DOCSLIB.ORG

Hyttekatalogen TILLEGG - ETTER at KATALOGEN GIKK I TRYKKEN

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hyttekatalogen TILLEGG - ETTER at KATALOGEN GIKK I TRYKKEN Hyttekatalogen TILLEGG - ETTER AT KATALOGEN GIKK I TRYKKEN BOKMERKER Vi har nå lagt inn bokmerker i dokumentet slik at du lettere kan bla deg mellom foreningene. GPS - KOORDINATER GPS - koordinater er oppført for noen av hyttene. Etter hvert som vi får tilgang til flere, vil disse bli lagt ut. Alle endringer er skrevet med rød tekstfarge, eks: GPS: 1234567 - 987654 FORENINGENES HEIMESIDER Vi har lagt ut foreningenes nettsideadresser i headinga. På nettsidene kan dere finne utdypende informasjon om hyttene, utlånere m.m. V Omslag og forsidebilder: Trygve Næss Trykk og layout: Idé Trykk AS, Hamar Antall eksemplarer: 2000 Utgitt: Februar 2007 Enerett: NJFF-Nordland UTGIVER: Postadresse: NJFF-Nordland, Postboks 222, 8201 Fauske Besøksadresse: Eiaveien 5, Fauske Tlf: 75 64 00 77 Faks :75 64 00 78 Mobil: 959 86 874 E-post: [email protected] Nettside: www.njff.no Forord Endelig er hyttekatalogen over jeger- og fiskerforeningenes hytter i Nordland en realitet. Prosessen har tatt noen år. Ideen om å samle opplysningene om JFF-hyttene mellom to permer fødtes sent på 90-tallet. Undersøkelser viser at disse hyttene, mange bygd på dugnad og med offentlige tilskudd, hver står ledige ca 300 døgn i året, mao et stort ubenyttet potensiale. For noen tiår siden hadde kanskje ikke JFF-hyttene den standard som friluftsfolket ønsket. Sitatet fra ei hyttebok i Rago er kanskje beskrivende for standarden på hyttene den gang: «Her er det godt å være, langt unna kvinnfolk og zalo». I dag er standarden på JFF-hyttene generelt sett meget bra. De fleste hyttene er utstyrte med gass, ved, solcelleanlegg eller parafinlamper, kopper og kar, m.m. Med mange av hyttene følger det båt, og på noen av hyttene er det garnbruk til fri benyttelse. Takket være økonomisk støtte fra Nordland Fylkeskommune, tillitsvalgte og hytte- katalogkomiteen i NJFF-Nordland, er katalogen blitt til. Den finnes også som nettutgave - http//:www.njff.no (under Nordland fylkeslag). Ei oppdatert liste over nøkkelutlånere finnes også her. I tillegg til hyttetilbudet som er skissert i katalogen, har jeger - og fiskerforeningene et unikt tilbud til medlemmer og allmennheten for øvrig. Vi har skytebaner, både for rifle- og hagleskyting. NJFF-Nordland holder kurs i samarbeid med lokallagene på ulike områder. Vi kan nevne isfiske, elve-, hav-, og innlandsfiske. Vi arrangerer ulike jaktkurs for unge, nybegynnere og kvinner. Hundearbeidet i NJFF er også verdt å nevne i denne sammenheng. NJFFs innflytelse og arbeid i friluftspolitiske spørsmål er vesentlig. Lokallagene av jeger- og fiskerforeningene og fylkeslaget i Nordland, og alle i NJFF- familien ønsker med utgivelsen av hyttekatalogen å gjøre den vakre nordlands- naturen mer tilgjengelig for allmennheten. Velkommen til jeger- og fiskerforeningenes hytter og naust! For NJFF-Nordland Jan Egil Nordgård, styreleder Trygve Næss, fylkessekretær Innhold Beiarn JFF . 5 Bodø JFF . 7 Fauske og Sørfold JFF . 10 Flakstad JFF . 15 Gildeskål JFF . 16 Glomfjord JFF . 19 Grane JFF . 20 Hamarøy JFF . 21 Herøy JFF . 24 Korgen JFF . 25 Leirfjord JFF . 26 Meløy JFF . 27 Narvik og omegn JFF . 