så må det være med en kort evaluering av hvordan aktiviteten/forsøket fungerte i undervisningssituasjonen.

ii) Krav til forprøven som helhet:

Studentene må levere inn 4 rapporter, som hver for seg oppfyller minstekravene under punkt i), og et refleksjonsnotat. Refleksjonsnotatet bør begrunne utvalget av aktiviteter og kommentere litt om hvordan de fire arbeidene ev. har blitt revidert siden første innlevering. Minst 3 av rapportene skal være beskrivelser/drøftinger av utprøvde praktiske aktiviteter (aktivitetsdokumentasjoner). Ett av arbeidene kan etter avtale med faglærere ha alternativt innhold. Mulige eksempler er: Praksisfortelling Kreativt produkt med naturfaglig innhold (sang, rollespill, konkret modell av f.eks. celle eller atom/molekyl) Naturfaglig undervisningsopplegg Debattinnlegg relatert til naturfagsundervisning Norsk sammendrag og egne kommentarer/synspunkter til fremmedspråklig naturfagdidaktisk forskningsartikkel i internasjonalt tidsskrift Dokumentasjon av bidrag til naturfagdidaktisk forskningsprosjekt Krav til variasjon og faglig bredde (ett og samme arbeid kan oppfylle flere av punktene nedenfor): Minst 1 av arbeidene skal være knyttet til praksis (gjelder studenter som har praksis). Minst 1 av arbeidene skal være knyttet til mål fra Forskerspiren. Minst 1 av arbeidene skal være knyttet til mål fra Mangfold i Naturen. Minst 1 av arbeidene skal være knyttet til mål fra Fenomener og stoffer.

iii) Ved vurderinga av forprøven tas følgende vurderingskriterier med i betraktning:

Demonstrerer studenten forståelse av faglige begrep? Språk og fremstillingsform (Er fremstillinga velstrukturert, tydelig formulert, og med god rettskriving?) To eller flere av rapportene må trekke inn naturfagdidaktisk teori som del av drøftingsdelen.

Pensum og anbefalt litteratur

Grindeland, J.-M., Lyngved, R. og Tandberg, C. (2011) Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. Utgis våren 2011. [Hvilke sider som er pensum kan ikke avklares før boka foreligger].

Hannisdal, M. og Ringnes, V. (2011) Kjemi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. Utgis våren 2011. [Hvilke sider som er pensum kan ikke avklares før boka foreligger].

Isnes, A. og T. Kristensen (2010) Sikkerhet i naturfagundervisningen. Versjon 4 - 5.nov 2010. Publisert på http://www.naturfag.no/binfil/download.php?did=1431

Kompendier Naturfag 1 [Nødvendig stoff som ikke inngår i de nye lærebøkene må samles i kompendier, antall foreløpig ikke fastsatt]

Revidert pensumliste vil bli utdelt tidlig i semesteret.

Det tas forbehold om endringer i pensumlisten pga nyutgitt faglitteratur.

Overlappende emner

Norsk 2B på femte til tiende trinn - NO261L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2011

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Marit Synnøve Krogtoft

E-postadresse [email protected]

Kostnader

Ein kan rekne med utgifter til kjøp av faglitteratur, skjønnlitteratur og kompendium. I tillegg må ein regne med utgifter til teater, kino – og museumsbesøk, samt ekskursjonar.

Emneevaluering Den tillitsvalde har ansvar i samarbeid med faglærar å evaluere kurset om lag halvveis i studiet.

Innhold

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

I norsk 2B står samanhengen mellom språk og tekst i fortid og samtid sentralt. Som student skal du få utvida, forskingsbasert innsikt i korleis litteraturen har utvikla seg og framleis utviklar seg. Ved å studere tekstkulturen i fortid og samtid vil du skaffe deg gode litteraturhistoriske kunnskapar. Du skal vidare få inngåande kjennskap til språknormering slik at du får djupare innsikt i utviklinga av begge dei norske skriftspråka. Du skal også få innsikt i korleis du kan leggje til rette for undervisning og læring både på bokmål og nynorsk. Du skal også få utvida forskingsbasert innsikt i fagdidaktiske spørsmål mellom anna i dei grunnleggande ferdigheitene. Vidare skal du arbeide med eit breitt spekter av arbeidsmåtar, slik at du får ei utvida forståing av samanhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis.

Tilbys som frittstående kurs Forelesingane er opne. Seminargruppene er reservert for studentar registrert på studiet og er obligatorisk for desse. For samlingsbasert grunnskolelærarutdanning er all undervisning obligatorisk og reservert studentar registrert på studiet viss ikkje anna er oppgjeve.

Forkunnskapskrav

Norsk i lærarutdanninga byggjer på og føreset kunnskapar som svarer til norsk frå vidaregåande skole, 14-timerskurset (mellom anna frå allmennfagleg studieretning).

Anbefalte forkunnskaper

Studiet byggjer på NO132L og NO133L, samt NO260L

Undervisningsform

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Difor må du som norsklærar ha innsikt i ulike typar tekstar og korleis dei kan engasjere elevar og motivere dei til vidareutvikling av egne lese- og skriveferdigheiter.

Vurdering og eksamen

Studentane skal skrive ei fordjupingsoppgåve som tel 49 %. Denne oppgåva skal skrivast på nynorsk og ho må vere godkjend før studenten går opp til avsluttande munnleg eksamen. Munnleg eksamen tel 51 % av den samla karakteren i dette emnet.

Det er obligatorisk å delta i tverrfaglig arbeid og prosjekt. Se nærare omtale i semesterplanen.

All undervisning er obligatorisk og praksis er obligatorisk og må vere bestått.

Pensum og anbefalt litteratur

Teoripensum (1000 sider): Andersen, Per Thomas (2001): Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget (ca. 500 sider)

Penne, Sylvi (2010): Litteratur og film i klasserommet. Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole Universitetsforlaget. (s. 208-245). (37 sider)

Skjekkeland, Martin (2010): Dialektlandet. Portal forlag. (130 sider)

Torp, Arne og Lars Vikør (1993): Hovuddrag i norsk språkhistorie. Ad Notam Gyldendal (Kap. 1-4 og 6-13) (250 sider)

+ et lite selvvalgt pensum i forbindelse med fordypningsoppgave.

Tekstpensum: Romaner (4 stk): Gisle Surssons saga Knut Hamsun: Pan (1894) / Sult (1890) Tarjei Vesaas: Is-slottet (1963) Dag Solstad: Genanse og verdighet (1994) / Roman 1987

Norrøne myter: Helge Horn: Gudelære. BraBok forlag 2010 (39 sider)

Noveller / kortprosa: Kompendium foreligger ved semesterstart. Maurits Hansen: "Luren" Hans Aanrud: "En vinternatt" Alexander Kielland: "En god samvittighet" Amalie Skram: "Karens jul" Knut Hamsun: "Et spøkelse" Kinck: "Den nye kapellanen" Bjørnson:" Faderen" Cora Sandel: "Barnet som elsket veier" Johan Borgen: "Av en født forbryters dagbok" (Film: Bestefar er en stokk) Agnar Mykle: "Skjenselens korinter" Torborg Nedreaas - "Kjøreturen" Tarjei Vesaas: "Hesten frå hogget", "Naken" Nini Roll Anker: "Hvor er lammet til brennofferet" Kjartan Fløgstad: "Riksvegen vestover" Ragnar Hovland, Askildsen:

