DOCSLIB.ORG

UNDERS0KELSE AV STATENS BERGRETTIGHETER 1982 NGU-Rapport Nr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
UNDERS0KELSE AV STATENS BERGRETTIGHETER 1982 NGU-Rapport Nr UNDERS0KELSE AV STATENS BERGRETTIGHETER 1982 NGU-rapport nr. 1900/30E Feltunders¢gelser af kontaktrelationen mellem Tysfjord vinduet og de omliggende metasedimenter med henblik pa Mo-U mine­ raliseringer Hamaroy, Steigen og S¢rfold, Nordland. Norges geologi~ke , under:s0;k~.lse Leiv Eiriksoas vei 39 Pos_tboks 3}W6 Postgironr: 5.168232 nr. (075) IS860 7001 TrondbeiiJ\ Bankgironr. 063~.05.70014 Rapport ~r. 1900/30~ Apen Tittel: :Feltunders¢gelser af kontaktrela·tionen m~. llem Tysfjord vinduet og de amliggend.e rne~ Q.-Jseqime ntef- · 11'\ed henbli:k pa Mo--:-U min.eral,iseringer Hamarqy, Steig~~- a g. S¢.rfold:, Nordland. 7 • •• Gppd~a~sqiyie:r;:. Forfatter: ~ Indus.tr .tdepart~me n te t Lektor Henrik Stendal . fc?,t:ek-omst~ns navn og koordinaters :Konunune: Harn~roy, Steigen og S¢rfol<:l :fi-lke: Kartbladnr. og -navn (l~SO 000}.: 2130 I: Sagfjorden, 2130 II: Nordland Gjerdal, 2130 III.: ·Helldalisen, utf~;--ta ~1a~t~Yi: Nor~fo~~kstbi~ag: Felta~bej~e 7~juli-8.august 1982 Kartbilag: Pr9's.jektnu:mto.er og -:;-navn: Unders¢kelse av State·ns Bergrettighete r :-p,rosjektleder: F¢rst ~st;:-?lt.sgeolo g Ingvar Lindahl ; Sarnm~rtd.t;·ag: F.eltu~d;ers¢gelserne ·i denne rapport er en ' dire~t. e f·o ·rt ·$~ttelse ·af fe~tarbejd,et fra 1981 om konta,ktrelatione·r meller:n Tysfjord vi.nduet .og d~ ov~rliggenqe ~tasedimE:nt~r m~q he-nb.J·ik pa ~o:.:...u ihj,~eraliser-· - i~ge;-. Fel tobsentatio~er bes~reve~ i denl)e rapport er foretage.t i Ham~rpy, Steigen og s·¢rfold komrn~n. er, Nordland. -i'eltarbejdet ha·r ikkE;! givet noqle indika_t,ioner om nye minera1isel;:-­ lnger af Mo-U .... W. t1-olybd~nglans er kun obs~rveret ganske fa steder som syd far Vaikvatnet og noJ:Q. for Hornd alsvatn et:~ De radi'ometris­ ke m~linge-r har ikke afsl¢re~ anom?le forhold for urari-minerale r s vedkommende. 'fende}\Sen er falqeride R-vcerdier mod N i kontaktzone.n og i gnej. s./graniten~ :Oet · anty~es, at der ~r en sarnm~ph~nq: mellertl kontaktzone·-s.tratigra~ fi og indikatiop_er- pa tn_ineral;:.l,.s.erj.nge:r- ~ saledes at hvor den psam­ mitiske gnej~ mangler findes ~ngert mine~aliseringe r. - Tysfjo~d vinduet N~kkelord Moly~dam-\}ran-minera;Lise.r.i: ger Grundfjeld/metas~dimante.t" Ved refe:ta-nse til r :aJ~por~en op~: :is .f~:rfa-t .ter, tit tel.;. o(J ~apportnr. 3 INDHOLDSFORlEGNELSE In~t"od.uktio.n 4 Geologi: 5 Prof·.' 1 · · hQ' · ~H.:..+.oJ: · ~ ~ Jl , ..~~~":!~'-' : ' ' ' 6 ~*".t,'Sordroo ·t:~l Vaikvatnet 6 K-o.,P.bva tnet 8 ~rnda):svatne t 9 ::~1;1)-~sv.ikfj-orden til Hopvatnet 10 R(l) ~~:va tn~t 11 · ~dne~;vatnet 11 12. Samm~'9'-il!n'ing og konkl u~don 12 Stat~s.: :og fo,:r;£il~9 til viq~reg a .ende. under13¢ge1ser 14 Litt~raturli,.s~e 15 :FigU}":er 17 Fig. 1: ~nde~ kort ove:r. feltornxa~et 18 Fi~. 