Mellom triumf og tragedie Beleiringen av Leningrad (1941-1944) i sovjetisk og postsovjetisk historiografisk tradisjon Johannes Due Enstad Masteroppgave i historie, IAKH (Institutt for arkeologi, konservering og historie) Universitetet i Oslo Mai 2009 ii Mellom triumf og tragedie Beleiringen av Leningrad (1941-1944) i sovjetisk og postsovjetisk historiografisk tradisjon Johannes Due Enstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Mai 2009 iii iv INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD .......................................................................................................................... vii 1. INNLEDNING 1.1 Beleiringen av Leningrad ........................................................................................................ 1 1.2 Problemstilling og teoretisk-metodisk tilnærming ............................................................ 4 1.2.1 Myte .................................................................................................................................. 6 1.2.2 Kollektiv erindring: kulturell og politisk ..................................................................... 7 1.3 Kilder...................................................................................................................................... 10 1.4 Historiografiens historiografi............................................................................................... 11 1.5 Om oversettelser ................................................................................................................... 12 1.6 Struktur .................................................................................................................................. 12 2. BELEIRINGEN I SOVJETISK HISTORIESKRIVNING 2.1 Bakgrunnen. Sovjetisk historievitenskap 1917—1941 ......................................................... 13 2.1.1 1917—1928: Før Stalin ..................................................................................................... 13 2.1.2 1928—1941: Under Stalin ...............................................................................................14 2.2 Beleiringens historiografi 1941—1953: Fra heroisering til historiepolitisk utradering . 19 2.2.1 1941—1949: Beleiringsmyten etableres ....................................................................... 20 2.2.2 1949—1953: Leningrad-affæren: fysisk og historiepolitisk utradering ................... 27 2.3 1953—1987: To skritt frem og ett tilbake. Fra ”Tøvær” via ”tilfrysning” til ”glasnost”: Beleiringsmyten gjenetableres innen utvidede rammer ....................................................... 32 2.3.1 Følgene av Stalins død og den 20. partikongressen .................................................. 32 2.3.2 1956—: Isen slår sprekker............................................................................................ 35 v 2.3.3 Kampen om Leningrad høsten 1941 og tyske krigsmål ............................................ 38 2.3.4 Sult, kulde, bomber og død. Vinteren 1941/42 .........................................................49 2.3.5 Den tyske okkupasjonen av Leningrad-provinsen ................................................... 59 2.4 Oppsummering .................................................................................................................... 64 3. BELEIRINGEN I POSTSOVJETISK HISTORIESKRIVNING 3.1 Glasnost, oppbrudd og nye utsikter til fortiden................................................................66 3.1.1 Historievitenskapen og den nye offentligheten .........................................................66 3.1.2 Blokadnaja kniga på nytt .............................................................................................68 3.2 Beleiringens postsovjetiske historiografi............................................................................ 71 3.2.1 Nye kilder, nye perspektiver, nye aktører ................................................................... 71 3.2.2 Beleiringsbeslutningen i postsovjetisk historiografi ................................................ 95 3.3 Oppsummering ...................................................................................................................102 4. AVSLUTNING 4.1 Den sovjetiske historiografien: Den politiske erindringens hegemoni ......................... 103 4.2 Den postsovjetiske historiografien: Kamp om beleiringsmyten ................................... 110 KART………….…………………………………………………………………………………………………………….…...119 KILDER OG LITTERATUR ..................................................................................................... 