Forslag lyrikk: Kompendium foreligger ved semesterstart. Middelalderballade: Torsvisa (Tors brudeferd i Valhall) Petter Dass: "Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære" Wergeland: "Pigen paa Anatomikammeret" Welhaven: "Diktets ånd" Magdalena Thoresen "Savn" fra: Digte af en Dame 1860 Bj. Bjørnsom: "Mit Følge" (1870 Digte og sange) / "Salme II" Ivar Aasen: "Gamle Norig" Sigbjørn Obstfelder: "Al skabningen sukker" 1890 Arne Garborg: "Mot soleglad" A.O. Vinje: "Ved Rundarne" Olaf Bull: "Metope" Arnulf Øverland: "Sommernatt" Gunvor Hofmo: "Fra en annen virkelighet"

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Astrid Hjertnæs Andresen: "Hestene står i regnet" Olav O. Hauge: "Kveld i november", "Eg var båten" Inger Hagerup: "Den korsfestede sier" Jan Erik Vold: "Loffen", "Kulturuke" Rolf Jacobsen: "Bussene lengter hjem" Paal Brekke: "Som i en kinosal" Edith Södergran: "Dagen svalnar" Karin Boye: "Ja visst gör det ont"" Cornelis Vreswijk:"Felicia, adjö" Tove Ditlefsen: "De evige tre"

Ett skuespill: Av Henrik Ibsen: Peer Gynt.

Sakprosa (fra Sakprosa i skolen): Knut Hamsun: "Fra det ubevidste Sjæleliv" Camilla Collet: "Strikketøisbetragtninger" A.O. Vinje: "Ferdaminne fraa sumaren 1860" Arne Garborg: "Eit og annat um Kristendomsstriden vaar"

Talemål: 4-5 talemålsprøver frå: Papazian, Eric og Botolv Helleland (2005) Norsk talemål. Lokal og sosial variasjon. Høyskoleforlaget 2005

Overlappende emner

Spansk grammatikk - SP132L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2011

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Ane Christiansen

E-postadresse [email protected]

Kostnader pensumlitteratur

Emneevaluering Eksamen teller 100%.

Innhold

Hovedvekten legges på innlæring, analyse og praktisering av spansk grammatikk, både normativt og deskriptivt, skriftlig og muntlig. Vi går gjennom alle sentrale grammatiske temaer i moderne spansk grammatikk og jobber med disse på forskjellige måter. Vi skal videre jobbe med oversettelse og fagdidaktikk. Det forutsettes at studentene deltar aktivt i undervisningen.

Tilbys som frittstående kurs

Alle som er tatt opp på studiet.

Forkunnskapskrav

Grunnleggende spanskkunnskaper tilsvarende Spansk innføringskurs, Spansk II eller Spansk B/C-språk fra videregående skole.

Anbefalte forkunnskaper

Ex.fac. i fonetikk og språkvitenskap

Undervisningsform

Det legges opp til en blanding av forelesninger og oppgaveløsing. Studentene vil få en rekke oppgaver å løse underveis i studiet, og studiet forutsetter aktiv deltakelse. Videre skal alle studentene forberede og gjennomføre et undervisningsopplegg for de andre studentene. Undervisningen er obligatorisk og samlingsbasert.

Vurdering og eksamen

Kurset avsluttes med en 5 timers skriftlig skoleeksamen. For å kunne avlegge denne må de ha bestått arbeidskrav, samt ha deltatt på misnt 80% av undervisningen.

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Pensum og anbefalt litteratur

Chiquito, A. B. (2009) Spansk referansegrammatikk: moderne språkbruk i Spania og Latin-Amerika. Bergen: Fagbokforlaget

Anbefalt tilleggslitteratur: Análisis sintáctico Teoría y práctica av Leonardo Torres Torrego ISBN 84-348-6879-2, forlag SM Gramática didáctica del español av Leonardo Torres Torrego ISBN 84-348-8587-5, forlag SM Drange og Friis: Claro que sí, spansk aktivitetsgrammatikk

Videre: aktuelle læreplaner og utdelt materiale

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: SP113L Spanske og latinamerikanske tekster, 15 studiepoeng SP114L Spansk språk, 10 studiepoeng

Spansk språk i kontekst - SP133L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2011

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Ane Christiansen

E-postadresse [email protected]

Kostnader Studieturen koster ca. 9000 kroner. I tillegg kommer bokutgifter.

Emneevaluering Muntlig eksamen teller 100% av karakteren.

Innhold

Gjennom denne modulen skal studentene sette seg inn i flere aspekter ved den spanskspråklige kulturen, og hovedvekten vil ligge på å tilegne seg samt presentere det spanske språket i kontekst muntlig. En viktig del av denne modulen er den obligatoriske studieturen til Spania i vårsemesteret, hvor studentene deltar på et organisert studieopplegg med vekt på muntlig språktilegnelse og spansk kultur. Turen varer i to uker.

Tilbys som frittstående kurs

Alle som er tatt opp på studiet.

Forkunnskapskrav

Grunnleggende spanskkunnskaper tilsvarende Spansk innføringskurs, Spansk II eller Spansk B/C-språk fra videregående skole.

Anbefalte forkunnskaper

Ex.fac. i fonetikk og språkvitenskap

Undervisningsform

Det legges opp til obligatorisk undervisning med stor vekt på studentdeltakelse. Studentene kan også bli bedt om å presentere forskjellige temaer for hele og/eller deler av gruppa.

Vurdering og eksamen

Emnet avsluttes med muntlig eksamen. For at denne skal kunne tas, må man ha bestått arbeidskrav, ha deltatt på studietur samt ha minst 80% oppmøte.

Pensum og anbefalt litteratur

"Uso interactivo del Vocabulario" ISBN: 8477115508

Etapas Plus / Libro del alumno/ejercicios + CD B1.1 ISBN 9788498482485

Anbefalt tilleggslitteratur:

Johnsen, Åse; Maximino J. Ruiz Rufino (2010) Spansk i kontekst. Bergen: Fagbokforlaget

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: SP112L Spansk muntlig konversasjon, 10 studiepoeng Språk/Language:

Engelsk språk for Lærerutdanning 5-10 - SP155L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2011

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Maja Henriette Jensvoll

E-postadresse [email protected]

Emneevaluering Det vil bli avholdt intern evaluering av emnet i midten av semesteret og ved semesterslutt. I tillegg bes studentene delta i den sentralgitte emneevalueringen ved slutten av semesteret.

Innhold

Når studentene har fullført dette emnet vil de ha tilegnet seg kjennskap til språkets ulike deler og ha en forståelse for hvordan språk tilegnes, utvikles og brukes. Kurset har som mål å introdusere studentene til de ulike aspekter ved engelsk lingvistikk, som morfologi, syntaks, semantikk, fonetikk og fonologi. I tillegg presenteres emner som språktilegnelse, dialekter, historisk språkutvikling osv.

Tilbys som frittstående kurs

Dette kurset er for studenter tatt opp på Engelsk Årsstudium for Lærerutdanning 5-10 og er også åpent for utvekslingsstudenter på UIN.

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse

Anbefalte forkunnskaper

Selv om studiets formelle faglige forutsetning bare er generell studiekompetanse, vil det likevel være er klar fordel å kunne starte studiet med språklig ferdighet som etter fordypningsfag i engelsk ved videregående skole, dvs. 5 uketimer fordypning også andre året ved videregående skole, med karakter 4 eller bedre.