2: IC9rtskit:se f.ra S¢rfjctrdn,lo-:qmradet 19 Fig. 3:; J?..ripcipski.tse qf kontaktzon,e S ro:.f. Vaikvatnet 19 4 INTRODUKTION Feltunders¢gelserne i denne rapport er en direkte forts~ttelse af fel tarbejd~t fra 1981 om "Fel tunders¢gelser af· k'ontaktrela­ tioner mellem den sydlige del a.f Tysf'jo:r:d vinduet og de over­ lig:gende metas ~dime.n ter med henblik ;pc\ .Mo~o m·ineralise.ringer ~ S¢rfol.d, No.rdland", NGU-rapport nr. 1850/30C. Unders¢.gelsen er en del a,f et USB projekt i NGU regi, Trondheim. Baggrunden tor unders¢gelserne er kendte forekomster af rnolybd~n i granit/ metasediment-kontaktzoner i lignende ornrader f.eks. Laksadai og O~erstrand gruver i Gildeskal (Often , 1980). Feltobserva­ tionerne i 1982 er foretaget i S¢rfold, Steigen og Hama~6y kommuner. F.ormalet med feltunders¢gelserne var som i 1981 en opf¢lg~ ning a.f gramsezonerne mellern Pr~karnbrisk grani t/gnej s· og de overliggende Kaledoniske (?)·· metasedtmertte·r :i; detaljer med hensyn til kontaktrelationer og Ho-U-W mineraliser'inger. 1 under:s¢gelserne fra 1981 blev observe1;et. flere lovende rad.io- metriske malinge r i selve kontaktzonen £ra Kvarv i syd til S¢rfjordrno iN ('Stendal, 1981). Kontaktzonen blev derfor fulgt N-over fra S¢rfjordmo-KobbvatnEft i syd over M¢rsvik­ fjorden og til Sagfjorden i N. Feltunders~gelserne omPattede efters¢gning af mineraliseringer, lit0lOgis~ pr¢veindsamling til litogeokemiske unders¢gelser langs profiler pa tv~rs af kontaktzonen og radiometriske malinger. De radiome triske mal­ inger er udf¢rt med et scientillometer for gamn1~straling af typen - GEWERKSCHAFT BRUNHILDE, G.B.-H. 75 - Serie 1502 med en Nai/Tl 25x25 mm krystal. Alle malinger er angivet i im­ pulser pr. minut x 1000-l (i/m). Feltornraderne ligger nogenlunde tilg~ngeligt i gaafstand fra vej E6 eller fra ae fa sideveje fra E6. Ved Kobbvatnet og 5 i M¢svikfjorden blev benyttet bad. Ved Kobbvatnet fik under­ tegnede stor logistisk hj~lp af NVE . De fysiografiske beting­ elser bestod af et fjeldterr~n med stejle v~gge og h¢jder fra 0-1200 m. Kontaktzonen er som regel relat~v ne~ at lo~alisere iscer pa ;fjeldet, hvor vegetationen er sparsom, men i lavere­ liggende skovterr~n er specielt metasedimenterne skovbevokset og det kan v~re vanskeligt at fa et sammenhamgende profil. Vejrbetingelserne var meget uarlige for felts~sonen som hel­ hed, med regn en stor del af tiden eller tage pa fjel:d.et~. I. juli maned var der kun 4 dage, hvor det ikke regnede. I begyndelsen af s~sonen la en hel del sne i fjeldet. GEOLOGI Som geologisk kortgrundlag blev anvendt 1:250.000 NVE-Kobbelv­ -Bellemoverkene , Opdrags nr. 74608/74609. Kortet giver i store tr~k placeringer af kontaktzoner og udbredelsen af de vigtigste bjergartsenheder. Sorn topografisk kortgrundlag er a~vendt 1:50.000 kort sarrunen me~ luftbilleder. Omradet dcekker den vest­ ~ige del af Tysfjord-vinduet og den ¢stlige del af granitmas­ sivet ved M¢svikfjorden og Hopvatnet. De fleste pub1ikationer omhandler is~r omrader uden for det unders¢gte omrade, men behand1er bes1~gtede geologiske bjergartsenheder (f.eks. Foslie 1942, Rutland & Nicholson 1965, Nicholson & Rutland 1969, Ramsay 1973, Cooper et a1. 