121 vi FORORD Denne studien har jeg utarbeidet for egen maskin, men ikke uten uvurderlig støtte, hjelp og inspirasjon fra en rekke personer. Først og fremst vil jeg takke Rolf Hobson og Einhart Lo- renz, som har gitt kompetent veiledning gjennom hele prosessen. Dernest skylder jeg Nina Eskild Riege og Camilla Pellegrini Meling ved Forsvarets høgskoles bibliotek på Akershus Festning en stor takk. De har sørget for å skaffe til veie flere titalls vanskelig tilgjengelige rus- siske bøker fra biblioteker verden over – uten dem ville jeg praktisk talt vært uten kildemate- riale! Tusen takk til Matthew Kott, som penset meg inn på Leningrad-sporet i utgangspunktet, og som tok seg tid til å svare grundig på mine spørsmål og dele sin spesialkompetanse med meg. Institutt for Forsvarsstudier skal ha takk for å ha tildelt meg et generøst stipend, som har løs- net økonomiske tøyler og frigjort verdifull forskningstid. En stor takk til Polina Tsikoreva og Jelizaveta Kuskova ved Det norske universitetssenteret i St. Petersburg, som hjalp meg med innlosjering under mitt lille forskningsopphold. En spesiell takk til Ingvil Urdal for verdifulle faglige kommentarer og ellers uhørt godt sel- skap. En varm takk også til Liv Marie Holt Kristensen, Jørgen Jensehaugen og Gunnhild Mag- nussen for kommentarer og korrekturlesning. Til slutt vil jeg hjertelig takke mine medstudenter for tallrike livgivende kaffe-, lunsj- og mid- dagspauser med mye fri diktning, fagprat og tullprat. Uten dere ville ingenting vært det sam- me! vii 1. INNLEDNING 1.1 BELEIRINGEN AV LENINGRAD Denne studien handler om hvordan Leningrad-beleiringen er fremstilt, vurdert og fortolket i sovjetisk og postsovjetisk historiografisk tradisjon. Det analytiske nivået er altså historiogra- fisk, men dette betyr på ingen måte å miste blikket for hva som faktisk skjedde. Derfor er også en kort realhistorisk skisse nødvendig som innledning. Bakgrunnen for beleiringen av Leningrad ligger i det tyske angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941 og den påfølgende tysk-sovjetiske krigen. Krigføringen på Østfronten, hvis utfall var av- gjørende for den andre verdenskrigen som sådan, var av en natur og et omfang som mangler sidestykke i verdenshistorien. Dette kan på en enkel, om enn ufullstendig måte illustreres ved tapstallene: omkring 5,3 millioner omkomne tyske soldater og ca. 8,7 millioner fra Den røde armé. De sovjetiske sivile tap er beregnet til å ligge i nærheten av ufattelige 18 millioner.1 Det er ingen overdrivelse når den tyske historiker Rolf-Dieter Müller taler om ”verdenshistoriens mest morderiske krig”.2 Hitler og hans generaler begynte å planlegge ”Operasjon Barbarossa”, kodenavnet for krigen mot Sovjetunionen, sommeren 1940. Den umiddelbare anledningen for Hitlers vending mot øst var erkjennelsen av at Storbritannia verken lot seg knekke eller overtale til å inngå en kompromissfred. ”Russland er den faktoren som Storbritannia er mest avhengig av”, noterte generalstabssjef Franz Halder under en konferanse 31. juli 1940 der Hitler la frem sin strategi for krigen mot Storbritannia, ”med Russland knust, vil Storbritannias siste håp svinne. Tysk- 1 Niels Bo Poulsen, Den store fædrelandskrig: statsmagt og mennesker i Sovjetunionen 1939-55, (København: Høst & Søn, 2007), 50. Dette ofte siterte tallet på 26-27 millioner sovjetiske krigsofre er imidlertid basert på en demografisk analyse hvis grunnlag er følgende regnestykke: Det totale antall dødsfall i krigsårene minus det antall dødsfall som antas å ville ha forekommet hadde krigen ikke funnet sted. Dette betyr at mange millioner menneskers død blir utelatt fordi de antagelig ville dødd uansett – selv om mange av dem faktisk kan ha blitt drept i krigshandlinger eller dødd som følge av krigsrelatert sult eller sykdom. I påvente av mer detaljerte demografiske studier er det derfor ikke urimelig å anta at det faktiske antallet sovjetiske ofre for krigen var høyere. Jf. Michael Haynes, "Counting Soviet Deaths in the Great Patriotic War: A Note," Europe- Asia Studies 55, 2 (2003). 2 Rolf-Dieter Müller og Gerd Ueberschär, Hitler’s War in the East: a Critical Assessment (New York, Oxford: Berghahn books, 2002), 3. 1 land vil da bli herre over Europa og Balkan. Beslutning: Russlands ødeleggelse må derfor gjø- res til en del av denne kampen. Våren 1941. Jo før Russland smadres, jo heller.”3 Hva lå bak Hitlers beslutning om å angripe Sovjetunionen? Tysklands strategiske posisjon syntes prekær: Fra britisk og amerikansk sjømakt stammet trusselen om blokade, som vekket minner fra den første verdenskrig, der hundretusener av tyskere døde av sult og underer- næring under forhold skapt av sjøhandelsblokaden. Samtidig økte presset på tysk produksjon og ressurser i takt med erobringen av nye landområder som i stor grad var avhengige av mat- import. Angrepet på Sovjetunionen, som var rikt på både korn og viktige råmaterialer som olje, var derfor i strategisk