DOCSLIB.ORG

Videoovervåking Av Laks Og Sjøørret I Fisketrappa I Sagvatnanvassdraget I 2009

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Videoovervåking Av Laks Og Sjøørret I Fisketrappa I Sagvatnanvassdraget I 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen i juli 2009 Anders Lamberg* og Øyvind Kanstad Hanssen** *Vilt og fiskeinfo AS **Ferskvannsbiologen AS Lamberg Bio Marin 1 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 Innledning Sagvatnanvassdraget har et nedslagsfelt på ca 247 km2, og består av flere innsjøer og korte elvestrekninger. Det er bygget tre kraftverk i vassdraget. Ved Rekvatnet ligger Slunkajavrre kraftverk som utnytter vann fra Goigijavrre (539-542 moh.) og Slunkajavrre (516-531 moh.) med sistnevnte som reguleringsmagasin. Fra Rekvatnet (272-284 moh.) går vannet til Rekvatn kraftverk ved Fjerdevatnet (72 moh.). Sagfossen kraftverk utnytter det 40 meter høye fallet fra Rotvatnet, Strindvatnet og Sandnesvatnet (44,5-45,5 moh.) til havnivå ved Tømmernes innerst i Sagfjorden. I utløpselva fra Rotvatnet er det bygd en laksetrapp som første gang ble åpnet i 1992. De første 5-6 årene etter åpning av trappa ble det flyttet 50-60 laks fra utløpselva og opptil innsjøene (Halvorsen 2000). Vassdraget regnes som tilgjengelig for anadrom laksefisk gjennom Rotvatnet, Strindvatnet og Sandnesvatnet og om lag 0,5 km opp langs Hoffmannselva mellom Fjerdevatnet og Sandnesvatnet. I tillegg regnes Røtelva og Lielva (begge v/Rotvatnet) til anadrom streking. Tidligere fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget har ikke påvist sjøørret eller sjørøye i vassdraget, men Rotvatn, Strindvatn og Sandnesvatn har alle bestander av røye og ørret (Halvorsen 2000). Elektrofiske i Hoffmannselva, Lielva har vist ”normale” ungfisktettheter av ørret, mens tettheten av laksunger har vært lav (Jørgensen & Halvorsen 1996, Andersen 1999). Anadrom fisk i vassdraget påvirkes først og fremst av Sagfossen kraftverk som munner ut ved havnivå. Laks og sjøørret som skal vandre fra sjøen og opp i vassdraget, har kun mulighet for dette gjennom fisketrappen i Sagfossen. Smolt og vinterstøing har tre mulige vandringsveier: Gjennom fisketrappen, gjennom Sagfossen kraftverk og gjennom selve Sagfossen (Figur 1). Det renner ikke vann i Sagfossen når det ikke er overløp over dammen. Dette skjer svært sjelden så fisken som skal ut til sjøen, har i realiteten kun to valg. Hvorvidt den velger å vandre inn i det neddykkede inntaket til kraftverket finnes det lite informasjon om. Den viktigste veien for laks og sjøørret både opp i og ut av Sagvatnanvassdraget blir derfor gjennom fisketrappen. 2 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 Figur 1. To mulige vandringsruter for utvandrende smolt og vinterstøing i Sagfossen i Hamarøy kommune. Det har vært prøvd ut to ulike telleinnretninger for voksen anadrom fisk i fisketrappen de siste 20 årene. I en periode var det montert en såkalt Kilvikteller som registrerer passerende fisk ved hjelp av lysdioder. Seinere har det blitt benyttet en mekanisk fisketeller (Kåre O. Myhre). Disse to tellerne gir bare et antall som resultat og det er usikkert hva som har utløst telling. I 2009 ble det montert et videosystem i den nederste delen av fisketrappen. Ved hjelp av videoopptak var det mulig å registrere hva slags fisk som vandret og når de vandret. Denne rapporten gir en detaljert oversikt over fiskevandring i 2009. 