1979, Cooper & Bradshaw 1980). Solli (1981) beskriver i et notat 5 lokaliteter i tilgr~nsende omrader til det her unders¢gte med samme problernatik (disse ~okaliteter er ikke bes¢gt af undertegnede). Mineraliseringer kendes fra 3 1okaliteter i omradet (Poulsen 1964). Kobber er n~vnt fra S¢rfjordmo, mo1ybd~n fra Hakj~rringnes pa sydside af M¢rsvikfjorden og kobber fra Slonkaijavre ¢st for St. 6 Rekvatnet. Ingen af disse l okaliteter er fulgt op. Feltunders¢gelser fra 1981 bestod typisk af en kontakt­ zone rned grundfjeld (Tysfjordvinduet) bestaende af overvej­ ende homog ent ~ vel-folieret leukokratisk gnejs/g~anit. De overliggende rnetasedimenter bestar af psammitiske skifer/ gnejser direkte pa grundfjeldet fulgt ~f en s~kve~s med al­ ternerende glimmerskifre (± granat) vekslende med kalkholdige skifre. I det nordlige orniade (feltunders¢gelser 1982) er kontaktzonen oftest direkte mellern grundfjeld og glimmer­ skifer eller marmorbjergart, det vil sige, at den psammitiske bjergart mangler. Generelt er feltunders¢gelserne meget rnindre lovende end unders¢gelserne syd for. Molybd~nglans optr~d er sporadisk i kontaktzonen syd¢st for Kobbvatnet og N for Horndalsvatnet. De radiometriske malinger er Iigeiede~ ~~Uffende i forhold til omra• det syd for , ma lingen naede maksin1alt 2-3 gange baggrundsv~rdien. PROFILUNDERS0GELSER Beskrivelserne af profilunder s¢ge ls~rne deles 6p i passende omradeafsnit gaende fra syd mod nord og omfatter f¢lgende: profilet fra S¢rfjordmo til Vaikvatnet, profiler omkring Kobbvatnet, Horndalsvatnet, nordside af M¢rsvikfjorden til Hopvatnet, Rotvatnet, Sandnesvatnet og Rekvatnet. S¢lrfjordrno til Vaikvatnet Profilet fra S¢rfjordmo 1981 (Stendal 1981) viste en atypisk kontaktzonerelation nemlig en forkastningszone kontakt. Kon­ takten stryger n~sten ¢st-vest og star meget stejlt med over 80' h~ldning mod s. Kontakten tolkes tektonisk som et for­ kastningsplan med mylonitiserede metasedimenter - kvartsitiske 7 gnejser og granat-glimmerskifre. Forkastningsplanet er paral­ lel med foliationen i metasedimenterne og kontaktfladen har tydelige spor af "slicken- sides" med lineament retninger pa 105/38°. I metasedimenter findes fa kvarts-glimmer pegmatiter op til ~ rn lange. Grundfjeldet bestar af en svagt folieret granitisk gnej s med strygninger VNV-SS0 og 0N.0 h.:eldning pa ca . 40°. Dette betyder at gnejsen er diskordant pa kontaktzonen (Fig. 2). Radiometriske malinger viser normale baggrundsmal­ inger med R = 4-5 i/m i metasedimenter, 10-14 i/m i grund­ fjeldet og ca. 8 i pegrnatiter i umiddelbar n.:erheq af koptakt- zonen. Syd for Vaikvatnet ses kontaktzonen tydeligt i landska­ bet som et 20-50 m h¢jt trappetrin. Kanten af trappetrinet ud­ g¢r selve kontaktzonen og det ¢vre trin er der psammitiske gnejs og det nedre den granitiske gnejs (Fig. 3). J:.'len selve kontakten er kun blottet f a steder, da den er d.:ekket at talus eller af sne. Et typisk ¢st-vest profil viser en noget folieret lys­ -gra granitisk gnej s med fa mm store magnetitkorn. Kontakt­ zonen bestar af en op til 2 m biotitschist og derefter 50-IOO rn rusten, opspr~ket psammitisk gnejs med me re e ller mindre biotit med pegmatiter (dm-rn) efterfulgt af granat-gliimner­ skifer. Strygning af foliation og kontaktzone er ca. 30° og 60-70° syd¢stlig h.:eldning, pegmati ternes l~deudstr.:ekning er parallel hermed. Molybd'.:englans findes· som sporadisk spredte kern i pegmatiterne op til 50 m fra kon:taktzone i metasedi­ rnenterne .
