Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009
Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen i juli 2009
Anders Lamberg* og Øyvind Kanstad Hanssen**
*Vilt og fiskeinfo AS **Ferskvannsbiologen AS
Lamberg Bio Marin
1 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
Innledning Sagvatnanvassdraget har et nedslagsfelt på ca 247 km2, og består av flere innsjøer og korte elvestrekninger. Det er bygget tre kraftverk i vassdraget. Ved Rekvatnet ligger Slunkajavrre kraftverk som utnytter vann fra Goigijavrre (539-542 moh.) og Slunkajavrre (516-531 moh.) med sistnevnte som reguleringsmagasin. Fra Rekvatnet (272-284 moh.) går vannet til Rekvatn kraftverk ved Fjerdevatnet (72 moh.). Sagfossen kraftverk utnytter det 40 meter høye fallet fra Rotvatnet, Strindvatnet og Sandnesvatnet (44,5-45,5 moh.) til havnivå ved Tømmernes innerst i Sagfjorden. I utløpselva fra Rotvatnet er det bygd en laksetrapp som første gang ble åpnet i 1992. De første 5-6 årene etter åpning av trappa ble det flyttet 50-60 laks fra utløpselva og opptil innsjøene (Halvorsen 2000). Vassdraget regnes som tilgjengelig for anadrom laksefisk gjennom Rotvatnet, Strindvatnet og Sandnesvatnet og om lag 0,5 km opp langs Hoffmannselva mellom Fjerdevatnet og Sandnesvatnet. I tillegg regnes Røtelva og Lielva (begge v/Rotvatnet) til anadrom streking. Tidligere fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget har ikke påvist sjøørret eller sjørøye i vassdraget, men Rotvatn, Strindvatn og Sandnesvatn har alle bestander av røye og ørret (Halvorsen 2000). Elektrofiske i Hoffmannselva, Lielva har vist ”normale” ungfisktettheter av ørret, mens tettheten av laksunger har vært lav (Jørgensen & Halvorsen 1996, Andersen 1999). Anadrom fisk i vassdraget påvirkes først og fremst av Sagfossen kraftverk som munner ut ved havnivå. Laks og sjøørret som skal vandre fra sjøen og opp i vassdraget, har kun mulighet for dette gjennom fisketrappen i Sagfossen. Smolt og vinterstøing har tre mulige vandringsveier: Gjennom fisketrappen, gjennom Sagfossen kraftverk og gjennom selve Sagfossen (Figur 1). Det renner ikke vann i Sagfossen når det ikke er overløp over dammen. Dette skjer svært sjelden så fisken som skal ut til sjøen, har i realiteten kun to valg. Hvorvidt den velger å vandre inn i det neddykkede inntaket til kraftverket finnes det lite informasjon om. Den viktigste veien for laks og sjøørret både opp i og ut av Sagvatnanvassdraget blir derfor gjennom fisketrappen.
2 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
Figur 1. To mulige vandringsruter for utvandrende smolt og vinterstøing i Sagfossen i Hamarøy kommune.
Det har vært prøvd ut to ulike telleinnretninger for voksen anadrom fisk i fisketrappen de siste 20 årene. I en periode var det montert en såkalt Kilvikteller som registrerer passerende fisk ved hjelp av lysdioder. Seinere har det blitt benyttet en mekanisk fisketeller (Kåre O. Myhre). Disse to tellerne gir bare et antall som resultat og det er usikkert hva som har utløst telling.
I 2009 ble det montert et videosystem i den nederste delen av fisketrappen. Ved hjelp av videoopptak var det mulig å registrere hva slags fisk som vandret og når de vandret. Denne rapporten gir en detaljert oversikt over fiskevandring i 2009.
3 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
Metode Videosystemet som består av et svart hvit undervannskamera med høy lysfølsomhet, et diodelys og en digital videoopptaker, ble montert i det første lange trinnet i fisktrappen langt nede i Sagfossen (Figur 2). Her var bildet upåvirket av luftbobler. Videoopptaket forgikk i såkalt ”time lapse” modus med snaut 2 bilder pr sekund. Med denne registreringsmetoden var det mulig å registere all fisk som passerte kamera, både smolt og voksen fisk.