3 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 Metode Videosystemet som består av et svart hvit undervannskamera med høy lysfølsomhet, et diodelys og en digital videoopptaker, ble montert i det første lange trinnet i fisktrappen langt nede i Sagfossen (Figur 2). Her var bildet upåvirket av luftbobler. Videoopptaket forgikk i såkalt ”time lapse” modus med snaut 2 bilder pr sekund. Med denne registreringsmetoden var det mulig å registere all fisk som passerte kamera, både smolt og voksen fisk. I de fleste bildene var det mulig å registrere graden av lakselusinfeksjon på den siden av fisken som vendte mot kamera. Det ble benyttet en skala fra 0 til og med 4 der 0 angir ingen synlige lus mens 4 betyr betydelig antall voksen lus og skader påført av lus på fisken. Figur 2. Plassering av kamera i fisketrappen i Sagfossen i 2009. 4 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 Resultater Laks De første laksesmoltene ble registrert i midten av juni (Figur 3). Den 21. juni var 50 % av all registrert laksesmolt vandret ut gjennom fisketrappen (figur 4). Det ble også registrert en laksesmolt som vandret ut den 1. august. Totalt ble det registrert 36 individer. Smolten passerte kamera hovedsakelig om morgen og kveld (Figur 5). 12 10 8 6 4 Antall laksesmolt Antall (N) 2 0 Dato Figur 3. Utvandring av laksesmolt i fisketrappen i Sagfossen i 2009. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kumulativ utvandringKumulativ av laksesmolt (%) Dato Figur 4. Kummulativ utvandring av laksesmolt i fisketrappen i Sagfossen i 2009. 5 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 25 20 15 10 Frenkvens(%) 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Time i døgnet Figur 5. Fordeling av passerende laksesmolt gjennom døgnet i fisketrappen i Sagfossen i 2009. Det ble kun registrert en vinterstøing av laks. Dette individet vandret ut den 9. juni. Enkelte individer vandret opp og ned i trapa flere ganger. Det individet som passerte kamera flest ganger ble registret over 60 ganger opp og ned. Tilsvarende ble et annet individ registrert over 20 ganger opp og ned. De fleste indivdene passerte imidlertid kun en gang på vei opp. Den første laksen ble registrert opp 25. juni, men det vandrest flest fisk i august og september (Figur 6). Den 18 august hadde 50 % av laksen passert (Figur 7). Av 119 laks som ble rgistrert netto opp, var 20 (16,8 %) individer med oppdrettskarakterer. Oppdrettslaksen vandret seinere opp enn villaksen (Figur 8). Blant villaksen hadde 13 % tydelige garnskader. Der var flest smålaks blant villaksen, mens det var flest mellomlaks blant oppdrettslaksen (Tabell 1). Tabell 1. Fordeling av størrelse og kjønn for vill og oppdrettslaks som vandret opp fisketrappen i Sagfossen i 2009. Smålaks Mellomlaks Storlaks Totalt Hann Hunn Hann Hunn Hann Hunn Villaks 39 (56 %) 31 (44 %) 3 (11 %) 25 (89 %) 0 (0 %) 1 (100 %) 99 Oppdrett 1 (50 %) 1 (50 %) 5 (46 %) 6 (54 %) 4 (57 %) 3 (43 %) 20 6 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 10 9 8 7 6 5 4 Antall laks Antall (N) 3 2 1 0 Dato Figur 6. Oppvandring av laks i fisketrappen i Sagfossen i 2009. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 Kumulativ oppvandring av av oppvandring (%) laks Kumulativ 10 0 Dato Figur 7. Kumulativ oppvandring av all laks i Sagfossen i 2009. 7 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 100 90 80 70 60 50 40 30 20 Kummulativ oppvandring(%) 10 0 Dato Villaks Oppdrettslaks Figur 8. Kummulativ oppvandring av oppdrettslaks og vill laks i Sagfossen i 2009. 