Studentene anbefales å gjøre seg kjent med følgende før studiestart:

Nordgård, Torbjørn (red) Innføring i språkvitenskap. AdNotam Gyldendag 1998 (Kapittel 2, og deler av kapittel 1 (avsnitt 1 og 2), kapittel 3 (s 60 - 111), kapittel 4 (s.132-181) og kapittel 7 (avsnitt 1, 2, og side 270 – 282)

Slethei, Kolbjørn: Grunnbok i fonetikk for språkstudenter Cappelen akademiske forlag 1996 (Kapittel 2 og 5 og deler av kap 1 (alt utenom avsnitta Firedeling I, Kontinuerlig og diskret.., Egen talekontroll og Forklaring av forklaring)

Studentene bør ha skaffet seg og lest igjennom pensum før studiestart.

Undervisningsform

Studieåret 11/12 vil studiet tilbys samlingsbasert med 4 ukessamlinger med ca. 3,5 timer undervisning per dag. Det vil være avsluttende eksamen til jul. I tillegg forventes det at studentene har tilgang på internett og kan benytte seg av vårt digitale klasserom på Fronter. I undervisningen legges det opp til forelesninger og seminarer samtidig som det vil være tid for personlig veiledning utenom undervisningen.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

KUNNSKAP Studenten

har kunnskap om lydsystemet i engelsk, ordtilfanget og språkets grammatiske struktur med vekt på forskjeller og likheter mellom engelsk og norsk, samt innsikt i kulturelle konvensjoner for språkbruk har kunnskap om hvordan språk læres og utvikles i et samtidig og historisk perspektiv

FERDIGHETER Studenten

kan bruke engelsk sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig tilpasset målgruppen i ulike situasjoner og være en god språkmodell for elevene har kunnskap om normer for korrekt språkbruk i engelsk og kunne gjøre greie for hvordan språket er bygd opp

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

kan forklare hvordan språket blir brukt i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Studenten

kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpasset målgruppen

Vurdering og eksamen

Dette emnet evalueres studentene på grunnlag av:

4 timers skoleeksamen på slutten av semesteret. Karakter A-F. To obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret. En av innleveringene kan leveres gruppevis av grupper på 2-4 studenter (Bestått/ikke bestått) Oppmøte

Pensum og anbefalt litteratur

Pensum vil være klart ved semesterstart

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: SP107L Engelsk lingvistikk, 10 studiepoeng SP107L-001 Engelsk lingvistikk, skriftlig skoleeksamen, 10 studiepoeng SP126L Litterære sjangrer og analyse, 5 studiepoeng SP189L Engelsk språk for nett- og praksisbasert lærerutdanning 5-10, 15 studiepoeng SPR101L Engelsk språk, 15 studiepoeng SPR150L Engelsk språk, 15 studiepoeng Emnebeskrivelse er ikke publisert

Kunst og håndverk 1 for GLU - Arkitektur - KH154L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Vår 2012

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Kostnader Emnet har materialavgift på 500,- kr.

Emneevaluering Evaluering av emnet følger de regler som gjelder for Universitetet i Nordland Lærerutdanning, kunst og kulturfag.

Innhold

Kunst og håndverk 2A gir innføring i hovedområdet arkitektur, jfr. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10. Læreplanen for faget i grunnskolen (LK06) gir føringer for lærerstudiet. I grunnskoleplanen er det særlig hovedområdet visuell kommunikasjon og arkitektur som er referanser for dette emnet. Studentene skal arbeide praktisk skapende for å kunne bli gode vegledere for grunnskoleelever. Faglig og kunsthistorisk teori anvendes i de skapende prosessene. Emnet har grunnskolepraksis. Noen sentrale arbeidsfelt er:

To- og tredimensjonal form, ulike materialer og teknikker Visuell kommunikasjon Moderne arkitektur og samtidsarkitektur Formale virkemidler - visuelle elementer og prinsipper (form, farge, komposisjon) Kreativitet og skapende prosesser - teoretisk og praktisk Fagdidaktikk - fagets relevans som grunnskolefag, lærerkompetanse, planlegging av undervisning, didaktisk relasjonstenking. Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk

Tilbys som frittstående kurs

Emnet er del av årsstudiet i kunst og håndverk for grunnskolelærerutdanning 5-10 (GLU 5-10). Fra våren 2012 har studenter på 2. år av GLU 5-10 fortrinnsrett til studiet, på lik linje med allmennlærer-studenter i 3. og 4. år av allmennlærerutdanninga (AU3 og AU4).

Undervisningsform

Organisering Emnet arkitektur går parallelt med emnet skulptur i vårsemesteret og skal organiseres slik at det passer for både nett- og campusbaserte studenter. Det er tre samlinger gjennom semesteret. I Kunst og håndverk er det behov for mer tid til faglig innføring. Det er derfor lagt til ei startsamling med intensiv jobbing med emnet, en "arkitekturcamp". Tegning er grunnleggende kunnskap og ferdighet i alle Kunst og håndverkemner.

Emnet arkitektur:

Arkitektur- Samling 1 Samling 2 Samling 3

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

camp Mellom- Eksamens- Uke 2 Uke 12 Mellom-periode Uke 19 Uke 3 periode periode ons-fre ons-fre ons-fre ma-fre Under-visning Nettunder- og verksted- Undervisning Nettunder- Undervisning og visning og arbeid Undervisning og og verksted- visning og Utstilling verksted-arbeid vegledning verksted-arbeid arbeid vegledning Midtvegs- vurdering Arbeidsmåter Læreprosessene i kunst og håndverk baserer seg på studentenes praktisk skapende virksomhet. Samlingene brukes til arbeid på verkstedene og vegledning individuelt og gruppevis. Mellom samlingene arbeider studentene videre med øvelser og oppgaver. Lærestoff som egner seg for det, formidles digitalt. Det er av avgjørende betydning at studentene disponerer tida til sjølstudier, praktisk arbeid og vegledning i mellomperiodene. Semesteret omfatter også tre uker grunnskolepraksis der fagdidaktisk planlegging skal omsettes til undervisning.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Kunnskap: Studenten skal

ha kunnskap om hovedområdet arkitektur ha kunnskap om arkitektur de siste 200 år med vekt på nyere uttrykksformer ha kunnskap om materialer, redskaper og teknikker knytta til to- og tredimensjonal form ha kunnskap om formale virkemidler knytta til to- og tredimensjonal form; visuelle elementer og prinsipper ha kunnskap om kreativitet og skapende prosesser ha kunnskap om digitale uttrykksformer ha kunnskap om faktorer som virker inn på utviklingen av barn og unges formspråk, identitet og kreativitet ha kunnskap om læreplanen i kunst og håndverk for mellomtrinn og ungdomstrinn ha kunnskap om undervisnings- og arbeidsformer som egner seg på mellomtrinn og ungdomstrinn

Ferdigheter: Studenten skal

kunne utnytte og bevisst bruke materialers egenskaper og estetiske uttrykk kunne være bevisst sin rolle som kulturformidler kunne gjennomføre kreative prosesser fra idé til produkt kunne dokumentere skapende prosesser kunne bruke fagspråk og fremme elevers utvikling av fagspråk kunne vurdere og velge hensiktsmessige læremidler for undervisning i faget kunne bruke digitale verktøy i skapende arbeid kunne organisere utstilling og lage ulike typer presentasjoner av prosesser og produkter kunne bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i planlegging og gjennomføring av undervisning og vegledning på mellom- og ungdomstrinnet, og tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever kunne formulere læremål og vurderingskriterier for elever på mellom- og ungdomstrinnet og gi framovermeldinger til elevene kunne ivareta grunnleggende ferdigheter slik de forstås i kunst og håndver

Generell kompetanse: Studenten skal

kunne analysere og forstå formkulturen i samfunnsperspektiv og anvende formkunnskap i eget skapende arbeid og undervisningsarbeid kunne tolke og bruke gjeldende læreplan for grunnskolens hovedområder visuell kommunikasjon og arkitektur til å planlegge og å gjennomføre undervisning kunne stimulere til opplevelse, uttrykk og refleksjon hos mellom- og ungdomstrinnselever og veglede dem i arbeid der de får være kreative og bruke egne interesser og ideer kunne bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen som utgangspunkt for faglig utviklingsarbeid

Vurdering og eksamen

Emnet går over et semester og har avsluttende eksamen i mai/juni 2012. Det er praktisk eksamen med presentasjon/utstilling av utført arbeid; øvinger, prosessdokumentasjon og produkter, samt et arbeidskrav og en forprøve.

Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A-F.

Arbeidskrav: Deltaking i studiearbeidet Arbeidskravet har disse komponentene:

Deltaking i samlinger med minst 85 % Gjennomføring av øvingsoppgaver på samlinger og mellomperioder Midtvegsvurdering

Arbeidskravet vurderes med godkjent/ikke godkjent og må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Forprøven vurderes med bestått/ikke bestått og må være bestått før eksamen kan avlegges.

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Pensum og anbefalt litteratur

Med forbehold om endringer

Løvstad, Ådne og Strømme, Linda (2008), Design og arkitektur 3, Gyldendal, ISBN 978-82-05-38135-3, 124 sider

Gunnarsjaa, Arne (2001), Arkitekturhistorie, Abstrakt forlag ISBN 82-7935-019-5 95 sider

Nielsen, Liv Merete (2009), Fagdidaktikk i kunst og håndverk, Universitetsforlaget, ISBN 978-82-15-01351-0, 105 sider

Vold, Thurid (2007): Kunst og formkultur fra 1900 til i dag, Gyldendal, ISBN 10:82-05-36736-1, 160 sider

Læreplan for kunnskapsløftet, kunst og håndverk 5-10 trinn, http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655

Kompendium/Fronter: Artikler og annet fagstoff, inntil 200 sider

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: KH180L Kunst og håndverk 1, 15 studiepoeng

Naturfag 1 del 2 - NA154L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Vår 2012

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Espen Olaf Henriksen

E-postadresse @

Kostnader (Utover kostnader til bøker og skrivesaker)

Mindre ekskursjoner kan gi utgifter opptil kr. 1000,-

Materiell til mellomperiodeaktiviteter kan gi utgifter opptil kr. 400,-

Studiet forutsetter at studenter disponerer digitalt kamera og har tilgang på datamaskin m/internett.

Innhold

Naturfag 1 5-10 del 2 bygger på Naturfag 1 del 1 og skal kvalifisere for aktivitetsbasert og tilpasset opplæring i grunnskolens naturfag på 5.-10. trinn. Det legges vekt på praktiske erfaringer med eksperimenter/forsøk og naturaktiviteter, dokumentasjon av de praktiske aktivitetene, og refleksjon som knytter de praktiske aktivitetene til faglig og naturfagdidaktisk teori.

Det faglige innholdet er i stor grad organisert ut fra hovedområdene i LK06s naturfag. Hovedområdene i Naturfag 1 5-10 del 2 er: "Mangfold i naturen" og "Fenomener og stoffer".

Tilbys som frittstående kurs

Emnet er forbeholdt studenter tatt opp på grunnskolelærerutdanninga for 5.-10. trinn og lærere som tar videreutdanning.

Adgang til undervisningen er forbeholdt studenter som er tatt opp på emnet.

Forkunnskapskrav

Godkjent studiekompetanse etter gjeldende regler

Anbefalte forkunnskaper

Studenter bør ha kjennskap til didaktisk og pedagogisk teori som undervises i grunnskolelærerutdanningens obligatoriske del og bør ha fullført Naturfag 1 del 1.

Undervisningsform

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Utprøving og drøfting av grunnskolerelevante naturfagsaktiviteter står sentralt i emnet og skal dokumenteres i form av rapporter. Retningslinjer og kriterier for rapportene er gitt under "Eksamens- og vurderingsordninger". Det blir gitt innleveringsfrister mellom samlingene som må overholdes for å få tilbakemelding på rapportinnhold før sluttvurdering.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

KUNNSKAPER:

Grunnskolens "Mangfold i naturen" Studentene

har kjennskap til hovedtrekkene i den geologiske utviklingen på jorda har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold

Grunnskolens "Fenomener og stoffer" Studentene

har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til vanlige mineraler og bergarter har kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser har oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene har kunnskap om fysiske fenomener på makro og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys har kunnskap om mekanikk med spesielt fokus på energi og ulike energiformer, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger

FERDIGHETER: Studentene

kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi kan bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer

GENERELL KOMPETANSE: Studentene

har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Vurdering og eksamen

Emnets eksamensordning består av en skriftlig 6 timers skoleeksamen som teller 100 % av karakter (A-F). I tillegg kreves det bestått forprøve, som består av innlevering av 4 rapporter og et refleksjonsnotat. For at emnet skal godkjennes må også alle arbeidskrav være godkjente.

Emnet Naturfag 5-10 del 2 utgjør sammen med emnet Naturfag 1 del 1 (15 stp) emnekombinasjonen Naturfag 1 5-10 (30 stp). Det beregnes sammenslått karakter der hvert av de to emnene vektes 50 %.

Hjelpemidler til skriftlig eksamen Enkel kalkulator (se egne retningslinjer), blyant, penn, linjal og tospråklige ordbøker betraktes som generelle hjelpemidler, og kan benyttes ved alle eksamener dersom ikke annet er angitt.

Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler på eksamen betraktes som fusk. Tillatte kalkulatorer ved eksamen: se Kalkulatorliste på www.uin.no/Lover og reglement

ARBEIDSKRAVENE:

Innen 1/4 skal det publiseres minst to rapporter på fagets wiki-nettside (evt. i egen blogg med lenke fra fagets wiki). 3 nettprøver Deltagelse i undervisning: Tilstedeværelse på samlinger og nettmøter/seminargrupper. (Betydning av førstehåndserfaringer og praktisk arbeid gjør at vi krever minst 75 % tilstedeværelse.)

FORPRØVE Forprøven består av fire rapporter, samt et refleksjonsnotat. Den blir vurdert til Bestått/Ikke bestått og teller 0 % av karakter.