28 Rana FF . 32 Rana JFF . 33 Sagvatnan JFF . 34 Saltdal JFF . 36 Skjerstad JFF . 40 Sortland JFF . 42 Steigen JFF . 44 Sulitjelma JFF . 45 Tysfjord JFF . 49 Vassbygda JFF . 50 Vefsn JFF . 51 Vestvågøy JFF . 55 Etterord . 56 Beiarn JFF Gråtådalshytta Beliggenhet: I Gråtådalen, litt sør for Vegdalsmunningen. Adkomst: Turen tar ca 5 timer å gå oppover Gråtådalen fra Kyskmo. Ca en ½ times gange fra Vegdalsmunningen. Ligger sammen med BOT’s hytte, hytta er åpen og fungerer også som sikringshytte. Kart: GPS: 7407684 - 476766 Beskrivelse hytte: To soverom med 6 sengeplasser, plass til en på sofa. Type oppvarming: Vedfyring. Type kokemuligheter: Gassbluss. Diverse utstyr: Solcellepanel. Kopper og kar. Utleiepris: 150 kr pr døgn ikke-medlemmer, 75 kr pr døgn medlemmer. Hytteansvarlig/ nøkkelutlåner: Bjørn Kvæl, tlf 91843571, Stein Ove Johannessen, tlf 91622009 Kattuglbo Beliggenhet: Ca 1 km sørvest for Solbakk snekkerifabrikk på Tollå. Gode muligheter for laks- og sjøørretfiske i den sagnomsuste Beiarelva. Adkomst: Kjør av mot Tollådalen til Solbakk. Det er skiltet til Kattugelmo. Ca 10 minutter å gå til hytta. Kart: GPS: 7420626 - 489645 Beskrivelse hytte: Tømmerhytte med innlagt strøm. Overnattingsmuligheter for 3 personer. 2 sengeplasser og 1 sofa. Type oppvarming: Vedfyring og oppvarming med strøm. 5 Type kokemuligheter: Elektrisitet. Diverse utstyr: Kopper og kar. Utleiepris: 150 kr pr døgn ikke-medlemmer, 75 kr pr døgn medlemmer. Hytteansvarlig/ nøkkelutlåner: Gunnar Storhaug, 8114 Tollå, tlf 75 56 87 43/950 21 709 Åsvasshytta Beliggenhet: Ligger ved Åsvatnet i Tollådalen, innenfor Saltfjellet og Svartisen nasjonalpark. Adkomst: Kjør opp til Skoglund øverst i Tollådalen. Følg turistløypa mot Bukkhaugen ca 3 – 4 kilometer. Gangtid ca 45 min. Kart: GPS: 7415398 - 496981 Beskrivelse hytte: Koselig, gammel tømmerkoie. Et rom og en gang. Overnattingsplasser til 4 personer. 3 sengeplasser. Type oppvarming: Vedfyring. Type kokemuligheter: Gassbluss. Diverse utstyr: En madrass. Kopper og kar. Utleiepris: 250 kr pr døgn ikke-medlemmer, 100 kr pr døgn medlemmer. Hytteansvarlig/ nøkkelutlåner: Kjetil Laukslett, tlf 75 56 96 68 6 Bodø JFF - www.bjff.no Tverrbrennhytta Beliggenhet: Ligger ved Tverrbrennvatnet på Beiarfjellet. Gode jakt- og fiskemuligheter. Adkomst: Ca 1,5 km fra parkeringsplassen på Beiarfjellet, ca 20–30 minutter å gå. Følg rødmerket sti. Kart: Aktuelle kart for området er i M711 serien: 2029 II Misvær, 2028 Beiardalen, Jakt- og fiskekart for Salten. GPS:7431269 - 497277 Beskrivelse hytte: Foreninga sin nyeste hytte, 2 soverom med 8 sengeplasser og oppholdsrom med kjøkkenkrok og stue. Type oppvarming: Vedfyring. Type kokemuligheter: Gassbluss. Diverse utstyr: Strøm fra solcelle til belysning og radio. Båt og redningsvester. Utleiepris: 500 kr pr døgn for ikke-medlemmer, halv pris for medlemmer. Hytteansvarlige/ nøkkelutlåner: Løvold, Bodø, tlf 755 41315 Faulvassbu Beliggenhet: Ligger i Sørfold kommune ved nordenden/midten av Faulvann. Adkomst: Parkering ca 100 meter sør for COOP på Kvarv. Fra parkeringa tar det ca 40 minutter å gå til Rismålvatnet. Båten ligger i det fjerde naustet på høyre side av demninga, ca en halv times rotur over Rismålvannet, deretter en times gange langs rødmerket sti inn til Faulvassbu. Kart: M711 serien: 2129IV Fauske, 2 129I Sisovatnet og 2130 Gjerdalen. Jakt– og fiskekart for Salten. GPS: 7485181 - 531383 Beskrivelse hytte: Todelt. 