Load more

Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • NIBIO RAPPORT 2017 3 106.Pdf (13.80Mb)
    Arealregnskap i utmark Arealstatistikk for Nordland NIBIO RAPPORT | VOL. 3 | NR. 106 | 2017 Per K. Bjørklund, Yngve Rekdal og Geir-Harald Strand Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Arealregnskap for utmark. Arealstatistikk for Nordland FORFATTERER/AUTHORS Per K. Bjørklund, Yngve Rekdal og Geir-Harald Strand DATO/DATE: RAPPORT NR./REPORT NO.: TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: 02.10.2017 3/106/2017 Åpen 52 01 01 17/02548 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ NO. OF PAGES: 978-82-17-019190-0 2464-1162 103 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: NIBIO Yngve Rekdal STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Arealstatistikk, vegetasjonskartlegging, Arealstatistikk arealressurser Land cover statistics vegetation mapping, land Land cover statistics resources SAMMENDRAG/SUMMARY: I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et areal- regnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nordland fylke. I fylket utgjør sju typer hver mer enn 5 % av arealet. Det er rishei med 11 %, bart fjell 10 %, blåbærbjørkeskog 9 %, lavhei 7 %, engbjørkeskog og ferskvatn begge med 6 %, og ur og blokkmark med 5 %. Samla dekker disse typene 55 % av fylkesarealet . The report is based on an area frame survey of land use, land cover and vegetation in Norway. The sample consists of an 1818-kilometer grid in UTM-33/ WGS84.
    [Show full text]
  • Tiltak Langs E6 Over Kvænangsfjellet, Troms
    1096 Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms Konsekvensutredning, deltema naturmiljø Karl-Otto Jacobsen Anders Often Geir Aksel P. Dahl-Hansen Ida Dahl-Hansen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms Konsekvensutredning, deltema naturmiljø Karl-Otto Jacobsen Anders Often Geir Aksel P. Dahl-Hansen Ida Dahl-Hansen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1096 Jacobsen, K.-O., Often, A., Dahl-Hansen, G.A.P. & Dahl-Hansen, I. 2015. Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms.
    [Show full text]
  • BIOFORSK RAPPORT Nr
    Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 142 2012 Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe Konsekvensutredning reindrift Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Bioforsk Nord Frederik A. Dahls vei 20 Tjøtta N-1432 Ås N-8860 Tjøtta Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Reinoks kraftverk og reinoks pumpe. Konsekvensutredning reindrift Forfatter(e)/Author(s): Svein Morten Eilertsen Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 20.10.2012 Åpen Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 7(142) 2012 978-82-17-00995-5 23 0 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: Ambio Ulla Ledje Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Konsekvensutredning, kraftverk, Reinoks, Arktisk landbruk og utmark reindrift Sammendrag: Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt ubygging av Reinoks vannkraftverk og Reinoks pumpe i Hamarøy kommune er gjort på oppdrag fra Ambio. Planområdet ligger innenfor beiteområdet til Stajggo-Hamber reinbeitedistrikt. Utredningsområdet benyttes både som viktige vårbeiter (kalvingsland), sommer- og høstbeiter (paringsland) for reinsdyr tilhørende reinbeitedistriktet. Det går viktige trekk- og flyttleier gjennom området som dermed har stor verdi for reindrifta. Dersom det gjennomføres anleggsarbeid hele året fører forstyrrelser av reinen til store negative konsekvenser (---). De negative konsekvensene kan reduseres til små (-) dersom anleggsarbeidet opphører når reinen oppholder i området eller skal passere gjennom området etter flyttleiene (foreslått som avbøtende tiltak). De middels negative konsekvensene (--) for reindrifta i driftsfasen av kraftverket er kun knyttet til forstyrrelser i forbindelse med vedlikehold og tilsyn av kraftverket.