I det følgende beskrives krav til i) den enkelte rapport og ii) forprøven som helhet. I tillegg oppsummeres noen vurderingskriterier som punkt iii).

i) Krav til den enkelte rapport (beskrivelsen gjelder aktivitetsdokumentasjoner, noen punkt kan være mindre relevant for alternative rapportformer):

Hvert arbeid utføres normalt i samarbeid mellom 2-3 studenter (dispensasjon for individuelt arbeid kan gis hvis bosted eller andre forhold vanskeliggjør samarbeid mellom samlingene). Arbeidene må være på digital form. Det vil for eksempel si tekstbehandlingsdokument, presentasjonsdokument eller html. Hvis det egentlige produktet er konkret (f.eks. en modell) må produktet dokumenteres digitalt (foto, video). Hvert arbeid må holdes innenfor maksimum 4000 ord. Relevans i forhold til LK06 (med begrunnelse/sitat fra læreplanen). Det kreves ryddighet i forhold til kildebruk. Det skal være lett å se hvem som er ansvarlig for kildematerialet og hvilke kilder som er brukt til hva (kildehenvisninger i tekst). Direkte avskrift skal kun skje i form av tydelig merket sitat, og man bør kunne skille studentens stemme og kildene. Hvis framgangsmåten i aktiviteten/forsøket er hentet fra eller inspirert av en kilde så må dette oppgis. Selvstendig redegjørelse for relevant fagteori med litteraturhenvisninger. Utstyr og framgangsmåte må beskrives og beskrivelsen må ha med en HMS-vurdering. (Utgjør aktiviteten en fare for helse eller miljø? Hvilke forholdsregler bør tas?) Autentisk fotodokumentasjon (bilder som åpenbart ikke er lastet ned fra internett). Det er ikke nødvendig med fotografier fra aktiviteter som er utprøvd som del av

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

fagpraksis. Observasjoner/resultater må beskrives. Drøfting/vurdering av observasjoner og resultater i et naturvitenskapelig perspektiv. Drøfting/vurdering av aktiviteten i et undervisningsperspektiv, gjerne knyttet til naturfagdidaktisk teori og prinsippet tilpasset opplæring. Hvis dokumentasjonen gjelder noe som er utført som del av fagpraksis så må det være med en kort evaluering av hvordan aktiviteten/forsøket fungerte i undervisningssituasjonen.

ii) Krav til forprøven som helhet:

Studentene må levere inn 4 rapporter, som hver for seg oppfyller minstekravene under punkt i), og et refleksjonsnotat. Refleksjonsnotatet bør begrunne utvalget av aktiviteter og kommentere litt om hvordan de fire arbeidene ev. har blitt revidert siden første innlevering. Minst 3 av arbeidene skal være beskrivelser/drøftinger av utprøvde praktiske aktiviteter (aktivitetsdokumentasjoner). Ett av arbeidene kan etter avtale med faglærere ha alternativt innhold. Mulige eksempler er: Praksisfortelling Kreativt produkt med naturfaglig innhold (sang, rollespill, konkret modell av f.eks. celle eller atom/molekyl) Naturfaglig undervisningsopplegg Debattinnlegg relatert til naturfagsundervisning Norsk sammendrag og egne kommentarer/synspunkter til fremmedspråklig naturfagdidaktisk forskningsartikkel i internasjonalt tidsskrift Dokumentasjon av bidrag til naturfagdidaktisk forskningsprosjekt Krav til variasjon og faglig bredde (ett og samme arbeid kan oppfylle flere av punktene nedenfor): Minst 1 av arbeidene skal være knyttet til praksis (gjelder studenter som har praksis). Minst 1 av arbeidene skal være knyttet til mål fra Forskerspiren. Minst 2 av arbeidene skal være knyttet til mål fra Fenomener og stoffer.

iii) Ved vurderinga av forprøven tas følgende vurderingskriterier med i betraktning:

Pensum og anbefalt litteratur

Angell, C., Flekkøy, E. G. og Kristiansen, J. R. (2011) Fysikk for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. Utgis våren 2011. [Hvilke sider som er pensum kan ikke avklares før boka foreligger].

Grindeland, J.-M., Lyngved, R. og Tandberg, C. (2011) Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. Utgis våren 2011. [Hvilke sider som er pensum kan ikke avklares før boka foreligger].

Hannisdal, M. og Ringnes, V. (2011) Kjemi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. Utgis våren 2011. [Hvilke sider som er pensum kan ikke avklares før boka foreligger].

Kompendier Naturfag 1 [Nødvendig stoff som ikke inngår i de nye lærebøkene må samles i kompendier, antall foreløpig ikke fastsatt]

Revidert pensumliste vil bli utdelt tidlig i semesteret.

Det tas forbehold om endringer i pensumlisten pga nyutgitt faglitteratur.

Overlappende emner

Pedagogikk og elevkunnskap 2 - PED130L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Vår 2012

Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Elisabeth Kathinka Nilsen

E-postadresse [email protected]

Kostnader Det kan komme utgifter i tilknytning til ekskursjoner og feltarbeid

Emneevaluering Intern evaluering gjøres gjennom studentsamtaler, semesterevaluering og jevnlige trinnmøter hvor tillitsvalgte og faglærere møtes.

Innhold

Organisering Faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) har et omfang på til sammen 60 studiepoeng (stp). Det strekker seg over tre år, men er organisatorisk delt inn i fire enheter, hver på 15 studiepoeng. Hvert emne avsluttes med eksamen. PEL 3 avsluttes med en muntlig eksamen som omhandler fagstoff knyttet til alle de tre første emnene. Karakteren fra PEL 1-3 blir slått sammen til én felles karakter, mens bacheloroppgaven (PEL 4) står med egen karakter på vitnemålet.

1. studieår: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (PEL 1 - 15 stp), fordelt slik: høstsemester 10 stp , vårsemester 5 stp

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

2. studieår: Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling (PEL 2 - 15 stp), fordelt slik for GLU 5-10: høstsemester 0 stp, vårsemester 15 stp. For GLU 1-7: høstsemester 5 stp, vårsemester 10 stp.

3. studieår: Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (PEL 3 - 15 stp) (høstsemesteret) Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode (PEL 4 - 15 stp) (vårsemester)

Det 7 semester er tilrettelagt for eventuelle studier i utlandet.

Om faget Lærerutdanning er en profesjonsutdanning som skal legge grunnlaget for profesjonell yrkesutøvelse. Læreres kunnskapsgrunnlag bygger både på forskningsbasert kunnskap og kunnskap utviklet gjennom erfaring.

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er det sammenbindende profesjonsfagsfaget i utdanningen, og skal knytte de ulike studiefagene og teori og praksis sammen. Gjennom utvikling av faglige begreper og et profesjonelt språk skal faget utvikle evnen til kritisk refleksjon og legge grunnlaget for at du skal kunne delta i faglig og pedagogisk analyse og argumentasjon. Dette er forutsetning for kontinuerlig profesjonell utvikling. Samtidig som faget skal bidra til tilegnelse av faglige kunnskaper og profesjonelle ferdigheter, skal det fremme personlig utvikling hos den enkelte student. På denne måten er faget et danningsfag som legger grunnlaget for en selvstendig og myndig yrkesutøvelse.Fra evaluering av høgskolereformen (1999,s.89) understrekes det:

” I utdanninger som i sitt formål skal sikre at man utdanner yrkesutøvere som utøver etisk forsvarlig arbeid basert på bestemte verdier, vil utdanningen være forpliktet på å utforme læringsarenaer hvor studentene får prøvd ut sine argumenter og holdninger. Dette innebærer krav om obligatorisk deltakelse fra studentens side…”

Faget har, sammen med praksisopplæringen, et overordnet ansvar for at studentene tilegner seg kunnskap og ferdigheter i å lede klassen slik at alle elevene får et tilfredsstillende læringsutbytte. Dette krever kunnskap om formålet med undervisningen, evne til utforming av realistiske læringsmål for den enkelte elev og til valg av differensiert innhold, metoder og organisering. Dette krever også forståelse for betydningen av grunnleggende ferdigheter. Som lærer må du også ha god innlevelses- og omsorgsevne og evne til samarbeid.