1 hoveddel med 4 køyer, 1 sengebenk samt hems, og et tilbygg med to doble køyer. Type oppvarming: Vedfyring. 7 Type kokemuligheter: 3-bluss gassapparat. Diverse utstyr: Dekketøy og kokeutstyr. Naust med to båter, en for hver av hyttene. Utleiepris: 300 kr pr døgn for ikke-medlemmer, halv pris for medlemmer. Hytteansvarlige/ nøkkelutlåner: Løvold Bodø, tlf 75541315 Langnesbu Beliggenhet: Ligger i Sørfjorden, et stykke fra sjøkanten. Adkomst: Parkering i bunnen av langbakken opp til skytefeltet på Heggmoen. Kart: M711 serien, 20291. GPS: 7474621 - 493391 Beskrivelse hytte: Kombinert kjøkken og oppholdsrom, soverom med 4 køyer, vindfang og vedbu. Type oppvarming: Vedfyring. Type kokemuligheter: Gassapparat, 3-bluss. Diverse utstyr: Nødvendig kjøkkenutstyr finnes, naust med robåt i fjæra. Utleiepris: 300 kr pr døgn for ikke-medlemmer, halv pris for medlemmer. Hytteansvarlige/ nøkkelutlåner: Løvold Bodø, tlf 75541315 8 Heggvassbu Beliggenhet: Ligger ved nordøstre del av Heggmovatn, ved elva som renner fra Bogvatn. Adkomst: Ca 40 minutter med bil fra Bodø til demninga på Heggmovannet. Turen over vannet tar ca 45 minutter. Kart: M711 serien. GPS: 7475882 - 502399 Beskrivelse hytte: Heggvassbu er en liten hytte med 2 køyer samt hems med 2 madrasser. Hytta er koselig og har absolutt sjel. Type oppvarming: Vedfyring. Type kokemuligheter: Gassbluss. Diverse utstyr: Naust, båt og garn. Kopper og kar. Utleiepris: Ikke oppgitt. Hytteansvarlige/ nøkkelutlåner: Løvold Bodø, tlf 75541315 9 Fauske og Sørfold JFF - www.fsjff.no Veiskibu Beliggenhet: Vestenden av Veiskivatn, et stykke innefor hengbrua. Gode jakt- og fiskemuligheter. Adkomst: Ca 1 time fra innerenden av Sisovatnet, langs annleggsveien i Sisodalen. Kan bruke sykkel fra bom i Straumvassbotn, gangtid derfra ca 5 timer. Kart: GPS: 7471022 - 544135 Beskrivelse hytte: Gang, oppholdsrom, soverom. Overnatting for 5 personer. Type oppvarming: Vedfyring. Type kokemuligheter: Gassbluss. Diverse utstyr: Puter og dyne til 4 personer (uten trekk). Solcelle, garn, isbor, spade, kopper og kar, to båter. Utleiepris: Ikke oppgitt. Hytteansvarlig/ nøkkelutlåner: Tove og Per Andersen, Haugåkerveien 7, 8226 Straumen, tlf 75 69 71 70/957 43 898 Litl Verivasshytta Beliggenhet: Rago nasjonalpark, nordøstenden av Litlverivatn. Fine jakt- og fiskemuligheter, tillatt med garn i Litlverivatn, røye. Adkomst: Ca 2 – 2½ timers gangtid fra Nordfjorden til naustet. 1 – 1½ time med robåt inn til hytta. Kart: GPS: 7479107- 540119 Beskrivelse hytte: Gammel og koselig tømmerhytte. Et rom med plass til tre personer. Type oppvarming: Vedfyring. Type kokemuligheter: Gassbluss. 10 Diverse utstyr: Isbor, garn og båt. Kopper og kar. Utleiepris: Ikke oppgitt Hytteansvarlig/ nøkkelutlåner: Tove og Per Andersen, Haugåkerveien 7, 8226 Straumen, tlf 75 69 71 70/957 43 898 Storskoghytta Beliggenhet: Ved Storskogvatnet i Rago nasjonalpark. Gode jakt- og fiskemuligheter. Tillatt med garnfiske i Storskogvatn. Adkomst: Fra Lakshola/Øvereng ca 8 km etter merket sti. Ca 3 – 3½ timers gangtid. Kart: GPS: 7482772- 539146
Load more

Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B.