8 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 Sjøørret Det ble kun registrert 8 sjøørretsmolt som vandret ned fisketrappen i Sagfossen i 2009. Disse vandret i perioden 8. juni til 11. juli. Det vandret også ned 3 vinterstøing av sjøørret ut den 8. og 9. juni, like etter at trappen ble åpnet. Antall netto oppvandrende sjøørret var 87 individer. Oppvandringen foregikk i to perioder (Figur 9). Det var ingen sammenheng mellom kroppslengde og vandringstidspunkt. Gjennomsnittlig kroppslengde på videoregistrert sjøørrret var 35,7 cm (sd = 9,01, N = 134) hvor ca 80 % av individene var under 40 cm (Figur 10). 14 12 10 8 6 4 2 0 Antall sjøørret Antall (N) -2 -4 -6 -8 Dato Ned Opp Figur 9. Oppvandring av sjøørret i fisketrappa i Sagfossen i 2009. 9 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 35 30 25 20 15 Antall sjøørret Antall (N) 10 5 0 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 Størrelsesgruppe Figur 10. Fordeling av størrelsesgrupper av sjøørret registrert i fisketrappa i Sagfossen i 2009. Andre arter I tillegg til laks og sjøørret ble det registrert to røyer pa ca 30 cm, en pukkellaks (Figur 11) på ca 60 cm og en ål. Figur 11. Pukkellaks på vei opp fisketrappen i Sagfossen 15. august 2009. 10 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 Lakselus Gjennomsnittlig lusinfeksjon på villaks, vurdert etter en skala fra 0 – 4, var 2,88 (sd = 0,81, N = 34) i 2009. Oppdrettslaksen hadde høyere grad av lusinfeksjon enn både villaks og sjøørret (Figur 12). Villaksen registrert i fisketrappa i Sagfossen i 2009 hadde mer lus og luseskader enn andre vassdrag i Norge i 2008 og 2009 (Figur 13). 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 Grad av av Gradlusinfeksjon 1,00 0,50 0,00 Villaks Oppdrettslaks Sjøørret Figur 12. Grad av lusinfeksjon på villaks, oppdrettslaks og sjøørret målt på en skala fra 0 -4 i Sagfossen i 2009. 3 4) - 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Grad av av Gradlusinfeksjon laks på (skala 0 Figur 13. Grad av lusinfeksjon på laks i 6 vassdrag i Norge i 2008 og 2009. 11 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010 Diskusjon Analysene av videoopptakene fra kameraet i fisketrappa i Sagfossen viste at det vandret 99 villaks, 20 oppdrettslaks og 87 sjøørret opp til Rotvatnet. Videosystemet i fisketrappa i Sagfossen var operativt hele sesongen i 2009 med untak av noen få dager med strømbrudd i august .
Load more

Recommended publications
  • NIBIO RAPPORT 2017 3 106.Pdf (13.80Mb)
    Arealregnskap i utmark Arealstatistikk for Nordland NIBIO RAPPORT | VOL. 3 | NR. 106 | 2017 Per K. Bjørklund, Yngve Rekdal og Geir-Harald Strand Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Arealregnskap for utmark. Arealstatistikk for Nordland FORFATTERER/AUTHORS Per K. Bjørklund, Yngve Rekdal og Geir-Harald Strand DATO/DATE: RAPPORT NR./REPORT NO.: TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: 02.10.2017 3/106/2017 Åpen 52 01 01 17/02548 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ NO. OF PAGES: 978-82-17-019190-0 2464-1162 103 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: NIBIO Yngve Rekdal STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Arealstatistikk, vegetasjonskartlegging, Arealstatistikk arealressurser Land cover statistics vegetation mapping, land Land cover statistics resources SAMMENDRAG/SUMMARY: I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et areal- regnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nordland fylke. I fylket utgjør sju typer hver mer enn 5 % av arealet. Det er rishei med 11 %, bart fjell 10 %, blåbærbjørkeskog 9 %, lavhei 7 %, engbjørkeskog og ferskvatn begge med 6 %, og ur og blokkmark med 5 %. Samla dekker disse typene 55 % av fylkesarealet . The report is based on an area frame survey of land use, land cover and vegetation in Norway. The sample consists of an 1818-kilometer grid in UTM-33/ WGS84.