PEL skal gi studentene innsikt i skolens mange oppgaver, dens formål og samfunnsmandat, samt det etiske, normative og kunnskapsmessige grunnlaget for utøvelse av læreryrket. Dette forutsetter et helhetlig perspektiv på skolens historiske utvikling og kultur, og forståelse for at skolen også er et politisk virkemiddel for samfunnets utvikling. Studiet skal dessuten bidra til at studentene utvikler evne til kritisk refleksjon over egne og skolens felles verdier og tradisjoner og til å kunne medvirke i utvikling og endring av skolens og egen praksis

Ved lærerutdanningene ved Universitetet i Nordland vektlegges entreprenørskap og aktive læringsformer. Vi forutsetter at du som student, som en del av forberedelsen til yrket, er en engasjert, aktiv aktør som tar ansvar både for egen læring og for ulike felles oppgaver i studiemiljøet og ved praksisskolene.

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 2 - 2. studieår Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling (15 stp)

-For GLU 1-7: Høstsemesteret 5 stp, vårsemesteret 10 stp -For GLU 5-10: høstsemesteret 0 stp, vårsemesteret 15 stp.

Den lærende eleven står i sentrum. Hovedfokus er tilrettelegging av læringsprosesser på en slik måte at skolens felleskap ivaretar både elevmangfoldet og hvert enkelt barn, med sine unike og individuelle forutsetninger for læring.

Etter 2. studieår skal studentene ha kunnskap om:

elevenes motivasjon for læring mangfoldet i barns oppvekst; utvikling og læring i ulike sosiale kulturer og religiøse kontekster, og ha særskilt kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn Situasjonen for barn i utsatte oppvekstsituasjoner; Mishandling, overgrep, mobbing med mer og hva som er den enkelte lærers og skolens ansvar i slike tilfelle barns ulike forutsetninger for språk – og begrepsutvikling ved skolestart, som grunnlag for å utvikle grunnleggende ferdigheter grunnleggende ferdigheter som basis for elevenes utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse utfordringer og muligheter i forhold til tilrettelegging for barn med særskilte behov og barn i vanskelige livssituasjoner kjønnsidentitet; likheter og forskjeller i gutters og jenters oppvekstbetingelser og konsekvenser for læringsarbeidet på barnetrinnet medias påvirkning og barns aktive deltakelse i ulike medier sentrale nasjonale og internasjonale lover og rettigheter som har betydning for barns oppvekst

Etter 2. skal studieår skal studentene inneha følgende ferdigheter:

kunne legge til rette for læring med utgangspunkt i kunnskaper om barns utvikling og læring, og kunne vurdere og analysere læringsutbytte med utgangspunkt i kunnskap om elevenes ulikheter, læringsstrategier, sosial og kulturell bakgrunn og identitet (tilpasset opplæring) kunne legge til rette for læring ved å bygge gode læringssmiljø og læringsfremmende gruppeprosesser basert på kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon og samhandling kunne gjennomføre kartleggingsprøver, læringsrettet tilbakemelding, og vurdering av og for læring overfor elever og deres foresatte kunne analysere populærkulturelle medieuttrykk og analysere dette i forhold til barns identitetsutvikling kunne oppdage tegn på omsorgssvikt, overgrep eller mobbing, og vite hvordan man tar tak i slike problemer fra skolens side

Etter 2. studieår skal studentene ha generell kompetanse på følgende områder:

personlig trygghet i møte med elevene personlig og profesjonell verdibevissthet som grunnlag for utvikling av et pedagogisk grunnsyn i sin utvikling i rollen som lærer faglig breddekompetanse rundt elevers læring og utvikling, slik at de på et reflektert og profesjonelt grunnlag kan være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling innsikt i og forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer i relasjon til elevens læringsutbytte

Tilbys som frittstående kurs

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Forkunnskapskrav

Studentene må beherske norsk språk skriftlig og muntlig.

Undervisningsform

Ved å ta i bruk ulike arbeidsmåter, inklusive IKT, der studentene selv må være aktive, undersøkende, problematiserende og problemløsende, vil de kunne utvikle kreativitet og entreprenørielle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige for å kunne vurdere innhold, arbeids- og vurderingsmåter i senere yrkesutøvelse, og for å kunne delta i skolens endrings- og utviklingsarbeid.

Refleksjon over teori og praksis er sentralt for utvikling av profesjonell yrkeskompetanse. Aktiv studiedeltaking er derfor en forutsetning. Studentene må tilegne seg deler av lærestoffet på egen hånd.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Det overordnede mål for hele studiet Pedagogikk og elevkunnskap (60 stp) er at studiet skal bidra til studentenes personlige, faglige og pedagogiske utvikling. Kandidatene skal ved avsluttet studium ha bred kunnskap om sentrale pedagogiske tema, teorier og perspektiver på lærerens yrkesutøvelse. Studiet skal gjøre dem i stand til:

kritisk å kunne analysere, vurdere og reflektere over læreres og elevers arbeid i lys av relevante dokumenter, forventninger, samfunnsforhold, rammefaktorer og ulike teorier knyttet til læring og utvikling. å kunne organisere, tilrettelegge og begrunne læringsvirksomhet som utfordrer alle elevenes læringspotensiale, uavhengig av evner og sosial og kulturell bakgrunn (tilpasset opplæring). å takle de utfordringer og endringsprosesser som lærervirksomhet for morgendagens samfunn alltid vil måtte medføre. å bygge relasjoner, samarbeide, og drive utviklingsarbeid i et faglig, sosialt og kulturelt fellesskap

Vurdering og eksamen

Faglærerne 2. studieår samarbeider om å gjennomføre individuelle utviklingssamtaler. Vurderingen skjer gjennom hele året gjennom ulike oppgaver og innleveringer. Veiledning knyttes til arbeidskrav/eksamensarbeid og prosjektarbeid som må leveres innenfor en gitt tidsfrist som vil bli nærmere definert. I alle innleveringer vektlegges evne til analyse og refleksjon knyttet til teoretiske perspektiv på praktiske erfaringer. Studentene skal få læringsrettete tilbakemeldinger. Studentene deltar i vurdering av opplegg og undervisning ved avslutningen av hvert semester. På den måten får de innvirkning på undervisningen neste semester.

All timeplanfestet virksomhet i PEL-faget er obligatorisk. Det gjelder så vel forelesninger, som seminargruppe-arbeid, ekskursjoner og feltarbeid.

For studenter som ikke uten urimelig belastning, på grunn av sykdom eller andre vektige velferdsgrunner, har hatt mulighet til å oppfylle kravet om obligatorisk deltakelse, kan alternative arbeidskrav innvilges etter søknad og individuell vurdering. Alternative arbeidskrav må bidra til å sikre at læringsutbyttet i emnet oppnås. Eventuelle alternative arbeidskrav skal være gjennomført og godkjent før avsluttende eksamen/oppgave i emnet.

Eksamen Pedagogikk og elevkunnskap 2: Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Vurderingen i emnet er basert på følgende arbeidskrav og oppgaver:

Arbeidskrav: Godkjent studiedeltaking. Det vil si obligatorisk deltakelse på all timeplanlagt undervisning. Deltakelsen vurderes til Bestått/ Ikke bestått. Teller 0 % av sammenslått karakter i emnet, men må være godkjent for å få karakter. Mer enn 20 % fravær innebærer at emnet ikke blir godkjent, og medfører at det ikke blir gitt karakter i emnet.