I de fleste bildene var det mulig å registrere graden av lakselusinfeksjon på den siden av fisken som vendte mot kamera. Det ble benyttet en skala fra 0 til og med 4 der 0 angir ingen synlige lus mens 4 betyr betydelig antall voksen lus og skader påført av lus på fisken.
Figur 2. Plassering av kamera i fisketrappen i Sagfossen i 2009.
4 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
Resultater Laks De første laksesmoltene ble registrert i midten av juni (Figur 3). Den 21. juni var 50 % av all registrert laksesmolt vandret ut gjennom fisketrappen (figur 4). Det ble også registrert en laksesmolt som vandret ut den 1. august. Totalt ble det registrert 36 individer. Smolten passerte kamera hovedsakelig om morgen og kveld (Figur 5).
12
10
8
6
4
Antall laksesmolt Antall (N) 2
0
Dato
Figur 3. Utvandring av laksesmolt i fisketrappen i Sagfossen i 2009.
100 90 80 70 60 50 40 30 20 10
0 Kumulativ utvandring Kumulativ laksesmolt av (%)
Dato
Figur 4. Kummulativ utvandring av laksesmolt i fisketrappen i Sagfossen i 2009.
5 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
25
20
15
10 Frenkvens(%)
5
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Time i døgnet
Figur 5. Fordeling av passerende laksesmolt gjennom døgnet i fisketrappen i Sagfossen i 2009.
Det ble kun registrert en vinterstøing av laks. Dette individet vandret ut den 9. juni. Enkelte individer vandret opp og ned i trapa flere ganger. Det individet som passerte kamera flest ganger ble registret over 60 ganger opp og ned. Tilsvarende ble et annet individ registrert over 20 ganger opp og ned. De fleste indivdene passerte imidlertid kun en gang på vei opp. Den første laksen ble registrert opp 25. juni, men det vandrest flest fisk i august og september (Figur 6). Den 18 august hadde 50 % av laksen passert (Figur 7).
Av 119 laks som ble rgistrert netto opp, var 20 (16,8 %) individer med oppdrettskarakterer. Oppdrettslaksen vandret seinere opp enn villaksen (Figur 8). Blant villaksen hadde 13 % tydelige garnskader. Der var flest smålaks blant villaksen, mens det var flest mellomlaks blant oppdrettslaksen (Tabell 1).
Tabell 1. Fordeling av størrelse og kjønn for vill og oppdrettslaks som vandret opp fisketrappen i Sagfossen i 2009.
Smålaks Mellomlaks Storlaks Totalt Hann Hunn Hann Hunn Hann Hunn Villaks 39 (56 %) 31 (44 %) 3 (11 %) 25 (89 %) 0 (0 %) 1 (100 %) 99 Oppdrett 1 (50 %) 1 (50 %) 5 (46 %) 6 (54 %) 4 (57 %) 3 (43 %) 20
6 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
10 9 8 7 6 5
4 Antall laks laks Antall (N) 3 2 1 0
Dato
Figur 6. Oppvandring av laks i fisketrappen i Sagfossen i 2009.
100 90 80 70 60 50 40 30
20 Kumulativ oppvandring av av oppvandring (%) laks Kumulativ 10 0
Dato
Figur 7. Kumulativ oppvandring av all laks i Sagfossen i 2009.
7 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
100 90 80 70 60 50 40 30
20 Kummulativoppvandring (%) 10 0
Dato
Villaks Oppdrettslaks
Figur 8. Kummulativ oppvandring av oppdrettslaks og vill laks i Sagfossen i 2009.
8 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
Sjøørret Det ble kun registrert 8 sjøørretsmolt som vandret ned fisketrappen i Sagfossen i 2009. Disse vandret i perioden 8. juni til 11. juli. Det vandret også ned 3 vinterstøing av sjøørret ut den 8. og 9. juni, like etter at trappen ble åpnet. Antall netto oppvandrende sjøørret var 87 individer. Oppvandringen foregikk i to perioder (Figur 9). Det var ingen sammenheng mellom kroppslengde og vandringstidspunkt. Gjennomsnittlig kroppslengde på videoregistrert sjøørrret var 35,7 cm (sd = 9,01, N = 134) hvor ca 80 % av individene var under 40 cm (Figur 10).
14
12
10
8
6
4
2
0 Antall sjøørret Antall (N)
-2
-4
-6
-8
Dato Ned Opp
Figur 9. Oppvandring av sjøørret i fisketrappa i Sagfossen i 2009.