    [Show full text]
  • Grenselos I Grenseland
    Grenselos i grenseland Samisk og norsk losvirksomhet i nordre Nordland og Sør-Troms 1940–1945 Marianne Neerland Soleim, Jens-Ivar Nergård og Oddmund Andersen Orkana Akademisk Marianne Neerland Soleim, Jens-Ivar Nergård og Oddmund Andersen © 2019 Grenselos i grenseland Samisk og norsk losvirksomhet i nordre Nordland og Sør-Troms 1940–1945 This book is published as Open Access under the copyright regulations of Creative Commons License CC-BY 4.0. Creative Commons License CC-BY 4.0 gives permission to copy and distribu- te the work in any medium or format, partially or fully, and to freely use the material for any purpo- se. Correct references to the work and authors must be applied, and include reference to the license, together with a specification of whether changes have been made. Reference to the original work can be provided in any reasonable manner, but can not suggest that the authors or the publisher endor- se the third party or the third party’s use of the work. Any reuse of the material in this book may not infringe upon the rights of reuse by other parties. For a full description of the Creative Commons License CC-BY 4.0 consult the following webpage: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode PDF: ISBN 978-82-8104-379-4 EPUB: ISBN 978-82-8104-380-0 HTML: ISBN 978-82-8104-381-7 XML: ISBN 978-82-8104-382-4 DOI: https://doi.org/10.33673/OOA20195 Sammendrag på lulesamisk er oversatt av Samuel Gælok. Forsideillustrasjon: Grenselos Peder Knutsen med flyktninger på vei til Sverige.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Salvelinus Alpinus) and Brown Trout (Salmo Trutta) in Norwegian Hydropower Reservoirs
    Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics Department of Arctic and Marine Biology Impacts of water level regulation on trophic niche and growth of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in Norwegian hydropower reservoirs Mikko Antero Kytökorpi BIO-3950, Master’s thesis in Biology, May 2019 Table of Contents Acknowledgements .................................................................................................................... 5 1 Abstract ................................................................................................................................ 2 2 Introduction .......................................................................................................................... 4 2.1 Hypotheses .................................................................................................................... 7 3 Material and methods ........................................................................................................... 8 3.1 Study lakes .................................................................................................................... 8 3.2 Sampling ........................................................................................................................ 9 3.3 Sample preparation ...................................................................................................... 10 3.4 Diet analysis ................................................................................................................ 11
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Strindvatnet-Femtvasslia*
    Strindvatnet-Femtvasslia* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Hamarøy Inventør: JKL, JKL Kartblad: 2130 I Dato feltreg.: 08.08.2006-09-08-2006, UTM: Ø:539208, N:7523971 Areal: 11968 daa H.o.h.: 46-646moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 11968 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området ligger like på vestsiden av Strindvatnet, Sandnesvatnet og Kråkmovatnet sentralt i Hamarøy kommune. Berg- grunnen er nesten uten unntak ensartet fattig og består av granittisk gneis. Unntak gjelder ryggen som når opp til Skog- kollen mellom Strindvatnet og Sandnesvatnet, denne består av lettforvitrelig glimmerskifer. Furuskogen står generelt på fattig mark. Løvskogen står på både rik og fattig mark. Treslagsblandingen er som regel variert i de rikeste partiene, mens fattig lyngmark i regelen kun har bjørk og evt furu i tresjiktet. Myrene er i all hovedsak av typen fattig fastmatte. Frodige storbregnevarianter med skogburkne samt ulike typer høystaudeskog opptrer jevnt til spredt i brattere lisider samt i tilknyt- ning til små skrenter hvor det er et jevnt tilsig av mineralrikt grunnvann, særlig i høydelaget 260-300 moh. Langs ryggen av Skogkollen, også utenfor kjerneområdet, er det mye frodig storbregne- og staude-vegetasjon samt parti med rik lågurt- vegetasjon. Sett under ett er undersøkelsesområdet mye påvirket av ulike forstlige inngrep og tyngre tekniske inngrep (kraftgater). Likevel er det gjennom hele avgrensingsforslaget store areal med relativt gammel løv- og furudominert skog, særlig i øvre del av lisidene. Mengden død ved av furu, herunder gadd og læger, er generelt svært lav og forekomstene domineres av grove godt nedbrutte stokker fra hogstene fram til forrige århundreskifte.