Oppgave 1 (4. semester): Mappe. Mappen skal bestå av 3 arbeidskrav som alle må være vurdert til bestått. Intern vurdering.

Oppgave 2 (4. semester): Digital bildefortelling eller video, levert som en gruppeoppgave med en refleksjonstekst (50 %). Intern vurdering. Gradert karakter A – F.

Eksamen 1 (4. semester): Skriftlig individuell hjemmeeksamen (5 dagers varighet, teller 50 %). Intern vurdering. Gradert karakter A – F.

Pensum og anbefalt litteratur

Pensum i emnet Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling omfatter ca. 750 sider fellespensum pluss ca.100 sider valgfritt pensum. Det valgfrie lesestoffet kan knyttes til studentenes arbeidskrav og oppgaver og skal være fremlagt for faglærer til godkjenning.

Overlappende emner

- Språk/Language:

Engelsk didaktikk for Lærerutdanning 5-10 - SP158L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Undervisningssemester Vår 2012

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Maja Henriette Jensvoll

E-postadresse [email protected]

Innhold

Emnet tar sikte på å forberede studentene til å undervise i engelsk i grunnskolen. De skal ha kunnskap om hvordan og hvorfor man legger til rette for ulike læringsaktiviteter i og utenfor klasserommet.

Tilbys som frittstående kurs

De som er tatt opp på Grunnskolelærerutdanningen 5-10.

Anbefalte forkunnskaper

Det er en klar fordel å kunne starte studiet med språklig ferdighet som etter fordypningsfag i engelsk ved videregående skole, dvs. 5 uketimer fordypning også andre året ved videregående skole, med karakter 4 eller bedre.

Studentene bør ha skaffet seg og lest igjennom pensum før studiestart.

Undervisningsform

Studieåret 11/12 vil studiet tilbys samlingsbasert med 4 ukessamlinger med ca. 3,5 timer undervisning per dag. Det vil være avsluttende eksamen til våren. I tillegg forventes det at studentene har tilgang på internett og kan benytte seg av vårt digitale klasserom på Fronter. I undervisningen legges det opp til forelesninger og seminarer samtidig som det vil være tid for personlig veiledning utenom undervisningen.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

KUNNSKAP Studenten

har kunnskap om engelsk som verdensspråk og utviklingen av dets rolle som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer og dets betydning for internasjonalisering innen utdanning og arbeidsliv har innsikt i arbeidet med å videreutvikle de grunnleggende ferdighetene og tilrettelegge for progresjon i overgangen mellom barne- og ungdomstrinn har kunnskap om barn og unges språklæring i et andrespråksperspektiv, språklæringsteorier samt strategier, metoder, vurderingsverktøy og vurderingsformer som fremmer språkutvikling har kjennskap til læreplan for engelskfaget i skolen og forholdet til det europeiske rammeverket for språk har kjennskap til et vidt spekter av lærebøker og andre læringsressurser som kan brukes i opplæringen har kunnskap om ulike internasjonale og nasjonale prøver og kartleggingsverktøy har kjennskap til hvordan en kan tilpasse språkopplæringen til den enkelte elev har kunnskap om samfunnsliv, historie og kulturuttrykk i engelsktalende land har kjennskap til sjangere og deres sentrale kjennetegn, samt normer for akademisk tekstproduksjon, ansvarlig kildebruk og personvern har kunnskap om ulike læringsarenaer, eksempelvis digitale media, i opplæringen for barn og unge

FERDIGHETER Studenten

kan bruke engelsk sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig og være god språkmodell for elevene kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen når det gjelder ulike behov og ulik kulturell og språklig bakgrunn kan bevisstgjøre elevene om språkets oppbygning og veilede dem i deres språkutvikling, eksempelvis gjennom kunnskap om kontrastive problemer kan aktivt gjøre nytte av elevenes erfaringer med engelsk kan legge til rette for et trygt læringsmiljø med variert, differensiert og meningsfylt læringsarbeid forankret i teori og egen erfaring, som fremmer videreutviklingen av de grunnleggende ferdighetene for alle elever kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og legge til rette for elevenes selvstendige språklæring ved å bevisstgjøre dem i valg av læringsstrategier kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene kan anvende fagkunnskapen didaktisk og reflektert i henhold til gjeldende læreplan for grunnskolen og kritisk vurdere egen undervisning kan kritiske vurdere og bruke egnede lærebøker og andre læremidler kan tilrettelegge for elevenes læring om og videre utforskning av samfunnsliv, historie og kulturuttrykk i engelsktalende land kan analysere, velge ut og tilrettelegge for arbeid med engelskspråklige tekster for barn og ungdom, samt anvende et presist og tilpasset begrepsapparat i arbeidet med tekst kan legge til rette for elevers arbeid med engelskspråklige tekster og utforskning av levesett og kulturuttrykk i engelsktalende land sett i relasjon til egen kultur, med hovedvekt på skriftlige, muntlige og sammensatte tekster for barn kan bruke digitale læringskilder og verktøy på en kritisk måte i egen kunnskapsutvikling og i pedagogisk arbeid med elever

GENERELL KOMPETANSE Studenten

kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpasset målgruppen kan reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å løse identifiserte problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget

Vurdering og eksamen

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Studenten vurderes etter evne til å legge lærestoff til rette for ulike nivå i grunnskolen. Studentene evalueres på grunnlag av:

Oppmøte til undervisning Mappeoppgaver Veiledning av mappeoppgaver Hjemmeeksamen

Pensum og anbefalt litteratur

Drew, Ion and Bjørn Sørheim. English Teaching Strategies. Oslo.: Det Norske Samlaget, 2009.

Newby, David, Rebecca Allan, Anne-Brit Fenner, Barry Jones, Hanna Komorowska and Kristine Soghikyan. European Portfolio for Teacher Students of Languages. Council of Europe. 2008. http://www.ecml.at/mtp2/FTE/pdf/C3_Epostl_E.pdf

Simensen, Aud Marit. Teaching a Foreign Language: Principles and Procedures. Bergen: Fagbokforlaget, 2007

Resten av pensum, inkludert barne- og ungdomslitteratur vil være klart ved semesterstart og publiseres på Fronter

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: SP108L-004 000 Didaktikk med hovedvekt mot barnetrinnet. Skoleeksamen, 7 studiepoeng SP194L Engelsk didaktikk for nett- og praksisbasert lærerutdanning 5-10, 15 studiepoeng

årstrinn 3

Kunst og håndverk 2 for GLU - Design - KH153L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2012

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Kostnader Emnet har materialavgift på 500,- kr.

Emneevaluering Evaluering av emnet følger de regler som gjelder for Universitetet i Nordland Lærerutdanning, kunst og kulturfag.

Innhold

Kunst og håndverk 1B gir innføring i hovedområdet design, jfr. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10. Læreplanen for faget i grunnskolen (LK06) gir føringer for lærerstudiet. I grunnskoleplanen er det særlig hovedområdene visuell kommunikasjon og design som er referanser for dette emnet. I denne planen brukes begrepet formgiving synonymt med design. Studentene skal arbeide praktisk skapende for å kunne bli gode vegledere for grunnskoleelever. Design- og designhistorisk teori anvendes i de skapende prosessene. Doudje vil inngå som tema i emnet. Emnet har grunnskolepraksis. Noen sentrale arbeidsfelt er:

To- og tredimensjonal form med vekt på funksjon og redesign Materialer og teknikker Visuell kommunikasjon Formale virkemidler - visuelle elementer og prinsipper (form, farge, komposisjon) Designprosessen - kreativitet og skapende prosesser - teoretisk og praktisk Fagdidaktikk - fagets relevans som grunnskolefag, lærerkompetanse, planlegging av undervisning, didaktisk relasjonstenking. Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk.