    [Show full text]
  • Revisjon Av Konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene I Hemnes, Hattfjelldal Og Grane Kommuner I Nordland
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 05.11.2020 Vår ref.: 200700445-123 Arkiv: 315 / 155.Z Saksbehandler: Deres dato: Ragnhild Stokker Deres ref.: Revisjon av konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene i Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner i Nordland - NVEs innstilling På bakgrunn av krav fra Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner, åpnet NVE sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Røssågavassdraget, inkludert Øvre og Nedre Røssåga kraftverk. Statkraft Energi AS er konsesjonær. NVE har lagt vekt på hensynet til naturverdiene som finnes i vassdraget og balansert dette mot hensynet til Røssågareguleringenes store betydning for kraftproduksjon og kraftsystemet. Vi anbefaler at det innføres nye og moderne standard konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene. Vilkårene vil gi myndighetene hjemmel til å pålegge relevante, avbøtende tiltak. Videre anbefaler vi at det slippes en minstevannføring nedstrøms Nedre Røssåga kraftverk på 30 m3/s hele året, samt smoltutvandringsflom med varighet i tre døgn i mai/juni. Vi anbefaler også at det fastsettes begrensninger for effektkjøring for driftsvannføringer lavere enn 60 m3/s. I tillegg at vannstanden i Stormyrbassenget holdes stabilt høy i hekkeperioden for fugl. Vi foreslår at det pålegges konsesjonæren å yte tilskudd til et fond, ved årlige utbetalinger på 150 000 kr, som skal fremme fisk, vilt og friluftsliv i kommunene. Foreslåtte restriksjoner for vannføring og vannstand vil ikke føre til krafttap, sammenlignet med dagens praksis. Fleksibiliteten og regulerbarheten i systemet vil i liten grad bli påvirket. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen.
    [Show full text]
  • The Use of Stone and Hunting of Reindeer
    ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER By Lena Holm O m University of Umeå ° Ai. ^ Department of Archaeology ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 Distribution: Department of Archaeology, University of Umeå S-901 87 Umeå, Sweden Lena Holm THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6 000 - 1 BC. Akademisk avhandling, som för avläggande av filosofie doktors­ examen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt för­ svaras i hörsal F, Humanisthuset, Umeå universitet, fredagen den 31 januari 1992 klockan 10.00. Abstract The thesis raises questions concerning prehistoric conditions in a high mountain region in central Scandinavia; it focuses on the human use of stone and on hunting principally of reindeer. An analysis of how the stone material was utilized and an approach to how large mammals were hunt­ ed result in a synthesis describing one interpretation of how the vast landscape of a region in the central Scandinavian high mountains was used. With this major aim as a base questions were posed concerning the human use of stone resources and possible changes in this use. Preconditions for the occurrence of large mammals as game animals and for hunting are also highlighted. A general perspective is the long time period over which possible changes in the use of stone and hunting of big game, encompassing the Late Mesolithic, Neolithic, Bronze Age and to a certain extent the Early Iron Age. Considering the manufacture of flaked stone tools, debitage in the form of flakes from a dwelling, constitute the base where procurement and technology are essential.