9 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
35
30
25
20
15
Antall sjøørret Antall (N) 10
5
0 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 Størrelsesgruppe
Figur 10. Fordeling av størrelsesgrupper av sjøørret registrert i fisketrappa i Sagfossen i 2009.
Andre arter I tillegg til laks og sjøørret ble det registrert to røyer pa ca 30 cm, en pukkellaks (Figur 11) på ca 60 cm og en ål.
Figur 11. Pukkellaks på vei opp fisketrappen i Sagfossen 15. august 2009.
10 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
Lakselus Gjennomsnittlig lusinfeksjon på villaks, vurdert etter en skala fra 0 – 4, var 2,88 (sd = 0,81, N = 34) i 2009. Oppdrettslaksen hadde høyere grad av lusinfeksjon enn både villaks og sjøørret (Figur 12). Villaksen registrert i fisketrappa i Sagfossen i 2009 hadde mer lus og luseskader enn andre vassdrag i Norge i 2008 og 2009 (Figur 13).
4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00
1,50 Grad av av Gradlusinfeksjon 1,00 0,50 0,00 Villaks Oppdrettslaks Sjøørret
Figur 12. Grad av lusinfeksjon på villaks, oppdrettslaks og sjøørret målt på en skala fra 0 -4 i Sagfossen i 2009.
3 4) - 2,5 2 1,5 1 0,5
0 Grad av av Gradlusinfeksjon laks på (skala 0
Figur 13. Grad av lusinfeksjon på laks i 6 vassdrag i Norge i 2008 og 2009.
11 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
Diskusjon Analysene av videoopptakene fra kameraet i fisketrappa i Sagfossen viste at det vandret 99 villaks, 20 oppdrettslaks og 87 sjøørret opp til Rotvatnet. Videosystemet i fisketrappa i Sagfossen var operativt hele sesongen i 2009 med untak av noen få dager med strømbrudd i august . Den kusnstige belysningen var for svak til å gi et fullgodt bilde i mørket, så det kan ha vandret fisk i fra midten av august og ut sesongen som ikke har blitt fanget opp. Erfaringer fra videoovervåking i andre fisketrapper i Norge de siste 15 årene viser imidlertid at svært få fisk vandrer i mørket. Det antas derfor at mesteparten av fisken som vandret opp i Sagfossen i 2009 ble registrert.
Det foreligger ikke skjellprøver av laks fra vassdraget i 2009 og en del av de fiskene som blir definert som villaks, kan ha hatt oppdrettsbakgrunn. Likevel har undersøkelsen trolig dokumentert at det er en bestand av laks i vassdraget. I tillegg har undersøkelsen vist at ørretbestandene i innsjøene har en liten andel anadrome individer. Vandringsforholdene ut i sjøen og opp igjen i vassdraget er vanskelige både for smolt og voksen fisk. Dette gjenspeiler seg i vandringstidspunkter for de ulike artene som er betydelig seinere enn i andre vassdrag i regionen. Andelen oppdrettslaks var relativt høy i 2009, andel garnskadd fisk betydelig og i tillegg var belastningen av lakselus uvanlig høy. Det indikerer at den anadrome fisken i Sagvatnanvassdraget trolig har redusert sjøoverlevelse, og at oppdrettsfisk kan utgjøre en urovekkende høy andel av gytebiomassen av laks i vassdraget.
Vi vet ikke hvor stor andel av smolten som vandrer gjennom kraftverket og hvor stor overlevelse de har, men tilbakevandringen av voksen fisk viser at bestandene av laks og sjøørret delvis opprettholdes av smoltutvandring gjennom trappa. Dette er ikke kjent fra noe annet vassdrag i Norge tidligere.
12 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 2009 LBMS Rapport 01-2010
Litteratur Andersen, R.E. 1999. Forsanvatn kraftverk alternativ A og B. Fagrapport/konsekvensutredning for naturmiljø, fisk, kulturminner, friluftsliv og reindrift. ENCO rapport 97-30.
Halvorsen, M. 2000. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 1999. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Rapport nr 1-2000. 73 s.
Jørgensen, L. & Halvorsen M. 1996. Fiskebiologiske undersøkelser i vassdrag med anadrom laksefisk i nordre Nordland. Rapport. Tromsø Museum, UiT. 73 s.
13