Tilbys som frittstående kurs

Emnet er del av årsstudiet i kunst og håndverk for grunnskolelærerutdanning 5-10 (GLU 5-10). Høsten 2011 kan allmennlærerstudenter i 3. og 4. år av allmennlærerutdanninga (AU3 og AU4) velge studiet. Fra høsten 2012 har grunnskolelærerstudenter i 3. år av GLU 5-10 fortrinnsrett til studiet, på lik linje med allmennlærerstudenter (AU3 og AU4).

Undervisningsform

Organisering - emnet design går parallelt med emnet bilde i høstsemesteret og skal organiseres slik at det at det passer for både nett- og campusbaserte studenter. Det er tre samlinger gjennom semesteret. I Kunst og håndverk er det behov for mer verkstedtid. Det er derfor lagt til verkstedtid i to av mellomperiodene med et omfang av fem dager til sammen. Tegning er grunnleggende kunnskap og ferdighet i alle Kunst og håndverkemner.

Arbeidsmåter Læreprosessene i kunst og håndverk baserer seg på studentenes praktisk skapende virksomhet. Samlingene brukes til arbeid på verkstedene og vegledning individuelt og gruppevis. I designemnet har opplæring på verksteder med utprøving av materialer og teknikker fått stor plass. Slik kan en virkeliggjøre egne ideer og legge til rette for elevers skapende virksomhet. Det legges opp til fem dagers konsentrert opplæring på ulike verksteder fordelt på to av mellomperiodene. Mellom samlingene arbeider studentene for øvrig videre med øvelser og oppgaver. Lærestoff som egner seg for det, formidles digitalt. Det er av avgjørende betydning at studentene disponerer tida til sjølstudier, praktisk arbeid og vegledning i mellomperiodene. Semesteret omfatter også tre uker grunnskolepraksis der fagdidaktisk planlegging skal omsettes til undervisning.

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Kunnskap Studenten skal

ha kunnskap om hovedområdet design ha kunnskap om formale virkemidler i formgiving; visuelle elementer og prinsipper ha kunnskap om materialer, redskaper og teknikker som brukes i formgiving ha kunnskap om kreativitet og skapende prosesser ha kunnskap om design de siste 200 år med vekt på nyere uttrykksformer ha kunnskap om læreplanen i kunst og håndverk for grunnskolen, mellomtrinn og ungdomstrinn ha kunnskap om undervisnings- og arbeidsformer som egner seg på mellomtrinn og ungdomstrinn ha kunnskap om hovedtrekk i faghistoria og om fagets berettigelse som skolefag

Ferdigheter Studenten skal

kunne gjennomføre kreative prosesser fra idé til produkt kunne dokumentere skapende prosesser kunne bruke tegning i arbeid med formgiving kunne eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, teknikker og formale virkemidler i arbeid med formgiving kunne bruke digitale verktøy i skapende arbeid kunne organisere utstilling og lage ulike typer presentasjoner av prosesser og produkter kunne bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i planlegging og gjennomføring av undervisning og vegledning på mellom- og ungdomstrinnet, og tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever kunne formulere læremål og vurderingskriterier for elever på mellom- og ungdomstrinnet og gi framovermeldinger til elevene kunne ivareta grunnleggende ferdigheter slik de forstås i kunst og håndverk

Generell kompetanse Studenten skal

kunne analysere og forstå formkulturen i samfunnsperspektiv og anvende designkunnskap i eget skapende arbeid og undervisningsarbeid kunne tolke og bruke gjeldende læreplan for grunnskolens hovedområder visuell kommunikasjon og design til å planlegge og å gjennomføre undervisning kunne stimulere til opplevelse, uttrykk og refleksjon hos mellom- og ungdomstrinnselever og veglede dem i arbeid der de får være kreative og bruke egne interesser og ideer

Vurdering og eksamen

Emnet går over et semester og har avsluttende eksamen i desember 2012. Det er praktisk eksamen med presentasjon/utstilling av utført arbeid; øvinger, prosessdokumentasjon og produkter, samt et arbeidskrav og en forprøve.

Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A-F.

Arbeidskrav: Deltaking i studiearbeidet Arbeidskravet har disse komponentene:

Deltaking i samlinger med minst 85 % Gjennomføring av øvingsoppgaver på samlinger og mellomperioder Midtvegsvurdering

Arbeidskravet vurderes med godkjent/ikke godkjent og må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Forprøven vurderes med bestått/ikke bestått og må være bestått før eksamen kan avlegges.

Pensum og anbefalt litteratur

Med forbehold om endringer

• Løvstad, Ådne og Design og håndverk, grunnbok Gyldendal Strømme, Linda (2006) ISBN-10:82-05-35736-36 279 sider

• Evensen, Hege Synøve Kolstad Designprosessen, Yrkeslitteratur Furulund, Ragnhild og ISBN 10 : 8258405748 96 sider Johansen, Ingjerd Rode (2008)

• Nielsen, Liv Merete (2009) Fagdidaktikk i kunst og håndverk, Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01351-0 105 sider

• Vold, Thurid (2007): Kunst og formkultur fra 1900 til i dag, Gyldendal ISBN 10: 82-05-36736-1 160 sider

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2242[29.12.2014 12:17:59]

Studieplaner

• Læreplan for kunnskapsløftet, kunst og håndverk 5-10 trinn http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655

• Kompendium/Fronter: Artikler og annet fagstoff inntil 200 sider

Overlappende emner

- Språk/Language:

Naturfag 2 del 1 - NA155L

Studiepoeng 15

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Type emne Valgbart

Varighet 1. semester

Undervisningssemester Høst 2012

Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Rikke Lünell

E- postadresse [email protected]

Kostnader Kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur: Mindre ekskursjoner kan gi utgifter opptil kr. 1000,-. Materiell til mellomperiodeaktiviteter kan gi utgifter opptil kr. 400,-

Emnet forutsetter at studenter disponerer digitalt kamera og har tilgang på datamaskin m/internett.

Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Innhold

Naturfag 2 5-10 del 1 skal bidra til å kvalifisere for aktivitetsbasert og tilpasset opplæring i grunnskolens naturfag. Det legges vekt på praktiske erfaringer med eksperimenter/forsøk og naturaktiviteter, dokumentasjon av de praktiske aktivitetene, og refleksjon som knytter de praktiske aktivitetene til faglig og naturfagdidaktisk teori.

Det faglige innholdet er i stor grad organisert ut fra hovedområdene i LK06s naturfag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Naturfagdidaktikk og grunnskolens "Forskerspiren"

Studentene

har kunnskap om årsaker til usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater, og hvordan disse vurderes og håndteres har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien

En del av emnets fagdidaktikk er integrert i øvrig undervisning gjennom eksempler på varierte arbeidsmåter i faget.

Grunnskolens "Mangfold i naturen"

Studentene

har oversikt over cellens oppbygging og viktige livsprosesser, kjenner til forskjeller mellom celletyper og kan beskrive hvordan celler deler seg har forståelse av DNA-molekylets funksjon både som arvestoff og i styring og regulering i cellen, og kjenner mekanismer for hvordan egenskaper hos levende organismer påvirkes av arv og miljø har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak biologisk evolusjon, og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag har gode k