    [Show full text]
  • Statskog SF-Arronderingssalg- Solgte Eindommer
    Statskog SF-arronderingssalg- solgte eindommer. En avtale er inngått i det øyeblikket budet fra en kjøper er akseptert. I endel tilfeller kan det ta lang tid før kjøper får innvilget sin søknad om konsesjon på eiendommen som er kjøpt. Kjøpet kan ikke gjennomføres med endelig virkning før konsesjon er gitt. I noen tilfeller avslås søknaden. Statskog vurderer i hvert enkelt tilfelle hva som skal skje videre med den aktuelle eiendommen. Som hovedregel legges en slik eiendom ut for salg på nytt på et senere tidspunkt. Listen på de følgende sider gir en oversikt over eiendommer der det er gitt konsesjon. Statskog SF. Solgte eiendommer pr. 15.08.2017. (Konsesjon gitt) 194 405 551 Fylke Kommune Navn Kjøper Annonseringsdato Antall daa Akershus Nittedal Thiiskogen Midir 26.09.2014 145 Aust-Agder Evje og HornnesHornnesteigen Andre 04.05.2012 19 Buskerud Gol Dalføret Lokal 26.09.2014 11 564 Buskerud Ringerike Jørgensholleia og Grefsrud Lokal 02.05.2014 2 645 Buskerud Ringerike Jørgensholleia-Vesetrudseter Andre 08.05.2015 4 319 Buskerud Ål Ridalen Lokal 25.09.2015 3 016 Buskerud Flå Tromald Lokal 29.08.2011 6 722 Buskerud Nes i Buskerud Grimsgård Lokal 28.09.2012 4 565 Buskerud Nes i Buskerud Bjerring Lokal 30.09.2011 1 191 Buskerud Ål Evjen Lokal 28.09.2012 823 Buskerud Ål Vestliremmen Lokal 04.05.2012 2 174 Hedmark Trysil Knappfallsteigen Andre 02.05.2014 7 857 Hedmark Rendalen Aakre Søndre/Storfjellet Andre 06.05.2016 9 634 Hedmark Tynset Røstvangen Andre 26.09.2014 2 899 Hedmark Åmot Tørregga Sør Lokal 08.05.2015 3 311 Hedmark Åmot Tørregga
    [Show full text]
  • Malm Og Menn Under 1700-Tallet
    RANA HISTORIELAG Malm og menn under 1700-tallet AV THOR HELGE EIDSAUNE Thor Helge hvor eierne ” hentet kunnskapen om at det her fantes jernmalm, forblir trolig Eidsaune, for alltid en gåte,” ble det konkludert. 1 konservator NMF ved Helgeland Hensikten med denne artikkelen er å Museum avd. Rana. avdekke gåten, og ikke minst å kaste lys over 1700-tallets menn og omstendig- heter som kan forbindes med Ranas berggrunn. Noen av aktørene opererte som selvstendige skjerpere på jakt etter edle eller uedle metaller, andre befarte malmfelter på vegne av den dansk- norke staten. Atter andre anla en mer kunnskapsrettet eller beskrivende hold- ning til ressursene uten tanker om per- sonlig økonomisk vinning. Til tross for de forskjelligste bakgrunner og inten- I Årbok for Rana 2004 viste underteg- sjoner, alle var de undrende eller håpe- nede til våre manglende kunnskaper om fulle over hva fjellene kunne skjule. hvem som kartla hva av malmer i Rana på 1600- og 1700-tallet. Og situasjonen 1600-tallet ble sammenlignet med et hvitt ark. Det Før vi tar til med 1700-tallet, er det på sin ble videre henvist til Mostadmarken plass å gi et kortfattet riss av relevante Jernverk og Ormlia fordi bedriften i hendelser under 1600-tallet. For eksem- 1799 mutet anvisninger på stedet. Men pel spiller berggrunnen omkring Nasa en 152 Årbok for Rana 2011 ikke uvesentlig rolle i vår farmstilling, og visning i Rana.4 Bjørne A. Endresen anvendte kilder fra 1700-tallet refererer har godtgjort at det dreide seg om Berg til den svenske gruvedriften på 1600- gruve i Plurdalen.5 Imidlertid ble virk- tallet.
    [Show full text]
  • Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
    Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
    [Show full text]
  • 709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC­ 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.
    [Show full text]
  • Junkerdal the Living Countryside BENNETT
    TE1166 N K AS R JONALPA Junkerdal The living countryside BENNETT. Photo: Arild Juul, Gunnar Rofstad, Ansgar Aandahl, Fylkesmannen i Nordland, Vegar Pedersen/SNO, Torbjørn Moen/Norsk Bi Norway's national parks – nature as it was meant to be Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of nature itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportunities and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. ldebyrå, Trond Loge. Front page: Solvågtind Directorate for Nature Management www.dirnat.no 3 o Junkerdal National Park An inspired area In Junkerdal National Park not only the animals and plants are alive, but also the mountains. Sami culture and tradition have left behind a wealth of traces and stories linked to the region. In old Sami culture, plants, animals and special places all possessed souls and had a considerable signi- ficance for the day-to-day life. At the edge of the national park is the highest frontier mountain in the country, the 1,776 meters high Nordsaulo. In Sami belief, this mountain was a guardian. The landscape in Junkerdal National Park provides an environment for an extremely diverse flora with a great many rare plants. The white mountain saxi- frage (Saxifraga paniculata), is found in only a few places in Norway, and of these, it is most widely distributed in Junkerdal National Park.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]