    [Show full text]
  • Hamarøy Vedtok I Går Enstemmig Et Omforent Forslag Fra Påskeaften 30
    Fredag 15. mars 2013 1 Tlf. 40 55 40 55 www.cominor.no TURKJØRING SKOLEKJØRING Bájkkeavijssa NuorttaSállto FREDAG 15. MARS 2013 Nr. 11 – 18. årgang www.nord-salten.no Løssalg: kr. 20,- BARNEHAGEDAGEN SKUTVIK 30 år med hund Side 15 Side 18-19 «Politi-krangel» i Nord-Salten Side 3 Dansband- fra Kjøpsvik KUNGEN Steinar Nilsen (64) tyvlånte munnspillet til onkelen som barn. Noen år senere stod han på scenen med verdenskjente artister, og har siden vært en etter- traktet danseband-artist i Sverige. Side 16-17 2 Fredag 15. mars 2013 Påskemarked Stordugnad MENINGER i ledelses- på Tranøy – for hele familien struktur Kommuneøkonomien Kommunestyret i Hamarøy vedtok i går enstemmig et omforent forslag fra Påskeaften 30. mars kl. 11.00 - 15.00 gruppelederne om at i Steigen! ledelsesstrukuren i Hamarøy skal Ja. Hva kan vi si om den? Ut ifra mitt omsorg. Det målet er å aktivisere fri- HAMSUNGALLERIET gjennomgå en stordugnad. De ber ad- synspunkt kan den ikke være så gal. villige i omsorgstjenester som ikke må ministrasjonen om å samle ledere og Barnas Dag med lek og kunstnerisk utfoldelse, maling av Vi skal jo arrangere sagaspill i år og utføres av profesjonelle. Er det noen tillitsvalgte for å få viktige innspill til påskeegg, etc. Servering av pinnepai, salte og søte terter, det trenger penger. Men hvem arran- som vet hva dette går ut på? ny administrativ struktur. I dag er brus og kaffe. Alle aktivitetstilbud for barna er gratis. geres det for? Er det for noen eller er Eldreomsorgen settes under lupen nå. kommunen uten øverste ledere for det for alle? Jeg mener det må være Det er et ønske at pårørende tas på Kl.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad Kobbvatnet Transformatorstasjon
    Konsesjonssøknad Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon med 420/66 (132) kV-anlegg og transformering Endrede traséer for omliggende 420 kV-ledninger Mars 2017 Forord Statnett SF søker herved om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for å bygge nye Kobbvatnet transformatorstasjon i Sørfold kommune. NVE ga allerede i 2013 konsesjon til å øke transformeringskapasiteten i Kobbelv. Anleggskonsesjonen omfattet blant annet nytt kontrollhus, verksted/lager samt transformatorsjakt som skulle bygges på eksisterende tomt i Kobbelv kraftverk. NVE påla i konsesjonen en kartlegging og vurdering av tiltak av hensyn til skredfare i forbindelse med nye anlegg. Resultatet av rasvurderingen var at anleggene måtte flyttes noe lenger nord på stasjonsområdet. Det ble søkt på nytt, og denne løsningen fikk konsesjon i 2015. Også den nye løsningen viste seg å kreve betydelig rassikring og ville bli kostbar. Statnett har sett samlet på reinvesteringsbehov, rassikringskostnader, behov for nye anlegg og vurdert kostnader ved utvidelse av eksisterende GIS-anlegg, og har valgt å søke om å få bygge stasjonen på en helt ny tomt nord for Kobbelv kraftverk i retning Gjerelvmo, ved Tømmerslettmyra. Stasjonsområdet vil i driftsfasen berøre et område på ca. 30 daa. Eksisterende 420 kV-ledninger vil bli lagt om ved Kobbelv kraftverk, og det må bygges 2,8 km ny ledning. Det vil i den forbindelse bli bygd ca. 10 nye master, mens ca. 5 eksisterende master vil bli fjernet. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som behandler den i henhold til gjeldende lovverk og sender den på høring. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler i NVE: Martin Windju, [email protected], Telefon 22 95 95 95 eller direkte 22 95 94 90 Spørsmål vedrørende søknaden kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
    Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema.
    [Show full text]