    [Show full text]
  • Tiltak Langs E6 Over Kvænangsfjellet, Troms
    1096 Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms Konsekvensutredning, deltema naturmiljø Karl-Otto Jacobsen Anders Often Geir Aksel P. Dahl-Hansen Ida Dahl-Hansen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms Konsekvensutredning, deltema naturmiljø Karl-Otto Jacobsen Anders Often Geir Aksel P. Dahl-Hansen Ida Dahl-Hansen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1096 Jacobsen, K.-O., Often, A., Dahl-Hansen, G.A.P. & Dahl-Hansen, I. 2015. Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Salvelinus Alpinus) and Brown Trout (Salmo Trutta) in Norwegian Hydropower Reservoirs
    Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics Department of Arctic and Marine Biology Impacts of water level regulation on trophic niche and growth of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in Norwegian hydropower reservoirs Mikko Antero Kytökorpi BIO-3950, Master’s thesis in Biology, May 2019 Table of Contents Acknowledgements .................................................................................................................... 5 1 Abstract ................................................................................................................................ 2 2 Introduction .......................................................................................................................... 4 2.1 Hypotheses .................................................................................................................... 7 3 Material and methods ........................................................................................................... 8 3.1 Study lakes .................................................................................................................... 8 3.2 Sampling ........................................................................................................................ 9 3.3 Sample preparation ...................................................................................................... 10 3.4 Diet analysis ................................................................................................................ 11
    [Show full text]
  • Strindvatnet-Femtvasslia*
    Strindvatnet-Femtvasslia* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Hamarøy Inventør: JKL, JKL Kartblad: 2130 I Dato feltreg.: 08.08.2006-09-08-2006, UTM: Ø:539208, N:7523971 Areal: 11968 daa H.o.h.: 46-646moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 11968 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området ligger like på vestsiden av Strindvatnet, Sandnesvatnet og Kråkmovatnet sentralt i Hamarøy kommune. Berg- grunnen er nesten uten unntak ensartet fattig og består av granittisk gneis. Unntak gjelder ryggen som når opp til Skog- kollen mellom Strindvatnet og Sandnesvatnet, denne består av lettforvitrelig glimmerskifer. Furuskogen står generelt på fattig mark. Løvskogen står på både rik og fattig mark. Treslagsblandingen er som regel variert i de rikeste partiene, mens fattig lyngmark i regelen kun har bjørk og evt furu i tresjiktet. Myrene er i all hovedsak av typen fattig fastmatte. Frodige storbregnevarianter med skogburkne samt ulike typer høystaudeskog opptrer jevnt til spredt i brattere lisider samt i tilknyt- ning til små skrenter hvor det er et jevnt tilsig av mineralrikt grunnvann, særlig i høydelaget 260-300 moh. Langs ryggen av Skogkollen, også utenfor kjerneområdet, er det mye frodig storbregne- og staude-vegetasjon samt parti med rik lågurt- vegetasjon. Sett under ett er undersøkelsesområdet mye påvirket av ulike forstlige inngrep og tyngre tekniske inngrep (kraftgater). Likevel er det gjennom hele avgrensingsforslaget store areal med relativt gammel løv- og furudominert skog, særlig i øvre del av lisidene. Mengden død ved av furu, herunder gadd og læger, er generelt svært lav og forekomstene domineres av grove godt nedbrutte stokker fra hogstene fram til forrige århundreskifte.
    [Show full text]
  • Hamarøy Vedtok I Går Enstemmig Et Omforent Forslag Fra Påskeaften 30
    Fredag 15. mars 2013 1 Tlf. 40 55 40 55 www.cominor.no TURKJØRING SKOLEKJØRING Bájkkeavijssa NuorttaSállto FREDAG 15. MARS 2013 Nr. 11 – 18. årgang www.nord-salten.no Løssalg: kr. 20,- BARNEHAGEDAGEN SKUTVIK 30 år med hund Side 15 Side 18-19 «Politi-krangel» i Nord-Salten Side 3 Dansband- fra Kjøpsvik KUNGEN Steinar Nilsen (64) tyvlånte munnspillet til onkelen som barn. Noen år senere stod han på scenen med verdenskjente artister, og har siden vært en etter- traktet danseband-artist i Sverige. Side 16-17 2 Fredag 15. mars 2013 Påskemarked Stordugnad MENINGER i ledelses- på Tranøy – for hele familien struktur Kommuneøkonomien Kommunestyret i Hamarøy vedtok i går enstemmig et omforent forslag fra Påskeaften 30. mars kl. 11.00 - 15.00 gruppelederne om at i Steigen! ledelsesstrukuren i Hamarøy skal Ja. Hva kan vi si om den? Ut ifra mitt omsorg. Det målet er å aktivisere fri- HAMSUNGALLERIET gjennomgå en stordugnad. De ber ad- synspunkt kan den ikke være så gal. villige i omsorgstjenester som ikke må ministrasjonen om å samle ledere og Barnas Dag med lek og kunstnerisk utfoldelse, maling av Vi skal jo arrangere sagaspill i år og utføres av profesjonelle. Er det noen tillitsvalgte for å få viktige innspill til påskeegg, etc. Servering av pinnepai, salte og søte terter, det trenger penger. Men hvem arran- som vet hva dette går ut på? ny administrativ struktur. I dag er brus og kaffe. Alle aktivitetstilbud for barna er gratis. geres det for? Er det for noen eller er Eldreomsorgen settes under lupen nå. kommunen uten øverste ledere for det for alle? Jeg mener det må være Det er et ønske at pårørende tas på Kl.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
    Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema.
    [Show full text]
  • NVE-Vassdragsavdelingen Vassdragskonsesjoner Sortert Etter Vassdragsnr. Utskrift Fra Konsesjonsdatabasen
    NVE-Vassdragsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner sortert etter vassdragsnr. Utskriftsdato: 9. desember 2005 Side 1 av 34 Vassdragsområdenr./Vassdragsnavn Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 120 LENA 03.03.1992 * Nye Midnor AS (Lensvik Settefisk AS) 1801 Reg. Utnesvatnet og overf. av Fjerdingen i Lenavassdraget 120.2Z LENA 121 SKJENALDELVA 02.03.1907 Chr Salvesen & Chr Thams's Comm A/S 1689 Erverv av vannfall på gården Songli i Orkedalen. 121.1B0 SKJENALDELVA 15.09.1922 ** Chr Salvesen & Chr Thams's Comm A/S 1744 Orkla - Regulering av Gagnåsvatn i Skjenaldelven. 121.1B0 SKJENALDELVA 16.06.1978 Kraftverkene i Orkla 447 Orkla-Grana utbyggingen - Erverv og regulering av Orkla o 121.Z ORKLA 12.01.1979 Kraftverkene i Orkla 760 Orkla-Grana utbyggingen - Grana Kraftverk, Planendring 121.Z ORKLA 27.09.1979 Kraftverkene i Orkla 770 Orkla-Grana utbyggingen - Ekspropriasjon for bygging av kr 121.Z ORKLA 29.08.1980 Kraftverkene i Orkla 755 Orkla-Grana utbyggingen - Svorkmo Kraftverk utsettelse av 121.Z ORKLA 07.11.1980 Kraftverkene i Orkla 757 Orkla-Grana utbyggingen - Brattset Kraftverk, Planendring 121.Z ORKLA 20.03.1981 Kraftverkene i Orkla 668 Orkla-Grana utbyggingen - Svorkmo kraftv. uten forbislippin 121.Z ORKLA 14.05.1982 Kraftverkene i Orkla 715 Orkla-Grana utbyggingen - Svorkmo Kraftverk, Planendring 121.Z ORKLA 16.07.1982 Kraftverkene i Orkla 722 Orkla-Grana utbyggingen - Overføring av Bekkedalsbekk, p 121.Z ORKLA 11.05.1984 Kraftverkene i Orkla 701 Orkla-Grana utbyggingen - Retting av manøvreringsreglem 121.Z ORKLA 02.05.1989 Kraftverkene i Orkla 1030 Orkla og Grana - Midlertidig endring av man.regl.
    [Show full text]
  • 5 the Offering Site in Mørsvikbotn, Sørfold Municipality, Nordland County, Norway
    - 79 - ANDERSEN 5 The offering site in Mørsvikbotn, Sørfold municipality, Nordland county, Norway Oddmund Andersen* Abstract An offering site and several scree graves are located in a scree landscape in Mørsvikbotn. A docu- mentation project of the offering site has been conducted, and bones have been collected from the locality. Later, Tromsø University Museum excavated a scree grave in the same landscape, where several animal bones were identified, so the grave can also be interpreted as a sacrificial site. The results of the two studies are discussed. The bone material has been studied, with an emphasis on the species identified, and on which parts of the animals that were sacrificed. Radiocarbon dating of the material was also obtained. The cultural monuments are located in a Saami area, where it is possible to distinguish between three different Saami adaptations. A central question is which of the three groups used the offering site. Keywords: Offering site, scree grave, Saami religion, North Norway, changing traditions 5.1 Introduction An offering site is located in Muorgos, or Mørsvik, in Sørfold Municipality, Nordland County, and a scree grave has also been found here. Árran Lule Sámi Centre and the Sørfold division of Nordland Museum have documented the offering site (Andersen 2018). Later Tromsø University Museum ex- cavated the scree grave in the same landscape. A number of animal bones were found in at the same place, which indicates that this could be a second offering site (Opvang and Kjellmann 2018). The site is therefore defined as a probable sacrificial site. The results of these two studies are discussed in the paper.
    [Show full text]
  • Pålegg Om Undersøkelser Og Tiltak I Sagvatnanvassdraget - Hamarøy
    Nord-Salten Kraft AS Saksb.: Tore Vatne e-post: [email protected] Tlf: 75 53 15 48 8276 ULVSVÅG Vår ref: 2015/3878 Deres ref: Vår dato: 18.09.2015 Deres dato: 04.09.2015 Arkivkode: 561 Pålegg om undersøkelser og tiltak i Sagvatnanvassdraget - Hamarøy Fylkesmannen i Nordland viser til de tillatelser til vannkraftutbygging som Nord-Salten Kraft AS har fått innvilget i Sagvatnanvassdraget, til vårt brev av 22.06.15 med varsel om pålegg og til deres tilsvar av 04.09.15 til varselet om pålegg. Bakgrunn Som vi viste til i vårt varselbrev har utbyggingen av vannkraften i vassdraget fra 1955 og fram til i dag medført en rekke inngrep som har endret de naturlige forholdene for ørret og røye i berørte innsjøer og elvestrekninger. En gjennomgang av resultater fra undersøkelser av regulerte vassdrag i Nordland viser at innsjøer med røye gjennomgående har overbefolka bestander, mens bestandene av ørret ofte er tynne og/eller har fisk av bra kvalitet. Dette generelle bildet ser ut til å ha sammenheng med at røya i mindre grad enn ørreten blir påvirket av reguleringen både når det gjelder rekruttering og ernæring. Den er mer effektiv enn ørreten til å beite dyreplankton i de frie vannmassene, og den er mindre påvirket av redusert næringstilgang i strandsonen ettersom strandsonen i stor grad domineres av ørreten. Situasjonen for ørreten ser ut til å ha sammenheng med at gyte- og oppvekstområdene i inn- og utløpselvene ofte har blitt forringet, og/eller at reguleringssonen medfører at de strandnære områdene har fått redusert produksjon av bunndyr som er viktig som mat for ørreten.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Oversikt Over Kjente Myrlokaliteter I Nord-Norge Som Per 23.09.2016
    Vedlegg til: Øien, D.-I., Fandrem, M., Lyngstad, A. & Moen, A. 2016. Myr i Nord-Norge. Kunnskapsstatus og kartleggingsbehov. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-4: 1-63. Oversikt over kjente myrlokaliteter i Nord-Norge som per 23.09.2016 ikke var registert i Naturbase Lokalitetsliste Lokalitetsnavnet er oppgitt slik det er brukt i kildene. Koder for myrtyper følger inndelingen fra arbeidet med myrreservatplanen i Sør-Norge 1968-1985, se tabell 1 i rapporten. Koder for naturtyper følger DN-håndbok 13. «D-ID» angir nummerering av lokaliteter hos Dierssen (1982). Koordinater er oppgitt som breddegrad (Lat) og lengdegrad (Long) i desimalgrader (EU89). Areal er, der vi har opplysninger om det, oppgitt i arealklasser: 1 = < 50 daa, 2 = 50-100 daa, 3 = 100-500 daa, 4 = 500-1000 daa, 5 = > 1000 daa. Det er tatt med et kort utdrag fra beskrivelsen av lokalitetene basert på kildene. Kildene er listet opp i en egen tabell til slutt. Områdenavn Fylke Kommune Myr- Natur- D-ID Lat Long Areal Utdrag fra områdebeskrivelse Merknader Kilder typer typer Ostabhang des No Bodø Ff 398 67.03 14.95 1? Subalpin til alpin sone. Minerotroft myrkompleks i åsside. Finnes noe myr Ø for veien. 9 Grönlihaugen, Moderat kalkrik til sur. Trichophoro-Sphagnetum og relativt Ser lite ut, men vanskelig å Lurfjellet svake oppbygninger av Drepanoclado-Trichophoretum avgjøre fra flyfoto, da de nok dominerer over store områder. I den alpine sonen finnes ofte er grunne. Rett Ø for Calliergono-Caricetum saxatilis. Grønlihågen. Rikmyr. im Bereich der No Bodø Fb 406 67.30 14.91 1 Bakkemyr med Narthecio-Sphagneten i grunnere, hellende Punkt noe langt V.
    [Show full text]